PUTSJ #4/2019 – KLIMAPERSPEKTIV: ØYER by Miljømagasinet Putsj

#4/2019

KLIMAPERSPEKTIV:

ØYER

KOLONIALISERING ØYER SOM FORSVINNER NYTT LOKALLAG: SVALBARD BIOLOGISK MANGFOLD PÅ ØYER

Internannonse

Lyst til å redde planeten? Bli med på shoppestopp! Sammen med Tise har Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender gått sammen for å arrangere et nasjonalt shoppestopp. Målsetningen er å få med store deler av Norges befolkning! Klesindustrien er blant de mest forurensende industrien i verden. Internasjonale selskaper bruker de lokale vannressursene til fattige byer for å produsere klær, for så å skylde kjemikaliene fra produksjonen ut i drikkevannet til menneskene som bor der. Industrien står for 8 prosent av verdens totale karbonutslipp, og den er verdens nest største forbruker av vann. Karbonutslippet til en enkelt bukse ligger på 33,4 kilo, som tilsvarer utslippene til en 111 kilometers biltur. For å lage en t-skjorte kreves det 1400 liter vann, mens et par jeans krever hele 7000 liter. I følge loop.no har vi nordmenn i snitt 359 plagg hver, og vi kjøper mellom 13 til 16 kilo klær hvert eneste år. Trenger vi virkelig flere klær og ting?

ET GRØNT NYTTÅRSFORSETT Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender har nå fått med seg Tise for å arrangere et nasjonalt shoppestopp fra 1. januar. Appen har over 700 000 brukere, og forhåpentligvis vil mange av disse melde seg på. Deltakerne kan selv velge lengden på shoppestoppet, hvor 3-12 måneder er blant alternativene. Shoppestopp går ut på at man kan bytte, kjøpe brukt, gi bort og få, men det er ikke lov til å kjøpe noe som er helt nytt. Det er kun undertøy og sokker som anses som nødvendig å kjøpe nytt. H&M, Lindex og Carlings må derfor byttes ut med Tise, finn.no, Fretex og Uff.

FORBRUKERMAKT Vi trenger dere med på laget for at dette skal bli en realitet! Last ned appen Tise, meld dere på og spre ordet. Kanskje du kan prøve å få med klassen din? Kanskje du kan prøve å få med kollegene dine? Kanskje hele familien kan gjøre dette sammen? Sammen kan vi sende et klart signal til klesindustrien om at denne typen produksjon ikke er noe vi ønsker å støtte. Som forbrukere har vi makt, og denne øker kolossalt når vi står sammen!

Tekst og prosjekt: Marit Worpvik

KLIMAPERSPEKTIV: ØYER #4/2019

ANSVARLIG REDAKTØR GAUTE EITERJORD gatuee@nu.no 468 92 288 REDAKTØR MARIT WORPVIK marit@putsj.no 938 33 514 GRAFISK DESIGNER CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ camilla@putsj.no 481 17 591 TEKST: MARIT WORPVIK GAUTE EITERJORD INGRID MAIN BRUSTAD AURORA HENNI KROGH TORA FOUGNER-ØKLAND SINA ØVERSVEEN VILJA HELLE BØYUM IDA MARIE LUND BRATLIEN THOR DUE KASPARA STOLTZE TOR BJARNE CHRISTENSEN LARS MYRVOLD MIA FROGNER ILLUSTRASJON: FORSIDE: MAGNUS RUUD instagram.com/ma8nu8 KJERSTI SYNNEVA MOEN instagram.com/kjerstisynnevakunst IDA BAKKEN instagram.com/iiidabakken PAULINE HOVLAND instagram.com/heste.hov.land LUNA KJÆRSTAD ASKIM instagram.com/lunarabler STIAN TRANUNG stranung.no YULIA HORST instagram.com/yuliahorst SYNNE AMANDA SALVESEN instagram.com/synneas HOBBE STRÖMBERG

Les om kolonialisering av øyer på s. 18-19

Øyene som forsvinner finner du på s. 11-13

46-48 50-51 52 53 54-55 56-58 59-62

Thors kåseri s. 50-51

LEDER VISSTE DU AT? GAUTES TALE NORGES STØRSTE ØY ØYENE SOM FORSVINNER KLIMAFLYKTNINGER ØYER: KOLONIALISERING ØYER: EKSTREMVÆR SØPPELØYA ØYER: FRØBANKEN ØYER: TUSEN ÅR ALENE GRØNLAND BØLGEENERGI KLIMASØKSMÅLET CUBA VERDE FIRE PÅ GATA ØYER: BIOLOGISK MANGFOLD FOSSILFRITT NORGE? THORS KÅSERI DEATH ROW KALENDER LOKALLAG OG MILJØVERNEREN NYTTÅRSRETTER KOSESIDER (QUIZ BAKERST)

Putsj betyr opprør. Vi skriver om aktivisme, miljøvern og kultur. Putsj lages av en frivillig redaksjon, og gis ut av Natur og Ungdom. Glad i å skrive, tegne, fotografere eller lage video? Vil du bidra i fremtidige numre av Putsj? Send oss en mail på putsj@putsj.no! Putsj trykkes på Holmen Trend.

Klimasøksmålet: hvordan gikk det? s. 31-33

FOTO: MIA LANGÅS FLÅTA THOR DUE Postadresse: PB. 4783 Sofienberg, 0506 Oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 938 33 514 & 481 175 91 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: Putsj.no E-post: putsj@putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

4 5 6-7 8-10 11-13 14-16 18-19 20-22 23 24-25 26-27 28-29 30 31-33 34-37 38-39 40-45

Les om øya som har ønsket å være i fred i tusen år på s. 26-27

Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri AS Opplag: 11 000 Annonser: Øyfrid Sollien Bli abonnent: Skriv til putsj@ putsj.no eller ring 233 27 429. Putsj kommer ut fire ganger i året. Abonnementet koster 190 kroner for privatpersoner og 240 kroner for bedrifter. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnementet, og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

Marit

Leder

KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

Klimafornekter

Da vi i redaksjonen sammen kom frem til at det var øyer som skulle være temaet for dette nummeret, så må jeg ærlig innrømme at jeg var litt usikker på om vi ville klare å komme opp med nok saker til å fylle sidene. Etter en kort idèmyldring ble det snakk om Grønland, Svalbard, biologisk mangfold på øyer, klimaflyktninger, søppeløyer, at øyer er mer utsatt for ekstremvær og mye, mye mer. Det gikk opp for meg at det faktisk nok å skrive om, og at det også er høyst aktuelt. Det finnes nemlig mange øyer og øygrupper som føler seg maktesløse i kampen mot klimaendringene, og antallet klimaflyktninger vil øke kolossalt de neste tiårene.

Det vanligste estimatet er at det vil være rundt 200 millioner klimaflyktninger innen 2050, og flere av disse menneskene vil måtte flykte fordi hjemmene deres vil befinne seg under vann. I dette nummeret kan du blant annet lese om hvorfor ingen kan dø på Svalbard, om en lagune som ble omgjort til en øy på kunstig vis og om en øy som ekstremt få har besøkt, og som nekter uvedkommende adgang. Jeg vil også benytte muligheten til å invitere DEG til å bli med meg på shoppestopp! Sammen med Tise arrangerer Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender en nasjonal utfordring som starter 1. januar. Alt du må gjøre for å bli med er å laste ned appen “Tise”, klikke deg inn på innstillinger og velge «shoppestopp».

Du kan selv velge hvor lenge du har tenkt til å holde deg unna butikkene, og du vil kunne se hvor mye utslipp du sparer planeten for sammenlignet på ditt vanlige klesforbruk. Jeg tenker å ha shoppestopp i ett år, og tenker at det er en spennende utfordring. Man kan selvfølgelig kjøpe brukt, bytte og dele - noe som er mye morsommere enn å kjøpe nytt uansett! Helt til slutt vil jeg bare si takk for den fantastiske innsatsen dere har gjort for planeten vår dette året. Dere saksøker staten, dere informerer, dere demonstrerer og dere gir dere aldri. Dere er bærebjelken i denne organisasjonen, og uten dere er ikke Natur og Ungdom noe annet enn et navn. Ta dere en velfortjent ferie! Mvh, Marit Worpvik, redaktør.

? … t a u d e t s s Vi stad Main Bru id r g In : d Askim TEKST a Kjærsta n u L : N O SJ ILLUSTRA

efineres ...en øy d kke land som et sty t helt omgit av vann?

...de siste 400 årene har så langt vi vet 724 dyrea rter blitt utr yddet? Næ rmere halvparten ha r vært dyr som kun le vde på øyer. ...Tuval bebodd u er en ø Stilleha ygruppe i vet, hv or to av øye ne alle r ede er på vei under v a nn grunn a v stigen på de havniv åer?

...på øy a Mack delstat inac i en Virg i n ia vært et forbud , har det siden 1 t mot bil 898. Fo e r b udet gj r fortsatt e l der , og de te nødeta ter og b r kun ygn arbeide re med ingsegne regler?

...i Ben g øya No albukta ligge r r d -Senti av verd ens sist nel, hvor et e ukon folk bo takt r? Man antar a ede har lev t de d der is olert i c irka 1000 å r.

...øya Socotra, som tilhører Jemen, har ligget isolert i rundt 18 millioner år? Rundt en tredjedel av plan te ogdyrelivet der finne s ikke noe annet sted i verden .

finisjon, e d in s FN v ...etter ringet a e m o d n hold må la opprett e n n u å k vann ger for in t t e s o varige b defineres kunne øy? som en

...Java, som e r en del av Indone sia, alene har 141 mil lioner innbyggere?

nd, øy utenfor Isla ...Surtsey, en ? ens yngste øy rd e v m so s e n reg er et vulkanutDen oppsto ett og har fått stå brudd i 1963, rskere kan se urørt slik at fo stem entuelt økosy hvordan et ev . vil utvikle seg

...Grøn

land er verden største s øy?

nner orneo fi B a y ø pe ...på en, en a t n a t n a k anne man Be nes noe n fi e k som ik erden? sted i v

...over 730 mil lioner mennesker bo r på øyer? Det utgjør ca. 11 % av verdens befolk ning.

GAUTES TALE

HAV UNDER PRESS FRÅ MANGE KANTAR I skrivande stund sit eg på båten Kallinika, som Natur og Ungdom og Bellona har reist rundt med i Lofoten for å aksjonere mot oljeboring. Bakgrunnen er oljeselskapet Wintershall DEAs plan om å bore olje ved Trænarevet, som ligg rett sør for Lofoten. Boringa har vore fraråda av miljøfaglege råd, sjømatbedrifter, fiskarorganisasjonar og lokalpolitikarar både i Lofoten og på Træna. TEKST: Gaute Eiterjord FOTO: Jørgen Næss Karlsen, Henrik Lande Andersen

GAUTES TALE

Etter oljeselskapet søkte om å bore etter olje i sommar, klaga Natur og Ungdom, Bellona og Norges Kystfiskarlag inn løyvet til å bore til klimaog miljødepartementet. Me leverte omfattande dokumentasjon på at boringa var i strid med miljøfaglege råd, at risikoen for ulykker var grovt undervurdert, og at konsekvensane ved eit oljeutslepp ville vere katastrofale – både for Trænarevet, gytefelt og heile kysten nordover. Departementet lytta ikkje til klagen. I staden lytta dei til oljeindustrien, og lét dei få sleppe til med boring i eit av dei mest sårbare områda våre. Derfor gjekk Natur og Ungdom og Bellona til aksjon med Kallinika. I fleire dagar var me ute på sjøen mens oljeriggen som skulle bore gjekk nordover for å utføre sitt groteske oppdrag. Me låg på borepunktet, og fekk løfta saka til ei nasjonal sak. Me fekk avdekka at klimaog miljøministeren hadde null peiling på saka, og at klimaog miljødepartementet i denne saka var ein rein lakei for oljeinteressene. Etter å ha aksjonert i fleire dagar, blei det imidlertid såpass mykje vind og bølger at det einaste forsvarlege var å legge til kai. Når ein aksjonerer skal ein alltid sette tryggleiken først, og dessutan veit ein at som regel vil oljeselskapa vinne når dei har styresmaktene,

politiet og kystvakta på si side. Då er målet med ein aksjon å få så mykje merksemd som mogleg, for på den måten å legge press på politikarane. Boringa skulle etter planen ha starta 5. oktober. I skrivande stund er det blitt november, og nå er boreoperasjonen i gang. Den kjem til å vare i om lag ein månad. Det er risikabelt, og etter å sjølv ha vore ute på borepunktet og opplevd liten storm og bølger på fem-seks meter, så har eg ei vond kjensle i magen. Enn visst operasjonen skjer seg, og ei ulykke blir eit faktum? I slike bølger finst det ingen oljevernberedskap som kan forhindre olja frå å spre seg, og renne nordover inn i både Trænarevet, Vestfjorden og langs kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne typen risiko utset norske politikarar havet vårt for heile tida. Saka med oljeboringa på Trænarevet illustrerer det store problemet i norsk oljepolitikk: oljeinteressene vinn alltid over natur, fiskeri og klima. Unntaket er når me klarer å skape nok press mot oljeboringa. Det har me fått til gjennom den lange kampen for eit oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå gjenstår det å få det til for dei andre sårbare havområda våre også. Når eg reiser sørover frå Træna nå, er det for å sitte to veker i Borgarting Lagmannsrett. Klimasøksmålet skal i gang med sin

andre runde, kor me går rettens veg for retten til eit leveleg miljø. Kva som blir utfallet får me truleg vite før jul. Klimasøksmålet er juridisk nybrottsarbeid. Det som uansett er klart, er at dette legg press på oljeindustrien og politikarane. Når me mobiliserer ungdom over heile landet på aksjonar, når me saksøker staten, når me aksjonerer i båt mot oljeriggar – så får det oljenæringa til å skjelve i buksene. Det er berre å ta ein titt på dei massive reklamekampanjane Norsk Olje og Gass og Equinor tapetserer busstopp og nettaviser med for tida. Oljetoppane er bekymra for det aukande miljøengasjementet hos folk. Med god grunn, for engasjementet vårt vil endre norsk klimapolitikk. Tenk at ungdommar som driv miljøaktivisme på fritida kan få nokon av dei mektigaste selskapa i verda, som kvar dag tener pengar på å øydelegge framtida vår med fossil energi, til å bli redde. Det er i grunn ganske godt å tenke på at me har den makta. PS! Etter den saka blei skrive, viste det seg at dei ikkje fann noko særleg med olje i brønnen ved Trænarevet! Det er utruleg bra nytt for fugl, fisk korallrev og klima! Gaute Eiterjord, leiar i Natur og Ungdom

TEMA: KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

NORGES STØRSTE ØY Svalbard er nok Norges mest kjente øy. Selv om øygruppen er en del av det norske samfunn, så er det ganske mye på Svalbard som skiller seg ut. TEKST: Sina Øversveen FOTO: Sina Øversveen og Eline Klaastad

VERDENS NORDLIGSTE ”ALT MULIG” Ettersom at Svalbard ligger på en såpass nordlig breddegrad, så finnes det mye på Svalbard som setter rekord for å være verdens nordligste. Kirka, avisa, bluesfestivalen, museet, universitetet og bryggeriet i Longyearbyen har alle til felles at de er de nordligste av sitt slag, og lista er mye lengre. Verdens to nordligste Lenin-statuer finnes også på Svalbard, i Barentsburg og i Pyramiden.

FORVIRRENDE STEDSNAVN Longyearbyen er det største tettstedet på Svalbard, men det er ikke en by. Ikke heter det Longyear fordi året føles langt på grunn av mørketid heller, men stedet ble grunnlagt av amerikaneren John Munroe Longyear i 1906. Spitsbergen, øya som Longyearbyen ligger på og mange sikkert kjenner igjen navnet på fra værmeldingen, er faktisk Norges største øy (den er cirka 10 ganger så stor som Hinnøya som ligger

ved fastlands-Norge). Før het øya Vest-Spitsbergen, mens hele Svalbard ble kalt Spitsbergen, noe som har gjort det litt forvirrende. Svalbard heter for eksempel Spitzbergen på tysk. KATTEFRI SONE, MED UNNTAK AV BARENTSBURGKATTEN Det er forbudt å ta med levende pattedyr og fugler til Svalbard, med enkelte unntak. Man kan for eksempel ta med burfugl, kanin og smågnagere fra Nor-

ge og Sverige, eller burfugl fra Finland. Katter er altså ikke lov, men det er mange hunder. For å ta de med til Svalbard må man få tillatelse av Mattilsynet. Katter er forbudt særlig av hensyn til lokale dyr og fugler. Likevel bor det en enslig, russisk katt i Barentsburg, som altså er den eneste katten på et sted hvor katter er forbudt.

det er ikke alle som vet at reinsdyrene der tilhører en egen art. Svalbardreinen finnes bare på Svalbard, er mindre enn andre reinsdyr og har veldig tykk pels. I tillegg til den tykke pelsen har de kort hals og korte bein, noe som gjør at pelsen ser enda større ut.

INGEN KAN BO PÅ SVALBARD HELE LIVET EN EGEN ART AV REINSDYR De norske helsetilbudet gjelder ikke på Svalbard, så med unnAt det finnes reinsdyr på Svalbard er ingen overraskelse, men tak av akuttmedisinsk sykehus

er det ikke mye hjelp å få. Det er rett og slett ikke lov til å føde eller dø på Svalbard. Gamle og syke må tilbake til fastlandet, og det samme gjelder hvis noen dør i en ulykke. På grunn av permafrosten, besluttet man i 1950 at ingen skulle gravlegges på Svalbard lengre. HUS PÅ STYLTER Bebyggelsen på Svalbard er bygget på stolper. Det er på grunn av permafrosten på Svalbard, som gjør at bakken

”...Det er forbudt å ta med levende pattedyr og fugler til Svalbard.”

10 TEMA: KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

”Bebyggelsen på Svalbard er bygget på stolper på grunn av permafrosten i bakken. Mye av den smelter hver sommer, og klimaendringenes oppvarming av den fører til at hus og bygninger bygd på stolper kan ha en ustabil fremtid på øya.”

er frossen. Hvor langt ned man må før man kommer til permafrosten varierer, og mye av den smelter hver sommer. Klimaendringene fører til at permafrosten smelter raskere enn tidligere, som igjen resulterer i at bygninger og hus bygd på stylter vil bli ustabile i fremtiden. SVALBARDBUTIKKEN Det er bare én dagligvarebutikk i Longyearbyen og den heter Svalbardbutikken. Inne i butikken ligger Nordpolet, som er Svalbards vinmonopol. Svalbard er et tax-free-område, så alkohol og tobakk er billigere enn i Norge. De aller fleste varer som selges kommer fra Norge. Om sommeren får Svalbard forsyninger med tørr- og frysevarer, mens ferskvarer kommer med fly. Dette gjør at ferskvarer er dyrere på Svalbard enn i Norge.

11 TEMA: KLIMAPERSPEKTIV: ØYER 11

Øyene

som forsvinner FOTO:Departmen of Foreign Affairs, Flickr.com

Havnivået stiger i rekordfart, og flere øyer merker allerede de økonomiske, sosiale og økologiske konsekvensene. Hvordan ser øyenes fremtid ut? TEKST: Vilja Helle Bøyum

I følge forskning fra NASA og FN vil havet stige en halv meter selv om vi når togradersmålet, og havnivået er allerede 20 cm høyere enn for hundre år siden. Klimaendringene er dermed en realitet for mange samfunn allerede i dag, og det er særlig øysamfunnene på få meter over havet som får kjenne konsekvensene av klimaendringene på kroppen. Tuvalu, Kiribati, Aru-øyene, Tangier, Palau, og Marshalløyene er bare noen av øygruppene som vil kunne komme til å ligge under vann i fremtiden.

Ikke bare økende havnivåer som er problematisk Å regne på havstigning vil ikke nødvendigvis si så altfor mye om øysamfunnenes tilstand. Klimaendringene fører nemlig også med seg en økning i ekstremvær, som igjen fører til erosjon på jordoverflaten. Tidlige konsekvenser av klimaendringene i øysamfunnene er ofte ødeleggelser av jord og drikkevann, som gjør øyene vanskelige å leve på. Mange øysamfunn har nemlig en selvstendig, sirkulær ressursbruk, og er avhengige av det de selv dyrker for å overleve. Derfor vil mange av innbyggerne være nødt til å flytte fra hjemste-

det sitt lenge før øyen ligger under vann. Dette er allerede realiteten i Papa New Ginuea, hvor klimaendringene har så godt som ødelagt den dyrkbare jorden, og forårsaket vann- og matmangel. Innbyggerne fra Carteret-øyene har blitt kalt de aller første klimaflyktningene. Innbyggerne på Carteret-øyene i Paupa New Guinea blir kalt de første klimaflyktningene, som må flytte til naboøyene fordi det ikke lenger er mulig å leve på hjemstedet sitt på grunn av klimaendringer.

Håper Trump vil bygge mur i sjøen På den amerikanske øya Tangier har to tredjedeler av øyen forsvunnet under vann siden 1800-tallet. Nå håper innbyggerne at Donald Trump vil hjelpe dem med å bygge en “sjømur” rundt øya, for å stoppe videre havstigning og sikre innbyggerne en fremtid. På grunn av nedbør, og dermed mye erosjon og økt havnivå, vil Tangier uten denne muren være under vann om 50 år. Majoriteten av innbyggerne tror ikke engang på menneskeskapte klimaendringer, og belager seg nå på Trumps hjelp. 80% av befolkningen er nemlig Trump-velgere. Den tyske kanalen “Deutsche Welle” møtte en 40 år gammel historielærer som siterte bibelen for å forklare at havstigning ikke var årsaken, fordi Gud lovte å aldri ødelegge jorden igjen etter Noah og dyrene hans overlevde på arken. Etter en telefon fra presidenten selv, har ordfører James Eskridge deltatt på regelmessige møter med representanter for Trump-administrasjonen, men han har enda ikke blitt gitt noen garanti for at prosjektet er gjennomførbart. Ikke sikkert en mur er løsningen Nylig gikk staten Virginia med på å bygge en enkel steinmur for å beskytte havnen, noe som er forventet å koste 3 millioner dollar. Hva en solid mur rundt hele øyen vil koste, er det ingen som kan si med sikkerhet. Marineforsker Jill Bieri forklarer at Tangier ligger midt i det mest sårbare området for havstigning, og hun er ikke sikker på om en mur vil fungere i det hele tatt. “På lang sikt tror jeg ikke noe menneskeskapt

vil redde oss fra det naturen selv vil skal skje”, slår hun fast. Men for innbyggerne er det en viktig prinsippsak å stole på at myndighetene rydder opp. “La Tangier være testen deres.” har ordfører Eskridge uttalt tidligere. “Hvis dere ikke klarer å redde en liten øy med 450 innbyggere, kaster dere bort tiden på store byer som Boston og New York”. Tangier, nordamerikansk øy med høyeste punkt på 1,2 meter over havet har allerede mistet to tredjedeler av øyen sin. I en rapport skrevet av Center for Climate Integrity, undersøkes kostnadene av slike sjømurer. Direktør i CCI Richard Wiles er redd for at prisen på murene undervurderes. “Det er snakk om en halv billion i løpet av de neste 20 årene, men dette er det ingen som har tenkt på. Hvem skal betale? Skattebetalerne?” uttalte Wiles til The Guardian. I følge en rapport fra CCI vil det dermed være krevende å finansiere slike murer i USA, og om det er nok politisk vilje til det er igjen et annet spørsmål. Innbyggerne på Tangier er ikke de første til å kreve en mur rundt øya. Andre lavtliggende øyer har nemlig prøvd det samme, men til ingen nytte. I Papua New Guinea har dette vært et av utallige forsøk på å hindre havet fra å “spise” øya, men uten hell. Uansett utfall er innbyggerne villige til å prøve alt for å redde hjemmet sitt, og de er ikke alene. Tuvalu er den fjerde minste nasjonen i verden, og opplever at to av deres ni øyer er i ferd med å forsvinne som konsekvens av havstigning og kysterosjon. Øy-

FOTO:U.S. Army photo/Patrick Bloodgood

12 TEMA: KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

gruppen er en av mange stillehavsøyer som venter en usikker fremtid. Til The Guardian forteller 54 år gamle Nausaleta Setani at alt hun vil er at de andre landene skal respektere folket hennes og deres liv. Hun sovner hver kveld til lyden av bølgene som slår i land ved den lille hytten hun bor i, som både må være en beroligende og stressende lyd samtidig. Som mange av de andre eldre innbyggerne trodde hun ikke at endringene på øya kom av menneskeskapte klimaendringene, men etter å ha sett hvor drastisk naturen har forandret seg, har hun ombestemt seg. “Været forandrer seg veldig fort, fra dag til dag, time til time. Jeg har lært at dette skjer på grunn av mennesker, og først og fremst mennesker i andre land. Det gjør meg trist”, sier hun. Nausaleta Sentani og nevøen Frank bor på stranden, som for hver dag blir mer og mer opp-

“Det er snakk om en halv billion i løpet av de neste 20 årene, men dette er det ingen som har tenkt på. Hvem skal betale? Skattebetalerne?”

Husene forsvinner: Dette er et av mange hus som står mer eller mindre under vann på Tuvalu

slukt av havet. Etter hvert som havsaltet trenger inn i jorden, blir det vanskelig for innbyggerne å leve av maten de selv dyrker. Summen en gjennomsnittlig familie på Tuvalu bruker på mat, har økt betraktelig. Tuvalu er av FN regnet som et lite utviklet land, og det kan bli økonomisk vanskelig for menneskene der å fortsette å leve på øya. De få ressursene øybeboerne kan bearbeide selv, blir også påvirket av klimaog miljøendringene. Mye av fisken de fisker kan ikke lenger spises på grunn av ciguateraforgiftning. Spiser mennesker denne forgiftede fisken kan de få alvorlige sykdommer. Befolkningen på Tuvalu-øyene er avhengig av de få ressursene de har tilgjengelige på øyen, og når fisken i området blir forgiftet gjør det det vanskelig å være selvforsynt.

Tangier og Tuvalu er bare to eksempler på øysamfunn som står i fare dersom havet fortsetter å stige i takt med klimaendringene. Aru-øyene, 180 bittesmå øyer, er utsatt for både havstigning og hogst. Øyene er dekket av regnskog, som er viktig å ta vare på for å redusere klimagasser i atmosfæren. Det høyeste punktet er bare 5 meter over havet, og hvis havstigningen fortsetter i samme tempo, vil befolkningen være nødt til å flytte fra hjemstedet sitt. Kiribati opplever springflo flere ganger i året, som i kombinasjon med havstigningen, vil gjøre øya umulig å leve på fordi det ekstreme været ødelegger alle muligheter for å dyrke mat. Dette er øyer som i stor grad er avhengige av egne ressurser, og som ikke har god nok økonomi til å importere like mye som vi gjør i Norge. Klimaendringene rammer de fattigste, og ofte de som har bidratt minst til klimaendringene selv. Øysamfunn, særlig i stillehavet, er

mest utsatt for konsekvensene av klimaendringene i hele verden, og det haster om vi skal snu dette. Så hva må gjøres for å begrense havstigningen? Det eneste vi kan være sikker på er at de menneskeskapte klimaendringene må begrenses, og burde vært begrenset for lenge siden. Klimaendringene har allerede påført øysamfunnene enorme skader, og det skal mye til for å forhindre de eventuelle skadene i fremtiden. Det finnes likevel tiltak som kan sinke stigningen, som kan la øybefolkningene beholde hjemmene sine lenger. Havmurer er et eksempel, men som nevnt tidligere vil dette koste ekstremt mye. Da er vi avhengige av at de landene som har økonomi til det, bistår samfunn hvor livsgrunnlaget er truet, og det med mye mer penger enn hva som blir bevilget i dag.

14 KLIMAPERSPEKTIV: FLYKTNINGER

Alle har rett til å få hjelp hvis man blir

TVUNGET PÅ FLUKT Klimaflyktningene har trukket det korteste strået i dagens miljødebatt. Vi snakket med Nina Birkeland fra Flyktninghjelpen om hvordan global oppvarming påvirker folk på flukt. TEKST: Aurora Henni Krogh ILLUSTRASJON: Yulia Horst

Vitenskapelig sett er klimaendringer et etablert faktum, og den gemene hop har virkelig fått øynene opp for klima-saken. Alt dette er selvsagt helt supert, men mellom klima-brøl og skolestreiker er det en sak som fortsatt går stille i dørene; klimaflyktninger.

niorrådgiver i Flyktninghjelpen, og jobber til daglig med katastrofer og klimaendringer. Hun understreker at det ikke er klimaendringene i seg selv som tvinger folk på flukt. Ingen flykter fra klimaendringer. Folk flykter fra effektene av klimaendring, forklarer Birkeland.

Vi snakker mye om klimaendringene, og potensielle konsekvenser. Men bak havstigning, smeltende breer, orkaner og tørke er det mennesker som må leve direkte med konsekvensene. Klimaflyktninger er taperne i klimadebatten, de er konsekvensen en ikke snakker særlig mye om. Men hvorfor?

FN-beregninger viser at så mange som 145 millioner mennesker på verdensbasis må forlate hjemmene sine dersom havet stiger med én meter, og det kan skje i løpet av 50 år. Men det er ikke bare havstigning som er årsaken til at folk må flykte. Hovedsakelig er det to kategorier for klimaflyktninger: de som flykter fra akutte katastrofer, og de som flykter fra langtidskonsekvenser. Birkeland forteller at av de som tvinges på flukt grunnet naturkatastrofer, så er det omtrent 90% som flykter fra plutselige katastrofer som flom og orkan.

Vage definisjoner Klimaflyktninger eller miljøflyktninger er definert som en person eller en gruppe mennesker, som grunnet miljøtrusler i sitt nærområde må forlate det. Nina Birkeland er se-

De er værrelaterte, og vi vet at nesten alt værrelatert er linket til klima. Det vi også vet er at så lenge som vi har prøvd å sette tall på mennesker som flykter fra klima og naturkatastrofer, så har det tallet vært større enn antall folk som flykter fra krig og konflikt. Denne tendensen ser vi hvert eneste år, opplyser hun. Store mørketall Norman Myers ved Oxford Universitet hevder at det vil være 200 millioner klimaflyktninger innen 2050. Flyktninghjelpen regnet i 2016 med at det var 8,6 millioner som flyttet på seg på grunn av krig og katastrofe, og 19,2 millioner som flyttet på seg på grunn av naturkatastrofer. Birkeland forklarer at helt siden Flyktninghjelpen begynte å lage statistikker for mennesker på flukt relatert til klima og naturkatastrofer, så har tallene variert fra mellom 15 og 42 millioner per år. Tallet er stort, men med de metodene

16 KLIMAPERSPEKTIV: FLYKTNINGER

"Alle som sier ”nei, vi trenger mer forskning og mer data”, det blir litt som å tisse i buksa for å holde seg varm" vi har i dag så klarer en heller ikke å fange opp de som flykter fra de langsomme effektene, som havnivåstigning, tørke og forørkning. Mennesker som flykter fra krig og konflikt har mye klarere rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. De blir fortere talt, mens de som flykter fra klima blir ofte kategorisert som migranter, forteller hun. Det politiske spillet rundt flyktninger og migrasjon har også mye skyld i at klimaflyktninger omtales lite. Birkeland mener likevel migrasjonspolitikk må tas opp om en skal løse situasjonen. En av de mest effektive måtene å hindre at folk blir klimaflyktninger på er at man sørge for at det er et sjenerøst system for migrasjon på tvers av landegrenser, sier hun. Hvem rammes hardest? Klimaendringene er urettferdige, og det er gjerne de landene med de laveste utslippene hvor innbyggerne blir hardest rammet. Birkeland forklarer at veldig små endringer i temperatur vil få store utslag for mennesker på flukt fordi det er mange områder som er helt på grensen av hva de kan tåle,

og at det derfor skal lite til for at matproduksjon blir problematisk. Det er mange steder i verden som, Sahel, horn-Afrika, Latin-Amerika og i Asia hvor en liten endring i temperaturen vil gjøre at matproduksjonen ikke lenger er mulig med dagens systemer, sier hun. Det er håp Selv om situasjonen ikke ser særlig lys ut, er det likevel mange initiativ som jobber for flyktninger og klimaflytningers rettigheter. Birkeland understreker at det er ekstremt viktig at man handler nå, mens man fortsatt kan gjøre noe med situasjonen. Det er ikke tid til å vente på å få det perfekte systemet på plass. La oss gjøre noe med alt det vi vet. Alle som sier ”nei, vi trenger mer forskning og mer data”, det blir litt som å tisse i buksa for å holde seg varm. Det hjelper kanskje nå, men det hjelper ikke folk som er på flukt eller folk som er i risiko for å flykte. Hele prinsippet om at alle har rett til å få hjelp hvis man blir tvunget på flukt uavhengig av årsak - det er en del av menneskerettighetene, avslutter hun.

ANNONSE

Kjærlighet til norsk mat Mat er så mye; det daglige brød, matpakka på skolen, middager i familien, festmåltid for venner og kjente, lunsj på jobben, gamle tradisjoner og nye inspirasjoner. Mat, matproduksjon og matlaging er sivilisasjonsbærere i alle land og i alle kulturer. Du er det du spiser. I Norge har vi laget mat og matråvarer mot alle odds i uminnelige tider. Korte somre, lange vintre, begrenset matjord og lange avstander har preget kosthold, matkultur og matproduksjon i Norge. Nå er Norge et moderne og høyteknologisk samfunn, åpent for impulser, kulturer og metoder. Men fortsatt er fundamentet for mat og matkultur vår egen produksjon av korn, kjøtt, meierivarer, poteter, frukt og grønt. Over halvparten av maten vi spiser er basert på norske råvarer, som kommer fra gårder over hele landet. Folk flest er trygge på de norske matråvarene, og bruker dem både i tradisjonelt kosthold og i kjøkken preget av grenseløs inspirasjon. Nordmenn bruker mindre av inntekten sin til mat enn de fleste andre i Europa. I dag bruker vi knapt 11 prosent av inntekten på mat, mot ca 40 prosent i 1960. Utviklingen i verden viser hvor viktig det er å bevare og styrke matproduksjonen i Norge og i andre land. Det er økende konkurranse om den maten som er tilgjengelig. Det er for lite mat i verden, og selv i Norge er det underdekning av viktige matvarer. Av mange årsaker er kostnadene ved matproduksjon økt kraftig de siste årene. Mattradisjonene berikes av inspirasjon fra andre kulturer og tradisjoner, men utfordres samtidig av standardisert fastfood som overkjører både kvalitet og kultur. Mat, matkultur og matkvalitet er ikke lenger en selvfølge. Matproduksjon i Norge er bærekraftig. Bare tre prosent av Norge er brukelig til matjord. Derfor må vi produsere på den matjorda vi har: i nord, i sør, i øst og i vest. Matproduksjon i innmark og utmark er å sette naturen i arbeid, å produsere og levere fornybare ressurser. Denne formen for bærekraftig produksjon er særlig viktig i en tid preget av klimaproblematikk og finansiell uro, der mange andre verdier synes å være kortsiktige og forgjengelige.

Vårt budskap, uavhengig av politisk oppfatning og ståsted i samfunnet, til deg er: •Vi må styrke matproduksjonen og matkulturen i Norge, og bidra til økt matproduksjon i andre land. •Vi må ha bønder og gårder over hele landet, verne matjorda mot nedbygging og bruke utmarka enda bedre. •Vi må satse på den norge matfordelingsindustrien over hele landet, fremme kokkekulturen og kostholdskunnskapene i allmennutdanningen. •Vi må dyrke norsk matkultur og berike den med verdifulle inspirasjoner fra et flerkulturelt samfunn og grenseløs verden. •Vi må lage maten vår selv!

Natur og Ungdom stiller seg bak appellen “Kjærlighet til norsk mat”. Norges Bondelag takker for støtten!

18 KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

En kort historie om kolonialisering av øyer Visste du at Falklandsøyene selv valgte å forbli britiske? Eller at Grønland har hjemmestyre, selv om de er under Danmark? TEKST: Aurora Henni Krogh ILLUSTRASJON: Kjersti Synneva Moen

Det finnes mange øygrupper i verden som styres av fastlandsmakter langt unna. Storbritannia, som selv er en øygruppe, har historisk sett styrt blant annet Australia og Bahamas, og har fortsatt en viss innflytelse over Falklandsøyene. Denne innflytelsen er sterkt knyttet til forekomster av olje og gass i dette området, så det sier vel sitt om motivasjonen.

En ukjent kolonimakt

En kolonimakt en kanskje ikke har hørt så mye om er Danmark. De solgte dog sin karibiske koloni til USA for over 100 år siden, for 100 millioner kroner. Ikke at det i seg selv gjorde livet lettere for de involverte, men en god ting var i hvert fall at styresmaktene var litt nærmere. Mange som reiser til Karibien i dag må fortsatt innom USA, men i dag har flere av landene omsider fått sin frihet. Selv om dette i all hovedsak er positivt, ligger mange av landene langt bak grunnet vestlig melking av dyrebare ressurser. Men Karibien er ikke den eneste danske kolonien. Danmark har fortsatt overherredømme over

Grønland. Grønland var i sin tid en del av Norge, som i og for seg var under Danmark på den tiden. Senere ble det reist strid om suvereniteten til området Eirik Raudes Land. Dette området ble okkupert av nordmenn frem til domstolen i Haag vedtok at dette området også tilhørte Danmark.

Hjemmestyret

En kan undres om det er praktisk at Grønland blir styrt av Danmark, som tross alt ligger ganske langt unna. Heldigvis er dette bare delvis sant. Selv om Grønland er underordnet Danmark, har de delvis selvstyre gjennom det som kalles hjemmestyret. Dette gir Grønland lovgivende og forvaltningsmessig myndighet på alle samfunnsmessige områder, unntatt politi, rettsvesen, utenrikspolitikk og militære. Færøyene bruker også dette systemet. Grønland er også langt ifra den eneste øystaten som har delvis selvstyre. I 2013 hadde Falklandsøyene en folkeavstemning som skulle avgjøre hvorvidt de ville føye seg under Argentina, eller forbli under britisk styre. 99,8 prosent av de 1672 registrerte velgerne

”99,8 prosent av de 1672 registrerte velgerne stemte for å forbli en selvstyrt, britisk koloni. Det vil si at kun tre personer ønsket å bli en del av Argentina.”

19 19

stemte for å forbli en selvstyrt, britisk koloni. Det vil si at kun tre personer ønsket å bli en del av Argentina. Ved første øyekast virker det merkelig da Argentina ligger mye nærmere enn de britiske øyer, likevel er det overveldende flertall for å forbli en koloni. Dette er fordi det britiske koloni-stempelet likevel gir mer frihet for beboerne enn hva de ville hatt under argentinsk styre. Det faktum at det er klart folkelig flertall for å forbli en britisk koloni sier nok også sitt om hva befolkningen selv forventer seg av et potensielt argentinsk styre.

Motivert av sukkerindustri

En annen øy med en rotete makthistorie er Hawaii. Den amerikanske staten ble først bosatt av poloneser på 1700-tallet. De første amerikanerne gjorde sitt inntog ikke lenge etter, hovedsakelig motivert av statens fruktbare sukkerindustri. I 1894 ble Hawaii erklært en republikk, og dronning Liliuokalani ble avsatt. Dette var det første steget på veien mot å innlemme Hawaii som amerikansk stat. I 1959 ble Hawaii offisielt en amerikansk stat, og svarer dermed fullt og helt til regjeringen i Washington. Med andre ord – mange øyer vi dag kjenner under vestlig styre, ble i sin tid tatt på grunn av fruktbare ressurser. Hva dette har hatt å si for styresettet og håndtering av lover i disse landene, er vanskelig å si. Men en ting kan en fastslå: kolonitiden har fortsatt store ringvirkninger verden over, og mange lokalsamfunn svarer fortsatt til en overstyrer langt unna.

20 KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

Når allerede utsatte områder møter det ekstreme ØYER ER MER UTSATT FOR EKSTREMVÆR ENN NOEN ANDRE LANDOMRÅDER I VERDEN. HVA ER DERES UTFORDRINGER I MØTE MED KLIMAENDRINGER, OG HVORDAN SER FREMTIDEN UT? TEKST: Ida Marie Lund Bratlien ILLUSTRASJON: Pauline Hovland

Ekstremvær har blitt et kjent fenomen for mange. Overalt i mediene hører og leser vi om hendelser der ekstremvær har ført til enorme skader for både natur og mennesker. Beboere og dyr fordrives, og fanges i ekstremvær som sykloner og skogbranner. Ekstremvær blir bare mer og mer ekstremt, og dette er noe øyer merker godt.

ØYER OG KYSTLINJER MEST UTSATT Den største grunnen til at øyer er spesielt utsatt for ekstremvær, er at de ligger så lavt i terrenget. Global oppvarming forårsaker blant annet at havnivået stiger. Energi og Klima, nettmagasinet om det grønne skiftet, informerer på deres nettsider om at årsaken til dette først og fremst er poler som smelter. Det

er da snakk om is på land, som breer og iskapper på Grønland og i Antarktis. De melder også at havnivået har steget med hele 20 cm siden starten av forrige århundre, og at i de siste årene har havnivået steget hele 3,4 mm per år. I spesielt utsatte områder, som øygrupper i Stillehavet, har havnivået steget med hele 20 cm de siste 20 årene. Videre står det at kystområder

og lavtliggende områder vil i økende grad merke negative virkninger av ytterligere havstigning, som permanent oversvømmelse, flom og erosjon. Nichole Schaller i CICERO, senter for klimaforskning, forklarer at om CO2 konsentrasjonen fortsetter å stige som før, kan vi ha opptil 1 meter høyere havnivå innen 2100, og 4 meter eller mer innen 2300.

– Alle steder nær havnivået har høy risiko for å være under vann ved slutten av århundret, hvis CO2-konsentrasjonen fortsetter å stige som den har gjort de siste ti årene. Dette er også kritisk under uvær der lavtrykk får havnivået til å stige, slik at kystflommer også er å forventes å øke i fremtiden, sier Schaller.

EKSTREME EKSEMPLER Det er mange eksempler på ekstremvær på øyer over hele verden, og det blir stadig flere av dem. Et nylig et er orkanen “Dorian”, som inntraff øyene på Bahamas tidlig september i år. Bahamas er et selvstendig land bestående av over 700 øyer plassert i Atlanterhavet mellom USA, Cuba og den Dominikanske Republikk, og «Dorian» er

22 KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

LANDENE OG ØYENE SOM LIGGER I ET TROPISK KLIMA ER GJERNE VANT MED STORMER I SESONG, MEN SITUASJONEN I DAG ER AT DE KOMMER HYPPIGERE, KRAFTIGERE OG ER VANSKELIGERE Å FORUTSI.

den kraftigste orkanen som noen gang har truffet fastland i Atlanterhavet. Orkanen hadde en vindhastighet på 270 km/t, og førte blant annet til stormflo på hele syv meter. Et annet skummelt eksempel er fra Marshalløyene som ligger i Stillehavet. I 2014 ble store deler av øyene totalvraket av en kraftig storm som dro med seg kraftig vind og rekordhøye bølger. Alt ble ødelagt, og selv i dag, mange år senere, har ikke øyene klart å erstatte alt som ble ødelagt. Et tredje eksempel er fra 2017 da orkanen «Maria» inntraff Puerto Rico, som er en del av den Dominikanske Republikk. Aftenposten skrev da en artikkel og omtalte 2017 som et rekordår for ekstremvær i denne regionen. Dette fordi området ble truffet av hele 13 navngitte stormer og fire orkaner i kategori 3 eller sterkere, hvor kategori 5 er det sterkeste. På et FN-møte, på samme tidspunkt som «Maria» herdet øyområdene, møttes verdens ledere

angående verdenshavenes utfordringer. Her holdt ambassadøren for Karibia, Colin Granderson, en tale for forsamlingen, og sa: – Vi har lenge fryktet at stigende havnivå skulle true landene våre. Men før det skjer, blir vi blåst bort! KONSEKVENSER Økende havnivå, og hyppigere og mer ustabilt ekstremvær resulterer i ødeleggelse på mange plan. Først og fremst svekkes etablerte samfunn ved ødeleggelsene. Mennesker mister alt fra hus, eiendeler og jobbene deres. I verste fall kan de også miste livet. Byer ødelegges totalt, og det krever enormt med ressurser for å gjenoppbygge og forhindre lignende skader i fremtiden. Om forholdene blir for ille, vil millioner av mennesker bli nødt til å flykte fra øysamfunnene fullstendig, dette som klimaflyktninger. NORGE Sammenlignet med andre land er Norge langt bedre egnet i møte med høyere vannstand og kraf-

tigere ekstremvær. Landene og øyene som ligger i et tropisk klima er gjerne vant med stormer i sesong, men situasjonen i dag er at de kommer hyppigere, kraftigere og er vanskeligere å forutsi. Det er ingen tvil om at Norge må forberede seg på høyere havnivå, mer uvær, og hyppigere flom og skred. Likevel er våre planter og dyr godt tilpasset et varierende klima. Nichole Schaller mener det er viktig å ikke glemme at det er mange mennesker som lever på øyer og kystområder i tropene i mye fattigere land enn Norge. Hun forklarer at disse menneskene allerede er påvirket, og at de lider fra konsekvensene. – De har ikke penger til å tilpasse seg, og eiendelene deres er heller ikke forsikret. De mister alt hvis en storm inntreffer. Jeg er personlig mer bekymret for dem enn oss som bor i et rikt land med et godt forsikringssystem, avslutter Schaller.

Fra lagune

til søppelfylling Thilafushi, øya lagd av søppel, skulle løse Maldivenes enorme problem: søppel. I stedet ser den ut til å ha skapt et langt større et. TEKST: Marit Worpvik

“Søppeløya” har blitt det internasjonale kallenavnet på øya Thilafushi i Maldivene. Den oppsto da Maldivene i 1991 besluttet at denne lagnunen skulle omgjøres til en søppelfylling.

KLIMAPERSPEKTIV: ØYER Staturapport fra en søppeløy 23 23

Allerede året etter kom den første søppelleveransen til området, fra hovedstaden Malè. Ved å grave søppelet ned i sanden, ble grunnlaget for den nye øya lagt. Turister står for mye av avfallet Det aller meste av avfallet som dumpes på øya i dag, kommer fra hovedstaden. Dette er en av de mest tettbefolkede byene i verden. Øyas 6,8 km2 har hele 143 000 innbyggere, og søppel har lenge vært et stort problem. Ikke bare har byen mange innbyggere, men den er også et populært reisemål for turister verden over. Turistene produserer dobbelt så mye søppel som de lokale, og løsningen på dette ble til slutt Thilafushi. Mye av avfallet har i ettertid vist seg å være svært giftig, og mange farlige gasser har seget ut i havet. Avfallet på øya brennes også kontinuerlig, noe som fører til at mange gasser slippes ut i atmosfæren. Hele 330 tonn med søppel dumpes

FOTO: Dying Regime; Thilafushi www.flickr.com

på øya hver eneste dag, og dette gjør at øya vokser med en kvadratmeter i døgnet. En giftig bombe I Maldivene er ikke resirkulering et kjent begrep. Skrapmetall, noen plastflasker, pappesker og ulike typer olje blir separert fra resten av avfallet, og noe sendes til India. Resten blir brent i det konstante bålet som har brent i 28 år. Bluepeace, en organisasjon som jobber for vern av naturen, beskriver Maldivene som en giftig bombe. Det finnes ikke noe sted man kan levere farlig avfall, og derfor blir batterier, kjemikalier og brukt elektronikk kastet som vanlig søppel. Mye av dette havner på øya, som igjen betyr at det når ut til havet og dyrene som lever i området. Når dyrene får dette i seg, får også menneskene som lever av fisk fra havet det i kroppen.

25 KLIMAPERSPEKTIV: ØYER 25

En backup for matsikkerheten

TEKST: Tora Fougner-Økland ILLUSTRASJON: Synne Amanda Salvesen

Når krig, klima eller katastrofe setter matsikkerhet på spill, skal frøhvelvet på Svalbard hjelpe oss med å holde verden mett. I 2008 åpnet verdens største frøbank. I et stort hvelv på over 1000 kvadratmeter, dypt begravet i permafrosten på Svalbard, ville man samle frø fra nyttevekster over hele verden – korn, ris, bønner, frukt og grønnsaker. Samme hva som skulle skjære seg i verden, ville man ha nye frø å dyrke mat fra. Frøene som ble berget her, skulle kunne overleve og spire selv om menneskene forsvant fra kloden. MANGE TYPER MAIS I dag har hvelvet over en million varianter av frø, hvorav 35 000 bare er forskjellige maissorter. Det finnes uendelig mange flere varianter av matplantene våre enn de som dyrkes kommersielt. Derfor er et av målene med frøhvelvet at vi skal kunne hente ut egenskaper fra alle de variantene vi ikke bruker, dersom en sykdom eller klimaendringer gjør det vanskelig å dyrke de få kornsortene eller maisartene vi bruker kommersielt i dag.

FRØBANKER FLERE STEDER I VERDEN I praksis er det mange frø som ikke kan oppbevares på Svalbard, fordi de ikke tåler temperaturen inne i hvelvet på -18 C. Kokosnøtter eller kaffebønner, for eksempel, vil ikke spire om de har vært fryst. I stedet må de oppbevares i andre samlinger, og Svalbard er en sentral del av nettverket til Global Crop Diversity Trust. De koordinerer frøbanker over hele verden, fra Fiji til Belgia og Syria. I tillegg har mange land egne, mindre frøbanker, men de er ikke alltid like godt sikret. Derfor er store lagere som Svalbard viktige: Hvis en frøbank svikter på grunn av en storm eller en ødelagt fryser, vil sortene den tar vare på kunne sikres andre steder. DOMMEDAGSHVELVET I 2017 fikk frøhvelvet nok en gang hele verdens øyne rettet mot seg. Etter den varmeste vinteren registrert i Arktis noensinne, kunne aviser fortelle at «Dommedagshvelvet» var ødelagt – permafrosten tinte, og vannet lekket inn i hvelvet. Hadde konstruksjonen som skulle overleve menneskeheten, allerede begynt å bryte sammen på grunn av klimaendringer? Heldigvis var det ikke så dramatisk som mange aviser skulle ha det til. Kun inngangspartiet til hvelvet var påvirket, og selve lagerrommet var helt trygt. Likevel ble det satt i gang et stort oppgraderingsprosjekt for å sikre inngangspartiet også. Frøhvelvet skal innvies med de nye forbedringene i februar 2020.

26 KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

. . . e n e l a r å n e T us

Nord-Sentinel er øya ingen vet noe om, og hvor beboerne på øya går såpass langt som å drepe menneskene som kommer for nære for at det skal forbli sånn. TEKST: Ingrid Main Brustad ILLUSTRASJON: Ida Bakken

Du tenker kanskje at ingen slipper unna globalisering, teknologi og en viss måte å leve på i dagens samfunn. Gjennom tusener av år med kolonialisme, oppdagelsesferder og misjonsvirksomhet, er det nesten et under at det fortsatt finnes områder og kulturer vi ikke vet spesielt mye om. Nord-Sentinel ligger i Bengalbukta, og juridisk tilhører øya India. Befolkningen der er ikke indere, men Sentinelesere - et av verdens siste ukontaktede folk, og som forskere anslår at har levd isolert i nærmere 1000 år. ØNSKER IKKE HJELP ELLER KONTAKT På 1800-tallet tok en gruppe briter med seg noen fra urbefolkningen til naboøyene, men de kunne ikke forstå språket deres. Dette bygde opp under teorien om lang tids isolasjon fra resten

av verden. Fra 1800-tallet og utover har man sjekket ut øya, men ingen permanent kontakt eller forsøk på å innlemme øybefolkningen i storsamfunnet har skjedd. Etter tsunamien i Indiahavet i 2004 var man usikre på om de hadde overlevd, men observasjoner fra helikopter viste aktivitet på øya. Sentineleserne er i dag veldig fiendtlig innstilt overfor andre. Helikopterene, som skulle undersøke om befolkningen hadde overlevd tsunamien, hadde også med seg nødproviant. Dette ble aldri levert til beboerne fordi helikopterene ble angrepet med piler og stein. I 2006 valgte to fiskere å ankre utenfor øya på natten. Båten slet seg løs og drev i land, og der sto de innfødte klare til å vise dem hva som skjer med mennesker som kommer for nære. De to fiskerne ble begravd på stranden. I 2018 ble

en amerikaner drept, etter flere korte besøk hvor målet hans var å lære befolkningen om Gud. SE, MEN IKKE RØRE Indiske myndigheter har i dag en såkalt ‘’hands off, eyes on’”-politikk når det gjelder øya. Etter indisk lov er det forbudt å nærme seg øya, og du kan dermed risikere fengselsstraff om du prøver å dra dit. Historisk har man sett at tvungen kontakt med omverden har vært tragiske og fatale for urbefolkninger. Ved å respektere ønsket deres om å være i fred, beskytter man ikke bare nysgjerrige forbipasserende, men også beboerne selv. Mennesker som besøker øya kan være smittebærere for sykdommer som befolkningen ikke kjenner til, og som immunforsvaret deres ikke har opparbeidet seg resistens mot.

28 KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

Smeltende is på Grønland Grønland er verdens største øy, og over store deler av øya er dekt av is. Med stigende temperatur på jorda kan denne isen påvirke hele kloden, særlig andre øysamfunn. TEKST: Sina Øversveen ILLUSTRASJON: Magnus Ruud

I september kom det en ny FN-rapport med fokus på snø, is og hav. Generelt gjør global oppvarming at klimaet, havet og isen endrer seg, men noen områder er spesielt sårbare. Rapporten viser at temperaturen i Arktis øker dobbelt så raskt som ellers i verden, noe som har store konsekvenser for Grønlandsisen. Grønland er verdens største øy og ligger nord i Atlanterhavet, med mesteparten av øya nord for polarsirkelen. At temperaturen både i lufta og vannet øker gjør derfor at veldig mye kan endre seg på Grønland. Is som er mer enn 100 000 år gammel Øya Grønland er nesten 6 ganger så stort som Norge, og rundt 81% av øya er dekket av is hele året. Grønland har med det verdens største innlandsis, hvis man ser bort fra Antark-

FAK TA O MG RØN •Gr LAN D: kon ønland ger iket er en d har Danma el av selv rk , men styr •N e tilhø aturge r o men er Grøn grafisk la s poli tisk nd Am ett t e i l rik h til E ø uro righet a, p er a •G Nor rønlan fulg ge fram d var u te ik nde til 1 r ke 8 tok med d 14, me n ove a r No Sveri •No g r e g e r av Ø ge okk up st 193 -Grønla erte de 1-33 nd m ler “Eir iks og kal ellom t Rau des e det land ”

tis. Iskappen på Grønland har is som er mer enn 100 00 år gammel. Det er enorme masser med is, som på det tykkeste er over 2,5 kilometer tykk. Det er en betydelig andel av verdens ferskvann som er frosset på Grønland, og det vil ha mye å si når den smelter. Vi vet at isen på Grønland er i endring, og det har den alltid vært. Isbreer beveger seg, og “kalver”, ved at deler av isbreen brekkes av. Is faller ut i havet og smelter etterhvert i sjøvannet. Den isbreen som antatt beveger seg raskest finnes på Grønland. I 2008 kom dokumentaren Chasing Ice, hvor det ble filmet at isbreen trakk seg over 1,5 kilometer tilbake på litt over en time. Den er filmet ved Ilulissat på Grønland, hvor man også

tror at Titanic-isfjellet kom fra. Endringene i isen både her og andre steder på Grønland skjer mye raskere nå enn tidligere. NASA har siden 70-tallet fulgt med på isen og smeltingen. Endringer i miljøet og temperatur kan føre til at enda mer av isen smelter. Hvis hele isen smelter, har det enorme konsekvenser for havnivået. Havet kan stige mange meter hvis all isen på Grønland smelter. Det vil si at lavtliggende områder i verden kan bli påvirket av issmeltingen på Grønland.

29 KLIMAPERSPEKTIV: Ã&#x2DC;YER 29

30 KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

BØLGENE SOM IKKE LAR SEG UTNYTTE

Hvordan hente energi fra bølger er i dag en lite utviklet teknologi. Asbjørn Torvanger fra CICERO forklarer hvorfor denne energikilden er vanskelig å kontrollere. TEKST: Marit Worpvik FOTO: Japanese Waves Painting Vintage public domain Japanese sea and waves illustration, available from the Library of Congress/publicdomainpictures.net

Når vinden blåser over havoverflaten oppstår det bølger. Energipotensialet til bølgekraft er cirka fem ganger større enn for solenergi, og ytterligere fem ganger større enn vindenergi. Med disse tallene er det kanskje lett å tenke at bølgekraft er noe man burde satset på i større grad, men Asbjørn Torvanger, seniorforsker ved CICERO, forklarer at det er flere grunner til at bølgeenergi er lite utviklet. Denne energien er vanskeligere å fange enn energien fra vind og sol. Videre forteller han at anleggene krever robuste og dyre materialer, og at slike materialer må utvikles og testes over en lengre periodene, noe som gjør det vanskelig å skaffe dem. Energiproduksjonen er vanskelig å styre, anleggene har ulike effekter på livet i havet og anleggene kan føre til konflikt med andre som bruker de aktuelle havområdene, fortsetter han. Stabilitet fremfor kraft Lange, trege bølger, såkalte dønninger, er hva man helst vil benytte seg av. Bølger som oppstår under kraftig

storm inneholder mest energi, men disse bølgene er uforutsigbare og vanskelige å utnytte. Kraftige bølger som oppstår under storm kan lett ødelegge anleggene, og det trengs kabler som er robuste nok til å takle ekstremvær. Det er vanskelig å få investorer til å satse på et så usikkert område, forklarer Torvanger. Ifølge strøm.no er det stor interesse for bølgekraft i ulike øysamfunn. Waves4Power, et svensk selskap som satser på bølgekraft, er blant annet i kontakt med Scilly Island på sørkysten av England. De ønsker å satse på fornybar energi, og vil unngå vindkraft fordi de mener det vil ødelegge naturen. Torvanger mener at bølgeenergi som er robust, rimelig

og naturvennlig burde ha et stort potensiale for øyer. Alle kyststater vil kunne ha stor nytte av bølgeenergi i stor skala, og dette uten store ulemper for andre brukere av disse områdene og for naturen, mener han. Potensiell fremtid Selv om man ikke har klart å gjøre bølgeenergi til en trygg og stabil energikilde helt enda, så finnes det mange gode argumenter for hvorfor teknologien burde videreutvikles. Fordelene med bølgeenergi er at anleggene er lite synlige, og gjerne langt unna mennesker. Det er potensielt mye og kontinuerlig energi å hente, gjerne om vinteren hvor behovet er størst og driftskostnadene er lave, avslutter Torvanger.

”Torvanger mener robust, rimelig og naturvennlig bølgeenergi burde ha et stort potensiale for energiforbruk på øyer”

NU-SIDENE: KLIMASØKSMÅL ARKTIS

– Dommerne har makta over framtida i sine hender

31 31

Miljøorganisasjonene samlet utenfor Borgarting lagmannsrett. Her ser du blant annet Frode Pleym, leder av Green Peace, ytterst til venstre, Silje Ask Lundberg, leder i NNV ved siden av, og vår egen NU-leder Gaute Eiterjord som nummer fire fra høyre.

Anken i klimasøksmålet er nå ferdig, og miljøorganisasjonene har tro på en mer positiv dom for klima og miljø fra lagmannsretten enn fra tingretten. Dommen forventes i slutten av desember. TEKST: Marit Worpvik FOTO: Thor Due TEGNINGER FRA SALEN: Gina Gylver

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for tildelingen av oljelisenser i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon er partshjelpere. Miljøorganisasjonene argumenterte i Borgarting lagmannsrett for at vedtaket om oljeutvinning strider med retten til et levelig miljø gitt av Grunnlovens miljøparagraf 112. Organisasjonene mener vedtaket

er ugyldig på grunn av hensynet til klimaet og sårbarheten til det lokale miljøet i Arktis, i tillegg er det gjort en rekke saksbehandlingsfeil som også medfører at vedtaket er ugyldig. – For våre medlemmer er ikke klimakrisen noe fjernt. Flere har opplevd at husdyrene på gården måtte slaktes på grunn av fôrkrisa i fjor sommer, eller at venner og kjente

blir tatt av skred på Svalbard på grunn av tinende permafrost. Ungdom har en følelse av at klimaendringene allerede har gått for langt, men at politikerne ikke prioriterer å stanse dem. Vår framtid ligger i deres hender, sa Gaute Eiterjord, leder av Natur og Ungdom, til dommerne. – Siden Ekofisk kom i produksjon i 1971, har Norge i snart 50 år hentet opp over 15 milliarder tonn CO2, i

form av olje og gass. Det har muliggjort en livsstil hvor vi har et mer enn dobbelt så høyt direkte karbonavtrykk per innbygger enn gjennomsnittsmennesket på jordkloden, sa Frode Pleym, leder av Greenpeace, i sin partsforklaring. – Vi besteforeldre føler et ansvar for det vi har medvirket til, ikke bare for våre egne etterkommere, men for alle verdens innbyggere, sa Ketil Lund, representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. – 23. konsesjonsrunde bryter med Grunnlovens bestemmelse om at naturmangfoldet og produksjonsevnen bevares, også for framtidige generasjoner. Derfor har Naturvernforbundet gått inn som partshjelp i klimasøksmålet, sa Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Uenighet om Grunnloven I tingretten fikk miljøorganisasjonene medhold i at Grunnlovens § 112 er en rettighetsbestemmelse, at det finnes en grense eller en «materiell skranke» som overskrides dersom miljøkonsekvensene er alvorlige nok. Dommen fra tingretten ga imidlertid ikke miljøorganisasjonene medhold i at den materielle skranken var overtrådt ved utlysningen av 23. konsesjonsrunde. I dommen står det at de aktuelle områdene ville stå for en «marginal» økning av norske utslipp. Miljøorganisasjonene har i anken forklart at alle utslipp, over hele kloden, er marginale. Marginale utslipp skaper klimakrisen. – Er det lov å ødelegge kloden, bare det skjer litt etter litt? spurte miljøorganisasjonenes advokat, Cathrine Hambro, i lagmannsretten.

Klimakrise ute av kontroll Miljøorganisasjonene argumenterte med at global oppvarming på ingen måte er under kontroll, og kalte inn professorene Eystein Jansen, forskningsleder hos Bjerknessenteret, og Bjørn Samset fra Cicero, som vitner. De vektla at norsk oljepolitikk styrer mot en verden med 4 graders oppvarming, selv om vi bør holde oss under 1,5 grader. Forskerne slo fast at de påviste fossile reservene i verden allerede overstiger det vi kan bruke om vi skal holde oss innenfor Parisavtalens mål. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted bestred ikke faktagrunnlaget som saksøkerne la frem om alvoret i klimakrisen, men var uenig i at man kan bruke miljøparagrafen til å sette en grense for norsk petroleumsvirksomhet, som Sejersted konsekvent betegnet som «Norges viktigste industri». – Er det naturens og samfunnets tålegrenser, eller er de nye utvinningstillatelsene for petroleum langt inn i fremtiden, som skal utfordres? spurte advokat Cathrine Hambro. Ansvar for eksporterte utslipp Tingretten mente at norske myndigheter ikke kan ta ansvar for utslipp som kommer fra forbrenningen av norskprodusert olje og gass som forbrennes i andre land. Regjeringsadvokaten argumenterte blant annet med at det ikke er slik det internasjonale klimasamarbeidet er bygget opp i dag, og at ansvaret må ligge i det landet hvor utslippene skjer. Miljøorganisasjonene mener at det er selve handlingene i Norge som fører til utslipp, uavhengig av hvor de forbrennes. Å skulle overse

Advokat Feinberg og advokat Hambro. Det var disse som talte miljøorganisasjonenes sak.

Regjeringsadvokat Sejersted er uenig i at man kan bruke miljøparagrafen til å sette grenser for norsk petroleumsvirksomhet.

at norsk oljeproduksjon fører til utslipp globalt er å late som at klimakrisen ikke eksisterer. Grove feil i de økonomiske vurderingene Miljøorganisasjonene kalte inn professorene i samfunnsøkonomi, Knut Einar Rosendahl og Mads Greaker, som vitner. De viste at de økonomiske vurderingene gjort i forkant av 23. konsesjonsrunden inneholdt grove, grunnleggende feil. Hvis feilene rettes opp, og kostnader for CO2 taes med, kan oljeaktiviteten i Barentshavet sørøst i verste fall ha en negativ økonomisk gevinst, altså være en kostnad for samfunnet, på ni milliarder kroner.

NU-SIDENE: KLIMASØKSMÅL ARKTIS

Gina Gylver, tidligere leder i Oslo NU, var tilstede under søksmålet og dokumenterte prosessen gjennom nydelige tegninger. Her er noen av dem!

Cuba - fra rødt til grønt En røyksky fra sigarer, gamle biler og oljeraffineri har dekket øya. Nå har tåken lettet, og Cuba tar klimaet på alvor. Kan øya bli grønn? TEKST: Kaspara Stoltze FOTO: Pedro Szekely (flickr.com)

KLIMAPERSPEKTIV: ØYER 35

De store utfordringene Cubanerne ser klimaendringene i sterkere stormer, mer intense tørkeperioder og stigende havnivå. Observasjoner indikerer at på bare litt over 50 år har havnivået steget med 6,77 cm, noe som har dramatiske konsekvenser for en nasjon med tusenvis av kilometer med lavtliggende kyst. Havnivåets stigning globalt kombinert med høyere temperatur i havet vil mest sannsynlig bidra til sterkere stormer, noe som øysamfunn verden over vil betale dyrt for. Ødeleggelsene etter orkanen Irma i 2017 kostet Cuba milliardbeløp, og etterlot ødelagte sukkerrørplantasjer og tobakkåkre. Denne hendelsen tydeliggjorde hvor sårbart Cuba er for ekstremvær, og viste med sin kraft de enorme materielle tapene klimaendringene kan medføre. Det er ikke bare kraftige stormer som vil ødelegge jordbruksproduksjonen. Også den økende globale gjennomsnittstemperaturen kan ha dystre konsekvenser. Landbruk er en grunnpilar i Cubas økonomi, og forutsigbare temperaturer er nødvendig for både produksjonen av sigarer og rom, som er Cubas hoved-eksportvarer. Lokal matproduksjon kan også svekkes av skiftende temperaturer. Dette kan være katastrofalt for en øy som er avhengig å være til dels selvforsynt. Kanskje enda viktigere enn salget av millioner flasker Havana Club og Cohiba-sigarer, er turismen. Dessverre er denne næringen truet av klimaendringene på to plan. Først og fremst vil en utfasing av olje og reduksjon i flyreiser føre til nedsatt turisme verden over. Det

vil bli mer kostbart, og masseturisme vil måtte reduseres kraftig. Samtidig vil færre velge å reise til destinasjoner med ødelagte, forurensede kystområder. Risiko for uforutsigbart vær, kraftig tørke og skremmende orkaner vil ikke virke attraktivt for småbarnsfamiliene som i dag besøker Havanas fargerike gater. Klimaendringene kan slå beina under hele Cubas økonomi om de mister inntektene fra turisme, rom og tobakk. Dette vil igjen føre til mangel på kapital til å håndtere de utfordringene som klimaendringene skaper. Denne onde sirkelen er allerede et problem vi ikke bare observerer hos øynasjoner verden rundt, men også på fastlandet. Politisk handlekraft, men lite økonomisk makt Øynasjoner har langt mer å tape på klimaendringene enn fastlandsnasjoner som Norge. Cuba innser nå dette alvoret. Regjeringen har allerede introdusert en plan for å håndtere de lokale klimaendringene, først og fremst destruktive orkaner, ekstrem tørke og stigende havnivå. Denne langsiktige planen går under navnet Tarea Vida (livsprosjektet), og vil strekke seg over 100 år. Planen har 11 punkter som blant annet inkluderer å avklare høyrisikoområder for stigende havnivå, flytte befolkning ut av disse områdene, introdusere mer varmetolerante plantesorter i landbruket og restaurere sandstrender for å beskytte mot kystkorrosjon. Videre er Cuba en av 11 nasjoner som nevner klima eller klimaendringer i grunnloven. Denne endringen i landets grunnlov

skjedde i februar i år, og uttrykker at Cuba skal bevare naturen, og arbeide mot klimaendringene som truer menneskets overlevelse. Det er lovende at klimaløsninger og forskning nå implementeres på de høyeste nivåene i landet. Men det finnes fortsatt stor skepsis til om endringene vil kunne gjennomføres, og om det finnes nok politisk handlekraft. Store endringer i infrastrukturen, og en utfasing av oljebruk, vil kreve beløp med langt flere nuller enn Cuba har økonomi til. Politiske ambisjoner og tiltak er dessverre lite effektive uten de nødvendige ressursene. Dette er et problem som går igjen i flere fattige lands klimapolitikk. Nasjoner med svak økonomi, og lite infrastruktur, er spesielt sårbare for klimaendringene og

”...man kunne ikke plukke opp en neve sand som ikke var regnbuefarget av små biter plastikk” mangler ressursene til å beskytte seg og utvikle - såkalte grønne økonomier. Tiltak som å subsidiere elbiler er umulig på en øy som Cuba, der de fleste kjører rundt i amerikansk Chevrolet produ-

sert på 50-tallet, eller sovjetisk Lada fra 70- og 80-tallet. Disse gamle bilene spyr ut eksos, og er lite energieffektive. Alt annet maskineri er også oljedrevet og utdatert. Cuba merker allerede konsekvensene av dette, men det er ikke nedsatt luftkvalitet det er snakk om. Nasjonen har vært avhengig av billig olje fra Sovjetunionen og senere Venezuela. I september i år var det slutt. Cubanere måtte finne frem gamle sykler og bytte ut traktoren med kua. Sanksjoner fra USA gjør det vanskelig for landet å dekke oljebehovet på rundt 145 000 fat daglig. Olje utvunnet på Cubas eget territoriet er ubrukelig. Den inneholder nemlig for mye svovel, og kan kun brennes til fyring. Med så å si ingen egen energiproduksjon og maskineri, og transportmid-

KLIMAPERSPEKTIV: ØYER 37 37

ler drevet kun på olje, er Cuba svært avhengig av ikke-fornybare energikilder. Når oljen forsvinner, slutter alt å fungere og landet sendes tilbake i tid. De har derimot potensiale for vind-, sol- og bølgekraft, men igjen manglende kunnskap og ressurser til å utvikle slike prosjekter. Bunnløse søppelkasser og petroleumsskyer Da jeg selv fikk privilegiet av å vandre langs Cubas kjente strender, ble jeg sjokkert over mengden plastikk. Alt fra joggesko til ølbokser og leketøy lå strandet i tusener, og man kunne ikke plukke opp en neve sand som ikke var regnbuefarget av små biter plastikk. Dette er plastikk fra både lokale og fjerne kilder. Hver dag skyldes store mengder av plastikk opp på øyer verden rundt, og dette er søppel de ikke

har kapasitet til å resirkulere eller rydde vekk. Vi vandret i vakre gater, fylt med salsarytmer fra gitarer og marakas. Hvor jeg enn gikk tråkket sandalene i plastposer, sugerør, aviser, matrester og søppel i mystiske former. Personlig plastforbruk nådde toppen, med innkjøp på minst fem flasker vann om dagen. Befolkningen har ikke tilgang til rent drikkevann, så plastflasker fyller gatene i tusener. Resirkulering eksisterer ikke, og søppelbilen dukker opp ved utvalgte anledninger. Ambisiøse planer er flott, men grønne tiltak må også gjøres på gateplan. I Havannas gater fantes det søppelkasser, men de hadde alle hull i bunnen. Politisk vilje finnes, men da jeg spurte

lokale cubanere var det mange som aldri hadde hørt om klimaendringene. De kastet ubrydd ølboksen rett ut i det krystallklare havet. Å være en grønn nasjon handler ikke kun om å tilpasse seg klimaendringene, det handler om å motvirke dem. En grønn nasjon arbeider for å endre seg, for å bli bedre. For å gjennomføre store tiltak må folkemassene med, kun gjennom samarbeid lokalt og internasjonalt kan Cuba bli den grønne øyen de vil være. Ambisjonene og målene finnes, men det gjenstår fortsatt å se om Cuba kan gå fra å være en rød nasjon, farget av mørke petroleumsskyer, til å bli den grønne, frodige øyen politikerne håper på. Revolusjonerende endringer er de gode på, så nå gjenstår det bare å se. Lenge leve Cuba verde!

4 på GUSTAV, 33 ÅR. Hva tenker du om økende havnivåer? Jeg tenker at det vil få dramatiske konsekvenser for ikke minst øysamfunn. Er det en øy du ville likt å reise til, som er spesielt utsatt for å forsvinne i fremtiden?

Ikke egentlig, jeg reiser ikke så mye. Hva tror du vil skje om all isen på Grønland smelter? Da tror jeg havnivåene vil stige kraftig og mange mennesker blir drevet på flukt, og jeg tror det vil være vanskelig å kunne oppholde seg mange

stede. Det vil få alvorlige konsekvenser, ikke bare for øyer, men storbyer som ligger nærme kysten. Som New York for eksempel. Har du vært på en øy som hadde spesielt fokus på miljø? Nei, det kan jeg ikke huske å ha vært.

Hva tenker vi mennesker om økende havnivåer og smeltende is på Grønland? Putsj har snakket med fire mennesker i ulik alder, som tilfeldigvis befant seg i Oslo sine gater en fredag formiddag. TEKST: Ingrid Main Brustad FOTO: Mia Langås Flåta

METTE, 16 ÅR.

Hva tenker du om økende havnivåer? Det er veldig stressende, jeg blir liksom nervøs. Er det en øy du ville likt å reise til, som er spesielt utsatt for å forsvinne i fremtiden? Nei egentlig ikke, ikke som jeg har tenkt så veldig mye på. Hva tror du vil skje om all isen på Grønland smelter? Havnivåene kommer jo da til å stige kraftig.

Har du vært på en øy som hadde spesielt fokus på miljø? Nei, jeg tror ikke det, jeg har ikke vært på så mange øyer sånn sett egentlig. Har du en fun fact om én øy eller øyer generelt? Utsira, utenfor Haugesund, er Norges minste kommune.

AURORA, 22 ÅR. Hva tenker du om økende havnivåer? Det stemmer, og det er helt jævlig. Er det en øy du ville likt å reise til, som er spesielt utsatt for å forsvinne

FIRE PÅ GATA 39

i fremtiden? Svalbard, men jeg har ikke råd til å reise med båt og jeg flyr ikke.

mene bli påvirket og gjøre dem rare. Det vil jo påvirke Norge og Svalbard da.

Hva tror du vil skje om all isen på Grønland smelter? Jeg tror det vil sette i gang en kjølningsprosess av havene, da vil strøm-

Har du vært på en øy som hadde spesielt fokus på miljø? Jeg har vært på et par små øyer i Norge som har fokus på blant annet

gata

plast og gjenbruk. Men jeg har ikke vært på en klimafokusert øy, nei. Har du en fun fact om én øy eller øyer generelt? Jomfruland er en veldig kul øy man kan feriere på med kjempefine “rullestein-strender.”

Vi stilte dem disse spørsmålene: Hva tenker du om økende havnivåer? Er det en øy du ville likt å reise til, som er spesielt utsatt for å forsvinne i fremtiden? Hva tror du vil skje med all isen på Grønland? Har du vært på en øy som hadde spesielt fokus på miljø? Har du en fun fat om én øy eller øyer generelt?

PATRICK, 20 ÅR. Hva tenker du om økende havnivåer? Jeg vet at polene og sånt smelter, så havene begynner å stige. Det kan

man allerede se på, jeg tror det er Bahamas, som sakte går under vann. Er det en øy du ville likt å reise til, som er spesielt utsatt for å forsvinne

i fremtiden? Jeg skulle reise til Bahamas, men etter det som har skjedd med oljelekkasje og sånt, så vil jeg ikke dra dit. Jeg synes bare det er håpløst at de bygget oljetankene like

ved vannet, fordi de visste jo at orkanstrømmene går på linje med Bahamas. Hva tror du vil skje om all isen på Grønland smelter? Havnivået vil øke da, for det meste. Har du vært på en øy som hadde spesielt fokus på miljø? En øy? Nei, ikke så veldig. Folk tenker jo først og fremst penger, det er industri. De tenker ikke på naturen, og på en måte alt rundt seg. Det er jo det som skaper frykt egentlig.

Små steder, store verdier

Beskytter vi det unike plante- og dyrelivet på jordas øyer, kan vi sikre mange av verdens mest truede arter. TEKST: Tora Fougner-Økland ILLUSTRASJON: Stian Tranung

KLIMAPERSPEKTIV: ØYER

Selv om alle øyene på kloden bare utgjør rundt 5% av jordas landmasse, finner vi 20 % av verdens arter på øyer. Litt som kulturene og språkene til menneskene som lever her, har økosystemene utviklet seg etter egne regler med begrenset innflytelse fra sine slektninger på fastlandet. Øyer blir som lukkede laboratorium der evolusjonen kan teste ut nye løsninger, eller tilfluktsrom for arter som dør ut andre steder i verden. Dermed er de ofte skattekammer fylte med dyr og planter som ikke likner på noe vi finner på kontinentene. Samtidig er disse økosystemene ekstra sårbare mot alt som kan forandre balansen som har oppstått der over millioner av år. EVOLUSJONSTEORIENS VUGGE Fortellingen om hvordan Charles Darwins evolusjonsteori oppsto, er tett knyttet til en øygruppe. Dette er ikke tilfeldig. Den

berømte reisen til Galapagosøyene, med skipet Beagle, ga opphav til en av de mest kjente illustrasjonene for hvordan evolusjon foregår.

seg på forskjellige typer mat – et prakteksempel på evolusjon «in action», som var mulig å observere på grunn av øyas isolasjon fra fastlandet.

Darwin fant finker med mange forskjellige former på nebbene, og tok dem med hjem til England. Her slo en ornitologkollega fast at alle disse finkene var svært nært beslektet med hverandre. Dette kunne bety at èn eneste finkart hadde funnet veien til Galapagosøyene fra Sør-Amerika for noen millioner år siden.

LEVENDE FOSSILER Den dag i dag er øyer, og særlig de som er et godt stykke unna de store kontinentene, ekstremt verdifulle for forskere som studerer evolusjon. Mange øyer er en siste sjanse for plante- og dyregrupper, som for lengst har forsvunnet fra resten av verden.

Galapagosøyene oppsto ved et vulkanutbrudd, og er dermed et relativt nytt økosystem. Da finken bosatte seg var det færre arter enn hva den hadde vært vant med tidligere, og dermed også mange matkilder som ikke ble utnyttet. Dette kunne avkommet etter pionér-finken utnytte ved å utvikle nebb som lot dem spesialisere

På New Zealand finner du for eksempel broøglen, som også går under navnet tuataraen. I dag er den verdens siste gjenlevende art blant en gruppe øgle-lignende dyr som var utbredte under dinosaurenes tid for 200 millioner år siden. Slike arter omtales av og til som «levende fossiler» fordi av alle artene vi vet om, likner de mest på arter som vi bare kjenner fra fossiler.

”Slik overentusiastisk vekst er så vanlig på øyer at fenomenet har fått et navn: øygigantisme.”

I isolerte, relativt stabile omgivelser har slike «levende fossiler» kunnet leve i millioner av år uten et sterkt press for å forandre seg. Derfor likner de fremdeles mye på sine forfedre. Mange av artene du finner på øyer er også endemiske – det vil si at de ikke finnes noe annet sted. På Grønland er 27 av øyas 512 plantearter endemiske. På Hawaii, derimot, er hele 82 % av alle arter unike for øya. Disse artene er helt avhengige av forutsigbarhet og relativt stabile forhold. Når en art forsvinner fra en dal eller et vann på fastlandet, er det ofte ikke slutten på visa, for de fleste arter lever spredt utover større områder. Forsvinner en endemisk art fra en øy, er den borte for alltid. ANDRE SPILLEREGLER I de isolerte økosystemene har det også gjerne utviklet seg et eget sett spilleregler for artene som lever der. Det kan være vanskelig å

forstå hvordan mange av skapningene du finner her kan overleve, eller kanskje hvorfor i all verden evolusjonen har valgt ut denne ene arten til å overleve. Mange andre steder ville de for lengst vært presset ut av andre arter. Elefantfuglen, eller dodoen, er et typisk eksempel. Denne tunge, trege fuglen levde godt på Mauritius, men ville neppe klart seg et sted med innpåslitne gnagere eller mer konkurranse om maten. EKSTREMISTPLANTER Spillereglene for planter er også annerledes på øyer. På to av øyene i Seychellene finner du verdens største frø. For å få frø opp til 25 kilo og 50 cm i diameter, bruker Coco de Mer-palmen 10 år fra blomstring til frøet er modent. Det er så tungt at det ikke har sjans til å spres til andre deler av øya eller krysse havet til nye områder, og hviler i stedet i skyggen av modertreet i mange år. Dette krever mye krefter fra planten, og de vokser og sprer seg svært sakte sammenlignet

med trær på fastlandet i lignende klima. I den næringsfattige jorda på Seychellene er den likevel vinneren, som har klart å utkonkurrere de andre trærne som fulgte med da Seychellene brøt av fra superkontinentet Gondwana for 145 millioner år siden. Superfrøene som blir liggende ved stammen til modertreet sørger for at de nye trærne har nok næring når de spirer, og modertreet fortsetter å tilføre ny næring til det så lenge det lever. Slik overentusiastisk vekst er så vanlig på øyer at fenomenet har fått et navn: øygigantisme. SPEKTAKULÆRE OG SÅRBARE Dessverre gjør særegenheten også disse øyene svært sårbare for forandringer. Små endringer i klima eller introduksjon av fremmede arter, kan fullstendig endre økosystem ved å endre en balanse som har vært opprettholdt på de isolerte øyene over lengre tid.

KLIMAPERSPEKTIV: Ã&#x2DC;YER 43

Ifølge International Union for the Conservation of Nature (IUCN) har hele 80% av utryddelsene vi vet om skjedd på øyer, og 45% alle verdens truede arter lever på øyer. Fuglelivet på New Zealand, og særlig den ikoniske Kiwi-fuglen, sliter i kampen mot europeiske rotter. Problemet er så alvorlig at myndighetene har lovet å utslette rottene innen 2050. I tillegg kan kollapsen av en eneste art dra med seg mange andre i gapet. Dør en endemisk plante på en øy, tar den gjerne med seg mellom 10 og 30 dyrearter. På de isolerte, lukkede øyene med en eldgammel økobalanse, er det ofte færre arter som kan tre inn og overta jobben hvis

en art forsvinner, enn i områder som kan få tilførsel av nye individer fra nærmeste dal eller lenger opp i elva. Nettopp derfor er mange øyer bevaringsverdige «hotspots» for naturmangfold. I 2000 valgte naturvitere ved Conservation International ut 25 steder i verden de mente var ekstra viktige å verne. Disse områdene utgjør bare 1.4% av verdens landområder, men her finner du 44% av verdens plantearter og 35% av de største gruppene med virveldyr. Alle stedene var såkalte «biologiske øyer», som vil si at de er omgitt av hav, fjellkjeder eller andre ting som stenger omverdenen ute. Ni av

dem var faktiske øyer eller øygrupper, blant annet Polynesia, Filippinene, Java og New Zealand. I rapporten heter det at å verne disse områdene kan være en slags mirakelkur mot tap av biologisk mangfold verden over. En annen mirakelkur ble foreslått i en artikkel publisert i mars i år. Der kom det frem at ved å utrydde fremmede pattedyr - først og fremst rotter - på 167 utvalgte øyer, kunne 10% av alle truede dyrearter reddes innen 2030. I miljøvern er det sjelden én strategi som fikser alt, men ved å beskytte artsrike øyer kan man sikre en stor del av leveområdene til mange unike arter- ganske effektivt.

KLIMAPERSPEKTIV: ØYER 45

FAKTA OM MERKELIGE DYR PÅVIRKET AV ØYERS BIOLOGI DVERGELEFANTER OG KJEMPEGNAGERE Også arter som har nære slektninger på fastlandet, forandrer seg når de etablerer seg på øyer. I biologien finnes det et slags mønster for hvordan en art vil forandre seg når den har etablert seg på en øy: store dyr har gjerne mindre å leve av på øyer, og blir mindre, mens små planteetere ofte har færre rovdyr som jakter på dem, og kan bli større. Resultatet kan virke absurd for oss: Ved slutten av siste istid levde det en elefant på Malta som var under en meter høy, og på Menorca i Spania har man funnet skjelettrester fra en kanin på rundt 12 kilo!

LEVENDE FOSSILER Det er mange arter som blir omtalt som «levende fossiler», og de fleste finnes i områder isolert fra omverdenen av hav eller fjell. I 1994 fant en gruppe turgåere en treklynge i en canyon som ikke lignet noen trær de hadde sett før. Mønsteret i barken lignet små bobler, og nålene liknet ikke på bartrærne de var vant til. Etter omstendelig kartlegging viste det seg at dette var en nær slektning av trær som forsvant fra resten av verden for rundt 60 millioner år siden. Man trodde at denne gruppen trær var utdødd – men så dukket de altså opp bare 150 km fra Sydney! Den dag i dag er beliggenheten til disse trærne hemmelig, for å unngå hærverk eller at andre, skuelystne turister tar med seg sopp eller skadedyr som kan ta knekken på de eneste viltvoksende wollemi-furuene i verden.

LEMURENE FORSVINNER PÅ MADAGASKAR På Madagaskar er mange lemurarter nå truet som resultat av klimaendringer, avskogning og jakt. Dette er ikke bare kritisk med tanke på at disse dyrene ikke finnes noe annet sted i verden, de har også en helt sentral rolle i økosystemet i skogene. Uten dem blir ikke frøene fra Boab-trærne spredd til nye steder, trærne dør ut, og med dem en del av grunnlaget for resten av økosystemet i området. I tillegg blir sannsynligvis mindre karbon lagret i skogene fordi trærne som lager mest karbon, ikke får formert seg når lemurene ikke sprer frøene dens. Ikke nok med det – enkelte lemurarter er også pollinatorer, og noen trær kan ikke produsere frø uten dem.

ET IKON FOR UTRYDDELSE Elefantfuglen levde på Mauritius utenfor Madagaskar, som ble «gjenoppdaget» av nederlandske oppdagelsesreisende i 1598. Siden den gang har naturen på Mauritius blitt forvandlet til det ugjenkjennelige. Elefantfuglen overlevde bare rundt 100 år etter at menneskene først satte fot på øya, og på rundt 200 år forsvant minst 48 arter fra området. Fuglene kunne hverken fly eller løpe raskt og var lett bytte for mennesker, og dyrene menneskene selv tok med seg til øya gjorde det mye vanskeligere for fuglene å overleve. Rotter spiste opp eggene deres, og griser og apekatter som de reisende hadde med i land, konkurrerte om maten og ødela leveområdene fuglen var avhengig av. Elefantfuglen ble en av de tidligste artene som menneskene innså at de hadde utryddet selv – og dette var kanskje første gang vi forsto at det var mulig for oss å bruke opp noe naturen produserte.

46 NATURVERNFORBUNDETS RAPPORT

Norge kan bli fossilfritt i 2040 Norge kan bli fossilfritt i 2040 uten storstilt utbygging av fornybar energi. For å få til det, trengs et taktskifte i norsk klimapolitikk, viser en rapport som Naturvernforbundet står bak. Tekst: Tor Bjarne Christensen

Til tross for at Norges kraftproduksjon er så godt som fri for olje, kull og gass, er vi sterkt avhengige av fossil energi. Vi brenner årlig om lag 170 TWh av dette, noe som er betydelig mer enn all norsk vann- og vindkraftproduksjon til sammen. I rapporten Fossilfritt Norge, som ble publisert 31. oktober 2019, viser Naturvernforbundet hvordan Norge kan bli kvitt den fossile energien innen 2040. Både klima og natur Klimatrusselen har aldri vært mer alvorlig, og aldri før har vi hatt dårligere tid på å løse den. Trusselen mot verdens arter og naturmangfold er også økende. Arealendringer og nedbygging av natur er hovedtrusselen, men menneskeskapte klimaendringer er en stadig økende trussel mot naturen, både globalt, nasjo-

nalt og lokalt. Uten robuste og sunne økosystemer vil det være umulig å bremse klimaendringene. Det er derfor helt avgjørende at vi greier å redusere og etter hvert fase ut den fossile energibruken på en måte som sikrer mangfoldet i naturen og fungerende økosystemer. Naturvernforbundets rapport viser at det er mulig å gjøre begge deler. Full utfasing mulig En full utfasing av fossil energi innen 2040 er mulig å oppnå uten storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren samt en styrt avvikling av petroleumssektoren. Til tross for at Stortinget har satt et mål om 10 TWh energieffektivisering i bygg innen 2030, mangler virkemidlene for å få

”Tidligere rapporter har vist at man vil oppnå en global reduksjon i klimagassutslippene ved å la norsk olje bli liggende.”

det til. Den konfliktfrie kraften som frigjøres her kan brukes i kjøretøy, industrien og andre steder der vi i dag bruker fossil energi. Å skulle klare å fase ut all den fossile energien innen 2040 vil kreve nye og skjerpede mål.

være viktig med en omlegging av gods fra vei til bane og sjø. Dette har også Regjeringen som mål, men med en politikk som til stadighet favoriserer store vogntog fremfor gods på tog og skip, er vi ikke i nærheten av å nå målene.

Omlegging av transportsektoren Videre vil det kreve en ambisiøs omlegging av transportsektoren. Det holder ikke at byene skal ha mål om nullvekst i persontrafikken. Trafikken må kraftig reduseres, og det er ikke nok å bare bytte ut fossilbilene med nullutslippsbiler. Ikke minst vil det

Avvikling av olje og gass innen 2040 Samtidig vil et av de viktigste tiltakene være å ha en styrt avvikling av petroleumsnæringa. Dette er viktig for å redusere bruken av fossil energi i Norge, ettersom plattformene drives med fossil energi, men også for

å redusere utslippene fra fossil energi globalt. Tidligere rapporter har vist at man vil oppnå en global reduksjon i klimagassutslippene ved å la norsk olje bli liggende. På dette området er det stor avstand til norsk politikk, som preges av rekordmange letelisenser til oljeselskapene, stikk i strid med både klimamål og miljøfaglige råd. Rapporten peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040. Vekst vil kreve massiv utbygging Rapporten analyserer to ulike scenarier: miljøscenarioet og

48 NATURVERNFORBUNDETS RAPPORT

Tabell som viser oss de ulike fremtidsscenarioene det er forsket på i rapporten.

vekstscenarioet. I begge skal vi oppnå like stor reduksjon i fossil energibruk, men i miljøscenariet er det større fokus på energieffektivisering. I tillegg dempes transportomfanget, og petroleumssektoren trappes raskere ned enn hva regjeringens framskrivinger vil ha det til. Dersom dagens politikk fortsetter og vi følger vekstscenarioet, vil det kreve 76 TWh mer energi for å få en full utfasing av fossil energi i 2040. Dette tilsvarer strømproduksjonen fra 115 Alta-kraftverk eller 8880 vindturbiner av typen som bygges på Fosen.

Søylene viser hvor mye kraft som vil være tilgjengelig uten at det legges opp til nye kraftutbygginger, sett opp mot behovet for kraft for å redusere den fossile energibruken med 55 prosent innen 2030 og fase den helt ut innen 2040 for begge scenarioene. I tillegg trengs det noe bioenergi, som ikke er vist i figuren. Grå deler av søylene viser hvor mye av kraftbehovet som skyldes produksjon av energikrevende syntetisk drivstoff (e-fuel). Forbruksendringer Både FNs naturpanel og klimapanel har trukket frem viktigheten av forbruksendringer

for å løse de to krisene verden står overfor, det viser også denne rapporten med all tydelighet. Vi må endre måten vi reiser på, hvor mye vi reiser, hvordan vi transporterer maten og varene våre. Samtidig trengs det store politiske grep for å få dette til, ikke minst for å sørge for at vi får en rettferdig omstilling fra oljealderen, som ikke er en omstilling til arbeidsledighet, men trygge og bærekraftige jobber. Det er mulig å løse både klimakrisa og naturkrisa, men det krever handling. De beslutningene vi tar i dag og i noen år framover, vil avgjøre om vi lykkes. Det eneste vi mangler er politisk vilje, men heldigvis er også det en fornybar ressurs.

ANNONSE

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér natur og miljø Er du interessert i økologi på land og i vann, biologisk mangfold, bærekraftig forvaltning av naturressurser, klima og utfordringer knyttet til forurensning? Naturutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge gir deg en god og helhetlig kompetanse og kvalifiserer til spennende og variert arbeid både inne og ute, i privat og offentlig sektor.

Studier våren 2019: • Årsstudium i natur og miljø • Bachelor i økologi og naturforvaltning • Bachelor i forurensning og miljø • Master i natur-, helse og miljøvern, akvatisk økologi og Alpine Ecology • Ph.d. i økologi

usn.no/natur Kunnskap for fremtiden

50 NU-SIDENE: THORS KÅSERI

Joda, noko positivt er det Eg skal ikkje påstå at dei som driv med slike øyer er mindre verdt enn oss som bur på fastlandet. Dei er jo sikkert oppegåande folk, det er ikkje det. Men dei har jo også tatt nokre merkelege val. TEKST: Thor Due ILLUSTRASJON: Camilla V. Nordbø

Eg kan sikkert ramse opp mykje som er bra med å bu på ei øy. At ein bur langt unna andre folk, for eksempel. Eller at dei bur langt unna meg. Det er jo eit godt poeng. Så nei, ingen skal seie at eg ikkje kan seie noko godt om dei som bur på øyer. For eksempel hadde eg ein kjærast ein gong som budde på ei øy. Det seier seg sjølv at forholdet ikkje varte så lenge, grunna geofysiske omstende (ho budde som sagt på ei øy). Ein gong hadde ho invitert meg på kake heime hos ho. Så då

hadde eg ikkje anna val enn å dra. Problemet var at det var fleire øyer. Så det enda med at eg gjekk av bussen og tok ferja til feil øy. Det var liksom det verste med det heile, skal det vere naudsynt med fleire øyer? Kan dei ikkje vere nøgde med èi øy, desse øyentusiastane? Altså, dei skal no få tru på kva dei vil, desse øybuarane, men kan dei ikkje la det vere ei privatsak? Viss dei har så sterk tru på at øyer er gode ting, kvifor må dei bruke offentlege pengar på bruer, ferjer, internett og postbud til desse øyene? Nei takke meg til fastlandet.

Så er det dei som har busett seg på veldig låge øyer. For eksempel på Maldivene. Ei stund trudde eg det var synd på dei, fordi klimakrisa fører til høgare havnivå som gjer at dei druknar. Men så byrja eg på geologistudiet, og då skjønte eg at det ikkje var synd på dei likevel. Det er nemleg slik at desse tropiske ferieparadisa som oftast er samlingar av korallrev, som veks på gamle vulkanar som søkk i havet. Korallane veks slik at øyene er akkurat over havnivået. Men når havet stig så kjapt som det gjer no, og når menneska i tillegg bygger hus og infrastruktur på desse øyene, kan ikkje korallar og vegetasjon vekse kjapt nok til å halde følge med havnivåstigninga.

Så det er dei dumme øybuarane sin feil. Dei var så dumme at dei vart født på desse øyene. Om dei går med i neste tyfon kan ikkje skulda ligge på oss i Vesten, som slepp ut omkring tre gonger så mykje CO2 som øybuarane. Eg vil gjerne takke forelesaren min i geologi som gjorde meg merksam på dette. Nokre vonde tunger vil også påstå at det er synd på desse folka, uavhengig av kven si skuld det er. Då vil eg gjerne trekke fram Erik Haugane, sjef for OKEA som på spørsmålet om ikkje det var dei fattigaste som blir hardast ramma av klimaendringane, svara: «Det stemmer ikke. Det er de rikeste

som blir mest rammet, siden de har mest å tape.» Og som tidlegare antyda har ikkje dei som bur på øyer særleg mykje å tape. Dei er jo allereie i den fortvila situasjonen at dei bur på ei øy.Så det er meg det er mest synd på. Det er ikkje så relevant, men eg ville berre ha det sagt. Men for å vere storsinna, kan eg også nemne noko positivt med desse låge øyene. Ofte skaper dei ei plattform på havbotnen med grunt vatn, der det kan vekse botnlevande algar. Seinare blir det dekka av kalkstein, og deretter dekka over av

eit tett lag gips og salt, som med andre ord blir perfekte oljefelt om nokre millionar år. Så då kan nokon om fleire millionar år fortsett drite i miljøfaglege råd, og bore etter olje i viktige naturområde. Og då kan eg som jobbar i miljørørsla framleis ha noko å jobbe imot. Slik held vi hjula i gang i velferdsstaten. Så ja, det er da noko bra med øyer. Og nei, eg skal ikkje påstå at dei som bur på øyer er mindre verdt enn oss som bur på fastlandet. Dei er jo sikkert oppegåande folk, det er ikkje det. Men altså…Jaja.

52 52 NU-SIDENE: DEATH ROW

Grants golden mole

... eller på norsk: Grants gyldne føflekk. Denne lille raringen

er en del av arten gullmol som befinner seg i ørkendekkede områder i Afrika, og er observert både i Namibia og på Sør- Afrikas vestkyst. Den er sjelden mer enn 9 cm lang, og veier mindre enn en golfball. Krypende under sanden lager den lange spor eller baner i sanden på jakt etter insekter, og den unngår å bevege seg langt innover fastlandet da den er avhengig av den myke og lette sanden for å skli rundt under overflaten. Bortsett fra fire små klør og en liten rosa snute, er krabaten dekket

TEKST: Lars Myrvold ILLUSTRASJON: Hobbe Strömberg

av en type sølvfarget, glatt pels – ja, til og med øynene er dekket. Greit å ikke få sand i øynene! I skrivende stund befinner Grants golden mole seg på verdens naturvernunions rødeliste over arter som står i fare for å dø ut. Siste statusoppdatering på arten kom i 2014, og ble registrert et sted mellom ’bekymringsverdig utvikling’ og ’nær truet’. Det er vanskelig å kunne si noe om antallet som er igjen, da arten både er svært vanskelig å observere, samtidig som det heller ikke er satt opp lokale tiltak for å holde oppsyn med arten. Grunnlaget for plasseringen på listen er dermed basert på de menneskelige aktivitetene i områdene, som vil være en trussel for et mangfold av arter. Dette være seg stadig større urbanisering, misbruk av naturressurser og forurensning av lokalmiljøet i

tilknytning til ressursproduksjon og utbygging. Særlig pekes det på gruvedrift og utvinningen av diamanter i området som ødeleggende for området. Selv om arten har vist seg å være relativt god på å tilpasse seg, ser man det nødvendig for overlevelsen at flere vernede naturområder bevares, samt at disse utvides i større grad for å hindre menneskelige overtramp. Dette gjelder særlig Namaqua National Park i Sør-Afrika og Namib Naukluft Park i Namibia. Per nå er det dessverre ikke satt i gang større tiltak for å bevare arten.

NU-KALENDEREN

53 NU-SIDENE 53

DESEMBER

JANUAR

MILJØBEVEGELSENS ALTERNATIVE JULEMARKED på kulturhuset VEGA, Hausmansgate 28 i Oslo, kl. 14-17.

LANDSMØTE Natur og Ungdoms 55. ordinære landsmøte går av stabelen i Fredrikstad 5. til 8. januar 2020.

Spire arrangerer gratis julemarked for å ta tilbake jula til det den faktisk handler om: samhold og ro.

Landsmøtet er NUs høyeste demokratiske organ og skal vedta hva organisasjonen skal jobbe med det kommende året, samt hva organisasjonen skal være. Les mer på nu.no/lm og se oppdateringer på sosiale medier på emneknaggen #NULM

På markedet kan du delta på ulike workshops og arrangementer med blant annet bytting, gjenbruk og reparering. Vel møtt, til de som er i byen denne dagen!

ÅRETS SISTE SKOLESTREIK Det blir årsavslutning for streik, kos og idèmyldring om skolestreiker for det kommende året. Fra 11-14 foran Stortinget i Oslo.

FEBRUAR FORELØPIG INGENTING Å MELDE, MEN HER HAR DU NOEN BLANKE FELT DU KAN NOTERE ARRANGEMENTER SOM DUKKER OPP PÅ:

Vi ses!

Skal du eller ditt lokallag gjøre noe spennende eller gøy i året som kommer? Husk at dere kan annonsere i NU-kalenderen i Putsj om dere vil ha med flere eller skape oppmerksomhet! Send oss mail på putsj@putsj.no

ebruar: Slutten av f nytt Jippi, snart lig et lysPutsj! Ende ter mørket punkt i vin 8-)

54 NU-SIDENE

MILJØVERNEREN Navn: Varisa Phothisat Alder: 18 år Lokallag: Svalbard NU

1. HVORFOR VALGTE DU Å MELDE DEG INN I NU? Jeg vil at generasjonen etter meg skal ha muligheten til å oppleve naturen, samtidig som de skal kunne leve et godt liv. Jeg skjønte at jeg ikke kunne gjøre det alene, så jeg meldte meg inn i NU. 2. HVILKEN MILJØSAK SYNES DU ER VIKTIGST? Det er litt vanskelig å si. Alle klimasakene er viktige, men hvis jeg må velge synes jeg at oljeboring er en stor sak vi bør fokusere på. Hvis vi klarer å vinne søksmålet vil det ha stor betydning for hele verden. 3. HVA SYNES DU ER DET BESTE MED Å VÆRE MED I ET LOKALLAG? Fellesskapet. Det føles godt å ha noen som deler samme interesse. Noen man kan snakke om klimaendringer med uten å bli sett rart på. Og selvfølgelig pizzamøtene. 4. HVA ER DITT BESTE NU-MINNE? Det beste minnet jeg har av NU er da jeg var på aktivistkurset. Det var kjempegøy og lærerikt. Jeg ble kjent med mange fine folk. 5. HVILKE POSITIVE ENDRINGER I SAMFUNNET HÅPER DU AT DITT LOKALLAG KAN SKAPE? Vi håper på å skape mer oppmerksomhet blant folk, og å påvirke politikerne til å ta mer miljøvennlige valg.

NU-SIDENE: LOKALLAG 55 55

Aksjon på Svalbard

Onsdag 9. oktober hadde det nyoppstarta Svalbard NU sin første aksjon. I mangel på oppmøtte fikk de dratt med noen turister, og plutselig var antallet demonstranter femdoblet! TEKST: Susanne Moseid Bryhni/Svalbard NU og Marit Worpvik. I starten av oktober arrangerte Susanne og Varisa i Svalbard Natur og Ungdom et pizzamøte for å engasjere lokal ungdom. Før møtet gikk av stabelen fikk Susanne høre at NRK var i Longyearbyen, og at de skulle bli i noen dager. Det som skulle være et rolig møte for å bli bedre kjent, ble derfor noe helt annet. Alle de lokale som møtte opp ble satt til å lage plakater! Grunnet labert oppmøte fikk de tre som møtte opp spontant med seg en gruppe tyske studenter, som tilfeldigvis befant seg i Longyearbyen. De ble med på norske kamprop, og NRK

dukket heldigvis også opp for å dokumentere aksjonen. Noen lokale Svalbardianere stoppet opp for å høre på og ta bilder. Demonstrasjonen ble avsluttet med kamprop, der de fikk de tyske studentene til å være med å rope “slutt å bore, Oljehore!” Det ble holdt flere appeller, og dette var Susanne sin: “Vi kan ikke kutte ut olja, vi må fas den ut" var en setning jeg hørte ofte fra voksne, og som jeg forsåvidt var enig i. Jeg trodde dette var en allmenn oppfatning og at politikerne forsøkte å fase ut oljeindustrien. Dette varte helt til 15. Januar i år, da regjeringa ga ut 83 nye oljelisenser og skrøt over at det var den største tildelinga noensinne. I 24. konsesjonsrunde i fjor ble det lyst ut 47 nye blokker, 36 av dem i Barentshavet. Jeg innså sannheten: Regjeringa vil ikke fase ut oljen, de vil trappe den opp! Det er gitt ut 19 oljelisenser i Barentshavet og regjeringa vil forsøke å gi ut enda flere i 25. konsesjons-

runde til neste år. Det er langt nord, nært iskanten som er de områdene med mest liv i arktis. Her vil regjeringa lete etter olje. Et oljesøl vil bety døden for mange av de sårbare artene som lever her. I tillegg er det både dyrt å lete og dyrt å drive oljevirksomhet så langt nord. Planleggingsfasen tar ofte 10-15 år, før plattformen drifter i flere tiår. Dette betyr at regjeringa vil investere flere titalls milliarder til oljedrift i arktis LANGT etter 2050, når vi egentlig skal ha kuttet 90% av utslippene våre! Vi har funnet mer olje, kull og gass i verden enn vi kan ta opp om vi vil nå klimamålene. Det står faktisk i grunnloven at vi har en folkerett på at staten skal nå klimamålene. Miljøparagraf 112 sier at "enhver har rett til et levelig miljø og at staten skal iverksette tiltak for å sikre oss denne rettigheten". Regjeringa bryter grunnloven når de bare fortsetter som før uten å ta hensyn, derfor skal vi i Natur og Ungdom saksøke staten den 5. November!

56 NYTTÅRSOPPSKRIFTER

Green bonanza

Greenbonanza er en av Norges største vegetarblogger, og den drives av Mia Frogner på 32 år. Hun har vært vegetarianer siden hun var 18 år, og hun bruker bloggen til å formidle god mat, grønne oppfordringer og bevissthet rundt mat. I dette nummeret hjelper Mia oss med grønne oppskrifter som passer perfekt til romjulen og på koldtbordet på nyttårsaften. Med disse oppskriftene er vi helt sikre på at du klarer å imponere alle og enhver rundt bordet!

Innbakt Portobello med spinat- og valnøttfyll Jeg tipper at det er flere enn meg som noen ganger lurer på hva man kan lage hvis det skal være for eksempel nyttårsmiddag, julemiddag, juleselskap eller andre festligheter. Nå har jeg et nytt forslag: Innbakt portobello med spinat- og valnøttfyll! Mengde: 2 porsjoner (dobles/flerdobles lett) Arbeidstid: ca 45 min Disse ser kanskje fancy ut, men de er overraskende enkle å lage, det er ikke mange ingredienser som egentlig skal til, og de kan serveres med så og si alt av tilbehør og sauser som ellers måtte finnes på bordet fra før av (vi har vel alle vært i familieselskap og lurt på hva vi egentlig skal ha til den sausen og de potetene…), og mye av dette kan preppes på forhånd! Shall we?

Fremgangsmåte:

Sett ovnen på 200 grader. Knekk stilkene av portobellosoppene, og legg dem med hatten ned i en ildfast form. Risle over noen teskjeer med olivenolje, litt salt, og sett dem inn i ovnen i 10-15 min. Finhakk sjalottløk og hvitløk, og la det surre til det er mørt i litt olivenolje. Kok opp vann og hell over spinaten i en bolle så den forvelles, og hell det av igjen etter et par minutter. Skyll spinaten i kaldt vann, og skvis så mye vann som mulig utav den. Skjær det i mindre biter med kniv. Ha det i panna sammen med finhakka valnøtter, og følg på med urter, salt og pepper. For å dandere (med filodeig) tar du pakken ut av kjøleskapet idet du starter. Bruk en stor fjøl, finn frem en bolle

med usøtet plantemelk og en pensel. Legg et ark på fjøla, pensle hele med plantemelk, og legg på neste. Fortsett slik – jo flere ark, jo tykkere deig rundt. Jeg brukte fire ark rundt disse. For å bruke butterdeig, tin platene, kjevle dem ut, og bruk 1 plate per sopp. Legg soppen med hatten ned på deigen, fyll den med halvparten av spinat- og nøttefyllet, og trykk det godt ned. Pakk deretter deigen rundt soppen (forsøk å gjøre det slik at det er omtrent like mye deig på alle kanter), og pensle overflaten med plantemelk igjen, før du fortsetter med de andre soppene og legger dem på et bakebrett med bakepapir. Sett brettet i ovnen, og la de steke til de er gyldne.

Ingredienser: •2 store portobellosopp •Olivenolje •Salt •2 store sjalottløk •2 hvitløksfedd •2 store håndfuller frisk spinat

•2 dl valnøtter •2-3 ss friske urter: Rosmarin, timian, persille, salvie •Salt og pepper •Olivenolje •Filodeig eller butterdeig •Usøtet plantemelk

57 57

Enkle og digge oppskrifter du kan ta med til nyttårskoldtbordet!

Grønne Gyoza

Dumplings med fyll av asparges, spinat, sopp og tofu

Gyoza, eller dumplings, er faktisk ikke vanskelig å lage hjemme. Det tar bare litt tid, så mitt beste tips er å ikke være sulten når du setter i gang. Deretter går det lekende lett, og med litt øving går brettinga i en fei også. Mengde: ca 40 stk Arbeidstid: 1,5 time

Fremgangsmåte: Start med å steke soppen i nøytral olje til den er gylden, og forvelle spinaten i kokende vann. La spinaten renne av i et dørslag. Om gyozaarkene er frosne, ta de ut av fryser og av pakka, og la de ligge i en skål under et fuktig håndkle og tine.

Ingredienser:

GYOZA: •1 pakke frosne gyoza-ark •1 håndfull sopp •1 ts nøytral olje •1 håndfull asparges •1 håndfull friske grønne bønner •1 håndfull fersk spinat + kokende vann •2 sjalottløk •2 hvitløksfedd •1 tykk skive ingefær •2 cm rød chilli •ca 4-5 ss finhakket koriander

•200 gram naturell tofu •2 ss soyasaus eller tamari •1-2 ss toasted sesamolje •Nøytral olje til steking •Vann til damping DIPSAUS: •1 del soyasaus •1 del ferskpresset sitron •1-2 ts ristede sesamfrø

Ha deretter spinat, sopp, asparges, grønne bønner, tofu, løk, hvitløk, ingefær, chilli og koriander en matmølle, og kjør det til en jevn masse. Det skal fortsatt være grovkornet, ikke en farse. Ha hele blandingen over i et dørslag og la det renne av i en bolle i ca 30 minutter. Du kan droppe dette punktet, men det er lettere å jobbe med bretting om farsen har fått renne av seg overflødig væske først. Rør rundt i dørslaget innimellom. Etter avrenning tømmer du ut overflødig væske, og har farsen ned i bollen. Rør inn soya og sesamolje.

Og så er det bare å begynne å brette! Bruk ca 1 ts fyll på hvert ark. Legg dumplingsene ned på et bakepapir etterhvert som du bretter. For å steke og dampe, varm opp en god spiseskje nøytral olje i en tykkbunnet stekepanne med lokk. Når oljen er blank, legg dumplings ned i panna. Ikke stek for mange om gangen, det skal være plass til at de får flytte på seg. Legg på lokk, og rist forsiktig panna frem og tilbake slik at de ikke setter seg fast. Etter to-tre minutter sjekker du om de har blitt gylne. Om de er det, har du over 1 dl vann i panna, og legger på lokket igjen – det skal frese og dampe! Fortsett å rist forsiktig på panna til vannet har fordampet, og dumplingsene er ferdig. Løft dem forsiktig ut og over på en tallerken.

58 NYTTÅRSOPPSKRIFTER MED GREEN BONANAZA 58

Pimientos de Padrón Eller: Små, grønne paprika med havsalt. Knallgodt er det hvertfall! Mengde: Opp til deg Tid: 5 min I veldig mange år har det vært helt umulig å finne disse små, grønne paprikaene her hjemme i Norge, men nå det siste året har de begynt å dukke opp i grønnsakshylla på flere matbutikker. Disse bildene tok jeg forøvrig for nesten to år siden (!!), da jeg fikk tak i dem på Gutta på Haugen, men bestemte meg for å ikke publisere før jeg visste at det var mulig å få tak i andre steder. Og nå er det det! De heter Padrón-paprika, og er små og grønne i en liten boks.

Rista nøtter med sjokoladetrekk Julesnop-bonanzaen fortsetter! De to tingene som alltid er viktige, gjelder her og: enkelt å lage, knallgodt å spise. Sånn tenker jeg nemlig om godis! Smelt sjokoladen med kokosolje over vannbad. Ha deretter nøttene over i bollen (mens den fortsatt står over vannbadet), bland godt, og bruk to skjeer til å lage pletter av blandingen på et bakepapir på en fjøl eller et brett. La de avkjøle Slik gjør du: Grovhakk seg noe før du strør over nøttene, og legg dem litt havsalt, og sett dem på et bakebrett. Rist kaldt. dem i ovnen på 200 grader til de er gyldne, Oppbevares kjølig – holca ti minutter. La de der seg lenge i tett boks i avkjøle seg. kjøleskap. Ingredienser: • Ca 2 dl usaltede nøtter • Ca 100 gram mørk sjokolade • 1 ts kokosolje (kan sløyfes) • Havsalt

Ingredienser:

•Padrón-paprika •Nøytral olje •God olivenolje •Havsalt

Fremgangsmåte:

Finn frem jernpanna di, hell oppi et tynt lag med olje sett på den høy varme. Husk at hvis du nettopp har vasket paprikaene vil det frese kraftig med vann i olja, så sørg for at de er tørre før de går i panna. Olja skal være så varm at det nesten ryker av den. Ha paprikaene oppi, de skal bli fort stekt og puffe seg litt opp, før de faller sammen og blir møre og nydelige. Snu de raskt et par ganger. De skal være i panna kun et par minutter. Ha paprikaene over på et fat, risle over olivenolje og en raus mengde havsalt.

KOSESIDER

X-ORD

59 59

KOSESIDER

ENKEL

MIDDELS

8 5

7 3

2 4

VANSKELIG

9 7

5 4

1 7

4 4

1 3 © Bulls

1 2

9 © Bulls

1 5

4 1

7 8

8 3

5 2

9 5

2 5

3 1

VANSKELIG

9 9

3 1

9 4

MIDDELS

8 6

ENKEL

5 3

1 2

1 4

9 7

7 2

3 3

9 2

Nå er det snart tid for landsmøte igjen! Og dere vet hva det betyr? Snart tid for Naturisten også! Vi sparer alle fargeleggingsoppgavene våre til januar i den anledning, og gir dere heller en forsmak på det kloke horoskopet landsmøteavisen kommer til å by på. Ønsker dere en god jul og godt nyttår! Hvil godt ut med litt lesestoff, kryssord og sudoku, så ses vi i januar til Natur og Ungdoms landsmøte <3 www.nu.no/lm

1 9 6

9 2

5 6

NATURISTEN TAKE OVER: HOROSKOP TEASER TIL NULM2020

Miljøvernerens guide til galaxen! Væren 21. mars til 20. april Starten på det nye året blir en sjanse for nye muligheter for deg, både når det kommer til det økologiske og det romantiske. Du vil møte en høy, mørk tretopp og finne innsikten som gir deg oversikten. Lykke til og god jul.

Krepsen 22. juni til 22. juli Den kloke krepsens krafsende kretser krenker kun kronisk kverulerende kverrulanter som kverner på irrelevante krav. Si denne reglen for deg selv i ditt stille indre, og opplev Naturistens kraft spre seg ut i ditt landsmøte og dine argumenter, tanker og meninger vil komme styrket ut av det.

Vekten 23. september til 22. oktober Gode vekt. Du er alltid så balansert. Vi ønsker at du skal fremme dine diplomatiske egenskaper på Landsmøtet og bidra til at miljøbevegelsens ansikt utad viser seg enda mer reflektert enn noensinne før.

Steinbukken 21. desember til 20. januar Du er så sta og du setter av sted som en liten kjerring mot strømmen. Vi alle beundrer deg og ditt mot, men ønsker oss en tydeligere plan. Hva er egentilig målet ditt og hva er målet ditt at NU skal få til i 2020?

Tyren 20. april til 21. mai Tyrens januar er som vanlig litt uvanlig. Kjenner du at det stanger litt? Naturisten anbefaler en personlig utfordring til tyren om å legge frem sine forslag så diplomatisk som mulig på talerstolen. Slik vil hen oppnå flere gjennomslag. Løven 23. juli til 23. august De fleste vet at løver flest blir lykkelige av å le. Derfor kan januar være en ypperlig anledning til å få til det. Vi foreslår et hemmelig blunk over langbordene, et lurt smil, en ørliten finger i nesa og du vet. ellers god humor.

Skropionen 23. oktober til 22. november Kjære Skropion. I januar utfordrer vi deg til å se ting fra mange ulike sider. Øv deg på å tillate andre menneskers perspektiv. Du er en ressurs uten like, og ved hjelp av å trekke inn informasjon som en svamp, vil du kunne skape ekstremt god stemning og veloverveide argumenter. Tvi Tvi, din gamle ski. Vannmannen 20. januar til 18. februar Vannmannen har bursdag i samme måned som LM. Det kan være greit å minne alle på at det ikke bare er LM som skjer denne måneden. Du kan dessuten bruke bursdagen din som brekkstang til å vinne diskusjoner om du skulle gå tom for reelle argumenter.

Tvillingene 21. mai til 20. juni Tvillingene, tvillingene, tvillingene. Ofte kan du føle at det er nok med deg selv og din doble personlighet. I mange tilfeller kan det stemme, men la oss utføre et eksperiment. Hva skjer om du sier ”hei, hva heter du?” til tre fremmede om dagen? Plutselig finner du en tvilling du kan dra på ”dobbel”date med (vennskapelig eller romantisk). Jomfruen 24. august til 22. september https://www. enklereliv.no/beurer-lysterapilampe-tl-30#additional

Skytten 22. november til 21. desember Du har mest sannsynlig fødsesldag snart når du leser dette. Gratulerer så mye med dagen! Hva ønsker du for ditt nye år? Vi inviterer deg til å reflektere over Skytens skudd i 2020. Skal du sikte på det alle andre vil at du skal sikte på – elleeeeer skal du endelig sette målet du ALLTID har drømt om for DEG SELV? Bare lurer. Fisken 19. februar til 20. mars Du, din lille, kreative fisk. Hva med å tenke litt kreativt om NULM og livet generelt fra og med januar? Som fisk, har du helt spesielle kreative egenskaper som virkelig kan sette ting i perspektiv for den tørre teoretiker. Det er vel og bra å være en heftig og velformulert debattant, men hvem kan egentlig få frem stemning og argumenter ved hjelp av tekst og tegning som deg?!

PUTSJOQUIZ TEKST: Ingrid Main Brustad

HUSKER DU? 1. Hva må til for at et sted blir beregnet som en øy, ifølge FN? 2. Hvor mange prosent av verdens befolkning bor på øyer? 3. Hvor finner man Bekantanen? 4. Hvor lenge antar man at befolkningen på Nord-Sentinel har levd isolert? 5. Hvilket land tilhører Socotra? NYHETSBILDET 1. Hvem blir i år tildelt Nobels fredspris? 2. Hvilket formål gikk TV-aksjonen til i år? 3. Hvor mye er Norges dyreste bok verdt? 4. Hvilket land har Tyrkia gått til angrep på? 5. Hvilken etat i Oslo blir nå gransket? Bonusspørsmål: Hvorfor?

HISTORIE 1. Hva kaller man de historiske krigene i England som Game of Thrones delvis er basert på? 2. Hvilken kjent diktator innførte det metriske systemet? 3. Hvem grunnla bolsjevikpartiet i Russland, som senere styrtet Tsaren? 4. Hvem har skrevet den kjente romanen ‘’Les Misérables’’? 5. Hvilken berømt renessansekunstner har malt veggene og taket i det sixtinske kapell? NATUR OG VITENSKAP 1. I hvilken type økosystem er det vanligst med tordenvær? 2. Hva menes det med at en art er endemisk? 3. Hvilket dyr er du redd for om du har ophidiofobi? 4. Hvilke kroppsdeler påvirkes av artrose? 5. Hva slags type organisme er gjær?

QUIZ: SVAR Husker du?: 1.Mulighet for varig bosetting. 2.11%. 3.Borneo, Indonesia.4.Nærmere 1000 år. 5.Jemen. Nyhetsbildet: 1.Abiy Ahmed. 2.CARE, som jobber for at fattige kvinner i noen av verdens mest sårbare områder skal få tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og gjøre sin stemme hørt i samfunnet. 3.2 millioner. 4.Syria 5.Bymiljøetaten, pga. brudd på arbeidsmiljøloven. Historie: 1.Rosekrigene 2.Napoleon 3.Vladimir Lenin 4.Victor Hugo 5.Michelangelo Natur og vitenskap: 1.Tropiske regnskoger 2.At den kun finnes i et spesifikt geografisk område 3.Slanger 4.Leddene 5.Sopp

ANNONSER

zephyr zephyr zephyr

Design: Form til fjells

ANNONSER 63

Utdanning for framtida

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen. Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

sjh.no

Tid til engasjement!

Søk på Sund folkehøgskole: ‣ FN og internasjonal politikk ‣ Solidaritet Nord-Sør ‣ Regnskog ‣ Sportsfiske og miljø www.sundfhs.no

64 RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

På jakt etter en julegave som er snill mot kloden? I år kan du kan gi bort både enkeltdonasjoner, medlemskap og NU-vennskap i julegave til noen du er glad i! Gavekortet kommer på et pent kort du kan skrive en koselig hilsen på. Les mer på nu.no/stott God jul fra alle oss!