3 minute read

Om biobrensel og bioøkonomi

Next Article
Quiz

Quiz

Bioøkonomi og biobrensel

Hva koster vår teknooptimisme og grønne ønsker naturen, om penger forblir førsteprioritet?

Advertisement

Tekst: Shan Amin

Økologer blir ikke hørt i debatten om biobrensel. Dette er et demokratisk problem, og det er en trussel mot vårt livsgrunnlag. Her er den siden av saken som ofte overdøves av industri og økonomer i mediedebatten. I det følgende skal dere få høre et glimt av debatten som ikke kommer tydelig nok frem til at folk får opp øynene. Dette er en økologs side av saken om biobrensel.

Evig industrivekst

I dagens samfunn virker det å være en allment akseptert sannhet at industriens mål er å kutte utgifter og maksimere inntekter. Hele debatten rundt hvorvidt vi skal bruke biobrensel har satt som utgangspunkt at energiforbruket SKAL vokse, og at alle problemer SKAL løses med ny og mer teknologi, som igjen krever mer elektrisitet. Økologene blir ikke hørt i debatten Det gjør at hele debatten låses inn mot et premiss om hvordan vi skal kunne sikre fremtidens overvekst på en planet som allerede er blitt lamslått av vårt overforbruk. Vi hører overbevisende retorikk fra de som sitter med makta om at biobrensel skal gjøre økonomien grønn igjen, men – hvorfor er det alltid økonomer som bestemmer hvordan vi skal redde det klodens økosystemer?

Dette er saken. Kort oppsummert.

Biodiversiteten har aldri vært i større krise enn nå, og en større satsning på biobrensel vil videre svekke den. Den vitenskapelige prognosen viser ingen fremgang i problemet med biodiversitet: Arter forsvinner, og hovedårsaken er arealinngrep. Dette er grunnen til at vi nå ikke bare har Klimapanelet IPCC, men også det tilsvarende Naturpanelet IPBES, opprettet i 2019.

Det lever massevis av insekter (og iblant sjeldne sopparter) i biobrenselet. Av alle rødlistede artsgrupper er det insekter som huser flest arter på rødlista. Så skal man begynne noen plass med å ta vare på artsmangfoldet, så er det her. «HELE DEBATTEN RUNDT HVORVIDT VI SKAL BRUKE BIOBRENSEL HAR SATT SOM UTGANGSPUNKT AT ENERGIFORBRUKET SKAL VOKSE.»

Bruk av biobrensel er ikke bare dårlig politikk, men stryk på matteprøven. Selv om vi skulle kjørt full guffe på biobrenselet, har vi faktisk ikke nok skog i Norge til at det skulle kompensere for Peak Oil og forventet nedgang i oljeutvinning. Skulle ikke det i seg selv være overbevisende, så er det verdt å nevne at alle motoriserte kjøretøy og verktøy i skogindustrien er drevet av fossile brensler, så for den faktiske energigevinsten da kan vi trygt si at vinninga går opp i spinninga. Det er helt og holdent et subsidiert tapsprosjekt.

Så hvorfor skal vi velge mellom pest og kolera (økt oljeproduksjon og videre kollaps av økosystemene), når politikerne faktisk KAN velge å redusere den helhetlige energiproduksjonen, og dermed bremse det falske behovet for en videre energivekst?

Prisen for industriell skogbruktrendbrensel

Biodiversitet er bærebjelken i økosystemene. Forskerne varsler om at det allerede nå er en brist på døde trær og nedbrytningsmateriale i våre skogsystemer. Et skjult problem når vi snakker om hvor mye «natur» vi har igjen, er at det ikke er økologene som får styre definisjonen. Dette overlates til industriene med penger og politisk innflytelse. Spørsmålet vi bør stille oss er om industrielle produksjonsskoger er hvorvidt biodiversitet trives der? Kort forklart: Nei. Ofte ikke i det hele tatt. Dette er steder hvor arter raskt blir rødlistet, for så å dø ut og aldri returnere til området. Både jord- og skogbruket vårt har over tid blitt forvandlet fra å omfatte små biodiverse områder til større og mer monokulturelle plantasjer. Dette vil forsterkes ytterligere av den unaturlige uttømmingen av naturens ressurser ved den pågående grønnvaskingen av konseptet rundt biobrensel. Dagens økonomiske modell er i stor grad et sosialt konstrukt som er mulig å endre, men dersom økosystemene kollapser vil det være utenfor vår kontroll å gjenopprette dem. Drømmen om å løse klimakrisen med biobrensel kommer altså ikke gratis selv om politikerne påstår det. Vi kan tilbakebetale en økonomisk gjeld, men prisen vil være høy.

Er teknooptimismen en løgn?

Generelt i befolkningen ser man en sterkt utbredt tekno-optimisme og bakoverlent holdning om at «dette kommer til å gå bra». Kanskje er dette fordi vi er trent i at økonomisk vekst er det mest verdifulle, eller at naturinngrep er noe vi sjelden faktisk ser. Likevel er det helt essensielt at vi begynner å ta innover oss hvor store konsekvensene potensielt kan bli.

Dagens økosystemer, men også demokratiet og økonomien er på bristepunktet. Vi trenger en helt ny kultur i det globale samfunnet, også i jakten på grønne løsninger som faktisk fungerer. Vi må kutte ut med symbolpolitikk, industriell grønnvaskingspropaganda og falske løfter. Dette har vi ikke tid til lengre. Det er på tide å la ekspertene bli hørt.

Med vennlig hilsen, Skogentomologen

This article is from: