PUTSJ #3/2022 - OMSTILLING

#3/2022

Pant alt. For naturens skyld.

Det norske pantesystemet er verdens mest effektive, og materialet i hver eneste flaske og boks som pantes blir høyverdig gjenvunnet og brukt igjen. Og igjen.

Takk for at du panter!

#3/2022

REDAKTØR

Marit Worpvik

GRAFISK DESIGNER

Pia B Evensen

hey.to.pia@gmail.com

FORSIDE

NASA/Pia B Evensen

SKRIBENTER

Alexander Snarheim, Gina Gylver, Helene Sofie Smit, Helle Berle Johnsen, Jonas Skjemstad Rønning, Mari Hult, Mari Qviller, Morten Hansen, Sandra Butoyi, Sigrid Hoddevik Losnegård, Simon Balsnes, Sunniva Johansen Haugene, Thor Due, Tuva Mjelde

Refsum, Vilde Svensson Myklathun

ILLUSTRASJON OG FOTO

Amanda Iversen Orlich, Camilla Voutilainen Nordbø, Elise Tunstrøm, Gina Gylver, Hanna Nysæter, Isabelle D F Poole, Jone Skjærpe, Magnus

Ruud, Mari Hult, Marit Worpvik, Marte Rømoen, Marthe Hoarstad, Siw Pessar, Stian Tranung, Thor Due, Rasmus Madsen Berg

ANSVARLIG REDAKTØR

Gina Gylver

TRYKK

Asker Print AS

VIL DU ABONNERE?

Send sms NU MEDLEM til 2377

Putsj kommer ut fire ganger i året. Et abonnement koster 190,- for privatpersoner og 240,- for bedrift. Medlemskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,det første året og 100,- påfølgende år.

www.putsj.no

ISSN-NR.: 1502-3249

GINAS TALE

Leder

Visste du at

Intervju med Espen Barth Eide

Thors kåseri

Kåseri: Patriarkalsk erobringstrang

Ginas tale

Regjeringen spenner bein på det

grønne skiftet

Tilsidesatt av verdens største oljekatastrofe

Skal vi bore oss ut av energikrisa?

Anmeldelse: En skarp politisk analyse med sløv tekst

Plakat

10 Grunner til at fisk er 10/10 og skal løse oljeavhengighet og alle verdensproblemer

Eny ny æra for sivil ulydighet

Jakten på det grønne industriskiftet

JAKTEN PÅ DET

GRØNNE INDUSTRI SKIFTE

NU-SIDER:

Lokallag: Harstad

Tante Grønn

Intervju med NUs valgkomitè

Julemat med Mari Hult

NU-kalender

Quiz

Kryssord og sudoku

14.

30.

SKAL VI BORE OSS UT AV ENERGIKRISA?

GRØNN OMSTILLING

Utgaven

Vi omringer oss med «grønne» begreper. Grønn energi, grønn omstilling, det grønne skiftet, grønne jobber. Men hva betyr de egentlig?

Grønn omstilling, som dette magasinet handler om, betyr forandring i en mer miljøvennlig retning. Det finnes ingen presis definisjon, men begrepet blir brukt av både politikere og media, både i og utenfor Norge.

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent ( fra 1990-nivå) innen 2030. Norges utslipp av klimagasser var i 2021 på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er 2,4 millioner tonn lavere enn i 1990, som betyr en nedgang på 4,7 prosent. Fra 2020 til 2021 ble klimagassutslippene redusert med 0,3 millioner tonn, en nedgang på 0,7 prosent. Vi har med andre ord en ganske lang vei å gå før vi er i mål med en bærekraftig, grønn omstilling i Norge, og langt å gå for å nå målene vi har forpliktet oss til.

SKUTA.»

Omstilling

I denne utgaven vil du lære mer om hva Norge kan leve av etter oljen, Wisting, sivil ulydighet og om hvordan fisk potensielt kan redde oss alle. Om du trenger en pustepause, kan du kose deg med quiz, kryssord, kåseri, sudoku og herlige, veganske oppskrifter.

Jeg er (dessverre) ikke tilbake som redaktør, men kom en snartur innom for å hjelpe til med dette magasinet. Siden jeg sluttet i Putsj har jeg jobbet med nyheter, og det har vært en glede å se Natur og Ungdom dukke opp i diverse aviser igjen og igjen og igjen. Dere demonstrerer, dere skriver sinte leserinnlegg og dere uttaler dere i viktige saker. Dere er med på å sette grønn omstilling på agendaen, og det er helt avgjørende om vi skal snu skuta.

Ikke gi dere!

Marit Worpvik, tidligere redaktør

«DERE ER MED PÅ Å SETTE GRØNN OMSTILLING PÅ AGENDAEN, OG DET ER HELT AVGJØRENDE OM VI SKAL SNU

VISSTE DU AT?

Denne utgaven handler om omstilling, her er noen fakta om norsk og internasjonal petroleumsproblematikk!

Tekst: Sigrid Hoddevik Losnegård Illustrasjon: Hanna Nysæter (@hanny.lines)

• 100 selskaper har stått for 71% av verdens klimagassutslipp siden 1988? Disse selskapene er aktive petroleumsprodusenter i dag, og over halvparten av de globale industriutslippene siden 1988 kan spores tilbake til 25 bedrifter og statlige produsenter!

• Petroleumsselskap og deres produkt har ført til større utslipp av klimagasser i verden de siste 28 årene enn i de 237 årene før 1988?

• I løpet av de siste 25 årene har det vært over to dusin oljesøl-ulykker i USA? Ulykken som førte til det største oljesølet var i april 2010 etter en eksplosjon på et oljefelt i Mexicogolfen. som førte til at ca. 492 millioner liter olje rant ut i havet i løpet av 87 dager.

• Verdens største oljefelt, både i størrelse og produksjon, er Ghawar-feltet i Saudi Arabia? Feltet er 280 km langt og 40 km bredt, og dekker et område på 11 000 kvadratkilometer. Feltet sto for en tredjedel av all oljeproduksjon i Saudi Arabia i 2018.

• Hvert år står norsk olje for utslipp av 500 millioner tonn CO2 på verdensbasis, og at oljenæringen står for 27% av de nasjonale utslippene vi har i Norge?

• Per 2020 finnes det 87 norske oljeog gassfelt i produksjon? Vi har allerede funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne, likevel sa olje- og energiminister Terje Aasland i september at «Vi trenger leting og nye funn for å opprettholde produksjonen av olje og gass over tid noe som er svært viktig både for Norge og Europa».

• Dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet må verden halvere de globale klimagassutslippene innen 2030, og være utslippsfri innen 2025? COP24 viste at kun 16 av 197 land hadde en definert klimaplan som var ambisiøs nok til å møte kravene i Paris-avtalen. Norge var blant disse.

• Det enorme Wisting-feltet som Equinor vil bygge vil det bli det nordligste oljefeltet noensinne, 300 kilometer nord for Finnmarkskysten? Dersom feltet blir bygget vil utslippene fra forbrenning være på 200 millioner tonn CO2, det tilsvarer hele Norges klimautslipp i fire år!

Les mer om grønn omstart i denne utgaven av PUTSJ!

Gjennomslagskraften til fag- og miljøbevegelsen blir sterkere hvis vi samarbeider

I vår gikk den 35. ordinære LO-kongressen av stabelen på Folkets hus i Oslo, og PUTSJ var tilstede. Vi traff klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og benyttet anledningen til å stille ham et par spørsmål!

Tekst: Vilde Svensson Myklathun Illustrasjon: Gina Gylver (@illustrert)

BÅDE GRØNN OG RETTFERDIG»

LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, og består av 25 ulike forbund. De organiserer lønnstakere i både privat og offentlig sektor, og innen mange ulike bransjer og yrker. Til sammen har LO nesten 1 million medlemmer. Fagbevegelsen er viktig i omstillingen vi nå skal igjennom for å sikre at den blir både grønn og rettferdig. Barth Eide skal lede et råd som handler om nettopp dette.

Du skal lede et råd med fagbevegelse, bedrifter og stat for å gjennomføre en rettferdig grønn omstilling. Hvorfor er det viktig med dette rådet?

- Det er viktig å skjønne at dette rådet dreier seg om rettferdig omstilling i arbeidslivet. Det er veldig mange aspekter av rettferdig omstilling som vi kommer til å snakke med veldig mange om,

som miljøbevegelsen og ungdomsorganisasjoner, som er minst like viktigemen det er noen spesielle spørsmål som angår involvering av arbeidstakere. For eksempel at de som jobber med fossile industrier kan være med over i grønne, nye industrier. Her er trepartsmodellen viktig å bruke, forteller Barth Eide. Hva er det med trepartsmodellen som er nøkkelen i dette?

- Kort fortalt, en av grunnene til at Norge er et land som funker bra, er at vi har det vi kaller trepartsmodellen. Den gjør at arbeidsgiverne er godt organisert i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), og arbeidstakerne er godt organisert i LO (Landsorganisasjonen i Norge) og andre forbund, og at de møtes konstruktivt og snakker om felles utfordringer og felles løsninger, og så har de med seg staten

som partner. Veldig mange store viktige reformer i Norge har blitt til fordi de tre har snakket godt sammen, for eksempel pensjonsreform.

- Når vi nå skal gjennom den største omstillingen i vår historie - vi skal på veldig kort tid kutte ut halvparten av utslippene, og få opp de nye næringene og industriene og dermed fase ut de gamle - så trenger vi å bruke den erfaringen. Da bør akkurat det rådet være et trepartssamarbeid. Så er jeg den første til å si at vi kommer til å ha mange andre kanaler og fora for å involvere unge stemmer, sier han.

Akkurat dette lurer vi litt på, fordi miljøbevegelsen er nemlig ikke invitert til å være med i rådet. På årets kongress er heller ikke mer enn 10 av de 315 delegatene under 30 år.

Det er kanskje ikke så mange unge stemmer som er representert i fagbevegelsen?

Historisk er jo det sant, men nå opplever vi at det endrer seg, de blir flinkere til å slippe til unge stemmer, de også. Og unge i LO organiserer seg bedre nå, enn de gjorde for noen år siden.

Du snakket jo litt om at miljøbevegelsen ikke er med akkurat i dette rådet, men på andre områder – men hvordan skal dere sikre at det skjer tidsnok, siden vi har så dårlig tid?

Èn ting er å få til en klimaomstilling som funker, og det vil jo jeg først og fremst få til, men det er også viktig å skjønne at hvis du ikke har folket med deg, hvis folk føler at den truer deres eget livsgrunnlag, kan de bli motstandere. Derfor er det viktig at tiltakene vi er nødt til - og vil gjennomføre - er forstått, kjent og diskutert, forteller Barth Eide.

Vi har klart det før, vi kan klare det igjen

Selv om vi ikke har stått overfor en omstilling på denne skalaen før, har vi ikke alltid hatt en oljeavhengig økonomi. Allerede i 1914 var Norge et av Europas rikeste land, og det var 55 år før vi fant olje og gass i Nordsjøen. Da var vår viktigste eksportnæring skipsfarten, og industrivarer som blant annet elektrokjemiske produkter, tremasse, papir, maskiner og fyrstikker – for ikke å snakke om fiskeri. Å bygge opp petroleumsindustrien krevde derfor også en omlegging, så vel som ny kunnskap.

Norge kan jo på en måte ha vært en omstillingsmester tidligere, på overgangen til vannkraft og til olje og gass for eksempel, med god hjelp fra staten. Hva er din definisjon av en rettferdig grønn omstilling?

- Det er at vi tar vare på den høye tilliten, de små forskjellene i Norge, tar hele landet i bruk, by og land hand i hand, nord og sør, øst og vest. Vi bygger på skuldrene av det vi allerede har, og samtidig blir vi et land som vinner i konkurransen om de nye grønne løsningene. Da må vi være tidlig på å gripe noen nye nisjer som hjelper verden med å få ned utslipp: karbonfangst, batterifabrikker, havvind og sånn. Men også gjøre det til fremtidige inntekter, som erstatter inntekter vi mister når olje og gass går ned. Og at vi samtidig beholder grunnkvaliteten i det norske samfunnet.

- Det som er litt unikt med Norge og nordiske land - er at vi ble rike sammen, det var ikke slik at først ble vi rike og så begynte vi å fordele. Vi var fattige, og løftet oss i fellesskap, det må vi også gjøre nå. Det klarte vi når vi var et fattig land, det bør vi klare når vi er et rikt land også.

Og til sist: det krever jo, slik IPCC sier, at vi akselererer tempo på alt som har med klimatiltak å gjøre. Hva blir de viktigste stegene videre med dette rådet som dere skal ha?

- Det er for eksempel involvering av arbeidstakere i konkrete omstillingsgrep. Om du jobber i tungtransport eller industri, så er det litt ulikt hva det innebærer. Det handler om at de som jobber der nå får være med på å forme, ikke om vi skal omstille oss, men måten vi skal omstille oss på, avslutter han.

«HVIS DU IKKE HAR FOLKET MED DEG, HVIS FOLK FØLER AT DEN TRUER DERES EGET LIVSGRUNNLAG, KAN DE BLI MOTSTANDERE»

DEN ALLER STØRSTE OMSTILLINGA

Omstilling er krevjande. Og den vi no står overfor er kanskje den største omstillinga menneskeslekta nokon sinne har møtt.

Tekst: Thor Due

Nokre omstillingar er enklare enn andre. Viss eg har vore innstilt på å ete tørre brødskiver eller havregryn til frukost, og det plutseleg er nokon i kollektivet som har baka kake dei treng hjelp til å ete opp, så er det ei rimeleg enkel omstilling å endre frukostmenyen frå tørre brødskiver til kake.

Andre omstillingar er verre å hanskast med. For eksempel å gå frå å skrive bokmål til å skrive nynorsk, der ordet hanskast ikkje er ein del av vokabularet. Eller å omstille seg frå å alltid skrive kåseri i siste liten til å levere i god tid. Men den aller største og vanskelegaste omstillinga har vi enno ikkje vore igjennom. Den startar no. I denne augeblinken. Eg må seie eg er nervøs for korleis det skal gå. Kjem vi til å klare det? Denne omstillinga vil krevje mykje av oss. Vi må legge inn ein innsats større enn det vi trudde var mogleg å legge inn.

Likevel må denne omstillinga kome. Det er ikkje nokon veg utanom: Eg skal ikkje lenger skrive kåseri for Putsj. Til deg som no kjende den setninga som eit hardt slag i magen må eg berre seie: beklagar. Det gjer vondt for meg og. Eller ikkje så veldig vondt. Det går eigentleg heilt greitt for meg. Tingen er, eg er blitt gamal.

Eg skreiv kåseri i PUTSJ fyrste gong i jubileumsnummeret #3/17. Då handla det om at eg var fanga i miljørsla. No blir eg kasta ut av Natur og Ungdom.

FOTO: Marte Rømoen

«DET ER EI KJEND SANNING AT EIN IKKJE KAN STOLE PÅ FOLK OVER 25 ÅR »

Eg har lenge vore redd for å bli ein GGG (gretten, gamal gubbe). Men det er litt som å vere redd for rynker eller visdomsjekslar. Det nyttar ikkje å vere redd. Du kan ikkje stogge det. Det kjem uansett med alderen. Når ein blir eldre, nærmare bestemt 25 år, blir ein kasta ut av Natur og Ungdom. Det er ei kjend sanning at ein ikkje kan stole på folk over 25 år. Det veit alle som har vore aktive i organisasjonen. Så godt som alle miljøproblem er forårsaka av dei over 25. Omtrent alle som snakkar nedlatande og bruker hersketeknikkar mot NU-folk er over 25. Hadde det vore dei som var under 25 som styra samfunnet, hadde vi nok hatt ei langt meir miljøvenleg verd.

Og når eg no er blitt 25 år, blir eg kasta ut av Natur og Ungdom til nyttår. Med det har eg funne ut at eg ikkje lenger kan skrive i Putsj. For når eg er så gamal, kan ingen lenger stole på det eg skriv. Eg håper for så vidt at ingen har stolt på det eg skreiv før heller, for det var mykje tant og fjas.

Når ein takkar av folk som har lagt bak seg lang og tru teneste er det vanleg at ein ser tilbake på store bragder hen har gjort opp gjennom karriera. Litt som ein sånn videokavalkade dei har av folk på Dagsrevyen. Det skulle eg gjerne gjort med mi karriere som kåsør for Putsj. Problemet er berre at eg korkje har hatt ei særleg lang karriere bak meg, og eg har heller ikkje gjort nokre store bragder. Eg har berre hatt ei spalte i dette bladet kor eg har fjasa i fem år.

Når eg tenker meg om, så er det jo

noko eg har fått til. Eg har for eksempel påvist at Jonas Gahr Støre faktisk var litt kjekk før i tida, og ein gong fekk eg ei melding frå mora til ei venninne som tykte at kåseriet mitt var bra. Eller, ho sendte melding til venninna mi som sendte screenshot til meg. Det var jo nestan sånn fanmail. Og mamma har likt alt eg har skrive. Nei, ho har ikkje likt alt eg har skrive, nokre gongar meiner ho eg har vore for drøy. Men ho likte at eg skreiv.

Eg har også tatt ein del morosame bilete. Og så har eg hatt nokre morosame vitsar. Det er ikkje alle som klarer å levere opptil fleire morosame vitsar over ein femårsperiode. Det veit til dømes alle som har hatt abonnement på avisa Vårt Land, og lese teikneserien "Professoren". Eg trur at det har vore ein god vits der. Men det var meir enn fem år sidan.

Eg har også klara å vere woke nok til å ikkje bli kansellert. Eit par gongar vart eg kansellert, men det var fordi eg sjølv ikkje klarte å skrive noko innan fristen. Ikkje fordi eg var u-woke. Det var på ein måte ein slags sjølvkanselleringskultur. Ein fusjon av sjølvbevisstheitskultur og kanselleringskultur. Eit spegel av samtida, nett som Are Kalvø i Putsj #02/15 (fy farao så gamal eg er når eg siterer Putsj frå 2015). Derimot har eg kansellert ein del andre. Equinor har for eksempel aldri fått annonsere i mine kåseri. Dei har aldri spurt, men det er nok fordi dei visste at dei var kansellert på førehand.

Ikkje for det, eg har mest sannsynleg trakka på tær og krenka nokon litt

her og der. Men heldigvis for meg er det omtrent ingen utanom mamma og mora til ho venninna mi som har lese denne spalta. Og dei har eg ikkje krenka. Trur eg.

Dersom eg har det kjem mamma til å ringe meg etter dette kåseriet er gått i trykken og ramse opp eventuelle tilfelle. Då kan eg notere det ned og så kan det stå i ei notis i neste utgåve.

Gjennomslagskraft kan eg ikkje akkurat seie at eg har fått med denne spalta. Det er kanskje like godt. For gjev du gjennomslagskraft til ein tulling som berre er ute etter å fjase, kan ein få mykje klovneri. Nei, denne spalta har fyrst og framst gjeve meg ein arena for sjølvrealisering. Her har eg fått posere på bilder nett slik eg sjølv vil, og gjeve rikeleg med plass til personen som er viktigast i livet mitt: meg sjølv. Og så har eg fått rante litt om miljø. Denne spalta har med andre ord fått vere eit slags kommentarfelt, og eg har fått vere han gretne, gamle gubben som bruker litt for mykje tid i kommentarfelta til nettavisene.

Medan eg har skrive denne teksten har eg lese gjennom litt ulike kåseri eg har skrive gjennom åra. Og eg har ledd litt av mine eigne vitsar eg hadde gløymt. Eg er med andre ord blitt ganske gamal. Det er på tide å fullbyrde denne omstillinga til å ikkje lenger skrive i Putsj. Og nett som omstillinga bort frå fossiløkonomien til ei grøn og berekraftig framtid, seier eg ikkje at det blir lett. Men at vi skal få det til til slutt, er eg sikker på så lenge vi har Natur og Ungdom.

Det er inga hemmelegheit at eg eigentleg vil vere ein krimhelt. Dessverre er eg blitt geolog og naturvernar. Ikkje politi. Eg fekk heldigvis utløp for dette tomrommet i sjela mi i PUTSJ #3/2019. FOTO: Thor Due

Kvifor skrive fleire kåseri når eitt berre kan gjenbrukast? Eg harselerte over framstillinga av gjenbruk i vårt moderne samfunn i PUTSJ #4/2018. Sjølv synast eg at eg var ganske morosam.

FOTO: Marit Worpvik

«DET VAR PÅ EIN MÅTE EIN SLAGS

SJØLVKANSELLERINGSKULTUR. EIN FUSJON AV SJØLVBEVISSTHEITSKUL-

TUR OG KANSELLERINGSKULTUR»

Eg har brukt mange kreative metoder for å takle mi eiga skjøre maskulinitet. Ein av dei var å brenne ein BH i PUTSJ #2/2018. Bildet vart ikkje trykka den gong, så dette er eiEg har brukt mange kreative metoder for å takle mi eiga skjøre maskulinitet. Ein av dei var å brenne ein BH i PUTSJ #2/2018. Bildet vart ikkje trykka den gong, så dette er ein eksklusiv behind the scenes. FOTO: Marte Rømoen behind the scenes. FOTO: Marte Rømoen

I 25 års alder er eg endeleg blitt ein fullverdig gretten, gamal gubbe. Slik kjem eg til å sjå ut når eg les PUTSJ som NU-venn framover. Behind the scenes frå PUTSJ #3/2020. FOTO: Thor Due

Ved sidan av å vere krimhelt, har eg alltid hatt lyst til å vere han kule fyren i dommedagsfilmar. Då pandemien kom, trudde eg eg hadde ein sjanse. Eg vart skuffa. Men fekk heldigvis lov til å framstille meg sjølv som kulare enn det eg er i PUTSJ #2/2020. FOTO: Thor Due

Patriarkalsk erobringstrang

OSCAR WISTING

Da de kom fram så var den der. Nordpolen.

Den hadde vært der hele tiden. Men nå lå den der. Kartlagt.

Ingen sted å gjemme seg.

Mellom linjene så leser jeg hele historien.

Mann mot natur. Oppdagelsesreisende. Fjellet, vinden og havet. Noe vi skal beseire.

Overvinne. Merke og bore flagget i.

Oscar Wisting. Polfareren. Den første til å overvinne begge polene. Amundsens høyre hånd. Han forlot alt. Kone og barn. For å overliste det der ute. Det ukjente. Det måtte sees. Røres. Flagget måtte plantes.

De oppdaget Nordpolen. Aldri så stor. Aldri så langt nord. Da de kom fram så var den der.

Nordpolen. Den hadde vært der hele tiden. Men nå var den der. Kartlagt. Overvunnet.

Ingen steder å gjemme seg nå.

I Wistings navn skal man bore etter olje. Aldri så stor så langt nord. Aldri så langt nord.

En gammel folkehelt. En som overvantsom kua og bandt.

Oscar wisting. Polfarer. Nasjonalhelt. med iskalde kalkulasjoner

Ett skip sank. Ikke kom hit.

Isen skrudde det ned. Holdt det fast. Tryglet.

Du hører ikke hjemme her. Dra hjem. Dra hjem

Tekst: Mari Qviller Illustrasjon: Magnus Ruud

GINAS TALE

Har egentlig oljearbeideren og klimaaktivisten motstridende interesser?

Som ung miljøaktivist har jeg fått høre mange ulike varianter av “dere er bare naive Oslo-ungdommer med lommene fulle av petroleumsprodukter som driter i arbeidsplasser, og vet ikke hva ekte verdiskapning betyr. Dere ville ikke vært noen ting uten den oljenæringen dere nå forsøker å strupe.” Og jeg vet at mange andre også opplever å få denne merkelappen som motstander av industri og kyst-Norge, og blir ilagt meninger og holdninger de ikke har.

Klimadebatten har blitt svært polarisert, og ofte havner miljøaktivistene på ene siden, og oljearbeideren på den andre. Men er det egentlig så motstridende interesser? Hvem tjener på det narrativet som fortelles? Den klimabevisste generasjonen vi tilhører uroer seg ikke bare for ekstremvær og tap av natur, men også for uforutsigbarhet i arbeidslivet og norsk økonomi. Poenget er jo at videre oljeleting, og massive investeringer i fossilt, ikke er løsningen på noen av de problemene.

Natur og Ungdom og resten av miljøbevegelsen har aldri vært viktigere enn

det vi er nå. Det haster å starte omstillingen vekk fra olje og gass, både for kloden og for fremtiden til norsk industri. Når etterspørselen etter fossil energi faller, er det viktig at Norge har flere bein å stå på. For oljeinvestoren lønner det seg kanskje med en tut-ogkjør-politikk i oljeindustrien, for det tar ikke lang tid å flytte penger over til andre næringer når det ikke lenger er lønnsomt. For oljearbeideren derimot, er dette både en kortsiktig og farlig strategi.

Norge må gjennom et hamskifte de neste årene, og desto tidligere vi starter desto lettere blir omstillingen. Miljøbevegelsen spiller en viktig rolle for å presse frem gode vedtak og sette de viktigste sakene på agendaen, men dersom vi skal få flere med på laget er det essensielt at vi også klarer å vise at vi forstår folks uro for jobb og økonomi. Vi må få frem budskapet om at vi også bryr oss om arbeidsplasser – bare at vi må utvide tidshorisonten i disse debattene.

Tekst & illustrasjon: Gina Gylver (@illustrert)

REGJERINGEN SPENNER BEIN PÅ DET GRØNNE SKIFTET

Equinor ønsker bygge ut verdens nordligste oljefelt, Wistingfeltet. Det vil ligge i Arktis, omringet av sårbar natur, som vil rammes hard av et oljefelt – midt i en klimakrise!

Tekst: Helle Berle Johnsen Illustrasjon: Stian Tranung (@stranung)

«REGJERINGEN MÅ UT AV OLJETÅKEN

OG INN I DET GRØNNE SKIFTET»

Oljen har gitt Norge store inntekter, mange arbeidsplasser og sikret velferdsstaten. Nå truer den fremtidens muligheter. For å kunne nå klimamålet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, er global utslippstopp innen 2025 nødvendig. Det er på tide å omstille samfunnet fra det nåværende oljeriket, til et grønt samfunn. Norge har en viktig rolle i dette. Vi har fått alle fordelene av å være en oljenasjon i flere tiår, og det er nå på tide å ta ansvar for konsekvensene av handlingene våre. Vi må ut av oljen og heller investere i grønn energi.

Staten vil stå for store deler av utgiftene

Regjeringen deler ut penger gjennom oljepakken. Oljeselskapene fikk store skattefordeler under pandemien. Oljepakken eksisterer enda, til tross for at oljeprisene har gått opp igjen. Om Wisting blir godkjent innen fristen, vil staten stå for 90% av utgiftene av utbyggingen.

Wistingfeltet har planer om å pumpe opp olje helt til 2058. Det vil si 33 år etter at verden skal være utslippsfri. Det vil både bli sluppet ut klimagasser under utvinningen og brenningen av oljen. Utslippene vil være på rundt 200

millioner tonn CO2, som tilsvarer 4 ganger Norges nåværende utslipp. Wistingfeltet vil også stjele arbeidskraft og energi fra grønne industrier. Vi vil ikke klare et grønt skifte dersom regjeringen fortsetter å nedprioritere grønne industrier og forskning på grønn energi og teknologi. Den globale etterspørselen etter grønne næringer øker. Det å åpne et nytt oljefelt nå, viser at regjeringen hverken tror eller ønsker at vi skal klare å nå klimamålene våre.

Skyver konsekvensene under teppet Vi trenger en regjering som ser at tiden er inne for det grønne skiftet. Regjeringen skyver alle de katastrofale konsekvensene av Wisting under teppet. Jeg lurer på hvordan en diskusjon om åpningen av et nytt oljefelt kan eksistere, og ikke minst et oljefelt i Arktis! Det er umulig å ikke se hvor store problemer Wisting vil skape, ikke bare for Norge, men for hele verden. Regjeringen burde ha satt en stopper for Wisting for lenge siden. I stedet gir de oss tomme løfter om et grønt skifte de allerede har bestemt seg for å ikke prøve å oppnå.

Regjeringen må ut av oljetåken og inn i det grønne skiftet.

Denne teksten gir uttrykk for skribentens egne meninger. Siden denne teksten ble skrevet har Equinor uttalt at avgjørelsen om Wisting blir utsatt til 2026.

TILSIDESATT AV VERDENS STØRSTE OLJEKATASTROFE

OD2017 satt fokus på oljeselskapers fremferd i Nigeria, og konsekvensene for lokalbefolkningen. 5 år senere har prosjektet nådd sitt endestopp.

Tekst: Sandra Butoyi Illustrasjon: Designit

“Ungdom i Nigerdeltaet i Nigeria betaler prisen for at multinasjonale oljeselskap skal tjene penger. Vi er alle oljebarn, en generasjon som lever med konsekvensene av oljen, på godt og vondt” lød OD2017-prosjektet.

Natur og Ungdom fikk sammen med Naturvernforbundet Operasjon Dagsverk i 2017 med prosjektet «Fra utvinning til utdanning». Prosjektet har støttet ungdom som vokser opp med oljeforurensning i Nigerdeltaet i Nigeria. Etter at det i 2020 oppstod en intern konflikt hos vår samarbeidsorganisasjon ERA i Nigeria, ble prosjektet avslutte tidligere enn planlagt.

Hva har prosjektet fått til?

I mer enn 50 år har oljeutvinning fra internasjonale selskaper rasert miljøet i Nigerdeltaet i Nigeria. Prosjektets mål var å skape et bedre liv for ungdommene og lokalsamfunnene som har fått ødelagt levekårene sine på grunn av oljen. Til tross for at pro-

sjektet avsluttes tidligere enn planlagt, har aktivitetene skapt en rekke positive ringvirkninger. Gjennom etableringen av ungdomsorganisasjonen Young Friends of the Earth Nigeria har ungdommene fått økt kunnskap, muligheten til å organisere seg og jobbe sammen for retten til et sunt, bærekraftig og levelig miljø.

Kunnskap er makt Utgangspunktet for prosjektet var at det er fremtidige generasjoner som vil leve med konsekvensen av oljen, på godt og vondt. Enten du er født i Norge eller Nigeria blir dagens unge påvirket av oljen. Da kan ikke vi være passive tilskuere til at ungdommen i Nigeria blir tilsidesatt av verdens største oljekatastrofe. I tradisjonelt NU-stil fokuserte man på å styrke ungdommers muligheter til å påvirke gjennom å starte en ungdomsorganisasjon og gi unge redskaper for å påvirke beslutningstakere.

Jennifer Ugorji som har vært koordinator i ungdomsorganisasjonen Young

Friends Of The Earth Nigeria forteller at prosjektet har hjulpet henne med å kjempe for det hun virkelig tror på. “Jeg er egentlig en veldig sjenert person. Å snakke foran pressen, snakke med andre ungdommer og reise rundt på ulike skoler for å snakke med elevene og organisere var noe jeg aldri i livet ville trodd at jeg kom til å få til. Jeg kan nå si at jeg har fått mer selvtillit og er klar til å ta fatt på verden!”

Også Gender Inogula fra Yenagoa i Bayelsa mener at prosjektet har bidratt til å skape positive ringvirkninger både for ham og i lokalsamfunnet som helhet:

Gjennom prosjektet har jeg lært de negative konsekvensene av oljeforurensningen og plastforurensning og hvorfor det er skadelig. Etter å ha lært dette ble det min jobb å skolere andre i lokalsamfunnet om det samme. Jeg har også fått opplæring i hvordan man kan bygge energieffektive ovner og skolert kvinner i hvordan de kan bygge disse energieffektive ovnene.

I perioden mellom 2018-2020 har:

• 5.578 ungdommer fått opplæring i fornybar energi og miljøvennlige løsninger i energiklubber på skolene.

• 3.459 ungdommer fått opplæring i egne miljørettigheter og hvordan de kan sikre at disse rettighetene blir fulgt opp av myndigheter og selskaper.

• 951 ungdommer fått opplæring i hvordan de kan overvåke og rapportere om oljeutslipp, forurensning og miljøkriminalitet.

• 30 Young Friends of the Earth lokallag blitt etablert og jobbet aktivt i hele Nigerdeltaet.

• 820 ungdommer fått opplæring i det å opprette og drive en virksomhet, og cirka 100 av disse har fått opplæring i å produsere og selge forbedrede ovner eller å selge eller reparere enkelt soldrevet utstyr. Av disse har 72 ungdommer etablert sin egen bedrift hvor de lager og selger forbedrede ovner eller selger eller reparerer miljøvennlige sollamper og solcellepanel.

«ENTEN DU ER FØDT I NORGE ELLER NIGERIA

BLIR DAGENS UNGE PÅVIRKET AV OLJEN»

SKAL VI BORE OSS UT AV ENERGIKRISA?

Krig skaper ikke nødvendigvis mangel på energi, men det oppstår når Putin bruker gass som virkemiddel.

Hva er viktigst for Europa, er det energisikkerhet eller Ukraina? Dette er satt på spissen, fordi Europa trenger ikke å velge mellom de på kort sikt. Den europeiske stormakten Tyskland har valgt å støtte Ukraina. Derfor møter de sanksjoner på gassleveranser gjennom Nord Stream-ledningene i Østersjøen, som nå har helt stoppet opp. Energi er noe som kommer opp som tema i flere europeiske land. Der man er enige i at grønn energi er fremtiden, har det blitt løftet frem spørsmål om økt olje- og gassproduksjon.

Flere mener Norge må produsere mer gass

Nå vet vi mye om energilager, som er energien land har lagret i reserve. Europa klarer seg gjennom høsten, men hvordan skal vi på lang sikt klare oss uten energigiganten Russland? Flere stemmer har ropt høyt at Norge burde øke sin produksjon av gass for å nå sikre energi til Europa. Og dette er noe som løser problemet delvis. Vi står midt i en grønn omstilling, og miljøvernorganisasjoner i Europa argumenterer nå for at dette er det viktigste tidspunktet vi kan endre det fossilbaserte energimarkedet til et fornybart.

I oktober kastet to unge engelske miljøaktivister suppe på en det velkjente verket «Solsikker» av Vincent Van Gogh i London. Grunnen til at de kastet suppen på maleriet var at nå som energiprisene er så høye, er det millioner av mennesker som ikke har råd til å varme en boks suppe. Den økte energiprisen, som følge av blokaden fra Russland, gjør forskjellene mellom folk større enn før, noe som setter et økt press på mer energi til en lavere pris. Selv om man kommer seg gjennom den vinteren vi møter nå, er presset til å produsere mer energi stort for å komme seg gjennom kommende vintre.

Øker egen gassproduksjon

Den såkalte «gasskrigen» som Putin fører mot Europa kan ha store konsekvenser for Europa. Han har begrenset eksporten til Europa, men eksporterer fortsatt til flere land i Øst-Europa. Denne begrensingen er en politisk manøver for at politikere i Europa skal slutte å sanksjonere Russland, men det er ikke noe Putin har lyktes med så langt. I land som tidligere har vært avhengig av russisk gass, som Ungarn og Kroatia, har dette kommet til syne. Kroatia øker nå sin gassproduksjon for å ikke være

avhengige av russisk gass, og prøver å hevde seg som energieksportør til nabolandene. Dette setter også et press på det grønne skiftet. For at verden skal nå klimamålene, må olje og gass erstattes med fornybar energi de neste årene.

I årets valgkamp i Danmark har kjernekraft blitt trukket frem som løsning på deres problemer, som vi også har sett flere steder i Europa. Danmark er et land som har økt sin kraftproduksjon kraftig gjennom en storsatsning på vindmøller, og gjør dette for å gjøre seg mindre avhengige av energi fra andre land. Statsminister Mette Fredriksen sa i vår at landet ville øke produksjonen av olje og gass midlertidig med tanke på blokaden, men at det på lang sikt er grønn energi som er løsningen. Der Fredriksen ser på løsningene på lang sikt, har flere av hennes motstandere trukket frem kjernekraft som en kortsiktig løsning.

Klimakrisa har kommet i andre rekke FN la nylig frem en rapport som viste at verden går mot 2,6 graders oppvarming. Dette er noe som har fått lite oppmerksomhet sammenlignet med de andre krisene verden står overfor.

Tekst: Jonas Skjemstad Rønning Illustrasjon: Stian Tranung (@stranung)

Nyhetsbildet preges av saker som Europa merker her og nå, som inflasjon, krig og energipriser. Det er nok mer komplisert enn som så, men i år har nok klimakrisa forståelig nok kommet i andre rekke i Europa, men som det vises henger krigen og klima sammen. Som et resultat av blokaden har nå Tyskland kraftig redusert sin bruk av gass, både i industrien og i private hjem. Tyskland har vært fullstendig avhengig av russisk gass, men har nå erstattet den med norsk, nederlandsk og fransk gass.

Norge har nå blitt en enda viktigere eksportør av gass enn tidligere. Alle vet at fornybar energi er løsningen, men verden er fortsatt avhengig av fossile energikilder. Equinor reklamerer for vindkraft til havs, for de vet at dette er fremtiden, men i dag er olje og gass den

viktigste eksporten fra Norge til resten av Europa. Likevel er det fortsatt olje og gass det produseres mest av, og Norge tjener store penger på dette. I 2023 er det forventet at Norge vil tjene $131 millioner, og regjeringen sier at Norge skal være en stabil og langsiktig produsent av olje og gass i en tid med stor etterspørsel.

Norge tenker først og fremst på penger Europa står overfor en av de vanskeligste periodene på lenge, med både krig og hva flere beskriver som en resesjon. Putin og den russiske fremmarsjen i Øst-Ukraina har satt et helt kontinent i en vanskelig situasjonen, spesielt med tanke på at flere europeiske land har vært avhengige av russisk gass som de ikke lenger har tilgang på. Europa, inkluderte Norge, må stå for mye av pro-

duksjonen av olje og gass selv, samtidig som FN melder at verden ikke har satt gode nok mål for å nå klimamålene.

Vi kan ikke bore oss ut av krigen på lang sikt, men de neste årene er det slik det ser ut. Krigen i Ukraina har endret Europa for alltid, og nå står landene ved et veiskille der de enten må tenke på situasjonen her og nå, eller se langsiktig gjennom klimamålene. For Norge sin del er dette en bekreftelse på at vi først og fremst tenker på penger gjennom økt eksport, og ikke på klimaendringene. Mye kan her læres av Tyskland som har sett at hovedproblemet er hvor mye energi som trengs, og at dette kan reguleres.

En skarp politisk analyse med en sløv tekst

Burde man styre mot null utslipp i 2030? Hvem må ta ansvar for å løse krisen? Heikki Holmås svarer på dette i boka Kloden brenner: Hva må gjøres?

Tekst: Aleksander Snarheim Foto: Siw Pessar

TITTEL:

KLODEN BRENNER:

HVA MÅ GJØRES?

FORFATTAR:

HEIKKI HOLMÅS

UTGITT: 2021

FORLAG: RES PUBLICA

SIDER: 262

Heikki Holmås har levert en bok med godt faglig innhold, og med en skarp politisk analyse. Dessverre forsvinner dette med et kronglete og uklart språk. Man sitter igjen med en følelse at boka er en muntlig avhandling om klimakrisen, noe som gjør boka mindre forståelig. Holmås skriver med en god faglig tyngde, og nøster opp i hvordan vi som foregangsland burde sette en stopper for klimakrisen. Allerede på side 8 står følgende tekst: “Han mener derfor vi bør styre mot nullutslipp i 2030. Utopisk? Kanskje, men alternativet kan være dystopisk.” Boka er på sitt beste et politisk oppslagsverk for fremgangsmåter å takle klimakrisen på, men er langt ifra en av de beste bøkene om klimakrisen.

Løsningen

Holmås understreker at vi som oljenasjon har et spesielt ansvar for å løse

klimakrisen. Han mener vi skal styre mot null utslipp i 2030 og at dette ikke kun er mulig, men også nødvendig. Han peker mot politikerne og legger trykk på at det store problemet er politikernes handlingslammelse. En av de store pådriverne i Holmås sin løsning er fagforeningene. Han mener dette er spesielt viktig for å ivareta arbeiderne i olje- og gassnæringen i den grønne omstillingen. Nettopp i denne omstillingen fremmer han ikke bare kutt, men overgang til nye, grønne næringer. Her tar han opp at olje- og gassarebiderne er en nøkkel for å ha forutsetningene til å satse på disse grønne næringene.

Engsjarende

Selv om boka kunne ha vært skrevet bedre, er det få som har bedre kunnskap om klimaløsninger enn Holmås. Etter 16 år på Stortinget og i regjering for et klimaparti har han en bred og

tung fagkunnskap. Dette kommer tydelig frem i boka. Han viser en dybde i både klimapolitikken og hvordan fagforingene skal inkluderes i den grønne omstillingen. Når man leser en bok om et såpass dystert tema som klimakrisen, er det enkelt å bli demotivert, men her har Holmås klart å skrive på en måte som gjør at man får pågangsmot og blir engasjert. Dette kommer nettopp fra at han har en faglig tyngde og kan legge frem omfattende løsninger på en god måte.

PS: Om du vil høre gode løsninger på klimakrisen, men vil styre unna et kronglete og uklart språk, kan jeg anbefale å høre boka på lydbok. Her leser Holmås selv og teksten fungerer bedre muntlig enn skriftlig.

«Å STYRE MOT NULLUTSLIPP I 2030 ER OGSÅ DEN BESTE MÅTEN Å KOMME OSS UT AV DEN SPAGATEN VI STÅR I

SOM OLJENASJON, DER VI PÅ DEN ENE SIDEN FREMMER

AMBISIØS KLIMAPOLITIKK OG PÅ DEN ANDRE SIDEN

PUSHER ÅRSAKEN TIL KLIMAPROBLEMENE, NEMLIG FOSSIL OLJE OG GASS»

Illustrasjon: Stian Tranung (@stranung)

KOMMENTAR

Det snakkes om at fisken er arvesølvet vårt, men hvorfor er den egentlig det?

Kan vi leve av den i framtida?

Tekst: Helene Sofie Smit Illustrasjon: Jone Skjærpe (@joneskjarpe)

Denne teksten gir uttrykk for skribentens egne meninger.

Se for deg den vakreste fisken du vet. Kanskje er det en stram og glinsende laks som kaster seg opp elveløp som en superhelt. Kanskje er det olivengrønn, flekkete torsk med et hipt lite skjegg, eller en makrellstørje med gule tagger langs ryggen, dobbelt så lang som den lengste personen du kjenner. Kanskje er du litt quirky og tenker ikke på fisk i det hele tatt, men en hummer eller en spastisk tangloppe.

Uansett hva du tenker på går jeg utifra at tanken slår deg: fisken har utrolig mange flotte kvaliteter. Jeg vil faktisk tørre å påstå at den er en såpass viktig ressurs at den kan bli en bærebjelke for oss når vi får avviklet olja.

Verden vil ha fisk, det burde du også Det er ikke noe banebrytende nytt jeg kommer med. Det store internasjonale markedet har sett verdien av fisk lenge, og etterspørselen bare øker og øker. For å gi deg en innføring skal du få 10 kjappe grunner til at alle vil ha fisk, og til at fisk er best:

1. Fisk er billig i drift. Den jevne fisk er ikke kravstor, krever bare mat, kjærlighet, rom til å være seg selv og et hjem fritt for skadedyr.

2. Fisk reproduserer raskere enn kåte, gamle menn. En hunntorsk gyter ca 4 millioner egg.

3. Fisken bygger musklene dine. Glem proteinpulver. En pose med 30 g tørrfiskchpis inneholder 25 gram protein.

4. Fiskeri kan generere voldsomt

mange arbeidsplasser. Noen må fange den, ta imot den, sløye den, pakke den, sende den til Kina, kysse den i en fiskereklame og selge den i ferskvaren på Meny.

5. Fisk er kronisk trendy. Med mindre det kommer en luftsuppe og ventebolle-trend, som alle i verden slenger seg på (og dør av), kommer vi alltid til å ha behov for mat.

6. Fisk er enkle å håndtere. Mange fisk er ganske forutsigbare. Svømmer i flokk og er lett å forstå seg på.

7. Det er et reelt marked for fisk. I fjor eksporterte Norge sjømat for over 120 milliarder kroner.

8. Fisken er stille. I motsetning til landdyr lager ikke fisk lyder vi kan høre, så vi slipper å høre rauting og skriking.

9. Det finnes en fisk for alle behov. Som hos mennesker finnes det et bredt mangfold, og ingen fisk er lik.

10. Fisken er en del av et stort økosystem. Tenk så mye forskjellig som lever i havet! Som kreps, tang og tare, alger, hval, krabber, kråkeboller og maneter

Hvorfor oppdrett kan være hot og ikke bare not Jeg har en liten upopulær oppfordring å komme med i lakseboikottens tider: ikke hat fiskeoppdrett. Hvis vi skal leve av naturressursene våre tror jeg absolutt at havbruk kan være en viktig del av det. Problemet nå er at fiskeoppdrettsnæringa bare er forenlig med lommebøkene til et par mennesker. Derfor er det veldig riktig å boikotte, men jeg

synes vi burde være tydelige på hvilke krav vi setter for å støtte utviklingen av næringen. For fiskeoppdrett har faktisk flere fordeler. Det er en grunn til at vi startet med det. Det skaper blant annet jevn og fast inntekt over hele året og er mye mindre risikabelt enn å være ute på havet i vær og vind. Jeg synes oppdrett er veldig spennende, vi må bare komme oss unna mafiakulturen som rår nå. En praksis der næringsaktørene får gjøre som de vil og ikke lager en næring som er forenlig med naturressursene rundt.

Ikke bare fisk som lever i havet Nå har jeg hovedsakelig snakket om havdyrene som har finner og puster med gjeller. Men det er så utrolig mange flere muligheter. Muligheter vi nok ikke vet om enda. Havet er over dobbelt så stort som landjorda og mye dypere. Likevel kjenner vi det nesten ikke, og under 5% av ressursene vi bruker i dag kommer derfra. Tenk på all potensiell ny teknologi, ny energi, nye arter, proteinkilder, medisiner, spiselige planter og flytende lys.

Så neste gang du sitter ved middagsbordet og hører at vi er avhengige av olja for å ha arbeidsplasser i hele landet eller unngå økonomisk kollaps kan du fortelle at det er helt feil. Fisken har vært en økonomisk bærebjelke for oss i hundrevis av år tidligere, og derfor tenker jeg den kan bli det igjen.

Som en klokt lokallag en gang sa: vi har mer hav enn sokkel. Skitt fiske!

ENNYÆRAFOR SIVILULYDIGHET

Er sivil ulydighet den eneste aksjonsformen som kan fremme våre mål? Er det er på tide med en debatt om vi skal ta i bruk et bredere arsenal av aksjonsformer?

Tekst: Simon Balsnes Foto: NU

I 2016, 2021 og 2022 gjennomførte Natur og Ungdom store protestleirer og lenkeaksjoner mot gruveprosjektene ved Repparfjorden og Førdefjorden. De var ekstremt vellykkede, og har tatt oss nærmere endelig seier mot gruvedumping. I den samme perioden har nye bevegelser og aksjonsformer vokst frem, både i Norge og utlandet. Særlig har det blitt vanligere med ulovlige aksjoner i klimaspørsmål. Natur og Ungdom har de siste årene holdt seg til sine tradisjonsrike aksjonsformer med røtter tilbake til Mardøla- og Altaaksjonen.

Situasjonen er akutt

Det er ikke alltid lett å vite hva som er taktisk eller hvordan en aksjon vil bli oppfattet. Men klima- og miljøkrisen er akutt. WWF har i en rapport vist at den globale bestanden av ville dyr er blitt redusert med 69% siden 1970. FNs miljøprogram UNEP har slått fast at vi styrer mot 2,8 graders oppvarming. Vi styrer mot en global katastrofe, og det krever at vi ikke gror fast i det kjente og trygge. Det krever nye vurderinger av våre aksjonsformer og strategier.

Å bruke andre aksjonsformer enn protestleir og lenking er ikke noe nytt og revolusjonerende. Vi trenger ikke å se så mange år tilbake i vår egen organisasjon for å se et større mangfold av taktikker og aksjonsformer. Gjennom historien har NU-aksjonister blant annet blokkert dørene til oljekonferanser, gjort ulovlige bannerdropp, okkupert og stanset borerigger, brutt seg inn til en forskningsatomreaktor og malt opp sykkelfelt.

Siste utvei Ikke engang lokallag har vegret seg for å være på kant med loven dersom det belyste et tema de selv mente var viktig. Før i tiden ble lokallag til og med tipset om å fjerne bilskiltene til politikere i kommunestyret for å sette kollektivtrafikk på dagsorden. Slike aksjoner ville vært vanskelig å gjennomføre med dagens prinsipper. Det burde være hvorvidt en aksjon er strategisk som burde være styrende, ikke om den passer inn en spesifikk tradisjon. Det bur-

de være de overordnede spørsmålene om man tror at den ulovlige handlingen skaper mer oppmerksomhet rundt saken enn aksjonene, og at det skaper mer sympati for vårt standpunkt som burde være våre ledestjerner. I dag har NU flere prinsipper som vi ikke er sikre på at er nødvendige for å oppnå det overordnede målet.

Et godt eksempel er prinsippet om sivil ulydighet som “siste utvei”, og at man skal ha gått gjennom alle mulige tiltak før vi velger å ty til ulovligheter. Problemet er at det kan være vanskelig å definere hva en “siste utvei” egentlig vil si. Når er siste sjanse for å stanse klimaendringene? Var det egentlig “siste utvei” å aksjonere sivilt ulydig ved Førdefjorden, når vi valgte å gå til søksmål mot staten? Det er heller ikke gitt at å aksjonere sent i prosessen er det som gir det beste utfallet. Generelt kan man si at jo lenger en prosess har kommet, jo vanskelig er det for politikerne å snu. Er det mulig at vi hadde fått mer gjennomslag om vi var villige til å ta i bruk sterke virkemidler og legge press på politikerne tidligere?

Konstruktivt hærverk Natur og Ungdom har også en streng linje mot sabotasje og hærverk. Dette tolkes bredt til å inkludere alt fra tagging med krittspray til å sprenge en oljerørledning. Men er det gitt at alle former for sabotasje er ustrategisk? NUere har i tidligere tider aksjonert for sykkelveier ved å tagge opp markeringer på egenhånd med krittspray. Blant annet gjennomførte Hedmarken NU slike aksjoner i 2018, og opplevde å få mye positiv oppmerksomhet rundt saken. I høst fylte franske aktivister golfhull med sement. De protesterte mot manglende tiltak for å forhindre tørke, og at golfbaner fikk unntak fra vannsparereglene som ble pålagt vanlige folk. De høstet de mye positiv oppmerksomhet på sosiale medier for stuntet og skapte oppmerksomhet rundt saken sin. Er det mulig å finne en linje som åpner for konstruktivt hærverk, som likevel ivaretar målet om å skape mer oppmerksomhet og sympati for saken?

Hvilke aksjonsformer vi bruker har alltid vært under utvikling. Det var en tid der NU ikke var villig til å bruke sivil ulydighet. Vi stilte oss på sidelinjen under Altaaksjonen og deltok ikke på de lenkeaksjonen selv om vi støttet saken. De første ulovlige aksjonene NUere stod bak, mot gruvedumping i Jøssingfjorden, ble gjennomført av lokallag mot landsstyres vilje. Begge aksjonene fremstår som “riktige” i ettertid. Med dette vil vi poengtere at det er viktig å være åpne for utvikling. At vi ikke skal være skråsikre på at dagens linje er den eneste riktige. Vi må være åpne for debatt rundt prinsippene vi har nevnt over og resten av tradisjonene våre. Vi må være villigere til å endre oss om situasjonen rundt oss krever det.

En ny æra?

Noen prinsipper burde ligge til grunne for hvordan NU skal aksjonere. En aksjon skal alltid forsøke å skape mer sympati for saken, ikke bare oppmerksomhet rundt aksjonsformen. Sivil ulydighet burde heller aldri eksistere i et vakuum eller være det eneste verktøyet vi tar i bruk. En aksjon er alltid mer effektiv hvis det er en del av en helhetlig politisk kampanje. NU må heller aldri åpne for voldelige aksjoner, som setter mennesker i fare. Men utover dette tror vi at hvilke aksjonsmetoder som er mest riktige vil være forskjellige fra sak til sak og at hva som er taktisk til enhver tid er i utvikling. Hva skal til for at Natur og Ungdom fyller igjen golfbaner med sement?

Vi tror at det er på tide at organisasjonen tar opp debatten om hvor langt vi skal gå med vår bruk sivil ulydighet, og stiller med dette spørsmålet: “Er vi klare for å gå inn i en ny æra med aksjoner?” Hva tenker du?

Send inn ditt svar til au@nu.no eller del dine tanker i facebookgrupppen “NUfolk”. På landsmøtet vil det også bli arrangert en workshop for å diskutere og jobbe med Natur og Ungdoms retningslinjer for sivil ulydighet - håper vi ser deg der!

Denne teksten gir uttrykk for skribentens egne meninger.

Jakten på det grønne industriskiftet

Denne høsten har jeg ikke kledd meg i kjeledress for å lenke meg til gravemaskiner, men for å besøke industribedrifter. Kan miljøungdom og industriarbeidere finne fram til felles krav?

Tekst: Tuva Mjelde Refsum

I våres fikk jeg en telefon av Magnus Marsdal som har skrevet boken Parterapi – for oljefolk og klimaaktivister. Han ville at Natur og Ungdom skulle representere miljøbevegelsen i den neste runden med parterapi: dialogmøter med industriarbeidere med mål om å bli enige om ti bud for grønn omstilling. Prosjektet var i regi av tankesmien Manifest og kunnskapssenteret De Facto. Jeg fikk med meg kollega Rasmus Madsen Berg som også jobber med oljesaker i NUs sentralstyre. Denne høsten har vi hatt samtaler og dratt på industribesøk med Atle Rostad og Stian Sagvold. De representerer Industriaksjonen, en sammenslutning av flere fagforeningsklubber som fremmer krav til norsk industri. Atle jobber ellers i en bedrift som gjør tjenester ute på oljeplattformer og Stian arbeider på et verft som blant annet bygger deler av oljeinfrastruktur. Kunne vi finne felles interesser?

Oljelandet i klimakampen

Da jeg begynte i Natur og Ungdom for over åtte år siden, lærte jeg å argumentere for at klimaendringene var ekte. Det er jeg heldigvis ferdig med. Nå er vi kommet dit at vi merker klimaendringene på kroppen, men hva gjør da et land som Norge som fortsatt er så avhengige av olje og gass? Oljeindustrien står for 60% av norsk eksport og vi investerer tre ganger så mye i olje og gass som i fastlandsindustrien. Det jobber mange tusen mennesker i denne næringen. Når klimaaktivister tar til ordet for å begrense oljeproduksjonen, er det mange fronter som steiler. Da trengs det dialog.

Det klimaindustrielle argumentet

At miljøbevegelsen vil legge ned arbeidsplasser er en myte jeg vil motbevise. Vi vet godt hva oljeindustrien har gitt Norge, men på sikt må vi vekk fra denne næringen. Norge bør isteden satse på grønn industri for

å både bidra til klimamål og bygge opp framtidens arbeidsplasser. Som verdens syvende største eksportør av olje og gass, kan vi bidra til globale klimakutt ved å redusere vår oljeproduksjon og produsere havvindmøller isteden. I tillegg trenger vi flere bein å stå på for at økonomien ikke skal være så avhengig av én næring. Norge må sørge for arbeidsplasser som sikrer at industriarbeiderne har en jobb den dagen resten av verden ikke lenger vil ha norsk olje og gass. Det kan være innen flytende havvind, hydrogenproduksjon og utslippsfrie skip, ting vi allerede har kompetanse på. Oljeinvestoren kan alltids trekke pengene ut av norske oljeprosjekter og putte dem i utenlandsk fornybar energi. Da står både oljearbeideren, klimaaktivistene og lokalsamfunn over hele Norge igjen som tapere, selv om vi har hatt god elbilpolitikk. Vi trenger klimatiltak som skaper jobber. På den måten kan man si at å bekjempe klima- og naturkrisen er en arbeiderkamp. Det

Besøk på verftet i Verdal, Tuva Mjelde Refsum. Foto: Rasmus Madsen Berg/NU

skal jo også sies at det er dårlig med jobber på en død planet. Norge trenger en grønn omstilling, av hensyn til klima, økonomi og arbeidsplasser.

Jakten på ti grønne bud På 70-tallet, da Norges oljeeventyr var helt i startfasen, kom Stortingets industrikomité med det som kalles ”De ti oljebud”. De skulle peke ut retning for hvordan Norge burde forvalte denne nye ressursen, for å gi det beste tilbake til folket, arbeiderne og framtidens generasjoner. Nesten 50 år etterpå, skal jeg, Rasmus, Atle og Stian lage nye bud – ”Ti bud for det grønne industriskiftet”. Vi har funnet ut at vi stort sett enige om hvor vi skal, her har miljøbevegelsen og industrien kommet nærmere hverandre. Spørsmålet er hvordan den grønne omstillingen av Norge skal skje? I hvilket tempo og hvem har ansvaret? Klimamålene gir et tidspress, men det er ikke bare-bare

for industrien å hive seg rundt. Det er en reell frykt for at hvis omstilling i fastlandsindustri og begrensing av oljeproduksjon skjer for fort, vil vi miste jobber og kompetanse. På den andre siden, lykkes vi ikke med det norske havvindeventyret dersom alle ingeniørene, sveiserne og elektrikerne er opptatt i olje og gass.

«DET ER DÅRLIG MED JOBBER PÅ EN DØD PLANET»

Så lenge man har en jobb å gå til Innimellom diskusjonene om grønne bud, har vi besøkt verftet i Verdal i strålende sol og på Stord i piskende vestlandsregn. Vi har vært på aluminiumsverk på Raufoss, smelteverket i Sauda og tittet på enorme kraner, sveisehaller og smelteovner gjennom vernebriller. Vi har spist fagforeningsdrops og drukket dårlig svart kaffe

på klubbkontorer med stolte faner på veggene. Jeg og Stian ble de som alltid lette lengst etter riktige størrelser i vernesko, jeg etter de minste og han med sine to meter etter de største størrelsene. Det har vært et privilegium å reise rundt med Atle og Stian. Foruten å være to erfarne og jordnære arbeidskarer med sterk rettferdighetssans, har de begge glimt i øyet og mye humor. Atle har til og med vært med på bilfritt-sentrum-aksjon i Stavanger NU i sin tid. Det er spennende å lære om hva norsk industri gjør i dag og hva som skal til for å gjennomføre konkrete omstillinger i hver enkelt bedrift. Vi har møtt stor vilje til endringer, men industrien etterlyser politisk vilje. Bedriftene synes også det er stas å få besøk av Natur og Ungdom – til og med de skikkelige oljeveteranene. Klubblederen på Stord fortalte oss at ”før var jeg veldig skeptisk og kalte det «den grønne bobla.» Nå har jeg skjønt at

Stian Sagvold (Industriaksjonen), Isak Lekve (De Facto), Atle Rostad (Industriaksjonen), Tuva Mjelde Refsum (NU), Rasmus Madsen Berg (NU), Elise Tunstrøm (Manifest).

«VI HAR MYE Å LÆRE AV HVERANDRE, OG INGEN TJENER PÅ SKEPSIS OG POLARISERING»

vi må bevege oss i den retningen, og da bør vi finne løsninger sammen”. Han la til at industrien også må ha tro på at det grønne skiftet kan skape arbeidsplasser og skulle gjerne sett at verftet bygget hundre havvindmøller istedenfor ti. Som han sa: ”Det er jo ett fett hva du bygger, så lenge du har en jobb å gå til.

En helhetlig plan for grønn omstilling Gjennom dialog har Natur og Ungdom og Industriaksjonen begynt å forme bud om at politikerne må stille tøffe krav til selskapene, øke grønne investeringer og stille opp med et sikkerhetsnett for arbeidere som i dag er avhengig av fossil industri, for eksempel med etter- og videreutdanning. Budene skal peke retning for prioritering av fornybar energi, hva slags oljepolitikk som gir rom for nye grønne industriprosjekter, krav til arbeidsvilkår, gode ringvirkninger for lokalsamfunn og en sirkulær forretningsmodell. Grønn industri må bygges på naturens premisser og kunne stå side om side med primærnæringene i Norge. Da kan Norge også påvirke den grønne omstillingen i resten av verden ved å eksportere grønn teknologi, omstillingsmodeller og økonomiske strategier. Jeg håper budene kan legge press på politikere og selskaper, og styrke samarbeidet på tvers av industri-Norge og miljøbevegelsen. For å få fart på grønn industriutvikling og lykkes med en rettferdig omstilling bort fra olje og gass, trenger vi erfaringen og kompetansen til fagbevegelsen. Det er mye å lære av hverandre og ingen tjener på skepsis og polarisering. Vi er alle tapere om klimaendringene ikke stanses og vi står igjen med utdatert industri. Derfor må vi spille på lag, for vi har ingen tid å miste.

Diskusjon i dialogmøte på fagforeningskontoret til Verdal-klubben. Foto: Elise Tunstrøm (Manifest)

Besøk på verftet i Verdal, havmerde i bakgrunnen. Foto: Rasmus Madsen Berg/NU)

HARSTAD NU

Natur og Ungdom har snakket med Jesper Stattin, Norah Marielle Kildal Granås, Ingvill

Mathilde Torgersen og Kimi Nie-Nilsen i Harstad Natur og Ungdom. For tiden er deres kampsak Wisting, og de har store planer for nasjonal aksjonsuke.

Tekst: Sunniva Johansen Haugene Foto: Harstad NU

Først: Hvordan går det med lokallaget?

- Det går veldig bra! Vi har høy aktivitet, med mange arrangementer og aksjoner. For tiden er det mye mot Wisting. Vi gjorde en skikkelig innsats under verveuka i høst, og fikk opp aktiviteten i lokallaget betydelig etter det, forteller Ingvill.

- Jeg kom inn etter vervinga, og har fått vært med på mye gøy allerede, legger Norah til.

Hvor mange er dere?

- Det varierer litt fra møte til møte, og hva vi driver med ellers, men vi har en god del medlemmer i lokallaget! Noen er aktive, og andre ikke like så mye, men til sammen er vi 27 medlemmer.

- Vi er en ganske så god grunnbase som arrangerer aktiviteter og aksjoner for hele lokallaget, og så er det opp til de andre om de vil være med eller ikke, legger Ingvill til.

Hvorfor ble dere aktive i miljøbevegelsen?

- Jeg har hatt et øye åpent for det ganske lenge. Jeg begynte å lære om klimakrisa under skolestreikene i 2019, og siden da har jeg lenge hatt lyst til å gjøre noe. Jeg har ikke visst hvordan jeg skulle engasjere meg før jeg fikk

høre om Harstad NU og meldte meg inn, forteller Norah

- Jeg er engasjert og bryr meg om ekstremt mye, så det er på mange måter en selvfølge at jeg bryr meg om klima også. Jeg meldte meg inn i NU i april, og ble ordentlig aktiv i lokallaget i høst, sier Ingvill

- Jeg meldte meg inn fordi klimakrisen er vår tids største utfordring, og vi trenger satsing på industri som ikke ødelegger kloden, legger Kimi til.

- Jeg har tenkt mye på klima og miljø en god stund. Da Elise fra sentralstyret kom til Harstad i fjor høst og lokalllaget ble stiftet føltes det veldig bra! I tillegg vekket aksjonene i Førdefjord enda mer engasjement i meg. Det viste at man faktisk kan gjøre noe viktig og utgjøre en stor forskjell, forteller Jesper.

Noen råd til andre som er giret på å starte, eller få opp aktiviteten i, lokallag?

- Mitt første råd er nok å ta kontakt med noen i fylke ditt, og prøv å engasjere folk. Ikke vær redd for å ta kontakt for å få hjelp, man kan for eksempel spørre noen på kontoret i Oslo, et annet lokallag i nærheten eller fylkesstyret. Man kan også verve vennene sine, da blir som regel opplevelsen av å

være i lokallag enda bedre, sier Ingvill

Jesper legger til at det er lurt å få nyverva medlemmer til å dra på nasjonale arrangementer. - Vi er ikke bare en liten gjeng som sloss en evig kamp, men en større bevegelse! Det gir masse motivasjon å se hvor mange vi er i NU og miljøbevegelsen generelt.

Hva er deres beste minner fra lokallaget?

- Jeg liker de dagene før aksjonene når man føler på spenning og gleder seg til å aksjonere. Det er alltid veldig hyggelig med bannermaling, man kan bestille pizza og male sammen! Før vi skulle møte Espen Barth Eide hadde vi det veldig koselig med forberedelsene, sier Ingvill

Kimi forteller at han synes nattaksjon er gøy. - Da vi skulle ha bannerdropp mot Wisting måtte vi stå opp tidlig, og det var noe veldig spennende over den måten å aksjonere på. Når banneret hadde hengt en stund kom politiet, og da ble jeg litt redd, selv om det også gikk bra. Men moren min ble sint fordi hun jobber i Equinor, legger han til og gruppa ler.

- Mitt beste minne var å møte Espen Barth Eide. Det var utrolig gøy å se

hvor overrasket han ble over at vi stod der i lille Harstad. Under foredraget hans satt vi på første rad med t-skjorter hvor det stod “Stopp Wisting”, og han ville ikke se på oss en eneste gang. Det føltes veldig bra å kunne konfrontere han, forteller Jesper.

Norah legger til at hun syntes det var kult å gi han oppvaskhansker og be han ta oppvasken og stanse Wisting.Det var en spesiell opplevelse å få møte han og snakke med han. I tillegg var jeg på mitt første nasjonale arrangement denne helga, på aktivistkurs i Bergen, og det var veldig inspirerende.

- Etter alle aksjonene vi har hatt denne høsten har vi fått støtte fra NU-ere over hele landet, og det føles godt å ha et såpass sterkt fellesskap i ryggen, sier Ingvill.

Hva jobber dere med fremover?

- Vi har demonstrasjon mot Wisting på lørdag, hvor vi skal ha noen appeller. Etter det skal vi gå i fakkeltog til Equinor-bygningen her i Harstad. Dette er jo en sak som er veldig lokalt forankret, ettersom Wisting skal bli drevet delvis fra Harstad, og mange lokale allerede jobber i Equinor eller har en tilknytning til dem på andre måter. Wisting-saken er med andre ord veldig

viktig for lokalsamfunnet, forteller Jesper.

Wisting er hovedsaken til Harstad NU for tiden, men Jesper legger til at de også ønsker å jobbe mer med lukka merder og å gjøre Harstad arealnøytralt. - Vi har vært så mye i lokalavisene i det siste i forbindelse med Wisting-aksjonene våre at vi nesten er redd de begynner å bli lei oss, så etterhvert må vi begynne å tenke nytt, sier han og trekker på smilebåndet.

Hvorfor være med i lokallag i NU?

- Jeg har jo ikke vært med så lenge, men jeg har allerede lært mye. I tillegg er vi en bra gjeng og det er veldig sosialt. Man kan fort miste litt håpet i klimakampen, men når man ser at man har folk som står rundt seg og man ser man får til ting så klarer man å opprettholde håpet. Alle gjennomslagene NU har hatt viser at det nytter, sier Norah.

- Det er ikke noe gøy å føle på klimaangst, og det er noe flere og flere føler på. Hvis man jobber for å ta vare på klima og miljø vil det lette på den angsten, legger Jesper til.

- I tillegg er det kult og få møte masse nye folk over hele landet, og man får være slem med Equinor, sier Kimi.

Noen avsluttende ord?

- Vi har et ungdomshus i Harstad hvor vi har alle lokallagsmøtene våre. Det har vært utrolig viktig for aktiviteten vår at vi har et sted å møtes og bruke til aksjonsforberedelser, sier Ingvill.

- Det er et godt tips til alle lokallag, skaff et fast møtested! Vi er heldige som har ungdomshuset, og hvis man ikke har et ungdomshus kan man finne alternative plasser, legger Jesper til. Harstad NU har også en maskot: NUBBE! Denne lille frosken er designet av lederen for lokallaget, og var en av de første tingene de gjorde da de starta opp i høst.

«ETTER ALLE

AKSJONENE VI HAR

HATT DENNE HØSTEN HAR VI FÅTT

STØTTE FRA NU-ERE OVER HELE LANDET, OG DET FØLES GODT Å HA ET SÅPASS

STERKT FELLESSKAP I RYGGEN»

Vi trenger deg med i miljøkampen!

Vi har lokallag over hele landet, og det er alltid plass til flere folk!

Finn lokallaget på instagram og send en melding, eller kontakt din regionssekretær!

Eller: gå inn på nu.no/kontakt for å finne ditt nærmeste lokallag og kontaktperson om du vil bli med!

Disse kule folka følger opp lokallagene våre, og vil gjerne hjelpe dere med å starte opp lokallag, eller bli aktiv i et lokallag som allerede eksisterer!

406 43 348

Regionssekretær for Trøndelag, Viken og Vestfold og Telemark norah@nu.no

416 25 500

Leivestad

Regionssekretær for Innlandet og Rogaland johannal@nu.no

97126121

94172801

erim@nu.no

405 50 021

Foto: Isabelle D. F. Poole/NU

Sonja Irene Nore Regionssekretær for Troms og Finnmark sonjan@nu.no

Eri Melhus

Regionssekretær for Vestland og Agder

Johanna Haukanes

Nora Havstein Håpnes

Aurora Gozzi Tobiassen Regionsekretær for Møre og Romsdal, Nordland og Oslo aurorat@nu.no

Tante Grønn

Har du spørsmål om klima, miljø, eller trenger hjelp med et dilemma?

Tante Grønn svarer deg!

Tekst: Tora Fougner-Økland

Illustrasjon: Camilla V. Nordbø

Kjære tante grønn. Moren min nekter å kildesortere, selv om jeg har prøvd å forklare henne hvorfor det er viktig. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å se viktigheten av å kildesortere?

Jeg har bodd 5 år i Tyskland, et land som legger sin nasjonale stolthet i kildesorteringssystemene sine. Derfor synes jeg det er vanskelig å forstå hvorfor folk nekter å kildesortere i Norge, som gjør jobben mye lettere. Jeg håper at alle voksne mennesker skjønner at vi lever i en verden med begrensede ressurser, og at kildesortering hjelper oss med å få de ressursene til å strekke til litt lenger. Likevel prøver jeg meg på noen hardtslående argument for kildesortering:

- “Er det ikke sykt å tenke på at vi bare har nok kobbermalm i verden til 30 år til med forbruket vi har i dag? Flaks at vi kan gjenvinne det!”

- “Jeg synes liksom at det virker tryggere når miljøgifter og farlig avfall havner hos folk som tar riktig hånd om det enn at vi bare skal brenne det?”

- “Nå har forskere har funnet mikroplast i brystmelk, til og med. Tenk om vi hadde vært bedre til å gjenvinne plast, i stedet for å brenne det eller la det lekke ut i havet”

- “Du er vel ikke mot pant også? Hater du norsk kultur?”

Jeg synes det er kjipt at politikerne ikke handler raskere og tar de store klimatiltakene. Konsekvensene av klimaendringene og naturtap er skummelt. Har du tips til hvordan jeg kan håndtere de følelsene?

Jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i dette, inkludert meg selv. En ting er å vite at klimaendringer er farlige, men det er noe ganske annet å føle det. Det er vondt å føle frykt, skyldfølelse, sorg eller sinne over klimaendringer og mangelen på handling, særlig fordi vi gjerne føler det er lite vi kan gjøre for å løse disse problemene alene.

Nettopp fordi det er vondt, kan kjipe klimafølelser gi oss ekstra krefter. Vi blir lettere motivert til å handle av følelser enn fakta, men noen følelser er mer motiverende enn andre. En studie fra Australia* viser at klimaangst hadde en større negativ påvirkning på folks generelle mentale helse enn de med depresjon eller sinne relatert til klimaproblemer. Mens de med klimaangst ofte isolerte seg og prøvde å slippe unna tanker om klimaendringer, oppsøkte de med klimadepresjon oftere fellesskap som jobbet med klimasaken.

Aller best gikk det med de som greide å vende følelsene sine utover, og var sinte på handlingslammede politikere og korrupte oljeselskap. Moralen er: Vær sint, sammen!

Sitat: Stanley, S. K., Hogg, T. L., Leviston, Z., & Walker, I. (2021). From anger to action: Differential impacts of eco-anxiety, eco-depression, and eco-anger on climate action and wellbeing. The Journal of Climate Change and Health, 1, 100003.

TING ER Å VITE AT KLIMAENDRINGER ER FARLIGE, MEN DET ER NOE GANSKE ANNET Å

FØLE DET»

Kjære tante Grønn, hva er de beste miljøvernsangene en ny miljøaktivist kan legge til på spillelista si?

1. Alle sangene i NU-sangheftet. Dette tror jeg faktisk er obligatorisk?

Mange kloke folk har skrevet om gruvedumping og oljeboring. Noen av mine favoritter er Fjorden er Ikke VårHilja , Dump, Dump i Deponi - Blasfemisk eksplosjon m.fl., og Det stig av hav eit oljeland - Valkyrien Allstars + Moddi

2. Mercy Mercy Me - Marvin Gaye. Bra for lørdagsmorgen i sofaen når du vil slappe av men også minne resten av kollektivet/familien på at verden styrer mot tre graders oppvarming. Kan kombineres med feks. Emergency on Planet EarthJamiroquai

3. ReCycling - Manu Delago . Denne handler egentlig ikke om noe, men har et veldig miljøvennlig ordspill i tittelen og et lydspor fullt av sykkelkjeder, ringeklokker, hvinende sykkelbremser og TUBA! Sees på dansegulvet, ta med sykkelen.

4. Eat your salad - Citi Zēni. Lenge var det bare søte barn i MGP-jr som slapp til med nummer om å redde verden fra vår tids største krise. I år fikk de selskap av et Eurovision-bidrag fra en (forhåpentligvis selvironisk?) groove-pop gruppe fra Latvia, fullspekket av miljøvennlige hverdagstips og grønne sjekkereplikker.

5. 4 DEGREES - ANOHNI. Dette er sangen jeg hadde satt på i kaffepausene hvis jeg var lydtekniker på årskonferansen til Norsk Olje og Gass Offshore Norge. En skikkelig passiv-aggressiv låt om at 4 graders oppvarming egentlig ikke er så ille, det hadde jo vært gøy å se havene koke og verden brenne.

6. People have the power - Patti Smith. Legg denne sist i enhver miljøvernerspilleliste, så er du sikker på at all klimaangst du har opparbeidet i løpet av de andre sangene blir til klimahåp og klimasinne (se spørsmål 2).

«EN

Det er viktig å få tilbakemeldingar frå resten av organisasjonen

Helene Sofie Smit er 17 år og sit i valkomiteen. I tillegg til dette er ho elev ved Oslo by steinerskole, er medlem i Nesodden NU og fylkesleiar i Viken NU. Lurer du på kven du skal kontakte til dømes dersom du vil sitje i sentralstyret til NU? Her får du svaret!

Tekst: Sigrid Hoddevik Losnegård

Kven sit i valkomiteen?

Vi var fleire men har mista eit par i løpet av perioden. No er vi meg, Andreas Randøy, Lea Nesheim, Yme Korshamn og Mirjam Goepel.

Kor lenge har du vore medlem i valkomiteen?

Eg har vore med i ein periode no snart, altså frå førre landsmøte.

Kva går valkomiteen sitt arbeid ut på?

Først og fremst laga vi innstilling til sentralstyre, arbeidsutvalet og valkomite -

torisk arbeid. Det er tilbakemeldingar på korleis sentralstyret og nestleiarane og leiar jobbar. I tillegg til det er vi ofte på NU-arrangement for å sondere terrenget litt og høyre kva ulike folk i organisasjonen meina. Vi er jo ikkje skikka aleine til å lage ei ordentleg innstilling til sentralstyret og AU, så det er viktig å få tilbakemeldingar frå resten av organisasjonen. Det er veldig

Er det tidkrevjande?

Det er veldig tidkrevjande i periodar! Det er mange møter og det tar lang tid å intervjue alle på kontoret, både dei som jobbar for NU og dei som sit i sentralstyret.

MED SINE MEININGAR, UTAN Å VERE REDDE»

en. Vi innstiller også på delegatar til Naturvernforbundet sitt landstyre og landsmøte. Vi har også intervju med alle på NU-kontoret, der vi ber om tilbakemelding på politisk og organisa-

konkrete oppgåver, og det er ei fin avveksling frå alt det man elles gjer i organisasjonen. Valkomitevervet er det vervet eg har likt best i NU.

Kva er det kjekkaste valkomiteen gjer? Eg trur det kjekkaste vi gjer er at vi set oss inn i kva organisasjonen meiner og vil. Vi prøvar å samle inn så mange tankar om kor medlem tykkjer organisasjonen skal gå vidare, kva som har vore bra i førre periode og korleis medlemmane våre vil bli representert. Vi formidlar alt dette til dei som arbeider med det, mellom anna til leiar Gina og andre som er på kontoret til NU. Det er

«VI HAR TEIEPLIKT OG ETISKE RETNINGSLINJER SOM VI FØL NØYE, FOR AT DET SKAL VERE TRYGT FOR ALLE Å KOMME TIL OSS

veldig interessant arbeid, og ein blir oppmerksam på ting som ein kanskje ikkje tenkjer så mykje på elles, som til dømes kjønnsbalanse og geografisk spreiing. Arbeidet vårt handlar også mykje om korleis vi vil organisasjonen skal sjå ut utanfrå.

Kvifor ville du sitte i valkomiteen?

Det var litt tilfeldig, men eg tenkte at det var fint at nokon representerte medlemsmassen. Valkomiteen er jo sett saman av mange forskjellige. Det er nokre noverande og nokre gamle medlem, til dømes Lea Nesheim som er tidlegare nestleiar. Eg tenkte at det var fint at eg som aktivt medlem kunne ta del i arbeidet med tilbakemeldingar og innstillingar. Det er eit stort ansvar, og det er givande arbeid! Det er også veldig hyggeleg å jobbe saman med dei andre. Vi får eit stort innblikk i kva som skjer i organisasjonen.

Kor stor betydning trur du at valkomiteen sitt arbeid har å seie for Natur og

Ungdom som organisasjon? Valkomiteen er eit uavhengig og nøytralt organ. Vi har ingen politisk agenda og let oss ikkje farge av noko anna enn vårt inntrykk av personane vi snakkar med. Vi er her for å få tilbakemeldingar og for å finne gode folk som har lyst til å arbeide meir med organisasjonen. Vi har teieplikt og etiske retningslinjer som vi føl nøye, for at det skal vere trygt for alle å komme til oss med sine meiningar, utan å vere redde. Eg trur at valkomiteen er eit viktig talerøyr for medlemsmassen i NU. Nettopp derfor er det viktig at medlemmane våre veit at dei kan ta kontakt med oss! Det er lov å sende oss ei melding på facebook eller huke tak i oss på eit arrangement dersom ein lurer på noko, men også dersom ein kunne ynskt seg å sitje i sentralstyret! Ein kan også sende e-post til valgkom@nu.no.

Andreas Randøy Foto: Marthe Haarstad

Lea Justine Nesheim Foto: Privat Yme Korshavn Foto: Privat

Mirijam Goepel Foto: Amanda Iversen Orlich

Helene Sofie Smit Foto: Privat

Julemat

Det er mørkere tider og nærmer seg jul! Kos deg med en deilig gryte eller test ut en vegetarisk julemiddag.

Mari Hult står bak vegetarbloggen. no, et av norges største nettsteder for plantebaserte oppskrifter. Hun har gitt ut flere kokebøker på Frisk Forlag, siste bok «Sykt billig» (2021) viser hvordan du kan spise godt og miljøvennlig på budsjett.

Søtpotetgryte med grønnkål og kokosmelk

Kjapp, digg og næringsrik vegetarmiddag.

Ingredienser til 2 porsjoner:

• 100 g tørka grønne eller brune linser

• 2 cm ingefær

• 2 hvitløksfedd

• 1 rød chilli

• 1 sjalottløk

• 500 g søtpotet

• 100 g grønnkål

• 2 ss olje til steking

• 2 ts spisskummen

• 1 ts gurkemeie

• 1 ts paprikapulver

• 1 ts malt koriander

• 0,5 ts salt

• 5 dl vann

• 1 buljongterning eller 1 ss buljongpulver

• 4 dl kokosmelk

• ris, sesamfrø, koriander, chilliflak, og eventuelt naan til servering

Framgangsmåte: Bløtlegg linsene i litt vann mens du starter på resten. Finhakk eller riv ingefær og hvitløk. Finhakk chili og sjalottløk. Skrell søtpotet og skjær i litt store terninger. Snitt grønnkål.

Varm opp olje til medium til høy temperatur i en gryte. Ha i ingefær, hvitløk, chili, sjalottløk, spisskummen, gurkemeie, paprikapulver, koriander, kanel og salt, og vend sammen. Stek i et par minutter.

Ha i søtpotet og stek i noen minutter til. Sil vannet av linsene og ha dem i gryta, tilsett også vann med buljongterning og kokosmelk. Rør sammen og la det koke opp.

Kok gryta til søtpotetbitene og linsene er møre. Vend inn grønnkål og la det stå et par minutter til.

Servér med ris, sesamfrø, koriander, chiliflak, og eventuelt vegansk naan.

Julestek uten nøtter

Nøttestek er en favoritt hos mange til jul, men det går fint an å lage julestek uten nøtter også. Denne varianten er full av gode julesmaker, fra blant annet pastinakk, sellerirot, salvie og grønnkål. Den smaker fabelaktig med alt av vanlig julemiddagtilbehør, og den tåler et par dager i både frys og kjøleskap.

Ingredienser til 6 porsjoner:

• 1 pastinakk

• 200 g sellerirot

• noen salvieblad

• 2 dl tørka røde linser

• 2 ss olje

• 1 ts løkpulver

• 1 ts hvitløkspulver

• 1 ts paprikapulver

• 1 ts oregano

• 2 ss soyasaus

• 5 dl vann med grønnsaksbuljongpulver

• 200 g grønnkål

• salt og pepper

• 1 dl pinjekjerner (eventuelt hakka mandler)

• 1-2 dl havregryn

• 6 plater butterdeig

Framgangsmåte: Skrell og grovhakk pastinakk og sellerirot. Finhakk salvie. Skyll linsene i kaldt vann. Varm opp olje til medium/høy varme i en gryte. Ha først i pastinakk og selleri, surr det i noen minutter. Ha i linser, løkpulver, hvitløkpulver, paprikapulver og oregano, rør alt godt sammen. Tilsett deretter soyasaus og vann med buljongpulver. La det hele koke opp, deretter småkoke. Grovhakk grønnkål og ha i når linsene har kokt i 15 minutter. Rør alt godt sammen og la det koke til all væsken er absorbert. Ha platen av varmen og smak til med salt og pepper. Rør inn pinjekjerner, ha deretter i 1 og 1 spiseskje havregryn, og jobb det hele sammen til du har en relativt fast deig som henger sammen. Ta gjerne et par runder med stavmikseren om det blir for løst.

Forvarm stekeovnen til 200 grader, kle et stekebrett med bakepapir.

Kjevle ut butterdeigen til et stort rektangel. Fordel linsemassen på midten, og rull sammen til en fast og tett stek (eventuelt kan du lage to mindre steker). Overfør til stekebrettet med brettekanten ned. Skjær forsiktig et rutemønster i toppen, og pensle med litt olje.

Stek i ca 30 minutter. Skjær i skiver før servering.

Tips: Har du rester? Oppbevar skivene i kjøleskapet over natten. Stek dem deretter sprø på begge sider i litt olje i en stekepanne. Minst like godt som dagen før!

Vegisterkaker fra Veganmisjonen

Ingredienser til 6 porsjoner:

• 4 dl vann med grønnsaksbuljongpulver eller -terning

• 2 dl jasminris

• 700 g blomkål

• 2 ts malt ingefær

• 2 ts malt muskat

• 1 ts salt

• 0,5 ts pepper

• 2 dl havregryn

• 1olje til steking

Framgangsmåte: Kok opp vann med buljongpulver i en gryte. Skyll risen i kaldt vann og ha den deretter i det kokende vannet. Kok til all væsken er absorbert.

Mens risen koker, koker du opp godt med vann i en annen gryte. Grovhakk blomkålen (tenk at du skal ha biter som er cirka 0,5-1 cm lange) og kok dem til de såvidt er møre. Sil av vannet.

Ha ris og blomkål i en bolle. Rør inn ingefær, muskat, salt og pepper. Bruk en potetmoser eller stavmikser og jobb det raskt sammen til en grov masse. Du skal ha blomkålbiter igjen - alt skal ikke finmoses. Bland til slutt inn havregryn. Smak eventuelt til med mer ingefær, muskat, salt og pepper. La det hele gjerne stå litt før steking. Blandingen holder seg supert i kjøleskapet over natten.

Varm opp olje til medium/høy varme i en stekepanne. Form kaker av farsen og stek dem gylne på hver side, det tar 3-4 minutter.

Denne oppskriften er fra Jane Johansen som driver Veganmisjonen, og er et lettvint og smaksrikt alternativ til nøttestek til jul.

LANDSMØTET 2023

04.01.23 – 08.01.23

I begynnelsen av januar 2023 reiser vi endelig tilbake til Haugetun Folkehøgskole, et sted som har blitt tradisjon for Natur og Ungdoms landsmøte, for å sammen komme frem til hva som er viktigst for oss i kommende år. Landsmøtet er NUs høyeste demokratiske organ og bestemmer hva Natur og Ungdom skal jobbe med, og hvordan organisasjonen skal være. Landsmøtet er altså NUs viktigste politiske og organisatoriske arrangement. Påmeldingsfristen gikk 16. november, med unntak for nye lokallag eller lokallag som har vervet seg til flere delegater.

FESK FØRR FRAMTIDA

Til sommeren inviterer vi igjen til Fesk førr framtida i Vardø for å lære om betydninga av fiskeriet, fiskeripolitikk, selvforsyning og oljemotstand. Du får prøve deg som fisker i sjark, og følge fisken gjennom fiskemottaket og til middagsbordet. Dette er også den perfekte muligheten til å oppleve Finnmark, og få et nærmere innblikk i næringa. Du trenger ikke å ha jobba på båt tidligere. Engasjement og fiskeglede er alt som trengs!

GRØNT SPATAK 2023

Kvar sumar drar mellom 60-100 interesserte ungdom ut for å jobba 10 dagar på gard, seter eller med beitetilsyn. Bonden dekkar kost og losji, og me dekkar reisen. Det er difor heilt GRATIS å melde seg på! Gardane er spredd utover heile landet og ein kan kome med ønsker for kor ein har lyst å reisa og kva ein har lyst å jobba med. Du kan melde deg på innen 1. mai på spatak.no.

UNGDOMMENS

MILJØSKUTE

Ship O’hoi, neste sommer kaster Natur og Ungdom loss med fullriggeren Sørlandet for å reise på tokt for klima og miljø! I løpet av tre uker skal over 120 ungdommer fra 16-25 år seile langs norskekysten, delta i det spennende arbeidet ombord på skuta, lære om miljøsaker og gjennomføre storslåtte arrangementer i havnene langs ruta. Her kan alle søke om å være med på én av de to etappene som er på 10-12 dager. Du trenger ikke ha erfaring med seiling fra tidligere. Påmelding åpner i desember 2022. Velkommen til å søke! Er du under 16 år, eller vil bli med på prosjektet på andre måter enn å delta på selve ekspedisjonen? Bli med på dagsturer og fete arrangementer langs kysten! Natur og Ungdom dekker reise for alle medlemmer. Følg med på nu.no for mer info om Ungdommens Miljøskute.

KVISS, KVISS, KVISS! Test dine omstillings og miljøkunnskaper med Mortens quiz!

Hvilken fisk er dette?

1.

Hva heter personen som oljefeltet Wisting har fått navnet sitt etter?

Hvilken av følgende er ikke et navn på et oljefunn i norsk farvann: Shrek, Bumblebee, Hufsa eller Galtvort?

Hvilket år er det planlagt at Wisting skal produsere olje til?

I 2017 hadde NU OD-prosjektet “vi er alle oljebarn”. Pengene gikk til arbeidet til vår samarbeidsorganisasjon ERA. Hvilket land befinner ERA seg i?

En av de første forslagene som kom ut av regjeringa til britiske Rishi Sunak var å igjen forby såkalt fracking. Hva er fracking?

MILJØAKTUELT

Klimatoppmøtet COP27 finner sted i ferieparadiset Sharm El Sheik, men i hvilket land ligger byen?

Audun Lysbakken varslet at han ikke tar gjenvalg som SV-leder. Hvor lenge har han ledet partiet?

NU boikotter oppdrettslaks! En annen vanlig art å oppdrette i Norge er ørret. Hva er det fargerike navnet på den ørretarten som har vært mest brukt i oppdrett her til lands?

Hvilke 2 nåværende sentralstyremedlemmer er innstilt som nye nestledere i NU til NULM2023?

Hva heter folkehøyskolen der NULM2023 skal avholdes?

GODT OG BLANDA

Hva var navnet på statsministeren i Storbritannia da dronning Elizabeth II døde?

Hvilket år ble flest fremtidige presidenter i USA født? Hint: de er alle “boomers” av den opprinnelige definisjonen.

Den til nå dyreste TV-serien som har vært laget kom i høst på Amazon prime og forteller en historie fra J.R.R. Tolkien sitt univers. Hva heter serien?

Hvilket Stavanger-basert band varsla i november at de gjør comeback etter 10 år?

Hvem kjøpte det sosiale mediet twitter for 44 milliarder dollar i år?

Tekst: Morten Emil Aakervik Hansen

SVAR: NAVN PÅ :UTGAVEN

1. Oscar Adolf Wisting (1871-1936), Polarforsker og marineoffiser 2. Lurespørsmål, alle er navn på oljefunn 3. 2058 4. Nigeria 5. hydraulisk oppsprekking av grunnfjell for å hente opp olje og gass MILJØAKTUELT: 6. Egypt 7. 11 år 8. Regnbueørret 9.Tuva Mjelde Refsum og Gytis Blaževičius 10. Haugetun folkehøyskole

GODT OG BLANDA: 11. Elizabeth (Liz) Truss 12. 1946 13. Rings of Power 14. Kaizers Orchestra 15. Elon Musk

2.

3.

4.

5.

Organisasjonen ERA holder til i dette landet.

Personen som eier twitter er også medieer i dette selskapet.

Vår største kilde til nyheter: @nu.memes // Sjekk det ut på instagram

NOAH støtter

Natur og Ungdom

Et miljø- og ressursselskap for fremtiden

NOAH rehabiliterer landskap og utvikler nye

gjenvinningsløsninger fra uorganiske masser som flyveaske, svovelsyre og forurenset jord.

Sikre og sirkulære verdikjeder

Les mer på noah.no

Foto Odd Smedsrud