PUTSJ #1/2023 - MAKT OG AVMAKT

#1/2023

#1/2023

REDAKTØR

Marit Worpvik

maritworpvik@gmail.com

GRAFISK DESIGNER

Pia B Evensen

hey.to.pia@gmail.com

SKRIBENTER

Ida Johanne Aadland, Gina Gylver, Gytis Blaževičius, Sandra Butoyi, Markus Refsdal, Ingvill Mathilde Torgersen, Jonas Skjemstad Rønning, Marit Worpvik, Lars H Gulbrandsen, Mia Frogner, Tuva Refsum

ILLUSTRASJON OG FOTO

Rasmus Berg, Erlend Ygre Fines, Sara Madeleine

Andreassen, Gina Gylver, Thor

Møller, Pia B Evensen, Janika Gaurilof, Lars H Gulbrandsen, Jannicke Totland, Amanda Iversen Orlich

ANSVARLIG REDAKTØR

Gina Gylver

TRYKK

Asker Print AS

Tre

Makta til miljørørsla

Fosenaksjonene

Vi saksøker staten!

Regjeringa må snakke sant om hva det krever å nå klimamålene

Leders tale

Plakat

Kjemper for livet mot Norge

Alt jeg hørte formidlet en verden i krise...

Eg fødar ikkje eit einaste barn inn i denne verda...

Historien om verdens grønneste

festival

Anmeldelse: Indre kriger

Hvem har makten i klimapolitikken?

Vi gir oss ikke

VIL DU ABONNERE?

Send sms NU MEDLEM til 2002

Putsj kommer ut to ganger i året. Et abonnement koster

150,- for privatpersoner og 200,- for bedrift. Medlemskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,det første året og 100,- påfølgende år.

www.putsj.no

ISSN-NR.: 1502-3249

Miljøverneren

Lokallag: Tromsø NU

Oppskrifter med Mia Frogner

NU-kalender

Quiz

Kryssord og sudoku

DERE ER MEKTIGE!

Makt er evnen til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser. Slik makten i Norge blir brukt i dag, trekker klimaet og miljøet stadig det korteste strået. Matjord bygges ned, skog forsvinner, vern reverseres, veier bygges ut og olje hentes opp. Samtlige politikere lover å kutte i utslippene, men politikken og løftene spriker.

Det er ikke rart at unge føler på avmakt i møte med klimasaken, og at engasjementet for klima og miljø daler. Å kjempe for miljøet kan føles helt umulig til tider, og det kan føles som at man ikke sitter med noen som helst makt eller påvirkningsevne. Da er det viktig å tenke på hva miljøbevegelsen faktisk har fått til. Vi har sikret oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, stanset planene for verdens nordligste oljefelt, og gjort det vanskelig å starte gruvedrift i Repparfjorden. Det er makt.

BLIR

LESE OM AT NATUR OG UNGDOM SAKSØKER STATEN?»

Om du selv skulle føle på avmakt, er noe av det viktigste du kan gjøre å stemme på politikere som faktisk prioriterer grønn politikk over grå. I dette magasinet har vi snakket med tre av de fire partiene Naturvernforbundet mener har grønnest politikk. De forteller også hva de gjør når de selv føler på avmakt i klimasaken.

Og om du skulle trenge å lese noe motiverende kan du lese om hvordan Jonas gikk fra å føle at han måtte redde verden alene, til å bli en viktig brikke i en miljøbevegelse som klarte å verne LoVeSe. Eller kanskje du blir gira av å lese om at Natur og Ungdom saksøker staten?

En samlet miljøbevegelse som demonstrerer, lenker seg, skriver leserinnlegg og som sier klart ifra, kan få til det aller meste. Det er Natur og Ungdom og alle dere medlemmer et bevis på. Dere er mektige!

Mvh, Marit Worpvik, tidligere redaktør som er såpass glad i Putsj at hun stadig sier ja til å stille som vikar.

«ELLER KANSKJE DU

GIRA AV Å

SAGT OM MAKT

I hodet mitt blir det bestandig spilt av et dikt eller sitat. Jeg samler på dem. Ikke på en sånn klein instagram-quotes-yolo-peacetegn-og-tunga-ut-måte, men jeg opplever stort sett at andre setter ord på ting bedre enn jeg gjør selv.

Tekst: Markus Refsdal Illustrasjon: Erlend Ygre Fines @erlendyf

«MATTIS LIKER DET

NÅR HEGE

SEG KJÆRESTE, MEN DET ER IKKE SÅ LETT Å KVITTE SEG MED SVIGERBRØDRE»

Hvis jeg trenger mot til å stå opp for det jeg tror på, tenker jeg på Martin Luther King. Han nektet å gi seg, selv om han til slutt ble erklært fredløs. “Her står jeg og kan ikke annet. Gud hjelpe meg.”

Som klimaaktivist har man ikke så mange stunder der man er fri for bekymring, men de gangene jeg virkelig gir slipp, flyter med og nyter livet, sier jeg som Ibsen: “Kan hende jeg seiler min skute på grunn, men det er dog godt at fare!”

Når jeg så tegner et indre tankekart med ordet “makt” i midten, dukker Ibsen opp igjen. Fru Stockmann som spør sin mann: «Hvad hjælper det, at du har retten, når du ikke har nogen magt?» Doktor Stockmann er besatt av å avsløre for allmennheten at badevannet i byen er forgiftet. Han vil ha heder og ære for at han har oppdaget det. Det går ikke så bra. I den heteste scenen utbryter han: “Det kan da vel, for fanden, aldrig i evighed være ret, at de dumme skal herske over de kloge!”. Godt sagt, Doktor!

Francis Bacon sa at “kunnskap er makt”, og John Acton skrev at: “Makt har en tendens til å korrumpere, og absolutt makt korrumperer absolutt. Store menn er nesten alltid dårlige menn”.

I Fuglane av Tarjei Vesaas blir vi kjent med Mattis, eller Tusten, som bor i skogen med søsteren sin, Hege. Mattis liker det dårlig når Hege får seg kjæreste, men det er ikke så lett å kvitte seg med svigerbrødre. “Verda var full av overmakt som stakk fram og dukka ein.”

I “Vær utålmodig menneske” formidler Inger Hagerup en skapelsesfortelling: “Mange var veiene. Det bar galt avsted. Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker trampet hverandre ned.”

Forhåpentligvis slutter vi en dag å trampe hverandre ned, men inntil da synes jeg denne oppfordringen fra Kristofer Grønskag er fin å ha med: “Verden er kanskje ille, men det kan tross alt bli verre. Det eneste vi kan gjøre er å betrakte verden gjennom humor av mørkt, mørkt glass. Og forandre den.”

«DET SKUMLESTE VI GJØR ER Å IKKE ANERKJENNE AT MAKT

FINNES. DET GJØR DEN, SELV OM DEN ER USYNLIG ELLER

IKKE BLIR SNAKKET OM»

Tre på topp om makt

MAKT - et ord som vekker ambivalens. Hva tenker tre av landets mektigste unge om egen og andres makt?

Tekst: Markus Refsdal

Margrete Bjørge Katanasho (27)

Leder i LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Du er jo sjef for alle barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge. Hvordan ble du det?

- Jeg ble leder for LNU fordi jeg stilte til valg og ble gitt tillit til å lede organisasjonen. Nå er jeg ikke akkurat sjef, men leder for et organisasjonsfellesskap. Det er forskjell på å ta makt og å bli gitt makt.

Hva har du makt til å gjøre med det vervet du har nå? Kunne du bestemt at Natur og Ungdom ikke skal få mer pengestøtte?

- Nei, slapp av, det verken kan eller vil jeg gjøre! Jeg er opptatt av at medlemsorganisasjonene skal få gjøre som de vil og har myndighet til å representere og snakke på vegne av dem. Det er et ansvar jeg tar på alvor.

Er makt bra eller dårlig?

Maktmisbruk er dårlig, men makt i seg selv er nødvendig. Det ville vært tungvint å drive en organisasjon uten en leder. Jeg tror maktmisbruk skjer når man ikke er makta bevisst, eller, i motsatt fall er den veldig bevisst. Noe av det skumleste vi gjør er å ikke anerkjenne at makt finnes. Det gjør den, selv om den er usynlig eller ikke blir snakket om. Så er maktfordeling viktig. Vi trenger for eksempel sterke barne- og ungdomsorganisasjoner som kan stille makthaverne til ansvar.

Når føler du deg mektig?

Jeg følte meg mektig da jeg skjønte hvor kort vei det er til politikerne i Norge hvis man har en organisasjon i ryggen. Det viktigste du kan gjøre hvis du vil endre verden er å organisere deg. Vi er mye mektigere når vi står sammen.

Når føler du deg avmektig?

Når jeg føler at jeg står alene om noe. Når jeg kjenner på at verden er for stor til å endre på den. Og det er den hvis man står alene.

Hva ville du gjort hvis du hadde verdensherredømme?

Jeg ville innført demokrati.

Uforbeholdent?

Om noe, hadde jeg kanskje tidoblet støtten til norske barne- og ungdomsorganisasjoner.

Er det noen makthavere du er sur på?

Jeg er sur på voksne folk som har makt til å slippe unge til, men velger å ikke gjøre det.

Er det noen makthavere du digger?

Jeg digger alle de rågode barne- og ungdomsorganisasjonene som hver dag sørger for at barn og unge kan engasjere seg i det de brenner for. De har mer makt enn de tror!

Har du noen råd til andre unge ledere?

Vær både den formelle og uformelle makta bevisst, og husk at du er valgt til leder fordi det er noen som har troa på deg.

Foto: Navn

Foto: Sverre Øygarden Eikill, LNU

Ola Svenneby (26)

Leder for Unge Høyre.

Hva har du makt til å gjøre som leder av Unge Høyre? Ingen ledere av demokratiske organisasjoner har frie tøyler. Jeg svarer først og fremst til medlemmene mine, og må forholde meg til vedtakene deres. Samtidig har jeg makt til å prioritere og kjempe for de sakene jeg mener er viktigst.

Er du bevisst din egen maktposisjon?

På en måte føler jeg meg ikke noe mer mektig som leder av Unge Høyre, enn det jeg gjorde som lokallagsleder på Hamar. Nettopp derfor er det viktig å være bevisst. Selv om jeg ikke legger merke til forskjellen, så gjør flere rundt meg det.

Korrumperer makt?

Ja. Og makt påvirker hvordan man tenker om seg selv og andre. Det er ganske menneskelig. Forsøk på “gode” diktaturer vil aldri fungere. Det ender som et brutalt regime fordi makten ikke fordeles på flere hender. Derfor er det skummelt når klimaaktivister tar til orde for å gå vekk fra demokratiske prinsipper.

Er Natur og Ungdom en trussel for demokratiet?

Nei, tvert imot, men jeg tror det viktigste vi kan gjøre for å forhindre ekstremisme, er å anerkjenne at vårt eget verdigrunnlag har potensiale til å brukes av autoritære krefter.

Hoh! Hvis du hadde vært diktator for hele verden, hva ville du endret?

Systemet som tillot én person å være diktator i hele verden.

Er det noen makthavere du er sur på?

Man skal egentlig ikke være sur på de som er uenige med deg. Jeg har likevel vært ganske sur på europeiske politikere som har vært naive i møte med Russland og Kina.

Er det noen makthavere du digger?

Jeg har stor respekt for mange politikere. Erna Solberg, Jens Stoltenberg og Emmanuel Macron for eksempel. De har gjennomføringsevne, samtidig som de er demokratiske ledere.

Hva er dine råd til andre unge ledere?

Vær bevisst på hvordan egen organisasjon oppfatter deg. Ikke bland sammen autoriteten du får gjennom vervet ditt, og den du får gjennom det du har oppnådd som privatperson. Det er to forskjellige ting.

Foto: Unge Høyre

Sandra Åberg Kristiansen (26)

Ungdomsleder i El og IT Forbundet

I 2020 ble du listet som en av 30 med potensial til å bli Norges mektigste kvinner i fremtiden. Hva tenker du om det? Jeg synes det er litt merkelig, men jeg velger å se på det som en anerkjennelse av at jeg gjør noe riktig.

Er det et mål for deg å bli en av landets mektigste? Nei. Målet mitt og det som driver meg, er å utgjøre en forskjell for andre. Det kan jeg gjøre enten jeg er elektriker, tillitsvalgt eller noe helt annet.

Er det bra at noen har mer makt enn andre? Jeg tror i alle fall at makten blir best forvaltet gjennom demokratiet. Makthaverne må videre tåle å bli sett i kortene, ikke ta makta for gitt og ikke tilegne seg goder som er så gullkanta at det er utopisk.

Hva har du makt til å gjøre noe med som ungdomsleder? Jeg har makt til å fremme og sette dagsorden for saker som er viktig for unge medlemmer i forbundet.

Når føler du deg mektig?

Når jeg får gjennomslag for saker som er viktig for EL- og IT-ungdommen. For eksempel da landsmøtet til EL- og IT Forbundet gikk inn for at vi skal føre klimaregnskap.

Når føler du deg avmektig?

I møte med store internasjonale kriser, som krig og klimakrise. Da blir enkeltindividet så lite.

Hva ville du gjort hvis du hadde verdensherredømme? Som forkjemper for demokratiet, er ikke det noe godt utgangspunkt. Når det er sagt, ville jeg sørget for en jevnere fordeling av ressurser og muligheter mellom folk.

Er det noen makthavere du er sur på?

Åpenbart Putin, men også resten av verdens ledere som ikke evner å samle seg bak en troverdig og effektiv plan for å løse klimakrisa.

Er det noen makthavere du ser opp til?

Nå er jeg ikke akkurat den som henger opp politikere på veggen, men jeg ser opp til kvinnelige, sosialdemokratiske ledere som Jacinda Arden og Sanna Marin. De er dyktige, sterke og viser vei.

Har du noen råd til andre unge ledere?

Ha troa på deg selv, stå opp for det du står for, selv om både stemme og føtter skjelver. Bruk kollegaene dine som støttespillere.

Brødtekst

Foto: Navn

Foto: Privat

Makta til miljørørsla

Det er viktig å sjå tilbake på dei sigrane me i Natur og Ungdom har oppnådd gjennom tidene for å hugse kva me kjempa for. Her er nokre av dei.

Tekst: Ingvill Mathilde Torgersen Illustrasjon: Sara Madeleine Andreassen @sara.madeleine.png

Sivilt ulydig for fyrste gong 15. juni 1983 hadde Natur og Ungdom sommarleiren sin i Knubedal ved Jøssingfjorden i Sør-Rogaland. Leiren vart etablert for å hindre Titania A/S i å førebu utlegging av utsleppsleidninga ut til Djungadjupet. Jæren Natur og Ungdom var bekymra for at utsleppa skulle trekkje lengre inn i fjorden enn det som var forutsett. Tross ei rekkje med demonstrasjonar og aksjonar, vart leidninga lagt likevel. Jæren Natur og Ungdom kjempa hardt mot Titania A/S. Jæren NU ville aksjonere ulovleg, men Natur og Ungdom sentralt ynskja prinsipielt ikkje å arrangere sivilt ulydige aksjonar. Landsstyre som satt på den tida stemte også ned sivil ulydnad som verkemiddel då Titania-aktivistane kom med forslaget. Det var fleire grunnar til at landsstyre stemte ned forslaget, ein av dei var at det ikkje var lagt fram eit konkret forslag til aksjon. Jæren Natur og Ungdom gjorde det likevel, i eige namn. Aksjon blei det og Jæren NU valte å aksjonere ved å

SOM GIR VILJESTYRKE FOR Å KUNNE FORTSETTE. DEI SMÅ SIGRANE SOM FØRER

TIL STORE

GJENNOMBROT»

okkupere delar av røyrleidningar som låg bunta saman inne i fjorden. Dette blei den fyrste sivilt ulydige aksjonen i Natur og Ungdom si historie. Til slutt vant Jæren Natur og Ungdom. Det tok ein lang kamp med sjøblokade, demonstrasjonar, fleire sivilt ulydige aksjonar, og to miljøvernministarar før Titania vart pålagt å byggje eit landdeponi. I 1990 vart kampen krona med siger. Dette markerte starten på sivilt ulydige aksjonar i Natur og Ungdom. Waffel mot Wisting Verdas nordlegaste oljefelt. Wisting. Planlagt utbygd i Barentshavet, i det sårbare Arktis. Eit oljefelt der ei ulykke vil få katastrofale konsekvensar for sjøfuglen som bur der og naturen som me er avhengige av.

Oktober 2022 vart det mobilisert tallause aksjonar over heile landet, alle med same bodskap, same motivasjon - STOPP WISTING! Og til vår store jubel, 10.november 2022 kom nyheita om at Equinor utsette Wisting til 2026. I praksis tyder dette at Wisting er skrinlagt. Equinor skylde på økonomien, men me veit at det var det politis-

ke presset frå ei samla miljørørsle. Saman med politiske parti, ungdomsparti og organisasjonar stoppa me Wisting. Dette var ein historisk siger. Denne sigeren viser kor mykje makt ein har når ein legg bort anna politisk usemje og kjempa saman om ein sak. Me har aldri klart å stoppe eit oljefelt so langt inn i planlegginga. Men med tusenvis av unge og eldre som samla seg over heile landet, som stekte vaflar, skreiv til avisene, demonstrerte og engasjerte seg, klarte me det. Me stoppa Wisting!

Kampen for ein rein fjord Repparfjorden. Ikkje berre ein kampsak mot gruvedumping, men ein kampsak for samiske rettar. 14. februar 2019 ga Nærings- og fiskeridepartementet Nussir ASA driftsløyve for gruvedrift og deponering av gruveavfall i Repparfjorden. Nussir ASA planla å starte anleggsarbeidet ved Repparfjord i løpet av sommaren 2021. Natur og Ungdom arrangerte same sommar ein 100 dagar lang aksjonsleir med 300 deltakarar og over 3000 besøkande. Aksjonsleiren i Repparfjord førte til at den viktigaste investoren trekte seg frå prosjektet. Hammerfest kommune vedtok førebels stans i bygginga 1. oktober 2021. 4.mars 2022 uttalte Statsforvalteren i Troms og Finnmark at dei trekk tilbake avfallsløyva til Nussir ASA. Dette tyder ikkje at prosjektet er skrinlagt, men det er ein viktig siger i kampen mot gruvedumping i Repparfjorden.

«DET ER DEI SMÅ SIGRANE EIN OPPNÅR PÅ VEGEN

Gule hattar og kvit fisk Det er gule hattar å sjå over heile landet. Gammal og ung samla seg for å aksjonere mot Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen blir danna på initiativ frå Natur og Ungdom i 2009, då Lofotaksjonen og Vesterålaksjonen vart satt saman. Denne kampen gjekk føre seg i mange år, 10 år etter Folkeaksjonen vart stifta, vant me! Etter mange år med fakkeltog, aksjonscamp i Kabelvåg, samleplate, teikneseriar og vardebrenning vart Lofoten, Vesterålen og Senja varig verna mot petroleumsindustrien!

Fosenaksjonane - planlagt og over ei veke

Alle mindre sigrar i miljøkampen er ein del av eit stort puslespel, til dømes anerkjenninga av menneskerettsbrota mot samane på Fosen. Anerkjenninga som me fekk etter over ei veke med sivilt ulydige aksjonar og støttemarkeringar landet over. Men ei anerkjenning er langt ifrå nok. Me treng handling. Ein slik siger er framleis viktig i kampen for reindriftssamane på Fosen. Tenk den makta det samiske folket saman med miljøaktivistar har. Makta til å stenge staten.

Frå små sigrar til store gjennombrot Kampane me kjempar i miljørørsla er utruleg viktige, båe no, og for dei som kjem etter oss. Alle demonstrasjonane og aksjonane vi gjennomfører og lesarinnlegga vi skriv har stor påverking på korleis framtidige generasjonar kjem til å leve. Det er dei små sigrane ein får på vegen som gir viljestyrke for å kunne fortsette. Dei små sigrane som fører til store gjennombrot. Alle sigrane me oppnår gir oss pågangsmot og viljestyrke til å ta kampen i eigne hender, og fortsette å kjempe.

Fosenaksjonene: kampen mot staten

Torsdag 23. Februar tok over 18 unge samiske aktivister og miljøaktivister seg inn på Olje- og Energidepartementet for å demonstrere mot vindturbinene på Fosen. Det var da 500 dager siden Høyesterett slo fast at vindparken bryter menneskerettighetene til samene på Fosen, og uten at staten hadde iverksatt et eneste tiltak for å stanse menneskerettighetsbruddet. Aksjonistene okkuperte lobbyen i fire døgn før ble fjernet med makt halv to på natten den 27. februar.

Så snart aktivistene er ute av politistasjonen, møter de på NU-kontoret for å forberede storaksjon. Kl. 07.00 er det allerede fullt av folk utenfor hovedinngangen og i 5 dager blokkerer de inngangen til OED og etterhvert 9 andre departementer.

Torsdag, 02. mars får fosenaktivistene en invitasjon til å møte statsministeren. Kl. 21.00 møter de Jonas Gahr Støre i Trefoldighetskirken rett ved OED.

Aktivistene er de første statsministeren personlig møter i denne saken. Støre åpner møtet med å erkjenne ovenfor de samiske ungdommene at det skjer et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen.

Fredag, 03. mars kan man i avisene lese at Støre endelig erkjenner det pågående menneskerettighetsbruddet offentlig. Aksjonistene annonserer at det blir siste aksjonsdag, med én samlet blokade på Slottsbakken før Kongen i statsråd.

Mens ministrene sitter inne samlet til regjeringens øverste beslutningsorgan, er over 1500 mennesker samlet til en siste stille og fredelig markering utenfor. Det som høres er joik og lavmælte ord. Etter en stund reiser man seg opp, folk klemmer hverandre, ruller sammen reinskinn og rusler av gårde. For å spise, sove, rydde og dusje. Dra på støttekonsert, finne igjen kaffekannen sin eller dra tilbake på jobb

Tekst: Tuva Refsum

Foto: Amanda Iversen Orlich

Foto: Jannicke Totland

Foto: Amanda Iversen Orlich

Foto: NU

Foto: Amanda Iversen Orlich

Foto: Rasmus Berg

VI SAKSØKER STATEN!

Natur og Ungdom har arbeidet politisk og benyttet sivil ulydghet flere ganger i kampen for en ren Førdefjorden. I høst tar vi saken til retten.

Tekst: Gytis Blazevicius Foto: Rasmus Berg

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøker staten for tillatelse til gruvedrift med dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Etter protestleirer, aksjoner og tiår med politisk påvirkning, tar Natur og Ungdom kampen videre og inn i Oslo tingrett.

Å deponere gruveavfall i Førdefjorden vil ha alvorlige negative konsekvenser for Førdefjorden. Dette stadfester statens egne marinfaglige rådgivere i Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Førdefjorden er en artsrik fjord med store naturverdier, som har gitt grunnlag for bosetning og naturbaserte næringer i flere tusen år. Fjorden er en nasjonal laksefjord, med fire lakseførende vassdrag.

Gruvedrift – til hvilken pris?

Natur og Ungdom er ikke prinsipielt imot gruvedrift. Natur og Ungdom mener at det må stilles strengere krav knyttet inngrep i naturen, knyttet til påvirkning i urfolksområder, avfallshåndtering og kjemikaliebruk, enn i dag. Det finnes alternative måter å dri-

ve gruvedrift på, men Nordic Rutile AS velger det mest miljøfiendtlige alternativet å drive prosjektet ved Førdefjorden på. Norge er et av få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i havet. Både Indonesia og Chile vedtok nylig å slutte med slik gruvedrift. Samtidig som Norge leder FNs havpanel, står vi med Papua Ny-Guinea alene om å tillate nye prosjekter å forurense havområdene våre med giftig avfall.

Kampen er ikke over Vi mener at Klima- og miljødepartementets (KLD) tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er et klart brudd med forurensningsloven og EUs mineralavfallsdirektiv. Ifølge lovverket skal det lages plan for tilstrekkelig avfallshåndtering, og minimering av avfall skal være en integrert del av prosessen. Utslippstillatelsen ble gitt i 2015, uten at det forelå en slik plan. Det var først etter at vi sendte varsel om søksmål til KLD i mai 2022 at Miljødirektoratet bestilte planen fra Nordic Rutile AS. Vi står sammen med lokalbefolkningen, forskningen og fremtidige gene-

rasjoner i denne saken. I høst skal vi på nytt kjempe for at det ikke dumpes et eneste gram med gruveslam i Førdefjorden.

Er det håp for fjordsøksmålet?

Natur og Ungdom har forsøkt å stanse prosjektet på flere plan. Gjennom to runder har vi aksjonert sivil ulydighet for å stanse prosjektet. NU har hatt demonstrasjoner, protestleirer og benyttet alle muligheter for å klage som vi har. NU gir oss ikke før ideen om gruvedumping i Førdefjorden er lagt på historiens skraphaug. Derfor kaller vi staten inn på teppet, og gjør oss klare for rettssak 18. September. Norske fjorder skal ikke være avfallsplass for giftig gruveavfall. NU kjenner til hva slags fatale konsekvenser som kan skje dersom den norske stat tillater gruvedrift i sårbare havområder. Fjordsøksmålet er ikke bare et viktig steg for å redde Førdefjorden, men ved å vinne kan vi forhindre gruvedumping i andre fjorder.

KAN VI HINDRE LIGNENDE GRUVEDUMPING I ANDRE FJORDER»

Derfor går vi til søksmål mot staten: Gruveselskapet har fått tillatelse til å starte opp. Det er ingen flere klagemuligheter.

Gruveselskapet har ikke undersøkt godt nok hvordan prosjektet kan utføres på en måte som gir maksimal avfallsminimering, og unngå behov for dumping av gruveslam i fjorden.

ESA har påpekt mangler ved gjennomføringen av mineralavfallsdirektivet. Mye tyder på at dumping av gruveslam i Førdefjorden er unødvendig, og derfor ulovlig.

Et godt rettsvern for naturen er avhengig av at forvaltningsbeslutninger som har virkning for miljøet blir prøvd av domstolene.

Bilde fra sivil ulydighetaksjoner i Vevring 2022

«FJORDSØKSMÅLET ER IKKE BARE ET VIKTIG STEG FOR Å REDDE FØRDEFJORDEN - VED Å VINNE

–Regjeringa må snakke sant om hva det krever å nå klimamålene

Unges klimaengasjement daler. Vi har snakket med tre politikere som deler sine tanker om hvorfor.

Tekst: Marit Worpvik

For kort tid siden publiserte NRK en sak om at unge blir mindre og mindre interesserte i å kjempe for klimaet og miljøet. I 2021 var unge mer engasjerte enn noen gang tidligere, men etter år med klimastreik og forbruksendringer, føler nå flere unge på avmakt og apati. Dette til tross for at over halvparten tror at planetens tilstand vil forverre seg i årene fremover. Hva tenker egentlig politikerne om dette? Vi har snakket med politikere i Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti.

Navn: Une Bastholm

Alder: 37 år

Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

Hvorfor tror du mange unge føler på avmakt i klimasaken?

Jeg tror ikke at de unge er mindre engasjerte enn før, men at de føler på skuffelse og avmakt når politikere som Jonas Gahr Støre og Erna Solberg snakker om klima den ene dagen, men deler ut nye letelisenser til oljenæringa, eller bygger motorveier i sårbar natur den andre dagen. Vi må gå fra ord til handling, fra fagre løfter og faktisk prioritere miljø i praksis. I tillegg må vi snakke om hvordan det å leve miljøvennlig skal være enkelt, digg og fint! Og at hvem som styrer landet eller kommunen teller.

Hvordan skal politikere vinne tilbake tilliten til de unge?

Ved å handle! Regjeringa må snakke sant om hva det krever å nå klimamålene. Vi trenger politikere ved roret tør å gjennomføre også når det koster noe. Klimapolitikk og naturvern er ikke vanskelig, men handler om

prioriteringer. Vi kan få til et grønt skifte som er sosialt omfordelende og som skaper gode liv for alle.

Hva gjør du selv når du føler på avmakt i klimasaken?

Jeg finner motivasjon i å drive med politikk og bruke stemmen jeg har. Og så tenker jeg på alle de MDG-politikerne som sitter i kommunestyrer og på fylkesting i hele landet og kjemper for grønn politikk hver eneste dag. For billigere kollektivtrafikk, for å bevare skogen, matjorda og fjorden og bygge opp grønt næringsliv.

Nevn de 5 viktigste tingene ditt parti gjør for klimaet og miljøet:

1. Vi vil gjøre det enklere for folk å velge klimavennlig! Vi vil kutte moms på reparasjoner, gjøre det billig å velge plantebasert, forbedre kollektivtilbudet og innføre et nasjonalt månedskort for hele landet på buss, trikk, båt og bane. Vårt forslag er 499 kroner for voksne og 249 kroner for unge. Også må vi gjøre det dyrere å forurense.

2. Vi må slutte å lete etter ny olje og gass, og legge planen for avvikling. Skattefordeler og subsidier til olja må

gis til fornybart. Vi vil satse stort på havvind, solkraft og biogass. I havner og industriområder kan vi også ha mye mer vindkraft.

3. Vi må ta vare på natur, restaurere mer og slutte å sløse med arealene. Natur binder karbon og beskytter oss mot ekstremvær. Vi må slutte å bygge motorveier i verna områder, eller tillate stadig nye hyttefelt. Landbruk, fiskeri og oppdrett må vris så matproduksjonen skjer bærekraftig.

4. Staten må bruke de store pengene på klimakutt og miljøteknologi, og kommunene må sette strengere krav til miljø i alt vi gjør. Vi må rense alle store punktutslipp fra industri og avfallshåndtering i Norge med karbonfangst- og lagring innen 2030.

5. Vi må hjelpe andre land å kutte utslipp. Vi må dele vår fornybare kraft med Europa, så de kan slutte med kull. Vi vil innføre en klima- og naturprosent i bistanden, hvor et beløp tilsvarende én prosent av BNI overføres årlig fra Oljefondet til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland.

Navn: Tobias Handeland

Alder: 24 år

2. kandidat for Rødt Akershus

Hvorfor tror du mange unge føler på avmakt i klimasaken?

Mange unge opplever at forandring ikke skjer raskt nok, og at politikerne gjør for lite for miljø og klima. Tida renner ut, og effektene av globale klimaendringer blir enda tydeligere. Eksempler er mer ekstremvær, sterk reduksjon i artsmangfoldet og en mer utrygg verdenssituasjon. Vi ser også at de større partiene prioriterer profitt til noen få bedrifter over miljø og klima. Gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden, og grønnvasking av oljeindustrien, er noen stygge eksempler på dette. Det haster med tiltak, og da er det synd at de største kreftene fra dagens og forrige regjering går til å elektrifisere oljeutvinning, kun for at den samme gassen brennes i Europa. Det er så ulogisk at det skaper avmakt.

Hvordan skal politikere vinne tilbake tilliten til de unge?

Vi trenger en rettferdig miljøpolitikk. I Norge har de 10% rikeste dobbelt så høyt utslipp enn resten av befolkningen, og kan kjøpe seg unna alle avgifter. Folk med normal lønn må betale så det svir. Folk flest føler det er frustrerende og urettferdig at man skal skam-

me seg for å fly for å besøke bestemor i Finnmark, mens de rikeste, som milliardær Stein Erik Hagen, farter rundt i privatfly «kun 7 ganger i løpet av sommeren». Politikerne må sette hensyn til klima foran profitt. Unge er ikke dumme! Regjeringen grønnmaler skitten industri, og bruker moteord for å late som at tiltak handler om klima- og miljø, men i realiteten handler det om at noen få skal tjene enda mer penger. Generelt sett synes jeg politikere bør snakke ærligere om saker som er såpass viktige, og ikke skjule konsekvensene av egen politikk.

Klimapolitikken må også være demokratisk. Det er forskjell på by og i bygd. Det kan være lett for politikere som aldri har satt en fot utenfor Ring

3 å tenke at vindkraftanlegg i naturlandskap på bygda kan være et godt tiltak. De ville nok aldri funnet på å plassere disse kraftanleggene i marka.

Vi i Rødt ønsker heller ikke at prisen på bensin skal være så urettferdige som i dag. Noen steder kan man leve helt fint uten bil, men mange steder i Norge er det langt ifra tilfellet. Vi ønsker derfor at disse utgiftene betales tilbake til folk avhengig av geografi. Norge må også prioritere klimatiltak som unge bryr seg om mest, og som hjelper dem direkte. Det har vært en flau utvikling i norsk kollektivtransport, med færre

avganger, dyrere priser og dårligere arbeidsforhold for ansatte. Heldigvis har Rødt begynt å snu denne utviklingen, blant annet i Stavanger hvor vi har fått gjennomslag for gratis kollektivtransport.

Hva gjør du selv når du føler på avmakt i klimasaken?

- Da tar jeg meg sammen og kjemper enda hardere for en bærekraftig framtid sammen med partikameratene mine - fordi fellesskap fungerer.

Nevn de 5 viktigste tingene ditt parti gjør for klimaet og miljøet.

1. Vi vil stanse ny oljeleting.

2. Gjøre kollektivtransport som buss og tog til et alternativ til bil både i byene og distriktene. Hyppigere avganger og billigere.

3. Mer varig vern av natur og matjord.

4. Stanse større veiprosjekter som legger opp til mer privatbilisme og kø.

5. Forby privatfly.

Navn: Kirsti Bergstø

Alder: 42 år

Leder for Sosialistisk Venstreparti

Hvorfor tror du mange unge føler på avmakt i klimasaken?

Jeg trur det skyldes det store gapet mellom ord og handling. Når stadig flere rapporter gir fargekode rød, det måles nye varmerekorder og klimaendringene merkes gjennom ekstremvær også her, bør alvoret gjenspeiles i handling. Innsatsen for å kutte utslipp og ta vare på natur står rett og slett ikke i stil til utfordringene. Sjøl om de fleste partiene sier at de vil nå klimamålene, skjer det for lite.

Hvordan skal politikere vinne tilbake tilliten til de unge?

Alternativet til passivitet og avmakt er handling. Flere partier må vise at de ser problemene ved å gjøre, ikke bare snakke. Vi har dårlig tid, og vi må selvfølgelig ta valg som ikke gir negative konsekvenser for naturen, urfolk eller andre deler av verden i de valgene vi gjør. Det trengs mer politisk styring og mindre makt til markedet. Da handler det også om å velge hvem en lytter til. Er det oljelobbyen eller arbeiderne som er redde for å ikke ha en jobb å gå til framover, fordi den grønne omstillinga av industri og næring ikke har blitt prioritert godt nok til at de har trua på

at de vil kunne ha en arbeidsplass i et grønt og rettferdig skifte.

Hva gjør du selv når du føler på avmakt i klimasaken?

Jeg tenker på alt det sosiale bevegelser og fagorganisering har fått til gjennom tidene. Da husker jeg på hva vi mennesker får til når vi samler oss og kjemper sammen. Så husker jeg også på hva miljøbevegelsen har fått til, som LoVeSe. Klimakrisa er en av de største kampene vi står overfor, både fordi den er eksistensiell og fordi den krever at vi gjør grunnleggende endringer. Det å vite at den er så stor, men at vi har fått til så mange store samfunnsendringer ved flere andre anledninger, det gjør at jeg tenker at vi får til også dette. Og at jeg er uendelig glad for alle de gode menneskene vi får muligheten til å stå sammen med.

Nevn de 5 viktigste tingene ditt parti gjør for klimaet og miljøet.

1. Vi sier nei til mer leting etter olje og gass.

2. Vi sier ja til at de som har bidratt mest til den globale klimakrisa skal ta en større del av ansvaret ved å kutte mer og gi mer til klimatilpasning og klimakutt.

3. Vi sier ja til mer kollektivutbygging og samtidig nei til enorme og naturødeleggende veiprosjekt.

4. Vi sier ja til økt jordbruk og kystfiske som sikrer en bærekraftig og framtidsretta utvikling av Norge.

5. Vi sier ja til at demokratiet kommer nærmere folk og at vi fordeler makt og penger slik at færre føler på avmakt.

GINAS TALE

«NATUR OG UNGDOM VISER GANG PÅ GANG AT MAKT IKKE BARE ER NOE DU FÅR UTDELT, NOE UROKKELIG OG FORUTBESTEMT. MAKT KAN FLYTTES OG SKAPES, AV BEVEGELSER SOM KJEMPER FOR ET FELLES MÅL»

Det er lett å føle seg så sinnsykt liten og avmektig i de kampene vi står i. Ikke bare kampen mot klimakrisen, den altomfattende og uhåndgripelige krisen som fôres av gasser vi hverken kan se eller lukte, av selskaper med ukjente eiere og globale maktspill som føles langt utenfor vår kontroll. Men også i de nærmere kampene.

Bruker kroppene våre for å hindre miljøkatastrofer

De gangene jeg har følt meg mest maktesløs, har vært i armene på uniformert politi. Etter timer og dager på vakt, på en anleggsmaskin eller inne i et departement - i en situasjon der vi gir alt vi har. Der vi bruker kroppene våre i et siste forsøk på å hindre miljøkatastrofer, stanse menneskerettighetsbrudd, redde bygder, fjell, fjorder og folk. Til slutt skal det ikke mer enn en diger avbitertang og to politifolk med dårlig bæreteknikk til for å fjerne oss. Men det er også de situasjonene jeg har følt mest på gjennomslagskraft og styrken i en samlet bevegelse.

Å kjøre de 40 minuttene fra glattcella i Førde tilbake til Vevring, i en fortsatt fuktig lenkedress, med en krøllete bot i lomma og «Fjorden er ikke vår» på

høyttaleranlegget, er et av de beste øyeblikkene jeg har hatt. For tilbake i bygda var det fullt av NU-aktivister, fullt av journalister og en anleggsplass som hadde stått stille i nesten tre uker.

Oljelobbyen får det ikke som de vil Å spasere ut av Oslo politistasjon på Grønland 04:30 etter å ha blitt båret ut av Olje- og energidepartementet mens hele verden sov, var også en fantastisk følelse. To timer tidligere hadde jeg vært så rasende at jeg sleit med å tenke, men der og da visste vi at vi ledet 2-0 over staten, og at noe virkelig stort var i ferd med å skje. Den neste uka okkuperte vi 10 departementer, fylte regjeringskvartalet med bålrøyk, samiske flagg, lenker og aktivister, og snudde norsk media og politikk på hodet.

Natur og Ungdom viser gang på gang at makt ikke bare er noe du får utdelt, noe urokkelig og forutbestemt. Makt kan flyttes og skapes, av bevegelser som kjemper for et felles mål. Under Fosenaksjonen flyttet vi makten fra regjeringen og ut i gatene. Da Equinor måtte skrinlegge Wisting, sørget vi for at oljelobbyen ikke alltid får det som de vil, og da Nussir ASA mistet byg-

getillatelsen sin i Repparfjord, viste vi nok en gang at forvaltningen kan ta feil. Noen ganger er det aktivister, og ikke politikere, som sørger for at lovene overholdes.

Verden kunne sett mye verre ut Vi er vant til å bli undervurdert. Og kanskje litt for gode til å undervurdere oss selv. Men vi skal også huske at NU i tiår etter tiår har stått opp mot de mektigste aktørene i samfunnet, og endret norsk politikk. Det funker å heve stemmen, aksjonere, lobbe på politikere, skape allianser, spre kunnskap og vekke folk. Jeg vet at det ikke alltid føles sånn, og at seirene er så få, tapene så store, og tiden så knapp. Men er det en ting som er sikkert, så er det at verden hadde sett mye verre ut hvis det ikke hadde vært for bevegelser og organisasjoner som Natur og Ungdom.

I 2003 skrev Aftenpostens Alf Ole

Ask: «Oljetoppene frykter Natur og Ungdoms innflytelse. I veien står en organisasjon – Natur og Ungdom –med knapt 5000 medlemmer og en gjennomsnittsalder på under 18 år.» I Iblant er det hverken alder, utdanning eller kapital som definerer hvor makten ligger, men vår evne til å organisere oss.

Tekst & illustrasjon: Gina Gylver (@illustrert)

KJEMPER FOR LIVET MOT NORGE

I Chile kjemper urfolk mot norskeide Statskraft for å beholde elven sin og rettighetene sine.

Tekst: Gina Gylver Illustrasjon: Gina Gylver @illustrert

Samtidig som en gruppe samiske aksjonister og NU-ere gjorde de siste forberedelsene før okkupasjonen av Olje- og energidepartementet i februar, gikk mapuche-folket til aksjon i Chile. Aktivistene hadde mye til felles. De kjempet mot prosjekter drevet av det norske, statlige selskapet Statkraft. De kjempet for urfolks rett på eget land. De sto opp mot grønn kolonialisme. Men aksjonene endte på ingen måte likt.

Putsj møtte Machi Millaray da hun var i Oslo. Hun er en åndelig leder for mapuchene, og en viktig talsperson i kampen for Pilmayken-elva, hvor Statkraft er i gang med å bygge et stort vannkraftverk.

Hva betyr elva for dere?

Pilmayken-elva er ryggraden i kulturen og landet vårt. I Pilmayken strømmer næringen, medisinene, historien og sjelen vår. Elva er hellig. Vår oppgave på denne jorden er å beskytte naturen. For våre barn, som også skal beskytte den videre.

Hun avbrytes av dattera som har våknet, tasser bort og vil opp i fanget. Resten av intervjuet kombineres med amming.

Hvordan kjemper dere mot dette prosjektet?

Det er vanskelig. Veldig vanskelig fordi de er giganter. De har politiet på sin side, de har pressen på sin side, og pressen forteller bare deres historie. De usynliggjør oss.

Vi kjemper med kroppene våre, for

vårt eget land. Vi demonstrerer fredelig, men de undertrykker oss. Mennesker har blitt skadet. De skyter oss. Det er forferdelig, men det er virkeligheten. Og det er utrolig at Statkraft prøver å nekte for det som skjer. Å eie historien og kommunikasjonen er utrolig viktig, derfor tar vi til gatene for å protestere. Det er derfor vi har kommet hit til Norge. Fordi vi tror på den internasjonale solidariteten. Det er ikke det norske folk som er fienden, det er selskapene og politikerne. Nå må vi bli hørt, og folk må forstå hva som foregår.

Nyhetene om det som skjedde 23. februar, da det ble skutt mot fredelige aksjonister, nådde Norge midt under Fosenaksjonen. Kan du fortelle mer om hva som skjedde den dagen? Den dagen samlet vi oss sånn som vi pleier. Vi hadde et allmøte og vi landet på at vi måtte gjøre noe, om så bare for å stanse arbeidet deres en time. De jobber dag og natt, de tar aldri pause. Og det de gjør mot elva, tar livet av oss. Så vi kom til enighet. Enten så kjemper vi, eller så dør vi. Vi kom frem til inngangen til landet som før var vårt, landet til våre forfedre. Vi tok ut skiltene våre, ville inn for å demonstrere på selve anleggsområdet, men så langt kom vi aldri. Først kom private vakter, betalt av Statkraft, og deretter chilensk politi. De begynte å skyte. Faren min ble truffet i hodet, fetteren min ble også skadd. Hele familien min var jo der. Totalt ble syv personer skadet.

Vi ber alltid det nasjonale instituttet for menneskerettigheter om å komme

på demonstrasjoner for å dokumentere det som foregår, fordi ingen tror på oss. Det må være noen andre der, noen som ikke er urfolk.

Du har vært fengslet. Hva skjedde?

I Chile er vi fienden, statens fiende. De har alltid overvåket telefonene våre og spanet på oss. De undertrykker oss når de får muligheten. De kaller oss terrorister, fordi vi forsøker å beskytte jorda. Jeg fikk en viktig oppgave, og måtte ta et stort ansvar da jeg var veldig ung, for elven talte gjennom meg. Jeg taler ikke mine egne ord, men mitt folks. På grunn av min rolle ble jeg fengslet, satt i et høysikkerhetsfengsel som egentlig er beregnet for narkokriminalitet. Jeg måtte forlate elva, pasientene mine og min fire år gamle datter.

Men jeg fortsatte å gjøre politisk arbeid fra fengselet. Hver dag fikk jeg besøk av alle mulige ulike folk og organisasjoner, og vi pratet og drakk Mate. Jeg ba dem dra til elva, se hva som foregikk, og saken vokste internasjonalt. Det er synd at noe sånt må til for at folk skal forstå, men fengsel er prisen man må betale.

Hvor finner du styrken for å fortsette kampen?

I elva, i døtrene mine, i folket mitt. Det gjør ikke så vondt når man vet hva man kjemper for. Denne kampen handler ikke om enkeltmennesker, vi er alle del av en felles kamp for moder jord. Man må være sterk. Og vi mapucher er sterke.

FORMIDLET EN VERDEN I KRISE, MEN INGEN RUNDT

MEG SÅ UT TIL Å LØFTE EN FINGER

Hvis ikke politikerne gjør noe, er det opp til en 14 åring fra lille Norge å redde verden fra at polene smelter. Det var noe av det første jeg tenkte etter å ha lært om klimaendringene på skolen.

Tekst: Jonas Skjemstad Rønning

“Det er så enkelt som å slutte å bore etter olje i Nordsjøen, og satse på solenergi”, husker jeg at jeg sa til klassekameratene mine. Men hva skjer når man forstår at det ikke er så rett frem som det? Avmakten sniker seg frem som klimaangst og mistro til politikere.

Formidlet en verden i krise Som klimaaktivist i et land rikt på olje og gass, har jeg ofte følt på en følelse av å ikke gjøre nok. Jeg husker jeg hørte om barn i min alder i Sør-Sudan som måtte gå flere kilometer for å hente vann, for den lokale vannkilden hadde forsvunnet. Jeg leste om hvordan store deler av det befolkningsrike landet Bangladesh ville komme under vann grunnet havnivåstigningene. Alt jeg leste og hørte formidlet en verden i krise, men ingen rundt meg så ut til å løfte en finger for å gjøre noe. De var opptatt av fotballspillere og reality på TV, og så ikke det jeg så av klimaendringenes røffe virkelighet. De drømte om dyre biler og sydenreiser, mens jeg ville redde verden.

Følelsene tok overhånd, og jeg så ikke noen utvei for verden vår. Jeg følte på det vi i dag kaller klimaangst, for jeg så ikke hvordan jeg kunne klare å få oss ut av knipen jeg var født inn i - nemlig den største katastrofen noen gang, som allerede var i gang. Hvordan skulle jeg klare å få til en endring når ingen andre brydde seg om det samme som meg. Ved en tilfeldighet så jeg en debatt om olje på TV, og der var det en ung aktivist ved navn Silje Lundberg som deltok. Hun ledet en organisasjon som kalte seg Natur og Ungdom.

Ikke alene i kampen Jeg leste meg opp på denne såkalte miljøvernorganisasjonen, og fant ut at jeg ikke var den eneste som brydde meg om å redde verden fra klimaendringene. Jeg meldte meg inn, og dro på møte to byer unna for å møte andre som meg. Jeg fikk delta på nasjonale seminarer der jeg fikk opparbeidet meg kunnskap om hvordan man jobber med klimasaker, og hvordan man kan lede en bevegelse. Jeg dro på samlinger om bærekraftig landbruk, og lærte hvor mye dagens landbruk ødelegger for framtida vår. Det aller viktigste jeg lærte om, var hvordan endre det til å faktisk være en viktig løsning på klimaendringenesammen med mange andre som også ville det samme.

gjorde noe med en gjeng unge idealistiske miljøvernere som ville redde verden fra klimaendringene, for nå hadde vi en plattform som ga oss plass ved bordet.

Kan skape endring

Det å kjenne på at jeg ikke sto alene i kampen, ga meg en tro på fremtiden. Å engasjere meg i Natur og Ungdom ga meg makt gjennom å være med på å bestemme hvilke kampsaker som skulle frontes, uttale meg på vegne av flere og en mulighet til å få med flere. Det å starte mitt første lokallag var en av de beste følelsene jeg har hatt, for da fikk jeg og mine venner en plattform og ressurser for å snakke, skrive og endre politikk både lokalt og nasjonalt. Makten til å stille folk til ansvar for det som ble gjort, gjennom å skrive kronikker og møte ordføreren på Rådhuset. Det

Saken jeg har jobbet mest med, både lokalt og nasjonalt, er oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Gjennom å høre på foredrag fra sentralstyret fikk jeg kunnskapen og ressursene som skulle til for å legge en plan. Arbeiderpartiet skulle endre standpunkt, og gå imot en konsekvensutredning. Det startet lokalt med å holde foredrag for lokale AUFere, og møte lokallag i Arbeiderpartiet. Så var det å lobbe opp mot fylkeslag, og demonstrere utenfor årsmøte. Så var det å dra til Oslo, og synge «vern LoVeSe» på en Abba-melodi med flere hundre andre ved siden av meg, så hele landsmøtesalen hørte dette. Til slutt klarte en gjeng unge aktivister fra Natur og Ungdom å snu landets største parti, i alle ledd og media. For makten til å definere ligger i hardt og strategisk arbeid sammen med andre. Saken ble større, og gjennom å innhente kunnskap og dele det over generasjoner, vant Natur og Ungdom frem.

Som ung klimaaktivist har jeg følt på avmakt av å ikke gjøre nok. Det er alltid en ny oljeplattform som kan bygges, men noe av det som er viktig, er å se hva som faktisk kan gjøres. Gjennom å være del av en grasrotbevegelse som Natur og Ungdom får man kunnskapen og ressursene til å gjøre noe for fremtiden. Så dra på det møtet, og gjør det du kan for å skape endring.

«DE DRØMTE OM DYRE BILER OG SYDENREISER, MENS JEG VILLE REDDE VERDEN»

Eg fødar ikkje eit einaste barn inn i denne verda før de tek framtida vår på alvor

Tekst: Ida Johanne Aadland

"Vi holder pusten". "Rødt farevarsel". "Det er en veldig alvorlig situasjon". "Har satt krisestab".

Ekspertane åtvara, og folk pakka villig ned trampolinene sine, sikra kjellaren sin, lada powerbanken og planla for heimekontor. Fordi ekstremvéret "Hans" var på veg.

Kvifor i all verda klarar me ikkje å få folk til å bry seg om klimakrisa på same måte? Farevarsla er eldraude og ekspertane ropar så høgt dei berre kan, men kor er krisestaben og den folkelege mobiliseringa?

Skogar brenn ned, jord tørkar ut, elvar fløymer over og artar døyr ut. Det finst snart ikkje normalvèr lenger, berre ekstremvèr, og matproduksjonen kjem til å bli vanskeleg mange plassar og umogleg andre plassar. Folk mistar heimane sine og jobbane sine, og millionar av menneske kjem til å blir tvunge ut på flukt. Presset på landa som framleis er nokolunde stabile og levelege kjem til å bli enormt. Tolmodet, tilliten og demokratiet kjem til å bli sett på prøve. Og så vidare og så vidare og så vidare. Så ja - me held pusten.

For kvifor høyrer ikkje folk etter når ekspertane åtvarar? Kvifor gjer me ikkje som dei ber oss om? Og kor er solidariteten med alle dei som allereie er, og kjem til å bli, råka? Eg veit ikkje kva som er skumlast og vondast - er det forskarane sine spådommar og framskrivingar, eller er det å leve i eit land der så mange vel å drite i dei rundt oss

og dei etter oss, trass tiår med åtvaringar og oppfordringar?

Nyleg skreiv NRK at apatien og mistilliten hos unge aukar, og at "klimaengasjementet" har blitt mindre. Kva trudde de? At me "engasjerte oss" fordi det var kjekt? At millionar tok til gatene og la om livsstilen sin fordi dei ikkje hadde noko betre å bruke tida si på? At ungdommar skriv kronikkar, skulkar skulen og sperrar motorvegar fordi dei ønskar seg ein klapp på skuldra? At me hadde lege vakne og skrive teite hjartesukk dersom me sov godt om natta? Vel, beklager å måtte seie det, men me har aldri vore "engasjerte". Me er redde og triste og sinte.

Men no er det altså mange unge som føler at det ikkje er noko vits i å prøve lenger. Som sluttar å lese nyheiter fordi det gjer vondt. Som sluttar å demonstrere fordi dei same slagorda har blitt ropt i fleire tiår utan at det har blitt gjort noko nemneverdig. Som sit heime og lurar på kva dei skal leve av og for når ingenting er som før. Som drit i å vere flinke og fornuftige fordi det følest meiningslaust. "Verden går under om 50 år uansett", som ein 19-åring svara Aftenposten i ein reportasje om kor skadeleg unge si festrøyking er (takk for omtanken, Aftenposten, men sigg hamnar godt nedpå lista over bekymringar, eit par hakk bak for eksempel ferskvatnkrigar, flyktningstraumar og høgreekstremistar på frammarsj).

Det er ufatteleg at ikkje fleire vaksne, opplyste og priviligerte nordmenn

skjerpar seg. Dei aller, aller fleste klarar å forstå at me ikkje kan halde fram som før, og at klimaløysingar inneber at ein må minske sitt eige forbruk drastisk. Det nyttar ikkje å berre leggje ansvaret på politikarane eller å skulde på næringslivet. Politikarar må føre politikken veljarane vil ha, og bedrifter produserer varene forbrukarar vil kjøpe, så så lenge folk protesterar mot endringar og tviheld på overforbruket sitt kjem politikarar og maktpersonar til å gjere det same.

Det kjennest som eit hån når de seier at "håpet ligg i ungdommen", og samstundes gjer det så vanskeleg for oss å ha noko å håpe på. Alle dei vanskelege vala og kutta de ikkje orkar å ta, blir me nødt til å ta. Me orkar faen ikkje å bere håpet dykkar i tillegg.

Eg fattar ikkje kva me kan seie eller gjere for at fleire skal endre kurs. Utallige vitskapsartiklar, demonstrasjonar, oppfordringar og hjartesukk har tydelegvis ikkje gjort inntrykk nok. I nokre små, radikale grupperingar blir det no kviskra om å bruke vald, trugslar og sabotasje for å få folk til å høyre etter. Eg forstår fortvilinga deira, men fordømmer idèane. Men andre meir stilleteiande reaksjonar og protestar tvingar seg også fram frå byllen av sinne og redsel:

Eg og mange med meg fødar ikkje eit einaste barnebarn eller framtidig helsearbeidar inn i denne verda før de byrjar å bry dåke også om vår alderdom.

Historien om verdens grønneste festival

ØYA har i flere år blitt kåret til europas og verdens grønneste festival. Vi intervjuer leder for bærekraft, Mia Frogner, for å høre om hvordan ØYA forblir ledende på bærekraft.

Tekst: Sandra Butoyi

Vi møter leder for bærekraft i ØYA på ekstraområdet nest siste festivaldag. Mia Frogner har lenge vært miljøbevisst, og før hun landet jobb i ØYA var hun kjent for bloggen sin “Green Bonanza". Hun forteller at det å være leder for bærekraft på Øyafestivalen er noe av det kjekkeste hun har gjort i livet, og at ØYAs bærekraftprofil er en av grunnene til at hun takket ja til jobben i 2020.

Kan du fortelle oss om hvordan ØYA begynte å engasjere seg for miljø og bærekraft?

ØYA startet i 1999 og de første årene var man på Kalvøya. Man innså fort at mye av søppelet havnet i sjøen, noe som også var problemet da vi arrangerte i Middelalderparken som er et fredet område. Det var viktig for oss å ta vare på omgivelsene og naturen.

Allerede på andre festivalår startet vi med avfallssortering, før vi i 2002 inngikk samarbeid med Natur og Ungdom om kildesortering. Gjennom historien har vi blitt bedre og bedre på å drive bærekraftig og redusere forbruket. Et tiltak vi gjorde de første årene var å være streng på hvor mye utstyr vi kjøper, og bruke det vi har i flere år. Dette

gjør vi enda ved at vi har en varesentral som kjøper inn alt utstyret vi bruker, og som sjekker produsenter og produktene slik at vi er mest mulig miljøvennlig, sier hun.

Mia forteller om at synet på bærekraft har endret seg mye i de siste årene. Hun opplever at ØYA er en av få festivaler som tidlig begynte å sette fokus på bærekraft.

Clas, en av gründerne, har fortalt at miljø og festival var sjeldent snakket om da vi startet opp. Da han var på internasjonale møter for festivalbransjen og snakket om det arbeidet vi gjorde på miljø, så lo de fleste. Det var flere som mente at miljø ikke noe med festival å gjøre, forteller Mia.

For mange kan begrepet bærekraft være vagt. Hvordan jobber dere med bærekraft?

ØYA har fokusert mest på miljø, men det var ikke før jeg startet at vi begynte å bruke begrepet bærekraft. Vi har alltid fokus på mangfold i booking, variasjon i artister og deres bakgrunn. Vi har veldig lenge vært opptatt av å være en god nabo, og være en del av lokalmiljøet vi arrangerer festivalen på. Samtidig

som vi jobber med mataktører som tilbyr arbeidstrening.

Mia presiserer at de ønsker å drive bærekraftig på alle måter. Hun forteller at de i fjor hadde sommerjobber for unge, der halvparten av de som hadde sommerjobb fikk tilbudt jobb der de arbeidet etter festivalen.

Vi er opptatt av å gi tilbake til lokalsamfunnet. Vanligvis har vi midlertidig dekk under en av scenene våre, men i år spurte vi Bymiljøetaten om å lage basketballbane der på egen regning. Det fikk vi lov til, så under festivalen tar vi vekk basketballkurvene og når festivalen er over setter vi kurvene tilbake. Det er slike måter vi ønsker å lage nye områder for naboene, forteller Mia.

Kan du nevne 3 ting som gjør ØYA til Norges mest bærekraftige festival?

Vi produserer lite avfall, og det vi har blir gjenvunnet.

ØYA er opptatt av å tilby bærekraftig mat. Vi ønsker at maten som selges under festivalen skal være lokal, ha råvarer i sentrum og laget av klimavennlige produkter.

Vi bruker fast strøm - noe som er unikt for festivalNorge. Det er ingen aggrega-

ter her, så vi slipper utslipp fra energi.

Hva er ØYA sine mål for å bli en miljøfestival?

Målet vårt er å være 100% sirkulært innen 2025. Det er et tydelig mål som vi jobber mot, men som vi aldri blir ferdige med. Det er alltid noe å forbedre, og vi er opptatt av å dele kunnskapen vi får med andre som vil lytte. Det er viktig for oss å dele erfaringer. Vi deler vårt klimaregnskap, hva som funker og ikke, fordi vi tror kunst og kultursektor kan være gode katalisatorer for endringer. Vi har 100 000 mennesker innom festivalen som vi kan påvirke ved å gjøre det vi gjør, gi plass på scenen og promotere gode samarbeidsorganisasjoner som NU.

Hva er din jobb som leder for bærekraft?

Flere ting. Jeg har overordnet ansvar for at vi setter oss ambisiøse nok mål og jobber for å nå de. Jeg jobber tett med alle avdelingene for å få ting til å skje. På en måte er man en vaktbiskje for at alle skal huske målene vi har satt oss. Som leder for bærekraft er man også avdelingsleder for miljøstasjonen og styrer alt som har med mat på festivalen å gjøre.

Hva er det gøyeste med jobben? Det er at det er veldig veldig fritt spillerom for meg å komme med nye tiltak. Alle bryr seg om bærekraft, så jeg møter lite motstand i organisasjonen for å prøve nye ting.

Hvis det er noen NUere der ute som drømmer om å bli bærekraftansvarlig i ØYA i framtiden. Hva er dine beste tips?

Bli frivillig for NU! Bli kjent med festivalen og vær kreativ. Det handler mest om engasjement og kreativitet. Det er viktig at man ønsker å lære seg mye om mye. På de fire årene som leder for bærekraft har jeg lært utrolig mye om alt fra plast til Fosen-saken!

Mia Frogner, 38, leder for bærekraft i ØYAfestivalen.

Foto: Thor Møller, ØYA.

Foto: Thor Møller, ØYA.

Bokanmeldelse: Indre kriger

Tekst: Jonas Rønning Omslagsfoto: Musuk Nolte Omslagsdesign: Tore Holberg/Studio Holberg

TITTEL: INDRE KRIGER

FORFATTAR: JOSEPH ZÁRATE

UTGITT: 2022

ORIGINALSPRÅK: SPANSK SIDER: 180

I Peru finnes det mye gull, tre og olje. Utvinning av disse ressursene har ført til store konflikter og ødeleggelser for lokalbefolkninger i hele landet. Journalist Joseph Zárate har møtt menneskene som står midt i denne stormen. Jordbrukere som blir forsøkt presset bort fra eiendommen sin av gruveeiere, unge miljøaktivister og urbefolkningsgruppene som kjemper for å opprettholde sine tradisjoner og levesett i møte med fattigdom og elver fulle av oljesøl. Store selskaper ser profitt der innbyggerne ser et hjem eller den lokale skogen, og selskapene skyr ingen midler for å få has på naturressursene. Korrupsjon, vold, fordrivelse, til og med drap, er noen av virkemidlene som blir brukt for å fjerne folk fra områder med forekomst av gull, tre eller olje. Når det oppstår oljesøl bruker selskapene penger på å få den lokale urbefolkningen til å rydde opp, uten å advare om farene eller å gi ut beskyttelsesutstyr.

Det er møtene med de som kjemper mot denne utvinningen som er bære-

bjelken i boka. Spesielt vil jeg trekke fram møte med Máxima. Det skal være forekomster av gull på eiendommen hennes, og under innsjøen like ved. Gruveselskapet Yanacocha mener de har rett på dette området, og de gjør alt de kan for å knekke henne så de kan tørke ut innsjøen og grave opp tonn på tonn med jordmasse for å finne det edle gullet. Máxima og familien er fulle av stå på vilje, og kjemper i alle ledd for å beholde huset, innsjøen og jordene sine.

Zárate skriver på en lett, forståelig måte. Språket er klart og direkte. Bokas formål er helt klart å spre disse historiene bredt, og derfor er alle sammenhenger godt forklart og man får et rikt innblikk i Perus samfunn. Indre kriger viser likheten i kampene som kjempes i Peru, og de vi kan kjenner igjen her i Norge. Overlappet mellom klima- og miljøaktivisme, urfolkskamp og menneskerettigheter som kommer fram i boka, minner urovekkende mye om Fosenaksjonen.

«FOR Å FÅ TAK I 28 GRAM GULL – NOK TIL Å LAGE EN GIFTERING – ER EN NØDT TIL Å UTVINNE FEMTI TONN JORD, NOK TIL Å FYLLE FØRTI FLYTTEBILER. LAND -

SKAPET SOM BLIR IGJEN VISER EN STERK KONTRAST: MENS GRUVESELSKAPENE ETTERLATER SÅR I JORDEN SOM ER SÅ STORE AT DE SYNES FRA VERDENSROMMET, ER GULLPARTIKLENE SOM HENTES UT SÅ SMÅ AT OPPTIL TO HUNDRE AV DEM KUNNE FÅTT PLASS PÅ ET KNAPPENÅLSHODE»

HVEM HAR MAKTEN I KLIMAPOLITIKKEN?

Hvem har makt i norsk klimapolitikk, på hvilke måter, og hvordan virker disse maktforholdene inn på omstillingen til et lavutslippssamfunn?

Disse spørsmålene ønsket det offentlige Klimautvalget 2050 å få belyst. På oppdrag for utvalget har Fridtjof Nansens Institutt og Menon samlet 15 bidrag fra inviterte samfunnsforskere i en ny rapport om maktforholdene i klimapolitikken. Svarene de gir viser at selv om Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å iverksette klimapolitikken, ligger makten helt andre steder.

Alle bidragene illustrer på ulike måter at maktforhold og beslutninger som ligger utenfor klima- og miljømyndighetenes styringsområde har enorm betydning for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Enkelt sagt er utfordringen at når sektorinteresser i jordbruket, skogbruket, industrien, oljenæringen, transportnæringen og andre næringer står mot klima- og naturhensyn, får sektorinteressene ofte politisk gjennomslag for sine ønsker og prioriteringer.

Ikke nok makt til å overstyre Dette henger sammen med at mens

sektorinteressene har makt til å oppnå sine mål, har ikke Klima- og miljødepartementet makten til å overstyre sektorpolitikken. Klima- og miljødepartementet ble aldri et overordnet departement etter modell av Finansdepartementet, til tross for at ambisjonene har vært der siden departementet ble opprettet i 1972. Mye av den sektorovergripende styringsmakten ligger hos Finansdepartementet, spesielt gjennom departementets ansvar for statsbudsjettet.

Et sentralt tema i rapporten er petroleumssektorens makt over klimapolitikken. På 1990-tallet ble forestillingen om internasjonal kostnadseffektivitet et bærende prinsipp i norsk klimapolitikk. Dette prinsippet gjorde det mulig å forene høye klimaambisjoner med stadig økende norsk oljeproduksjon. Kjøp av internasjonale klimakvoter under Kyotoprotokollen ble nøkkelen til å forene to tilsynelatende motstridende politiske mål.

Norges gave til verden Strategien ble videreført med Norges tilslutning til EUs system for klimakvotehandel i 2008. Muligheten til å kjøpe klimakvoter istedenfor å

redusere egne utslipp, skjermet i mange år oljenæringen fra den vanskelige diskusjonen om utslippskutt fra norsk sokkel. Den norske satsningen på karbonfangst- og lagring er også en politikk i tråd med oljenæringens og industriens interesser, selv om den pakkes inn som Norges gave til verden.

Petroleumsnæringens særinteresser har i flere tilfeller fått større gjennomslag enn både klimahensyn og bredere samfunnsinteresser. Et eksempel er oljeskattepakken som ble utformet under covid-19-pandemien. Det manglet ikke på advarsler, men oljelobbyistene hadde beslutningsmakten som skulle til for å få gjennomslag for sine interesser på Stortinget. Erna Solberg (Høyre), som var statsminister den gang, har senere erkjent at det var feil å innføre oljeskattepakken. I denne og andre saker har næringen vært dyktige til å spille på ringvirkninger for leverandørindustrien og sysselsetting langs kysten som argumenter for å sikre gode rammebetingelser.

Utvikle, ikke avvikle

Det sies at kunnskap er makt, og ingen kan vel bekrefte dette utsagnet

Tekst og illustrasjon: Lars H. Gulbrandsen, forskningsleder, Fridtjof Nansens Institutt

bedre enn oljenæringen. Debatten om den globale klimaeffekten av norsk petroleumsproduksjon er et godt eksempel. Mens samfunnsøkonomer tilknyttet Statistisk Sentralbyrå og Vista Analyse har regnet seg fram til at redusert norsk olje- og gassproduksjon gir et netto globalt utslippskutt, har Rystad Energy på oppdrag fra oljenæringen og Olje- og energidepartementet kommet fram til motsatt konklusjon.

I Aftenposten har Rystad påpekt at uenigheten mellom dem og samfunnsøkonomene er mindre enn tidligere. Dette utspillet er imidlertid mest egnet til å kamuflere det langt viktigere politiske poenget: Mens studiene av samfunnsøkonomene blir brukt som argumenter for å trappe ned virksomheten på norsk sokkel og begrense leteaktiviteten, bruker oljenæringen og deres politiske støttespillere rapporten fra Rystad for alt den er verdt i kampen for å «utvikle, ikke avvikle» petroleumsvirksomheten.

Hvem som bestiller kunnskap har betydning

Diskusjonen mellom kunnskapsmiljøene viser at det kan være vanskelig

å gi et endelig og faglig entydig svar på spørsmålet om den globale klimaeffekten av kutt i norsk olje- og gassproduksjon. Det samme gjelder diskusjonen om klimaeffekten av elektrifisering av norsk sokkel og debatten om iskanten og oljeproduksjon i Arktis. Ekspertene legger ulike forutsetninger til grunn og kommer frem til ulike svar. Imidlertid viser kunnskapsdebattene at hvem som bestiller kunnskapen har betydning for både kunnskapen som produseres og de politiske implikasjonene som utledes. Flere har derfor argumentert for å bryte båndene mellom utbygger og utreder i veiprosjekter, kraftutbygging og andre utbyggingssaker som krever konsekvensutredninger.

Mer makt til å stå imot

På samme måte er det god grunn til å se kritisk på båndene mellom sektormyndighetene og sentrale kunnskapsmiljøer i sektorene. Mye av kunnskapsproduksjonen er sektorbasert, og ofte nært knyttet til forvaltningsorganer og næringsinteresser i sektorene. Dersom kunnskap produsert i en sektor truer næringsinteresser i en annen sektor, kan det fort oppstå debatt om både kunnskaps-

grunnlaget og de politiske konsekvensene, noe som kan illustreres av debatten om betydningen av nye kostholdsråd for norsk kjøttproduksjon. Denne komplekse situasjonen gjør det krevende for beslutningstakere å søke råd hos kunnskapsmiljøene for å utforme en helhetlig klimapolitikk på tvers av sektorene.

Samlet sett viser rapporten at dersom Norge skal klare å nå klimamålene, er det nødvendig å ta grep for å gi de folkevalgte politikerne og klima- og miljømyndighetene mer makt til å stå imot sektorinteressene, tunge økonomiske krefter og andre motkrefter i klimapolitikken. I motsatt fall vil sektorpolitikken fortsette å styre klimaog miljøpolitikken, og ikke omvendt.

Saken ble først publisert i Aftenposten 22. mai 2023.

HOW TO

VI GIR OSS IKKE

Dette er en spalte som også pleier å gå igjen. Skribenten varierer, men man pleier å få en dobbeltside. Hanna Nysæter har i de siste utgavene illustrert til dette.

Tekst: Kristin Antun, 2.kandidat Akershus MDG

Foto: Rasmus Berg.

7. juli leste jeg en artikkel i Aftenposten, hvor det sto: «– Hva har det å si om jeg sigger litt nå? Verden går under om 50 år uansett, sier Syver Jevne Sjøhelle (19). –Verden brenner opp, og alt vi spiser er av plast. Selv om det ikke er grunnen til at vi røyker, så ligger det i underbevisstheten når vi tar slike valg i livet.»

Det er noe av det tristeste jeg har hørt.

For litt siden kom årets Ung-rapport fra Opinion. En av de viktigste trendene i rapporten, er økende grad av klima-apati. Klima er den enkeltsaken med størst fall i engasjement, og til NRK forteller flere unge klimaaktivister at de er slitne av å ha tatt alt ansvaret selv i mange år. Noe av slitenheten handler kanskje også om pandemi, krig, bekymring for egen og andres psykiske helse og generell uro for framtida. Likevel er det ingen tvil om at mye av klimaavmakten handler om at politikerne i år etter år snakker om klima i festtaler og programmer, men samtidig gjør altfor lite for å beskytte ungdommenes framtid mot helt ødeleggende klimaendringer, og tvert i mot stadig tar beslutninger som forverrer situasjonen.

Ikke rart at dere får lyst til å gi opp Generasjon prestasjon har vært flinke og korrekte og båret ansvaret for det meste gjennom egne livsvalg. De har demonstrert og streika, droppa kjøtt, brukt bærenett og reist kollektivt. Hele tida mens folk på min alder og

oppover hånler og roper om snowflakes og krenkehysteri. Hele tida mens folk på min alder og oppover i beste fall sier at klima er viktig, mens de fortsetter å lyse ut nye oljefelt, bygge nye motorveier, ødelegge myrer og lover hverandre at vi skal komme oss ut av krisa uten at noen trenger å endre livsstilen nevneverdig. Det er ikke rart om dere får lyst til å gi opp, eller mister troa.

Mens dere har kjempa, har de voksne bortforklart og sluntra unna, og møtt all rasjonell kunnskap med: «skal vi føle skam over det også nå da». Jeg har ingen mulighet for å snakke på vegne av alle voksne, men det jeg mest av alt vil si til dere, er unnskyld.

Mange som kjemper samme kamp

Det er ingenting søtt med engasjementet deres, dere har båret hele klimakampen gjennom beinhardt blodslit. Gjennom miljøorganisasjoner, ungdomspartier, kronikker og gjennom personlige valg har dere vært pionerene. Fortsatt skjer det altfor lite for å begrense tap av natur, og for å begrense klimakrisa, men det som skjer, skjer fordi dere har tvunget det gjennom. Så i tillegg til unnskyld, vil jeg si takk.

Dere er ikke aleine. Jeg skjønner at mange er slitne og lei. Jeg kjenner meg igjen i det. Jeg gikk inn i politikken for å dytte den i riktig retning, særlig med tanke på klima og natur. I de 8 årene jeg har sittet i kommunestyre og fylkesting har jeg brukt så mye tid

og energi, lest vanvittig mye papirer, skrevet i avisa, holdt innlegg og appeller, og fremma forslag. Veldig ofte alene i kampen, og veldig ofte har forslagene blitt solid nedstemt. Andre ganger har flertallet blitt med, men blitt stoppa av at storting og regjering setter kjepper i hjula for gode tiltak. Det er tungt. Det er frustrerende. Og helt ærlig, noen ganger er det demotiverende. Men det hjelper å vite at vi tross alt er mange som kjemper samme kamp. I kommunestyrer og fylkesting over hele landet, og på Stortinget, er det folk som står sammen med dere, som kjemper samme kamp. Dessverre er vi ikke i flertall, og dessverre marsjerer fortsatt flertallet i feil retning mye av tida. Men så lenge vi kjemper på, så er det håp.

Må høre til slutt

Det er håp i alle kommuner som har fått naturmangfoldsplaner. Det er håp i arbeidet med arealnøytralitet. Det er håp i all ny kunnskap som kommer fram om klimaendringene, konsekvensene og tiltakene som skal til. Så må vi fortsette så lenge det trengs å rope høyt, å protestere når politikerne later som de gjør nok, når de grønnvasker, når de prioriterer sin egen behagelige livsstil fremfor deres framtid. Så lenge vi ikke gir oss, vil vi sakte men sikkert bli flere. Så lenge vi ikke gir oss, må de etter hvert høre.

Kampen for et levelig klima og en bærekraftig natur er for viktig til at vi kan gi oss nå.

Foto: Privat

Miljøverner

Isak Gregers Eriksen er 15 år og nestleder i Viken Natur og Ungdom.

Tekst: Sandra Butoyi Foto: Rasmus Berg/NU

«DET ER NOE HELT ANNET Å BLI MED I EN ORGANISASJON OG MØTE ANDRE SOM TROR PÅ  DET

SAMME SOM DEG

ENN Å KJEMPE KAMPEN SOM ENKELTPERSON»

Hvor lenge har du vært med i NU? Jeg hørte først om Natur og Ungdom da jeg gikk i 7. klasse, og en lærer nevnte at det foregikk skolestreik. Jeg ble medlem og aktiv våren 2020.

Hvorfor meldte du deg inn? Det var en kombinasjon av arbeidet Natur og Ungdom gjorde med skolestreik, og at jeg kjente på klimaangst. Jeg synes Natur og Ungdom er en fantastisk organisasjon. Måten vi klarer å arbeide med klima- og naturkrisen uten at den ene skal gå på bekostningen av den andre. Det er i tillegg veldig sosialt felleskap.

Hva er det beste med å være med i NU? Det er den påvirkningskraft vi som organisasjon har. Natur og Ungdom står høyt i samfunnet og de fleste har en viss respekt for organisasjonen. Det er noe helt annet å bli med i en organisasjon og møte andre som tror på det samme som deg enn å kjempe kampen som enkeltperson.

Hvordan engasjerer man venner og familie til å bli mer miljøvennlige?

Folkeopplysning! Det er viktig å vise og forklare folk hvordan de valgene de tar påvirker. I hverdagen kan en trekke frem viktigheten av å bruke kollektivtransport der det er mulig, og være bevisst på hva slags mat man spiser.

Hva er din hjertesak når det kommer til klima og miljø?

Det er spesielt gruvesakene i Repparfjord og Førdefjorden som engasjerer meg. Jeg har blitt godt kjent med sakene gjennom protestleir i Vevring og Repparfjord. Det er unik å kunne bli kjent med lokalbefolkning, oppleve naturen og hva som står på spill.

Hva er ditt beste NU-minne?

Det kan være første gang jeg var på en NU-sommerleir i 2020. Jeg var nylig blitt medlem i Natur og Ungdom og kjente ingen som skulle på sommerleiren. Heldigvis ble jeg godt tatt imot.

UNGES FREMTID

NEDPRIORITERES FOR PROFITT ELLER MER MAKT

Tromsø NU har hele 140 medlemmer, og verver nye medlemmer som aldri før. Vi har tatt en prat med dem!

Tekst: Styret i Tromsø NU

Først: Hvordan går det med lokallaget?

– Det går strålende og oppover, vi er mange engasjerte folk med masse ideer for kommende aktiviteter. Vi hadde nettopp verveuke der vi vervet utallige nye medlemmer. Man merker at Tromsø er en by med mange unge som bryr seg om klima og miljø, så da gjelder det bare å være så synlig som mulig.

Hvor mange medlemmer er dere i Tromsø NU?

– Vi har 140 medlemmer i lokallaget. Av aktive medlemmer er det dessverre ikke like mange, men det er omtrent 20 som kommer på møter og bidrar i lokallagsarbeid. En ting vi kommer til å jobbe mye med fremover er å øke deltakelsen blant medlemmene og utnytte det høye medlemstallet vi har til å bygge enda mer aktivitet.

Har dere tips til hvordan man driver et godt lokallag?

– I Tromsø NU legger vi vekt på å ha en flat maktstruktur og god internfeministisk praksis. I styret har alle så å si like mye makt, noe som gjør at man tar ansvar for eget initiativ, og at samarbeidet innad i styret blir bedre. Det er viktig at alle medlemmene i lokallaget føler seg inkludert. Tromsø NU skal være et trygt lokallag for alle medlemmer. Det er også utrolig viktig å delegere arbeid innad i styret på en måte slik at alle får gjøre noe, men ingen blir overbelastet med arbeid. Når det gjelder å

få nye medlemmer er sosiale medier og vervekampanjer det som fungerer best. Gjennom sosiale medier når man ut til flere folk enn man kan nå på noen annen måte, så det er viktig å poste jevnlig og vise aktiviteten som foregår i lokalllaget. I verveuka vi hadde fikk vi folk i styret til å gjøre forskjellige ting ut ifra hvor mange medlemmer vi klarte å verve. Nå må blant annet lokallagslederen vår farge håret blått, siden vi har vervet over 10 stykker.

Hva tenker dere når dere hører ordet MAKT?

– Æsj, tenker vi. Vi synes at maktfordelingen i verden og Norge i dag er ganske urettferdig. Politikerne som sitter med makta bruker den på feil måte, og vi ser gang på gang at unges fremtid nedprioriteres for profitt eller mer makt.

Fosen-saken er et eksempel på hvordan staten hensynsløst kan bryte egne lover og begå menneskerettighetsbrudd uten å møte store konsekvenser. Det er kanskje i slike saker det er viktigst at Natur og Ungdom stepper inn som en motmakt.

Har dere kjent noe på makt/avmakt som lokallag?

– I det siste har vi fokusert på at kommunen må ta vare på den truede måkearten krykkja, som har migrert inn i byen på grunn av klimaendringer. Vi

hadde nylig et møte med ordføreren i Tromsø rundt denne saken som gikk overraskende positivt for seg. Han lovet at innen september, da krykkja sesong-migrerer ut av byen, skal han ha gjort alt han kan for at krykkja kan leve trygt i byen. Problemet med slike løfter fra folk med makt er at de ofte bare er gode ord og ikke noe bindende.

Hva jobber dere med fremover?

– Vi vil gjerne utforske hvordan kunst brukes i klimaaktivisme, og lage arrangementer rundt det for nye medlemmer. Å fremme saker gjennom kunst kan være mye mer effektivt enn å prøve å få det inn i et kommunestyre.

Hvorfor være med i Natur og Ungdom, og lokallag?

– Vi er en organisasjon som faktisk får til å forandre mye av det vi jobber med. Selv om mange av kampene våre virker håpløse, har vi seirene våre som bevis på at hvis mange nok engasjerte mennesker samler seg, kan vi få til hva som helst. Akkurat derfor burde man velge Natur og Ungdom, en organisasjon som er drevet av unge for unges fremtid. Lokallagene er kjernen til slike kamper, og hvis man velger å være aktiv i et lokallag sikrer man også at miljøbevegelsen blir sterkere, og er et steg nærmere å nå målene sine.

VÅRE SOM BEVIS

PÅ AT HVIS MANGE NOK ENGASJERTE MENNESKER SAMLER SEG SÅ KAN VI FÅ TIL

HVA SOM HELST»

Har dere noen avsluttende ord til leserne?

– Det aller viktigste med å drive et lokallag er å holde motivasjonen oppe. Det å være aktivist er kjempegøy, så man burde aldri slutte å utvikle nye metoder og finne nye lokale saker man kan sette fokus på. Et lokallag burde ikke bare være en del av en organisasjon, men også et flott sosialt miljø hvor alle er velkomne. Her i det kalde nord blir vi mer påvirket av klimaendringene, og vi merker dem allerede godt. Vi har et enormt naturmangfold som er verdt å kjempe for. Alle lokallag er unike og burde ha sin egen sak som gjør det verdt å være aktiv i NU. Hvis man får til det, har man et virkelig vellykket lokallag. Vi i Tromsø NU har ikke så mye mer å si enn at vi håper resten av organisasjonen fortsetter å stå på, og holde trøkket oppe!

«SELV OM MANGE AV KAMPENE VÅRE VIRKER HÅPLØSE, SÅ HAR VI SEIRENE

Foto: Tromsø NU

Spis noe mektig!

Ofte kan vegansk mat virke komplisert og tidkrenvende, men sånn trenger det ikke å være. Mia Frogner viser deg hvordan du kan lage god, grønn lunsj i en fei!

Tekst og foto: Mia Frogner (greenbonanza.com)

Kremete tofu scramble

Tid: Ca 15 min Mengde: 2-3 porsjoner.

Ingredienser:

• 1 pakke fast tofu

• 1 gul løk / 2-3 sjalottløk

• 1 fedd hvitløk

• 2 håndfull frisk spinat

• 6-8 søte småtomater

• 0,5 pakke havrefløte eller annen plantefløte for mat

• 1 ss soyasaus

• 2-3 ss næringsgjær

• 1 ts gurkemeie

• 0.5 ts tørkede urter (provenceblanding eller timian/rosmarin/ oregano)

• Salt og pepper

• Nøytral olje til steking

Framgangsmåte:

Varm opp en god klunk nøytral olje i en stekepanne, og finhakk løk. La den surre til den er gylden og nærmer seg karamellisert med en klype salt. Ha deretter over tofuen, som du river i mindre biter med henda. La den steke med løken til den begynner å bli gylden. Ha deretter oppi hvitløk og småtomater som er delt i to eller fire, og la de steke i et par minutter. Ha deretter over næringsgjær, gurkemeie, tørka urter, soyasaus litt salt og pepper, og rør det godt inn. ha til slutt over havrefløte og grovkutta spinat, rør godt, og la det koke i et par minutter. Smak til med salt og pepper.

Lompe med grønt og marinert, grilla østerssopp

Tid: Ca 15 min

Mengde: 2 porsjoner.

Ingredienser:

• 2 speltlomper

• 2 håndfull østerssopp

• Finstrimlet rødkål

• Finstrimlet salat

• Avocado

• Rødløk

• Sitron

• Tomat

• Vårløk

• Hvitløksdressing eller annen dressing

• 2 ss soyasaus

• 2 ss olivenolje

• 1 ts paprikapulver

• 0.5 ts røkt paprika

• Salt og pepper

Framgangsmåte:

Riv østerssoppen i litt tynnere strimler om du synes de er for store hver for seg (jeg liker det, men folk er forskjellig). Bland sammen soyasaus, olivenolje, paprika og røkt paprika, og kvern et par runder pepper oppi samt en ørliten klype salt. Legg soppen oppi, og la den ligge og marinere et par minutter mens ovnen blir varm. Legg den på et stekebrett inn i ovnen på 200 grader, gjerne med varmluft eller grill. Det tar mellom 6 og 10 minutter, alt ettersom hvor tynt du har strimla dem og hva slags funksjon du har på ovnen.

I mellomtiden kan grønnsakene strimles tynt. Jeg liker å la tynne strimler av rødløk ligge i sitronsaft noen minutter. Lag dressing, eller finn frem en du vil bruke.

Legg lompene inn på rist i ovnen i et halvt minutt, før du tar ut både de og soppen, og danderer små wraps.

Pastasalat med squash

Tid: Ca 30 min Mengde: 4-6 porsjoner.

Ingredienser:

• 500 gram småpasta, jeg bruker farfalle

• 1/2 rødløk

• 8-10 småtomater

• 2 ss finhakket soltørka tomat

• 2-3 håndfull blandet salat eller ruccola

• 1 avocado

• 1 squash

• Evt en håndfull asparges

• Ristede pinjekjerner

• Olivenolje til steking

• Salt og pepper

• Alternativ: En pakke stekte veganske filetbiter

Framgangsmåte:

Kok opp saltet vann til pastaen. Finn frem en stekepanne, ha en klunk olivenolje i den. Del squashen på langs, og del den i halvmåner/terninger. Stek den mør på medium varme mens du ordner resten.

Finhakk rødløken, del tomatene i to eller fire, og ha det i en stor salatbolle sammen med soltørka tomat, salat, og avocado i terninger.

Hell pastavannet av når pastaen er kokt al dente, skyll den raskt i kaldt vann, og rør inn pesto før du har pastaen over i bollen sammen med squash. Bland godt, ha litt salt og pepper på sammen med pinjekjernene.

Om du bruker asparges, stek de raskt i panna når squashen er ferdig, og legg de på toppen før servering.

FJORDSØKSMÅLET

18.09.23 – 04.10.23

Natur og Ungdom sammen med Naturvernforbundet tar staten til retten for å redde Førdefjorden. Det blir en historisk rettsak og aktiviteter store deler av landet. Lær mer om hvordan du kan bidra på fjordsoksmalet.no.

HØSTSEMINAR

13.10.23 – 15.10.23

Høstseminar er et samlingspunkt for klima – og miljøengasjerte ungdommer. På seminaret vil du lære mer om de største kampene i miljøbevegelsen, møte engasjerte NUere fra hele landet og få redskapene som trengs for å vinne lokale miljøsaker.

AKTIVISTKURS

27.11.23 – 29.11.23

Aktivistkurs er selve grunnmuren til enhver aktivist. Her lærer du om hvordan du kan påvirke politikere og hvordan ditt lokallag kan endre klima og miljøpolitikk. Påmelding på nu.no.

NASJONALAKSJONSUKE FOR MILJØVENNLIG OPPDRETT

20.11.23 – 26.11.23

I november aksjonerer vi for at regjeringa skal iverksette tiltak for å redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringa. Inntil kravet er innfridd boikotter vi oppdrettslaks. Lær mer om hvordan du kan være med å pushe på regjeringen på nu.no/boikott.

LANDSMØTET

04.01.24 – 08.01.24

Landsmøtet er NUs høyeste demokratiske organ og bestemmer hva Natur og Ungdom jobber med, og hva organisasjonen skal satse på det kommende året. Hvis du vil være med kan du ta kontakt med ditt lokallag eller regionssekretær for ditt fylke.

QUIZ!

Tekst: Morten Emil Aakervik Hansen

Har du makt over denne utgavens tema og hva som skjer på miljøfronten? Test deg selv og andre med denne kvissen!

MAKT OG AVMAKT

Hvilken chilensk elv kjemper Mapuche-folket for å hindre statkraft i å bygge vannkraftverk i?

En kjent replikk fra Ibsens en folkefiende er «Hvad hjælper det, at du har retten, når du ikke har nogen magt?». Hvem er det som i dette tilfellet har rett, men ikke makt?

Hvilket nummer i rekka er denne Amerikanske presidenten?

3.

Hva snakker man gjerne om når man sier «den fjærde statsmakt»?

5.

Presidenten i USA omtales ofte som verdens mektigste person. Hvilket nummer i rekka er den nåværende amerikanske presidenten offisielt? Hvilket direktorat har makt til å overprøve naturmangfoldloven i for eksempel byggesaker?

Før sommeren kom rapporten “GMO i en bærekraftig framtid”, som skal være kunnskapsgrunnlaget når ny GMO-lovgivning skal diskuteres. Hva er GMO en forkortelse for?

I juli ble Greta Thunberg arrestert under sivilt ulydige aksjoner i England mot hvilket planlagte oljefelt?

Når var NU med på kildesortering på Øyafestivalen første gang? (1997, 2002 eller 2007)

Denne skuespilleren er født samme år som NU deltok på ØYA første gang .

Hvilket navn fikk ekstremværet som rammet sør-østlandet i starten av august?

Hvilket parti har fått mye oppmerksomhet denne valgkampen for å ha en leder, Owe Ingemann Waltherzøe, som er en uttalt klimafornekter?

GODT OG BLANDA

Var norges fotballandslag for kvinner rangert som en av de ti beste i verden på FIFA-rankingen før VM 2023? (bonuspoeng for å vite nøyaktig ranking) Hva heter hovedstaden på Malta?

I hvilket brettspill konkurrerer man om kontroll over trevirke, korn, sau, stein og leire på en øy, samt om å ha bygget den lengste veien?

Hvem spilte henholdsvis Barbie og Ken i Barbie som gjorde braksuksess på kino i sommer?

Hvilken særbritisk rett bestiller du gjerne på en chippy?

Hva heter disse skuespillerene?

SVAR: MAKT OG :AVMAKT 1. Pilmayken 2. Doktor Stockmann 3. Pressen 4. den 46. 5. Miljødirektoratet MILJØAKTUELT: 6. Genmodifisert organisme 7. Rosenbank 8. 2002 9. Hans 10. Industri og Næringspartiet (INP)

GODT OG BLANDA:

11. Nei, de er rangert som nr.12

12. La Valetta

13. Settlers of Catan

14. Margot Robbie og Ryan

Gosling 15. Fish and chips

1.

2.

4.