PUTSJ #2/2022 – NATURENS RETTSVERN by Miljømagasinet Putsj

#2/2022

FØRDEFJORDEN

LOVLØSHET

KLIMASØKSMÅL

ANNONSE

Når emballasjen går rundt, går verden fremover.

Takk for at du sorterer plastemballasje! Alle må bidra for at sirkelen skal lukkes og plasten kan brukes på nytt. Skal vi lykkes, må produsenter designe emballasjen så den er enkel å gjenvinne, myndighetene må forbedre rammebetingelser og forbrukere må kildesortere mer. Sammen skal vi gjøre fremtiden sirkulær!

GINAS TALE

NATURENS RETTSVERN

#2/2022 12.

REDAKTØR Freia C. Aasdalen freiacatanaa@gmail.com GRAFISK DESIGNER Isabelle D. F. Poole isabelle@putsj.no

LOVLØSHET I RUSSISK NATUR

FORSIDE Vilde Gjems

SKRIBENTER Ada A. Skjensvold, Asya Fomkina, Asta Eikemo, Gina Gylver, Gytis Blaževičius, Hanna Nysæter, Ida M. H. Bryde, Ida Vågene, Magnus Ruud, Mari Hult, Mari T. Nygren, Milly Meyer, Morten Hansen, Sandra Butoyi, Thor Due, Tuva Mjelde Refsum

20.

KLIMASØKSMÅLET

ILLUSTRASJON OG FOTO Camilla Voutilainen Nordbø, Ella Mørtsell, Emma Pedersen, Gina Gylver, Hanna Nysæter, Jone Skjærpe, Magnus Ruud, Mari Hult, Oleg Samoilov, Per Robstad, Vilde Gjems ANSVARLIG REDAKTØR Gina Gylver

VEVRING NU

ANNONSER Sollien Marketing

VIL DU ABONNERE? Send sms NU MEDLEM til 2377 Putsj kommer ut fire ganger i året. Et abonnement koster 190,- for privatpersoner og 240,- for bedrift. Medlemskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,det første året og 100,- påfølgende år.

Leder

Visste du at

Naturens mangel på rettsvern

Aksjonsreportasjer fra Vevring

Ginas tale

Bildegalleri: Førdefjorden

Hilsen fra en fengselsfugl

Kommentar: Lovløshet i Russisk natur

Kåseri: Naturen kan godt få litt rettsvern

Plakat

Anmeldelse: Kort og godt om Klimasøksmålet

Spør en sentralist: §112

Klimasøksmålet: Hva høyesterett egentlig sa

How to: Beskytt skogen mot hogst NU-SIDER:

31.

TRYKK Asker Print AS OPPLAG 6000

38.

TURSNACKS

www.putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

40.

Tante Grønn

Lokallag: Vevring

Tursnacks med Mari Hult

NU-kalender

Quiz

Kryssord og sudoku

LEDER

NATURENS RETT Utgaven Denne utgaven av PUTSJ er viktig. Vi tar opp et tema som får for lite oppmerksomhet. Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen, men fremmed for mange. I denne utgaven kan du lese tekster skrevet av ungdommer som har lenket seg for Førdefjorden. De har blitt arrestert i et forsøk på å ivareta noe av det mest verdifulle vi har: urørt natur. Det er paradoksalt at de som beskytter naturen ender på glattcelle, mens selskapene som raserer den tjener penger på det. Gruvedumping er dessverre ikke et enkelttilfelle. Mangel på kunnskap om naturens viktighet fører til at den forsvinner, bit for bit.

«UTEN KUNNSKAP HAR VI IKKE SJANS TIL Å LØSE PROBLEMENE VI STÅR OVERFOR» Kunnskap er viktig Verden hadde vært et bedre sted om kunnskapsnivået vårt var høyere. Det er forståelig at mange ikke orker å følge med på nyhetene lenger. Men, kjære leser, jeg vil innstendig be deg om ikke å slutte å oppsøke kunnskap, selv om det er mye man helst ikke skulle visst om. Uten kunnskap har vi ikke sjans til å løse problemene vi står overfor. Selv om det ikke alltid føles slik, kan jeg love deg for at det nettopp du gjør teller. Hvis du tror du er for liten til å gjøre en forskjell har du aldri spist rå flaggermus i Wuhan, hatt en stein i skoen eller sovet med en mygg på rommet. Det fine med å engasjere seg i en organisasjon som Natur og Ungdom er at vi får til mye sammen. Plutselig prøver ikke kjipe politikere bare å sove med én mygg på rommet, men med en hel sverm. Jeg vet det kan være vanskelig, men jeg håper at du aldri slutter å oppsøke kunnskap om viktige temaer. Det har vi alle et ansvar for.

Freia C. Aasdalen freiacatanaa@gmail.com

NATURENS RETTSVERN

VISSTE DU AT? Grunnlovens §112, også kalt miljøparagrafen, sier følgende? Tekst & illustrasjon: Hanna Nysæter (@hanny.lines)

• Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd, mens Norge foreløpig ikke har noen av delene?

• Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

• Natur og Ungdom og Greenpeace i 2016 saksøkte staten med påstand om at petroleumsvirksomhet i Barentshavet var i strid med Grunnloven?

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

• Kostnadene ved en rettsprosess ofte er den største hindringen når det kommer til å reise søksmål om miljøspørsmål? De som reiser søksmål, må gjerne ut med flere hundre tusen kroner. Som om ikke det var nok, risikerer man også å måtte betale motpartens sakskostnader.

• Å verne om naturen kanskje er det viktigste vi kan gjøre for å forhindre fremtidige pandemier? Covid 19 og andre virussykdommer som HIV, ebola og SARS hadde alle opprinnelse fra ville dyr. Ved at vi mennesker tar plassen fra de ville dyrene, kommer de tettere på, slik at deres virus kan overføres til oss.

Les mer om naturens rettsvern i denne utgaven av PUTSJ!

KOMMENTAR

NATURENS MANGEL PÅ RETTSVERN Heldigvis har vi lover i Norge som skal verne naturen vår. Men er lovverket bra nok? Tekst: Mari T. Nygren Illustrasjon: Vilde Gjems

Naturreservatet Naturreservat reguleres etter Naturmangfoldloven og er den strengeste formen for vern. Hvert vern har sin vernebestemmelse som begrenser hvilke inngrep som er lovlige bestemte områder. I vernebestemmelsen for naturreservatene står det at tiltak som veibygging ikke får finne sted. Likevel er det flere eksempler på at nettopp dette skjer. Et eksempel er planene om å bygge motorvei gjennom et naturreservat på Lillehammer.

«DET ER EN SEIER I SEG SELV Å STARTE EN DEBATT RUNDT HVA VERN EGENTLIG BETYR»

Vern er viktig Hvorfor er vern av natur viktig? Vern skal sikre at planter og dyr ikke blir utryddet, og at naturen forstyrres så lite som mulig. Bevaring av biologisk mangfold er essensielt i håndteringen av klima- og naturkrisen. Forurensing er en trussel mot naturmangfold, og veibygging i urørt natur er en form for forurensing. Bare i Norge er under 10 % av naturen urørt. Vi bør ta vare på det vi har igjen av urørt natur. Vei over vern Åkervika naturreservat i Hamar ble etablert i 1970, likevel fikk Nye Veier tillatelse til å bygge firefelts motorvei gjennom det i 2017. Lågendeltaet naturreservat, som ligger en time nord for Hamar, ble etablert i 1990 for å bevare det spesielle våtmarksområdet «i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og (...) et spesielt rikt og interessant fugleliv» ifølge Naturvernforbundet. I dag går E6 forbi reservatet, men planleggingen av en ny trase av veien er igangsatt. Veien skal i likhet med Åkervika krysse naturreservatet med en

firefelts motorveibru med en fartsgrense på 110 km/t. I år ga Statsforvalteren i Innlandet Nye Veier dispensasjon, altså godkjenning, til utbyggingen av traseen. Naturvernforbundet og Lågendeltaets venner har klaget avgjørelsen til Miljødirektoratet og venter nå på svar. Ifølge vernebestemmelsene kan nødvendige samfunnsinteresser prioriteres over vern av natur. I dette tilfellet har statsforvalteren vurdert at en ny trase gjennom Lågendeltaet naturreservat er en viktigere samfunnsinteresse enn selve vernet. Viktig debatt Etter Statsforvalterens vedtak om dispensasjon har Naturvernforbundet og Lågendeltaets venner klaget vedtaket til Miljødirektoratet. Det er en seier i seg selv å starte en debatt rundt hva vern egentlig betyr når forvaltningsmyndigheten tar slike avgjørelser. Veiutbyggingen gjennom Lågendeltaet viser at naturen trenger en miljødomstol samt strengere rettslige reguleringer og lover. Viktigst er politikernes debatt rundt det å etablere rettslig vern for natur. Slik det ser ut nå er tillatelsen av firefelts motorvei med 110 km/t for lett å iverksette. Naturvern må prioriteres høyere politisk sett, og naturmangfoldloven må oppdateres med tydelige vernebestemmelser. Det er nå vi er i en natur- og klimakrise, og det er nå Norge har mulighet til snu trenden i nedbygging av skjør natur.

KOMMENTAR

AKSJONSREPORTASJE

Aksjonsreportasjer fra Vevring Tre aksjonister om å lenke seg for Førdefjorden. Tekst: Ada Amilia Skjensvold, Asta Eikemo & Gytis Blaževičius

GYTIS BLAŽEVIČIUS

Foto: Amanda Iversen Orlich

VEVRING

Denne uken har jeg blitt arrestert to ganger og pådratt meg en bot på 20 000 kr. Jeg erkjenner ikke straffskyld, og boten blir mest sannsynlig større. I over to uker har Natur og Ungdom og de lokale aksjonert sivilt ulydig mot “gruveprosjektet” ved Førdefjorden. Et prosjekt der selskapet Nordic Mining har fått tillatelse til å dumpe 250 millioner tonn gruveslam i fjorden. I dag har vi avsluttet aksjonene. 84 personer har blitt arrestert, noen flere ganger. Det kan virke fjernt å stanse anleggsarbeid. Det er ikke entreprenørselskapet eller politiet vi har aksjonert mot. Vi har aksjonert mot Nordic Mining og regjeringen. Begge to har hatt utallige muligheter til å forbedre prosjektet og stille krav. Det føltes riktig å bli båret vekk av politiet. Spesielt når jeg har en moralsk overbevisning om at det må til for å stanse noe verre. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg slapp. Jeg skulle ønske at alle de politiske møtene jeg er med i, foredragene jeg holder, rapportene jeg leser, og kampanjene jeg gjennomfører hadde vært nok. Men det er sivil ulydighet som gjør at aviser i Norge og i utlandet vil skrive om saken, at vi blir vist på TV-en.

vil bli skrevet om i historiebøkene. Ikke lovendringsforslagene, ikke lobbyisme, ikke høringsuttalelser eller klager vi har sendt. Det er sivil ulydighet for naturen og miljøet vi kommer til å se tilbake på, akkurat som vi ser tilbake på Alta-aksjonene, borgerrettsbevegelsen i USA, suffrageter og de andre kampene som gjør at vi har de rettighetene vi har i dag. Nå er det naturens tur å få rettigheter. Aksjonene avsluttes, men kampen er ikke over. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet varsler at de vil vurdere søksmål mot staten. Utslippstillatelsen til Nordic Mining er ugyldig. Den bryter med EUs mineralavfallsdirektiv. Sentralt i direktivet står krav til plan for avfallshåndtering og prinsippet om minimering av avfall. Ingen av delene var på plass da utslippstillatelsen ble gitt i 2015. Jeg håper jeg aldri trenger å lenke meg igjen. Når naturen forsvinner, forsvinner også fiskere og bønder, mat og luft. Forsvinner naturen forsvinner livsgrunnlaget vårt.

Det er sivil ulydighet som gjør at politikere skjønner hvor alvorlig det er og hvor viktig denne saken er. Det er sivil ulydighet som det

AKSJONSREPORTASJE

ADA A. SKJENSVOLD Det er ikke lett å la maskinene få lov til å grave på Engebø i morgen. Etter tre gode uker med lenkeaksjoner har vi funnet nye våpen i kampen om Førdefjorden. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet varsler søksmål mot staten. Vi anser Nordic Mining ASA sitt driftsløyve som ugyldig ettersom det strider med EUs mineralavfallsdirektiv. Det er ikke lett å låse lenkene og nekte å flytte seg når politiet ber om det. Når vi klatrer over gjerdet og inn på anleggsområdet gjør vi det i dypt alvor. Den siste uken har jeg tilbrakt noen lange timer i arresten i Førde og reist hjem igjen med to feite bøter. Det kjennes surrealistisk at lille meg blir båret vekk og bøtelagt av politiet, samtidig som Nordic Mining får drive med grov miljøkriminalitet i lyse dagen.

«FØRDEFJORDEN FÅR DE ALDRI!»

Siste dag i lenkene satt jeg med tårer i øynene. Denne gangen kjentes alt veldig ekte. Det er stort å få stå sammen med de lokale som har kjempet denne kampen i nærmere tjue år. Det er stort å få kjempe kampen sammen med noen av mine beste venner og største forbilder.Det er stort å skulle avslutte aksjonene etter tre intense uker.

Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Sivil ulydighet er ikke enkelt, det er stort, viktig og riktig.Det er likevel en ting i denne kampen som er enkelt, og det er å forstå at det er totalt uakseptabelt å dumpe 250 millioner giftig gruveslam rett i en levende fjord. Aksjonene på Engebø er over for denne gang, men jeg skal love deg en ting: Førdefjorden får de aldri!

Foto: Edith A. Lindtner

VEVRING

ASTA EIKEMO Lenka er låst, sa lenkevenen min og der sat vi. Der sat vi rygg mot rygg og støtta oss til kvarandre som vi ofte gjer, men sjeldan så bokstaveleg. Vi sat og såg ut mot fjorden. Såg ut mot fjorden medan vi venta. Oppå ein gravemaskin, inni ei lenke, ovanfor fjorden. Så fredelig han er, fjorden. Så fin han er. Så rart å skulle endre på det. Så unødig. Vi ropte mens vi såg ut mot fjorden, lenkevenen min og eg. Vi ropte at han får dei aldri. Så kom bilane. Eg telte: ein, to, tre, fire store bilar. Så kom folka som sa at eg skulle gå. Så gjekk eg ikkje. Det gjekk femten minuttar og dei gjorde som dei lova. Lenka blei klipt opp. Eg blei bert vekk. Fire vaksne politifolk med vesle meg i armane. Så sat eg i bilen. Side om side med min trufaste ven. Så blei fjorden mindre og mindre bak gitteret i det vesle vindauget vi såg gjennom. Så sovna eg. Då eg vakna igjen var eg ein heilt annan plass. Kvifor tok dokker meg vekk frå fjorden? Eg er jo så glad i akkurat den fjorden. Fordi du ikkje har lov til å gjere det du gjorde, blei eg fortald. Men kvifor får ikkje eg lov til å sjå på fjorden samen med vennen min når andre får lov til å øydeleggje han? Skal de køyre vekk dei også? Lenka ho var låst, heilt til ho var klipt opp og eg blei fråskild frå venen min.

Lenka var låst heilt til ingen ting hang saman lengre. Eg måtte låse ho igjen, for å vise at det betyr noko. For å vise at det heng saman og det er ikkje så vanskeleg. Dei lovlege kom tilbake igjen. Dei ringte pappa igjen. Ta ho med dykk, sa han igjen. Ta meg med om du må, men ta ikkje framtida mi. Ta lenkevenen min, men ikkje ta dei andre venene mine. Ta ikkje dei som lev i sjøen og i lufta og i bygda: fisken, fuglen og folket. Dei har ikkje gjort noko galt. Dei har ikkje bede om dette. Dei har sagt stopp, men det er nokon her som ikkje kan stopp-regelen. Lenka var på nytt låst rundt meg og lenkevenen min og vi ropte: «Noregs skam!» Og eg brukte krafta frå klumpen i magen, For å gjere han litt mindre, og for å vere sikker på at nokon høyrde meg. Klumpen i magen var ikkje frykt, var han skam? Eg er norsk og difor kjenner eg skam. Var han framtida? Klumpen i magen var vond, og slik ser framtida ut også. Eg prøver å måle eit nytt bilete av framtida, så vond må han ikkje vere. Så vond skal han ikkje vere, Berre lenka sit stramt nok. Berre eg ropar høgt nok.

LEDERS TALE

GINAS TALE Tekst & illustrasjon: Gina Gylver (@illustrert)

«NÅR VI AKSJONERER SIVILT ULYDIG OG BRYTER LOVEN, ER VI MED I EN HISTORISK KAMP FOR Å STYRKE NATURENS RETTSVERN»

Vi var mange som så innsiden av en politibil for første gang. Aksjonistene ble satt på tiltalebenken, i stedet for gruveselskapet og politikerne, som ble ansvarlige for en historisk ansvarsfraskrivelse. For de har et stort ansvar. For å forvalte ressursene våre på en bærekraftig måte. For å hindre unødvendig forurensing. For å beskytte vår rett til et levelig miljø. Gjennom naturmangfoldloven, forurensningsloven, plan- og bygningsloven og direktiver skal fellesskapets ressurser og rettigheter sikres. Men systemet svikter. Når 84 aksjonister lenket seg for å hindre anleggsarbeidet, og deretter ble båret bort av politiet, ble kontrasten grell mellom lovens store ord og virkelighetens grå vedtak. For her var det studenter, besteforeldre og videregående-elever som måtte stå opp for fellesskapets ressurser og rettigheter. Aksjonistene fikk lenka klippet opp, og ble kjørt av gårde til en politistasjon der de fikk en bot på 10 000 kr.

Når vi aksjonerer sivilt ulydig og bryter loven, er vi med i en historisk kamp for å styrke naturens rettsvern. De store aksjonene i Mardøla og Alta har vært essensielle for at naturen har fått den beskyttelsen den nå har. Selv om den er alt for svak er den viktig. Da vi saksøkte staten i 2016, var det fordi Grunnloven har en miljøparagraf i kapittelet om menneskerettigheter. Den stadfester enhvers rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der mangfold og produksjonsevne bevares. Med en klimakrise som spinner ut av kontroll og en politikk som ikke evner å se mer enn fire år frem i tid, er det åpenbart at denne rettigheten er truet. Vi tapte klimasøksmålet i Høyesterett. Men tapet overskygget de seirene og gjennomslagene vi faktisk fikk, og ikke bare det vi vant gjennom å ha flyttet den politiske debatten og svekket oljeindustriens gode navn og rykte. Stortingets eget kontrollorgan for menneskerettigheter (NIM) har levert en utredning denne våren som kon-

kluderer med at dagens oljepolitikk og forvaltning strider med høyesterettsdommen. Det gjenstår å se hvordan staten følger opp NIMs utredning, men en svært viktig prosess er i gang. Vi har nå klaget Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Vi er blant svært få som faktisk har sluppet inn og får saken behandlet av domstolen, og dette er en stor seier i seg selv. Naturens rettsvern er altfor svakt. Gjennom aksjoner, høringsinnspill, leserinnlegg, markeringer, foredrag og alt annet arbeid som foregår i lokallag over hele landet, er vi med på å styrke naturens posisjon og vern og sikre fellesskapets ressurser og rettigheter. Også for fremtidige generasjoner, noe politikerne ikke makter. Kampen for et levelig miljø er en rettighetskamp. Takk for at du er med og kjemper.

BILDEGALLERI / POLITIET BER AKSJONISTENE FORLATE ANLEGGSMASKINEN FOTO: AMANDA I. ORLICH

FØRDEFJORDEN / SIMON BALSNES OG HILJA LØVVIK PÅ ANLEGGSMASKINEN / FOTO: AMANDA I. ORLICH

BILDEGALLERI / SUNNIVA M. J. HAUGENE BLIR ARRESTERT VED FØRDEFJORDEN / FOTO: AMANDA I. ORLICH

KOMMENTAR

HILSEN FRA EN FENGSELSFUGL Jeg skriver dette på bussen på vei hjem fra Vevring. Det er under 24 timer siden jeg kom ut av glattcella på Førde politistasjon. Tekst: Ida Martine Handegaard Bryde Illustrasjon: Magnus Ruud

Jeg har kjørt min første tur i politibil denne uka. Mens jeg satt der, baklengs på et plastsete i det som føltes som en kakeboks på hjul gjennom mørke tuneller og trange Vestlandssvinger, fikk jeg god tid til å fundere litt på hva det er jeg egentlig driver med. Der satt vi, tre snille piker som egentlig ofte gjorde som mamma sa og syns det var viktig å høre på læreren, og delte noen biter sjokolade (helt likt, to biter til hver). Tre jenter i alderen 15 (16 i november altså!), 18 og 21, som gjerne venter på grønn mann før vi går over vegen. I baksetet på en politibil. I løpet av de siste ukene har jeg sett mange av mine venner, både gamle og nye, bli gjort til kriminelle. Det er sterkt å se folk som har vokst opp ved fjorden, levd av den i generasjoner, bli båret vekk av uniformert politi. Som om de har gjort noe galt. Som om det de gjør utgjør en trussel mot samfunnet, når alt de vil er å redde naturen vi lever i og av Redde oss, redde fremtidige generasjoner, redde fugl, fisk og masse andre arter vi nesten ikke veit hva er en gang. Nå var det min tur.

KOMMENTAR

«DET ER BÅDE TRIST OG FINT AT VI FORTSETTER»

Vel fremme på politistasjonen åpna en betjent bildøra og spurte omsorgsfullt om vi hadde hatt en fin tur, vi blei vel ikke kvalme av å sitte baklengs? Og sjokoladen var god?Jeg følte meg ikke spesielt kriminell inne på politistasjonen. Politiet tok riktignok verdisakene våre, og jeg måtte i avhør. Men først hadde vi blitt tilbudt kaffe og vann, og de viste oss hvor doen var. Tonen var hyggelig hele veien, og da kaffekanna krangla sa jeg at det var nok med en halv kopp. «Nei» svarte politibetjenten, «her fyller vi helt opp!» og smilte mens han fylte på kaffekoppen. Så måtte jeg svare på spørsmål jeg ikke skjønte helt hva betydde, og ønska at jeg hadde fulgt bedre med da vi prata om det på allmøtet. Heldigvis visste jeg at politiet ikke var sikre på hva alt betydde de heller, så jeg tok betenkningstid. Selv om jeg egentlig hadde bestemt meg. Jeg erkjente ikke straffskyld. Inne på glattcella satt vi tre stykker, med åpen dør, og spiste sjokoladekjeks. Gjennom veggen hørte vi tre andre aksjonister synge kampsanger i cella ved siden av, og vi sang med. Det er faktisk sykt god akustikk på glattcelle.

Jeg liker å tenke at politiet satte pris på den lille gratiskonserten, for de avbrøt oss bare for å gi oss cola og slippe oss ut. Vi var der inne rimelig kort tid, og snart var alle ute igjen med et forelegg i hånda og få varige men. Alle bortsett fra Sigrid, som ble arrestert for 3. gang og må møte i retten for sitt «gjentakende ordensproblem». Jeg liker å tenke at jeg er ung og radikal, gjør opprør mot familien og de trygge vante ideene i samfunnet. Men når jeg tenker meg om så følger jeg bare en lang tradisjon. Oldeforeldrene mine deltok i Mardøla-aksjonen, sammen med min grandonkel, farmor, pappa og tanta mi. Pappa var riktignok rundt fire år gammel, så hvorvidt det var et bevisst valg å tilbringe sommeren med å jobbe mot et vannkraftanlegg kan diskuteres.

Farmor har alltid vært en inspirasjon for meg. Selv om jeg fant veien inn i Natur og Ungdom helt på egen hånd er jeg stolt av å komme fra en lang rekke miljøvernere. I år er det 52 år siden Norges første sivilt ulydige aksjoner fant sted. Mye har endret seg siden da, heldigvis. Det er både trist og fint at vi fortsetter. På den ene siden er det fint at ungdommer tar over stafettpinnen og kjemper for det de tror på. På den andre siden er det trist at det fortsatt er nødvendig. At det skal være opp til en liten gruppe engasjerte folk å ta ansvar for forvaltninga, et ansvar politikerne får godt betalt for å gjøre. Jeg håper det endrer seg. I mellomtida har jeg lenkene klare og en bot å nedbetale.

Da jeg var sliten under aksjonene ringte jeg til farmor. Hun fortalte om en gang noen kom på døra mens hun satt i telefonen. Pappa åpna og sa «mamma har ikke tid akkurat nå. Hun skal redde en elv». I likhet med meg hadde hun mye organisatorisk ansvar under aksjonene.

KOMMENTAR

Lovløshet i Russisk natur Hvilke rettigheter har naturen i Russland? Hvordan følger myndighetene opp dette i praksis? Tekst: Asya Fomkina & Milly Meyer Foto: Oleg Samoilov

«JEG VIL SI AT STATEN ER DEN STØRSTE TRUSSELEN MOT NATUREN I RUSSLAND»

Natur og Ungdom har siden 90-tallet jobbet med unge miljøvernere i Russland. I Russlandsprosjektet har vi ofte brukt uttrykket “miljøproblemer kjenner ingen landegrenser”. Det er en sannhet i dette, men lover, regler og håndtering av miljøproblemer kjenner disse landegrensene. I nord deler vi en nesten 200 kilometer lang grense med Russland. Hvordan påvirker denne grensa hvilke rettigheter naturen har? Hvilke tiltak er satt i gang for å bevare naturen i Russland, og hvordan reagerer myndighetene på de som tar dette ansvaret i egne hender? For å få svar på dette tok jeg kontakt med Asya som er leder i vår søsterorganisasjon 42 som holder til i Arkhangelsk. Asya er 19 år og har de siste fire årene brukt mye tid på aktivisme,

spesielt rettet mot naturvern og bærekraftig forbruk. Det er nå 2 år siden hun tok over som leder i ungdomsbevegelsen 42. Hun bruker også sitt miljøengasjement til å lage kunstinstallasjoner av resirkulert materiale med fokus på miljøproblemer i urbane områder. Hvilke, om noen, lover finnes i Russland for å beskytte naturen? Det er i hovedsak to paragrafer i grunnloven som skal sikre naturen. Den første er paragraf 42, som vi er oppkalt etter, sier at “Hver innbygger i den russiske føderasjonen har retten til et rent miljø og sannferdig informasjon om naturens tilstand”. I tillegg har vi paragraf 58 som går inn på individer sitt ansvar i dette. “Alle er forpliktet til å bevare naturen og ta vare på naturressursene i Russland”.

Hvordan blir disse lovene overholdt og fulgt opp på myndighetsnivå? Det som står i grunnloven om naturens rettsvern er dårlig håndhevet fra myndighetenes side. Myndighetene overvåker ikke arbeid for bevaring av naturen. De gir lite penger til særlig sårbare områder som nasjonalparker og naturreservater. De legger også stadig mer press på miljøaktivister. I tillegg lager de regelmessig nye lover som hindrer offentlig miljøekspertise. Dette fører til at miljøaktivister ikke kan beskytte viktige naturområder, selv med hjelp av forskere og særlig grunn til å beskytte disse områdene. Hvilke metoder bruker befolkningen for å beskytte naturen og holde myndighetene ansvarlig for deres ansvarsfraskrivelse?

Asya Fomina

KOMMENTAR

Kunstinstallasjon "TDHNF0F001"

"Planktation"

Mange aktivister i hele landet protesterer mot prosjekter som ødelegger naturen. Etter suksessfulle protester mot opprettelsen av et søppeldeponi i et urørt skogsområde i Arkhangelskregionen ble mange inspirert og fikk tro på sin påvirkningskraft. En ny bølge av miljøaktivisme har begynt i hele landet. Det har blitt opprettet protest camper i områder der det pågår ulovlige hogst og ved andre naturfiendtlige prosjekter. Flere har begynt å lage underskriftskampanjer for å beskytte naturen og for å få på plass ordentlige løsninger for resirkulering og separat avfallsinnsamling. Hva er de største truslene mot naturen i Russland? Jeg vil si at staten er den største trusselen mot naturen i Russland. Myn-

dighetene i Russland driver på med ødelegging av naturen i alle deler av landet. De kutter ned store skogsområder, utvikler og åpner nye miljøfiendtlige mineralutvinningsanlegg, ignorer miljølovbrudd fra store selskaper og regelmessige oljeutslipp i naturen. I tillegg støtter ikke staten miljøinitiativer i det hele tatt. De gir ikke penger til utvikling av fornybare energikilder, miljøvennlig transport eller arbeid med å øke urban agrikultur. Samtidig er aktivister under stort press fordi myndighetene forsøker å hindre dem fra å ta del i beskyttelse av naturen og miljøet. I 2022, etter starten av krigen i Ukraina, har presset på alle typer aktivister, inkludert mot miljøaktivister, økt kraftig. På bare seks måneder har mer enn 110 aktivister blitt angrepet, pågrepet og rettslig forfulgt.

KÅSERI

NATUREN KAN GODT FÅ LITT RETTSVERN OM VI HAR TIL OVERS Det viktigaste med norsk rettsvern er at det er norsk. Deretter er det viktigaste at det er rett, og til sist er det nokon som meiner det også må vernast litt. Derav rekkefølga på det samansette omgrepet "norsk rettsvern" ("vern norskretts" klinger ikkje like bra). Tekst: Thor Due Dersom ein lov eller regel kjem frå EU eller liknande, er den ikkje norsk. Og vi likar den ikkje så godt. Hadde den derimot vore skrive i Norge, så hadde vi likt den betre. Viss EU seier noko om at vi i Norge kanskje ikkje skal utrydde fiskebestandar langs kysten, ja då ber vi dei stikke lovverket sitt ein stad sola sjeldan skin og pelle seg langt unna farvatna våre! Men dersom ein norsk regel seier at berre nordmenn skal få utrydde fiskebestandar langs kysten, ja då kan desse folka frå EU stikke fiskeutstyret sitt ein stad sola sjeldan skin og pelle seg langt unna farvatna våre! Det skal søren meg ikkje kome nokre polske byråkratar frå Brüssel med romansk svigermor og fransk katt og bestemme om vi kan flatehugge skogen eller ikkje! Deretter er det viktigaste at rettsvernet er rett. Eit godt tips frå gamlefar: folk som seier "det må då vere lov å…" har som oftast korkje rett eller lov. Eller kanskje har dei lov, men det blir betre for alle dersom dei lar vere. Det er for eksempel lov å vere ein dritsekk i Norge innanfor gitte grenser, men det er best for alle om du lar vere. Ingen seier "det må då vere lov" dersom det er heilt klart at det ikkje er noko problem å gjere kva enn ein vil gjere. Til slutt skal eit rettsvern verne. Her er det mange ting den kan verne om. For eksempel løna til advokatar, at vanlege folk ikkje skal forstå lovverket og anna. Vern er som sagt siste del i det samansette omgrepet norsk rettsvern, og har derfor også lågast prioritet. Paragraf 112 i den norske Grunnlova er eit godt eksempel. Den seier at alle har ein rett til eit leveleg miljø og så bortetter, altså ein rett. Då paragrafen var innført til Grunnlova sitt 200-årsjubileum i 2014, var det festtalar og song. Alle var glade og einige i at dette var veldig norsk og veldig rett. Då skulle ein også tru at den hadde eit

vern. Men då Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten for brot på denne retten grunna oljeboring i Barentshavet, var det mange som meinte at det ikkje var noko vern. Dei sa paragrafen berre skulle sjå fin ut på papiret og ikkje eigentleg vere ein regel. Ikkje hadde eg trudd at Grunnlova berre var til for å sjå fin ut på papiret, men det viser jo berre at eit viktig vern i lovverket er vernet mot at vanlege folk som meg skal forstå lovverket.

taet nord for Lillehammer. Då ein ville bygge ny E6 her, såg vegvesenet og politikarane på det og sa: "her har vi natur, det er rett og det er verna. Men verne-delen av naturvernet er vel ikkje så viktig. Og dessutan har også bilistane vern, og bilvegane har vern. Eg trur vi berre gløymer at det er verna natur her, og så bygger vi veg i staden". Noko som får ein til å alvorleg lure på kvifor ein tok seg bryet med å verne naturen i fyrste omgang.

Ganske mange millionar kroner og fem år seinare hadde Høgsterett komen fram til at joda, det var eit vern i paragraf 112. Men vern er jo lågaste prioritet av norsk rett og vern. Så derfor var det ikkje nok vern til at vi fekk stansa oljeboringa med potensiale for enorme naturkatastrofar og gigantiske bidrag til klimaendringane.

Tidlegare i år var det politikarar som foreslo å av-verne ein del verdifulle vassdrag for å bygge vasskraft der i staden. Greitt nok at det heiter varig verna vassdrag. No hadde dei vore verna i nokre tiår, det fekk vel vere lenge nok. For varig vern, det er vel berre eigentleg ein slags ferie? Noko som er planlagd til å gå over?

Dette bringer meg over til rettsvernet til naturen. Rettsvernet til naturen er på ein måte den skåla med middagsrester i kjøleskapet. Ikkje den der med digg restemat kor du tenker: "oooh, yes! Sjukt digg restemat", men meir den der skåla med: "vi har nokre gamle middagsrestar vi må ete. Nokon som kan bidra?" Når ein deler ut rettsvern i Norge er nemleg naturen lågast prioritert. Før ein kjem til naturen må ein dele ut rettsvern til dei store forureinarane, til forbrukarane, til bilistane, til flyselskapa, til gruveselskapa, til stortingspolitikarane, til bestemor og så bortetter. Og dersom ein har noko rettsvern til overs, då kan naturen få litt.

Eller då eg og nokre andre i Natur og Ungdom politimelde oljeselskap for brot på forureiningslova (du kan lese meir det på giftigeløgner.no eller i PUTSJ #02/2020). Her hadde vi dokumentert grove lovbrot, med strafferamme på fleire år i fengsel. Etter at vi hadde levert meldinga til Sør-Vest politidistrikt ringte vi stadig vekk og spurde korleis det gjekk. "Neeei, altså det er mykje som skjer her borte. Vi har ikkje fått tid til å sjå på den politimeldinga di enno" svarte dei.

Og akkurat som i omgrepet norsk rettsvern, er det viktigaste med rettsvernet til naturen at det er natur, deretter at det er rett. Og til slutt er det ein fordel om det og er eit vern, men det er liksom ikkje så farleg. Vi har til dømes nokre verna naturområde i Norge i dag, som Lågendel-

Igjen. Det var snakk om naturen og rettssystemet. Men vernet var det ikkje så farleg med. Og dessutan var det så mykje anna som skulle få rettsvern fyrst. Så dei kom aldri til saka vår og la den bort. Så dersom du ønsker å ha eit godt rettsvern, pass på å ikkje verte noko naturaktig. Då får du berre det rettsvernet som er til overs. Og hugs at vern er lågaste prioritet i naturen sitt rettsvern i Norge.

Illustrasjon: Hanna Nysæter (@hanny.lines)

Lær mer i miljømagasinet Putsj!

Naturens Rettsvern

ANMELDELSE

Kort og godt om Klimasøksmålet Tekst: Freia Catana Aasdalen Foto: Per Robstad

«DET ER EN SÅNN TYPE BOK SOM FÅR DEG TIL Å TENKE A) TENK AT JEG IKKE VISSTE DETTE FØR! OG B) ALLE BURDE LESE BOKA»

TITTEL: DET STORE KLIMASØKSMÅLET FORFATTAR: MARIUS GULBRANSON NORDBY UTGITT: 2021 FORLAG: CAPPELEN DAMM AKADEMISK SIDER: 131

Høyaktuell bok Marius Guldbranson Nordby har skrevet en bok om en av Natur og Ungdoms største saker: Klimasøksmålet. Skal jeg være ærlig forventa jeg ikke at en bok om en juridisk case ville være en pageturner. Men der tok jeg feil! Det Store Klimasøksmålet er en velskrevet bok som formidler viktige temaer på lettlest og til tider humoristisk vis. Vi starter ved søksmålets begynnelse i tingretten i 2016 og fortsetter fram til Høyesterett i 2021. Siden Klimasøksmålet nå skal videre til menneskerettighetsdomstolen er dette det perfekte tidspunktet å sette seg ordentlig inn i saken på. Lettlest At jeg kom meg gjennom boka på bare tre dager rett etter siste eksamen (les: der leselysten er på sitt laveste) sier noe om at dette ikke er den tyngste boken du vil komme borti, akkurat. Eller så sier det noe om at jeg er ekstremt nørd på Klimasøksmålet. Men i og med at du leser PUTSJ tipper jeg at du er like nørd som meg. Uansett skal dette være en overkommelig bok å lese.

Viktige temaer Selv om jeg har engasjert meg for Klimasøksmålet og har studert statsvitenskap lærte jeg mye nytt av å lese boka. Temaer som Grunnloven, olje, stortinget, domstolen og Klimasøksmålet tas opp. På tross av at det bare er snakk om 131 sider er det nok av fakta. Enten om du er fersk miljøverner eller har mange års erfaring bak deg tror jeg absolutt at du vil få noe ut av å lese Det Store Klimasøksmålet. Det er en sånn type bok som får deg til å tenke a) tenk at jeg ikke visste dette før! Og b) alle burde lese denne boka. Løp og kjøp Om du er bare litt interessert i Klimasøksmålet, Norge som oljenasjon i forhold til klimakrisen, eller hvordan demokratiet fungerer i det store og hele, anbefaler jeg deg å lese denne boka. Et hot tip er å gjøre det snart siden Menneskerettighetsdomstolens behandling av Klimasøksmålet er rett rundt hjørnet.

INTERVJU

Spør en sentralist:

§112

Simon Balsnes, nestleder i Natur og Ungdom, har arbeidet med klimasøksmålet og omstilling. Vi har intervjuet han om miljøparagraf §112 Tekst: Sandra Butoyi Foto: Thor Due

Hva betyr grunnlovsparagrafen 112? Grunnloven §112 slår fast at både nåværende og kommende generasjoner har en rett til et sunt miljø og klima. I Grunnloven har man skrevet inn en haug med forskjellige rettigheter som skal beskytte oss mot maktmisbruk fra staten. Andre eksempler er rettighetene til ytringsfrihet og utdannelse. Selv om lovverk kan virke tørt, er §112 et av de viktigste redskapene vi har i klimakampen. Når man har prøvd alle de politiske veiene er det fint å kunne ta lovverket for å kreve sin rett. På en måte kan paragrafen ses som et slags siste utvei om politikerne ikke har hensyn til klima og miljø. Grunnloven §112 gir folk rett til et miljø som sikrer helsa, og til en natur der mangfold bevares og skal sikres også for de som kommer etter oss. Kan du kort fortelle om hvordan paragrafen har endret seg? I 1992 vedtok Stortinget Grunnloven §110b, som forpliktet rettslig til at vi skulle beskytte miljøet vårt. Paragrafen ble rustet med sterkere språkdrakt som forplikta politikerne til å handle og gjennomføre politikk i tråd med naturens tålegrenser. Vedtaket kom på bakgrunn av den viktige rapporten

INTERVJU

“Vår Felles Framtid”, som ble laget av en FN-kommisjon ledet av Gro Harlem Brundtland, som blant annet etablerte konseptet bærekraftig utvikling og påpekte at miljølovverk er et viktig verktøy for å beskytte miljøet og kommende generasjoner. I 2012 vedtok man lovendring, og det som er spesielt med grunnlovsendringer er at det må vedtas av to Storting. Derfor var det ikke før i 2014 vi fikk miljøparagrafen §112. Det viktigste med lovendringen i 2014 kan oppsummeres med to punkter. For det første sender det et sterkt signaleffekt at Stortinget bekrefter hvor viktig hensyn til miljø er. Skal vi unngå de verste konsekvensene fra klima– og naturkrisen er vi avhengig av å ha befolkning og politikerne med oss. At Stortinget vedtok §112 var et symbolsk steg i riktig retning. Det andre som gjør lovendringen viktig er at man styrket lovparagrafen. Det har kommet frem fra flere tidligere stortingsrepresentanter at når man behandlinget lovendringen, hadde de som intensjon om å styrke retten til et levelig miljø.

Har naturen et manglende rettsvern? Det er politikerne som bestemmer hvilke miljøtiltak som skal innføres. Når politikerne tilsidesetter faglige råd er det viktig å ha kontrollorganer som kan holde dem i øret. Det er bred enighet om at natur og klima er viktig, men i forbindelse med Klimasøksmålet så vi uenighet om hvor terskelen skal ligge før man tyr til drastiske grep for å unngå de verste konsekvensene av klima og naturkrisa. Vi har flere lovverk som skal sikre et godt miljø. Vi har blant annet plan– og bygningsloven som skal sørge for god arealforvaltning, og §112 som helhetlig skal sikre retten til et levelig miljø. Vi har også strenge regler til hvordan vi skal behandle søknader om å bygge hytter, vindkraft og veier, noe som er viktig for å sørge for at de beslutningene som tas kan etterprøves. Men naturen roper varsku. Bit for bit rives naturen ned i et raskt tempo og situasjonen for naturmangfoldet er kritisk. Skal vi kunne snu denne uheldige trenden trenger naturen en sterkere vern mot nedbygging. Terskelen for hva som anses som et brudd på §112 burde senkes.

INTERVJU

Simon Balsnes

Hvordan kan lokale aktive bruke lovverket for å sikre naturen lokalt? Det er flere lover og forskrifter som kan være viktig å vite om når man jobber med natur- og miljøvern. Noen lovverk er laget for å beskytte miljøet, og har klare grenser på hvordan man kan bruke naturen. Andre lovverk er mer generelle, men kan være viktig i arbeidet med å ta vare på naturen. De viktigste tingene du må kunne er: 1. Grunnloven §112: slår fast at enhver har krav på at naturens mangfold bevares, kunnskap om naturmiljøets tilstand og virkningene av inngrep. 2. Naturmangfoldsloven: regnes som en av verdens beste og mest moderne miljølover. Den gjelder for alle deler av samfunnet, også sektorene som har egne lover. 3. Plan- og bygningsloven: når politikerne lokalt skal bestemme om de skal si ja eller se bort fra et utbyggingsprosjekt, er det denne loven som gjelder. Måten mennesker bruker areal på er den største trusselen mot naturmangfoldet, og nesten alle vedtak om arealbruk gjøres i kommunene. Har du lyst til å lære mer om klimajuss? Sjekk ut Marius Gulbranson Nordbys bok “Det store klimasøksmålet”.

SAMFUNN

KLIMASØKSMÅLET: HVA HØYESTERETT EGENTLIG SA Alle mennesker har rett til liv og privatliv. I Norge har vi også en grunnlov som sikrer oss retten til et levelig miljø. Hvorfor risikerer Norge å bryte menneskerettigheter og Grunnloven ved å åpne for nye oljefelt? Tekst: Tuva Mjelde Refsum Illustrasjon: Jone Skjærpe (@joneskjarpe)

Dommen fra høyesterett Ved juletider i 2020 holdt miljøorganisasjonene pusten og ventet på dommen fra Høyesterett i klimasøksmålet. Vi tapte. Retten hadde slått fast at tildeling av nye oljelisenser ikke er i strid med grunnlovens miljøparagraf 112 eller menneskerettighetene artikkel 2 og 8. Men hva hadde dommerne egentlig sagt? Har ikke Norge noe ansvar for olje og gass som når de brennes i utlandet fører til klimaendringer også i Norge? Jo, hold deg fast. Dommerne mente faktisk det. Uenigheten mellom dem handlet om når man skulle utrede klimapåvirkningene av et nytt oljefelt. Grunnen til at miljøorganisasjonene tapte, var at de hadde gått til retten på at det var grunnlovsstridig å dele ut nye oljelisenser midt i en klimakrise. Flertallet i høyesterett mente at det «ikkje i særleg grad [ville] fylgje globale miljøkonsekvensar av opninga eller av leitinga». De var klare på at klima-

konsekvensene ikke kunne vurderes før oljeselskapene faktisk hadde lett, funnet olje og laget en plan for oljefelt. Det såkalte PUD-stadiet. Rett og plikt til klimavurdering Merk deg dette uttrykket og ikke gi opp selv om vi beveger oss fra kronglete juss til den enda mer kryptiske oljeforvaltningen. PUD står for «plan for utbygging og drift» og er den siste fasen før et oljeselskap kan bygge ut et oljefelt. Det er en plan for hvordan plattformen skal fungere, og konsekvensene produksjonen vil få. Den må godkjennes av Olje- og Energidepartementet. Av og til må Stortinget behandle den hvis det er en skikkelig dyr plan. Det er på dette stadiet at Høyesterett mener man bør vurdere klimakonsekvensene. De konkluderte med at «styresmaktene vil kunne ha rett og plikt til ikkje å godkjenne PUD dersom omsynet til klima og miljø elles på det tidspunktet tilseier det».

Ingen endring i oljepolitikken Høyesterett ga altså klimaaktivistene rett i noe. Men hva har det å si når regjeringen fortsatt tillater nye oljefelt i hytt og gevær? Det er høy terskel for at en domstol kan ugyldiggjøre noe Stortinget har blitt enige om. Likevel sier tidligere dommer noe om hvordan en bestemt lov skal tolkes. Olje- og energidepartementet har plikt til å etterfølge miljøparagrafen, og da må de følge opp hva Høyesterett har sagt om den. Videre kan det være ulike meninger om hvordan man faktisk vurderer forbrenningsutslipp. Man kan høre på FNs klimapanel og si at karbonbudsjettet til 1,5-gradersmålet ikke gir rom for noen nye oljefelt, eller man kan peke på Kina og si «pfft, utslippene fra denne oljen er så små sammenlignet med alle de utslippene der!». Problemet var at Olje- og Energidepartementet ikke gjorde noen synlige endringer i behandlingen av PUD-er etter høyesterettsdommen. Det fikk institusjonen NIM til å reagere.

SAMFUNN Menneskerettighetenes vaktbikkje NIM, enda en mystisk forkortelse på tre bokstaver fra det offentlige. Her er det snakk om Norges Institusjon for Menneskerettigheter, et uavhengig offentlig organ som FN anbefaler alle stater å ha som en del av demokratiet. De skal passe på at Norge ikke bryter menneskerettighetene – eller risikerer å bryte dem i fremtiden. Juristene hos NIM merket seg at det ikke hadde skjedd noen forandring i oljepolitikken siden dommen i klimasøksmålet. De laget i februar 2022 en utredning av Høyesteretts dom og om når plikten til å nekte PUD inntrer. Det er styr om staten senere havner i masse klimasøksmål, og kjipt være et land som bryter med menneskerettighetene. Derfor er det

lurt at Stortinget og departementene følger råd om hvordan vedtakene deres forholder seg til menneskerettighetene. Innenfor naturens tålegrense NIM så på hva det betyr at våre folkevalgte ifølge domstolene både har rett og plikt til å nekte en oljefeltplan av hensyn til klima og miljø. Det naturvitenskapelige grunnlaget NIM bruker, er at klimaet har en tålegrense på 1,5 graders oppvarming. Videre konkluderer de med at «oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ut fra foreliggende kilder, er det derfor nærliggende at

plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø har inntrådt, med mindre departementet etter føre var-prinsippet konkret kan påvise at en PUD i det enkelte tilfellet likevel er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.» For å unngå å bryte grunnloven og menneskerettighetene, må staten kunne bevise at å bygge ut et bestemt oljefelt er forenlig med at verden når 1,5-gradersmålet. Basert på FNs klimarapporter kan dermed alle nye oljefelt kan være grunnlovsstridige. Med mindre man kan bevise at oljen bare skal brukes til å lage plastposer eller at de som kjøper den lover å fange utslippene med teknologi, enkelt forklart. Ikke alle jurister

«BLIR NIM SITT SYN EN GAMECHANGER I NORSK OLJEPOLITIKK?»

er enige i tolkningen og ikke alle politikere er enige i at klimakonsekvensene skal vurderes slik. Det er imidlertid en god grunn til at en offentlig menneskerettighetsinstitusjon går så grundig inn i hva dommen i klimasøksmålet har å si for norsk oljepolitikk. En menneskerettslig plikt Hvorfor jurister må hanskes med klimaødeleggelse som et menneskerettighetsbrudd, har blitt tydeligere og tydeligere med årene. Norge ratifiserte den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) i 1952. Den sikrer blant annet rett til liv og privatliv, som innebærer retten til et sunt miljø og å bli beskyttet fra miljøødeleggelse. Den mest grunnleggende sammenhen-

gen mellom klimaendringer og menneskerettigheter gjelder forpliktelsen til å avverge at ytterligere klimaendringer finner sted. Myndighetene må ikke bare respektere, men også gjennomføre disse rettighetene. På mange måter er menneskerettighetene til for å beskytte et mindretall eller en utsatt gruppe, som også kan bli overkjørt av et demokratisk flertall. Når stater har en menneskerettslig plikt til å avverge klimaendringer, er det også et generasjonsspørsmål. I Norges demokrati er det ikke meningen at domstolene skal kontrollere vedtak i Stortinget. Men i klimasaken ser vi for eksempel at Stortingets flertall i dag trekker i én retning, mens hensy-

net til vern av urepresenterte unge og etterslekten trekker i en annen retning. De er også et potensielt større flertall. Selv om en for dårlig klimapolitikk har et demokratisk flertall i Stortinget i dag, kan det fortsatt være et brudd på Grunnloven og menneskerettighetene. Veien videre Blir NIM sitt syn en gamechanger i norsk oljepolitikk? Etter utredningen kom Olje- og Energidepartementet med oppdatert politikk der de på PUD-stadiet må vise at de har tatt en klimavurdering av de globale utslippene fra oljefeltet. I metoden regner de med at norsk olje vil bli erstattet på verdensmarkedet og at de potensielle utslippene er så relativt små. Dette mente NIM

SAMFUNN

ikke var bra nok. De mener markedsrespons ikke er av rettslig betydning, og at man må vurdere den samlede og historiske klimabelastningen fra norsk olje etter et føre-var-prinsipp. En sentral del av miljøparagrafen er også at borgerne har rett til kunnskap om miljøpåvirkninger. Klimavurdering av oljefelt må derfor være en prosess åpen for innspill som gir en ny og reell mulighet til å nekte utbygging av hensyn til klimaet og miljøet ellers. Hensynet til unge og ufødte generasjoner må veie tungt i avgjørelser om Norges videre oljepolitikk for å unngå menneskerettighetsbrudd. Vi saksøkte staten I 2016 saksøkte Natur og Ungdom og Greenpeace staten for at tildeling av oljelisenser i Barentshavet var brudd på Grunnlovens miljøparagraf og menneskerettighetene. Etter tre runder i retten tapte saksøkerne i 2020. Saken ble klaget inn til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen der den er til behandling nå. Grunnlovens §112 sier at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjons-

evne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

ciently close link» mellom en fremtidig miljøfare og privatlivsinteresser eller hjem. «(...) Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.»

Retten til liv: EMK artikkel 2 verner retten til liv og forplikter staten til å beskytte mot reell og overhengende fare for tap av liv ved miljøfare. «Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov. Ingen må med hensikt bli berøvet livet unntatt ved fullbyrdelse av en dom avsagt av en domstol etter å være funnet skyldig i en forbrytelse som loven bestemmer denne straff for (...)» Retten til respekt for privatliv og familieliv: EMK artikkel 8 forplikter staten til å beskytte individers helse og velvære i tilfeller der det er etablert en «suffi-

HOW-TO

Beskytt skogen mot hogst Vi ser ofte kampanjer der målet er å plante så mange trær som mulig. Men, som du snart skal se, er det rart at det ikke er mer fokus på å bevare trærne vi allerede har. Tekst: Magnus Ruud Illustrasjon: Hanna Nysæter (@hanny.lines)

Gammelskog Hva er egentlig forskjellen på gammel og ny skog? Gammelskog har stått mer eller mindre urørt i over 160 år. Denne typen skog lagrer mer karbon enn nyere skog - faktisk lagrer den mer karbon enn regnskogen, som tross alt også kalles jordas lunger. Gammelskog er også særlig verdifull fordi mange arter trenger gamle trær, eller rettere sagt trær i alle aldre, for å overleve. Om man hogger ned en skog for å plante en ny vil man kanskje få en ny skog etter hvert, men denne skogen gjør en langt dårligere jobb for å lagre karbondioksid. Skog i prosenter Skog utgjør nesten 38 prosent av Norges areal. Av dette utgjør produktiv skog, altså skog som brukes til trevirke, 71 prosent. Samtidig er bare 2,4 prosent av den norske skogen eldre enn 160 år, og utrolig nok drives det fortsatt hogst i denne. Tilbake i 2017 gikk regjeringen inn for å verne 10 prosent av den norske skogen. I den forbindelsen er det sentralt å verne den eldste og viktigste skogen. Samtidig kan man spørre seg selv om hvorvidt det i det hele tatt er vits i å verne skog når det stadig gis tillatelse til å bygge for eksempel veier gjennom vernet skog. Et eksempel på dette er Lågendeltaet på Lillehammer, som du kan lese om i denne utgaven av PUTSJ. Ifølge Trude Myhre, skogekspert som jobber i WWF, er et av de viktigste tiltakene for å bevare gammelskog at det blir satt av flere penger til dette av staten. Ved å stemme på partier som prioriterer skogvern, være medlem i organisasjoner som NU eller å ta del i samfunnsdebatten kan du bidra til at skog prioriteres av politikere.

HOW-TO

Kartlegging For å kunne verne den mest verdifulle skogen må man vite hvilke skogarealer som er spesielt viktige. Naturvernforbundet foretar kartleggingsturer der de leter etter signalarter og rødlistearter. Når man kartlegger skog studerer man alt innenfor et avgrenset område, spesielt arter tilknyttet dødved. Man titter under trær som ligger på bakken, inne i hulrom på røttene til stående trær, på barken til gamle trær, og man ser etter planter og moser på bakken og bergvegger. Sjansen for å gjøre store funn er størst på høsten når soppen blomstrer.

«SKOG UTGJØR NESTEN 38 PROSENT AV NORGES AREAL»

Alle kan legge inn artsfunn i databasen artsobservasjoner.no. Funnene sendes videre til nettsider som brukes når skogbruket og forvaltningen planlegger inngrep på skogen. Dersom du vil bli med på kartleggingsturer er det mange muligheter. Du kan kontakte naturvernforbundet i Oslo, se planlagte turer på sabima.no eller organisere din egen utflukt.

TANTE GRØNN

Tante Grønn Har du spørsmål om klima, miljø, eller trenger hjelp med et dilemma? Tante Grønn svarer deg! Tekst: Tora Fougner-Økland Illustrasjon: Camilla V. Nordbø

Kjære tante Grønn, jeg har hørt at ordlyden i loven om å bygge i strandsona er streng. Likevel fikk hyttenaboen min bygge en stor ny brygge. Hvorfor fikk de lov til det? Norge har verdens nest lengste kystlinje, etter Canada. Vi har strand overalt. Kanskje er det derfor vi har vært så opptatte av å ta vare på dette som et fellesgode. Strandsonen skal være tilgjengelig for alle, og vi har beskyttet den med en egen paragraf i Plan- og bygningsloven som sier at det ikke skal bygges i området som ligger mindre enn 100 meter fra vannkanten. Det er sjelden med så tydelig juridisk vern av natur i Norge, så det burde være en kjempemulighet til å verne kysten mot naturens største trussel: Utbygging og oppstykking. Men som du selv sier, er ikke dette vernet vanntett. Det er rom for kommunen å gi unntak fra loven, og etter hvert har mange små dispensasjoner spist opp mye av disse hellige hundremeterne. Dette blir fort selvforsterkende. Det er lettere å beskytte et urørt sjøfuglparadis, enn et svaberg i Kragerø som har et par-tre strandvillaer som puster den i nakken. Det føles korrupt, men det blir vanligere og vanligere.

Noe du vil spørre tante Grønn om? Mail spørmsålet til putisj@putsj.no!

ANNONSER

Kjære tante Grønn, hva kan jeg gjøre for å beskytte naturen? Hvis det farligste som kan skje et bra stykke norsk natur, er at ingen merker det når den blir borte, er den sterkeste motgiften å lage bråk for hver meter som forsvinner. Det trenger ikke stoppe med leserinnlegg: lag savnet-plakater for hver skog som ble et hyttefelt og begravelse for hver drenerte myr. Ellers har jeg en naiv tro på folkeopplysningen: Spør ikke hva du kan gjøre for å beskytte naturen, men hva naturen gjør for å beskytte deg! Jeg tror vi hadde kommet langt hvis flere hadde visst hvor mye vi får gratis av naturen når vi dropper å bygge i myr, beholder gammelskog og generelt lar naturen holde på som før. Og kanskje hvis flere saksøkte naboer som bygger i strandsonen.

Kjære tante Grønn, jeg er keen på en fyr som er interessert i miljøjuss. Har du tips til hva jeg kan si for å sjekke han opp? Det fine med å ha en miljøjuss-flørt er at du alltid har noen å ringe når du sitter på glattcelle etter et lenkeeventyr. Heldigvis er juristspråk kjent for å være romantisk. Mye mer romantisk enn fransk. Mulighetene er endeløse: - Er du et brudd på §112? For du øker temperaturen min med over 1.5 grader - Driter du også i petroleumsloven? For jeg trenger ingen konsekvensutredning for å gi deg en åpningstillatelse - Kjenner du den sterke prøvingsintensiteten mellom oss? - Vil du bygge ned strandsona mi? Heite saker. Om du lykkes med den siste, foreslår jeg at du inviterer ham med på en rotur i vannkanten langs naboens nye brygge. Kanskje glemmer dere en bøtte fiskeslo på brygga så naboen våkner til romantiske måkeskrik?

LOKALLAG

VEVRING NU Natur og Ungdom har møtt Maria Alesandra Amoro Aarseth, Vilde Lene Aarseth og Joachim Standal i Vevring Natur og Ungdom. Håpet er at lokallaget kan vere ei ny møteplass for ungdommar i lokalsamfunnet. Tekst: Ida Vågene Foto: Emma Pedersen

Først: Hvordan går det med lokallaget? – Vi har eigentleg ikkje komen så veldig godt i gong endå, men vi held no på. Masse idear som vi har lyst å få fram, men tida har ikkje strekt til endå, fortel Vilde. I april og mai har aksjonistar frå Natur og Ungdom aksjonert mot det planlagde anleggsarbeidet til Nordic Mining som skal dumpe gruveslam i Førdefjorden. Denne perioden var medlemmane i Vevring Natur og Ungdom med for å støtte saka. - Vi har vore med når aksjonistane var her, då var vi mest aktive, fortel Vilde vidare. – Vi har også vore med på nokon møter, legg Maria til. Hvorfor ønsket dere å danne et lokallag? – Fordi det er ikkje eit lokallag her, ler Vilde. For dei som bur i Vevring kan det også vere langt å komme seg frå ein stad til ein annan. Dei som bur i bygda må ofte andre plassar for å vere med på ting. For gjengen i Vevring Natur og Ungdom er det eit sterkt ønske om å skape ein møteplass i Vevring. Få aktivitetstilbod i bygda gjer at det er mange som ikkje har noko på i fritida.

- Det er ikkje så mykje som skjer her eigentleg. Så vi ville ha noko som var i Vevring som alle her kunne bli med på, seier Maria. Hvor mange er dere? – Til no er det tre til fire stykk, og fleire som kunne tenke seg å vere med. Nokon er også innom av og til for å vere med på det som skjer. Er dere nye til miljøbevegelsen? – Nei det vil eg ikkje sei. Opp gjennom barndommen, trur eg vi kan sei, har vi vore på demonstrasjonar, fakkeltog, koldtbord og fiskebord, fortel Joachim. – Fiskebord må dokke vere med på! Det er berre svært. Der er det masse mat, skyt Vilde ivrig inn. Noen råd til andre som er giret på å starte, eller få opp aktiviteten i, lokallag? – Dersom du har lyst å starte eit lokallag, er det lurt å prate med dei som styrer i NU. Der får du masse informasjon! For mange kan det gjerne vere skremmande å vere med å starte noko nytt. Maria håpar dette ikkje er ei hindring for ungdom å engasjere seg. - Berre gjer det, hopp i det! Det er kjem-

pegøy, rådar Maria. Hva jobber dere med fremover? – I Vevring vil lokale saker som gruvedeponi og fiskeoppdrett vere viktig for lokallaget å arbeide med framover. Hvorfor være med i lokallag og NU? – For å vise at vi er fleire som meinar noko. Jo fleire vi er, jo meir påverknad har ein, forklarar Maria. For Joachim er det også viktig å skape eit trygt rom for dei som ynskjer å engasjere seg i miljøsaker. - Eg trur det er veldig mange, spesielt i min klasse på vidaregåande, der folk ikkje tør å vise at ein er interessert i natur og sånt. Dei driv med det andre driv med. Då er det fint at ein kan samle seg, fortel han. Noen avsluttende ord? – For å vere med i Natur og Ungdom må du ikkje kunne mykje om miljø frå før. Du treng heller ikkje å ha så stor interesse for det. Du kan gjere det for å ha det gøy saman med andre ungdommar, så det er kjekt uansett. – Det er ikkje noko å vere usikker på. Dokke blir jo den komande generasjonen. Det blir meir og meir miljø i biletet framover, avslutt Vilde.

VEVRING

OPPSKRIFTER

Tursnacks

Sola skinner og sommeren er her! Hva med en digg sandwich i sekken neste gang du skal ut på en lengre tur? Denne retten vil nok friste de aller fleste.

Mari Hult står bak vegetarbloggen.no, et av norges største nettsteder for plantebaserte oppskrifter. Hun har gitt ut flere kokebøker på Frisk Forlag, siste bok «Sykt billig» (2021) viser hvordan du kan spise godt og miljøvennlig på budsjett.

Sandwich med ovnsbakt sopp og hummus

Ingredienser:

Framgangsmåte:

Stekt sopp

Saftig focaccia fylt med hummus, salat, paprika, bønnespirer, salt og sprøstekt østerssopp. Smaker godt til både lunsj og middag, og passer kjempefint i matpakken.

Hummus

Stekt sopp Forvarm stekeovnen til 225 grader og kle et stekebrett med bakepapir. Riv soppen i mindre biter, ha dem i en bolle. Hell i olje, soyasaus, papripulver og chiliflak, og vend alt godt sammen. Fordel utover stekebrettet, sett i ovnen og bak i 12-15 minutter. Gjør klar resten i mellomtiden.

• 200 g østerssopp • 1,5 ss olje til steking • 2 ss soyasaus • 1 ts paprikapulver • 0,5 ts chiliflak

• 4 dl kokte kikerter (innholdet fra en kartong/boks, eventuelt 2 dl tørka som du bløtlegger og koker selv) • 0,5 sitron • 2 små hvitløksfedd ev. 1 stort • 4 ss tahini • salt

Hummus Sil laken av kikertene og skyll dem i kaldt vann. Ha dem i en foodprocessor og tilsett sitronsaft, hvitløk og tahini. Kjør til en jevn hummus, spe med vann til ønsket konsistens. Jeg pleier å kjøre hummusen ganske lenge, slik at den blir skikkelig kremet. Smak til med salt.

• ca. 1 dl vann Sandwich • 2 solide stykker focaccia • 1 rød paprika eller andre grønnsaker • salat • alfalfaspirer kan sløyfes

Sandwich Skjær focacciastykkene i to på langs. Smør et godt lag med hummus på alle fire skivene. Ha deretter paprika, sopp, salat og spirer på to av dem, topp med de to andre skivene. Sandwichene er gode med en gang, men de fungerer også utmerket i matpakka.

MARI HULT

NU-KALENDER

SKOLESTARTKAMPANJE

29.08.22 – 09.09.22 Vi starter skoleåret med et brak! Hver høst arrangerer lokallag over hele landet skolestartskampanjen. Vi står på stand, verver, har møter, aksjonerer og snakker med politikere. Vil du bidra? Ta kontakt med din regionssekretær på nu.no/kontakt.

KLIMAHELG: I SAMME BÅS

09.09.22 – 11.09.22 på NMBU Vi er alle avhengig av mat for å leve. Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser har satt matsikkerhet høyt på dagsorden, både i Norge og internasjonalt. Vi håper at du vil lære mer om utfordringene og løsningene i landbruket og hva du som student kan gjøre. Klimahelga er gratis og åpen for alle mellom 19-30 år.

AKTIVISTKURS

15.-16.10 og 22.-23.10 Aktivistkurs er noe vi anbefaler alle nye medlemmer i Natur og Ungdom å bli med på. Det er et lærerikt, morsomt og utfordrende helgeseminar hvor du lærer om hvordan du kan bli en enda bedre aktivist! Det skal være en helg hvor du blir enda mer kjent med Natur og Ungdom sitt politiske arbeid, får personlige utfordringer, vokser som aktivist og lærer hvordan du kan forandre klima- og miljøpolitikk i Norge.

KLIMATOPPMØTET

06.11.22 – 18.11.22 På klimatoppmøtet møtes verdens ledere for å diskutere hvordan man skal kutte utslipp og begrense konsekvensene av klimakrisa. I år vil møtet foregå i Sharm El-Sheikh i Egypt. Representanter fra Natur og Ungdom pleier å delta på klimatoppmøtet for å stille krav til verdens ledere sammen med andre klima- og miljøorganisasjoner, og følge med på at Norge tar sitt 23.09.22 – 25.09.22 ansvar. Vi deltar på møter med politikere, demonstraVil du lære mer om hvilke miljøtrusler havet står sjoner, driver pressearbeid og blir kjent med andre overfor? Og hva som skjer i norsk fiskeri- og opp- organisasjoner sitt arbeid. drettspolitikk? Da må du sørge for å komme deg til Havseminaret som dekker dagsbehovet for både Omega 3 og kunnskap om hav! I løpet av helgen kan du få møte engasjere NUere fra hele landet, besøke oppdrettsanlegg og lære hvordan du kan bidra i klimakampen.

HAVSEMINAR

NU-SIDER

QUIZ! Tekst: Morten Emil Aakervik Hansen

???

Ingen utgave av PUTSJ uten Morten sin quiz! Er du klar for å teste dine kunnskaper innen naturens rettsvern? Vi tror du har lært mye!

NATURENS RETTSVERN

Grunnlovsparagrafen har samme nummer som politiet.

1. Hva heter loven som bl.a. forbyr forurensing av all natur i Norge? 2. Hvilken lov bestemmer om det er lov å bygge noe i strandsonen? 3. Hvilken grunnlovsparagraf saksøkte NU og Greenpeace staten for brudd på i klimasøksmålet? 4. Hvilken internasjonal rettsinstans har NU og Greenpeace nå klaget dommen i klimasøksmålet inn til? 5. Ble vindkraftselskapet som ble felt i Fosen-dommen dømt til å: a. si unnskyld til reindriftssamene som fikk beitet sitt ødelagt av vindparken b. betale en grov erstatning til en lokal bonde som klagde på støy c. stanse arbeidet og reparere skadet natur i området

MILJØAKTUELT

Gina Gylver, leder i NU, var blant annet en av de arresterte.

6. Hva heter bygda der Førdefjordaksjonistene lå i leir under de sivilt ulydige aksjonene i mai? 7. Hvor mange aksjonister ble arrestert? 8. Anleggsarbeidet ble ikke stoppet av bare aksjonister. Arbeidstilsynet stanset også arbeidet en periode fordi entreprenøren ikke hadde håndtert hvilket strengt regulerte bygningsmateriale? 9. Etter at næringsministeren avviste NUs klage på driftkonsesjon leverte NU og Naturvernforbundet en ny klage på utslippstillatelsen til selskapet. I den nye klagen er det også lagt inn et prosessvarsel. Hva betyr “prosessvarsel”? 10. Hva heter næringsministeren som avviste klagen?

GODT OG BLANDA 11. Hva heter Rogalendingen som nylig ble tidenes dyreste norske fotballspiller solgt? 12. Hvilket band kjent for sine animerte musikkvideoer til låter som “Clint Eastwood” og “Feel Good Inc.” gjør sin Øyafestival-debut i august 2022? 13. En bilmodell, en regionssekretær i NU og en person i det gamle testamentet deler navn. Hvilket? 14. Hvilket land forbindes gjerne med retten gulasj? 15. Hvor mange dusin er det i ett gross? Hvilket band er dette? GODT OG BLANDA: 11. Erling Braut Haaland 12. Gorillaz 13. Adam 14. Ungarn 15. 12 (ekstra humorpoeng hvis man svarer ett dusin) MILJØAKTUELT: 6. Engebø (også trøstepoeng for Vevring) 7. 85 (her gis slingringsmonn på ± 5) 8. Asbest 9. At NU og NNV varsler om at vi er villige til å gå til rettssak hvis klagen blir avvist 10. Jan Christian Vestre SVAR: NATURENS RETTSVERN: 1. Naturmangfoldloven 2. Plan og bygningsloven 3. §112 4. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 5. c. Stanse arbeidet og reparere ødelagt natur

KOSESIDER

KRYSSORD

Vår største kilde til nyheter: @nu.memes // Sjekk det ut på instagram

KOSESIDER

☺ ☺ ☺

SUDOKU

En liten mems oppdatwering!

LETT

MIDDELS

☺ ☺ ☺ VANSKELIG 45

ANNONSER

Få land i verden har et bedre utgangspunkt for bærekraftig matproduksjon enn Norge. Det har vi et ansvar for å utnytte. DU kan bidra ved å bry deg om hvordan maten produseres, og å bevisst velge norsk. Vi bønder lover å produsere på en mer bærekraftig måte, og å innfri klimaavtalen.

ANNONSER

Gjennom vårt engasjement i strand- og kystrydding har vi så langt tilrettelagt for at 220 tonn marint avfall er ryddet bort fra Lofotens kystlinje. Avfall må leveres til godkjent mottak slik at det kan gjenvinnes og bli en ressurs! Vi takker alle som bidrar til en natur i balanse!

Sammen holder vi Lofoten ren!

Lofoten Avfallsselskap IKS www.las-lofoten.no www.cleanuplofoten.no

VIL DU BIDRA TIL Å VERNE NATUREN? ER DU MELLOM 13 OG 25 ÅR? MELD DEG INN I NATUR OG UNGDOM I DAG OG ENGASJER DEG I ET LOKALLAG!

Illustrasjon: Vilde Gjems