Putsj #03/13 by Miljømagasinet Putsj

NR. 3/13

TEMA:

LOFOTEN MARTHE VALLE RASLER MED LENKENE HVORFOR SKAL VI VERNE LOFOTEN? OLJEINDUSTRIENS GISLER

Norges eneste klimanøytrale ukeavis:

- hver fredag

r. essurse Miljø&R

ninger s lø e n in v t – Let

ng. nteri Orie

. CO -lagring siteten til 2 øke kapa oger for å sk ke rs i no tg jødsel .no tips@nytid faler kuns O, BRASIL Yara anbe DE JANEIR RIO

, sier Kroet i skogen økosystem Tid. glund til Ny sen rte en e vel halvpa agassutslippene. I r Trigger fotosynte skrevet fler ra er det om skapte klim Yaras nettsider sie Ifølge Ya andlinger artikkel på nnlegger av Ener- doktorgradsavh dokumentegru som forsker og ik Eid Hohle ved skoggjødsling t, et Er bal Compac progigården, , at gjødslingå rer effektene. e på omiativet Glo et står bak b bioenergi forsket my er solide. kap med i FN-init Senter for er skogens evne til – Det er a er aktivt funnsansvar, og sels er målet å legge sjonene er skapet Yar He av skog øk , slik at den funger SCANPIX : et og konkluer at forskning og GJØDSEL: Selv om næringslivets samzania og Mosambik. Her FOTO råd råder. holdning binde CO 2 nbank». i en mer frivillig initiati dbrukskorridorer i Tanmersiell drift i store om til at Yaras styre utviklingen ningene itere sjekter for lan duksjonen til kom som «karbo omgang gjør det fakta må n bevilg tt bare fem . Vi vil inv pro ning, me tsa – I neste ke tømmeret som bærekraftig retning et møte, slik om landbruks til menlignet matsikkerhet er for lede norske bru grep, sam sam man kan til biobrensel, somr Utviklingsfondet kunnskap om inn bedet kt re av etter d, et sva nt annet den sto ko- prosent dele vår t. Det er tig produseres for fossil energi, sie at vi kan g med Kroglun dsbudsjette vik med bla de globale skogsø lin å bistan ønn for lite på et så irektør erstatning hle. skoggjøds nikasjonsd lastningen blir utsatt for, ved Ho » vårt skj r Kroglund. Erik Eid bruken av nitrogen- skriver kommu i Yara Internaaegg ene anl tem sys motsetfelt, sie Selv om jødsel fører til ut- Bernhard Stormyr Ny Tid. e som «rense er han på tte funger lippene av klimastg til ss I tillegg pek politikk. Norge ifølge må , i en epost holdig kun vhusgassen lystga re uts ke tional Hohle forteller at enfor de sto surende komponen- ninger i norsk annet tungt i slipp av dri delene ved å bru tem for nt Eid par og bla r tde ser k. ere for ma gas uksjon kk(N 2O), er l for å øke produ , Landbruks- og fra 2009 anses sil energibru ke invest ala jordbruksprod Norter fra fos med andre ord bru ing - storsk ngsland, gjennom Yara kunstgjødse rske skoger større tets klimameld av de mer – Vi må i neste om ikli i no ær i g som et tiviteten ggjødslin tiltakene i norsk litt mer av skogen for for øde- i utv og er største aksjon a. sko Yar r sent. ere fund, klima på 36,2 pro e spare den argument er riktignok 300 gan effektive gang kunn sile utslipp, avslutter med en eierandel ikke at Yara er ljøet enn skogbruk. Lystgass vises til fos heller delig for mi er leggende et kan det Han tror med åra». ger mer ska totale effekten Blant ann ale energiregn– . re hle ille den er Ho «sn n ing like blitt CO 2, me at det bindes 10.000 det positive tot sling har ved at for inntjen at a – Behovet og Yara er antakelig skoggjød inngår n ifølge Yar ig retning , ved bruk , per hektar sel. Yara skapet et fossil energi som jødsel Skritt i rikt det blåbærskoge rt som før rt i flere store landkilo CO 2 er m enh alg urlig stoetrtde engjød sse rge én ner tinat rog ere No mi int nit I es so den av o nsvæ on at Afrika. Samalle es, fordi bruk fall» 150 kil dessuten at det slip ho i produksj grun ntesen, slik rosjekter i bare rønt av ini, at t ld som gjødsl mye karbon i for r skal «g garantere re enn 3,6 kilo CO 2 «trigger» fotosy ganger mer r vvis pa. bruksp det utvilsomt slik nd cch inneholde lir aondetuhar gsf nd mit avfarelljonen av, erter, zu 15-20 re øn ron- dig er vik pes ut mi rogen. is yalinb rskr ei Emy nav n tatt av å gjø t gren enheten gir av biomasse produ- til nitrogen.KUt n ner efi le opp n e del r w d nit e, ka no me e r dre t bø m ke An «samblit per kilo hvo ,All sultn pryd et ikritiseartrkedmer opptatt er gn, og detteathar energi i for jo det å bru ligrkere onssjef or,»ørinng. ner skeall». ge går yrefdsf å være Informasj Utviklingsfondet sert. Slik sett kan å produsere matid t dy erufor an enn uga penes- madrke perm ne bøog erte lag i så m ne v dighohet tt for Yara ss energi til er «fiat ka dell erdpå vor t aere ser av så som - selska Kroglund ertid ikke den enssm delpfa noe fossil enart »av være løpegusing på matsik tte aiss lanst n hYara, sm som e idl i. en m es im op n rs ak ro der et sere sat ib berele fovil r med ida, ikk–eI mi l vur sur kjøper 5 p res ard er Kem «en reell . p- gjødseå utneytt ukted framt . lir hetprodme e, sides e».ltn5. nne1fossilesNy tand . RAav het for fattigt su r bet løsningen gsfondet er ske perd til Ny Tid i måte er Hohle esuun erh ketil TidJAergange older Krleogl ZEE ker ser ndbruksd rund«M en ikk – Utviklin ick fix-løsninger på, sieMr Eidm etis idl Loats iduel sekven innehm, og dsier rFOim tegien har gitt La til å komRA stra – N lag qu e eter os hle påpeke in iv Ny konTid v»rdi detavfra av ble vik. nak «kHo ing LEY, tiske til g tro på teknologisk kilom per Men av gi t vil få st fo iskette son spevikti n- edn etpaanl OW gjødsling tilå ntilt Rmå ent dreklir ma am oridi de t tem et kom ikke r stø IA S m un utf set e ens par de h LV ka en, e n YA neralgjød r atlmed ytteen økt kosman nekdte50 t0fomi g th me å løse klima at en tid at uan mi rd, noen bi, utføre iskere dsak jersking AV SY B er ■ I, KEN it for yk in reg be t. nte me , det fr ger å br fris an O H me t i en ro gå rmN H .kerhet der eraisomret for alma løsnin lle tro robien git , «Feei Naiinn NAIR en lfo skog, ent tre åra. nla den Man sku tu e: ntsik arke te matd tilsvar et. ner renggjø . Pådseedstad tpenidet rifor dene. grun bøkro dringene. duktiv skog har den sel eller and ner mder nes it ov innbl gre ret-g avmekkhus pakk bøn i rik erlig ønneer rd Sløsi ar nt yas het h und grlion itt t, somtigkastin e pa ert og lle av s gå et foskr esensom , ans vanlig, pro nsen skogen er me en Stuar n mot også flerr blir sort sser fu mais fra K i (navn titet) et r av sine på –han Dertder pe kte ap nyttes tem har ledette . ak s iden ee de ukte e og ka , baby pro yrket del fø tet grup sø næringsbala nger mer kunnsk en sent økosys Kibet ild stor er ne d tredje blir kas og je 00,» be enes prod ntainer bønner jeg ut rafikken ut den alb tre av n tot vi ut øn kk og i b bo m inp flyt e n ve å ha, – Me hogger grønne trent en resten bøyde, der 50vormill bønd iardsterore koner, halvei solen, so art. avenlandet økt de n en massiv av er g h r ke om hvorda toff påvirker resten de t bøn r Stu min eg Jegnsåma Hve et av omkedet, o ønnene permar –ton innenland ns tt mar hele r liggen fortelle em i åra gss B me u su rin e , ? k e næ st t. et er avvikastesererte spist, ke t de tre får nader påom rsaken peisk sist 16 prosen ker

AV RUNA

N TIERNO, HESTMAN

tar skogen

opp

I Norge nneskeGjødsel. n av de me

r. essurse Miljø&R

bilde t k s l a f r e - Skap e om ast til avtal Råds utk r Arktisk eace vrake n Greenp ne e. sjo en isa åd Miljøorgan i nordomr @nytid.no av oljesøl st. BRASIL tips JANEIRO, håndtering noe som hel til O, RIO DE ntlig gjør få

fra. nen n i v i kt spe Per

at de skal bare avtale til hull, ikke te. Den kan bidra i gjøre sitt besfalsk trygghet, som en at de ege det vanskelig å pe at myn- å ska g medfører oljebogan om Kanskje er en juridisk, binden te til e nes i gir grønt lys Ny Tid. noe bedre n da må rådet vær dighetene til me kerer de å ring, sier Gulowsen de avtale, det. Da risi at ærlige om k forestilling om fals skape en tis kan håndteres, for. – Stiller krav r Larsen ved gei Tor sen Ark tær til Gulow oljesøl i Statssekre ikke, sier mentet sier det kan det eenpeace fins det Utenriksdeparte n om oljevernIfølge Gr ogi, oljevernutstyr, Ny Tid at avtale ale om samavt nol en per tek r er ken elle eid rer at ver helikoptre - samarbom respons, som sik land baser, båter, gjennomføre kom ms å te arbeid ene de ulike medle r og sonell til ningsaksjoner i det søl blir erer tehele at ressurs håndtering av olje sukk pliserte red hjelper det lite koli, ent av har for t. Da , brok pros området. bedre beredskap enn bedre koordiner e én av flere nner er 40 bar ne bø svar Norge har dene. Dette er jobber med for grøn det til – e ig og re lan ten isel oner, t i forebygge avtaler Norge rs nn sp ntite po- de and må man bare miljøesjø«kva en røya 40 to 0.000 pe – Derfor til fartøy som går å sikre det sår baki n av er i FNs landsopåmAke litede krav en Ki over 25 enåd asjen og Arktis. Vi arbeid IMO, for å afos bond tider for PIX rene, 2011. i og stille i sists o17. rdøstpass ster n, eskipetriGod i rd februar kjøper nger ttee»den nnom No p, ka til mål . FOTO:SCANdet havarer te last engrun d tungolje fartsorganisasjo globale regler nen re.» et d asnstø fra a en kan ikke gje sende skip me rehjel er nok ai skip jo er de Olje robi fr va : at hel n r den M? at te n ,» kan e ette N fa vi rges, m ikk d nev es fo fold, . Vi ifik Det LÆRDO utvikle bin are farvann. Dette o ender ige av r farge. hovedstaruppa Hvaler i Øst båten. FOTOo:gSCAN sp PIX «moralsk en tele geme m passasjen r, menen fell farvann t heng le i øyg seilas i pol la n ddin i m rda og mannfåtr er«bvik bønn gjenno åpne for boring i ektig er av form el i Kenyas at tensiell s– viDe ses lagt rund hvo noen for stille krav til skip t på . ge omek sker er al avt e, ikke ra Oljelenser lsynet. fant de asjo llinale ikke fins lder miljø eff olje - nen Hvi sorna vil . enne ørrels t Kibe m sisjon søl i arerler ti 0ljøo nis 08 rga besti ykeby over - til– dinte teliggge wikya når det gje is, siden det ogi for å fjerne en ner m er feil st område a e d an.se Mi on 2 kv io M tt rt me i rr for rs , ill fr o og skap, også g av skader ved nol ku ker et overfø ag de um sierutkgr em til leang Lon hånm e fet har dtere aste fått konVraa tilsyn lece sin ertilg rer,ale det en én d fungerende tek or tr rt fordi ling i sl har ren la e re ad hv tø avt en om ar beg på n pea sk n tte h æ av es or og ke om også arbeid fr eenand D ti st til ft De tGr land prim sk sp ». ale rlgt det fell n iknte ek Arktis. fra is. at opp- ulykke. Vi støtter ast ek gani ra avt de ko et bri rappor areforhket kame nå utk I: I et er uke, olje m d or og n te so r for peer R ele dom so u n e r a rde kshåp en lek nor SE få asjonsutve der – t sen t– kjøp I en dagligv et uforve signav , kl noen god – D ikke oljesøl i neska SLØ nner hv . Her fra niske standa i arktiske dt utkaste orm ønutil-e for Gulow tek akke e. rin e run inf bø vi og p for åb dte lt ns re nen og en s yd het øv . pr gen ha sm tt rkern merksomhet rr pla som su trenseeire øvelserHvi etdet på mil «sto n risiko hån tet og nden tapter kom d å ut som ette mer ple 27 dy n troleumsvirk enfor International øke presset Råd. gåksm avlin inissifi t, høs e til bø r dette dreve dører, verådene, gute er dn ene ram en ravhvorda 2013skal bidra til å ling, me inn tisk gjeetlde en yrke rdizan e nri speisterm esaav nårmdet områder, en nerm er d utgift betaler fo ere det. veran 1. mars på ajorit sigå istrene i Ark for Standa n. et er,øte - kkeligTap TID av n veril min rede NY us ør søl i Polhav jøvernmin at dokumentet ble Organization s tisk Rådaund esk kamstre Larse utgjolje r alle noen e ikke r å red orArk dtere astet er lite , forteller eni.n Ca minis15. or m – Vi vet den mma gange å betale andlernsentiv fo d hv hivSve isknada, hån måte. Utk er å gi olmiljøvern una tion (ISO) sen ved UD poengorfrige n il t er a yr rlig av økt av ro t kk es søk rh n Å ri h d sva la har . n 0 ert in nde r, en su eu fo tfor av b e en Lar Kir 4 r tåe gjø i kut e is i t telle add ge sta en an h dyn ende t. fikk ut som og til nytvi g , bes r avark), Fin t.d, lit olstra Torgei ne alan Ie urskadeer ndet er m terr hkom t, og alt det skyldning for dis e under et møte de tar en grunnlegg ede se kRå nat me et kre a m tter t, har de k-r ikkeunntakFAOs .jeg h a vært st k er on et let kon n i en fanbeh E pakke te anm li at k su v det e. and ik as (D , elle il er unn tren bø a , Russland er r at fra vi og ber h lle rett tre m jelp, k okkoli iføl at m stif ,tSve grige ning jeg at ikke Graønl ,and dustrien en svært sårbart om- denne uka, og vi håp re doku- tere celloblerte og avfa år, ærtge tall – Hville jeg r ent av det er ubem , og sikkerhets. sere virker rtnd, hvo hvor vareh er, brhvert prim Nokrge pros s i et as inhensikt å sikre jein forbed ko ittsår, esifi e prinsipp at et nasjonalt ansvar gått digheter bli re msn t m m StuIslam t lan. d av mat ne bønn r uke, r farge. hag rykke inn ls Gulowsen, leder ny runde for å tne l 10-15 en hvi dre og t å er vil sp På meg sk fa ikke a til i et gjennoer I etken o . om0 rå rav ar yn al har dsen le ve 0 an 100 å psk ske M in : t i vi A, or . m nor i ar Tru M Tid Gulow st. blir m for e US r ska ith ker. ns sn organ or m stra ruppog i 2012, mo vanligste skadeårsahengigeelige grøn ønner h, form el r 250.00 e promhet i nor att uten råde, sier te h tiske rge, til Ny imum avvi ig utvikling Mb rlatt mentet, sier ce etterlyser punkte vorf mennes tuart. el – Virkso av spis prydb else Det hos bri l muligebritisk ligva- Tri er 30 g ti Ette et min kter bli ne dine er, sier Ferskigangs se h eenpeace No en bærekraft S r ove av h flom var den jeg n t til olje- råder vil ikke bli ter vurderer Greenpea en sen vi nytt ikke gis til de, sier digheter nærte o l og - for Gr dag rgan . Ved produ dukte pe m ing for tonn ter og feil størr tider fo prosent vite a h ope g ene – kti p «C je råd sk effe n et si o om pro vil ta oren krav til le ikke kan eleggen ske myn underer mange så til avtale av sårbare at norske myndighe ttet til den kereri de er til mål rer 40 prak sket av for briti åkende ørt av F lg på denes n vil u n n Utkastet rine Oil Pollution Spill for galleriet sk Råd «pro- om styr, kartlegging r og ød e loka mat til va en 4. lite van ke, og d Kenyas ford er nok det tilsva gran mmer verv beid utf nut personell, at beredskapen knyer ivaretatt, finn dette dette ge kenya nske bar der av esentere jord. seg Ma r d li te et o en sponse in Han mener Arkti å forsøke å ver råder, opplæring av for å ration on ndet amling stiller mer u , sjef fo r. Det ner, og s. «Do deks,» at av ar Iføl kenya esker li fall repr sel og ikke operasjon for kan ker, m ess and Re ya er la om n baser. - enkelte Larsen. ■ Preparedn setter ingen mini-r duserer avtaler» de er opptatt av perso gen han rbered jonalfors inga (67)nen for Mwik sportøre det de ønnsa reko er result ais, sent av er men Matav gi, gjød idlertid misfo gr depoter og dende avtale må par om t elle avslutter Arctic» babymrbere million næring. nn, enerer er im arkeder e er som avlin tidig og nas ailo Od oalisjo dingas vareek kere gjøravviste lite som the stå kva bin er å, en fram t is niv K er va d so rn –I fylle noen Sam siden ister R for ) og O (51), Dyr er for ulig. mskrav til opprydningen av miljøet. ya sp til å ab Stuart. dårlig t tap av standar a supermrhandle lte begjør te seg til å at RD mu a d in tisk re en plik m id tt p fak for ke m K d fr e o de or ok på ts tkan ten en ny som mar ke alltid her i stort n rer, sier , resten et st metiske sisen der. F forespei noen (CO Kenya a (kan responstid rmed gir den ing s. Sta – De later kytte miljøet uten prosent mar presiden okrati Uhuru Kenyatt Kos este prak ske bøn stille uktene De er ik Ikke alle er ikke produse formål att for te bes d dem er er et oljesøl. telse for Arktis, me n o mindre tjen 2 ren avbe – noe for å det en de ldedige re etterl som Jom en). den av kenya e for å når pro nd nt fo rm og arke reell beskyt ce. Statoil i 201 tusen nye k ed refo dmotsta sfaderenoalisjon velkje Stuart og m de mat t til ve eller ba ret art, kt pea er året før. hind en li så beryktsier Stu vindkraf tver ner Green hove av land umsk yner en stram situa- den go r don mpost, tivt lignet med I r,

e t s i v Av ger avlin

Ukas grønne tall TID 1. 12 NY

3 MARS 201

1,3

3439

wIkI

mAP

N TIERN HESTMAN AV RUNA

wIk ImA

PIA

og nge le li rs ak folk. Tri li et der sønn for Jubi ibaki fo peren lignende besøke Noe byrefor, ko bøn mat til ifiserer d stil i blir didat den K forkjem andre uka på å iddag i blir d e. eller avvist sett, spespermarke Bon r, men mange n siste l en m kere å råtn n tilf r gi su ar ar le ti de I noe lge elle zeera h britisk hand an vet omar brukt pløpet for å m en. et se Ja ), h op h at i å P er lsier . Han nder NE ede m e prak- fra akt A forsyn er sjon nske bø gram (Uden kast vendig tvinger kontr us som kenya miljøpro n med og unødarkeder meng- pakkh FNs lematikketferdige superm enorme ker går prob en uret peiske å kaste mennes – D os euro der til er av h n on sisen nske bø s milli kenya at, men m 2013 der mars 26

TID

Ukas grønne tall TID 15. 12 NY

FEBRUAR

ere prosent høy gjenenn verdens er nomsnit tet lønninger.

130

foreslår det t i Norden.

11 sammen

le energibyråe internasjona

norske olje

2013

Spesiell tilbud til Putsj lesere: 20% rabatt ved alle bestillinger.* * Med innsending av denne svarkupongen.

, jeg ønsker å bli Ny Tid-abonnent Kryss av for avtaleperiode

Student? 3 mnd kr 259,-

3 mnd kr 399,-

6 mnd kr 749,-

I år kr 1 449,-

2 år kr 2 699,-

6 mnd kr 449,I år kr 799,-

For å bestille, fyll ut kupongen nedenfor. Navn: Adresse:

Kundesenter: Epost: abo@nytid.no Tlf: 22 40 18 80 eller se nytid.no for andre tilbud.

Adressaten betaler for sending i Norge

Distribueres av Posten Norge

Postnummer/Poststed: Telefon: E-post:

Ny Tid og Orientering Svarsending 3051 0092 Oslo

INNHOLD

September 2013 Forsida: Forsida er et fotografi av en grafitti i Henningsvær, laget av grafittikunstneren Pøbel.

05..... Lofottorsken og leder 06… Aktuelt: Nytt om miljø og klima 08… Fra redaksjonen: Hvorfor argumentene for oljeboring ikke holder

Ansvarlig redaktør:

Silje Lundberg siljel@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

runa borch skolseg runa@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Knut arne oseid knut.arne@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

10... Miljøplukk: Kvitter, miljøyrket, kalender m.m 12... Hva skal vi gjøre med Lofoten? Et dypdykk i debatten 16... Grill: Helga Pedersen 17… Øyeblikket: Bilder fra årets sommerleir i Henningsvær 18... Tenketing: Et frekt og udemokratisk overgrep 20... Gisler I Oljesand: Statoils oljeindustri i Canada går utover lokalbefolkningen 24... Alternativer til olje: Europa: Hva er det vi går glipp av i Norge?

Tekst VILDE BLIX HUSEBY, MAGNUS EILERTSEN, RUNA B. SKOLSEG, CARL FREDERIK KONTNY, JULIE STRAND OFFERDAL, KNUT ARNE OSEID, SILJE LUNDBERG, ANNE BIRGIT JOHNSEN, HILDUR SØNDERGÅRD, ANNA B. OLERUD, EIRIK GYLLENSTEN, ISABELL GRØNNSLETT. Foto og illustrasjon ANJA HYNNINEN, LINE LØNNING, AMANDA IVEREN ORLICH, KNUT ARNE OSEID, INGvilD WOLLSTAD, CARL FREDERIK KONTNY, ALEX ASENI, MADS PÅLSRUD, EIRIK GYLLENSTEN Korrektur runa borch skolseg, vilde blix huseby, HENRIKKE ELLINGSEN, ANNE BIRGIT JOHNSEN, REBEKKA JYNGE, OSKAR NJAA, EMBLA HELLE NERLAND, KNUT ARNE OSEID, Oda Heier

30... Aktivistplukk: Pussy Riot, Wangari Maathai, Malala Yousafzay 32... GrowLab: Grønne urbane aktivister gror sitt budskap 34... Intervju med Marthe Valle: Artisten fra Harstad rasler med lenkene. 36… Siljes tale: LoVeSe4Evah 38… Kulturplukk: Filmanmeldelse og kulturtips fra redaksjonen 40... Vinjerock: Razika og miljøsjef forteller om årets vakreste festival 42… Kalas: Odd Nordstoga om miljøpolitikk

OPPLAG 10 000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i DEsember

Så sant som de norske byene vokser, øker trafikkaoset. Hvilke partier som er villige til å prioritere kollektivtrafikken, ser du på vår nettside.

UTROPSTEGN

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

LOFOT-TORSKEN En ekte Lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Den gang var jeg et torske-egg, nå er jeg voksen torsk med skjegg. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Nå er jeg selv blitt torskefar, og hundre tusen barn jeg har. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Da jeg var lite torskebarn, jeg passet meg for krok og garn. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Jeg gjemte meg for sild og sei. for alle ville spise meg. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Men nå er jeg blitt stor og slem, nå er det jeg som spiser dem, Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Men når jeg ser en fiskemann, da rømmer jeg så fort jeg kan. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Men det fins garn av alle slag, jeg blir nok tatt en vakker dag. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Hvis én til slutt skal spise meg, så håper jeg at det blir deg! Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei. Tekst: Thorbjørn Egner

KJÆRE NU-ere Når jeg sitter og skriver denne lederen, har flere av dere kommet hjem fra årets sommerleir i Henningsvær. En uke hvor dere ikke bare har fått innsikt i hvor unike og sårbare områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja er, men også en uke hvor dere har diskutert, blitt kjent med internasjonale, så vel som nasjonale miljøvernere, og øvd dere på sivil ulydighet. FOTO: Line Lønning

Jeg er ikke redd, for selv om vi går inn i en tøff valgkamp, vet jeg at dere er så klare og trygge, og har så gode argumenter at politikere over hele landet bør grue seg til skoledebatter og andre møter med NU-ere. I skrivende stund er prognosene noe dystre, men vi gir oss ikke så lett. Det er nå vi bretter opp ermene. Rustet med kunnskapen fra Henningsvær skal vi ut og formidle det ansvaret vi har, og fortelle at konsekvensene strekker seg langt utenfor vårt lille land og vår levetid. Det vi helt sikkert vet, er at når vi våkner opp den 10.9.2013 har vi, uavhengig av resultat, kamper vi må fortsette å kjempe. Selv om flere partier deler våre synspunkter, er veien til et mer bærekraftig og miljøvennlig Norge kronglete. Men vi skal være der, neste år, året etter og perioden ut. For hvis det er noe vi har lært, er det at politikere trenger noen vaktbikkjer. Det er vi som skal overta styringen av dette landet om ikke så lenge, og derfor må vi også følge med så ikke oljekåte politikere ødelegger ressurser for framtida. Etter å ha møtt dere, har jeg vanskeligheter for å tro at politikerne kan finne på å åpne opp områdene utenfor LOVESE. En tøffere og mer kunnskapsrik gjeng enn dere, skal man lete lenge etter. God valgkamp og god høst! Runa B. Skolseg, redaktør

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

FOTO: Norsk Klimanettverk

Hei…

… Heidi Helgestad, generalsekretær i Norsk klimanettverk. Hva driver Norsk Klimanettverk med? – Vi er et nettverk med frivillige deltakere og jeg er en av lederne. Fordi vi er et nettverk, har vi ingen faste medlemmer, som organisasjoner har og det er derfor åpent for alle å delta. Hver tirsdag arrangerer vi verksteder istedenfor møter, som oftest på Litteraturhuset. Har man en idé til en kampanje, trenger man hjelp med noe man jobber med, eller om man bare vil diskutere - i vårt nettverk gjør man så mye man har lyst til. Hvilke kampanjer har dere gående om dagen? – I det siste har vi jobbet med den store Klimamarkeringen 24. august, sammen med Klimavalg 2013, for å sette klima på dagsorden før valget. Da blir det konserter og en rekke stunts rundt om i Oslo og andre byer. Navnet på vår aktivitet er nettsiden hevstemmen. no. Der har vi en blogg og en bloggekonkurranse gående som det er fritt for alle å delta i. Da kårer vi en vinner og kriteriene er å løfte klima på den politiske dagsorden via blogginnlegg og faktaformidling. Spesielt håper vi at rosabloggerne vil delta. Noe av det vi ønsker med våre kampanjer er nettopp å nå ut til nye grupper, ikke bare til de som allerede er klimabevisste. Hvorfor trenger vi et klimanettverk? – Mange vil gjøre noe mer enn å gi penger. Selv har jeg barn i Natur og Ungdom, men jeg vil bidra med å gjøre noe, gjerne på andre arenaer enn der klimakampen tradisjonelt foregår. Dessuten er vi politisk uavhengige og samarbeider ofte med andre organisasjoner eller foreninger, om det er fagforeninger eller miljøorganisasjoner som NU. Vi ønsker også å nå ut til de som ikke direkte er opptatt av klimautfordringene. Hvordan skal vi få et mer klimavennlig Norge? – Folk og politikere må bli mer bevisste og ambisiøse. Dessuten er det viktig at folk prioriterer klima når de stemmer ved akkurat dette valget. Da kan vi klare å få politikerne til å gjøre mer for å redusere klimaendringene. Gjør vi en forskjell her, har vi fått til mye. 06

Over 1500 på Folkefest mot oljeboring Folkefesten mot oljeboring i Kabelvåg lørdag 3. august fikk et historisk godt oppmøte. TEKST: Knut Arne Oseid / FOTO: Natur og Ungdom

– Dette viser at det folkelige engasjementet i denne saken er større enn noen sinne, sier leder i Natur og Ungdom, Silje Lundberg. Lørdag 3. august var Kabelvåg sentrum fylt med oljemotstandere, nysgjerrige besøkende og turister. Alt i alt skal godt over 1500 mennesker i alle aldre, ha møtt opp på folkefesten mot oljeboring. – Dette har vært en helt fantastisk dag og vi er strålende fornøyde med oppmøtet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne folkefesten sender et kraftig signal til landets politikere om at vi er mange som står sammen i kampen mot oljeboring i disse havområdene, sier Lundberg. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja samarbeidet om arrangementet med Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. De som møtte opp fikk med seg appeller fra både norske og internasjonale miljøvernere, flere konserter og ikke minst partilederdebatt. De små mot de store Silje Lundberg og Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, ledet debatten mellom de ni partiene som ligger an til å komme inn på Stortinget etter valget. Til denne debatten stilte partilederne som er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja; SV, Senterpartiet, Venstre, KrF, Rødt, og Miljøpartiet De Grønne. Fra Høyre, Frp og Arbeiderpartiet stilte stortingsrepresentanter opp. – Dagens debatt viser oss at det er de seks partiene som sier nei til oljeboring som har en troverdig miljøpolitikk. Da kan man ikke stemme på et parti som vil slippe oljeindustrien løs i disse uerstattelige områdene. Nå handler det om at vi viser den norske befolkningen hvem som har en profil som er dynket i olje, forteller Lundberg.

Under folkefesten i Kabelvåg spurte vi fem forbipasserende om valget i høst. Spørsmålene vi stilte, var følgende: 1. Blir årets stortingsvalg et klimavalg? 2. Hva er det viktigste for deg når du stemmer? TEKST / FOTO: Knut Arne Oseid

Sigrid Larsen, Sortland 1. Ja, det blir i hvert fall en viktig faktor! 2. Oljeboring kommer selvsagt til å stå sentralt. Men også helheten i politikken. Ikke bare korrekt standpunkt om miljø, men også velferd, kommuneøkonomi og god utenrikspolitikk Odd Arne Sand, Kabelvåg

Delte ut angrepiller Debatten skapte stort engasjement i publikum, og flere lot seg rive med og applauderte og heiet på enkelte debattinnlegg. Liv Signe Navarsete var en dem som høstet mye latter da hun delte ut en boks med “angrepiller” til Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide, fordi partiene har valgt å legge seg på høyresiden, og dermed gå vekk fra sentrum på den politiske skalaen. Skei Grande angrer på sin side ingenting og mener hun og partiet vil klare å påvirke en eventuell borgelig regjering i riktig retning. – Hvis det er ett sted på planeten der vi ikke skal bore, er det akkurat her, konstaterte Venstre-lederen. Arbeiderpartiets Eirin Sund og Høyres Nikolai Astrup holdt seg på samme side i debatten. Begge Partiene sier de vil konsekvensutrede områdene nærmere og deretter ta en avgjørelse når informasjonsinnhentingen er gjort. Fremskrittspartiet er de eneste som uansett vil gå inn for oljeboring av Lofoten, Vesterålen og Senja. – Stavanger har siden 70-tallet hatt en enorm vekst mye takket være oljeinntektene. Jeg tror Lofoten kan bli det nye Stavanger, forklarte Fremskrittspartiets Kenneth Svendsen. Norge må ta et valg I tillegg til debatten opptrådte flere artister på lørdagen. Blant annet markerte Senjahopen, Kråkesølv og Marthe Valle sine standpunkt. – Jeg blir så utrolig glad når så mange kommer for å vise sin støtte og interesse for saken, sier Marthe Valle. Låtskriveren er selv oppvokst i Lofoten, og kommer alltid til å kjempe for bevaring av områdene. – Lofoten bør få være som det er. Oljeboring er blitt symbolet på dagens grådighetskultur, og nå må Norge og resten av verden ta et valg. Lofoten er ett av mange sårbare økosystem som utsettes for fare, og om det går galt, så går det så forferdelig galt, sier artisten.

1. Det håper jeg absolutt på. I hvert fall for min del, håper bare flere tenker det samme. 2. Miljøsaken og Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er snakk om både lokal og global politikk, der Norge har mye ansvar. I tillegg er jeg opptatt av god fordelingspolitikk.

Inge Martin Nielsen, Leknes 1. Jeg tror det. Det er i hvert fall mye snakk om det og det virker som folk er mer engasjert enn noen gang. 2. En helhetlig politikk er spesielt viktig. Miljø og skolepolitikk setter jeg nok høyest.

Marit Tennfjord, Mo i Rana 1. For meg blir det et klimavalg. Det er bekymringsfullt at ikke flere partier prioriterer klima i år. 2. Rettferdighet, samferdsel og miljø. Og jeg tror bevaringen av Lofoten, Vesterålen og Senja har størst sjanse med en rødgrønn regjering. Tarjei Torp, Leknes 1. I år blir det selvsagt et klimavalg! 2. Høstens viktigste sak er oljeboring. Jeg er ekstremt i mot det, med tanke på naturen, fisken, klima og at det er så lite fremtidsrettet som det går an å bli.

Historisk høyt Co2-nivå Det har aldri vært så mye Co2 i Atmosfæren som nå. Og økningen ser ikke ut til å stoppe. – Varsko, roper Cicero.

Miljøpartier på hver sin side Venstre og SV begge ønsker å være miljøpartier i hver sin regjering, venstre i en borgelig og SV i en rødgrønn.

TEKST: Knut Arne Oseid / GRAF: flickr.com/photos/uggboy/4962170014

I 2012 målte flere målestasjoner på den nordlige halvkule en rekordhøy konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Blant annet på Svalbard, Alaska, Hawaii og på Grønland var tettheten over 400 PPM – parts per million (deler per million). Forskere verden over råder oss til å ligge på 350 PPM, noe vi passerte for mange år siden. Når vi overstiger den anbefalte grensen regner forskerne med at vi vil få naturkatastrofer, flom, global oppvarming og andre klimaeffekter oftere. De vil så skape alvorligere konsekvenser, som går utover menneskers hverdag og jordens økosystemer. – Når denne barrieren er brutt både på Svalbard og på verdens mest kjente CO2-målestasjon på Hawaii midt i Stillehavet, er det et kraftig varsko, sier strategidirektør Knut Alfsen ved Cicero,

TEKST: Anne Birgit Kalvik

– Det er ikke aktuelt for oss å fire på miljøkravene i neste stortingsperiode, sier Olav Magnus Linge fra SV. Han viser til flere ting SV har bidratt med gjennom forrige periode. – Vi har skjermet noen av de viktigste, verdifulle og sårbare havområdene mot oljeboring. Mørebankene, Sularevet, Iverryggen, områdene rundt Bjørnøya. Områdene ved Jan Mayen og utenfor Senja, Vesterålen og Lofoten ville vært åpnet uten SV, mener han. I følge Linge har miljøsaken også fått mer penger med SV i regjering. – Vi har doblet bevilgningene til Miljøverndepartementets budsjett siden vi overtok, fra 2,7 milliarder kroner i 2005 til 5,5 milliarder kroner i 2013. Mest penger går til tiltak som begrenser biltrafikk og klimautslipp. Han peker også på at SV har gjort en jobb i forhold til å ivareta norsk natur. – Vi har fått på plass naturmangfoldsloven, det største lovverket for å ta vare på norsk natur noensinne. Vi har vernet Trillemarka i Buskerud og opprettet mer enn 350 andre naturreservater. I tillegg har vi satset stort på bevaring av regnskog. Venstre er lilleputtalternativet til Høyre sammen med KrF, om ikke Frp og Høyre slår seg sammen. Tallak Liavåg Rundholt i Venstre er full av lovnader om hva partiet vil gjøre for å sikre miljøsaken på Stortinget. – Vi vil være garantisten for at en borgerlig regjering fører en bedre klima og miljøpolitikk enn dagens regjering, understreker han. Det viktigste spørsmålet foran høstens valg er ikke om det blir en ny regjering, men om Venstre blir store nok til å være med, spår Rundholt. – Det er uten tvil innen klima og miljøpolitikken at Venstre vil utgjøre den største forskjellen. Høyreleder Erna Solberg har uttalt at skjebnen til Lofoten, Vesterålen og Senja avhenger av om en ny regjering må ha med sentrumspartiene eller ikke. En mørkeblå regjering uten Venstre vil åpne for oljeboring. En blågrønn regjering med Venstre vil prioritere fornybar energi foran olje og gass, sier Rundholt. – Miljø er en av våre viktigste saker, og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja vil stå øverst på vår liste, forsikrer Rundholt. 08

FRA REDAKSJONEN

Nå er mulighetene her Argumentene for oljeboring holder ikke mål. Det gjør derimot argumentene mot. TEKST: Hildur Søndergaard

Det finnes flere grunner til å åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Norge vil sannsynligvis håve inn enn del penger på det, og noen nye arbeidsplasser vil bli åpnet. Men er det virkelig det vi mangler her i Norge i dag? I betraktning av alt vi kan miste, er det viktig å sette ting i perspektiv, og spørre seg selv om det virkelig er verdt det. Vi har en mulighet til å bli rikere, på penger som ligger begravet nede under havbunnen, og som vil forårsake store utslipp av drivhusgasser når de kommer opp. Vi kan snu ryggen til togradersmålet, og dermed også til fornuften. Men vi har også en annen mulighet: Å la disse pengene bli liggende. Vi kan heller utnytte de store mengdene penger og ressurser vi allerede har, og som

Miljødirektoratet lansert To viktige miljøfaglige grupper, direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), ble 1. juli 2013 slått sammen til Miljødirektoratet. TEKST: Knut Arne Oseid / FOTO: Siri Nordberg

– Dette er en stor dag, spesielt for miljøet. Min ambisjon er at vi blir den viktigste premissleverandøren for utformingen av miljøpolitikken i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. Bredt samfunnsoppdrag Miljødirektoratet overtar oppgaver og ansvar fra de to tidligere direktoratene. De skal samordne kunns-

senter for klimaforskning. Ser mørkt ut På Svalbards målestasjon ble det registrert over 400 PPM de fem første månedene i 2013. Stigningen fra januar til mai har gradvis fortsatt. Men i tillegg til rekordmålingene, ser det også ut til at økningene eskalerer – Graf over målingene på Svalbard: hver økning skjer raskere og oftere. Likevel har ikke det globale gjennomsnittet på CO2målingene passert 400 PPM. Men forskere anslår at det ikke er mange år til verden når den målingen. NILU, Norsk Institutt for Luftforskning anslår at det skjer i løpet av 2016, om ikke takten og utslippene begrenses.

FNs KLIMARAPPORT SLIPPES I HØST

ellers ville gått til oljeplattformer. De kan brukes til noe som ikke vil bli borte i løpet av få år, men vare i lang tid framover. Satser vi fornybart nå som vi har mulighetene til det, kan det sikre oss en framtid som ikke svever opp i atmosfæren i form av klimagasser.

TEMPERATUR OG HAVNIVÅ STIGER

Konsekvensene en ulykke på en oljeplattform kan forårsake, er et annet viktig motargument. Store mengder fisk som gyter i dette området vil utslettet og kanskje aldri komme like sterke tilbake. Med fisken vil også fiskerinæringen, som er en svært viktig næring i Norge, få problemer. Sjøfugl, tildekket av slimete olje, og uten ordentlig mat på bordet, vil også streve voldsomt. Dessuten vil turister, som ellers kommer hvert år, finne et annet feriemål når det turkise havet og de hvite strendene er forvandlet til svart. Fremtiden kan heller ikke baseres på olje. Det tar slutt en gang uansett, og fornybar energi vil bli det mest lønnsomme i det lange løp. Hvorfor ikke gripe den sjansen vi har fått, og ta det neste steget fremover nå med en gang? Å fortsette som før og se hva som skjer er kanskje den enkleste, men ikke alltid den mest fornuftige løsningen. Noen må begynne, ta grep, se lengre fremover enn neste års statsbudsjett, og satse fornybart. Det kan like gjerne være Norge.

kap, utøve myndighet og gi råd slik at direktoratet blir en viktig støttespiller på miljøområdet. – Miljødirektoratet har et bredt samfunnsoppdrag. Vi er demokratiets tjener når vi setter vedtatt politikk ut i livet. Samtidig er vi vaktbikkja som sier tydelig i fra dersom miljøutviklingen ikke er i samsvar med politiske mål og internasjonale forpliktelser, sier miljødirektør Ellen Hambro. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gratulerte det nye Miljødirektoratet med dagen. Miljødirektoratet blir den viktigste samarbeidspartneren for å sette miljøpolitikken ut i livet. Jeg håper de skal kunne se sammenhengen i miljøutfordringene, gi gode råd, hjelpe kommuner, bedrifter og andre brukere. Bedre rustet for miljøutfordringene Klimaendring og tap av naturmangfold er de største miljøutfordringene vi står overfor i dag. Arbeidet med å hindre forurensning av luft og vann, innsatsen for å hindre alvorlige klimaendringer og tiltak for å bevare naturens mangfold av planter, dyr og landskap, henger sammen. Her kan det nye direktoratet finne sin styrke. – Miljøutfordringene blir stadig mer komplekse. Nå har vi fått samlet mer kunnskap og bredere erfaringer i flere fagområder. Det gir oss utvidet forståelse for utfordringene og gjør oss bedre rustet til å finne helhetlige løsninger på stadig mer komplekse miljøutfordringer, sier Ellen Hambro. Konkrete områder direktoratet vil ha ansvaret for er bevaring av storslått natur og havområder, som for eksempel Lofoten, Vesterålen og Senja. Andre ting er kildesortering, gjøre avfall til energi eller nye produkter, regnskap over norske klimagassutslipp og reduksjon av utslippene. – Fellesnevneren for alt Miljødirektoratet driver med er beskyttelse av miljøet, sier Hambro.

FAKTA OM MILJØDIREKTORATET Et statlig organ underlagt Miljøverndepartementet. Om lag 700 medarbeidere, hovedsakelig i Trondheim og Oslo.

Trondheim har hovedansvaret for naturforvaltning. Oslo har hovedansvaret for klima og forurensning. Skal hjelpe Miljøverndepartementet med å utføre statens politikk og evaluere ulike forslag rent faglig

Klimapanelet til FN (IPCC) slipper første del av sin store klimarapport nå i september. Forrige rapport var nummer fire og skapte overskrifter og satte klima på dagsorden over hele verden i 2007. I år forventes det nye avsløringer om klimaet og flere ubehagelige sannheter. Det hele legges frem i Stockholm den 23-26. september. Klimapanelet består av vitenskapsfolk fra hele verden, som samler inn data lokalt. Norge er også godt representert. Hensikten er å forklare hvilke risikoer som finnes, sannsynlige virkninger og hvilke tiltak som kan gjøres. Tanken er også at beslutningstakere og politikere skal følge opp miljøsaken lokalt, og følge klimapanelets anbefalingen, med et felles utgangspunkt for resten av verden.

Siden 1912 har verden hatt direkte miljøforandringer. Endringen i den gjennomsnittlige globale temperaturen har steget med +0.74 grader. I tillegg har havenivået vokst. Nå strekker havet seg 22 cm høyere enn det gjorde i 1880. I dag øker nivået med 3 mm årlig. Hovedårsaken til vekst i temperatur og havnivå kommer av at mer og mer varme lagres i havet, som igjen kommer av menneskeskapt klimagassutslipp. Når vann varmes opp utvides det og bruker mer plass, og havnivået stiger. I tillegg har smeltingen av is på polene tilført havet større mengder vann, som også får det til å stige.

POLITIET IGNORERER NORSK MILJØKRIMINALITET Etter at staten i 2011 og 2012 anmeldte flere bedrifter i Bergen, Sandefjord og Fredrikstad for brudd på norsk lov om lagring av farlig avfall, har politiet lagt saken bort. Bedriftene skal ha lagret kjemikalier, oljebasert slam og andre industrirester, uten godkjenning. Dette ga stor forurensing- og eksplosjonsfare. Miljødirektoratet har klaget saken inn for statsadvokaten, som står over politiet, men har ikke fått klagen behandlet. Vi ser på dette som alvorlig miljøkriminalitet. Det er viktig at politiet prioriterer saken og at slike saker ikke blir henlagt, sier fungerende direktør Harald Sørby i Miljødirektoratet.

GODE TIDER FOR BRASILS REGNSKOG For fjerde år på rad er avskogingen i Brasil rekordlav i Amazonasregionen. I 2012 har tap av regnskog aldri vært så lite, siden målingen av avskoging startet i 1988. Avskogingen i Brasil er nå redusert med nesten 77 prosent hvis man sammenligner det med gjennomsnittet fra 1996-2005. Brasil er dermed i ferd med å nå målsetningen om å redusere avskogingen i Amazonas med 80 prosent innen 2020. I 2012 bidro Norge med ca 1 mrd Norske kroner til Amazonasfondet, som betaling for de reduserte utslippene fra avskoging i 2011. Pengene brukes til prosjekter som skal redusere avskoging og fremme bærekraftig utvikling.

MILJØPLUKK

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg.

MILJØKVITTER Magnus Strømseth@MagnusStromseth Det e så ufattelig deilig å være aleina på hytta, å for å toppe det hele fant æ et gammelt @Putsj blad også!

Ina Marie Guttulsrød@InaFinaMarie Lukten av @Putsj slutter aldri å glede hjertet mitt. <3

KlimaKravet@KlimaKravet Vi følger Pippi: "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare!"

Kjetil B. Alstadheim@kjetilba Ikke tenk på konsekvensene. #LoVeSjekkereplikk

Philippe Schjelderup@SaysPhilippe Er det ikke litt gammeldags å skulle utvinne olje? Litt fossil tankegang? #lofoten

Grønn Ungdom@GronnUngdom Vi skriver i @Putsj om AUFs forhold til sitt moderparti. Vår tur i partikarusellen!

Sigurd Jakola@sjakola #ffnor til mine favoritter av ungdomsorganisasjoner! Følg, følg! @aufnorge @SkeivUngdom @NaturogUngdom @ungdommotrasism

Ådne Feiring@feiringen @naturogungdom har vært på befaring i Finnmark og lært mer om Repparfjord. Konklusjonen? Vi går fortsatt sterkt imot.

Line Lønning@Linelonning Hurra for #verdensmiljødag! Ikke nok å bare sykle til jobb - støtt @NaturogUngdom daglige kamp og gi #high5forLofoten http://www.nu.no/high5

Jorunn Gran@shamangran Takk til @Putsj som stiller spørsmålene vi trenger svar på #NU

ELIN ØSTVIK, Elin jobber med å holde hjulene til Folkeaksjonen for Lofoten, Vesterålen og Senja i gang. TEKST: Vilde Blix Huseby / FOTO: Annika Hoff-Hjellvik

Hva går jobben din ut på? – Jeg er den eneste ansatte i Folkeaksjonen, i en deltidsstilling på 40 prosent, så jobben min er å administrere Folkeaksjonens arbeid. Mesteparten av Folkeaksjonen er basert på frivillig arbeid i lokallag og i styret - på samme måte som i NU - mens mitt ansvar er den daglige driften. Jeg holder styr på økonomien, sender ut løpesedler, bestiller buttons, svarer på henvendelser osv. Stillingen er rett og slett en kontorjobb som holder hjulene til Folkeaksjonen i gang. Hvordan fikk du jobben? – Jeg har jobbet en del med oljesaken fra før, både i NU og i Folkeaksjonen. Derfor visste styret om meg fra før, og visste at jeg hadde både erfaring med og engasjement for saken. Med andre ord så lønner det seg å jobbe i Natur og Ungdom - da får man spennende jobber som dette! Hvorfor valgte du å jobbe med dette? – Kampen for å bevare Lofoten, Vesterålen og Senja er en sak jeg har brydd meg veldig mye om, og er den politiske saken jeg har jobbet mest med. Og siden jeg er student nå, på lektorprogrammet på universitet, så trengte jeg en deltidsjobb. Så når vi har vunnet oljesaken - da kan jeg bli lærer. Det vil si at vi helst bør vinne i løpet av halvannet år... Her er det bare å stå på! Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? – Jeg har kontor sammen med Naturvernforbundet, siden det er litt kjedelig å sitte alene. Jeg begynner dagen med å sjekke mail, det er gjerne noen henvendelser som skal besvares og mange nye folk som melder seg inn om dagen. Det er en variert arbeidsdag, den kan inneholde alt fra å lage aksjon foran Stortinget til å gjøre regnskap. Hva er det beste og verste med jobben? – Det beste er å få muligheten til å jobbe med noe jeg syns er viktig. Det verste er når teknikken ikke står meg bi, og jeg ikke skjønner noe av hva jeg skal gjøre. Siden det bare er meg som er ansatt så må jeg gjøre mange ting jeg egentlig ikke kan, og akkurat det kan være både spennende og slitsomt på samme tid.

KALENDER: 9. september:

Hele høsten:

Stortingsvalget 9. september Det har aldri vært viktigere å stemme ved et stortingsvalg som i år. Vil du forandre miljøpolitikken er du avhengig av å bruke stemmeretten din, og fortelle andre hvor viktig det er å gjøre det samme. Godt klimavalg!

Aktivistkurs Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU-aktivist. Du lærer å legge strategi og du lærer forskjellige måter å jobbe med miljøvernsaker på. Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag. Mer informasjon finner du på www.nu.no/aktivistkurs Påmelding sendes til region@nu.no

4. - 6. oktober :

Aktivistkus i Trondheim

18. - 20. oktober:

Aktivistkurs i Stavanger

8. - 10. november:

Aktivistkurs i Oslo

11. - 22. november:

Internasjonale klimaforhandlinger i Polen

DEATH ROW:

Verdens nasjoner samles i Polens hovedstad Warszawa for å forhandle om hvordan klimaproblemene skal løses. Putsj kommer selvsagt til å dekke møtet, følg med på putsj.no for oppdateringer.

«Spørsmålet om ja eller nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er et nasjonalt veivalg og verdivalg. Det er prøven på om vi er et land hvor oljen går foran alle andre hensyn, eller om vi er et folk som kjenner verdien av mer enn penger.» – Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti

DILEMMA: Ville du helst dusja med en grizzlybjørn eller sovet med en elektrisk ål på hodeputa? Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

En oppblåst og sliten øgle Doumergue's Fringe-fingered Lizard eller Acanthodactylus spinicauda, er av øgleart og tilhører lacertidae-familien, og kan forsvinne fra jordens overflate. TEKST: Knut Arne Oseid

IUCN, som fører og oppdaterer listen over rødlistede arter, beskriver arten som utrydningstruet, fordi det ser ut til at arten har problemer med å formere seg. Dessuten krymper antallet øgler for hver måling. Man antar også at øglearten befinner seg og lever på et lite område på under 10 kvadratkilometer.

Denne sjeldne rakkeren finner man i steinhuler i Algerie og muligens i Marocco. Dets naturlige habitat og leveområde er i subtropiske, tørre og varme ørkener. Når den formerer seg gir den fra seg et høyt og skjærende hyl, som skremmer borte farer, som for eksempel store rovdyr på jakt. Øgla får til å skrike så høyt via å trekke inn luft via porene. Når den først er å se, har den blitt oppfattet som nokså aggressiv og sinna. Forskere tror det har noe å gjøre med all gassen den bærer, som gjør den oppblåst og sliten. Hunnen legger ca åtte egg i ett rede, og er ubeskyttet for andre dyr. Dette kan også være årsaken til at arten forsvinner.

Mens oljegjengen vil bore til Nordpolen, har ønsket om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja aldri vært større. Valget i høst kan bli avgjørende. Det er på tide å komme til bunns i virvaret av rapporter, politikerprat, oljesjeiker og aktivister.

Det lukter penger! Fiskerne kan fornøyd trekke lukta av tørrfisk dypt inn i nesa. Sesongens skrei er hengt på hjell. Tørrfisklukta brer seg over fiskeværene fra februar til april, da skreien inntar havet rundt Lofoten, Vesterålen og Senja for å gyte. I løpet av noen intense uker med fiske kan det landes godt over 50.000 tonn skrei til middagstallerkener over hele verden. Det er ikke uten grunn at fiskerne kaller det «lukta av penger».

båtene. Er Lofoten i ferd med å bli et museum over svunnet storhet? Fortvilte stemmer mener regionen sårt trenger utvikling, arbeidsplasser og økonomisk vekst. Noen av disse har fått ferten i ei ny lukt, og også denne gangen lukter det store penger. Den er ikke til å ta feil av, duften av petroleum. Flommende deilig olje og gass. Undersøkelser av havbunnen viser at betydelige reserver ligger i dypet og venter på oss. En ny industri kan gi nytt liv til regionen. Hvorfor raser da debatten så hissig? Navnet på områdene går som et mantra i politiske diskusjoner, og det er blitt en fanesak i miljøbevegelsen. Tusen ting er sagt om LoVeSe, og nesten like mange forskningsrapporter bestilt. Det er neimen ikke lett å vite hvem man skal høre på. Tida er inne for å komme til bunns i virrvarret av politikerprat, aktivister, konsekvensutredninger, seismikk og kontinentalsokler. Bør Lofoten, Vesterålen og Senja bygges ut eller vernes?

Vekst eller vern? Lofotfisket er en økonomisk suksesshistorie, der havets fornybare matressurser er langsiktig forvalta. År etter år kan man nyte godt av den samme torskestammen. Den har lagt grunnlaget for bærekraftige bosetninger på øyene i tusenvis av år, og gjør det fortsatt. I dag er Norge verdens nest største eksportør av sjømat. Men kanskje er ikke bacalao og fersk rogn lenger tilstrekkelig. Unge flytter fra regionen og kommer ikke tilbake. De små fiskeværene mister innbyggere. Torskeprisen er i år historisk lav. Det blir færre av de små, selveide sjarkene, og flere av de store, effektive fangst-

Ikke plass til både fisk og olje Utsikten fra toppen av Lofotens mektige tinder er ikke dårlig. Du ser ut over et forførende eventyrland av naturressurser. Like fantastisk under som over vann. Mange av verdiene kan ikke måles i kroner og øre. I tillegg til skreisesongen, yrer havet av liv også resten av året. Et rikt økosystem av sjøfugl, fisk, hval og korallrev legger grunnlaget for fiske hele året. Om du ser på et kart, ser du at sokkelen er veldig smal. Akkurat her på det lille området trives fisken best, og akkurat her vil industrien bore etter olje. Det er rett og slett trangt om plassen. Kommer oljeriggene hit, er det er fare for at fiskerne blir skvisa ut.

TEKST: Anna B. Olerud / FOTO: Stein Liland og Aitor García Viñas

naturressursene som settes på spill, fisk, fugl og korallrev. Klimaet tåler det ikke På grunn av den smale sokkelen vil boringa foregå bare 10 til 15 kilometer fra land. Et oljeutslipp kan bli katastrofalt. Til sammenligning foregår aktiviteten i Nordsjøen 100 til 200 kilometer fra land, og det kan være mulig å stoppe et oljeflak før det når land. – I tillegg til verdifull natur, tåler ikke klimaet at vi tar opp og brenner alt tilgjengelig fossilt brennstoff. Fornybar energi må erstatte

den fossile. Hvorfor åpne et så sårbart område, når det klimaet trenger minst er åpning av nye felt? – Men hadde det ikke vært fint å få vite mer om konsekvensene ved å starte en konsekvensutredning? – En konsekvensutredning er starten på åpningsprosessen. Loven sier at man må gjennomføre en slik utredning for å bore, og dermed er det nøkkelen til åpning. Dessuten vet vi nok om havområdene til å ta en beslutning, mener hun. – Blir det oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja? – Nei. Vi skal stå på vårt. Vi gir oss aldri.

«En konsekvensutredning er starten på åpningsprosessen. Loven sier at man må gjennomføre en slik utredning for å bore, og dermed er det nøkkelen til åpning.» – Elin Østvik

Har fungert andre steder Ikke alle er enige i Østviks konklusjon. – En åpning vil også medføre sterk satsning på sikkerhet og beredskap. Det er viktig for oss. Norge er fortsatt i front på oljevernberedskap, og med felt så nært land som i Lofoten, må vi hele tida ha fokus på å forbedre oss. Kjell Giæver forklarer hvordan en åpning kan foregå. Han er prosjektleder i PetroArctic, en forening for leverandørbedrifter ved oljefelt i Nord-Norge. Organisasjonen ser gjerne blokkene utafor LoVeSe utlyst. – På feltene i Finnmark samarbeider vi med fiskeflåten om et beredskapssystem. Fiskerne lærer oss om lokale havforhold, og vi stiller med kompetanse på verneutstyr. Om en ulykke skulle skje her, vil fiskeflåten være svært viktig i beredskapsarbeidet, forteller Giæver fra kontoret i Bodø. – Vi som bor og lever i nord, er avhengig av godt samarbeid med andre næringer. Det er dessverre ingen vei utenom seismikk, men vi kan planlegge slik at vi skyter i periodene med minst fiske, forklarer han. Når det kommer til reiselivsnæringa, ser de at omdømmet som «reint og vakkert» ikke nødvendigvis ødelegges av olja. – For eksempel fjordene på Vestlandet, som stadig er en av Norges sterkeste merkevarer innen turisme, er et området det meste av norsk petroleum tas i land. Men Giæver mener det viktigste petroleumsindustrien vil gi er positive ringvirkninger for velferdsstaten og lokalsamfunn. Han ser for seg oppblomstring av jobbaktivitet, bedre forts.

FOTO: Stein Liland

– Det har skjedd før, da fiskerne ble betalt for å holde seg på land, forteller Elin Østvik, organisasjonssekretær i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Hun viser til en konflikt mellom kystfiskere og oljefolk da det ble skutt seismikk utafor Andøya i 2007-2009. Folkeaksjonen peker også på at seismikk skremmer fisken slik at fangst synker med 5080 prosent. – Når det kommer til spørsmålet om sameksistens mellom oljenæring og fiskeri, velger jeg å stole på fiskerne, poengterer Østvik. - Det viktigste argumentet mot oljevirksomhet er

levevilkår, og en bedre hverdag for befolkningene, når oljen gir avkastning. – Dermed vil hele regionen nyte godt av aktivitet i LoVeSe. Likevel ser han at klimasaken gjør det vanskelig. – Vi har både et lokalt ansvar for naturen i Lofoten, og et globalt ansvar som velferdssamfunn. Løsningen på klimaproblemene er ikke at Norge kutter ut energiproduksjonen, men fortsetter å utvikle teknologi for rensing av utslipp og effektive løsninger for framtida, utdyper Giæver. Lukker øynene for forskningen enten du forbinder «ringvirkninger» med økonomisk vekst og arbeidsplasser eller ringer i vannet når fisken vaker, er det vanskelig å skimte en løsning på saken. Debatten har lenge stått fastlåst, til tross for at LoVeSe er et av havområdene i verden man vet mest om. Kanskje vitenskapen har svaret? Havforskningsinstituttet presenterte i mars i år rapporten «Kunnskapsinnhenting for barentshavet, Lofoten og Vesterålen». Her bekreftes instituttets tidligere anbefaling om å ikke åpne havområdene for oljeindustri.

– Området er det viktigste stedet av norske hav- og kystområder for egg, larver og pelagisk yngel for kommersielle fiskearter i Norskehavet og barentshavet. Det har tidligere vært fokusert på torsk og sild, men 70 prosent av

«Det er helt umulig å si hvordan lokale ringvirkninger blir om en boring vedtas. Forkjemperne legger fram de beste tallene, mens motstanderne snakker om de verste scenariene.» – Brigt Dale, Nordlandsforskning all fisk som fanges i barentshavet og Norskehavet, har Lofoten, Vesterålen og kontinentalsokkelen utenfor Sør-troms som passasjeområde, forklarer forskningsleder Svein Sundby. Videre forteller Sundby at egg, larver og pelagisk yngel ligger 30-40 meter under overflaten. I tillegg gyter fisken på våren, noe som betyr at dersom en stor oljepåvirkning skjer i det mest ugunstige tidsrommet i mars og april eller mai og juni-juli, vil en mye større del av et års yngelproduksjon bli berørt i dette området. rapporten var bestilt av Fiskeri- og Kystdepartementet, men da denne ble lagt fram var

det ingen kommentarer fra politisk hold. De oppsiktsvekkende resultatene ble tilsynelatende oversett. Det står i kontrast til Olje- og energidepartementets kunnskapsinnhenting som høsten 2012 ble presentert til jubel og applaus. prosjektet var bestilt av departementet for å bidra med innspill før politiske belutninger våren 2013. – enten har fiskeriministeren glemt eller ikke vært orientert om at departementet hadde bestilt rapporten. eller så har fiskeriministeren tenkt at uansett konklusjoner i vår rapport, vil dette ikke endre ministerens mening om konsekvensutredning, sier Sundby. Spår en liten oljebonanza poltikerne hører tydeligvis ikke alltid på vitenskapen. Andre ting er viktigere enn kunnskap, og spesielt i valgkampens hete spill. Høstens stortingsvalg er rett rundt hjørnet. muligheten for en endelig beslutning i saken følger med. Lytter man til de oljekåte, går Lofoten konkurs ved et eventuelt vern, mens de argeste oljemotstanderne gir oss bilder av tilsølte sandstrender på dagen utvinning tiltar. Hva skjer egentlig i Lofoten om enten det ene eller andre bestemmes? brigt Dale i Nordlandsforskning har kontor på kaikanten i Svolvær i Lofoten. Han har skrevet doktorgrad om sikkerhetsspørsmål knyttet til åpning for oljeboring i LoVeSe, og den politiske debatten rundt saken. – Det er helt umulig å si hvordan lokale ringvirkninger blir om en boring vedtas. Forkjemperne legger fram de beste tallene,

En klar verdisak Det påstås at plass på UNeSCO-lista vil hindre boring og samtidig gi turistboom og pengedryss. Verdensarvstatus er foreslått som et alternativ til oljeboring. – Verdensarvstatus og oljeboring er ikke egentlig uforenlig. UNeSCO har ingen spesielle regler for petroleumsvirksomhet i slike områder, gjør Dale klart. – La oss si at vi finner masse olje på røstbanken, bygger anlegg slik at ingenting er synlig over vann, har

ilandføring på fastlandet, verdens strengeste beredskap og begrenser aktiviteten til bestemte tider på året. Så bruker vi alle inntektene på å opprette nasjonalparker på øyene. Det er godt mulig en slik søknad går igjennom hos UNeSCO. men Dale mener også at verdensarvstatus heller ikke vil gi en automatisk turistboom. myndighetene må legge til rette for det. Økt turisme krever mer veiutbygging, flyplass og

«Vi som bor og lever i nord, er avhengig av godt samarbeid med andre næringer. Det er dessverre ingen vei utenom seismikk, men vi kan planlegge slik at vi skyter i periodene med minst fiske.» – Kjell Gjæver, PetroArctic infrastruktur. – Ved masseturisme kan slitasjen på naturen være stor. men det er tull å kreve konsekvensutredning for å få mer kunnskap om havområdene, sier Dale. Vi vet nok til å ta en beslutning. Den evige kunnskapsproduksjonen utsetter bare en ubehagelig beslutning, som uansett vil opprøre

mange. Og blir en konsekvensutredning vedtatt, har de allerede alt de trenger for å ferdigstille den. – men når kan vi vente oss en beslutning? – Får vi ei blå-blå regjering til høsten, kommer den kjapt. Alle andre regjeringsalternativer er nok en utsettelse. Og så er det slik at et nei vil alltid være midlertidig, mens et ja varer evig, mener Dale. Det er en politisk vanskelig sak, men miljøsaker har sjelden vært vippesaker i Norge. Det som vipper folk er veier, helse, flyplasser. til tross for at meningsmålinger både i Lofoten og i resten av landet viser at flertallet er mot boring, kan folk komme til å stemme for åpning, analyserer han. – Det er heller ingen som direkte lyver i debatten. Norsk olje og gass snakker om ringvirkninger og de snilleste worst case-scenariene, mens WWF snakker om det motsatte. man vektlegger de sannhetene som passer sitt verdisyn, runder Dale av. Kanskje er vi likevel ved sakens kjerne. Hver og en av oss står overfor et grunnleggende verdivalg. Og det blir vi nødt til å stå ansvarlig for i all framtid, så tenk deg godt om. Det viktigste er at du tar turen til valgurna, enten du liker lukta av tørrfisk eller bensin. Godt valg!

FOTO: Aitor García Viñas

mens motstanderne snakker om de verste scenariene. Det avhenger også helt av hva man finner. er det olje eller gass? Skal det tas i land i Lofoten? er det muligheter for et gasskraftverk for eksempel? Det som er mulig å si, i følge Dale, er at et lite oljebonanza vil være mulig i de litt større byene, som Leknes og Svolvær i Lofoten. Disse er allerede godt bygget ut og kan få noe tilflytting, nybygging og næringsliv. Småsteder som ramberg, Napp og Sørvågen kan ikke forvente seg mye. – Og når det kommer til omdømmesverting, er det mulig at en og annen klatrer vil droppe Lofoten i oljeprotest, men ellers vil reiseliv og sjømatnæring i liten grad rammes av oljevirksomhet. – Det er heller ikke sånn at vern betyr null vekst. Vern kan også muliggjøre vekst. tar vi vare på kompetansen om naturressursene i området og verner om ressursgrunnlaget, kan det være svært verdifullt med tanke på økonomisk vekst.

FOTO: Regjeringen/Flickr

MILJØGRILLEN

I hvert nummer legger vi en profilert person på miljøgrillen.

Denne gangen griller vi...

anledning til å veie de ulike hensynene i området mot hverandre. Hvordan olje- og gassnæringen påvirker havområdet er en sentral del av konsekvensutredningen. Vi har altså ikke tatt stilling til spørsmålet om å åpne for olje- og gassvirksomhet i området. Det skal vi først ta stilling til etter konsekvensutredningen er ferdig.

«Vi må bruke mindre fossil energi, men løsningen ligger ikke i at Norge alene avstår fra å utvinne våre ressurser.» – Helga Pedersen

Helga Pedersen,

nestleder og parlamentarisk leder i Ap ANNE-BETH SKREDE, LO, rådgiver innen klima, miljø og bærekraftig utvikling: – Hvordan vil Arbeiderpartiet sikre, videreutvikle og øke arbeidsplassene i de fornybare næringene i Lofoten og Vesterålen (fiske, reiseliv, med mer)? SVAR: Arbeiderpartiet har programfestet at vi skal satse strategisk på de områdene der vi har spesielle forutsetninger for å lykkes. Dette er sjømat, maritim virksomhet, petroleum, energi, miljøteknologi og reiseliv. Vi har blant annet mål om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og vi mener at vi her i landet har de beste naturgitte forutsetninger for å ta vår del av den internasjonale veksten. Reiseliv er et overordnet premiss for utviklingen i næringen. Og siden vi aldri kan bli det billigste reisemålet, er vi opptatt av å bli det beste- og levere kvalitet i alle ledd. RASMUS HANSON, Stortingskandidat nr. 1 Miljøpartiet det Grønne, Biolog. – Lofoten skårer høyt på alle naturverdier, og nå skal ikke området vernes i følge regjeringen. Betyr det at ingen natur er hellig for AP? SVAR: Arbeiderpartiet ønsker å ta vare på miljøog naturverdiene i havområdene utenfor Lofoten. Forvaltningsplanen legger gode og stabile rammer for næringsliv basert på havet. Vi har ikke tatt stilling til om vi skal åpne for olje- og gass-

virksomhet i Lofoten. Det gjør vi først etter konsekvensutredningen er ferdig på Arbeiderpartiets landsmøte i 2015. Slik vi ser det er den beste måten å forvalte våre havområder på å videreføre forvaltningsplanene, det gir oss mulighet til å se næringsutvikling og miljøvern i sammenheng. YNGVE LARSEN, Fisker, folkeaksjonist og fiskarlags-mann fra Andøya, Vesterålen. – Man vet med sikkerhet at utvinning av olje forstyrrer og ødelegger for fiskerinæringen og gyteområdene i Lofoten. Når man velger å ikke lytte til fiskerne, miljøet og forskerne, hvor ligger egentlig lojaliteten? SVAR: Arbeiderpartiets landsmøte har gått inn for en konsekvensutredning og har ikke tatt stilling til åpning for olje- og gassvirksomhet i området. Sameksistensen mellom fiskeriinteressene og en eventuell olje- og gassvirksomhet er et av de viktige momentene i konsekvensutredningen. MILJØAGENT KAJA MARIE SØRSTRØM (11), fra Lofoten. – Vet ikke du som alle andre at Lofoten er veldig sårbart? Hvorfor vil du da ha en konsekvensutredning i et av verdens mest sårbare havområder, kan vi ikke la olja ligge i fred, hvertfall der? SVAR: Gjennom en konsekvensutredning får vi

SVEIN TVEITDAL i Besteforeldrenes Klimaaksjon, tidligere FN-direktør og styreleder i Klimavalg 2013. – Det internasjonale energibyrået og andre fagmiljø sier at 2/3 av kjente fossile ressurser må forbli i bakken for at vi skal kunne begrense den globale oppvarmingen til to grader. I hvilken grad vil dette angå norsk oljepolitikk? SVAR: Klimapolitikken har, og vil ha stor påvirkning på oljepolitikken og oljeindustrien. Mye fossil energi må bli liggende i bakken dersom vi skal nå to-gradersmålet. Samtidig vet vi at verden fortsatt vil ha behov for fossil energi også i et togradersscenario. Vi må bruke mindre fossil energi, men løsningen ligger ikke i at Norge alene avstår fra å utvinne våre ressurser. Vi må redusere etterspørselen av olje, gjennom satsing på fornybar energi, energieffektivisering og andre tiltak, nasjonalt og internasjonalt. Dersom Norge skulle redusere produksjonen uten tilsvarende endringer på etterspørselssiden vil konsekvensen bare bli høyere oljepriser og mer produksjon fra andre kilder. CHRISTIAN STEEL, generalsekretær i SABIMA – Oljeboring i Lofoten er allerede godt konsekvensutredet, og alle faglige instanser fraråder boring på det sterkeste. Hvorfor er ikke disse klare rådene nok for Arbeiderpartiet? SVAR: Den teknologiske utviklingen siden forrige gang områdene ble konsekvensutredet har vært enorm. Det vil alltid være delte meninger om olje- og gassvirksomheten, konsekvensutredningen er nettopp redskapet vi har for å veie mellom de ulike anbefalingene og hensynene. Arbeiderpartiet har som mål at Norge skal være et foregangsland når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene. Arbeiderpartiet vil derfor videreføre systemet med forvaltningsplaner. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomhet blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde. Forvaltningsplanene må rulleres jevnlig.

Forevigede øyeblikk fra Natur og Ungdoms sommerleir i Henningsvær. FOTO: Ingvild Wollstad, Amanda Orlich, Line Lønning, Knut Arne Oseid

SE FLERE PÅ WWW.FLICKR.COM/PHOTOS/NATUROGUNGDOM 17

TE NKETING I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Magnus Eilertsen, nestleder i Værøy Fiskarlag, til å skrive om åpningsprosessen for oljevirksomhet i Lofoten.

Hvordan greide ordførerkollegiet i Lofoten å få kommunestyrene i regionen til å si ja til en juridisk åpningsprosess for oljevirksomhet? Svaret er enkelt: De gjorde simpelthen spørsmålet om åpning til et spørsmål om ja eller nei til mer kunnskap. Årets augustfiske etter blåkveite er nettopp avsluttet for min del. Dette fisket foregår et stykke til havs, på eggakanten, i det området som på oljespråket kalles Nordland VI. Fra Værøy i Lofoten er det ti-tolv timers kjøring og stamping før vi er framme ved garnbruket. Vi rullerer på å sitte brovakt og holde fartøyet på riktig kurs. Disse timene i styrhuset, omgitt av et mektig og ressursrikt hav, er min personlige tankesmie. Her kan jeg sitte og fundere over stort og smått, lytte til Mark Knopflers skiver – mens naturinntrykkene kvesser, finsliper og bearbeider tankerekkene. Sjølufta klarner hjernecellene, og den karakteristiske saltsmaken fra den blå åkeren skjerper sansene. Bedre arena for politisk analyse (som det så fint heter) finnes neppe, sett fra en fiskers ståsted! I år har tankene naturlig nok streifet en del rundt stortingsvalget og framtiden til havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Status er at Norges tre største partier vil slippe oljeindustrien til i disse viktige gyte- og fiskeriområdene – til tross for at flertallet i befolkningen er motstandere av en slik åpning. Regionrådene og 11 av 12 kommunestyrer i Lofoten og Vesterålen krevde i 2010 at

disse områdene måtte konsekvensutredes etter petroleumslovens § 3-1. Begrunnelsen var at denne prosessen utelukkende dreide seg om å skaffe ny kunnskap. Tilfeldig bruk av «åpningsprosess»? Dessverre ble vital saksinformasjon lagt lokk på av toneangivende ordførere. Blant annet ble det feiet under teppet at § 3-1 handler om å iverksette en juridisk åpningsprosess, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. I saksframlegget til kommunestyrene ble det heller ikke nevnt at prosessen resulterer i at det legges fram en åpningsmelding til Stortinget. Og når Olje- og energidepartementet utarbeider konsekvensutredninger i forbindelse med åpning av nye havområder, bruker de bevisst begrepet ”åpningsprosess” på forsiden av utredningen. Hvorfor var da begrepet ”åpningsprosess” ikke å finne noe sted i dokumentene som ble brukt i Lofotrådet og som senere fungerte som saksframlegg til kommunestyrene? Var det tilfeldig? Neppe! Alle som har vært med noen år i politikk og organisasjonsarbeid, vet utmerket godt at de som utreder saker og legger fram innstill-

inger for ulike organer, besitter en stor grad av politiske påvirkningsmuligheter. Disse mulighetene ble etter min mening kynisk utnyttet da saken skulle behandles i de respektive kommunestyrene i Lofoten. Som saksframlegg til kommunestyrerepresentantene, lå Lofotrådets krav om konsekvensutredning, samt en tørr og til dels villedende begrunnelse. I sakspapirene hadde nemlig regionrådets oljeivrige ordførere sørget for å tone ned åpningsspørsmålet, gjennom tvilsomme og skreddersydde formuleringer. Innstilling til

«Skal kommunene i Lofoten få muligheten til å behandle oljekravene på nytt – på en mer redelig måte? » vedtak var selvsagt at kommunen måtte kreve konsekvensutredning for å få mer kunnskap. Som om ny kunnskap bare kunne skaffes gjennom en konsekvensutredning. Utfallet var med andre ord nærmest gitt på forhånd. Kun kommunestyret på Røst sa unisont nei til konsekvensutredning (og en åpningsprosess). Skoleeksempel på dårlig lokaldemokrati Som tillitsvalgt i Værøy Fiskarlag og som kommunestyrerepresentant i samme øykommune, har jeg hatt gleden av å følge den lokale debatten om eventuell oljevirksomhet på fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja med ørneblikk. Den lokalpolitiske behandling-

sprosessen knyttet til denne saken kan jeg derfor fortelle en del om. Skal jeg oppsummere prosessen så langt, må jeg si at den har vært en skam for lokaldemokratiet, et usselt og frekt overtramp, ja, et skoleeksempel på dårlig politisk håndverk og dømmekraft. Få dager etter at det omfattende underlagsmaterialet til forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten ble lagt fram i april 2010, krevde Lofotrådet konsekvensutredning etter petroleumsloven. Dette ble gjort under det punktet som heter eventuelt på sakslista. Det forelå altså ingen intern saksforberedelse eller et saksframlegg som grunnlag for Lofotrådets behandling av kravet.

«Skal jeg oppsummere prosessen så langt, må jeg si at den har vært en skam for lokaldemokratiet, et usselt og frekt overtramp, ja, et skoleeksempel på dårlig politisk håndverk og dømmekraft.» Nei fra Røst Ikke så lenge etterpå behandlet imidlertid Røst kommunestyre saken på et møte. Daværende ordfører Arnfinn Ellingsen var den eneste som støttet Lofotrådets krav om konsekvensutredning da Røst kommunestyre stemte over saken. Røst kommune forkastet altså Lofotrådets oljekrav. Lofotrådet er et såkalt konsensusorgan, det vil si at alle kommunene må være enige dersom man skal gjøre gyldige vedtak i rådet. Og med Røst kommunes nei-vedtak, forsvant en del av grunnlaget for Lofotrådets krav. Til neste regionrådsmøte hadde Lofotrådets sekretariatsleder snekret sammen et saksframlegg knyttet til kravet om konsekvensutredning. Men nå hadde jo Lofotrådet fått et nytt problem: Røst kommune hadde krevd at regjeringen ikke måtte sette i gang en prosess med konsekvensutredning etter petroleumsloven. Løsningen på dilemmaet ble simpelthen at ingen representanter fra Røst kommune stilte på regionrådsmøtet. Dermed kunne de øvrige fem ordførerne på nytt kreve konsekvensutredning, til tross for at de var godt orientert om at Røst hadde sagt nei. For å oppsummere: Først hadde Lofotrådet krevd konsekvensutredning uten å ha nødvendig ryggdekning i sine respektive kommuner. Saken var heller ikke utredet internt i rådets sekretariat. Så sa Røst kommune nei, og konsensusbestemmelsen førte til at ”kravet” om konsekvensutredning kom under sterkt press. Likevel bøyde ikke Lofotrådet seg. Dessuten var rekkefølgen på den politiske behandlingsprosessen mildt sagt forunderlig.

Paradokset Utover sommeren og høsten 2010 ble Lofotrådets krav om konsekvensutredning og tilhørende saksutredning lagt fram for de øvrige Lofot-kommunene til behandling. Historien kjenner vi godt: De andre fem kommunene sa ja til konsekvensutredning. I praksis hadde dermed sterke fiskerikommuner som Værøy, Moskenes og Flakstad – der store flertall i kommunestyrene var motstandere av å åpne Lofoten for oljevirksomhet – krevd at det skulle iverksettes en åpningsprosess etter petroleumslovens § 3-1 (lovparagrafen som regulerer framgangsmåten for å åpne nye områder for tildeling av utvinningstillatelser). Paradokset var et faktum! Da det nærmet seg en politisk beslutning om hvorvidt det skulle igangsettes en åpningsprosess for områdene utenfor LoVeSe, reiste en hel ordførerbataljon ned til statsminister Jens Stoltenberg i Oslo. Med seg i bagasjen hadde de ”et unisont krav om konsekvensutredning av LoVeSe etter § 3-1”. De hevdet at en hel landsdel i nord sto bak dem og støttet kravet. Mindretallets diktatur måtte ikke få diktere en så viktig sak, argumenterte de videre. Hele tiden fokuserte de på at kunnskapen som de sårt trengte, bare kunne skaffes gjennom en konsekvensutredning etter petroleumsloven. Selv om staten hadde gjort grundige økologiske og samfunnsmessige utredninger i selve forvaltningsplanarbeidet, ble det framholdt at ny informasjon måtte frambringes gjennom en konsekvensutredning. Alt annet var uakseptabelt, tordnet de ivrigste oljeordførerne. Ironisk nok var det nettopp en løsning med ny informasjonshenting, gjennom en såkalt kunnskapsinnhenting om virkninger av eventuell petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet, som ble regjeringens kompromiss i saken i 2011. Altså ble det ikke satt i gang en formell åpningsprosess av LoVeSe. Oljeordførerne og oljeinteressene fikk dermed ikke oppfylt ønsket sitt om en åpningsmelding til Stortinget. Men ny kunnskap fikk de i massevis, både gjennom forvaltningsplanen og kunnskapsinnhentinga. Selvfølgelig var ikke dette godt nok for dem. Urokkelige ordførere I dag står fortsatt Lofotrådets krav fra 2010 om konsekvensutredning ved lag. Det samme gjør Lofot-kommunenes krav om KU (konsekvensutredning). For to år siden ble det valgt nye kommunestyrer i regionen. Ingen av de nye kommunestyrene har så langt fått anledning til å behandle saken på nytt. I samfunnsdebatten skyver både politikere og oljelobbyister kommunenes KU-krav framfor seg når de argumenterer for å få åpnet havområdene utenfor LoVeSe. Kommunene har jo krevd det, og vi må lytte til lokaldemokratiet i en så viktig sak, gjentar de til det kjedsommelige.

I Vestvågøy kommune ble det i år forsøkt å få til en ny avstemning om kommunens holdning til en konsekvensutredning. Men ordføreren avviste en realitetsbehandling av saken, og viste til at det ikke forelå noen intern saksutredning av spørsmålet. I juli henvendte vi som sitter i styret i Værøy Fiskarlag oss til Værøy kommune, og ba om en ny behandling av saken, helst før stortingsvalget i år. Vi fikk til svar at saken neppe kunne behandles før valget, på grunn av ferieavvikling i administrasjonen. Det er interessant å notere seg at de samme ordførerne som i april 2010 krevde konsekvensutredning på vegne av Lofotrådet – uten noen form for intern saksutredning i rådet eller ryggdekning i kommunene – nå tilsynelatende trenger et bearbeidet saksframlegg før saken kan behandles i egen kommune. Det er underlig, men kanskje aller mest avslørende. Vi går utvilsomt en spennende høst i møte – også på det lokalpolitiske planet. Skal kommunene i Lofoten få muligheten til å behandle oljekravene på nytt – på en mer redelig måte? Eller kommer oljeordførerne til å trenere og tviholde på Lofotrådets krav om konsekvensutredning i en mannsalder? Samme det. Kravene fra 2010 om KU har for lengst mistet siste rest av legitimitet.

Petroleumsloven §3-1: § 3-1. Åpning av nye områder • Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de næringsog miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha. •

Spørsmålet om åpning av nye områder skal forelegges lokale myndigheter og sentrale interesseorganisasjoner som kan antas å ha særlig interesse i saken.

•

Videre skal det ved offentlig kunngjøring gjøres kjent hvilke områder det foreligger planer om å åpne for petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder. Interesserte skal gis en frist på minst 3 måneder til å uttale seg.

•

Departementet avgjør hvilken saksbehandling som skal følges i det enkelte tilfelle.

Statoil og oljesandindustrien ruller inn over lokalbefolkningen i Alberta, og bringer med seg asfaltert vei, skatepark og arbeidsplasser. Enten urbefolkningen vil det eller ikke. teKSt / FOtO: Julie Strand Offerdal

Hvis man kjører nordover fra edmonton langs motorveien 881 i provinsen Alberta i Canada, er det vanskelig å se at man er midt oppe i et av verdens største industrielle prosjekter. på veistrekket fra Lac La biche mot oljesandhovedstaden Fort mcmurray er det ikke mye annet å se enn trær. midt på strekningen ligger et veikryss: tar man til høyre kommer man til Conklin, en bygd med omtrent 350 innbyggere. tar man til venstre kommer man til Statoils oljesandanlegg. Statoil kjøpte seg inn i oljesandfeltene i Alberta i 2007, og produserer i dag 16.000 fat olje i døgnet ved demonstrasjonsanlegget Leismer. Den neste delen av Statoils oljesandområde, Corner, er under utbygging. Det skal etter planen produsere 40.000 fat per døgn når det står ferdig i 2016. Når oljesanden ligger nær overflaten, kan den tas ut med enorme gravemaskiner, som fjerner all vegetasjon. Oljeselskapene har lovt at de skal plante trær og gress, men foreløpig ligger landskapet igjen som en ørken.

Utvinningen av oljesand har vært kontroversiell, både i Canada og i Norge. mange har blitt kjent med problematikken gjennom bildene av gruver hvor jordskorpa graves ut og bitumenet (oljen) i jorda separeres fra sand og jord. Denne typen utvinning omgjør landskapet til ørken, med innsjøer av giftig vann som blir igjen etter produksjonen. Utvinning av oljesand foregår først og fremst nord for Fort mcmurray. Lenger sør, hvor Statoil sitt område ligger, er oljestoffene for dypt nede i jorda til at det kan tas ut. Derfor utvinner Statoil og de andre oljeselskapene i dette området oljesand ved hjelp av metoden SAGD: Steam Assisted Gravity Drainage. Her

«SAGD-metoden som Statoil bruker skaper høyere utslipp av drivhusgasser og er mer forstyrrende for dyrelivet i området enn oljesandminene.» – Melina Laboucan-Massimo, Greenpeace bores sett av to og to horisontale brønner langt under jordoverflaten. Den øverste brønnen fylles med vanndamp, noe som smelter bitumenet i sanden slik at det renner ned i den nederste brønnen og kan pumpes opp til overflaten. Verre for miljøet på overflaten ser SAGD-metoden relativt skånsom ut, det eneste inngrepet man ser på naturen er brønner som graves med noen

«Vi er et ødelagt folk. Det kommer til å ta flere generasjoner før vi fungerer som normalt igjen, og det er bare dersom vi nå blir behandlet likeverdig med hvite kanadiere.» – Kvinne fra reservatet i Alberta

hundre meters mellomrom. metoden fører imidlertid med seg langt større miljøkonsekvenser enn det man får inntrykk av, mener melina Laboucan-massimo, klima- og energiansvarlig ved Greenpeace sitt kontor i edmonton. – SAGD-metoden som Statoil bruker skaper høyere utslipp av drivhusgasser og er mer forstyrrende for dyrelivet i området enn oljesandminene. I tillegg trengs det enorme mengder vann for å utvinne oljesand på denne måten, sier hun. professor bill Donahue ved universitetet i edmonton er enig. – Denne metoden for utvinning er langt mer forstyrrende for økologien enn en gruve, sier han. – Den sprer seg over et større område, og skaper et edderkoppnett av brønner, rørledninger og veier. Statoil sin merkevare i oljesanddebatten har vært ny teknologi som reduserer miljøeffekten av utvinningen. – Leismer-prosjektet slapp ut 55 kg co2 per oljefat som ble produsert i 2012. Det er en drastisk nedgang fra året før, da vi lå på 72 kg co2 per fat, sier peter Symons, som er kommunikasjonsansvarlig i Statoil Canada. Selskapets mål er å redusere co2-utslippet med 40 prosent innen 2025. Det er ikke melina Laboucan-massimo i Greenpeace fornøyd med. – Selv om utslippene per fat går ned, øker den totale produksjonen med svimlende fart. effekten denne utvinningen har på verdens klima blir til syvende og sist katastrofal, uansett hvor god teknologien deres er, sier hun.

– Nå er så godt som alle områdene okkupert av oljeselskapene, sier ron Janvier, som jobber på urfolkstammen Chipewyan prairie sitt kontor for industrirelasjoner. et kart fra gamle dager viser jaktområdene til de ulike familiene markert med farger og navn. på et moderne kart over samme området er familienavnene byttet ut med navn på oljeselskaper. – Samme farge, men en helt annen type business, sier ron, og smiler oppgitt. Urfolket presses ut Allerede ved avkjøringen til bygden Conklin ser man hva ron Janvier snakker om. bensinstasjonen Conklin Corner er stor, luftig og splitter ny, og alltid travel med å betjene oljearbeidere og lastebilsjåfører på vei til eller fra oljesandanleggene. I veikanten står en skog av reklameskilt, for bilvask, hytter, campingplass og utleie av bærbare toalett. pengene er på vei inn i Conklin. Lenger nede mot innsjøen Christina Lake, hvor de lokale metisene bor, er ikke situasjonen helt den samme. Nedslitte trailerhus ligger spredt langt fra hverandre. Kjøretøy i forts.

Crystal Lameman fra Beaver Lake Cree-stammen ser det som sin oppgave å fortelle verden hvordan hun mener oljeselskapene ødelegger livsgrunnlaget til folket hennes.

Okkupert av oljeselskaper I tillegg til miljøpåvirkningen, går oljesandutvinningen utover den kanadiske urbefolkningens mulighet til å fortsette sitt tradisjonelle levesett. Landområdene som oljesandprosjektene nå ligger på, tilhørte tidligere ulike urfolkstammer og metiser, etterkommere av urfolk og immigranter. I en avtale fra 1876 ble landområdene overført til kanadiske myndigheter, som lovte at urfolkene kunne bruke områdene til jakt og fiske i evig tid.

varierende stand ruster i hagene. Fredag ettermiddag er det dørgende stille i Conklin – alle som har muligheten kjører til en større by for å kjøpe dagligvarer. Det finnes ingen butikk her ennå. – Vi som bor i Conklin er i ferd med å bli sittende fast i overgangen mellom tradisjonelle levemåter og oljeboomen, sier Margareth Quintal, som er født og oppvokst i det lille metissamfunnet. For 15 år siden fantes det ikke engang vei inn til Conklin. Nå er tettstedet omringet av SAGD-oljesandproduksjon. Quintal er bekymret for at veksten i lokalsamfunnene i Nord-Alberta er for rask. Eiendom kjøpes opp av oljeselskaper, og metiser og urfolk presses ut av markedet. – Om fem år kommer ingen av de lokale til å ha råd til å bo her lenger, frykter hun. Hun mener oljeselskapene må opptre ansvarlig, selv om lovverket fra nasjonalt og provinsielt hold ikke krever det. Oljeselskapene har et sosialt ansvar og må sørge for en utvinning som gjør at vi kan beholde våre tradisjoner og vår kultur, samtidig som vi får ta del i den økonomiske veksten, sier Quintal. Økonomiske gisler Ifølge loven må oljeselskapene ha «informert samtykke» fra urfolkstammene før de kan begynne utvinning på deres territorium. Store deler av befolkningen i området mener at denne regelen ikke er blitt overholdt.

EDDERKOPPNETT: Statoil utvinner oljesand ved hjelp av SAGD-metoden, hvor oljebrønner, rørledninger, og prossesseringsfasiliteter knyttes sammen av et edderkoppnett av veier.

– De kommer bare og forteller oss hva de har tenkt til å gjøre. Hvis vi sier at vi ikke liker det, så gjør de det likevel, sier Crystal Lameman. Hun tilhører urfolkstammen Beaver Lake Cree, som har lansert et søksmål mot provinsen Alberta for brudd på stammens grunnlovsfestede rettigheter. I søksmålet er 21 000 rettighetsbrudd forårsaket av oljeselskapene i området listet opp, og flere av dem er resultat

«Vi som bor i Conklin er i ferd med å bli sittende fast i overgangen mellom tradisjonelle levemåter og oljeboomen.» – Margareth Quintal av Statoil sin oljesandutvinning. – Hvert eneste ett av punktene i søksmålet handler om et brudd på våre rettigheter, en utvikling som samlet har ført til at vi ikke tør å drikke vannet vårt, og at dyrene våre blir syke. Vi har et ansvar for å redde det som er igjen, så våre barn får den samme muligheten som vi hadde til å leve av landet, sier Crystal. Det er få kritiske stemmer som er like sterke som hennes blant urbefolkningen i NordAlberta. Mange har med årene fått jobber i

industrien, gjerne i underleverandørselskap. Crystals tante og hennes eksmann jobber begge innen oljesand, men Crystal forteller at de likevel støtter hennes kritikk av industrien. – Beaver Lake Cree-folket ønsker ikke oljeutvinningen, men når den først er her har vi ikke noe annet valg enn å ta de jobbene vi kan få. Vi kan ikke leve av landet lenger. Noe må vi leve av. Vi er økonomiske gisler, sier Crystal. Arbeid til noen I en hustrailer noen kilometer vest for Conklin Corner ligger Statoils Local Opportunities Center (LOC). På innsiden åpenbarer det seg et moderne kontorlokale med datamaskiner til utlån, brosjyrer og oppslagstavle med stillingsutlysninger. – Hit kommer det folk som vil jobbe i oljeindustrien, folk som ønsker å starte et selskap for å bli underleverandør, eller folk som vil ta kurs og lignende, så de kan bygge seg opp kompetansen de trenger for å være kvalifisert til en jobb, forteller Chris Best, som er koordinator for LOC-senteret. Heather Stromquist jobber for The Business Link, som også har kontor her. Hun hjelper dem som dukker opp i senteret med alt de trenger for å bli klar for arbeidsmarkedet. Det kan for eksempel være jobbsøkerkurs og hjelp til å skrive en ordentlig CV. – Oljeindustrien har brakt mye bra til Conklin. For få år siden var det et tettsted

PÅ MOTSATT SIDE: Et kart over de ulike oljesandprosjektene i området rundt Conklin viser hvor omfattende industrien er. Statoils prosjekt er nummer 139 på kartet. Området tilhørte tidligere familier fra Beaver Lake, Heart Lake, Chipewyan Prairie og Fort Mcmurraystammene, samt metiser fra Conklin og ellers i området.

I veikanten ved avkjørselen til Conklin vokser det en skog av reklameskilt. Tettstedet tiltrekker seg oljesandarbeidere, og snart har ikke metisbefolkningen råd til å bo der lengre.

uten vei, man måtte fly inn med småfly. Nå har de asfaltert vei, ny ungdomsskole og skatehall. Alt er betalt for med oljepenger. Luksusen vi nyter er avhengig av denne typen industri. Det må man huske på, sier Stromquist. Det er imidlertid ikke lett for alle å få jobb i oljeindustrien. Lang historie med systematisk undertrykking av urfolk og metiser i Canada har ført til alkoholisme, arbeidsledighet og sosiale problemer i reservatene der de bor. Mange av ungdommene i regionen fullfører ikke videregående skole.

– Det er vanskelig for ungdom å komme seg ut av reservatet, for de vokser opp med troen på at de ikke kan få til noen ting ute i verden, forteller en kvinne vi møter i Janvier. – Vi er et ødelagt folk. Det kommer til å ta flere generasjoner før vi fungerer som normalt igjen, og det er bare dersom vi nå blir behandlet likeverdig med hvite kanadiere, sier hun. Det ønsket deler hun med Margareth Quintal i Conklin. – Jeg mener ikke at vi må stoppe oljesandutvinningen, for det tror jeg er for sent. Jeg vil

bare at produksjonen skal foregå med større hensyn til miljøet og til våre tradisjonelle rettigheter. Statoil må komme oss mer i møte, sier hun. Om forfatteren: Julie Strand Offerdal dro våren 2013 til Nord-Alberta for å lære mer om Statoils oljesandutvinning. Dokumentarfilmskaper Astrid Schau-Larsen har laget en webserie om reisen, og snart kommer dokumentarfilmen. Følg med på www.oljetilolje.no

Urbefolkningen i Canada: – I Canada skiller man mellom urfolk, inuitter og metiser. – Det er omtrent 630 ulike urfolkstammer i Canada. – Urfolkene har rett til å bo i egne reservater, som er selvstyrte med en folkevalgt høvding som øverste leder. – Metiser er etterkommere av urfolk og europeiske settlere, for eksempel pelshandlere som kom til nordamerika på 1700-tallet. – Metiser er ofte organisert i lokallag, med en folkevalgt president. Metiser har imidlertid ikke de samme landrettighetene som urfolk har.

«Olje, olje, olje!» roper Norge. Stakkars lille Norge vet ikke bedre. Heldigvis tør storebror Europa å tenke større. TEKST: Vilde Blix Huseby / ILLUSTRASJONER: Anja Hynninen

Noen ganger mener folk så merkelige ting at jeg må tenke veldig hardt for å forstå hvorfor. For eksempel lurer jeg ofte på hvorfor Olje- og energiminister Ola Borten Moe mener det ikke fins grenser for veksten i Norges energiforbruk. Eller hvorfor Jens Stoltenberg tror man både kan være klimaforkjemper og bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på samme tid. Kan det tenkes at de har gått glipp av noe viktig informasjon på veien?

Politikerne tror kanskje det ikke fins noen annen måte å gjøre det på. I Norge har vi jo bygget velstanden vår på olje, og er derfor livredde for hva som vil skje om vi slutter å pumpe opp «svart gull». Det er en redsel vi må ta på alvor. Da må vi vise at det finnes andre måter å bygge framtida på. På de neste sidene får du stifte bekjentskap med fire av Europas mest miljøvennlige byer. København har satt seg som mål å bli klimanøytrale innen 2025, mens Tyskland har et eget begrep for energirevolusjonen - Energiwende. Østerrike er

kanskje ikke et land du hører så mye om, men de estetiske østerrikerne har noe å lære oss når det kommer til å tenke nytt rundt hvordan vi ser på og oppfatter kunst. I Miljømagasinet Putsj tror vi at Europa har mye å lære oss. Vi har i dette nummeret tatt turen til sentral-Europa og sett energirevolusjonen som er i ferd med å utfolde seg. Og vi har blitt imponert. forts.

TYSKLAND, FREIBURG: Langt fra science fiction Kjennes det å bo i bærekraftsbyen Freiburg litt som å leve i en science fiction-roman?

Den kalles Europas «mest bærekraftige by». Det er mange om beinet i konkurransen, men Freiburg står ut som en soleklar vinner. Med sin massive satsing på solenergi, og helhetlige tenking rundt bærekraftig byplanlegging, ligger «The Solar City» et hestehode foran andre i løypa. Så anerkjent er byen, som fra 1992 har blitt kalt «Tysklands grønne hovedstad», at man forventer å tre inn i en science fiction-verden når man kommer til Freiburg. Men ved første øyekast ser byen ut som alle andre byer. Her er høyhus, biler, trikker, trær, hurtigmatsjapper. Har noen bløffa? Var dette alt? Heldigvis er det som regel mer under overflaten enn man tror. Å leve i en bærekraftig by er som å leve i en normal by, med unormalt lure løsninger. Business as usual, bare mye smartere. Freiburg tenker nemlig bærekraft i alt de gjør,

og det tar ikke lang tid før man begynner å legge merke til dette: Solcellepanel er installert på taket av fotballstadion, skoler, kirker og privathus. Ser man ut mot de skogkledde åsene, som bærer navnet «The Black Forest» som omgir byen, ser man vindmøller vaie på bakketoppene. Innbyggerne kan kjøpe månedskort som gjelder for hele regionen Baden-Wurttemberg, 2900 km med alle mulige transportmåter, for under 500 kroner i måneden. Kjøper du en billett til en konsert, teater eller kino blir kollektivtransportbilletten sponset i prisen. De fleste steder i byen kan ikke bilene kjøre fortere

enn 30 kilometer i timen, og ofte går det raskere å gå eller sykle enn å kjøre bil. Til og med fuglene synger overalt, selv midt i sentrum, som er uvanlig for en by på over 200 000 innbyggere. Ikke rart at tre millioner turister besøker byen årlig. Mange kommer på studieturer for å lære om Freiburgs grønne visjoner. Det fins egne kart for «grønne hot spots», og muligheter for guidete turer for grupper som vil lære mer om Freiburgs strategi for bærekraftig byplanlegging. Selv om det høres ut som science fiction, betyr det selvsagt ikke at alt er rosenrødt, dette er tross alt virkeligheten. Det er ikke alt som står på internett av skryt om Freiburg som stemmer. For eksempel når det hevdes på flere nettforum at Freiburgs grønne flaggskipbydel, Vauban, ikke har parkeringsplasser. Eller at de fleste bor i kooperativer, bygninger som eies og drives i fellesskap, slik som det berømte «Solar Ship», verdens første kooperative bygning som produserer mer energi enn den bruker. For også Freiburg har sine mislykkede «månelandinger». Bydelen Vaubans gater er ikke fullstendig billøse og alle bor ikke i energisparende bygninger . Det betyr ikke at de har feilet, men de har turt å prøve ut nye ideer. Og veldig mye av det har også funka.

TYSKLAND, BERLIN: Med «bensinstasjon» hjemme Berlin er så grønn at den til og med har fått sin egen farge oppkalt etter seg. Passende nok heter fargen Berlin Green. Og Berlin står virkelig ut i sin måte å være ”grønn” på. Ikke bare fikk partiet De Grønne 10,7 prosent av stemmene i siste valg til nasjonalforsamlingen i Tyskland, men også hele 17,6 prosent av stemmene i valget i Berlin by i 2011. Her leves det, tenkes det og stemmes grønt, og den miljøvennlige tankegangen gjennomsyrer selve levestilen til byens innbyggere.

De moderne husene har solcellepanel, er innredet med energieffektiv teknologi, og som om ikke det er nok – det er også fullstendig resirkulerbart. Nå har en familie fått testet huset gjennom å bo der i et helt år, og det ønskes nå å satse mer på boligprosjektet. Å forandre på tankegangen om det å bo i hus, ved å få hjemmene våre til å produsere, snarere enn å forbruke strøm, kan nærmest kalles revolusjonært. Potensialet er i alle fall stort. Her snakker vi både energieffektivisering og produksjon av ny energi på en og samme tid. Energisparende boliger, som de såkalte passivhusene, begynner allerede å bli kjent i Norge. Men kanskje er det plusshus som vil vise seg å være framtiden?

Den tyske staten gjør mye bra og framtidsrettet når det gjelder å legge til rette for utvikling av fornybar energi, men Berlins kjennetegn er at her tenkes det bærekraft på alle nivåer. Ikke minst er det tydelig i at det tyske partiet De Grønne har stor oppslutning i den tyske hovedstaden. Her skal også innbyggerne bli inkludert, og de skal inkludere bærekraft i sin

livsstil. Derfor har Berlin satt i gang et pilotprosjekt med helt nye former for boliger, der innbyggerne selv gjøres delaktige i å skape bærekraftige livsstiler. Boligprosjektet Plusshus (Effizienzhaus-Plus), som ble åpnet i desember i 2011 av rikskansler Angela Merkel, produserer mer strøm enn innbyggerne faktisk bruker. Overskuddstrømmen brukes deretter til å forsyne innbyggernes elektriske biler med strøm, derav mottoet som har blitt brukt for å promotere prosjektet: ”Mitt hjem, min bensinstasjon”.

DANMARK, KØBENHAVN:

Dugnad på dansk

Når nordmenn lager dugnad er det for å brødfø korps og fotballag. I Danmark bruker de folks dugnadsånd til å bygge vindmøller. Våre naboer i sør vet å sette seg ambisiøse mål: Nå skal hovedstaden København ikke bare bli en miljømetropol innen to år er omme, men også verdens første klimanøytrale hovedstad innen 2025. For å få til det inviterer Københavns myndigheter innbyggerne sine med på dugnad. Om bare tolv år skal københavnernes daglige strømforbruk stort sett være basert på vind, biomasse, geotermisk varme og fjernvarme utvunnet fra søppel. Innen det har blitt virkelighet vil innbyggerne i København bli gitt en stor del av eierskapet.

Er det noe danskene kan så er det å bygge vindmøller, og vindkraft er en naturlig del av satsingen også her. I Danmark har man innført en lov som sier at 20 prosent av andelene i alle vindkraftprosjekter som bygges, skal eies av innbyggerne. De får nemlig tilbud om å kjøpe andeler i nye vindmøller som bygges. Andelene blir solgt til kostpris, staten tjener ingen penger på det, og som andelseier får man en del av overskuddet fra vindmøllene. På toppen av det hele er inntektene skattefrie opp til 7000 kroner i året. Hvor mye hver andelseier vil tjene, avhenger av hvor mye det blåser og prisen på strøm.

Noe av det positive ved å kjøpe andeler er at man løper mindre risiko enn ved å kjøpe akjser, og innskuddet man gjør på en andel vil være betalt tilbake etter ti år. Prisen på andeler er heller ikke uoverkommelig. I dag koster det 5000 for en andel, og de håper på å kunne selge halve andeler i framtida. I København er det mange studenter med lite penger som gjerne vil bidra, og det vil kunne sikre at også lavinntektsgrupper vil ha råd til å kjøpe andeler. I Teknikk- og miljøetaten i Danmark, som har ansvar for vindmølleprosjektene i København, kan de fortelle at det også i vindmøllelandet Danmark er stor motstand av å sette opp vindmøller. Men hvordan klarer de da å bygge vindmøller i så stor skala? Miljøetateten legger vekt på tidlig kommunikasjon med naboene, og tar folks bekymringer på alvor. Slik kan man komme til bunns i om folks bekymringer virkelig er reelle, eller om de hovedsaklig bygger på uvitenhet. Danskene ser det som politisk betydningsfullt at borgerne gis mulighet til å ta del i fornybarutbyggingen. I Norge har vi både lange tradisjoner med dugnadsånd og mye vind. Kan vi inspireres til å la de kombineres?

ØSTERRIKE, WIEN: Resept på kunst Kan energi også være kunst?

egne guidete turer med cruisebåt for å oppleve vannkraftverket.

Ifølge østerrikerne er svaret et ubetinget JA. Mens vi i Norge ofte ser energiprosjekter som unødvendige inngrep i landskapet, se bare på vindmølledebatten, prøver østerrikerne å vri det til noe positivt. Selv om det ikke er rart at folk flest er skeptiske til statlige inngrep i form av stygge eller bråkete kraftinstallasjoner i naboområdene sine, betyr det til tider fint lite når avgjørelser skal tas. Men vi trenger jo energien. Det vil si at et sted må den produseres, og i noen tilfeller er man nødt til å treffe upopulære avgjørelser.

Koblingen mellom estetikk og bærekraft går igjen overalt i Østerrikes hovedstad. Her føles det grønt å leve. Butikker med organiske varer florerer, økologiske frisører og hårpleiesalonger popper opp overalt, og lokale moteskaperne viser engasjement for bærekraft i sine kreasjoner.

Halvparten av byens kommunale områder er grøntområder, og det jobbes med å opprette stadig flere parker, som forbedrer luftkvaliteten. Vandrer du gatelangs kan du også oppleve en annen «doktor», gjennom å beundre kunstneren Friedensreich Hundertwasser sine vakre og spesielle hus. Hundertwasser ønsket å være en «arkitekturens doktor», der en del av tanken var å skape arkitektonisk harmoni ved å ta naturen tilbake til bygningsmassen. Resultatet er at man støter på en rekke spesielle og morsomme hus rundt i Wien, der kunstneriske detaljer, grønne grener og busker stikker fram overalt. Arkitekter, kunstnere, byplanleggere og myndigheter kan tenke kreativt og utenfor boksen – burde også Norge få en resept fra Dr. Kreativ?

Eller? Kanskje finnes det en måte å gjøre inngrepene litt mindre upopulære på, og noen triks man kan gjøre for å få innbyggerne til å godta i utgangspunktet forstyrrende energiprosjekter. De estetiske østerrikerne har funnet sin metode, en måte som er like enkel som genial. Befolkningens diagnose er skepsis og uvilje mot stygge inngrep og irriterende konstruksjoner. Og «Doktor stat» sin resept er å bruke sin østerrikske kulturarv: De tar kunsten til hjelp.

Kanskje går det en rød tråd fra østerrikernes verdensberømte musikk, malerkunst og vakre arkitektur, til dagens politikeres vilje til å tenke estetikk i alt de gjør. Langs elva Donau i Østerrikes hovedstad Wien, er Spittelau – et anlegg som omgjør avfall til energi – konstruert så vakkert at det har blitt et populært motiv for turister å fotografere på båttur langs elva. Både her, og ved vannkraftverket Danube, som forsyner halvparten av hjemmene i Wien med elektrisitet, er det også tilbud om omvisninger. Slike turer har blitt nokså populært blant turister, som også kan dra på

AKTIVISTPLUKK

PUSSY

RIOT! Illsinte og feministiske pusekatter. teKSt: Knut Arne Oseid / FOtO: pussy riot

Jentene bak balaklavaene (russiske finlandshetter) kaller seg Pussy Riot og er kjent for å være et feministisk punkband med svært oppsiktsvekkende stunts. Saker de fronter er ytringsfrihet, likestilling og anti-korrupsjon, i tillegg til å gjøre opprør mot machokulturen i russisk politikk og kritisere sittende president Vladimir Putin.

De ulike medlemmene har blitt arrestert en rekke ganger, blant annet i februar 2012 da en gruppe stilte seg opp midt i den russisk-ortodokse Frelseren Kristus-katedralen i Moskva. I ekte punktradisjon fremførte de verselinjer som ”Gudmoder, driv Putin ut” under en gudstjeneste, noe som fikk konsekvenser. Tre av medlemmene ble arrestert for voldelig og destruktiv oppførsel, og alle ble dømt til to års fengsel. Artister som Madonna, Paul McCartney og Red Hot Chili Peppers har gitt sin støtte til jen-

tene. Amnesty International mener jentene ikke har gjort noe ulovlig og gir dem status som samvittighetsfanger. Også artisten Sting har gått ut til Amnesty: – Uenighet er en legitim og vesentlig rettighet i et demokrati, og moderne politikere må akseptere dette faktum med toleranse. Romslighet og sans for humor er et tegn på styrke, ikke et tegn på svakhet.

EN EKTE AKTIVIST

TRENGER

AKTIVISTENS

HÅNDBOK NÅ KUN 50,LES MER OG BESTILL PÅ WWW.NU.NO/HANDBOK

«Når vi planter trær, planter vi frøene til fred» – Wangari Maathai

Den historiske aktivisten: WANGARI MAATHAI Utskjelt, fengslet og banket opp. Men ingenting stoppet Wangari Maathais lidenskap for fred og miljø. teKSt: Isabell Grønnslett / FOtO: martin rowe

Wangari Maathai var den første kvinnen fra Øst-Afrika til å ta en doktorgrad, til å bli professor og den første kvinnelige afrikaner som vant Nobels fredspris. Hun var tross alt både biolog, akademiker, universitetslærer og aktivist. I aktivismen var den sittende regjeringen hennes store motstander. Den voldsomme avskogningen i Kenya har bidratt til underernæring, vannmangel og fattigdom. Når kvinnene som sto for matlagingen så at de ikke hadde nok fyrved, innså de det seriøse problemet. Det var her Wangari Maathai foreslo for kvinnene i lokalbefolkningen å plante trær. Da de svarte at de gjerne ville gjøre det, men ikke visste hvordan, ble Maathai inspirert til å starte en organisasjon med dette som hovedfokus. – I Kenya er kvinner de første ofrene for miljøkrisen, siden det er de som går flere timer om dagen for å lete etter vann, som hugger ved og som forsørger familien med mat, fortalte Wangari i forbindelse med Nobels fredspris. I 1977 stiftet Wangari Maathai miljøorganisasjonen The Green Belt Movement (GBM). Hovedarbeidet til organisasjonen går ut på å plante trær for å oppnå fred. Siden de startet har de plantet over 51 millioner trær i Kenya. - Miljøet er viktig for fred. Når ressursene blir færre, slåss man om dem. Mange konflikter i verden har utgangspunkt i tilgang til mat, vann og naturressurser. Når vi planter trær, planter vi frøene til fred, sier Wangari Maathai. Denne miljøbevegelsen ble svært populær blant befolkningen, men ikke hos regjeringen, som følte den presset myndighetene. Maathai ble arrestert og fengslet flere ganger, og gjorde at bevegelsen også utviklet seg til å bli en kamporganisasjon for sosialrettferdighet og menneskerettigheter. Da Mwal Kibaki ble president i 2003, ble Maathai viseminister i miljøvern. Hun ble valgt inn i parlamentet med 98 prosent av stemmene fra sin valgkrets. Med denne tittelen hadde hun ansvaret for å rehabilitere ødelagt skog. Men det var ikke før hun av Nobelkomiteen ble tildelt fredsprisen i 2004 at hun fikk respekten hun fortjente, selv om det var mange som syns det var dumt at TE UA en som plantet trær skulle vinne en slik stor pris. R ST R I DE I følge nobelkomitéen vant hun fordi hun tenkte N M E TH P rd globalt, handlet lokalt og var en inspirasjonso I g a W k sl kilde for mange i kampen for demokratiske s i t s ini m rettigheter og bærekraftig utvikling. e F

Hun døde 71 år gammel i 2011 på sykehuset i Nairobi mens hun ble behandlet for kreft. The Green Belt Movement jobber fortsatt like hardt som de gjorde før grunnleggerens dødsfall. Hun spredte den enkle ideen om å plante et tre og inspirerte mange av verdens miljøaktivister.

EN AKTIVISTISK

HELTINNE I oktober i fjor ble hun hentet ut av en skolebuss og skutt i hodet av Taliban. I sommer talte Malala Yousafzai til FN. teKSt: Knut Arne Oseid / FOtO: pressefoto

Gjennom bloggen sin har den pakistanske jenta skrevet om hvor viktig utdanning er for kommende generasjoner i Pakistan og resten av verden. Samtidig har hun vært med på å gi en stemme til alle jenter som ikke får gå på skole. To av Talibans medlemmer bestemte seg i fjor høst å stoppe Malala Yousufzai og hennes modige ytringer. De stanset skolebussen hun og andre elever satt på, dro henne ut av bussen og deretter skjøt Malala og en klassevenninne.

«One child, one teacher, one pen and one book can change the world. Education is the only solution. Education first.» – Malala Yousafzai Utrolig nok overlevde Malala, som ble skutt i hodet. I sommer talte hun for FNs generalforsamling, på sin 16-årsdag, om nettopp det hun kjemper for. – One child, one teacher, one pen and one book can change the world. Education is the only solution. Education first. I dag er 57 millioner barn i verden uten skolegang. Flesteparten av dem er jenter. Lese mer om Malala? Www.Malala-Yousafzai.Com

Med det urbane prosjektet Growlab, ønsker Mads Pålsrud å ta del i den globale bølgen om å øke folks bevissthet rundt dagens matproduksjon. TEKST: Runa B. Skolseg / FOTO: Alex Asani, Mads Pålsrud, Torgil H. Pålsrud

Da Mads Pålsrud skulle begynne med masteroppgaven i design ved kunsthøgskolen i Oslo, hadde han et ønske om å ta større samfunnsansvar i yrket sitt. Når ordet design dukker opp, tenker de alle fleste av oss på design som det som mater forbrukersamfunnet, eller i beste fall eksklusive luksusprodukter. Men det kan være veldig mye mer enn det - alt vi omgir oss med, er jo designet på en eller annen måte. Før Mads begynte på arbeidet med sin masteroppgave, var han allerede interessert i dyrking av mat i storbyen. Som eier av en liten parsellhage i Oslo var interessen godt forplantet, og derfor også en naturlig inngang å arbeide ut i fra. – Jeg begynte å holde masse workshops, arrangerte diskusjoner og filmvisninger som kretset rundt matproduksjon, og det var vel slik Growlab startet. Som designer bruker jeg ideer fra workshopene i produktutvikling, men samtalene, diskusjonene og bevisstgjøringen rundt matproduksjon er minst like viktig som at det blir et produkt ut av det. Flere bevisste produsenter Initiativet Growlab er ikke alene. De er en del av en større internasjonal bevegelse, hvor interessen og bevisstheten om produksjon og omkostninger er med på å fornye og skape økt interesse for egen matproduksjon. I København har

det de siste årene åpnet seg flere store byhager, hvor man betaler en liten sum for å plante og høste grønnsaker. I Berlin får nå de fleste nybygg grønne tak, og her i Oslo knives det om parsellflekkene. – Matkultur og produksjon er noe som binder oss sammen, og selv om Growlab fortsatt er et ganske lite initiativ, er målet å skape en stor arena for urban matproduksjon og kultur, så det skjer mye spennende fremover. Mange av dem som allerede er tilknyttet Growlab har et bevisst forhold til miljø og produksjon, men Mads håper at flere av dem som deltar på workshopene blir mer bevisste, eller hvert fall gjør seg opp en mening når de handler.

«Matkultur og produksjon er noe som binder oss sammen, og målet å skape en stor arena for urban matproduksjon og kultur.» Han understreker at de ikke ønsker å forkynne en måte å konstruere matproduksjonssystemet på, men heller stille spørsmål ved det som er, og foreslå nye alternativer. – Det er jo et kjempestort system som ikke bare handler om produksjon, men om distribusjon, lagring og prosessering, forklarer han. Mads har fått mye god respons på arbeidet sitt. Mange har vært glade for workshopene og mulighetene de har fått til å gjøre noe praktisk. Det mest omfattende prosjektet han har arbeidet med, var et prosjekt han hadde for MESH, et kontorfellesskap i Oslo sentrum. Mads tilrettela for to store workshops, som endte i en hage tilknyttet deres takterrasse.

Harstad-jenta Marthe Valle spilte pĂĽ folkefesten mot oljeboring i KabelvĂĽg for hundrevis av oljemotstandere. Ingenting kunne gledet henne mer. teKSt: Knut Arne Oseid / FOtO: Kjell ruben StrĂ¸m

– Jeg elsker å spille foran engasjerte mennesker. Og denne saken er noe av det jeg brenner aller mest for. Det føles veldig riktig. Marthe Valle (30) syntes Lofoten bør få være som det er og ser på oljeboring som selve symbolet på dagens grådighetskultur. Nå må Norge snu før det tar overhånd. Selv er hun født i Lofoten, nærmere bestemt Gravdal i Flaktstad. Senere flyttet låtskriveren til Harstad, men fortsatt pleier hun å ta med seg datteren til foreldrene på ferie og besøk. Hun håper datteren slipper å måtte oppleve et fremtidig Lofoten preget av tung oljeindustri og store inngrep i havet. – Norge må ta det rettet valget. Nok er nok. Vi kan ikke fortsette i dette tempoet. Marthe elsker engasjert ungdom. På 90-tallet var hun med i Natur og Ungdom en stund og hadde lyst til å fortsette. I tillegg har hun holdt på med musikk hele livet, og etterhvert tok musikken overhånd. Da Marthe var 21, slapp hun sin første EP Four Steps Closer i 2004. Senere har det kommet to plater, og i 2005 vant hun spellemannsprisen for årets nykommer. Fem år senere dukket hun opp i programmet X-factor og endte på en syvende plass, for så å delta i Melodi Grand Prix i 2012. Musikken har tatt mye plass i livet til Marthe. Men hun ønsker fortsatt å ha bein i flere leire, noe hun ser alt for lite til hos dagens artister.

– Jeg tror det er utrolig viktig at artister og folk som er i rampelyset engasjerer seg om mer fornuftige ting. I dag bruker alt for mange ”kjendiser” mye plass på feil måte og snakker om helt uvesentlige ting. De har mer makt enn de tror, forklarer Marthe. Og i følge henne, er det ikke bare musikkartistene som burde våkne. Særlig er det én som burde ha fått opp øynene sine for lenge siden. – Hvor Ola Borten Moe har lojaliteten sin, aner jeg ikke. Han skal liksom være Olje- og energiminister. Han tenker jo bare på oljen, hvor er satsingen på de fornybare energikildene? Hvor er fornuften?

«I dag bruker alt for mange ”kjendiser” mye plass på feil måte og snakker om helt uvesentlige ting. De har mer makt enn de tror.» Helt siden oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja ble et tema, har Marthe kjent på motstand og irritasjon. Og den siste tiden har det bare vokst. Nå har det gått så langt at Marthe gjerne blir med Natur og Ungdom på en eventuell sivil ulydighetsaksjon. – Jeg lenker meg gledelig fast til en oljerigg om det er det som skal til. Uten problemer! Det vil ikke være første gang hun vil sette seg selv i fare. Da hun var yngre reiste hun ned til Midtøsten for blant annet å protestere mot israelske soldater på grensen mellom Palestina og Israel. Det endte med at hun fikk et gevær rettet mot hodet. – Det var selvfølgelig veldig ekkelt, men der og da føltes det veldig nødvendig. Urettferdighet har jeg alltid følt et sterkt behov for å bekjempe, forteller Marthe. Marthe har stor respekt for organisasjoner som Natur og Ungdom, som tør å ta kampen mot oljeeneveldet. Beundring har hun også for Besteforeldrenes klimaaksjon, som hun syntes gjør en formidabel jobb for fremtidens generasjoner. – De er med på å ta ansvaret for morgendagens miljøproblemer, og lar ikke de yngre sitte med problemene alene. Mange eldre gidder rett og slett ikke å bry seg om problemene de ikke kommer til å være en del av. Men Marthe er først og fremst musiker og jobber om dagen som artist på heltid. Etter Grand Prix og X-factor skal musikeren tilbake til platestudioet. Neste plate spilles inn i høst, med slippdato i februar. – Det blir min første plate på norsk og det blir selvsagt veldig spennende. Jeg ønsker vel at den skal by på gode opplevelser, men også at folk skal få noe å tenke på. – Er tekstene dine politiske også? – De er kanskje ikke direkte politiske, men de tar vel utgangspunktet i en slags sunn fornuft.

SILJES TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

Andreas Haakonsen ALDER: 19 år LOKALLAG: Nyvalgt nestleder i Oslo NU Hvor lenge har du vært med i NU? – Jeg har vært medlem siden jeg var 11 år. Også har jeg vært aktiv siden 2007, da jeg var 13. Etter hvert ble jeg nestleder og leder i Moss NU, deretter fylkesleder i Østfold i 3 år, og så havnet jeg sentralstyret. Hvorfor meldte du deg inn i NU? – Jeg har alltid vært ganske interessert i miljøpolitikk, selv da jeg var yngre. Det var vel faktisk faren min som anbefalte å melde meg inn. I tillegg betalte han regningen . Vervet av pappa, hehe.

Lofoten, Vesterålen og Senja for alltid! Etter å ha tilbrakt en av de beste ukene i mitt liv i Lofoten, sammen med så mange av dere nå i sommer, kan jeg ikke skjønne annet enn at kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er en kamp vi skal vinne! FOtO: Ingvild Wollstad

I sommer gjorde vi det utrolige: Vi samla 400 ungdommer fra hele verden i Lofoten til sommerleir mot oljeboring. Ikke bare det. I tillegg fikk vi 1500 mennesker til å dukke opp på tidenes folkefest i Kabelvåg. Til alle dere som kom: tusen, tusen takk! I dagene som har fulgt siden sommerleiren er det ikke tvil om at den har vært med på å sette spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på den politiske dagsorden. I denne saken er det vi som sitter med de beste kortene på hånda. Ikke bare er det vi som har flertallet i befolkninga, og flertallet i Nord-Norge, på vår side. Det er også vi som kan støtte vårt nei til oljeboring i disse vanvittige havområdene med miljøetatene sine faglige råd. Når Jens Stoltenberg sier at vi trenger mer kunnskap, så vet vi at han juger. Kunnskapen har vi allerede, og den sier nei til konsekvensutredning. Nei til leterigger. Nei til oljelobbyen. Problemet vårt er at Jens, Erna og Siv ikke er så opptatt av kunnskap. De er klare til å sende leteriggene nordover, og det har de vært lenge. Det var Jens Stoltenberg som i sin tid åpnet området for leteboring i 1994. Og det er Siv og Erna som sier at leteriggene skal nordover, uansett hva miljøetatene sier.

«Sammen har vi stoppet oljeboring i dette området i fire runder tidligere. I år er det på tide å vinne for femte gang.» Derfor er det vår jobb å stoppe dem. Det er vår jobb å kjempe kampen for Lofoten, Vesterålen og Senja. Å avsløre politikerne når de kommer med tåkeprat uten mening. Å fortelle naboene og klassekameratene våre om denne saken, og hva som står på spill. Sammen har vi stoppet oljeboring i dette området i fire runder tidligere. I år er det på tide å vinne for femte gang. Jeg er klar - og jeg håper dere også er det! Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom 36

Hvorfor slutter i sentralstyret? – Jeg er blitt ganske sulten på å studere etter å ha jobbet. Men jeg er langt fra ferdig i NU, siden jeg fortsetter i fylkesstyret I Oslo. Hva kommer du til å savne mest med din plass i SS? – Først og fremst den utrolige gjengen med mennesker, som er så bra å jobbe med. Spesielt med tanke på målsetting, fellesskapet og dugnadsfølelsen. Derimot kommer jeg ikke til å savne IT-ansvaret på kontoret. Definitivt. Hva er dine ambisjoner som ny nestleder i Oslo NU? – Jeg håper på å ta med meg det jeg har lært tidligere fra de ulike leddene i NU. Oslo er en by med utrolig store muligheter for både politisk liv og med tanke på at de åtte lokallagene i byen. Jeg mener det er potensial for flere. Å starte ett lokallag i hver bydel er min våte drøm. Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem ville det vært og hva ville du sagt? – Jeg vil si til Helga Pedersen at hun er den verste politikeren på tåkeprat noensinne. Da foretrekker jeg heller faktisk Siv Jensen. Hun klarer i det minste å svare på det hun blir spurt om og holde seg til tema.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

VILLE STOPPE FIRE FELTS E6 I 2008 satte Natur og Ungdom foten ned over at utbyggingen av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen startet, stikk i strid mot kunnskapen om at trafikken og klimagassutslippene ville øke med utvidelsen.

VG i 2008. 21 ungdommer ble også arrestert og havnet på glattcelle. Men fengsel og bøter stoppet ikke ungdommen, flere satte seg tilbake allerede samme dag. Og nok en gang ventet nye bøter.

FOtO: Natur og Ungdom

Firefelts vei ble det likevel. Men kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja, er en kamp med minst like stort engasjement. Hvordan den vil ende, vil bare tiden vise. Nåværende NU-leder Silje Lundberg har allerede raslet med lenkene og lover sivil ulydighet om nødvendig.

På Strekningen Gardermoen - Kolomoen ligger vei og jernbane rett ved siden av hverandre. Med utbyggingen ga regjeringen dermed et tydelig signal om at de prioriterte forurensende veiutbygginger framfor miljøvennlig jernbane. Dersom utvidelsen til fire felt ikke ble skrinlagt, lovet Natur og Ungdom aksjoner, med Ingeborg Gjærum som daværende organisasjonsleder.

ket seg fast til anleggsmaskinene og vil få et forelegg på 5.000 kroner hver, sa operasjonsleder Egil Solberg i Hedmark politidistrikt til

Og aksjoner ble det. I slutten av januar, tidlig om morgenen, sperret aksjonister fra Natur og Ungdom tilgangen for bygningsarbeidene på E6 ved Tangen i Stange. Til slutt fikk politiet nok, og begynte å fjerne dem én etter én. Det var en tung jobb, for ungdommene hadde trent på sivil ulydighet. – Vi har hentet inn 18 aksjonister. De len-

TEMAPLUKK

I LM

O PR

M RA

dt –

ren hA

nn Ha

: ET

– F ATI NÉ: s Ha ance r F M : 0

t Tro on V a

are

rg Ma

ach

aumb

B Noah

:0 Kl 16 Iram Haq Jeg er din – : 0 :0 8 1 l K Kl 20:00: The gr eat Gatsby - B az Luhrman NATTK I NO: B l ue Jas

mine –

Wood y Allen

«Da jeg inviterte Espen Stueland til å fremme miljøsaken på årsmøtet, var det med et ønske om at århundrets viktigste sak skulle prege foreningens arbeid.» – Freddy Fjellheim, poet og medlem av den norske forfatterforeningen om oppstarten av grønt forfatternettverk

FILMANMELDELSE

ekort

Lån

ter

Dato

ittel

10/9

e amsli l R s r g La en fu – Lit land nn Ataille, det a i r a s M t Forfa

DE NEKTET Å GÅ e snødd

a Lisbo – t nnse Ola I kjold ærens

17/9

var – Det

ene a W brosi når sorg m A a ke Ylv tilba – Kom pt forbi ø har l

1/10 15/10

Det viktigste filmen «The Last Mountain» gjør er å inspirere andre til å stå samlet. teKSt: martha monasdatter Lynne / FOtO: press photo: the Last mountain

Tenk deg en hel landsby som kollektivt aksjonerer for en felles sak. Tenk deg en av aksjonistene – en nitti år gammel dame som løftes bort i rullestol - under en protest hos rådhuset. En dame som slåss for byen sin, luften sin, luften til barnebarna sine. Den gamle damen er kun en av de mange

landsbybeboerne vi får møte i den amerikanske filmen The Last Mountain (2011). Filmen ble vist under miljøfestivalen ”Green Screen” i Oslo i april, og kan bestilles via nettsiden til dokumentaren thelastmountainmovie.com. En av karakterene vi blir best kjent med, Maria Gunnoe, har smertelig erfart kon-

GRØNT FORFATTERNETTVERK I vår ble Grønt Forfatternettverk opprettet, og også innenfor scene og billedkunst virker det å være interesse og engasjement for å behandle klimaproblematikk.

MILJØVENNLIGE FESTIVALER Aldri før har festivaler over hele Skandinavia kriget om prisen som «den mest miljøvennlige festivalen». Festivalen Way Out West i Gøteborg kjørte helvegetarisk meny, mens Øya satset på at alt var økologisk. Roskilde og Hove har allerede lagt slagplan for neste års miljøsatsing.

MIN STEMME 2013 I år har flere store aviser, som blant annet Aftenposten, VG og Vårt Land, kampanjen ”min stemme 2013”. Dette for å få de under 30 opp av den trygge og gode sofaen, og for å gi sin stemme ved Stortingsvalget 9. september. Nesten halvparten av de med stemmerett under 30 dropper å stemme. Det betyr at unges stemmer og sakene vi er opptatt av får mye mindre gjennomslag enn de eldres, som for eksempel miljøkampen! Putsj slenger seg på: Stå opp, og stem! Godt (klima)valg.

sekvensene av kullutvinningen som foregår i fjellene som omkranser landsbyen hennes. Voldsomme flommer har flere ganger satt familien hennes i stor fare og skapt ødeleggelser på eiendommen hennes. Gjennom vitnesbyrdene til de som har blitt rammet vises det hvilken ødeleggende kraft som ligger i en av USA´s største og ”viktigste” energiproduksjonsmidler, nemlig kullutvinning.

Robert F. Kennedy Jr. er en annen sentral skikkelse i filmen, som med sin brede juridiske erfaring på miljøfeltet kjemper sammen med lokalbefolkningen for å sette søkelys på den miljøødeleggende virksomheten i fjellene. Han peker blant annet på endringene i miljøretten som ble gjort under Bush administrasjonen. Energiproduksjonsselskaper fikk flere fordeler, blant annet får de nå lettere fri tilgang til naturressurser. Dette gjør selvsagt kampen mot selskapene desto vanskeligere. Filmen pendler innom flere viktige samfunnsforhold – både juridiske, politiske og sosial - med rot i forholdet mellom mennesket og naturen. Dette gjør at filmen blir enda mer interessant da den viser et godt eksempel på hvordan miljøødeleggelser er gjennomgripende og komplekse. Det fascinerende med denne dokumentaren er at de klarer å dykke ned i det lokale, ta seerne med inn i livet til de dokumentaren følger og gjøre seerne engas-

VISSTE DU AT… …for å lage petroleum trenger man organisk materiale og rester fra døde plankton under høyt trykk og mange millinoer år til rådighet? …oljen vi henter opp i dag ble laget for mer enn 300 millioner år siden? …plast, maling, klær, gjødsel, drivstoff, og til og med vaskemiddel produseres ut av petroleum?

Mountain Top Removal går ut på å daglig fyre av sprengstoff for å fjerne lag på lag med fjellmasser for å finne kull. Ikke bare har denne utvinningsmåten alvorlige miljøkonsekvenser, den truer også levebrødet og helsen til de menneskene som bor i nærheten. Landsbyen og West Virginas utfordring med ”Mountain Top Removal” settes inn i en større sammenheng. Spørsmålene som tegner seg er blant annet hvilke muligheter folket har til å slåss mot disse selskapene? Hvem er det lovverket beskytter?

FUN FACTS OM OLJE

…olje har blitt brukt i over 5000 år? Blant annet av Babylonerne. …USA er verdens største forbruker av olje? jerte i de problemene og utfordringene landsbybeboerne lever med. Til tross for filmens alvorlige og dystre tema er det også interessant at filmen presenterer en alternativ løsning på problemet. En mulighet er å produsere fornybar energi i fjellene ved å åpne opp for en vindmøllepark. Og det mest forfriskende ved filmen er nettopp dens vektlegging av håpefulle løsninger på problemet. På vei ut av kinosalen er det dette håpefulle engasjementet jeg sitter igjen med. Å se en hel landsby stå samlet og aksjonere, støttet opp av tilreisende aktivister som vil kjempe deres sak sammen med dem er ikke dagligdags kost. Det gjør filmen sterk. Barn og unge, voksne og gamle fylte opp rådhuset. Som nektet å gå. Nektet å vike til de blir hørt og vinner sin sak. I det jeg går ut av salen tenker jeg at det er et slikt engasjement vi må skape, i global skala.

…største oljeprodusent er Saudia Arabia? Deretter kommer Russland. …sammen med gass, dekker oljen nesten 90 prosent av verdens energibehov? …lille julaften 1969 fant Norge sitt første oljefelt Ekofisk, som da var verdens største?

MILJØANSVARLIG FOR NORGES VAKRESTE FESTIVAL: – Det føles som verdens mest naturlige ting å ta vare på naturen når man befinner seg i vakre Eidsbugarden, sier Anne Bjørnødegård (27). teKSt: Carl Frederik Kontny / FOtO: eirik Gyllensten

For miljøansvarlig for årets Vinjerock har et godt poeng; det er vanskelig å tenke seg en vakrere ramme for en festival enn nettopp eidsbugarden, der vi sitter mellom fjellene og snakker om miljø i strålende solskinn. bjørnødegård har ikke lang fartstid som ansvarlig for miljø på Vinjerock, men hun kjenner festivalen godt som publikummer og senere som frivillig i miljøgruppa, staben og festivalkontoret. – For å være helt ærlig, så var det muligheten for å fortsette med å jobbe med gruppen på omkring 50 fantastiske frivillige, som gjorde at jeg takket ja til jobben som miljøansvarlig. Jeg har mye å lære, men er veldig interessert i å få mer kunnskap om hvordan man driver en miljøvennlig festival! Papirløs festival en viktig del av arbeidet rundt det å sikre en sterk miljøprofil for festivalen, handler om å lære av andre. Derfor samles aktører fra festivaler over hele europa til workshops, der de utveksler gode ideer og erfaringer. tiltakene som er gjort ved Vinjerock inkluderer deilig lokal mat, innleide informasjonstavler og utvikling av Vinjerock-appen som gir en tilnærmet papirløs festival. publikum har festivalprogram og nyhetsoppdateringer rett i lomma, og ladestasjoner for mobiltelefoner finnes rundt omkring på området. – Det er mulig å se at det har vært folk her etter en langhelg med 3000 besøkende, men folk er veldig flinke til å rydde etter seg. mange er kanskje fjellfolk som er godt

Droppet hotell, valgte lavo:

RAZIKA vant med å forlate teltplassen slik de fant den, men vi har gjort det vi kan for å legge til rette for minimal slitasje på naturen, ved å oppfordre publikum til å bruke stiene som leder en rundt festivalområdet og ved å sette opp tilgjengelige miljøstasjoner over hele campen. Frivillige jobber sammen med Vang fotballklubb i dagene etter festivalen for å finkjemme området for søppel. Dessuten er det satt opp ”Ubekymra-busser” til og fra Oslo, bergen og trondheim for å minske personbil-trafikken, forteller bjørnødegård.

«For å være helt ærlig, så var det muligheten for å fortsette med å jobbe med gruppen på omkring 50 fantastiske frivillige, som gjorde at jeg takket ja til jobben som miljøansvarlig.» Sertifisert som Miljøfyrtårn Disse tiltakene sikret Vinjerock sertifisering som miljøfyrtårn i 2012. Sertifiseringen innebærer at det er utført en analyse av Vinjerocks miljøprofil og at festivalen har møtt kravene om avfallshåndtering og energibruk gjennom en handlingsplan, som er utarbeidet i samarbeid med miljøfyrtårns konsulenter. Det er vanskelig å beregne om dette er en økonomisk kostnad som må tas for å bevare naturen i området, eller om det utgjør en lønnsom strategi for å lokke publikum og artister til fjells. Det er i hvert fall tydelig at både musikere og publikum opplever fjellheimen rundt eidsbugarden som den perfekte scene for Norges vakreste festival, og ingen kan unngå å tenke at denne vakre naturen er verdt å ta vare på.

Bergensjentene i Razika ble sjarmert i senk av naturen og det friluftsglade publikummet på Vinjerock. Jentene i Bergensbandet Razika spilte på Vinjerock for første gang. – Vi visste nok ikke helt hva vi kom til, men å spille for turkledde mennesker i fjellheimen var utrolig gøy. Den største forskjellen på by- og fjellfestival er at folk her tør å slippe seg løs og vise at de elsker musikken. I byen er folk mer opptatt av å ta Instagrambilder, og ikke av bandet men av seg selv og vennene deres, forklarer jentene. Istedenfor den vante innsjekkingen på hotell var det leirskole-tilstander og lavvoer som møtte de fire jentene og deres innleide blåserrekke på Vinjerock. – Det er slike opplevelser man husker best, de litt utenom det vanlige, forklarer bandets bassist, marie moe. – til vanlig reiser vi oftest med fly og bor på hotell av praktiske og økonomiske årsaker; det er dessverre tid og penger som kommer øverst på listen før vi kan tenke på miljø, sier trommis embla Karidotter Dahleng. Synger om kjærlighet, ikke politikk Det er ikke lett å være miljøbevisst når yrket er basert på stadig reising. razika har også bevisst valgt å holde musikk og politikk adskilt og takker derfor nei når de for eksempel får forespørsler om å spille på samlinger for ungdomspartier. – Vi synger mest om kjærlighet, og om gutter. Og jenter. Helst sammen, ler vokalist og gitarist marie Amdam. – Som privatpersoner er vi gode på de små tingene som å kildesortere og de større tin-

gene som å engasjere oss politisk. men som band sier vi konsekvent nei-takk til å ta et politisk standpunkt, forteller maria råkil, som også er gitarist og vokalist i bandet. – De eneste vi alltid sier ja til å spille for eller å prate med er Natur og Ungdom. Det er ekstra vanskelig å si nei takk til oppdrag som å spille for AUF for å minnes 22.juli. men bandet er altså ikke politisk engasjert, og slik har vi bestemt at det skal være fordi vi ikke klarer det rett og slett. Vi er ikke akkurat Honningbarna! Litt greit å fly til tross for at razika oftest reiser med fly forteller de at de foretrekker tog, og har eksempelvis hatt mange fine turer mellom Oslo og bergen. en mindre hyggelig tur var 20 timer på tog fra Danmark til Hamburg for å spille en halvtime. – Det var ikke en fantastisk tur, det var mer ”faen, HUSKer du turen til Hamburg?”. Noen ganger er det litt greit å fly, sier Karidotter Dahleng. Ska, indiepop og ren sjarme til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, leirskole-innkvartering med gutter som låner dusjen og mange timer på buss, er alle enige om at å spille på Vinjerock var spesielt. Lokal mat, vakre fjell og et publikum som turte å vise følelser for kombinasjonen av ska, indiepop og ren sjarme, bidro til å gjøre kvelden med razika til en minneverdig opplevelse.

KALAS

tradisjonelt håndverk og kulturlandskap forsvinner, fordi alt handler om oljen. Den flytter fokuset vekk fra andre næringer. Vi er kanskje blitt rike på penger, men fattigere på andre måter. Er det ikke veldig vanskelig å være miljøbevisst når du er artist på turné? – Vi kjører jo stort sett bil, men det er mer av praktiske grunner. Vi tenker ikke egentlig på miljøet når vi er på turné. Det kunne vi nok vært flinkere til.

ODD NORDSTOGA På årets Vinjerock var Odd Nordstoga i sitt rette element. Putsj dro han ut av komfortsonen og inviterte ham til å løse miljøutfordringene. TEKST: Eirik Gyllsten / FOTO: Carl Frederik Kontny

Hvordan var det å spille på Vinjerock? – Det er veldig spesielt å spille her. Nesten litt surrealistisk. Jeg har vokst opp med arven til Aasmund Olavsson Vinje, og det har vært viktig for oss å ta vare på den. Her får du en helt annen innfallsvinkel, og når ut til et mye bredere publikum. Hvordan er det å vokse opp på et så flott sted som Vinje i Telemark? – Jeg har faktisk vokst opp på

samme gård som Aasmund Olavsson Vinje. Oppveksten i naturskjønne omgivelser har også gjort meg opptatt av å ta vare på naturen. Jasså, så du er opptatt av naturen, altså? – Det er klart jeg er opptatt av det. Men jeg er kanskje ikke noe glansbilde. Jeg kjører el-bil når jeg er i Oslo, det er et veldig bra miljøtiltak og det beste alternativ-

et for å kjøre bil i byen. Men jeg kjører dieselbil når jeg er hjemme på Vinje. Bra du kjører el-bil, da. Hva annet er du opptatt av når det kommer til miljøsaker? – Det er jo absurd at det lønner seg å importere mat og varer fra utlandet når vi har det her. Jeg er veldig opptatt av å bruke landet og våre nære naturressurser. Mye av det vi er glad i, som grender,

Hvem mener du har ansvaret for at den norske befolkningen blir miljøbevisste? – Politikerne har den største delen av ansvaret for å legge til rette for befolkningen. Jeg mener at det må gjøres noe med politikken, slik at det er mest rasjonelt for forbrukerne å velge det som er mest miljøvennlig. Som enkeltpersoner er vi ganske intelligente, men som befolkning tenker vi som en saueflokk. Så hvis politikerne i Norge hadde innført strenge CO2-avgifter, ville du synes det var et godt tiltak? – Ja, absolutt. Det hadde vært flott! Men kanskje det kunne vært billigere med bensin og diesel i grisgrendte strøk? Hvis det går an å gjøre en slik inndeling. Noe mer de kunne gjort, syntes du? – Kanskje det kunne vært dyrere å kaste søppel? Det er en helt enorm bruk og kast-kultur. Jeg vet ikke helt. Jeg må dra på miljøseminar eller noe. Vi har gått tom for spørsmål, men Nordstoga er ikke ferdig med å diskutere… – Det blir kanskje utopisk, men jeg har tenkt litt på hvilken gevinst det ville vært med mye mindre bil i byene. Folk hadde fått mer kvalitet i nærområdene og en kunne åpnet opp byen bedre. For ikke å snakke om helsegevinsten. Det virker som at alle er enige i det, men ingen tør å ta drastiske grep.

STUDIETIDA ER IKKE BARE LESING – Det finnes oppgaver som haster mer enn pensum. For eksempel å stoppe klimagassutslippene og tapet av det biologiske mangfoldet.

Miljøkampen trenger ditt bidrag. Enten du vil gjøre mye eller bare litt. Det er lett å kombinere studier med miljøvern. Uansett hva du studerer er miljøkunnskap og erfaring fra miljøbevegelsen lurt å ha med seg videre. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har studentlag på alle de store studiestedene. Vil du bli med å starte lag der du studerer, kan du få tips på www.nu.no/student Meld deg inn på www.nu.no/ medlem eller send sms med kodeordet «Natur student» til 2377. Priser: 50,- (under 25 år), 100,- (over 25 år)

GI EN HIGH 5 FOR LOFOTEN! VIL DU GI VESTERÅLEN

5, 50, 500, 5000 ELLER 50 000 KRONER FOR OG SENJA? BLI NATUR OG UNGDOMS RIKE

SEND SMS MED KODEORD NU LOFOTEN OG BELØP F.EKS

TANTE ELLER ONKEL!

(50, 100, 150

"NU LOFOTEN 150" TIL 2377. BELØPET VIL DA MOBILABONNEMENT. ØNSKER DU Å GI ANDRE SUMMER KAN

LES MER PÅ WWW.NU.NO/HIGH5

ET OLJEFRITT LOFOTEN,

ELLER

200)

BLI TRUKKET AV DITT

DU BRUKE NETTBANK.

ØNSKER DU Å GJØRE EN EKSTRA INNSATS FOR MILJØET? Som miljøpusher er du med på å spre Natur og Ungdoms miljøbudskap. Du får et nytt oppdrag i posten annenhver måned, med materiell som du sprer videre på din skole, den lokale ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Det er en enkel, lite tidkrevende men også veldig viktig måte å bidra i miljøkampen på.

Ø bli nsker m Sen iljøp du å u d info en m sher? sek a @n il til u.n o

ANNONSER

Har du husket å betale medlemskapet i år?

SEND NU BETAL TIL 2377 Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no. NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennomslagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker. Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO