at kristen tro slik den er fremstilt i NT, viser seg i offentlig bekjennelse og dåp — og dernest gjennom deltagelse i menighetsfellesskapet. Svakheten ved denne ordningen er at den radikalt toner koblingen mellom dåp og medlemskap som finnes i det bibelske materialet. Alternativet er nok logisk koherent, men det er mer tvilsomt om det er en logisk koherent respons på den bibelske åpenbaringen. Dette kan i neste omgang få konsekvenser for forståelsen av medlemskap. Bakke (2009) skriver at medlemskap ved tro lett kan virke individualiserende, særlig i forhold til tilhørighet til menighetsfellesskapet: …dåpen skilles fra overgivelsen til menigheten — Kristi legeme. …Dåpen blir da et ritual hvor du frivillig kan bekrefte din tro. Spørsmålet er om denne avvisningen av dåpens bånd til medlemskap representer en senmoderne for form overindividualisering av troen som skiller ’min tro’ fra tilhørigheten til andre troende. Som handlingsalternativ kan posisjonen derfor stå i fare for å svekke menighets kollektive rituelle liv og dens forkynnelse av at tilhørighet til fellesskapet er en del av og ikke et tilegg til troen. Man kan derfor spørre om denne modellen er tilstrekkelig ’misjonalt transformativ’ i den forstand at den inspirerer til overgivelse til Kristus og til det relasjonelle livet som er en del av etterfølgelsen av ham. Tilhengere av denne posisjonen har likevel pekt på at man åpne medlemskapet og likevel gjøre andre grep for revitalisere dåpsforkynnelsen. Her kan man peke på det teologiske premisset om at dåp skal være motivert av personlig tro og ’fri vilje’ i noen grad samsvarer med den senmoderne individualismes krav om at forpliktelsen til fellesskapet må komme ’innefra’. Hvis man gjennom forkynnende lederskap klarer å motivere til denne type forpliktelse, kan dette alternativet derfor forstås som en mer håndterbar ’kontekstualisering’ av evangeliet i en senmoderne kontekst hvor rom for prosesser er svært viktig. Men man bør likevel etter min mening spørre om en slik svekkelse av dåpen som ’institusjonalisert praksis’ over tid vil få de negative konsekvenser som er antydet ovenfor. Dette alternativet vil uansett kreve mer aktivt teologisk lederskap enn dagens modell fordi medlemskriteriene ikke lenger forkynner dåpens betydning.
Alternativ 3: Gradert medlemskap ved tro Medlemskap ved tro alene vil også reise spørsmål om organisasjonsstruktur. Kan medlemmer som ikke er døpt med baptistisk dåp bli eldste og
70
