ProfHiL Mai 2011

Studentavis for Høgskolen i Lillehammer, mai 2011

studentavisa profHiL mai 2011 s. 2

LEDER Du sitter nå antakeligvis med semesterets siste avis i hånden. En utgave med kronikker om den nye linjen på høyskolen, leserbrev, konsertanmeldelser og Tryms siste eskapader i storbyen.

Jeg føler at etter ett langt år med litt prøving og feiling er endelig studentavisen der hvor den skal være, og jeg håper dere er enig. Vi trenger fortsatt folk til å hjelpe å lage avis, så om du kunne tenke deg å bidra i ett kreativt studentmiljø som går på tvers av alle studielinjer så meld din interesse. Her er det rom for alle som vil være med, og vi trenger stadig ny arbeidskraft - da vi er en liten redaksjon.

Til sist ønsker jeg bare å takke for ett spennende skoleår, ønske alle lykke til med eksamen - og ha en strålende sommerferie, forhåpentligvis uten å jobbe seg ihjel, men med masse sol, bading og iskrem, Så sees vi igjen til en ny start og ett nytt semester i august, som blåses igang av nok en fantastisk fadderuke!

Red. T.

Innhold

side 03 - Takk til NRK / Leserinnlegg side 04 - Bingo'n nytt styre side 06 - Kulturutvalget side 07 - En Dirty Reggae Aften i Lillehammer side 08 - Den nye norske Film- og Fjernsynsskolen side 09 - Stemingsrapport fra Hayseed Dixie side 10 - Menn, skjer dere! side 11 - En hyllest til dere gutter side 12 - Sex in the olympic city side 14 - En annerledes skidag side 16 - Honningbarna og Oslo Ess side 17 - Sommer i Lillehammer side 18 - Kulturkalender side 20 - Vinnere av fotokonkurransen

profHiL er en uavhengig avis drevet av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Avisens hovedmål er å vekke engasjement, få frem sannheten, skape debatt og gi rom for ulike meninger og kulturelle fenomener.

Har du kommentarer, innvendinger eller mener du at du eller andre er blitt feilsitert eller fremstilt på en ukorrekt måte, bør du sende oss en mail. Alle, student eller ikke, kan tipse oss, sende inn bidrag og leserinnlegg.

Enhver kopiering av avisen er i strid med åndsverksloven og kan medføre straffeforfølgelse.

En avis lager seg ikke selv, og disse har bidratt i dette nummeret: Redaktør Thea Nicoline Dessen Redaksjonsjef/korrektur Linn Seime Pettersen Journalister og skribenter Linn Seime Pettersen, Ida Christine Bjarneberg, Trym Øvergård, Veronica Blumenthal, Thea Nicoline Dessen, Gemma Knutsmoen, Malin Bakke Hole, Tine Barstad, Sandra Gudvangen, Anne Erdal Kristiansen Foto Guttorm Sørensen, Erlend Aaserud Martinsen, Anders Skjærseth Forside slack-line, foto: Anders Skjærseth Layout Simone Brassien Annonse- og Økonomiansvarlig Ida Christine Bjarnaberg Trykk Dialecta Kommunikasjon AS Fakkelgården, Storhove, 2624 Lillehammer Opplag 800 Adresse profHiL Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 Lillehammer Epost profhil@gmail.com Webside http://profhil.hil.no

studentavisa profHiL mai 2011 s. 3

Takk til NRK TEKST: Veronica Blumenthal Dette er noe så sjeldent som en takk til NRK. Om en ikke skal dra det så langt som å si at dette er en hyllest til den forhatte og fryktede NRK-mannen som i disse dager sprer frykt her i Lillehammer. For takket være deg, o store fryktede gjeldsinnkrever, så hadde vi aldri fått muligheten til å teste ut gammel barnelære igjen nå i voksen alder. For aldri før har det vel vært så viktig å ikke slippe inn fremmede? Ei heller skal man visst snakke med fremmede menn. For vi er da vell oppdratte unge mennesker. Her får du virkelig dratt to fluer i en smekk i det du i mørkets trygghet smyger deg langs veggene på de fredelige studenthjemmene.

For ikke å snakke om at du hjelper til på slappheten all TVtittingen har ført til, du gir oss gratis trening også! Jeg vet ikke om du har prøvd å bære rundt på en massiv tv - med urgammelt opphav fra lenge før flatskjermens tid - men en ting skal jeg si deg, gjør du det et par ganger i uka kan du droppe treningsstudioet. Penger kan du med andre ord også spare takket være den standhaftige NRK-mannen! For en ting skal jeg si deg kjære NRK mann, Krekar skal gå på Mertha-kurs og vokse ut englevinger, og fly frivillig ut av landet før jeg lar NRK få kloa i mine sparsomme studentkroner. Jeg må si at jeg av og til ser på deg med beundring i øynene der du gang på gang må forlate studenthjemmene slukøret. For en stå-på vilje! For et pågangsmot. Min beundring kan du få, men pengene mine får du heldigvis aldri! Men du har ikke tenkt på et karriereskifte da? Hvorfor være den slemme pengeinnkreveren når du isteden kan klemme på deg en trang tricot og være Robin Hood! Ta fra NRK og gi til oss i stedet! Jeg er sikker på at gjengen bak UKAtv kunne fått til mye kult om de bare hadde fått dyppa labben ned i norsk rikskringkastings pengekasse.

satt litt mer pris på ham synes jeg. Kanskje gjøre som vi gjorde med nissen i gamle dager: sette ut litt grøt til ham når vi først skal late som vi ikke er hjemme?

For dersom det skulle bli krig og vi fikk behov for å skjule oss for fienden, eller late som vi ikke hadde ulovlige TV-apparater for å høre på krigssendingene, er norske studenter i dag 100% forberedt. ”Bombeangrep! Skru av lysene og søk dekning!”

Takket være den konstante drilling vi får fra deg, vår kjære NRK-mann, tar det oss nå kun 20 sekunder fra alarmen går til TV’n er borte, lysene er skrudd av og alle tegn på menneskelig aktivitet er borte.

Takk NRK-mannen! Hadde ikke det vært for at jeg aldri kan slippe deg inn, så skulle jeg nesten ha gitt deg en stor klem! Men en ting skal jeg skal love deg, en bolle med grøt skal være klar til deg neste gang du kommer på besøk, selv om jeg ikke kan love at den ikke kommer flygende i det du banker på min dør. Men uansett, Bon appetit likevel!

Men nei da, jeg skal ikke kreve for mye av deg kjære NRKmann, du gir oss jo så mye allerede! Der paranoia’n brer seg som en pandemi over studenthjemmene, åpner det seg en verden av muligheter for psykologistudentene. Det er ikke ofte en får muligheter til å studere slike sinnsforstyrrelser på så nært hold!

Det er ikke måte på hva NRK mannen kan lære oss, vi burde

Leserinnlegg «Thoughts in the olympic city»

Som en flittig leser av Profhil de siste årene har jeg merket meg de mer eller mindre opplysende samlivsreportasjene avisen har publisert. Faren for at dette, mitt lille innlegg, skal oppfattes som bakstreversk moralisme, har slått meg, men i fraværet av nyanserte innlegg, så drister jeg meg til å dele noen tanker med dere.

En idé som slo meg da jeg tastet ned disse setningene er at det i dag ikke er spesielt radikalt å være radikal. Å være radikal i dag må kanskje være å ytre verdikonservative meninger? Pussig nok, men sånn er det blitt. Den kjente sosiologen Zygmunt Baumann mener at modernitetens flytende grenseløshet sliter på individet og utgjør et press som i lengden blir uutholdelig. Den moderne verdiforvirrede verden med myriader av valgmuligheter der alt flyter, har ført til tap av forankring og av verdigrunnlag. Dette medfører større påkjenninger på identiteten enn mange er klar over.

Aristoteles’ dydsetikk anbefaler måtehold og sier at veien til lykke ikke ensidig handler om å tilfredsstille sanselige begjær. På

samme måte som regelfiksert askese ikke fører til et harmonisk liv, gjør heller ikke hedonistisk egoisme det. Psykoanalytikere som Sigmund Freud og Carl F. Jung mente (kanskje med god grunn) at mennesket var seksuelt undertrykket. Det fikk ikke utløp for sin naturlig iboende aggressivitet. De mente at menneskets undertrykte drifter var årsaken til den vestlige verdens nevroser og sinnslidelser.

Den seksuelle frigjøringen har ikke bidratt til at det er færre psykiske lidelser i industrialiserte markedskapitalistiske stater.

Faktisk har det aldri vært flere. For er det slik at jo mer grenseløs man er seksuelt og jo flere partnere man har, gifte eller ugifte, menn eller kvinner, jo mer lykkelig og harmonisk blir man?

Spørsmålet blir opp til hver enkelt å besvare. Sex er kanskje den beste oppfinnelsen noensinne. Kanskje er det på tide å verdsette dette på en litt annen måte? De signalene og den informasjonen som rekker ut til tenåringer og unge voksne i dagens Norge bærer i hvert fall lite preg av aristotelisk dydsetikk…

Skrevet av «etikeren» 26

studentavisa profHiL mai 2011 s. 4

Studentenes hus – nytt styre, nye muligheter: NY ÆRA FOR BINGO`N! TEKST: Thea Nicoline Dessen FOTO: Erlend Aaserud Martinsen I våres ble det valgt nytt styre til Bingo`n - en gjeng med studenter fra forskjellige studieretninger, med forskjellige tilnærminger og ønsker for Bingo`n. Det er noen som sier “sammen er de dynamitt”, og det stemmer I dette tilfelle. Allerede har de fått til nye ting for Bingo`n; blant annet det nyoppstartede konseptet Venners Venner Fest, som kommer til å utspille seg en torsdag i måneden. Venners venner festene har hatt en god start, men mot sommeren skjer det også enda mer.

Nytt av året er at de åpner lokalene til brukervennlige lesesaler i mai, med unntak av dagene under Litteraturfestivalen, som i år foregår mellom 24 og 29 mai. Åpningstidene for lesesalen i Storgata kommer til å være 09.00-17.00 hver dag.

Den 20 mai er det klart for Vårsøg, Bingon`s samarbeid med Felix, og hvor det kan fristes med flere scener, åpne dører, mange band, rebus, quiz, pølsebod og ellers alt som er gøy. For mer informasjon om arrangementet ta en titt på facebookarrangementet som så passende heter Vårsøg – enkelt å søke opp.

I løpet av sommeren kommer også lokalene til å bli pusset opp – dermed blir det duket og klart for en storfin og spennende relansering etter sommerferien. Og det er ikke bare lokalet som skal få en overhaling – splitter nye nettsider dukker også opp før eller under sommeren.

Til sist så trenger også Studentenes eget hus i Lillehammer rekruttering av mennesker til å jobbe, så det er store muligheter for å kunne delta og engasjere deg som frivillig etter sommeren, som er en opplevelse som gir deg enda større valuta for studietiden!

Så vær klare for mye nytt og spennende på Bingo`n: nye mennesker, nye lokaler og nye konsepter! Det nye styret fått lov til å introdusere seg for sine medstudenter, så her følger det på med en introduksjon av hvem de er og hva deres rolle i det nye Bingo`n blir.

– mer enn bare pensum!

studentavisa profHiL mai 2011 s. 5

Bingo’n styret

Nan: Jarle Langslet Johnsrud (Prosjektleder) Alder: 20 år Studie: 1. år Film og fjernsynsvitenskap.

Jeg håper vi i det nye styret kan få Studenthuset Bingo’n til å bli det mest naturlige møtepunktet for studenter i Lillehammer, utenom skolen.

Fra venstre: Jarle Langslet Johnrsrud, Emma Moberg, Tine Barstad, Nichlas H. Auensen, Kenneth Kleppe. Bak: Morten Lund Foto: Erlend Aaserud Martinsen

Navn: Morten Lund (Styreleder) Alder: 24 år Studie: 3. året, Bachelor i opplevelses- og attraksjonsutvikling Jeg søkte som styreleder fordi jeg ønsker å jobbe med at Bingo’n blir et sted som er flittig brukt av studentene på HiL. Jeg vil jobbe for et bredt tilbud av arrangementer som passer alle, samt gi stedet en skikkelig ”overhaling”, og satse på en skikkelig pangstart etter sommeren. Jeg er meget opptatt av å høre på hva studentene har å si om stedet, og prøver å rette med deretter. Videre ønsker jeg å få en bedre struktur på hva som skjer på Bingo’n, slik at alle til enhver tid vet hva vi har å tilby. Vel møtt!!!

Navn: Emma Moberg (Bookingansvarlig) Alder: 20 år Studie: Bachelor i Kulturprosjektledelse Jeg søkte som bookingansvarlig fordi jeg er veldig interessert i musikk og i avvikling og arrangering av konserter og arrangement. Jeg har tidligere hatt en del med booking å gjøre gjennom studentuka og var gira på å jobbe mer med dette. Jeg vil jobbe med å prøve å gi studentene et bredt og variert konsertprogram og booke artister og band som studentene i lillehammer vil ha på Bingo’n.

Navn: Liv R Andersen (Prosjektleder) Alder: 22 år Studie: Film- og fjernsynsvitenskap 2.året Søkte styret fordi jeg ønsker å være med å påvirke studenttilbudet på studenthuset Bingo’n. Det jeg ønsker å oppnå det året jeg sitter i styret som prosjektleder er å bruke min kreative evne til å tenke litt utenfor boksen i form av hva vi kan bruke studenthuset til, og sist men ikke minst, ha en delaktig rolle i det å gjennomføre de arrangementene vi bestemmer oss for å satse på. Dette i form av planlegging, markedsføring og tilstedeværelse.

Navn: Kenneth Kleppe (Prosjektleder) Studie: Historie Jobbe hovedsaklig for en bedre kommunikasjon mellom Bingo’n og studentgruppene. Slik at stedet blir flittigere brukt av disse. Videre ønsker jeg at Bingo`n skal bli et sted som blir har noe å tilby for alle og enhver.

Navn: Nichlas H. Auensen (Økonomiansvarlig) Studie: Bachelor i økonomi og administrasjon Ved å sitte i styret ønsker jeg å bidra slik at Bingo’n kan øke sin lønnsomhet ved arrangementer slik at Bingo’n kan gjennomføre flere ”riktige” arrangementer som tiltrekker seg HiL studenter. Jeg ønsker å bruke det jeg har lært på HiL og få muligheten til å få praktisert det på Bingo’n. Som det å budsjettere, regnskapsføre og lønnsomhetsvurdere fremtidige konserter m.m.

Navn: Tine Barstad (Prosjektleder) Alder: 22 år Studie: Årsstudium i Sosiologi Jeg ønsker at studentene skal føle seg hjemme og bruke Studenthuset aktivt. Jeg håper også at vi skal få til masse kult som studentene får mange gode opplevelser av og som de kommer til å huske senere i livet!

Jeg vil høre hva studentene vil skal skje! Samt at året som kommer, kommer til å bli fantastisk! Jeg gleder meg til mange opplevelser! Vær der eller vær firkant!

studentavisa profHiL mai 2011 s. 6

Kulturutvalget TEKST: Linn Seime Pettersen FOTO: Guttorm Sørensen Det første som slår meg når jeg hører navnet er at dette er gruppen for deg som er en vandrende stereotypi på kulturell.

Fløyelssofa, rødvin og jazz spilt fra en grammofon. En eksklusiv gruppe mennesker med bart eller mørkerød leppestift. Humring og slå-seg-med-hånden-på-låret. Gjerne en peis i bakgrunnen. Og undring over Kafka. Alltid Kafka. «De er ikke bare kulturelle mennesker. De er utvalgte kulturelle mennesker.» Har jeg misforstått totalt? Jeg gir den nyopprettede gruppens leder, Per Mejlænder Brynning, en sjanse til å endre min oppfatning over en kopp kaffe.

Allerede før kulturutvalget var et faktum, var det stor blest rundt gruppen. Under årsmøtet til LiST i mars ble opprettingen av gruppen den mest diskuterte saken, og både navn og innhold skapte engasjement over gjennomsnittet på et åh-så-vanlig årsmøte. Jeg ber Per forklare meg hva Kulturutvalget er.

«Studentene i Lillehammer har et veldig godt tilbud innen idrett og friluftsliv. Filmklubben og HiL Gamers gjør også en veldig god og viktig jobb innen sine nisjer. Men det er ingen arena for samtale og diskusjon kultur, politikk og forskning. Vi ønsker å skape dette alternative tilbudet, gjennom å arrangere debatter, foredrag og møter innen disse temaene. I tillegg vil vi satse på litteratur ved opplesninger med forfattere. Innlederne vil være

er målgruppen for en slik en kulturell gruppe. Per legger ikke skjul på at de ikke skal drive opplæring. «Om du aldri har lest en bok, om du ikke vet forskjellen på et dikt og en novelle, om du ser dagsrevyen kun én gang i måneden, så er ikke dette tingen for deg».

For dere som ikke er en del av denne kategorien, så er dette hvordan Pers drømmekveld med Kulturutvalget utarter seg: Han sitter ved et bord på et utested i sentrum. Rundt ham er rommet fylt med pils- og vindrikkende gjester som lytter intenst til en av Pers yndlingsforfattere som leser fra sin nye bok. Stemningen er

«Om du aldri har lest en bok, om du ikke vet forskjellen på et dikt og en novelle, om du ser dagsrevyen kun én gang i måneden, så er ikke dette tingen for deg» kjente navn innen sine fagfelt, men vi ønsker at kveldene skal ha en avslappet stemning med fritt ordskifte mellom innleder og publikum.» Dette høres veldig kulturelt ut for meg, men Per forsikrer meg om at de vil ha et så bredt spekter som mulig. De ønsker seg ett medlem fra hver studieretning slik at alle kveldene blir arrangert av en som kjenner fagfeltet. «For eksempel kan en som studerer barnevernspedagogikk ha ansvar for en kveld med tema «biologiske foreldre». I tillegg vil vi også ha «brede» kvelder, som ikke retter seg mot en spesiell studieretning.

Men tilbake til det omstridte navnet. Det var et sterkt ønske fra en del studenter på årsmøtet til LiST at Kulturutvalget skulle velge et annet navn, for eksempel «Kulturutvalget på HiL» eller det typiske «inkluder-HiL-i-studentgruppenavnet». Det er tydelig at dette er et tema som vekker sterke følelser i Per. «Hovedsatsingen vår er jo innen kultur. Da er Kulturutvalget et passende navn. Vi har to søsterorganisasjoner, i Oslo og i Trondheim, med samme navn. Det er et seriøst navn, og med et seriøst navn gjør det lettere å trekke seriøse innledere.

«KultHiL» trekker ingen.»

Dette høres bredt, inkluderende og idyllisk ut. I et forsøk på å vippe ham av pinnen drar jeg samtalen over på hvem som ikke • Starter opp høsten 2011 • Møter minst én gang i måneden • Møtene holdes forskjellige steder, for eksempel på HiL eller utesteder i sentrum • Pris for å delta vil holdes så lav som mulig • Om du har spørsmål eller ønsker å bli medlem kan du henvende deg til: kulturutvalget.lillehammer@gmail.com

Leder for Kulturutvalget, Per Mejlænder Brynning god, og ingen nøler med å stille spørsmål og kommentere. Han ser kjente ansikter, men også mange han aldri har sett før deltar ivrig. Nettopp det siste er en av styrets drømmer: å introdusere studenter for nye temaer.

Borte er både grammofonen og peisen. Kaka er fortsatt til stede, men utvasket i kantene. Denne gruppen kan muligens tilby fløyelssofa, rødvin, bart, humring og slå-seg-med-hånden-pålåret, men den tilbyr det til flere enn de utvalgte kulturelle jeg så for meg. Om du fortsatt ikke er overbevist kan du stikke innom en kveld når gruppen starter opp i høst; det er selvfølgelig ikke krav om å være medlem for å delta.

studentavisa profHiL mai 2011 s. 7

En Dirty Reggae Aften i Lillehammer TEKST: Gemma Knutsmoen & Malin Bakke Hole Da alt så mørkt ut, og vi aldri trodde solen skulle skinne igjen, kom en solstråle fra Afrika, med gebrokken norsk aksent og ville Snakke Litt med deg... Det var duket for en storslagen aften da Dirty Music slo på stortromma og presenterte selveste Admiralen til å varme kalde studenter på Felix Pub en sen natt i mars.

Vi var gira, men blakke. Derfor tok vi på oss jobben som trolig ville nådd et større publikum, svarte han at i denne som gjestejournalister fra Profhil for en kveld, og trappa opp omgang var låtene dedikert til det norske folket. Slikt blir man på Felix der vi ventet spent på å få intervjue den afrikanske jo varm i hjarterota av å høre, til og med for en istapp av en reggaeartisten. Og der satt vi, med hver vår Carlsberg, og ventet. nordmann.

Og ventet. Og ventet. Men det var vel forventet. Så gikk dørene opp, og inn kom admiralen med stor P og sitt crew. ”Admiral Admiral P kom til Norge som 13-åring, da hans norske P never moves alone”. Både lillebror og svigerbror var med på far måtte komme hjem på grunn av dårlig helse. Overgangen fra lasset, og Philip ”Admiral P” Boardman la slett ikke skjul på at en afrikansk hverdag til en travel vestlig verden var stor. ”Musikk både managementet og medlemmene i rappeverdenen ikke bare er en hverdagslig ting i Afrika. Folk danser...folk synger...folk spiller gitar... overalt!” Det tok tid for Admiral P å finne sin plass er nære venner, men også som familie å regne. i de nye omgivelsene. Det var en tid med mye følelser, og det Den halvt zambiske og halvt norske artisten har tok lang tid før han følte det behagelig å begynne med musikk. hatt flere hits i Norge den siste tiden. De fleste har vel fått med Musikken som ble spilt på ungdomsklubbene føltes plastisk, seg ”Spinnvill”, og ikke minst den nylig slupne ”Snakke litt” ikke ekte. Etter noen år møtte han den gambiske Big Man Baba som nok hos de fleste har boret seg inn i skallen som en ”ear- som introduserte ham for reggea og dancehall. Endelig ble det bug”. Norsk rap har tidligere ikke vært det som troner høyest tid for pils, beatboxing og jamming. Han følte seg hjemme, han på spillelistene i den norske radioen, noe som har ført til mye fant den afrikanske varmen i det kalde landet. oppmerksomhet rundt Admiralens låter i rappeverdenen. Men hva mener admiralen selv om den kommersielle hypen som På Felix var studenter og ungdommer samlet for å sirkler rundt de siste låtene? ”Jeg visste ikke at dette kom til å bli inspirert av vuggende rytmer, fra både publikums-teaseren bli en hype. Jeg er takknemlig til alle som liker musikken min, DJ Faya Red og ikke minst Admiralen selv. Publikum reggae og de som misliker den. - I am the one they love to hate, and med, og det tok helt av da Admiralen inviterte jentene på scenen hate to love”. For det er ingen tvil om at de afrikanske rytmene for å ”Snakke Litt” og ikke minst delta i en uformell Dance og de gebrokne tekstene slår an i Norge, - de slår til og med an Off. Selv om Admiralen gikk av scenen på Felix var Reggae på Jamaica. Der klatret låten ”Ruff times”, som han gjorde med Aftenen ikke over. Admiralen, Bjørnar og crewet forflyttet seg til et fullpakket Cafe Stift, der Dj SuperTed hadde varmet Nico D, helt til topps på den jamaicanske reggae-singellista. opp med taktfulle toner. Jah Ark Manifest-kuskene tok over Admiral P har en særegen stil der han blander norsk, spakene, mens Admiralen jammet med. Kvelden levde i aller zambisk og engelsk med et hint av jamaicansk shouting. Da høyeste grad opp til forventningene om en svett aften selv i en vi spurte Admiral P hvorfor han ikke holder seg til engelsk kald marsnatt.

DELTIDSJOBB? Gode lønnsbetingelser 2–3 kvelder/dager pr uke Varierte arbeidsoppgaver

Ta kontakt snarest for mer informasjon

TALK Kontakt: E-post: lillehammer @ talkpro.no / Telefon 93265428 (Morten) eller 48953193 (Jøran) Fåberg gata 126 (3. etg) 2615 Lillehammer

studentavisa profHiL mai 2011 s. 8

Den nye Norske Film- og Fjernsynsskolen – uten Film- og Fjernsynsvitenskap?

I alle debatter rundt den nye norske film- og fjernsynsskolen har film- og fjernsynsstudentene sittet på sidelinjen og observert debattene. Nå er det på tide at vi som går film- og fjernsynsvitenskap også får komme til orde med våre synspunkter. Den 28.

April besluttet styret ved Høgskolen i Lillehammer at Den norske film- og fjernsynsskolen (DNFF) etableres som ny avdeling ved Høgskolen i Lillehammer. Styret besluttet samtidig at studiemiljø innen kulturprosjektledelse (KPL) og film- og fjernsynsvitenskap (FFV) blir en del av den nye avdelingen for samfunnsfag.

Som film- og fjernsynsstudenter har vi ikke vært representert i utvalget for TVF (Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap) og ønsker her å komme med våre innspill. De studentene som har vært invitert til utvalgene har for øvrig ikke vært tilstede og disse studentene har vært studenter ved dokumentar- og flerkameralinjen. Vi ønsker derfor her å komme med våre innspill og vise vår ergrelse over denne beslutningen, med utgangspunkt i rapporten som har vært tilgjengelig fra HiL sine nettsider.

Som film- og fjernsynsstudenter ved Høgskolen i Lillehammer stiller vi oss undrende til vedtaket om å ha en ny norsk filmog fjernsynsskole uten en film- og fjernsynsvitenskapelig avdeling. I denne rapporten som inneholder innspill fra TVFs studiemiljøer vektlegger alle avdelingene viktigheten av et samarbeid med FFV. Det fremgår også av disse dokumentene at DNFF har ambisjoner om master og PhD utdanninger og dermed avhengig av teoretisk kunnskap. Som et alternativ blir det foreslått å ansette egne filmvitere, eller at filmvitere ved den eksisterende avdelingen skal være deltidsansatte ved DNFF. Altså blir viktigheten av teoretisk kunnskap også anerkjent av miljøene – allikevel føler ingen av studiemiljøene (spesielt dokumentar og flerkamera) at FFV skal være en del av DNFF. Dette mener vi faller på sin egen urimlighet. Hvorfor skal DNFF ansette egne filmvitere, når det allerede eksisterer et sterkt og godt fagmiljø på HiL som er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt?

Dette er det samme miljøet som fremgår som det eneste i Norge med fokus på både film- og fjernsynsvitenskap og har spesielt fokus på den norske bransjen.

Med en slik utvikling vil vi bare håpe at den nye film- og fjernsynsskolen fortsatt skal kunne implementere teoretisk kunnskap, slik som for eksempel historie, sjangerlære og vitenskapsteori i undervisningen. Da flere studenter kommer rett fra videregående og inn på de praktiske linjene bør det legges til rette for en god teoretisk bakgrunn når en skal lage film. Til tross for alle illusjoner – en må kunne noe om film og fjernsyn, for å lage god film og fjernsyn.

Det skal være skjerpete krav for gjennomføring av BA- MA oppgaver – og en skal ikke kun få godkjent som en formalitet. Det er på tide at filmskolen – eller nå DNFF griper deres ambisjoner om status

som kunsthøgskole og gjør som andre norske kunsthøgskoler og implementerer teori i større grad i utdanningen. Dette er essensielt for at DNFF skal kunne konkurrere med andre filmog fjernsynsutdanninger i Norge og Norden. FFV som en del av DNFF ville styrket skolen betraktelig. En slik skole ville kunne for alvor blitt igjen, en god konkurranse til eksisterende tilbud som NISS og til og med Den Danske Filmskolen. Hvis DNFF har ambisjoner om å bli en kunsthøgskole på sikt, så er den nødt til å kunne være en skole som er forankret i et godt teoretisk og praktisk arbeidsmiljø, slik andre kunsthøgskoler i Norge er.

Vi synes det er synd hvis denne omleggingen fører til et svakere forskningsmiljø på tvers av avdelingene. Dette fordi vi som filmog fjernsynsstudenter er opptatt av å kunne ivareta et godt studieog forskningsmiljø. Vi er redd felles forskningsprosjekter som har skjedd på tvers av FFV og TVF, vil med denne omleggingen forsvinne.

Vi etterlyser ikke bare et tettere samarbeid mellom lærere, men også et tettere samarbeid mellom oss studenter. Vi er interessert i er å fortsette vårt teoretiske arbeid med en avdeling som både trenger teoretisk fagkunnskap i undervisningen, i master- og i forskerøyemed. Hvorfor skal ikke vi film- og fjernsynsvitere kunne få samarbeide med de praktiske studentene i et felles arbeid? For eksempel kunne masterstudentene ved filmog fjernsynsvitenskap bidra i kollokviegrupper og sammen utvikle film- og fjernsynsprogrammer samt komme med konkrete innspill til film- og fjernsynsproduksjoner. Vi er også avhengig av å kunne utnytte vår kunnskap i et fagmiljø, på samme måte som studenter i et praktisk miljø. Skal vi filmvitere fortsatt stå som en ubenyttet ressurs i det samlede filmmiljøet ved HiL? Produksjonsmedarbeidere innenfor film og fjernsyn, produsenter, prosjektledere og filmvitere burde allerede på skolenivå ha mulighet til å samarbeide og utvikle oss sammen – sammen er vi de nye tilskuddene til bransjen.

Fordi film- og fjernsynsvitenskap er en disiplinærstudie som ikke gir deg en konkret jobb etter utdanning, er det vanskelig for andre, utenforstående å se poenget med en slik utdannelse.

Vi blir ikke lydteknikere, fotografer eller regissører, men får likevel andre, akademiske eller administrative jobber i bransjen på ulike nivå.

Film- og fjernsynsvitenskap på HiL oppfattes i dag som en inngangsdør til de praktiske fagene, hvor enkelte studenter prioriterer frivillige jobber som ’kaffekokere’ for filmskolen fremfor det faglige arbeidet. Vi vil få bort dette stemplet fra filmvitenskapen, og hadde håpet at som en egen avdeling innenfor DNFF vil kunne være med på å legitimere vårt eget studie. At vi føler at en slik legitimering er nødvendig sier kanskje nok om de opplevde holdningene i studiemiljøet på

studentavisa profHiL mai 2011 s. 9 høgskolen. Etter avgjørelsen om å ekskludere FFV fra DNFF, kan en bare spekulere i om disse holdningene kommer fra de praktiske fagmiljøene. Er ikke et teoretisk perspektiv verdifullt for de praktiske fagene? Vår kunnskap går utover det å kunne historie og skrive analyser.

HiL har i alle år hatt ambisjoner om å være senter for den praktiske og teoretiske film- og fjernsynsutdanningen i Norge. Å ekskludere den teoretiske film- og fjernsynsutdanningen fra DNFF vil være uheldig på flere nivå. Slik situasjonen er i dag sitter vi på hvert vårt gjerde, DNF, TVF og FFV og skotter bort på hverandre. Det foregår lite, eller intet samarbeid mellom studentene. For å sette det på spissen, filmviterne går rundt med mindreverdighetskomplekser og studenter ved de praktiske film- og tv fagene oppleves som primadonnaer. Vi håpet at DNFF ville ført til et tettere og et styrket samarbeid, ikke bare

i forhold til forskningsmiljøet, men også til studiemiljøene. Vi har alle mye å lære av hverandre og dette må det inviteres til, ikke bare av arenaer som filmklubben i Lillehammer, men også av høgskolen som institusjon selv. Her har høgskolen for første gang på mange år muligheten til å skape en felles plattform for de film- og fjernsynsrelaterte fagene. At høgskolen ikke benytter seg av denne muligheten er for oss et mysterium.

Signert, Øyvind Rypé, Masterstudent, Film- og fjernsynsvitenskap v/HiL Truls Foss, Bachelorstudent, Film- og fjernsynsvitenskap v/HiL Marthe Werner Pettersen, Masterstudent, Film- og fjernsynsvitenskap v/HiL

Stemningsrapport: Hayseed Dixie TEKST: Sandra Gudvangen FOTO: Anders Skjærseth Hayseed Dixie, tidligere kalt AC/Dixie er et amerikansk rockgrass band som har gjort det «skart» på å covre kjente band og artister som blant annet AC/DC, Kiss, Queen og Black Sabbath.

Bandet ble dannet i 2001 og består av de fire medlemmene Dale Reno, Jake Byers, Barley Scotch og Don Wayne Reno som spiller akustiske instrumenter som fele, gitar, mandolin og banjo. Hayseed Dixie er et band det er vanskelig å plassere i en enkel sjanger. Noen vil kalle de bluegrass musikere, men selv anser de seg selv som et rock-grass band. De sier at grunnen til at de spiller covere, er av samme grunn som at mange norske artister synger på engelsk, for å bli hørt og bli spilt på radio.

I overkant av 100 mennesker hadde møtt opp på Bingon denne vårdagen, en onsdagskveld en drøy time før midnatt. Etter et par låter utbryter vokalisten, Barley Scotch, at « Jeg snakke ikke så bra norsk, men det stoppe meg ikke for å synge det». Så blir vi introdusert for en av de nye låtene fra det siste albumet, en herlig cover av «Hvis jeg var deg» av Jokke og Valentinerne.

Deretter følger mange av deres «cover- klassikere»; Ace of Spades, Highway to Hell, Fat Bottomed Girls og Bohemian Rhapsody som de introduserte som «the best killing song in the world». De eier ingen skam og underholder på høgt nivå.

De selger seg selv bra, bokstavelig talt, da de prøver å selge en av bandmedlemmene til den kvinnelige delen av publikum. Så drar bandet i gang sin egen «Keeping Your Poop in a Jar» etter å ha avskrevet alle oppmøtte som løgnere eller utro løgnere.

De avrundet etterhvert den vellykkede kvelden med «To fulle menn» og siden publikum ville ha mer, kom de tilbake å bydde på «I got Erection» og «Dueling Banjos» med en snerten versjon av «Skilles Johanne» flettet inn.

Hayseed Dixie er fremfor alt samspilte, men også individuelle gode rock-grass musikere. De er et band som med humor og lekenhet forsyner seg av rockhistorie uten å ødelegge. Bandet har god kontakt med publikum, og stemningen denne onsdagen var upåklagelig. Lyd og vokal var suveren, og det eneste jeg hadde å utsette noe på, måtte være danseføttene til publikum. Det går ikke an å stå rett opp ned som en soldat i giv akt og nippe til ølen når det spilles slike lystige, herlige toner! Vi ønsker vel å leve opp til deres inntrykk av oss nordmenn; «the hillbillies of Europe»?

Til sammen har bandet gitt ut 9 album, der det siste albumet i rekken er et eksklusivt album til det norske markedet der flestparten av låtene er norsk-språklige. Ideen om å spille inn en plate på norsk kom etter et dusin øl hver, og virket for dem som en veldig bra idé. «Sjt. Munchs Drikkeklubb band» ble sluppet 15.april i år og på denne platen finner vi covere av kjente norske band som Jokke og Valentinerne, Raga Rockers og Sputnik.

Norge har gjort inntrykk på bandet gjennom blant annet at vokalisten kjører motorsykkel overalt, uansett vær. “Norway and Scotland are the 2 places I actually had to ride through snow,” sier vokalist Barley Scotch. “There’s nothing like knowing you might die any second to make you feel completely alive!”

studentavisa profHiL mai 2011 s. 10

Menn: Skjerp dere!!!

TEKST: Ida Christine Bjarnaberg FOTO: Illustrasjonsbilde Jeg har i flere tilfeller tatt meg i å undre over hvor mye verden har forandret seg de siste 200 årene. Før gikk vi kvinner i torturinstrumenter for å løfte pupper og klemme vekk de overflødige kiloene vi alle tror vi har. Man forflyttet seg med hest og kjerre, folk plukket opp sølet etter andre for småpenger og menn var verdens stolteste skapning som alle kvinner beundret og gjorde hva som helst for å fange inn… Hva faen skjedde?!

Hver eneste dag opplever jeg situasjoner som fører menn sakte men sikkert nedover linjen som rangerer stolthet. Det er med en viss glede og ironi jeg kan si at dagens menn sakte men sikkert beveger seg nedover rangstigen, mens kvinner sakte men sikkert beveger seg oppover. Mine damer og herrer, vi er vitner til et rolleskifte.

Som en moderne kvinne må jeg påstå at situasjonen er på nippet til å være tragisk når uttrykket gentlekvinne (tidligere Gentleman) har begynt å dominere. Når menn ikke lenger er superhelter som sjarmerer kvinner med å vise sin heroiske side, hva er det da de skal vinne på? Kan vi påstå at menn har mistet sin sjarm? Kan vi regne med at rollene vil snu og at kvinner en dag vil bli det dominerende kjønn? Jeg har ingenting imot

«...er kjønnsorganene deres renere enn hendene. Får deg til å tenke over hva du burde håndhilse på eller hva?» menn, jeg LIKER menn! Men kvaliteten på en stor del av dem har falt betraktelig de siste 200 årene og det er et faktum. Så hva så om de fjerner en mus, eller dreper en edderkopp? Hva så om de spanderer en øl på byen. Disse egenskapene skaper ikke enn mann, de skaper ikke en kvinne heller.

Hva forventer jeg egentlig da? Hva forventer jeg av dem? Jeg forventer å kunne gå ut på byen uten å bli betraktet som et lett ligg, jeg forventer at en mann skal se på meg og se intelligens i stedet for å bare se pupper, lår og sex appeal. Jeg forventer respekt og alminnelig høflighet.

Det jeg liker med menn er at til tross for alle odds er kjønnsorganene deres renere enn hendene. Får deg til å tenke over hva du burde håndhilse på eller hva?

Ett problem jeg har med menn er hårvoks og gele og alt annet mulig rart de smører seg inn med for å bli deilige. Ok, et mulig scenario: tenk deg at du er ute med drømmeprinsen og dere opplever det perfekte første kysset, du lar hendene gli opp rundt nakken hans, videre opp i det fantastiske brune håret… og der ender det, for hendene dine sitter rett og slett fast.

Mhm, sosser, oslogutter, Bærum, Drammen, you name it!

Gutter med bukser så stramme at vi ser alle erogene soner, gjerne bukser i litt skrikende farger, oh yes, we like it! Og hvis de tilfeldigvis skulle ha en rosa t-skjorte på seg også, ja da blir vi spinnville av yrhet.

Så har vi den rake motsetning av disse storslåtte gudene, nemlig de tøffe gutta, de som er så deilige at klærne bare så vidt sitter på, og skulle klærne være fire nummer for store er det bare kult.

Det jeg virkelig liker med disse guttene er at de har forstått konseptet ved å selge seg selv. Spesielt godt liker jeg hvordan buksa henger 10 cm under rumpa, med et stramt belte som hindrer den i å dette helt ned før tiden er inne. Det morsomme ved denne moten er at den har skapt en helt ny gange. De må gå på en slik måte at buksa ikke faller ned. Det innebærer bred beinstilling og stramme knær og hofter, noe som gir en brautende vaggende gange som minner oss om en flokk kuer på beite en varm sommer dag, akkurat slik vi liker det. Synet av boksere i femten forskjellige farger og mønstre skriker formelig «kom og ta meg».

Alle jenter drømmer om å bli forført, men vi vet alle at det i teorien er blitt rene myten. Jeg sier ikke at alle menn er like ille, men faktum er at de fleste menn i virkeligheten er store gutter. Jeg tror ikke mange er i stand til å forføre en kvinne, jeg tror faktisk det eneste de er i stand til å forføre er en tv, og det synes jeg er veldig trist. Så klart de er kjekke å ha når noe må fikses eller utryddes, men faktum er at vi burde tenke lenger enn små fysiske hindringer.

Det er faktisk ikke så vanskelig å åpne en dør for noen eller se på et menneske med respekt, jeg gjør det hver dag! Så skjerp dere!

Spør deg selv et enkelt spørsmål: Når ble jeg sist sjarmert?

studentavisa profHiL mai 2011 s. 11

En hyllest til dere gutter TEKST: Linn Seime Pettersen FOTO: Illustrasjonsbilde Jeg skal nå hylle all verdens gutter. Dette skal jeg gjøre for å opprettholde rettferdighet i avisen vår, etter at Ida høyt og lidenskapelig proklamerte at hun skulle skrive en artikkel om at dørene på Strandtorget er bedre enn dagens gutter. (Se artikkel til venstre.)

5 tilfeldige spørsmål om nyttårsforsett til 5 tilfeldige studenter på HiL

I mitt første utkast til denne artikkelen åpnet jeg med at jeg nektet å skrive hvor søte dere er når dere kommer med roser på døren på valentinesdagen. De som kjenner meg vet at jeg ikke er en tilhenger av tvungen romantikk. Men nå slår det meg at det er nettopp dette som er så fantastisk med dere gutter. Det er ikke dere som over alt i verden elsker å klippe hjerter av rosa papir og skrive søte dikt til oss. Jeg har en sterk følelse av at flertallet av dere heller vil drikke cola gjennom en skitten strømpe. Dere gjør disse tingene fordi vi tvinger dere. (Indirekte altså, med dype blikk og trusler om å sove med onepiece.) Og da har jeg allerede kommer frem til to herlige ting med dere: 1. Dere liker ikke å klippe ut rosa hjerter og skrive rosa dikt.

2. Dere gjør det likevel, fordi det gjør oss glad.

Jeg skrev her «oss» for enkelhetens skyld. Jeg må understreke at mange av oss jenter ikke blir glad for dikt av typen «du er som en terte: inni mitt hjerte; uten deg er jeg ei, du trøster meg når jeg er lei». Men om dere først må skrive dikt, her er mitt tips: tenk utenfor boksen. For eksempel er bokstavrim mye kulere enn enderim. Ingenting smelter et hjerte raskere enn «Blide Berta, jeg begynner å bli betatt». Men nå glir jeg vekk fra hyllesten.

Når jeg sier til en venninne at hun ser bra ut den dagen, får jeg ofte svaret «takk, du også». For all del, det er godt mulig at jeg generelt går rundt og ser bra ut, men det irriterer meg at man føler at man må slenge den samme kommentaren tilbake for å ikke være uhøflig. Verre er det når man får svaret «Eeeeh oki?

Virkelig?» og tilhørende grimaser. Kanskje dere bare ikke tenker så mye over slikt, men det er deilig å gi og få komplimenter uten å måtte tenke over hva som er «sosialt snillest». Det blir et nytt punkt på listen: 3. Dere forventer ikke å høre «takk, din også» om dere kommenterer en fin kjole.

Nå skal jeg begynne å gå i detaljer. Dere er fantastisk fordi dere elsker filmmaratoner. I mitt 20 år lange liv har jeg ikke én gang hørt en venninne si «Åh, ja! Vi kan ha Ringenes Herre-maraton i natt!». Til sammenligning har jeg hatt en første-date som besto av alle Star Wars-filmene, og jeg kan nevne 10-12 kompiser som sitter klar på timen om jeg sier stavelsene ma-ra-ton...?

4. Dere holder ut lenge. Når det kommer til film altså.

Det er ikke mulig å skrive en artikkel om at gutter er herlige dyr uten å nevne spooning. Eller stryking på ryggen, armkrok, hårete legger og kyss på pannen. Men nå er det nevnt, så da trenger jeg ikke si mer om det.

5. Kos Dere tar dere selv så lite høytidelig at de fleste av dere en gang (men bare én gang) har blitt påført leppestift, vokset en legg og pyntet håret med strikk i alle mulige farger. Gjerne alt samtidig.

Enten dette blir gjort for å tøffe dere for oss eller et ønske om å vite hvordan det føles, så lenge dere ikke gjør det på guttefest er jeg fornøyd.

6. Totalt blottet for stolthet Dette stemmer ikke 100 %. Litt stolthet har dere jo. Den er gjennomsnittlig 15 cm lang og har en lei uvane med å sammenligne seg med andre. Så stolt er dere av den at dere finner enhver mulighet til å trekke den inn i samtaler. «Så du kampen i går?» «Javisst. Penisen min er større enn din!» Overdrevet sier du? Da skal jeg presentere deg for noen av vennene mine. På en merkelig måte er det litt søtt at dere er så stolt av dere selv.

7. Snakker om... dingsen deres. I tide og utide Jeg må nesten bruke et direkte sitat fra en venninne: «at de har så fikse løsninger på alt mulig, og spesielt om det er flere gutter som samarbeider, for da fyrer de opp under hverandre. helt til det kommer en kvinne inn i bildet og forklarer dem veldig enkelt og logisk hvorfor det ikke vil fungere. så setter de seg straks igang med å finne på en ny fiks løsning». Hva skal vi kalle dette punktet da? Ah, selvfølgelig!

8. Underlegne kvinner Kanskje ikke den største hyllesten på slutten, så jeg får avslutte med å si at dere alt i alt er bra-bedre(-best). Men det vet dere altfor godt selv, så ikke forvent at jeg kommer til å si det flere ganger.

studentavisa profHiL mai 2011 s. 12

SEX

t

e

h i

n

CITY Kom, kom, rykteflom

TEKST: Trym Øvergård Med en komplett 1-2-3-guide, samt en forsiktig advarende pekefinger i forrige artikkel, er folk forhåpentligvis godt utrustet når vi nå går vårkåte tider i møte. Lysere og lengre dager venter rett rundt hjørnet, og sjansene for å finne noen å hygge seg med øker betraktelig i takt med at hormonene våkner fra dvalen og blodomløpet får liv i vitale kroppsdeler. I den anledning ønsker jeg bare å gjøre dere alle oppmerksomme på at med en gryende karriere i horisontalgymnastikk, følger også et visst image. Tro meg. Med fire år i OL-byen over alle OL-byer vet jeg hva jeg snakker om når jeg sier at dette stedet er den verste ryktebørsen på denne kanten av Melkeveien. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting, altså; jeg er av den oppfatning at det er viktig å være til underholdning for sine omgivelser og ikke ta seg selv så høytidelig, men det finnes overhodet ikke filter for hva som lekker ut til befolkningen. I alle fall ikke i den gjengen jeg vanker i. Folk vet alt om alle.

I mitt tilfelle er det egentlig ganske uunngåelig. Jeg har for lengst innsett at jeg er vanskelig å gjemme bort i mengden, og har tatt konsekvensen av det. Etter årevis med ønsket og uønsket oppmerksomhet i hver bidige sammenheng, har jeg i dag blitt ganske oppmerksomhetssyk som person, og må ha spillerom støtt og stadig. Noen kaller det selvsikkerhet. Andre kaller det slitsomt. Men uansett innebærer det at jeg har mistet enhver evne til å opptre med noen som helst form for diskresjon.

Dermed rekker jeg knapt å bevege meg i et offentlig lokale en onsdags-, torsdags-, lørdags- eller whatever slags kveld det er uten at det runges ut på jungeltelegrafen at Trym har klina med nok en tenåring. Heftig. Halvannen time i strekk. Uten pustepause. Fire sekunder etter at vi møttes.

For jeg liker jo å være direkte, og enda bedre er det når folk er direkte tilbake. Det er dessuten en kjent sak i denne byen at jeg er over gjennomsnittet glad i å kline, og ikke minst over gjennomsnittet FLINK til å kline, så jeg ser ikke helt problemet.

«Noen kaller det selvsikkerhet.

Andre kaller det slitsomt.»

Men jeg skjønner jo at enkelte kan oppfatte det som litt… slutty.

Et nærliggende eksempel er den gangen jeg klarte å rote med drøyt førti gutter på et døgn. Til mitt forsvar var det afterski og jeg har aldri vært så shitfaced i hele mitt liv (hverken før eller senere) så det lå strengt tatt i kortene. Uansett, der står jeg og fyr nummer ørten og gnir oss mot hverandre på dansegulvet, hvorpå kompisen hans – som iakttar oss på avstand – lener seg inntil min venninne og nikker i retning meg; ”Hu venninna di der… Lenge siden sist, eller?”

Andre ville kanskje valgt å ta hintet og tonet ned oppførselen en smule, men ikke her i gården. Isteden fant jeg meg en ny og en ny og en ny, inntil jeg og den sist utvalgte i rekken – for øvrig iført onepiece, jeg plukker som alltid fra øverste hylle – ble bedt høflig av betjeningen om å forlate stedet fordi vi lå litt, øh… tett omslynget på en sofa. Og visstnok var ”til sjenanse for de andre gjestene.”

Som jeg har vært inne på før, har jeg såpass fantastisk støttende venner at dette selvfølgelig har blitt brakt på banen igjen og igjen i ettertid. Greit nok, det er bare å peke og le. Jeg har nok

grums på dem alle til å kunne ta grundig tilbake om det kommer til det. Dessuten vet de jo at jeg er god på bunnen, så da er det egentlig greit å være litt utagerende i ny og ne. Derimot tar jeg meg selv i å være en anelse mer bekymret for hva ukjente må tro om meg. Hvis en tilfeldig kar stemplet meg som overkåt etter å ha sett meg in action med kompisen hans på afterski i intet mer enn ti minutter, tør jeg ikke tenke på hva den gjengse lillehammering synes etter å ha fulgt alle mine år på Brenneriet som tørst på både det ene og det andre.

Ryktet på gata sier antakeligvis at jeg er sprengkåt 24/7, løsaktig på grensen til det kriminelle, og med et tungebånd så vulgært at selv Marquis de Sade ville ha onanert i graven. Det skal tross alt sies at jeg har fått en god del dårlig tilslørte forslag i løpet av mitt akk, så unge liv, og jeg har en teori om at årsaken til at gutter er såpass frempå, er fordi hele mitt vesen skriker at jeg er lett på tråden. Og greit nok at jeg av og til har gitt etter for en slikk og ingenting (bokstavelig talt), men hvem har ikke gjort det samme med lite grann for mye rom og cola innabords?

Jeg innrømmer at jeg har gjort enkelte ting bare for å ha en artig historie å fortelle senere; som en av mine aller kjæreste venninner hjemmefra sier: ”det er smeller man får ta.” Og hun har mastergrad i sosialantropologi, så jeg stoler på at hun har peiling. Poenget er at i Lillehammer kan dessverre en smell ha jævlig mye å si for hvordan du fremstår.

Men at jeg ikke spiller etter reglene på sjekkemarkedet og ikke gidder å kaste bort timevis på paringsdans, betyr ikke at jeg nødvendigvis er nøden. Jeg er bare for gammel for bullshit.

At jeg svarer villig på direkte spørsmål og henvendelser av ymse slag, betyr ikke at jeg nødvendigvis er vulgær. Jeg setter bare pris på ærlige og uredde folk. Og at jeg legger ut om seksuallivet mitt i studentavisa, betyr ikke nødvendigvis at jeg er oppmerksomhetssyk. Jeg liker bare å ha en offentlig kanal. Og greit, så er jeg litt oppmerksomhetssyk, da. Åpenheten står imidlertid dårlig i stil til mitt livslange ønske om en aura av klasse, integritet og en anelse mystikk. Du kan gjerne si jeg hadde et feilsteg et eller annet sted, og liksom aldri kom meg på rett kjøl igjen. Det er litt leit, egentlig, for jeg har lyst på en kvalitetsfyr når det kommer til stykket. Men de synes jo beklageligvis ikke at jeg er noe å samle på. På den annen side betyr kanskje det at de egentlig ikke er kvalitetsfyrer. For det

studentavisa profHiL mai 2011 s. 13 skal ikke stikkes under en stol at de guttene jeg har trivdes best med, er gutter man aldri i verden skulle tro jeg kunne kost meg med, så man skal passe seg for å dømme kjemi på forhånd. For noen uker siden ble jeg med hjem til en anonym førsteårsstudent ved HiL og hadde det så gøy som jeg ikke har hatt på lenge.

Hadde jeg trodd det på forhånd? Nei. Hadde jeg gjort det igjen?

Lett.

Men jeg taler vel for døve ører. For med all sannsynlighet har vel ryktene om hvor useriøs og tøytete jeg er, nådd alle prospekter for lengst. Dette imaget har nemlig en stygg tendens til å løpe meg i forveien. Det har endog gjennomsyret både det ene og andre undergrunnsmiljøet i denne skamløse byen; jeg har ikke

«Nei takk, sa Trym Øvergård høflig, reiste seg fra senga og gikk» tall på hvor mange kebabselgere jeg har måttet rømme fra nattestid fordi de har villet ”kysse litt.” Hallo, din dumrian, jeg har vært ute en vinternatt før og vet godt hva ”kysse litt” betyr på kebabnorsk. Tro’kke det. Enkelte ting sier jeg nei til, jeg også.

I tillegg blir jeg støtt og stadig stanset på fortauet av desperate, senpubertale rånere med større libido enn de vet hva de skal gjøre med. I fjor var det en fyr som fast dukket opp på de rareste steder til de rareste tider og bød frem passasjersetet med et talende blikk. En gang kjørte han meg sågar til skolen kl. ni på morgenen. Likevel ble han nok til slutt lei av at jeg aldri spredte beina, for nå har jeg ikke sett ham på evigheter.

Sist en råner plukket meg opp, var faktisk for kun et par uker siden. Klokken nærmet seg fem, og jeg var på vei fra et tomannsnachspiel som hadde fått en brå slutt etter litt uskyldig klining da karen med ett husket at han hadde jo dame. Jeg ga strengt tatt faen, men han fikk såpass dårlig samvittighet at jeg rett og slett ikke gadd å sette inn støtet. Jeg pakket snippesken og sa takk og farvel.

Jeg hadde ikke gått mange meter før en hyggelig guttunge kjørte opp ved siden av meg, rullet ned vinduet og spurte om jeg ville sitte på. Det takket jeg så klart ja til, for jeg var småfull og furten over at man kan glemme at man har dame. Dessuten, har du først glemt henne såpass lenge at du rekker å begynne å rote med andre, så skylder du meg jaggu å glemme henne en halvtime til, slik at jeg får mitt. Anyways. Tilbake til råneren. ”Så snilt gjort av deg,” sa jeg etter å ha klatret inn i bilen, ”men det blir ikke noe puling på deg, altså.”

Nei, nei, det var han visst ikke ute etter heller, så jeg kunne bare ta det med ro. Mindre enn fem minutter senere var vi fremme på Vargstad, og jeg takket smilende for skyssen. Så sa han: ”Er du sikker på at vi ikke kan pule litt, da?”

Nemlig. Men jeg sa nei. Og selv om jeg selvsagt angret to sekunder etter at han hadde kjørt av gårde, viser dette at jeg faktisk har selvkontroll hvis jeg vil. Det er kanskje enda bedre illustrert ved hjelp av en historie som begynner å dra på årene nå, men som inntraff da et litt over middels kjent norsk band hvis navn skal forbli unevnt var her i byen. Av ulike årsaker endte jeg opp med dem på et tilfeldig utested hvor en i crewet begynte å bli ekstra nærgående. Jeg lot ham ikke kline engang(!), men sa at det var greit at han tafset litt. Så han gjorde jo det, og endte opp med å invitere meg med tilbake til hotellet. Jeg var

den eneste som ikke hadde noe med bandet å gjøre som ble med, så resepsjonisten må ha gjort store øyne da jeg dukket opp klin alene med en håndfull karer.

Han sendte kompisene til et av rommene, og tok med meg til et annet. Der satte han i gang med å improvisere en aldri så liten kjærlighetssang, før han til slutt la ei hvit stripe på nattbordet.

Junkies are my peeps, I tell you. ”Ta det der,” sa han, ”og så suger du meg.” ”Nei takk,” sa Trym Øvergård høflig, reiste seg fra senga og gikk. Resepsjonisten gjorde sikkert enda større øyne da jeg kom ned igjen etter tjue minutter – alene, men lattermild. Hun trodde nok at jeg hadde en nokså vid forståelse av hva room service er for noe.

Så lær leksa di, sier jeg bare. Kjenn etter hva du skal si ja til og hva du skal si nei til, men vær obs på at alle beslutninger kan og vil bli sladret om i Lillehammer. Evig eies kun et dårlig rykte, men ryktet ditt er heldigvis noen du delvis skaper selv. Det er et resultat av dine handlinger og holdninger, og som man reder, ligger man. Men ligger man godt – og attpåtil inntil noen når det trengs, så skal man ikke bry seg så altfor mye om hva folk sier.

Forresten. Ironisk nok prøver jeg for tiden å overbevise en bekjent om at ryktet mitt ikke er så ille som han skal ha det til.

Såeh… Hvordan ligger jeg an, Nessi? (Sånn, der fikk du endelig navnet ditt på trykk. Siden du ba så pent.)

studentavisa profHiL mai 2011 s. 14

En annerledes skidag TEKST OG FOTO: Tine Barstad Det var en onsdags morgen og undertegnede møtte opp på Søre Ål barneskole for å ta turen til Sjusjøen med en av klassene fra skolen. Avgang fra skolen var kvart over ni, barna var i god stemning og klar for å være med på en annerledes skidag. På Sjusjøen skulle vi møte barn fra REMI gruppen. REMI gruppen er en gruppe fysioterapeuter som jobber med funksjonshemmede barn og som bruker gruppeaktivitet i stedet for individuell fysioterapi for å styrke og utvikle musklene deres. ' Hensikten med dagen var at funksjonsfriske barn og funksjonshemmede barn skulle ha en dag sammen og lære noe nytt om hverandre. Bardum stilte opp med skiutstyr som funksjonshemmede kunne bruke i skibakken og ski som man kan brukes til langrenn. Bardum er et firma som lager tilpasset ski og aktivitetsutstyr for funksjonshemmede. Alle som ville kunne få prøve de ulike produktene som Bardum stilte med.

Undertegnede fikk også prøve og det var faktisk veldig morsomt.

Jeg fikk prøve noe som kalles for SitSki, da man sitter i en stol som er festet på en eller to slalåmski, også har man en som styrer bak. Når man skal være “sjåfør” for SitSki er det veldig viktig at man planlegger kjøringen godt. Man må planlegge for hver sving man skal ta, slik at man ikke kjører på noen og at kjøringen går rolig for seg. Det var fysioterapeuter som kjørte SitSkiene og de syns det er veldig bra aktivitet for de funksjonshemmede. De pleier ofte å ta med seg brukerne sine til Hafjell for å stå i bakken.

SitSki er også veldig god trening for brukerne da det er med å styrke ulike muskler og brukerne syns også at det er morsomt å få være med i bakken og man ser en positiv innvirkning på holdningen deres.

Undertegnede tok en prat med en fra IKI som hadde hovedansvaret for dagen som heter Heidi Bråten, hun jobber som idrettsfaglig rådgiver i Idrettens kompetansesenter Innlandet, Oppland (IKI). Hun har i mange år jobbet med funksjonshemmede barn, blant annet på Beitostølen sportssenter med barnegruppene i 10 år og har vært med å introdusere ulike aktiviteter der. Heidi er utdannet spesialpedagog innen idrett og

studentavisa profHiL mai 2011 s. 15 svært positiv til hele arrangementet, og håpet på at alle barna hadde det morsomt, lærerikt og fikk prøvd ut nye ting. Igjen trekkes kompetanseheving frem, og øking av kunnskap om funksjonshemminger, dette spesielt for eksempelvis å unngå mobbing i fremtiden. Samtidig at man kan se at det finnes utstyr for funksjonshemmede, som gjør at de kan være med på ulike aktiviteter. BOL studentene har fått mange positive tilbakemeldinger, da spesielt fra REMI gruppen og andre de har presentert prosjektet sitt for.

har spesialisert seg innenfor det å jobbe med funksjonshemmede.

IKI skal jobbe innenfor fire evner, og de er idrett i skole, vinteridrett, funksjonshemmede og organisasjon og ledelse.

Heidi har da hovedansvaret for de funksjonshemmede.

Selve dagen var arrangert av studenter fra organisasjon og ledelse, og IKI ble med som en av biarrangørene. Norges idrettsforbund(NIF) som ligger under IKI har hatt et tett samarbeid med Høyskolen i Lillehammer i lengre tid når det gjelder idrett, og dette arrangementet er et veldig viktig tiltak i forhold til økt kunnskap både for både barn og voksne.

Dette arrangementet som studentene ved studiet Bachelor i Organisasjon og ledelse har utarbeidet med IKI er en kjemperessurs. Og IKI er med og kvalitetssikrer arrangementet i form av at de funksjonshemmede som er med blir registrert hos IKI og får tilgang til videre oppfølging om det er ønskelig.

IKI har ikke gjort mange tanker om at dette skal bli et årlig arrangement, men det har studentene gjort og en av fysioterapeutene ønsker at dette skal bli et fast arrangement, og dette øker kunnskapen til de funksjonsfriske hvor de kan se og få respekt for folk som er annerledes. Slike dager kan også skape innsikt for hvordan dagene til en funksjonshemmede er.

Jeg tok også en prat med en av BOL-studentene, Maja, der jeg spurte om hvilke forventinger hun hadde til dagen. Maja var

HiL går ut og tilbyr samarbeid til bedrifter og lokalmiljøet å ha prosjekter gjennom Organisasjon og ledelse hvor de har et semester med prosjektledelse. Det var i utgangspunktet Oppland skikrets som hadde prosjektet først, og tilba å ha dette prosjektet “En annerledes skidag” med noen modifikasjoner og nå er det IKI som er eier av prosjektet. BOL studentene har videreutviklet ideen og funnet klassene som skal være med og skaffet sponsor til dagen og IKI sitter kun med ansvaret for arrangementet.

Videre var det også studenter fra Norges toppidrettsgymnas (NTG) som deltok aktivt, ved å lære barna slalåm og snowboard.

NTG elevene tok barneskoleelevene med i bakken og lot de prøve seg på små hopp og rails og alle elevene fikk god kontakt mellom årstrinnene og det viste seg at barna ble mye tryggere på seg selv. Røde kors som også var til stede fra Sjusjøen skisenter, tok barna med ut på tur med snøscooteren. Dette var svært populært blant alle barna.

Alle barna og arrangørene gledet seg til lunsj, det ble servert pølser og lomper, og barna fikk en kuli appelsin drikk hver. Alt i alt var dette en vellykket dag, barna var tydelig slitne etter dagen, men når de ble spurt om de hadde hatt det bra, var det et klart ja fra alle sammen. Når barna dro fikk de i tillegg en pose med små gaver i som falt god i smak. En annerledes skidag var med å øke kunnskap og glede for både de funksjonsfriske barna samt de funksjonshemmede, dette var et bra tiltak og det er flott å se at det ikke finnes noen hindringer til tross for funksjonshemninger. En stor takk til alle som deltok.

Lillehammersyndromet: Nå på et jorde nær deg!

TEKST: Anne Erdal Kristiansen Dette syndromet er meget smittsomt og det finnes foreløpig ingen endelig kur. Tidligere var sommeren en god løsning for de fleste som var smittet, mens det blusset opp igjen så fort vinteren returnerte. Det ble så et helårsproblem da et ekstremt ivrig individ monterte hjul på undersiden av dette objektet som vi i dag kjenner best som langrennsski. Hvert år smittes nye nordmenn, landet over, men spesielt her i Lillehammer ser vi en tendens til stadig større antall mennesker.

Barn og unge i Lillehammer blir sterkt påvirket av sine voksne idoler, dette så vi en tydelig konsekvens av da det den 23.mars ble arrangert skidag i Kleivbakken ved Håkons hall for nesten hundre 5. og 6. klassinger fra Kringsjå og Røyslimoen barneskole. De var helt fantastisk gode på langrennsski!

Dagen var i regi av fem ivrige studenter fra studiet Bachelor i organisasjon og ledelse, inkludert undertegnede, som gjennom

faget prosjektledelse arrangerte denne skidagen. Det var mye planlegging som skulle til, for tidsperspektivet og budsjettet var stramt. Fra midten av januar og frem til selve dagen var det fullt fokus for å gjøre dagen best mulig for barna.

I løpet av dagen fikk barna til stor glede prøve seg i mange ulike øvelser som sett halen på grisen, twist-løp, stafett, orgeltramp og hoppkonkurranse. Det at sola skinte, musikken stod på full guffe, alle spiste seg gode og mette på pølser og et massivt premiedryss på slutten, var vel heller ikke å klage på. Alt i alt var det en fantastisk slutt på den lange og kalde vinteren.

Tusen takk til de gavmilde sponsorene for premiene og maten, som gjorde dagen helt topp til tross for magert budsjett: Jorekstad Fritidsbad, Engers Lefsebakeri, BJ Sport AS, Unil/ Eldorado, Format Strandtorget, Storkopi, Brio Storgt. og Nordlie Bokhandel.

studentavisa profHiL mai 2011 s. 16

Honningbarna og Oslo Ess på Felix TEKST: Elisabeth Vikanes FOTO: Erlend Aaserud Martinsen – Helt Ståkuk!

Sier Fredrik fra Honningbarna etter konserten.

Honningbarna og Oslo Ess var veldig fornøyde med stemningen under konserten på Felix, fredag 8. April. Hvordan har Oslo Ess blitt det de er i dag? – Vi hadde et band, jeg og Åsmund, også hadde vi vår nåværende bassist som vikar, vi fant ut at det var rett å slett for gøy til å ikke fortsette. Sånn ble Oslo Ess til, forteller Peter.

Hva betydde Urørt for dere?

Vi henter det vi kan derfra, og det har betydd masse. Vi har fått masse god oppmerksomhet og det er et veldig bra sted å legge ut produktet sitt. Vi la aldri produktet vår der for i bli kjente og slå til. Urørt var jo bedre for disse andre her, sier han og snur seg mot Honningbarna.

Ja, Honningbarna, hva har egentlig Urørt betydd for dere?

– For oss er det litt anneledes, vi har vært med Urørt hele veien, og meldte oss på så snart ting kom tilbake fra miksing. Vi vet ikke hvordan det hadde vært uten.

Oslo Ess, hva synes dere egentlig om Honningbarna?

– Møkkaband! Smeller det fra den ene siden av sofaen, etterfyllt av en klukkende latter. Neida, de er et sykt deilig å se at det er ungdom som synger på norsk, og som spiller med attitiude og vrengegitar. All respekt.

Einar: Jaja! Hvem skal ta denne støyten?

Peter: Vi har veldig stor respekt for de, de låter utrolig kult og vi kjenner oss igjen i inspirasjonskildene deres. Selv om vi låter veldig forskjellig.

Edvard: De spiller utrolig tight live, og samspiller bra på scenen. De er også veldig sympatiske Latter fyller backstage igjen.

Har noen av dere spessielle roller i bandet?

– Nå er ikke Dronning bien vår Åsmund her, men det er som regel han som passer på. Nå er det tourmanageren våres Kim, sier Peter og nikker mot vinduskarmen hvor det sitter en karismatisk fyr med sjegg og ler.

– Han er glad i pølser, og han prøver å passe på.

Kim tilføyer: Og jeg sparker dere litt rævva!!

Honningbarna derimot er deres egne sjefer. – Anders har fått vaktmester rollen, han passer på nøkler og merch penger.

Kim: Og nøklene er jo faktisk det aller viktigste Hva synes dere om Lillehammer?

– Aner ikke, det blåser og er kaldt!

– Ey folkens, dere må skjønne at alle steder dere er må dere si at det er det feteste stedet i verden, forteller Peter til de yngre i Honningbarna.

Einar fra Oslo Ess: De har de peneste jentene i hele Norge!

– Men, fra spøk til alvor, så har jeg spilt på Felix før, og det er et av de feteste stedene i Norge og spille! Roper Jens.

Honningbarna da? Hva synes dere om Oslo Ess?

Dere sa dere er inspirert av det samme? Hva legger dere i det?

– Latter, Nei, et eksempel er i går da vi hadde en veldig opphetet diskusjon om de topp 3 bandene og han satt jo på fasitten sier Edvard og titter bort på Jens.

– Vi hører på musikk i samme gata, musikk som er litt tøff i trynet. Men Oslo Ess er jo også eldre enn oss og hører på band vi aldri har hørt om før.

– Men Honningbarna glimter til en gang iblant og jeg hørte ikke på mine nåværende yndlingsband når jeg var, ja, 17år. De virker som en åpen gjeng så det går seg nok til.

Har dere en oppfordring eller noe å si til studenter ved Høgskolen i Lillehammer?

– Ja jeg vil gjerne hilse til min kusine Monica.

Jens: Ikke les FOR mye! Husk å ha det gøy mellom sidene!

studentavisa profHiL mai 2011 s. 17

Skal du være i Lillehammer i sommer?

Være i Lillehammer sentrum?

Fortvil ikke, både i Lillehammer og omegn skjer det spennende ting hele sommeren, og det er masse og ta seg til for den som liker å bedagelige, for den vågale og for den sportye. Ha en fin sommer, og vær flink til å bruke Lillehammer og omegn!

Opptatt av kultur?

–– Kino, Kunstmuseet, Maihaugen og det Olympiske museet er åpent.

–– Hjemmene til storheter som Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson kan besøkes på henholdsvis Bjerkebæk, ved Håkons Hall og Aulestad i Follebu.

–– Det foregår også festivaler i området hele sommeren: –– Volum Festivalen, Elverum, 23.-26. juni –– Jutulrock, Vågå, 19.-20. august –– Trollrock, Beitostølen, 28. juli –– Country Music Festival, Vinstra , 6.-9. juli –– Showdown Hip Hop Festival, Lillehammer, 5.-7. august. Lillehammers første storsatsing på hip hop med storheter som Warlocks, Tommy Tee, Gatas Parlament og ryktene tilsier at Looptroop Rockers tar turen fra Sverige. Det vil også bli graffitiutstillinger, dansekonkurranser og musikk fra eminente DJ` er.

–– Peer Gynt spelet på Gålå spilles som vanlig i år også.

–– Utesteder som Brenneriet og Stift har åpent som vanlig, Stift kan friste blandt annet med helt ny uteservering.

–– Lillehammer har mange deilige badesteder.

Har du vært oppe og badet i kulpen? Eller andre steder i Mesnaelva? Det er kjempedeilig, og en god match til badestrendene langs Mjøsa, som strandpromenaden og Vingnesvika.

–– Man også dra å bade på de mer familieorienterte stedene Jorekstad bad og Hunderfossen – som dog er litt utenfor sentrum.

Opptatt av å utfordre deg selv?

I Lillehammer og omegn er det ikke grenser på hva man kan bruke naturen til. Bare hør her: –– Anlegget i Lysgårdsbakkene er åpent hele året.

–– Hafjell anlegget også, der er det utfordrende sykkelmuligheter i parken om sommeren.

–– Man kan rafte både i Sjoaelva og Ottaelva samt padle i Åstaelva.

–– På Øyerfjellet er det muligheter for å dra på elgsafari i ATV –– På Øyer er også hjulbobbanen.

studentavisa profHiL mai 2011 s. 18

Hva skjer i Felix MAI Tirsdag 17: 17. mai kos Fredag 20: Vårsøg (Felix & Bingo’n)

JUNI Mandag 20: Sommerquiz Kaizers Orchestra på Biri Travbane, 02.07.

Maihaugen MAI Fredag 13: Konsert med HM Kongens Gardes Musikkorps. Oppland Gardistforening Lillehammer, presenterer festkonsert med HM Kongens Gardes Musikkorps.

Søndag 22: Våravslutning 2011. Lillehammer og Gjøvik DansesenterElevene er nå ivrige etter å vise hva de har lært i vinter. Det blir fire forestillinger, kl 12.00, 14.00, 16.00 og 18.00

Tirsdag 24: Åpningsforestilling - Norsk Litteraturfestival. Norsk Litteraturfestival arrangeres 24. - 29. mai på Lillehammer. Åpningen vil hylle festivaltemaet Byen, Lillehammer og en av våre viktigste forfattere, 70-årsjubilanten Dag Solstad.

Søndag 29: Stumfilmkonsert med Lillehammer Byorkester. Lillehammer Byorkester inviterer til konsert med musikk og film.

JULI Fredag 15: Konsert med VAMP

FAST HVER MÅNED Tirsdager: Vinkveld Torsdager: Allmennquiz i regi av Norges Quizforbund

Bingo’n MAI Tirsdag 17: 17.mai frokost Fredag 20: Vårsøg (Felix & Bingo’n) 2. mai til 3. juni: Bingo’n er åpen som lesesal

FAST HVER MÅNED Annenhver torsdag Quiz, fra kl. 21:00

Nikkers Torsdager: Tørste Torsdag Nikkers Sport: diverse sport vises på de 4 storskjermene i lokalet

studentavisa profHiL mai 2011 s. 19

Lillehammer?

Café Stift MAI Lørdag 7: DJ SuperTed Onssdag 11: Vin & Vinyl m/ DJ Magne Lørdag 14: AdoSpencer & Erlend Hill Tirsdag 17: Lunsj Buffet & Afterparty Onsdag 18: Vin & Vinyl Lounge Lørdag 21: Pål Ivar & Magnus Drabløs 23.-29.: Litteraturfestivalen Fredag 27: Banknatta m/ DJ KOHIB Lørdag 28: DJ KOHIB

17. mai feiring i Lillehammer

FAST HVER MÅNED Onsdager: Vin og Vinyl m/ DJ

Annet BIRI TRAVBANE

HMKG Musikkorps på Maihaugen, 13.05.

Lørdag 2. juni: Konsert med Kaizers Orchestra

GJØVIK STADION Fredag 10. juni: Bryan Adams

ELVERUM 23.-26. juni: Volum Festivalen

Eksamenscafé på Bingo'n, 02.05.–03.06.

For mer info om tidspunkt, pris, aldersgrenser o.l. sjekk ut de ulike steders nettsted eller facebook-sider/event.

Fotokonkurranse

studentavisa profHiL mai 2011 s. 20

1. plass – Maryam Talbanpira

Delt 2. plass – Stian Olson

Tema: LOL

Delt 2. plass – Svein Tore Dybdahl

ProfHiL trenger flere medarbeidere!

Profhil søker nye medarbeidere - og trenger DEG! Kunne du tenke deg å jobbe kreativt i en liten redaksjon som arbeider sammen på tvers av studieretninger og inkluderer flere av studentgruppene og -miljøene? Søknader ønskes spesielt til disse stillingene: Redaktør

Ryddige, strukturerte, kreative og intiativrike studenter med ledersjel oppfordres til å søke på stillingen som redaktør for skoleavisen. Du har særlig ansvar for avisens innhold og ansvar for å holde møter, samt møteplikt på de offisielle LiStsamlingene for studentgruppene. Arbeidet er ikke betalt, men lønnes i himmelen.

Layout ansvarlig

Har du ikke ti tommeltotter på InDesign? Det er kvalifikasjoner nok til at vi trenger deg som ny layout ansvarlig, med månedlig ansvar for at avisen blir satt sammen og at sidene ser pene ut.

Styret

Det blir ledige plasser i styret så om du er over middels interessert i å styre litt så ta kontakt. Arbeidsoppgavene er å hjelpe redaktøren, samt inndelt i ansvarsområder for økonomi, PR og markedsføring og annonser, samt nest-leder og korrekturleser.

Ellers trenger vi som alltid kaffekokere, brainstormere, fotografer (folk fra fotogruppa oppfordres til å bli med), journalister, kryssordskapere, panelmedlemmer, debattanter, arbeidsmaur og ellers alt som kan krype og gå av interessenter som kunne tenke seg å jobbe med Høgskolen i Lillehammers avis.

Av studenter, om studenter, for studenter.