Til deg, fra:
Studentavis for Høgskolen i Lillehammer Desember 2010
studentavisa profHiL desember 2010 s: 2
profHiL er en uavhengig avis drevet av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Avisens hovedmål er å vekke engasjement, få frem sannheten, skape debatt og gi rom for ulike meninger og kulturelle fenomener. Har du kommentarer, innvendinger eller mener du at du eller andre er blitt feilsitert eller fremstilt på en ukorrekt måte, bør du sende oss en mail. Alle, student eller ikke, kan tipse oss, sende inn bidrag og leserinnlegg. Enhver kopiering av avisen er i strid med åndsverksloven og kan medføre straffeforfølgelse. En avis lager seg ikke selv, og disse har bidratt i dette nummeret: Journalister og skribenter Kari G. Dølgaard, Linn Pettersen, Terese Granheim, Emrys Gerritse, Maryam Talbanpira, Simen Longva, Thea Nicoline Dessen Foto Linn Pettersen, Maryam Talbanpira, Simen Longva Kari G. Dølgaard, Terese Granheim Forside God Jul Layout Mina Evenrud Annonse- og Økonomiansvarlig Ida Christine Bjarnaberg, Redaktør Thea Nicoline Dessen Trykk Dialecta Kommunikasjon AS Fakkelgården, Storhove, 2624 Lillehammer Opplag 1 000 Adresse profHiL Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 Lillehammer Epost profhil@gmail.com Webside http://profhil.hil.no
Innhold
side 03 – LUC Students coming and going side 04 – Karrieredag på HiL side 05 – Annonse / Rettelse side 06 – 07 Livet i en champagnekork side 08 – 11 Midtøsten på kloss hold side 12 – Studentprest / SOPP / profHiL side 13 – Fotogruppa, fotokonkurranse side 14 – 15 5 på HiL side 16 – 17 Dybdahl i haustmørket side 18 – Lerserinnlegg side 19 – Forsetter side 20 – Torsdag kveld på Bingo´n side 21 – BUSTA BUSS TIL LILLEHAMMER side 22 – 23 Skjer a i Lillis?
OM PROFHIL
Redaksjonen avsluttet
30.11.10 Deadline for neste nr.:
10.01.11 Leder
Desember er for de fleste en fredelig måned. Klementiner, god mat, pepperkakehjerter, levende lys, forhåpentligvis snø (lite problem gode tanker, dufter av juleminner og kanskje en adventskalender eller to. Samt ønsket om den såkalte julefreden som senker seg i nattens mulm og mørke. Ispedd fordrukne julebord, julestress, Absolute Christmas Music på repeat, gaveinnkjøp på overfylte kjøpesentre - og for oss studenter gjerne ett par avsluttende, skremmende eksamener. Dualismen i denne måneden er ganske synlig. Alt vi i hele høst har prokrastinert tar oss igjen i form av dårlig samvittighet, og ikke minst dårlig tid, og skal aller helst være ferdigstilt innen klokka bikker 24 lille julaften. Alle helst skal vi ha bestått eksamen med god margin, ha kjøpt de perfekte julegavene, ha husket gave til alle (!) samt ha overskudd til å gjøre hyggelige ting med hyggelige folk i juleferien. Samtidig skal man altså ta inn julestemningen, uten å bli gal av julemusikk og julekaker før ferien er i gang. For noen er julens opprinnelige budskap viktig, for andre ikke. Uansett hvordan du stiller deg til julen håper jeg du får en fin tid – som du klarer å slappe av og nyte. Så får du prokrastinere det du ikke fikk gjort før jul til etter, sammen med nyttårsforsetter som er til for å brytes – januar er lang! On another hand, I want to let everybody know that we are aware of the mistake with the German flag in the last issue. Off course it was supposed to be a Dutch flag for the article, and we are sorry if we have offended any Dutch exchange students! I tillegg vil jeg påpeke at vi vet at vi ikke rakk den planlagte deadlinen på grunn av eksamner osv, så saken om kulturnatt, som var lørdag 27 november, havnet beklageligvis litt på etterskudd. Vi ville allikevel ta med denne saken i neste nummer (jnuar nummeret) for å vise en av mange klasser med flinke studenter vi har på denne skolen. Har du og din klasse noe spennende på tapetet – ta kontakt på profhil@gmail.com. God jul – og godt nyttår! Thea Nicoline Dessen
studentavisa profHiL desember 2010 s: 3
STUDERE I UTLANDET?
LUC Students coming and going LUC(Lillehammer University College) also known as HiL is the International name for Høgskolen i Lillehammer, has had about 200 international students taking part of their degree here since 2005. Next to that, LUC has sent out more than 500 students to take part of their degree abroad over the last 5 years, and will be sending around 75 students to take part of their degree abroad the coming semester. As shown in the figure below, the number of outgoing students has risen steadily over all the years, where the number of incoming students has decreased over the last year. Text: Emrys Gerritse
Figure 1: HiL incoming and outgoing students
Possibilities
There is different kinds of possibilities when it comes to taking part of your degree abroad. The first possibility is to study at one of our ERASMUS partners in Europe under an exchange agreement, which can entitle you to extra scholarships. During such exchanges you have good opportunities to learn new languages and to get acquainted with new cultures. The second possibility is to study abroad at one of our partners in New Zealand or Australia. These prestige’s Universities usually cost between 40.000 NOK and 55.000 NOK per semester is tuition. The third possibility is to study at one of our partner institutions in Canada or USA. We have study abroad as well as exchange agreements with different Universities and Colleges in Northern America, meaning that if there is an exchange agreement the student won’t have to pay any tuition r can study at a reduced study fee.
Finance
Studying abroad doesn’t come cheap; extra costs regarding travel, housing, insurance and/or tuition. Lånekassen can help you with all of this. Here you can find an overview of ways Lånekassen helps you to finance your studies abroad. • Normal Lånekassen student scholarship/ loan 8.900 NOK per month • Travel money( a set fee per continent which should cover a round trip) 70% scholarship 30% loan • Tuition money( Skolepenger) Up to 55.855 NOK per semester. Støtte inntil 28 560 per semester blir gitt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån. Støtte utover dette blit gitt som lån, inntil 27 295 kr.1 As mentioned earlier there are other scholarships available for ERASMUS students. • Language scholarship/ Språkstipend Up to 16.390 NOK • Erasmus scholarship Up to 300 Euro per Month Next to that, studying abroad is a good investment in your future and in your personal skill set. It will add a cultural dimension to your studies and to your life. Do you want to take part of your HiL degree abroad or you just want to know more about your possibilities for studying abroad, please come by the international office or send an email to international@hil.no. 1. www.lanekassen.no visited 21.11.2010
studentavisa profHiL desember 2010 s: 4
AKTUELT
Vellykket Karrieredag gjennomført på HiL Elin Løftingsmo - Adecco Tekst: hil.no Foto: Maryam Talbanpira
Studenter ved Bachelorstudiet i Organisasjon og Ledelse (BOL) inviterte nåværende og uteksaminerte BOL-studenter samt lokale, regionale og nasjonale virksomheter til en spennende dag med tema «Sosiale medier og HR – Hva betyr bruk av Facebook, Twitter o.l for bedriften, arbeidsgiver og for arbeidstakerne?» Våren 2010 ble BOL-studiet tildelt høgskolens læringsmiljøpris, på bakgrunn av nominasjoner fra studentene. Studentene viste her til det gode samarbeidet mellom studenter og ansatte, og fremhevet viktigheten av praksisnærhet i studiet. Studentene ønsket derfor å bruke de tildelte midlene til å profilere studiet utad for å skape et enda tettere samarbeid mellom studiet og næringslivet. Valget falt derfor naturlig på å arrangere en karrieredag, hvor både studenter, lokale virksomheter og studiet som en helhet gis mulighet til å profilere seg selv ovenfor hverandre.
Even Bolstad HRNorge
L
studentavisa profHiL desember 2010 s: 5
TALK
Er dette deg? - pålitelig
- godt humør
- innsatsvillig
Ta kontakt snarest for mer informasjon
Sorry to the Dutch people «Shit happens when a blonde works unattended.» studentavisa profHiL september 2010 s: 4
AKTUELT
Text: Nicky Brinkman
A Dutch girl in Lillehammer
Foreigners think that all the Dutch people live in mills, that we wear wooden shoes, that we only have tulips to hide our weed and that we eat cheese the whole day. When you live in the Netherlands you never think of what other countries think about you, but when you plan to leave your lovely country, you suddenly are thinking about your new hometown the same way. I started to think about Norway. The only things I could come up with was the nature, the cold weather and the expensive alcohol. Reason enough to explore it for myself. After two months in Lillehammer I really can tell a lot more about Norway, Norwegians and Norwegian culture in the perspective of a Dutch girl. It’s true, Norway is a beautiful country. Behind every house rises a hill covered with threes. The sky is amazing in every kind of weather and everywhere you look there is nature. Soon there will be snow and Lillehammer will be even more magical then it already is A Norwegian girl put a book into my hands about Norwegian culture and traditions. The only thing I remembered was the chapter where they talked about punctuality. Norwegians don’t
too late. The second time I was expecting a Norwegian, she was too late. Norwegian punctuality! They are only on time when there is free food or free beer! And I thought only Dutch people do anything for free stuff ! Remember, Norway is an expensive country! I still hear the voices. I thought it couldn’t be that bad, until the first time I set foot in the supermarket. I was shocked. I’m Dutch, I like things to be cheap. I don’t like to pay 20 NOK for milk, when I pay 8 NOK in the Netherlands. They told me that I would get used to it. After two months I kind of did. When you are 15 years old in the Netherlands and you are going to a high school party, the only way to get alcohol in your blood is by having pre-parties. When you pass the age of 18 you switch from pre-party to after-party. Eat as much fat as you can to get the alcohol out of your blood. Coming to Norway means going back to the age of 15 again and drink as much as you can before you go out to town. It’s the only way to get drunk without getting broke. Besides the prices and the Norwegian punctuality, Norway
STUDERE I UTLANDET?
studentavisa profHiL desember 2010 s: 6
Livet i en cham p
Troyes, Champagne: Å velge utveksling midt i en champagnekork gjør hver dag til en fest, iblandet en litt bitter smak av krevende skolehverdager.
Tekst og foto: Terese Granheim
Etter fire herlige uker på språkkurs i Montpellier satte jeg for første gang stumpen ned på et ekte TGV-sete og dro nordover til Paris. Etter en helg i Frankrikes hovedstad var det endelig tid for å treffe byen som skulle være midt neste hjemsted dette semesteret. Troyes ligger 1,5 times togreise sør-øst for Paris. Koselige Troyes (hvor sentrum er formet som en champagnekork) er en liten by med omlag 125 000 innbyggere. Den er større enn Lillehammer, men sannsynligheten for å møte kjente i gatene er like stor som hjemme. På togstasjonen i Troyes ble jeg møtt av Inter3, fadderne for utvekslingsstudenter, og kjørt til skolen for informasjon og tildeling av bosted. Jeg var heldig og fikk en leilighet rett ved sentrum og som samtidig ikke er mer enn 15 minutters gange fra skolen. Leiligheten har stort kjøkken og stue, og jeg deler den med ei tysk og ei meksikansk jente som er veldig hyggelige.
De første dagene
Den første uken var det fadderuke og infomøter på skolen. Jeg lærte fort at hvis man skal bo i Frankrike bør man ha en god dose tålmodighet, franskmenn er verken effektive eller spesielt løsningsorienterte. I tillegg er de aldri presise, noe jeg etter hvert fant ut at er en stor fordel hvis du har sovet litt for lenge når det er tidlig forelesning. I motsetning til nordmenn som er opptatt av punktlighet, er det ok å være 15 minutter for sen i Frankrike. I fadderuken var det fester hver dag, men også bowling, skøyter, rundtur i byen og pizzaspising. En av fordelene med Erasmus er at alle er veldig interessert i å bli kjent med hverandre så det er lett å få venner og snakke med folk. Allikevel er det en fordel å være med på aktiviteter i starten for å bli kjent.
Tilbake til hverdagen..
Etter en knallstart i fadderuken, med fester, sightseeing og andre aktiviteter var det tid for den harde hverdagen. Det første vi måtte gjøre var å velge fag som ikke kolliderte med hverandre. Fagene her er mindre omfattende og spenner fra 1,5- 5 studiepoeng, dvs at dette semesteret har jeg ni fag hvorav to er franskkurs. De to første ukene var alle Erasmus-studentene igjennom et intensivt språkkurs. Siden Troyes er en liten by er det mange som ikke snakker noe engelsk her, så det er en fordel å kunne noen enkle fraser selv om engelsk er det språket man bruker mest på skolen og med venner. Jeg har ett fag på fransk og resten på engelsk. Å studere på engelsk går veldig greit, men på fransk er en stor utfordring, veldig krevende og samtidig morsomt.
Skolehverdagen er annerledes enn hjemme. Forelesninger er oftest 3 timer, med 15 minutter pause. Alt er basert på forelesninger og ikke bruk av bøker. I nesten alle fag er det case study, noen forelesere bruker det til hver eneste forelesning. Skolen har litt over 1000 elever, så den er liten, men har alt vi trenger; kantine, flere datarom, trimrom, biljardbord, bordtennisbord og K’fet, en liten bar hvor de selger mat og drikke i pausene. De franske studentene betaler mye penger for å gå her og det merkes på foreleserne, for alle er veldig flinke til å formidle kunnskap.
What to do?
Dessverre dreier Erasmus-livet seg om mer enn festing, det er også mye skolearbeid som tar en del tid og det er lite rom for skippertak siden man alltid må være godt forberedt til timene. Det er selvfølgelig tid til andre aktiviteter og skolen arrangerer flere turer og temafester. All champagne du drikker kommer fra området jeg bor i så et besøk i en champagnehule er et must. Vi har besøkt byen Reims hvor vi både fikk sightseeing og besøk i Pommerys hule, selvfølgelig avsluttet med et glass ekte champagne. Det er kort vei til Paris og derifra kan du ta tog til de fleste steder du ønsker å besøke i Frankrike. I Troyes er det en flott katedral, museer og gamle, skjeve trehus, som man kan kikke på. I tillegg til de vanlige kulturelle tilbudene som teater, bowling, skøytebane, barer og puber. Utenfor byen ligger det en stor innsjø som man komme til med bil eller sykkel. Skolen skal også arrangere besøk til flere byer i Frankrike og til Disneyland senere i semesteret.
studentavisa profHiL desember 2010 s: 7
STUDERE I UTLANDET?
m pagnekork
Møte med ny kultur
På mange måter er ikke livet i Frankrike så annerledes enn å bo i Norge, dog er det visse forskjeller. Du finner ikke Grandiosa i frysedisken eller fersk melk på butikken. I stedet finner du mange rare oster, og kaninkjøtt i frysedisken. Troyes må være den byen som har flest frisørsalonger, men jeg har fortsatt ikke funnet noen som selger balsam. Du betaler skatt for alt, til og med for å leie leiligheten jeg bor i betaler jeg skatt. Og skattesystemet har like lite system som franskmennene selv. Du kan kjøpe vin hvor som helst, så lenge det er åpent og du trenger ikke mer enn 2 euro i lommen for å få en fullt drikkelig vinflaske. 3 timer lunsj er helt normalt. I tillegg er det normalt å streike hver dag. Franskmenn er veldig glad i deg når du snakker fransk, men de vil allikevel rette på deg hvis du sier noe grammatisk feil. Franske studenter er like bråkete som de norske, men vil aldri tilsnakke en foreleser med noe annet enn De. Det franske kjøkken er mye bedre enn det norske. Franske klesbutikker gir ofte bort klær, i den betydning at du kan finne klær og sko som er svært rimelig. I Norge finner du folk i parken iført joggesko og allværsjakke, i Frankrike er de ikledd kåpe og støvletter. Med andre ord, antrekkene er penere og mer gjennomtenkt. Frankrike er varmere enn Norge og du kan fortsatt bruke sommerklær i oktober. Franskmenn inntar ofte sterkere saker enn alkohol, men allikevel oppfører de seg mye bedre enn nordmenn på fest.
Once in a life
I tillegg til å bli bedre kjent med den franske kulturen og levemåten treffer du også mennesker fra store deler av verden. Folk fra alle verdensdeler er representert og det er utrolig spennende å høre hvordan andre lever. Man lærer utrolig mye om seg selv og andre, og å sette pris på det man har hjemme på en helt annen måte, både når det gjelder naturen og levestandarden. Det har også vært noen utfordringer her som gjorde starten vanskelig, men det er en del av opplevelsen og en påminnelse om at verden rundt deg ikke er slik som i Norge. Det er viktig å huske når man skal på utveksling at samfunnet fungerer annerledes og man må tilpasse seg det landet man kommer til. Man lærer også å tilpasse seg andre mennesker og det å bo sammen med noen er veldig koselig og interessant fordi vi kommer fra helt forskjellige verdener.
«Erasmuslivet er noe jeg kan anbefale alle og absolutt en opplevelse det er verdt å forlate Norge for»
studentavisa profHiL desember 2010 s: 8
AKTUELT
Midtøsten p
I oktober dro 29 studenter fra HiL på studietur til Israel og de okkuperte Palestinske territoriene og fikk oppleve konflikten på nært hold. Tekst og foto : Kari G. Dølgaard
Bachelorstudentene i Samtidshistorie og internasjonale studier ved Høgskolen i Lillehammer dro sammen med studiekamerater, veiledere og rektor ved Høgskolen til Israel og de okkuperte Palestinske områdene for å se nærmere på forholdene og konflikten som råder der. Det åtte dagers programmet inneholdt flere besøk i flyktningeleire, hos Norges representasjonskontor i Palestina, hos TIPH (Temporary International Presence in Hebron), ved Birzeit University i Ramallah og Hebrew University i Jerusalem. Det ble også rikelige anledninger til å konstatere hvordan den mye omtalte « sikkerhetsmuren » slynger seg gjennom landskap og like gjerne skiller Palestinske landsbyer i to, Palestinere fra deres dyrkede mark eller fra vanntilførsel, og derfor ikke ofte kan forsvares som en ren sikkerhetsanstaltning. De kunne også observere spesiellt bygde veier på Vestbredden som tillater jødiske settlere å reise mellom deres bosettinger i de okkuperte palestinske områdene og israelsk territorium, og hundrevis av checkpoints som forsinker eller hindrer beboere i å reise fritt, hvor mange destinasjoner krever spesialtillatelse fra israelske myndigheter.
Konflikt i et nøtteskall
Noen av studentene ankom Jerusalem et døgn før de andre, og fikk høre Ilan Pappes foredrag lørdag 16. Oktober på The American Colony Hotel. Professor Ilan Pappe, som er en av verdens ledende midtøsten-historikere, og tidligere sionist, har skrevet bøker med et svært kritisk blikk, om problematikken jøder/palestinere, som for eksempel The Ethnic Cleansing of Palestine utgitt i 2006. Ilan Pappe ble frosset ut av israelsk akademia for sitt revisjonistiske syn, forlot Israel, og jobber nå som professor ved Exeter University i Storbritania. Han setter konflikten på spissen og ironiserer for å understreke det absurde for palestinere ved bestemmelsen om at jøder skulle bo i Palestina: - When a people has lived on a land for over thousand years, and you hear somebody more than ninehundred years later say that there is a very important international committee you will have to convince that you have the right to live in Palestine, and that if you do not convince them, you will lose the place, it is hard to understand!
I fryktens makt
Noe som ligner et skur stenger gaten, grønnkledde jenter og gutter i 20 års-alderen har alle et maskingevær slengt over skulderen. Steinansikter møter oss. Vi går i flokk, vi er kanskje for mange. -Passport! Det er ikke en bønn, men en ordre man ikke diskuterer. Etter at de første norske passene er vist frem, er det ikke lenger så anstrengt, skuldre senkes. Ingen av oss ser ut som noe annet
enn turister når det kommer til stykket. Gangen kledd med halvrustne blekkplater tillater ikke overvektige personer. Vesker skal gjennomlyses, men vi er ikke spesielt truende. Lavmelte, delvis stumme palestinasjerf-prydede hoder, hijabdekkede kvinner eller barn kommer ikke så raskt frem. Dette er beboere i området, kanskje arbeidere, skolebarn eller kvinner som kommer til eller fra handel. Det snakkes på hebraisk, ingen ord klinger kjent, vi aner ikke hva som blir sagt, men vi føler den anstrengte tonen. Litt lenger inn deler gangen seg i to, vi blir vist til venstre. Til høyre står tildekkede hoder i kø. Inne i en kontroll-luke sitter ei blond jente og brøler nesten hysterisk til en mann med brunt, furet ansikt. Nesevingene hennes er hvite, hun spytter ut ord blandet med dråper som klistrer seg til lukevinduet. Vi vinkes utålmodig videre. Her er det ingenting å se. Ganger avgrenset av stålgelendere leder oss videre, vi er som en flokk dyr på vei til ukjent destinasjon. Hver sving kan åpenbare noe nytt, flere soldater, mer frykt og redsel. Det blir et møte med en halvannen meter kvinnelig hærkledd 20-åring. Den lange, lyse, tykke fletten og det automatiske våpenet hennes virrer fra side til side, der hun med flakkende blikk forsøker å få overblikk over situasjonen : en gjeng turister kommer mot henne, bak henne står en flokk alvorlige menn og kvinner som sannsynligvis er på vei hjem etter endt dag. Øynene hennes er vidåpne, pupillene store, hun svetter i ansiktet og holder pekefingeren på avtrekkeren. Et rop, eller en brå bevegelse vil sannsynligvis utløse en katastrofe. Bare skrittene våre kan høres. Vi holder pusten. DER, er vi ute ! Vi legger checkpointen bak oss, en engangsforeteelse for oss, det daglige brød for andre.
Ustraffet tyveri
Han er sintere i år enn han var i fjor mener noen. Bak brilleglassene er øynene kanskje enda mørkere enn de var. De sorte korketrekkerkrøllene som kunne tilhørt en italiensk Antonio eller en gresk Giorgios er like engasjerte som mimikken i det solbrune ansiktet. Når de hvite tennene lyser mot oss er de omringet av munnens bitre drag. Abu Hassan er vår palestinske guide. Treet vi står under i Øst-Jerusalem har vært ly for en gammel palestinsk dame som opplevde å bli kastet ut av sitt eget hus av israelske settlere. Under dette treet bodde hun i et usselt telt i over et år. Teltet ble stadig revet av israelske soldater, men den gamle damen levde her helt til hun døde, foran sitt eget hus hun ikke lenger var i stand til å innta. - Can you imagine, spør han. Mens vi står der kommer en av settlerkvinnene hjem etter handletur. Det er tre meter mellom henne og oss. Hun parkerer bilen på fortauet foran huset, og ofrer oss ikke et blikk. Det samme gjelder hennes små sønner som hjelper henne med å bære varene opp trappen. Dette er de vant til, men de vet også
studentavisa profHiL desember 2010 s: 9
AKTUELT
n på kloss hold
il g
En settlerkvinne går inn i huset hun har okkupert
at de ufortrødent kan fortsette, overvåkningskameraene som er installert på hustaket blinker midt blant israelske flagg og hebraiske innskrifter. Soldater befinner seg rett rundt hjørnet. The Israeli Committee Against House Demolition (www.icadh. org), ser dette ofte. Ulovlig overtagelse av palestinsk bebyggelse er like vanlig som at hus blir revet av myndighetene. Settlere benytter seg av at folk reiser bort et par dager, bryter seg inn og overtar husene. Dette har ført til at folk enten ikke tør forlate husene sine, eller at de rett og slett flykter fra området. Israelske myndigheter lar det skje, og sørger for at settlerne er beskyttet av soldater.
Intens kamp
47 år gamle Hashem Azzeh tar i mot oss i Hebron på Vestbredden hvor han bor med kone og barn i et hus omringet av settlere som har forsynt seg av hans jord og satt opp brakker. Vi går forbi gamle drueranker og frukttrær som er avsaget. Frukten er råtnet. -Dette er den siste sabotasjen fra settlerne, forteller han. Han er ikke trygg, men han har valgt å bruke sin egen situasjon. Siden han ikke kan forlate huset sitt i frykt for at det blir overtatt, kan han heller ikke ta seg en jobb utenfor husets fire vegger, og livnærer seg derfor ved å invitere turister og organisasjoner som vil se hvordan virkeligheten oppleves av palestinerne i Hebron. Han vet også at han via sitt offisielle engasjement på den måten har en viss beskyttelse.
Markus Lie Andersen fra Slependen har sterke bilder på netthinna etter at han har hørt Azzeh fortelle at hans kone har mistet sitt ufødte barn to ganger under angrep av settlerne som har bosatt seg på hans jord, eller når han forteller at de samme settlerne puttet stein i munnen på hans lille nevø på fem år og knuste tennene hans. - Vi fikk se en video filmet fra hans eget hus hvor settlere med forsterkninger og soldater som « beskytter » dem går til angrep på hans hus og nabohusene. Slik lever de i Hebron, i frykt for angrep fra folk som oppholder seg der illegalt, forteller Andersen. Bachelorstudenten vet at dette dreier seg om et fåtall israelske jøder, men som tross alt er beskyttet av hæren. Han føler seg latterlig trygg, bortskjemt og priviligert. - I Hebron er de redde for å sende barna sine på skolen fordi de vet at det er 80 prosent sjanse for at barna kommer hjem med blåmerker, eller gråtende fordi de har fått fysisk eller verbal juling på vei hjem av settlere. Vi må bruke de mange ressursene vi har i fredsarbeid her, fortsetter han . Jon Runde Amundsen fra Hillevåg synes han har fått bedre innsikt. 26-åringen var innenforstått med at situasjonen var vanskelig i området. - Jeg var klar over mye av dette fra før, men nå ble det forsterket, sier han.
Fortsetter på side 8 og 9...
studentavisa profHiL desember 2010 s: 10
AKTUELT Soldater på mange tak i Hebron Tradisjonelt kledde palestinere diskuterer ved Damascus gate utenfor gamlebyen i Jerusalem.
Vanskelige inntrykk
I den israelskregistrerte bussen på vei tilbake fra Hebron er det problemfritt å komme seg gjennom checkpointen i retning Jerusalem, kanskje hjulpet av det røde håret til den palestinske sjåføren og guiden som etter utseende like gjerne kunne hett Antonio. Markus Lie Andersens «inntrykkstank » er full og renner over. - Jeg har fått bekreftet veldig mye av det jeg allerede hadde en viss ide om, samtidig som jeg har fått øynene opp for detaljer jeg ikke visste om. Han beskriver konflikter fra et gatehjørne til et annet, innad mellom jøder, eller innad mellom arabere, fundamentalister og sekulære eller liberale. 23- åringen har gått til innkjøp av sitt første Palestina-skjerf. - Jeg har aldri kjøpt Palestina-skjerf tidligere, for jeg følte at jeg ikke kunne rettferdiggjøre å gå med det. Nå kan jeg det synes jeg, sier han bestemt. Han håper han selv kan bidra med noe for få oppmerksomhet rundt konflikten, og ønsker derfor å gjøre noe han kan ; musikk! Studenten og gitaristen fra bandet Buckaduzz tror ikke han kan frelse noen, men han har stor tro på mellommenneskelig utveksling. - Regjeringen vår fordømmer okkupasjonen, men de gjør ingenting konkret, og en fordømmelse biter ikke på mastodonten Israel. Folkeopplysning er viktig, og alle digger musikk. Kanskje en utveksling kan fungere, foreslår han. Etter besøket ved Hebrew University i Jerusalem hvor flesteparten av studentene er israelske jøder, fikk Andersen forståelse for at også de hadde gode poenger med hensyn til konflikten. - De vil heller ha en mur enn å være redde for å sette seg på bussen. Det er jo forståelig. Men det rettferdiggjør likevel ikke hva staten deres driver med, understreker han. - Jeg tror rett og slett jeg ikke klarer å sette meg inn i virkeligheten deres, sier han. Jon Runde Amundsen er enig. - Det er ikke lett å ta Israels parti, understreker han. Han synes studieturen også har hjulpet ham til å relativisere sin egen hverdag. - Jeg er veldig fornøyd med min egen livssituasjon som student, sier han, og lover han aldri mer skal beklage seg. Marte Fjeld Høllen fra Skien var innenforstått med at situasjonen var vanskelig i området. - Studieturen har gitt meg mange impulser og opplevelser, og jeg føler jeg har fått et nytt perspektiv på ting. Jeg har jo vært bevisst på at tilstanden her har vært vanskelig, men likevel har det vært noe helt spesiellt å oppleve dette selv, kanskje spesiellt i Hebron, sier hun. Det har vært mye sterkt å se, og hun kjenner hun er blitt fysisk og psykisk sliten av alle inntrykkene som skal tas inn og fordøyes.
Marte ser ut mot klippemoskeen på Tempelhøyden (Nicolai Bjørntvedt bak)
Nytt perspektiv
21- åringen fra Skien hadde allerede tatt stilling til konflikten før hun dro. Det har ikke forandret seg etter det hun har opplevd. - Men jeg har også fått innsikt i hvordan de jødiske studentene ved Hebrew University opplever situasjonen, så jeg skjønner jo også deres situasjon, sier hun. Hun forstår ikke settlerne og settlerpolitikken som blir ført av Israel, men kan forstå at israelske innbyggere er redde for attentater og angrep. - Samtidig oppdaget jeg jo at disse studentene vi snakket med ikke er klar over hvordan situasjonen til palestinerne egentlig er, understreker hun. Bachelorstudenten kunne gjerne tenkt seg å møte flere israelske jøder for å få bedre innsikt i deres syn på konflikten. Hun mener det er umulig å forstå, eller forsvare at « sikkerhetsmuren » deler Palestinske landsbyer i to, eller skiller Palestinske landsbyer fra landsbyens dyrkede jord og oliventreplantasjer og fra vanntilførsel. - Det sies at muren skal dele områdene av sikkerhetsgrunner, men vi har jo sett at det ikke stemmer. Det vi derimot ser er en psykologisk krigføring, avslutter Høllen.
studentavisa profHiL desember 2010 s: 11
AKTUELT
Markus Lie Andersen (bak tv Tobias Maureid, th Øyvind Skarpjordet)
Muren omringer en flyktningeleir i Jerusalem Starten på et checkpoint i Hebron
Jon Runde Amundsen (t.h) og studiekamerat Jon Martin Svenskerud kobler av
Ramallah. Only free men can negociate
Abu Hassan
studentavisa profHiL desember 2010 s: 12
AKTUELT
Studentprest Anne Anker Bolstad inviterer til adventsstund! Med en slik markering ønsker vi å skape en stemningsfull adventsstund, sier studentprest Anne Anker Bolstad. Vi ønsker å spre varme og lys i førjulstiden, og med det skape et pusterom i en travel desembermåned. Det vil bli servering av pepperkaker og gløgg, lystenning og musikalske innslag av studenter og ansatte. På HiL finner markeringene sted i Glassgården kl 09.00 mandag 6. og 13. desember. Velkommen til en stemningsfull markering!
Å miste en vi er glad i er noe av det vanskeligste vi mennesker kan oppleve. Sorg er ikke en sykdom, men en naturlig og sunn reaksjon. Mennesker i sorg reagerer ulikt, og det er viktig å få rom til å vise sine følelser. Det er ikke alltid så enkelt å finne noen å dele sorgen og tankene med. Vi inviterer derfor studenter til å ta kontakt dersom de ønsker å delta i en sorggruppe. Sorggruppen treffes 5 mandager i løpet av vinteren. Første gang blir mandag 10. januar 2011 kl 15.30 - 17.00 Påmelding innen 6. desember. For mer informasjon kontakt: Psyk.sykepleier/Rådgiver Kristin F. Gunstad - tlf.: 916 21 378 kristin.gunstad@sopp.no Studentprest Anne Anker Bolstad, tlf.: 915 11 244 studentprest@sopp.no
profHiL trenger layoutmedarbeidere! Har du skills, eller ønsker du å opparbeide deg skills i InDesign? Send en mail til profhil@gmail.com!
(send også en mail om det er noe annet du er interessert i å bidra med)
studentavisa profHiL desember 2010 s: 13
FOTOGRUPPA
Kaos:
1. plass: «La Merce» Cathrine Brattland
2. 1. Random
1. plass - Fie Nesse 2. plass - Gemma Knutsmoen 3. plass - Morten-Engelien
3.
5 PÅ HiL
studentavisa profHiL desember 2010 s: 14
5 studenter – 5 spørsmål 5 tilfeldige spørsmål om Jul til 5 tilfeldige studenter på HiL
1. Hva er ditt beste juleminne? 2. Trodde du på Julenissen da du var liten, i så fall hvor lenge da? 3. Skal julebrusen være rød (Ringnes) eller brun (Hamar og Lillehammer), og hva liker du best? 4. Når er det akseptabelt for butikkene å pynte til Jul? 5. Hva er et must å se på tv i Jula for deg?
Tema: Jul
Tekst og foto: Maryam Talbanpira
Navn: Linn E. Heitmann Alder: 22 Studie: Film- og fjernsynsvitenskap 1. Da jeg var 6 år kom Julenissen hjem til oss, synes han var litt skummel. Jeg fikk rød leppestift til gave samme år, da følte jeg meg voksen. 2. Ja, jeg tror vel litt sånn halvveis på han fremdeles. 3. Både rød og brun. Begynte å like den brune da jeg kom hit til Lillehammer. Men kanskje den røde fra Ringnes er best. 4. 1 desember-ish. November er altfor tidlig, noen starter jo i oktober! 5. Julenøtter og Tante Pose.
Navn: Margrethe Ø. Langeland Alder: 24 Studie: Idrett, årsenhet 1. I fjor passet vi en hund. Da Julenissen kom ble hunden livredd. Julenissen måtte ta av seg drakta for hunden. Det er første gang jeg har sett Julenissen kle av seg. 2. Ja, jeg trodde på Julenissen. Men jeg skjønte egentlig at det var noen som kledde seg ut. Men jeg ville vel fortsette å tro at Julenissen fantes. Tror jeg var rundt 8 år da jeg sluttet å tro det. 3. Rød, uten tvil! 4. Midten av november, siden advent starter i desember. Og gjerne ta av mot slutten av desember, jula skal bare være i en måned. 5. Tre nøtter til Askepott, Grevinnen og Hovmesteren, Disney, Alene Hjemme 1 og 2.
studentavisa profHiL desember 2010 s: 15
5 PÅ HiL
Navn: Oda Skrøvseth Tranulis Alder: 20 Studie: Juss, 1 år 1. Det var da jeg lå hjemme med 38 i feber og mamma hadde satt opp rebus for meg. Endte opp med at jeg fant en kjelerotte i bur! 2. Nei, tror ikke det. Siden det var farmor som var julenissen hos oss var det lett å gjennomskue. 3. Kan jeg svare at glassflasker er best? Ja, altså de brune. 4. Slutten av november, uka før desember slår inn. Ja, da kan de starte. 5. Det er vel klassikerne på NRK på julaften. Julemorgen, uansett hvor gammel jeg er så er det gøy med det. Alt som går på morningene på NRK.
Navn: Magnus Liøkel Alder: 20 Studie: Juss 1. De gangene vi har vært hos farmor og feiret julekveldene der. Hun lager så god mat og vi har det så koselig. 2. Jeg trodde vel på han, ja. Men sluttet nok å tro på Julenissen da jeg skjønte at det var pappa, jeg så det på skoene hans. Tror jeg var 5 år da. 3. Egentlig liker jeg ikke julebrus, men hvis jeg må velge så blir det den fra lillehammer, den brune. 4. De kan vente til 1. desember, det er jo da jula egentlig starter. 5. Grevinnen og Hovmesteren, Hjelp, det er juleferie!
Navn: Fredrik Lundstad Alder: 20 år Studie: Organisasjon og ledelse 1. Det var vel da jeg var 4-5 år og jeg trodde Julenissen skulle kidnappe meg og drepe meg! Jeg så han i vinduet, han hadde ordentlig skjegg og greier. Jeg vet fremdeles ikke hvem det var, bare mamma som vet. Nå i ettertid er det kjempeartig å tenke tilbake til. 2. De første årene trodde jeg på Julenissen. Rundt 6 år begynte jeg å skjønne det, med alle de dårlige maskene vettu. 3. Brun! Det finnes bare 1 julebrus og det er E. C. Dahls Julebrus. 4. I hvertfall ikke i oktober! Kanskje midten av november, på det tidligste. 5. Flåklypa, det er jul det. Hovmesteren er ikke et must i jula, mer mot nyttår.
studentavisa profHiL desember 2010 s: 16
KULTUR
Dybdahl i haustlyset Publikum stod nærmast oppå scena då Thomas Dybdahl tok med sin October Sound til Bingo’n.
Dybdahl var nesten overraska over kor konsentrert publikum var også under dei rolege låtane. Og publikum skal ha æra for at dei også var energiske på dei meir kjende og drivande låtane. Tekst og foto: Simen Longva
Det finst nokre sikre haustteikn. Onepiecane er blir bytta ut med dunjakker, hageeigarar seier farvel til grillsesongen med eit siste bål av tørre blad, og Thomas Dybdahl snik seg inn i stuene via hovudtelefonar, radio, tv og høgtalarar. Å seie at det tok av då oppvarmaren Sebastian Waldejer kom på scena hadde vore ei løgn. Debutanten som slapp ei plate tidlegare i år greidde ikkje engasjere, og ein kan vel heller seie at han roa ned eit publikum som skulle blitt varma opp. Dybdahl sjølv sa han tok han med Sebastian både på grunn av plata (som han påstod var ”jævlig bra”), men sa òg at aspiranten var med mest fordi han var ein del av kompet. Hovudattraksjonen entra sjølv scena ein time før midnatt, og hadde rask effekt på publikum som straks etter stod stappa inni scena. – Vi girar oss opp med god musikk, øl og litt dasking på rumpene. Eller, eigentleg ikkje så mykje av det siste, sa Dybdahl, som trur den sistnemnte kulturen er atterhalde for artistar (og andre) med felles garderobe.
Det tok av då songen «My Little Friend» starta, mykje hjelpen av partyfaktoren på banjoen til Dybdahl. Når han kunne følje opp med suksessar som «Cecilia», «Love Story» og «From Grace» var publikum også tydeleg med. Og trass at enkelte syng som om dei hadde fått i seg for mykje den kvelden, sprang det energi ut av publikum kvar gong dei fikk synge for eller med sørlendingen. Sidan turneen starta med plateslepp tidlegare i år var det naturleg at også nye og mindre kjente låtar som vart spelt. Dybdahl tilbydde at folk skulle få danse til «Party Like It’s 1929». – Songen er ei historie frå ei tid då eg trur folk festa mykje. Det vart jo børskrakk det året, og det måtte feste før depresjonen før trettitalet. Blir nesten det same som dei siste dagane i bunkersane i Berlin i 1945. Dei visste dei hadde tapt, så då var det berre å gjere det beste ut av det. Dybdahl var både sliten og glad etter kvelden, og var imponert over publikummet. – Dei var jo både med på dei store songane, men greidde også å halde konsentrasjonen betre enn eg det eg hugsar frå sist gong. Så eg takkar publikummet som ga mykje tilbake her.
ØV: Det er kanskje for tidlig å tenkje på jula, men eg har allerede byrja å tenkje på «ein mørk og stormfull aften» frå «The Julekalender» når eg er ute i haustmørkret.
NV: Sebastian Waldejer var flinkare til å roe ned publikummet enn han var å varme dei opp.
Mjøsbok
Lysmeisteren burde også blitt applaudert for ljosspelet som føregjekk i takt med musikken.
Mjøsbok har mer er enn bare pensum!
STUDENTENES EGEN BOKHANDEL
TLF: 61 28 74 10 E-POST: MJOSBOK@SOPP.NO
studentavisa profHiL desember 2010 s: 18
Venninnehevn! «Det var det mest NÆÆÆÆSTYE jeg har sett NOENSINNE!» Som dere sikkert har fått med dere blottet forfatteren av «Sex in the Olympic City» sin venninnegjeng i oktobernummeret av profHiL. For å svare på tiltale, men heller ikke gå i detalj som kan avsløre hvem som er hvem av venninnene, godtar vi det som er skrevet som gode historier og LER, såpass selvironi må en ha. Som venninne #X beskriver så «skal man ikke dvele ved gamle engangsligg», og som det sies på folkemunne her i Lillehammer; «gjort er gjort og pult er pult», så vi velger heller her å skrive litt om hva VI har å slite med. Dette er i likhet med forrige artikkel ikke en advarsel, men mer som en kontaktannonse; Ser du personen stå på dansgulvet og meske seg med en i venninnegjengen er det fritt frem for hvem som helst å by opp til dans med påfølgende klining. Drit i telefonnummeret, er det noe venninne #X alltid klarer å få med seg hjem så er det veska, men altfor sjeldent det som legges i veska (sett bort i fra en og annen dorull fra Brennis). Facebook er det eneste kommunikasjonsmiddelet man er sikker på at man når frem med, og ikke tro at du er ny for denne personen, du er nok allerede blitt facebook-stalket både en og tretten ganger. Her er det altfor mange historier å ta fra så vi belager oss på historier fra den nærmeste fortiden. En lørdag for ikke så altfor lenge siden var det etter ett veldig hefteig vorspiel igjen tid for Brennis. Det bør her også nevnes at det er her man finner garderoben til venninne #X, gud vet hvor mange klesplagg som er blitt etterlatt her mang en fuktig lørdag, onsdag eller fredagskveld. Etter en del mislykkede forsøk var det igjen duket for særs intim dansing på det allerede for intime dansegulvet. Mens venninne #X desperat søker etter øyekontakt, begynner dansegulvet å tømmes for mennesker. Det er mulig det dannes en fin ring rundt denne halverotiske dansen, men siden deltakerne er litt utilregnelig i gjerningsøyeblikket kan ikke dette bekreftes. Etter dansen prøver man for siste gang å få brukt de siste kronene i baren. Da dukker en av de tidligere danseløvene opp som viser seg å ha fulgt etter danseparet for å servere følgende kommentar; «Det var det mest NÆÆÆÆSTYE jeg har sett NOENSINNE!». Siden venninne #X har vett til å holde seg unna mindre utesteder når hun velger å drikke seg fra sans og samling, har det også blitt utviklet en teori om nettopp fenomenet «Brenneriet aka. Kjøttmarkedet». Er man desperat etter å slippe å sove alene etter en fuktig kveld ute kan man foreta en såkalt "halv-3" runde. Her ser man etter mennesker som er uten partner, gamle engangsligg, eller bare spaner etter svake bytter for å lure med på et «heidundranes nachspiel». Om dette mot formodning ikke skulle fungere kan man alltids gjennomføre det samme på Lilletorget, den såkalte «halv-4» runden, men er man SÅ desperat må man også senke/legge standardene deretter. En slik episode har ført til at #X nå ofte har en kavalèr ventende på seg hjemme både titt og ofte, enten utenfor i bil, på verandaen eller i sofaen.
LESERBREV «Savnet! Har noen sett tingene mine? Savner 5 jakker, 3 vesker, 2,5 mobiltelefoner og 1 par sko etter forrige ukes bytur!»
«Savnet! Med innehold; husnøkler, rettetang, neglelakk, masse sminke, en haug kondomer, OSV!» Ikke det at #X legger igjen så mange kroner på Brenneriet, her er det SEFF VIP-kort som gjelder, og da man ikke har behøvd å vise legg siden 2007, er det grei skuring. Finner du ikke ølen, vinglasset, drinken, rusbrusen eller heller kanskje glasset med vann du akkurat hadde i hånden/på bordet foran deg? Ja, da kan det være at #X er på bunnslamfylla. Men sånn er en fattig students hverdag… Hva som hender på bunnslamfylla? En veldig finurlig episode som tok sted for ikke lenge siden var den helga som skulle gjøre opp for mange måneders tørketid. Venninne #X har ikke vansker for å få en god tone med mannebeina på Brennis, og denne kvelden var intet unntak. For å slippe å bruke en hel side i profHiL på slibrigheter velger vi å oppsummere på følgende måte; beklager til du som gikk tur med hunden og fikk det travelt når du så episoden vi velger å kalle «ojojoj Mesnasenter», beklager du som måtte vente i kø utenfor soverommet, men heldigvis er ikke venninnen den som er tidskrevende og klarte å snike inn to på under en halvtime. Med andre ord, var tørketida over og det ble heller en flom på størrelsen med Mjøsas 1995 flom, ikke bare til venninne #X sin begeistring, men også til lettelse for resten av venninnegjengen. Om #X ikke er kanakas drita kan hun observeres i å dra i gang GLOW på Bingo'n, snøvlende i trappa på Stift eller høylytt på telefon med sin gode «venninne» Christabell som forøvrig er en historie for seg selv. Hennes beste egenskaper er at hun er alltid drita og er god til å lyve. Det bør nevnes at det er kun #X som har kontakt med Christabell. Så om du ikke er involvert i noe av dette, men svært gjerne kunne tenke deg det, ta kontakt med profHiL, så videresender de det til riktig venninne #X, eller så kan du bare holde utkikk etter hun som alltid er høylytt og med høye heler. Et tips på veien, etter eget utsagn fra #X: «En hånd på innsiden av låret og ett slikk på øret så er jeg solgt!»
Lykke til, eller det trenger du kanskje ikke, tenker vi heller sier kjør på ;)
Ki
studentavisa profHiL desember 2010 s: 19
NYTT ÅR NYE MULIGHETER?
Forsetter Tekst: Linn Pettersen
Etter en usedvanlig glad gla’kveld på byen for noen helger siden, våknet jeg opp og innså at jeg har en egen evne til å drikke raskt. (Spesielt Vodka Batteri, O grufulle TørsteTorsdag). Både bankkonto og hode skrek etter endring, men grunnet min daværende tilstand var dette løsningen min: Jeg skal fra nå av drikke saktere. Saktere. Det er endelig bevist at fredager og søndager kun burde brukes til å ta igjen på søvn, hjernecellene trenger hvilen. Som forventet gikk det ikke mange dagene før planen min sprakk. Jeg begynte bra, fikk til og med en kommentar på at det så ut som at jeg ikke likte ølen min. Men som en eksponentiell funksjon, som begynner forsiktig men stiger raskere og raskere, var jeg snart tilbake i gamle synder. Jeg klekket derfor ut en ny plan. Og denne var av det gode slaget. For hvert glass med alkohol skal det drikkes ett glass med vann. Snedig plan. God plan. Klapp på skulderen og applaus, for denne planen kunne ikke gå gale! Joda. jeg kom meg ihvertfall halvveis gjennom vorspielet. Dette fikk meg til å tenke. Hvorfor lager vi egentlig regler for oss selv? Vi vet jo innerst inne, ytterst ute og midt imellom at det ikke er sjanse i havet for at vi klarer å holde dem. Og da får vi dårlig samvittighet, og setter oss foran TVen og spiser is og synes synd på oss selv. Noe som er ekstra upraktisk hvis forsettet var å trene mer og spise sunnere. Det kan være ekstra greit å tenke litt over hva disse uoppnåelige forsettene gjør med oss. Vi lager forsetter fordi vi ønsker å bli noe bedre enn det vi er. I det øyeblikket vi bryter forsettet skjer det motsatte, og vi føler vi oss med ett som en patetisk unnskylding av det vi var. Og en annen ting: Hva er det som er så gale med uvanene våre? Er ikke de en del av hvem vi er, det lille ekstra som gjør oss til oss selv? Om det er tilfellet trakter vi etter, og jakter på, en versjon av oss som mangler noe vesentlig. Vi er både jeger og bytte, med det resultat at vi mister oss selv idet skuddet treffer. Løsningen min er enkel. Lag forsetter som kan brytes uten at det er verdens undergang. Og bedre, lag forsetter som utfordrer deg og åpner opp for morsomheter. Min nye plan er at for hvert glass med alkohol jeg kjøper, skal en festløve med tykk kortholder få spandere en øl på meg. Hva så om den ikke holder i lengden? Jeg slipper ihvertfall dårlig samvittighet når jeg ser på film og spiser is!
Byens største utvalg Spesialtilbud til studentene: Studentrabatt på -20% frem til 01.10. Ellers fast studentrabatt -15% Vi er offisiell birkerbeinerbutikk
Kirkegt. 55, 2609 Lillehammer - Tlf. 61 24 70 70 - www.sport1lillehammer.no
studentavisa profHiL desember 2010 s: 20
KULTUR
Torsdag kveld fra «Bingo! Bingo! Bingo! That’s right, it’s thursday and that’s bingo night!» Tekst: Linn Pettersen
Til og meg amerikanske dansefilmer fra 80-tallet har skjønt det. Bingo’n er stedet å være torsdag kveld. Om du ennå ikke har testet det ut, er det ikke noe annet å gjøre enn å sette det som førsteprioritert til våren. I mellomtiden kan du finne ut hva som skjer ved å lese videre.
Quiz
Det er pause, 20 spørsmål er stilt, noen av dem er besvart. Ved siden av meg sitter han som kan alt om fotball. På andre siden hun som kjenner til mystiske portugisiske forfattere. Jeg? Vel, jeg har ansvar for den moralske støtten. Og å kjøpe nachos. Det er pause. Min favorittdel av kvelden skal straks begynne, og jeg sitter klar med telefonen. Førstemann som sender inn riktig svar vinner. De første gangene prøvde jeg å svare riktig raskt. Nå har jeg gått over til skitne knep, så jeg har laget meg en melding full av tilfeldige ord som kan være riktig svar. Jeg hater å tape. Men jeg har sakte lært meg at quiz ikke handler om å komme øverst på listen. Nei, jeg skal ikke si at «å vinne er ikke alt, det viktigste er å delta/ha det gøy/møte mennesker». Tvert imot! Det gjelder å peke seg ut ett lag, og slår man dem er kvelden en suksess. Siden Thea ikke er så streng på å redigere det vi skriver legger jeg inn en personlig hilsen: S.O.S, you’re going down. As always. Pausen er over, etter nok et mislykket forsøk på å få gratis mat. Det er tid for musikk. Noen som vet hviken sang som ble forbudt i Sør-Afrika etter at det ble mørkhudete skolebarns kjenningssang? Ikke? Jaja, ta med moralsk støtte og et bankkort så er du hjertelig velkommen!
Karaoke
Jeg står helt alene på en stor svart scene. Publikum ser på meg, de venter på at jeg skal begynne. Hvorfor har jeg en mikrofon i hånden? Inni hodet mitt hører jeg introen til «eye of the tiger». Vent, musikken kommer fra monitoren foran meg. To spørsmål slår meg samtidig: «Forventer de at jeg skal synge?» og «Er dette er mareritt?» Jeg ser ned, men joda, jeg har klær på meg. De forventer altså at jeg skal synge. Musikken fyller meg, og uten at jeg selv merker det hoster jeg opp første setning. Publikum jubler. Jeg blir grepet av øyeblikkets magi og drar til med noen dansetrinn. Selvtilliten stiger i takt med adrenalinet. Så det er slik det er å være rockestjerne. Nesten ihvertfall. Greit, jeg kan ikke synge. Og når jeg skal bevege meg til musikk jeg selv lager blir bevegelsene en smule.. Stive. Men det er det ingen som bryr seg om. Nei, det virker faktisk som at det er det folk vil se. Her blir falske toner verdsatt like høyt som billig øl.
Hipsterdans
Ordet hipsterdans sender tanker om hippe mennesker med musikksmak som strekker seg lenger enn VG lista og Radio 1. Jeg tenker en torsdag kveld på byen hakket mer kultivert enn den man har på Nikkers. Problemet mitt er at jeg kun har besøkt hipsterdans ved én anledning. Det var på høstsøg, og mengden alkohol konsumert oversteg evnene mine til å registrere hvilken musikk som ble spilt, hvem jeg møtte, og generelt hva som skjedde egentlig. Men dette minnet har jeg: Meg, i vill dans på dansegulvet. Kliss alene. Ikke akkurat det som skriker «hipstert». Men jeg danset jo tross alt, så musikken må ha fenget. Men siden dette skal gi et realistisk og reelt bilde av hva som skjer på en torsdag på Bingo’n, har jeg sett meg nødt til å tyne andre for info. De har litt mer saklig fortalt om gratis vafler eller blåbær (jeg skrev ikke feil, de serverte faktisk kun blåbær en gang), og god stemning. Stor fokus på musikken har jeg også klart å finne ut at det er. Men det visste man fra før, det holder å sjekke ut eventene på facebook der man kan være med å si hvilken musikk man vil høre. Alt i alt er jeg fascinert av et konsept som lokker med bra musikk kombinert med gratis vafler. Kanskje du ser meg i vill dans med en vaffel i hånden neste gang?
studentavisa profHiL desember 2010 s: 21
KULTUR
Tekst: Thea Nicoline Dessen
BUSTA BUZZ TIL LILLEHAMMER Som en tidlig julegave eller julebuffèt om du vil har Bingo`n, i år som i fjor, anskaffet en headliner av dimensjoner. Dermed har alle studentene i Lillehammer og omegn en gedigen hip-hoppete julegave i vente; nemlig Busta Rhymes den 13 desember på studenthuset.Vi får neppe se han i gavepapir og sløyfebånd, men for fansen gjør nok det ingenting – man kan si med sikkerhet at Busta kommer til å levere! Busta Rhymes, eller Trevor Tahiem Smith Jr. som er hans egentlige navn, står på flere bein både i musikk, produksjon og filmbransjen. Med sin Brooklyn attitude og «stayerevne» har han blitt i gamet fra slutten av 80-tallet, men klarer å fortsatt være aktuell med like hardtslående hits på fete beats. Busta startet å rappe i gruppa da rap fortsatt var rap, hip-hop fortsatt var underground og YO!MTV Raps hadde en trofast seerskare. Han var ett av medlemmene i Leaders of the new school, som også nesten kan betegne perioden på tidlig 90-tall; hvor mange av heltene for ekte hip-hop heads startet opp. Dette gjelder for eksempel A tribe called quest, Lords of the Underground, Def Squad og Wu Tang Clan, samt produsenter som DJ Premier og J Dilla (RIP). Busta gikk solo på grunn av økende popularitet, og slapp i `96 legendariske «Woo Hah!! Gotcha All in Check». Busta har samarbeidet blant annet med storheter som NAS, Kelis, Will.I.Am, Erykah Badhu, Janet Jackson, OzzAkon, og Pussycat Dolls samt helter som Jay Dee, Kokane, Rah Digga, Anthony Hamily Osbourne (!!), ton, Q-Tip og Rickie James.
«
Så uansett om du digger hip-hop av hele hjertet, er skap-hopper eller rett og slett bare liker Busta Buzz så ta på deg saggebuksene, blingen og kom!»
Support denne kvelden blir fantastiske Faen Hell fra Løten og Spira med Rodmar, en act som er verdt å sjekke ut i seg selv.
Billetter er i salg på billetservice.no Pris; 500 for studenter/ 550 for ikke studenter (18. år leg. plikt.)
I tillegg til Busta skal også Spliff Star, også kjent fra Flipmode Squad, spille, en artist som overrasket undertegnede stort under en konsert i Oslo noen år tilbake. Flipmode Squad ble faktisk startet og frontet av headlineren selv i 1998, bestående av Rah Digga, Busta og Spliff Star. De startet med å gi ut på labelet til Dr. Dre, Aftermath, mens i dag gir de ut plater på sitt eget Flipmode Entertainment. Fansen kan glede seg til å få servert hits på rekke og rad, som perler på snor: Gimme some more, Break Ya Neck, Touch It. Alt ligger dermed til rette for at en glimrende hip-hop kveld blir servert på sølvfat. Om man skal kalle seg hip-hop head i Lillehammer må man ta seg en tur, fordi det er ikke hver dag det kommer rullende en old-school dog aktuell artist som representer BK, NY og The Hood. Som bookingansvarlig Odin S.A sier «Det er det største som har skjedd Lillehammer siden 1994». Så uansett om du digger hip-hop av hele hjertet, er skap-hopper eller rett og slett bare liker Busta Buzz så ta på deg saggebuksene, blingen og kom!
HVA SKJER I LILLEHAMMER?
studentavisa profHiL desember 2010 s: 22
Hva skjer i L
Ikke så fast... 01.12. Vin og Vinyl På Café Stift med Super Ted
03.12. Macete Lillehammer Kino
03.12. Due Date Lillehammer Kino
03.12. Kvissfinale
15.12. Vin og Vinyl med DJ Soulshine Café Stift
18.12. DJ Kollektivet
DJ SuperTed, DJ Joar, DJ Gliset, DJ Magne Livsett (Etter noen måneder med radiogiggs i USA er gutten klar for å dra kvelden i gang med coverlåter fra bl.a. Gorillaz, KanYe West og eget materiale. På Café Stift
24.12. Julaften
Kvissfinale på Bingo´n
Hjemme hos deg
04.12. Autonomia
26.12. Verre enn verst - Little Fockers
Felix
04.12. YeYe & GoGo
Erik Skantzen spiller kuriosteter
04.-05.12. Vinterbarn danser
Lillehammer Kino
26.12. Om guder og mennesker Lillehammer Kino
Maihaugsalen
26.12. Megahjerne
08.12. Vin og Vinyl med DJ Gliset
Lillehammer Kino
Café Stift
08.12. XMAS PARTY Brenneriet
09.12. Bjørn Eidsvåg med band Maihaugsalen
10.12. Rein Alexander Maihaugsalen
11.12. DJ SuperTed med venner Café Stift
11.12. Plutti plutti plott Maihaugsalen
13.12. Busta Rhymes Bingo´n
26.12. Legenden om Narnia Lillehammer Kino
26.12. Cockroach Clan Felix
27. 12. Jaa9 og OnklP m/venner Felix
29.12. Shit City Felix
31.12. New years eve party Brenneriet
11.01. Lillehammer IK-Rosenborg Kristins Hall
studentavisa profHiL desember 2010 s: 23
i Lillis?
HVA SKJER I LILLEHAMMER?
Busta Rhymes til Bingo´n 13/12!
11.01. Lillehammer IK-Manglerud Kristins Hall
04. februar Ronny Pøbel + Diamondog Felix
14.02. Meg eier ingen Maihaugsalen
busta rhymes Bingo'n 13/12 Cc: 500/550 18 år leg. plikt
Billetter i salg på HiL og billettservice.no
Fast Hver tirsdag
Fra kl. 20:00 er det jam-session nede på Felix. Åpent for alle. Gratis inngang.
Hver onsdag Vin og Vinyl på Café Stift
Hver torsdag
Fra kl. 20:00 er det jam-session nede på Felix. Åpent for alle. Gratis inngang.
Hver torsdag
Fra kl. 23:00 er det Tørste Torsdag i 2. etg. på Nikkers. 20 år leg. Gratis inngang.
Annenhver torsdag
Fra kl. 21:00 arrangerer Spørsmålsklubben quiz på Bingo`n. Gratis inngang.
Første torsdag i mnd Fra kl. 21:00 karaoke på Bingo`n. Gratis inngang.
Torsdag midt i mnd
Fra kl. 21:00 Hipster Dance på Bingo`n. Gratis inngang.
Brenneriet har åpent alle dager i romjula!
Til deg! God Jul, og godt Nytt År! Klem fra profhiL