Tenksomenrockestjerne bla i boken by Publicom

Geir Zahl, Kaizers Orchestra

dETTE SER JAEVLIG BRA UT! Aslag Haugen, Hellbillies

fYTTI RAKKERN FOR EN FANTASTISK BOK! o

Ståle Økland er trendanalytiker, forfatter og foredragsholder. Han reiser verden rundt for å finne svaret på hvordan vi kommer til å tenke og leve i morgen. Ståle debuterte med TrendMania i 2011.

S dELER DE UT NOBELPRISEN I ROCKLITTERATUR Simen Staalnacke, Moods of Norway-gründer

BURDE GJORT I HVERT FALL OG PRISEN GATT TIL MANNEN MED HATTEN OG DEN SYKT SNEDIGE PENNEN! Kim Ljung, Seigmen Hvordan skal man skape en innovativ kultur? Handler det om å ha en karismatisk leder som motiverer sine ansatte? Handler det om lønn? En stund ble det hevdet at vi må leke mer på jobben for å skape gode arbeidsplasser. Er dette oppskriften på suksess? Studerer man rockeband, er det ingenting som tyder på det. Fremtidens vinnervirksomheter vil ligne rockeband, hevder trendanalytiker Ståle Økland i denne dokumentarromanen. Sammen

Paal Audestad er en prisvinnende dokumentarfotograf. Han har tatt bilder til en rekke bøker, blant annet Kontroll på kontinentet, Blitzregn 02-12 og TrendMania.

Untitled-10.indd 1

med fotograf Paal Audestad har han fulgt åtte norske band i to år. Han har vært med på konserter, festivaler, turneer, i studio og i møte med presse. Målet har vært å finne ut hvordan rockestjerner tenker og hva man kan lære av dem. Boken gir et nytt perspektiv på fremtiden og er myntet på deg som vil oppnå suksess sammen med andre.

9 788292 526927

TENK SOM EN ROCKESTJERNE

ALDRI HAR ROCK N ROLL OG VINNERKULTUR VAERT SA GODT PRESENTERT SOM DETTE!

STÅLE ØKLAND OG PAAL AUDESTAD

UNORSK OG urNORSK

STALE OKLAND OG PAAL AUDESTAD

KAIZERS ORCHESTRA HONNINGBARNA KATZENJAMMER HELLBILLIES OLE IVARS ENSLAVED OSLO ESS SEIGMEN TENK SOM EN

ROCKESTJERNE

BLIR JOBBEN BARE EN JOBB ER DU FERDIG!

20.03.2013 22:31:06

Life should not be a journey to the grave with the intention of arriving safely in a pretty and well preserved body, but rather to skid in broadside in a cloud of smoke, thoroughly used up, totally worn out, and loudly proclaiming ‘Wow! What a Ride!’

Hunter S. Thompson

TenkSomEnRockestjerne.indd 6

18.03.13 23.10

ÂŤ

Awakening is possible only for those who seek it and want it, for those who are ready to struggle with themselves and work on themselves for a very long time and very persistently in order to attain it.

Âť

G. I. Gurdjieff

TenkSomEnRockestjerne.indd 7

18.03.13 23.10

TenkSomEnRockestjerne.indd 8

18.03.13 23.10

Prolog Hvorfor skriker alle menneskene rundt meg av begeistring? På scenen står fem ungdommer og rocker livskiten ut av alle som har presset seg inn i det varme lokalet. Vokalisten bjeffer mer enn han synger. Gitaristen forfører publikum med hissige riff, og svetteperler fra en gjennomvåt bassist flyr gjennom luften og treffer fansen på første rad. Røyk, lys og lukt. En fandenivoldsk energi. Her finnes det ingen fartsgrense. Tyngdekraften er for lengst opphevet. – Å fy faen så fett! hører jeg bak meg. En hellig treenighet bestående av rytme, melodi og historiefortelling fyller rommet, og løfter oss opp. Hele salen gynger. Ingen skal få lov til å gå fra konserten uten å få merker av den. Publikum skal rystes til det ytterste ved hjelp av musikkens rå kraft. Det er en dyrisk lyd. Et ellers så sindig publikum, som for ti minutter siden stod og pratet rolig over en øl, slipper kontroll og hemninger. Unge damer, toppen tjue år, står på første rad og strekker seg etter sine idoler og fornekter sine egne egoer, som er blitt så små, så små. Hvorfor? Fordi de er grepet av musikken? Fordi de elsker bandet så mye at de ikke klarer å kontrollere følelsene lenger? Eller fordi det er sosialt forventet at det skal være sånn? 9

TenkSomEnRockestjerne.indd 9

18.03.13 23.10

– Det er en rockekonsert. Det er akkurat slik det skal være, kommenterer en ivrig fan. Han står så nær meg at jeg kjenner pusten hans mot ansiktet mitt. Hvorfor er det «slik det skal være?» Hva er det bandet har fått til? Og hvorfor står de på scenen i det hele tatt? Ja, hvorfor har de ikke vanlige jobber, slik som andre? Elektroner treffer elektroner og magnetiske bølger sveiper gjennom rommet. Karbonbaserte enheter støter sammen. Rett foran meg står en jente, kanskje nitten år. Hun lukker øynene, lener seg bakover, som i en hypnose, og fanges av en venninne. Her er det ingen som bryr seg om hvorfor showet virker, bare at det virker. Det har oppstått et fellesskap der alle synger med, og alle er forent i feiring. Hvem kontrollerer hvem? Kontrollerer bandet publikum, eller kontrollerer publikum bandet? Er det noe avhengighetsskapende i en konsertopplevelse? Kanskje bandet bare gir næring til de følelsene publikum allerede er avhengige av? Kanskje handler det ikke om det bandet gjør, men om publikums begjær etter å få innfridd en spesiell type følelser? Sannsynligvis er det noe dypt menneskelig i det å dyrke ikoner. Muligens handler det om hengivenhet eller behovet for lederskikkelser. Gir konserten næring til urmennesket i oss? Var det dette Keith Morris i pønkbandet Black Flag mente da han kalte en konsert «å ha sex uten gå gjennom alt det seksuelle»? Eller kanskje Charles Darwin hadde rett? Han skjønte tidlig at det ikke bare er den sterkeste og mest tilpassingsdyktige som overlever. Det er også den mest sexy. Dette skrev han om i boken The Descent of Man, and Selec10

TenkSomEnRockestjerne.indd 10

18.03.13 23.10

tion in Relation to Sex (1871), som kom ut tolv år etter hans hovedverk, On The Origin of Species (1859). Er det derfor vi liker rockestjerner? Fordi de er sexy? Eller er det bare fordi vi lever i en logisk og rasjonell verden som holder på å kvele alt som er spontant i oss, at vi trenger slike opplevelser for å leve ut noe lekende? Danser vi oss inn i en fantasiverden? Øyne gløder, publikum er truffet av noe sterkt sanselig, av impulser som sender informasjon til hjernen. Hvilke signaler fester seg? Hjernen merker ikke forskjell på det den ser og det den husker. Den merker ikke forskjell på det ytre og det indre. Er det derfor musklene spenner seg? Det frigjøres energi i magen, i brystet, og helt ut i tær og øreflipper. For et fantastisk show! Bandet og publikum er gjensidig avhengige av hverandre. Fansen går gjennom en mental renselsesprosess. De får utløp for oppspart aggresjon og frustrasjon, i kontrollerte omgivelser. Artistene får tilfredsstilt sitt bekreftelsesbehov. «Du stolte stjerne! Hvor var din lykke hvis du ikke hadde dem du lyser for», skrev Friedrich Nietzsche. Hva er det bandet vil få bekreftet? Kredibilitet, gjenkjennelse eller kanskje udødelighet? Musikk har alltid skapt reaksjoner. I boken Republikken forbød filosofen Platon en bestemt type fløyte fordi han assosierte fløyten med ekstatiske Dionysos-kulter og væpnede dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele. Er det dette jeg er vitne til? En rituell og ekstatisk revolt? Nei, det er lenge siden noen lot seg støte av rock and roll. Moralpanikken la seg en gang på åttitallet. De sarteste sjelene lot seg provosere et stykke innpå nittitallet. Likevel er en rockekonsert like engasjerende som før. Hvorfor? Nå er konserten i ferd med å nå klimaks. Jeg hater det øyeblikket. Det 11

TenkSomEnRockestjerne.indd 11

18.03.13 23.10

TenkSomEnRockestjerne.indd 12

18.03.13 23.10

minner meg om døden. Det rister og smeller. Vokalisten strekker den ene armen i været. Publikum jubler, og showet er over. Så hvor bringer dette oss? Til selve evolusjonen. Rockeband er som skapt for vår tid. De tiltrekker folk, de beveger hjerter og de lever ut drømmer. Få grupper jobber så helhetlig og hardt som rockestjerner som vil slå gjennom. De innehar alle de kvalitetene som vil kjennetegne mange av fremtidens vinnerbedrifter. Så hvem er disse rockerne? Hvordan tenker de? Hva kan vi lære av dem? Der og da bestemmer jeg meg. Jeg vil finne svaret på disse spørsmålene.

TenkSomEnRockestjerne.indd 13

18.03.13 23.10

Inn i en ny verden – Bassen ble glemt igjen i Oslo. Dessuten står heisen. Så det er litt kaos her nå. Knut-Oscar Nymo i bandet Oslo Ess er stressa. Blikket hans går i alle retninger. – Det skjer alltid noe galt i Horten. Det er et jævlig merkelig sted, sier han, før han går bort til en trapp som fører opp til scenen. Han tar tak i rekkverket med den ene handen, setter høyre fot på det nederste trinnet, men så ombestemmer han seg og går raskt ut av hoveddøren, som smeller igjen bak ham. Fem sekunder etter kommer han tilbake, slepende på en forsterker. Den tar han med seg opp trappen. Ute flimrer snøen i skinnet fra gatelysene. Trærne står med tomme grener, og månen ser frossen ut. I første etasje er det en liten kafé hvor det jobber en ung dame med svartmalte øyne og røde negler. Hun har fem ringer i hvert øre. Jeg anslår at hun er tjuefem år gammel. Hun tygger intenst på en tyggegummi og ser på meg med et uttrykksløst blikk. Hun er en sånn dame jeg har sett på alle rockekonserter jeg har vært på. Er hun i godt humør, får du kanskje et smil. Er hun sint, viser hun deg fingeren. Akkurat nå virker hun likegyldig til det meste. Jeg bestiller en kopp kaffe og setter meg i et hjørne for å skrive. Kaffen er lunken, men jeg gidder ikke å klage. 14

TenkSomEnRockestjerne.indd 14

18.03.13 23.10

Oslo Ess har et ambisiøst mål. De skal spille to hundre konserter på et år, og målet er å slå den uoffisielle rekorden til Kaizers Orchestra. Det er en dristig og krevende oppgave. Vil de klare det? Når jeg nevner rekordforsøket for Janove Ottesen i Kaizers, får jeg et fnys til svar: – De kan jo prøve å holde på sånn i ti år, slik vi har gjort, da kan vi snakke om rekorder. Aslag Haugen, vokalist og låtskriver i Hellbillies er også skeptisk. – Det der gidder de ikke å holde på med lenge. Vi turnerte også så heftig i starten, men det går ikke i lengden. – Det er egentlig bare to måter å lykkes på. Enten må man få en hit, eller så må man bygge seg opp gradvis gjennom mye turnering, mener Sigve Prestnes i managementselskapet Stageway. Oslo Ess satser på hardt arbeid, og i kveld skal de spille to konserter. Da er de litt nærmere rekorden. Senere i kveld går turen til et studentsted på den andre siden av byen. Supportbandet har også ankommet. Det er dette bandet som skal starte kveldens show. Jeg får ikke med meg navnet, men det er tydelig at det er et omreisende pønkeband. Sånne band er det mange av. De reiser rundt i hele Europa og spiller der det byr seg muligheter. De kan være på veien i månedsvis, ja til og med årevis. Det er slik de lever, og de forlanger ikke stort, bare litt mat, penger til det mest nødvendige og tak over hodet. Engasjementet for musikken er det som driver dem. Det er alltid interessant å prate med dem, fordi de tilsynelatende kjenner alle menneskene i verden, og har en røverhistorie fra hver eneste by. Spør du dem om hvor lenge de planlegger å være på turné, får du aldri et presist svar. Noen sier et år, andre sier to. De fleste trekker bare på skuldrene, for de har 15

TenkSomEnRockestjerne.indd 15

18.03.13 23.10

funnet sin drøm og har nådd et punkt der det er for sent å gå tilbake til et vanlig rutineliv. Nå er det mange mennesker i konsertlokalet. Det vrimler som på en stor byggeplass. Utstyr monteres og instrumenter testes. En fyr med en lang hestehale holder en svart boks i handa og sier at han trenger et skrujern. En annen person tester scenelyset. Overalt er det ledninger. Å gjennomføre konserter krever omfattende planlegging og tilrettelegging, både av artist og arrangør. Bandet skal ha et sted å oppholde seg, skifte og dusje, de skal få mat og drikke og det skal tilrettelegges for gjestelister, promotering og salg av t-skjorter. Konsertarrangørene må tenke på sikkerhetstiltak, publikumsservice, servering og hundrevis av andre detaljer som alle skaper rammen for en god konsertopplevelse. Åsmund Lande, vokalist i Oslo Ess, står på scenen og prøver mikrofonen. Han setter den i mikrofonstativet, dunker litt i den med en finger, tar den ut av stativet, blåser på den, før han setter den tilbake i stativet, der han på nytt dunker i den, denne gangen med to fingre. – Ett-to, sier han. – Ett-to. En klang av ekko fyller rommet. – Ett-to. Han har på seg en hvit t-skjorte og svarte jeans. På hodet har en lyseblå caps. Rundt halsen har han et smykke, en liten kjetting med en hengelås. Kjettingen får frem pønkeren i ham, og på mange måter symboliserer capsen og kjettingen musikken til Oslo Ess, en røff Californiapønk som mange kan identifisere seg med. Lydsjekk er presisjonsarbeid. Det finnes ikke noe som irriterer en musiker mer enn at lyden ikke er på topp. Hver eneste gang diskuteres det hvordan lyden var under sist konsert. Hva kan gjøres bedre gangen, og hva må man unngå? 16

TenkSomEnRockestjerne.indd 16

18.03.13 23.10

– En gang gikk strømmen midt under en konsert, forteller Knut-Oscar. – Alle i bandet var fulle av rus og adrenalin. Så ble det plutselig mørkt. I kafeen har det nå kommet noen ungdommer. – Når begynner konserten? spør en av dem, en gutt på fjorten år i en tykk dynejakke. – Det første bandet går på scenen klokken ni. Oslo Ess kommer etterpå, svarer damen i kafeen. – Klokken ni? Det stod på nettsidene at konserten skulle begynne sju! – Gjorde det? Hm, det var jo dumt, sier kafédamen, uten en skygge av medlidenhet. – Visst pokker er det dumt! Jeg vet ikke engang om jeg får være ute så lenge. Jeg legger merke til at trommeslageren i Oslo Ess er ny. – Vi mistet dessverre Mads, den forrige trommisen vår da vi bestemte oss for å spille to hundre konserter i år. Mads er en jævlig fin fyr, så det var dumt. Nå prøver vi litt forskjellige folk. Det er viktig at vi finner en person som passer inn i miljøet vårt, sier Knut-Oscar. Høye ambisjoner må man ha felles. Dette er en evig problemstilling, og det er ikke uvanlig at bandmedlemmer byttes ut eller velger å slutte. Enkelte ganger er det en fordel når noen takker for seg. Andre ganger er det en ulempe. Det viktigste er at låtskriveren ikke slutter, men et tap av vokalisten er også ille. Ivar Bjørnson i ekstremmetallbandet Enslaved vet mye om dette. – Et band kan gjerne starte som en ren vennegjeng, men når man vokser seg større, stilles man overfor stadig nye utfordringer. Da gjelder det å ta konsekvenser. Jeg husker at vi var på turné i California en gang. Da ble det veldig tydelig at noen var mer opptatt av å henge ut og røyke pot, mens 17

TenkSomEnRockestjerne.indd 17

18.03.13 23.10

Høye ambisjoner må man ha felles.

TenkSomEnRockestjerne.indd 18

18.03.13 23.10

andre ville være seriøse og satse. Det var en tung periode. Jeg følte at jeg ikke hadde noe sivilt liv, all tid gikk med til musikken, samtidig som vi ikke hadde noen suksess. Vi måtte ta et valg. Noen måtte ut. – Vi får se, det kan være Mads blir med igjen senere, men akkurat nå vet vi ingenting, sier Knut-Oscar og plugger en ledning i bassen.

Bandet som gründer Mens jeg følger med på forberedelsene til Oslo Ess, begynner jeg å tenke tilbake på mine første år som bedriftsgründer. Det er åpenbare paralleller til det jeg er vitne til nå. Man starter med en idé og drives fremover av pasjon og engasjement. Man ser muligheter fremfor problemer og gjør alt man kan for å holde motet oppe og kostnadene nede. Når man starter et rockeband eller en bedrift, er det tusen ting man ikke har erfart ennå, og man møter stadig nye utfordringer som man ikke hadde tenkt på. Noen ganger kan det være frustrerende, særlig når man gjør feil eller når responsen på det man leverer ikke er slik man hadde håpet på. Som regel går utviklingen mye saktere enn man hadde regnet med. Det tar tid før produktet får en form, det tar tid å nå ut med produktet til et marked, og det tar tid før man tjener nok penger til å leve av det. Kanskje er det derfor mange gir opp. De orker ikke all jobbingen både dager, kvelder og netter. De vil ha forutsigbarhet, ikke risiko, og de klarer simpelthen ikke å leve av luselønn. For i starten kan både rockelivet og gründerlivet være et slit. Men de beste fortsetter, og det gir en voldsom glede når utviklingen går rette veien og man oppnår suksess. Da glemmer man alle de tøffe stundene, 19

TenkSomEnRockestjerne.indd 19

18.03.13 23.10

alle problemene man møtte på i starten og alle de merkelige menneskene og situasjonene man måtte forholde seg til. Man har skapt noe selv, som har satt spor! Drømmen om å skape noe driver en fremover slik som nå, når heisen står, bassen ble glemt igjen hjemme og ingenting tyder på en utsolgt konsert. – Dunk, dunk, dunk, bæm, bæm, bæm, dunkdunk, drønn, drønn, drøøøønnn, wiiiiiiiii, drønn, drønn, dunk, en-to-tre-fire…dunk, bæm, dunkdunk-dunk...........ett-to-ett-to...........dunk-dunk-dunk.... – Og nå med gitaren, men uten trommer, sier lydmannen. – Det er noe som ikke sitter helt, sier Åsmund. – Ok, prøv med trommer. – Kan jeg få mer skarp? – Mer vokal, takk! – Jeg er fornøyd, sier Einar Stenseng, som er bandets faste keyboardist. Det blir mye snakk om teknikk, og jeg merker at jeg ikke har så mye å bidra med. Det nærmer seg tid for avreise til neste spillested, hvor kveldens andre konsert skal finne sted. Også der må lyden sjekkes. – Du må gjerne sitte på med oss, sier Åsmund. Bandbilen til Oslo Ess, en gammel Iveco, er noe helt for seg selv. Den minner mest om en stor og gammel russebil, bortsett fra at den er hvit og uten reklame. Bilen har ti seter og kjemper en konstant kamp mot døden. – Vi kjøpte den for 25 000 spenn. Så brukte vi 15 000 på å fikse opp varmeanlegget. Det er jo greit å ha et varmeanlegg når man sitter timevis i bilen om vinteren, sier Åsmund. – Og varmeanlegget virker bra? spør jeg. – Jada, det funker som bare rakkern. Rene badstuen. Problemet er bare at det tapper batteriet. Så nå har vi problemer med at vindusviskerne går sent. – Men lys i kupeen har dere ikke, påpeker jeg. 20

TenkSomEnRockestjerne.indd 20

18.03.13 23.10

– Nei, men det skal vi få til uken. Foreløpig bruker vi lommelykt. Vi spilte konsert på en videregående skole, og da jeg fikk høre at de hadde mekkelinje der, tenkte jeg kanskje at noen kunne se over den. Vi hadde ikke sjekket oljen engang. Det var ikke en dråpe igjen. – Har bilen et navn? – Iveco André. Vi kaller alle vi synes er snobbete for André. – Det er bare å hoppe inn, sier gitarist Peter Larson. Jeg åpner sidedøren på Iveco André. Et par sekund blir jeg stående og lure på hvor jeg skal sette meg, før jeg bestemmer meg og dumper ned i et sete i den midterste raden. Det dugger på innsiden av vinduene, og det har lagt seg en tynn hinne av frost på utsiden. Bandets sjåfør sitter i førersetet. Han har på seg en svart hettegenser og en brun caps. Det svirrer mange røverhistorier om ham. – En gang skulle han kjøre oss til et nachspiel etter konsert, og så kjørte han seg fast i snøen midt i en oppoverbakke. Så måtte vi i bandet hoppe ut i snøen midt på svarte natten og feste kjetting på dekkene. Det var ikke et jævla gatelys å se, forteller Åsmund. – Ja, mens vi var sørpe fulle, repliserer Knut-Oscar. – Men vi traff noen fine jenter på det nachspielet. – Det gjorde vi. Du pulte jo to damer den kvelden, sier Åsmund og ler. Sjåføren setter bilen i gir og gir gass. Iveco André hoster, harker og spytter, men vi kommer oss ikke av flekken. Opp til hovedveien er den en liten bakke, og den er helt islagt. Bilen står bare og spinner. – Skal vi ut og dytte? spør Åsmund utålmodig. Sjåføren svarer ikke. – Skal vi dytte, spør jeg! Åsmund er ikke komfortabel med dette. Vi er allerede sent ute. 21

TenkSomEnRockestjerne.indd 21

18.03.13 23.10

TenkSomEnRockestjerne.indd 22

18.03.13 23.10

TenkSomEnRockestjerne.indd 23

18.03.13 23.10

Geir Zahl, Kaizers Orchestra

dETTE SER JAEVLIG BRA UT! Aslag Haugen, Hellbillies

fYTTI RAKKERN FOR EN FANTASTISK BOK! o

S dELER DE UT NOBELPRISEN I ROCKLITTERATUR Simen Staalnacke, Moods of Norway-gründer

Paal Audestad er en prisvinnende dokumentarfotograf. Han har tatt bilder til en rekke bøker, blant annet Kontroll på kontinentet, Blitzregn 02-12 og TrendMania.

Untitled-10.indd 1

9 788292 526927

TENK SOM EN ROCKESTJERNE

ALDRI HAR ROCK N ROLL OG VINNERKULTUR VAERT SA GODT PRESENTERT SOM DETTE!

STÅLE ØKLAND OG PAAL AUDESTAD

UNORSK OG urNORSK

STALE OKLAND OG PAAL AUDESTAD

KAIZERS ORCHESTRA HONNINGBARNA KATZENJAMMER HELLBILLIES OLE IVARS ENSLAVED OSLO ESS SEIGMEN TENK SOM EN

ROCKESTJERNE

BLIR JOBBEN BARE EN JOBB ER DU FERDIG!

20.03.2013 22:31:06