Tre for Tre - Nå redder vi barna verden by Plant-for-the-Planet

Felix & Venner

TRE for

TRE

NĂĽ redder vi barna verden

”Da jeg leste om hvor mye karbondioksid (CO2) vi slipper ut i luften fra våre biler, fly, hus, fabrikker og kraftverk, og hva CO2 og de andre drivhusgassene gjør med atmosfæren, gjorde det meg veldig opprørt. På grunn av et stadig varmere klima, smeltende isbreer og stigende havnivå, blir fremtiden vår ødelagt, og folk sitter rett og slett bare rundt omkring og diskuterer det. Hvorfor gjør vi ikke noe?” Alt begynte i 2007 med et enkelt skoleforedrag av den da 9 år gamle Felix. I foredraget forklarte han klasse-kameratene sine om hvordan drivhuseffekten fungerer, og om de forferdelige konsekvensene av den globale temperaturen hvis ikke vi mennesker gjør noe for å stoppe det. Felix hadde imidlertid også lest at trær kan fange disse farlige drivhusgassene så han avsluttet foredraget sitt med ordene: “La oss plante en million trær i hvert land på jorden!’’ Det var starten på Plant-for-pianeten Barnas Initiativ, som siden har utviklet seg til å bli en virkelig global bevegelse. Gjennom denne kampanjen driver barnabarna ikke bare med treplanting over hele verden. Som unge verdensborgere kjemper de også for klimarettferdighet....

Denne nettboken tilsvarer originalutgaven utgitt av oekom. Den er kun tilgjengelig som Book-On-Demand. Den opprinnelige boka ble skrevet på tysk. Denne utgaven er utgitt med Creative Commons-lisens som følger:

AV: www.oekom.de | www.plant-for-the-planet.org NC: Ikke-kommersiell NO: Ingen derivater 1. utgave, november 2015

Redaktører: Veronika Straaß og Claus-Peter Lieckfeld Konsept og redigering: Ulrike Völkmann Omslag, illustrasjon, layout: Carsten Abelbeck Oversettere: Eyolf Steffensen Korrektur: Espen Johansen Bearbeidelse: Karolina Reinhart, Marina Edelmann (Plant-for-the-Planet sekretariatet)

Kan lastes ned gratis fra www.plant-for-the-planet.org og skrives ut gratis etter behov på alle tilgjengelige språk. Denne bokutgaven er trykket for distribusjon til barna på Plant-for-the-Planet akademiene. All rights reserved by Plant-for-the-Planet

Trykket på FSC®-sertifisert papir.

Felix & Venner

TRE TRE for

NĂĽ redder vi barna verden

3. Hva vi kan gjøre Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

handle 1. Hvorfor det er vi barn som må 11 . . . . . . . nte begy Felix forklarer: Hvordan alt

12 Et foredrag med konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Vi vokser! . . . . . . . . . . . . . . . . . the-Planet . . 16 Prominente personer for Plant-for-

Wangari Maathai: 18 Mama Miti – Trærnes mor . . . . . . . . . . . . . .

20 Hvorfor Wangari ble aktiv . . . . . . . . . . . . . . . 22 Green Belt Movement . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Billion Tree Campaign . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Plant-for-the-Planet: Barnas Initiativ . . . . . . . . . paign” . . . 24 Plant-for-the-Planet: ”Billion Tree Cam med? . . . . . . . . . . . . . . 26

Hva alle kan gjøre ... . . . . . 52 Eller: beskytte klimaet hjemme

. . . . . . . . . . 52 Hva er galt med trafikk? . . . . . . . 53 Energisløsing hjemme . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Bytte strømleverandør? . . . . . . . . . . . . . . . . n min? . . . . 55 Hvor mye CO2 er det på tallerkene

Om å gjøre det selv … ng . 58 Eller: om skolen og livslang læri Tre for tre 66 Eller: den store plantefesten . . . . . . .

bli med . . . . 68 Hvordan finner partnere som kan . . . . . . . . . 68 Hvor du kan finne steder å plante 69 Hvor du finner de beste trærne . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Hvordan og hvor du kan få tak i trær

Hvorfor jeg ble

et om Hvordan du kan vekke oppmerksomh 71 treplantefesten din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Hva betyr klimaforandring? 30 Klima i krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan plantekampanjen 72 din til en ordentlig fest . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Hvordan du teller trærne dine . . . . . . . . . . . .

Claras intervju med værmannen i 30 en tysk TV-kanal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Klimaforandring før vår tid . . . . . . . . . . . . . . 34 Klimaprodusentene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Karbondioksid-syklusen . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Hvor kull og olje kommer fra . . . . . . . . . . . . . 36 Rykende skorsteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Mennesket som klima-”motor” . . . . . . . . . . . . tferdighet? . . . . . . . . . 42

Hva er klimaret

Utslippshandel, den enkle tingen 44 som er vanskelig å gjøre . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan trær bidrar til 46 å motvirke klimakrisen . . . . . . . . . . . .

Trær for sør … 74 Eller: 20 euro = 20 trær . . . . . . . . . . . Mexico (Mellom-Amerika) . . . . . . . . . . . . . . . .

77 Malaysia (Asia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (Asia) . . . . . 77 Filippinene, Indonesia og Thailand 78 Ecuador (Sør-Amerika) . . . . . . . . . . . . . . . . . o (Afrika) . 78 Den demokratiske republikken Kong 79 Costa Rica (Sentral-Amerika) . . . . . . . . . . . . . 79 Namibia (Afrika) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Gode svar på dumme spørsmål! . . . . . . . . . . . 82 “Løp for trær“ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

rer for Planeten vår trenger ambassadø ... et klimarettferdigh Eller: Plant-for-the-Planets 84 akademier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ssadører Akademi for klimarettferdighets-amba

Modul 1: Introduksjon Eller: Høre og diskutere en klima86 Ambassadørs tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modul 2: Klimakrisen rdighet . 88 Eller: diskusjon om emnet klimarettfe Modul 3: Retorikk og stil foredrag . 89 Eller: Å lære hvordan du holder et kort Module 4: Planting Eller: Vi planter og forbereder nye 91 planteaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modul 5a: Verdenskafé Eller: Vi samler ideer til hvordan vi 92 kan få med flere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modul 5b: Jobb i skolegrupper . . . . . . . . . . 92 Eller: Vi handler! . . . . . . . . . . . . Modul 6: Vårt første foredrag voksne . . 93 Eller: Vi presenterer målene våre for ører Akademier for fremtids-ambassad 94 (15-21 år) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Alt ville være i orden . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Appendix: g . . . . . . . 144 Kontaktinformasjon / Fotokrediterin

4. Vår visjon

Vi er verdens barn nn . . . 100 Eller: vårt globale plantesamfu Vi barna er globale borgerne og

verdenspolitikerne Eller: tenke og handle 114 som globale borgere . . . . . . . . . . . . . .

116 Vi burde lære av historien! . . . . . . . . . . . . . . 117 Hva gir oss mot? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva ville vi barn ha gjort? e Eller: vår 3-punkts plan for å redd 118 fremtiden vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi er fremtidsambasadører ... Eller: hvordan vi kjemper for fremtiden vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

122

122 Regjeringssjefene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 De forente nasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Parlamenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . samfunn 3-punkts plan for stater, byer, lokal 128 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . aper og selsk 131 Fremtidsavgift fra privat sektor . . . . . . . . . . . Change Chocolate – vårt første 132 Plant-for-the-Planet produkt . . . . . . . . . . . . . . 133 Vårt første politiske parti . . . . . . . . . . . . . . . 133 Global ungdomskonferanse . . . . . . . . . . . . . . 133 Vår demokratiske struktur . . . . . . . . . . . . . . Bli programkoordinator ved vårt kursssenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

135

136 Jeg betyr noe – vi er viktige . . . . . . . . . . . . . . 137 Vi ønsker å stemme! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Vårt kontor . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Sosiale media . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Introduksjon Klimakrisen truer kloden vår, og vi mennesker har ansvaret for det. Hvis vi fortsetter å handle som vi har gjort til nå, vil det kunne få katastrofale konsekvenser. Likevel blir det gjort alt for lite for å stoppe denne utviklingen. Vi barn ønsker å forandre på dette – gjennom handlinger og med denne boken! Vi har føst og fremst skrevet “Tre for tre” for folk som oss, barn og ungdom, fordi det er vi som vil måtte betale regningen hvis ikke de voksne løser disse globale problemene. Med denne boken henvender vi oss imidlertid bevisst også til voksne – foreldre, lærere, politikere, næringslivsledere og andre “beslutningstakere” fordi vi ønsker at de skal hjelpe oss med det vi gjør. Vårt Plant-for-platen Barnas Initiativ var veldig lite da det ble lansert i 2007, men har siden da blitt en verdensomspennende bevegelse. Sammenlignet med de fleste voksne, som bare snakker om klimaendring, gjør vi faktisk noe med det! Du kan også oppleve hvor fantastisk treplanting kan være hvis du bestemmer deg for å bli med og hjelpe! Med denne boken håper vi å gi deg mot til å gjøre det. Først vil vi gjerne fortelle deg hvordan Plant-for-the-Planet begynte og hvordan den har utviklet seg til en virkelig stor (og spennende!) bevegelse i løpet av kort

tid. Du vil lære hva “klimaendring” betyr, hvor mye vi mennesker bidrar til den og hva vi kan gjøre for å beskytte miljøet vårt.

Du vil forstå hvorfor det er så viktig at vi barn forplikter oss til bedre beskyttelse av klimaet og til klimarettferdighet i verden. Vi vil forklare deg hvorfor vi planter trær for å nå disse målene. Du kan også lære mye om virkelig spennende ting. For eksempel: vet du hvor mye luft et enkelt tre kan rense og hvorfor? Vet du forskjellen mellom vær og klima? Vet du hvordan kull og petroleum (olje) dannes? Vet du hva CO2 er og hvilken betydning den har for atmosfæren vår? Og vet du hvorfor det er så ille hvis isen på Grønland og i Antarktis smelter, eller at det er et såkalt “Verdens klimatoppmøte” hvert år? osv… Hvis det er noe i denne boken du ikke forstår, for eksempel et ord eller en setning du ikke er kjent med, skal du bare spørre foreldrene dine, læreren din, eller en annen voksen. De er tross alt her for å hjelpe oss barn. Hvis du har tilgang til internett kan du også sjekke der. Og når vi snakker om hjelp - mange voksne har hjulpet oss med å skrive denne boken for deg. Vi ønsker spesielt å takke Austin, Carsten, ClausPeter, Karolina, Marina, Melanie, Renee, Robyn, Sebastian, Susanne, Ulrike, Veronika og alle hos Oekom Publishers for deres store innsats. Men som det viktigste av alt ønsker vi gjennom “Tre for tre” å vise deg hvor enkelt du kan delta i det vi prøver å oppnå, og hvor mye moro du kan ha mens du gjør det! Felix med venner

Wangari Maathai: Mama Miti – trærnes mor 18 Hvorfor jeg ble med?

“Det er de små tingene folk gjør. Det er det som vil gjøre forskjellen. Min lille ting er å plante trær.” Wangari Maathai Fredsprisvinner og miljøaktivist

Hvorfor det er vi barn som må handle

Felix forklarer: Hvordan alt begynte

Felix forklarer:

Hvordan alt begynte Uten læreren min ville dette barneinitiativet neppe eksistert i dag. Det var hun som i 2007 først kom på tanken om at det var på høy tid at vi barn begynte å tenke på klimakrisen. Vinteren 2006-2007 var usedvanlig varm og læreren min mente at det kunne ha noe å gjøre med global oppvarming. Og uansett mente hun at vi elever burde gjøre litt research om emnet på internett for å se hva vi kunne finne der. Jeg lovte å holde en fremføring om klimakrisen den etterfølgende mandagen. Den helgen så jeg Al Gores film “En ubehagelig sannhet“, og jeg kopierte transparenter fra boken hans, som bestefaren min hadde kjøpt til meg. Da jeg leste om hvor mye CO2 vi slipper ut i luften fra bilene våre, fra fly, boliger,

fabrikker og kraftverk, og hva CO2 og de andre drivhusgassene* gjør med atmosfæren, ble jeg virkelig opprørt.

Som følge av oppvarmingen av klimaet, smeltingen av isbreene og økningen av havnivået, blir fremtiden vår ødelagt og folk bare sitter rundt omkring og prater om det? Hvorfor har ingen gjort noe med det?

Drivhusgasser og *hvorfor de blir mer og mer farlige for klimaet vårt er forklart på side 34.

På internett leste jeg om Wangari Maathai* fra Kenya. Opp gjennom årene har hun plantet trær i mange afrikanske land og også kjempet mot de egoistiske

interessene til de rike. Dette gav meg ideen til at også vi barn kan plante trær! Og barn over hele verden kunne bli med og arbeide sammen, akkurat som en stor global familie! Hvis Wangari Maathai kan sikre at 30 millioner trær blir plantet i Afrika i løpet av 30 år, kan også vi barn klare å plante minst én million trær i hvert land i verden. Ikke sant?

et av Wangari planter trærne. de 30 millioner

Lær mer om Wangari *Maathai på side 19.

Et foredrag med konsekvenser Mandagen etter holdt jeg min presentasjon foran klassen. Jeg kalte den “Slutten Slutten på isbjørnene var begynnelsen.

på isbjørnene”. Jeg fortalte om drivhuseffekten og hva økningen av CO2 har å si for økningen av klimatemperaturen. Jeg snakket også om hvordan trær binder CO2 og omdanner den til oksygen. Trær hjelper til med å uskadeliggjøre drivhusgasser. Jeg innså selvfølgelig at det er behov for flere trær – vi må bare sørge for at de blir plantet! Så, til slutt i presentasjonen min sa jeg til klassekameratene mine: “La oss plante en million trær i hvert eneste land på kloden.” Siden da har vi plantet trær. Slik setter vi et eksempel for klimarettferdighet. Sammenlignet med en afrikaner, slipper en amerikaner 40 ganger så mye CO2 ut i luften og en europeer 20 ganger så mye. Hvis alle hadde rett til å slippe ut like mye CO2, la oss si 1,5 tonn CO2, ville en afrikaner som bare slipper ut et halvt tonn kunne selge retten til det resterende tonnet til noen andre, noen som ønsker å kjøre en stor bil, for eksempel. Folk ville da måtte grave dypere i lommene sine for å kunne betale for denne luksusen. I dette tilfellet ville afrikaneren få mer penger for ikke å belaste miljøet så mye som de andre. Med disse pengene kunne han eller hun gjøre gode ting som å bygge skoler og sykehus. Dette kunne i sin tur bidra til å endre det faktum at mer enn 30.000 mennesker,

Frithjof Finkbeiner forteller om sønnen Felix:

hovedsaklig barn, daglig dør av sult og sykdommer som enkelt kunne ha vært unngått. Til å begynne med var jeg forbauset over hvor over stor interesse jeg hadde vekket i klassen min. Klassekameratene mine syntes det var en flott idé, og det

mente læreren min også. To dager senere lot hun meg holde foredraget mitt

Om Felix Finkbeiner Felix har alltid vært et urolig barn. Allerede I

det som vi I Bayern kaller en “tykktreborer” eller

7-årsalderen reiste han hver dag alene fra vår lille

på høytysk en treskalle, men på en positiv måte.

landsby Paehl i fire timer med tog, buss og trikk til Augsburg og tilbake fordi han insisterte på å gå

Da han var 9 år gammel og fikk ideen om å plan-

på den internasjonale skolen der. Det var ei tøff tid

te trær over hele verden, syntes vi det var veldig

for oss foreldre. Når han bestemmer seg for noe

fint, men vi tenkte egentlig ikke noe særlig over

er han utrolig besluttsom og utholdende; han er

det. Det vil si til i 2008 da vi fikk en banebrytende opplevelse:

foran representanter for hver klasse på skolen. Og på torsdagen holdt jeg den samme presentasjonen en gang til, foran skolens rektor! Ganske snart reiste jeg med en bærbar PC til andre skoler og forklarte hva klimakrisen er, og snakket om min treplante-idé. Jeg var 9 år den gangen. Presentasjonen på skolen ble svært godt mottatt. Trolig fordi det er mange barn som er virkelig bekymret over klimakrisen, som jeg er, og fordi de også ønsker å gjøre noe med den. Og kanskje syns de som meg at voksne burde stoppe å snakke og endelig gjøre noe. Jeg tror at hvis ikke vi barn finner løsninger og tvinger voksne til å handle, vil ingenting bli gjort på lenge! Vi barn må jobbe sammen! Alle de store problemene vi står overfor nå kan bare løses på et globalt nivå. Klimakrisen, den minkende mengden av ressurser, tap av biodiversitet, finanskrisen, konflikten mellom rike og fattige – alt dette er det trolig ikke mulig å løse så lenge alle bare tenker og handler slik at deres eget land vil ha mest å tjene. Det kan åpenbart ikke bli noen global kontrakt når alle bare tenker på seg selv. Det er bare når vi betrakter oss selv som en global familie, som borgere i verden, og bare når vi forstår at fremtiden ikke er delelig, at vi

Da Felix var fem år fikk han en kjempestor koseisbjørn av sin tante Michi til jul. Isbjørnen ble favorittdyret hans. Pyjamas, t-skjorter, kalendere, posters, sengetøy – alt var dekket av isbjørner. Da han måtte holde et foredrag på skolen visste han allerede hva tittelen skulle være: “Slutten på isbjørnene”. Arktis og isbjørnen var i trøbbel. Det var på tide å gjøre noe med det. På tide å plante trær.

vil kunne håndtere alle disse problemene.

Global Marshall Plan-stiftelsen, som ble grunnlagt

München og pressefolk sto i kø for å komme inn!

av min kone og meg, hadde organisert World

Det var på dette tidspunktet at vi og stiftelsen vår

Commons Forum i Berlin. Et fantastisk arrange-

forsto hvor mye makt barn har i denne kampen.

ment med en pressekonferanse, eksperter fra

Men for barna er ikke denne kampen mot økono-

hele verden og mange viktige og innflytelsesrike

misk vekst, innflytelse eller produksjonstall. De

personer, men ingen fra pressen var å se der. Ikke

kjemper for sin fremtid, sine liv. Troverdigheten

en eneste! En måned senere hold Felix og vennene

og målbevisstheten deres er noe vi voksne ofte

hans sin egen pressekonferanse i Litteraturhuset i

mangler!

Vi vokser! Svært mange elever har allerede sluttet seg til saken vår. Avgangselevene på www.plant-for-the-planet.org

videregående, Gregor, Sascha og Christian, som kom til oss fra Protestantaka-

FN (De forente *nasjoner) er en sammenslutning av mange land rundt om i verden. Dens hovedoppgaver er: sikkerheten i den frie verden, påse overholdelsen av internasjonal lov, beskyttelse av menneskerettighetene og fremme internasjonalt samarbeid.

demiet i Tutzing, laget et nettsted for oss. Mer enn 100 studenter hjalp oss med å sende brev til andre skoler. Mine søstre Franziska og Flurina hjalp meg, og det gjorde også foreldrene våre. Det eneste som nå gjensto var å finne navn til bevegelsen vår. På internett oppdaget jeg endelig at UNEP i 2003 hadde startet et prosjekt for barn kalt Plant-for-the--Planet. (UNEP er forresten forkortelsen for United Nations Environment Programme - FNs Miljøvernprogram, og er den avdelingen i FN*som er ansvarlig for beskyttelsen av miljøet). Ingenting hadde egentlig

skjedd på lenge med dette prosjektet - men VI ønsket å gjøre noe og det straks! Plant-for-the-Planet - navnet passet perfekt til våre planer. Fordi alle på kloden må jobbe sammen var det fornuftig med et engelsk navn på organisasjonen vår. Det var bare slik vi kunne garantere at mennesker av alle nasjonaliteter kunne komme sammen. Vi barn ønsker at våre stemmer skal bli hørt! Til å begynne med samkjørte Wangari Maathai lanseringen av sin egen “Millard tre kampanje“ for voksne med vår start med UNEP. De voksnes og barnas kampanjer kalles til sammen for Plant-for-the-Planet Milliard Tre-kampanjen. 28. mars 2007, to måneder etter foredraget mitt, plantet vi vårt første tre foran skolen min. Kort tid etterpå begynte andre skoler å følge etter.

Journalister fra aviser og radiostasjoner kom og ville vite mer om ideen vår. I november 2007 holdt jeg min første store presentasjon for Rotary-klubben i Weilheim i Tyskland. Administrerende direktør i Toyota Tyskland var også tilstede. Han kom opp på scenen og foran publikum inviterte han meg til å holde en presentasjon for 1.200 bilforhandlere i Køln 6. desember. Jeg sa ja med en gang. Før jeg dro til Køln var det ganske hektisk fordi jeg trodde at jeg hadde glemt notatene til talen min. Etter presentasjonen fant jeg dem endelig - i en av sokkene mine! Jeg hadde lagt dem der slik at jeg ikke skulle glemme dem hjemme - men siden da har jeg ikke behøvd notater for å holde en presentasjon. Vårt første tre ble plantet 28. mars 2007. Etter bare ett år kunne jeg imidlertid fortelle på en pressekonferanse at vi allerede hadde plantet 50.000 trær.

Historien om hva vi barna hadde gjort for vår egen fremtid ble omtalt overalt; i aviser, TV, radio og på internett. I juni 2008 reiste jeg til Norge for å holde et foredrag om klimarettferdighet for 700 barn fra 105 land som deltok i UNEPs barnekonferanse. Etterpå stemte de andre barna i UNEPs Ungdomspanel meg inn i panelet sammen med dem. Panelet består av sju barn som hver representerer et helt kontinent. “Mitt“ kontinent er Europa og det er min oppgave å forklare til så mange mennesker som mulig at vi absolutt må gjøre noe med krisene for klimaet, rettferdighet og ulikhet - ikke en gang i fremtiden, men nå! Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at Plant-for-the-Planet ville bli en slik suksess! En viktig del av ideen min var imidlertid at vi barn skulle håndtere disse problemene sammen, inkludert det faktum at ikke bare jeg, men så mange barn som mulig, skulle reise omkring, holde foredrag, gi intervjuer, organisere informasjonseventer og være vertskap for treplantefester. Plant-for-the-planet er et budskap som trenger ambassadører. I dag er det ikke bare jeg som holder foredrag og innkaller til treplantefester. Over hele verden er det nå over 30.000 ambassadører for klimarettferdighet, barn fra mer enn 193 land som arbeider med Plant-for-the-Planet. Og folk hører virkelig på oss! Ideen vår er smittsom!

Sammen kan vi utrette mye!

Alene ville jeg ikke ha hatt noen sjanse til å besvare alle henvendelsene om foredrag og intervjuer. Vi bare måtte få med flere barn.

Mange barn mangler selvtillit til å ta på seg slike oppgaver til å begynne med. Men det er egentlig ikke noe problem i det hele tatt! De må bare studere fakta om klimaendringene og lære hvordan de skal presentere informasjonen til andre mennesker. I slutten av oktober 2008 inviterte vi en gruppe elever til vårt første “akademi“ på et møtested i Sonnenberg i Tyskland. Hver skole i delstaten Niedersachsen kunne sende to barn. Franziska, Gregor og jeg holdt foredrag på akademiet og fortalte om opplevelsene våre til barna. Plutselig syntes det ikke lenger som en merkelig idé at de også kunne holde foredrag, ikke bare for andre barn, men også for voksne. Nå har barna fått selvtillit til forklare alle hvordan vi kan håndtere disse kritiske problemene. Siden da har ganske mange av disse akademiene blitt arrangert, ikke bare i Tyskland, Østerrike og Sveits, men også i Belgia, Benin, Brasil, Chile, Colombia, De forente arabiske emirater, Den dominikanske republikk, Filippinene, Frankrike, Ghana, Guatemala, Haiti, India, Indonesia, Italia, Kamerun, Kenya, Kina, Lesotho, Liechtenstein, Malawi, Mexico, Nederland Nepal, Nigeria, Polen, Singapore, Storbritannia, Sør-Afrika, Spania, Tanzania, Thailand, Togo, Uganda, USA, Zambia og snart i mange andre land!

Prominente personer for Plant-for-the-Planet For å sikre at Plant-for-the-Planet-bevegelsen spres rundt om i verden så raskt som mulig, er det nødvendig med mange ambassadører for klimarettferdighet.

Derfor tenkte vi helt fra begynnelsen av mye på hvem som kunne passe best til denne jobben - bortsett fra oss barn, selvfølgelig. Hvem kunne passe bedre enn folk som er virkelig godt kjent? På kort tid hadde vi vunnet mange prominente og innflytelsesrike

rat. Ikke p

Plant.

personer for saken vår, personer som synes at ideen vår virkelig er god, og som er enige med oss i hvor viktig den er. Inkludert i denne gruppen er musikere, idrettsutøvere, forskere, politikere og mange høyprofilerte personer i samfunnet. Noen av disse er for eksempel: Harrison Ford (internasjonal skuespiller), Gisele Bündchen (supermodell), HKH Haya Bint Al Hussein (Prinsesse av Jordan), Michael Stich (profesjonell tennisspiller), Seung Soo Han (statsminister i Sør- Korea), Masenate Mohato Seeiso (dronning av Lesotho), Wei Wei (kinesisk popstjerne) og mange flere. Vi sier ikke dette for å skryte. Vi sier det fordi vi er begreistret over at så mange velkjente og innflytelsesrike mennesker virkelig støtter saken vår! Og vi er sikre på at vi kommer til å finne mange, mange flere personer som også ønsker å bli med.

Peter M

affay

II Albert

of Mon

holtil å til en t s y å l nen u ogs n mun ? Har d den fora t person n m de hå og berø g ldelt vikti talking. ” ble ti onse. nn “Stop planting ffie - a sjonaa E t r r l e a ia nt n St n Soc ste i Golde “ for be 0. r 1 “Osca panje 20 m a k le

aco

Rajend

a ra Pach

uri

David S

uzuki

ri Maa Wanga

thai

Wangari Maathai (1940 - 2011):

Mama Miti – trærnes mor Den vanligste grunnen til at folk planter trær er at de vil bruke dem senere, til brensel eller som bygnings-materialer. I andre tilfeller ønsker folk frukt fra treet, for eksempel epler, plommer, pærer eller kirsebær. Trær blir ofte plantet av estetiske grunner. Den spesielle sjarmen med de fleste parker og hager kan forklares med en mangfoldighet av frodige og vakre trær. I tidligere tider ble trær plantet langs veien for å gi skygge til reisende og vogner trukket av hester. Det har alltid vært mennesker som har planter trær for å bedre miljøet sitt. Planleggerne av oldtidsbyer visste at skoger og grønne belter kan forbedre luften hvis vinden blåser gjennom dem før den når byen. Med denne kunnskapen startet de tradisjonen med å plante trær på den siden av byen som vinden vanligvis kom fra. Felix fikk først ideen til Plant-for-the-Planet da han leste om Wangari Maathai, en afrikansk kvinne som plantet trær for å redde landet sitt. For henne var det ikke nødvendigvis snakk om å få brensel eller frukt, det handlet ikke en gang om trærnes skjønnhet i seg selv. Det hun ønsket var å få til noe som handlet om noe mer enn personlig nytte. Hun ville skape noe som kunne brukes av alle. Wangari Maathai ble født i Kenya 1. april 1940. Da hun var ung, ble hun ofte sendt ut for å samle ved av moren, som fortalte henne mange interessante historier om trærne og buskaset i hennes afrikanske hjemland. “Ta ikke ved fra under et fikentre. Det er en tregud! Vi bruker ham ikke og vi sager ham ikke

1940

ned,* var noe hun brukte å si. Mange barn i Afrika har sikkert også fått slike råd... og glemt dem, men ikke Wangari. Hun sugde

til seg all informasjon som handlet om den levende verden, akkurat som en trerot suger opp vann. En annen ting Wangaris mor ofte sa til henne i håp om at hun en dag skulle gjøre det til sitt livsmotto, var: “Sitt ikke og ikke gjør noe, gå og plant

*Dette er et

sitat fra boken „Trees Save the World!“ Her blir Wangari Maathais liv og historie fortalt med stor deltaljrikdom. Vi i Plant-for-thePlanet gir denne boken i gave til alle våre ambassadører for klimarettferdighet. Gjennom boken lærer du hvordan Wangari Maathai ble „trærnes mor“, såvel 19 som en skinnende rollemodell for verden og spesielt for oss i Plant-forthe-Planet.

et eller annet!“ Wangari skulle senere bli verdensberømt for å gjøre nettopp det. Det første først. Det var flaks for Wangari at hennes intelligens og gode evner ble lagt merke til av noen av de lokale misjonssøstrene. Søstrene bestemte seg for å sørge for at denne unge kenyanske jenta fra landsbygda skulle få gå på en velkjent klosterskole og få en god utdanning. Wangari gjorde det så godt på sko-

Hele skoger ble ødelagt!

Kenyansk fikentre

len at hun fikk et stipend for å kunne studere i utlandet. Hun reiste først til USA og siden til Tyskland for å studere biologi. I 1971 tok hun som første kenyanske kvinne doktorgraden ved universitetet i Nairobi. Samme år ble hun den første professoren i anatomi innen veterinærmedisin.

Trær holder grunnen fast

1971

Hvorfor Wangari ble aktiv Det var en spesiell hendelse som gjorde at Wangari viet seg til beskyttelse av

*Petra

SchäferTimpner er forfatteren av boken “Trees Save the World!”

miljøet. Petra Schäfer-Timpner* skriver: “Da hun lette utenfor Nairobi etter flått for å studere dem i laboratoriet sitt så hun til sin skrekk at elvene var fulle av gjørme som strømmet ut i gatene, og at kyrne var avmagret fordi de ikke fant nok gress å spise. Alt sto plutselig klart for Wangari. Hun innså at flåtten ikke var det verste for husdyrholdet, det verste var ødeleggelsen av miljøet... Senere oppdaget hun at hennes elskede fikentre hadde blitt hugget med for å gjøre plass for en teplantasje... Og at en bekk hun brukte å leke i som barn hadde blitt tørket ut med hensikt.” Wangari Maathai kunne se at besudlingen og ødeleggelsen av landskapet klart hadde mye å gjøre med det faktum at trærne hadde forsvunnet. Den kenyanske

regjeringen hadde ryddet skog i årevis slik at kaffe og te kunne bli plantet i deres sted. Wangari hadde allerede vært medlem av Nasjonalrådet for kenyanske kvinner (NCWK) i noen år. På det neste møtet fortalte hun de andre kvinnene om ideen sin om “planting“ som beskyttelse mot jorderosjon og tørke. Wangari var sikker på at kollegene hennes også visste hvordan trær bidrar til å stabilisere grunnen. Til og med i styrtregn, som er normalt i regnsesongen i Afrika, kan trerøtter forhindre at dyrebart jordsmonn blir vasket bort. På den annen side visste Wangari hvor vanskelig livet kunne være for folk i de små landsbyene og hun visste også at de ikke hadde råd til å kjempe mot uttynningen av skogene sine på bekostning av bruk av brensel for matlaging og for å holde varmen. Enkelt sagt ville de sage over den grenen de selv satt på. Har noen egentlig rett til å fortelle fattige, som ofte har svært små ressurser i utgangspunktet: “Hold deg borte fra trærne“? Det ville være som å nekte en sultende person mat. Wangari tok et stort skritt fremover med ideen sin da hun deltok i FNs første kvinnekonferanse i Mexico City i 1975. Deltakere fra 133 land verden rundt ble enige om at de tre områdene kvinner, utvikling og miljø skulle betraktes som en enhet.

1975

I 1977 gav Nasjonalrådet for kenyanske kvinner (NCWK) Wangari (som allerede på den tiden var en velkjent forsker både nasjonalt og internasjonalt) i oppdrag a sette sin treplantings-idé ut i livet. Det var begynnelsen på “Green Belt Movement” (Grønt belte-bevegelsen).

deler Wangari Maathai ndsla l ti ut såkorn bebyboerne og over re ke ti li po viser

Green Belt Movement Begynnelsen var ikke enkel. Politistyrker i den korrupte Moi*-regjeringen ødela arap *varDaniel president

Moi i

Kenya fra 1978 til 2002. Selv om han var valgt,var styringsformen hans egentlig et diktatur.

skuddene som kvinnene hadde håndplantet. Bevegelsen måtte kjempe fra første dag for å overleve. Men pionerene i Grønt belte-bevegelsen mistet ikke motet. Etterhvert fikk Wangari et løfte fra den kenyanske skogforvaltningen om at de vile gi en million frøplanter gratis. Da kvinnene begynte å engasjere seg i plantefester utover i landet, brøt skogforvaltningen dessverre løftet sitt. “Kun mot betaling”, som en sa til Wangari og hjelperne hennes, underforstått at de også var imot kvinnene. Dessverre var det ikke penger til å kjøpe ett hundre tusen frøplanter, for ikke å snakke om en million! Folkene i skogforvaltningen visste dette og håpet at de med å bryte løftet sitt ville bli kvitt de „brysomme“ kvinnene. Ideen som til sjuende og sist reddet bevegelsen, var egentlig ganske enkel: “Vi dyrker frem våre egne frøplanter!“ Det fungerte slik at kvinnene på landsbygda fikk fire cent fra Grønt belte-bevegelsen for hver frøplante de dyrket frem hjemme. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men for mange av disse kvinnene var det de første pengene de hadde tjent i hele sitt liv. For aller første gang kunne kvinnene kjøpe grunnleggende nødvendighetsartikler til seg selv og sine familier, varer som inntil da hadde vært uoppnåelige. I 1981 var Kenyas hovedstad Nairobi vertskap for en FN-konferanse med

1981 22

temaet “Fornybar energi“. For Wangari representerte dette en stor mulighet til å møte andre likesinnede mennesker fra hele verden. Kolleger fra Det norske skogselskap tilbød henne en beskjeden lønn slik at hun kunne få tid og anledning til ytterligere styrking av Grønt belte-bevegelsen. Det kom også penger fra FN slik at organisasjonen fikk råd til å lønne heltidsansatte. Grønt belte-bevegelsen utviklet seg sakte og søkende i begynnelsen, men har nå blitt sterk og hardfør, som et ungt tre i god jord. Ingenting er sterkere enn en idé som tiden er inne for. Wangari fikk ytterligere suksess ved å bringe mange avgangselever fra videregående skoler inn i bevegelsen for å arbeide som inspektører. Delegasjoner fra hele Afrika forsatte å åpne dørene sine for kvinnene i Grønt belte-bevegelsen - i håp om at de også kunne lære å beskytte sitt eget lands miljø som disse inspirerende kvinnene. Ideen blomstret og fortsatt å bære frukter. Petra Schäfer Timpner skriver: Sammen med Mor Theresa ble Wangari Maathai i 1989 tildelt Woman of the World-prisen. Hun mottok personlig prisen fra.

prinsesse Diana. Denne begivenheten spredte kunnskap og oppmerksomhet om Grønt belte-bevegelsen rundt om i verden. Det Wangari imidlertid var mest glad for, var at verden endelig hadde fått øynene opp for at store ting var på gang, store ting ledet av initiativet til afrikanske kvinner.” I 2004 ble Wangari Maathai tildelt Nobels fredspris som den første afrikanske kvinne. Dette var første gang Wangaris beskyttelse av miljøet - sammen med hennes motstand mot Moi-diktaturet - hadde blitt anerkjent som en fredsskapende handling. Men som lederen av fredspriskomiteen, Ole Danbolt Mjøs, så klokt uttalte: “Fred på jord avhenger av vår evne til bevare et levende miljø.“ Prisen ble tildelt både for hennes arbeid for å beskytte miljøet og for hennes mot i forsøket

Wangari Maathai mottar Nobels fredspris i 2004

på å endre regjeringen i Kenya. Da Daniel arap Moi tidligere forsøkte å bli valgt, risikerte Wangari Maathai sitt eget liv ved å stå frem som presidentkandiat mot ham - en modig handling som resulterte i at hun ble sendt i fengsel, hvor hun ble ble dårlig behandlet. Hos Amnesty International takket hun alle i mange land som støttet henne mens hun satt i forvaring: “Jeg har ikke tall på alle de gangene de reddet livet mitt og gjorde arbeidet vårt mulig.” Grønt belte-bevegelsen er aktiv i 13 land og har etablert mer enn 600 tre-barnehager. Hittil er over 30 millioner trær plantet av medlemmer av bevegelsen. Det var disse medlemmene som gav Wangari kjælenavnet „Mama Miti“ som betyr „Trærnes mor“ på swahili, Kenyas morsmål.

Billion Tree Campaign Da et konsern i USA fortalte Wangari Maathai at de planla å plante en million trær, var hennes spontane reaksjon: “Det er flott, men det vi virkelig trenger, er å plante en milliard trær“. Ideen om En milliard trær-kampanjen var født og ble lansert under FNs klimatoppmøte COP12 i november 2012 i Nairobi i Kenya under beskyttelse av Wangari Maathai og HSH Prins Albert av Monaco og med støtte fra UNEP. På samme tid, ti tusen kilometer borte i Tyskland, leste Felix ved juletider Al Gores bok “En ubehagelig sannhet”. På internett lærte han om Wangari Maathai, den inspirerende kvinnen i Afrika.

2006

Plant-for-the-Planet Barnas initiativ

2007

15. januar 2007 holdt Felix sitt første foredrag om klimakrisen for fjerdeklassen sin. Logikken hans var; hvis kvinner i Afrika kan greie å plante en million trær hvert år, bør vi barna i hele verden kunne klare å plante en million trær i alle land i verden. Dette var lansering av Plant-for-the-Planet Barnas initiativ. De voksne i En milliard trær-kampanjen lyktes med å plante tre nr. 1 milliard i november 2007. Felix og vennene hans i Plant-for-the-Planet Barnas Initiativ nådde en million trær i mai 2010.

Plant-for-the-Planet Billion Tree Campaign

2009

21. september 2009 møttes Wangari og Felix for første gang i New York. Begge deltok i en pressekonferanse arrangert av UNEP under FNs hovedforsamling. Wangari Maathai understreket behovet for kampanjen ved å uttale: „Folk prater for mye. Vi prater ikke lenger, vi jobber.Utfordringen nå er å be verden om å grave hull og plante frøplanter. Jeg er overhodet ikke i tvil om at vi vil nå vårt mål.” Samtidig presenterte Felix kampanjen “Stop talking. Start planting.” i New York.

Wangari og Felix bestemte seg for å samarbeide tettere fremover i Plant-for-thePlanet En milliard trær-kampanjen. Felix lagde bildene til kampanjen “Stop talking. Start planting.” sammen med Wangari, Gisele Buendchen, Jia Shibang, den kinesiske skogministeren og mange andre.

Felix og Wan gari Maatha i møte s for fø rste g ang i sept ember 2009 i New York

To år senere, igjen i New York, var både Felix og Wangari invitert av FN til å tale til FNs generalforsamling i forbindelse med åpningen av Det internasjonale skogåret. 2. februar 2011. I sin FN-tale foreslo Felix overfor Wangari Maathai å sette 1 milliard trær som et nytt offisielt mål. Wangari ble begeistret over forslaget. Da Felix reiste til Afrika i juli 2011 besøkte han også Nyeri i Kenya, Wangaris hjemby, men Wangari var allerede svært syk. I UNEPs hovedkvarter i Nairobi, hovedstaden i Kenya, hadde Felix et møte med administrerende direktør Achim Steiner. De ble enige om å overføre En milliard trær-kampanjen til barna i Plantfor-the-Planet. Meningen var at Wangari og Felix skulle møtes på FNs klimatoppmøte COP17 i Durban i desember 2011. 25. september 2011 gikk denne inspirerende og vidunderlige kvinnen bort. Felix skrev i dagboken sin: “Wangari,

Overlevering av En milliard trær-kampanjen av Achim Steiner, UNEP og Prins Albert II til barna i desember 2011 i Durban, Sør-Afrika.

du var slik en inspirerende personlighet. Du vil fortsette å leve i tusener av barn. Vi barna vil oppfylle din visjon! Du vil bli stolt når du titter ned på jorden!” Da Mama Miti døde, overtok barna ansvaret for En milliard trær-kampanjen.

2011

14 milliarder trær var lovet plantet og 12,5 milliarder trær var plantet på det tidspunktet. I Durban i Sør-Afrika kalte Felix og vennene verdens innbyggere til handling: “To trær for hver innbygger er en god start. Men nå må vi sette opp farten. Hver verdensborger bør plante 150 trær hver for å nå 1.000 milliarder trær innen 2020. Vi vil fortsette å plante trær til vi har nådd 1.000 milliarder trær. Ved å plante trær lyktes Wangari Maathai med å styrke kvinnene i Afrika. Ved sammen å plante trær over hele verden vil vi forstå at vi er borgere i den samme verden og vi vil styrke hverandre i en global bevegelse for bærekraft.“ Overleveringen av den offisielle tretelleren fra UNEP til barna i Plant-for-the-Planet var en historisk begivenhet og en vitamininnsprøyting for alle verdens barn. Hver regjering, hvert selskap og hver innbygger rapporterer nå til barna om hvor mange trær de forplikter seg til å plante eller allerede har plantet.

Carolina Raphael

Jeg er virkelig opptatt av konsekvensene av global oppvarming og av

Jeg er med i Plant-

hvordan den vil påvirke vår og fremtidige generasjoners fremtid. I dag er vi

for-the-Planet fordi

mange mennesker på jorden, men vi ble ikke født for å ødelegge planeten vår, selv

jeg tror det er svært viktig

om vi alltid har ønsket å dominere, kontrollere og manipulere hvert levende vesen

at vi tar vare på miljøet

på jord. Mens vi stadig finner flere måter å manipulere jorden på, blir effekten

sammen. Hvis vi endelig

større for hvert år som går, på grunn av ny

begynner å plante trær, kan

industri og teknologi. Hvis vi endelig begynner å

vi kanskje ha en innflytelse

plante trær, kan vi kanskje ha en innflytelse på

Josia

på klimakrisen.

klimakrisen.

Jeg er interessert i alt om klimaet. Jeg syns det er svært viktig å vite hvordan og hvorfor miljøkatastrofen blir verre. Vi har

Lea og Mira

allerede snakket litt om dette

Vi ble med fordi vi mener at det er veldig viktig at folk blir

på skolen. Det var virkelig

opplyst om det viktiget temaet som klimaendringen er. Det handler om

interessant og jeg var svært

vår fremtid!! Selv om vi er barn, tror vi at vi kan ha innflytelse på verdens-

glad for at jeg kunne gjøre det

begivenhetene. Vi trenger ikke å høre på dem som sier: “Du må være

sammen med min venn Jona.

voksen før du kan gjøre det.” Vi syns ideen til Felix er flott, og vi ønsker at

Vi har begge vært til god hjelp

så mange som mulig deltar, slik at ideen hans blir som en snøball som ruller

for hverandre.

nedover en bakke og bare blir større og større.

Jona

Alina og Moritz

Jeg ble med fordi jeg ønsker

Vi er engasjerte fordi vi må ta fremtiden vår

å gjøre noe for fremtiden

i våre egne hender. Politikerne bare prater.

vår. De fleste voksne prater mye,

Vi begynner å gjøre noe med en gang! Hvert lite bidrag er

men de gjør egentlig aldri noe

bedre enn store løfter. Vi har det også veldig morsomt.

med det de sier. De vil ikke handle fordi de bare tenker på dagen i dag og sin egen komfort. De behøver ikke å bekymre seg om denne katastrofen

Max, Szesima

Liam

fordi når vi er eldre, er de allerede

og Karoline

Jeg har vært

borte og vil ikke føle effekten. Så hvis

Vi ble med fordi

aktiv siden

komfort og penger er mer viktig for

vi ikke ønsker å gå inn i historiebøkene

september 2010, og

mange voksne enn vi barn er, er vi

som den generasjonen som tillot at

målet mitt er å sikre

nødt til å gjøre noe med det selv, for

alle kyststatene ble oversvømmet av

at også Kina blir et

de vil ikke gjøre det på egenhånd.

stigende havnivå. Nei, vi ønsker å bli

klimabevisst land.

kjent som generasjonen som lyktes med å overvinne den vanskeligste krisen menneskeheten har stått overfor.

Hvorfor jeg ble med? Vi må gjøre noe! Å ikke gjøre noe og bare vente på at de dystre spådommene om klimaendringer skal bli virkelige, er ikke et alternativ. Vi spør oss selvfølgelig av og til om vi gjør noen forskjell. “Er det ikke allerede for sent…?” En klok mann sa en gang: “Spørsmålet om hjelpen kom for sent eller akkurat i tide, kan ikke alltid besvares med et klart ja eller nei. Men én ting er sikkert; de som gir opp har allerede tapt!”

Vi vil ikke gi opp! Faktisk heller det motsatte - vi har akkurat begynt å rette på ting!

Jule og Merle Vi må ta vare på fremtiden, for ellers vil vi ikke kunne overleve. Med Plant-for-thePlanet-kampanjen handler vi og har det morsomt samtidig. På grunn av størrelsen på initiativet får vi mye oppmerksomhet og hører stadig at dette er årsaken til at det er en slik suksess.

Leon Jeg ble med fordi jeg ønsker å hjelpe til med å redde jorden vår – og det

Rufat

Clara

kan bare skje hvis vi forstår

Plant-for-the-Planet

Det er mange grunner til det. En av

miljøet vårt bedre. Jeg vil

dem er at jeg gjerne fortsatt vil se

hjelpe til med å opplyse mine

verk av barn fra mange

snø når jeg blir eldre. Men det handler likevel

medmennesker, å forklare dem,

ulike land. Sammen er vi

om min fremtid og om den trasige situasjonen

for eksempel, at man ikke tren-

mektige og voksne må

for folk i den tredje verden. For meg er det

ger å spise kjøtt hver dag, fordi

høre på oss. Gjennom

å beskytte klimaet en stor del av det sosiale

en utrolig mengde CO2 i luften

Plant-for-the-Planet kan

ansvaret.

kommer fra kjøttproduksjon.

jeg inviterer enda flere

er et svært nett-

barn til å bli med på Julian

våre kampanjer.

I Indonesia så og opplevde jeg mer forurensing av miljøet enn her i Tyskland. Jeg har sett fjerning av skog med

egne øyne og konsekvensene det kan føre til - mange jordskred som forårsa-

Franziska

ker at utallige dyr dør. Luftforurensing fra eksosen fra biler og mopeder har

Jeg syns

hatt store konsekvenser, og i Jakarta er det jevnlige smog-alarmer.

det er det er flott at vi kan få nye

Lexam

venner over hele verden

Jeg ble med fordi Plant-for-the-Planet er et virkelig demokratisk

og redde planeten, samti-

organisert initiativ tatt av barn. Vi barn kan bare redde fremtiden

dig som vi har det gøy.

vår ved å bygge opp et verdensomspennende nettverk for å vise de voksne at det er vi som er i flertall på denne planeten.

Maiken Jeg snakker med vennene mine og alle andre om hvor viktig det er å redde trær mens vi forbereder oss på den globale oppvarmingen. Fremtiden tilhører oss!

Hva er klimarettferdighet? 42 Hvordan trær bidrar til å motvirke klimakrisen 46

“Far pent med jorden. Den ble ikke gitt deg av dine

Hva betyr klimaforandring?

Klima i krise

foreldre, den ble lånt deg av dine barn. Vi arver ikke jorden fra våre forfedre, vi låner den av våre barn.” Indiansk ordtak

Klima i krise Når det er en kraftig snøstorm i midten av mai, sier mange: “Å, det er bare klimaforandringen.” Eller hvis det regner hele dagen midt på sommeren og elvene går over sine bredder, hører man - og også noen ganger på TV: “Dette er den globale oppvarmingen den globale oppvarmingen har skylden for dette.” Men ekstremt vær trenger imidlertid ikke å ha noe med klimaforandring å gjøre, fordi klimaet og været faktisk er to vidt forskjellige ting. Clara gjenomførte et intervju med Sven Ploeger, “værmannen” i ARD (en tysk TV-kanal). Gjennom dette intervjuet lærte vi mye mer enn bare forskjellen mellom været og klimaet, som du vil se:

Claras intervju med “værmannen” i en tysk TV-kanal. “Er det OK om jeg bru-

Nesten alle svarene han gav meg

ker fornavnet ditt?”

var svært detaljerte og utfyllende.

“Ja, absolutt! “Hr Ploeger” høres altfor

“Sven, hva er det nøyaktige

gammeldags ut etter min smak.”

navnet på jobben du har?”

“Det syns jeg også. Bare

“Vel, offisielt er jeg Diplom-Meteorolog.

bruk fornavnet mitt.”

Ordet ‘diplom’ har å gjøre med at jeg

Helt fra begynnelsen av intervjuet mitt

har studert meteorologi. Men fordi jeg

med Sven Ploeger var alt avslappet.

også melder været, blir jeg kalt for værmann.”

“Hvor lenge har du arbei-

“Fra dag til dag, ikke egentlig. De siste

det som værmann?”

100 årene har gjennomsnittstemperatu-

“Jeg tror det er omkring 14 år nå.”

ren i Tyskland steget med ca. 1,1 °C, og

“I mine foredrag som ambassadør for

i verden for øvrig med 0,7 °C – resulta-

klimarettferdighet forklarer jeg alltid

tene av mange år med målinger.

klimaet som gjennomsnittlig tempera-

Dette kan synes lite, men Jordens

tur, men det er litt forenklet. Kan du

temperatur har bare steget med rundt 4

forklare mer spesifikt hva det er?“

°C siden siste istid som var for omtrent

“Klimaet er ikke bare den gjennomsnittli-

11.000 år siden. Hvis vi fortsetter å

ge termperaturen på et hvilket som helst

handle som vi har gjort, vil temperaturen

sted. Det er også gjennomsnittsnedbør

øke med 2-4 °C de neste 100 årene.

og andre værforhold. Det er en måling

Hittil har variasjonene i stormmønstrene i

fastsatt over en periode på omtrent 30

Tyskland stort sett vært normale.

år. Man tar derfor alltid gjennomsnittet

Likefullt er det slik at når atmosfæren

(været) sammen med både tid og rom i

blir varmere, kan den absorbere mer

betraktning.

vann, slik at det totale antallet stormer

Vårt globale klima er således et resultat

er ventet å øke i fremtiden på grunn av

av 30 års (vær)gjennomsnitt over hele

det varmere klimaet.”

kloden. En meget viktig forskjell på de to er imidlertid at vi kan føle været, men ikke klimaet.”

“Hvilke råd vil du gi til de som ønsker å gjøre noe mot klimaforandringen?” “Jeg tror det er svært viktig å forklare

“Men det er også likheter

folk at vi kan gjøre mye med klimaforan-

mellom de to, er det ikke?”

dringen. Fortvil ikke! Det er for tiden to

“Likheter i den forstand at både været

faktorer som påvirker klimaet; naturen

og klimaet har å gjøre med de fysiske

og menneskeheten. Det naturen gjør,

operasjonene i atmosfæren. Ikke desto

kan vi ikke endre, men vi kankontrollere

mindre er de faktisk ganske forskjellige.

det vi gjør. I hele verden forbruker vi for

Jeg har et eksempel fra sport – spesifikt

eksempel 13,8 milliarder liter olje hver

volleyball og fotball. Begge blir spilt

dag. Så vi må spørre oss selv; hvordan

med en ball. I det ene spillet forsøker

bruker jeg energi i mitt liv. Jeg kan på

spillerne å få ballen over nettet, og i det

den ene siden spare energi, men jeg

andre forsøker spillerne å få ballene i

kan også begynne å bruke alternative

nettet. Volleyball og fotball er like ved

energikilder.

at de begge spilles med en ball, men

For at dette skal kunne skje, må

spilles med fullstendig forskjellige regler.

eksisterende teknologier for alternativ

Det er det samme med forholdet mellom

energi videreutvikles og tas i bruk på en

vær og klima.”

bedre måte.

“Har du funnet noen andre likhet-

I tillegg bør alle innse at de også kan

strekk mellom klimaforandring

gi et verdifullt bidrag til beskyttelse av

og været i Tyskland over tid?”

klimaet. De trenger bare å bli aktive. Å vente på at noen andre skal gjøre det får

oss ingen steder. Misunnelse hjelper

Vi har misforstått den sanne prisen på

ikke. Det at naboen min har en stor bil

energi!”

trenger ikke automatisk å bety at jeg

“Du har nevnt både morals-

også trenger en. Det er en mye bedre

ke og politiske grunner.

idé å leve et enkelt, miljøvennlig liv.” “Hva gjør du selv?” “Strømmen jeg bruker hjemme kom-

eksempel. Hvis regjeringen i land A

mer fra grønne, fornybare ressurser.

sier: “Vi hever miljøstandardene våre”,

Jeg prøver også å spare så mye papir

protesterer næringslivet og sier: “Det

jeg kan på jobben.”

kommer til å øke kostnadene våre –

“Argumentet om at alternative

det godtar vi ikke”. Så flytter de rett

energkilder ikke er tilstrekkelig

og slett virksomheten sin til et annet

utviklet ennå, er definitivt

land, land B. For A ville dette bety

ikke sant. Hvorfor har vi ikke

økonomisk tap. Til sjuende og sist

allerede gjort det massive

bestemmer de seg for ikke å foreta

skiftet over til grønn energi?”

seg noe.“

“For det første forstår ikke alle at vi

“Sven, ønsker du å si noe til slutt?”

må gjøre denne endringen. Dernest

“Ja, jeg vil gjerne takke dere alle,

er det ganske mange som tjener mye

fremtiden deres ser positiv ut. Fortsett

penger på å forurense miljøet.

å gjøre det dere gjør, dere er på riktig

Det vi ærlig talt trenger er en etablert

spor”

pris for kostnaden ved utslipp – for

“Tusen takk for dette svært

hele verden Et vanlig argument mot

innsiktsfulle intervjuet!”

dette er: “Ren energi er for dyrt!” Men virkeligheten er ikke konvensjonell billigere fordi de miljømessige kostnadene

Kan du nevne flere?“ „Ja, absolutt. Ta økonomien, for

for konvesjonelle metoder må før eller

Intervjuet ble utført av Clara, en ambassadør for klimarettferdighet fra Augsburg, Tyskland.

siden betales tilbake. Naturen blir ikke kompensert for det vi gjør mot den.

Været er det vi opplever i dag eller om en måned fra nå. Klimaet, på den annen side, er gjennomsnittet av værdata over minst 30 år. Det er bare når været utvikler seg i en bestemt retning, for eksempel hvis somrene blir varmere og varmere, mens de pleide å være kjøligere og våtere - at det er et klart tegn på at klimaet er i endring

Klimaforandring før vår tid Når folk snakker om klimaendring, svarer mange med: “Hva så?” og et skuldertrekk. “Klimaet er alltid i endring. Det er normalt!” Og det stemmer. Jordens klima er alltid i endring – men normalt i sneglefart. Det har alltid vekslet mellom varme og kalde perioder, og i løpet av de 11.000 årene som har gått siden siste istid, har Jordens gjennomsnittstemperatur bare steget med ca. 4 °C. Fordi endringen har skjedd over et så langt tidsrom, har mange dyr og planter kunnet tilpasse seg eller unngått eventuelle ubehagelige endringer. Det vi nå vet med ganske stor sikkerhet, er at isbreer kan hjelpe oss med å forstå hvordan klimaet var for tusenvis av år siden. Isbreer er til spesielt stor hjelp for forskere for å kunne svare på spørsmålene; når, hvor, hvordan hvor lenge og hvor varme eller kalde ting var på ethvert tenkelig tidspunkt. En isbre er et massivt lag med is som vokser seg tykkere for hvert år. Ved hjelp av isbreenes “årringer” kan eksperter beregne at de dypere lagene i den grønlandske isbreen må være over 200.000 år gamle, og at de islagte bakkene i Antarktis trolig er mer enn 900.000 år gamle. Forskere tar lange, sylindriske prøver, kalt iskjerner. Disse iskjernene, eller mer presist, de ørsmå luftboblene i dem – er svært interessante for forskerne. Ved hjelp av luftboblene kan forskerne for eksempel finne ut hvor mye metan (CH4) de inneholder på 150, 170 eller 200 meters dybde. De kan også undersøke hvor mye karbondioksid (CO2) boblene inneholder. Hvis andelen karbondioksid eller metan i disse boblene

800.000 gammel iskjerne boret på 3.200 meters dybde (over 3 kilometer)!

er uvanlig høyt, er det et tegn på at klimaet kan ha vært ganske varmt da isboblene ble dannet.

Klimaprodusentene Men hva har karbondioksid (CO2) og metan (CH4) å gjøre med klimaet? Ganske mye, faktisk. Begge disse gassene – og også noen få andre – utgjør klimaet. De fungerer på en måte som en varm genser som hindrer kroppssvette i å slippe ut. Når solstrålene når jordens overflate blir en viss mengde av dem reflektert tilbake som fra et speil, og resten blir direkte omdannet til varme. Egentlig skulle denne varmen ha blitt strålt tilbake og kunnet unnslippe ut i verdensrommet, men det er noe som hindrer denne varmen i å unnslippe; Jordens beskyttende lag av gasser, atmosfæren – dens “genser”. Noen av gassene i atmosfæren lar solstrålene enkelt slippe gjennom dem mens de reiser mot Jorden. De samme gassene stopper varmen fra å slippe ut gjennom dem – akkurat som glasset i et drivhus. Derfor blir disse gassene kalt drivhusgasser. De viktigste drivhusgassene er karbondioksid (CO2) og metan (CH4), samt damp. Det er primært disse gassene vi kan takke for at vi har en behagelig gjennomsnittstemperatur på 15 °C. Hvis det ikke fantes noen drivhusgasser i det hele tatt, ville Jordens gjennomsnittstemperatur vært -18 °C. Definitivt ikke like behagelig!

Karbondioksid-syklusen Karbondioksid (CO2) er i konstant bevegelse gjennom atmosfæren. Planten absorberer gassen gjennom talløse, ørsmå porer i bladene sine og behandler den på en svært raffinert måte for å omdanne den til mat og plantevev. I denne kompliserte prosessen blir oksygen behandlet som avfall og omsider sluppet tilbake i luften av den grønne planten. Men dette gassavfallet fra planter er akkurat det vi mennesker

og andre dyr trenger for å leve, fordi vi puster inn oksygen (O2) og puster ut karbondioksid (CO2). Så det som kommer fra bladene til planter, busker og trær blir så gjenbrukt av mennesker og dyr – en perfekt sirkel.

Sollys Varme reflektert tilbake i verdensrommet Drivhusgasser

Drivhuseffekten

Varmestråling

Jordoverflate

Brenning av fossilt drivstoff Jordbruk lemet! Dette er prob Avskoging

Vegetasjon

!!!

CO2-syklusen Atmosfære Hav

Jord

Havplanter

Slippe ut CO2 Absorberer CO2

Karbondioksid kommer imidlertid ikke bare inn i atmosfæren når mennesker og dyr puster ut. Faktisk blir mer CO2 tilført atmosfæren hver gang et dyr dør og kroppen dens går i oppløsning, når en grein fra et tre råtner eller når et stykke tre blir brent. Døden til både planter og dyr er som en siste kraftig utånding av CO2 tilbake til luften.

Hvor kull og olje kommer fra I Jordens historie var klimaet en gang mye varmere og våtere enn det er i dag. Det var som paradis for planter. Siden den gangen har planter aldri kunnet vokse så raskt eller bli så frodige. Når gigantiske trær og andre planter i sumper og myrskoger imidlertid døde, ble de øyeblikkelig dekket av vann og gjørme. Planter trenger luft for å råtne. Det fikk de ikke i disse sumpene. Resultatet ble at stammer, stengler og blader fra de døde plantene ble begravd som de var i vannet, hvor de begynte å samles over tid i tykke lag av dødt plantemateriale. Til å begynne med ble de døde plantene presset til torv, men ettersom stadig tykkere lag av sand og grus ble avsatt oppå dem, førte trykket av den økte vekten til at torven ble komprimert til trekull. Denne inneholder fortsatt den samme karbondioksiden fra bladene, greinene og stammene i disse eldgamle junglene, men i stedet for å unnslippe ut i atmosfæren, ble den avsatt under bakken som torv eller kull. Det var som om noen hadde satt inn CO2-gassen på en enorm underjordisk sparekonto. Olje er faktisk dannet på en noenlunde tilsvarende måte. Over en periode på hundretusener av år døde planter og dyr i havet og ble liggende på bunnen. Her var det for lite oksygen til at kroppene kunne brytes ned så de begynte å omdannes til råtten gjørme. I løpet av flere millioner år vokste disse „kirkegårdene” i tykkelse mens sand

og andre materialer konstant ble avsatt på toppen av dem. Vekten førte til høyere trykk og temperaturer (trykk genererer varme), til alt på et tidspunkt ble olje. Denne oljen er også akkurat som en gigantisk underjordisk sparekonto for CO2.

Hvordan kull og olje blir dannet

Store oljedeponier, uavhengig av om de er på den arabiske halvøy, i Venezuela eller i Det kaspiske hav, er alltid et tegn på at området over dem en gang var bunnen av gigantiske oseaner for millioner av år siden.

Planter og dyr dør

Rykende skorsteiner I flere tusen år brente mennesker bare det som var over bakken - primært ved, torv og dyreekskrementer. I denne perioden var alt i balanse. (Den lille) mengde karbondioksid vi slapp ut i luften ble fanget av nye planter og raskt „trukket ut av sirkulasjon“. Dilemmaet vårt begynte da mennesker oppdaget at kull og olje var utmerkede brennbare materialer. Først grov de opp kullet som hadde ligget like under bakken. Senere utviklet de mer raffinerte metoder for å nå ned til dypere

Resultatet er torv eller gjørme

kullag og oljedeponier. I dag kalles de gamle skogene som ble presset til kull og livet i havet som ble presset til olje, „fossilt brensel“. Ordet „fossil“ kommer fra latin og betyr først og fremst „oppgravd.” Vi mennesker foretar oss også mye som produserer enorme mengder CO2. En enorm sky av CO2 blir spydd ut fra mange av våre transportmidler, spesielt fra fly, biler og skip. Produksjonen av energi og varme (som gir oss ting som elektrisitet!)

Andre lag genererer trykk 36

lager enda større mengder gass. Mye CO2 frigjøres også når vi hugger ned eller brenner skoger. Ville det ha vært bedre for mennesker å ikke grave? Ville det ha vært bedre for oss å ha latt kullet og oljen bli liggende dypt nede i grunnen? Uten den “raske energien” fra kull og olje ville industrialiseringen med all dens fremgang (men også med alle sine ulemper og problemer) aldri ha begynt. Når olje og kull brenner blir CO2-innholdet

Resultatet er kull eller olje

sluppet ut igjen i atmosfæren i stedet for å forbli lagret i grunnen for alltid. På bare noen få tiår har vi brukt opp sparekapitalen til hele Jorden. I løpet av ett enkelt år slipper vi ut like mye CO2 som plantene har absorbert i løpet av en million år! Jo mer karbondioksid som slippes ut i luften, jo mer drivhussgasser akkumuleres i atmosfæren, og jo mer drivhussgasser, jo varmere blir planeten. Ikke til å undres over at klimaet går av skaftet.

Men det er også andre CO2-kilder som folk vanligvis ikke tenker på, eller er klar over. For eksempel har de fleste et mentalt bilde av landsbygda som trolig inneholder vårpløying av marker med store, sterke traktorer som pløyer opp jordsmonnet i lange, dype furer. Hvis CO2 hadde en farge – for eksempel gul – ville dette bildet inneholde gigantiske svovelgule skyer svevende over de nypløyde markene. Og der jordsmonnet akkurat hadde blitt snudd, ville det sett ut som gul røyk strømmende ut av skorsteiner. Ufattelig store mengder CO2 som er lagret i de øvre lagene av jordsmonnet blir gravet opp og sluppet ut under pløying. Dette er en viktig årsak (men ikke den eneste) til økologisk jordbruk i stor grad har forlatt denne praksisen. Økologiske gårdbrukere “graver” mer forsiktig. Det vil si at de vender jorda mer forsiktig uten å utløse store skyer av CO2. Omtanke for klimaet er derfor en svært god grunn til å kjøpe økologisk mat.

Mer informasjon på:

Mennesket som klima-“motor”

www.350.org

Det er sant at klimaet alltid har gjennomgått forandringer. Den nåværende tendensen til klimaforandring skjer imidlertid i et tempo som aldri tidligere har forekommet på Jorden.*

Konsentrasjonen av CO2 og metan i luften er større nå enn på noe annet tidspunkt de siste 600.000 år. I løpet av de siste 1.000 årene har ikke verden vært varmere enn i dag. Gjennomsnittstemperaturen på kloden har steget med 0,74 °C bare i løpet av de siste 10 årene. Trekvart grad Celsius eller mer på bare ett århundre!

600

Det ville Jorden tidligere ha brukt 2.000 år på!

“Ja, og hva så…?” sier mange. “ Det er ikke en gang en grad! Hva er du så engstelig for?!”

400

CO2-nivå om 45 år (hvis vi ikke gjør noe med det)

300

CO2-nivå i dag

260

Målt CO2-konsentrasjon Avvik fra gjennomsnittet

240

CO2 ppm

200

600.000

Temperatur i grader Celsius 500.000 300.000 Tid (ant. år før nå)

200.000

Dagens jordtemperatur 100.000

Metan og kua som syndebukk Først den dårlige nyheten: Metan er en drivhussgass 25 ganger sterkere enn karbondioksid. Den gode nyheten: Metan er svært uvanlig. Andelen karbondioksid i atmosfæren er nesten 400 ganger større enn andelen metan. Til tross for dens styrke bidrar den derfor mindre til den globale oppvarmingen enn CO2. Metan blir utløst fra avfallsdeponier, rismarker, sumper og fra

smeltende permafrost. Metan kommer også ut av både for- og bakenden til dyr – og det er ingen spøk! Hver gang en ku raper eller fiser, noe kyr gjør svært ofte, slipper de metan ut i luften. Og fordi vi mennesker (og spesielt mer velstående mennesker) spiser kolossale mengder kjøtt, finnes det enorme flokker med kyr som raper og fiser og legger enda større press på atmosfæren. Men kyrne kan faktisk unnskyldes fordi det egentlig er vi som er å klandre. Hvis kveg bare levde på gressmarker som var meningen fra naturens side, i stedet for å bli holdt i båser og fetet opp med fór basert på soyabønner og korn, ville

ting sett ganske annerledes ut enn de gjør i dag. For å gi plass til soyabasert forproduksjon har mange av Jordens regnskoger faktisk blitt jevnet med jorden. Av den grunn forsvinner verdens “grønne lunger” og er derfor ikke i stand til å lagre så mye CO2 som før. Disse hugg- og brenn-metodene har følgelig ført til en stor økning av CO2utslipp. Sluttresultatet er at vi gir soyabønner til kyrne som raper og fiser metan dagen lang slik at vi kan spise kjøtt hver dag. Trenger vi egentlig å spise så mye kjøtt?

Vi er engstelige fordi det bare er den gjennomsnittlige temperaturen som har steget med 0,74 grader. Noen steder har den steget ennå mer. I Alaska, for eksempel, har temperaturen steget med mellom 3 og 4 °C siden 1950-tallet og i vest-Sibir over 3 °C siden 1960-tallet. Permafrosten i Alaska og Sibir begynner allerede å smelte og på grunn av dette mister de skjøre gatene og bygningene der stabil grunn og begynner å kollapse. Vi er engstelige fordi 0,74 grader bare er begynnelsen. Forskere har allerede anslått at Jordens gjennomsnittstemperatur vil fortsette å øke i dette århundret – i verste fall med 4 °C – ikke vi begynner å sette inn mottiltak, og det fort.

Vi er engstelige fordi til og med den beskjedne økningen på 0,74 °C allerede har hatt enorme følger for planeten vår. Havnivået har steget med 15 centimeter i løpet av de siste 100 år fordi isbreene på Grønland og i Antarktis har begynt å smelte altfor hurtig. Enorme mengder av Jordens vann er “lagret” i isbreer og innlandsis i Antarktis og på Grønland, og det er dette vannet som smelter og raskt fyller opp havene. På grunn av smeltingen sier eksperter at verdens hav vil bli farligere i løpet av dette århundret. Øyer i Det indiske hav, som Maldivene, vil bli nesten fullstendig oversvømt, kystlinjer vil bli forandret for alltid og nærliggende byer vil bli slukt av det stigende havnivået. Ettersom 40 prosent av alle mennesker lever nær verdens

kystområder, er det ventet at omkring 100 millioner vil miste hjemmene sine og bli klimaflyktninger.

Livet vil bli foandret for bestandig på grunn av endrede kystlinjer. Korallrev vil ikke kunne tåle de høyere temperaturene og milliarder av dyr som lever i revene vil dø ut, ett for ett. Korallrev utgjør dessuten en form for naturlig beskyttelse; uten dem vil naturens krefter ha lettere tilgang til ubeskyttet kyst, noe som betyr at stormflo og tsunamier

* vil føre til mye høyere dødstall enn før.

Korallrev fungerer på en måte som tropiske regnskoger, som tilholdssteder for verdens biomangfold. Mens havnivået stiger langs kystene, vil ørkener begynne å spre seg i andre områder. Jordarealer hvor folk tidligere dyrket mat vil ikke lenger være fruktbar. Regnskoger med sitt ubeskrivelige mangfold av planter og dyr vil tørke ut og erodere. Eksperter diskuterer med hverandre om tidspunktet for når det vil bli for varmt til at heller ikke regnskoger vil overleve, men de er enige om at mindre nedbør vil begrense regnskogenes evne til å være et sikre steder for talløse planter og dyr. Mange floder og elver står overfor en tilsvarende trussel. Når elver som er avhengige av vann fra isbreer for å kunne fortsette å strømme, ikke lenger blir “matet” av smeltet snø og is (dvs. når isbreene er borte), vil det ikke lenger være noen gigantiske elver, ei heller små bekker. De vil bare bli “matet” nå og da av regn. Vi kan ikke en gang i våre verste mareritt forestille oss hva dette vil kunne bety. Hvis for eksempel elven Ganges i India forsvinner, og dermed drikkevannet for de man-

Opp gjennom årene har Felix og de andre ambassadørene for klimarettferdighet lært at det ikke bare dreier seg om å redde isbjørnene. Det dreier seg om menneskehetens fremtid. Under et foredrag i Geneve fikk Felix ideen til et “spenstig” klistremerke som hans venn Johann hjalp til med å lage. Ideen fant veien til Verdens klimatoppmøte i København. Der sto voksne foran møtestedet og mellom “klimapolitikere” mens de viftet med bannere og plakater med isbjørner som sa “Redd mennesket”.

ge millioner mennesker som bor langs dens bredder, ville det oppstå hungersnød og millioner av mennesker ville måtte flykte fra tørke og sult, og flykte for bare å

overleve. De områdene som vil bli minst berørt av klimaendringen, rike land – og fremfor alt USA og mange europeiske stater – ville raskt bli overbefolket.

å stoppe! virkelig ønsker Dette er noe vi “Og alt dere vil er å plante trær for å stoppe denne truende utviklingen?” spør folk oss. Ja! Fordi det handler ikke bare om å fjerne CO2 fra luften. Det handler også om å arbeide sammen for en ny fremtid. Og ved å plante trær rundt omkring i verden vil vi barn begynne å betrakte oss selv som en verdensfamilie, som innbyggere i verden. Vi sitter ikke bare stille og spør om hvem som har ansvaret for kaoset, vi samarbeider for å reparere det. Det handler om å oppmuntre andre, og om å ta ansvar!

Tsunamier er gigantiske bølger som blir utløst av jordskjelv på havbunnen.

Vi er selvfølgelig klar over at flere skoger vil bli hugget ned og ødelagt hvert år enn vi kan erstatte gjennom Plant-for-the-Planet. Vi vet også at de unge trærne og buskene som vi planter ikke kan absorbere så mye CO2 som etablerte regnskoger. Men vi vet også at å bare sitte stille og ikke gjøre noe ganske enkelt ikke er noe alternativ. Vi har allerede en ganske stor gruppe med ambassadører for klimarettferdighet. Og rekkene våre vil utvilsomt fortsette å utvide seg fordi de som har ansvaret fortsatt ikke gjør nok for å redde fremtiden til planeten vår. De fleste politikere, industriledere, forretningsfolk og representanter for landbruket Aletschisbreen i Sveits i 1900 og 2005

som nekter å handle er ikke lengre her i 2040. Men det er vi barn. Det gjelder vår fremtid, våre liv! Det er av denne grunnen vi bruker begrepet klimakrise.

Ikke all isen som smelter vil gjøre at havnivået øker

ter på slutten av vinteren, vil ikke dammen bli fullere enn forrige høst. Hvis vi imidlertid også legger en stor isblokk på siden av dammen kan det meget godt hende at det er

Vi har lagt merke til en vanlig misforståelse blant mange,

mer vann i dammen etter at isblokken har smeltet.

spesielt i samtaler med de som vi nylig har rekruttert til saken vår. Denne misforståelsen gjelder is og spørsmålet

Det er den samme situasjonen for isen som ligger “bortlag-

om hva som skjer verden rundt når den smelter. Mange tror

ret” i isbreene på hvert kontinent. Når isbreene smelter, som

at havnivået stiger umiddelbart når isfjell smelter. Det er ikke

resultat av den globale oppvarmingen, strømmer vannet ut i

akkurat slik det fungerer. Når for eksempel et glass er ¾

havet, hever dets nivå og oversvømmer kyster og kystbyer.

fullt med vann og isbiter og isbitene smelter, renner ikke

Den største mengden av kontinental is på Jorden (isen som

vannet over kanten av glasset. Og når isen på en dam smel-

er “bortlagret”) befinner seg i Antarktis og på Grønland. Det

Global oppvarming høres litt for komfortabelt ut. “Krise” viser alvoret i situasjonen og gjør det klart at vi mennesker må gjøre noe

er 2 meter tykk. Isen på Nordpolen er 2 kilometer Isen på Grønland tykk.

med det. Vi vet at vi har en lang vei å gå, men enhver reise begynner med ett enkelt skritt og vi er allerede godt på vei. “Hvis du ønsker å gå fort, gå alene. Hvis du ønsker å gå langt, gå sammen”. (Gammelt indiansk ordtak) Vi må gå både fort og langt! På grunn av den globale oppvarmingen vil været bli mer ekstremt. Og såkalte “100 års-flommer” har allerede begynt å inntreffe med få års mellomrom.

er også store mengder i Sør-Amerika og i forskjellige fjellkje-

Uten dette er sannsynligheten for at jordens atmosfære vil

der rundt om i verden.

bli varmere enda større.

Betyr dette at isen som allerede er i havet ikke har noen

Hvis disse gigantiske speilene (iskappene rundt polene)

effekt på klimaet? Nei! Is som smelter i havene har faktisk

smelter, vil jorden miste sitt mest effektive “kjøleskap”.

en stor effekt på det globale klimaet. Det er særlig merkbart

Når solen skinner på sjø i stedet for is, absorberer vannet

når sjøer som er frosset året rundt eller mister isdekket i

inntil 90 prosent av varmen og energien. Denne varmen blir

mange måneder per år. Det er fordi snø og is reflekterer

kontinuerlig lagt til jordens allerede varme klima og bidrar

sollys som et gigantisk ark med aluminiumsfolie og sender

til å smelte isen på kontinentene og heve havnivået ennå

inntil 90 prosent av solstrålene tilbake ut i verdensrommet.

hurtigere enn før.

Hva er klimarettferdighet? I gjennomsnitt produserer en amerikaner 20 tonn CO2 hvert år, en europeer 10 tonn, en kineser 6 tonn, mens en afrikaner produserer knapt et halvt tonn. USA og Europa – tilsammen ca. 1 milliard mennesker – er ansvarlig for 60 prosent av CO2-utslippene. Resten av menneskeheten deler de resterende 40 prosent. Er dette rettferdig? Selvfølgelig ikke! Ideen vår kan synes merkelig til å begynne med, men vi tror at alle burde ha rett til å slippe ut den samme mengden av CO2, uavhengig av hvor de bor eller ble født. Basert på dagens CO2-nivå i atmosfæren, betyr dette omtrent 5 tonn karbondioksid per person per år.

Tommelfingerregel:

4 tonn CO2 = 4 grader temperaturøkning

Selv om vi skulle lykkes med rettferdig fordeling av CO2-utslipp verden over, vil det fortsatt være behov for å gjøre mange endringer. Et gjennomsnittlig CO2-utslipp på fem tonn er fortsatt alt for høyt, og det vil før eller senere føre til et kaotisk klima med forferdelige konsekvenser. Havnivået vil for eksempel fortsette å stige hvis vi

1,5 tonn CO2 = 1,5 grader Temperaturøkning

nekter å redusere den totale mengden av CO2 vi produserer. Og siden nesten 40 prosent av verdens befolkning bor nær kysten kan millioner av mennesker miste sine hjem og bli tvunget til å flytte. Virkeligheten er at det er mennesker som bor i land hvor det slippes ut minst CO2 som vil bli mest berørt. Er ikke dette totalt urettferdig?

20t

Vi må gjøre noe med dette. Vi må gjøre CO2-utslipp rettferdig for alle. Og vi må halvere mengden hver av oss produserer, til 1,5 tonn CO2 per år, fordi med denne mengden vil jordens atmosfære endelig få sjansen til å reparere seg selv.* Vi har ikke noe annet valg!

10t

0,5t

En amerikaner En europeer En kineser En afrikaner fra USA

Karbonfotavtrykk per person

Selv voksne må forstå dette. De må innse at disse reglene må følges, akkurat som vi barn må følge reglene som våre foreldre pålegger oss. Hver eneste en av oss, enten vi er store eller små, om

60% CO2-utslipp vi kommer fra Afrika, Europa eller Amerika,

Ca. 1.000.000.000 mennesker (USA og Europa)

trenger en lov som sikrer at ingen slipper ut mer enn 1,5 tonn CO2 per år. Inntil FNs klimatoppmøte i København i 2009 mente man at 2 tonn CO2 med en tilsvarende temperaturøkning på 2 °C ville være tilstrekkelig. Men ved FNs klimatoppmøte i Cancun i 2010 hevdet representanter for for flere øyer at 2 °C eller

40% CO2-utslipp

Ca. 6.000.000.000 mennesker (resten av verden)

Totalt CO2-utslipp

mer ville føre til at øyene deres ville bli oversvømmet, og at 1,5 °C eller 1,5 tonn CO2 måtte være grensen. Hva skjer hvis vi overskrider denne grensen? Vel, vi ville måtte betale for det! Hvis vi produserer mer CO2 enn vi i rettferdighetens navn burde, vil vi måtte kjøpe flere “forurensingsrettigheter” fra land som ikke når sin CO2-kvote. En afrikaner vil sannsynligvis bare bruke et halvt tonn av sine tildelte 1,5 tonn. De burde derfor ha rett til å selge det ubrukte tonnet til andre som ønsker å slippe ut mer enn 1,5 tonn CO2 per år. Pengene som afrikanske mennesker da ville tjene, kunne bli benyttet til moderne miljøvennlig teknologi. De ville kunne bygge skoler og sykehus, utdanne leger og lærere, og barna deres ville ikke lenger måtte gå sultne. Det kaller vi barn klimarettferdighet. Å kjøpe og selge CO2 på denne måten vil også tvinge oss til å endre vanene våre. Hvis CO2 faktisk kostet penger, og vi måtte betale CO2-skatt på alle produkter vi kjøpte, kan CO2-intensive produkter raskt bli mye dyrere enn miljøvennlige. På denne måten vil vi begynne å bli litt mer oppmerksomme på hva vi kjøper og hvordan vi

lever. Druer fra Sør-Afrika og epler fra Chile, for eksempel, som blir transportert verden rundt og resulterer i mye utslipp av CO2, ville bli svært kostbare. Det samme gjelder biler som bruker mye bensin og “puster ut” store skyer CO2. De vil også bli svært dyre fordi de blir pålagt en særlig høy CO2-skatt. Kanskje folk ville begynne å reise med tog igjen fordi prisen på flybilletter, inklusive høy CO2-skatt, endelig viste hva de egentlig koster. Siden klimatoppmøtet i 2005 har denne måten å innføre klimarettferdighet på blitt kalt “utslippskvotehandel”. Ordet “utslipp” betyr vanligvis alt som slippes ut igjen i miljøet, men i dette tilfellet henviser det kun til utslipp av drivhusgasser (fremfor alt CO2).

For øvrig avholdes FNs klimatoppmøte i en ny by hvert år.

Utslippshandel: Den enkle tingen som er vanskelig å gjøre Fungerer i bunn og grunn som stolleken

“Ja, det kan fungere …og hva så? Vi kjøper bare grønne sertifikater med utslippsrett?” Dette er det vanligste svaret vi får fra skeptikere når vi snakker om å bruke utslippshandel for å redde miljøet. Vi sier; ja det kan fungere! Men ideen bak er selvfølgelig at den må implementeres rettferdig. Planen ser uansett slik ut: hvert medlem av EU fordeler en såkalt “tildelingsplan” med “grønne sertifikater” til alle kraftverk og selskaper som bruker mye strøm i eget land. Den som har et slikt sertifikat får tillatelse til å slippe ut en viss mengde

drivhusgasser i en fastsatt tidsperiode.

Voksne kaller dem “grønne sertifikater”

Nå kommer den viktigste delen: for at planen skal kunne fungere, det vil si resultere i mindre utslipp av drivhusgasser, må man være sparsommelig med sin andel. Dette betyr at de som utsteder disse serfikatene må sikre at mindre CO2 tillates sluppet ut enn det som tidligere ble ansett som “normalt”. Dette er litt som stolleken. Den fungerer bare når det er for få stoler og knappheten tvinger deltakerne til å være skjerpet og på tåspissene. Hvis de er begrenset og mye etterspurt vil de bli dyrere fordi folk vil være mer villig til å betale mer for dem.

Joy [12, Krefeld, Tyskland] Da jeg først hørte om denne ideen, at alle på Jorden skulle ha like “utslippsrettigheter”, tenkte jeg ærlig talt med meg selv: “Dette er sprøtt! Vi forurenser allerede miljøet altfor mye. Hva kommer til å skje når vi sier til alle at de bare kan fortsette med det? Da vil jo alle forurense miljøet enda mer, slik som det skjer i Kina akkurat nå! Og dessuten – når vi er 50 år gamle vil det være to milliarder flere mennesker på planeten enn i dag, og alle (kinesere, indianere, søramerikanere, afrikanere osv.) vil ønske å leve like komfortabelt som vi gjør her…” Men etter hvert som jeg lærte mer om ideen om klimarettferdighet, og spesielt at dens overordnede mål er å begrense den samlede forurensingen ved å fordele den rettferdig på alle, ble jeg begeistret!

Pisøkninger på “det grønne sertifikatmarkedet” vil ha en sterk effekt. I det lange løp vil det være billigere for energiprodusenter og andre selskaper å utvikle ny teknologi eller metoder som ikke gir så mye forurensing, i stedet for å stadig måtte kjøpe flere grønne sertifikater. De som investerer i ren energi kan selge sine gjenværende forurensingsrettigheter med overskudd fordi de ikke vil ha behov for dem lenger. Alt vel så langt … eller er det det? Dette er en flott idé, men som det ofte skjer når voksne prøver å løse et vanskelig problem, har den ennå ikke blitt gjennomført som opprinnelig tenkt. Ved tidligere forsøk på å skape et marked for utslippshandel, ble det ganske enkelt trykket og distribuert for mange grønne sertifikater (de som kjøpte dem trengte helle ikke å betale noe!). Det var også for få insentiver for kraftverk og andre store forurensere til å iverksette endringer og begynne å produsere renere energi og mer øko-vennlige produkter. Så dette kan selvfølgelig ikke fungere! En ting er klart, vi trenger en reell, rettferdig og bindende global kontrakt som kan iverksettes overalt! For å kunne komme videre på en fast og bestemt måte, må vi overvinne korrupsjonen som skader fremtiden vår og forhindrer klimarettferdighet. Selv når det er vanskelig å gjør det: Vi er nødt til å gripe denne sjansen!

Franziska [13, Pähl, Tyskland] Jeg må innrømme at det tok en stund før jeg fullt ut forsto utslippshandel, men det er egentlig ganske enkelt; forskere kan fortelle oss hvert år nøyaktig hvor mye CO2 miljøet (hav, trær osv.) kan absorbere på en sikker måte, f.eks. 15 milliarder tonn CO2. Så kan vi ta den mengden og dele den på antall mennesker på planeten – la oss si på 10 milliarder (det er enklere å regne på den måten). Det blir omtrent 1,5 tonn per person. Den som vil ha mer, kan kjøpe det på markedet for CO2-rettigheter. Hvis mange vil ha mer CO2, vil prisen bli så høy at det blir billigere å investere i grønn teknologi. Det som likevel er virkelig viktig for oss barn er at ikke mer enn 15 milliarder tonn CO2 blir tillatt sluppet ut i atmosfæren. Hvis hvert barn på Jorden fikk sin fødselsrett til 1,5 tonn CO2, ville vi ikke behøve å gi mer penger til innsamlingsaksjoner eller utviklingshjelp. Klimarettferdighet er enkelt! Det er derfor vi gjerne ser at denne planen endelig blir vedtatt på det neste klimatoppmøtet.

Hvordan trær bidrar til å motvirke klimakrisen De aller fleste vet at trær er bra for klimaet, men de er også bra for det såkalte mikro-klimaet (dvs. det omkringliggende miljøet). Vi trenger litt ekstra plass for å forklare årsaken til dette og hvorfor vi av den grunn velger å plante trær. Vi barna i Plant-for-the-Planet har lært at man virkelig trenger en klar og grundig forståelse av noe hvis man ønsker å kunne forklare dette til andre på en enkel måte, og for også raskt og tillitvekkende kunne svare på alle spørsmål de måtte ha. Vi har lært dette etter å ha holdt forelesninger og samlet inn penger til trær. Det er viktig å ha bakgrunnskunnskap slik at man alltid kan svare på spørsmål. I motsatt fall vil enhver sak du forsøker å lansere stå på usikker grunn. Derfor vil vi unnsBakgrunnsk ig! kt vi er p ka

gi en forklaring her på forholdet mellom trær og ulike aspekter ved det globale klimaet. Som vi allerede vet, kan skoger absorbere karbondioksid. Den ene skogen er imidlertid ikke nøyaktig lik som den neste, akkurat som et tre ikke er nøyaktig likt andre trær. Tropiske skoger vokser mye raskere enn skoger i sentralEuropa. CO2 blir derfor absorbert mye

46 De tropiske skogene er jordens lunger.

raskere i skoger nær ekvator. Det er også derfor det er så ille for det globale klimaet å miste tropiske regnskoger. Det er av denne årsaken at mange av de donerte trærne blir plantet i sydlige land – i Afrika, sør- og sentral-Amerika og i Asia. Disse trærne hjelper ikke bare det globale klimaet, de kjemper også mot spredninger av ørkener ved å “ta tilbake” landområder del for del. Samtidig sørger de for at grunnvannsnivået øker igjen. Der dette er vellykket kan den nærliggende befolkningen glede seg over mer vann i elvene og brønnene sine. Samtidig bør vi ikke undervurdere betydningen av skogene her på den nordlige halvkule. Mens de vokser, reduserer de den samlede mengden av CO2 i luften med 1/3.

Hvordan foregår dette? Vel, hver plante absorberer CO2-molekyler fra luften gjennom dens blader og nåler. Etter absorpsjonen splitter den oksygen- og karbonatomene og omdanner karbonet til tremateriale, og skaper vekst. For at dette skal kunne skje, må en komplisert kjemisk prosess (kalt fotosyntese) finne sted i plantens blader og nåler. Hvis man ønsker å forstå denne prosessen fullt ut, bør man trolig ta et avansert kurs i biologi eller studere botanikk. Det som er viktig for oss er likevel resultatet – at planter kan omdanne karbondioksid (gjennom fotosyntese) til fast stoff, noe som er den primære ingrediensen i

re neste t Hvert e ! O C 2 lagrer

tre. Så lenge som dette trematerialet ikke blir brent eller råtner, vil drivhusgassen være bundet i det. Planten lagrer i hovedsak karbonet i stammen, greinene eller røttene sine. To eksempler: en 35 meter høy furu med en stammediameter på 50 centimeter lagrer 0,7 tonn karbon. Det dette betyr er at for å kunne vokse til denne størrelsen har treet måttet absorbere 2,6 tonn CO2 fra atmosfæren. Bøketrær har hardere ved. Derfor trenger de mer CO2 for å kunne utvikle sine sterke røtter, og i denne prosessen beskytter de klimaet desto mer. Et bøketre med samme høyde og diameter som furua ovenfor, lagrer ca. 0,95 tonn karbon. Dette tilsvarer 3,5 tonn CO2 obsorbert fra atmosfæren – nesten et helt tonn mer! Omtrent en tredjedel av Tyskland er dekket av skog. I disse skogene er det lagret rundt 4,4 milliarder tonn CO2.

CO2 lagringstre Oksygen(O2)

Karbondioksid CO2

Karbon (C) lagres i tre, blader og røtter. Løvverk

Røtter, planterester og jordorganismer lagrer karbon i jordsmonnet

Trær og skoger er ikke bare våre allierte i kampen mot global oppvarming. De gir også utrolige fordeler for sine nærmeste omgivelser - fordeler som kan føles uten bruk av måleinstrumenter. La oss gå tilbake til bøketreet. På en solskinnsdag absorberer det 9.400 liter* CO2 gjennom bladene sine, og slipper ut den sammen mengden oksygen (O2) til atmosfæren. Den som mener at det ikke er nok bør først tenke over at for at hvert bøketre skal kunne absorbere 9.400 liter ren CO2, må det først filtrer 24.737 kubikkmeter luft. Dette er omtrent den samme mengde luft som det er i 7 gigantiske varmluftsballonger! Hvordan kan det ikke ha en virkelig enorm

Pass på: 9.400 liter gass er ikke det samme som 9.400 liter vann. 1,1 liter CO2 veier bare 1,96 gram, men det betyr at det absorberer over 18 kilo CO2 hver dag!

betydning? Men det er ikke alt. I løpet av en sommer”arbeidsdag” trekker hvert tre 6.000 liter vann opp fra grunnen – tilsvarende 40 breddfulle badekar. Av denne imponerende mengden med vann trenger treet bare 1 promille (0,1 prosent), eller omtrent 6 litere, for dets “arbeid” (fotosyntesen). De resterende 99,9 prosent blir “pustet ut” av treet som vanndamp og denne utåndingen kjøler dramatisk ned luften rundt treet og øker luftfuktigheten kraftig. Tilsammen fører de to effektene til det kjølige og fuktige klimaet som er særlig attraktivt på en varm sommerdag. Byer med mange gater og bygninger kan bli ubehagelig varme. Disse byene burde gjøre “klimaet” sitt mer behagelig ved å plante mange trær langs gatene og opprette mange mindre parker i områder hvor folk arbeider og bor.

En annen positiv ting er at trær også filtrerer ut mange slags støvpartikler* - omlag 80 prosent – fra byluften. Når man hugger trær for å gjøre plass for flere parkeringsplasser angriper man ikke bare skogen, man angiper også innbyggernes lunger. Så når vi blir spurt om vår treplantingskampanje virkelig har noen betydning, kan vi svare: Ja, etter både en stor og liten målestokk! Rot for rot kan trær demme

Et enkelt tre kan ta inn så mye luft på bare én dag!

opp for klimaendringen ved å trekke drivhusgassen CO2 ut av luften og lagre den i plantekroppene sine. De forbedrer også luften vi puster i hver dag – noe som er til stor hjelp, spesielt i store byer. Vi driver ikke bare med treplanting i vår globale kampanje. Vi ønsker fremfor alt å utdanne og informere andre barn og ungdommer om klimakrisen, og gjøre dem kjent med alle måtene de kan involvere seg på og hjelpe til med å gjøre noe for klimaet. Trærne våre er symboler – symboler på klimarettferdighet. UNESCO-læreren Gerhard de Haan kalte en gang oss elever fra Plant-for-the-Planet “diplomater i gummistøvler”. Han sa dette fordi vi, i motsetning til mange politikere og diplomater, ønsker å være aktive, vi ønsker å bruke kunnskapen vår konstruktivt..

Ikke bare prat, men plant trær!

Vi barn planter trær over hele verden for å redde fremtiden vår.

Om å gjøre det selv… Eller: om skolen og livslang læring 58 Tre for tre… Eller: den store plantefesten 66 Trær for sør… Eller: 20 euro = 20 trær

Hva vi kan gjøre

Hva alle kan gjøre… Eller: beskytte klimaet hjemme 52

Planeten vår trenger ambassadører for klimarettferdighet… Eller: Plant-for-the-Planetakademier 84 “En mygg har ingenting å stille opp med mot et neshorn, men tusen mygg kan få neshornet til å endre retning”

Carolina (14), klimaambassadør fra Cancun, Mexico

Hva alle kan gjøre...

Eller: beskytte klimaet hjemme Når vi tenker på hva en enkelt person kan gjøre for å begrense virkningene av klimaendringen fører det ofte til en synkende følelse – en følelse av håpløshet: “Ja, men hva hjelper det, jeg er jo bare en person…”

Det er egentlig bare ett godt og fornuftig svar på dette. Enhver stor forandring består av flere små, og et lite forsøk på å gjøre det rette vil føre til flere små forsøk, og ennå flere vil til slutt føre til mange og til at målet som i utgangspunktet syntes umulig å nå, allerede er nådd. Gode eksempler er smittsomme! Det er bryderiet verdt å se nærmere på noen eksempler fra dagliglivet, også de “åpenbare”..

Hva er galt med trafikk? Omtrent hvor mange timer radio må man høre på hvis man ønsker å telle alle trafikkmeldingene og historiene om alle trafikkulykker som noensinne har skjedd? Noen ganger bør vi spørre oss selv om biler egentlig gjør livene våre enklere – spesielt hvis vi tar i betraktning hvor mye eksos de slipper ut hver dag. Selvfølgelig ville de som ikke bor i byer finne det mye vanskeligere å klare seg

uten, men er det egentlig nødvendig for alle å bestandig reise med bil? Vi ønsker ikke at noen skal få dårlig samvittighet bare fordi de eier en bil og bruker den. Vårt fokus er mer på det store bildet, det utrolig store antallet reiser som kunne vært spart ved simpelthen å endre folks vaner: “Men det går for sakte når jeg sykler”, er noe vi ofte hører. Dette er imidlertid ikke sant når det gjelder å forflytte seg i byer. Ta byen München, for eksempel. Dens nettverk av sykkelstier er på mer enn 1.200 kilometer! Så mens bilførere er tvunget til å sitte og vente på trafikklys eller i trafikkork, har syklister sannsynligvis allerede kommet frem til bestemmelsesstedet sitt.

CO2-utslipp for hver 100 km

Å sykle bare et par kilometer gjør ikke noe for å beskytte klimaet, sier mange. Men hvem sa at man skal

stoppe etter bare et par kilometer? Hver gang jeg sykler til musikkøvinger eller på trening, i stedet for å bli kjørt av moren min i bilen hennes, sparer jeg 3,360 kilo CO2. Og hvis jeg bruker sykkelen min i 30 uker hvert år (minus ferier og de gangene været er for dårlig), ender jeg opp med å alene ha forhindret at 100 kilo CO2 slipper ut i atmosfæren – en imponerende mengde! Og hva med ferier? Her er noe å tenke over: hver flyvning fra München til Palma på Mallorca og tilbake betyr at 680 kilo CO2 slippes ut per person. Litt mye, ikke sant? Vi sier absolutt ikke at alle skal slutte helt med å fly, men er det virkelig nødvendig at vi gjør det hvert år?

Energisløsing hjemme Når familien min nevner for andre at vi byttet til energieffektive lyspærer i huset vårt for lenge siden, får vi ofte høre litt overbærende latter og spørsmål om vi vet at lyspærer nesten ikke bruker strøm sammenlignet med annet strømforbruk i et hjem. Det er vi selvfølgelig klar over, men vi vet også at når man legger mange små ting sammen får man et veldig stort resultat. Hvorfor vedtok EU ellers å forby hvitglødende lyspærer fra 2012? Vi støtter helhjertet denne ideen, faktisk så mye

Jule [13, fra Bremen, Tyskland] og Merle [13, fra Bremen, Tyskland] Da vi først ble spurt om hvilke spesielle ting vi gjør hjemme for å beskytte miljøet, tok det oss et øyeblikk å innse at det ikke var noe utenom det vanlige. Det skyldes trolig at for oss elever i Plant-for-the-Planet er beskyttelse av jorden en selvfølge. Vi slår for eksempel “automatisk” av varmeovnen, lyset, datamaskinen og alt annet elektronisk utstyr når det ikke er i bruk eller når vi forlater et rom. Vi lar også ofte bilen stå hjemme og reiser i stedet med med tog eller vi sykler hvis det er sommer. Og så sparer vi vann ved å ta korte dusjer. Vi prøver bare å spare energi der vi kan. Dessuten er Jule vegetarianer og Merle spiser bare litt kjøtt, noe som har stor betydning. I tillegg sorterer vi alltid avfallet vårt og gjenvinner … ja, og så planter vi trær!

at at vi håper den blir gjennomført tidligere og at sparepærer blir tilgjengelige for alle så raskt som mulig. Hver kilowattime som ikke brukes tilsvarer i gjennomsnitt at 616 gram CO2 blir spart. Jo tidligere denne nye standarden blir innført, jo bedre. Det later til at kjøleskap og frysebokser bruker ganske mye strøm – spesielt hvis de står på feil sted og blir brukt feilaktig. Kjøleskap ved siden av komfyren? En dårlig idé. Det ville måtte kjøle ned seg selv på grunn av varmen fra ovnen. Hva med å plassere rykende varm mat i kjøleskapet? Enda verre! Kjøleskapet ville måtte bruke mye mer energi på å kjøle ned maten enn om den ble avkjølt ved å stå på tbesky Klima i e tels kapet s kjøle

kjøkkenbenken. Hva med en fryseboks i et ikke oppvarmet rom? Perfekt! Her er et annet enkelt tips til hvordan kjøleskapets strømforbruk kan reduseres: hvis det er innstilt på 7 °C i stedet for 5 °C vil det bruke 15 prosent mindre strøm! I den andre enden av temperaturskalaen er det mange måter å spare strøm på ved koking og steking. Av og til er det så enkelt som å legge lokk på det! Koker man med lokk, reduserer man strømforbruket med 1/3, og de som bruker en trykkoker sparer 40 prosent i tillegg. Det er like effektivt med stekovnen. Hold døren lukket! Hver gang stekeovnsdøren åpnes, forsvinner 20 prosent av varmen og strømforbruket øker for å oppnå samme temperatur igjen. Et ekstra tips for tedrikkere: om man varmer opp en liter vann i en kasserolle på

Klimab e i stek skyttelse eovnen

komfyren i stedet for i en tekanne, sparer man 32 gram CO2. Det hjelper! En enorm mengde CO2 kan spares hjemme hvis vi kan unngå unødig kasting. Hvert kilo søppel er ikke bare bortkastede penger, men også 320 gram CO2 i gjennomsnitt. Å unngå sløsing er den beste formen for klimabeskyttelse! Det

ideelle er selvfølgelig å begrense den så mye som mulig. Visste du at en glassflaske kan gjenbrukes inntil 50 ganger og en plastflaske inntil 25 ganger før det er nødvendig å kaste dem? Og når tiden er inne, bør de havne på søppeldynga? Nei! De bør gjenvinnes. Hvis vi kildesorterer søppelet vårt, gjenbruker det vi kan, og gjenvinner det når vi er ferdig med det, vil mengden av vårt ikke-gjenbrukbare søppel synke til en fornuftig og håndterbar mengde. Det kan spares mest energi hjemme når huset selv er “klimavennlig”. Dette emnet tKlimabesky telse i a søppelbøtt

er imidlertid så omfattende at vi ikke en gang kan begynne å dekke det i denne boken. Det er heldigvis mange kilder til informasjon, for eksempel om hvordan du isolerer vinduene dine med passende materialer. Du kan også finne mye informasjon om mindre og enklere ting du kan begynne å endre hvis du ønsker å bygge om huset ditt for å spare så mye energi som mulig.

Frustrerende, men sant: de store kraftselskapene er sta når det gjelder

Grønn elektrisitet

å kvitte seg med uansvarlig teknologi som kull- og atomkraft. De er dessverre heller ikke imponert i det hele tatt av argumenter som våre. Men ett språk forstår de meget godt; pengenes språk. Når de trues av tap av kunder og fortjeneste tvinges de til å lytte, enten de ønsker det eller ikke! Det ville derfor virkelig være fantastisk om så mange som mulig av oss som bytter til mer miljøvennlige strømleverandører. Å

Konvensjonell elektrisitet

bytte er faktisk ganske enkelt!

CO2-utslipp til sammenligning

Bytte strømleverandør?

Å bytte til leverandører av grønn strøm er ikke bare en politisk handling, det er også en mer direkte måte å beskytte miljøet på. Produksjon av grønn energi gir bare 1/3 av den mengden CO2 som den som produseres med konvensjonelle metoder. Hvis en familie på fire bruker grønn elektrisitet i stedet for konvensjonell strøm i et helt år, kan de spare 3.265 kilo CO2.

Hvor mye CO2 er det på tallerkenen min? Du kan spise sunn, økologisk og lavkalori-mat som fremfor alt er klimavennlig! Men hvordan? Et par eksempler fra Tyskland: 500 gram tyske jordbær gir (i løpet av jord-

bærsesongen fra mai til juli) 80 gram mindre CO2 enn samme mengde jordbær fraktet inn fra Italia. Sammenlignet med jordbær fra Sør-Afrika gir tyske jordbær 6.000 færre gram CO2. Videre sparer 500 gram økologisk smør 425 gram CO2 sammenlignet med konvensjonelt smør, og et kilo øko-brød produserer 1,1 kilo mindre CO2 enn samme mengde konvensjonelt brød. Dagligvareforretninger - også de mest konvensjonelle - reagerer ganske forutsigbart på kundenes ønsker. Når for eksempel lederen for frukt og grønt-avdelingen oppdager at kunder begynne å vise interesse for hvor langt visse matvarer må transporteres før de ankommer butikken, vil de ganske sikkert respondere på det. De reagerer ikke fordi de plutselig er enige i miljøargumenter som våre. Nei, de reagerer fordi de ønsker å trekke til seg en spesiell blanding av kunder. Det

Klimabeskyttelse hjemme

behøver ikke å bety noe for oss. Det viktigste er at miljøvennlige produkter vinner fotfeste og finner veien til hyllene i vanlige supermarkeder. Noen ganger er ting likevel litt mer kompliserte enn de synes ved første øyekast. Nøyaktig hvor miljøvennlige enkelte fruktsorter og grønnsaker er, avhenger i stor grad av om de er høstet i sin faktiske vektsesong. Du kan lese mer om dette i “Tingen med epler”. Viktigere enn alle fraktkilometer, økologisk dyrkede epler og resirkulerte blikkbokser er det noe annet. Den ansvarlige, økonomiske og bærekraftige bruken av energi må være like naturlig som – skal vi si – svaret på spørsmålet: “Kan jeg stjele det?” Alle vet svaret uten å måtte tenke for lenge på det. Det er allerede podet inn i oss – ikke bare i hodet, men også i hjertet.

Tingen med epler: Et eple fra Tyskland er ikke alltid mer miljøvennlig enn et eple fra Chile eller New Zealand. Dette skyldes at månedslang lagring av det tyske eplet på kjølelager krever ganske mye energi og temmelig store utslipp av CO2. Klimavennlige lokale epler er bare tilgjengelige i tiden etter at de har blitt høstet, fra september til mai. Fra juni til neste innhøsting i september er imidlertid eplene

fra New Zealand i en bedre situasjon med hensyn til beskyttelse av klimaet, selv om de har blitt fraktet halve verden rundt. Det er i alle fall bedre å kjøpe frukt som nylig er høstet – uten den lange tiden på lager og uten mange tusen transportkilometer. Bare for å sammenligne: Et kilo frukt eller grønnsaker fra den lokale regionen slipper i gjennomsnitt ut 230 gram CO2. Et kilo fra et annet EU-land slipper i gjennomsnitt ut 460 gram CO2. Hvis det transporteres med skip er vi allerede på 570 gram CO2 og hvis det transporteres med fly når det 11.000 gram CO2 per kilo. Må vi absolutt spise jordbær om vinteren?

Hvis en miljøvennlig atferd er solid innpodet i oss – det vil si, når den har blitt vårt andre jeg – vil svært mye være vunnet. Hvis vi derimot stadig må minne oss selv på hvorfor sløsing er så ille, mister vi den verdifulle tiden vi har igjen til å gjøre ting ennå bedre.

Vi må derfor ha mot til å ta små skritt! Mot, spesielt fordi jo mer vi har av det, jo flere vil bli med og jo lettere vil det bli!

Kjøttfri mandag Alle vet … nei, alle burde vite at det å bli vegetarianer ikke betyr at man gir opp matgleden. Det gir faktisk en god ettersmak: en god samvittighet. Den som spiser mye konvensjonell mat slipper ut nesten dobbelt så mye CO2 som den som velger å spise mest vegetarkost og økologisk mat! Hva er Kjøttfri mandag? Det er en internasjonal bevegelse som hjelper folk med å redusere kjøttkonsumet deres med 15% for å forbedre egen og planetens helse. Det er The Monday Campaigns som har tatt initiativet sammen med Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i USA. Hvorfor kjøttfritt? I gjennomsnitt spiser amerikanere nesten 230 gram kjøtt hver dag – 45% mer enn USDA anbefaler. Å spise kjøttfritt en dag i uka kan redusere risikoen for kroniske unngåelige helsetilstander, og kan også bidra til å begrense karbonfotavtrykket og spare dyrebare ressurser som friskt vann og fossilt brensel. En dag uten kjøtt reduserer like mye drivhusgasser som en dag uten bilkjøring. Kampanjen støttes av personligheter, kjendiser og ledere som Michael Pollan, Al Gore, Sir Paul McCartney, Gwyneth Paltrow og Mario Batali. Det som fungerer i USA kan like gjerne fungere i mange andre land verden rundt! Vi har allerede begynte å presse på for denne type endring, og du kan også bli med. Alle burde ta tyren ved hornene og spørre seg selv om det virkelig er nødvendig å spise så mye kjøtt.

Om å gjøre det selv … Eller: om skolen og livslang læring Felix’ foredrag på skolen – München Internasjonale Skole i Starnberg ved Percha – markerte begynnelsen på Plant-for-the-Planet. Det viktigste er – og kanskje viktigere enn foredraget i seg selv – noe annet, hvordan folk reagerte på det. Spesielt reaksjonene fra læreren hans, Tonianne Phillips og skolens rektor, Mary Seppala, og Eif Phillips. Uten deres oppmuntring ville Plant-for-the-Planet trolig aldri sett dagens lys. Og hvis ikke Felix’ medelever hadde vært så oppsatt på å bli med på planen hans om å plante trær over hele verden, ville ideen hans mest sannsynlig ikke blitt realisert. Mange av oss barn har hatt tilsvarende flaks som Felix. Vi har fått støtte fra både klassekameratene og lærerne helt fra begynnelsen av. Vi mener faktisk at skolenes rolle er ekstremt viktig for Plant-for-the-Planets suksess. Det første vi vanligvis hører fra voksne er likevel ikke oppmuntring, snarere tvil. “Det er flott at barn tar ansvar og engasjerer seg, men hva er vitsen med å jobbe med dette problemet? Barn burde nyte friheten sin og la voksne ta seg av disse sakene. Livets alvor kommer fort nok. Skolene er allerede for stressende, dere skulle ikke behøve å bekymre dere over globale problemer som klimakrisen a Ikke trekk lu ne nedover øyne våre

og kommende hungersnød.” Vi har alle hørt dette eller lignende svar før. Mange voksne som mener at alt dette er for vanskelig for oss å håndtere, forstår ikke at det å stå opp og se virkeligheten i øynene ikke er halvparten så vanskelig som å lese om og se alle truslene mot fremtiden vår i nyhetene og på TV, og ikke kunne gjøre noe med det fordi det allerede er for sent.. De fleste voksne ser det bare fra sitt perspektiv. For dem betyr fremtiden 20, 30 eller 40 år, men for oss er det 70, 80 eller til og med 90 år og 2100 kommer i vår levetid.

Hvis havnivået stiger med 1, 2 eller til og med 7 meter vil det være et spørsmål om å overleve for oss barn. For de voksne er det et rent hypotetisk spørsmål. Vi gjør dette fordi vi ønsker å ha en positiv fremtid. Alle som har erfart det vet at det ikke finnes noe bedre enn å dele samme

Vi øns ker

oppfatning som andre og samarbeide med dem for å endre verden. Det gir både

støtte

kraft og mot! Og når det gjelder spørsmålet om frustrasjon og overbelastning: vi ønsker bare å forsikre voksne om at å kjempe for en bedre fremtid ikke er trettende, det er både meningsfylt og morsomt! Skoler kan være til virkelig stor hjelp for oss barn når de gir oss flere muligheter til å engasjere oss i selvstyrte og uavhengige prosjekter. Max, Szesima og Karoline er et godt eksempel. De går på den kommunale protestantiske skolen i sentrum av Berlin. Plantefester i regi av Plant-for-the-Planet har vært utrolig vellykkede ved deres skole. Men det er slett ikke alt. Positive handlinger skjer ofte ved denne skolen fordi de

Skoleemnet

“ansvar”

gir elevene anledning til jobbe med deres egne ideer. Ved mange andre skoler får ikke barna slike positive oppmuntringer. Vi tror det ville vært fantastisk hvis flere skoler gav de samme mulighetene til sine elever som de de har ved den kommunale skolen i Berlin. Max, Szesima og Karoline fortalte at de har et emne på skolen sin kalt “ansvar”, noe tilsvarende samfunnsfag eller etilkk, hvor de diskuterer stats- og samfunnsstruktur, og hvordan den ideelt sett kan eller bør være. Vi ble svært nysgjerrige på dette, og da Max forklarte hva det handlet om, forsto vi at dette skoleemnet først og fremst dreier seg om hvordan man tar initiativ. Etter å ha hørt om dette, tenkte vi at det ville være interessant å gjøre et intervju med rektor på denne skolen, Margaret Rasfeld.

Frk. Rasfeld, hva handler skolens emne “ansvar” om? Kort fortalt betyr “ansvar” at hvert barn på selvstendig grunnlag engasjerer seg i prosjekter i lokalsamfunnet. Målet er å fremme deres personlige utvikling ved ganske enkelt å åpne opp skolen og gi elevene muligheten til å gjennomføre sine egne ideer i sitt eget tempo “utenfor” skolens vegger. Ideene deres trenger ikke nødvendigvis å ha et sosialt formål, men i de fleste tilfellene ender de opp med det likevel. Nøyaktig hva er det elevene gjør? Mange drar til sine gamle barnehager og jobber der. Noen hjelper til med det de kan, mens andre forbedrer lekeplassene litt med å lage stier eller små jordhytter til barna. Andre driver med forskning. Noen har startet små eksperimenter Sosialt ansvar er spennende!

fra fysikk- og kjemitimene. Eksperimentene er både sikre og interessante for førskolebarn. De må selvfølgelig sjekke på forhånd at det er lov og at eksperimentet vil fungere som det skal. Så er det elever som drar til gamlehjem hvor de spiller brettspill med beboerne, leser for dem og hjelper dem med trening av finmotorikken slik at de kan beholde fingerferdigheten. Å spille ball er for eksempel fin trening. Eller så organiserer de “mysterietimer”. Barna er til spesielt stor hjelp der på “dyredagene” når besøkende kan ta med seg kjæledyrene sine og beboerne kan glede seg over å få besøk av dem. Og hva lærer elevene av disse prosjektene? Barna opplever selvsagt aspekter ved livet som de kanskje ennå ikke er kjent med, noen ganger også med døden. Jeg vet for eksempel om en ung dame som bevisst hadde valgt å besøke et gamlehjem i forbindelse med hennes fokus på “ansvar”. Etterpå fikk jeg høre at det hadde skjedd et uoppklart dødsfall i famlien

hennes. På grunn av erfaringen hun fikk på gamlehjemmet var hun i stand til å dra hjem og gi trøst og oppmuntring til moren og hjelpe henne med å akseptere dødsfallet. Dette bragte familien nærmere hverandre. På den annen side gikk en student, som hadde valgt et dagsenter for barn, mye bedre sammen med sin yngre søster, som hun alltid slåss og kranglet med tidligere. Hun sier at hun nå mye bedre forstår hvordan små barn er og hva de har behov for. Synes de kommunale institusjonene at de har noe igjen for dette programmet?

for Tiltak mfunnet lokalsa

Ja, absolutt. En gruppe elever gikk i partnerskap med en lokal lekeplass. Det de gjorde der var for eksempel å rapportere når lekeutstyr gikk i stykker, malte klatrestativene så de ikke skulle ruste, samlet flasker og papir og ryddet også lekeplassen for annet søppel. De hadde også med enkle spill som de brukte å spille da de selv var små, noe som ble svært godt mottatt av de yngre barna der. Gradvis ble den nesten forlatte lekeplassen full av liv igjen.

Andre elever har fått opplæring som museumsomvisere og har holdt omvisninger for både sine medelever og voksne. Et fascinerende tiltak var en gruppe sjuendeklassinger som laget et gratis kurs hvor de gav dataopplæring til beboerne på gamlehjemmet. De annonserte kurset ved å henge opp plakater på kontorene til velkjente leger, og organiserte alt helt på egenhånd. Det mest forbløffende var at undervisningen de eldre fikk var den samme som man normalt får i niende klasse. Disse sjuendeklassingene var til og med i stand til å fjerne frykten hos en eldre kvinne som til å begynne med var helt overbevist om at alt hun skrev på datamaskinen ville ødelegget programmet. Databarna utviklet en bevissthet om langsiktig kvalitet. De vurderte svært nøye hvem av kandidatene blant de yngrene elevene de ville overlate prosjektet til. Hvis noen seriøst vurderte å overta kurset, måtte de først delta i undervisningen. Det er absolutt fabelaktig og de gjorde det ikke bare for å si at de holdt datakurs. De ønsket virkelig at dette gode tiltaket skulle fortsette. Det er læring for livet, er det ikke? Ja, nettopp. Noen trekker på egne erfaringer når de leter etter en jobb for å utvikle personlig ansvar. En sak som understreker poenget: ei jente med foreldre som hadde bodd som flyktninger i Berlin, valgte å arbeide ved et asylmottak for andre utenlandske flyktninger. Hun er albansk og fordi det ikke var noen ved asylmottaket som snakket albansk, kunne hun hjelpe de ansatte ved å jobbe som tolk. Når elever tar på seg slike oppgaver får de skolepoeng (fri) tilsvarende to eller

Livslang læring

tre timer per uke. Dette er absolutt ikke noe tap for dem fordi de lærer mer i løpet av “ansvars”timene sine enn ved vanlig klasseromsundervisning. Dette er totalt forskjellig fra når en lærer sier: “Tenk at du ville ha…” Nei, de er nødt til å innse at den beste måten for elevene er å se hvordan de kan skape, endre og forbedre verden, å erfare disse tingene selv – ikke bare tenke seg dem. Hvordan ble skolen deres involvert i Plant-for-the-Planet? Ved skolen vår har vi tidligere hatt arrangementer og aktiviteter relatert til beskyttelse av miljøet. Da jeg fikk et flyveblad fra Felix og hans initiativ, inviterte jeg ham til å bli med i vårt program “Folk med en melding”, slik at han kunne fortelle mer om plantekampanjen sin til elevene. Felix talte til oss ved et allmøte på skolen i juli 2008, og vi bestemte oss spontant for at vi ville plante 100.000 trær i Berlin. Det er selvsagt et enormt antall, og da vi begynte å tvile på om det i det hele tatt var gjennomførbart, sa en av elevene: “Vi er jo hovedstaden, vi er nødt til å være rollemodell for de andre!” Vi bestemte oss så for å begynne å arrangere akademier for klimarettferdighet og har hittil bemyndiget 168 klimaambassadører. * De fleste av dem holder nå introduksjonsforedrag om klimakrisen for andre elever. Vi har også bedt

*Mer om opplæring av klimaambassadører på side 84

skogvoktere og tredyrkingseksperter om å fortelle oss hvilke trær det er best å plante og hvor. Barna har selv påtatt seg å vurdere hvor det er best å kjøpe trefrøplanter. Ved hjelp av legekontorer og økologiske restauranter har de fått en eksepsjonelt god erfaring. Som lærer er det noen ganger svært vanskelig å avgjøre bare på grunnlag av et brev hva som er virkelig effektivt og vil gi varige resultater, og hva som kun er ønsketenking. Forskjellen mellom de to er som forskjellen mellom en fest og en side i en kokebok.

n”En “Yes we ca ng ri erfa

Hvis dere ønsker å vite mer om aktivitetene ved vår skole bør dere sjekke ut nettstedet vårt: www.ev-schule-zentrum.de Takk for dette svært interessante intervjuet, frk. Rasfeld!

Men det er ikke det eneste oppmuntrende eksemplet. På skolen hennes i Neuss ved Rhinen, satte Joy i gang noe virkelig fantastisk sammen med venninnen Luna. I september 2009 startet de prosjektet “Aktivitet: Plant-for-the-Planet”. Målet deres var å vise medelevene hvor viktig klimarettferdighet er, og hvordan de kunne jobbe for å oppnå det sammen. På uavhengig grunnlag utviklet de et komplett program som varte i mange uker. Slike flotte prosjekter finnes selvfølgelig ikke ved alle skoler. Men du kan forandre på dette ved din egen skole! Prøv, det er enkelt – snakk med foreldrene dine,

med skolekamerater og med lærerne dine og du vil oppdage at det er ganske enkelt for hvem som helst å starte et prosjekt som dette. Du kan for eksempel ta med denne boka til rektor ved din skole og insistere på at han eller hun leser den. Litt seinere kan du gå tilbake og spørre rektor om hjelp og støtte til å få planen din opp og stå. Hvis rektor ikke vil, spør en lærer du liker godt, en som virkelig er hjelpsom!

Og selv om en eller flere ikke er begeistret over ideen din med en gang, bør du fortsette å prøve!

Program: “A ktivitet: Plant-for-the-Planet” Uke 1

ging av hva elevene Introduksjon og kartleg oppvarming. allerede vet om global

Bare for å vise at det ikke er annerledes for oss, vil vi fortelle om egne erfaringer på våre skoler:

Uke 2

the-Planet og en

Presentasjon av Plant-foravsluttende diskusjon.

Uke 3

ttferdighet?

Nøyaktig hva er klimare

Raphael [12, Aichach, Tyskland] Reaksjonene varierte. Noen sa: “Hei, det vil jeg også gjøre” og andre sa: “For en dårlig idé.” Foreldrene mine og lærereren min, frk. Bueschl, støtter meg i alle fall 100 prosent. De mener at ideen er like viktig som jeg gjør.

Hvordan kan den settes

ut i livet?

Uke 4 og 5

sekvenser av Global oppvarming og kon r kan gjøre mot den for miljøet. Hva træ klimakrisen. plis-

i fakta og kom Utvidelse og fordypning d. erte forhol

Uke 6

klimakrisen med en Se en film sammen om avsluttende diskusjon.

Uke 7 Josia [11, Duisburg, Tyskland] Noen sa til meg at de syntes det var skikkelig kult. To elever på samme klassetrinn som meg sa at de endelig hadde et mål de ønsket å nå. På ganske kort tid etablerte vi en elevklubb for Plant-for-the-Planet.

ulike miljøendringer Lag en plakat som viser pvarming. forårsaket av global op

Uke 8 og 9

værende Ulike forelesninger av næ r. øre sad bas klimaam

Uke 10

r” for også å spre Utvikle “handlingsplane kunnskap internasjonalt.

Uke 11

plantefester på skoleFinne støtte for å holde pengeinnsamlinger. områder, og forberede

Clara [12, Augsburg, Tyskland] Jeg prøver å etablere en miljøaksjonsgruppe på skolen ved hjelp av rektor og en av lærerne våre. Det var vennene mine som gav meg oppnavnet “Klima-Clara”, men jeg syns det er ganske kult. En av vennene mine dro til og med til et akademi i Augsburg. Klassekameratene mine var virkelig begreistret til å begynne med. Men som det skjer noen ganger, begynte noen av guttene i klassen å himle med øynene når vennene mine og jeg fant på ting å gjøre for Plant-for-the-Planet. Vi forklarte ganske enkelt situasjonen for dem og sa at hvis de ikke forsto var det deres problem og ikke vårt. Jeg håper at vi kan plante mer enn en million trær og sikre at resirkulert papir og bio-produkter blir brukt på så mange måter som mulig på skolen vår (kopimaskiner, magasiner, tørkepapir). Men for å få det til trenger vi trolig hjelp av flere medaktivister.

Rufat [12, Baku, Azerbajdzjan Første gang jeg hørte om Plant-for-the-Planet var ved UNEPs Tunza-konferanse i juni 2008. Felix holdt et foredrag om organisasjonen der og siden da har jeg holdt meg oppdatert ved å besøke nettstedet deres. Det traff meg virkelig fordi kunnskapen og informasjonen jeg fant på nettstedet til Plant-for-the-Planet er fullstendig i samsvar med mine interesser.

Jeg er medlem av Plant-for-the-Planets globale styre fordi jeg ønsker å arbeide sammen med alle barn fra hele verden som også ønsker å redde fremtiden vår. For å informere medelevene mine om Plant-for-the-Planet holdt jeg et 15 minutters foredrag om emnet klimaendring (med mine foreldres tillatelse, selvfølgelig). Vennene mine visste allerede at jeg var svært interessert i spørsmål om fremtiden vår og om de utfordringene vi står ovenfor på grunn av klimakrisen. Så da jeg holdt foredraget mitt om Plant-for-the-Planet, ble de også interesserte i den. Sammen har mine venner og jeg plantet omkring 1.000 trær i år. Jeg prøver alltid å motivere dem til å plante mer. Vårt endelige mål er å øke antall plantefester og kampanjer, å dele kunnskapen vår med andre og få så mange mennesker med som mulig.

Jule og Merle [13, Bremen, Tyskland] Folk reagerer svært forskjellig på vår forpliktelse om beskyttelse av klimaet. Mange på skolen vår bryr seg egentlig ikke om saken. Noen ganger hører vi ironiske eller nedlatende kommentarer om mottoet vårt, for eksempel: “Er det ikke flott, dere er så forpliktet til klimaet, men …”. Men det er også positive reaksjoner. Da vi holdt foredrag for klassen ble noen av lærerne sjalu på oss fordi vi fanget oppmerksomheten til de andre elevene så godt. Alle lyttet, deltok og stilte spørsmål til det vi sa. Etterpå fikk vi kommentarer som denne: “Det var en fenomenal tale!” Barn som vanligvis aldri fulgte med i timen, lyttet og responderte på foredraget vårt. Det var så positivt at et år senere husket en av lærerne fortsatt foredraget vårt og var svært imponert over at vi fortsatt var aktive. Fordi vi ikke fikk støtte på skolen vår fra begynnelsen av, bestemte vi oss for å være aktive på fritiden. Vi ønsket å bli klimaambassadører! Da det ble annonsert i pressen at det skulle arrangeres en paneldebatt om klimendring i rådhuset vårt dro vi selvfølgelig dit for å delta …

Joy [12, Krefeld, Tyskland] Jeg tror at mange av klassekameratene mine synes ideen er interessant, men ikke ennå er selvmotiverte til å gjøre noe. Jeg tror at de føler seg maktesløse, selv om jeg har fortalt dem at vi kan bruke internett for å samle store grupper av folk, grupper som vil få stor innflytelse. Hvis jeg også kanskje bare hadde bodd i Tyskland, ville kanskje ikke ødeleggelsen ha vært så viktig for meg heller. Det er ikke like enkelt for folk å øyne denne ødeleggelsen her som det er i andre deler av verden.

Tre for tre… Eller: Den store plantefesten Da vi spurte våre polske venner Ula og Kamil om hvorfor de organiserer plantefester i den lille byen deres, svarte Borek, de ved å si: “Vi gjør det fordi trær er verdens lunger. Det er ikke noe liv uten trær. De er også et vakkert symbol. På skolen vår har vi en skikk som går ut på at hver førsteklassing planter et tre bak skolen. På denne måten kan vi se at treet deres vokser sammen med dem. Trærne blir imidlertid igjen lenge etter at elevene har gått ut av skolen. Vi organiserer treplantefester fordi vi vil vise at vi kan gjøre noe betydningsfullt selv om vi er barn … Vi snakker bare ikke sånn som politikerne gjør, vi jobber. Dessuten ble sju millioner trær ødelagt under den siste store stormen i vårt område, noe som er en annen svært god grunn til å plante flere!”

Vi er enige: Stop talking. Start planting.

66 Max [12, Berlin, Tyskland] Vi får lov til å plante trær på grunn

ringer to andre som igjen ringer to andre, vil det

som byen har stilt til rådighet

være mange som kommer for å hjelpe når tiden

for oss. Vi har for eksempel plantet en liten

for planting kommer! Vi bruker også T-skjorter

skog i Pankow i utkanten av Berlin. Etter at

fra Plant-for-the-Planet, flyveblader og plakater

skogavdelingen gav oss grunn der, spurte vi en

for å spre budskapet, i tillegg til masse-epost. I

skogvokter, hr. Franusch, om hvilke trær som

tillegg snakker vi ofte med pressen og spør om

passer best i området og når den beste tiden

de kan støtte plantekampanjene ved å skrive

er for å plante dem.

artikler i avisen eller snakke om dem på radio og TV.

Slik spredte vi nyheten om plantefestene våre: Hvis du ringer fem personer og to av dem

Nye treplantere bør stille seg selv følgende spørsmål:

Hvordan finner jeg nye deltakere? Hvordan sikrer jeg at så mange som mulig vet om arrangementet, og hvordan få dem også til å synes at det er spennende? Hvor kan jeg plante? Hvilke trær vokser hvor? Hvor får jeg tak i unge trær? Hvem kan filme plantefesten vår? Høres det vanskelig ut? Det er ikke det for vi har allerede organisert mange plantefester selv og fått mye erfaring fra dem. Alle som har lyst til å organisere sin egen plantefest kan trekke på vår erfaring og unngå mange problemer.

Den viktigste regelen først: ting er mye enklere (og mye morsommere!) når du jobber sammen med andre.

67 Leon

[13, Køln, Tyskland]

Vi hadde det morsomt mens vi

Alt vi trenger for å plante er en solid spade og

plantet. Selv om det regnet og var litt

et par gummistøvler. Så viser skogvokteren

kjølig, plantet vår gruppe på 30 barn 1.000 trær

oss hvor plantestedet vårt er. De har ofte gjort

på under to og en halv time!

klar en rekke frøplanter som vi bare kan plante ut. Så graver vi hull som er akkurat dype nok

Når vi vil organisere en treplantefest, begynner

til å dekke trerøttene når plantene er i jorden.

vi vanligvis med sende e-post til vennene våre.

Deretter setter vi frøplantene i hullene og pakker

Vi henger også opp plakater på oppslagstavlene

jorden godt rundt dem og fortsetter med neste

på skolen og forteller alle vi møter om hva som

hull. Ganske enkelt!

foregår.

Hvordan finne folk som kan bli med De beste samarbeidspartnerne finner du i vennekretsen eller familien din. Det er vanligvis nok å bare fortelle dem om den planlagte treplantingen så vil de bli så interesserte at de øyeblikkelig spør om de kan få bli med. Svaret ditt er naturligvis: ! Finn partnere

“Selvfølgelig. Jo flere, jo bedre”. Å holde et skoleforedrag om klimakrisen er også en svært god metode for å finne folk som kan hjelpe til med en treplantefest. Plant-for-the-Planet-initiativet startet tross alt med Felix’ foredrag. Hvis du passer på å avslutte foredraget med å holde opp en spade og si:”Nå har vi snakket nok om klimakrisen, hva GJØR vi med den?”, kommer du garantert til å overbevise ganske mange av medelevene dine om å bli med på festen

Hvor du kan finne steder å plante Du kan selvfølgelig ikke bare brette opp ermene, ta med deg en spade og marsjere omkring og plante hvilke trær som helst hvor du selv måtte ønske. Det som da lett kan skje er at stedet hvor du nylig plantet trær en dag blir ryddet den neste for å gi rom for et nytt fotballstadion eller en fabrikk… og alle trærne blir fjernet og arbeidet ditt vil være forgjeves.

68 Josia [11, Duisburg, Tyskland]

Niklas [12, Köln, Tyskland]

Plantefesten min ble arrangert

Jeg planter ikke trær bare fordi jeg

sommeren 2009 som en del av

ønsker å gjøre noe for miljøet, men

Duisburg Miljøverndager. Både Felix og borger-

også fordi jeg håper at vi kan samarbeide for å

mesteren, som også plantet et tre, var der. Felix

skape en balansert verden etter at vi slutter med

var sponsor, eller snarere, “hovedsupporter” av

å hugge ned regnskogen. Jeg blir virkelig glad

Miljøverndagene. (Endelig fikk et barn være det!).

over å se at hvert tre noen planter betyr en liten

Mange journalister dukket også opp, noen av

endring til det bedre for miljøet vårt.

dem med kameraer. Etterpå fortalte mange av oss barna hva vi allerede hadde gjort for Plant-forthe-Planet.

Grunnen hvor plantene skal vokse må først bli frigitt av eierne – noen ganger en enkeltperson, men noen ganger også byen, staten eller landet – spesifikt for dette formålet. Det beste er å spørre en skogvokter om mulige steder. Du kan også kontakte kommuen og spørre den som er ansvarlig for parker og grøntanlegg. Ingen grunn til bekymring! De som jobber der er nesten alltid imøtekommende og hjelpsomme når det er snakk om å samarbeide med engasjerte unge mennesker.

er å

sted Finn te! plan

Kanskje de til og med vil hjelpe deg med å organisere plantefesten!

Hvordan du finner de beste trærne Så, du har funnet et sted å plante trær? Hva kommer nå? Akkurat, å finne de riktige frøplantene! De bør passe godt til stedet hvor de skal plantes. Skogvoktere er dine beste rådgivere for dette formålet. De vet nøyaktig hvilke arter som vokser best i direkte sollys, og hvilke som trives best i skyggen, og også at furutrær, for eksempel, foretrekker sandholdig jord, mens older liker å bli “våt på føttene”. Du

Finn treet det rikti ! g

kan også rett og slett ta en tur innom et lokalt hagesenter. Det er vanligvis fagfolk der som du kan spørre om råd.

69 Raphael

[12, Aichach, Tyskland]

Jeg påtok meg å lede treplantear-

Siste nytt: Det ble fattet et vedtak i barnerådet 6.

rangementet vårt i desember 2009.

Februar 2010, Plant-for-the-Planet-fondet donerer

Faren til en av medelevene mine hadde

et større område til skolen min i forbindelse med

gitt ikke bare grunnen til oss, men også trærne.

vår neste treplantekampanje til våren. Joohoo! Vi

Læreren vår, hr. Bueschl, hadde laget en timeplan

overbeviste lokalsamfunnet!

for å sikre at vi kunne få plante en dag med fint vær. Og det ble en fullkommen suksess. Omgitt av lokalpressen plantet klassen vår over 500 tre-frøplanter.

Hvordan og hvor du kan få tak i trær Du kan nesten alltid få tre-frøplanter hos landbruksavdelingen i kommunen din. Hvis ikke (lite trolig!), kan du sikkert finne tre-donorer eller andre sponsorer. Spør hos et gartneri, en planteskole, eller hos et hagesenter i nærheten av der du bor om de vil sponse treplantearrangementet ditt. Benedikt og miljøaksjonsgruppa hans med deres “Løp for trær”-kampanje, Får trærne !

har samlet mange forslag til hvor man finner sponsorer, noe du kan lese mer om i neste kapittel. Etter deres erfaring er det enklest å få tak i sponsorer hvis de får beskjed om at media vil være tilstede under arrangementet.

2.000 trær på bare en ettermiddag!

Hva trær liker… og ikke liker Et par småtips for treplanting

en plantefest, å ha med en “profesjonell” som kan hjelpe til med å forklare prosessen og korrigere feil – som f.eks. en skogvokter, en ansatt i landbruksavdelingen i kommunen eller på en planteskole. Mange hobbygartnere har også mye erfaring med treplanting og kan være nyttige å få med. Alt et tre

Av alle plantetips er det ett som du ikke under noen

trenger for å trives i sitt nye hjem er å bli plantet

omstendigheter har lov til å overse:

med litt omtenksomhet. Hvis det bare blir stappet i

“Treplanting er ikke komplisert, men du kan likevel

jorden vil veksten være hemmet for alltid.

gjøre noen mindre feil.” Det er derfor det i alle

Det viktigste er at røttene trenger plass. For at

tilfeller er bra, og i hvert fall første gang du holder

røttene skal kunne vokse, må hullet treet plantes i

Hvordan du kan vekke oppmerksomhet om treplantefesten din Det bringer oss til den (nesten) viktigste delen. Har du tenkt på å invitere pressen til treplantefesten din? Vil jo tross alt sikre oss at så mange som mulig hører om ideen vår og blir inspirert av den. Jo flere, jo bedre.

Spre ideen!

Når det gjelder media er det alltid best å informere dem om arrangementet så tidlig som mulig. Hvis du utsetter det til i siste liten er det stor sannsynlighet for at de allerede har gjort andre avtaler. Vi har hatt spesielt god erfaring med våre regionale kringkastingsselskaper. Det skyldes at det alltid er flotte bildemuligheter på våre plantefester, og vi blir alltid ansett som “himmelsendt” for fotografer og TV-team. Tenk litt på arrangementet ditt på forhånd. Særlig på hvem som kan egne seg best for et kort intervju foran kamera. Det skader heller ikke å øve litt på forhånd. Det beste er å gi korte og overbevisende svar. Spørsmålene er dog ganske forutsigbare: “Hvorfor planter dere trær? Hvem hadde ideen til dette. Hva er målet deres? Hvordan reagerer andre barn og voksne på kampanjen deres?”

71 være dobbelt så dypt og bredt som rotballen. Det

Et annet lite tips: En liten haug med jord rundt

er nødvendig for at røttene skal kunne vokse ut

stammen kan være til stor hjelp. Den sikrer at

i alle retninger, litt på samme måte som når en

vannet ikke forsvinner med en gang, men risler

blekksprut sprer tentaklene sine. Du bør dyppe

ned i grunnen like under, hvor treet har behov

røttene i vann en siste gang før du plasserer

for det. Våren og høsten er de beste tidene på

dem i hullene. Det sikrer at trærne har nok vann

året for planting. De fleste trær har best sjanse

til å overleve akklimatiseringsperioden til røttene

til å overleve i disse årstidene. Det er imidlertid

er fullt utvokste og kan suge opp nok vann fra

viktigst å huske at ingen bør bli skuffet om deres

grunnen til å trives i sitt nye hjem.

trær voksere senere enn andres, eller at de ikke

Trærne bør ikke plantes for dypt. Det er ok om

blir like store. Det er helt normalt.

toppen av røttene kan sees over bakken. Hvis de er plantet for dypt, kan røttene begynne å råtne.

Hvordan plantekampanjen din kan bli en ordentlig fest Hva med mat og drikke på plantefesten? Kan foreldrene dine hjelpe til? Noen elever i Augsburg stekte vafler og solgte dem til inntekt for Plant-for-the-Planet på et skolekarneval. Dette er også en fin idé til en plantefest! Kanskje bestemoren din kan bake en kake? Kan andre for eksempel lage pastasalat og ta med? Noen andre kan ha ansvar for bestikk og tallerkener. Kanskje supermarkedet eller nærbutikken kan sponse plantefesten din med brus og andre forfriskninger? Uansett, det er vår erfaring at folk blir mer motivert til å stille opp når vi forklarer saken vår og hvorfor vi planter trær. Etter det vi har sett er det til spesielt stor hjelp at du har på deg Plant-for-the-Pla-

Du kan bestille T-skjorter og flyveblader på nettstedet vårt!

net T-skjorten din. * For det første gir den folk følelsen av at de bidrar til noe svært viktig. Den gjør det også klart at plantefesten din ikke er et engangsarrangement, men en del av noe mye større. Selv om det kan synes vanskelig, kan du prøve å invitere kjendiser fra lokalsamfunnet (lokale politikere, for eksempel) til treplantefesten din. Det er best å informere dem om den en stund i forveien – og det hjelper hvis de vet at den lokale pressen også vil være tilstede. Enhver politiker står gladelig foran et kamera eller en mikrofon!

Nå som du har organisert alt – et plantelag, tre-frøplanter, spader, utplantingssted, mat og drikke – kan du endelig begynne. For å kunne vite hvordan en

Treplanting

frøplante skal plantes slik at den vokser til et friskt tre som kommer til å absorbere mengder av CO2 i løpet av sin levetid, er det best å spørre en som har god erfaring med treplanting og som kan være med på din første treplantefest.

Å organisere en plantefest (for ikke å snakke om planting av mange trær for klimarettferdighet) er noe du virkelig kan være stolt av! Plantefesten din er en del av en global marsjordre. Barn planter trær over hele verden. Vi er som en stor global familie fordi tre for tre kjemper vi barna for fremtiden vår. Når vi har plantet en million trær i alle land

www.plant-for-the-planet.org

i verden vil alle endelig ha hørt om oss og må ta oss på alvor – og du vil allerede ha vært med! Det er hva trærne dine bidrar til.

Hvordan du teller trærne dine For å kunne holde oversikt over hvor mange trær vi har plantet sammen, er det både nødvendig og viktig at dere registrerer “deres” trær i både den nasjonale og den internasjonale oversikten. Derfor begynner hver treplantefest med et klikk på internett. Dere kan registrere plantefesten deres på nettstedet vårt. Når det er gjort, oppgir dere hvor mange trær dere planlegger å plante – deres treforpliktelse. Når plantefesten er ferdig, er det viktig at dere logger inn igjen på nettstedet og registrerer hvor mange trær som faktisk ble plantet.

r trærne

Registre deres!

Barn i mange forskjellige byer har allerede lovet å plante 100.000 trær for sin by. Det er et gigantisk tall…, men det er oppnåelig, som mange av kommentarene og suksesshistoriene til plantefestene i Tyskland har vist. Et annet poeng som det er viktig å vite om, er at ikke alle trær med tilknytning til en spesiell plantegruppe trenger å være plantet av denne gruppen, og heller ikke lokalt. Det samlede antall trær som er plantet omfatter alle trær plantet i hele verden som resultat av gruppenes aktiviteter. Når en gruppe også samler inn penger, kan de innsamlede midlene bli donert til treplanting i andre land. Du kan lese mer om dette på neste side.

73 Else [12, München, Tyskland] og Miriam [12, München, Tyskland] Vi går i sjette klasse på Ernst-Mach-Gymnasium i Haar nær München. Vi ble hektet straks vi fikk vite om Plant-for--the-planet. Læreren vår gav oss mer informasjon, og vi søkte på internett. Felix’ idé har inspirert oss. For å få vite mer ble vi klimaambassadører i mars 2009 på Plant-for-the-Planets akademi på Evangelisk Akademi i Tutzing. Vi var veldig stolte da vi mottok diplomene våre. I mellomtiden hadde vi allerede holdt 25 foredrag, noen av dem på tre andre skoler i området vårt. Hvert foredrag er en ny erfaring fordi vi stiller mange spørsmål til de som hører på oss og vi får alltid forskjellige svar. I april 2010 ble vi invitert til et Plant-for-the-Planet akademi ved vår skole. Ordføreren holdt åpningstalen og vi plantet ut 4.000 frøplanter og lærte opp 25 nye klimaambassadører.

Trær for sør… Eller: 20 euro = 20 trær For hver euro som blir gitt kan det plantes ett tre. Men vi vil ikke plante bare ett tre, vi ønsker å plante så mange som mulig – en million trær i hvert land på jorden! Når du vil organisere en treplantefest er det ofte mulig å finne sponsorer som vil gi økonomisk støtte. Kanskje vil også foreldre, slektninger eller venner hjelpe til. Etter at du har fått offisiell opplæring som klimaambassadør *, vil du kunne

organisere “offisielle” pengeinnsamlinger og begynne å motta donasjoner på

Du kan lese mer om hvorda du blir kli- n maambassadøe r neste kapitt i el på side 84!

steder som togstasjoner eller ved offentlige arrangementer. På nettstedet vårt har vi laget en liste over de viktigste spørsmålene omkring temaet innsamlinger og donasjoner. Vi har ofte funnet selskaper og organisasjoner som har gitt generøs støtte som offisielle sponsorer av kampanjene våre. Du kan lese mer om hvordan en vellykket pengeinnsamling og sponset kampanje

Mer om Benedikts idé på side 82!

fungerer på slutten av dette kapitlet. Vår venn Benedikt, * har en virkelig

fenomenal idé om dette.

Du kan også få folk til å forplikte seg til et tre i forbindelse med foredrag. Du kan holde foredrag på steder hvor det er mange mennesker samlet, som for eksempel plantefester.

74 Karoline [14, Berlin, Tyskland] Den første gangen jeg dro ut

dra til T-banestasjonen og prøve å samle inn

sammen med vennene mine for

penger der. Vi gikk på toget og sa: “Hei, vi er

å samle inn penger som klimaambassadører,

elever ved den evangeliske skolen i Berlin og

gjorde vi dette: I langfri gikk vi, utstyrt med

jobber sammen med et prosjekt kalt Plant-for-

Plant-for-the-Planet T-skjorter og flyveblader, til

the-Planet. Vi barna i Plant-for-the-Planet planter

Friedrichstraße i Berlin fordi det bestandig er

trær for å redde klimaet. En euro tilsvarer ett

fullt av folk der. Vi oppdaget fort at dette ikke

tre, og vi vil bli svært glade om du kunne gi oss

var noen god idé. De fleste nikket bare vennlig

litt støtte. Hver cent hjelper.

og hastet forbi. Vi bestemte oss derfor for å

Eller skoletaler og –tilstelninger, arrangementer i byen, på høyskoler, messer, konferanser og prisutdelinger. Fortell publikum om klimakrisen og at trær er det eneste systemet som kan filtrere CO2 fra luften og lagre den. Del visjonen din om fremtiden med de voksne og understrek for dem at du fortsatt vil være i live i 2100. Som ambassadør for klimarettferdighet får du alle transparentene du trenger til foredraget ditt. Hvis du liker å holde foredrag vil administrasjonen bli glad for å kunne føre deg opp som foredragsholder på konferanser. Foredragsholderhonoraret vil bidra til at enda flere trær kan bli plantet. Ved slutten av foredraget ditt kan du be alle tilstedeværende om å tegne seg for et tre hver med det samme og oppgi hvor mange trær de kunne tenke seg på å støtte. For 20 euro kan vi plante 20 trær.

Nå kommer vi til det viktigste; vi trenger fremfor alt penger for å kunne plante trær der de har størst effekt – i sørlige land. Det er mye varmere der enn det er i Europa. Trær voksere raskere der og hjelper gjennom sin evne til å absorbere CO2 hurtigere enn andre steder i verden hvor trær vokser saktere. På grunn av dette har vi inngått samarbeid med partnerorganisasjoner i Afrika, sør- og mellom-Amerika og i Asia. Disse organisasjonene planter trær for Plantfor-the-Planet ved hjelp av penger vi samler inn. Hver donerte euro blir omgjort til et tre av våre partnere. Her er noen eksempler.

Det gikk mye bedre fordi folk på T-banen ikke

et motto ved skolen vår og fungerer som en

bare kunne overse oss og gå sin vei. Vi tjente

slags oppskrift. På baksiden står det: “Mot

tilsammen nok penger til 28 trær!

til å drømme”, “Et tre vil bli plantet for dette MOT-kortet”. Alle som gir en euro får et kort

Vi har også innsamlinger på bytorg og ved offentlige arrangementer (for eksempel på markeder og i botaniske hager). Når vi samler inn penger tar vi alltid våre MOT-kort med fordi alle kan behøve litt MOT. MOT-kortet er

som takk.

Mexico (Mellom-Amerika) Vi barna har vært skogeiere siden 2014 gjennom Plant-for-the-Planet stiftelsen. Med stiftelseskapital fra familien Finkbeiner, donasjoner fra slektningene deres og mange sponsorer ved juletider i 2013, kunne vår barne- og ugdomsstiftelse kjøpe et 32 millioner kvadratmeter stort område i Campeche i Mexico. Nesten alle trærne i dette utrolig fruktbare Felix’ far organiserer gjenskogingen. Her kneler han over 2.000 mahognifrøplanter på Plant-for-thePlanets eiendom i Campeche. Om ti års tid vil disse frøplantene være like store som stammen de lener seg mot.

skogsområdet var utryddet for at en kinesisk investor skulle kunne bruke jorden til metan-intensiv risdyrking. Gjennom den mexicanske Plant-for-thePlanet organisasjonen kunne vi kjøpe eiendommen 1. januar 2014. Vi kan gjenplante flere millioner trær med umiddelbar effekt på vår egen eiendom. Alina (15) fra Unterhaching i Bayern besøkte prosjektet i desember 2013 sammen med faren sin, Michael, og ingeniør Raul Negrete, den voksne direktøren for vår mexicanske Plant-for-the-Planet organisasjon. Sammen med en mexicansk skogekspert planlegger vi hvordan vi best skal gripe an denne storskala-gjenplantingen. Da vi skrev første utgave av Tre for tre i 2010 tenkte ingen av oss forfattere på at dette lille barne- og ungdomsinitiativet ville drive så mye selveid skogsareal i løpet av bare noen få år. Hver av våre ambassadører er nå en skogeier i miniatyr.

Om ti år vil disse avskogede områdene igjen være dekket av store trær som vil absorbere 100 tusen tonn CO2 årlig. Hvis vi gjør trevirket om til møbler om 20 år, vil karbonet (‘C’) forbli i trevirket i mange tiår. Vi kommer til å plante nye trær med en gang. De vil igjen absorbere mer CO2, og slik fortsetter syklusen. Av denne grunn planter vi førsteklasses hardved som mahogni på vår Rancho Las Americas i Constitucón i Campeche.

Malaysia (Asia)

Vi har plantet trær i Malaysia i mange år i samarbeid med vår ansvarlige plantepartner SMK Teloi Kanan School. Vi er selvsagt svært fornøyd med det faktum at det er elever som planter mangrovetrær her på kysten. Mangroveskoger er paradisiske tilholdssteder for fugler, krypdyr, pattedyr, fisk, muslinger, krabber og andre dyr. Men fremfor alt er mangroveskoger på kysten også viktig som beskyttelse mot stormflo og tsunamier! Takket være støtten fra den lokale læreren og miljøvernaktivisten Kalaimani Supramania kan vi plante mange tusen flere trær i Malaysia også i fremtiden.

Filippinene, Indonesia og Thailand (Asia) Mangroveskogenes viktige funksjon som beskyttelse mot tsunamier og tropiske stormer ble klart demonstrert i 2013 da en tyfon forvandlet kysten av Filippinene til et katastrofeområde. Sammen med våre plantepartnere har vi siden sommeren 2013 spesielt arbeidet med å bygge opp igjen mangroveskogene langs kysten av Filippinene, Indonesia og Thailand. Bare i 2013 plantet vi mer enn 400.000 trær i disse tre landene.

Ecuador (Sør-Amerika) Gregor, som har vært med i Plant-for-the-Planet siden begynnelsen, og gjort sin samfunnstjeneste i Ecuador, plantet sammen med lokale ecuadorianere over 28.000 trær. Sammen med regionlederen og andre lokale innbyggere gjenplanGregor på en plantefest!

tet miljøingeniør Edwin Bustamante skogene i Pichincha-provinsen. Til sammen 13 ulike naturlig hjemmehørende tresorter ble plantet. Gjennom dette gjenskogingsprosjektet vil de negative konsekvensene av avskogingen (klimaendring, erosjon og tap av biomangfold, m.m….) bli redusert og med tiden reversert.

Den demokratiske republikken Kongo (Afrika) Den demokratiske republikken Kongo ligger i et av de største tropiske skogsområdene på kloden. På grunn av den utrolige omfattende avskogingen av Kongo har det vært en stor økning av helt bare landområder i fjellsider. Disse er utsatte for erosjon. Treplantasjer og “god atmosfære” med de lokale innbyggerne, som leder Plant-for-the-Planets arbeid, gjør mye for å bekjempe dette problemet.

Costa Rica (Sentral-Amerika) Sammen med vår partner “Bauminvest” har vi allerede plantet 40.000 trær på brakkmark. Det unike mangfoldet av teaktrær og variasjonen av andre lokale treslag som er plantet der har fremfor alt vært svært viktig for det økologiske mangfoldet i området og for motstanden mot treskadedyr. En av de tre artene de plantet er mandeltre. Frukten fra mandeltreet er mat for en sjelden papegøye. De gjenskoget i tillegg områder langs lokale elver. Frøplantene til plantekampanjen ble for øvrig hentet på stedet hvor de ble gjenplantet. Noen steder ble trærne også brukt som naturlig erstatning for gjerder.

Et lite antall av de 40.000 trærne i Namibia.

Namibia (Afrika) Sammen med barna i Namibia og vår partnerorganisasjon “Trær for verden” har vi allerede plantet mer enn 40.000 trær! Foruten å absorbere CO2 har disse trærne en annen viktig funksjon. De bekjemper forørkningen i det nordlige Namibia.

Vi tror at det er verdt å gi penger til disse prosjektene! Vi i Plant-for-the-Planet garanterer (sammen med en autorisert regnskapsfører) at et tre vil bli plantet i et av disse landene for hver euro som blir donert. Forresten, en euro av det denne boken koster, og som du holder i hånden akkurat nå, vil også bli gitt slik at nok et tre kan bli plantet! Takk! Hva med å “gi” et tre i gave? En av vennene våre gav 50 trær i bursdagspresang til bestemoren sin et år og hun rett og slett elsket presangen! Det vakre donasjonssertifikatet henger nå på veggen i stuen hennes. Du kan kanskje også spørre noen om å gi deg en tregave til bursdagen din eller til jul?

I alle fall har vi hatt den erfaringen med vår kampanje at mange mennesker reagerer ganske positivt og gir gladelig når vi ber om en liten donasjon for å hjelpe oss til å nå vårt mål. Det vil selvfølgelig alltid være folk som er skeptiske eller som noen ganger også reagerer negativt. Dette er grunnen til at vi har laget en liste med argumenter som vi møter på nå og da, slik at vi skal kunne svare og dele svarene. Kanskje kan de også hjelpe deg når du ønsker å overbevise andre om å delta. Men som vi allerede har sagt, er vår erfaring at mange folk liker det vi gjør og er glade for å gi penger eller tid til å hjelpe til.

Gode svar på dumme spørsmål!

Argument allerede klimaet. gjøre så

– Jeg gjør noe for å beskyte Jeg prøver å lite som mulig.

Argument – Men det er jo fint at det blir varmere!

Svar 1: Flott! Men uheldigvis gjør ikke alle det

Svar 1: Blir det også fint når somrene blir

mer.

så varme at eldre mennesker og barn dør av

Svar 2: Flyr du? (Spiser du mye kjøtt? Kildesorte-

heteslag?

rer du søppelet ditt? Sparer du strøm?) osv. Alle

Svar 2: Hvis den globale oppvarmingen

samme. Vi som gjør det må bare stå på enda

kan begynne med disse små tingene.

fortsetter i sitt nåværende tempo vil millioner av mennesker miste hjemmene sine. Kan de komme og bo hos deg da?

Argument – Men én person kan ikke forandre noe! Svar 1: Det er ikke helt sant! Når mange

Argument – Jeg bryr meg ikke om det! Jeg vil ikke høre om det!

mennesker gjør litt hver, kan de tilsammen oppnå

Svar 1: Bryr du deg mer om din egen komfort

hvis alle gjør sin del.

enn om oss barn?

Svar 2: Vi planter trær, for eksempel. Ett enkelt

Svar 2: Mener du at oversvømmelse av kysten

tre kan rense 24.000 kubikkmeter luft hver dag.

over hele verden og at isbreene kan forsvinne

Og i løpet av dets levetid kan et tre fjerne inntil 3

fullstendig ikke er noe problem i det hele tatt?!

tonn karbondioksid fra atmosfæren!

ganske mye. Vi greier kanskje ikke å stoppe klimaendringen, men vi kan i hvert fall bremse den

Argument – Hva? Du snakker om 2050? Da er jeg borte forlengst.

Argument – Men jeg har allerede plantet trær!

Svar 1: Men de som fortsatt ER her, vi barn for

plante flere! Hvis du kunne tenke deg at flere følger

eksempel, ønsker en jord som fortsatt er beboelig.

ditt eksempel, har vi en god idé… (Fortell om den

Svar 2: Har du ikke barn... eller familie eller

neste plantefesten din og hvordan man kan støtte

venner som har barn?

den…)

Argument – Klimaendring? Det har det vært bestandig. Svar: Du har rett! Men verden har aldri før opplevd

Svar: Det er bra, men vær så snill å hjelpe oss å

Argument – Men et par trær vil ikke hjelpe stort.

en så rask klimaendring som i dag. Dette skyldes

Svar: Hvert tre konverterer CO2 til oksygen, og

at CO2-nivået i atmosfæren øker raskere enn det

vi planter flere hele tiden. Etter vår første million

noensinne har gjort før. Tenk på dette: I mange tiår

vil flere følge, fordi vi barn planter trær over hele

har vi gravd mer og mer karbon opp av bakken i form

verden. Vi vet at trær bare er en del av løsningen.

av kull, olje, og råolje og brent det - og sluppet ut mer

Derfor bruker vi våre treplantingskampanjer

og mer CO2. Det tok svært lang tid å danne karbonet

som en måte å vekke oppmerksomhet på om

under bakken, men i dag slipper vi ut nesten alt på

det faktum at vi må fortsette å arbeide tettere

en gang. Så fort, faktisk, at vi slipper ut den samme

sammen hvis vi også ønsker å løse andre globale

mengden CO2 som ble lagret i undergrunnen i løpet

problemer.

av en million dager (2.738 år) på bare én enkelt dag!

Argument – Dette er politikk... hvis politikerne ikke gjør noe, hvorfor skal jeg? Svar: Hvis mange jobber sammen er også politikerne nødt til å lytte og hjelpe. Du kan og bør Det er selvfølgelig også

være en av de mange som tvinger politikerne

fantastisk når en hel skoleklas-

til å begynne å gjøre noe.

se, en klubb, eller en annen stor gruppe gir en donasjon* for å hjelpe til med å plante trær i sør, eller for å sponse en treplantingskampanje i hjembyen sin. Dette er akkurat det vi mener når vi sier at alt er mye enklere og mye mer moro når vi jobber sammen! Folk lærer best hvordan en stor kampanje bør organiseres fra de som har gjort det før. På grunn av dette har vi samlet synspunkter fra medlemmene av Miljøarbeidsgruppen ved Immanuel Kant videregående skole i Tuttlingen i Tyskland. Her forklarer de hvordan de fant på ideen om et “Løp for trær”-arrangement. Det disse barna har gjort er virkelig bemerkelsesverdig!

* VIKTIG! Hvis du

sender oss en donasjon må du påføre skolens navn, navnet på organisasjonen din og navnet på byen/ stedet, slik at vi kan registrere bidraget ditt!

“Run4Trees” – Benedikts briljante idé for skolens miljøarbeidsgruppe Miljøaksjonsgruppen vår ble grunnlagt av Benedikt Hitzler i mars 2008. Han er skolens mentor for Natur og miljøvern, og er gruppens leder. Ideen til løpsarrangementet ble født da Benedikt så et flyveblad for Plant-for-the-Planet. Temaet global oppvarming var på alles lepper og politikerne holdt høylydte diskusjoner om beskyttelsestiltak mot den. De bare prater! Etter vår mening var dette det største problemet. Noe måtte gjøres og åpenbart mer enn bare å snakke. Og neste spørsmål, som nærmest tryglet om å bli stilt var; hva kan vi gjøre med det? Akkurat nå? Vi fant svaret i Plant-for-the-Planets flyveblad om treplanting. Treplanting? Det virket veldig praktisk for oss. Vi fant ut at Plant-for-the-Planet mottar donasjoner slik at trær kan bli plantet i Ecuador, i Namibia, så vel som i andre land. Vi likte at Plant-for-the-Planet gir en sertifisert garanti for at ett tre blir plantet for hver donerte euro. Vi snakket om hvordan vi kunne samle inn mer penger. Skulle vi arrangere en basketballturnering og donere billettinntektene til plantekampanjen? Vi skjønte imidlertid raskt at vi ikke ville være i stand til å finne nok studenter eller voksne som ville være interessert i å møte og delta. Endelig fikk Benedikt en strålende idé: et Run4Trees! De følgende ukene markedsførte Miljøaksjonsgruppa arrangementet. Vi overbeviste skolens ledelse og fikk også hjelp av ordføreren vår til å lede arrangementet. Vi laget også en film som vi viste for medelevene våre i friminuttene. Slik utviklet ideen vår om et Run4Trees seg, og vokste. Med den enorme støtten fra både byen og skoleledelsen, var det på tide å begynne

å finne sponsorer, en vanskelig oppgave. Letingen fortsatte langt inn i sommerferien. Ofte hadde vi flere spørsmål enn svar: Hvordan vil bespisningen fungere? Hvem skulle være ansvarlig for flyveblader og plakater? Og når ville alle brikkene falle på plass? Umiddelbart etter sommerferien begynte vi på sluttfasen - og møtte fortsatt en rekke utfordringer! Det var problemer med trykking av plakater. Trykkeriet som skulle trykke plakatene var forsinket, og til å begynne med var ikke lokalpressen særlig interessert i arrangementet vårt. I tillegg til de faste ukentlige møtene i Miljøaksjonsgruppa hadde vi flere ekstramøter i sluttfasen to uker før arrangementet. Det første av disse spesielle møtene (tre uker før løpet) var et krisemøte. Til da var det bare 20 som hadde meldt seg på, selv om påmeldingsfristen var over 14 dager tidligere. På dette møtet på kontoret til selskapet Hitzler Solar (de stilte et par rom og utstyr til disposisjon for planleggingen) bestemte vi oss for å skrive ned alle

ideene, problemene og forslagene vi hadde på gule klistrelapper og grupperte dem etter kategori. Til slutt sorterte vi dem etter hvor mye de hastet, bestemte forfallsdatoer og fordelte ansvar for å få alt gjort. Hvem kan sørge for at alle plakatene blir hengt opp innen en bestemt dato? Hvem er ansvarlig koordinator for de deltakende annonsørene? Hvem kan sørge for at alle skolene i området blir varslet om løpet? I mellomtiden hadde jakten på sponsorer vært ganske vellykket. Det er selvfølgelig ulike muligheter i ulike byer, men for de som ønsker å planlegge et lignende løp i sin hjemby, tror vi at et godt utgangspunkt i jakten på sponsorer kan være som listen over våre støttespillere: flere lokale og regionale bedrifter, lokale politiske organisasjoner, offentlige etater, kommunen, to banker, en radiostasjon og en miljøorganisasjon. Mange forretningsfolk gav oss lov til å legge flygeblader på kontorene deres. Vi fikk også lov til å reklamere for arrangementet vårt på siden av en buss som kjørte frem og tilbake over hele byen. På et sted som praktisk talt alle ser eller passerer med buss, var gatene dekket av våre bannere. Dessuten ble 200 plakater satt opp rundt om i fylket av et reklamebyrå vi samarbeidet med, 82 av dem på gatelyktene. Kort sagt, svært få mennesker i regionen unngikk å høre om arrangementet vårt. Men alt var ikke like enkelt, og vi skal ikke underslå feilene vi gjorde. Det viste seg å være svært vanskelig å få støtte fra lokale kjendiser (som politikere). De fleste avbestillingene vi fikk skyldtes faktisk at folk hadde andre avtaler som kolliderte med vårt arrangement. Men selv uten “prominente” frivillige stilte mer enn tusen løpere til start - støttet av over 60 frivillige arrangementsmedhjelpere. Etterpå kunne vi donere mer enn 7.654 euro til Plant-for-the-Planet - på bakgrunn av 1800 frivillige timer og en stor opplevelse for alle.

83 Elever uten erfaring i å arrangere store arrangementer kan nå se tilbake på hva som virkelig er mulig når noen er motivert av en stor idé, og jobber hardt for å gjøre den til en realitet. I dag er det 7,654 flere trær som vokser i Namibia enn det ville ha vært uten denne plantekampanjen. I 2009 organiserte Benedikts Miljøaksjonsgruppe et nytt løp, og denne gangen tjente de 8000 euro som resulterte i at ytterligere 8000 trær ble plantet i Malaysia. Moritz (9 år) og Alina (10 år) har også organisert sitt eget “Run4Trees” med hjelp av foreldrene sine. Elevene hadde lovet å plante 100.000 trær for lokalsamfunnet, og begge la en stor innsats bak dette løftet. Deres “Run4Trees” har blitt arrangert hvert år siden 2010.

Planeten vår trenger ambassadører for klimarettferdighet... Eller: Plant-for-the-Planet akademier For at vi barn og unge skal kunne stå opp for fremtiden vår, trenger vi naturligvis at så mange som mulig støtter oss. Vi har allerede mange støttespillere, men det bør bli flere, mange flere! Vi må finne disse menneskene og overbevise dem om at vi kan gjøre noe sammen for å beskytte klimaet og skape klimarettferdighet rundt om i verden.

Alle kan gjøre det, også du. Snakk med så mange som mulig om klimakrisen og hv a vi kan gjøre for å stoppe den!

For å kunne spre dette viktige budskapet trenger vi ambassadører. Mer spesifikt: ambassadører for klimarettferdighet og fremtiden. Vi barn og unge er de perfekte menneskene til å gjøre det! Hvis du har lest alt i denne boken så langt, har du allerede lært mye om hva du må gjøre for å overbevise andre. Selvfølgelig er det nyttig at du får hjelp og lærer av voksne, men det er alltid bedre når vi barna kan hjelpe og støtte hverandre.

84 Lea og Mira [13 & 11, Erlangen, Tyskland] I januar i fjor leste vi i lokalavisen vår,

Vi syntes dessuten at det var veldig kult at Felix,

Erlangen Nytt, at et klimaakademi

søstrene og faren hans også var der. Selv et TV-

skulle arrangeres ved Lias Gruves

team fra et populært tysk barneprogram kom, og

miljøstasjon i Eggolsheim. I vår familie

en kort rapport om arrangementet vårt ble sendt

snakker vi mye om klimakrisen, og

på radio i delstaten Bayern. Et år senere, i slutten

faren vår er også engasjert på dette

av februar 2010, holdt vi og vår venninne Elisa-

feltet. Vi tenkte derfor med en gang

beth åpningstalen ved akademiet i Stuttgart. Det

at dette var tingen for oss. Selv om det var en

var fantastisk! Vi planlegger også et akademi i vår

fryktelig kald helg og det striregnet, var arrange-

hjemby Erlangen, slik at flere barn fra vårt område

mentet virkelig flott! Sammen plantet vi 130 trær.

også kan bli klimaambassadører.

Plant-for-thePlanet akademi med zuluer i Thousand ills, Sør Afrika

Når det er *mulig utvidere

Våren 2008 etablerte vi en måte å “styrke” klimaambassadører på. I løpet av en

vi opplæringen over flere dager.

dag* arrangerer vi et “Akademi” hvor vi barna lærer om klimakrisen, hovedsak-

lig fra hverandre.

Plant-for-the -Planet Academy CITY MONTH XXth , 2015

Registration: www.plant-forthe-planet.org/ Participation en/academy/e and catering vent is free of charg e! Contact: Name of Instu tution Contact: Nam e Surname Adress Email, Telep hone

Når vi skriver denne boken har vi allerede fullført all treningen for å bli klimarettPreliminary 9:00

program:

Check-In

ferdighetsambassadører. Ikke bare lærte vi mye, vi hadde også mye moro mens 9:30

9:45

vi gjorde det!

10:15 10:30 10:45 11:30 12:30

Welcome and introduction Now we child ren save the world! Climate Justic e Ambassad or´s lecture Questions and discussion of the lecture Break

World Game: We citizenship and experience global climate justic e Rhetoric pract ice in working groups Lunch

Plant-for-the-P lanet Contact: Lindemannstras se 13 82327 Tutzing, Germany name@plant-fo r-the-planet.or Tel.: +49 8808 g 9345

Supported by: Thanks to xxx maki

ng this even

unterstützt das Umweltprogramm der Vereinten Nationen

t happen.

Vi tilbyr to akademier, et for barn i alderen 8 til 14 år som ønsker opplæring som 13:15

15:00

Planting party

Break

Venue: School / Instit ution Street and Num ber ZIP and City

klimarettferdighetsambassadører og et for ungdom i alderen 15 til 21 år som 15:15

World Café (grou p work): How can we motivate our friends, parents and teachers to help us with Planning our our goals? own first proje cts! Closing even t with parents, friends other interested people: We prese and projects, goals nt our and visions to and become the adults appo Justice Ambassad inted as Climate ors

Please note: NOTE

ønsker å bli fremtidsambassadører. På slutten av de to akademiene får deltak16:30

Our supporter

erne et sertifikat som klimarettferdighets- eller fremtidsambassadør. Your Logo 17:30

End of the Acad

Invitation to the Plant-for-th e-Planet Academy

emy

I dette kapittelet vil vi vise deg hvordan akademiene fungerer og hvilke interessante ting du kan lære der.

Plant-for-the-Pl anet Founda Sozialbank / tion Konto-Nr. 200 000 / BLZ 700 IBAN: DE1370 205 020500000020 0000 / BIC: BFSWD 00 E33MU

in CITY on MONTH XXt h, 9:00 am to 5:30 2015 pm Children fight ing for global climate justi ce

Event about the climate crisi s, free of charge

Vi har samlet synspunktene til mange forskjellige barn som har deltatt på et

akademi og lagt til mer bakgrunnsinformasjon for å gi kontekst til synspunktene deres. Det ville selvsagt være flott hvis du kunne bli med på et akademi i ditt område. Du kan se oppdaterte kunngjøringer for fremtidige akademier på nettstedet vårt: www.plant-for-the-planet.org

Du har kanskje lyst til å etablere et akademi på egen hånd, for eksempel på skolen din. Hvis du ønsker å gjøre det vil vi gjerne hjelpe deg! Bare ta kontakt med oss.*

* Vi har mye “materiale” på nettstedet vårt til hjelp for akademier. Du kan bruke det når du vil .

Hvis du (fortsatt) ikke kan, eller ikke ønsker å, delta på et akademi kan du fortsatt lære mye om dem i dette kapitlet! Våre akademier blir alltid gjennomført etter et bestemt mønster som vi har hatt bare gode erfaringer med. Opplæringen til klimaambassadør består av ulike “byggeklosser” - vi kaller dem “moduler”. Vi legger stor vekt på at vi barna lærer av hverandre på akademiene. Derfor er det også alltid nødvendig å ha minst én opplært klimaambassadør tilstede (voksne kan selvsagt også bidra ved for eksempel å lede arrangementet).

Akademi for klimarettferdighetsambassadører (8-14 år) Modul 1: Introduksjon Eller: Høre og diskutere en klimaambassadørs tale

kjente rvøs fordi jeg ikke , var jeg ganske ne ng ga ste før som , for rer de andre barna pill”. Momos læ rtet, og jeg så alle “bli kjent med deg-s lite mt rso s vi mo en “Da Akademiet sta et (m men så spilte vi l rundt hverandre min venn Momo, det i en stor sirke ste ka å ro til bid om s tte noen bortsett fra os øste og ba kelt spørsmål. De s et gigantisk garnn vi stille dem et en ulle sk , en no til n ledet spillet, gav os n kastet balle len vår.” stet). Hver gang ha tråder midt i sirke holdt i enden av nø veldig kult nett av et vi de lag n tte slu t mo å bryte isen - og

Etter ett eller to spill for å bryte isen, holder en (eller flere) av de tidligere opplærte klimaambassadørene et foredrag som varer i ca. 45 minutter. Ordet “foredrag” høres kanskje litt kjedelig ut, men det er det ikke i det hele tatt!

For det første synes vi barna at det er mye lettere å lytte til hverandre enn til voksne (selv om mange voksne ikke liker å høre det) så vi barna holder fokus under akademiforedragene, selv om de inneholder mye informasjon. For det andre inneholder foredraget en virkelig flott PowerPoint-presentasjon (også tegnet av barn og ungdom). Presentasjonen illustrerer ambassadørens budskap svært bra. For det tredje er emnet for foredraget utrolig interessant. Det handler om vår egen fremtid! Hvis du har lest kapitlet, “Hva betyr klimaendringer?”, vet du allerede ganske mye. Det er i alle fall verdt å se over kapitlet igjen. Kanskje du lærer noe nytt. Jo bedre du kjenner fakta, jo lettere er det å overbevise andre om å engasjere seg. Etter foredraget diskuterer vi spørsmål fra salen og kursinnholdet mer omfattende. Dette gjør vi vanligvis i mindre grupper fordi samtalene da kan være mer detaljerte og inngående. Til slutt møtes alle igjen og snakker om hva vi har lært. Her er et eksempel på et spørsmål, og hvordan vi svarte på det. Etter foredraget som Mira og Lea fra Erlangen holdt i Stuttgart, sa en tilhører (og fremtidig ambassadør) at selv om isbreene smelter veldig raskt over alt, var det også steder i Antarktis hvor de ble tykkere. Kan dette være sant? Vi undersøkte dette og fant ut at det er sant. Selv om isdekket i Antarktis allerede er i ferd med å smelte, er det områder på det islagte kontinentet hvor bretykkelsen øker. Man kan si at det øker mot trenden. Hvorfor? Når pakkisbeltet (is som flyter på havet rundt Antarktis) smelter i løpet av den sørlige sommeren, blir det mye mer vanndamp i luften. Hvis denne fuktigheten over havet blir drevet mot land av sterk vind, vil det snø tungt i disse områdene. På grunn av at snøen fryser blir isen tykkere. Spørsmål som dette er selvsagt svært inngående, og ingen kan forventes å ha alle intrikate detaljer i hodet. Men vi prøver alltid å svare på alle spørsmål så grundig og tydelig som mulig.

Modul 2: Klimakrisen Eller: Diskusjon om emnet klimarettferdighet I den andre modulen spiller vi et spill kalt “World Game” (Verdensspillet). I løpet av dette spillet lærer vi om rettferdighet, både i form av velstand og i form av klimarettferdighet. Det er først når vi får det klart illustrert at vi virkelig kan forstå hvor urettferdig dagens verdensstruktur er. For i spillet: Har en liten de av verdens befolkning mest godteri, som symboliserer rikdommen deres. For å bli så rik, har disse små delene av verden brukt de fattigere landenes ressurser (olje, gass, metaller, osv.), og ved å bruke dem har de skapt det aller meste av verdens CO2-utslipp som i sin tur har forårsaket den globale oppvarmingen. Det er som regel ikke de som har forårsaket den globale oppvarmingen som står overfor de mest alvorlige konsekvensene. Det gjør de landene som har minst godteri av alle - de fattige landene!!

jellige er” av papir i forsk pause, lå det “flekk rt ko en er så ett og e “Da vi kom tilbak rmere titt på dem oss. Vi tok en næ på t nte ve med og t rt ko lve m) var det små størrelser på gu hadde forskjellig for så og m a ... (so e rik en Amerika, Sør-Ame at på disse flekk Europa, Asia, Nordr: nte ne nti n, ko an e lig ffm navn på forskjel ere. Så la hr. Ho a vi skulle gjøre vid hv på g rig me jer sg rde ny Jeg ble virkelig våre, noe som gjo ballong i hendene en og e g lad rdi ko ttfe sjo r hvor ure spillederen, en “ingrediensene” va t vi lærte av disse jeg sammen med sto tt enda mer spent. De slu lt på jorden. Til de for er uk rbr ifo mens på velstand og energ ært lite sjokolade, nt og vi hadde sv ne nti ko et rre på rn e ) var det mang fæ mange andre ba a og Nord-Amerika rop Eu t iel es enda (sp r ble t n vi hadde. De andre kontinente sjokoladeplater en re fle e ng st ma me e dd rer d som produse barn, men de ha r og tilhørende lan nte ne nti nne ko ku vi ilke a hv hv verre da vi innså til å snakke om t fikk oss virkelig De g! oli utr lt he re CO2 - det var ba n vi så.” den urettferdighete gjøre for å endre

Modul 3: Retorikk og stil Eller: Å lære hvordan du holder et kort foredrag “Min venn Seba stian, som har vært klimaamba akademi), fork ssadør lenge (o larte først hvor g som overtalte da n man ikke bø meg til å delta med svak og lav r holde en tale. på et stemme. Han Han stirret ned så bare på notate på et ark og leste var definitivt ikk ne sine eller i noen linjer e noen veldig gulvet, og sto god tale fordi der ganske klo Uansett, den fø ingenting av de ss et e. Det rste talen hans t han prøvde å si var så ille at vi var klart eller Sebastian prøv alle begynte å ov er be visende. de bevisst å gj le - men ikke on øre det ekstra dskapsfullt eller ille. noe for Etterpå øvde vi på hvordan man kan forbedre hv Da det ble min erandres offent tur til å tale til lige taleferdigh gruppen, var jeg eter uten å så hvor raskt man ærlig talt gans re hverandre. kan bli bedre m ke nervøs. Men ed et par små triks det var også flo mitt første offis og tips mens tt å oppleve ielle klimafored man snakker! rag på skolen To uker senere vår - og det va holdt jeg r virkelig moro. ”

Retorikk er et ord fra gammelgresk og betyr “talekunst”. Retorikk besvarer spørsmålet: Hvordan og med hvilken holdning bør jeg snakke for å overbevise andre? Det sies at denne kunstformen utviklet seg for mer enn to og et halvt tusen år siden på torgene i antikkens Hellas, hvor talerne forsøkte å tiltrekke publikum til emnet og overbevise dem om sine synspunkter. Vi har alle opplevd at det noen ganger ikke er helt enkelt å formidle det vi vet til andre. Vi vil gjerne nå frem til andre med det vi vet, slik at det blir fullt ut forstått. Veien fra hodet gjennom munnen inn i øret og inn i hjernen til lytteren er ofte ikke så enkelt som man skulle ønske at det var. Det er mange grunner til dette. Av og til kan det for eksempel være lett å bli for opphisset, forvirret, å blande sammen viktige og ikke fullt så viktige aspekter ved et emne, å miste tråden i talen, eller bli skremt av publikum, selv om de fleste ikke mener å være skremmende. På noen skoler øver elevene på å snakke fritt foran klassen. Men selv da er det ingen enkel sak.

Som klimaambassadører snakker vi ofte foran grupper av mennesker, både store og små. Å forklare og gi opplæring er vår spesialitet, så det er spesielt viktig å øve på å holde offentlige taler. Dette er grunnen til at våre akademier tilbyr en leksjon i retorikk. Dessuten får man den beste treningen ved å jobbe sammen i en gruppe: 1. Husk å snakke høyt og tydelig - unngå å mumle! Og prøv å holde normal talehastighet, ikke for fort og ikke for sakte. 2. Det er bra hvis du kan bruke ord og uttrykk som er særlig viktige og minneverdige. Her er et lite eksempel fra vårt klimaforedrag: “Hva er Plant-for-the-Planet? Veldig enkelt - et barneinitiativ som planter trær for klimarettferdighet. I 2007 holdt daværende ni år gamle Felix Finkbeiner et foredrag om klimakrisen på skolen sin... “ 3. Se på publikum nå og da, og søk etter øyekontakt! Da kan du også se når noen ikke synes å forstå hva du sier. 4. Sørg for at du står oppreist og på begge bein (det er ingen spøk og hjelper faktisk!) 5. Ikke tull omkring når flere holder foredrag sammen og pass på når det er din tur!

Modul 4: Planting Eller: Vi planter og forebereder nye planteaksjoner “Det var spennende og morsomt å se på og del ta. Noen av oss hadde jord før og var litt pysete aldri jobbet med for å gjøre det for første gang. Skogvokteren bar sa: Det er jord - ikke gift e smilte og ! Han måtte av og til red de noen av trærne fra vår intensjoner. Dvergtrærn e litt for gode e stakk knapt opp av bak ken. Vi lærte at skygge dvergtrær, mens direkte er spe sielt bra for sollys kan være svært ska delig for dem.”

Akademiene våre holdes vanligvis om høsten eller om våren, de perfekte sesongene for å plante trær. På en akademi-dag kan vi selvsagt ikke ha noen større plantefester, men hvis det er mulig går vi ut og planter et par trær under veiledning av en ekspert, helst en skogvokter. Ellers potter vi stiklinger, svært unge planter som skal plantes senere. Vi både kan og vil selvfølgelig plante flere stiklinger på egenhånd i fremtiden, men det er viktig at vi først lærer hvordan vi gjør det riktig før vi prøver å gjøre alt selv. Dette er avgjørende for at vi skal være forberedt på å lede store plantefester, kansje etter at akademiet er avsluttet!

Modul 5a: Verdenskafé Eller: Vi samler ideer til hvordan vi kan få med flere fire plassert ved e grupper og ik ul i n in om lt re n og ble de å rapporte kk vi inn igje få media til ssant. hendene, gi rdan skal vi et vo sk “H va r: e va veldig intere dd d enskafébor diskusjonen rd n “Etter at vi ha ve de rt g je vå seg d e nt tert og satt unestyret, fa rd. Temaet ve gruppene ro med i komm separate bo le al er e or bl t på m d ae in un revet. Tem en liten st ter?” Fordi m rna hadde sk plakat. Etter våre aktivite ba en e dr på eldre, an re or vå å se hva de ldre, bestef alle ideene plakaten for (lærere, fore Vi skrev ned på ne t ks ne vo Vi em e . er re n vi motiv rd og så på gde noen fle : «Hvordan ka ved et nytt bo ned, og vi la ar t sv ve en et re vi rd sk r r bo lerede va organisere det neste ideer som al o: “Hvordan plakaten ved st de t go de ge or ge an hv an m lig hvor t plakater r ganske m rdene var de r virkelig utro osv.)?” Det va er?”. Det va de andre bo ev på el e og dr er an ng venner og roterte to ga inspirerer vi Og “Hvordan plantefest?” r!” vi kom på de gode ideer

Verdenskaféen gir oss mulighet

til å jobbe med ulike spørsmål i små grupper, den ene etter den andre. På hver plakat står ideene som andre barn allerede har samlet inn fra andre barn så langt. De kan videreføres og suppleres med egne ideer.

Modul 5b: Jobb i skolegrupper Eller: Vi handler! 92

Den omfattende samlingen av ideene våre fra Verdenskaféen vil så bli brukt som grunnlag for vårt videre arbeid og gjennomføring i grupper på skolen. Her samles alle barna fra en skole rundt en plakat for å jobbe frem konkrete prosjekter: hvordan ønsker vi å engasjere oss i Plant-for-the-Planet på skolen vår? For å lage en effektiv handlingsplan skriver vi nøyaktig ”hva” vi planlegger, ”hvem” av oss barn som skal gjennomføre hvilken jobb på skolen vår og ”når” vi ønsker å ha oppnådd våre mål. Til slutt skriver vi ned alle våre mål, løfter og planer på store plakater. Skoleplakatene våre er ikke bare ment som en påminnelse for oss barn, men understreker også for de voksne at vi tar vårt engasjement for klimarettferdighet svært alvorlig.

“Det var fem av oss fra vår skole, og vi snakket om hvordan vi ønsket å bli med i Plant-for-the-Planet. Vi hadde allerede samlet masse ideer på Verdenskaféen. Derfor var det veldi g enkelt for oss å planlegge kampanjer for skolen vår. Sarah tok over organiseringen av en Plant-for-the-Planet infostand på skolens avslutningsfest før som merferien. Etterpå ønsket Lisa å skriv e en artikkel om skolefesten. Til den ville hun ta et “Stopp pratingen . Begynn å plante.”- bilde sammen med tanten sin som sitter i kommunestyret. Antonia kunne ikke vente til skolefesten. Hun bestemte seg for å holde en tale om Plant-for-the-Planet på akademiet uke etter. De andre barna på skolen vår måtte også informeres om klimakrisen. Leon og Niklas likte trepl antingen så mye at de tok over orga niseringen av en annen plantefest.”

Modul 6: Vårt første foredrag Eller: Vi presenterer målene våre for voksne Høydepunktet på akademiet er ennå ikke kommet. Ved avslutningen inviterer vi alltid så mange voksne som mulig (foreldre, lærere, men også noen ganger ordføreren). De nye klimaambassadørene forteller dem hva de har lært på akademiet. Dette gjør oss ikke bare stolte av oss selv, men vi opplever også sammen hvordan det føles å ta ansvar for våre egne mål foran voksne. Det er forresten en stor opplevelse å kunne forklare noe for voksne som de kanskje ikke visste så mye om fra før.

„Jeg hadde allere de sceneskrekk før vi skulle holde vårt første foredrag til voksne, spesielt fordi så mange av lærerne vå re var der. Men samtidi g ønsket jeg å de le de spennende tingene vi gjør med hele ve rd en . Et ter denne kvelden på akademiet gikk vi tilb ak e til skolen vår me d store, nye mål i sikte.”

Siden Plant-forthe-Planet ble etablert har mer enn 30.000 klimaambassadører fått fullmakt på 550 aka93 demier. Med vårt akademikonsept har vi fått erfaring i 48 land og vi vet at det fungerer. Det er derfor vi nå ønsker å gjennomføre akademier i alle land. Derfor vil vi åpne kontorer i ti nye land hvert år.

Akademier for fremtidsambassadører (15-21 år) Vi er ambassadører og lobbyister for fremtiden vår. Etter globale konsultasjoner har vi utviklet en 3-punkts plan for å redde fremtiden vår. Selv om vi kjemper for det rette, må vi overbevise andre om verdien av våre ideer og overbevise makthaverne om å implementere vår 3-punkts plan for å redde fremtiden vår. Derfor tilbyr vi et ekstra akademi for ungdom som ønsker å bli ”Sertifisert fremtidsforhandler”. På disse akademiene trener vi ungdommer hverandre ved hjelp av mange praktiske eksempler på hvordan vi kan lykkes i å forhandle med lederne for selskaper, ordførere, statsministre og regjeringer. Vi må vite nøyaktig hva vi ønsker, og må kunne holde hodet kaldt i stressende situasjoner. Matthias Schranner, en anerkjent ekspert i forhandlinger, har hjulpet oss med å utvikle innholdet på dette akademiet (www.schranner.com). Han var gisselforhandler hos politiet i mange år. I dag trener han ledere av anerkjente selskaper. Han har utviklet en 7-punkts strategi for oss for hvordan vi kan nå våre mål i en forhandling: Alle ambassadører får en „Tre-skjorte“. Det er en t-skjorte laget av Tenceltrefiber, som er biologisk høstet av det østerriks94 ke firmaet Lenzing og deretter vevd inn i t-skjortene i Tyskland.

1. Hvordan analyserer vi motparten og dennes motiver korrekt? 2. Hvordan søker vi målet vårt med en klar strategi? 3. Hvordan skal vi vinne noen over med de riktige argumentene? 4. Hvordan tar vi ledelsen i en forhandling? 5. Hvordan skal vi vise styrken vår? 6. Hvordan bryter vi ned motstanden mot våre argumenter? 7. Hvordan sikrer vi at avtalen blir overholdt? Kunnskap er det eneste aktivum som ikke forringes når vi deler den. Vi utvikler for tiden en e-læringsplattform. Målet er at barn og unge skal kunne være i stand til å trene som ambassadører og utvikle sine kunnskaper. Snart vil vi også tilby nytt innhold, som f.eks. verdens finanssystemer, global styring og overgang til grønn energi. Du finner mer informasjon på nettstedet vårt om hvordan du kan delta: www.plant-for-the.planet.org.

Det er mange, mange tusen oss barn og unge over hele verden. og vi blir flere hver dag. Vi har stor tro på den kollektive intelligensen og ikke på stormannsteorien. En person kan ikke forandre verden alene, men en global bevegelse kan. Sammen med UNEP organiserte vi globale konsultasjoner under barne- og ungdomskonferansene i Norge i 2008, Sør-Korea i 2009 og Japan i 2010 med flere tusen deltakere. Vi var koblet sammen med bærbare datamaskiner, og når en av oss hadde en idé kunne alle de andre se den, reagere på den og legge til sine egne ideer og stemme på andre. Vi utviklet vår 3-punkts plan på bakgrunn av disse høringene. Vi presenterte planen for FNs generalforsamling 2. februar 2011 i New York: 1. La oss plante 1.000 milliarder trær (1.000.000.000.000) innen 2020! Det er nok lett tilgjengelig plass for disse ekstra trærne på planeten vår, og de kommer ikke i konflikt med landbruks- eller boliginteresser, og de ligger ikke i ørkener eller i tørre områder. 2. La fossilt brennstoff ligge i bakken! Teknologien finnes allerede for å kunne leve på 100% fornybar energi innen 2050. 3. La oss bekjempe fattigdom gjennom klimarettferdighet! La oss dele det resterende budsjettet på ca 600 milliarder tonn CO2, som gjør at vi vil kunne unngå en økning i gjennomsnittstemperaturen på mer enn 2 ° C, likt mellom alle globale borgere. Det betyr 1,5 tonn CO2 per person per år. Den som ønsker mer betaler de som slipper ut mindre. Vi kaller det “klimarettferdighet”.

På UNEPs barnekonferanse i Sør-Korea i 2009 sa Felix: “Alle som ønsker å plante en million trær i sitt land må komme opp på scenen.” Natalia fra Polen forteller om hvordan hun ble med: “Min venninne Milena og jeg reiste til UNEPs barne- og ungdomskonferanse i Sør-Korea, hvor vi overvar et foredrag av Felix. Jeg tenkte først: “Jeg ønsker 95 absolutt å plante en million trær i mitt land, men er det i det hele tatt mulig?” Da så jeg hvor mange andre barn som var sammen med Felix på scenen tenkte jeg for meg selv: “Vi barna kan gjøre det sammen!”

Alt ville være i orden Som mennesker vet vi mye, vi er i stand til mer og mer, men vi står også overfor ekstreme utfordringer. Vi unge mennesker vil ikke bare arve en ufattelig gjeld fra de voksne, men også, for å uttrykke det visuelt, et Mount Everest av uløste problemer og utfordringer: 1. Verdens befolkning fortsetter å vokse, og om noen få år vil nesten 50% flere enn i dag leve på denne jorden. Alle ønsker en ressurskrevende levestandard som tilsvarer den Europa eller USA har i dag. Den vil imidlertid overstige bæreevnen til jorden mange ganger. I mars 2013 ledet Felix en preken i Frelserens kirke i Schwabing, München. Prekenen ble gjengitt i en brosjyre med tittelen „Alt ville være i orden“ („ Alles wurde gut“). Du kan finne talen på youtube ved å bruke søkeordene „Felix Kanzelrede“ (på tysk). Det første året etter utgivelsen ble over 50.000 eksemplarer av brosjyren 96 „Alt ville være i orden“ bestilt. Publikasjonen er også tilgjengelig på engelsk. Den kan bestilles for en Euro i vår butikk på www.plant-forthe-planet.org i pakker på 6, 13 og 50 eksemplarer.

2. Det siden brutte løfter som ble gitt rundt tiden vi ble født rundt 2000, nemlig FNs utviklingsmål, de såkalte tusenårsmålene (MDG), som skulle gjennomføres innen 2015. Det var tilsynelatende ikke penger til det.

Du visste om det, hva gjorde du med det? Er dette historiske spørsmålet tillatt, og vil det bli stilt høyere og oftere i løpet av de neste årene? For 70 år siden tok søsknene Sophie og Hans Scholl et standpunkt i Tyskland. De er forbilder for modige elever. De tok opp kampen med de midler som var tilgjengelige for dem, brosjyrer. De kalte urettferdighet for urettferdighet. Og akkurat som diktaturet i 1943 ikke var en uunngåelig naturkatastrofe, er global fattigdom, klimakrisen og det finansielle systemet menneskeskapt.

Hvorfor gjør vi ikke bærekraft til en del av vårt overlevelseskonsept? Vi bør lære av skogsarbeiderne som „oppdaget“ dette begrepet for 300 år siden. For å være mer spesifikk så var det sakseren „Oberberg-Hauptmann“ Carl von Carlowitz som lanserte prinsippet om bærekraftig utvikling i 1713. Alt som skogsarbeidere høster, skyldes arbeidet til forfedrene deres. Alt skogsarbeiderne jobber med hele livet gjør de for kommende generasjoner. Noen bedrifter er stolte av fortjenesten sin. Men er det egentlig noen prestasjon å høste profitt på bekostning av oss barn, eller å felle trær uten å plante ny skog?

Overgangen til fornybar energi er avgjørende for vår overlevelse Vi opplever for tiden svært vellykket lobbyvirksomhet av kjernekraft- og kull-

Energiov les rask ergang betaleilighe ere enn en t!

bransjen mot overgangen til fornybar energi, som de forsøker å stemple som for kostbar. Selv om fullstendig overgang til fornybar energi koster Tyskland 1.000 milliarder euro i 2050, har det blitt gitt mer i subsidier til kull og kjernekraft i løpet av de siste tiårene. Da er ikke de enorme oppfølgingskostnadene for atomavfall tatt med. I tillegg importerer Tyskland gass og olje til en verdi av 100 000 000 000 hvert år. I motsetning til russerne og de arabiske landene sender ikke solen oss noen faktura. Energiovergangen betales ned raskere enn lånet på en leilighet. Vi må kjempe for energiovergang, hele verden og de mange ser til Tyskland. Hvis tyskerne har suksess med energiovergangen, vil intet land i verden kunne si at den ikke fungerer. Med energiovergangen i Tyskland står mye mer på spill enn bare gjenklangen i nasjonale diskusjoner. Hvis lobbyistene lykkes med å velte et uttalt ønske fra flertallet, ser det svært mørkt ut for vår fremtid. Vi må forhindre dette! Å ta opp gjeld som de fremtidige generasjoner må betale, er vanligvis ikke bærekraftig. Overgangen til fornybar energi fungerer annerledes, fordi jo raskere vi gjennomfører den, jo raskere kan vi spare 100 milliarder euro i året på redusert energiimport. Med disse besparelsene kan vi raskt betale tilbake eventuell gjeld. Det er derfor vi barn og unge ber den føderale regjeringen om å ta opp et lån slik at vi kan gjennomføre energiovergangen så snart som mulig. Alt ville være greit hvis vi klarte å plante 1.000 milliarder trær i 2020, og med det viser at fremtiden for menneskeheten er viktig for oss. Mennesker brukte ti år på å komme til månen. Å plante trær er definitivt enklere. Alt ville være i orden hvis vi, gjennom planting av trær, lærte å betrakte oss selv som en global familie, og vi gjennom denne forståelsen fortsatte med å løse de andre menneskelige utfordringene. Alt ville være i orden hvis vi våknet opp og gjorde det som er riktig.

På et selskapsmøte i VW i Wolfsburg i juni 2013, sa Felix: „Bærekraftig 97 utvikling er ikke et valgfritt ekstragode, men en barndomsrett.”

Vår visjon

Vi er verdens barn... Eller: vårt globale plantesamfunn 100 Vi barna er de globale borgerne og verdenspolitikerne... Eller: tenke og handle som globale innbyggere 114 Hva ville vi barn ha gjort? Eller: vår 3-punkts plan for å redde fremtiden vår 118 Vi er fremtidsambasadører... Eller: hvordan vi kjemper for fremtiden vår 122

“Vi vil ikke kunne holde voksne ansvarlige fordi de vil være døde når vi må løse problemene de ikke tok hånd om.“ Felix (14)

Vi er verdens barn… Eller: vårt globale plantesamfunn Plant-for-the-Planet begynte som en frøplante i Tyskland i 2007, og helt siden da har den spredd seg og vokst over hele verden. Det var da Felix kalte alle barna opp på scenen i Sør-Korea i 2009 for å begynne å plante en million trær i hvert land, at vi virkelig ble en global bevegelse. Informasjon om aktiviteter i andre land kan sees på vårt nettsted. Her kan de internasjonale plantegruppene laste opp sine nye plantekampanjer og arrangementer og dele dem med resten av verden. Slik oppstår ikke bare verdenskampanjer, men vennskap kan også bli dannet. Det er flott at en klimaambassadør i f.eks. Duisburg via internett kan se bilder av tre rader i Afrika som ble plantet av barn i Plant-for-the-Planet-nettverket. De oppgavene som møter oss som klimaambassadører rundt om i verden er i utgangspunktet de samme, selv om det selvfølgelig kan være forskjeller i detaljene. I utgangspunktet er det vår jobb, fra A i Argentina til Z i Zimbabwe, å plante trær, opplyse andre, og øke bevisstheten. Vi har allerede aktive barn i over 100 land, og det er også mange plantegrupper og rapporter fra aktivitetene deres på vårt nettsed. Det er så mange tilbakemeldinger og rapporter fra Plant-for-the-Planet-grupper over hele verden at vi bare kan ta med en liten del av dem i denne boken. Du kan

100

finne flere bilder og historier fra de landene som allerede er engasjert på deres respektive Plant-for-platen-sider på internett eller i vårt månedlige nyhetsbrev.

Argentina Vanina lanserte en plantekampanje i sitt lokalmijø 21. september. ”Vi plantet arter som hører hjemme i Patagonia. Nires, Coihues og berberisbusker - alle planter fra vår egen planteskole! 10. oktober arrangerte Buenos Aires Daom Club et treplantingsinitiativ. Nesten hundre barn og noen foreldre plantet 50 trær i et område med lite vegetasjon. Fantastisk!”

Aserbajdsjan I november 2010 dro Rufat til Baku. Det var der det første barneforumet i Aserbajdsjan fant sted med støtte fra Utdanningsministeren. Rufat sørget for at Plant-for-the-Planet-intiativet ble prioritert på dagsordenen. Barn i Aserbajdsjan ønsker også å organisere akademier for å utdanne klimaambassadører. Sammen ønsker de å lage et nettverk av barn i ulike land.

Belgia Det første akademiet i Bütgenbach fant sted i oktober 2011 til ære for vår grunnleggerhelt, Wangari Maathai. På et sort plantearrangement viste de nye klimaambassadørene hva de var gode for ved å plante tusenvis av trær. I 2013 ble nye klimaambassadører opplært i Brussel, og mer enn 500 trær ble plantet.

Benin Mer enn 84 skoler er aktive i Benin: ”Vi ønsker å plante 5.000 trær hver måned. Innen 2017 vil det være 100 millioner trær i alle regioner rundt omkring i Benin!” På slutten av 2013 ble det første akademiet arrangert i Benin med over 60 deltakende barn.

Bolivia ”Vi deltar også i Plant-for-the-Planet. Vi har heldigvis ikke akkurat startet opp nylig ettersom vår treplantingvirksomhet allerede har foregått i 17 år. Skogen vår i det golde høylandet har vokst til over 70 000 trær. I det kommende planteåret vil vi plante ytterligere 7.000 trær... ”.

Brasil Initiativet i Brasil tok virkelig av i 2012. Sammen med brasilianske organisasjoner og lokale myndigheter organiserte vi 11 akademier med en gang. Nesten 600 barn ble lært opp av andre barn til å bli klimarettferdighetsambassadører. Iago Hairon fra Cachoeira deltok på et akademi og er nå medlem av Verdenskomiteen i Plant-for-the-Planet. ”Som medlem av Verdenskomiteen har jeg ambisiøse planer. Jeg vil snakke med mitt lands regjering for å styrke aktivitetene for å håndtere virkningene av klimaendringene. Jeg tror at vi kan bli en

101

generasjon av ambassadører som er forpliktet til kampen mot klimaendringer, og Plant-for-the-Planet kan være svært nyttig for å oppnå dette målet. Jeg tror at det å informere barn om miljøet er den beste måten for å få en generasjon forpliktet til bærekraft. Det er derfor jeg tror på Plant-for-the-Planet. Jeg tror vi kan bygge en bedre verden.”

Chile Chiles første akademi fant sted i slutten av november 2013 i Santiago de Chile med 41 nye klimarettferdighetsambassadører. Ytterligere akademier er på trappene for 2014.

Colombia En uke etter det første akademiet i sitt slag i landet hadde Colombia plantet 100 trær og fått nesten 40 nye klimarettferdighetsambassadører. 15. juni 2012 arrangerte Colegio Agustin Nieto Caballero i Bogata et ekstremt vellykket Plant-for-the-Planet akademi. Et TV-team kom spesielt for å dokumentere hele dagen på video for de nasjonale nyhetene. Kameramannen, nyhetsoppleseren, programlederen og de andre deltakerne var dypt imponert over hvor motiverte barna var og hvor mye de allerede visste. Barna bidro med mye av sin egen kunnskap og ideer under den innledende presentasjonen og i Verdensspillet. Men dagens høydepunkt var helt klart plantingen. Alle skolens elever deltok og plantet entusiastisk 100 trær på hele skolens område. Noen av trærne var mer enn 1,5 m høye og spesielt utvalgt for å passe til de lokale klima- og jordegenskapene. Derfor var det eik, gummi, kirsebær og oretrær som ble plantet.

Den dominikanske republikk Siden 2011 har Santa Lola Foundation, vår partnerorganisasjon i Den

102

dominikanske republikk, gjennomført pilotprogrammet for en innovativ modell, Plant-for-the-Planet akademier i flere etapper. Først ble det etablert en Plant-for-the-Planet klubb. De har møter hver lørdag, og der blir temaene ved et ”normalt” akademi gjennomgått steg for steg, Verdensspillet, opplæring i retorikk, og selvfølgelig planteinitiativet. På akademiets siste dag avlegges ambassadørløftet og sertifikater blir overrakt. Fra april til mai 2013 ble en generasjon av klimaambassadører bemyndiget.

Egypt På Klimaforhandlingskonferansen i Kairo i september 2012 ble en videomelding fra Felix vist for de 300 deltakerne. Etterpå så de besøkende ved begivenhetene i Kairo en 45-minutters dokumentar av Carl Fechner som het ”Fordi jeg vil leve lenger enn dere”. Dette var reaksjonen i Kairo: ”Videomeldingen er strålende

og den rørte virkelig publikum. Felix fikk langvarig applaus her i Kairo. Vi ønsker å legge ut videoen på vår hjemmeside og/eller på Facebook, for å nå flere interesserte i Egypt. Filmen ble også mottatt med entusiasme av både elever og voksne. Vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre at filmen blir vist på så mange skoler som mulig her. Da vil vi kunne være i stand til å lage planer for å arrangere et akademi i Kairo.”

Filippinene På Filippinene kom vi for alvor i gang med akademier og plantearrangementer i 2013. På slutten av sommeren hadde vi hatt 25 akademier med deltakelse av nesten 2.000 entusiastiske barn. En av dem er Luz, en 14 år gammel klimarettferdighetsambassadør: «Jeg deltok på akademiet fordi jeg ønsker å bidra til å gjøre planeten vår grønnere. Jeg planter trær og passer på dem mens de vokser, akkurat som en mor tar seg av barnet sitt før det kan stå på egne ben. Etter at jeg deltok på akademiet, bruker jeg tiden min på å samle trefrøplanter og resirkulering av plastbeholdere for våre tre planteskoler. Jeg ønsker å gi næring til 300 flere trær i desember.”

Frankrike Etter det første tysk-franske akademiet på ICE-toget fra Paris til Stuttgart, hvor de første franske ambassadørene ble utdannet i 2010, har ytterligere tre akademier blitt arrangert i Frankrike; to i hovedstaden Paris og et i Nice. Felix har også allerede hatt samtaler med varaordføreren i Nice om hvordan Frankrikes femte største by kan plante 52,5 millioner trær for byens 350.000 innbyggere - 7,5 millioner trær per år. Byen er egentlig bare i stand til å plante 10 000 på offentlig grunn, men ved hjelp av en intelligent kampanje har de tenkt å oppfordre innbyggerne til å plante trær i landene i sør. Nice kan bli den første byen i Frankrike til å slå seg sammen med Plant-for-the-Planet, særlig fordi selskapene Accor og Yves Rocher allerede har plantet henholdsvis over 3 millioner og 26 millioner trær og har lovet å plante ytterligere 24 millioner.

De forente arabiske emirater Lederen for vårt Plant-for-the-Planet Barneråd, Kehkashan, har gjort det igjen for tredje gang. Allerede før hun begynte i stillingen 1. juli 2013 hadde hun arrangert sitt tredje akademi i De forente arabiske emirater. Hun skriver: ”Vårt akademi 8. juni var høydepunktet på en meget

103

vellykket Verdens miljøvernuke. Vi nådde målet vårt om 95 elever og 5 lærere fra mer enn 10 skoler over hele landet. Vi brukte flere unike metoder for å fortelle om klimarettferdighet til barna, inkludert et spill som heter ”Et grønt liv”, skrevet av meg og fremført av alle medlemmene i gruppen. I tillegg til foredrag og to seminarer, inneholdt akademiet vårt oogså en miljøquiz og vi plantet 100 frøplanter. Dagen endte med løfter fra alle deltakerne, som vi festet på et utskåret tre som vi kalte Håpets tre.” Det er hittil arrangert totalt fem akademier i De forente arabiske emirater.

Ghana ”Ungdomsfrivillige for miljøet”-organisasjonen bisto med å arrangere det første akademiet i Ghana, på ”Atta Mills Centre of Excellence” i sentrum av Frelsesarmeens skolekompleks i Mamprobi i Accra. Tre elever og en lærer fra hver av 12 skoler deltok. Etter suksessen med det første akademiet i Accra ble barn i Kumasi også gitt mulighet til å bli klimarettferdighetsambassadører 12. desember 2012. Mohammed Rabiu er en klimarettferdighetsambassadør og medlem av Plantfor-the-Planets verdenskomité: ”Mitt engasjement i Plant-forthe-Planet begynte på et akademi i oktober 2012. En del av valgkamparbeidet mitt har vært å organisere ”grønne klubber” på ca. 10 skoler. Hver av klubbene har rundt 20 medlemmer. Min intensjon er å øke antallet av disse klubbene i skoler i ulike områder, og dernest antall klimarettferdighetsambassadører. Jeg ønsker å arrangere en rekke akademier og plante minst 200 trær per klubb. Hvis det er mulig vil jeg gjerne etablere et prosjekt som heter ”Tree for Life” for å plante en skog i mitt område.”

104

Guatemala Det første akademiet i Guatemala ble arrangert 13. august 2011 i landlige San Marcos, et av de fattigste områdene i Guatemala, som selv er et av de fattigste landene i Latin-Amerika. Det avskrekket ikke deltakerne, som lærte om klimakrisen og utviklet sin egen handlingsplan. Ansporet av Andrea Nava, klimarettferdighetsambassadør fra Guatemala City, gav barna fra de ulike skolene også navn til trærne. Deltakerne tilhører Mam-folket, som er etterkommere etter Maya-indianerne, og bor i nærheten av den høyeste vulkanen i Mellom-Amerika (Tajumulco 4220 m.). Ytterligere 10 akademier har allerede blitt arrangert i Guatemala.

Haiti Ni skoler ble invitert til å delta på det aller første akademiet på Haiti 20. juni 2014. Alle skolene ligger i Robillard kommunen i den nordlige delen av Haiti. Barna plantet 650 frukt- og skogstrær under akademiet. I november er det planlagt flere akademier.

Kamerun Barna fra ”Little Angels of the Environment” (Små miljøengler) lovet å plante trær for klimarettferdighet i Kamerun. Fra 29. til 31. juli plantet 50 barn, tro mot sitt ord, trær på stranden i Kribi. Mange voksne hjalp til, og miljøvernministeren selv oppfordret barna til å dele sin kunnskap og diskutere sine aktiviteter med sine familier og på sine skoler. Kameruns første akademi ble avholdt 9. mars 2013 i Bamenda, ved Delegasjonen for ungdom og politisk utdanning. Ni skoler fra nærområdet ble invitert. Elever fra seks av dem deltok, hver ledsaget av en lærer. Også noen foreldre deltok på akademiet. Til sammen 25 elever ble utnevnt til ambassadører. En annet akademi med 50 deltakere ble arrangert i høst i Mamfe.

India Indias første Plant-for-the-Planet akademi fant sted 14. august 2012 ved Vivekananda Senior Secondary School. Suman Kasana, arrangør av akademiet, sa: ”371 barn deltok på det første Plant-for-the-Planet akademiet på tirsdag. Barna kom fra Vivekananda Public School, Rajoti, Khretri og Rajasthan. Presentasjonen ble holdt for to grupper - vi klarte ikke å samle alle på grunn av plassmangel - og ble etterfulgt av treplanting (15 trær) på skolens område og også på åsene rett overfor skolen. Andre gode nyheter er at skolen allerede har uttalt at den vil organisere en klimaklubb og har lovet å fortsette å plante trær og arrangere akademier for å lære opp nye klimarettferdighetsambassadører i regionen.”

Indonesia Den indonesiske øya Bali var vertskap for to Plant-for-the-Planet akademier i august. To private skoler, den kristne Kalama Kudos School og den internasjonale Gandhi Memorial School, inviterte elevene til å engasjere seg i Plant-for-the-Planet som klimaambassadører. I juni hørte Bagus, medlem av Plant-for-the-Planet globale styre, om en mulighet til å organisere et Plant-for-the-Planet akademi. Kort tid etterpå, i slutten av september, var hans første akademi en realitet - og også det første på Java, Indonesias største øy. Bagus ønsker å organisere flere akademier i 2014.

105

Italia I mellomtiden har det blitt klimarettferdighetsambassadører omtrent over alt i Italia, fra så langt nord som i tysktalende Tirol helt ned til middelhavsøya Sardinia. Klimarettferdighetsambassadør Giovanni fra Sassari er spesielt aktiv: ”Jeg har vært medlem av Plant-for-the-Planet siden 2011, og har allerede plantet 150 trær. I juni i fjor arrangerte jeg det første akademiet på Sardinia. Tjuefem grunnskoleelever deltok. Jeg føler meg forpliktet til å sørge for at vi barn involverer oss mer i fremtiden vår. Det er derfor jeg også samarbeider med lokale myndigheter og andre lokale organisasjoner. I tillegg holder jeg foredrag på skoler for å oppmuntre flere barn til å delta”. Canada Clara fra Canada skriver: ”Vi har allerede plantet 500 trær i Montreal, med særlig vekt på truede arter. Jeg tror vi også trenger trær her i Montreal fordi byen har for mange biler og ikke nok grønne vekster. Alt som gjør byen min grønnere er verdt innsatsen. I Canada tilbringer forresten de fleste tretten- og fjortenåringene en sommer i mer fjerntliggende områder for å plante trær. Jeg har selv plantet tusenvis, og i år skal vi plante igjen! Jeg er også med i Plant-for-the-Planet. Treplantingsvirksomheten vår er ikke akkurat nyetablert ettersom vi allerede har holdt på i 17 år. Skogen vår i det golde høylandet har vokst til over 70 000 trær, og det kommende planteåret vil vi plante ytterligere 7.000 trær”.

106

Kenya I juli 2011 ble mer enn 1400 barn opplært i Kenya. Det første akademiet ble arrangert i Kayole Soweto, et av Nairobis verste slumområder. Til tross for de vanskelige omstendighetene lyttet barna oppmerksomt og deltok fullt ut i studiegruppene. Selv om Kayole samfunnshus var fylt til bristepunktet, var alle deltakerne meget rolige og fokuserte. I 2013 reiste Felix til Kenya hvor han møtte Stephen Njoroge. Stephen begynte å plante trær i 2009 da han var ni år gammel, og har allerede plantet 15.000. Han har også etablert en klubb med 5.000 medlemmer. Stephen har som mål å bli stemmen til Afrikas barn.

Kina Kina planter flest trær av alle. Landets skogbruksminister, Jia Zhibang, og den kinesiske superstjernen Wei Wei støtter ”Stop Talking. Start Planting.” (Stopp pratingen. Begynn å plante.)-kampanjen. Det første akademiet i Kina ble arrangert i november 2009. 70 barn fra skole nr 1 i Guilin, en by med 1 million innbyggere, var begeistret over ideen om å bygge et verdensomspennende nettverk og plantet de første 26 trærne i skolegården sin sammen med Felix og sangeren Wei Wei. Plant-for-the-Planetbarna kom på forsiden av flere aviser i Kina som et resultat av deres første planteinitiativ, og de dukket også opp på TV! Ved utgangen av 2013 hadde antall kinesiske akademier steget til 14.

Lesotho 500 barn deltok på det første akademiet i et av de fattigste landene i verden. Det var et virkelig høydepunkt. Lesothos skogsminister sa i sin tale at han innså at han har gjort en feil ved hittil å bare stole på voksne. Han lovet å rette opp denne feilen, og stole på barn fra nå av. Han lovte også at barn i alle Lesothos distrikter skulle få gratis frøplanter når som helst fra regjeringens tre planteskoler. Dronningen av Lesotho sa at det var en stor ære at Lesotho nå var i stand til å bli med i det verdensomspennende Plant-for-the-Planet nettverket.

Libanon ”Vi arrangerer hvert år en planteøkt i Bekaa-dalen for å bekjempe avskoging. I år har vi plantet 5.000 bartrær på Kab-Elias fjellet hvor det var en brann i fjor sommer. Siden 2006 har vi plantet mer enn 30.000 bartrær i området rundt Bekaa-dalen”, sier Nour.

Liechtenstein ”For våre barnebarns fremtid” er slagordet til Morgenland-festivalen. Hva kan være mer perfekt enn å gi den yngre generasjon en sjanse til å snakke? Derfor ble Felix invitert til å tale på festivalen i mai 2011. Han oppfordret regjeringen i Liechtenstein om å øke skattene og investere ”en prosent eller en tidel av en prosent i et fond for fremtidens barn. Uavhengig av denne investeringen vil skattene fortsatt være uten sammenligning lave”, sa han, henvendt til Dr. Renate Muessner. Hun er, som hun senere fortalte Felix, statsråd for miljø, velferd og helse, og representerer en femtedel av regjeringen i Liechtenstein. Barn som var interesserte i det, kunne delta på et Plant-for-the-Planet akademi. En hel helg konsentrerte barna seg om klimakrisen og hva de kunne gjøre selv.

107

Luxembourg 30. mars 2012 deltok 82 barn på det første Plant-for-the-Planet akademiet på Miersch Arts Center i Luxembourg. Sammen lærte de mye om klimaendringer, klimakrisen, verdensborgerskap og global rettferdig fordeling. De lærte mye om hvordan de selv kan bli aktive. De plantet sine første trær og utviklet sine egne prosjekter.

Malawi Global aktivist Joseph Kenson Sakala har allerede organisert Malawis andre Plant-for-the-Planet akademi. Det ble arrangert 17. august 2013 i hovedstaden Lilongwe. Omtrent 50 eleverfra seks lokale skoler deltok og ble introdusert for arbeidet som Plant-for-the-Planet driver. Barna kunne knapt vente til plantesesongen endelig begynte i desember, slik at de kunne holde løftene sine og plante mange trær!

Mexico En sterk bevegelse har vokst frem i Mexico etter Felix’ tale i Playa del Carmen i mars 2010. Sju Plant-for-the-Planet klubber har blitt opprettet bare i delstaten Quintana Roo. Disse klubbene er svært aktive, planter trær og organiserer akademier. I løpet av fire måneder hadde barn i de meksikanske klubbene plantet mer enn 50.000 trær, organisert flere akademier og ble omtalt i mer enn 50 medieoppslag. Og det er bare begynnelsen! Basert i Quintana Roo, ønsker barna å lære opp minst 2.000 nye klimarettferdighetsambassadører hvert år på 30 akademier over hele Mexico og oppmuntre dem til å bli involvert i Plant-for-the-Planet. Ordføreren i Playa del Carmen startet en kampanje i oktober 2013

108

og planter trær hver lørdag sammen med kollegene sine. Målet hans er å plante en million trær etter 2016. Han donerte et kontorbygg til vår meksikanske Plantfor-the-Planet organisasjon som ble etablert i 2013.

Nepal I følge Rajan: ”Selv om våre planter og frøplanter er små i øyeblikket, vil alle ha nytte av dem om ti års tid. Vi er overveldet av barnas entusiasme og engasjement.” Trærne vil ikke bare lagre karbon, men vil også redusere de negative virkningene av jorderosjon og flom. I mellomtiden har fem Plant-for-the-Planet akademier allerede blitt holdt i Nepal, støttet særlig av Sagar, tidligere president i Plant-for-the-Planets globale styre.

Nigeria Det aller første Plant-for-the-Planet akademiet i Nigeria ble arrangert i februar 2013 med 55 barn fra 10 skoler. Akademiet ble holdt i Infant Jesus Academy, en privatskole med barnehage, grunnskole og videregående skole nær Kabong i Rukuba Road-distriktet. Omgivelsene er steinete og representerte en god mulighet til å plante trær som gir skygge.

Papua Ny-Guinea 5. juni ble 65 elever ved Kikoris største barneskole i Papua Ny-Guinea med på det aller første akademiet i Oceania-regionen. Hr. Osbourne Terry, geografi- og historielærer ved Kikori videregående skole, ledet akademiet med stor innsats. Terry hadde planlagt et spesielt program for miljøutdanning mange måneder i forveien. Han tilbød dette akademiet som et avansert kurs til elevene sine og mange av dem var interessert. Særlig elever i fagene geografi, biologi og landbruk deltok. Skoleledelsen leide en motorisert jolle og en lastebil for å frakte materialer til Kikori. Uvær og forsinkelser kompliserte reisen. Tre for Tre-bøker, t-skjorter og annet akademimateriell kom bare tre dager før akademiet skulle arrangeres på skolen. Etter denne spennende innledningen kunne akademiet begynne. Under treplantingen plantet elevene tilsammen 65 trær og lærte mye om klimarettferdighet. Ved avslutningen ble alle deltakende elever utnevnt til klimarettferdighetsambassadører.

Polen Tre Plant-for-the-Planet akademier har allerede blitt arrangert i Polen. Etter det første akademiet i 2010 tok det en stund før det andre, men da det endeling fant sted i Opole i september 2013, var det ikke desto mindre en stor begivenhet og med 81 deltakende barn fra 17 forskjellige skoler. Flere akademier er under planlegging i Polen.

Østerrike Østerrike, hvor 22 akademier allerede er arrangert, er et av de landene hvor vi barn er mest aktive som ambassadører. Ikke bare det, men barn i Østerrike har også hatt mange gode ideer til hvordan flere trær kan bli plantet, som for eksempel å skrive sanger og til og med tre pengeinnsamlinger til Albania.

109

Sveits Våre sveitsiske ambassadører er stolte over å ha arrangert åtte Plant-for-thePlanet akademier. I 2014 planlegger vi å etablere en egen sveitsisk stiftelse for å ytterligere støtte dette engasjementsnivået.

Senegal “Vi plantet eukalyptustrær i Birkama i fjor, slik at det er mer skygge rundt idrettsplassen. Siden da har trærne vokst mer enn to meter. Partnerskolen vår i Berlin støtter oss. I begynnelsen av desember sendte berlinere oss en donasjon som vi brukte til å plante enda flere trær.”

Singapore Den tidligere presidenten i Plant-for-the-Planet globale styre, Shanisse fra Singapore, returnerte sammen med noen venner til Sør-Asia United World College 3. oktober 2013 for å lære opp nok en gruppe klimaambassadører. Felix startet arbeidet ett og et halvt år tidligere og skolen fortsetter med jobben, tro mot ånden til sin grunnlegger Kurt Hahn: ”Som en del av en klasse som heter ’Vær forandringen’, som forsøkte å oppmuntre elevene til å bidra positivt i samfunnet, var barn i stand til å lytte til oss og lære om Felix, om Wangari Maathai, og selvfølgelig om klimarettferdighet og det arbeidet som barn over hele verden gjør på Wangaris vegne. Etter foredraget plantet vi Pandan (Pandanus amaryllifolius) i skolehagen - et anlegg som er godt kjent i hele Sør-Asia for bruken av Pandan i ulike søtsaker og tradisjonelle retter”.

Spania 110

Den 23. juni 2011 ble mer enn 60 nye klimarettferdighetsambassadører lært opp av Felix Finkbeiner på Maristes School i Girona. Dette resulterte i etableringen av et Plant-for-the-Planet nettverk i Spania. Siden da har begrepet Plant-forthe-Planet spredt seg over store deler av Spania. Entusiastiske barn deltar i Sevilla, Barcelona, Madrid, og fremfor alt på Gran Canaria. Prins Felipe av Spania ble så overbevist av initiativet at han lot seg avbilde sammen med Felix for vår kampanje ”Stopp pratingen. Begynn å plante.” Bildet kom raskt på forsiden av alle aviser i Spania.

Storbritannia Det har hittil blitt arrangert 10 akademier i Storbritannia og mange flere er planlagt. I juni 2013 syklet 10-åringen Brianna over den 2,5 km. lange Forth Bridge i Skottland på en en-hjulssykkel . Hvorfor? For å samle tre løfter. ”Plant-for-the-Planet var på skolen vår

for noen måneder siden og lærte oss opp til klimarettferdighetsambassadører. Jeg var på vei til skolen da jeg så at mange trær ble hogd ned mens gresset ble slått. De var bare stiklinger, og kanskje mennene som klippet plenen ikke engang så dem.”Brianna bestemte seg for å gjøre noe med det. Hun samlet ikke bare inn penger for å plante 950 trær i landene i sør, men overbeviste også hjembyen sin om å plante nye stiklinger.

Sør-Afrika Etter at Plant-for-the-Planet ble etablert i de fire afrikanske landene Tanzania, Kenya, Lesotho og Sør-Afrika i juli i 2011, forberedte barne- og ungdomsinitiativene seg på å engasjere de voksne på COP17, FNs 17. klimakonferanse, som fant sted i Durban fra 28. november til 9. desember 2011. Barna fryktet at det igjen bare ville bli prat og ingen handling for å løse klimakrisen blant lederne av den voksne verden, og med rette! Plant-for-the-Planet lærte derfor opp så mange barn som mulig på sørafrikanske akademier, slik at de kunne delta på konferansen, gjøre seg hørt og kreve klimarettferdighet. I oktober og november ble flere akademier arrangert i ulike sørafrikanske byer. Sørafrikanske lærere ble opplært til å arrangere ytterligere akademier i fremtiden og til å sørge for at barne- og ungdomstiltak slår rot i landet. Sør-afrikanske barn vil plante trær for å redde planeten.

Tanzania I august 2012 ble det arrangert et akademi i Tanzania i samarbeid mellom Eine Welt Jesuskirche og Ernst-Mach Gymnasium (i Haar i München). Edwin Busl, som er instruktør på Ernst-Mach Gymnasium, fortalte: ”Vi hadde allerede planlagt et akademi på to skoler, bare for å oppdage da vi kom dit at ferien hadde blitt utsatt i siste øyeblikk fra juni til august fordi regjeringen gjennomførte en folketelling der lærerne var sterkt involvert. Dette gjorde at vi måtte begrense oss til en skole som heldigvis klarte å rekruttere 80 interesserte elever, samt noen lærere til arrangementet vårt. Vi oppdaget til vår glede at konseptet bak Plant-for-the-Planet ble hilst hjertelig velkommen. En lærer som heter Nelson Mbamba har kompetanse og engasjement ettersom han er ansvarlig for en liten planteskole og underviser i miljøproblemstillinger i klassen sin. I tillegg planlegger lokalsamfunnet hvor skolen (Primary School Igando) ligger å gjenplante 20 hektar og ber om vår hjelp. (Sitat: ”Hvis vi ikke endrer noe, vil vi bo i en ørken om fem år..)“.

111

Thailand 14. oktober 2013 ble det fjerde Plant-for-the-Planet akademiet arrangert i Ratchaburi i Thailand. I stedet for de 40 deltakerne som var forventet, deltok mer enn 100 elever fra to lokale skoler. Til tross for at det var ferie ville elevene plante trær, lære om beskyttelse av klimaet og forberedelse av sine egne arrangementer. Akademiet ble arrangert på ”Læringssenteret for en selvforsynt økonomi.” Selvforsynt økonomi er kongen av Thailands teori og beskriver hvordan folk blir bedt om ikke å bruke mer enn de har og bare ta så mye som de trenger. Det er også viktig for å overvinne klimakrisen. Elevene plantet 100 mahognitrær på læringssenterets tomt. Disse trærne, som opprinnelig kom fra Amerika, er verdsatt i Thailand for sitt holdbare trevirke.

Togo Hvor er Togo på kartet? Det er i Vest-Afrika, selvfølgelig. Men det er nå også på Plant-for-the-Planet kartet over klimarettferdighetsambassadører som har deltatt på et Plant-for-the-Planet akademi. Mer enn 100 barn og ungdommer fra grunnskoler og videregående skoler i byen Kpalimé er våre første representanter i Togo. Akademiet begynte kl 06:45 på Kpodzi videregående skole, som med sine mer enn 2.500 studenter er den største lokale skolen, og også den eldste og mest prestisjetunge. Totalt 136 løvtrær ble plantet på skolens område ved avslutningen av akademiet.

Uganda ”Bispedømmet som vår skole ligge i, har et ledig område i nærheten hvor vi kan plante 14.000 trær. Det ville vært flott å

112

kunne samarbeide med en tysk skole ...”

Ungarn “Klimalubben vår vil koordinere Plant-for-the-Planet-aktiviteter. Klubben har 11.000 medlemmer og målet vårt er å plante en ”klimaskog” der hvert medlem har sitt eget tre. Vi har også invitert en rekke skoler og journalister...”

USA De første akademiene fant sted på østkysten i New York og Washington i begynnelsen av 2011. I 2013 spredte flammen seg til Seattle og California og fire akademier ble arrangert. En av våre nye ambassadører fra Seattle, 12-år gamle Zoe, talte til Seattles Klimalovgivende og utøvende arbeidsgruppe: ”Mens

de voksne bare snakker om hva som bør gjøres, har vi allerede løst problemet og funnet løsningen ... og vi har bare så vidt begynt å gjøre den til virkelighet ”. Zoe avsluttet sin tale til politikerne ved å si: ”Takk for at dere tok meg på alvor for jeg vil fortsatt være her når dere er borte!”

Zambia Det foregår også mye planting i Zambia: Lucky og mange andre, de må være mer enn 40, fordi det ble for få T-skjorter, ønsker å plante så mange trær som de kan. Målet deres er én million. For at alle skal få T-skjorter ønsker de nå å trykke dem selv. Landene nevnt hittil er bare noen få hvor Plant-for-the-Planet kampanjer enten har funnet sted eller blir planlagt. Det foregår også arrangementer i Armenia, Australia, Bahrain, Bangladesh, Belize, Bosnia og Herzegovina, Botswana, Brunei, Burundi, Cook-øyene, Costa Rica, Den Demokratiske republikken Kongo, Danmark, Dominica, Ecuador, Elfenbenskysten, Etiopia, Fiji, Gambia, Hellas, Honduras, Island, Irak, Israel, Japan, Kazakhstan, Kuwait, Kirgistan, Laos, Latvia, Litauen, Madagaskar, Makedonia, Malaysia, Malta, Mongolia, Mozambique, Myanmar, Namibia, Nederland, Nicaragua, Norge, Pakistan, Palestina, Paraguay, Peru, Portugal, Romania, Russland, Samoa, Seychellene, Slovakia, Slovenia, Somalia, Sri Lanka, Sør-Korea, St. Lucia, Surinam, Swaziland, Sverige, Syria, Trinidad og Tobago, Tsjekkia, Tyrkia, Bermuda-øyene, Ukraina, Uzbekistan, Vietnam, Zimbabwe …

Og dette er bare begynnelsen!

113

Vi barna er globale borgere og verdenspolitikere… Eller: tenke og handle som globale borgere Hvert tre vi planter med våre egne hender og hver Euro som vi gjør om til et tre i et land på den sørlige halvkule er et reelt og viktig bidrag i kampen mot klimakrisen. Vi ser frem til å se at hvert enkelt tre i denne verden ikke blir hugget ned, men plantet!

Men vi er ikke naive. Vi tror ikke at vi kan redde hele verden ved bare å plante trær. Hvis vi skal kunne se en positiv utvikling i tiden som kommer, må vi gjøre mer. Mye mer.

Høvding Swan i en amerikansk indiansk stamme forklarte “bærekraft” for oss: Før hver avgjørelse sjekker landsbyens Eldste om den sjuende generasjon etter oss fortsatt har fordel av den.”

114

Bærekraftig utvikling* Bærekraftig utvikling er „utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjon uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.“ Vi barna definerer bærekraft på denne måten: „Å leve i dag bør ikke skje på bekostning av i morgen, og heller ikke på bekostning av noen som bor et annet sted.”

Under det siste møtet for klimarettferdighetsambassadører fortalte en gutt oss om en rapport han hadde sett om et eksperiment gjort med dyr. Hvis du lar en ape få velge en banan nå eller seks bananer senere vil apen alltid ta en banan nå. Dette er en god sammenligning. For oss barn betyr fremtiden 70, 80, eller til

enger Vi barn tr t gjør de – er regl ! så og verden,

og med 90 år fra nå, men for voksne betyr det om bare 20 eller 30 år. Så hvis de voksne oppfører seg litt som apekatter, ser vår fremtid utvilsomt usikker ut. Ved å velge å leve mer komfortabelt i dag, i stedet for med tanke på framtidige generasjoners behov, oppfører vi mennesker oss egentlig som apene i eksperimentet. Selv om vi barn generelt ikke liker å måtte følge regler, er ingen uenig i at vi trenger dem. Uten regler ville vi sannsynligvis aldri gjøre lekser og i stedet bare spille videospill. Voksne er utvilsomt litt som store barn. Det er grunnen til

at vi klimarettferdighetsambassadører er overbevist om at vi absolutt trenger globale lover og regler for å styre våre handlinger. I kapittelet ”Hva alle kan gjøre” leste du at hver og en av oss bør kjøre mindre bil, fly mindre, alltid bruke lokk når vi koker mat, bytte ut alle tradisjonelle lyspærer med sparepærer, spise mindre kjøtt, bytte strømleverandør osv. Alt dette er frivillige tiltak. Men hvor mange mennesker har gjort dette? Fem, seks, sju prosent? Over 90% har ikke gjort noen endringer ennå. Mange lever fortsatt etter mottoet: ”Hvorfor skal jeg gjøre noe for neste generasjon? Uansett hva jeg gjør nå kommer det ikke til å endre noe.” Ta bilen, for eksempel. Da vi barna ble født, lovet tyske bilprodusenter å slutte å produsere biler som slapp ut mer enn 120 gram CO2 per kilometer. Vel, de brøt det løftet og nå fyller flere og flere bensinslukende SUV-er gatene våre mer enn noen gang tidligere. Under UNEPs siste Barne- og ungdomskonferanse snakket vi med mange barn fra andre land og fant ut at i Tyskland er avgiftene på en SUV mye lavere enn i for eksempel Frankrike, Storbritannia eller Norge. I Tyskland beskattes mange off-road kjøretøyer som om de var biler brukt i næring. Så den som kjører en stor bil får enda større fordeler fra staten. Vi behøver bare å se på gatene våre for å se resultatene av disse reglene - eller snarere mangelen på regler. Her i Tyskland kjører hundretusener off-road kjøretøyer, mens tallet er mye lavere i andre land med smartere avgifter. Vi kan også se på flytrafikken. Akkurat som med biler, unnlater reguleringen av flytrafikken å ta CO2-utslipp i betraktning. Flydrivstoff for internasjonale flyvninger er skattefritt rundt om i verden. I 2005 planla finansministrene i EU å innføre en europeisk avgift på flydrivstoff, men reiselivsnæringen var imot det. Fantastisk - så nå kan alle fly billig rundt om i verden. Dette kommer dog til å bli dyrt for oss. Ikke bare fordi folk alltid tror at de må fly til bestemmelsesstedet. De transporterer også unyttige varer rundt om i verden med fly bare fordi det er billig. Altfor billig. Ingen har desperat behov for jordbær fra den andre siden av kloden om vinteren! Og mens vi snakker om mat... det samme prinsippet gjelder for kjøttforbruket. Tidligere spiste besteforeldrene våre kjøtt bare en gang i uken. Nå er kjøtt så billig at mange, og særlig de i velstående land, spiser det hver eneste dag. Hvis vi blir enige om globale regler om at prisen på hvert produkt også bør gjenspeile hvor mye CO2 som er produsert under produksjonsprosessen, vil kjøtt bli bli mye dyrere og folk ville gå tilbake til å spise mindre av det (og leve et sunnere liv). Alle vi klimarettferdighetsambassadører er enige om at vi planter så mange trær rundt om i verden som mulig, fordi vi ønsker å holde klimaet stabilt. Vi har også lært at vi må fokusere energien vår på også å etablere riktige regler og lover rundt om i verden, slik at de som fortsatt ikke har innsett hvor viktig det er å

Det første FN-toppmøtet i 1992 handlet om bærekraft. I Rio de Janeiro i Brasil holdt et barn tale for første gang. Hun het Severn Suzuki (13). Dessverre er det like sant i dag som det var da. Talen hennes tale kunne gjentas ordrett på Rio+20. Det er trist at vi 20 år senere ikke har funnet en mer bærekraftig livsstil. Men det er positivt at vi barn og unge har et mye bedre nettverk i dag enn for 20 år siden. Severns video har blitt 115 sett 20 millioner ganger de siste 20 årene. I dag kan vi nå og mobilisere 20 millioner mennesker på to dager. For oss barn er bærekraft det eneste overlevelseskonseptet og den eneste muligheten for fremtiden vår.

gjøre noe mot klimakrisen på en måte ”blir nødt til å slå følge” med resten av oss.

Vi burde lære av historien! Vi klimarettferdighetsambassadører følger med på hva som skjer i verden. Det er ikke bare voksne som leser aviser eller ser på nyhetene. Derfor har vi innsett at våre regjeringer mye heller vil gi penger til banker og bilprodusenter enn vanlige mennesker som har mye mer presserende behov for dem. Vi har visst i mange år at 30.000 mennesker sulter i hjel over hele verden hver dag. En stor del av disse er barn. “Hvert blad binder CO2”. Vår nye kampanje i 2012

De sulter i en rik verden. På G8-toppmøtet i Storbritannia i 2005 kom statsledere fra de åtte rikeste land på jorden sammen og lovet høytidelig å doble mengden av nødhjelp til Afrika innen 2010. Det ville ha vært 30 milliarder amerikanske dollar. Men bistanden til Afrika er fortsatt 20 milliarder dollar mindre enn den burde være. De har derfor brutt løftet sitt. 20 milliarder dollar er forresten nokså nøyaktig like mye som

bankfolk på Wall Street* gav seg selv i bonus på slutten av 2009, et år etter at regjeringen reddet dem - med skattebetalernes penger.

*New

Yorkbørsen kalles den viktigste børsen i verden.

116

Vi barn har spurt oss, hvorfor gjør ikke voksne noe med denne urettferdigheten? De leser også aviser, ikke sant?! I stedet for å hjelpe mennesker i fattige land, overlater vi dem til seg selv og de mest alvorlige konsekvensene av den globale oppvarmingen som vi i de rike landene har bidratt til å skape.

Barn og ungdom er særlig bekymret for problemene med global fattigdom og klimakrisen. 3/4 av barn og ungdom ser fattigdom og klimaendringer som de største utfordringene i verden. 2/3 av barn og ungdom ser klimaendringene som en eksistensiell trussel mot menneskeheten.

Bertelsmann-studien 2009 / Shell ungdomsstudie 2010

Vi barna er ikke klimaforskere. Vi forstår verken det globale finansielle systemet eller den globale økonomien. Vi barn vet ikke om det vil være klimaforskerne eller klimaskeptikerne som får rett. Ingen vet i dag om havnivået vil stige med 0,2 eller 2 meter ved slutten av århundret. Men det er tre ting vi barn vet med sikkerhet: mange av oss vil leve til slutten av århundret. for hvert tonn karbon vi tar opp av grunnen i form av bensin, kull og råolje og slipper det ut i atmosfæren igjen som CO2, forsterker vi drivhuseffekten enda mer. vi har allerede den teknologien som er nødvendig for å kunne la bensin, kull og råolje bli liggende i grunnen (og selvfølgelig også uranium fordi vi barn ikke ønsker dødelig atomavfall). I tillegg tilsvarer mengden av mineralolje, naturgass og kull som vi utvinner og brenner hver dag det solen absorberer i løpet av en million dager. Vi har allerede sluppet disse avfallsproduktene ut i atmosfæren i flere tiår. Derfor forsterkes drivhuseffekten hele tiden, mens temperaturen stiger. Som resultater av den globale oppvarmingen opplever noen regioner flere og flere oversvømmelser og andre mer tørke. Som nevnt er det folk i fattige områder i verden, som er nærmest prisgitt naturen, som vil lide mest av konsekvensene av klimakrisen. Og det til tross for at de selv har bidratt minst til den globale oppvarmingen. Hvorfor kan ikke vi anta at klimaforskerne har rett, eller at det kanskje til og med er mye verre enn selv de er klar over, og endre vår atferd tilsvarende? Hvis vi om 40 år fra nå finner ut at den globale oppvarmingen ikke er så ille som forutsagt, kan vi glede oss over det i vissheten om at vi ikke skadet planeten vår ugjenkallelig.

Hva gir oss mot? Historien har vist oss at alle har måttet kjempe for sin fremtid. Kvinner har kjempet og kjemper fortsatt for sine rettigheter over hele verden. Et klassisk eksempel er Wangari Maathai i Afrika. Folk som Martin Luther King i USA eller

117

” lusjon. o v e r t) y n i ger en 1826, amerikansk pres den n e r t n o j neras mas Jefferson (1743 „ Hver ge Tho Nelson Mandela i Sør-Afrika har også måttet kjempe for menneskerettigheter. Kanskje har ikke vi barna heller noe annet valg enn å kjempe for retten til vår egen fremtid. I 2007 var vi bare en håndfull barn, men i dag, i 2012, er vi et par tusen, og selv om noen fortsatt ikke skulle legge merke til oss, vil vi om noen år bli så mange at de ikke vil være i stand til å ignorere oss lenger... Under UNEPs Barne- og ungdomskonferanse i Sør-Korea i august 2009 vedtok 800 barn fra nesten 100 land rundt om i verden en felles uttalelse til klimatoppmøtet i København. Selv om det ikke forhindret toppmøtet i å bli en fiasko, er det verdt å merke seg at vi barna lyktes med å formulere en felles uttalelse.

Hva ville vi barn ha gjort? Eller: vår „3-punkts-plan for å redde vår fremtid“ 118

Vi barna har tenkt mye på hva vi ville ha gjort hvis vi var ledere av verdens regjeringer og forberedte oss på å møtes på det neste klimatoppmøtet for å ta beslutninger. Hva ville vi ha gjort for å redde vår fremtid? Vi har samlet våre svar på dette spørsmålet i vår ”3-punkts-plan for å redde vår fremtid”.

1. La oss plante 1.000 milliarder trær innen 2020. Det er bare 150 trær per person! Vi ønsker å beskytte de eksisterende skogene og plante 1.000 milliarder nye trær. Trær er de eneste ”instrumentene” som splitter ”CO2” og direkte binder ”C”. I tillegg er trærne små ”sukkerfabrikker”. Omtrent halvparten av verdens skoger har gått tapt i løpet av de siste 200 årene. I dag er det fortsatt 3.000 milliarder

trær i skogene våre. Dette antallet er et satellittbasert estimat. I 2008 ble det gjennomført en skogtelling i Tyskland. Skogsarbeidere kom til 7 milliarder trær. Basert på vår egen undersøkelse er det lett gjennomførbart å plante en milliard hektar ny skog som ikke er i konkurranse med andre formål (landbruk, bosetting), og som ikke er ørkenområder. Ved å konvertere dette tallet til kvadratmeter tilsvarer det 10.000 milliarder kvadratmeter. Da forstår vi bedre at vi kan plante ett tre per 10 kvadratmeter. Det viser at plassen som faktisk er tilgjengelig og egnet for skogplanting, er tilstrekkelig til å plante 1.000 milliarder nye trær. 1.000 milliarder trær høres ut som et gigantisk tall, det er et ettall med tolv nuller, men noen eksempler viser at det er mulig. Kineserne plantet alene 2,7 milliarder trær i 2009 som et bidrag til UNEPs En milliard trær-kampanje. Hvis alle

De IPCC* er 95% sikker på at den viktigste år saken til global oppvarming er karbondioksi d (CO2) som mennesker pu mper ut i luften via eksosgasser. IPCCs femte hovedrapport publisert 27 . september 20 13 www.ipcc.ch

planter 150 trær hver i løpet av de neste ti årene vil vi nå 1.000 milliarder trær innen 2020. Ved å arbeide sammen kan vi definitivt oppnå dette. Det er ikke så vanskelig, og det er heller ikke umulig lenger. Hvorfor ønsker voksne å lagre CO2 i grunnen, og kalle det CCS? CCS betyr Carbon Capture and Storage (karbonfangst og -lagring). Ingen er 100% sikker på at CCS vil fungere, og ingen kan være sikker på at det ikke vil være farlig å presse

CO2 ned i jorden. Vil det forbli der for alltid? Hva skjer hvis ikke gjør det? Hvem vil ønske å leve ved siden av et CO2-deponi? Det er mange spørsmål som må

*IPCC

= Intergovernmental Panel on Climate Change

besvares. Noen ganger er det veldig vanskelig å forstå de voksne! Hvorfor ønsker de ikke å bruke den sikre CCS-metoden ved hjelp av trærne som allerede har eksistert i flere millioner år? Å plante trær er ansett som en lek, og vi kan lagre karbon i trær, men også i tremøbler, trehus, etc. i mange år. Voksne foretrekker å investere mye penger til forskning på CCS. Hvorfor kan vi ikke investere like mye penger til CCS-forskning på skog; en effektiv CCS-metode som allerede har eksistert i millioner av år? Hvis alle mennesker på jorden plantet 150 trær i løpet av de neste ti årene, vil tilsammen 1.000 milliarder trær bli plantet. De som ikke har plass i sitt nærområde kan også donere til treplanting i sørlige land. I tropiske områder vokser trær raskere og absorberer dermed mer CO2. Når 1.000 milliarder trær er plantet vil de fungere som en ekstra karbonlagringsmetode og absorbere og lagre ytterligere 10 milliarder tonn CO2. En slik betydelig reduksjon av atmosfærens CO2-innhold er sterkt tiltrengt. Disse 10 milliarder tonn

CO2 kunne fungere som en tidsjoker, så gi oss mer tid til å effektivt redusere utslippene våre. Med en slik tidsbuffer i stedet for å tillate utslipp av ytterligere 15 milliarder tonn CO2 (som tidligere beregnet), slipper vi allerede ut 31 milliarder tonn CO2 i 2010. Fra 2009 til 2010 økte faktisk utslippene med 5%, i stedet for å bli redusert. Hvis trenden med en årlig 5% økning i CO2-utslipp fortsetter, vil vi ha brukt opp vår CO2-budsjett på 600 milliarder tonn i 2024. Hvis vi derimot ligge på samme utslippsnivå hvert år, dvs. 31 milliarder tonn CO2, vil vi ha brukt

119

opp budsjettet vårt på 600 milliarder tonn CO2 i 2029 med en etterfølgende temperaturøkning på 2° C. Begge disse resultatene må unngås - og treplanting kommer selvfølgelig til å være en viktig faktor for å forhindre dette! 1.000 milliarder trær over hele verden - tre nr. 1 million i Tyskland Dessverre kommer ikke vi barn til å være i stand til å plante 1.000 milliarder trær alene. Vi trenger litt hjelp fra voksne, også. Vi har likevel oppnådd mye selv. Vi barna har vært opptatt i mange år allerede med å plante en million trær i alle land på jorden. Foran kanselliet i Berlin 9. desember 2009

I Tyskland tok det bare tre år før vi hadde plantet tre nr. 1 million! 4. mai 2010 ble dette treet plantet i Petersberg i nærheten av Bonn sammen med miljøvernministrene i Danmark, Tyskland, Canada, Mexico og Tyrkia.

2. La fossilt brennstoff bli værende i grunnen. Null utslipp i 2050! Vi mennesker må absolutt få våre CO2-utslipp ned til null innen 2050. Teknologien for en slik CO2-fri fremtid finnes allerede. Basert på eksisterende ingeniørkompetanse er det mulig å gå over til fornybare kilder for ALLE verdens energibehov (uten behov for kjernekraft) innen 2050.

120

Avhengigheten av importert fossilt brensel (olje, gass og kull) er også en viktig årsak til gjelden i Europa. De 27 EU-landene bruker over € 400 000 000 000 per år på bakstreversk råvareimport. Vi ville ikke trenge flere EU-redningspakker hvis vi endelig kunne bytte til fremtidsrettet energi.

3. La oss bekjempe fattigdom gjennom klimarettferdighet! La oss dele det resterende budsjettet på ca. 600 milliarder tonn CO2 likt mellom alle borgere i verden. Det utgjør 1,5 tonn CO2 per person per år. De som ønsker å slippe ut mer, betaler de som slipper ut mindre. Vi kaller det ”klimarettferdighet”.

For å begrense den fremtidige oppvarmingen til bare 2° C, som ble lovet av regjeringssjefene i København, kan bare 600 milliarder tonn CO2 slippes ut til 2050. Hvis vi produserer mer CO2 enn dette vil temperaturen også øke med mer enn 2° C. Klimaforskerne forklarer at dersom gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn 2,3 til 2,4° C vil isen på Grønland smelte fullstendig. Det vil bety at det gjennomsnittlige havnivået vil stige med 7 meter. Hvis vi deler 600 milliarder tonn CO2 på 40 år gir det 15 milliarder tonn CO2 per år. I 2010 ble det produsert 31 milliarder tonn CO2. Det neste spørsmålet vi står overfor er hvordan vi kan dele disse 15 milliarder tonnene med CO2 rettferdig på hele verdens befolkning? Bør det fortsette som i dag at USA og Europa alene produserer mer enn 60 prosent? For oss barn er det bare én løsning; alle får det samme. Det betyr 1,5 tonn CO2 per person per år beregnet etter en estimert befolkningsøkning på 9 til 10 milliarder mennesker innen 2050. Hva skjer så for de som ønsker å bruke mer? Løsningen er ganske enkel, den som ønsker mer, må betale mer. Hvis en europeisk borger ønsker å produsere 10 tonn CO2 han kan gjøre det, men han må kjøpe den rettigheten fra andre mennesker, f.eks fra folk i Afrika som i gjennomsnitt bare produsere 0,5 tonn

CO2. Dermed sikrer prinsippet om klimarettferdighet at fattigdommen blir satt på museum. Pengene de tjener kan afrikanere bruke på mat, utdanning og medisinsk utstyr. De vil også bli frarådet fra å gjøre de samme feilene som vi gjorde med kull, mineraloljer og alt annet fossilt brensel. De kan i stedet produsere sin egen energi ved hjelp av solen og andre fornybare energikilder, og dermed holde sine

CO2-utslipp på et minimum, og bevare retten til å selge sine ubrukte andeler. 2° C høres kanskje ikke så mye ut, men det vil bety store endringer for oss barn. Nøyaktig hva endringene vil bestå i, er usikkert i dag. En ting vi imidlertid vet, er at for mange år siden var temperaturen 5° C lavere enn i dag og det var et to kilometer tykt lag av is over det meste av Europa. Selv om vi holder oss under et utslippsnivå på 600 milliarder tonn CO2 i 2050, er det bare 75% sikkert at den gjennomsnittlige temperaturøkningen vil holde seg under 2° C. Ingen vet nøyaktig hva som vil skje.

4. mai 2010 ved Petersberg i Bonn i Tyskland

121

Vi er fremtidsambassadører... Eller: hvordan vi kjemper for fremtiden vår Vet du hva en lobbyist er? Lobbyister er mennesker som påvirker politikken, nærmere bestemt de beslutninger regjeringer og parlamenter treffer for å vedta aktuelle lover. De bryr seg mindre, kanskje ikke i det hele tatt, om menneskers eller vår fremtid, men mer om fremtiden for sine oppdragsgivere og deres bransjer. Vi ungdom i alderen 15 år og eldre kaller oss fremtidsambassadører. Vi fremtidsambassadører kjemper ikke for næringslivet, vi kjemper for fremtiden vår. Vi må derfor opptre som lobbyister for vår fremtid. Vi kjemper for fremtiden og for bærekraft. Vi gjør det i egeninteresse.

Regjeringssjefene Vi har sendt brevet vårt to ganger til alle regjeringssjefene i verden, i juli 2010 og i september 2011, slik at de skulle kunne være i stand til å diskutere våre forslag og løsninger. For å være sikker på at brevene kom frem, og også for å spare porto, leverte vi barna brevene direkte til regjeringsHer overleverer vi brevet adressert til USAs president Barack Obama til den amerikanske 122 ambassadøren i Berlin

sjefene i hovedstedene. Resten leverte vi til ambassadene i Berlin 1. juli 2010. Brevet vårt til regjeringssjefene hadde følgende spørsmål som overskrift: ”Har du planer om å redde fremtiden vår?” Du kan finne alle svarene vi har fått på våre nettsider. Vi mente at det var viktig at alle barn i verden hadde mulighet til å lese svarene, kommentere dem og starte diskusjoner om dem. Vi barna var sikre på at minst halvparten

av regjeringssjefene ville svare. Det var skuffende at bare 15 av nesten 200 regjeringer har svart på brevene. De som svarte var Angola, Burkina Faso, Canada, Danmark, Tyskland, Kenya, Libanon, Malta, Montenegro, Marokko, Mexico, Sverige, Sveits, Syria og USA. Noen svar var svært vage og inneholdt få konkrete løfter. Vi ble svært sjokkerte. Kan det virkelig være sant at fremtiden vår betyr så lite for verdens regjeringer? Er det dermed kun opp til oss barn selv å redde fremtiden vår? Hvem andre skal hjelpe oss barna i vår kamp for å redde fremtiden vår?

De forente nasjoner Klimaet kjenner ingen grenser, og klimakrisen kan heller ikke løses av en enkelt regjeringssjef. Vi prøvde å finne på unnskyldninger for manglende svar fra regjeringssjefene, ettersom det er sannsynlig at hver enkelt regjeringssjef rett og slett

Yugratna, globalt styre 2011/12, i FNs hovedforsamling i New York i 2009

var overbelastet. I hovedsak er hver regjering bare ansvarlig for de som stemte på dem. Selvfølgelig ønsker hver regjering å bli gjenvalgt, og vil ikke gjøre noe for å sette det på spill. Det ville kanskje være bedre for oss å i stedet møte det internasjonale samfunnet og FN med vår 3-punkts-plan for å redde fremtiden vår. Det kan vi gjøre! Når vil regjeringssjefene møtes for å snakke om hvordan de skal redde fremtiden for oss barn? Vi så på nettstedet til FN for å finne ut hvilke organisasjoner som kan være interesserte i vår 3-punkts strategi. Foruten FN selv med sin hovedforsamling i

UNFCCC = United Nations Framework Convention on Climate Change.

New York, fant vi andre underorganisasjoner som kan være viktige for oss barn. UNEP, FNs miljøvernprogram som har hovedkontor i Nairobi i Kenya. UNFCCC med sitt hovedkontor i Bonn i Tyskland. Man sier “FN trippel C“, som er en forkortelse for Framework Convention on Climate Change (Rammeavtale om klimaendring). CBD har sitt hiovedkontor i Montreal i Canada. CBD står for Convention on Biological Diversity (Konvensjonen om biologisk mangfold). UNFF, United Forum on Forests (Samarbeidsforumet om skoger). Det har hovedkontor i New York City, USA.. UNCCD, Konvensjon om bekjempelse av ørkenspredning, Bonn, Tyskland. Disse fem var nok for nå. Vi ville uansett ikke være i stand til å oppnå mer det første året. Alle disse organisasjonene holder møter på regelmessig basis, og inviterer regjeringer og regjeringssjefer. Vi fant fort noen arrangementer som ville være viktige for oss.

123

UNEP: Miljøprogram mistet Grønland har ganger nesten seks mellom mer ismasse enn 2002 og 2011 år. e nd åe tg ru i fo r ee br Mange is kilder) (drikkevanns e nn vi rs kan fo Mange fullstendig r. ee br is (IPCCs femte 2013) hovedrapport,

UNEP er en svært viktig organisasjon. Den koordinerer alle miljøaktivitetene i FN. Den nåværende administrerende direktør Achim Steiner og hans team har også begynt å jobbe på En milliard trær-kampanjen sammen med de to høye beskytterne Wangari Maathai og Prins Albert II. Wangari Maathai har vært en stor inspirasjon for Felix, og Felix har i sin tur også vært en stor inspirasjon for oss andre barn. Vi barna har igjen bevisstgjort flere og flere barn som har fortsatt kjeden med å inspirere andre. Achims forgjenger og tidligere administrerende direktør, Klaus Toepfer, har siden 2007 vært beskytter av Plant-for-the-Planets Barneinitiativ. I sin periode som UNEP-sjef igangsatte Klaus UNEP/Tunza Juniorstyre for barn rundt om i verden. Barna velger hvert år en representant for hvert kontinent til dette Juniorstyret. UNEP organiserer også en barnekonferanse hvert år. På denne konferansen deltar mange hundre barn, ofte fra mer enn 100 land. Disse møtene er virkelig kule. Du møter barn fra hele verden, og du finner ut at de tenker på samme måte som deg. De er også bekymret for fremtiden og miljøet. Du kan stifte gode vennskap der og nettverke mye. Du kan registrere deg hvis du ønsker å delta på neste møte: www.unep.org/tunza. UNEP støtter også de fire andre FN-underorganisasjonene.

Vi barna reiste ikke til København, men øvde påtrykk ved å demonstrere foran det tyske kanselliet 9. desember 2009

UNFCCC: Klimatoppmøtet Når alle regjeringer kommer sammen kalles disse møtene partskonferanser (”Conference of the Parties - COP). Klimatoppmøtet i København 2009 var COP15. Hovedkvarteret til UNFCCC er i Bonn. I 1997 ble COP3 holdt i Kyoto, en by i Japan. Denne hendelsen, som ble godt kjent, resulterte i Kyoto-protokollen. Kyoto-protokollen var en avtale inngått

124

mellom mange regjeringer om regler og retningslinjer for reduksjon av klimagass-

utslipp innen 2012. Kyoto-protokollen, en av de første globale miljøkontrakter,

Ecuadors president Rafael Correa planter sammen med oss barna og tar kampanjebildet sammen med Alessa fra MexicoLeagas

løper dessverre ut i 2012. Den 15. klimakonferansen ble avholdt i København i 2009. Over 100.000 mennesker fra hele verden, verdensborgere, inkludert mange unge, kom til København, men COP15 ble en fiasko. Verdens ledere greide ikke å bli enige om en ny avtale for å erstatte Kyoto-protokollen. Det eneste løftet verdens ledere gav, var at gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige med mer enn 2 °C. Vi var alle veldig skuffet og sinte over resultatene. På det neste møtet i desember 2010, COP16 i Cancun i Mexico, hadde ungdommene på seg t-skjorter hvor det sto: ”Du har diskutert lenger enn vi har levd. Ikke fortell oss at dere trenger mer tid!” Det ble ikke vedtatt noen konkrete planer i Cancun, heller. Et positivt resultat i Cancun var at noen øystater erklærte at de ikke kunne støtte et mål om å begrense temperaturøkningen til 2 °C fordi deres øyer allerede ville være under vann med dette resultatet. De har bedt de andre regjeringene om forståelse for at de bare kan akseptere et mål som begrenser den maksimale temperaturøkningen til 1,5 °C.

”Når en av disse politikere, som bare snakker og ikke gjør noe, smiler på plakater, skulle jeg ønske at jeg hadde en flyttbar „Stopp pratingen. Begynn å plante.“ „Klebrig hånd“, sa Andreas på et ambassadørmøte i Possenhofen i Tyskland

På den 16. partskonferansen (COP16) i Cancún, inviterte alle barna i vår gruppe samtlige delegater til å plante et tre sammen med oss. Vi plantet 193 trær. Det ville ha vært veldig kult hvis de voksne plantet minst ett tre sammen med oss barn ved begynnelsen av hver konferanse, for hver deltaker, hvert deltakerland og hver deltakergruppe. Kanskje voksne vil tenke mer på barn som oss når de treffer beslutninger for eller mot vår fremtid på konferansen. Den flerprisvinnende filmen REVOLUTION www.therevolutionmovie.org handler om plantekampanjen. I neste scene blir unge mennesker ført bort med tvang av sikkerhetsstyrker under en fredelig demonstrasjon. Filmen spør: evolusjon eller revolusjon?

12/11, den mørkeste dagen for fremtiden vår. COP17 i Durban i Sør-Afrika 11. desember 2011 endte i en katastrofe for fremtiden vår. Regjeringene ble enige om at de ikke ville inngå noen ny avtale før i 2020. Det betyr at det i 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018 og 2019 ikke

+2°C +4°C +5°C

125

e ollert Ukontr v a p utslip kan asser klimag ale b o l g n øke de med n e r atu temper n e n °C in + 3,7 2100. rt 27. publise er 2013 septemb ch c. c p i . w ww

lenger vil være noen forpliktende avtaler, og at alle land kan slippe ut ubegrensede mengder med CO2. Regjeringssjefene brøt løftet sitt om å begrense temperaturen til mindre enn 2 °C. Uten noen forpliktelse om å redusere utslipp av klimagasser fra 2012 og seinere, har 2 °C-målet har blitt helt uoppnåelig. Noen forskere forutsier en temperaturøkning på 4 °C eller til og med 5 °C. Som om dette ikke var nok sa den kanadiske miljøvernministeren, bare et par Seks unge canadiere snur ryggen til Canadas regjering under COP17 i Durban i Sør-Afrika

timer etter at han kom tilbake fra Durban, at Canada offisielt trakk seg fra Kyoto-protokollen. Ifølge Kyotoprotokollen måtte Canada redusere sine CO2-utslipp med 6% innen 2012 i forhold til 1990. Men i 2010 oversteg de 1990-nivået med 35%. Beslutningen om å trekke seg vil spare den kanadiske regjeringen for 14 milliarder dollar i bøter, forklarte den kanadiske regjeringen. Fem dager tidligere ble seks unge kanadiere kastet ut fra FNs klimaforhandlinger i Durban i Sør-Afrika. Matthew, Sonia, Brigette, Meghan, James og Karen forklarer hvorfor: ”Da Canadas miljøvernminister holdt sin åpningstale i plenum av de tilstedeværende landene, reiste vi oss stille og stilte oss med ryggen mot ham. Vi hadde på oss T-skjorter, hvor det sto: ”Mennesker før forurensere,” og ”Vend Canada ryggen.” FNs sikkerhetsvakter førte oss ut, rev av merkene og kastet oss ut fra bygningen. Én person kan ta et standpunkt. Seks personer kan ta et standpunkt. Men det er først når hundrevis, tusener, millioner av oss velger å stå

Sammen med to barn fra Japan fortalte Francesco fra Sør-Afrika og Annie fra Canada om sitt syn på verden 126 på COP10, konferansen om biologisk mangfold i japanske Nagoya

opp mot vår regjering og ta til orde for et alternativ til den nåværende kursen, at et trygt hjem for oss alle igjen blir mulig.”

Først sjokolade, så boikott. På CPO 19 i Warszawa delte vi ut 25.000 Endringssjokolader til delegatene. På innsiden av sjokoladepapiret inviterte vi dem til å ta de riktige avgjørelsene. Alle sjokoladene hjalp dessverre ikke ettersom Warszawa viste verden at miljøet ikke lenger er viktig for makthaverne. De sosiale organisasjonene var så skuffet at de bestemte seg for å forlate konferansen i protest. Klimakonferansen i Paris i 2015 vil være viktig. Hvis du er klimarettferdighetsambassadør og over 18 år, kan du søke via vårt kontor.

CBD: Biologisk mangfold Regjeringer møtes også hvert andre år for å snakke om biologisk mangfold. I øyeblikket blir 180 dyre- og plantearter utryddet hver dag, og utryddelse betyr for alltid. Det

tiende møtet, COP10, fant sted i oktober 2010 i den japanske byen Nagoya. Der deltok og talte Annie, Clara, Felix og Francesco fra juniorstyret i UNEP/Tunza. Denne konferansen var vellykket og munnet ut i Nagoya-protokollen. COP11 arrangeres i oktober 2012 i Hyderabad (Andhra Pradesh), India.

UNFF: Forum om skoger Da regjeringene møttes til åpningen av det internasjonale året for skog i februar 2011 i FNs generalforsamling i New York, benyttet vi anledningen til å introdusere vår 3-punkts plan. Du finner video og taletranskripsjon på våre nettsider. Tittelen på talen var: «Om skoger, aper og mygg”. Vi sammenlignet oppførselen til voksne med en apes og appellerte til barna i verden med metaforen om at tusen mygg kan få et neshorn til å endre retning.

I FNs hovedforsamlings auditorium presenterer vi seks i februar 2011 vår 3-punkts plan for å redde fremtiden vår.

NCCD: Avtale om bekjempelse av ørkenspredning Denne FN-konvensjonen fokuserer på tørre områder. 41% av jorda er dekket av slike områder og over 2 milliarder mennesker bor der. UNCCD støtter skogprosjekter over hele verden for å bekjempe ørkenspredning i tørre områder. Vi barna samarbeider med UNCCD om å plante trær i tørre områder.

Parlamenter Etter å ha mottatt så få reaksjoner fra regjeringssjefene, ble vi tvunget til å tenke på alternative og ytterligere måter: Dersom regjeringssjefene viser så liten interesse for våre forslag, må vi selv sørge for at viktige lover for fremtiden vår blir vedtatt. I de fleste land blir lovene vedtatt av parlamentene. Dette er mest vanlig i demokratiske land. Vi tror at den enkleste løsningen kan være hvis parlamentene bestemme at hver borger i landet må plante 150 trær frem til 2020. En ganske enkel, men effektiv lov. Dette er også noe som kommuner og bystyrer kan bestemme. Hvis et land allerede har så mange trær at det ikke kan plante flere, kan innbyggerne plante trær i de sørlige landene, enten personlig eller via donasjon. Mange lokalsamfunn har vennskapsbyer, mange skoler har vennskapsskoler, mange selskaper har datterselskaper i andre land. Det er også internett og mulighet for alle, rike og fattige, til å arbeide sammen og finne ut hvordan de kan hjelpe hverandre. De fattigere landene i sør kan tilby noe veldig

127

Vi barna taler til delstatsforsamlingen i Quintana Roo i Mexico

verdifullt, nemlig tropene, der trærne vokser dobbelt eller tre ganger så raskt som for eksempel i Europa og som dermed binde mer CO2. Delstatsforsamlingen i delstaten Quintana Roo i Mexico var det første parlamentet til å invitere oss barn. Dette var en stor ære for det hadde aldri tidligere skjedd at et ikke-medlem av forsamlingen hadde fått lov til å snakke foran parlamentet. Og så et barn i tillegg! Vi grep denne muligheten 22. april 2011, og overleverte for første gang vårt forslag til en lov om at hver borger bør plante 150 trær. Bare ett år senere, den 13. april 2012, signerte Luis (14) og Felix sammen med ordføreren i Chetumal, hovedstaden i Quintana Roo, en kontrakt om at de 140.000 innbyggerne i byen, inkludert forstedene, vil plante 150 trær hver innen 2020.

3-punkts plan for stater, byer, lokalsamfunn og selskaper Ikke alle klimarettferdighetsambassadører (8-14 år) eller fremtidslobbyister (15-21 år) har mulighet til å ha kontakt med sine nasjonale regjeringer, men hver ambas-

Spør kommunen din om hjelp med skog-

fire ganger så mye CO2, det er mer plass til

voktere/personer med plantekompetanse

trær der, og folk er fattige og kan tjene penger

og planteselskaper.

på å plante trær. Kommunen vil kanskje svare at de ikke har lov til å dele ut penger fra sitt

Målet vårt er å plante 1.000 milliarder nye

128 trær - antallet nye trær vi har plass til på Jorden. Det er nå mer enn sju milliarder

budsjett til andre land. Start med å spørre hvor mange trær kommunen kan plante per person med eksisterende skogressurser og barna i

mennesker som lever på planeten og vi ønsker

gruppen din. Kommunen vil nok si bare 20, 10

å plante 150 nye trær for hver person. De

eller 5 trær ... men til og med bare ett tre per

ekstra trærne vil absorbere en fjerdedel av

person er en stor suksess.

menneskeskapt CO2. Snakk med kommunen

Og det var det Clara og Alexandra gjorde i byen

din og be dem om å plante 150 trær for hver

Augsburg i Tyskland. Ved hjelp av ordføreren

innbygger. En by på 50.000 innbyggere vil da

ble de to jentene enige med landbruksavdelin-

plante 7,5 millioner trær. Kommunen kan si at

gen om konkrete tidsfrister i flere år om når

det rett og slett ikke er så mye grunn tilgjen-

skogvokterne vil gi frøplanter og plante trær

gelig lokalt. Forhandlinger starter med „nei“.

sammen med lokale folk. Clara og Alexandra

Foreslå planting i sørlige land i Afrika, Asia eller

inviterte ikke bare sine venner og lokale

Sør-Amerika. Det er mye mer fornuftig å plante

inbyggere til plantefester, men også bedriftene i

i sør fordi trærne vokser raskere og binder inntil

hjembyen sin - bedriftsledere og deres ansatte.

sadør eller fremtidslobbyist kan kontakte sitt lands politikere eller styrene i selskaper for å fremme 3-punkts planen på et lokalt, nasjonalt eller selskapsnivå. Vi ønsker å beskrive fire eksempler på metoder som brukes av fremtidslobbyistene. 1. Gran Canaria ligger utenfor kysten av Afrika og hører til Spania, 2. Chetumal, delstatshovedstad i Quintana Roo i Mexico, 3. Kenya og 4. Den tyske delstaten Hessen.

Gran Canaria: Sammen med guvernøren av Gran Canaria, José Miguel Bravo de Laguna, utviklet vi barna en 3-punkts plan for at Gran Canaria skal bli den grønneste øya innen 2020. 1. Innen 2020 skal øyas energiforsyning produseres av sol- og vindkraft i stedet for fossilt brensel. 2. Etter 2020 vil ikke myndighetene lenger tillate bruk av kjøretøyer drevet av fossilt drivstoff, kun elektriske kjøretøyer vil være tillatt. 3. Fordi hver global innbygger må plante 150 trær, vil de 850.000 innbyggerne på Gran Canaria være ansvarlige for å plante 120 millioner trær, 10 millioner på øya selv og 110 millioner i nærliggende afrikanske land. De millioner av turister som kommer til Gran Canaria hvert år kan støtte Gran Canaria økonomisk i arbeidet med å bli den grønneste øya i verden.

Bedrifter og lokale innbyggere planter sammen

Grenzbereich). Han er en tidligere etterforsker

med barn og lover også å donere en rekke

som nå spesialiserer seg på forhandlinger

trær i årene fram til 2020. Disse trærne blir

med kidnappere. Matthias støtter oss barn

deretter plantet i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

og unge slik at vi kan forhandle mer effektivt

Hvis et selskap sysselsetter 10.000 mennes-

i fremtiden. Louis (9) i Pfaffenhofen i Tyskland

ker, bør det love å plante 1,5 millioner trær.

forhandlet i flere måneder med stor suksess

Og selskaper kan donere hvor som helst,

med sin ordfører og representerte også Plant-

også i utlandet. Clara og Alexandra håper å

for-the-Planet ved et møte i bystyret. Luis (14)

nå et mål om 40,5 millioner trær - 150 trær

i Chetumal i Mexico fikk sin ordfører til å plante

per innbygger i Augsburg. Hvert tre binder i

150 trær per innbygger.

gjennomsnitt 10 kg CO2 per år - så trærne vil redusere CO2-mengden med 405.000 tonn i år etter år. Så ha tro på deg selv og gjør en avtale med kommunen. Du kan overbevise dem. Lær hvordan du forhandler profesjonelt ved Plant-for-the-Planet akademi for fremtidsambassadører. Du får også Matthias Schranners bok „Negotiating at Borders“ (Verhandeln im

Louis (9) forhandlet med ordføreren sin og med vellykket resultat

129

Chetumal: Et år etter at vi talte til parlamentet i Quintana Roo, inngikk Luis (14) fra Chetumal og Felix en formell avtale med ordføreren i Chetumel om at de 140.000 innbyggerne i byen vil plante 150 trær hver, totalt 21 millioner trær. De vil også forsøke å gjennomføre de to andre punktene i vår 3-punkts plan. Kenya: I Kenya, Wangari Maathais hjemland, lærer alle barn at hvis de ikke planter nok trær selv, ”vil luften fra andre bli pustet”. I løpet av de siste fem årene har 1.419 mennesker og organisasjoner sammen plantet 495 millioner trær i Kenya. Den 19. april 2012 erklærte en rekke av disse organisasjonene at de planlegger å doble dette antallet til én milliard trær innen utgangen av 2012. Faridosa, en fremtidslobbyist fra Nairobi, og Felix har gratulert dem, og beregnet at med denne ambisjonen er Kenya prisverdig på målet. Innen 2020 vil de 40 millioner innbyggerne ha plantet 150 trær hver, eller 6 milliarder trær totalt. De første årene tar det litt lengre tid, men når folk får mer erfaring, er eksepsjonell utvikling mulig, som fordobling med jevne mellomrom. Hesse: Finansdepartementet i delstaten Hessen ba oss om et forslag til hvordan delstaten kunne gjennomføre 3-punkts planen. Du kan lese vårt detaljerte bidrag i antologien ”klimanøytralitet i Hessen”. Det følgende er kun et utdrag: Med sine 6 millioner innbyggere bør Hessen starte en “En milliard trær”-kampanje. De 100 største selskapene i Hessen kan ideelt sett begynne med å plante 75 Et historisk øyeblikk. Den første avtalen mellom en by og Plant-for-thePlanet ble inngått 13. 130 april 2012

millioner trær for sine nesten 500.000 ansatte. Hessen kan sannsynligvis ikke tilby nok plass til alle disse ekstra trærne, men klimaet bryr seg ikke om hvor trærne er. Derimot binder trær i tropene mye mer CO2 enn trær i Hessen. Forholdet mellom rike og fattige mennesker på Jorden er 1:5. Hessen kan benytte eksisterende samarbeid med land på den sørlige halvkule og/eller etablere nye samarbeidsavtaler med regioner med minst 30 millioner innbyggere. Via vårt Plant-for-the-Planet nettverk kan vi bidra til at to afrikanske land kan bli samarbeidspartnere, nemlig Kenya og Lesotho.

Hessen kan også bidra med overføring av teknologi til partnerskapet, og takket være muligheten til å ”hoppe bukk” over tidligere feil, vil ikke partnerne gjøre de samme feilene, men kan, billedlig talt, gå direkte fra sykkelen til den elektriske bilen, og samtidig utstyre sine hjem med solenergi. Gjennom partnerskap med bilprodusenter, vil elektriske kjøretøyer kunne bli tilbudt til lave priser som også ville også være overkommelige for folk med svært lave inntekter. Dermed

kunne samarbeidspartnerne av Hessen, Kenya og Lesotho sammen opprettholde grensen på 1,5 tonn CO2 per person per år på en langsiktig basis.

Fremtidsavgift fra privat sektor Vi har også tenkt på hvordan bedrifter kan hjelpe oss. Mange bedrifter støtter

e r å krev Vi ønske villig i r f n e inn ra avgift f fremtids Vi . r e rift alle bed r å v d e m begynte bransje; favoritt n. ndustrie konfekti

oss allerede, men vi ønsker å gå et skritt videre. Vi håper at en hel industri kan samarbeide om å hjelpe oss. Når det gjelder fremtiden vår bør ikke selskapene se på seg selv som konkurrenter, men kjøre en felles kampanje. Vi hadde umiddelbart klart for oss hvilken bransje vi ønsket å nærme oss først. Selvfølgelig alle barns favoritt; sjokolade- og sukkerindustrien. I mai 2011 oppsto det en mulighet da det sveitsiske selskapet Buhler, verdensleder innen tekniske maskiner til produksjon av kako, inviterte sine kunder fra hele verden, og i tillegg inviterte Felix som foredragsholder. Sammen foreslo Felix og sjefene for Buhler at alle sjokoladeprodusenter bør investere én Euro for hvert solgte tonn sjokolade som en fremtidsavgift øremerket til et fremtidsfond for barna. Dette ville bare utgjøre 0,01% av den totale omsetningen deres, men betyr at per $10.000 omsatt vil vi få $1. Det er bare småpenger for privat sektor, men en enorm mulighet for barna til å plante trær, styrke andre barn og for å fremme mer bærekraft. Kommunikasjonsbyrået Leagas Delaney - som hadde ideen til vår kampanje ”Stopp pratingen. Begynn å plante.”- har utviklet en kampanje for hele sjokoladeindustrien:”Brunt er det nye grønne”. Buhler produserte 20.000 sjokolademynter,

Vår sjokoladekampanje og sjokomobb i oktober 2012 i München i Tyskland

kalt fremtidsmynter og Felix sendte umiddelbart forslaget til bedrifter i Düsseldorf i mai 2011. Ikke en eneste representant for noe selskap forpliktet seg, noen som gjorde Felix både sjokkert og svært ulykkelig. Men han ga seg ikke, og på Sweet Global Networks nyttårsmottakelse for administrerende direktører i januar 2012 og i februar 2012 på MMM-kongressen YPO Global Leadership Summit i februar forpliktet de første 60 selskapene fra 12 land seg til fremtidsavgift foran 2000 unge administrerende direktører. Blant disse var Bahlsen, Becks Cocoa, BrandLogistics, Brandt, Buhler, Chocolats Halba, Chocri, Confi serie Heilemann, Dehner, DMV Diedrichs Markenvertrieb, farbtex, Heads! Personalberatung, Lanwehr Confiserie, Pit Süss¬waren, SweetTec, S & R Vertrieb, targetmedia, Trolli, Viba Nougat og Zott.

131

Vi håper at mange bedrifter i alle sektorer vil delta. Fremtidsavgiften blir samlet inn av Plant-for-the-Planet stiftelsen og vil utelukkende bli investert i organisering av akademier over hele verden og i å plante trær i land på den sørlige halvkule. Slik ser vår nye sjokolade ut

Change Chocolate – vårt første Plant-for-the-Planet produkt Mens vi planla vårt forslag om fremtidsavgift for sjokoladesektoren, lærte vi mye om sjokolade. Produksjonen av 100 g sjokolade resulterer i 300 g CO2. Vi lærte også at de fleste av de 2 millioner kakaobøndenes barn må jobbe på kakaomarkene i stedet for å gå på skolen. Fordi vi i de rike landene betaler en svært lav pris for kakaobønner, er bøndene avhengige av billig barnearbeid og har ikke råd til å ansette voksne bønder. Under et globalt styremøte fikk vi ideen til å lage vår egen sjokolade, både barnerettferdig og CO2-nøytral. Bøndene bør tjene nok penger til å sende barna sine på skolen (som ville vært rettferdig handel) og vi kompenserer for CO2-utslippene med agroskogbruk, ved å plante trær. Hvis bøndene planter edeltrær kan de senere selge trevirke til møbelproduksjon, og på den måten kompensere for CO2-utslipp i lang tid samtidig som de øker familiens inntekt.

Til sammen 12 Endringssjokolader fløy ut i universet om bord i „Albert Einstein“ som dokket med 132 den internasjonale romstasjonen 15. juni 2013 to sjokolader til hver astronaut. Astronautene ble veldig glade. www.into-thechocosphere.org

Vi har funnet en produsent av utmerket sveitsisk sjokolade, Chocolats Halba, og en ekspert på å plante edle tresorter sammen med bøndene, Pur Projet. Vi har kalt sjokoladen vår ”Change Chocolate” og har overbevist de første forhandlerne om å selge vår sjokolade. En del av salgsprisen for hver sjokolade går til Plantfor-the-Planet stiftelsen for å styrke flere barn og plante flere trær. Organisk endringssjokolade har vært tilgjengelig siden september 2013. Den fås kjøpt i alle Alnatura, DM og tegut butikker og selges i samarbeid med Alnatura. Alle ingrediensene er økologiske og handelsrettferdige - pluss at vi planter et tre for hver tredje solgte sjokolade, hvor 0,33 Euro cent av salgsprisen på €1,25 går til Plant-for-the-Planet. Change Chocolate ble den mest vellykkede rettferdig handels-sjokoladen i Tyskland det første året den ble introdusert. Å redde verden har aldri smakt så godt.

Vårt første politiske parti Vi anser reaksjonen, eller snarere mangel på reaksjon, fra regjeringssjefene for å være et svært ventet og klart signal. Vi har forstått. Vi må ta fremtiden vår i våre egne hender, vi trenger å ta affære selv, og vi vil ikke kunne stole på de voksne. På våre årlige møter har vi ofte vurdert ideen om å etablere vårt eget politiske parti. Vårt parti vil da være et verdensparti, faktisk det første verdenspartiet, med medlemmer i alle land på jorden. Vår ”3-punkts plan for å redde fremtiden” vil være vårt partis plattform og grunnlag for dette første verdensomspennende partiet. Våre eldre medlemmer over 14 år har jobbet med dette ”globalt parti”prosjektet siden vårt forrige årlige møte i begynnelsen av 2011. Så snart vi er gamle nok vil vi danne vårt eget ”Borgere av verden parti”.

Global ungdomskonferanse De unge blant oss har besluttet å invitere til en global ungdomskonferanse en gang i året for å utveksle ideer med jevnaldrende. Det skjer første gang i 2015 under mottoet ”Global ungdoms klimaplan”, og her vil vi unge mennesker fra hele verden sammen med anerkjente forskere utarbeide en 10-punkts plan for hvordan vi skal begrense temperaturøkningen til 2 °C . Ungdomskonferansen vil bli holdt ved Tutzing akademiske akademi i Tyskland, der vi ønsker å arrangere en konferanse om et aktuelt tema i framtiden hvert år. Du finner mer informasjon på http://www.plant-for-the-planet.org/de/informieren/youth-summit.

Vår demokratiske struktur Vi barna er allerede ledere og autoriteter om vårt eget initiativ og på vårt område! Som en del av vår demokratiske struktur har vi allerede tusenvis av Plant-for-thePlanet lokale initiativ spredt over hele verden. Hver eneste en av disse organisasjonene bidrar til å styrke vårt internasjonale nettverk og konsentrerer vår makt og innflytelse.

ender“ barnas h i l i t hører k sanger yer, tys „ Verden Groeneme t r e b r e H

133

Du kan starte din egen Plant-for-the-Planet klubb! Det globale styret for Plant-for-thePlanet Barnas Initiativ 2014/2015: Dev (10) fra India Dong (11) fra Kina, Franziska (12) fra Tyskland, Gballe Estell (11) fra Elfenbenskysten, Giovanni (14) fra 134 Italia, Guru Vishnu (12) fra India, Harshla (14) fra Fiji, Hima Ann (10) fra De forente arabiske emirater, Kdealya (12) fra Malaysia, Kehkashan (13) fra De forente arabiske emirater, Kitty (14) fra Kina, Lénárd (10) fra Canada, Linda Michell (13) fra Mexico, Wren (13) fra USA.

Våre Plant-for-the-Planet klubber er de viktigste aktive enhetene i Plant-for-thePlanet. De treffer sine egne avgjørelser og tar ansvar på egen hånd. Disse gruppene har også mye innflytelse siden det er de som velger medlemmene til våre globale styrer om våren hvert år, ett for barn (8-14 år) og ett for ungdom (15-21 år). I det første globale styret kom de fleste av barna fra Tyskland. Men i de globale styrene for 2012/13 kommer både Verdenspresidentene og Verdensvisepresidentene fra Asia. Vi fordeler plassene i henhold til verdens befolkning. Ved å støtte de lokale Plant-for-the-Planet klubbene i deres arbeid leder vi barna i det globale styret de globale aktivitetene til Barnas Initiativ. Vi barna i det globale styret bestemmer den generelle strategien og retningslinjene for organisasjonen og vi vedtar også de årlige prioriteringene av aksjoner. Vi representerer synspunkter og meninger på vegne av vår organisasjon og snakker med media og publikum på vegne av alle medlemmer og klubber. Hver vår velger vi nye medlemmer og 1. juli overlater medlemmene i det forrige globale styret styringen av Initiativet til det nyvalgte globale styret og den neste generasjonen av Plant-for-the-Planet barn og unge. Gjenvalg er ikke mulig. Vårt globale styre består av 14 barn, 14 ungdommer og en voksen. Vi må ha en voksen til å ta seg av spesifikke oppgaver som økonomi og juridiske saker.

Kun denne ene voksne er oppnevnt av andre voksne, og kommer fra stiftelsesstyret i Plant-for-the-Planet stiftelsen. På det tredje årlige møtet i Initiativet 31. januar 2010 etablerte vi, som de 21 forfatterne av denne boken, Plant-for-the-Planet stiftelsen. Felix invitert oss til sitt hjem i en liten landsby som heter Paehl. Det var der vi begynte å skrive denne boken, og offisielt etablerte stiftelsen. Med vår Plant-for-the-Planet stiftelse støtter vi Plant-for-the-Planet klubber med organisering og finansiering av virksomheten deres. Plant-for-the-Planet stiftelsen inngår avtaler med nasjonale og globale partnere som bedrifter og institusjoner.

Bli programkoordinator ved vårt kursssenter Vi inviterer interesserte ungdommer og voksne over 18 år fra hele verden til å delta i vårt opplæringsprogram ved et av våre to internasjonale kurssentre i Playa del Carmen, Mexico og Uffing am Staffelsee i Tyskland. Her kan du delta på vårt programkoordinatorkurs og utveksle erfaringer og kunnskap med andre aktive ungdommer og voksne. Etter kurset kan du på selvstendig grunnlag organisere akademier som programkoordinator i ditt land. Du kan selv bestemme om du vil jobbe deltid, for eksempel hvis du ønsker å finansiere studiene dine, eller på heltid. Det er uansett av verdi for deg mens du hjelper oss med å lære opp tusenvis av barn. Søk nå på kurssprogrammet eller som programkoordinator: international@plant-for-the-planet.org.

Det globale styret for Plantfor-the-Planets Ungdomsinitiativ 2014/2015: Aman (17) fra India, Denrick Nesbert (20) fra Sør-Afrika, Gauri (15) fra De forente arabiske emirater, Jorge Cesar (21) fra Mexico, Kailash 135 (17) fra USA, Limbert Gabriel (16) fra Mexico, Luis (17) fra Mexico, Marie (15) fra Tyskland, Mohammed Rabiu (19) fra Ghana, Rebecca (20) fra Tyskalnd, Shiela Marie (17) fra Filippinene, Simran (15) fra De forente arabiske emirater, Sudeep (18) fra Nepal, Yugratna (18) fra India.

Plant-for-the-Planet “centro de preparación” (Preparat-senteret) i Playa del Carmen, Mexico.

Jeg betyr noe – vi er viktige Alec Loorz (16) fra California har også forpliktet seg overfor Plant-for-the-Planet og inviterte oss til å delta i hans ”Jeg betyr noe-marsj” 8. mai 2011. Vi syntes at dette var en god idé. Plant-for-the-Planet klubber fra fem byer, Augsburg, Cancun, Köln, Dresden og München sluttet seg spontant til marsjen. Det var veldig moro.

Politiet stengte veier bare for oss, og omdirigerte trafikken. Vi holdt opp papptrær, trykte og selvlagde plakater og ved begynnelsen og slutten av marsjen vår Vi ropte alltid høyt: „De voksne sier alltid at barna er fremtiden. 136 Men når det ikke er noen fremtid, hva er da igjen for oss barn?“

holdt vi appeller. Da kvelden kom hadde vi alle mistet stemmen etter å ha ropt så mye under marsjen. Det er ganske enkelt å arrangere en demonstrasjon. Du trenger bare å finne en voksen som kan søke myndighetene om tillatelse. I demokratiske land er ytringsfrihet en juridisk rettighet for alle. Det betyr at alle kan søke om å arrangere en demonstrasjon. Du kan bestille 1,50 x 1,10 meter papptrær til din demonstrasjon på info@ plant-for-the-planet.org slik at du kan demonstrere under internasjonale klimakonferanser sammen med vennene dine foran rådhuset, en ambassade eller andre offentlige bygninger.

årt dd i v Som le . w kt ww Ordet ’demonstrasjon’ er avledet fra det latinske ordet demonstrare = vise. prosje h t u o -y global . Gjennom en demonstrasjon kan vi offentlig vise at fremtiden vår er viktig for oss. n a e-pl climat flere i v r ø org sp re forske hundre t om d n u r verden re må gjø hva vi se n e r g e b for å ninaturøk temper . l +2°C gen ti

Alec og vennene har saksøkt den føderale regjeringen i USA av følgende grunner: Hvis et selskap kaster gift på et offentlig område, er regjeringen forpliktet til å reparere området og til å rettsforfølge forurenseren. Når selskaper ødelegger klimaet, og dermed ødelegger fremtiden med produktene sine, er regjeringen også ansvarlig for å gjenopprette klimaet, som er et felles gode, og som hører til fellesskapet. Vi kan fortsatt velge barn og unge, men vi kan også klage.

Vi ønsker å stemme! Vi vil at alle skal kunne stemme så snart de ønsker og er i stand til det - uansett alder. Det er tross alt et grunnleggende prinsipp i vår grunnlov at ”all statlig myndighet er avledet fra folket”. Likevel er 14 millioner mennesker i Tyskland ekskludert fra å stemme - bare fordi de er under 18 år. Det burde dessuten være en standard alder (14 eller 16) for når du offisielt blir invitert til å stemme. Men alle som ønsker å stemme kan bli med i manntallet i sin kommune. Ikke alle barn vil ønske å stemme, men noen vil absolutt! Det faktum at mer enn et dusin barn aktivt deltar i vår ”Vi ønsker å stemme” kampanje er bevis på det. Flere Plant-for-the-Planet ambassadører i alderen 9 til 17 år krevde å få stemme sommeren 2013 og ble avvist. Vi hadde ingen innflytelse på det tyske føderale forbundsdagsvalget i 2013. Det tok et par måneder, men i mai 2014, ble vår protest til slutt avvist av Forbundsdagen. Vi forberedte deretter sammen med vår advokat og ”Stiftelsen for rettigheter for fremtidige generasjoner” et søksmål for den føderale forfatningsdomstolen 7. juli 2014, fordi masseekskludering av unge mennesker ikke bare er tilfeldig, men til skade for demokrati og rettferdighet mellom generasjonene. Vårt mål er at hver person bør kunne få stemme så snart han eller hun kan stemme og ønsker å stemme. Hvis unge mennesker ønsker å delta i samfunnet sitt, bør ingen lov i verden få stoppe dem! Mange medier har siden rapportert om vårt rettslige skritt og dermed sørget for at saken blir diskutert i offentligheten. Det er en liten suksess. Nå gjenstår det å se om den føderale konstitusjonsdomstolen aksepterer vår klage, og om det blir en rettssak. www.wir-wollen-waehlen.de

Åpningen av vårt Trehus 1, juli 2011 med Peter 137 Maffay, en tysk sanger

Vårt kontor Vi barn trenger absolutt også et sekretariat som betyr assistenter som organiserer alt og de trenger et kontor. De første månedene etter Felixs ’tale og etter hans første tre var han og vennene hans ennå i stand til fortsatt å svare på e-poster selv. Gregor Hintler og Sascha Suaheli, avgansgelever fra Tutzing, opprettet nettstedet. Så ble det bare mer og mer hele tiden. Felix hadde en idé og hadde Våre to beskyttere er Klaus Töpfer og Prins Albert av Monaco.

følgende forslag til foreldrene sine: ”Hvis vi barn skaffer penger kan en assistent faktisk jobbe hjemme hos oss på dagtid.” Felix` foreldre, som alltid har støttet oss som frivillige, var enige og Felix og vennene hans skrev 40 brev til forskjellige selskaper. Firmaet Toyota var det første selskapet som svarte og ga penger. I desember 2007 ble den første assistenten ansatt. I 2008 fungte den andre og tredje. Foreldrene ryddet andre, tredje og sommeren 2011 det fjerde rommet, og nå jobbet tolv assistenter i huset til Felixs’ foreldre i Paehl. I garasjen var det ingen biler, sykler eller gressklippere, de sto på terrassen. I garasjen satte foreldrene opp hyller som lager for alle de flotte bøkene som klimarettferdighetsambassadørene skulle få på akademiene. Like før huset og garasjen sprakk i sammenføyningen fikk eieren av supermarkedkjeden

Plant-forthe-planet har en internasjonal gruppe av eksperter som rådgivere

Tengelmann, familien Haub, vite om dette og ga Barnas Initiativ et nytt hjem for høsten 2011 i Tutzing med mer enn 200 kvm kontorlokaler og 70 kvm lagringsplass like ved jernbanestasjonen og med utsikt til innsjøen Starnberg. Som symbol på vårt nye hjem begynte vi å bygge ei trehytte ved bredden av Starnberg på åpningsfesten vår. Det vil bli den mest intelligente trehytta i verden. Trehyttta vil bli koblet til mange andre trær rundt om i verden, og vil utveksle siste nytt. Trehytta vil bli vårt symbol på at vi barna i verden er koblet til hverandre via trærne.

138

Takk til alle voksne som tar oss på alvor! Vi er glade for at mange voksne inviterer oss som foredragsholdere. Det er virkelig moro for oss når vi får lov til å fortelle dere eldre mennesker hvordan vi barn ser fremtiden, hva vi føler når vi leser avisen og hvordan vi barna tenker og føler når ennå et klimatoppmøte svikter igjen. Hvis dere inviterer oss som foredragsholdere kommer vi gjerne. Vi gjør alltid dette frivillig og bruker hele honoraret vårt på neste akademi hvor vi barn tenner gnisten i 80 nye barn for å få dem til å bli med oss. Vi foretrekker å organisere akademier på samme dag og sted som talen. Dermed vil flere barn lære å plante trær, å holde foredrag, og bruker også sine honorarer på akademier osv. Vi svarer alltid det samme til alle som spør oss hva han eller hun kan gjøre: ”Inviter 80 barn i alderen av 8 -12 år fra ti eller tjue skoler til et akademi over en dag. En klimarettferdighetsambassadør som allerede har blitt utdannet på et tidligere akademi kommer og setter 80 nye barn i brann for å bli med oss. ”Det er det beste du kan gjøre for oss.”

Vi gleder oss også over all anerkjennelse og de mange prisene som vi får fra voksne over hele verden: statsmedalje til Plant-for-the-Planet; Bayerns Statsmedalje for 2009 tildelt Felix Finkbeiner (Bayerns miljøverndepartement); B.A.U.M Miljøprisen 2009, Kategori ungdom; 2010 Superhero (Global Tolerance und UNESCO); Humanity4Water Award 2011; Category Polar Bear; Hamburg Social Oskar 2012; Silver Award (Hamburger Herbstempfang); Success for Future Award 2011 (Krug Mediapool); European University Social Responsibility Award 2012; sea Award 2012 (Sustainable Entrepreneurship); Winspiration Award 2012; You and Peace Ecology Award 2012; Citizen Culture Award 2013 (Bavarian Parliament); Climate Week Awards 2013 „Most inspirational young person“; HONOUR OF EKOTOPFILM 40th IFSDF 2013; One World Family Award 2013; ReinecciusMedaille 2013 (City of Steinheim, Germany); German Culture Award 2014 (Stiftung Kulturförderung, Germany); 17th Global Fervent for Love of Lives Medal 2014 (Chou Ta-kuan Foundation) Vi er også glade for de mange rapportene om oss i media. De første fem årene ble det laget mer enn ti tusen medieoppslag om oss over hele verden. De bidrar til at flere voksne og barn får vite oss. Vi takker alle kjente personer som lar oss bruke deres stemme og dermed bidrar til å spre vår visjon til verden. Takk til alle privatpersoner, bedrifter og institusjoner som har gitt oss penger slik at vi med deres hjelp allerede har kunnet gjøre så mye og etablere våre barnas stiftelse. Til alle voksne som ikke bare jatter med oss, men som kjemper sammen med oss for vår fremtid: Takk! Vi ser etter rollemodeller som vil støtte oss og lover å plante flere trær for fremtiden vår. Enkeltpersoner 1.000 trær Bedrifter

1.000.000 trær

Konsern

1.000.000.000 trær

Hjelp oss å redde fremtiden vår! !

139

Sosiale media Internetts potensiale - la oss følge det arabiske eksempelet! ”En mygg kan ikke gjøre noe mot et neshorn, men sammen kan tusen mygg få neshornet til å endre retning”. Via internett kan vi nå tusenvis av mennesker og fortelle dem om våre aktiviteter! Mer enn 800 millioner mennesker bruker for eksempel Facebook. Vi kan alle jobbe for å utvide og opprettholde vår globale familie! Facebook: “Stop talking. Start planting.”: facebook.com/plantfortheplanet Twitter: Twitter.com/pftp_int Hva du bør gjøre? Bli tilhenger av vår Facebook-side “Stopp pratingen. Begynn å plante.” og “Die Gute Schokolade“ og reklamér for nettstedet på veggen din. Invitér vennen dine, også! Post bilder på Facebook-veggen vår og tagg deg selv og vennene dine! Lag din egen video, last den opp til YouTube og post linken på Facebook-veggen vår! Bli med i vårt globake samfunn på www.plant-for-the-planet.org . Last opp bilder og post linken på Facebook-profilen din Den arabiske revolusjonen viste oss at internett har makt til å knytte kontakt mellom mennesker og hjelpe dem til å forene sine krefter! La oss bruke internett for å skape oppmerksomhet! Hvis de unge i den arabiske verden kan gjøre det, så

140

kan vi, også!

Sammen kan vi oppnå mye! Internett gjør oss i stand til å kommunisere i grupper og koordinere våre handlinger. Mange såkalte flashmobs skjedde fordi folk hadde kreative ideer! Disse flashmob’ene skapt stor oppmerksomhet! Bare se for deg tusen barn som står foran regjeringsstolene i hovedstedene sine under klimatoppmøtene. Eller at barna møter opp ved de ambassadene som er viktigst for klimaforhandlingene og planter trær. Mange trær. Og hvis det ikke er mulig å plante trær der, i stedet vifter med papptrær, som barna fra Berlin gjorde foran kanselliet sitt 9. desember 2009 mens klimatoppmøtet foregikk i København.

Å oppleve noe slikt sammen, gir mot!

2 opphøyd i 33 er 8 milliarder. Hvis to personer overbeviser to andre om gyldigheten av en idé og disse fire deretter inspirere fire andre personer med denne ideen innen en måned og så videre, vil hele menneskeheten dele den samme ideen i løpet av 32 måneder. Vi vet at de 30.000 barna som hittil har deltatt på våre akademier bare er begynnelsen. Vårt mål er å nå en million barn

Paris,

COP21

innen 2020. Vi vil kontinuerlig jobbe for å oppmuntre mange flere barn rundt om i verden, og vise dem at vi kan utrette store ting sammen. Og vi stopper ikke. Vi kommer til å fortsette å plante til det er klimarettferdighet, og til fremtiden vår endelig er redde! Nesten hver skole har en samarbeidsskole et eller annet sted i en annen del av verden. Etter å ha lest denne boken kan du forklare dem hvordan Plant-for-thePlanet fungerer. Inviter dem til å plante trær sammen med deg. Trær er våre symboler på klimarettferdighet. Trær er symboler på fremtiden vår.

Å ta initiativ til, og være en del av, et omfattende verdensomspennende nettverk har blitt mye enklere takket være internett. Alle kan delta - uansett hvor de er i verden. Vi må kjempe for vår egen framtid sammen.

Hvis ikke oss, hvem da? Hvis ikke nå, når da? Ved å arbeide sammen på tvers av alle grenser har vi, verdens barn, en reell sjanse til en sikker og lykkelig fremtid!

Franziska sa en gang, “Hvis vi betrakter oss selv som en verdensfamilie kan vi overvinne både klimakrisen og fattigdomskrisen.”

Vi er enige!

141

Abhisekh, Alberto, Alec, Alina, Aman, Andrea, Anting, Antonella Ambra, Antonia, Ariane, Ashmita, Ava, Bagus, Cameron, Carolin, Carolina, Casey-May, Caterina, Clara, Clara Madeleine, Daria, Denrick Nesbert, Dev, Dharmendra, Dong, Else, Erik, Eva, Evelyn, Fatima, Felipe, Félix, Fern¬anda, Franziska, Franziska Sophie, Gauri, Gballe Estelle, Giovanni, Guru Vishnu, Hanna, Harshla, Hiba, Hima Ann, Himangi, Iago Hairon, Jessica, Jona, Jorge Cesar, Josia, Joy, Kailash, Kartik, Kdealya, Kehkashan, Kitty, Jule B., Jule S., Julian, Karoline, Laura, Laxman, Lea, Lena A., Lena S., Lénárd, Leon, Liam, Limbert Gabriel, Linda Michell, Lione, Luis Angel, Luisa, Madhav, Madhumita, Maiken, Martha, Max, Melik-Sina, Merle, Mira, Miriam, Mohammed Rabiu, Moritz, Nayeli, Niklas, Nitipong, Nour, Pablo, Paulina, Priyankha, Radhika, Raphael, Rebecca, Rufat, Sagar, Shanisse, Shiela Marie, Shraddha, Shubham, Simran, Sudeep, Svenja, Szesima, Toni, Viacheslav, Wan Rui, Wren, Yifan, Yue, Yugratna,

Yun Qi Vicki and all other members of Plant-for-the-Planet.

Er du med oss? Bli medlem, du også!

Alle kan bli medlem, men bare vi barn og ungdom har rett til å stemme og velge våre globale styrer.*

142 Plant-for-the-Planet er en verdensomspennende medlemsorganisasjon. Du kan også bli medlem. For å registrere deg går du til vårt nettsted: http://www.plant-for-the-planet.org/de/member og fyller ut medlemskapsskjemaet. Hvis du ikke kan registrere deg på nettet, kan du ringe oss på +49 (0) 8808 9345 eller sende en e-post til members@plant-for-the-planet.org

Vi er forfat denne tere a boken v sammen medlem med mene i Plantfor-th e-Plan et bar og ung ne domsst yrer

143 143

Kontaktinformasjon Plant-for-the-Planet Lindemannstr. 13 82327 Tutzing, Germany Tel. +49 (0) 88 08 93 45 Fax +49 (0) 88 08 93 46 www.plant-for-the-planet.org info@plant-for-the-planet.org Vi er alltid tilgjengelige på vårt nettsted. Det vokser dag for deg ved hjelp av mange barn og ungdommer.

Spesielle e-postadresser Spørsmål om deltakelse i/

Spørsmål om donasjoner: donation@ plant-for-the-planet.org

Spania IBAN: ES40 2013 1707 0502 0020 9621

Vedr. det månedlige nyhetsbrevet: newsletter @plant-for-the-planet.org

BIC/SWIFT: CESCESBBXXX

Donasjonskonto Plant-for-the-Planet Foundation Tyskland IBAN DE13 7002 0500 0000 200000 BIC BFSWDE33MUE

organisering av Plant-forthe-Planet akademier: academy@ plant-for-the-planet.org

Sveits IBAN: CH40 0077 4010 2476 88800

Mexico Bank: BBVA BANCOMER Account number: 0193447065 Clave interbancaria: 0126 9400 1934 4706 59 BIC/SWIFT: BCMRMXMMPYM

Plant-for-the-Planet stiftelsen er godkjent som en veldedig stiftelse av Garmisch-Partenkirchen Tax Foundation, Tyskland og kan gi skattereduserende kvitteringer for donasjoner i enkelte land.

BIC/SWIFT: GRKBCH2270A

144

www.plant-for-the-planet.org

Fotokreditering Med mindre annet er angitt, kommer bildene som brukes i denne boken fra arkivene til student-initiativet Plant-for-thePlanet. Forlaget har bestrebet seg på å identifisere alle bildekilder. Eventuelle krav som har blitt oversett kan senere fremmes. Kampanjebilder: Andreas Biedermann, Anita Bischoff, Per Eriksson, Annette Koroll, Andreas Müller, Thomas Rosenthal, Bernd Schumacher, Markus Seidel og Jens Umbach. Fotos av akademier: Andreas Biedermann, Portretter av klimarettferdighetsambassadører: Andreas Mueller, Illustrations: Carsten Abelbeck. s. 11, t.h., Riemann; s. 11, b.l., Wanjira Mathai; s. 15, Frankfurter Allgemeine Zeitung, Augsburger Allgemeine und The Korea Herald; s. 18, dpa; s. 19, epubli GmbH (www.epubli.de); s. 20, Fritz Pölking/Okapia; s. 21, epa-Bildfunk; s. 23, dpa; s. 25, b. Shane Doyle Photography; s. 30, t., meteomedia; s. 30, b., DigitalVision; s. 33, l., Digital Vision; s. 33, r., dpa; s. 40, Sammlung Gesellschaft fürökologische Forschung/ Schweizerisches Alpines Museum Bern; s. 41, l., Jason Branz – Fotolia.com; s. 41, r., Martina Topf – Fotolia. com; s. 46, guentermanaus Fotolia. com; s. 48, Creativ Collection; s. 49, Christine Anrather; s. 56, Photodisc; s. 57, Creativ Collection; s. 60, Margret Rasfeld; s. 71, Mittelschwäbische Nachrichten; s. 87, Claus-Peter Lieckfeld och Veronika Straaß; s. 88, Backarts; s. 117, 118, Leagas Delaney; s. 119, Kids vs. Global Warming; s. 121, 122, Michael Setzpfand; s. 123, Andreas Biedermann; s. 125, Michael Setzpfand; s. 127, Canadian Youth Delegates; s. 128 d., CBD, s. 136, 137, Andreas Müller; s. 139 d., Bettina Kelm.

Felix Finkbeiner og vennene hans har startet Plant-for-planeten for å kunne plante en million trær i hvert land i verden. De har satt seg som mål at alle skal plante 150 trær innen 2020.

I desember 2011 overleverte UNEP den offisielle tretelleren til barna i Plant-forplaneten. Dette var et historisk grep og en fullmakt til alle verdens barn. Nå rapporterer alle regjeringer, selskaper og innbyggere til barna om hvor mange trær de planter. 12,6 milliarder trær har blitt plantet på fem år, og målet er 1.000 milliarder innen 2020, 150 trær per barn. ”Hvis vi hører på klimaforskerne og handler nå, og finner ut om 20 år at de tok feil, har vi ikke gjort noe galt. Men hvis vi følger klimaskeptikerne og ikke handler, og finner ut at de tok feil, vil det være for sent til å redde fremtiden vår.”

”Vi kan ikke overlate formingen av vår fremtid bare til voksne!”

Barn og unge av denne verden vil ikke lenger vente på at

Felix Finkbeiner

voksne endelig skal begynne å håndtere de truende globale utfordringene vi står overfor i dag. Og de har mye å ta tak i: De ønsker å redde sin egen fremtid – tre for tre. “Vi har først og fremst skrevet denne boken for folk som oss, nemlig barn og unge. Fordi det er vi som vil måtte betale “prisen” dersom de voksne ikke fullt ut kan løse disse globale utfordringene. Med denne boken ønsker vi å vise deg hvor flott det er å involvere seg. Vi ønsker å fortelle deg vår historie og hvorfor vi handler og gjør det vi kan, slik at vi kan ha en positiv fremtid. Vi ønsker å vise deg hvor spennende det er å lære mer om kloden vår, om klimaet, og forholdet mellom dem, og om hvor morsomt det er å arbeide sammen med barn over hele verden. Vi vil selvfølgelig også fortelle deg hvordan du kan bli med og bli aktiv selv. Bare å snakke om det stopper ikke smeltingen av isbreene. Stop talking. Start planting.”

Plant-for-the-Planet supports the United Nation Environment Program