Den siste europeiske urskog

EUROPAS SISTE URSKOG

Hvordan det moderne mennesket har stykket opp og tapt urskogen som en gang dekket mer enn hele Europa.

Tekst og illustrasjon: Magnus Ruud

Tallerkenstore sopp, milleniumsdyp mose, bregner med vingespenn som påfugl, meterdype furer i femhundre år gamle eiketrær, biologisk samspill, destillert i den fuktige jordlukten som bærer vitne om en kanskje glemt tilstand, et fjernt kollektivt minne om hvor vi kommer fra.

Et tapt paradis

For ca seks millennier siden, strakk det seg et skogbelte fra Russland, gjennom Nord-Amerika, Canada, Storbritannia, Irland, Europa, Skandinavia, Tyrkia og Kina. En uutforsket, ikke-navngitt urskog som hvilte over nesten hele den nordlige halvkule, to tredjedeler av Europa lå dekket av skog.

Iløpet av de neste seks tusen årene har mennesket i sin jakt på dominans og kontroll lagt øde mer enn halvparten av all skogen i Europa, i dag er vi på et nivå hvor mer enn 150 kvadratkilometer raseres årlig. Greenpeace anslår at Europa besitter 3 prosent av verdens totale urskog.

Tilbake står noen fragmenter av urskog, navngitt og avgrenset. Det er i hovedsak deres utilgjengelighet fra øks og sag som har bevart dem, fremfor noen historisk vilje til å ta vare på vår opprinnelse.

Hytte eller hage

Selv om man i senere år har hatt vett til å verne om de resterende stumpene, er det ikke så selvsagt som man kanskje skulle ønske. Da Natur og Ungdom, og Naturvernforbundet ville øke det fredede reservatarealet i Trillemarka, hjem til 138 rødlistede arter ifølge Biofukus, med ca. 210 kvadratkilometer skog, medførte dette en seksårskonflikt med lokale næringsinteresser med blant annet hyttebygge-planer og kuliminerte i et kompromiss hvor det ble innlemmet 147 kvadratkilometer til reservatet, mot at man flyttet veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås.

Mange av våre reservater er vernet via privilegier, slik Gutulia helt i nord, med grenser og røtter, til Finland og Russland, ble erklært vernet ved kongelig resolusjon i 1968, og deretter utvidet på samme grunnlag i 2004.

«URSKOGENS ESSENS LIGGER I HVORDAN DEN HAR FÅTT UTVIKLE SEG UPÅVIRKET FRA MENNESKELIGE BIVIRKNINGER.»

Urskogen faller

Białowieżaskogen i Polen og Hviterussland, ble opprinnelig ble erklært kongelige jaktmarker og fikk lov å forbli slik, med noen unntaksituasjoner under verdenskrigene, frem til en visstnok beruset Stalin skal ha gitt Polen råderett over to femtedeler av skogen.

Białowieżaskogen er den best bevarte urskogen som gjenstår i dag. Den er hjem til flere dyr enn noe annet sted på kontinentet. 12 000 dyrearter bor i denne skogen og bidrar til symbiosen som gjør at ytterligere tusenvis av vekster, alger, sopper, moser og mikrober kan nære seg på den uavbrutte syklusen av forråtnelse og gjenfødelse.

Ironisk nok er det under polsk demokrati og hviterussisk frigjøring, etter å ha overlevd syv århundrer med monarker, diktatorer, Goebbels og Stalin, at Białowieżaskogen er mest utsatt. Og nå er det omsider gitt klarsignal for hogst.

Skylder på barkebillen

Næringsinteresser fra alle kanter sikler etter å kapitalisere på de 50-meter lange trærne, egentlig reservert for skogens videre fortæring, under påskudd av oppblåst barkebilleproblem. Kremmerne kaller det vedlikehold og kontroll av skogen, men forskere og fagfolk advarer mot inngrepene som foreslås.

Urskogens essens ligger i hvordan den har fått utvikle seg upåvirket fra menneskelige bivirkninger Når kapitalister insisterer på den prehistoriske skogens stakkarslighet, er det grunn til å være skeptisk.

Det eneste nødvendige inngrepet er å fjerne jernteppe-muren reist av soviet langs den hviterussiske grensen i 1980. Mange dyr graver seg under, og noen hopper til og med over, men den unike europeiske bisonen, hvis bestand på bare 600, hovedsakelig

finnes her, kommer seg ikke forbi og får gen-utvalget unødig begrenset av barrieren.

Naturvern mot næring

Romania sitter på den største urskogen i Europa, tre tusen hektar ifølge Greenpeace. Ifølge en statlig rapport ble det ulovlig felt og solgt 80 millioner kubikkmeter tømmer i perioden 1990-2011, brorparten av hogsten gjort av det østerrikske selskapet Holzindustrie Schweighofer.

Det er ikke bare organismene i skogen som lider under dette. Den såkalte skog-mafiaen går etter skogvoktere og varslere. Siden 2014 har 185 personer blitt skadet og seks drept. Det er også meldt om tilfeller hvor frostvæske har blitt brukt for å drepe hele elver, som gjengjeldelse for innsendte klager på ulovlig hogst.

I et forsøk på å vanskeliggjøre illegal hogst gjennom uriktige regnskap opprettet man i 2016, etter ordre fra miljø- og skog-departementet, National Catalogue of Virgin and Quasi-virgin Forests, hvis oppgaver innebærer å kartlegge omfanget av urskog i landet og beskytte den.

Kontrakt og korrupsjon

Eierskapet av skogene i Romania er litt vilkårlig fordelt mellom stat, kirker, privatpersoner, skoler, diverse organisasjoner, og andre land. Man er avhengig av eiers underskrift for å få til et vern av gitt område. Staten tilbyr subsidiering av utgifter til overvåkning, og skattefritak dersom de oppfyller visse krav, slik at skogeierne ikke skal fristes til å selge huggstrett til plyndrere.

Et slikt system er likevel lite gjennomsiktig og fremdeles sårbart for utnyttelse. Selv om det er de direkte involverte som lider mest når skogen forsvinner, er det en felles tragedie om vi bytter vekk livsgrunnlaget til fordel for kortsiktig profitt.

VIRGO - EN DOKUMENTAR

I 2016 satt filmskaperne Vlad og Lise i Frankrike og leste om de kriminelle overgrepene mot urskogene, parets umiddelbare respons, var å spontant flytte til Romania og utforske skogen i dokumentarform.

Innledningsvis på reisen, da det ikke lenger fantes stier, og den menneskeskapte virkeligheten ikke lenger ga lyd fra seg, forteller de om en følelse av frykt og fascinasjon, en ny verden og en ny virkelighet. I løpet av 55 dager reiste de rundt, 4000 km, 70 ulike områder, besøkte mennesker som levde i harmoni med naturen, traff på skorpioner, bjørn, skogvoktere, tømrere, lærte seg å leve med insekter, og fikk livene sine fullstendig endret.

Da de sov under den såkalte sphinxen, som er en steinformasjon på toppen av Bucegi-fjellene, opplevde Lise kraftig såkalt lucid dreaming, og det virket som hele området og sphinxen ønsket å kommunisere med henne, og dele av sin energi og erfaring. Denne åndelige nærheten til alt livet som rommes av skogen, og skogen i seg selv, manifesterte seg i form av den meditative prisbelønte dokumentaren om Romanias urskog; Virgo.