ProfHiL November 2009

profHiL Studentavis for Høgskolen i Lillehammer November 2009 Årgang 20

En lang prat med The Cumshots Alt om ISRAEL Vi har testet ut Krem

profHiLredaksjon

:redeL

Leder:

ProfHiL

Skattelistene er igjen publisert, både mannen i gata og mediene kastet seg over disse i samme øyblikk som de ble lagt ut for å finne ut hvem som er Norges rikeste, og hvor mye naboen tjente, hadde han virkelig råd til den nye bilen? Og er det ikke også litt fristende å sjekke ut hva mamma og pappa tjener? Kan man kanskje spørre om mer penger enn vanlig denne gangen man ringer hjem etter litt penger for å spe på stipendet?

Vi bryr oss alt for mye om hva andre gjør. Det er ikke det at vi bryr oss så veldig mye om hverandre, men vi har veldig ofte sterke meninger om hva og hvordan andre mennesker gjør ting. Det er kanskje også det som er greia med Facebook?

Slik at vi kan oppdatere oss på hva folk gjør, for selv om vi snoker rundt på profilene deres ved å se på bilder og statuser, betyr vel ikke det at vi egentlig bryr oss veldig, men at vi rett og slett vil tilfredsstille vår egen nysgjerrighet. Det er dessuten mye enklere på denne måten, den andre personen kan jo aldri vite om akkurat du har snust inne på ens profil og det er lettere på denne måten, slik at man ikke trenger å komme i en samtale med personen, for det kan jo faktisk bety at du bryr deg, og det, det blir vel litt kleint. Er det ikke?

Mennesker er rare. Og måten vi kommuniserer på er enda rarere. Det er jo så lett å si en ting, selv om saken er en helt annen. Man må kjøre på med masse positive ord for å få en annen til å føle seg glad, mens det tar svært få negative ord for at det skal slå andre veien. Rart. Og hvorfor er det enklere å skrive enn å snakke? Det er kanskje lettere å sette ord ned på blekk, enn toner?

Mange vil jo foretrekke å sende en SMS eller Facebook-melding, i stedet for å ringe eller gå på besøk. Er ikke det litt trist?

Mina Evenrud

er en uavhengig avis drevet av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Avisens hovedmål er Profhil å vekke engasjement, få fram sannheten, skape debatt og gi rom for ulike meninger og kulturelle fenomener.

Har du kommentarer, innvendinger eller mener du deg eller andre feilsitert eller framstilt på en ukorrekt måte, bør du sende oss en mail. Alle, studenter eller ikke, kan tipse oss, sende bidrag og leserinnlegg.

Enhver kopiering av avisen er i strid med åndsverksloven og kan medføre straffeforfølgelse.

Journalister og skribenter Johnny Lie, Per Ivar Engevold, Mina Evenrud, Veronica Blumenthal, Terese

Granheim, Thomas Hilsen, Liv Kristin Lyngstad, Knut Arne Heggen, Tonje Svendsen, Benedicte Hasselquist, Espen A. Solhaug, Ingar Voldum, Simone Brassien, Aksel Norman Edvardsen, Harald Carlsen

Foto Espen A. Solhaug, Sondre H. Lysne, Bente Kristoffersen, Simone Brassien, Tone Sandhalla, Samuel Andersen, Terese Granheim

Illustrasjoner Johnny Lie, Stina Dæhlen Forsidefoto Sondre H. Lysne Layout Mina Evenrud, Bente Kristoffersen, Sondre H. Lysne Desksjef Bente Kristoffersen Annonseansvarlig Ann Kristin Nysveen, Johnny Lie, Anniken Finanger Økonomiansvarlig Ann Kristin Nysveen Redaktør Mina Evenrud Trykk Valdres Trykkeri AS, Fagernes Opplag 2000 Adresse

Profhil Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 Lillehammer

Epost profhil@gmail.com

Redaksjonen avsluttet 28. oktober 2009

Side 15: Lokal rap på Bingo´n

Innhold Aktuelt: Saih 03 Israel 04-05 Kongo 06 Leserinnlegg 07 Mysteriet Påsleøya, del 1 14 Kultur: UKA 10 08-09 Lokal rap på Bingo´n 15 Silly Talks 16 Oktoberfest 17 Film: The Soloist 18 Løst og fast:

Side 17: Oktoberfest på Mikrobryggeriet

Potrettintervju 10 The Cumshots 12-13 Matspalte og Sexspalte19 Skjedde 20 Skjera 21 Utelivsguide: Krem 22 Månedens kunstverk 22

Neste nummer kommer 1. desember – alle bidrag må være inne senest 23. november 2

Kgonikk profHiLaktuelt

Fightende studenter HiL har mange engasjerte studenter og noen av disse har et engasjement som strekker seg langt utover Norges landegrenser.

Tekst og foto: Therese Granheim

I forrige nummer av Profhil hadde leder i SAIH Lillehammer, Line Dobrowen, et leserinnlegg om okkupasjonen i Vest- Sahara. Marokko har okkupert Vest- Sahara siden 1975 og det ser ikke ut til å bli noen løsning på dette. Det saharawiske folk lever i fattige kår uten ordentlig bolig og stadig venting på nye forsyninger med mat og vann. På grunn av sterk varme sliter mange med å komme seg gjennom dagene i den varme ørkenen, og folket er avhengig av hjelp fra andre.

Opprop

Vest- Sahara har flere naturressurser, blant annet fosfat.

I dag er det flere norske bedrifter som har virksomhet i området og dermed støtter disse Marokko, og finansierer okkupasjonen. SAIH vil ha norske bedrifter ut av VestSahara og har derfor hatt en underskriftskampanje for å legge press på norske myndigheter og bedrifter for å få en slutt på dette.

Vi har dette oppropet nå for å få oppmerksomhet rundt situasjonen og vi håper på mange underskrifter, fortalte Line Dobrowen, da SAIH hadde stand i begynnelsen av oktober. På standen var det mulighet for å skrive under

på oppropet og få mer info både om SAIH og VestSahara. Dobrowen kan fortelle at SAIH har flere lokallag i landet og avdelingen på Lillehammer har akkurat startet opp igjen. Mens ProfHils utsendte er innom standen er det flere som stopper for å signere oppropet og høre hva dette dreier seg om.

det tatt seg opp igjen og forhåpentligvis får mange høre om situasjonen gjennom SAIHs arbeid, sier Dobrowen.

Foreningen har årlige kampanjer på landsbasis og i tillegg driver de generelt informasjonsarbeid. Pengestøtte får de fra de fleste studenter, 20 kr som er innbakt i semesteravgiften, men frivillig å betale.

Et stille folk i ørkenen

Planer fremover

I forbindelse med standen hadde SAIH også en filmvisning av en dokumentar vist på NRK2, filmet i Vest-Sahara for noen år siden og med intervju av flere saharawier. Mødre forteller om livet i telt og plager som hete og ørkenstormer.

En annen forteller om da han ble torturert og heller ville dø enn å bli mishandlet enda mer av marokkanere. – Jeg får styrke troen i min, forteller en annen. Nå er det enda vanskeligere for media å komme inn i området eller å få snakke med noen. – De er et stille folkeslag ute i ørkenen og gjør ikke så mye ut av seg. Mediene har hatt lite oppmerksomhet rundt okkupasjonen, men nå har

Når underskriftene er samlet inn blir de sendt til myndighetene, med håp om at de ser alvoret i situasjonen og får norske bedrifter vekk fra å støtte at en hel folkegruppe blir undertrykt. Underskriftskampanjen vil fortsette frem til 6. november så det er fortsatt mulig å skrive seg på når du leser dette. For alle som har bidratt i SAIHs arbeid vil det bli holdt en liten fest for å vise hvor mye vi setter pris på innsatsen, forteller Dobrowen. For å skrive under på oppropet kan du gå inn på www.saih.no/kampanje/opprop

Fakta om SAIH og SAIH-Lillehammer SAIH – Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Etablert i 1961 Motto – Utdanning for Frigjøring Hva gjør SAIH? – Utdanning for frigjøring, politisk påvirkning, og administrasjon SAIHs partnerland – Sør-Afrika, Zambia, Zimbabwe, Bolivia og Nicaragua.

SAIHs lokallag arrangerer seminarer, stands, debatter, kampanjer, og driver hovedsakelig med informasjonsarbeid. Årets kampanje: Okkupasjonen av Vest-Sahara

Ops: Leserinnlegget til Line Dobrowen i oktober nummert manglet bildetekst, denne skulle vært: «I flyktningleire i Algerie drømmer barn og ungdom fra Vest-Sahara om at de en dag skal kunne vende tilbake til havet og leve et verdig liv i sitt hjemland. Norske bedrifter bidrar til at det ikke skjer.»

Foto: Renate Rustand SAIHs kampanjeplakat. Illustrasjon: Christian Bloom

3

profHiLaktuelt

Israel frem til nå Tekst: Liv kristin Lyngstad

Israel

Siden den israelske stat ble opprettet 14. mai 1948 har Israel vært i konflikt med den arabiske verden rundt seg. Flere av de arabiske statene støttet den palestinske befolkningen som allerede bodde i området og angrep Israel. Disse krigshandlingene endte med Israelsk ekspansjon, og at 600 000 palestinere måtte flykte til arabiske nabostater. Urolighetene har blusset opp igjen en gang vært tiår, først i 1956, 1967 med seksdagerskrigen som tilførte Israel enda større territoriell gevinst, 1973 og 1982 når Israel gikk inn i Libanon. I 1987 var det store uroligheter fra unge palestinere, i det som i dag blir kalt den første intifadaen.

På starten av 1990-tallet så det ut som om konflikten kunne få en fredelig løsning når Palestinian Liberation Organization (PLO)s leder Yasir Arafat gikk med på samtaler om en løsning sammen med Israels statsminister Yitzahk Rabin, i det som blir kalt for Oslo-avtalen fra 1993. Massakren i Ibrahim-moskèen i Hebron i 1994 og drapet på den israelske statsministeren i 1995 førte til komplikasjoner med fredsavtalen. I 1998 fortsatte samtalene med den nye Israelske statsministeren og Yasir Arafat. I 2000 brøt forhandlingene sammen under spørsmålet om Jerusalem, og en andre intifada brøt ut i Jerusalems gater. I 2001 ble Ariel Sharon valgt til

statsminister i Israel og nå så en fredsavtale på bakgrunn av Oslo-avtalen ut til å glippe. I 2004 døde Arafat, men forhandlinger fortsatte med press fra USA. Sharon trakk tilbake alle tropper og bosettere fra Gaza, etter 38 års okkupasjon. Samtidig begynte byggingen av separasjonsmuren, som i dag er plassert godt innenfor de anerkjente grensene fra 1967, med andre ord inne på palestinsk område og med utvidelser av bosetningene inne i de palestinske områdene.

Over Yasir Arafats grav.

Over «boligen» til en familie som ble kastet ut av hjemmet

Over Takutsikt, kan se den gule kuppelen på klippe-moskeen

blitt arrestert i et raid utført av den israelske militæret i et av studenthjemmene i landsbyen Birzeit. Palestinske studenter blir arrestert på heller svakt grunnlag og utsatt for brutale forhørsteknikker og isolasjon i israelske fengsler. Studenthjemmene blir raidet og vandalisert av soldater som sier de er ute etter å forebygge aktivistbevegelser blant studentene.

Etter universitetsbesøket reiste vi videre til Jalazon flyktningeleir i nærheten av Ramallah, dette var en sterk opplevelse. Vi fikk en rundtur i leiren og fikk se hvordan mellom fem og seks tusen palestinske flyktninger lever oppå hverandre på èn kvadratkilometer. Det som overrasket meg var humøret på menneskene vi møtte der, selv om de bor og lever i en håpløs situasjon klarer de å beholde smilet, optimismen og troen på at det en dag skal bli fred, og at det skal bli like rettigheter for israelere og palestinere. Så gikk turen til Yasir Arafat sin grav, ved siden av PLO sitt hovedkvarter i Ramallah.

På ettermiddagen klarte vi å få klemt inn en tur til Dødehavet, det var bare helt fantastisk!! Å bade der var en opplevelse for oss alle. Det var et kjærkomment avbrekk fra alle inntrykkene og opplevelsene de siste tre dagene. På kvelden fikk vi være med på disko med en av Ramallahs beste DJer, noe som gjorde oss godt rustet til neste dags tur til Betlehem.

sitt av Israelere som selv overtok det tidligere huset.

Denne utbyggingen fortsetter den dag i dag, og skaper store vansker i palestinernes daglig liv. Det er denne situasjonen som nå er meget spent og som man frykter kan utløse en tredje intifada.

På tur Tekst og alle fotografier: Tonje Svendsen

Vi var en gruppe på 40 glade studenter og reiseledere som inntok Jerusalem for noen dager med et smekkfullt og meget spennende program foran oss.

Søndag var alle på plass og på ettermiddagen gikk vi

en rundtur i Gamlebyen. Vi var innom klagemuren og så noen av de historiske stedene i byen, blant annet Via Dolorosa, veien der Jesus bar korset. På kvelden spiste vi middag sammen på Mehbash Restaurant, der vi fikk servert en vanvittig god kyllinggryte.

Mandag startet alvoret og vi var på en ”political tour”

der vi kjørte buss rundt Jerusalem og så på muren og byggingen av israelske bosettinger. Vi var blant annet på besøk hos en palestinsk familie der vi fikk komme opp på taket og se hvordan muren går gjennom boligområder.

Denne familien hadde mistet hagen sin til israelerne når de bygget muren, og datteren bor nå på andre siden av muren. De bor da egentlig i husene ved siden av hverandre, men må nå i gjennom et checkpoint for å besøke hverandre, noe som gjør det som tidligere var en spasertur på to minutter til en tur på minst en time.

På ettermiddagen var vi på besøk hos det norske ambassaderådet på palestinsk område. Norge er en av få som har ambassadepersonell på palestinsk side.

Jobben de gjør her er å administrere de pengene som Norge gir til palestinerne.

Tirsdag gikk turen til Birzeit University, der vi ble

ønsket velkommen av universitetspresidenten. Birzeit og HiL har et samarbeid om utveksling som er under videre utvikling. Så møtte vi noen palestinske studenter som fortalte om hvor vanskelig hverdagen deres er og hvordan situasjonen er for palestinsk ungdom generelt.

Vi fikk blant annet snakke med en student som hadde

4

Onsdag var vi på besøk på det israelske Hebrew University

i Jerusalem. Vi fikk en omvisning på campus og fikk senere møte fem jødiske studenter for en spørsmålsrunde. Det var umulig å unngå at det kom noen spørsmål om hvordan de som studenter forholdt seg til konflikten. Noen av de svarte med overraskende åpenhet og ga uttrykk for hva de mente om blant annet de jødiske bosettingene og militærtjenesten til israelske ungdommer. Man må innrømme at det var noen av svarene som var litt overraskende. Det er tydeligvis en allmenn oppfatning blant jødiske studenter at bosettingene og byggingen av muren blir gjort på en legitim og human måte. Det at de støtter opp om byggingen av muren kan jo på den ene siden forstås ettersom det i ettertid har skjedd en drastisk reduksjon av selvmordsbombing og andre uroligheter. Det de derimot ikke får se er hvordan tilstanden er på den andre siden av muren, noe som resulterer i uvitenhet og en anelse av ignoranse i forhold til palestinernes hverdag og skjebne.

Torsdag gikk turen til Betlehem og Deheishe

flyktningleir. Dette var en større og bedre organisert leir og er drevet med støtte fra FN. Allikevel er det tydelig at arbeidsløsheten og mangel på muligheten til skolegang setter et sterkt preg på flyktningene. Store grupper av yngre gutter driver rundt i gatene på jakt etter noe å finne på, og når det da kom 40 nordmenn inn i leiren ble det stor oppstandelse. Et lyspunkt i Deheishe flyktningleir var Kamara Organization. Denne organisasjonen er basert på frivillig arbeid, der man har frivillige fra hele verden som kommer og jobber alt fra en uke til et år. Dette er et senter som fokuserer på barn og kvinner, der man setter fokus på utdannelse og tilbyr timer i blant annet engelsk. Dette er et meget positivt bidrag til lokalsamfunnet inne i leiren.

På fredag, turens siste dag for mange av oss, var vi

i Hebron, en by hvor spenningen og anspentheten er til å ta og føle på pga det anstrengte forholdet mellom palestinerne og de jødiske bosetterne. Vi møtte der internasjonale observatører fra organisasjonen TIPH (Temporary International Presence in Hebron), og fikk høre om deres arbeid. Senere møtte vi en palestinsk familiefar som inviterte oss til sitt hjem og viste oss noen sterke videoer som satte en støkk i oss, da jeg tror de fleste av oss ikke var helt klar over hvilken agenda og fanatisk overbevisning de jødiske bosetterne i området faktisk har, og hvordan de oppfører seg mot palestinerne. Alt i alt var det intens uke som bød på mange sterke inntrykk, men også mange festligheter, og definitivt mange opplevelser og erfaringer vi ikke ville vært foruten!

Kgonikk profHiLaktuelt

Tekst: Knut Arne Heggen

For omtrent akkurat et år siden overvar jeg en åpen forelesning her på HiL som dreide seg om Midtøstenkonflikten, en forelesning flere valgte å stikke fra midtveis på grunn av dens åpenbare ensidighet og politiske dreining i tydelig retning av å fordømme staten Israel, og med voldsom sympati for det palestinske folk og deres situasjon.

Selv satt jeg til slutt, men valgte å konfrontere de som holdt forelesningen, ikke fordi de ikke forholdt seg nøytrale eller objektive, det anser jeg uansett som umulig, men fordi deres måte å fremlegge sitt budskap på etter mitt syn ikke kunne være fordelaktig med tanke på at så mange valgte å gå. I dag sitter jeg her og skal skrive noe om konflikten selv, og innser at jeg vil få akkurat det samme problemet. Hvordan skal jeg kunne komme hjem til Norge og fortelle om hva jeg har sett uten å fremstå som svært pro-palestinsk, uten at det jeg sier bærer preg av å være ren propagandavirksomhet? Dette var spørsmål jeg stilte meg selv og mine medstudenter flere ganger mens vi var der nede, og det var flere som tenkte det samme. Spesielt vanskelig er det fordi man etter å ha sett det vi har sett gjerne sitter med et brennende ønske om å gjøre sitt for at flere blir klar over hva som faktisk foregår.

Så med det i bakhodet velger jeg, etter denne lille introduksjonen, å lage en ny liten introduksjon, som forhåpentligvis kan ta brodden av eventuelle tanker og beskyldninger om at min fremstilling er ensrettet og lite nyansert, ved å ganske enkelt si at, ja, den er det. Jeg kan kun si noe om hva jeg har opplevd, sett og lært. Dette er en konflikt med et utall virkeligheter, en for hver side av muren, for hvert folkeslag, for hver religion, for hver politiske aktør med interesser i området, for hver familie og hvert individ som har blitt rammet av den. Det er umulig å gripe om et helhetsbilde, og vår tur har faktisk vært en med tydelig fokus på den palestinske situasjon. Vi har ikke snakket med noen som har lidd tap på grunn av intifadaene (vanlig uttrykk for de voldelige palestinske opprørsbølgene), og vi vet for lite om hvor sterkt frykten for nye angrep sitter i det israelske folk. Når jeg likevel mener å kunne ha noe viktig og riktig å si om konflikten, så er det fordi jeg, og jeg tror også flere andre som var med på turen, mener å kunne se et større og mer urovekkende bilde som drukner i skyggen av de enkelthendelsene som i stor grad er de eneste som får oppmerksomhet i media.

Ettertanke Dette bildet er et som fort kan minne om en konspirasjonsteori, men, som vi har sett, sørgelig nok må sies å kunne være solid forankret i virkeligheten: Det er ikke plass til palestinere i Israel, og Israel viser vilje, om enn gradvis og forsiktig, til å ekspandere ytterligere. Så stygt og brutalt er det. Ideen om en ren jødisk stat er eksplisitt uttalt av de politiske lederne i Israel, og strategien som skal lede dithen synes å være undertrykkelse og diskriminering av palestinere på begge sider av muren. På den vestlige siden av muren, altså på israelsk side, virker taktikken å være at man gir palestinerne begrensede muligheter og rettigheter, gjerne legitimert av sikkerhetshensyn og av kompliserte byråkratiske beslutninger som det nærmest er umulig å forholde seg til eller gjøre noe med, samt sørge for å vanskeliggjøre kontakt med øvrig familie ved å rett og slett la muren gå i mellom dem. Deretter gis de gjerne et alternativ, nemlig å flytte over til vestbredden. Vi møtte familier som kunne dokumentere eierskap til sine hjem så langt tilbake som til da området fremdeles var underlagt Det osmanske riket, men som like fullt hadde blitt kastet ut og sto igjen maktesløse, og som valgte å bo på gaten utenfor i protest. På den andre siden gjør murens plassering blant annet at tilgang til vann og jordbruksområder krever at man krysser et checkpoint som Israel når som helst kan stenge.

Et annet problem man har på palestinsk side av muren, er at Israel tillater, og på mange måter oppmuntrer og støtter, bygging av jødiske bosettinger som forstyrrer palestinsk dagligliv på flere måter, i blant også gjennom voldsbruk.

At disse familiene har beskyttelse av det israelske militæret viser med all tydelighet at staten i alle fall viser liten vilje til å stoppe dem. Det er viktig å huske at både muren og disse bosettingene er erklært ulovlig av internasjonal lov, men så langt har Israel sluppet unna sanksjoner.

Videre viser undersøkelser at det i Israel er en stadig større mistro til palestinere og arabere generelt, noe som sikkert dels kan tilskrives intifadaene og terrorangrepene mot USA, men som utvilsomt også forsterkes av den stigmatiseringen staten må kunne sies å stå for ved å drive forskjellsbehandling, og ikke minst ved å mistenkeliggjøre palestinerne gjennom sikkerhetskontroller og rett og slett på grunn av nærværet av politi og militære styrker i gatene.

Det er slik fiendebilder skapes, og med folket i ryggen kan staten i fremtiden legitimere ytterligere tvangsbruk overfor palestinerne.

Dette er en side av saken, og det er som sagt ikke den hele og fulle sannhet, på langt nær. Min oppfordring er ikke at alle uten videre ettertanke nå skal kjøpe seg et palestinaskjerf og boikotte Israel, men at man i det minste prøver å oppsøke informasjon, og at man veier noen onder opp mot hverandre.

Hvem begår den største urett? Etter mitt skjønn er det palestinske folket trengt opp i et hjørne, uten andre midler å forsvare seg med enn de svakes våpen, nemlig terror. Det Israel foretar seg gir derimot assosiasjoner til historiske hendelser som verdenssamfunnet i ettertid har angret på at det ikke reagerte på tidligere, og som vi nødig vil skal skje igjen. Likevel står verden nå og ser på hva som utspiller seg, og en tredje intifada synes uunngåelig. Så er spørsmålet, og her bikker jeg muligens over i det spekulative: Er det dette Israel ønsker? En tredje intifada vil kunne legitimere ytterligere maktbruk og okkupasjon av flere områder på vestbredden, og dersom internasjonale reaksjoner også da uteblir, ser fremtiden mørk ut for det palestinske folk. Tro meg, jeg håper jeg tar feil når det gjelder Israels intensjoner og at det hele vil ta en annen retning, men signalene er pr. i dag skremmende entydige.

Vi kan ikke gjøre stort annet enn å spre budskapet og influere opinionen i vårt eget land, og kanskje krysse noen fingre for at Barack Obama og USA vil kunne påvirke israelsk politikk i en annen retning. Det finnes konflikter som krever langt større ofre, og som har fått ufortjent lite oppmerksomhet sammenlignet med denne, men personlig tror jeg en fredelig løsning i det som kanskje historisk sett er sivilisasjonens vugge, og utvilsomt i hvert fall åsted for noen av verdens viktigste hendelser, samt kanskje et slags sentrum for det mange anser som en av vår tids største utfordringer, nemlig møtet mellom den muslimske og den vestlige kultur, vil medføre et glimt av håp med potensielt store ringvirkninger av positiv art. Uansett bør ikke verden vende ryggen til.

Under folk har satt sitt preg på muren, Betlehem

5

profHiLaktuelt

Kongo – en oppsummering

Felles for de fleste turister i Kongo gjennom tidene har vært at de ikke har vært helt ærlige om sine intensjoner Tekst og Illustrasjon: Johnny Lie

Ved årsskiftet 1884/85 fikk Kong Leopold av Belgia overtalt de andre stormaktene i Europa til at han skulle få Kongo som sin private eiendom. Han etablerte Fristaten Kongo som skulle «sikre fri handel for alle, skape fremgang for de innfødte og bekjempe slavehandelen».

I praksis betydde dette å hente ut så mye verdier som mulig fra landet med lavest mulig utgifter. Alle utsendinger fikk bonus av utbytte og ble premiert dersom utgiftene var lave. Dermed ble hver eneste høvding langs hele Kongoelva presset og truet til å levere elfenben og gummi. Dersom en høvding ikke klarte å levere som forventet, ble folk tatt som gisler og ikke satt fri igjen før kvoten var fylt. Mange ble fanget og tvunget til å være kommandosoldater i utpressingens tjeneste. Her ble representanter fra ulike etnisiteter satt opp mot hverandre. Soldater som var for snille ble drept og byttet ut med mer brutale menn.

Alle utgifter måtte gjøres rede for, så avkappede hender av henrettede ble lagt fram som dokumentasjon på forbruk av kuler.

Etter at den ivrige Edmund D. Morel hadde vært altfor plagsom med å bringe fakta om forholdene i Kongo fram i offentligheten så staten Belgia seg nødt til å kjøpe Kongo fra Kong Leopold. Men et system med så store profittmarginer er vanskelig å avskaffe. Kolonimakten detaljstyrte landet, satte kun belgiere i beslutningsmyndige stillinger og drev en rigid moderniseringspolitikk som innebar tvangsflytting, et økonomisk regime som gjorde innbyggerne avhengige av staten, uten tilbud om høyere utdannelse eller rettigheter til å drive politisk aktivitet.

Landet ble delt inn i soner med lojale høvdinger som myndighetspersoner og en form for alibi. Disse høvdingene var ofte mislikt av befolkningen fordi de kun jattet med kolonimakten. Kolonimyndighetene brukte bevisst etnisitet og stammeopprinnelse til klassifisering og fordeling av samfunnsoppgaver.

1.juli 1960 ble kongolesernes krav om selvstyre for sterkt for Belgia, og Kongo ble selvstendig. Men Belgierne hadde vondt for å gi helt slipp. De savnet diamantene og de verdifulle metallene. Derfor lagde de litt røre innen de dro. De betalte ikke ut lønn til statsansatte de siste månedene, og de manipulerte en lokal politiker i området hvor de fleste gruvene lå. Gruvene i seg selv var eid av belgiere, franskmenn og amerikanere. Den populære politikeren Patrice Lumumba ble folkevalgt til statsminister. Han utnevnte Joseph-Desiré Mobutu til ny hærsjef da alle belgiske offiserer ble kastet ut etter opprør i hæren

utarming og korrupt vannstyre har folk en tendens til å bli misfornøyde. I oktober 1996 brøt det ut borgerkrig.

Nå ble landet også en del av konflikten mellom hutuer og tutsier i nabolandet Rwanda. Mobutu støttet hutuene, mens hans rival Laurent Kabila fikk støtte fra de mange tutsiflyktningene som rømte inn i Kongo.

Flere fredsavtaler og våpenhvileavtaler ble inngått, men opprørsgrupper fortsatte sin nådeløse framferd i distriktene, med voldtekter og lemlesting. I juli 2006 ble det første frie valg på førti år holdt. Statsapparatet var svakt og ustabilt. Flere geriljaangrep og vold Allerede i september samme år gjennomførte Mobutu mot sivilbefolkningen fortsatte. Tutsilederen Laurent statskupp med økonomisk hjelp fra både CIA og Belgia. Nkunda var en av opprørslederne som fikk mest Kommuniststempelet hang over Lumumba og han medieoppmerksomhet, og fikk skylden for å stå bak det ble avsatt av presidenten, satt i husarrest og etter et meste av den organiserte volden. Han ble arrestert på fluktforsøk ble han tatt til fange, fraktet fra den ene nyåret 2009 etter en samarbeidsoperasjon mellom den politiske motstander til den andre for å bli banket opp, rwandiske og den kongolesiske regjeringshæren. før han ble henrettet under kommando fra en belgisk offiser. Ingen av vestmaktene viste noe annet enn glede Kun få måneder senere ble to utlendinger arrestert, over å være kvitt den folkekjære politikeren. mistenkt for mordet på sin sjåfør. De kom fra et land med ni års obligatorisk skolegang og hadde valgt å legge Så var det duket for 37 år med diktatur under Mobutu. ferien sin til dette landet hvor hundretusener til enhver Han omdøpte landet til Zaire og puttet så godt som hele tid er på flukt. Ganske snart ble guttene oppgitt over landets inntekter i egen lomme. Men etter 37 år med behandlingen de fikk. En rettsprosess ble åpnet mot dem.

6

En rekke tvilsomme bevis ble lagt til grunn, i tillegg til mord ble de beskyldt for spionasje, fengselsforholdene var elendige, det oppstod stadig forvirringer i rettsprosessen og tolken mestret knapt grunnleggende engelsk. Hoderystende stod guttene foran tv-kameraene og virket overrasket over at tilstanden i Kongo var så fjern fra forholdene hjemme i Norge.

Vi lever i en kompleks verden og det er ikke lett å finne årsaken til at mennesker gjør som de gjør. En fersk undersøkelse fra European Social Survey konkluderer med at nordmenn er Europas mest naive folk.

Kilder:

Det meste av opplysningene i den artikkelen er hentet fra E.D.Morels bok «Kongelig slaveri – historien om et terrorregime» første gang utgitt 1906, revidert utgave med kapitler av Syphilia Morgenstierne, Forlaget Fritt og vilt 2002.

Andre kilder er BBC nett og Charles Freeman «Krisen i Sentral-Afrika», Libretto forlag 2001(første gang Wayland Publishers Ltd, 1998)

Kgonikk profHiLleserinnlegg

Gi opp SOPP!

En gang i løpet av livet mister folk nøkkelen til boligen sin. Det som da må gjøres er at man får tilgang til en annen nøkkel som man kan låse opp døren med. Dette er da ikke noe problem, eller?

Mange studenter som enten studerer på høyskole eller universitet bor på studentsamskipnader. Dette er veldig nyttig, da det er rimeligere enn de fleste andre boliger på det private boligmarked.

Organisasjonen SOPP har til oppgave å stille opp og sørge for studentenes beste. Dette høres bra ut i teorien, men spørsmålet som da reiser seg er om det er slik i praksis. Ved overtakelse av en hybel hos SOPP får man utdelt EN nøkkel til disposisjon. Mister man den må man betale for en ny. Det er da rimelig, da det er personens skyld at nøkkelen er mistet. På en annen side vil det oppstå et større problem enn å betale for en ny nøkkel.

Har man først mistet den eneste nøkkelen man får til rådighet har man ikke mulighet til å komme inn, med mindre man får noen andre til å åpne døren for seg.

Hva gjør man når man mister nøkkelen til en studnentbolig? Jo man tar kontakt med SOPP, de som er hovedansvarlige. De har sine faste åpningstider. Det vil si at det ikke er mulighet å få kontakt med dem i helgen om du mister nøkkelen på en fredag. De har rett og slett tatt ferie, og da er de overhodet ikke tilgjengelige. Så når man ikke får kontakt med de som har ansvaret for deg om du bor på en studentsamskipnad, prøver man (selv om det ikke skal være tilfelle) noe annet. SOPP har nemlig en vakttelefon som man kan ringe i krisetilfeller.

Mister man sin eneste nøkkel på en fredag da alt er stengt for dagen, er man virkelig i en krisesituasjon. Da er det godt å ha en vaktmester som kan ordne opp. Dette virker da veldig enkelt, så flott da. Da ringer man vaktmesteren.

Men ringer man til vakttelefonen og spør om hjelp, sier de at du vær så god må ringe og bestille tid først. Det er både dyrt og det tar tid. Penger har man, og for så vidt tid også. Men de kan ikke hjelpe deg, du må ringe et annet nummer først. Man kan da spørre seg hvorfor de har en slik vakttelefon, når de ikke kan hjelpe en stakkars student som har behov for et sted å sove om natten. Ettersom den ”viktige” nødtelefonen er så ”behjelpelig”, må man bare bite tennene sammen og ringe til det nummeret man får av vaktholdet. Da prøver man igjen, selv om man kjenner et snev av panikk begynne å ile seg i kroppen. Nå må det

vel gå i orden. Men det som skjer her, er at sentralbordet bare har oversikt over studentsamskipnadene i Oslo.

Hva? Det betyr at hvis en student i andre kommuner enn Oslo mister nøkkelen til hybelen sin, kan de bare ha det så godt. Skal det være slik at bare de som bor på studentsamskipnader i Oslo skal få hjelp? Hva med de andre kommunene som har studentsamskipnader med studenter? Skal de som er så uheldige at de mister nøkkelen stå uten bolig? Her er det en alvorlig feilprioritering, og at sentralbordet må få oversikt over alle stedene i landet som har studentsamskipnader er klart. Det skal overhodet ikke være forskjell på om man mister nøkkelen i Oslo, Lillehammer eller Bergen. Her skal alle være likestilt!

Ja vel, så da er ikke nødtelefonen til noe hjelp. Hva gjør man da? Jo man ringer til en låsesmed som kan bryte opp eller låse opp døren. Det vil nok koste penger, men en bolig er såpass viktig at da må man bare betale det som det vil koste. Tydeligvis har låsesmeder også en vane med å ta tidlig helg, for ringer man i fire – fem tiden er det ingen hjelp å få der heller. Nei vel, listen med navn for å tilkalle hjelp begynner å bli tom, og panikken begynner virkelig å ta overhånd. Pessimismen begynner også å velte over en, når man så desperat spør om hjelp og det eneste svaret man får er: vi kan ikke hjelpe deg.

Det må da være NOEN der ute som kan låse opp en dør ?! Men det virker som om dette er et utrolig vanskelig problem å løse. Er det da rart man har krig og fattigdom i verden? Så der står du, hvit i ansiktet og du vet ikke om du skal være rasende eller begynne å gråte av frustrasjon.

Det virker håpløst, ingen kan hjelpe. Da får man bare ”campe” utenfor da, og nødnummer til SOPP skal aldri brukes igjen. Det er sikkert og visst! Nødnummer? Lyset som sluknet for et par sekunder siden tente seg igjen. Vi har nemlig tre nødnummer man kan ringe i nødstilfeller, og et av dem er 110. Det virker da veldig merkelig å ringe brannvesenet når man ikke kommer seg inn i boligen sin.

Er ikke deres oppgaver mye mer omfattende? Skal ikke de redde mennesker som kjemper for livet når det bryter ut branner? Det heter ikke nødnummer bare for å hete nødnummer. Men her står du uten nøkler og ingen som

kan hjelpe. Man er desperat. Kvalmenheten begynner også å komme. Tenke seg til å tilkalle brannvesenet for å be dem låse opp en dør. Det er helt forkastelig.

Tenk om det var en person som mistet livet på grunn av at en person trengte hjelp med å åpne en dør? Dette er virkelig misbruk av et samfunnshjelpemiddel. Bare fordi de ansatte ved SOPP er slitne etter en lang uke, betyr ikke det at ingen andre er det. Brannvesenet er nok også utrolig slitne, men de tar aldri ferie. Nei de stiller opp uansett om det skulle være ferie eller søndag. Kontakter man brannvesenet, tar det kort tid før det kommer en brannbil med to svært hyggelige brannmenn. De trekker på smilebåndet og går pent og pyntelig bort til den låste døren, og låser den opp som om det skulle være den enkleste handlingen i verden å utføre. Da var alle fornøyde. Den stakkars studenten som trodde at håpet var ute kom seg til syvende og sist inn, og brannmennene fikk seg en god latter og en morsom historie å fortelle kolleganene sine på jobben dagen etter.

Med dette ser man behovet for å ha en ekstra nøkkel tilgjengelig hvis uhellet først er ute. I tillegg må SOPP bedre seg når det gjelder slike nødssituasjoner. De kan overhodet ikke forvente at brannvesenet skal ordne opp for deres oppgaver. SOPPs virksomhet og oppgaver bygger nemlig på lov om studentsamskipnader av 14. desember 2007 nr 107. Når det da står i § 3 første ledd første setning at studentsamskipnader har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested, har de plikt til å følge det. Jeg hevder at et velferdsbehov omfatter behovet for å komme seg inn i boligen som man betaler for. Når brannvesenet kan låse opp en dør, kan SOPP også gjøre det. Hvis de tror at det ikke er mulig å miste nøkkelen man får utlevert, er de naive. Slikt skjer og når studenter da trenger hjelp, er det på sin plass at de stiller opp og hjelper dem. Har de som mål å gjøre ting som er til studentenes beste, er det sannelig et krav at de hjelper de som roper om hjelp! Nå vet alle sammen dette: er man i en nødssituasjon, ringer man brannvesenet og ikke de som har ansvaret. De kan rett og slett ikke hjelpe.

Benedicte Hasselquist.

MatHiLdes hevn Fra menneskene begynte å dukke opp på jordkloden, har de ofte blitt frosset ut av store grupper og dannet sin egen gruppe. Opp gjennom tidene har kjælenavnene vært mange: Lating, latsabb, slask for å nevne noen. De fikk sin livsmisjon ut av å sove, de ble en gruppe mennesker som levde sine liv uavhengig av andre, de dannet sitt eget demokrati og sine egne lover. B-mennesker har lenge vært en diskriminert rase i samfunnet, ikke har det kollektive, det offentlige eller noen tatt til hensyn til våre svært sensitive søvnbehov. Vi kan ikke lenger se gjennom fingrene på den økende rasismen overfor B-mennesker. Ei heller vil vi finne oss i det manglende utvalget av varer innenfor de offentlige kantiner.

Starten har for meg blitt en kamp mellom liv og død, en kamp om de samme rettighetene som morgenfuglene får, de samme godene og de samme valgene. Jeg ønsker ikke lenger å bli herset med av intetanende kantinedamer kledd i sine hvite kjoler. Jeg våkner sånn rundt klokken 13:00 en formiddag, får barbert av meg noen skjeggstubber og tar dagens medisin bestående av to kopper kaffe, to valium og èn lykkepille, og stabler jeg meg på bena og begir meg ned til bussholdeplassen for å skaffe meg skyss til skolen.

Vel fremme på skolen tenker jeg at en liten matbit sikkert ikke skader, tanken på et smørbrød med roastbeef på får munnen til å smelte. Veien er lang, men belønningen stor når jeg først når frem. Det å vandre rundt som en zombie på utkikk etter noe å spise gjør meg antageligvis til det mest usjarmerende mennesket i verden, men som de fleste andre B-mennesker er tanken på egg og bacon mye større enn tanken på å reprodusere seg. For å spare verden for en undergang bestående av IQ på 60 bør ingen late mennesker reprodusere seg. Hvis dette skulle skje vil samfunnet en gang i fremtiden bestå av 4,5 millioner Fleksneser som alle trenger hjemmehjelp.

Fremme i kantinen begynner øynene mine febrilsk å lete etter den utvalgte menyen, øynene mine blir røde, blodsprengte av synet. En stor klump brer seg oppover magen, hyllene er totalt robbet for mat, det finnes nesten ikke et salatblad igjen. Det eneste som er etterlatt er smørbrødet med tunfisk som noen sølte makrell i tomat på. Frykten for utsultelse og dehydrering er min første tanke, nummer to er å finne alle potensielle nødutganger og håpe på det beste. Svetten renner nedover pannen og all form for tenkning er i ferd med å renne ut. Men så

slår det meg, i stedet for å løpe eller i verste fall dø bør jeg fronte oss B-menneskers kamp mot en sunnere og bedre hverdag. Vi skal ikke la oss krenke av de onde og sprudlende A-menneskene, ikke la oss styre av morgenfugler som Kjell Magne Bondevik og Torbjørn Jagland, la de runde og late B-menneskene som Erna Solberg og Lars Sponheim styre landet vårt.

Gråten tok meg igjen i det jeg passerte frukthyllen og så den brunsvarte bananen og det halvspiste eplet som lå igjen, lunsjmenyen som var revet bort fra 11-13 la igjen en lukt som kunne fått hvem som helst til å sakte gli inn i et koma av lykke. Ved brød- og knekkebrødhyllen har nervene mine fått nok, angsten og panikken tar meg sakte vekk i fra resten av omverdenen, i det jeg ligger på gulvet i fosterstilling hører jeg noen som kommer til unnsetning. Vel tilbake på mine føtter blir jeg stående i noen minutter og fundere, før jeg løfter den gjennomsiktige luken opp, griper etter smørbrødet, det deilige smørbrødet med tunfisk og makrell. Håper at mitt eksempel kan vise kantina at vi B-mennesker fortjener mat vi også, at mine med B-mennesker og de rundt dem skal spare igjen litt matrester. Jesus delte sitt brød, hvorfor får ikke vi smake av deres?

Thomas Hilsen

7

profHiLuka

UKA 10

Leder Navn, Carina R. Fjørtoft - Alder, 22 Stilling, UKA-leder Kontaktinfo, uka@hil.no Hjemsted, Kolbotn, 12 min. med tog fra Oslo S. Studie, Kulturprosjektledelse Hvorfor UKA? – Først og fremst fordi jeg ønsket en utfordring, og ikke minst for å kunne gi alle studentene en festival med mye snadder på plakatene. Det trengs helt klart noe å se frem til i vinterhalvåret etter den lange mørketiden – og det skjer! Første booking er i boks og det ser ut til å bli noe nytt, noe gammelt, noe «lånt» og noe blått!

Hvorfor andre bør bli med som frivillig på UKA? – Hvem synes vel ikke det er kjipt å bli «holdt utenfor»?

Det er masse som skjer under UKA, mange studenter på tvers av flere linjer som er med å sørge for at alt går som det skal, det er mange felt å jobbe innenfor og derfor også mye forskjellig å få være med på. La oss ta et eksempel; UKA-TV er nordens største student TV-produksjon, hvor bra ser ikke det ut på CV’en. Så hvorfor ikke bruke den fantastisk unike muligheten til å jobbe med UKA til å knytte kontakter og utvide nettverket ditt. Dette kan absolutt være gull verdt i en senere anledning! Så send en mail til uka@hil.no om du er interessert i å være med å bidra! Så må jeg bare avslutte med at UKA gir deg en gylden mulighet til å sette teorier i praksis.

Presentasjon av hovedstyret UKA Lillehammer lager ikke seg selv. Bak festivalen står det en rekke ivrige og engasjerte mennesker som trekker i trådene, investerer tid og krefter samt en real dose med godt humør og pågangsmot for å skape en så bra og innholdsrik UKA for publikum. La oss presentere årets hovedstyre.

Marked og PR, leder

Økonomisjef

Navn, Hedda Dolva - Alder, 22 Stilling, Marked og PR leder Kontaktinfo, ukamarkedpr@hotmail.com, 452 67 455 Hjemsted, Hamar Studie, 2. Organisasjon og ledelse Hvorfor UKA? – Å jobbe med UKA er utrolig lærrerikt og spennende. Jeg valgte å bli med fordi jeg ønsket en real utfordring med mulighet til å sette teori ut i praksis, bli kjent med nye mennesker og bidra til at UKA skal bli et knakende bra show!

Hvorfor bør andre bli med som frivillig? – Fordi det er en unik mulighet til å få kunne sette sin egen finger på UKA verket og samtidig få nye erfaringer og bli kjent med nye mennesker. Å være frivillig gir mye tilbake til en selv, men det viser også at man er en engasjert student som ønsker å ta i et tak og slå et slag for fellesskapet. Å være frivillig gir verdifull erfaring og læring – helt gratis!

Navn, Kristofer Faye-Hansen - Alder, 21 Stilling, Økonomisjef Kontaktinfo, 936 53 731 Hjemsted, Sætre Studie, Økonomi Hvorfor UKA? – For å ta i et tak for felleskapet og få erfaring relatert til det jeg studerer.

Hvorfor andre bør bli med som frivillig på UKA? – For at UKA skal bli best mulig må flest mulig bidra.

Marked og PR, nestleder

Nestleder Navn, Marie Løvgren Stenersen - Alder, 24 Stilling, Nestleder for UKA2010 Kontakt eiram_stenersen@hotmail.com / uka@hil.no/403 32 634 Hjemsted, Kristiansand Studie, Årsstudium i Kulturprosjektledelse Hvorfor UKA? – Fordi jeg ikke liker å bli holdt utenfor.

Hvorfor bør andre bli med som frivillig på UKA? – Fordi de heller ikke liker å bli hold utenfor

Navn, Kjersti Steffenak - Alder, 21 Stilling, Nestleder markedsføring Kontaktinfo, 917 39 025 Hjemsted, Tromsø Studie, 2. Organisasjon og ledelse Hvorfor UKA? – Det er en glede å jobbe for UKA! Jeg ble med for å utfordre meg selv, bidra til studentmiljøet og treffe nye folk. Det er en fantastisk gjeng, og jeg har stor tro på resultatet. Oppfordrer alle til å bli med på lasset, så lager vi den beste UKA noensinne!

Revy, leder Navn, Fredrik G. Berge Kontaktinfo, 957 95 287 Stilling, Revyleder

Revy, nestleder Navn, Mie Moe Gofjeld - Alder, 22 Stilling, Nestleder Ukarevyen Kontaktinfo, mie_gofjeld@hotmail.com/ 905 78 682 Hjemsted, Larvik Studie, Bachelor Kulturprosjektledelse Hvorfor UKA? – Fordi det er spennende og utfordrende å være med på et slikt prosjekt fra begynnelsen av. Pluss at det er masse morro, uventede vendinger og en mulighet til å bidra.

Hvorfor andre bør bli med som frivillig på UKA? – Uka er ikke Uka uten studentene. Så her kan man engasjere seg i studentlivet, kose seg og sette sitt eget lille preg på festival dagene. Dette blir super bra og enda litt bedre med litt hjelp fra deg.

Hva er UKA UKA Lillehammer går av stabelen 19-27 februar 2010.

Det er en storstilt kulturfestival skapt av studenter.

UKA kan skilte med: nordens største student tv -produksjon, egen revy, forrykende konserter, aktivitetsdag, spennende konkurranser, hefitge stunts , temafester og mye annet uforglemmelig.

Festivalen ønsker å innkludere studenter, lokalsamfunn og alle andre interesseret rundt omkring i det langstrakte land.

8

Kgonikk profHiLuka

UKA på nett Blogg uka10lillehammer.blogg.no

Uka frivillig?

Kontakt uka@hil.no

Twitter ukalillehammer Facebook uka2010

Leder UKA-TV

Livesjef

Bookingansvarlig

Navn, Tiril Eitungjerde - Alder, 22 Stilling, Leder for Uka-TV Kontaktinfo, ukatv10@gmail.com Hjemsted, Balestrand, Sogn og Fjordane Studie, Kulturprosjektledelse Hvorfor UKA? – Eg valgte å bli med i hovedstyret for UKA fordi eg vil ha ein real utfordring. Eg vil utvikle meg sjølv og ser på dette som ein god anledning til å lære, blir kjend med fine folk og ha det ufattelig kjekt.

Hvorfor andre bør bli med som frivillig på UKA – Alle som er interesserte i å vere med på uka-tv oppfordras til å ta kontakt. Du får ein unik sjanse til å utfordre deg sjølv og alt du måtte ha av kunnskap og kompetanse.

Det vil vere slitsomt og lærerikt, og du vil vere så heldig at du kan få samarbeide med dei kjekkaste folka på HiL. Vi er ein kreativ og ivrig gjeng som alle klare for å gjer UKA-TV til den beste nokon sinne

Navn, Emma Moberg - Alder, 19 år Stilling, UKALIVE sjef Kontaktinfo, moberg.emma@gmail.com Hjemsted, Drammen Studie, Bachelor i Kulturprosjektledelse Hvorfor UKA? – Jeg ble spurt av UKA sjef Carina Fjørtoft om jeg var interessert i å søke som live sjef, og det var jeg jo absolutt, så jeg søkte på stillingen, og var heldig og fikk den.

Hvorfor andre bør bli med som frivillig på UKA – De som melder seg som frivillig til UKA kommer til å ha det kjempe morsomt! Det er en god måte å lære om arrangementsavvikling på, og det kommer til å bli mange morsomme utfordringer! Meld dere på som frivillige og hjelp oss å lage UKA 2010 til den beste UKA hittil!

Navn, Odin Stavheim Aasen - Alder, 26 Stilling, Bookingansvarlig UKA 10 Kontaktinfo, 993 35 255/booking@bingon.no Hjemsted, Molde Studie, Kulturprosjektledelse Hvorfor UKA? – Jeg ble med i styret fordi jeg ønsker å utfordre meg selv i så stor grad at jeg blir tvunget til å utvikle meg og lære mer om bookingprosessen,. I tillegg liker jeg tanken på å jobbe tett sammen med en herlig gruppe mennesker, for a skape et godt produkt som jeg kan stå inne for og som appelerer til flest mulig av mine medstudenter.

Hvorfor andre bør bli med som frivillig på UKA? – Jeg tror mange Lillehammerstudenter er interessert i å være med på et prosjekt som dette, men at mange er litt urolige for at det vil ta opp for mye tid og til slutt gå ut over skolearbeid o.l. Det kan jeg forstå og forholde meg til, men det er ingen andre enn deg selv som bestemmer hvor mye tid du er klar til å bruke på dette.

All hjelp mottas med takk! Det man må huske på er at når man jobber sammen om et prosjekt som dette, lærer man veldig mye om seg selv og utvikler sin evne til å jobbe sammen med andre, rett og slett fordi man må!

Det er mye lærdom man kan lese seg til, men akkurat denne typen kunnskap må man tilegne seg gjennom egne erfaringer. Det er akkurat det man får igjen for innsatsen, erfaringer. Det blir som en slags livets skole!

Sponsoransvarlig Navn, Kristine Kolloen Nilsen - Alder, 20 Stilling, sponsoransvarlig Hjemsted, Slemmestad Kontaktinfo, kristine@bingon.no Hvorfor UKA? – Jeg valgte å være sponsoransvarlig for UKA 2010 fordi jeg liker å engasjere meg, og det er gøy å se et resultat av hva du selv har vært med på å organisere.

Hvorfor andre bør bli med som frivillig på UKA? – Jeg syntes andre bør bidra som frivillige under UKA fordi det er lærererikt og sosialt

Sosialansvarlig Navn, Astrid Onsum - Alder, 27 år Stilling, sosialansvarlig/solstråle Kontaktinfo, astrid@onsumnet.no/ 913 16 318 Hjemsted, Tønsberg Studie, Vernepleier Hvorfor UKA? – Jeg ble spurt av UKA sjef Carina Fjørtoft om jeg var interessert i å søke som live sjef, og det var jeg jo absolutt, så jeg søkte på stillingen, og var heldig og fikk den.

Hvorfor andre bør bli med som frivillig på UKA – De som melder seg som frivillig til UKA kommer til å ha det kjempe morsomt! Det er en god måte å lære om arrangementsavvikling på, og det kommer til å bli mange morsomme utfordringer! Meld dere på som frivillige og hjelp oss å lage UKA 2010 til den beste UKA hittil!

UKA-serien trenger Skuespillere, teknikere (foto, lyd, lys, prod.ass) CGI/3D animatør og produksjonsleder.

UKA-serien er en komiserie på 8 episoder på 10 minutter hver som skal gå på UKA-TV 2010. Innspillingsperioden blir ca 1. desember- 10. februar - og det blir gøy!

Kontakt: Serieleder Stig Lunde - stiglunde85@yahoo.com/984 23 981

9

profHiLkultur

Fordommer eller stereotyper?

Vi skal i hvert nummer sette to linjer opp mot hverandre, og denne gangen er det:

Idrett VS Psykologi

«Fordommer er gøy så lenge det ikke går utover deg selv.»

– Det sa en fyr på Felix en gang, men nå er det ingen som slipper unna! Så le høyt mens du enda kan, men husk på at det kan være din linje som skal i ilden allerede i neste nummer!

Tekst: Malin Marikken Aakre og Veronika Blumenthal

Kan du si litt om studie du går på?

– Psykologi er spennende, men også veldig tungt. Mye stoff på kort tid, men I’ll survive!

Nevn fire fag du må igjennom dette skole året, på studiet Psykologi?

– I dette halvåret har vi bare to fag: Psykologihistorie og Ex.Phil. Neste halvår har vi Ex.Fac, Sosialpsykologi og Metodologi.

Hva kan du bli, hvilke muligheter får du videre ved å studere Psykologi?

– Ved å gå psykologi kan man bli veldig mye. Om du tar fem år blir du jo psykolog, men tar du bare Bachelor kan du jobbe innenfor alt mulig i psykiatrien.

Hvilke type mennesker vil du si studerer Psykologi?

– Det er vanskelig å si, for det er sykt mye forskjellige mennesker med forskjellige mål. I hvert fall på årsstudiumet er det alt fra folk som skal bli skuespillere til folk som bare går dette for å samle studiepoeng. Men vi alle har jo den likheten at vi interesserer oss for psyken og hva som foregår i tankene til folk.

Kan du beskrive litt kort om deg selv, som person.

– Hmm, jeg er vel ganske åpen og ærlig, noe de fleste som studerer psykologi er. Veldig glad i å analysere mennesker, og det er jo en bra egenskap når man går dette studiet.

Kan du si litt om studie du går på?

– Noen tror kanskje det er et veldig aktivt studie med trening hver dag og mye stress, men det er det ikke. Her har vi trening 1 dag i uken, og forelesning 2 dager i uken.

Meget greit- så har man god tid til å studere og trene selv utenom forelesningene. Veldig greit for oss som ikke driver med fotball eller skiidretter, så får vi praktisert vår idrett litt mer utenom skole.

Nevn fire fag du må igjennom dette skole året, på studiet idrett?

– Idrett individ og samfunn, idrettsaktiviteter, idrettsbiologi og trening og bevegelseslære. Har bare de tre første fagene nå i 1.sem, skal ikke ha trening og bevegelseslære før 2. semester.

Hva kan du bli, hvilke muligheter får du videre ved å studere idrett?

– Er litt usikker selv hvilke muligheter man har, men om man først tar en bachelor i idrett er det jo mye man kan bygge på det. Store muligheter for å bli trener eller lærer, men personlig er ikke det det jeg ønsker. Vil jobbe med noe innen idretten, men ikke som trener eller lærer!

– Hvilke type mennesker vil du si studerer idrett?

Akkurat på Lillehammer er det en stor del skifolk..

Kan du beskrive litt kort om deg selv, som person?

– Meg som person ja.. Hmm, er vel egentlig ganske lite seriøs person, men veldig seriøs når det gjelder andre ting.

Spiller volleyball og beachvolleyball, og når det gjelder idretten er jeg nok en god del mer seriøs enn sånn generelt.

10

Møt Marie Alice Sve Wessel, 19 år, studerer 1årig psykologi

Hvor ser du deg selv om 10 år fra nå?

– På psykiatisk sykehus, som ansatt, håper jeg!

Er det noe du synes er negativt med studiet du går på?

– Alt vi har veldig mye vi skal igjennom på veldig kort tid. Du skulle bare ha sett de svære telefonkatalogene vi skal igjennom før jul!

Hva har du planer om å gjøre etter fullført utdanning?

– Jeg har alltid ville jobbet med mennesker, så omsorgsyrket blir det nok helt sikkert. Forhåpentligvis i psykiatrien!

Hvis du kunne valgt å studere noe annet, i stedet for Psykologi. Hva ville du da ha valgt?

– Psykiatrisk sykepleier. Skal studere det etter dette året her!

Sagt om studenter på psykologi Aktive jævler, sunne, besserwissere, sporty, engasjerte, retards, veltrente, overlegne, kule, godt trente, idioter, kreative, lesehester, brunkremtbefengte, seriøse, aktive, hjernen ligger i bicepsen, svette, treningsnarkomane, kroppsfikserte, livsnytere, godt humør.

Og det avgjørende spørsmålet: Hva vil du si om fordommene folk har til Psykologistudentene, som beskrevet?

Tja, var mye rare fordommer her da. Vi er i hvert fall åpne, sosiale, halv-gærne, uadvendte og hjelpende.

Og kanskje litt småpsykotiske, haha.

Møt Ida Emilia Bjerke Årrestad, 20 år, studerer 1. året idrett Hvor ser du deg selv om 10 år fra nå?

– Om 10 år fra nå satser jeg jo på å ha kommet godt i gang med jobb etter fullført utdanning.

Er det noe du synes er negativt med studiet du går på?

– Nei, ingenting negativt jeg kan komme på.

Hva har du planer om å gjøre etter fullført utdanning?

– Etter fullført utdanning vurderer jeg å ta en til bachelor innen biologi (noe sånt) for å styrke utdanninsgraden min.

Hvis du kunne valgt å studere noe annet, i stedet for idrett. Hva ville du da ha valgt?

– Bioingeniør eller journalistikk.

Og det avgjørende spørsmålet: Hva vil du si om fordommene folk har til idrettstudentene, som beskrevet?

– Hehe, kan vel ikke si meg enig i alt det der, men det er en jo en aktiv gjeng- for det meste, godt trente, engasjerte og seriøse. Alle er jo ikke sånn som dette. I klassen vår er det et veldig bredt spekter av studenter, så det er nok ikke alt som stemmer like godt med alle, men skifolkene kan spesielt være aktive jævler, engasjerte, godt trente og treningsnarkomane.

Sagt om studenter på idrett Smarte, nerdete, åpne, sosiale, bedre-vitere, glad i musikk, sære, hjernevasket, kjedelig, pripne, pliktoppfyllende, halv-gærne, samer, edru, intelligente, ustabile, glupinger, freaks, spenstige, små psykotiske, innadvente og utadvente, søkende, hjelpende.

Meld deg inn 9.-10. november

Fri trening ut året! + 2 Personlig Trener timer og kr 0,- i innmelding*

Langsommere aldring

Bedre stressmestring

Bedre søvn Mer overskudd Styrker immunforsvaret

Bedre lungefunksjon

Bedre bevegelighet

Sterkere hjerte

Mindre risiko for brystkreft

Mindre risiko for ryggplager

Sterkere, sener og bånd Sterkere muskulatur Enklere å opprettholde normal kroppsvekt

Bedre balanse

trening gir stor helsegevinst!

* Forutsetter min. 12 betalende mnd. bindingstid. 16 års aldersgrense. Kr 199,- i adm. gebyr tilkommer.

Totalsum for 12 mnd. medlemskap fra kr 5988,-

profHiLkultur

Studenter

Mandag 28. september kom The Cumshots ut med nytt salbum, «A Life Less Necessary» , det er gått tre år siden sist.

Allerede den 3. oktober dro de ut på en tettpakket turne.

Og det var på tide, ifølge vokalist Kristoffer Schau.

Dagen etter turnestart entret de Felix Pub og Scene.

Tekst: Mina Evenrud Foto: Sondre Lysne

Da profHiL ankom lokalet, fikk vi en følelse at det var en slags stillhet før stormen. Mannen i baren sendte oss ned i kjelleren hvor vi fant hele besetningen til The Cumshots, og deres support for kvelden, det japanske bandet «Electric Eel Shock». Vi ble tatt godt imot, og vist backstage, for å kunne gjennomføre intervjuet i ro og mak. De som stiller til intervju er vokalist Kristoffer Schau, andrevokal og gitarist Ole Petter Andreassen, og trommeslager Christian Svendsen. Vi dumper ned i den godt brukte sofaen, og føler oss veldig komfortable med en gang.

Dere er ute med ny plate, «A Life Less Necessary», er dere fornøyd med resultatet?

– Kjempefornøyd, det var på tide. Når det går så lang tid, er det jammen best man er gir ut noe som er bra og man er fornøyd med, svarer Kristoffer stolt.

Dere har en veldig tettpakket turne foran dere, går dere på denne med liv og lyst?

Ole Petter – Tettpakket? Synes det ikke er tettpakket nok! Joda, det er ganske travelt, men man vil jo alltid ha mer. Er mange fridager. – Er det kjedelig de dagene det ikke skjer noe? Ole Petter fortsetter – Nei, det er sjeldent kjedelig, i alle fall ikke når vi kjører rundt i buss. Christian utdyper, – Det er mye bedre når man kan kjøre rundt i buss, får slappet av mye når man ligger ti timer i en seng i en buss..

I dag er det Felix på Lillehammer, i morgen er det UKA i Trondheim, det er veldig store kontraster, hva liker dere best?

Kristoffer – Begge er topp, det er litt sært å skulle spille på en søndag, men det kan bli bra. Storsalen i Trondheim blir egentlig litt for stor, tror konserten i dag kan bli topp.

Ser fram til å spille på Felix, ser frem til møkkete studenter, her på Lillehammer er det en herlig blanding mellom studenter og møkk, altså fin møkk. Miksen her er perfekt mellom studenter og møkk.

Hvor henter dere inspirasjonen deres fra?

Christian skyter inn med en gang, – Gud. Ole Petter drar lenger på det. – Det er ikke så mye inspirasjon, man sitter og jobber og må lage noe. Det er det vi driver med, vi gjør jobben vår. Man setter av tid og bare gjennomfører det. – Så det er ikke slik at dere sitter på bussen og plutselig kommer på noe? – Nei, det er i grunn ikke slik.

Kristoffer skyter inn; – Det er slik at man ser hva de andre har gjort, og føler at man må bidra med sitt, man vil ha en del av plata. Gjelder å få med eget arbeid. Bortsett fra når det gjelder helt på tampen. Alle ler.

Men etter å ha utgitt tre album fra før, visste dere da litt hva dere skulle gjøre, og ikke?

– Ja, det er klart, vi vet hva som kan funke og ikke. En del er blitt forkastet, men noe av det bra, kanskje det blir en ny plate. Kristoffer utdyper, – Det er vel heller ikke å

skyve under en stol at gitaristen ikke har så mange grep i registeret, så man må lage noe man vet gitaristen kan klare å spille. Vokal er det jo bare å gjøre, men gitarspillingen må man kunne. Refrenget må være noe gitaristen klarer. Det var på tide med ei ny plate. Ble litt mer popaspekt. Blanding mellom hardt og løst. Tre plater er litt lite, fire er bra. Det er litt morsom at vi fortsatt henger med, alle andre bandene er borte, som f.eks. Amulet, Glucifer og lignende har jo lagt opp. Vi er på en måte «last man standing». Det er litt på trass, drar ikke hjem før vi blir kasta ut. Ingen har jo blitt sparka, var en som slutta, men det er ikke noe «ill blood!». Vi er en tilfeldig sammensatt gruppe, som møttes tilfeldig, og ikke var godt kjent fra før, var flaks at det var bestismateriale. – Er dette flaks eller magefølelse? Ole Petter – Vi er mye på bussen, vi er blitt flinke til å snakke sammen.

De andre to ler. – Men vi er jo det, blir mye snakk.

Hvordan er det å være på turne med det japanske bandet The Electric Eel Shock?

Kristoffer – Vi vet ikke helt enda, det var første gig i går, men de snakker ikke så mye, de sitter bare og leser, mens vi henger sammen hele tiden, og snakker om løst og fast.

Japanerne – they dont talk.

«Tror vi ble kvitt barnesykdommene i går, 12

så i dag smeller det!»

Kgonikk profHiLkultur

og møkk Hva slags forventninger har dere foran konserten i kveld?

Ole Petter – Skyhøye! Blir bra i dag. Det er fortsatt tidlig i turneen, men vi har tro på publikum.

Hva kan vi forvente i kveld?

Ole Petter – Tror vi ble kvitt barnesykdommene i går, så i dag smeller det! Kristoffer – Tror det blir bra i dag, jeg er fortsatt litt usikker på settet, men er sikker på publikummet i kveld, er litt mer usikker på meg selv.

Hva er planene fremover?

– Først og fremst skal vi gjennomføre denne turnen, håper det går bra i utlandet. Har høyt ambisjonsnivå i England, Håper å få en del spillejobber på festivaler og slik til sommeren. – Dere skal turnere en del i Tyskland og? – Ja, men det er på en måte et mye større land på en rar måte, mye styr. Mens i England går det så fort når man har slått gjennom. – Blir det noe ny plate? – Kan i alle fall ikke la det gå enda tre år, kanskje i 2010-2011?

Haha, nei venter vi til 2011, blir det jo tre år. Christian får melding, med Sony Ericssons standard meldingslyd.

Kristoffer – Er det ringelyden din? Christian – Nei det er melding, kjøkkenet er ferdig, nå blir kona fornøyd.

Kristoffer – Haha, dingdong, nå er kona fornøyd.

Om dere var i Kina og hadde blitt tilbudt hund, ville dere spist det?

Kristoffer og Ole Petter, – ja klart. Christian – Spørs hva slags hund det var, hadde vært Golden retriever hadde jeg sagt nei, men hadde sagt ja om det var en stygg hund. Kristoffer –Seriøst hadde du spurt om hva slags hund det var? Christian – Nei, jeg bare kødder ass.

Hvilken låt er dere mest fornøyd med på den nye plata?

– Der må vi svare individuelt, svarer Ole Petter raskt, og fortsetter med – Jeg må tenke meg om. Christian – Nummer 2 («Nonversation»). Kristoffer, – Jeg må svare to låter, hvilken låt jeg synes er best, og hvilken tekst jeg er mest fornøyd. Låtmessig må jeg «I Still Drink Alone»,

men tekstmessig må jeg si (drar lenge på det, lager mange rare lyder), «Existence Should Be Singing», den er jeg fornøyd med. Den sitter, intellektuell eksistens. Ole Petter – Liker alle veldig godt. Jeg er vel den som liker progressiv metal best i gruppa, så må si «Blood Dont Lie», som er den mest progressive.

Hva skjer med gospelsyngingen på «And the Sun Pissed Red»?

Kristoffer – Det er et jævlig godt spørsmål faktisk, en av de første som faktisk har hørt på den nye plata. På konserter må vi på en måte bare drite i det, men slike er det jo, man kan ikke drite i å lage sangen bare fordi det er noe som ikke kan gjennomføres på samme måte på konserter. Vi bare stemmer i alle mann. Det er litt kult.

På plata blir det et nusselig øyeblikk.

Hva slags sjangere vil dere kategorisere The Cumshots i egentlig?

Christian – Rock! Ole Petter – Det er veldig vanskelig å putte oss inn i en sjanger, ganske umulig. Kristoffer – Føler vi på en måte har en egen greie gående, føler hele plata er i en sjanger og er veldig lik, er liksom ingen av sangene som skiller seg ut. Det er liksom ei band og ei plate, ingen sjanger. Man kan kanskje si denne plata er original. Ole Petter: - Det er en god miks av masse deilige ting. It shouldnt mix.

Hva slags musikk hører dere på om dagen?

Ole Petter: - Vi er jo alle veldig glad i country. Kristoffer har jo fått veldig dilla på unge amerikanske unge jenter som spiller country. Kristoffer – jeg er helt hekta på Taylor Swift. Mmm fairness. Jeg fikk ikke sove i natt, lå bare og tenkte på den. Liker den naive optimismen i amerikansk countrymusikk. Det er min optimisme i livet.

Er det noe slags musikk dere ikke liker?

Enstemt – Reggae og ska. Kristoffer – Jeg er så jævlig glad det ikke bare er meg som ikke liker det. Ole Petter – Det er satans verk. Man skulle tro death metal var det, men det er ikke det, det er reggae og ska. Det er på en måte tacoens rømme. Kristoffer – Nahhh... Ole Petter prøver seg igjen, – det er som den råe løken i tacoen. Christian – Næhh må ha litt løk, rød da sådan. Ole Petter prøver å finne noe annet med taco som ikke er godt, men Kristoffer avbryter han med en rå latter og sier – Nei nå må du gi deg, du kommer ingen vei med det der.

Kristoffer fortsetter med å fortelle en liten historie om hans far – Jeg følte meg gammel når jeg var 9. Min far sa en gang noe jævlig smart. Han ble spurt om da han for første gang følte seg voksen, vet du hva han svarte? Det var da jeg var 14, og fikk min første hatt. Det var jævlig genialt sagt.

Christian – Men er vi er jo ikke gamle. Kristoffer svarer – Selv om du driter med dodøra åpen betyr ikke det at du er et barn. Christian repliserer i et forsøk på å forsvare seg – Får jo ikke ropt om hjelp om dodøra er igjen...

Trommeslager Christian Svendsen

Hvorfor The Cumshots?

Ole Petter – Det var en kompis av meg som kom opp med det. Det stod mellom The Cumshots og Vagina Colosseum. – Hvordan fungerer dette bandet navnet i utlandet? – Så langt har det gått veldig bra, i USA synes de kanskje ikke at det er like greit, er litt kjedelig med boikotting og slik, men det går fint. Kristoffer stabler opp en fin stabel med hårgeleer og forteller om hvilken herlig effekt de har når de kombineres, samtidig som han smører i en håndfull wax som han drar håret bakover med.

Hva slags inntrykk har dere av Lillehammer?

Kristoffer – Bra, særlig dette huset. Felix er en bra pub for miljøet. Dere har jo mange klissete steder slik som Brenneriet, dette er en god kontrast, har mange kompiser som bor i Oslo, men som er herifra, som skryter av stedet. Hørte om jukeboksen lenge før jeg så den, det er jo en av to jukebokser her i landet, det er her også er det på Blårock i Tromsø. (Red.anm: Finnes trolig flere pr. dags. dato). Jævlig fett at dere har et hotell i den retningen (peker øst) som er et av de eneste hotellene i Norge som sender hardporno, og et hotell i den retningen (peker sør) som er det eneste hotellet med bar som er oppe 24 timer i døgnet, så da kan man jo velge det man vil.

Blir det lite søvn på turne?

– Nei, ikke når vi har buss. Men når vi bor på hotell blir det lite søvn, man er gjerne ikke på hotellrommet før halv fire, også er man gjerne ikke alene, så da får man gjerne ikke sove før halv sju på morgenen. Det er litt trangere på en buss. Christian – Maihaugen er koselig.

Kristoffer – Ja vi var og så på griser på Maihaugen forrige gang, det var koselig.

Helt til slutt, er det noe dere vil fortelle studentene i Lillehammer?

Kristoffer kniser og sier – Ja, der du sitter spøy Billy som en gris forrige gang vi spilte her. Det var bursdagen hans, det var en bra kveld. Neida, men det jeg vil si er ta vare på Felix, dere vet ikke hva dere har før dere mister det. Ser jo bare på Gjøvik etter at de mistet Ampfield, de er jo ingenting lenger. Mens Kristoffer legger siste finish på håret sier han; -dere bør være stolt av dette stedet som har holdt på så lenge. Vi takket for intervjuet og stablet oss hjemover for å kaste i oss litt pils før konserten, med inntrykket av at disse hardbarka karene, rett og slett var ganske trivelige.

«Ser fram til å spille på Felix,

ser frem til møkkete studenter, her på Lillehammer er det en herlig blanding mellom studenter og møkk, altså fin møkk.»

13

profHiLhitorisk

Mysteriet Påskeøya Del 1. Påskeøyas historie

Påskeøya, et av jordklodens mest omtalte og hemmelighetsfulle steder, kjent for sine monumentale statuer (Moai). Like spennende som selve øya er de innfødte, kalt Rapanui, som har opplevd hungersnød, epidemier, borgerkrig, kolonisering, slaveraid, kollaps av økosystemet, og nær utryddelse av befolkningen på minst ett tidspunkt. Påskeøya er geografisk sett et av de mest isolerte befolkede stedene i verden. Det er 1800 km til nærmeste bebodde sted, øya Pitcairn i vest, og hele 3600 km til Chile i øst.

Tekst: Per Ivar Engevold Illustrasjon: Stina Dæhlen

Mye usikkerhet knytter seg fortsatt til hvordan, når og fra hvor Påskeøya ble befolket, men Påskeøyas historie er kjent fra omkring år 400 e.k. De første nybyggerne kalte øya for «Te Pito O Te Henua» noe som kan oversettes til «verdens navle». De fleste forskere antar at nybyggerne kom fra de polynesiske øyene, man mener i alle fall å vite at forfedrene til de polynesierne som bor på øya i dag kom seilende fra Marquesasøyene nordøst for Tahiti, og at de drepte de eventuelle opprinnelige beboerne og gjorde øya til sin. Befolkningstallet antas å ha kommet opp i omlag 15 000 innbyggere på det meste, men på grunn av overbeskatning av øyas svært begrensede naturressurser og dens isolerte beliggenhet var befolkningsmengden for stor til at man klarte å brødfø alle og skape en bærekraftig utvikling.

fram med sine teorier og det er i dag bred enighet om at Påskeøya først ble befolket av polynesiere fra de vestlige deler av Stillehavet for 1000 til 1200 år siden, og ikke fra Amerika, mye av grunnen til dette er DNA-tester gjort på 1990-tallet av de innfødte på Påskeøya som motbeviste Heyerdahls teorier.

ning, men Heyerdahls utgravninger viste en 4 meter dyp og 12 meter bred grøft med firkantet bunn, hvor utgravd sand og småstein var plassert på kanten av grøften. Et stykke opp fra bunnen var det et rødt og svart lag med kull og aske etter en enormt sterk ild.

Men nyere bevis kan vise at Heyerdahl allikevel hadde I 1986/88 ledet Thor Heyerdahl og Kon-Tiki Museet rett. Professor Erik Thorsby og medarbeidere ved på ny en arkeologisk ekspedisjon til Påskeøya. Den Immunologisk institutt ved Rikshospitalet i Oslo har eldste boplassen og det eldste tempelet ble oppdaget på identifisert to HLA-gener blant noen av de undersøkte grunn av denne ekspedisjonen. Videre ble det gjort et som viser at det sannsynligvis har vært tidlig kontakt eksperiment med hvordan de store steinstatuene kunne ha vært flyttet fra øyas indre og langt ut til kysten. Han mellom Påskeøya og Sør-Amerika. viste også til Fuglemannen, et mytologisk vesen, halvt

Palmeskogen ble hugget ned for å lage reisverk til de «Våre undersøkelser påviser for første gang gener blant menneske og halvt fugl, som man kan finne både på stadig større steinstatuene og til båt- og husbygging. Når befolkningen på Påskeøya som høyst sannsynlig stammer Påskeøya og i flere av de gamle kulturene i Sør-Amerika. man ikke hadde trær til å kunne bygge båter, kunne man fra sør-amerikanske indianere. Analysene viser at disse Dette og likheter i steinskulpturer mellom Påskeøya og heller ikke fiske, og dette førte selvsagt til mangel på genene kom til øya før 1816, men ytterligere tidfesting Sør-Amerika mente Thor Heyerdahl var indikasjoner på at det hadde vært kulturkontakt mellom øyene og fastlandet. mat. Hungersnød og interne stridigheter ble resultatet. er ikke mulig», sier Thorsby og fortsetter: Befolkningstallet gikk nedover, og i samme periode kom «Vi kan ikke utelukke at genene vi fant på Påskeøya som de første europeiske oppdagerne til øya. Den første stammer fra sør-amerikanske indianere, kan ha kommet Men Heyerdahls teori er bare en av et utall andre som europeer som landet på Påskeøya var den nederlandske til Påskeøya fra et skipsmannskap etter 1722, men før florerer; alt fra jødiske krigsfanger til vikinger, egyptere og oppdagelsesreisende Jakob Roggeveen, som kastet anker 1816. Men det er også mulig at disse indianske genene forliste sjømenn har vært delaktige i teorier om hvem utenfor kysten på påskeaften i 1722. Da Roggeveen gikk kom til Påskeøya allerede i førhistorisk tid gjennom som befolket øya og laget de store steinstatuene. i land var det mange tusen innbyggere på Påskeøya, men kontakt med Sør-Amerika. Noen polynesiere kan ha på slutten av 1800-årene var det så vidt 100 opprinnelige seilt fra Påskeøya til Sør-Amerika og tatt med seg noen I neste nummer av Profhil skal vi se nærmere på øyboere igjen. De hvite hadde med sine sykdommer som indianere tilbake, eller noen indianere kan selv ha seilt til Steinstatuene (Moai) og hva de kan fortelle oss om øyboerne ikke hadde noe immunforsvar mot, og dessuten Påskeøya på en flåte slik som Heyerdahl viste var mulig Påskeøyas historie, og om det finnes konkrete løsninger på noen av øyas gåter. dukket slavehandlerne opp i sine skip for å røve folk med sin Kon-Tiki-ekspedisjon». vekk til gruvene i Sør-Amerika. Chile annekterte øya i 1888. Dessuten må man ta hensyn til at de innfødte på øya fortalte Heyerdahl at det en gang hadde eksistert I Norge er Påskeøya mest kjent på grunn av Thor to folkeslag på øya, kortører og langører. Statuene Heyerdahl ( født 6. oktober 1914 i Larvik, død 18. april på øya har som kjent ekstremt lange ører og dels

2002 i Colla Micheri, Italia) og hans ekspedisjoner til anti-polynesiske trekk. Heyerdahls team gravde også ut Kilder: Påskeøya i 1955/56, og i 1986/88, som førte til bøkene en 3,5 kilometer lang grøft tvers over nordenden av øya, http://www.kon-tiki.no/Ny/Exp_Paaske.php Aku Aku: Påskeøyas hemmelighet (1957) og Påskeøya: nemlig grøften hvor «kortørene» (den polynesiske delen http://www.sydhav.no/mysterier/moai_forestiller.htm En gåte blir løst (1989). Heyerdahl gikk imot den av befolkningen) i følge legenden skal ha drept og brent http://www.sydhav.no/mysterier/moai_vikinger.htm vanlige forestillingen om at Påskeøya var blitt befolket «langørene» (de hvithudete). Arkeologene sier at dette http://www.sydhav.no/mysterier/moai_mangler.htm av polynesiere, og mente det var klare beviser for at det kun er rester etter noen jordovner i en naturlig fordyphttp://www.islandheritage.org/links.html http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_1/Artikler/paaskeoya var mennesker fra Sør-Amerika som hadde befolket, Heyerdahl, Thor - Aku Aku, Påskeøyas hemmelighet, Gyldendal forlag 2002 eller i det minste besøkt øya. Heyerdahl vant aldri helt

14

Varner, Gary R - Mysteries of native american myth and religion, OakChylde books 2007 BBC - The Lost Gods of Easter Island m/ David Attenborough (Dokumentar), 2000

Kgonikk profHiLintervju

Lokal rap på Bingon

To av de samarbeidet med en av de større rap artistene i Usa, den siste har allerede vært på hitlistene sammen med Karpe diem og låta «Vestkantsvartinga».

Etter konserten: ( fr. v) Intervjuer Thomas Hilsen, OnklP, Jaa9.

Tekst og Foto: Thomas Hilsen

Jeg fikk et intervju med Pumba, Jaa9 og OnklP og Dee Rail i etterkant av konserten på Bingoen. Johnny Engdal Silseth og Pål Tøien har begge tilhørighet fra rapkollektivet Dirty Oppland. De ble begge oppdaget av Lars Sandness og Jørgen Nordeng ifra Tungtvann.

Oktober 2003 slappe de «Bondegrammatikk – the Mixtape» som var en miks av gamle og nye spor. «Det Kunne Vært Deg» er navnet på det første soloalbumet Jaa9 og OnklP og det ble sluppet i 2005. Etter en rekke singler på VG-lista og 100-talls konserter har de entret scenen på Bingoen studenthjem for å underholde hjembyen.

Hvordan er det å være tilbake i Lillehammer og spille for den gamle fansen fra hjembygda?

– Alltid dritkult, hver gang vi har spilt her har det alltid vært bra oppsluttning! Jeg flytta herifra for 7 år siden, liksom, og jeg ser masse folk jeg kjenner igjen bare at de har masse skjegg og blitt høyere. Selv med tanke på at vi har stikki herifra som noen judaser kommer fortsatt Lillehammerfolk og betaler for billettene sine og ser oss live.

Hvordan føltes det å slå opp dagens utgave av Dagbladet og se seg selv sammenlignet med Bob Marley?

– Det er det drøyeste komplimentet å få, det å se oss i Lillehammer på 2000-tallet var noe det samme som å se Bob Marley i The Teenagers i 1966. Det er det drøyeste komplimentet og man kan jo ikke hate på det selv om det er helt vilt. Vist vi finner ut hvem som har skrevet det skal vedkommende få en stor klem!

Nå som du er hjemme i lillehammer, hva bruker du tiden til? Mors kjøttkaker?

– Jeg tok faktisk en kaffe med muttern istad, muttern blir fort litt skuffa siden jeg aldri har tid til å chille med hu.

Vært en tur på strandtorget og imorra er det tilbake for å spille i Oslo.

Hvilken tilknyttning har du til bingoen som studenthus?

– Når jeg bodde på Lillehammer var ikke Bingoen her, men i nåtid er det et av de feteste stedene å spille på, og det virker som det er billig øl her? Siden det er så mye folk her, vaktene er snille og eierne kule.

Hva er fasiten på en bra konsert? Hvordan varmer dere opp?

– Nå har det vært ganske chill, vanlig pleier vi bare sitte å prate piss, jeg liker og drikke noen øl og røyke masse sigg. Kommer veldig ann på konserten, vi gjør mange rusfrie arrangement og dra drikker vi ikke øl. Jeg liker å ta en øl og chille, men idag har Jaa9 og jeg gjort radio klokka 6, og vi var på tattooverings studioet.

Hvis det er en person i verden du og Jaa9 ville sammarbeidet med, hvem skulle det blitt?

– Jaa9, er det greit jeg sier Tom Waits?, Som vi aller aller helst ville jobbet med?! Jeg sier Tom Waits jeg, problemet er at Tom Waits ikke liker hiphop, sønnen hans derimot elsker hip hop. Tom Waits liker ikke hiphop fordi de voldtar musikken hans.

15

profHiLkultur

Silly talks Et viktig prinsipp i den frie økonomien er at om man tilbyr et produkt av høy kvalitet til en rimelig pris så kommer kundene tilbake til deg, og ikke konkurrentene.

Men hvordan fungerer dette prinsippet når det gjelder et produkt du bare har mulighet til å kjøpe én gang i livet?

Tekst og illustrasjon: Johnny Lie

Den legendariske John Cleese har gjestet Lillehammer.

Denne lange, «stiff upper lip», arrogante representant for absurd humor, som først og fremst er kjent for å være et eks-medlem av humorgruppa Monty Python, tok turen innom vår lille by for å samle sympati og finansiell støtte til sin egen skillsmisse. Det hele var lagt opp meget profesjonelt: Først en kort presentasjon av den nåværende situasjon og prosjektet (skillsmissen) det søkes midler til. Deretter en kort begrunnelse av hvorfor nettopp ham, John Cleese fortjener våre penger, etterfulgt av en halvannen times oppsummering av CV-en sin. Og jeg som hadde kommet for å bli underholdt.

Hva ler vi av?

Publikum var i ekstase allerede før herr Cleese entret scenen. Den gamle mannen mottok trampeklapp uten å ha sagt et eneste ord. Dermed var status satt for kvelden: Jeg var den eneste som hadde kommet for å bli underholdt, - alle de andre hadde kommet for å se John Cleese. Jeg har sett John Cleese mange ganger før, – på video. Det er selvfølgelig ikke det samme som å se ham live. Mannen har sjarm og god kontakt med publikum.

Og han er morsom. Men materialet hans er ikke spesielt originalt. Faktisk var det bare omtrent ti prosent av hele forestillingen som var genuint nytt stoff. Resten av tiden stod søttiåringen og fortalte livshistorien sin, nå og da avbrutt av små videosnutter av ting han var med på i gamle dager. Og det er disse tilbakeblikkene som er de morsomste gjennom hele kvelden. Men publikum ler pliktoppfyllende av alt. De ler fordi det er John Cleese.

Mimring

John Cleese og Monty Python har mange fans over hele verden. Undertegnede er en av dem. Python universet var et genialt konsept, og Python-gutta produserte masse god galskap også utenfor dette universet. Cleese sitt eget Fawlty Towers er et ypperlig eksempel på dette.

Under sitt show i Lillehammer fortalte John Cleese at medlemmene i Monty Python først og fremst var tekstforfattere, – ikke skuespillere. Det var i tekstene de la sin ære. De flikket og diskuterte og hadde høyeste fokus på at setningene og poengene skulle være morsomme. Hvem som skulle spille hvilke karakterer var en underordnet problemstilling. Derfor blir det litt underlig når en mann som Cleese reduserer seg selv til en kommentator av sitt eget liv.

Han fikk publikum til å le ved å mimre om hva som var morsomt den gangen. Det er fortsatt morsomt. Men er det virkelig verdt over tusen spenn for å mimre? Kan man ikke leie en DVD?

«There’s no business…»

Det er unektelig litt nedslående at det eldgamle utrykket «Verden vil bli lurt» fortsatt er gjeldende. Og ingen steder er vel dette mer gjeldende enn i showbis. Jahn Teigen kan så vidt stå på beina men skal på død og liv synge sine gamle sanger, Rolling Stones kobler fra dialyseapparatene en stakket stund for ikke å bli glemt, Björn Alveus og Benny Anderson skviser ut hvert minste lille gullegg som måtte være igjen i ABBA-høna, og Hollywood har fortalt den samme historien i tjue år. De skrå bredders dinosaurer tjener det dobbelte for å gjøre halvparten, mens unge, ambisiøse kunstnere går på akkord med seg selv for å få en liten plass i rampelyset.

Suksessens forbannelse

En av de mer interessante opplysningene John Cleese kom med under sin forestilling var at da han og de andre gutta i Monty Python jobbet i underholdningsavdelingen i BBC hadde de svært få begrensninger og retningslinjer.

De hadde ikke store budsjetter, men de fikk lov å leke seg og eksperimentere som de selv ønsket. Seertall og TV-faglige kvalitetsbegreper var ikkeeksisterende. Det var denne friheten som ga rom for det geniale universet de skapte. Det var tider det.

Det slår meg at herr Cleese er en mann som har hatt det temmelig lett det meste av sitt yrkesliv. Nå snart 70 år gammel trenger han ikke en gang å være oppfinnsom for å tjene penger. Fordi han har et navn. Likevel vil han at vi skal synes synd på ham fordi ekskona krever tjue millioner i oppgjør etter skillsmissen. En type krav de fleste fraskilte fruer i California setter når de har vært gift med en mann som holder seg rik ved hjelp av sitt kjente navn. Jeg for min del er glad for at jeg ikke betalte for å se på John Cleese.

16

Kgonikk profHiLkultur

Øl og fest

Oktoberfest Fredag

Tekst:Veronica Blumenthal Foto: Tone Sandhalla

Øl og studenter henger like tett sammen som et par siamesiske tvillinger, allikevel var det overraskende få studenter å spore på mikrobryggeriet denne tidlige høstkvelden. Utenfor var det mørkt og kaldt, men så straks stempelet var planta på håndleddet forsvant alt som kunne minne om høstdepresjoner. Det var klart for oktoberfest! Ølen stod å venta på oss, om kanskje noe dyr for en møllbefengt studentlommebok, men Oktoberfest er jo en hyllest til dette flytende gullet, så øl måtte det bli.

Selvfølgelig akkompagnert av tradisjonell tysk mat og den rette stemninga.

Hva er Oktoberfest sier du?

Jo, det skal jeg fortelle deg, det er en festival som flommer over av øl! Og i motsetning til de fleste andre festivaler der hovedfokuset i utgangspunktet er musikk, mens ølen havner på en slags andreplass, er det her motsatt. Her handler det om øl, øl og mere øl! Denne herligheten av en festival er en ren og skjær hyllest til øl.

Oktoberfest kommer egentlig fra Tyskland, eller nærmere bestemt München der den i år ble arrangert for 176. gang! Årlig tar over 6 millioner øltørste besøkende turen innom, noe som gjøre oktoberfest til verdens største folkefest. Denne 16 dager lange tyske tradisjonen har blitt komprimert ned til to intensive dager her på Lillehammers eget mikrobryggeri der den arrangeres for tredje året på rad.

Da vi huka tak i daglig leder ved Lillehammer Mikrobryggeri; Kjell Stenberg, var han mer enn villig til å fortelle oss om hvorfor han valgte å bringe Oktoberfest til byen?

– Tanken bak det hele er å ha et arrangement der alle lillehammers innbyggere kan møtes i en uformell setting. Her kan folk på tvers av kultur, kjønn og alder komme sammen for å ha det gøy. Men han savner å se flere studenter ta turen innom.

Vi setter oss ned ved bordet til en liten gjeng studenter for å høre hva de syns om arrangementet. Gutta vi møter er i utgangspunktet udelt positive til arrangement, men de syns det var kjipt at det var så mange «gamlinger» der.

– Stemninga er veldig god her og det er mange folk, det er bare synd at det ikke er flere studenter, da tror jeg det hadde vert mye kulere her. Sier en av dem, mens de andre nikker bekreftende. Men herregud, de har fantastisk bra øl her, live musikk på scenen og god stemning, så vi koser oss vi.

Så her er det en klar oppfordring til studentene, dra fram din indre tysker og ta turen ned til Mikrobryggeriet neste oktober!

Han vil nemlig at Oktoberfest etterhvert skal ta helt av! Og det er selvfølgelig her studentene kommer inn i bilde. «Studentene er flinke til å dra i gang og få opp stemninga, de er heller ikke redd for å være litt gale, om vi i tilegg får flere til å stille i kostymer skal jeg si meg langt på vei fornøyd.» Sier Stenberg smilende.

– Dette kunne vert en perfekt anledning til å integrere studentene bedre med resten av lillehammers befolkning, hadde det bare kommet flere. Han tar selvkritikk for dårlig markedsføring ovenfor studentene. Det har ikke vert en eneste plakat og spore verken på HIL eller noen av studenthjemmene, og de få studentene vi møtte hadde lest om arrangementet i GD.

God stemning med godt øl

Lørdag

Tekst: Espen Amundrud Solhaug Foto: Bente Kristoffersen og Espen Amundrud Solhaug

Tradisjonen tro ble det arrangert Oktoberfest på Lillehammer bryggeri også i år. Den første helga i oktober var det fullt kjør i borggården utenfor mikrobryggeriet. Et svært partytelt og scene var satt opp for at øltørste studenter og andre skulle holde varmen, drikke øl og få med seg noen konserter. Med ølbonger i lommen og en øltørst gane satte studenter og andre lillehamringer kursen til bryggeriet midt i sentrum for å blant annet få med seg Torgeir & kjendisene, Lillehammer veterankorps og litt jazz på fredag. Lørdag var det Partybandet Norge med sin sjarmerende slagerparade av norske hits fra de siste par tiårene som inntok scenen. Her var det fullt kjør i et par timer. Låter fra blant annet Jokke & Valentinerne, Postgirobygget, Jan Teigen, The Kids og andre norske klassikere ble servert på rekke og rad. Dessverre var det ikke mange blant publikum som tok turen foran scenen, men stemningen var allikevel upåklagelig.

Lillehammer bryggeri ble opprinnelig nedlagt på åttitallet, men en gjeng ildsjeler fikk bryggeriet i gang igjen for et par år siden. Nå brygger de sitt eget øl til helt greie priser, men kvaliteten er noe helt annet enn den vanlige Ringnesen du besudler strupen med på de fleste utestedene. Pils, hveteøl, ale og stout brygges på det såkalte mikrobryggeriet. Under oktoberfesten ble det selvsagt også servert en egen oktoberpils som, i hvert fall for undertegnede og flere andre i ProfHiL-redaksjonen, satte en ekstra spiss på stemningen lørdag kveld. Du behøver slettes ikke å være en erfaren ølkjenner for å merke kvaliteten i brygget som serveres på Lillehammer bryggeri, men det anbefales for de som vil ha noe annet i ølkruset enn det du kan få de fleste andre steder.

17

profHiLanmeldelse

The Soloist

Tekst: Ingar Voldum Foto: ign.com

Det strides blant de lærde om hvilke type roller som sikrer deg en Oscar-nominasjon. Noen bruker en hyperbelsk definisjon og sier at man enten bør spille retard/tilbakestående (Rain Man, Forrest Gump) eller i et Holocaust-drama (Sophie’s Choice, The Pianist) for de beste sjansene.

Det er dette man begynner å tenke på når man ser Jamie Foxx sin rolle i «The Soloist». Han spiller det musikalske geniet Nathaniel som ikke bare lider av schizofreni men som også er hjemløs. Det er bare å finne fram sjekklisten for Oscar-match og begynne å krysse av. Robert Downey Jr. spiller journalisten som blir personlig engasjert i Nathaniels skjebne. Hans prestasjon er grei nok, men Downey Jr. er en type skuespiller hvis roller får bein å gå på når han først får injisert litt humor og karisma i rollene sine (Iron Man, Kiss Kiss Bang Bang, A Scanner Darkly).

«The Soloist» er et karakterdrevet drama og sådan hviler mye på skuldrene til skuespillerne. Ingen av dem tramper i klaveret, men man får fortsatt følelsen av at det hele er konstruert, kunstig og hollywoodisert.

Filmen er ikke dårlig, men den bringer ikke noe nytt til bordet heller.

Asfaltjungelen i Los Angeles gir en interessant bakgrunn vis-a-vis filmens fokus på den klassiske musikkens varme og følelsesspekter, og det er gjerne andre ting enn manus og skuespillere som skinner i denne filmen. Cinematografien og klippingen er meget bra og et solid håndtverk. Så selv om filmen er basert på en sann historie, har Hollywood fortsatt et stykke å gå når det gjelder å finjustere sentimentalitet og melodrama når det nærmer seg Oscar-sesong. Less is more.

Terningkast 3

Opphørssalg på DVD-film og lydbøker om lag 300 titler av hvert slag!

50, -

100,-

100, -

50, -

75,-

Salget starter 2. november

- og varer så lenge lageret rekker!

75,STUDENTENES EGEN BOKHANDEL

18

TLF: 61 28 74 10 E-POST: MJOSBOK@SOPP.NO

Kgonikk og sex profHiLmat

Lag mat kjapt, sunt og billig!

Denne ganger har jeg blitt inspirert av min mor, dette er noe vi ofte har spist hjemme i ulike variasjoner og vanskelighetsgrader. Jeg syns det er veldig godt, og passe enkelt å lage.

En kan variere med opptil flere ingredienser, enten legge på eller utelate – etter egen smak.

God fornøyelse, og husk – les hele oppskriften før du begynner.

2 porsjoner

Ingredienser 200 gr kjøttdeig 1,5 dl ris – 3,5 dl vann til risen Café de Paris (sånn sauspakke, Knorr) 2,5 dl melk Hermetisert frukt Brokkoli Champinjong

Fremgangsmåte

1. Kok opp ris, brokkoli (i små «blomster»), og stek kjøttdeig 2. Mens dette står til koking/steking, skjær champinjongene i skiver og brun de i samme stekepanne som kjøttdeigen (for å spare oppvask).

3. Når kjøttdeigen er ferdig, tilsett 2,5 dl melk sammen med Café de Paris-pulveret (dropp smøret som står på, det er ikke nødvendig!) Følg ellers oppskriften på pakken.

4. Brokkolien vil være ferdig kokt før risen, så den kan blandes inn med den nå snart ferdige sausen.

5. Når sausen er omtrent ferdig blandes den hermetiserte frukten inn (ikke bland det inn før, for det kan lett bli oppløst og usmakende) 6. I løpet av den tiden skal nå risen være ferdig kokt, dvs. alt er ferdig på likt!

Tips:

Finnes det ingredienser som man ikke er så glad i, som f.eks. brokkoli, champinjonger eller hermetisert frukt – kan man droppe det altså. Eller finner du noe som du tror passer godt inn her, er det bare å tilsette det!

La oss snakke om sex

Tonje Svendsen er 32 år gammel, har fire barn, er bifil og har 17 års seksuell erfaring.

Sex og aldersforskjell

Da jeg var yngre og akkurat hadde startet å være seksuelt aktiv ønsket jeg sex med gutter som var eldre enn meg, mens nå synes jeg det er kjempe digg å ha sex med gutter som er yngre enn meg.

Når man er ung og nybegynner så søker man gjerne oppover i alder fordi man på en måte går ut fra at alder og erfaring har en klar sammenheng, noe jeg for min egen del har erfart mang en gang at ikke stemmer. Her må tilføyes at jeg har vel i og for seg bygget det meste av min seksuelle plattform sammen med en mann som er 11år eldre enn meg, så det stemmer noen ganger da…

Det som jeg synes er mye lettere å skrive om er der jeg er den som er litt eldre, den som er moden og kan dele sin erfaring. Jeg har hatt et forhold til en ung mann som var 10 år yngre enn meg, og seksuelt var det helt perfekt! Det er nesten så jeg vil påstå at dette var den beste sexen jeg har hatt, han var meget lærevillig og jeg lærte han opp til å bli en perfekt elsker for meg.

Og det er vel dette med erfaring man søker, i håp om å slippe unna den første fomlinga. Når jeg var 15 år kunne jeg absolutt ikke tenke meg å ha sex med noen på min egen alder siden jeg gikk ut fra at det medførte at vi var to som ikke hadde peiling, for man har jo en ide om hvordan dette skal foregå og man har masse forventninger som man håper å få innfridd.

Det er noe som heter noe sånn som at unge kvinner og modne menn gjerne søker sammen fordi man er på det samme seksuelle nivået, dette begrunnes med at kvinner modnes i sin seksualitet mens menns seksuelle kurve er dalene. Og det er vel nettopp av den grunn at unge menn tiltrekkes av modne kvinner som da er på høyden av sin seksualitet.

alle følelsene og spenningen han opplevde i sitt forhold.

Han beskriver det som en spesiell magi og det kan jeg med min erfaring si meg helt enig i. Noe av denne ekstra spenningen kan nok også ligge i at slike forhold ikke har helt sosial aksept, man ser liksom litt ned på forhold med stor aldersforskjell. Her er det litt forskjell i hvem som er eldst, det er større sosial aksept for forhold der mannen er eldst enn det er for forhold der kvinnene er eldst. Nå snakker vi her om forhold med litt mer enn et par år i forskjell.

Men at et er en positiv opplevelse det er ikke til å komme unna, og jeg er helt enig med min venn som anbefaler at man tar med seg den erfaringen hvis muligheten skulle dukke opp. Ikke bare for den seksuelle erfaringens skyld men også for spenningens og intensitetens skyld.

En venn av meg har fortalt om et forhold han hadde til en kvinne på over 40 da han var i 20årene, noe han anbefaler på det sterkeste til alle unge menn å gjøre. Det han beskriver er ikke bare den deilige sexen, men også

19

profHiLskjedde

Skjedde?

Whats Going on på Bingo´n

Killamonjambo UK Foto: Samuel Andersen www.samuelandersen.no

Whats Going on på Bingo´n

Old School Tie (UK) Foto: Samuel Andersen www.samuelandersen.no

Whats Going on på Bingo´n

Yoyoyo Acapulco Foto: Samuel Andersen www.samuelandersen.no

JazzIncubator

20

Foto: Simone Brassien

JazzIncubator

Foto: Simone Brassien

Ane Brun

Bingo´n Foto: Sondre H. Lysne

Kgonikk profHiLskjera

Skjera?

Fast:

Hver dag

Utstillingen «Ting Forteller» har åpent.

Her stilles det ut alt fra leker til stresskofferter.

Gratis inngang for studenter.

– Lillehammer Kunstmuseum

Mindre fast: 05.-06. november

Hver fredag

Norwegian Pink Floyd Projekt.

De har spilt på flere festivaler i Norge og hatt turneer i Skandinavia – Kulturhuset Banken

AllmennQuiz – Bingo´n

Hver lørdag Studentkro – Bingo´n

Første onsdag i mnd Rockepils – Bingo´n

Tredje torsdag i mnd Juicy Fruit på Bingo´n.

07. november

Den store kinodagen, med gode billettpriser – Lillehammer kino

07. november

Kulturnatt i Lillehammer sentrum. Konkurranser, konserter, utstillinger og mye mer.

Kulturlivet i byen viser seg fra sin beste side – Lillehammer sentrum

19. november

Hege Schøyen og Øyvind Blunck er «Sammen igjen» i Maihaugsalen 25.-27. november

Jul med Gråtass.

Ta med egne eller andres barn på et førjulsmøte med Gråtass og vennene hans – Maihaugen

25.-27. november

Show med Hege Schøyen og Øyvind Blunck.

«Sammen igjen». Forestillingen har gått på Dizzie showteater i to år, og nå kommer de til Lillehammer – Maihaugsalen

28.-29. november

Julemarked. Ta en pause fra eksamenslesingen og finn julestemningen på – Maihaugen

04. nov: Minor Majority 06. nov: Allmenquiz 07. nov: Kulturnatt, buktaler Yann-Robert Henriksen,

Field afterparty m. Superted 11. nov: Rockepils 12. nov: CC Cowboys 13. nov: Allmenquiz 14. nov: Studentkro (Pray for snow) 20. nov: Allmenquiz 21. nov: Bandkveld der band fra HiL spiller 27. nov: Uhørt Indie 28. nov: Julerock med ukjentfestivalen

CC Cowboys kommer til Bingon 12. november Foto: Erik Burås, kolonihaven.no

05. des: Juleavslutning,

siste åpningsdag for Bingo´n før jul!

Minor Majority kommer til Bingon 04. november Foto: Lorentz

21

profHiLutelivsguide

Krem?

– Yes, Please!

Som noen av dere kanskje allerede har fått med seg var planen denne måneden å teste ut Nikkers, og vi gjorde vårt beste for å annonsere nettopp dette i god tid i forveien slik at flest mulig kunne ta veien for å feste der med oss. Dagen vi hadde satt av var 3. oktober, og vi hadde helt til den siste timen før avreise absolutt alle intensjoner om å tilbringe en helaften i godt lag på dette utestedet. Slik gikk det ikke. Vi ble pent nødt til å ta i bruk plan B, og alene og i undercover var det derfor to spente og nervøse førstereisgutter som i nystrøket bunadsskjorte og sløyfe rundt halsen tok lakkskoene og førte dem i retning et sted vi tidligere bare har gått rett forbi; Krem.

Tekst: Aksel Norman Edvardsen og Harald Carlsen

Fra Kreml til Krem

For de som kjenner oss var det kanskje ikke noe voldsomt sjokk at det dukket opp nok hindringer i veien og kjepper i hjulene til at ingen av oss klarte å finne fram i tide, men det var uansett ekstremt overraskende at det ene og alene var våre naboer i nord, den sovende bjørnen RUSSLAND, som skulle ta knekken på oss. Uten å røpe for mye kan vi nevne at det var en uvøren miks av en solid overdose russisk politikk og en solid overdose russisk vodka som førte til det skandaløst dårlige oppmøtet fra utelivsguiden (verden har ikke sett maken siden det forrige urnevalget på Høgskolen i Lillehammer!), og vi forventer en offisiell beklagelse fra president og statsoverhode Dmitrij Medvedev i nær fremtid...

Det sorte fåret i Elvegata

Det helt nyetablerte stedet vi undersøker i dette nummeret av ProfHil har beliggenhet rett over veien for den store, stygge ulven av et utested i Lillehammer, Brenneriet, og dets fulle navn er Krem Kitchen & Cocktail Lounge. På Krem er det kjemisk renset for sylharry konseptfester à la CSI-Party, Coyote Ugly-fest eller Power Rangersevening(som sikkert er Brenneriets neste, store påfunn), og man slipper dessuten hørselskader som følge av at en evneveik DJ har spilt Lady Gagas Poker Face på repeat fra klokken 23 om kvelden til dørene stenger 03.00. Og kanskje best av alt, vi møtte ikke på en eneste bitter satan av en tilbakestående dørvakt som bruker hver eneste lørdagskveld av det miserable og innholdsløse livet sitt på å ødelegge feststemningen for så mange festglade mennesker som overhodet mulig, slik tilfellet bestandig er bare en liten sklitakling unna, på den andre siden av veien.

Vegg til vegg med klasse

Det er altså ikke rølpete fyll, harry konseptfester og et mildt sagt ukomplisert sjekkemarked som driver deg til Krem, men hva er det egentlig man får når man avlegger dette stedet et velfortjent besøk? Rune Antonisen, en av de tre bakmennene til stedet som for øvrig drives og eies av det samme trekløveret som står bak Lillehammers kanskje beste restaurant, Blåmann, fortalte en gang i en kommentar (i et øyeblikk der han faktisk ikke grublet over hvordan han kunne bli døpt med en så sjenerende trykkleif i etternavnet sitt) at krem først og fremst skal være kos, og et sted der det skal være mulig både å prate sammen uten å bli overdøvet av oppbrukt syremusikk, og å kjøpe seg en skikkelig frekk cocktail eller en uforpliktende tapasrett uavhengig av hva viserne på klokka skulle vise. Vi velger selv å tilføye ordet «klasse» til beskrivelsen av Krem Kitchen & Cocktail Lounge. I tillegg ønsker innehaverne heller ikke at stedet skal være av det overfylte slaget, hvilket har resultert i at de har innført 23-års aldersgrense om kveldene. I prinsippet betyr jo bare dette at de reserverer seg muligheten til å kunne håndheve en slik aldersgrense dersom pågangen tilsier det, men så lenge det er bra med plass skal man virke rimelig fjortis for å ikke komme inn.

22

Ikke for alle!

Det skal sies at Krem langt ifra er et utested som passer for alle, hvilket gjør sitt til at vi synes konseptet fungerer. Hvis du er ute etter enten sprengkåte alenemødre i 30-årsalderen eller nyskilte menn med mindreverdighetskomplekser, er Brenneriet fortsatt et mye bedre alternativ enn Krem for deg og dine likesinnede, og vi som foretrekker å tilbringe tiden vår på andre steder er evig takknemlige for at dere fortsetter å trekke dit. På Krem er tonen langt mer anstendig, og her skal det mye til om man ufrivillig skal bli antasta av halvfeite damer milevis unna sin beste alder med en brokete fortid og uanstendige tatoveringer på steder på kroppen man ikke engang visste at det var tatoverbar hud. Dessuten er det ikke så lett å få tak i sentralstimulerende stoffer på Krem, slik jo GD i oktober i fjor kunne avsløre at var tilfellet over veien hos storebror i Elvegata 19, til eier Pål Runkes «store overraskelse». Det er mulig vi er en smule naive, men til tross for disse tilsynelatende «manglene» ved Krem både tror vi, og ikke minst håper vi for befolkningen i Lillehammers skyld, at det finnes en plass i byens utelivsmarked for Krem Kitchen & Cocktail Lounge.

Priser

Prisene på Krem er det ikke så veldig mye å si om, bortsett fra at de ligger omtrent på det nivået man må forvente av et sted som dette. Det vil si at de ligger noe over gjennomsnittet i forhold til resten av utestedene rundt om i byen, men det er fortsatt ikke grusomt avskrekkende. Pilsen smaker bedre i en god innpakning, og bør derfor også koste litt mer.

5/10

Fasiliteter

Fasilitetene, lokalet, stilen og gjennomføringen til Krem Kitchen & Cocktail Lounge vil vi karakterisere som befriende kontinentalt, i en ellers særdeles bondsk bargate. Eierne og initiativtakerne til Krem fortjener all mulig honnør for den gutsen og modigheten det krever å satse på et sted som dette på akkurat denne adressen, da det best kan sammenlignes med å investere tungt i oppstarten av en McDonalds-restaurant i Nord-Korea.

Lykkes man bør man genierklæres. Lykkes man ikke kunne man aldri ha forventet noe annet.

9/10

Jovialitet

Det er liten tvil om at Krem nok har en liten tendens til å tiltrekke seg den mer velstående delen av Lillehammers befolkning, og for mange Senterparti-sympatisører så er nok dette synonymt med den mer klysete delen av Lillehammers befolkning. Dette er jo naturligvis bare fordommer, og vi i utelivsguiden opplevde at klientellet på Krem var langt mer imøtekommende, og uten tvil langt mer oppegående, enn hva vi kanskje ville ha opplevd et lite stykke lenger opp i gata. Her finner man alle mulige slags lokale karakterer, der gjennomgangsmelodien er at de er både sosiale, reflekterte og interessante, og svært gjerne deler en anekdote eller ti med sin sidemann i baren. I løpet av et par timer på Krem ervervet vi mer livskunnskap, enn hva man hadde gjort om man så om igjen de syv siste sesongene av både Newton og Schrödingers Katt på NRK, og Hotel Cæsar på TV 2 (og ikke begå den nybegynnertabben det er å undervurdere Hotel Cæsars belærende kraft!).

8/10

Sjekkemarkedet

Naturlig nok så er ikke Krem, i lys av sitt fraværende dansegulv, oppegående klientell og ellers rolige omgivelser, ikke i nærheten av det kjøttmarkedet vi kunne fråtse i på Marcello i forrige nummer. Om du

er av typen som utelukkende fisker med garn, er altså ikke Krem stedet for deg. Det er ikke dermed sagt at sjekkemarkedet på Krem fortjener slakt! Selv om de desperate alenemødrene i 30-åra bestandig flyr rundt på Brenneriet bare et steinkast unna med kondomene i den ene hånda og to øl i den andre i håp om å kunne skjenke en stakkars student tilbøyelig full nok til at han ikke lenger ser forskjell på Megan Fox og Eli Landsem, er ikke nødvendigvis det synonymt med et bra sjekkemarked. Ikke for oss. Og ikke for klientellet på Krem! På Krem er det kvalitet som står i fokus i alle ledd, også på sjekkefronten, og selv om du sannsynligvis vil gå slukøret hjem herifra mang en kveld er det også nettopp her du en vakker dag, etter å ha «bundet den perfekte flua», kan skryte av å ha fått med deg den frekke foreleseren i vernepleie hjem for litt god, gammeldags ekstraundervisning. Sjekkemarkedet må allikevel få trekk for høy vanskelighetsgrad, selv om gevinstene potensielt er desto større.

6/10

Sikkerhet

Det eneste vi har å utsette på sikkerheten til Krem er det faktum at man etter et trygt og godt opphold inne på utestedet, uansett hvor man skal etterpå, blir nødt til å krysse det nærmeste man kommer Gaza-stripen nord for Marokko for å komme ut; nemlig det skjæringspunktet der de som har blitt kastet ut fra Nikkers og de som har blitt kastet ut fra Brenneriet braser inn i hverandre med voldsom kraft. Dette skjer som regel etter at dørvakta Mehmed, som fortsatt er bitter for at han nok en gang fikk avslag fra politiskolen, blir litt overivrig i dyttene sine som igjen resulterer i at de stakkars ofrene for dørvaktens vrede i rein og skjær forvirring begynner å denge løs på hverandre, og alle rundt, da de ikke lenger aner hva som egentlig traff dem. Gjør deg liten og løp sidelengs langs veggen er vårt beste tips..

7/10

Dommen

Alt i alt må vi si at vi er mektig imponert over Krem Kitchen & Cocktail Lounge, og ikke minst beundrer vi eiernes gutteaktige mot og naivitet som uten tvil må ligge bak et slikt konsept i dette strøket, med denne byens drikkekultur.

Det eneste som kan måle seg med Krem når det gjelder stil og eksklusivitet i Lillehammer er Toppen bar, og det er nok ikke helt umulig at Toppen har fungert som et aldri så lite forbilde i utarbeidelsen av konseptet og fasilitetene. Under besøket på Krem tok vi til og med oss selv i å glemme Mjøsa for en stakket stund (Tilgi oss O’ Hellige Moder Mjøsa!), og innbilte oss heller at vi satt på en liten lokal taverna i Madeira og nippet til noen forfriskende cocktails. Vi tør å påstå at det ikke finnes et eneste annet sted i Lillehammer der man kan få den samme «utavdegsjæl-opplevelsen», og vi anbefaler virkelig alle som liker å se seg selv i speilet med minimum et snev av verdighet å i det minste gi stedet en sjanse før man for hundrede gang braser inn i Brenneriets synderlige lokaler neste gang du er ute på vift.

8/10

kultur profHiLKgonikk

INNERST I NERDENES SJEL

… er det moro med system

Tekst: Johan Fredrik Urnes Foto: Simone Brassien

Det moderne samfunnet har en religiøs tro på kunnskap.

Derfor ble HiL, kunnskapens tempel, utstyrt med en campanile, dvs. et frittstående klokketårn lik dem middelalderens kirker gjerne hadde. 14 meter inn i himmelen rager Paul Brands «Rødt tårn», som flammende ild fra en tornebusk. Her forkynnes veien til frihet fra uvitenhet og videre til landet som flyter av melk og honning. Studenten er fremtidens utvalgte.

Men til forskjell fra historien i 2. Mosebok er det ikke en guddommelig makt som holder det flammende tårnet stående.

Kombinatorikk

«Rødt tårn» består av 144 nøyaktig like, potetchipsformede stubber av rustfritt stål, som er sveiset sammen slik at hver av dem overlapper en tredel av lengden til nabostubben som den sitter fast til. (Jeg har ikke kontrollert antallet, men jeg spanderer kaffe og kake i DownHiL etter fritt valg til den første som kan påvise at jeg bommer.) Stubbene har kvadratiske snitt og er sveiset sammen slik at de utgjør 12 søyler. Hvis vi forlenger linjene i snittflatene til søylene for hver «etasje» av stubbene, og tilsvarende for lengderetningen, så får vi et tredimensjonalt rutenett som kan fylles på forskjellige måter. Om vi gjør som Paul Brand, og tar for eksempel 12 ganger 12 stålchips, så kan rutenettets volum fylles slik vi ser det hos oss på Storhove. En barsk oppgave innenfor 10.-klasses matematikkpensum i kombinatorikk kunne være å finne svar på spørsmålet «hvor mange andre muligheter har vi til å lage et tårn som strekker seg ut til dette prismets ytterkanter med det samme antallet stubber, plassert etter de samme reglene?»

Tør noen vedde i mot at volumet av tårnets ytre ramme er proporsjonalt med volumet av hver stubbe?

IQ-test?

Til høyre for inngangen til Studentsenteret har vi det ene av Dag Skedsmos tre variasjoner over deling av kvadrater. De to andre er montert henholdsvis på den høye veggen mellom MatHiLdes to hovedinnganger og direkte innafor døren ved kantinekassen. De tar alle for seg mulighetene vi har når vi skal dele et kvadrat med en rett linje med utgangspunkt i hvert hjørne og halveringspunktet for hver side av kvadratet. Prøv å lese rutene i forskjellige retninger, og se om han følger sitt eget system. Hva er reglene for flytting av delelinjene? Gjentas den samme figuren på noen måte? God fornøyelse!

Rasjonaliteten ruler

HiLs arbeider av Paul Brand og Dag Skedsmo forteller om en leken, hardkokt modernisme, som knesetter de harde fakta, de presise kvanta og idiotsikre systemer som sitt prinsipp. De innebærer en spottende avvisning av det romantiske føleriet som fulgte med den nære fortidens begeistring for det lyriske, det ekspressive, som den første bølgen av non-figurativ kunst i Norge utgjorde. Dette er vår tøffeste arv fra den internasjonale minimalismen på 1960- og 70-tallet.

Sjekk denne: http://www.caspar.no/tangenten/2004/paulbrand204.pdf

KU LT U R N AT T LILLEHAMMER 7. NOVEMBER

Gi oss én god grunn til ikke å komme, vi har nemlig ingen...

sjekk årets program på http://kulturnatt.hil.no 23

RepHiL 10 % av Russlands

bruttonasjonalprodukt kommer fra salg av vodka?

The Muppet Show ikke blir vist i

Saudi Arabia

fordi den ene karakteren er en gris?

I India har folk lovlig rett til å

gifte seg med en hund?

Visste du at Jojoen opprinnelig kommer fra Filippinene, der den ble brukt som

jaktvåpen?

Feil i Oktober nummert av profHiL; mange har sikkert stusset over at

det sto mye om et fjerde kunstverket i forrige månedens kunstverkartikkel, og det kun var avbildet tre kunstverk?

Vi venter fortsatt på bilder av deg der du gjør noe gøy!

Har du funnet en artig dings på Felix, eller gått gjennom fakkelmannen? Send oss ditt bidrag!

Det beste fotografiet vil bli trykket i neste nummer!

Send til: profhil@gmail.com Merk mailen med «fakkelmannen»

Det oppstod dessverre en feil, men for å rette opp igjen setter vi inn ett essensielt utdrag fra teksten:

«

Stiger vi herfra og ned i dypet, vil vi på venstre side av trappen («sinistra» på italiensk, dvs. bokstavlig talt; mørke) se et diptyk (todelt bilde) med den greske sagnhelten Herkules i en sado-masochistisk-homoerotisk tåke av piss (unnskyld uttrykket) i det han straffer Diomedes bakfra.»

Neste nummer av profHiL kommer ut 1. desember!

Alle saker på være inne 23. november.

Selv om du ikke er offisiell journalist i avisa kan du fortsatt bidra!

Har du en rukrbikkannonse eller andre bidrag til avisen må dette også være inne innen 23. november på

profhil@gmail.com