profHiL Studentavis for Høgskolen i Lillehammer april 2010 Årgang 20
profHiL tenker grønt
Friganisme - Grønn teknologi - Våryre Roma
profHiLredaksjon
:redeL
Leder:
For å inspirere flere til å skrive i profHiL, både medlemmer og ikke medlemmer (alt du trenger å gjøre er å skrive noe ned å sende det inn), kjører vi nå temaer. Du trenger ikke å skrive noe om temaet om du ikke vil, men for mange kan det være lettere å skrive noe om man har et tema, slik at vi slipper flere 16 siders aviser. Temaet denne runden var «tenk grønt», for neste avis er det «vårsnusk». Lyst til å skrive om skattesnusk? Sneipene som dukker opp når snøen smelter? Dele snuskete historier? Eller noe som helst annet, nøl ikke, send inn til profhil@gmail.com og bidra til en tykkere avis! Lykke til med valg og siste innspurt frem mot sommeren! Husk profHiL på HiL, får det tHiL!
Profhil
er en uavhengig avis drevet av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Avisens hovedmål er å vekke engasjement, få fram sannheten, skape debatt og gi rom for ulike meninger og kulturelle fenomener.
ProfHiL
Da er vi over i måneden april. En vårmåned uten like. April er for meg en beslutningens måned. April er for meg også en fattig måned, siden mine store årlige utgifter faller i mars, så i april er jeg som regel blakk og ubesluttsom. På grunn av disse fakta må jeg hver april prioritere nytt. Jeg prøver å jobbe litt ved siden av studiene, men har sjeldent tid. Så det blir til to dager i måneden. Maks. Jeg sender herved ut en beklagelse til min sjef på Fattigmann, beklager for at jeg er ubrukelig og sier mye nei til jobbing, men jeg er tar på meg altfor mye ubetalt jobbing, for å pynte på CVen min. Så når jeg skal søke på jobber eller videre studier har jeg fått meg en fyldig og aktiv CV bare i løpet av dette skoleåret, men jeg har jo aldri tid eller ork til å søke. Dette bringer meg over til denne månedens tema; valg. Mars er min utgiftsmåned, april er min valgmåned. 15. april er både fryktet og elsket av mange. Jeg har aldri i hele mitt liv vært flink til å velge eller å kjenne etter hva jeg har mest lyst til. Dette gjelder fra alt fra gutter, studier til hva jeg skal ha på eller spise. Jeg kjenner meg godt igjen i reklamen til Fjordland med vinglePetter, shit det kunne vært meg. Jeg vet mange som kjenner meg sitter og nikker nå. Mitt kallenavn kunne likegodt vært Vingle Mina, men i sammenheng med at jeg har prestert å presentere meg for ei venninne som Mina Vagina ville ikke navnet få riktig betydning. Så 15. april har alltid vært en dag jeg absolutt ikke ser frem til, men er glad når den er over. Men slik er det ikke lenger. Å neida. Selv om jeg har gjort valget mitt 15. april, kan jeg pokker meg bytte på de plassene jeg har søkt på helt frem til 1. juli! Fint for mange, frustrerende for meg. I fjor like før den 15. bestemte jeg meg for å satse og søke på kulturprosjektledelse i stedet for å fortsette på pedagogikk. Aldri før har jeg vært så glad for å ha tatt ett impulsivt valg. Jeg gikk for det jeg egentlig ikke turte. Jeg trosset min mormor som mente jeg snart måtte bli ferdig med noe. Jeg trives kjempe godt. Jeg jobber meg i hjel, får frustrerte venner som jeg aldri har tid til, men jeg har det gøy, jeg lærer som jeg aldri har lært før. Jeg engasjerer meg i ting som jeg ikke viste jeg kunne engasjere meg i.
Har du kommentarer, innvendinger eller mener du deg eller andre feilsitert eller framstilt på en ukorrekt måte, bør du sende oss en mail. Alle, studenter eller ikke, kan tipse oss, sende bidrag og leserinnlegg. Enhver kopiering av avisen er i strid med åndsverksloven og kan medføre straffeforfølgelse.
Journalister og skribenter Knut Arne Heggen, Terese Graheim, Sondre H. Lysne, Malin M. Aakre,
Simone Brassien, Johan Fredrik Urnes, Tonje Svendsen, Bente Kristoffersen, Patrick Høiseth, Emrys Gerritse
Foto Sondre H. Lysne, Simone Brassien, Ivar Ekseth, Terese Granheim Illusatrsjon Patrick Høiseth Forside Bente Kristoffersen Layout Mina Evenrud, Bente Kristoffersen, Sondre H. Lysne Desksjef Bente Kristoffersen Annonseansvarlig Ann Kristin Nysveen Økonomiansvarlig Ann Kristin Nysveen Redaktør Mina Evenrud Trykk Valdres Trykkeri AS, Fagernes Opplag 2000 Adresse
Profhil Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 Lillehammer
Epost profhil@gmail.com webside http://profhil.hil.no
Redaksjonen avsluttet 29. mars 2010 Side 06-07: PELbO
Side 09: Et reisebrev fra Roma
Innhold Aktuelt
Boikott av Israel er dialog 03 Grønn teknologi 04-05 Study abroad 06-07 Et reisebrev fra Roma 09 Friganisme10-11 profHiL har testet Wimp12-13
Kultur Film er mer enn Hollywood 08 Intervju med Hr. Smiths Venner 14 Konsertanmeldelse Pelbo 15 Flagget som vaier i vin - månedens kunstverk 16 Løst og fast
Mina Evenrud
Matspalte og sexspalte 17 Skjera 19
Neste nummer kommer 3. mai – alle bidrag må være inne senest 17. april 2
profHiLaktuelt
Boikott av Israel er dialog Tekst: Knut-Arne Heggen
Israel er igjen i medienes søkelys. Av uvisse og omdiskuterte grunner valgte statsminister Netanyahu å offentliggjøre byggeplanene for ytterligere 1600 boliger i Øst-Jerusalem samtidig som storebror USA var på besøk, representert ved utenriksminister Joe Biden. Sistnevnte gikk uvanlig krast ut og fordømte beslutningen, en beslutning som vil være et stort hinder på veien mot en ny fredsprosess, noe Obamaadministrasjonen har satt seg fore å få i gang i løpet av den inneværende presidentperioden. Få dager senere stengte israelske myndigheter moskeen i Øst-Jerusalem for muslimer under 50 år i forbindelse med gjenåpningen av en nyoppusset synagoge, i tillegg til at de for en periode sperret av vestbredden. Unge palestinere reagerte på bosettingsplanene ved å kaste stein på israelske soldater og bosettere, samtidig som militante palestinere fyrte av en rakett fra Gaza-stripen og drepte en thailandsk gjestearbeider. Israel skal deretter ha bombet Gaza-stripen, uten at det denne gangen fikk store konsekvenser, skal man tro øyenvitner. I Norge har den palestinske situasjonen fått oppmerksomhet fra uventet hold. Nestleder i KrF, Inger Lise Hansen, har tatt til orde for at partiet bør revurdere sitt ståsted i forhold til Israel, og biskop Tor B. Jørgensen besøkte i januar Palestina sammen sine kolleger fra Den norske kirke. I likhet med alle som har vært der og sett med egne øyne innså de at noe er forferdelig galt i det hellige land, og Jørgensen vurderer å oppfordre til boikott av staten Israel. Hellig eller ei, kirkens folk begynner å skjønne at de ikke kan støtte et regime som undertrykker, diskriminerer og bryter folkeretten. Men hva skjer? Jo, vår umåtelig populære utenriksminister Jonas Gahr Støre refser ham og trekker frem nødvendigheten av å være nøytral med tanke på fortsatt norsk engasjement i fredsprosessen. En boikott umuliggjør dialog, fremholder han. Boikott er dialog. Det er et tydelig signal som effektivt kommuniserer at man ingenlunde kan støtte staten Israel slik den turer frem pr. i dag, noe man i praksis gjør ved å forholde seg nøytral. For dialog med Israel begynner med et grunnleggende aksiom fra deres side: Jerusalem tilhører det jødiske folk og er landets hovedstad. Det er et utgangspunkt som ikke kan føre til fred. Så hva bringer fremtiden? Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage
tror ikke forholdene ligger til rette for en ny intifada siden palestinerne vil foretrekke en viss økonomisk stabilitet i stedet for isolasjon og massive gjengjeldelser fra Israel. Jeg er ikke sikker på om det er så enkelt. Frustrasjonen er for tiden enorm, og enkelthendelser kan utløse den tikkende bomben denne frustrasjonen utgjør så lenge Israel fortsetter å okkupere og ekspandere. En ny intifada kommer før eller senere, og staten Israel gjør slik sett seg selv en bjørnetjeneste, også fordi deres fremferd forsterker det allerede sterke fiendebildet som er skapt av staten i de omkringliggende muslimske land. Samtidig snakker mange om at jødehatet er på vei tilbake, og «jøde» har unektelig på nytt blitt et skjellsord også i Norge, om enn et ikke spesielt dypt fundert et. Synd er det uansett om dette skyldes staten Israel sine handlinger. Om Israel skal overleve må de løse det problemet de har skapt og eier. Man kan spekulere i om en statskonstruksjon som gir varig fred er mulig, eller om det i det hele tatt finnes en løsning, men det er i første omgang mindre viktig. Viktigere er det at det skapes holdningsendringer hos begge parter, noe som bare kan skje ved at Israel stopper bosettingene og annen okkupasjon av palestinske landområder, så vel som at de i større grad ivaretar palestinernes rettigheter. Og noe må gjøres på Gaza. Situasjonen pr. i dag gir god grobunn for de militante bevegelsene. Det er liten vits i å diskutere en løsning før disse problemene er løst. Dette ligger langt frem i tid, men man må slå seg til ro med at hat og mistro ikke er følelser som legges på hylla bare fordi en utenforstående part haster frem en fredsavtale. Norges rolle? Norges rolle bør være å innta et etisk standpunkt, all den tid nøytralitetspolitikken har vist seg feilslått med tanke på å skape varige resultater. Politiske spill er kompliserte affærer, og i blant må man motvillig føye seg for andre for å oppnå det man ønsker, men et sted må grensen trekkes. Den grensen er for lengst overskredet i tilfellet Israel, og nå bør man ta et steg tilbake. La oss håpe det ligger planer om handling bak fordømmelsen til Biden, og la oss håpe vår regjering snart tar innover seg at det i vårt ganske land etter hvert har blitt et flertall som har sympati for den palestinske situasjon. Er det slik at vi i det moderne demokratier stemmer med pengesedlene, vel, da oppfordrer jeg, slik jeg også håper biskop Jørgensen vil gjøre, til boikott.
3
profHiLaktuelt
Grønn
I lys av dette nummerets tema, Grønn, så har jeg valgt å skrive en artikkel om et tema som har mye å si hvordan fremtidens miljø og klima kommer til å bli. Vi har alle, forhåpentligvis, lest om Global Oppvarming, og om skadene det kan påføre den overraskende skjøre planeten vi lever i. Hva kommer til å bli gjort for å forandre dette? Hva vil menneskelig intiuisjon gjøre for å fikse naturen? Tekst: Patrick Høiseth
Verdens ledende land, inkludert Norge, er i full fart med å finne teknologiske løsninger for dette økende problemet. I lys av dette så kan vi starte med selve problemet; forurensing.
Forurensing
Forurensing har vært en bekymrende tema siden slutten av andre verdenskrig, i etterkant av atomsprengingene i Japan og de etterfølgende testene. En hendelse som spesielt satte dette i fokus var en konvensjonell katastrofe som tilfalt London i Desember 1952; The Great Smog. Blanding av kraftig forbrenning av kull og plutselig veksling i været førte til at smoget i London, som ellers var kjent for det, ble så tykk og kraftig at det førte til lungeinfeksjon blandt innbyggerne. Opptil 12.000 mennesker er trodd å ha død i løpet av måneden. Dette førte til Air Pollution Control Act, som ble innført av USA i 1955, i svar på at man fant bevis på at forurensing førte til alvorlige helseskader, og Strobritannia skapte Clean Air Act året etter i samsvar med katastrofen i London. Det førte til at fabrikker ble flyttet ut til rurale områder, kontroll av fossil brensel på biler og høyere piper som førte utslippene rett opp til atmosfæren.
Vannkraft
Vannkraft er for lenge siden etablert som et viktig ressurs i Norge, inkludert Sverige, Skottland og land rundt Alpene, og har bevist å skape enorm kraftoverskudd. 19 fylker i Norge har flere vannkraftverker, og i 2006 så oppnådde de maksimalt 84,3 Twh som tilsvarer 2/3 av Norges forbruk. Bølge – og tidevannskraftverk har akkurat begynt å bli utnyttet, men er allerede i kommersiell bruk langs kysten av Irland, Storbritannia og Portugal. Problemet med denne er at de begge er kraftig utsatt for skader fra havet enten med røff sjø, uheldig møte med havliv eller kollidering med skip. Likeså så kan en bølgegenerator produsere så mye som 1700 KW per meter bølgefront og tidevannskraftverk kan produsere 300 KW eller mer utfra hvor sterk tidevannsstrømmen er.
Vindmøller
Vindmøller har eksistert siden år 200 f.kr, i Persia. Første praktiske var først bygd i sjuende århundre i Sistan, så dette er langt ifra noe ukjent teknologi. Det var kun i 1888 i USA at man bygde en Vindkraftverk som faktisk kunne produsere energi, men produserte kun 5 til 25 kilowatt. Etterhvert så ble vindkraftverker populært i USA på 30-tallet, men kun i gårdsbruker siden de var små nok til å kunne utnytte den minimale kraften. Den første modellen av den moderne varianten vi kjenner idag var skapt av Sovjet Unionen i 1931 som kunne produsere 100 kilowatt, i 1941 så ble den første megawatt vindkraftverket lagd i Vermont, USA, men på grunn av krigen så ble den aldri reparert så den ble lagt ned etter nøyaktig 1100 timer i tjeneste. Utnyttelsen av vind er spesielt kunstig i Nord-Europa hvor vestavindsbeltet ligger hvor det blåser mesteparten av året, spesielt om vinteren når kraftbehovet er aller størst. Man har nå også begynt å utnytte havets vinder ved å konstruere vindkraftverker ute til havs.
4
Solpaneler
Photovoltaic moduler, eller Solcelle paneler på godt norsk, er allerede i hyppig bruk på lokale og bystrømnettverker. I tillegg til å gi kraft til romstasjoner og romskiper. Kraften som blir utnyttet fra solcellepaneler er minimale hver for seg, så maksimalt antall er viktig, spesielt siden bare 5-18 prosent av sollysene blir konvertert til elektrisitet innenfor kommersielt bruk. Innenfor aktiv forskning så har man klart å oppnå 41 prosent konvertering, som var en rekord som ble brutt ifjor. Det finnes såkalte solcelle fabrikker i Mojave ørknen i USA, som tilsammen produserer 354 megawatt. Disse ble bygd i løpet av 80-tallet, hver av dem på kort tid fordi de er konstruert ut av ferdiglagde moduler som blir satt sammen der og da i ørkenen.
Nye biler
En el-bil er som sagt en bil som er drevet av oppladbare elektriske batterier. Denne teknologien var faktisk til lenge før biler som kjørte med forbrenningsmotor, som mesteparten av all veikjørende transportmidler driver på til dags dato, og den første elektriske bilen som var bygget var av skotten Robert Anderson i 1838. Grunnen til at elektrisk bil ble slått av forbrenningsmotor var at på den tiden så var elektriske motorer mye svakere enn forbrenningsmotorer, så det ble naturlig nok slått ut av markedet i trengsel for sterke transportmidler. Siden 1990 så har det vært en økning i produksjonen av elbiler og utviklingen av kraftigere batterier har vært en av effektene, hvor man først brukte bly-syrebatterier inntil nå hvor man bruker lithium-ionbatterier. El-biler inspirerte til en annen nyfunnet teknologi utvikling innenfor bilteknologi; Hybridbiler. Hybridbil er en bil som bruker både en forbrenningsmotor og elektrisk motor, hvorpå de veksler automatisk utfra hvor mye kraft du trenger. Ved høy hastighet så blir forbrenningsmotoren brukt, mens den elektriske lader, og når den kjører sakte å slår elektriske seg inn. Ved meget treg fart eller full stopp så slår forbrenningsmotoren seg av.
profHiLaktuelt
teknologi Biodiesel
Biodiesel er en betegnelse for et drivstoffkvalitet som i hovedsak består av petroliumsbasert diesel som har innblandet vegetabilsk eller animalsk olje. I Norge så blir biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps, hvorpå det er kun rapsolje som tilfredsstiller den europeiske reguleringen. Forbrenning av fossilt brensel frigjør karbon til atmosfæren i form av CO2 fra reserver (olje, kull og gass) som har brukt millioner av år på å bygge seg opp. Når vi derimot brenner biobrensel kan dette skje som en del avkarbonkretsløpet i naturen, så lenge vi lar planter gjenoppta den tilsvarende mengden biomasse. Biodiesel lages ved både dyrking og gjenvinning av biomasse. Avfall fra matindustri, for eksempel frityrolje er en billig ressurs. Biodiesel gir mindre utslipp av helseskadelige emner som små partikler, benzen og svovelforbindelser. Tradisjonell biodiesel slipper ut litt mer NOx-gasser, men dette kan lettere renses siden det ikke finnes svovel.
Plan B for forhindring av global oppvarming forutsi. For eksempel, hvis man gjennomfører å forandre Som kjent så var det lite som ble enig eller kom igjennom under toppmøtet i København i år, noe som førte til at veldig mange land ikke har forpliktet seg til å bekjempe den globale oppvarmingen ved å øke CO2-reduksjonen. Til tross for om alle verdens land går inn for å senke CO2 utslippene så vil det fortsatt ta veldig lang tid for at det skal kunne ha effekt. Det blir utrolig vanskelig å overholde målet at jordens gjennomsnittstemperatur skal maksimalt stige med to grader fra dagens gjennomsnitt som er på 14 grader. Siden 1906 så har gjennomsnittstemperaturen økt med 0,74 grader, og forskere hos Massachusetts Institute of Technology har utviklet et klimamodell som påpeker at temperaturen vil, med 33 prosent sjangse, øke med over 2 grader, selv om vi setter inn alt for å forhindre dette. Hvorpå hvis vi gjør ingenting så er det 90 prosent sjangse for at temperaturen vil øke til katastrofale proporsjoner. Noe av de fatale påvirkningene kan være jordens enomre permafrostområder begynner å tine, hvorpå så store mengder CO2 og Metan vil bli frigitt ut i atmosfæren at temperaturkurven vil forandres dramatisk. Dette har ført til at man har sett mot geoengineering for Plan B i kampen mot den globale oppvarmingen.
Geoengineering kan bli delt opp i to typer:
1: Fjerning av så mye karbon som mulig fra atmosfæren at drivhuseffekten reduseres. Forhåpentligvis så vil mengden karbondioksid gå helt tilbake til førindustrielt nivå, til tiden før man brente kull, olje og gass.
Geotermisk energi
Noen få steder rundt omkring i Europa så finnes det så høy jordvarme at man har laget geotermiskekraftverk som utnytter denne naturlige kraftkilden, spesielt i Italia og Island. Det er også en rekke utviklingsland som ligger langt foran når det gjelder utnytting av geotermisk energi, hvorpå de har mange gode muligheter til å utnytte de underjordiske forholdene på grunn av geologiske forhold. Filippinene har konstruert verdens største geotermiske kraftverk som har en effekt på cirka 700 megawatt, nesten like mye som et konvensjonelt kraftverk. Dette er et godt tegn fordi det er veldig stor sjangse for at U-land hopper på kull, olje og gassenergi akkurat som industrilandene.
2: Økning av jordens albedo. Albedo er målenhet for hvor stor mengde sollys som reflekteres til universet. Idag er jordens albedo på cirka 30 prosent, som vil si at såvidt 1/3 går i retur til universet. En økning av albedo vil føre til at gjennomsnittstemperaturen på jorden vil reduseres.
klima problemet i Europa så kan det ha motsatt effekt i andre land i Asia. Derfor så er det fortsatt under sterk vurdering på grunn av den minimale viten man har om effektene ved å forandre klimaet på egen hånd istedet for å la naturen gjøre det selv, men argumentet ligger i at vi allerede har forandret klimaet ved å forurense det, så det har allerede vært menneskelig påvirkning utenom geoengeneering.
Null innsats, null framskritt
Årlig forbrenner vi milliarder av tonn med gass, kull og olje, og vi ser idag hva dette har påført oss. Indirekte påvirker vi også klimaet med skogfelling og jordbruk, og albedo har ingen tenket over til tross for at jordbruket dekker så mye av jorden at det har hatt en reell betydning for klimaet. I store deler av Asia så er forurensningen så ille at store brunaktige helsefarlige «tepper» absorberer 10-15 prosent av all sollys. Ute på havet så blir havstrekningene surere fordi CO2 fra luften danner karbonsyre som tas opp av havvannet, og lavtliggende skyer blir skapt av kraftig skipstrafikk på grunn av småpartikler fra skipenes skorsteiner. Himmelen blir dekket kondensstriper fra flytrafikken, når fuktigheten er på et bestemt nivå, øker skydekket med fem prosent. Til dags dato så er forskningsfeltet «lovløst» og uten regulering fordi det er behov for internasjonale avtaler. Hvis en land bestemmer på egenhånd å desperat forhindre klimaproblemer så kan det ha, som sagt, katastrofal effekt på andre land og ingen kan hindre det landet å gjennomføre planen uten noe regulering. Flere muligheter for å redde klimaet er på vei, både realistiske og absurde, men det er ikke kun opp til regjeringene å redde planeten. Ansvaret ligger på dere også, selv om dere føler dere ikke har ansvar, for livet går i sirkel.
Mange forskere mener nå at geoengereeing må settes inn for å hindre den videre utviklingen av temperaturøkningen med begrunnelse på at kun å redusere utslippene vil ta altfor lang tid og kanskje ikke reparere skadene i tide, og geoengeneering vil senke kostnadene for bekjemping av den globale oppvarmingen betraktelig. Det ligger dessverre en bakside ved dette, fordi ved å påføre miljøet geoengineering så kan det ha større effekt enn det vi kan
Kilder Statens Vegvesen A Wind Energy Pioneer: Charles F. Brush, Danish Wind Industry Association http://inventors.about.com/library/weekly/aacarselectrica.htm http://news.mongabay.com/2008/0710-hance_solar.html Spengler, John D. and Sexton, Ken (1983) «Indoor Air Pollution: A Public Health Perspective» Science (New Series) 221(4605 ): pp. 9-17, side 9 http://www.ace.mmu.ac.uk/eae/Air_Quality/Older/Clean_Air_Acts.html Benjamin K. Sovacool. The costs of failure: A preliminary assessment of major energy accidents, 1907–2007, Energy Policy 36 (2008), side 1806. Hydra Tidal Illustrert Vitenskap Utility-Scale Solar Plant Goes Online in Nevada. Environment News Service, Juni 4, 2007. http://what-is-what.com/what_is/hybrid_vehicle.html
5
profHiLaktuelt
International day at HiL The 20th of April it’s possible to get information about studying abroad and about nice faraway destinations. Text: Emrys Gerritse
International students studying at HiL will present their country and their institution in Glassgården from 11.00 to 14.00. Head over there to look at some of your options for studying abroad and meet our international students! The International day is organized by HiL’s International Office and the International Buddies with the help of the 33 International students studying at HiL this semester. The purpose of the International Day is to create awareness of the international students who study at HiL, and to inform students about the possibilities to take a part of their degree abroad. The Glassgården will be full with exhibition stands with international students representing their countries and institutions. The international office will also have a stand together with Norwegian students who have been abroad. During the International Day you can vote for the best exhibition stand and win gift cards of 500 NOK. The students who applied to study abroad in the fall semester of 2010 can register for a lottery which can win them a scholarship of 3000 NOK. They have to register during the International Day. -International Office
6
profHiLaktuelt
Being an international student in Lillehammer Interview with Tamar Petiet and Marta Aizpurua Text: Emrys Gerritse
be easier to become good friends with them. Of course we are here temporarily and the Norwegian students already have their own life here.
To be an international student in Lillehammer
In the spring semester this year, HiL has 33 international students from Europe as well as from the USA and Canada. Tamar from InHolland University, The Netherlands studying Media and Entertainment Management and Marta from University of Deusto, Spain studying Tourism are two of these students who are spending a semester abroad in Lillehammer right now. To integrate to international students as good possible and to make their stay as comfortable as possible there is an International Student buddy program, where Norwegian students organize activities for the international students. Why did you want to study abroad? T: Adventure… I don’t have any good arguments for it, but I always wanted to go to Norway. Next to that I felt like I really wanted to improve my English, am interested in meeting new people and it looks good on your CV to study abroad. M: I study Tourism, so it was a logical decision to go abroad as a part of my degree. I also wanted to be more independent and experience being away from home. So why Lillehammer? T: There was another destination to go in Norway but he courses offered at HiL this semester appealed to me. M: I wanted to go far away from Spain, and the only option outside of Europe for me was to go to Mexico, but then again, I want to improve my English and not speak Spanish all day.
What do you think of the Norwegian students? M: Really good in English T: You are friendly, polite and very helpful. But on the other side they’re not always as open as other people, especially compared to the Dutch. M: Same for the Spanish I think
Is the academic life different than what you’re used to? M: Better lectures. In Spain I have courses everyday from 08.00- 15.00 and they’re not always as good. Here it’s just a lot more group work which I’m very happy about. T: For me it’s better in Holland. More interactive classes and even more group work back home. It’s also more difficult back home. How is the social life in Lillhammer? M: The social life is really good. The international student buddies are really nice and we also got to meet some other Norwegian students in our class. But most of the time we hang out with other international students. You live with them, take the same courses and have the same kind of lifestyle over here. T: If for instance more of the buddies would live in Smestad, where we live, it would
Do you like the international student buddy system? M: I’m really happy about it. I was a buddy in Spain before, and here to do so much more and organize a lot more activities. T: It’s a good way to get to know each other and to meet new people. Why should people study abroad? T: It’s so good for your self-development and you get really independent. You add a cultural dimension to your studies but also to your life! M: You learn a lot from the place where you are and from the people around you and most important, it’s a lot of fun. The semester should be longer! Anything you want to add? It started good and it’s only getting better.
My semester abroad changed my perspective.
Interview with Marianne Ølstøren Haugen and Cathrine Wenneberg
Text: Emrys Gerritse
Who doesn’t want to go abroad? Most of the students at Lillehammer University College have the option to go abroad for at least one semester as part of their bachelor degree. Marianne from Business Administration (BØADM) and Cathrine from Psychology (BAPSY) spent their Fall Semester of 2009 at North Dakota State University in Fargo, USA. What made you decide to study abroad? M: At high school I was thinking about it, but I didn’t go in the end. I really regret this, so when the opportunity presented itself again it was an easy decision. C: For me it also was an easy decision; the opportunity to go abroad, a new experience and nothing to lose. Before you started at HiL, were you aware of the opportunity to study abroad as part of your degree? C+M: We wouldn’t have been studying at HiL if there wasn’t an opportunity to go abroad during the Bachelor!
And suddenly you’re on a plane to the USA. How did that go? C+M: We were travelling together with some people we knew, it wasn’t a big deal. C: We were picked up at the airport by other International Students and it was great to have someone take you to the university. What about the academic part? How is it different? C: You actually have to show up for class. You can’t stay home and sleep if you want. M: You’re a fulltime student with smaller exams and quizzes; kind of like in High school. It was a little different to begin with, but we really liked it after a few weeks! C+M: You kind of know what your grade is during the semester, which is a great thing. No surprises on the final exam! School is different in a good way and you learn so much more.
How was the International atmosphere? C+M: There were 1000 new International Students on campus and we got to meet many of them the first few days. Right after we arrived we spent most of our time together, but after a few classes people were really interested who we How was the application process? Was it a lot of were. American students are very open and interested in work? C: Except for choosing the right courses and getting to know you and in the end I think we met more setting up a schedule, it was really easy! I was the first Americans than other International Students. student from Psychology to go to NDSU and I had some problems finding courses that matched the courses I Did you have time to do anything outside of school was supposed to take at HiL. M: It’s some work to pick when you were in the USA? C+M: We did a road trip up the Visa in Oslo, but in general it’s a pretty straight to Minneapolis, which was a great trip. It was good to forward process. There are many students going abroad travel around and meet people all over. M: I also did and you can always ask the International Office for help. a trip to New York C: For me it was Chicago by train.
How is it to be back in Lillehammer after this cool experience? C: It was almost a little depressing at first. Maybe not depressing, but it really takes time getting used to being back. M: Definitely miss being at NDSU! Did studying abroad change your future plans? C: I most certainly would like to study abroad again! I am more self-confident and more secure about the decisions I will make about my future plans. M: We have actually both applied for Masters in Denmark. After studying abroad, I am less afraid to apply for an English speaking Master. It’s just so much easier to do a job interview now. You can deal with more challenges after studying abroad. Anything you want to add? -When you get home it’s like you’ve never been away but you have changed your perspectives on so many things! - And last but not least, it was a great night life where we studied.
7
profHiLkultur
Film er mer enn Hollywood
Tekst og foto: Knut-Arne Heggen
Hva er det man egentlig ønsker å få ut av å se film, og kan film være kunst? Jeg var nylig i Det sixtinske kapell, et kunstverk man blir målløs stilt overfor uansett om man er religiøs eller ei. Bakgrunnshistorien, hva som motiverte Michelangelo, er fascinerende nok å tenke på, men det er ikke det som gir freskene verdi. Det er det synet av dem som gjør. Kunstens potensielle verdi utløses i møtet med mottakeren, det fordrer ingen bakgrunnshistorie eller kjennskap til dens intensjon for at kunsten skal kunne settes pris på. I blant kan kunsten bare være akkurat det den er, det man ser eller det man hører. At den vekker tanker som ikke er direkte knyttet til verket og hva det forestiller er naturlig, vi tar alle med oss våre erfaringer og minner til et slikt møte, men hvorfor skal man strekke seg etter å fortolke i alle mulige retninger? Trenger man å snakke når man ser et kunstverk? Ville ikke Det sixtinske kapell vært et imponerende, majestetisk og vakkert syn selv om man overhodet ikke kjente historien bak? Koblingen til film er ikke så søkt som man kanskje kunne tenke seg. Den amerikanske filmen, som dominerer kinotilbudet så vel som hyllene i den lokale kiosken, har sosialisert oss, seerne, til å se på film uten å virkelig se. Vi er mer opptatt av innholdet, hva som foregår, hvordan det hele vil ende. Vi vil sympatisere med karakterene, ønsker å kunne identifisere oss med dem. Den typiske amerikanske filmen, og den norske for den saks skyld, oppfyller alle disse kravene, og formelen er velkjent, den kan man finne igjen i veldig mye litteratur: En historie fortelles, og denne begynner med en innledning, typisk brukt til å etablere karakterene, deretter blir et vendepunkt eller en konflikt introdusert, og til slutt skjer det en endring eller forløsning. En alltid suksessfull oppbygning som er bedre kjent som den aristoteliske dramaturgi. Dersom en film har lite dialog, eller er på andre måter er vag og tvetydig, så utløser dette gjerne frustrasjon. Film skal etter manges mening forstås, altså fortolkes, i verste fall «oversettes», fra å være akkurat det man ser, til å bli konkretisert og dermed mulig å beskrive med ord. Forfatteren og litteraturviteren Susan Sontag, som også har skrevet om film, kalte dette for middelmådighetens kompliment til det geniale. Når man blir for opptatt av innholdet, av å tillegge det man ser en mening, så har man ikke sansene med seg. Det er ingen intellektuell øvelse å betrakte kunst. Likevel er det er fullt forståelig at man stilt overfor en film som beveger seg utenfor de vanlige konvensjonene ikke helt vet hvordan man skal gripe den an, all den tid den filmen vi får servert gjennom de
8
vanlige kanaler konsentrerer seg mest av alt om nettopp den såkalt gode historien. Utenfor Hollywood derimot, lages det film for sansene, så vel som for de som ønsker å utfordre intellektet med noe mer enn en historie av den typen man har sett altfor mange ganger før. I tillegg til å dels neglisjere mediets visuelle side, er også mye amerikansk film nær sagt fordummende. Førstnevnte påstand kan utvilsomt diskuteres, Hollywood er tross alt mestere i å utvikle ny teknologi og utnytte de mulighetene dette gir, men personlig mener jeg at mye film derifra i stor grad lener seg på de samme forterskede normene, til tross for at de kan pøse på med imponerende kameraføringer og datagrafikk i sine produksjoner. Når det kommer til bildeutsnitt, lyssetting og klipperytme er det likevel store likhetstrekk filmene i mellom, og det andre kaller pent, kaller jeg strømlinjeformet og glatt. Når jeg også sier fordummende, så mener jeg at mye Hollywood-film slutter opp om et verdens- og menneskesyn som alle kan være enige i, den utfordrer ingen etablerte sannheter, forsøker ikke stille nye spørsmål, den forsøker riktignok å gi inntrykk av at den presenterer nyanserte karakterer, men den viser som regel avgjørende kjennetrekk som gjør at det er lett å velge side. Ondt står i klar polaritet til godt, det rette er like så langt fra det gale. Livet er som kjent ikke så enkelt. Så er det da også en rekke amerikanske filmer som er finansiert av konservative krefter, ikke minst gjelder dette krigsfilmer. Alt dette gjør filmene kjente, kjære og trygge, de krever ikke noe av oss, men det skal jo ikke nødvendigvis være lett å se film, mener jeg. For å sitere den amerikanske forfatteren og journalisten Ambrose Bierce: «En populær forfatter skriver det folk tenker. En genial forfatter får dem til å tenke noe annet.» Sitatet oppsummerer fint hva jeg leter etter i film. Det synes å være en grunnleggende innstilling til film som medium at det skal sørge for lett underholdning, være nok en bedøvelsespil mot oss privilegerte og ubekymrede mennesker. Hva med film som utfordring? John Cassavetes sine bitre forsøk på å røske opp i den amerikanske middelklassens illusjoner om seg selv, Ingmar Bergmans oppgjør med gudetro og dykk ned i menneskesinnets mørkeste kroker, Andrei Tarkovskijs langsomme og visuelt betagende utforskninger av åndelig usikkerhet, Jean-Luc Godards essaylignende filmer om forholdet mellom krig, kunst og kultur. For ikke å snakke om et utall samtidsregissører som går nye og spennende veier. Dette er film som krever
aktiv deltagelse fra seerens side, som utfordrer. Godard har gått så langt som å si at kunst må være noe som står utenfor kulturen, som et unntak til eksisterende regler og konvensjoner, at kunsten bør være et forsøk på å belyse nettopp kulturens regler, konvensjoner og ritualer på en ny måte. Den tøffeste kunsten. Ofte innebærer dette at filmene i seg selv også er ikledd et formspråk som er ukjent, ulikt det man vanligvis ser på kino. Det er for meg underlig dersom man ikke finner dette en anelse forlokkende, og i stedet ønsker å på nytt og på nytt bli presentert for det kjente, kjære og trygge. Og som tidligere nevnt: Hva med film som ganske enkelt noe vakkert? Det finnes et Oscar Wilde-sitat for enhver anledning, så også denne: «It is only shallow people who do not judge by appearances. The mystery of the world is the visible, not the invisible.» Bør kanskje ikke overføres til mennesker, men poenget står i forhold til kunst, og her finnes det så mye å hente om man ikke lar seg diktere av reklamer, kjendisblader og alt annet av såkalt kulturelt bombardement man blir utsatt for. Det rytmiske og sensible formspråket til Claire Denis, Bela Tarr sine uendelig lange og flotte tagninger, kornåkrene i Terrence Malicks «Days of Heaven» (faktisk amerikansk!), Wong Kar-Wais fargesprakende og romantiske bymotiver. Film kan være en fryd for øyet, noe man ikke har sett før, og ovennevnte filmskapere er bare noen få eksempler på regissører hvis filmers kjerne er nettopp det visuelle. I disse filmene finnes også rom for kontemplasjon, til forskjell fra den stereotypiske hovedstrømsfilmen, der man i blant får følelsen av at hovedformålet med bildene er at de skal flimre over skjermen i et tempo som gjør at man aldri rekker å kjede seg. Det er noe uorganisk og sterilt over mye amerikansk film, sammenlignet med ovennevnte og mange andre spennende filmregissørers personlige visjoner. Alle som er eller har vært mer enn gjennomsnittlig interessert i musikk vet hvor mye nyskapende og originalt som finnes der ute dersom man dykker ned i undergrunnen. Det samme gjelder i høyeste grad film. Film kan være kunst, og skillet mellom kunst og underholdning er fiktivt. Utfordringen ligger i å legge seg selv, så vel som alle forventninger og inngrodde forestillinger, til side, og slippe sansene til. Som Susan Sontag sa: Det krever mindre hermeneutikk, og mer erotikk.
profHiLaktuelt
Våryre Roma - et lite reisebrev Vi skriver April og kjenner våren komme snikende, men hva med å komme enda nærmere sol og varme?
Tekst og Foto: Terese Granheim
Snøen har begynt å smelte (og på ny kommet dalende ned fra himmelen), kvikksølvet holder seg mer på den røde siden av gradestokken, du bruker èn stillongs mindre og kjenner at det snart er mulig å bevege seg ute mens polvottene ligger igjen hjemme. Vårfølelsen når fortsatt ikke helt inn i kroppen og lengter du etter mer vår anbefaler jeg en liten utenlandstur. Det er ikke mange timene på fly som skal til for å komme unna snø og kunne bytte til sommersko og solhatt.
Den evige stad
Jeg anbefaler deg å stikke til den evige stad, Roma, hvor undertegnede akkurat har tilbrakt en herlig uke. Etter flere ukers overvåkning av yr.no sine værmeldinger var det bare å konstatere at ballerinasko og lette sommerklær var riktig tilbehør i kofferten. Turen fra Lillehammer startet samtidig med avisbudet sin nattlige runde, inkludert snø og minusgrader. Noen timer senere landet vi i Roma, til sol og 15 varmegrader. Første konklusjon: «Det her kan vi leve med». Overraskelsen var stor over å se lokalbefolkningen gå med strikkelue tredd godt over hodet og tykke boblejakker, mens vi tok av oss tykke gensere og startet letingen etter en isbar. Roma på denne tiden er helt fantastisk. Temperaturen er bra, gresset er grønt og hestehoven stikker allerede frem. Bar asfalt, utepils og sol som varmet i kinnene gjorde at man rett og slett ble våryr.
Arkitektur
Roma har rundt 4 millioner innbyggere, en stor by med et yrende liv hele døgnet. Hvor enn man snur seg er det flott arkitektur. Mange av byggene inneholder enten en fancy klesbutikk eller en Gelateria, egne iskrembarer hvor Hennig-Olsen-is blir barnematen i forhold når det gjelder smak. Hvis du bestemmer deg for en Romareise er Vatikanet og Colosseum obligatorisk å få med seg. Man slipper ikke inn i selve Vatikanet, men får besøke museet som er det nest største i Europa etter Louvre. I tillegg ligger Peterskirken og Det sixtinske kapell her, som er flott å se selv om man ikke er mer enn middels interessert i gamle bygg. Eller man kan følge ruten fra Dan Browns Engler og Demoner. Hver onsdag er det mulig å se selveste Pave Benedikt den 16. i virkeligheten. Vi rakk akkurat å se han komme kjørende i den lille, skuddsikre golfbilen sin opp Petersplassen. De påfølgende 2 timene bestod av velsignelser og opplesning på italiensk, fransk, spansk, tysk og sikkert latin. Det er ganske imponerende at en 83 år gammel mann behersker så mange språk.
Uteliv
Blir du lei museer og kirker kan du ta en tur til Spansketrappen, der det alltid er liv. For shoppinggale jenter kan jeg fortelle at der ligger også et par av de fine
(og dyre) handlegatene. Shopping og mat i Roma er dyrt, men du kan også få det billig hvis du trekker litt unna de verste gatene. Den ene dagen betalte vi 28 euro for forrett, hovedrett, øl og vin til maten, mens dagen etter betalte vi 35 euro for to is og kaffe på en Gelateria. Det finnes hundrevis av kafeer og restauranter. Kaffen du får er langt unna vanlig filterkaffe i Norge. Som regel er koppene små og mye sterkere, selv om man ikke ber om espresso. Da vi var der i mars var det sol hver dag og vi kunne sitte ute med både kaffe og vin. Reisefølget mitt var storfornøyd med å kunne ta årets første utepils allerede, i solvarmen. Det finnes mange barer og puber, og hvis du vil ha noe mer spenstig å gjøre observerte jeg flere neonskilt hvor det stod lapdance, så her er det muligheter.
Det nærmer seg
Ble du fristet til å reise til Roma? Hvis ikke er det nok av andre steder å nyte noen vårdager i. Snart kan vi nyte våren her hjemme også, med snø som smelter, årets første sykkeltur, utepils uten å fryse ræva av seg, årets første hestehov, lysere dager, grønt gress og herlig pollen for allergikere, mindre klær, grilling, ingen snømåking. Så nå er det bare å glede seg mens vi venter på sommeren!
9
profHiLaktuelt
Hvis du virkelig vil være grønn, sånn skikkelig grønn...
Da bør du konvert som heter frigani
Tekst: Malin M. Aakre Illustrasjon: Patrick Høiseth
Det å være en friganer vil si at du lever en meget miljøvennlig livsstil. Hvor hovedsakelig gjenbruk skal bestå av hele det forbruket du konsumerer daglig. Miljøpolitikken er av deres største interesse og disse er av de største forkjemperne mot global oppvarming og kapitalisme. Denne type livsstil er en reaksjon på materialisme og det forbrukersamfunnet vi ser i dag, spesielt da i den vestlige verden. Friganere omfavner samfunnet, de vil ta vare på det , vise empati både fysisk og moralsk. De tar avstand fra grådighet og de benytter seg av minimale ressurser som gjerne allerede er blitt brukt tidligere på en eller annen måte. Det kan være alt fra at de kun kjøper gjenstander på loppemarkeder, klær og ting i bruktbutikker, at de henter diverse matvarer fra containere bak butikker, eller ser kun på gratis utgåtte matvarer i butikken. De har et visst budsjett de som regel holder seg til i måneden og som de kan holde seg innenfor med en normal jobb. En liten og ubetydelig sum som kun dekker for det å ha det aller viktigste som tak over hodet, strøm og vann. Men ved siden av blir det å skaffe det de trenger av mat og diverse, en slags deltidsjobb for disse menneskene fordi de bruker flere timer daglig på å lete etter mat eller dyrke det selv. På nettet finner man en rekke nettsider om tips om hvor man kan lete etter mat, dette er omtrent en sport og det
10
blir på fint kalt «dumpster diving». Det er også egne kokkesider, «Freegan Kitchen cooking show», med videoer som viser deg hvordan man skal tilberede mat som man kan finne i søpla. Hygiene er altså en viktig faktor her. Fordelen nå til dags er at det meste av maten vi finner i butikkene er pakket i emballasje, så det er vel aldri så dårlig at det ikke er godt for noe eller noen. Pluss at det er jo et faktum at unødvendig mye mat som ikke alltid er gått ut på dato engang, blir kastet daglig. Det finnes nok grenser for i hvor stor grad man vil holde seg til friganisme. Diverse artikler skal helst være organisk og økologisk, og de tar avstand fra kunstige stoffer. Det kan være at noen ikke bruker såpe eller shampo når de dusjer. eller at de ikke bruker vaskemidler til å rengjøre leilighet og hus. Å bruke parfyme for helt dedikerte friganere ville vel føles noe slik det samme som om en gjennomsnittlig nordmann skulle ha dusjet og dekket seg i smaragder hver eneste dag før han eller hun dro på skole eller jobb. For å skape et bilde av hvordan en fra denne livsstilen tenker, kan vi f. eks se på et lite utdrag fra en amerikansk blogger og hennes tanker rundt det å bruke såpe og shampo: There may be problems with my hair that I am unaware of. And perhaps I don’t get treated by some people as well as I would if I were to fix those problems with shampoo. But for me, the thought of spreading chemical waste all over my body repulses me.
http://freegan.info/?page_id=2 Etter litt nettsurfing er det tydelig at denne livsstilen har blitt mer og mer populær de siste årene. Selv om det ikke er særlig mange år siden den fikk sin betegnelse, på 1990-tallet. Det kan være ulike grunner til at folk velger å leve slik som dette. Det kan være på grunn av religion, livssyn, politisk engasjement eller andre verdier. Videre har friganerne egne nettsamfunn, hvor de f. eks kan avtale at mange går sammen om å dyrke egen økologisk mat på egne områder, eller reisegrupper som går sammen om grønn transport hvor de reparerer brukte sykler og bruker dette som fremkomstmiddel når de skal ut å reise. Det arrangeres også store marked hvor de ikke kjøper ting, men driver god gammeldags byttehandel. Det å dele og være gavmild setter en friganer veldig høyt. På en annen friganers blogg stod denne smørbrødlisten over hva de kunne finne ved å gå på «dumpster diving» kun èn kveld. Dette illustrerer nokså godt at de kan ha små problemer med å overleve uten å måtte bruke store summer på mat.
Holdningen generelt er hvorfor skal man ikke spise mat som er helt fin, men som folk har kastet. Eller benytte seg av artikler eller møbler som allerede er blitt produsert, men ingen andre har bruk for.
profHiLaktuelt
Last night we managed to recover
tere til noe isme.
1qt. bottle Minute Maid pomegranate blueberry juice 4 boxes Lean Cuisine vegetable eggroll frozen meal 3 boxes chicken flavor gravy&dumpling mix 2 tubes Pilsbury grands cinnamon rolls 4 packages Crackling cornbread mix 1 deli ham for slicing (for Basil cat) 4 bags dried tropical fruit medley 1 17.5lb bag dog food (for Basil) 6 bags slivered toasted almonds 1 box TGIFriday’s potato skins 1 box pilsbury toaster strudles 1 case(8 cups) yoplait yogurt 1 box Stauffers spinach souffle 4 bags yogurt covered raisins 1lb box Country Crock sticks 1qt. bottle Simply Lemonade 5 1/2 gal. bottles green tea 2 4oz. packages blueberries 1 package button mushroos 2 bags broccoli carrot mix 1 bag cut romaine lettuce 3 bunches (~20) bananas 1 bag italian mix lettuce 2 bags caesar salad mix 2 6pack Nutra Fit drinks 1 package Kraft singles 1 bag chopped broccoli 1 deli turkey for slicing Kilde: http://freejunkfood.blogspot.com/2009/04/so-much-food. 2 heads iceberg lettuce html#comment-form%E2%80%A0 6 conventional oranges 1 bag Cape Cod chips 1 50lb. bag cat litter 19 assorted apples 3 pouches shallots 4 cans Dr Pepper 6 bags dried mango 1 can mixed nuts 1 bag naval oranges 6 packages cut dates 1 pizza lunchables 3 2lb bags carrots 6 sweet potatoes 7 bartlett pears 3 yellow peppers 1 box croissants 6 yellow squash 1 green pepper 1 bunch celery 5 red peppers 1 sweet onion 1 apple danish 1 bag Ruffles 7 cucumbers 5 grapefruit 4 tomatoes 7 avocados 11 potatoes 19 lemons 1 tangelo 1 lime
11
profHiLtest Tekst: Sondre Lysne
I februar lanserte Telenor, i samarbeid med Aspiro og Platekompaniet, musikkstreamingteneste retta mot det norske marknaden; WiMP. I den anledning har ProfHil tatt for seg å teste Wimp opp mot Spotify. På førehand hadde eg høyrd mykje positivt frå betatestere, rundt om på nerdeforum og –nettstader. Eg var veldig spent og hadde store forventningar til WiMP. Men det tok ikkje lang tid før skuffelsen var eit faktum.
Design
Det fyrste fyrst. Design. Her er det litt meiningslaust å skrive vegg opp og vegg ned om kva som er best, da dette er subjektivt. Personleg føretrekker eg Spotifys enkle og greie utsjånad, og tykkjer WiMP blir ein smule uoversiktleg. Men WiMP har, etter mi meining, eit klart finare design. Men her lar eg kvar enkelt bedømme kva som ser best ut.
Startskjerm
WiMP byr på anbefalte spelelister og albumlister. Samt faner med nye album og låtar. I tillegg kan dette, pluss sjangerliste nås frå menyen. WiMP gjer det enkelt for deg som liker ferdige spelelister og kanskje bruker slike tenestar som eit alternativ til radio. Men sjølv om det er mykje forskjellige lister, er utvalet hovudsakleg det som har vore populært dei siste 6 månadane.
Spotify tilbyr ikkje redaksjonelle spelelister på same måte, men på grunn av det store (og aukande) antall brukarar, er det mange gode, Spotify spelelister eit kjapt googlesøk unna. Denne måten er nok for mange ein meir realistisk måte å leite opp ny musikk på. Da man lettare finn den type musikk man er interessert i, uavhengig om man ender opp med Spotify eller WiMP.
Startskjermen til Spotify består av 8 album som nylig er blitt lagt til. Og ut frå tidlegare søk du har gjort, ei liste over artistar du kanskje liker. Ikkje så mykje å skryte av. Spotify har også ei «Top List»-fane, som viser dei mest spelte låtane og albuma avspelt i Spotify universet er ei god.
Funksjonar
«Radio»-funksjonen til Spotify, gir deg mogelegheit til å velje ein kombinasjon av eit eller fleire tiår, og ein eller fleire sjangrar. Så forslår Spotify ei rekke låtar for deg. Funksjonen er hendig, men på ingen måte optimal. «Mine favoritter» som WiMP tilbyr er ein hendig funksjon Spotify manglar. Den gir deg mogeleg til merke artistar og/eller album, på same måte som bokmerke på weben, du liker ved å trykke på ei stjerne.
12
«Spotify radio hjelper deg med å finne ny musikk»
profHiLtest Søk
Spotify og WiMP har i praksis to forksjellige måtar å søke på. WiMP har auto-fullfør som hjelper deg etter kvart som du skriv. Og skulle du fortsatt skriv feil, så foreslår den artisten den trur du er ute etter. Spotify har berre sistnemnde. Poeng til WiMP.
Artistside
Sidan dette blir ein del av designet, blir også dette smak og behag. WiMP har igjen basert seg på faner, og er heilt klart eit meir elegant og i utgangspunktet meir oversiktleg uttrykk. Men merkeleg nok opplever eg at Spotify, med alt i ei lang liste, er meir praktisk i bruk. Har eg lyst å høre på ein artist, så er det berre å starte på toppen, før du går og tar oppvasken. For å få tilsvarande må du lage ei speleliste i WiMP. Både WiMP og Spotify tilbyr ein form for liknande artistar. Men der WiMP tilbyr ei lita liste med 4-5 liknande artistar har Spotify to relativt velfungerande faner; ”Related artist” og ”Artist radio”, med litt info om sjanger og eit platecover frå dei banda som blir forslått.
Biografi
Det varierer litt frå artist til artist, men på generelt grunnlag trekk Spotify det lengste strået. Der WiMP hentar ei kort oppsummering frå Last.fm. Har Spotify ofte ei eiga fane med ein godt gjennomført biografi med bilde. Men WiMP skal ha skryt for å linke til eksterne, og aktuelle sider som offisiell heimeside, Myspace, YouTube og Last.fm.
Mediaknappar
Mange maskiner, inkludert maskina testen, har forskjellige former for mediaknappar. Play/pause, fram, tilbake, lyd, osb. Dessverre søttar ikkje WiMP, av tekniske årsaker, desse. Heller ikkje eventuelle ekstraknappar på datamusa, bl.a. for å bla seg fram og tilbake, er heller ikkje støtta. Dette er eit stort trekk i brukarvenlegheit. Dette burde snart vere obligatorisk for moderne mediaavselarar.
Offline spelelister
WiMP lider to store nederlag i forhold til Spotify. Det eine er at WiMP ikkje tilbyr offline spillelister. Betaler man for premiumversjonen av Spotify, har man mogelegheita for å sette spelelistene sine i offline modus. Da blir songane lasta ned på maskina, og man kan spele desse av, utan internettkontakt. Veldig kjekt på hytta, eller andre plassar man normalt ikkje har nett.
Forseinking - eller «lag» på godt norsk
Det andre problemet til WiMP, som gjorde at skuffelsen over kom fort, var at WiMP er treig i bruk. Det er forseinking, eller «lag», på nesten alt du gjer. Etter å ha dobbelklikka på ein låt, tar det normalt rundt ½ sekund før låta byrjar å spele. På det verste kjem denne forseinkinga på over sekundet. Også mellom låtar er dette eit problem, sjølv om pausen er noko mindre her. Spesielt irriterande er dette på livealbum, eller album som «The Wall» av Pink Floyd, som i praksis er meint som eit langt spor.
Konklusjon
Konklusjonen blir litt sjølvmotsigande. Spotify vinn testen både ein klar, og ein knapp seier, det kjem litt ann på korleis man vektlegger. WiMP gjer det veldig bra på dei aller fleste områder, og ofte betre enn Spotify. Men faller kraftig igjennom på at dei ikkje tilbyr offline spelelister og er utilgiveleg treigt. På ei anna side tilbyr WiMP generelt eit betre utval, og mykje betre redaksjonelt innhald.
Det er fleire plassar WiMP er treig; eg har for eksempel opplevd at det tar så lang tid for ei spilleliste å oppdatere seg at eg har lagt inn musikken dobbelt, fordi eg trudde musikken ikkje vart lagt til.
Så her blir det opp til kva den enkelte vektlegger mest. Er innhaldet og enkel tilgang til VG-lista topp 20 det viktigaste er WiMP best, og du kan leve med konstant «lag», så er WiMP valet Skal det vere kjapp, enkelt og praktisk, samt moglegheit for å spele av favorittlista di utan nett. Da er Spotify for deg.
Men sjølv om Spotify ikkje på langt nær har same problem, så opplever man også her eit lite opphald mellom songane. Men pausen er merkbart mykje kortare, og ein kjapp «crossfade» gjer overgangen mykje meir elegant.
Vurderer du å betale 99 kr månaden for ein musikkstreamingsteneste vil eg anbefale å prøve begge før du kjøper. Spotify har den velkjente gratisversjonen med reklame. Mens WiMP berre tilbyr 1 månad gratis før man byrjer å ta betalt.
Om testen WiMP kjem berre i betalingsversjon, og kostar 99kr i månaden. Så i denne testen er det Spotify Premium, til same månadspris, som er testgrunnlaget. Denne testen fokusere mest på brukaroppleving, og ikkje så mykje på det tekniske. Så for eksempel blir ikkje lydkvalitet nemnd, da den bort i mot er lik på begge og god nok for dei fleste. Testen er gjennomført på ein MacBook Pro med 2.66 GHz prosessor og 4gb minne. For den som lurte, så er dette ein middels kraftig PC. Det er køyrt test både i Windows 7 og Mac OS X .6. I praksis betyr dette at det ikkje skal stå på krafta til maskina for å køyre såpass lette programmer som Spotify og WiMP. Sidan WiMP ikkje har gått gjennom Apple sin APP Store sensur enda, og eg ikkje har tilgang til ein HTC telefon for test. Så blir ikkje mobilmarknaden tatt med i denne testen. PS: det tok også lang tid for Spotify å få sin applikasjon inn i App Store, så dette blir ikkje WiMP trekt for.
13
profHiLkultur
Forhåndsomtale: Hr. Smiths Venner
Onsdag 28. april arrangeres det coverband-kveld på Bingo´n. To band er foreløpig booket for kvelden, ett lokalt band med elever fra HiL, og et Jokke-coverband fra Gjøvik. Tekst: Bente Kristoffersen Illustrasjon: Thor B. Gundersen
Jokke og Valentinerne ble dannet i 1982 av vokalist og frontfigur Joachim Nielsen. Tekstene hans handlet i all hovedsak om mennesker som lever i livets skyggeside, enten det er sosiale forhold, økonomi eller rusproblematikk. Joachim Nielsen døde av en overdose heroin i 2000, 36 år gammel. ProfHiL har tatt en liten prat med Anders «Iglesias» Nesset (bass) og Thor B. Gundersen (gitar) fra Gjøvikbandet Hr. Smiths Venner, som videre består av Jørn Brekke (vokal), Kenneth «knekken» Robsahm (gitar) og Magnus Littlefield (trommer). Bandmedlemmene spiller til daglig i bandene Fatal Impact, Askfåglen og Hello Radio, men som Coverbandet Hr. Smiths Venner er de helt ferske. Jeg lurte derfor på hvorfor de valgte å lage akkurat et coverband som spiller Jokke? – Fordi vi digger Jokke, og fordi det er bra partymusikk for både publikum og oss! Det hele begynte med at vi fant ut at vi skulle lage en EP med Jokkelåter for moro skyld, også balla det på seg derfra.
14
Men navnet deres, Hr. Smiths venner, hvorfor valgte dere å kalle dere det? – Folk som kjenner til Jokke sitt repertoar og har sans for god humor skjønner dette uten videre forklaring, hehe. I tillegg var Hr. Smith favorittlåten til Jokke! Dere har jo allerede sagt at dere er helt ferske i dette bandet, og i tillegg spiller i andre band, ønsker dere å oppnå noe med Hr. Smiths venner, eller er det mest for gøy? – Vi spiller for å skape moro for oss selv og publikum! På spørsmål om hva som er favorittsangen å spille derimot, er de så ellers samsvarte Anders og Thor litt uenige. Mens det kontant kommer «Øl» fra Thor har Anders en favoritt. Han mener at «Stopp» er den som er morsomst å spille fordi den har godt driv og fordi den er variert, med flere stopp og kule «trommebreaks». Jokke er jo kjent for både rock og rølp, hvordan vil dere si dere spiller sangene hans? – Låtene fremføres i ekte Jokkeånd. Ergo både rock og rølp!
Ja, da er det bare å glede seg til både rock og rølp fra gutta i Hr. Smiths Venner onsdag 28. april, med både action og øl og helt sikkert mer enn to fulle menn. Og liker du det du hører, og har litt spenn til overs, blir det mulig å kjøpe EPen «En EP full av BILLIG LYKKE. En hyllest til Joachim Nielsen». Den vil bli solgt for en billig penge på Bingo´n denne kvelden. Så da er de vel bare å gjøre som Hr. Smiths Venner, og Jokke selv ville sagt det: KOM IGJEN!
profHiLkultur
PELbO
Tekst: Simone Brassien Foto: Ivar Ekseth
Trioen PELbO, bestående av vokalist, slagverk og tuba, skapte fra første tone en enorm stemning blant publikumet som hadde funnet veien ned i det lille scenerommet på Felix i Lillehammer fredag 12. mars. Bandet spiller en blanding av pop og jazz og innimellom får man også en følelse av rock. Trommisen Trond Bersu har god kontroll på de spennende rytmene hele veien, tubaisten Kristoffer Lo leker og koser seg, og det samme gjør definitivt også vokalisten Ine Hoem. Variasjon i låtene gjør at man hele tiden holder fokuset oppe, og selv om man skulle trodd at 3 personer med den besetningen de har skulle virke litt få – så stemmer dette overhodet ikke. Det er som VG har uttalt tidligere: «Tuba, trommer og sang kan virke som en tynn besetning, men trioen PELbO får det til å låte som et kraftverk!». Det å høre bandet live i forhold til cd kan ofte by på ulike opplevelser, men i dette tilfellet er det positivt pluss mer positivt. CD-en er super og konserten live var også helt fantastisk. Vokalisten Ine Hoem synger så utrolig rent og fint med en glede og kraft i stemmen som gjør at man innimellom får frysninger nedover ryggen. Det å se Trond Bersu spille på alt fra tamburin til tommer og fullt trommesett, er en fantastisk glede, det å se hvordan all den energien han har bli til rytmer og lyder. Tubaisten gjør absolutt ingen mindre bra jobb når han står og svinger fra side til side med den nokså store tubaen i armene. Den mørke klangen fyller rommet fra hjørne til hjørne og i løpet av kvelden dukket det opp et rop fra en blant publikum; «sexy tuba!» og ja, det stemmer på mange måter ganske bra. Bassen blir mer virkelig enn om den kommer fra en bassgitar med sin elektriske kasse hvor lyden kommer fra. Tuba derimot er ekte greier!
Elektroniske instrumenter befinner seg likevel på scenen, og blir brukt til å kjøre fx-loops i vokal og tuba. Igjen ting som gjør bandet så spennende å høre på, da vokalisten blant annet klarer å synge trestemt alene og samtidig ved å bruke denne effekten. Da bandet hadde spilt siste låt og deretter gått av scenen ble det store «protester» fra publikum – det ble ropt og ropt på bandet til de faktisk overraskende nok kom tilbake på scenen og spilte et ekstra nummer de i utgangspunktet ikke hadde tenkt å fremføre da de egentlig allerede hadde stilt seg i baren og ventet på en velfortjent øl, men hva gjør man ikke for fansen! Det er absolutt anbefalt å ta seg litt tid for å finne ut mer om dette bandet. Spennende og varierte låter, kreativ besetning og generelt en innmari bra opplevelse enten om man nå ser de live eller hører de på cd. Ikke gå glipp av PELbO i år! www.myspace.com/pelbomusic
15
profHiLkunst
Flagget som vaier i vin (melodi: Norge i rødt hvitt og blått)
Hvor hen du går I sør og nord Fra filmskolens hovéd-kontor Til sør i korridor’n Med pe-ce, penn og viskelær fra au-di-toriets lytt og lær til tenkingens besvær Møter du hjerner med gjennomslagskraft Dønn kompetente med planer, plank og laft Se så praktisk maskinskrudde skruer Lapper Byggmakker’ns planker i hop Og de rester av maling vi skuer Det er Norge sitt flagg fullt av dop
Tekst: Johan Fredrik Urnes Foto: Sondre Lysne
Thomas Hestvolds noe uærbødig omgang med flagget avstedkom en litt uærbødig omgang med 17. mais mest stemningsfulle og lettsyngelige sang. Puristene får ha meg unnskyldt – det er ikke vondt ment, men Hestvolds vedlikeholdsfrie, trykkimpregnert terrasselignende parodi på det norske flagget inviterer til videre fabulering rundt dette symbolet og det som det står for: Flagget og landet Norge. I 17-mai-schlageren «…rødt, hvitt og blått» når hyllesten til norsk natur og landskap ekstatiske høyder. Den direkte koblingen mellom fargene i flagget og landskapet kan nok virke litt tvungen for mange, og Hestvold tar flagget i en annen retning: Mønsteret med kristenhetens kors står fortsatt i midten, men både materialene (trykkimpregnert trevirke som er så miljøfiendtlig at det er illegalt å brenne det), og utformingen (brede gliper der det egentlig skal være rene hvite striper) forteller at vi ikke har å gjøre med en entydig hyllest. Formatet og utformingen minner om europaller vi ellers ser slengt rundt på bygg- og lagerplasser. Men det mest foruroligende er kanskje at flagget ikke lenger er ett! De to, tilsynelatende norske, flaggene er ulike. Er det nasjonen selv som er splittet?
Velstand
Til kunstgjenstander å være, er Hestvolds flagg nokså skjødesløst utformet. De utstråler gjør-det-selvsnekkerens byggeglede slik vi kan se det over hele landet. Etter jappetiden ble ikke nordmenn lenger født med ski på bena – vi fikk en Black & Decker i hånden. Terrasser, plattinger, verandaer, brygger og garasjer og nisser og dverger vet hva, spratt opp som paddehatter – nordmenn ble et byggende folk. Ikke fordi de trengte vern mot vind og vær, men av rekreasjonsbehov. Ettermiddagsdrinken skal nytes på stadig større plattinger. Bilen, for ikke å snakke om bilene, trenger garasjer, og den som snekrer kan utfolde seg, være kreativ og føle seg nyttig samtidig som han slipper å bli mast på om andre ting. Dessuten må han kjøpe verktøy! Slik blir plattingen, og Hestvolds omarbeiding av den til norske flagg med feil stoff og feil farge, et bilde på en nasjon som i sin velstand først og fremst er opptatt av mer – alle ting i større omfang og antall, uavhengig av en eventuell sammenheng med gamle tanker om nøysomhet, ressursforvaltning, tradisjon og byggeskikk. Alt er bare velstand – skål!
16
profHiLmat og sex
Lag mat kjapt, sunt og billig! Om du enten ønsker på å spare Dagros eller bare er blakk, er vegetar pai et godt og sunt middags alternativ. Lett er det også! Ingredienser
Vegg ie
2 porsjoner
Maizena paideig, fås kjøpt på de fleste matvarebutikker 1 løk 1 paprika 2 stk champignon 1 dl melk 4 egg 300 g gulost 1 ts koriander 1 ts hvitløkskrydder salt og pepper
pie!
Fremgangsmåte
1. Bland paideigen som vist på pakken, kjevl ut og ha i en smurt form. 2. Kutt opp løk, paprika, champignon og riv ost. Bruk halvparten av osten, legg et lag nederst i formen før du legger lagvis grønnsakene. 3. Bland melk og egg, hell dette i formen. 4. Legg på resten av osten og krydre. 5. Stek paien midt i ovnen på 200 grader, i ca 35-40 min.
Serveringstips
Ta med en god venn og en flaske rødvin. Enjoy!
La oss snakke om sex
Tonje Svendsen er 32 år gammel, har fire barn, er bifil og har 17 års seksuell erfaring.
Ny i gamet og litt grønn? Eller er det bare lenge siden sist? Noen ganger kan det føles som det er første gang all over again, og man kjenner seg helt teit, men fortvil ikke, sånn er det for oss alle til tider. Man kjenner prestasjonsangsten komme krypende og usikkerheten slår rot, men ta med ro. Å ha sex er som å sykle, får du først teken på det glemmer du ikke gamle kunster. Er du ny i gemet er det viktigste å være åpen og lærevillig. Prestasjonsangst er noe man kan oppleve både som jente og gutt, men vi merker det kanskje best på gutta når den ikke vil stå. Dette er noe alle opplever, noen oftere enn andre, men alle opplever det. Jeg må si jeg blir kjempefrustrert når det skjer, ikke fordi han ikke får det til men fordi reaksjonen hans kan være ganske voldsom. Noen reagerer med sinne og andre blir lei seg, mens jeg tenker «pytt sann, vente litt så reiser den seg nok». Og det gjør den. Min erfaring er at hvis man snakker om noe annet og bare ligger og koser en stund så blir det som regel sex til slutt. Men det er klart at her teller jenta sin reaksjon, for hvis hun blir frustrert og kanskje til og med sint så er det vel heller tvilsomt om det blir noe sex. Så jenter her gjelder det å være full av forståelse, selv om du er sprengkåt og en anelse skuffet for at det ikke
skjer noe tvert, og begynn i hvert fall ikke med sånne jentegreier som at det er du som ikke er bra nok, at han ikke tenner på deg osv osv, for det er en grunn til at nettopp du ligger der i Evas drakt… Og gutter, i stede for å bli kjempefrustrerte og kanskje til og med sure, gi det heller litt tid, finn på noe annet. Du ligger ved siden av en deilig kvinnekropp som mest sannsynlig er kjempeklar, bruk tunga og fingrene, så får dere en herlig opplevelse sammen likevel. Og det er det sex dreier seg om, å dele deilige opplevelser. Men for å gjøre det må man tørre å være ærlige og åpne med hverandre, man må si fra til partneren om hva man liker og ikke. Har du et spesielt punkt som er superopphissende å bli rørt på, kan du ikke bare gå ut fra at partneren din finner det til slutt. Det kan jeg ut fra egen erfaring skrive under på at ikke skjer. Vi trenger litt veivisning, og her må vi være åpne både for å gi og få. En annen ting er at vi må tørre å ta på hverandre, og utforske hverandres kropper. Sex dreier seg om så utrolig mye mer enn bare det å putte den inn og jukke på. Det er klart hvis man bare drar med seg noen hjem en kveld
fordi man bare MÅ få seg litt, trenger man ikke legge noe mer i det, men er dette et forhold, enten det er et forhold for fremtiden eller om man bare dyrker sex sammen, er vel målet å ha god sex og da må man tørre å være åpne med hverandre. Berøring er viktigere enn penetrering for å ha det deilig sammen og få en herlig opplevelse!! Men for all del, her kan man si som Brumm: «Ja takk, begge deler….» Føler du deg litt fersk i gemet og ikke har hatt så mye sex er ikke det noe i hinder for at du skal ha god sex for det. Dette har med innstilling å gjøre, jeg har hatt sex med noen som tror de er verdensmestre og at jeg vil ikke finne bedre elsker osv osv, og det har vært så langt fra sannheten som det nesten er mulig å komme. Mens hvis du tør å prøve, viser at du er villig til å ta i mot veiledning og tør å snakke om sex har du lagt grunnlaget for å bli en meget god elsker/ elskerinne. Når jeg har sex så er mitt mål at min partner skal ha det deilig og når jeg da har sex med en partner som har det samme målet blir resultatet fantastisk deilig sex!
Sex er ingen egotripp, men en felles opplevelse! :)
17
Mjøsbok har mer enn bare pensum!
Mjøsbok 349, -
329, -
329, -
299, -
349, STUDENTENES EGEN BOKHANDEL
379,TLF: 61 28 74 10 E-POST: MJOSBOK@SOPP.NO
profHiLskjera
Skjera? April 2010
Fast:
Hver lørdag Studentkro – Bingo´n
Hver fredag AllmenQuiz – Bingo´n
Hver tredje torsdag Juicy Fruit – Bingo´n
Hver dag
Lillehammer kunstmuseum har åpent hver dag. Sidsel Hanum har keramikkutstilling. – Lillehammer kunstmuseum
Hver tirsdag Jam session – Felix
Mindre fast: 16. april
Konsert med Moddi. 23 år gamle Pål Moddi Knutsen spiller på trekkspill, gitar og mandolin. Han har siden 2006 holdt flere konserter og debutalbumet kom i februar i år – Bingo´n
07. april
Felix og Bingo´n åpner alle dører. Sammen skal de to utestedene lage årets fest. Stikkord: 3 barer, bra priser, konkurranser ++ – Felix og Bingo´n
13. april
28. april
Lillehammer-Reveljen – Håkonshall
Uhørt-coverband – Bingo´n
15. april
Konsert med Hayseed Dixie – Felix
Joddski kommer til Lillehammer og med preog afterparty med Juicyfruit blir dette en kveld du ikke kan gå glipp av – Bingo´n
29. april
30. april
Sangen om den røde rubin. Agnar Mykles omtalte roman blir satt opp av riksteatret – Maihaugsalen
Hver torsdag Allmenquiz – Felix
Moddi spiller på Bingo´n 16. april
Sangen om den røde rubin. 30. april i Maihaugsalen Foto av: Erik Berg
19
Fotokonkurranse arrangert av fotogruppa ved HiL
Nytt tema er vårsnusk. På grunn av forskyvninger i innleveringsfrister er mai måned siste runde i stedet for april. Hvis noen ikke leverer bidrag og andre snapper 9 poeng kan ting fort endre seg i teten. Fristen for innlevering er dermed 01.mai
Tema: Fjas
Vinner: Cathrine Bratland «fluen» Dette er amatørfotokonkurransen som arrangeres i regi av Fotogruppa ved HiL. Den varer helt til og med april (nå mai) 2010. Da vil det kåres en 1. 2. og 3. plass som alle vinner fete premier. Reglene er som følger: §1. Du må ha tatt bildet selv, men bildet trenger ikke være tatt i forbindelse med oppgaven. §2. Bildet må ha en sammenheng med rundens tema. §3. Hver runde går fra den 1. til siste datoen i måneden. NB: Forskjøvet tidsfrist om dagen §4. Bildet må leveres innen tidsfristen. Sjekk ellers ut: fjesboka ved å søke på fotogruppa hil, eventuelt slå opp på fotogruppa.blogspot.com
2. plass: Erlend Aaserud Martinsen
3. plass: Lars Wormdal Haug