TIS A R G
studentmagasin for høgskolen i lillehammer
februar 2012 ĂĽrgang 23, nr. 1
Leder
Mørketid
Ansvarlig redaktør: Thea Nicoline Dessen
I
år brukte vinteren sin tid på å ankomme, den regelrett lurte oss, ved å dukke opp sammen med det nye året. Gradestokken kryper stadig nedover, ullundertøyet må på om natta og det skjelves og hutres under den stakkarslige dyner, og man angrer på at man gikk i dusjen det sekundet vannet skrus av. Det er hardt å være student i kulda, men også å være menneske, når mørket spiser biter ut av sjela vår. Jeg for min del blir irritabel og har problemer med å se lyset i enden av tunnelen, når døgnvillheten kommer av at det tilsynelatende alltid er mørkt, og det er slitsomt å gå med mange lag klær som alle klør. Evnen til multitasking, som burde være på topp når man går to studier og har 6 jobber ved siden av, synker stadig, og motivasjon er en ikke-faktor. Ikke en gang krefter til å skape intellektuelle, psykiske og fysiske boostere er alltid like lett å mane frem fra dypet. Da er det godt det finnes kloke hoder som ønsker å ta vare på oss også om vinteren. Gjengen bak UKA har laget et spennende program som skal ønske våren velkommen med en gedigen fest som varer en hel uke i slutten av februar. I ProfHiL kan du lese mer om programmet og om hva vi i redaksjonen gleder oss mest til. Du kan også stifte bekjentskap med det mystiske bandet PaddeCrew som har anonyme røtter på HiL. De faste spaltene er med, også Lillehammers beste oversikt over hva som skjer: Kulturkalenderen, som vi håper kan være en inspirasjon til å komme deg ut døra. Vi har selvfølgelig også tatt en prat med vår egen Big Brother vinner Tine, og er også glad for vårt nye samarbeid med Lillehammer Filmklubb. Men vi har også forsøkt å gå litt mer i dybden, så i dette nummeret presenterer vi en ny serie med saker hvor vi setter HiL under debatt. Første del av debatten presenterer vi i denne utgaven ved å gå opptaket og studentsituasjonen i sømmene, forteller om en HiL utveksling som ikke gikk helt som planlagt, samt et jusskritisk leserinnlegg.
Så når du er ferdig med denne utgaven bør du etter sigende kunne krysse av for intellektuell, kritisk, interessant, informasjonsfull, morsom og underholdende input. Hvis ikke så kan du bare bli liggende der, misfornøyd og hutrende under dyna, vinterbleik og jævlig. Vi skal gå med store smil og solbriller fordi vi vet hva som er i vente!
Redaktør Thea Nicoline Dessen
Redaksjonssjef: Victoria Elise Dalaker Politisk innhold: Kjølv Eikeland Kulturansvarlig: Ida Ellingsen Austbø Bidragsansvarlig: Katrine Stølsnes Reportasjeansvarlig: Elisabeth Bekken Vikanes Fotoansvarlig: Erlend Aaserud Martinsen Økonomi- & markedsansvarlig: Liv Kristina Midtseter Rognsvåg Design: Sigurd Reistad Klæva Layoutansvarlig: Sigurd Reistad Klæva Trykk: Dialecta Kommunikasjon AS Opplag: 1000 Adresse: ProfHil Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 Lillehammer E-post: profhil@gmail.com Webside: profhil.hil.no
Leserinnlegg
Fjern juss Dr. Sander Halvorson Colourbox I GD 29. november i fjor kunne man lese at det blir stadig trangere på HiL, særlig med tanke på lesesalsplasser. Beste måten å løse plassproblemet på er å avvikle bachelor i juss. I 2007 startet de første studentene i juss opp med studiene ved HiL, og siden den gang har kullene gått fra å være rundt 35 til godt over 100. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men tatt i betraktning at HiL er utformet for å huse rundt 1800 studenter, så utgjør denne økningen en stor del av hva høgskolen egentlig tåler. Det at studentmassen øker er i seg selv ikke bare negativt. Med flere studenter blir samtidig mangfoldet større og grunnlaget for å drive ulike studentorganisasjoner som for eksempel Skhilåmi blir bedre. Det som ikke er bra er hvem som er de nye studentene. Jusstudenter har nemlig en lei vane av å ta opp det som måtte være av lesesalsplasser på skolen. Kom på skolen i 10-tida en vanlig morgen så skjønner du hva jeg mener. Særlig under eksamenstider skaper dette problemer, da noen hundretalls jusstudenter opptar
så å si alle lesesalsplassene, mens studenter ved andre linjer blir forvist til kantina, DownHil eller andre mindre egnende steder.
Ikke høgskolefag Jusstudier har siden 1984 vært tilbudt ved UiO, UiB og UiT, og er hva en vil anse for å være et ekte universitetsfag som involverer mye lesing og egenstudier. Hvorfor skal da HiL, som høgskole, bruke ressurser på å tilby et fag som strengt tatt ikke har noe med en høgskole å gjøre? Skyldes det rektor og ledelsens våte drøm om universitetsstatus at juss har livets rett ved høgskolen? Uansett hva det er, så er det flatterende at studenter som ikke studerer juss og som ikke ønsker å se HiL bli omformet til et universitet skal lide fordi noen få personer på toppen på liv og død ønsker å leke universitet. Selvfølgelig hadde det ikke gitt rektor Ohnstad like mye ”street cred” hvis hun ikke kunne vise til at hun tross alt har juss ved skolen sin. Men hvem er det rektor Ohnstad bør jobbe for? Noen hundretalls jusstudenter som opptar så og si alle lesesalsplassene ved HiL, eller de over 4000 andre studentene som under eksamensperioden sliter med å finne plass fordi den store røde boka opptar hver eneste plass? At Ohnstad selv er jurist er svar nok.
For å gå tilbake til artikkelen som var å lese i GD; studentene som var intervjuet var jusstudenter som dessverre ikke hadde det så lett med å få plass etter klokka 0900. At studenter ytrer sine meninger er vel og bra, men når det kommer fra gruppen som forårsaker at alle ikkejusstudenter har vanskeligheter med å få plass blir det bare patetisk. Det blir som bønder som klager over lave subsidier, samtidig som de får mer enn aldri før. Hadde det nemlig ikke vært for at den nåværende ledelsen er så oppspilte på å ha juss ved skolen hadde de med stor sannsynlighet ikke hatt mulighet til å studere juss. For de som ikke er klar over det er poenggrensene for juss ved universitetene betydelig høyere enn ved HiL. At advokatspirer uten gode nok karakter til å komme inn på et ekte juss-studium da klager til lokalavisa over mangel på plass, som de indirekte er ansvarlige for, blir heller betenktlig.
Kvalifiserer til papirflytter
HiL har i flere år vært kjent som en av de beste høgskolene i Norge. En av grunnene til dette er at man ved HiL tilbyr linjer som KPL, BOL m.m. som det ikke tilbys mange andre steder i landet. Juss derimot som tilbys ved tre av de store universitetene, og som i tilegg ikke har vært tilbudt like lenge som nevnte linjer, er sånt sett ikke noe som HiL bør ta på seg å tilby. Særlig med tanke på at man ved univer-
3
Leserinnlegg sitetene tilbyr master (noe som er nødvendig for å bli advokat), mens ved HiL er det bare bachelor. En bachelor i juss kvalifiserer ikke til stort mer enn stilling som papirflytter i stat og kommune, noe som en uansett kan bli ved å ta en bachelor i økonomi og administrasjon (BØA).
Tar vi psykisk helse på alvor? Vilde Dahl Ett av fem mennesker i Norge har til en hver tid en psykisk lidelse , men dette er ikke noe vi snakker om. Det er et av de mest tabubelagte temaene i vårt samfunn, og skam er fremdeles knyttet til psykiske lidelser. Jeg lurer på hvorfor. Vi lever i et av verdens beste land der vi lærer om tantrisk sex gjennom rikskanalen NRKs populære TV program “Trekant”. Men vi klarer enda ikke å snakke åpent om den psykiske helsen vår. Havner en av dine nærmeste på psykiatrisk sykehus er ikke det noe du forteller åpent om. Slik burde det ikke være. Havner noen på sykehus, uansett hvilke type sykehus, er det alvorlig, og man trenger et godt støtteapparat.
Akkurat som alle mennesker har en fysisk helse, har alle mennesker en psykisk helse. Og den psykiske helsen kan svikte akkurat som den fysiske. For noen kan dette utvikle seg til en alvorlig psykisk diagnose som fører til svekket livsglede og kan i de verste tilfeller føre til døden. En sykdom som ikke er tydelig på utsiden eksisterer likevel, selv om den ikke gir utslag på blodprøver.
4
Hvis høgskolens ledelse tar til vettet og avvikler bachelor i juss vil plassmangelen som har preget HiL de siste månedene, langt på vei være en saga blott. Selvfølgelig vil dette være trist for de studenter som studerer juss, og alle som har påstartet en grad bør få fullføre den. En kan argumentere for at en høgskole som HiL bør tilby et juss-
studium, men da det ikke leder til noe som en ikke allerede kan oppnås ved andre studium ved HiL, er det meningsløst å videreføre juss. For de over 90 % av studentmassen som ikke studerer juss så håper jeg ledelsen med jurist Ohnstad i spissen går i seg selv og gjør det eneste riktige.
Jeg vil påstå at det er mer respektabelt å få diagnosen kreft enn for eksempel bipolar lidelse i dagens samfunn. Ikke at jeg mener en psykisk lidelse er verre enn kreft, men jeg stiller spørsmål om hvorfor vi tilsynelatende tar noen sykdommer på større alvor enn andre. For til syvende og sist kan en psykisk sykdom være like livstruende som en fysisk. Den verste konsekvensen er selvmord. De to siste årene har antall selvmord økt med 65 prosent blant psykiatriske pasienter. Dette er forferdelig.
selv som et rop om hjelp. Da har de åpne sår andre mennesker kan se og gir dermed uttrykk for en indre sykdom.
Psykisk helse er et utrolig komplisert området, og vi gjør det bare mer komplisert når vi er så redd for å snakke om det. For hvordan skal vi hjelpe mennesker med psykiske lidelser når vi ikke har kunnskap? Hvordan skal vi se tegnene hvis vi ikke vet hva vi ser etter? Du lærer ikke dette på skolen. Helsesøster kommer for å snakke om p-piller og kondomer, men de kommer sjelden for å snakke om at du må passe på den psykiske helsen din.
Unge mennesker som sliter psykisk må forstå at de ikke er alene, og vi må alle lære å kjenne noen av faresignalene slik at den psykiske lidelsen blir oppdaget tidligst mulig. Blir den ikke det kan det få alvorlige konsekvenser. Noen skader seg
Hva gjør man hvis man går rundt med en slags klaustrofobisk følelse i sin egen kropp, og vet at man ikke er det samfunnet aksepterer som “normal”? Vi må akseptere at menneskers psykisk helse varierer, og ikke sette folk i bås som enten gale eller normale. Vi kan ikke løpe over på den andre siden av gaten og late som om psykisk sykdom ikke finnes. Noen mennesker har mer inni seg enn andre. Flere tanker, flere ideer, flere følelser. På en måte har de mer å gi til verden enn resten av oss og ved å vise mer åpenhet kan vi kanskje klare å inkludere alle. Må det virkelig dødsfall til for at vi skal ta psykisk helse seriøst?
Noe på hjertet? Skriv inn til ProfHiL på: profhil@gmail.com
LiSt list avholder sitt årsmøte 1. mars Her skal blandt annet fusjon med studentorganisasjonene ved Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Gjøvik taes opp. I tillegg skal det avholdes valg - Ta kontakt med oss på Portalen om du er interessert i å engasjere deg!
Lillehammer Studentsamfunn
DET FRANSKE OG DET FREMMEDE Franske filmdager på Lillehammer kino 1. - 4. februar Gjennom film, fordrag og samtaler ser vi på nyere fransk historie, samfunnsutvikling og fransk selvforståelse. Noen av filmene som vises: Kampen om Algerie - Menneskelige ressursser -Snøen på Kilimandjaro Samlerne og jeg - Le Havre-Poliss – Skjult - Hatet- En katt i Paris - Klassen. Mer på kinoens hjemmesider www.lillehammerkino.no
5
Student
Gleder seg til
Redaksjonen Erlend Aaserud Martinsen og personlige bilder
Ida Ellingsen Austbø I fjor var UKA-TV veldig morsomt og underholdende, så det er noe av det jeg ser mest frem til under UKA 2012. Det er alltid flinke folk som står bak produksjonen. Jeg er også veldig spent på UKA-serien som alltid pleier å være veldig morsom. Jeg legger lista høyt, men har troen på at årets serie kan toppe det hele!
6
Victoria Elise Dalaker ”Eg glede meg masse t gudstjenesten den 21.02 for då ska dansegruppa framføra Afrikansk dans. Det blir gøy å fremføra i kirkå kl.12. Ellers glede eg meg t foredragene som ska ver kver dag. SAIH ska ha et foredrag på Onsdag 22.02 kl 13 som ska ta for seg utdanningsbistand og info om politisk påvirkning i Afrika. Eg e veldig gla i Afrika!”
Elisabeth B. Vikanes Jeg gleder meg til Monteé. Den relativt nye låta til Monteé “Faith” ruller over høytalerannlegget hver gang man slår på radioen. Som ett av flere band under UKA har de den siste tiden vært populære og klarter på hitlistene. Folk valfarter til norske scener for å få ett glimt av popbandet. At supersexye Maya Vik, med sin røffe attitude og lyse krøllemanke spiller bass som en gudinne i gull, gjør ingen ting. De som ikke synes Maya er heit, kan gå å ta seg en bolle. Med rytme teft og gofeeling av popmusikken slik den skal være kommer de til å kapre ukascenen med storm. Ikke glem at samme dag spiller rapgruppa Envy, som i tillegg til å ha en hitlåt som raver på radiolistene, nettop vant en Spellemanpris for årets beste musikkvideo. Dette er en kveld du kan få med deg kremen av kremen, og jeg gleder meg, jeg gleder meg, jeg gleder meg til UKA 2012! LET THE GAMES BEGIN! Glem nå for all del ikke å kjøpe billett i tide, det vil bli kamp om plassen!
Katrine Stølsnes Det jeg gleder meg til UKA er konserten på onsdagen med The Megaphonic Thrift og Team Me! Jeg så Megaphonic Thift to ganger sist år, og de leverer like bra hver gang! Albumet deres Decay Decoy har jeg hørt gjennom noen ganger, og dette er et norsk band å høre for de som liker Sonic Youth og My Bloody Valentine typ musikk! Team Me har jeg enda ikke fått sjansen til å se live, men To The Treetops er et kult album og vant jo årets pop på Spellemann, så dette blir absolutt bra!
Liv Kristina Rognsvaag Jeg gleder meg til åpningskvelden av UKA! Jeg har då spesielt stjerneskinnsturen i tankene. Det som drar meg mest til dette arrangementet er så klart rislyktene, finnes det noe mer romantisk?! Jeg håper satellittene tar et bilde, for Lillehammer kommer til å lyse opp mer enn i 94! Jeg jo ganske interessert i entreprenørskap, så jeg har tenkt meg innom foredraget ” Er du en gründer?”, arrangert av StartHiL, hvor lederen av eventbyrået KreAktiv, skal gi oss noen ideer om ”what to do/not to do” innenfor start av egen virksomhet. Ellers gleder jeg meg til KPL-koret vårt, ”Korid Surnes” skal debutere i glassgården på torsdagen, gled dere!
Kjølv Eikeland Fossum Jeg ser mest frem til konserten med Envy. Gutta fikk nettopp Spellemann for beste musikkvideo, og ble på Emergenzafestivalen kåret til ”Verdens Beste Liveband”. De vet hvordan en skal liv! I tilegg er Nico Sereba (ene halvdelen av Envy) en av få norske rappere som mestrer kunsten å rappe på fransk. Så forhåpentligvis blir det en bra blanding av nytt og gammelt materiale som de tar med til Bingo’n.
Thea N. Dessen Etter at jeg begynte å jobbe som servitør steg interessekurven min for de edle dråper betraktelig. Både smak, luft, drutetype og historier rører noe som lå dypt begravet i meg, og nå koser jeg meg som abonnent på vinmonopolets magasin som fritidslektyre og når jeg kan høste frukter av hva sommelieren lærer bort. Apropos, det er min egen favorittsommelier som skal holde kurset, og hun kan jeg skrive under på at er kjempedyktig. Ikke bare kommer du garantert til å lære mye, du får sikkert smake på utvalgte, spennende viner. Skål! Eller Santè som de sier i de finere kretser!
Sjekk ut hele programmet på ukalillehammer.no
7
Reise
Utveksling fra helvete Kjølv Eikeland Colourbox
Som en av mange studenter som studerer til bachelorgrad i sosialt arbeid valgte studenten ĂĽ tilbringe praksisperioden i utlandet. Utveklingsoppholdet i Namibia ble alt annet enn en dans pĂĽ roser.
8
-På forhånd hadde vi møter med to lærere som var ansvarlige for oss i utenlandspraksis og vi fikk også informasjon om selve landet, sier studenten, som i møte med ProfHiL ønsker å være anonym for ikke å komme på kant med de ansvarlige lærene for sosialt arbeid. - Vi fikk på forhånd vite at vi skulle jobbe ved Blå Kors, og da Blå Kors utfører mye sosialt arbeid i Norge var jeg veldig positivt innstilt til dette, forteller studenten. Frivillige fra Finland Dessverre så viste det seg at Blå Kors i Namibia ikke er det samme som i Norge. Den første dagen ved Blå Kors senteret ble studentene tatt i mot som frivillige fra Finland. - De ansatte ved senteret skjønte ikke at vi var der som en del av utdanningen vår, og det ble vår oppgave å formidle dette, sier studenten. Dette var ikke det eneste som opprørte studenten. En bachelor i sosialt arbeid leder til utdannelse som sosionom, men praksisen i Namibia gikk stort sett ut på å ha skoletimer ved forskjellige ungdomsskoler for å snakke om farene ved alkohol og rus. Noen dager fikk studentene beskjed fra Blå Kors at de ikke trengte å møte opp, da de allerede hadde nok frivillige for den dagen. Etter en måned fikk studentene nok og sa ifra til de ansvarlige lærene ved HiL om de ikke kunne ordne en ny praksisplass. - Samtidig som HiL så etter nye praksisplasser tok vi kontakt med vår norske kontaktperson i Namibia. Hun kjente noen som kunne gi oss et møte med en person i det som heter Ministry of Gender Equality and Child Welfare (MGECW). Et departement som blant annet omhandler barnevernet, forklarer studenten. Via en hyggelig dame i MGECW fikk studentene lovnad om å få jobbe ved et barnehjem sammen med utdannede sosionomer, hvis HiL sendte bekreftelse på at de var studenter i praksis. Dette skjedde ikke. Derimot fikk studentene et par dager etter at de sendte mail til HiL hvor de forklarte at de hadde funnet praksisplass, beskjed om at HiL også hadde gjort det og at de skulle avslutte praksisen ved Blå Kors så fort som mulig. - Ville jeg blitt lærer så hadde jeg gått lærerutdanninga! Den nye praksisplassen var et senter i slummen som underviser 1.-7. klassinger i matte og engelsk. Senteret er gratis for barna, og alle som jobber der er frivillige. - På hverdagene får barna undervisning, og det var dette som ble vår jobb. Vi skulle plutselig være lærere i matte og engelsk for hver vår klasse. Men ville jeg blitt lærer så hadde jeg gått lærerutdanninga, sier
studenten. Etter å ha kommet tilbake til Norge har studenten sagt tydelig ifra at praksisen i Namibia var alt annet enn vellykket. - Jeg synes og at det ble veldig mye opp til meg selv å omgjøre de erfaringene vi gjorde oss som lærere til noe som er relevant for sosionomer. Derimot etter at jeg sa i fra at jeg ikke var fornøyd med praksisen fikk jeg hjelp av en av de ansvarlige lærerne til å omgjøre noen av erfaringene som lærer til sosionom. - Dette er det eneste positive inntrykket jeg har av skolen. Ikke normalt Studieleder ved sosialt arbeid, Liv Randi Roland, sier til ProfHiL at det som fjorårets praksisstudent i Namibia opplevde ikke er normalt. - Like før avreise måtte vi dessverre endre praksissted for studentene. I utgangspunktet skulle de ikke til Blå Kors, og følgelig benytter vi ikke lenger Blå Kors som praksissted for studentene. Studielederen forteller at mye tid og ressurser går med på å forberede studentene som drar på praksisopphold i utlandet. Blant annet har de ansvarlige lærerne intervjuer med de studentene som kunne tenke seg å dra utenlands, og studentene bes skrive egne ”motivasjonsbrev” for å finne ut hvorfor de ønsker å dra utenlands. - Vi samarbeider også med Namibiaforeningen på Elverum, hvor studentene går gjennom et dagskurs for bedre å forstå hva slags type land de drar til. I tilegg går studentene gjennom sikkerhetskurs både i Norge og Namibia for å få forståelse for at det kan være lurt å være mer påpasselig i et land annerledes enn Norge, sier Roland. Tross det som skjedde med studenten som var på praksisopphold i Namibia i fjor er Roland klar på at studentene som drar til Namibia dette semesteret har lite å frykte. - Vi drar selv til de forskjellige praksisstedene for å kvalitetssikre og undersøke forholdene før studentene ankommer. Vi skulle selvfølgelig helst kunne dratt ned til studentene mens de er i praksis, men dessverre tillater ikke budsjettet vårt det. Derimot prøver vi kontinuerlig å utvikle oss for å bli enda bedre, og stort alle tilbakemeldinger fra studentene ved Avdeling for pedagogikk- og sosialfag som drar utenlands er positive, avslutter Roland.
9
Film & TV
Elisabeth Bekken Vikanes Uka-TV
Vegard Elgesem og Kristine Leite er årets programledere for UKA-TV sendingene. De to trynene skal fronte UKA og UKA-TV i Lillehammer. Hva er UKA-TV? V: UKA-TV er en serie med tvprogrammer som vi kjører sammen med UKA i Lillehammer. Jeg er så heldig at vi får være med å fronte festivalen og jeg gleder meg utrolig til å jobbe sammen med Kristine! Tror det blir utrolig gøy! K: UKA-TV er nordens største studenttvproduksjon, som sender tvsendinger på Bingon´ hver dag under UKA. Det er lagt opp som et talkshow, og det vil være spennende gjester, bra musikk og morsomme innslag. Hvorfor ville dere være med som programledere? V: Det er en fantastisk mulighet til å få gjøre veldig mye gøy, og noe som er litt skummelt. Men man må jo satse litt? K: Jeg ville bli programleder for uka 2012 for å utfordre meg selv. Det virket som en kjempe spennende erfaring og jeg har allerede lært masse gjennom prosessen. Hvorfor skal vi se UKA-TV sendingene? K: Man bør se på uka-tv fordi det blir bra tv. Vi prøver å skreddersy et program for studenter i Lillehammer, og jeg er sikker på at det kommer til å bli god underholdning. V: Det handler kanskje også om å ha det moro, få se litt nye sider av artistene som spiller på UKA, og kanskje det blir en og annen gjest som kommer spesielt for oss også!
10
Hva gleder du til deg under UKA? V: JA!!! Jeg tror det blir utrolig gøy! Gleder meg litt ekstra mye til å gå på konsert, det kommer jo så mye bra! K: Jeg gleder meg selvfølgelig til å jobbe med ukatv, og til alle de kule folkene jeg får jobbe sammen med. I tillegg elsker jeg konserter, og gleder meg til å tråle fra konsert til konsert under UKA. Hva vil du bli når du blir stor? V: Enkelte vil nok hevde at jeg aldri vil bli helt voksen, og det kan jeg vel være enig i. Men jeg har lyst til å bli noe stort, hva det blir, vil tiden vise! K: Jeg skal bli den neste Dorthe Skappel når jeg blir stor. NEIDA, eller joda. For et liv. Snakke med de ultrainteressante menneskene, og chille på en sofa heeele tiden. Wow. Men ja. Jeg vil veldig gjerne jobbe med tv i fremtiden, men syntes også eventplanlegging og flere aspekter ved kulturbransjen er interessant Hva skal man gjøre for å komme på TV under UKA-TV? V: Det gøyeste er om man kan noe gøy eller har noe artig å vise eller fortelle, så kanskje man kan komme som gjest. Send en digipostmelding til: christofferbjurholt@gmail.com! K: Det er masse ting. man kan gjøre for å komme på tv under UKA-TV. En veldig enkel måte er å være gjest i programmet. Ellers kan man gjøre noe sprøtt som å gå naken på skolen hver dag en uke eller noe sånt. Da kan vi nok vurdere å slå an en prat.(helt uoppfordret altså). Hørte for litt siden at det var en på skolen som går uten sko hele året.. Kanskje bare et rykte, men høres ut som en kul type. Særlig her på lillehammer. Hallo, minusgrader? Sånne ting liker jeg. Bare man ikke får frostskader og mister tærne.
Ølspalten
Øl & sushi? Victoria Elise Dalaker Google bildesøk
Jeg feiret min søsters bursdag i jula på et sted kalt Sabi sushi som i Stavanger skulle være kvalitetssushi. Vi kom inn og ble møtt med 5 kokker som hadde maaad skills. Jeg var i det eksperimentelle hjørnet og bestilte japansk øl. Jeg prøvde Maki som er de runde skivene, mens sushi er de som er avlange med fiskestykker på toppen. Ølet Asahi ble laget for å komplimentere mat og ble raskt en favoritt blant de japanske øl-typene. Den blir nå solgt i over 50 land og er en kjent øl som tilpasser sushi. Ølet var lyst og jeg var bekymret over at smaken ville være tam, rett og slett en smakløs øl. Men til de avlange bitene gav de en forfriskende ending av smaken. Jeg smakte laks, torsk, hval og steinbit og for hver slurk synes jeg den gav en friskhet til smaken av sushi’en. Merkelig nok synes jeg Japanerne har fått det til. En god 6’er gir jeg dette ølet for sin tilpasningsdyktighet mot mat som i grunn har mye smak. Med dette ølet ble smaken av både Maki og sushi avrundet på en behagelig og god måte. Anbefalt og prøve neste gang du spiser sushi!
Politiker’n
I dette nummeret har lederen av Oppland Unge Høyre, Lasse Lehre, besvart ProfHil sine spørsmål. Når og hvorfor begynte du med politikk? - Jeg begynte med politikk i da jeg meldte meg inn i Unge Høyre i 2003. Grunnen til at jeg meldte meg inn der var rett og slett fordi jeg mente det var for mange lærere i skolen som ikke gjorde jobben sin godt nok.
Leder av Oppland Unge Høyre, Lasse Lehre
Kjølv Eikeland Oppland fylkeskommune Vi i ProfHiL stiller i hvert nummer fem spørsmål til en av lederne for Opplands ungdomspartier.
Din beste egenskap som politiker? - Jeg håper jeg er lyttende. Jeg tror politikere bør bruke mye av sin tid til å finne ut hvilke saker som er viktige for folk og priorietere de. Det prøver jeg i allefall å være god på. Hvordan ville ditt idealsamfunn sett ut? - Som konservativ har jeg ikke noe idealsamfunn. Konservatisme går ut på å forholde seg til det samfunnet man lever i og gjøre det best
mulig for alle som lever der. Ettersom samfunnet er i stadig endring, bør vi ta utgangspunkt i det som er bra med dagens samfunn og utvikle det videre. Hvordan tror du at man kan få flere studenter/unge til å engasjere seg i politikk? - Jeg tror det kan være viktig å vise at dersom man engasjerer seg, kan man faktisk være med å endre det samfunnet man lever i. Hvorfor bør studenter stemme på ditt moderparti Høyre ved stortingsvalget i 2013? - Fordi Høyre har den beste politikken for studenter. Vi ønsker å øke budsjettene til både forskning og utdanning og satse på kvalitetssikring av forelesere og fag. Dessuten må studentvelferden sikres med økte stipender og muligheten for å kunne jobbe mer ved siden av studiene.
11
Film & TV
Eivind Myklebost Nordengen filmofilia.com Shame forteller historien om Brandon, som lider av sex-avhengighet, og som nærmest lever av å tilfredsstille sine behov. Det blir en slags psykisk lidelse som han hele tiden må skjule på grunn av skammen som ligger ved det. Han kjøper sex av prostituerte, han bruker mye tid med nettporno, og onanerer på toalettet på jobben. Historien får en annen vending når søsteren hans dukker opp, og det viser seg at de begge lider av noe, og begge lever i skam. Shame handler egentlig ikke om så mye på overflaten, men det er i subteksten det meste ligger. Sexavhengighet er sjeldent tatt opp til diskusjon, men regissør Steve McQueen greier å fange essensen av det uten å bruke spesielt over-
McQueen viste seg som en viktig regissør med filmen Hunger, fra 2008. Han beholder noe av den samme visuelle, dvelende stilen også her, men i stedet for å holde karakterene på avstand, får vi her komme tett inn i Brandons indre, også mye på grunn av den veldig sterke skuespillerprestasjonen til Michael Fassbender. Carey Mulligan gjør også en god rolle som søsteren Sissy.
Løvenes Konge 3D
sikere skal konverteres til 3D. Billig ettereffekts-3D, til og med. Vel, det er ingen grunn til å bekymre seg for Løvenes Konge. Animasjonen er like vibrant og energisk som den første gangen Simba ble hevet opp på sølvlerretet av Rafiki. 3D-effektene er kun merkbare i scenene der du faktisk skal få følelsen av at karakterene hopper ut i salen. Mange som klager over hodepiner når de ser på dårlige 3D-filmer vil nok kunne se denne filmen uten problemer.
Stian Claude Simon Pignon drawinghowtodraw.com
I starten av 2012 så ser vi nyutgivelsen av tre store cinematiske milepæler: Løvenes Konge, Star Wars: Episode I og Titanic. Av filmindustriens tre former for resirkulering (Remake, Ripoff og Re-release) så er gjenutgivelser av originalfilmene definitivt den formen som er mest skånsom på et filmelskers hjerte. For det er sikkert mer enn et par skeptiske individer som ikke ser spesielt positivt på at deres ungdomsklas-
12
drevne virkemidler. Det er under overflaten det trykkes ned, og det er skammen som sitter igjen.
Selv om filmen er ganske stillestående, er det umulig å ikke la seg medrive. Du blir med ett fanget inn i Brandons verden, noe som skyldes mye den helt fantastiske atmosfæriske skildringen. Det virker som den naturligste ting i verden at det var New York som skulle være
scenen for dette psykologiske dramaet. Vi befinner oss på t-banen, løpende gjennom gatene, i en leilighet med utsikt over et tåkelagt Manhattan, ved elven med lysene i bakgrunnen, og så videre. Og når Carey Mulligan gir oss en av de nydeligste versjonene jeg har hørt av ”New York, New York”, er det vanskelig å ikke la seg forføre. Men stemningen lagt til side: til tross for å være en film som omhandler seksualitet, er det en merkverdig lite erotisk film. Sexen blir ikke fremstilt som noe tiltrekkende, men noe som er nødvendig for å holde seg gående, et slags narkotika. Shame tar for seg et noe tabubelagt tema og setter et ganske skjult problem opp på dagsorden. Filmen sier ikke at sex er en skam, men at det ligger mye skam i det, og kanskje stiller den litt spørsmål om hvordan vi ser på seksualitet? Det er i alle fall en film som både kan virke provoserende og kontroversiell på noen, mens andre vil se den som et forfriskende innslag.
Objektene som er hevet ut er skarpt avgrenset og man blir ikke svimmel av å glane på de. Noe særlig dybde blir det aldri snakk om, siden konverteringsprosessen brukt for filmen er av en type der objekter og karakterer «kuttes» ut av bildet og blir fremhevet. Du kan altså få en følelse av å ha Scar oppi fjeset i nærbildene, mens de majestetiske scenene av savannen forblir flat og todimensjonal. Problemene med å se etter 3D-effektene er at du da og blir pinlig bevisst på scenene uten
dem. Men det er én scene spesielt som må nevnes, og som kan være verdt 3D-prisen alene: Scenen med den stormende gnu-flokken. Aldri før hatt en film gitt en slik følelse av en ustoppelig naturkraft som det man kan se der. Da må det også påpekes for de audiofile at lite har blitt gjort med lyden. Det er de samme gamle stemmene som i 1994, med Eirik Johnson,
My Week With Marilyn
Eivind Myklebost Nordengen deamonsmovies.com
De fleste har vel en eller annen gang drømt om å møte drømmedama eller drømmemannen, og faktisk kunne oppnå en romantisk kontakt. I 1957 var Colin Clark en av de heldige som fikk denne drømmen oppfylt, med den største stjernen av dem alle, selveste Marilyn Monroe. Men selv om man er en stor verdensstjerne, er det ikke alltid like lett å holde seg psykisk oppegående når man hele tiden må kjempe mot eldre, konservative stemmer. Og det er her stakkars Marilyn befinner seg, og det er her Colin kommer inn for redde henne. Det oppstår snart søt musikk mellom de to: en anonym brite og en amerikansk verdensstjerne, men kan han virkelig være denne skinnende ridderen for selveste Marilyn Monroe? Colin Clark skrev senere ned sine opplevelser, og det er dette som ble utgangspunktet for My Week with Marilyn.
Åsleik Engmark, Anders Hatlo og Even Stormoen, for å nevne noen. Et helt nytt lydspor ville vært veldig fremmedgjørende for mange nostalgikere, men de gamle stemmeopptakene tar skade av at de til tider er «flate» sammenlignet med bildet, og bruker veldig lite av surround-anlegget i kinoen. Det er synd at ikke mer er gjort for å gjenskape den kinofølelsen som gjorde
Løvenes Konge til en publikumsfavoritt, men det er det nærmeste vi vil komme følelsen av å se filmen for første gangen. Og for hardcore puritanere så er det bare å ta det med ro, Lillehammer Kino viser Løvenes Konge i tradisjonell todimensjonal form og.
lelisten finner vi blant annet Kenneth Branagh, som regissøren Sir Laurence Oliver, Zoë Wanamaker, som den eksentriske læreren til Monroe, Emma Watson, i sin første post-Harry Potter-rolle, som den søte påkledersken, samt Judi Dench og Julia Ormond. De fleste bikarakterene her fyller sine roller godt, men forblir ganske karrikerte og endimensjonale. Protagonisten Eddie Redmayne gjør også en grei jobb, men fungerer mer som et bindeledd for historien enn en drivkraft. Den store stjernen er selvfølgelig Michelle Williams, som ganske likt sin rollekarakter, reiser til England for å gjøre en film, og overskygger alle andre.
Dette er regissør Simon Curtis første kinofilm, og det skinner nok gjennom litt for tydelig innimellom. Han sliter med å holde kontroll på et så stort persongalleri, og historien blir noe kronglete fortalt. Jeg mener filmen virkelig greier å fange 50-tallsatmosfæren, både gjennom produksjonsdesign, kostymer, og visuell stil. På musikksporet er det brukt mye 50-tallsjazz, og en del populær/rock ‘n roll-musikk. Det hele er også flott og ganske spenstig filmet, og det gjennomgående forspråket gjør dette til en underholdende film. Simon Curtis film er ikke noe stor nyskapning, men et hyggelig, og nesten smånostalgisk besøk til 1950-tallet, der man kan oppleve drømmer som blir virkelighet. Det ligger ikke veldig mye dybde her, og man kunne eksempelvis med fordel ha utforsket karakteren Marilyn Monroe mye mer. Men det er uansett et hyggelig kinobesøk som jeg vil anbefale for de med sansen for britisk film, 1950-tallet og drømmer som blir virkelighet. takk til: Lillehammer Filmklubb
Filmen er et britisk periodedrama, og som britiske periodedrama flest, er filmen proppet med store, kjente skuespillere. På rol-
13
Musikk
paddens år Thea Nicoline Dessen og Pernille Ingebrigtsen Wester Lars Tubaas Øymo De er mystiske, tøffe og trives best etter mørkets frembrudd, men også sjarmerende, lager lyder man blir glad av og kan overleve det meste. Vi sikter selvfølgelig til Padde Crew, som er langt fra glatte og slimete som sin navnebror amfibien. Det er ikke sikkert du har hørt om de før; med mindre du er sinnssykt oppdatert på Urørt sine hjemmesider, har hørt om Linje 19 Rockers eller er over gjennomsnittet opptatt av UFOer. En ting er i alle fall sikkert; etter du har lest dette bør nysgjerrigheten din være vekket til å finne ut mer om de både naturlovsbestemte og selverklærte brødrene fra forskjellige mødre. Vi ville finne ut hvor alt startet, og inviterte selveste TechnoDeamon hjem for på en liten eventyrstund. Så med fyr i peisen, kiwikake og lakrissnører på bordet lyttet vi øre. Det var en gang 5 gale gutter som kom sammen for å lage en bursdagssang til Farmor på 80 år. Flertallet av forsamlingen besto av en krumbøyd gjeng på 70+, men gutta klarte læll å padde seg inn i de skrukkete hjertene deres. Dette var deres første “konsert” og utstyr var mankovare, men var det noe de hadde overload av var det gleden av spille, samt ha det j****g artig- som den dag idag er selve kjernen og drivkraften i bandet. Gjort var gjort, spilt var spilt – og Padde Crew var født. Men hvorfor akkurat Padde? Forklaringen er så enkel som at da de for 4-5 år siden begynte å treffe hverandre for å spille og drikke mjød kalte de det like greit for å gå å Padde. Så da var det egentlig naturligst at det ble dèt. Med kun et keyboard, et orgel og to mikrofoner paddet de gjerne natta lang, uten egentlig å ha noen videre tanker om at dette skulle bli til noe mer enn bare morro. Og det har det vel egentlig ikke blitt heller, påpeker TechnoDeamon. Noe mer enn bare morro altså. - Vi elsker å lage musikk sammen, og vi elsker å kunne fremføre den, spesielt for folk vi kjenner. Da er det ekstra trøkk, siden de ofte tar humoren og andre referanser i tekstene våre. Det at vi det siste året har vokst og fått ett større publikum, er bare en bonus. Og at de har vokst er det ingen tvil om. Siden de startet har lyden av Padde ekspandert fra å nå ut til den
14
nærmeste familie og vennegjengen til å nå tusenvis av lyttere på Urørt, og produsenten er ingen ringere enn Andrè Molkom, mannen bedre kjent som Jester fra blant annet Gatas Parlament og Alarmclock Connections, og tidligere har befunnet seg under Tommy Tees vinge. Sin debut over eteren hadde Padde også på Tommy Tees smått legendariske ”National RapShow”. - Det var både tilfeldig og ikke at Jester ble produsenten vår. Han befant seg på den første konserten og syntes det han hørte var interessant, så sånt sett var det tilfeldig at han ville bidra. At han var der var i første omgang ikke like tilfeldig, da han kjente Dr. Mindbender fra før. Og nå legger vi vokal hjemme i studioet hans, og det er en fest etter at vi gjerne har laget instrumentalen og tekstene hver for oss. Vi er et over gjennomsnittet sosialt band. Å være sosial virker som noe av selve essensen ved å være Padde, og det merkes at det er mye kjærlighet dem imellom som skinner gjennom skapergleden. På tide å presentere de forskjellige medlemmene, som rett og slett er 2*2 brødre, 4 fettere og 1 nabo-bror. De har med andre ord fulgt hverandres eskapader hele livet. Om mulig er de slipt av forskjellig alen, men de er av samme ulla. - I Padde er vi fem forskjellige individer, som kommer til uttrykk via egenskapene og styrkene våres. Vi blir nysgjerrige på styrkene, og nesten som de var en gjeng med Pokèmons spør vi om å få vi kartlegge dem. - Vi får starte med meg, TechnoDeamon. Jeg spiller synth som om det var et fagfelt, og min styrke er desidert å være snill! På en øde øy ville
jeg tatt med…..en synth selvfølgelig! Den ekte bror min, Krang Aune, spiller mandolin og trommer. Styrken hans er, ironisk nok, å være sterk. På en øde øy ville han nok hatt med seg tøffe Chakos. Dr. Mindbender er den eldste av oss og er fantastisk på vokal. Hans styrke må nok ligge i hans altomfattende vishet og kunnskap. På en øde øy ville han hatt med seg en Pinjata. Peatbox eller for tiden kalt Lakkupito, spiller orgel og der ligger også han styrke, han er en ekte orgelrytter. Ikke overraskende ville han tatt med seg en orgelkrakk på en øde øy. Eventuelt orgelcrack. Sist, men ikke minst, har vi Strikken, som sammen med Dr. Mindbender står for vokalen. Hans styrke, og nå skulle han vært her selv, er at han er en ordekvilibriant. På en øde øy ville han aller helst ha medbringe en kebab fra Lett&Mett. En god kebab kan vare lenge. Det ville vært åpenbart vært spennende å bli med Padde på en øde øy hvor det ville blitt sjonglert med både Chakos og ord, til lyden av fengende rytmer og godteri som flyr. De individuelle styrkene deres overgås allikevel av deres felles styrke: oppfinnsomhet. - Padde sparker bredt, og vi finner stadig på noe nytt, slik at ingenting blir likt. Vi har laget alt fra country til hip hop, og selv om vi har laget sanger i mange sjangre er det fortsatt noen vi ikke har gjort allerede. Dermed kan dere gli inn hvorsomhelst, og burde egentlig kalle dere kameleoner? - Ja dere kan si det sånn småfniser TechnoDeamon på en mandig måte. Vi spilte for eksempel på Håkons i sommer. En veldig spontan konsert, med et publikum bestående av 8 drita karer i 60-åra. Det var litt rart, for den kvelden spilte vi mest hip-hop. At oppfinnsomhet er vel og bra vet vel alle og enhver, men det er ikke alltid det går like bra. Noe de fikk merke på en konsert hvor de bestemte seg for å fremføre en låt de komponerte på nachspiel kvelden før. - Det ble litt rart, spesielt siden vi hadde glemt at sangen egentlig var litt kjip. Og varte i 12 minutter. Det kom litt overraskende på oss, og sikkert publikum også. Musikken sparker altså like bredt som Padde, har dere noen agenda for hva handler sangene deres skal handle om?
- Ofte har det blitt til at det ligger et politisk tema eller budskap bak sangene, dette er spesielt tilfelle for den ene sangen vår som ligger ute, Datalagringsdirektivet. (Den har ligget på førsteplass på Urørt.)Den har et klart politisk budskap. Andre har ikke det i det hele tatt og er heller en morsom kommentar til noe. For eksempel skrev jeg en sang som heter ”Hallelujah” som handler om en katt som har fått AIDS. Begeistret blir vi publikum på en ad prompto akustisk fremførelse av ”Hallelujah”. Vi blir alle sjarmert, kanskje aller mest huskatten vår Muskatt, som for en gangs skyld blir inspirert til å ligge å slappe av og kose seg litt. Inspirasjon er ingen mankovare for disse guttene, som også et kreativt trifekta av forskjellige kreative kunster som sparker bredt, som Padde, og som musikken. Og TechnoDeamon kommer på en inspirasjonskilde som de aller helst ville hatt med seg på en øde øy. Det er også svaret på den ultimate drømmekonserten: - E-type! Drømmekonserten kan være hvor som helst, bare den er med E-Type. Varme opp for eller ikke. Faktisk har vi aldri varmet opp for noen enda, bare blitt varmet opp for. Men E-Type kunne vi varmet opp for! Denne sprø 90-talls Euro Dance gruppa er nemlig helten til samtlige av gutta, og her henter de masse inspirasjon. Alle er også troende på at det finns noe mer der ute – mellom himmel og jord. De tilbrakte faktisk hele 5 dager ute i Hessdalens villmark på sin forrige turnè ”I`m a believer Tour”. Der spilte de for å prøve å lokke frem UFOer, dessverre uten hell, men inspirasjonskilden, og troen, er fremdeles inntakt. Å henge med en Padde virker spennende, men også krevende. Vi spør oss om hvordan det er å være dama til Padde, Live Nelvik style. - Alle i Padde har kjæreste, og de møter opp så ofte de kan og er involvert i bandet på hver sin måte, for eksempel regi på musikkvideo og booking av konserter. De må jo selvfølgelig like Padde for å ha en Padde til kjæreste sexyblunker TechnoDeamon. Så de har alle hjertevenner, og er ikke på noe marked. Men groupies har de fått. - Jo da, vi har både kjærester og groupies. Organisert groupies vel og merke, AKPML (Alltid Klar Padde Militær Ledelse Red.Anm). De dukker alltid opp, skriker og hiver Bhene sine på scenen! Et ekte rockestjerneliv med andre ord. De har allerede spilt både på Håkons og Nikkers, men det vi er interessert i er å høre når de kommer og spiller ”i toga på en Bingo`n”, en fri endring av teksten deres i Datalagringsdirektivet.
15
- Hehe, vi prøver å få til flere konserter , også i Lillehammer. Men først og fremst nå blir det etter hvert plateslipp i Oslo, og det kommer også musikkvideoer etter hvert. Musikkvideoen til Datalagringsdirektivet er i postproduksjon og det blir en søt liten en til Zombiespark også. Så må vi tjene litt penger på t-skjorte salg og så videre sånn at vi kan gi ut gullbelagte LPer. Å tjene penger er ikke et mål i seg selv, men vi ønsker jo å få penger til å gi ut musikken i den graden vi kan, for det koster å lage plate. Og til å kjøpe nytt utstyr. Så hvordan er veien videre for Padde? Hva kan vi egentlig vente oss, bortsett fra det overnevnte. - Nei, vi kommer med hjemmeside snart, så følg med på den. Plata legger vi også ut på Spotify når den kommer. Ellers så vil vi nå ut til nye målgrupper, selv om vi egentlig ikke har noen definerte målgrupper. For eksempel planlegger vi å lage en plate for barn. En barneplate til barnebarna våre. Og 10 februar spiller vi på et Hip-Hop Jam i Oslo, hvor vi skal spille 6 hip-hop låter. Men; det blir også overraskelser. Det vi minst blir overrasket over er at det blir overraskelser når PaddeCrew er i hus.
PaddeCrew spiller 10. februar ”At the Jimmys” på Skuret i Oslo CC: 60 kroner
Fagbøker til inspirasjon og nytte
249,Mjøsbok
229,-
139,-
269,-
499,-STUDENTENES EGEN 339,BOKHANDEL
16 TLF: 61 28 74 10 E-POST: MJOSBOK@SOPP.NO
Inkl. gratis trådløst nettverk på alle avganger! dagognattekspressen.no Ålesund/Molde - Åndalsnes Gardermoen - Oslo
18. FEBRUAR – 7. APRIL
Lars Thygesen, U.T., 2007. Foto: Thomas Widerberg. Utsnitt.
på utvalgte dager ved kjøp på nett!
TORE A. HOLMS SAMLING
Enda billigere studentbillett
17
ÅPNINGSTIDER: TIR - SØN 11-16 Stortorget 2, 2602 Lillehammer, Telefon 61 05 44 60, www.lillehammerartmuseum.com
Student
XXX Erlend Aaserud Martinsen
Venture Cup i Lillehammer
- der kremen av gründerkremen kommer sammen.
Ida Ellingsen Austbø Erlend Aaserud Martinsen
10. mars går Venture Cup av stabelen her i Lillehammer. StartHIL er initiativtaker for denne lokale gründerkonkurransen. Går man videre er det så en regional konkurranse og helt til slutt en nasjonal konkurranse der kun de beste av de beste er igjen. ProfHil har møtt prosjektleder Ådne Stenberg og hans prosjektgruppe for arrangementet, for å finne mer ut om Venture Cup og hva det hele går ut på Dere kan jo begynne med å fortelle litt om hvem dere er? Vi er en prosjektgruppe som representerer Start HiL, og arrangerer Venture Cup Lokal Finale her i Lillehammer. Vi ønsker å tilrettelegge for unge gründere og generelt skape interesse for innovasjon og entreprenørskap blant studenter.
18
Det er viktig for oss å spre budskapet om at det å starte egen bedrift er en mulig karrierevei. For eksempel er amerikanerne kommet mye lengre enn nordmenn på det punktet.
Hva er Venture Cup? Venture Cup er norges største forretningsplankonkurranse, men det er mer enn bare en konkurranse. Programmet blir spennende og arrangementet er ikke bare for deltakere med idéer. Alt arrangeres av studenter – for studenter. Er det noen suksessrike bedrifter den dag i dag som startet eller fikk hjelp på grunn av deltakelse i Venture Cup? Det er flere, men et friskt eksempel er HOOPLA. De vant finalen i 2011, og har gode muligheter for å bli like store og kanskje større enn billettservice. Og de er studenter. Burde man dele sin forretningsidé med andre?
Oppe fra venstre: Lasse K. Lien, Emilie Nøss Wangen (midten), Ådne Stenberg Vik oppe til høyre. Nede til venstre: Merete Groven Bjørnsrud, nede til høyre: Thea Håve.
Det kan være snilt, men dumt å dele sine forretningsidéer med offentligheten. Vi som arbeider med dette skriver under på en konfidensialitetserklæring slik at man trygt kan delta på Venture Cup eller for eksempel be oss om råd, uten å måtte risikere at noen stjeler idéen. Kan dere gi meg tre tips om hva som skal til for å delta ved venture cup? Har du noen gang tenkt: «Hvorfor finnes ikke det?»? Grip tak i slike tanker, og tenk alternativ. Se deg rundt, og blir du ikke inspirert, se en gang til. Send inn en forretningsidé til Venture Cup – du har ingenting å tape.
Høres dette ut som noe for deg? Meld deg på! Søknadsfristen er 29.februar. Kontaktinfo: vc@starthil.no Nettside: www.starthil.no
www.olympiaparken.no • www.friskissvettis.no/lillehammer
HA LILLE
MME
R
kk - begg a t , e del er! Ja
KOMBIKORTET Tren både med Friskis&Svettis og i Håkons Hall Sportssenter
• Studentpris Avtalegiro
m/9 mnd binding Ingen innmeldingsavgift Ord. pris 379,- pr. mnd. med 12 mnd binding.
329,-
nd
pr. m
i form! g e d Hold
STUDENTTILBUD: Styrkerom
229,pr. mnd. 9 mnd. bindingstid
LILLE
HAM
MER
UNIVERSALKORT s tpri n e d kr Stu
Gyldig til 16. juni 2012. Ord. pris 1250,-
1125,-
Er du født i 1990 eller senere, betaler du kun kr 850,-
Introduksjonstilbud:
NYE MEDLEMMER født 1990 - 2000
GD reklame
UNIVERSALKORT KUN
kr
ittig v n n Va illig! b
490,19
I tillegg kommer medlemsavgift kr 100,- pr. år. Gjelder alle typer kort. Tel: +47 61 05 42 00 • post@olympiaparken.no • www.olympiaparken.no
www.friskissvettis.no/lillehammer
Kunst
BLIKKFANG
– Et nytt syn på museet! Elisabeth Bekken Vikanes Lillehammer Kunstmuseum
Lillehammer Kunstmuseum gjør i sin nåværende utstilling ” BLIKKFANG”, noe helt nytt som aldri før har blitt utført her i Norge. Fokuset er flyttet fra det enkelte kunstverket til kunstverkets omgivelser og historie.
Fokuset nå er på bygningen i seg selv og museets drift, i form av flere mindre utstillinger, bestående av både gamle og nye verk. I den anledning tok vi i ProfHiL med oss Johan Fredrik Urnes, faglærer for kulturprosjektledelse og kunstkjenner med oss på museumstur. Med oss på laget hadde vi prosjektleder for utstillingen, Janeke Meyer Utne. – Hvert rom for denne utstillingsperioden er tematiske, målet er å vise noe av virksomheten og praksisen til huset, sier hun før vi entrer det første rommet med utstillingen “Blikkfang”. I utstillingen stilles spørsmålet Hva er Lillehammer Kunstmuseum? Første rommet vi trer inn i er dekket av fotografier av museets arkitektur. Her har kunstfotografer fått fritt spillerom til å tolke museets arkitektur både på innsiden og utsiden.
20
– Ved utstillingen håper vi å nå frem til et nytt publikum. I dette rommet er målet å nå ut til publikumet via arkitekturen til museet, fortsetter Janeke. Det neste rommet vi vandrer inn i er rødt og sterkt, det er innredet som en den franske salongen som var ”et must” å stille ut i, på 1800 tallet. Bildene har tykke gullrammer, og henger hulter til bulter på veggene. – Her henger bildene tett i tett, du kan la blikket vandre. Får bildene større oppmerksomhet, eller fanger et bilde deg å lar deg konsentrere deg om et av de?, spør Janeke. Hun forteller videre at det er en grunn til at bildene er hengt opp slik og at det i de første museene vanlig å utnytte veggplassen i både høyden og bredden. Det glitrer i øynene til Johan Fredrik, – Så fantastisk! Alle bildene her er jo nypussede. De fleste bildene her er fra private samlinger, hvor folk har røyket inne, servert fettete mat og latt bildene støve ned, de ender med å se helt jævlig ut! sier han entusiastisk. De kraftige gullrammene er som Johan Fredrik så pent sier det – Bildene er som små eneboliger i en stor by, med fantastiske hager som er inngjerdet for å skille seg fra hverandre. At rammene er gjerdene rundt hagene, avslutter han før vi entrer det hvite rommet, som skal illustrere ”Den hvite kuben”.
Veggene er skarpt hvite, kunsten er hengt opp med linjalstreker og en renere følelse en det forrige rommet. – Rommet er kritthvitt og åpent, det kan gi en meditativ følelse, sier Janeke. I dette rommet får kunstverket tale for seg selv, på en tilsynelatende helt nøytral bakgrunn. Neste rom er gult, her er kunstverkene plassert kronologisk, - Her vil vi lære publikum om epoker, stilretninger osv. Ikke nødvendigvis å gi de en åndelig opplevelse av bildene, sier Janecke. Her har de også valgt å henge opp vaktmesterens favorittbilde. - Veldig få tenker på at vaktmesteren som kanskje har jobbet her i 20 år, også har et syn på kunsten. Det er jo han som henger opp alt, sier hun. Rommet har et preg av traurige skoleturer fra barndommen, hvor dama i skrullete klær stod å preika til tidenes morgen om ting vi ikke skjønte bæret av, her var det litt kjedelig, selv for en litt mer voksen student. I neste rom derimot ”Et blikk for barn” er det barna det er tenkt på, her er bildene hengt i gjennomsnittshøyden til barna på hvert enkelt alderstrinn på barneskolen. Her er det utstilt en stor skulptur barna kan ta på og det er matter på gulvet de kan sitte på. – Jeg ringte helsestasjonen for å få vite hvor høyt jeg skulle henge bildene, sier hun. Johan Fredrik er imponert, og kommer med ide etter ide for å få flere barnefamilier inn på museet. Hva med en ”Drive in” utstilling hvor barna kan kjøre små biler rundt i museet for å se på kunst? Endelig skal sjefen få bestemme, det er klart for ”Direktørens kvote”. Her henger bilder direktøren selv har valgt å innlemme i museets samling, det er nemmelig ingen tilfeldighet hvilke kunstverk som blir valgt ut.
Som Johan Fredrik så pent sier det er det – De som jobber på slike steder, som velger kunsten som skal bli husket i ettertiden. Dette er en viktig del av utstillingen, forteller Janecke, - Nettopp for å vite at det ikke er tilfeldige kunstverk som henger på vegene på museet, at det ikke er nøytralt. Noen sitter å bestemmer hva vi skal ha og ikke ha. I neste rom er det utstilt en privat samling, som for annledningen er gallerist Jon Boblugs samling. - En privat samling er noe som er valgt med hjertet, og ikke med hjernen, og det er det som er så flott, smiler Janeke. Det siste rommet vi entrer er det et av de største rommene i museet, nemlig store sal, her er det luftig og utstillingen er preget av en gigantisk tegning på papirruller. Tematikken rundt monteringen handler om kvinnen. ”Se og bli sett – mannen ser på kvinnen og kvinnen ser seg selv”. Er kunsten annerledes når kvinnene fremstiller kvinner, enn når menn gjør det, er et av spørsmålene stilles her. Runden går mot slutten, og vi har suget til oss informasjon i lange rekker, Johan Fredrik har siste ord og sier, - Inn kommer det kunst, og ut kommer det kunstverk.
Visste du at: Det er gratis inngang for studenter? Museet holder åpent tirsdag til søndag hver uke.
21
Uteliv
Vil lære folk å danse til litt annerledes musikk Katrine Stølsnes Silje Andersen Fuckin’ Dance Lessons (FDL) er et klubbkonsept, som startet på Bingo’n nå i høst, og har siden blitt til at de spiller minst en gang i måneden. Det er DJ-duoen Erlend Sandmo og Arnt-Martin Wasskog Nilsen som er ”gründerne”. I løpet av kvelden spilles det alt fra House til Dub Step! De har også en blogg, som har gjort at kjente DJ-er og producers utenfor Norges grenser har selv tatt kontakt med gutta! Vi tok en prat med de og lot de fortelle oss om konseptet. Hvordan kom ideen for FDL? Arnt-Martin: Prosess. Erlend: Vi snakket ganske lenge om å ha et konsept sammen, og kanskje starte en duo, siden vi begge er interessert i samme musikkstiler. Så var det en kveld jeg bare kom og banket på hos Arnt-Martin og sa: ”Jeg har funnet på et navn! Hva med Fuckin’ Dance Lessons?” på spøk. Han likte det. Arnt-Martin: Vi satt jo oss også ned og planlagte når vi fant ut vi skulle starte en blogg også. Erlend: Ja, så vi har altså klubbkonsept, duo og musikkblogg, som er for å promotere de forskjellige musikksjangrene vi liker; dub step, drum and bass, Electro pop, moon bathon, osv. Arnt-Martin: Fokuset har vel alltid vært på electro. Men så kommer det hele tiden nye sjangre som vi vil vise fram.
22
sangen kommer på VG-lista, og forteller dem at de ikke kommer til å havne der, så da må de skrive ned navnet på sangen og artisten nå.
Bedre enn det de trodde Bingo’n var i stand til Hvem passer til å komme på disse kveldene? Erlend: De som liker electronica, dub step, house, osv. De blir ikke servert det man får på Brennis, man får det man spiller på de beste klubbene i verden nå; Paris, Tokyo, New York. Vi holder oss ganske oppdatert, og siden vi driver musikkblogg får vi stadig henvendelser fra producere og plateselskaper fra hele verden, som er interessert at vi skal promotere musikken deres. Så vi har relativt god greie på hva som er nytt, men så handler det heller ikke om å bare spille på det som er nytt. Arnt-Martin: Vi hører også fra de i baren at folk synes musikken har vært bra, og at det er bedre enn det de trodde Bingo’n var i stand til. Som navnet våres antyder, så vil vi jo at folk som liker å danse skal også komme. Erlend: Navnet FDL sier litt at vi vil at folk skal læres opp til å danse til litt annen type musikk, ikke bare det de får av The Voice og VG lista, osv. Vi er opptatt av musikk som ikke er masseprodusert. Dette er folk som virkelig står for musikken sin og brenner for det! Vi har fått folk som har kommet opp til oss når vi har spilt, og spurt når
Dere har jo gjort det til en litt svær greie, med bloggen og kontakter og kanskje spillejobber andre steder, så etter HiL, tenker dere å fortsette med dette? Erlend: Når vi er ferdig på HiL, så går vi studiemessig forskjellige veier. Men det er jo ingen tvil om at hvis vi har muligheten å møtes og spille sammen, så vil vi det. Vi vil jo også fortsette med bloggen våres. Så det er jo ingen tvil at vi kommer til å fortsette på en eller annen måte. Kanskje også å spille med FDL navnet hver for oss, og av og til i duo, slik at det blir holdt i live. Vi er først og fremst studenter, så kommer musikk og FDL i andre rekke. Blir det gjeste DJ-er i framtiden på FDL-kveldene? Arnt-Martin: Vi har jo kontakter med diverse artister og DJer da, så det er noen muligheter, ja. Erlend: Det er en sjanse for at vi kommer til å ha det. Det er jo det å vise det vi liker og få folk til å danse. For det er en klubbkveld, altså klubbkonsept. Arnt-Martin: Vi har jo også andre DJ-er i DJ gruppen på Bingo’n, så det er absolutt muligheter. Erlend: Det er jo ikke en kveld kun for Arnt-Martin og meg, det er en kveld for alle! De som jobber på Bingo’n; vaktene, baren, DJ-ene, osv., og for de som kommer!
Blogg: fuckindancelessons.tumblr. com/ Facebook: facebook.com/FknDncLsns
Mat
Ut på tur, aldri sur! Ida Ellingsen Austbø Victoria Elise Dalaker
Årets første mattips blir vel mer en oppfordring, enn en innovativ kulinarisk sensasjon, til å nyte maten utendørs i det fantastiske winter wonderland´et vi bor i. Hadde det ikke vært deilig å ta et avbrekk fra hverdagens Fruit Ninja-intervaller, tv-zapping og facebook-stalking? Kom deg bort fra «stor»byens mas og kjas og kom deg til fjells. Gjør som Amundsen; tvinn barten, spenn på deg skia´ og stapp termosen ned i den trendy fjellrävensekken din og legg ut på ekspedisjon. Er du heldig og har en venn eller to, tving dem med deg eller lokk med den urnorske turkameraten; Kvikk Lunsj. Er du som Arne Hjeltnes & co er det fritt frem for å fange sin egen mat, men usikker på hva fangsten kan være oppe i Lysgårdsbakken. Er du som meg tar du med deg pølser på termos/engangsgrill/bål. Det er rett og slett bare å gjøre som Baloo og «ta livet som det faller seg» og helst ute i «skognaturens pølsebu». Da kan du om kvelden slenge deg på sofaen om kvelden, og vite med god samvittighet, at du har fyllt opp vinterens frisk-luftkvote og vel så det! Et siste tips; sjekk yr eller storm, gjerne begge, kvelden før da 30 minusgrader og snøstorm ikke er å anbefale. Tro meg!
Vi trenger flere medarbeidere for å utvikle og gjøre profHiL større og bedre! Liker du å skirve eller ta bilder? Liker du å jobbe med markedsføring, vil ha mer relevant praksis med bokføring eller har ett brennende engasjement for rettskriving? ProfHiL kan tilby mange spennende stillinger i forskjellige ansvarsgrader, som går på tvers av de fleste studentgruppene. Ta kontakt på profhil@gmail.com, eller direkte med redaktør Thea Dessen på 481 99 046.
ProfHILs tureksperts råd nr 2: Husk å alltid ta med STAVER!
Obligatorisk pakkeliste pølser lompe/brød Kvikk Lunsj kakao appelsiner marshmallows sitteunderlag engangskamera nødbluss (en vet aldri når en kan bli angrepet av hissig bjørn eller kjørt ned av en utålmodig toppidrettsutøver) Swiss Army Knife Ha Fjellvett (-reglene i hodet), så slipper du å ha uflaks som Severin Suveren. Tvi tvi!
Les ProfHiL på nettet: www.issuu.com/profhil Søk opp og lik ProfHiL på Facebook. Legg til ProfHiL i dine sirkler på Google +.
23
Prosjekt innlandshelvete Victoria Elise Dalaker og Kjølv Eikeland Victoria Elise Dalaker Da Kulturutvalget avholdt sin debatt rundt Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) 10.november i fjor ble det store diskusjoner om hvorvidt et universitetsstatusen er veien å gå for at skolen skal oppnå den kvalitet og status som vil egne studentene. Vi i ProfHiL ønsket finne ut mer om vår høgskole og hvem som skal ha ris og ros for at ting går sin gang her på HiL. Vi har dermed gått grundigere til verks for å finne ut hvilke følger det vil gi for skolen vår å bli et universitet. Driftavdelingen Skolens driftsavdeling har ansvar for å få den daglige logistikken til å gå opp. Dette innebærer at de også har ansvar for å løse plassproblemer, slik at studentene blir minst mulig påvirket av dette De har dermed leid eksamensbusser til Hafjell, og rom på konferansehotell slik at det skal bli minst mulig press på studentene ved campus. Videre har driftsavdelingen ansvar for at fagavdelinger skal sitte sammen, og få omrokert dette på et vis som gjør det mulig for alle ansatte å føle seg hørt og sett. Det som blir problematisk ved skolens ambisjoner er at skolen på cirka 8 år nesten har fordoblet antall elever fra rundt 2.500 til 4.799. Det skal nevnes at de har bygget ut DownHiL med grupperom, café og klasserom. I tillegg har de ansvaret for et område kalt paviljongen der det nå står brakker. Senere vil brakkene bli gjort om til rundt 20 kontorer for vitenskaplige ansatte ved HiL.
24
Med tanke på at vi er 4.799 studenter i tillegg til 300 ansatte er vi over 5.000 mennesker på denne skolen som skal ha timer i mellom 3-5 dager i uken. Den logistikkabalen er det ikke bare bare å få til å gå opp. DownHiL samt Paviljongen er begge bygget ut av statsbygg som har gjort dette fordi skolen var nødt til å ha mer plass. PiU startet som et internt prosjekt sammen med Høgskolen i Gjøvik, der det ble dannet interne grupper ved flere avdelinger og en god utvikling var i gang. Men politiske interesser tok innersvingen på denne utviklingen og tok med Høgskolen i Hedmark. Dermed var det tre skoler som skulle bli et stort universitet. Som en notis her skal det sies at Høgskolen i Gjøvik har et enormt bra forskningsmiljø samt gode samarbeidspartnere innenfor Gjøvik. Hvorfor de ville bli med på PiU er et spørsmål verdt å stille. Rektor ved Høgskolen i Lillehammer har det travelt for tiden og har ikke fått tid til å gi oss en kommentar til denne artikkelen. Ut ifra det hun har nevnt i nyhetsbrevene for de ansatte som hun har sendt ut det siste året er hun opptatt av at PiU skal bli realisert. Helst innen 2016. Flere av de ProfHiL har snakket med mener dette er umulig, Driftsavdelingen har ved flere anledninger kommet med forslag om å lage en Facebook side for HiL, slik at de ansatte og administrasjonen kan komme i direkte kontakt med skolen. På denne måten vil det bli lettere å få informasjon, også for studentene. Dette er da ikke blitt gjort.
Leder i LiSt Leder i LiSt Alexander Sæbø Løtvedt ønsker ikke å legge skylden på enkelt personer for den rotete situasjonen rundt Prosjektet Innlandnsuniversitet (PiU). Derimot mener han at mye kan forbedres. - Særlig angående informasjonsflyt og hvordan informasjon skal komme ut til alle studentene har vi mye å jobbe med. Det sier seg selv at når rektor sliter med å nå ut til alle de ansatte, så er ikke det lett for meg å nå ut til alle studentene. Spesielt ikke med tanke på at mye av informasjonen ble sendt ut før vi hadde fått valgt representanter for de ulike styrene og klassene, sier Løtvedt. Selv om det kan virke som om det er mye som kan gjøres bedres, er det særlig en avdeling studentlederen ønsker å anerkjenne. Selv med den massive økningen av studenter vi har sett de siste årene (25 % økning på tre år) har driftavdelingen gjort det de kan for å gjøre situasjonen så optimal som mulig, berømmer Løtvedt. – -Det at de som jobber i driftavdelingen har klart å tilpasse skolen til det raskt voksende antallet studenter, er det som har gjort at HiL har klart å opprettholde det høye nivået. Samtidig har vi i LiSt og fått gjennom saker som har tjent studentene. En av våre kampsaker i lengre tid var å få utvidet antallet timer i uken hvor lesesalen er åpen. Dette skoleåret har antall timer i uka hvor lesesalen er åpen økt med mellom 20 til 30 timer fra forrige skoleår. Så det er helt klart at vi studenter blir tatt på alvor, men i denne saken om en bør prøve å bli universitet som i stor grad angår vår fremtid, burde helt klart informasjonsflyten vært bedre, avslutter LiSt-lederen.
Det er viktig at opprettelsen bygger på et felles ønske om å bli universitet. De ansatte ProfHil kjenner til at det mellom høgskolens ledelse og de ansatte er stor uenighet om hvorvidt en vil være tjent med å oppnå universitetsstatus. Under debatten om Prosjekt Innlandsuniversitet som ble avholdt i DownHiL 10. november var det flere som tok til motmæle om hvorvidt et innlandsuniversitet er en god ide. Til ProfHil står en ansatt som vil forbli anonym fast ved sin mening om at et nytt universitet fort kan bli et ”logo-universitet”. -For at et eventuelt nytt universitet skal bli så bra som mulig er det viktig at opprettelsen bygger på et felles ønske om å bli universitet, ikke bare hos enkelte parter. Hvis ikke så risikerer en at universitet blir opprettet på feil premisser, noe som ingen er tjent med, sier hun i en kommentar til ProfHil. Ansatte ved HiL har ovenfor ProfHil uttrykt frykt for at en universitetsopprettelse vil kunne føre til at de områdene som HiL er gode på, og som skiller HiL fra for eksempel UiO, vil kunne bli markant dårligere ved å bli universitet. Særlig gjelder dette at studenter ved linjer hvor den praktiske delen av studiet er viktig, vil kunne få dårligere oppfølgning og mulighet til å tilegne seg viktig erfaring. I løpet av de siste 3 har HiL opplevd en økning av studentmassen på
rundt 25 %. Fra å være rundt 3800 studenter i skoleåret 2008-09 er det i dag 4799 registerte studenter ved høgskolen. Samtidig er bygningsmassen den samme, halvparten hva høgskolen i utgangspunktet er dimensjonert for, 1800. Flere studenter ProfHil har snakket med forteller at antallet studenter begynner å nærme seg en smertegrense for hva de føler HiL kan takle. List-lederen er blant dem som føler at antallet studenter begynner å nærme seg høgskolens kapasitet. -Jeg merker helt klart at vi er blitt flere her siden jeg begynte, forteller Løtvedt.
En regner rett og slett med at folk vil falle fra underveis.
Økningen av antallet studenter skyldes i stor grad at for mange får tilbud om studieplass. En regner rett og slett med at folk vil falle fra undervis. På pedagogikk ble det for eksempel på 1. året for skoleåret 2011-2012 tatt opp 20 flere studenter i forhold til hva faget egentlig kan betjene. ProfHil vet at det for skoleåret 2012-2013 foreligger planer om å redusere antallet studenter med rundt 100. Selv med en eventuell redusering vil studentmassen fortsatt ha økt med over 20% i løpet av de siste fem årene.
Leiemarkedet Mangelen på studentboliger fører til at det private leiemarkedet blir den eneste løsningen for de fleste studenter. Med en dekningsgrad på rundt 19% har SOPP bedre dekning enn for eksempel SiB (Bergen) og SiO (Oslo), hvor dekningsgraden er 14 %. Likevel var det ved skolestart i august i fjor fortsatt over 300 studenter som stod på venteliste for bolig hos SOPP. Blant disse var det over 100 som bodde på Hafjell. Selv med det store antallet studenter som sliter med å få seg bolig via Sopp, så kan ikke Bolig- og eiendomsdirketør i SOPP Geir Monsen love at antallet studentboliger øker med det første. -SOPP har planer om å bygge 300 studentboliger på Stampesletta i forbindelse med Ungdoms-OL i 2016. Dette vil bidra til å dekke det økende behovet for studentboliger ved HiL, og et eventuelt innlandsuniversitet, skriver Monsen i en mail til ProfHiL. Ifølge en leiemarkedsundersøkelse foretatt av SSB kostet det i gjennomsnitt 4208 kroner å leie en 1-roms leilighet på et sted med størrelse på Lillehammer. Med utbetalinger fra lånekassen som utgjør 89800 i året innebærer det at en student som betaler en gjennomsnittlig leilighetspris vil bruke 56 % av lånekassens utbetalinger kun på bolig. Leiemarkedsundersøkelsen ble foretatt i 1.kvartal 2011, og eksperter anslår at prisene har gått opp med rundt 5 % siden den gang. I samme tidsrom ble studiestøtten i statsbudsjettet for 2012 kun økt med 1,9 % (172 kroner i måneden).
25
Film & TV
Vinneren av
Kjølv Eikeland TV 2 Etter å ha tilbrakt 98 dager i Big Brother- huset utenfor Stockholm gikk HiL-studenten Tine Barstad til topps i Big Brother 2011. For de som mot formodning ikke vet hva Big Brother er, så er det blant tidenes mest kontroversielle reality-tv konsepter. Deltakerne lukkes inn på et avgrenset område mens de blir filmet 24/7, og sistemann ut av huset/bunkeren etc stikker av gårde med seieren. Første gang det var norsk utgave i 2001 var det Lars Joakim Ringom, tidligere HiLstudent i fjernsynsregi, som vant. Siden den gang har interessen for Big Brother vært dalende, men etter fem års pause var det reiselivsstudenten Tine Barstad som kom seirende ut av Big Brother 2011. Gratulerer med seieren! Hvordan var det å gå inn i Big Brother - huset som Tine fra Lillehammer? - Jo takk. Det var helt greit det. Det var jo med folk fra mindre steder enn Lillehammer og, så det gikk veldig bra. Etter at seieren var et faktum skrek du på direkte-tv at du skulle spande-
26
re silikonpupper på Big Brother -venninnen Linn Therese, USA-tur med søsknene og en fyllefest for de andre deltakerne. Er det mer du noe mer du tenker å bruke premiepengene på en million kroner på? - Jeg har lyst til å reise litt, se verden. Nå skal jeg først til Barcelona, og så videre til Dublin. Så litt penger går nok med der og. Du går jo reiseliv nå, men du har tidligere sagt at du har lyst til å bli vernepleier. Har du tenkt om du kanskje skal fortsette å studere ved HiL også etter at du er ferdig med reiseliv? - Nå er det blitt sånn at jeg har lagt reiseliv litt på hylla, i og med at jeg ble borte litt lenger enn planlagt. Men jeg har jo veldig lyst til å fullføre reiseliv, og starte opp ved HiL til høsten igjen. Forhåpentligvis så kommer jeg inn til høsten igjen. Det ble rett og slett litt for mye å ta igjen alt som jeg gikk glipp av mens jeg var inne i Big Brother - huset. Har du forresten vært tilbake etter at du vant? - Ikke på HiL. Jeg håper å ta turen til HiL i løpet av nærmeste fremtid. På Lillehammer har jeg derimot vært. Var blant annet ute på byen rett før jul.
Dette er jo ikke først gang du er i nyhetsbildet. I 2007 da du jobbet for Tusenfryd ble du dratt etter håret av en amper bussjåfør som mente at du måtte vente på neste buss fordi du hadde på deg Tusenfryd-uniform. Tror du nå som du er kjent at folk ikke lenger tør å kødde med deg? - Nei, jeg tror ikke folk lenger gidder å kødde med meg. Samtidig så er det litt trist at man må være kjent for å bli behandlet som alle andre. Men det er jo ikke bare positivt å være kjent heller etter å ha vært med på et konsept som Big Brother. Man har ikke like mye privatliv, og man merker at folk snur seg og ser ekstra godt etter deg. De vet på en måte hvordan du er. Rett etter at du kom ut fra Big Brother - huset så sa du at du ikke angret på noe. Holder du fortsatt fast på det, nå som det nesten er to måneder siden du vant? - Alt jeg gjorde i huset står jeg for. Ting skjer jo for en grunn. Det er jo klart at alt det som har skjedd har skjedd. Nei, jeg angrer absolutt ikke på noe som helst. Det ble bare sånn, og da gikk det egentlig ganske bra.
LILLEHAMMER RISTORANTE PIZZERIA OG KAFETERIA
10%
STUDENTRABATT
STORGATA 61, 2609 LILLEHAMMER
27 TLF: 61259060
Kulturkalenderen Lillehammer Kino Februar Lørdag 4. La Boheme, fra Den Norsk Opera & Ballett
UKA 2012 varer i seks dager og blandt annet Montèe skal spille.
Bingo´n
Kulturhuset Banken
Februar Torsdag 2. Spillkveld Lørdag 4. Fuckin´ Dance Lessons Tirsdag 7. Årsmøte Lørdag 11. Du velger musikken, Torsdag 16. Gaming night Lørdag 18. Karaoke
Februar Onsdag 8. Teater Innlandet presenterer «Babettes gjestebud» Søndag 12. Teater Innlandet presenterer «Under vår himmel»
Fast hver måned Annenhver torsdag Quiz
Kristinshall Februar Torsdag 2. L.I.K vs Manglerud Star Tirsdag 14. L.I.K vs Frisk Asker Søndag 19. L.I.K vs Sparta Sarpsborg Søndag 26. L.I.K vs Lørenskog IK
28
Nikkers Februar Tirsdag 7. Kick off Shuffleboard turnering på Nikkers Sport. Fast hver måned Hver mandag PubQuiz Hver torsdag Tørstetorsdag
Café Stift Fast hver måned Hver onsdag Wine & pitchers på Café Stift
Premierer: Fredag 3. Jernkvinnen War Horse Chronicle Lørdag 4. La Boheme, fra Den Norsk Opera & Ballett Fredag 10. Pus med støvler (3D, norsk tale) Star Wars: Episode 1 – Den skjulte trussel 3D Mamma Gogo Snøen på Kilimanjaro Fredag 17. Young Adult Big Miracle Maktens menns This means war Fast hver måned Hver torsdag Cinemateket
Felix Pub & Scene Februar Torsdag 9. Konsert med Manhattan Skydive og Jean Claude Goddamn Lørdag 25. Konsert med Ninth Circle og Betong Fast hver måned Hver tirsdag Finkveld i Wiesegården Hver onsdag Hjemlengsel Hver torsdag Quiz
Maihaugssalen Februar Onsdag 1. Gudbrandsdalsseminaret 2012 (Maihaugen) Søndag 5. Hedmark- og Oppland mesterskap for korps. Amatørkorps brass Torsdag 9. Øivind Blunck – Rett og Slett
Star Wars Episode 1 Den skjulte trussel vises i 3D på Lillehammer Kino.
Høgskolen Februar Tirsdag 7. Filmturimskonferansen 2012 Onsdag 8. Veiledernettverket Innlandet Tirsdag 14-15. Utdanningsmesse
Teater Innlandet presenterer forestillingen Babettes Gjestebud på Kulturhuset Banken.
Annet Februar Mandag 20. til lørdag 25. UKA-TV Tirsdag 21. til søndag 26. UKA 2012 For mer detaljert program sjekk nettsiden: http://www.ukalillehammer.no/ wordpress/ Fast hver måned Hver onsdag Gratis inngang på Brenneriet for studenter Hver torsdag Tørstetorsdag på Nikkers Første lørdag hver mnd Jazzkafe på Fabrikken Første torsdag hver mnd Lillehammer Folkemusikkscene på Mikrobryggeriet
Lillehammer Ishockeyklubb spiller fire kamper i Kristinshall i februar.
Manhattan Skydive spiller på Felix torsdag den 9. februar.
29
Student
Tid for tannlege Pernille Wester Pernille Wester “Jeg skal til tannlegen!” Kan du huske tilbake til tiden da du kunne slippe unna kjedelige opplegg på skolen, bare ved hjelp av den enkle grunn: At du skulle til tannlegen? Uansett, om beskjeden som var skriblet inn i meldingsboken var ekte eller ei, fikk man ALLTID slippe lett unna, hvis du skulle til tannlegen! Det var tider det- var tanken jeg fikk her en dag da jeg satt i en forelesning. Ja, jeg er også fullstendig klar over at mesteparten av undervisningen er frivillig, men ikke kom her og si at det ikke er et par av dem du kunne vært foruten, men valgt av respekt (for dine medelever og lærer)å bli værende i. Men tenk deg hvor deilig det hadde vært å kunne reist seg å si :«Jeg skal til tannlegen» i det du velger å forlate plassen din. Da hadde nok stemningen blitt en annen, - folk hadde nikket forståelig, smilt, samt ønsket deg lykke til, i motsetning til hva som er tilfellet i dag om du våger deg ut midt i en forelesning- et hav av himling og stygge blikk, ettersom foreleseren blir avbrutt og mister tråden idet du forsøker å snike deg ubemerket ut. I «gamledager» kunne læreren stå midt oppi et brøk stykke uten å en gang å vrikke øye, hvis grunnen din var at du skulle til tannlegen. Anyways. Denne tanken fikk meg også til å tenke på hvor lenge siden det faktisk hadde vært siden jeg sist var hos tannlegen. Jeg fikk smålig abstinenser etter den søte banansmaken og den flotte leken man fikk etter endt time, som man så kry kunne vise til vennene sine. Det skal nevnes at grunnen til dette lange oppholdet siden sist besøk, altså ikke bunner i tannlegeskrekk, men heller det at jeg har over en lengre periode vært en fattig student. Og som de fleste andre studenter kanskje er klar over, kommer hvert fall ikke helsa først! Her må jeg også få påpeke at det å ha tannlegeskrekk er en utrolig old school ting å ha, er det ikke? Jeg kan forstå at folk hadde det før i tiden, da utstyret som ble brukt sikkert var til dels verre og bedøvelsen til dels mindre, og for og ikke snakke om de svære klossene man måtte ha i munnen for å ta noen simple røntgenbilder. Ikke ble det bedre av at KLM produserte sketsjer i fleng om forferdelige skrekkopplevelser som kunne skje hos tannlegen. Vel, jeg fikk i hvert fall bestilt meg en tannlegetime ( på besteforeldrene mines regning heldigvis) og jeg gledet meg stort. Og dagen kom. Venterommet var
30
stilig innredet med forskjellige bilder av en idyllisk kai. Noen av dem akkompagnert med en gjeng veltrente stupere i minglende settinger. Det var jo vel og bra det, å legge en demper på en eventuell frykt ved bruk av denne typen kunst, men så langt ifra kontekst er kanskje en smule unødvendig- jeg glemte jo nesten hva jeg satt og ventet på. En annen ting jeg stusset over var hva de tilbød av leskedrikk på dette venterommet; sterk kaffe, lipton te og ekte sukker. Er ikke dette akkurat hva tannleger råder deg til å holde deg unna for tennenes velvære? Ellers gikk alt smertefritt. Til og med røntgenbildene- for den maskinen har nemlig blitt digital! 0 hull ble det, men derimot bananfyll og leke ble det ikke. Det var litt synd. Litt synd var det også at jeg ikke fikk time som kræsja med en kjip forelesning, slik at jeg kunne gått ut med god samvittighet, medfølende blikk og bekreftende nikk fra mine medelever. Det ble for en stund siden gjort en undersøkelse av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon, som viste til at bare 4 av10 studenter faktisk går til tannlegen. Mye på grunn av det jeg så vidt nevnte tidligere; den fattige students økonomi. Tannlege koster, og få tar seg råd til det. I forbindelse med undersøkelsen kom det også fram at studentene heller vil vente med tannlegebesøket til senere tid( da dem muligens har bedre råd). Klinikksjef for allmenn odontologi ved Universitetet i Oslo,T om Asbjørn Barkvoll ,understreker at det ikke er helsefarlig, men at unge mennesker da fort kan utvikle veldig mange tannproblemer på kort tid. HiL har som mange vet, ingen egen tannhelsetjeneste for studentene, men de har kontakt med to tannleger, en på Gjøvik og en på Lillehammer, som gir studenter en grei rabatt på undersøkelser og behandling. Så min oppfordring og formål med denne teksten er rett og slett: Kom deg til tannlegen, bedre føre var enn etter snar! Kanskje du til og med får slippe unna en kjedelig forelesning med god samvittighet, for du skal FAKTISK til tannlegen!? Men husk: Hold deg unna serveringen på venterommet, du har ikke råd til mer enn ett besøk i året...
Fotogruppas fotokonkurranse Forrige månedens tema var “Mørketid”. 1. plass og 9 poeng går til Jon Vatne. 2. plass og 7 poeng går til Andreios R. Belaza. 3. plass og 6. poeng går til Arild Johanssen. Alle andre som deltok får 5 poeng. Neste måneds tema er “Sinne!”. Send inn ditt bilde på: fotogruppahil@gmail.com 1. plass, av Jon Vatne
Delt 1. plass, av Jon Vatne
3. plass, av Arild Johanssen
2. plass, av Andreois Belaza
22. –– 25. 22. 25.mars mars2012 2012 All info og påmelding på megapark.no og hafjell.no
All info og påmelding på megapark.no og hafjell.no