Norwegian Wood 140

REDAKSJONELT PRESIDENT: Toralf Høyer-Hansen toralf@norwegianwood.org SJEFREDAKTØR: Roger Stormo roger@norwegianwood.org REDAKTØR: Dag Inge Fjeld redaksjonen@norwegianwood.org SEKRETÆR: Bente Reimers Moe bente@norwegianwood.org ADRESSER NETTSTED: www.norwegianwood.org FACEBOOK: www.facebook.com/beatlesklubb TWITTER: www.twitter.com/beatlesklubben @beatlesklubben FYSISK ADRESSE: Norwegian Wood Postboks 105 Tveita 0617 OSLO TRYKKERI: Kraft Digitalprint AS TAKK TIL: Erik I. Blindheim Eirik Søreide Steinar Waage Terje Solbakken Endre Hesthagen

Vår eminente sekretær Bente Reimers Moe har av helsemessige årsaker meddelt oss at hun ikke lenger kan ivareta sine oppgaver i klubben, og vi søker med dette hennes etterfølger.

Vi søker deg som er mer enn alminnelig interessert i Beatles, og som gjerne har noe erfaring med foreningsarbeid.

Oppgaver: • Holde medlemsregisteret ajour i forbindelse med utmeldinger, innmeldinger og adresseendringer • Betale klubbens regninger og føre klubbens regnskap • Besvare henvendelser fra medlemmer på epost og brev • Være klubbens postkasse (tømme postboks/postkasse) • Lagerføre restbeholdningen av gamle numre og sende ut disse i henhold til bestillinger • Holde kontakt med andre Beatlesfanklubber • Føre protokoll ved klubbens årsmøte Den som påtar seg jobben som sekretær vil fungere i stillingen uformelt inntil årsmøtet foretar valg av sekretær. Når valget er foretatt, vil sekretæren inneha en plass i klubbens styre. Avhengig av klubbens økonomi, vil det kunne utbetales et lite honorar til styremedlemmer ved utgangen av året.

Av hensyn til restbeholdningen av gamle numre av medlemsbladet er det fint om den blivende sekretæren har plass til å oppbevare disse, f.eks, i en bod eller liknende.

2

NORWEGIAN WOOD nummer 140 / nr 1 - 2015 - Vårnummeret!

Innhold: Presidenten har ordet ved Toralf Høyer-Hansen...... side 4 Sjefredaktørens betraktninger ved Roger Stormo..... side 5 Ringo and his All Starr Band turné ved Roger......... side 6 Ringos nye album ved Roger.................................... side 9 Beatlegs - Beatles bootlegs ved Toralf og Roger....... side 10 Beatles på Spolebånd i UK ved Roger...................... side 15 Lennons «norske» søster ved Roger.......................... side 20 Mini LP CDer ved Steinar Waage........................... side 22 Arrangementer ved Roger......................................... side 25 - Obertauern - It Was Fifty Years Ago Today - Beatle Week i Liverpool - Beatlescruise Oslo-Kiel-Oslo - Beatlesfestivalen på Beitostølen

Baby’s in Black - av Eirik Søreide............................. side 28 Can’t Buy Me Love erobrer verden av Roger............ side 33 Paul til Norge i sommer! ved Roger.......................... side 34 Pauls overraskelseskonsert i New York ..................... side 36 Paul samarbeider....................................................... side 37 A Musicares Tribute to Paul McCartney.................. side 38 Paul McCartney Live at the Electric Proms 2007.... side 39 Bokanmeldelser ....................................................... side 40 - Liddypool: Birthplace of The Beatles av Terje Solbakken - The FAB One hundred and four av Terje Solbakken - Man on the run, Paul McCartney in the 1970s av Endre Hesthagen - Eight Arms to Hold You av Roger

Spør Paul - spørsmål og svar fra Twitter................... side 44 Record Store Day 2015: The Family Way av Roger . side 50 Esher Demos av Roger ............................................ side 51 Innovatører av Dag Inge Fjeld.................................. side 52 Trommeskinn til salgs ............................................. side 55 Musikkvideoene til Beatles av Roger ....................... side 56 Johns Gretsch ved Roger ......................................... side 72

3

PRESIDENTEN HAR ORDET Woolton har de sine egne arrangementer som absolutt er verd å få med seg.

Nå er den her. Tiden på året da Beatlesfans fra hele verden planlegger og bestiller turer til Liverpool og International Beatleweek i slutten av august.

Fra Norge drar hundrevis av fans hvert år for å oppleve fellesskapet med likesinnede, høre coverband spille mer og mindre bra Beatlesmusikk, gå på auksjoner, utstillinger og konserter. Personlig har jeg flere ganger tilbragt den siste uken i august i Liverpool, og mye moro har jeg opplevd. I år er tidspunktet for festivalen lagt til perioden 26. august til 1. september.

Men ukas viktigste og mest Beatlestro arrangement finner sted i West Derby Village, i kjelleren hvor ”det hele startet”. Jeg tenker selvfølgelig på Casbah Coffee Club, klubben som John Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Pete Best hjalp til med å dekorere og male før åpningen.

På åpningskvelden spilte The Quarrymen, som den gang besto av John, Paul, George og Ken Brown, og senere skulle det bli mange spilleoppdrag for gruppen i kjelleren. Klubben har hele tiden vært i familien Bests eie, og er i dag kun åpen for forhåndsbestilte, guidete turer.

Årets festival har flere kjente navn på plakaten, blant annet artister som Donovan, Peter Asher, The Quarrymen, Pattie Boyd og John Lennons kjæreste, May Pang.

Suksessen virker å være sikret for både arrangør og publikum.

På lørdag 29. august i år arrangeres årets utgave av Best Fest, den 7. i rekken. I år, som tidligere, kan du oppleve band og artister som var aktive og spilte i Liverpool på 50- og 60-tallet. Øverst på plakaten troner selvfølgelig Pete Best Band, med Pete bak trommene som da han spilte i The Beatles. PBB vil i år konsentrere seg om sangene Pete gjorde sammen med The Beatles på Polydor, Decca, BBC og Emi. Repertoaret vil altså ligne mye på det The Beatles spilte på scenen i 1962, og vil kanskje være det nærmeste vi kommer en konsert med The Beatles i dag.

I tillegg spiller blant annet Liverpoolbandet The Merseybeats, med originalmedlemmene Billy Kinsley og Tony Crane.

Nå har det seg slik at om du har besøk festivalen noen ganger, vil du kanskje synes at det ene året blir mye likt det foregående – noe som selvfølgelig er riktig. For arrangørene og Liverpool har festivalen blitt ei gullgruve, og hvem vil endre på et opplegg som fungerer?

Det selges svært få billetter til kvelden, så her gjelder det å skynde seg.

Kanskje treffes vi på Casbah Coffee Club i august?

Passer det ikke for deg i august, kan du bli med meg og Orklareiser på tur til Liverpool i slutten av september.

Samtidig som International Beatleweek finner sted i sentrum, skjer det mye spennende rundt omkring i Les mer her: Liverpools bydeler. Både i Sefton Park, Penny Lane og i http://www.orklareiser.no/beatles-liverpool-2 4

dette nummeret bringer vi et Twitter-intervju med ham, og det ser ut som om han kommer til å være hjertelig tilstede også på de kommende albumene til Kanye West og Alice Coopers supergruppe «The Hollywood Vampires». I tillegg driver han med et «hemmelig prosjekt» - det eneste vi vet om dette er at Lady Gaga er involvert. Mannen ser ikke ut til å sette ned farten, til sommeren fyller han 72 år.

Våren er her og den startet bra ved at det ble annonsert at Paul McCartney skulle komme til Norge igjen - etter 11 år!

Vi er rimelig stolte av at vi var først ute med nyheten i Norge, VG var f.eks. ikke på banen før seks timer etter at vi la den ut på vår nyhetsblogg og facebookside.

På den annen side så er det skummelt at Paul har innført disse 11-årssyklusene for sine Norgeskonserter: 1993-2004-2015. Vi er redd for at det kanskje spøker for konserten i 2026 - when he’s 84.

Det har vært - og tegner til å bli - et supert Beatlesår i 2015. Tor Endresen har gjort stor lykke med forestillingen «Lennon» på Ricks i Bergen. På scenen fremførte Endresen og hans kumpaner en av rockehistoriens mest fascinerende historier hentet direkte fra Lennons egne dagboknotater og ledsaget av sanger fra både Beatles- og soloperioden. Vi tror og håper at denne forestillingen vil leve videre utover i 2015 - også utenfor Bergen.

Snart kommer Ringos nye studioalbum, og ifølge forhåndsomtaler og smakebiter på Spotify tegner det til å bli et bedre album enn forrige gang. Han skal også innlemmes i «Rock’n’Roll Hall of Fame» som siste Beatlesmedlem.

Brian Epsteins fødsel skjedde i 4 Rodney Street i Liverpool og der avduket de den 22. februar en minnesplakett for manageren.

For første gang arrangeres det Beatlescruise her til lands, arrangøren har i flere år arrangert Elviscruise med stort hell, nå tar de for seg verdens beste gruppe. Mer om dette inne i bladet.

Det prosjektet vi kanskje ser mest frem til er «The Beatles Live Project» - dokumentarfilmen som er planlagt utgitt sent i år. Det vi er mest spent på er om den får følge av noen konsertutgivelser med gruppa, på CD og eller DVD/Blu-ray.

Året byr også på et par 75-årsdager, Ringo fyller 75 idet Paul står på scenen i Norge og det vil selvsagt bli markert at John Lennon ville ha fylt 75 år den 9. oktober om han hadde levd.

«Help!»-filmen fyller 50 år i år, men siden den allerede er utgitt i restaurert versjon både på DVD og Blu-ray så er det i år først og fremst gjennom den nye bildeboken «Eight Arms To Hold You» jubileet vil bli markert.

«It Was Fifty Years Ago Today»-prosjektet er jo også tuftet på jubileer og denne gangen er det sangene fra 1965 som vil danne grunnlaget for årets utgave, som har med seg de samme vokalistene som 1963 og 1964-årgangene av showet. 1964-utgaven var så bra at vi så den to ganger, andre gangen var showet om mulig enda bedre enn første gang. Etter premieren i Oslo Konserthus i september legger showet som vanlig ut på veien igjen for å forlyste fansen rundt om i landet.

Tro det eller ei, men i år er det tiende gang at Beatlesfestivalen på Beitostølen arrangeres. Spesielle gjester i år er Herreavdelingens Finn Bjelke og Yan Friis. Det gledes, som de pleier å si.

Ettersom vi har vært relativt sene med å sende ut innbetalingsgiroer for medlemsskapet i år, sendes dette nummeret ut til alle de som var medlemmer i 2014. Har du ikke betalt ennå, så gjør dette om du vil sikre deg også de tre neste numrene av bladet.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke Bente Reimers Moe for alt arbeidet hun har nedlagt for klubben - jeg ville ikke klart meg uten deg! Nå søker vi ny sekretær, se side 2.

Ha en fortsatt strålende vår - så sees vi i sommernummeret av bladet!

Hilsen Roger Stormo (Sjefredaktør)

Klaus Voormanns design for avisannonsen den gangen filmen ”The Beatles At Shea Stradium” ble vist på BBC TV i 1966.

Vi har i dette nummeret byttet redaktør, uten at dere har merket så mye til det. Den nye redaktøren heter Dag Inge Fjeld, og han bidrar med en artikkel inne i bladet. Fra neste nummer av er det han som står ved roret i redaksjonen. Vi har også knyttet til oss en layoutmedarbeider. Han heter Erik Ivarson Blindheim og har bidratt til layout av de «fancy» sidene i dette nummeret, de med den gamle dølle layouten (som denne siden) er det jeg som har lagd. Fra neste nummer av vil han designe hele bladet, noe som vil gi oss et nytt og mer moderne utseende.

Besøk av Paul McCartney vil naturlig nok prege sommernummeret vårt, vi ser tilbake på alle de tidligere besøkene han har gjort her - og håper selvsagt på en del andre artikler. Allerede i

5

Ringo and his All Starr Band startet sin Amerikaturné fredag den trettende februar i Louisiana, lørdag var han i Texas og søndag i Alabama. Her er settlista fra åpningskonserten:

Turnelista: Februar: 13. Riverdome, Bossier City, Louisiana, USA 14. Cowan Center, Tyler, Texas, USA 15. BJCC Concert Hall, Birmingham Alabama, USA 17. The Peace Center, Greenville, South Carolina, USA 21. Hard Rock Hotel Punta Cana, Den Dominikanske Republikk 22. Coliseo de Puerto Rico, San Juan, Puerto Rico, USA 24. Van Wezel PAC, Sarasota Florida, USA 26. HSBC Brasil, Sao Paolo, Brasil 27. Vivo Rio, Rio de Janeiro, Brasil

1.Matchbox 2.It Don’t Come Easy 3.Wings 4.I Saw the Light (Todd Rundgren) 5.Evil Ways (Willie Bobo) 6.Rosanna (Toto) 7.Kyrie (Mr. Mister) 8.Bang the Drum All Day (Todd Rundgren) 9.Boys 10.Don’t Pass Me By 11.Yellow Submarine 12.Black Magic Woman / Gypsy Queen (Santana) 13.Honey Don’t 14.Anthem 15.You Are Mine (Richard Page) 16.Africa (Toto) 17.Oye como va (Tito Puente) 18.Love Is the Answer (Utopia / Todd Rundgren) 19.I Wanna Be Your Man 20.Broken Wings (Mr. Mister) 21.Hold the Line (Toto) 22.Photograph 23.Act Naturally 24.With a Little Help from My Friends 25.Give Peace a Chance

Mars: 1. Palermo, Buenos Aires, Argentina (gratiskonsert) 3. Movistar Arena, Santiago, Chile 6. Bogota Corferias, Columbia 8. Coliseo Merida, Yucatan, Mexico 10. National Auditorium, Mexico City, Mexico 12. Chumash Casino, Santa Ynez California, USA 13. Masonic Theater, San Francisco California, USA 14. Pala Casino, Pala, California, USA 15. The Pearl at Palms Casino Resort, Las Vegas, Nevada, USA Vår facebookvenn Rick Glover var tilstede på konserten i Alabama og fra han har vi mottatt en del bilder som vi presenterer på de neste sidene!

Som vi ser, «Matchbox» fra Carl Perkins åpner ballet, og pussig nok valgte Paul McCartney også å fremføre denne nylig i New York.

Ringo har hatt samme All Starr Band siden 2012 nå: Gregg Bissonette, Richard Page, Todd Rundgren, Ringo Starr, Steve Lukather, Warren Ham og Gregg Rolie.

6

7

Ringo som The Arrow?

Alle bilder er tatt av Rick Glover og er velvilligst stilt til r책dighet av ham og det amerikanske bladet Beatlefan.

8

2. You Bring The Party Down 3. Bridges 4. Postcards From Paradise 5. Right Side Of The Road 6. Not Looking Back 7. Bamboula 8. Island In The Sun 9. Touch And Go 10. Confirmation 11. Let Love Lead

Ringos nye album (eller CD som han kaller det) skal hete «Postcards From Paradise» Albumet har slippdato mandag 30. mars og kommer ut via Universal Music både på CD og LP. Pressemelding: Universal Music presenterer stolt Ringo Starrs 18. studio album «POSTCARDS FROM PARADISE», som er på gaten mandag den 30. mars! Med 11 nye originale sanger er dette album likeledes det første til inkludere en sang skrevet av Ringo i samarbeid med hans nåværende All Starr Band, bestående af Steve Lukather (Toto), Todd Rundgren, Gregg Rolie ( Journey), Richard Page (Mr. Mister), Wally Palmar (The Romantics) og Gregg Bissonette (David Lee Roth m.fl.).

3 av sangene debuterte som en virtuell EP på iTunes og Spotify 27. februar, tittelsporet samt «Right Side of The Road» og «Not Looking Back».

Den 18. april 2015 blir Ringo Starr innlemmet i The Rock and Roll Hall of Fame i Cleveland, Ohio hvor han vil motta æren i kategorien ‘Musical Excellence’.

«POSTCARDS FROM PARADISE» er produsert av Ringo Starr selv, og albumet er innspilt i hans hjemmestudio i Los Angeles, og som altid medvirker gode venner og familie på albumet. Som Ringo selv uttrykker det: «If I am recording and you’re in town and drop by, you’re going to be on the record!».

Ringo har også utlyst en konkurranse der folk kunne sende inn sine postkort fra paradisiske steder, til bruk for en musikkvideo for tittelsangen på Ringos nye album. Alt man trengte å gjøre var å tagge feriebildene med hashtag #RingoPostcardsContest på Twitter og/eller Instagram.

Blant albumets gjestestjerner finner man bl.a. Joe Walsh (The Eagles), Benmont Tench (Tom Petty & The Heartbreakers), Dave Stewart (Eurythmics), Peter Frampton, Richard Marx, Ann Marie Simpson, Nathan East (Phil Collins m.fl.), Amy Keys og sangskriver/produsent Glen Ballard (Alanis Morissette, Van Halen, Katy Perry, Aerosmith, The Corrs m.fl.)

Anmeldelse kommer i neste nummer av NW. De som har forhåndslyttet på albumet har vært meget positive.

Her er sporlisten: 1. Rory And The Hurricanes

Nett: RingoPostcards.com 9

Til sammen gir disse seks timene oss et fascinerende og unikt innblikk i konsertrepertoaret til The Beatles. Vi kan følge med på hvordan de fra å være et tett og godt liveband utvikler seg til mer og mindre gi blaffen i hvordan de hørtes ut fra scenen.

Utviklingen var naturlig nok; på grunn av all støyen fra hylende fans kunne de knapt høre hva de selv spilte og sang. Vi må huske på at dette var lenge før det ble vanlig med monitorer på scenen og kraftige PA-anlegg.

Lyden på cd’ene er remastret, og er stort sett av veldig god kvalitet.

Selv om alle disse opptakene er å finne på flere tidligere utgivelser, er dette settet en historisk skatt for alle som tolererer The Beatles på bootlegs. Ingen av disse opptakene er tidligere offisielt utgitt

Bootlegfirmaet Ox Tango lurte alle. De annonserte sine Star Club CDer med brask og bram (omtale i forrige nummer) via sitt nettsted, de hadde egen Facebookside og mannen bak prosjektet lot seg intervjue av Beatles Examiner om den forbedrede lydkvaliteten på deres utgivelse.

Etter en tid lanserte de flere Beatlesutgivelser, en serie plater med navnet ”Historic Live Sessions” og den enkeltstående utgivelsen ”Get Back Nagra Remasters” (avbildet over).

Så forsvant nettstedet deres. Det var borte en periode, men dukket så opp igjen, bare for å forsvinne igjen.

Det var tydelig at Apple Corps eller muligens Universal Music hadde oppdaget hva som skjedde rett under nesene deres, og hadde tatt affære.

Men før de forsvant hadde folk allerede bestilt de nye utgivelsene til Ox Tango, og bestillingene ble faktisk effektuert.

Imidlertid ankom platene med helt andre omslag og titler enn de hadde blitt annonsert med, og ikke nok med det: på ny label, ”Far East Sounds”.

Toralf Høyer-Hansen var en av de som fikk tilsendt disse utgivelsene.

The Beatles ”LIVE” ANTHOLOGY - VOLUME ONE , TWO, THREE (Far East Sounds FE-014/01-02-03) Utgitt 1. oktober 2014 Omtalt av Toralf Høyer-Hansen Settet består av tre dobbel-cd’er med historiske live-opptredener gjort for BBC-radio, tv-opptredener og flere viktige konserter – i perioden fra mars 1963 til juni 1966.

THE BEATLES - ”LIVE” ANTHOLOGY - VOLUME ONE March 1963 – Februar 1964 Disse to første cd’ene er fulle av flotte liveopptredener som doku10

menterer gruppas raskt voksende popularitet i Storbritannia og Europa, fram til starten på erobringen av USA. Spesielt er opptakene fra Stockholm i oktober 1963 glimrende.

I følge John Lennon var dette kanskje de beste liveopptaket som ble gjort med The Fab Four. Morsomt er også gjenhøret med ”Royal Variety Performance” og Johns ”rattle your jewelry”. Mye snadder her.

DISK ONE: BBC ”HERE WE GO” 3-6-63 Intro 2. Misery 3. Do You Want to Know a Secret 4. Please Please Me BBC ”EASY BEAT” 6-19-63 5. Some Other Guy 6. Thank You Girl 7. From Me To You BBC ”EASY BEAT” 10-16-63 8. Intro 9. I Saw Her Standing There 10. Love Me Do 11Please Please Me 12. From Me To You 13. She Loves You ”SUNDAY NIGHT AT THE PALLADIUM” 10- 13- 63 14. I’ll Get You

Illustrasjonene viser først den opprinnelige Ox Tango-utgivelsen, som annonsert på deres nettsted, og deretter hvordan omslaget på den platen folk mottok fra Far East Sounds så ut.

”POP ’63” STOCKHOLM, SWEDEN 10-24-63 15. Intro 16. I Saw Her Standing There 17. From Me To You 18.

Money 19. Roll Over Beethoven 20. You’ve Really Got a Hold On Me 21. She Loves You 22. Twist and shout ”DROP IN” Stockholm, Sweden 10-30-63 23. Intro 24. She Loves You 25. Twist and Shout 26. I Saw Her Standing There 27. Long Tall Sally ”ROYAL VARIETY PERFORMANCE” 11-4-63 28. From Me To You 29. She Loves You 30. Till There Was You 31. Twist and Shout ”MORECAMBE AND WISE” 12-2-63 32. This Boy 33. All My Loving 34. I Want to Hold Your Hand DISC TWO: ”ED SULLIVAN SHOW” 2-9-64 1. Intro 2. All My Loving 3. Till There Was You 4. She Loves You 5. I Saw Her Standing There 6. I Want to Hold Your Hand ”ED SULLIVAN SHOW” 2-16-64 7. Intro 8. From Me To You 9. This Boy 10. All My Loving ”ED SULLIVAN SHOW” 2-23-64 (recorded 2-9-64?

11. Intro 12. Twist and Shout 13. Please Please Me 14. I Want to Hold Your Hand

de fem sanger, som alle er med her.

I tillegg til et opptak fra Melbourne/Australia, ”Blackpool Night Out”, ”Shindig” og deres første konsert på ”Hollywood Bowl”, finner vi Paris-konserten ”Palais Des Sports”- kanskje det konsertopptaket som er minst ”skjemmet” av hylende fans.

”WASHINGTON COLISEUM, WASH. D.C.” 2-11-64 15. Intro 16. Roll Over Beethoven 17. From Me to You 18. I Saw Her Standing There 19. This Boy 20. All My Loving 21. I Wanna Be Your Man 22. Please Please Me 23. Till There Was You 24.

She Loves You 25. I Want To Hold Your Hand 26. Twist and Shout 27. Long Tall Sally

DISC ONE ”NME POLLWINNERS CONCERT” 4-26-64 1.Intro 2. She Loves You 3. You Can’t Do That 4. All My Loving 5. Long Tall Sally 6. Can’t Buy Me Love

THE BEATLES - ”LIVE” ANTHOLOGY - VOLUME TWO April 1964 – June 1965 I 1964 og 1965 spilte The Beatles på New Musical Express Annual Poll-Winners All-Star Concert. Begge årene framførte

11

”BEATLES SING FOR SHELL”, MELBOURNE 6-17-64 7. Intro 8. I Saw Here Standing There 9. You Can’t Do That 10.

All My Loving 11. She Loves You 12. Till There Was You 13.

Roll Over Beethoven 14. Can’t Buy Me Love 15. This Boy 16.

Twist and Shout 17. Long Tall Sally

”BLACKPOOL NIGHT OUT” 7-19-64 18. Intro 19. A Hard Day’s Night 20. Things We Said Today 21.

You Can’t Do That 22. If I Fell 23. Long Tall Sally ”SHINDING” 10-3-64 24. Kansas City/Hey-Hey-Hey-Hey 25. Intro 26. I’m a Loser 27. Boys DISC TWO ”HOLLYWOOD BOWL” 8-23-64 1 Intro 2. Twist and Shout 3. You Can’t Do That 4. All My Loving 5. She Loves You 6. Things We Said Today 7. Roll Over Beethoven 8. Can’t Buy Me Love 9. If I Fell 10. I Want To Hold Your Hand 11. Boys 12. A Hard Day’s Night 13. Long Tall Sally ”NME POLLWINNERS CONCERT” 4-11-65 14. Intro 15. I Feel Fine 16. She’s a Woman 17. Baby’s In Black 18. Ticket to Ride 19. Long Tall Sally ”PALAIS DES SPORTS”, Paris 6-20-65 20. Intro 21. Twist and Shout 22. She’s a Woman 23. Can’t Buy Me Love 24. I’m a Loser 25. I Wanna Be Your Man 26. A Hard Day’s Night 27. Baby’s In Black 28. Rock and Rll Music 29.

Everybody’s Trying to Be My Baby 30. I Feel Fine 31. Ticket to Ride 32. Long Tall Sally THE BEATLES - ”LIVE” ANTHOLOGY - VOLUME THREE AUGUST 1965 – JUNE 1966 ”Volume Three” starter med ”Blackpool Night Out”, hvor ”Yesterday” framføres live for første gang. Georges introduksjon av Paul er bare herlig; ”For Paul McCartney of Liverpool … opportunity knocks!” Videre er deres siste live tv-opptreden med; ”Ed Sullivan Show” - 14. august 1965. ”Shea Stadium” er representert med originalopptak uten overdubs og nye opptak. Dette gir oss et mer korrekt bilde av hvordan den berømte konserten faktisk hørtes ut. Opptakene fra ”Hollywood Bowl” 30. august 1965 er pusset opp, og hele konserten presenteres her i stereo. ”Volum Three” avsluttes med deres siste verdensturne og konserten i ”Budokan Hall” i Tokyo -30. juni 1966. Flere nye sanger ble for første gang innspilt live under denne turneen, som for eksempel ”Paperback Writer” og ”Nowhere Man”.

DISC TWO

DISC ONE

”HOLLYWOOD BOWL” 8-30-65 1. Intro 2. Twist and Shout 3.She’s a Woman 4. I Feel Fine 5.

Dizzy Miss Lizzy 6. Ticket to Ride 7. Everybody’s Trying to Be My Baby 8. Can’t Buy Me Love 9. Baby’s In Black 10. I Wanna Be Your Man 11. A Hard Day’s Night 12. Help 13. I’m Down

”BLACKPOOL NIGHT OUT” 8-1-65 1.Intro 2. I Feel Fine 3. I’m Down 4. Act Naturally 5. Ticket to Ride 6. Yesterday 7. Help ”ED SULLIVAN SHOW” 8-14-65 8. Intro 9. I Feel Fine 10. I’m Down 11. Act Naturally 12. Ticket to Ride 13. Yesterday 14. Help

”BUDOKAN HALL” TOKYO 6-30-66 14. Intro 15. Rock and Roll Music 16. She’s a Woman 17. If I Needed Someone 18. Day Tripper 19. Baby’s In Black 20. I Feel Fine 21. Yesterday 22. I Wanna Be Your Man 23. Nowhere Man 24. Paperback Writer 25. I’m Down

”SHEA STADIUM”, NEW YORK 8-15-65 15. Intro 16. Twist and Shout 17. She’s a Woman 18. I Feel Fine 19. Dizzy Miss Lizzy 20. Ticket to Ride 21. Everybody ’s Trying to Be My Baby 22. Can’t Buy Me Love 23. Baby’s In Black 24.

Act Naturally 25. A Hard Day’s Night 26. Help 27. I’m Down

12

I løpet av januar 1969 spilte The Beatles inn hundrevis av coverversjoner, ideer til nye sanger og originale sanger. De fleste er tidligere utgitt på bootlegs med dårlig lyd.

Trippel-CD’n ”The Beatles Get Back Sessions - From The Nagras”, utgitt av Far East Man, inneholder hele 77 remastrede sanger. Mono-opptakene er hentet fra Nagraspillerne som ble benyttet til å hente lyd til filmopptakene, og hele settet har en lyd som er overraskende rå, ren, varm og god.

Heftet som følger med er enkelt, men informativt. ”The Beatles Get Back Sessions - From The Nagras” anbefales!

CD 1: Adagio For Strings / Your True Love / Third Man Theme / Don’t Let Me Down / Because I Know You Love Me So / Hitch Hike / Short Fat Fannie / Midnight Special / Palace Of The King Of The Birds / Sure To Fall / Across The Universe / Rock And Roll Music / Gone, Gone, Gone / Dig A Pony / Two Of Us / Don’t Let Me Down / I’ve Got A Feeling / The One After 909 / All Things Must Pass / Let It Be / I Me Mine / For You Blue / Suzy Parker / She Came In Through The Bathroom Window / Get Back / Commonwealth / Get Off CD 2: Honey, Hush / Mama, You Been On My Mind / Slippin’ And Slidin’/Jenny Jenny / Hi-Heel Sneakers /Two Of Us / Get Back / Paul-Ringo Piano Boogie / Mean Mr. Mustard/Madman / Watching Rainbows / Don’t Start Running / Oh! Darling / I’m Ready / Save The Last Dance For Me / Don’t Let Me Down / Blues Jam / Twenty Flight Rock / Maggie Mae/Fancy Me Chances / Her Majesty / There You Are Eddie / Singin’ The Blues / I Lost My Little Girl / For You Blue / Dig It / Rip It Up/ Shake Rattle And Roll / Kansas City/Miss Ann/Lawdy Miss Clawdy / Blue Suede Shoes / The Long And Winding Road Cha-Cha / Billy Preston Piano Solo / You Won’t Get Me This Way/The Walk

The Beatles ”The Get Back Sessions – From The Nagras” (Far East Sounds FE-014/04) Omtalt av Toralf Høyer-Hansen

Da The Beatles møttes i Twickenham Film Studios i London 2. januar 1969 var det Pauls idé, og et desperat forsøk på å redde og tenne gnisten i bandet på nytt.

CD 3: I’ve Got A Feeling / River Rhine/Long And Winding Road / Dig A Pony / Get Back / Love Me Do / The One After 909 / Old Brown Shoe / I Want You (She’s So Heavy) / Let It Down / Besame Mucho / Cannonball/Not Fade Away/Hey Little Girl/Bo Diddley / Mailman, Bring Me No More Blues / Get Back / Don’t Let Me Down / I’ve Got A Feeling / The One After 909 / Dig A Pony / Black Dog/Right String, Wrong Yo-Yo / Two Of Us / The Long And Winding Road / Let It Be

Det var gått drøye to måneder siden de hadde gjort ferdig albumet The Beatles (The White Album), en produksjon som hadde tæret hardt på de fire. Spenninger i gruppen hadde eskalert til et slikt punkt at Ringo faktisk gikk ut av Abbey Road Studios mens bandet spilte, og sverget aldri å komme tilbake igjen. Og selv om John, Paul og George klarte å overtale Ringo til å returnere, var skriften tydelig å lese på veggen; The Beatles’ dager var talte.

Prosjektet omtalles ofte som ”The Get Back/Let It Be Sessions”, og ble etter hvert til albumet og filmen ”Let It Be”.

Ideen bak prosjektet var ganske enkel: The Beatles skulle finne tilbake til røttene sine, lage nytt album, slutte med studioeffekter og gjenoppdage den røde tråden som hadde bundet dem sammen i sine tidlige dager. I tillegg skulle et filmteam dokumentere innspillingen og eventuelle liveopptredener. Til slutt var det også noe snakk om en eventuell turné.

Med Yoko Ono i studio og bandmedlemmer som hele tiden kranglet seg imellom, utviklet prosjektet seg til en katastrofe. Albumet Paul hadde sett for seg ble aldri utgitt. En periode midt i januar forlot George opptakene og sluttet i bandet. Han kom ikke tilbake igjen før de andre tre aksepterte å flytte de resterende opptakene til kjelleren i Apple-bygningen i 3 Savile Row.

Så kan man spørre seg, skiftet Ox Tango bare navn og fortsatte å produsere bootlegs under navnet ”Far East Sounds”? Eller kjøpte de bare inn bootlegs fra et annet firma for å effektuere sine ordre?

Siste ord fra firmaet finner vi på deres Facebookside den 17. januar: A personal thanks to all friends of OxTango Music for your continued interest and inquiries. Certain ”outside parties” are currently making it difficult to conduct business in the manner we are accustomed to - in the interim please direct all inquiries to oxtangomusic@gmail.com. Thanks and happy 2015 to everyone!

Forvandlingen The Beatles gjennomgikk etter noen dagers pause og innspilling i nytt studio er vanskelig å fatte. Det viser hvilket fantastisk band de var – bare de bestemte seg. De hentet inn Billy Preston, og hans piano- og orgelspilling løftet hele bandet mot gamle høyder. Humøret ble bedre, og de startet med å finpusse sangene de skulle spille live på takkonserten 30. januar 1969. I tillegg gjorde de fremragende opptak av en rekke klassiske sanger som; “Get Back,” “Don’t Let Me Down,” “The Long and Winding Road,” “Let It Be” og “Two Of Us.” 13

Ingen utenfor den harde kjerne har noengang sett ”The Long and Winding Road”-filmen, men nå skal en versjon av denne ha havnet i bootleggeres hender og er planlagt utgitt fra selskapet HMC (His Master’s Choice). Bootlegfirmaet har tidligere kun spesialisert seg på lydutgivelser, men har de siste par årene også utgitt noen få DVDer, deriblant fjorårets inkarnasjon av ”The Beatles at Shea Stadium”, den hittil beste fullversjonen av denne konsertfilmen som er utgitt på det illegale markedet.

Fra hvilket år den utgaven av ”The Long and Winding Road” som bootleggerne har fått tak i er fra, vites ikke. Det de skryter av er at dette skal være ”den originale filmen” og lengden er oppgitt til 102 minutter. Ifølge forhåndsreklamen skal den inneholde alternative musikkvideoer for “Rain”, “Strawberry Fields Forever”, “Paperback Writer” og “A Day In The Life”. Nå var jo disse videoene ”alternative” allerede i Anthologyserien, da de hadde klippet inn biter som ikke opprinnelig var med i disse musikkvideoene på sekstitallet, håper det ikke er dette de sikter til. Uten å ha sett den vil vi tro at filmen vil ligne ganske mye på den første utgitte Beatlesdokumentaren ”The Compleat Beatles” fra 1982, som igjen liknet på Beatlesepisodene i Tony Palmers TV-serie ”All You Need Is Love” fra 1976.

DVDen utgis sammen med en CD, som skal bestå av en blanding av nyfunnede lydkilder, inkludert tidlige acetater, en oppgradering av den tidligere bootleggede Cavern Club øvingen, de svenske radio, TV og konsertopptredenene og et hittil ukjent opptak fra Get Back sessions, men sistnevnte er hentet fra DVDen. Bootleg: The Long and Winding Road

Denne utgivelsen får følge av en 2 DVD-pakke fra HMC med alle Ed Sullivan Show TV-opptakene.

Kommer på bootleg i 2015: Neil Aspinalls ”Anthology”

Kilde: Collector’s Music Reviews

Neil Aspinalls hjertebarn var å lage den ultimate dokumentarfilmen om The Beatles. Han begynte arbeidet med å sette sammen arkivopptak med intervjuer, konsertklipp og TVopptredener allerede i 1970, og en tidlig versjon av filmen var klar for prøvevisning så tidlig som 10. april 1970, dagen det ble annonsert at Beatles var oppløst. George Harrison tok en titt på filmen den dagen. Arbeidstittelen var ”The Long and Winding Road”. Aspinall lagde en ”endelig” versjon ferdig i 1971, men den ble fortsatt liggende på vent.

Etter alt å dømme fortsatte Aspinall å legge til materiale i filmen opp gjennom 70-årene. Før Eric Idle skulle lage ”All You Need Is Cash”, liksom-dokumentaren om den fiktive Beatleskopien ”The Rutles” i 1978, inviterte George ham til å se den siste inkarnasjonen av ”The Long and Winding Road”-filmen for inspirasjon.

I 1980 var filmen fortsatt aktuell, og nå hadde man planer om at den skulle bli en TV-dokumentar. Ifølge Keith Badmans bok, The Beatles After the Break-Up 1970-2000 sa John Lennon i en rettsuttalelse i forbindelse med et søksmål av forestillingen ”Beatlemania” at han og de tre andre ex-Beatlene hadde til hensikt å ha en gjenforeningskonsert som skulle være finalen i ”The Long and Winding Road” TV-filmen.

Hvor seriøse disse planene var, finner vi sikkert aldri ut. Men det som skjedde var jo at det gikk enda 15 år og så ble ”The Long and Winding Road”-filmen til ”The Beatles’ Anthology” TV-serien.

14

THE BEATLES: SPOLEBÅND UTGITT I UK av Roger Stormo Samtidig med at Beatlesplatene kom ut på LP ble de også utgitt på spolebånd (reel to reel tapes), både i USA, UK og sikkert flere andre land. For å spille disse måtte man da ha en spolebåndspiller/opptaker, og dette var et utstyr som fantes i mange hjem. Fordelen med spolebånd var jo at man kunne kople de til radioen og ta opp radioprogrammer, eller man kunne spille inn sine egne sanger eller lage hørespill og annet via en mikrofon.

Disse prisene er veiledende, og avhengig av kvaliteten på båndet, spolen, innleggsark og plastkassett eventuelt pappboks osv.

Spolebånd som selges via internett (typisk fra ebay) er som oftest ikke testet av selgeren, han/hun mangler gjerne båndspiller å teste båndet med, så handelen blir et sjansespill.

De færreste selgere har dessuten peiling på hvilken pris de skal ta for båndet, og sjekker sjeldent prisen på tilsvarende båndutgivelse før de prissetter, så utgangsprisene spriker enormt.

I denne artikkelen skal vi ta for oss de offisielle utgivelsene med Beatles på spolebånd i Storbritannia.

Følgende twin track (mono) spolebånd ble originalt utgitt i UK, alle på Parlophone.

Originalutgivelser (førsteutgaver 1963-1967).

A - TA-PMC 1202 - PLEASE PLEASE ME

De nedenforstående utgivelsene kom på 4” spoler og har albumets tittel printet på starten av båndet. De er i pappbokser med albumets forsidemotiv trykt på kartongen. Spolen ligger også på et kartongbrett, og det medfølger en «pakkseddel».

Pappboksene var lagd av en ganske røff type kartong, noe som gjorde at trykket ble mindre pent, og boksene hadde også en egen evne til å tiltrekke seg smuss, skitt og flekker. Pene bokser er sjeldne, og oppnår ganske høye priser på samlermarkedet.

A - TA-PMC 1206 - WITH THE BEATLES A - TA-PMC 1230 - A HARD DAY’S NIGHT A - TA-PMC 1240 - BEATLES FOR SALE A - TA-PMC 1255 - HELP! B - TA-PMC 1267 - RUBBER SOUL

Spolebåndets sjeldenhet er indikert med følgende bokstavkode foran hver utgivelse: A = £10 - £20 B = £25 - £40 C = £30 - £50 D = £80 - £100 E = £100 - £500

B - TA-PMC 7009 - REVOLVER B - TA-PMC 7016 - A COLLECTION OF BEATLES OLDIES

15

B - TA-PMC 7027 - SGT. PEPPER’S LONELY HEARTS CLUB BAND

Over: En pakkseddel lå også i esken.

Under: På den innledende hvite teipen var også albumets navn printet.

Over: den andre pappesken fungerte som bakside.

Under: Emitape reklamen som lå i esken, for- og bakside.

Under: Spolen med båndet på lå på et eget pappbrett med utstansinger.

16

Andreutgaver (1968): Pappboksene var kun i bruk frem til 1968, da fikk spolebåndene et ansiktsløft. Nå kom de i gjennomsiktige plastesker, slik vi kjenner det fra kassetter og CD-plater. Generelt er andreutgavene fra 1968 sjeldnere enn førsteutgavene av samme album. Disse er utgitt på 4” spoler som har albumets tittel printet på starten av båndet, og er huset i plastikkbokser med albumets forside trykt på et glanset innleggsark. Denne gangen kom albumene både i mono og stereo.

C 1968 - TA-PMC 1202 - PLEASE PLEASE ME mono C 1968 - D-PCS 3042 - PLEASE PLEASE ME stereo C 1968 - TA-PMC 1206 - WITH THE BEATLES mono C 1968 - TD-PCS 3045 - WITH THE BEATLES stereo C 1968 - TA-PMC 1230 - A HARD DAY’S NIGHT mono C 1968 - TD-PCS 3058 - A HARD DAY’S NIGHT stereo C 1968 - TA-PMC 1240 - BEATLES FOR SALE mono C 1968 - TD-PCS 3062 - BEATLES FOR SALE stereo C 1968 - TA-PMC 1255 - HELP! mono C 1968 - TD-PCS 3071 - HELP! stereo C 1968 - TA-PMC 1267 - RUBBER SOUL mono C 1968 - TD-PCS 3075 - RUBBER SOUL stereo C 1968 - TA-PMC 7009 – REVOLVER mono C 1968 - TA-PCS 7009 - REVOLVER stereo C 1968 - TA-PMC 7016 - A COLLECTION OF BEATLES OLDIES mono C 1968 - TD-PCS 7016 - A COLLECTION OF BEATLES OLDIES stereo C 1968 - TA-PMC 7027 - SGT. PEPPER’S LONELY HEARTS CLUB BAND mono C 1968 - TD-PCS 7027 - SGT. PEPPER’S LONELY HEARTS CLUB BAND stereo

1968-utgaven av Sgt Pepper-albumet var i plastboks.

Det er artig at omslagsfotoet er mindre beskåret på spolebåndutgavene av Sgt Pepper enn på LP-utgaven.

1968-utgaven kom i både stereo og mono, men mono er fortsatt dominerende, det er lenge mellom hver gang en stereoutgave av båndet dukker opp for salg.

1967-utgaven av Sgt Pepper-albumet var i pappboks.

Dette båndet ble kun utgitt i mono.

17

The Beatles (aka White album) (1968) Den nye utgivelsen i 1968 var et dobbeltalbum, derfor måtte man ta i bruk en større spole, på grunn av at den skulle romme en større menge bånd. Side 1 og 2 fra albumet var på Track 1, og så måtte man bytte om spolene og snu båndene opp ned for å spille av side 3 og 4, som befant seg på Track 2.

Utgivelsene ble utgitt på 5” spoler og er huset i plastikkbokser med albumets forside trykt på et glanset innleggsark. Nå var de på Apple.

D 1969 - Apple DTA-PMC 7067/8 - THE BEATLES mono D 1969 - Apple DTD-PMC 7067/8 - THE BEATLES stereo

18

De siste utgivelsene (1969-1970) De nedenforstående utgivelsene ble utgitt på 4” spoler, og er huset i plastikkbokser med albumets forside trykt på et glanset innleggsark. Monoutgavene av disse er de eneste utgivelsene av «Abbey Road» og «Let It Be» i UK i mono, men disse var bare stereoutgaver som var mikset ned til mono, og ikke dedikerte monomikser slik som de tidligere albumene hadde vært.

E 1970 - Apple TA-PMC 7088 - ABBEY ROAD mono D 1970 - Apple TD-PCS 7088 - ABBEY ROAD stereo E 1970 - Apple TA-OMC 7096 - LET IT BE mono D 1970 - Apple TD-PCS 7096 - LET IT BE stereo

virke som de bare tar fingeren i været og setter en tilfeldig pris når de legger disse ut for salg i stedet for å google frem noen priser tilsvarende bånd har gått for tidligere. Uansett er det jo mange velbeslåtte samlere som er villige til å betale mye for båndene de mangler for å komplettere samlingene sine. En mono “Let It Be” gikk for £420.00 i oktober 2014, og samme måned gikk en førsteutgave av “With The Beatles” for £11.56 på Ebay. Et stereo White album bånd ble solgt for £120 i oktober og en stereo “Abbey Road” oppnådde £114 i desember.

Vi ser nesten aldri noe til mono “Abbey Road” bånd, men jeg fant at et eksemplar gikk for £149 i 2007, mens et tilsvarende bånd i 2014 innkasserte £500. Prisene er på full fart oppover for disse utgivelsene. Generelt sett er prisene på ebay noe høyere enn på platemesser, men man kan også slumpe til å gjøre kupp.

«Yellow Submarine» og «Magical Mystery Tour» albumene kom ikke ut på spolebånd i UK. På tampen av sekstitallet begynte firespors kassetter og kassettspillere å komme i bruk, og disse ble umåtelig populære og utkonkurrerte spolebåndene helt. Dette til tross for smalere bånd og dårligere lyd med mer sus, men i og med at de var huset i kassetter var de mye enklere å håndtere enn spolebåndene som krevde mer manuell håndtering.

Prisguiden er veiledende. Som sagt er ikke selgerne vanligvis klar over markedsprisene på spolebånd med Beatles og det kan

19

John Lennons «norske» søster av Roger Stormo

lys og vedkjente seg å være Lennons halvsøster. Hun hadde tenkt å kontakte sin halvbror tidligere, men det ble ikke slik, og etter mordet på Lennon 8. desember 1980 kunne hun angre på det.

Det var etter press fra familien at Julia valgte å bortadoptere Victoria til den barnløse familien Pedersen. Ingrid sier at John Lennon aldri glemte sin lille halvsøster og hun har lest at han til og med leide detektiver for å forsøke å finne henne. Dessverre konsentrerte detektivene seg av en eller annen grunn om Tyskland, har Ingrid sagt i et intervju.

Uten kontakt med sin egentlige mor og broren John bodde Ingrid faktisk fortsatt i Liverpool, frem til hun var 11 år gammel.

Da flyttet de sørover. Da hun var tenåring begynte Ingrid å stille spørsmålstegn ved om hun var i familie med de hun kjente som mor og far. Hun liknet ikke på noen av dem, og hadde ikke samme smak, holdninger og syn på ting. Hun var interessert i kunstmaling og musikk, mens disse tingene var fullstendig uinteressante for foreldrene.

Da hun fylte 21 (den daværende myndighetsalderen i England og også i Norge) skulle hun gifte seg med David Dennis, og til det formålet hadde hun behov for fødselsattesten sin. Men det fantes ikke et slikt, registrert på hennes navn. Til slutt tilsto hennes mor at hun var adoptert, og at hun var søsteren til John Lennon, som på denne tiden sto på høyden av sin berømmelse med the Beatles. Ingrid trodde ikke noe på dette, og trodde det var en vits. Hun tok ikke opp temaet med sine foreldre igjen.

Men hun begynte likevel å forske på egen hånd. Hun leste alt hun kom over om John, for å se om det noen gang dukket opp en referanse til en søster. Endelig, da hun var 35 år gammel fikk hun sikkerhet i saken. Dette var imidlertid så sent som i 1980, og John skulle bare leve noen måneder til - og i mellomtiden rakk ikke Ingrid å kontakte ham.

Ingrid Pedersen Kvinnen med det norskklingende navnet Lillian Ingrid Maria Pedersen ble født 15. juni 1945, og fikk døpenavnet Victoria Elizabeth av sin mor, Julia Lennon. Hun var resultatet av et seksuelt forhold moren hadde hatt med en ukjent mann (Taffy Williams, om hvem vi ikke vet noe som helst annet enn at han var i militæret og stasjonert ved Rose Lane i Liverpool) mens Johns far Fred var til sjøs. Mens hun gikk gravid ville Williams at Julia skulle gi avkall på John og stifte familie med ham og barnet, men dette ville ikke Julia høre snakk om. Mot slutten av svangerskapet vendte også Alfred ”Fred” Lennon hjem, og også han var villig til å være far til det ufødte barnet. Julia var ikke interessert i dette heller, og snart dro Fred til sjøs igjen. Julia beholdt ikke Victoria, hun hadde allerede en fire år gammel sønn, John, og kunne ikke fostre opp to barn alene. Victoria bodde sammen med John og Julia i et halvt år.

Victoria ble bortadoptert til en norsk kaptein i Frelsesarmeen, Peder Pedersen og hans kone Margaret, som døpte henne om til Lillian Ingrid Maria, men Ingrid var det navnet som ble brukt. Alternativet ville kanskje ha vært at hun vokste opp i Frelsesarmeens hjem for foreldreløse barn, Strawberry Field?

Lenge ryktes det i Norge at John Lennon hadde en norsk halvsøster, men det viste seg kun delvis å stemme, den norske kapteinen valgte å bosette seg i England.

I mellomtiden innledet Julia sitt samboerskap med John Dykins og fødte to jenter til, Julia (født i 1947) og Jacqueline Gertrude (født i 1949). Da Julia døde i 1958 flyttet Julia og Jacqui til sin tante Harriet, Julias yngre søster.

Først da fosterforeldrene var døde, sto Ingrid frem i offentlighetens

John er fem år på dette bildet.

Samme år ble søsteren Ingrid født.

20

Etter at hennes mor døde i 1998 tok Ingrid faren med hjem til Norge, hvor han ønsket å tilbringe sin siste tid. Deretter gikk Ingrid til pressen med sin historie, ene og alene for å forsøke å komme i kontakt med Yoko Ono og sine nevøer Julian og Sean.

Etter å ha gjort egne undersøkelser ringte Yoko Ingrid, og de to traff hverandre ved to anledninger, en gang i London og en gang i New York.

Ingrid dukket uventet opp utenfor Mendips, Johns barndomshjem i Menlove Avenue i 2000, da man skulle avduke en blå minneplakett på husveggen. Der fikk hun hilst på sin halvsøster Julia, men de har ikke opprettholdt kontakten.

Ingrid som voksen

John har også to halvbrødre: Alfred Lennon giftet seg med Pauline Jones i 1968 og de fikk David Henry (født i 1969) og Robin Francis (født i 1973).

John møtte kun David kort etter at han ble født, men traff aldri Robin, som bare var 7 år da John døde i 1980.

”Jeg ventet til min mor døde før jeg fortalte alt” sier Ingrid, som nå har bosatt seg i Normandie i Frankrike. Der utga hun i 2005 en bok, ”Mon frère s’appelait John Lennon” (”Min bror het John Lennon”, kun utgitt på fransk), der hun kaller seg Ingrid Pedersen Lennon. Hun sier det ikke var for pengene, men for å få frem budskapet om hvor viktig det er for adoptivbarn å kjenne sin opprinnelse.

John med sin mor Julia 21

MINI LP CD

I de siste årene har cd salget gått sterkt tilbake.

I første halvår 2014 sto cd salget for bare 12 prosent av det totale musikksalget i Norge.

Strømmetjenester som Spotify dominerer totalt markedet. Dette gjelder særskilt for Norge og Sverige. På verdensbasis har cd’en fortsatt en markedsandel på 51 prosent. Midt opp i alt dette er LP’en på fremmars for gamle og nye kundegrupper. For å prøve å demme opp på tilbakegangen av cd formatet, relanserer store artister sine gamle utgivelser på nytt. Deluxe utgivelser med masse bonus låter, bøker, remastret, remikset, dvd osv. Et godt eksempel på dette er Paul McCartneys Archive utgivelser som med alt tilbehør fremstår som rene gullgruver for en svoren fan.

Av Steinar Waage

Det finnes en egen nettside for slike utgivelser: www.superdeluxeedition.com Et annet segment for den tradisjonelle cd’en er den såkalte mini lp cd, som rett og slett er en ren kopi av LP’en i cd format. Det er først og fremst i Japan at dette er utbredt, og er det ekte saker (Japan mini lp cd) skal mini lp’en være omsvøpt med en såkalt OBI, som er en papirstrimle som ligger på venstre side av coveret. Språket er Japansk, men det skal gå an å lese når mini lp’en er utgitt og når den var utgitt på ordinær LP, eller cd for første gang. Første gang man fikk en Beatles mini lp utgivelse var i 1998 i forbindelse med 30 års markeringen av ”White Album”. Mini lp’en er tro mot originalen med såkalt ”top opening” på coveret, svarte innerposer, nummerert, The Beatles navnet uthevet på coveret og alle bilder vedlagt.

Alle detaljer er helt riktig og man får den samme godfølelsen som når man kjøpte en splitter ny LP i gamle dager. I 2009 ble Beatles katalogen remastret og utgitt på cd. En stor svart stereo boks med cd’er. Platene hadde ekstra utbrett, tilleggsbilder og mye info om albumene. Helt klart en suveren og flott utgivelse.

Men så var det denne mono boksen da.

En liten hvit og hendig sak, der alle platene er utgitt som mini lp’er. All ære til Stereo boksen, men det blir litt mere originalt med mini lp’er som er tro mot originalutgivelsene. At ”White Album” ikke er nummerert får man bare se gjennom fingrene på. Det må også nevnes at alle mini lp’ene er utstyrt med selvklebende plasttrekk. Retter man blikket mot Ebay og bootleg/ pirat utgivelser er det et hav av muligheter.

Det som kjennetegner de fleste av disse utgivelsene er at de er usedvanlig forseggjort, med fine cover trykket i topp kvalitet. Platene leveres gjerne med eksklusive innlegg av bilder, tekster og annen info. Mini lp’en har ofte en spilletid opp mot 80 minutter. Et album som kan anbefales er ”The Black Album”, dette er en bootleg som har eksistert siden 1981, og utgitt som dobbel mini lp. Plata er oppbygd omtrent på samme måte som ”White Album” med både et tykt hefte og plakat, alt selvfølgelig knabbet fra Get Back boka.

Hvis det er noen som tror at Get Back sessions bare var et sorgens kapittel, bør man ta en nærmere titt på denne utgivelsen. Plata oser av uhøytidelighet, jam, og masse god musikk.

22

Beatles At The Hollywood Bowl er heller ikke utgitt offisielt på cd. På Ebay finner man en flott utgivelse til drøye 100 lappen. Plutselig en dag dukket det opp en grom utgivelse av den amerikanske utgaven av ”Rarities”. Budene haglet og albumet ble til slutt solgt for nok 1500. Dette sier litt om interessen for produktet mini lp. I det store og hele er det som sagt storflotte utgivelser vi snakker om, men styr unna The Alternate Abbey Road, den er skikkelig dårlig med utstrakt skurrelyd.

Det finnes noen av disse utgivelsene som piratutgivelser, ”Ringo The 4th” kan man skaffe seg for en billig penge. Skal du ha ”Ringo’s Rotogravure” må du kanskje grave dypt i pengeboka, så den på Amazon til ikke mindre enn $ 400. På Ebay finner man også en del uoffisielle utgivelser av Ringos plater utgitt på 2000 tallet.

The Fab Four solokarrierer er også beriket med mini lp utgivelser. Utgangspunktet her er offisielle Japanske utgivelser.

I 2008 ble de 4 første soloplatene til Ringo Starr utgitt. ”Sentimental Journey” og ”Beacoups Of Blues” er greie og fine utgivelser. ”Ringo” hadde i sin tid utbrettcover og et hefte med tegninger av Klaus Voorman. På denne utgivelsen har man kuttet ut disse detaljene, og da blir det ikke særlig originalt.

Også på ”Goodnight Vienna” har man brukt sparekniven og ikke tatt med bildene fra innspillingen der vi ser John og Ringo sammen i studio.

Mini lp’ene er utgitt med de samme bonussporene som når de

For George Harrison er det bare 2 album som er utgitt offisielt som mini lp, ”Wonderwall Music” og ”Electronic Sound”, begge album utgitt i 2005. Begge disse album hører vel til sjangeren for spesielt interesserte. ”All Things Must Pass” ble relansert i 2001 med bonusspor og utgitt som dobbel cd. I Japan plasserte man en OBI rundt boksen og regnes nesten som en Japansk offisiell utgivelse. Det skal dog nevnes at det finnes en Russisk utgave som er en tro kopi av den originale LP boksen, med 3 innerposer og det hele.

Men så har man kopiert 2 cd utgaven fra 2001 når det gjelder selve cd’ene. 2 cd’er og 3 cd poser, det blir for dumt. Resten av Harrison katalogen blir uoffisielle utgivelser. Selv om dette mest sannsynlig er rene pirat utgaver, er det høy kvalitet på utgivelsene vi snakker om. ”Concert For Bangla Desh” er utgitt som dobbel cd.

Den har utbrettcover med eksklusive bilder fra konserten, og som vedlegg får du billedboken som fulgte med da albumet i sin tid ble utgitt. På ”Extra Texture” har man ikke klippet ut teksten på coveret som vi kjenner fra original utgivelsen. Ellers kan det nevnes at man har muligheten for å få en ”fabrikkny” utgave av ”Best Of Dark Horse 1976-1989”. På noen utgivelser kan det være avvik på etiketten på mini lp’en i forhold til originalutgivelsen. Men i det store og hele er dette en fin bunke med mini lp’er. Skal du bli komplett på George må du nok innom nettstedet www.musicstack.com.

kom på cd for første gang.

Også ”Time Takes Time” (2009) er offisielt utgitt som mini lp, den har jeg i kke lyktes å skaffe meg. I 2010 var disse mini lp’ene planlagt for utgivelse: ”Ringo’s Rotogravure”, ”Ringo The 4th”, ”Bad Boy” og ”Vertical Man”, men alle disse utgivelsene ble kansellert.

23

Når det gjelder John Lennon er det hele 3 serier å velge mellom. I desember 2014 blir det utgitt en ny serie med SHM cd’er, i 2010 ble det gitt ut en serie. Vi skal se på utgivelsen fra 2007 som er den største og mest originale utgivelsen. Serien består av 10 album som strekker seg fra ”Live Peace In Toronto 1969” til ”Milk And honey” inklusive samlealbumet ”Shaved Fish”. Selv om etiketten på ”Double Fantasy” og ”Milk And Honey” ikke er original, så har alle øvrige utgivelser korrekt cover, i nnlegg, etiketter osv.

Nesten snodig å kikke på kalenderen for 1970 som fulgte med ”Live Peace In Toronto 1969”. Hvor vanskelig det er å lage til coveret på ”Walls And bridges” vet jeg ikke, men det virker imponerende å få til dette i så smått format.

Det må nevnes at man får med bonussporene som fulgte med utgivelsene når de ble remastret på 2000 tallet. Unntaket er ”Some Time In New York City” som her er helt originalt og ikke den rotete remastret utgaven som Yoko utga på cd. Når det gjelder albumene ”Two Virgins”, ”Life With Lions” og ”Wedding Album” er alle disse utgitt som mini lp, også disse utgivelsene kommer under genren for spesielt interesserte. Samler man på mini lp’er må man selvfølgelig ha bokser for å oppbevare platene i. Slike bokser dukker opp fra tid til annen på Ebay. Kvaliteten og størrelsen varierer, men det finnes en del praktbokser på markedet. Mini lp’er er i skuddet for tiden. I 2014 har vi fått den Amerikanske boksen, Japanske boksen, SHM cd’er med John Lennon som nevnt og ikke minst så lanseres det i Japan alle 13 Beatles platene + ”Past Masters”, ”The Beatles 1962-1966” og ”The Beatles 1967-1970” som SHM-cd’er i desember 2014. Som gammel LP samler er det jo gledelig at den gode gamle LP’en øker salget igjen. Personlig synes jeg det blir litt for tungvint med vanlig LP, det blir bare ikke spilt.

Men mini lp’en har jeg stor sans for.

1999 og 2000 var det Paul McCartney sin tur til å få utgitt Japanske mini lp’er. Serien strekker seg fra ”McCartney” til ”Press To Play”, i alt 15 utgivelser. Vi savner selvfølgelig intervjuet på ”McCartney” plata og ikke minst Apple etiketten på de første McCartney utgivelsene. Men hvis du føler at du må ha Apple etiketten på din favoritt plate er det bare å lete litt i pirat markedet. Ser man gjennom fingrene på disse første utgivelsene er dette en fin og forseggjort serie, med kanskje ”Wings Over America” som et høydepunkt.

Utgivelsen er helt tro mot originalen med 3 cd’er og plakaten. Vi finner også et avvik på slutten av serien der ”Give My Regards To Broad Street” er utgitt uten utbrett cover. Det er denne serien som har vært mest ettertraktet på Ebay. På auksjoner gikk originale Japanske mini lp’er gjerne for tusenlappen. Russiske og øst europeiske kopier har senket prisene betraktelig. I 2014 ble det trykket opp de siste 4-5 utgivelsene som ikke har vært kopiert tidigere. Eneste utgivelse som ikke er kopiert i skrivende stund er 3 cd utgaven av ”Wings Over America”. Utover denne serien er det mulig å finne nesten alle McCartney utgivelser som mini lp’er. Tilbud og etterspørsel varierer. Et godt eksempel på dette er mini lp’en ”Press to Play”. Denne fikk du kjøpt billig, ca 100 lappen da plenty østeuropeiske selgere hadde denne i sitt sortiment. Plutselig var alle selgere tomme for denne utgivelsen. Da skrudde Japanske selgere selvfølgelig opp prisen og man måtte betale temmelige stive priser for å sikre seg denne utgivelsen.

Begynner man å samle på mini lp’er er det fort gjort å bli hekta, mangler man 1 cd i samlinga er det fare for at pengeboka kan bli slunken i siste budrunde.

24

19. mars: The Magical History Tour med The Cavern Club Beatles og gjester: Angie og Ruth McCartney Billetter: 53 € 20. mars: Klaus Voormann: ”All You Need is Klaus” Filmforedrag - Gratis inngang 21. mars: Hjemreise Dessverre fikk vi ikke nyss om dette arrangementet i tide til desembernummeret av NW, og når du leser dette har arrangementet sikkert allerede vært. For de av våre lesere som er på nett har vi selvsagt publisert informasjon om arrangementet både på klubbsidene og på klubbens facebookside.

Fredag den 13. mars sender østerriksk fjernsyn også en dokumentar om Beatles’ opphold i landet, og der blir det øyenvitneskildringer fra de som var tilstede den gangen. Spesielt interessant blir det nok å høre om da John og Paul gjestespilte med Berlingruppa Jacky & The Strangers 18. mars 1965 på Marietta Hotel i Obertauern. Paul og John skal ha kjent Jacky fra da Beatles spilte i Hamburg. Bilder fra konserten ser du under.

Fra 13. - 21. Mars 2015 er det Beatlesuke i Obertauern, Østerrike!

Dette er den definite 50-årsfeiringen av Beatles’ eventyr i Østerrike under innspillingen av scener for HELP! Freda Kelly, Klaus Vormann og Ruth og Angie McCartney er blant Beatles-kjendisene som vil være tilstede.

Blant attraksjonene er guidede turer med Beatles’ stand-ins fra HELP! filmen, som vil vise stedene som ble benyttet i filmen.

Flere filmer vil bli vist med gratis inngang, deriblant selvsagt ”Good Ol’ Freda”, hvorpå Freda Kelly vil svare på spørsmål fra salen.

14. mars: Ankomst og innkvartering 15. mars: Freda Kelly - ”Good Ol’ Freda”: Filmvisning og paneldebatt - Gratis inngang.

16. mars: Filmvisning: jubileumsfilmen ”Help!” Gratis inngang 16. mars: Monika Ballwein celebrates the Beatles.

Billetter: 14 €.

17. mars: Beatlesmusikal: ”All You Need is Love” med bandet ”Twist & Shout” Bill: 53 € 18. mars: The Cavern Club Beatles spiller konsert Billetter: 19 € 25

It was 50 years ... : Beatles 1965

I det tredje året til The Fab Four kom sangen som vel er gruppens mest kjente ballade, nemlig «Yesterday» ! Men året starter med singelen «Ticket To Ride», og The Beatles følger konseptet fra «A hard days night” med «HELP», som også blir både singel, film og album. Senere på året kommer albumet «RUBBER SOUL» som markerer en overgang til albumkonsept og mer eksprementering med instrumenter og låter. Fra nå av lager The Beatles musikk som går nye veier og sprenger grenser…

«It Was Fifty Years Ago» stiller med samme line up i hyllestshow nummer tre. På vokal finner vi Atle Pettersen, Trond Granlund, Eirikur Hauksson, Stian Joneid og Jonas Groth.

Bandet utvides i år med keyboardist Erling Henanger, og ledes igjen av kapellmester og idèhaver Jan Erik Arntsen. Av fantastiske melodier som vi presenteres «live on stage” dette året kan vi nevne «Yesterday», «Help», «Ticket to ride», «Michelle», «Norwegian Wood», «Drive my car», «Nowhere Man», «Act naturally», «Dizzy Miss Lizzy».. Til sammen 34 sanger som alle kan kalles klassikere !!

Radarparet Åge Sten Nilsen og Gusty Utterdahl står bak en rekke suksessfulle produksjoner. I samarbeid med Oslo Konserthus og The Beatles Project er de nå godt i gang med en showkonserthyllest som skal vare sammenhengende i 7 år.

Fra 23 november 2013 og langt ut i år 2020 skal hele The Beatles sin katalog framføres, låt for låt, 50 år etter at de ble utgitt.

Premiere: Oslo Konserthus 12. september 9. oktober i år ville John Lennon blitt 75 år!

Denne unike serien hvor alt musikken til The Beatles spilles presenterer nå sitt tredje show. Serien blir bare mer og mer populær, og ensemblet kan se tilbake på utsolgte hus over hele Norge. I løpet av tredje sesong vil over 100.000 ha sett forestillingene.

I den anledning settes forestillingen «The Beatles 1965» opp i Olavshallen i Trondheim. I tillegg til selve forestillingen planlegger Beatlesklubben i Trondheim en markering. Her kan det være lurt å kjøpe billett tidlig.

Beatle Week 2015

International Beatleweek finner i år sted i Liverpool fra 26. august til 1. september 2015.

Foreløpig er disse gjestene klare: Pattie Boyd, Peter Asher, Donovan, The Original Quarrymen, Mark Hudson, Joey Mulland, Steve Holley og Earl Slick.

I tillegg kommer det selvsagt som alltid masser av Beatles coverbands fra hele verden, Beatlesmarked og auksjon.

Lenker: Facebookside: facebook.com/internationalbeatleweek Du kan laste ned årets festivalbrosjyre her: http://goo.gl/ocUcdk Beatleweek Nettside: http://www.cavernclub.org/beatleweek/ Pete Best avholder som vanlig sin BestFest under festivaluka, her er det kun 52 plasser og det lønner seg å skynde seg å bestille fra petebest.com.

Datoen er 29. august og på Casbah spiller Pete Best, The Merseybeats, The Rab Beatles Connection og Tiro Lark.

QR-kode for festivalbrosjyren (PDF fil)

26

Beatlescruise Oslo-Kiel-Oslo Med forbehold om endringer!

Artister: Det Betales, Marian Aas Hansen, Lasse Sagen, Ago Carollo (DJ Spankox), Vidar Letho, Johnny Sætre / Katrine Sætre og Arild Nygaard.

Quizmaster: Rune Holtet.

Billetter: Det er Color Line selv som selger billetter til cruiset. Du kan enten ta kontakt via telefon eller du kan bruke hjemmesiden og bestille derfra. Bruker du hjemmesiden sparer du 150,- kroner i ekspidisjonsgebyr. www.colorline.no Tlf: 810 00 811

Hva skjer om bord?

Vi kan love Beatles på storskjerm, Beatles Karaoke, Beatles Showtime, Beatles Quiz og masse mer.

Nettsted: BeatlesCruise.no

En liten oversikt over noe på programmet:

Beatlescruiset tar sikte på å bli et årlig arrangement, nå har du muligheten til å være med på jomfruturen!

13:15 - Vi stiger om bord på Color Fantasy 14:00 - Avreise Oslo 22:00 - Beatles show med Det Betales og gjesteartister.

I skrivende stund har allerede 750 booket billetter til cruiset.

Velkommen om bord!

Beatlesfestivalen på Beitostølen

10ende festival!

For å booke hytte, rom og festivalpass, ring og bestill på tlf. 61 35 10 00 eller send epost til salg@beito.com.

Hvor ble årene av? Helgen 16. - 18. oktober 2015 ønsker vi velkommen til verdens tiende Beatlesfestival på Radisson Blu Resort Beitostølen i Valdres!

En innholdsrik weekend i høstfjellet, skreddersydd for Beatlesfans, og der vi hyller The Beatles - hele helgen.

Festivalprogram blir etter hvert lagt ut på vårt nettsted: BeatlesFestival.no

Hovedartist er i skrivende stund ikke bestemt - vi har flere kandidater å velge mellom - av ypperste kvalitet.

Oppvarmingsband blir lokale Gamasamas, de har øvd inn sanger fra ”Help!” og ”Rubber Soul” albumene, og vil fremføre både disse og andre hits i løpet av helgen.

I fjor stiftet vi bekjentskap med den amerikanske trubaduren Gary Owens, og han returnerer til festivalen i år.

Som quizmaster kan vi i år skilte med Popquiz’ egen Finn Bjelke, kjent fra NRKs radioprogrammer.

Bjelkes makker i programmene ”Herreavdelingen” og ”Herreavdelingens Platesjappe”, Yan Friis har også meldt sin ankomst.

Yan ga i fjor ut boka ”Beatles og jeg” - som vi tipper lå under en del juletrær sist jul.

Ta med boka på festivalen, så ordner det seg nok med en signatur!

En annen gjenganger fra i fjor blir platesamler Ola Furu. Han vil arrangere nok en utstilling av klenodier fra samlingen Ellers blir det som vanlig oppvarmingskonsert fredag kveld, ”fagdag” lørdag formiddag med foredrag og film, quiz og gallakonsert på kvelden lørdag. Velkommen!

27

Du skal ikke se bort fra at det blir en viss feiring av John Lennons 75-årsdag på festivalen - som er kun en uke etter bursdagen.

BABY’S IN BLACK (en vinylentusiasts bekjennelser)

av Eirik Søreide

En betydningsfull januardag i 63

Jeg har aldri eid en cd-spiller. Har du hørt på maken? Født i 1982, og oppvokst på 90-tallet uten cd-spiller?! Derimot har jeg alltid hatt en genuin interesse for vinylplater, og med gjenfødelsen av formatet de siste årene så er det ikke uten en viss skadefryd at jeg endelig kan proklamere «revenge of the nerds»!

Den første norske Beatlesutgivelsen var singelen “Please Please Me”/”Ask Me Why”, i februar/mars 1963. Det er litt vanskelig å anta nøyaktig utgivelsestidspunkt for denne, da den aldri viste seg på listene, men produksjonsprotokoller viser at trykkeprosessen ble igangsatt i februar. Coveret som ble benyttet på denne utgivelsen var etter alle solemerker trykket i Danmark, og hadde et flott bilde tatt i EMI House 21.januar 1963. Denne utgivelsen med dansk cover var faktisk den første Beatlesutgivelsen i verden med bildecover!

Jeg har tenkt å fylle denne spalten med vinylrelaterte temaer, ofte knyttet til det formatet som ligger mitt hjerte aller nærmest – nemlig SINGELEN. Disse små mini-platene er nemlig det ultimate når det kommer til nostalgi. I 1948 lanserte plateselskapet Columbia LP-platen (12» - 33 1/3rpm), og da RCA Victor ikke ønsket å lisensiere dette formatet fra konkurrenten lanserte de sitt eget produkt året etter – nemlig syvtommeren (45 rpm)!

Singelplaten ble raskt et kommersielt populært produkt, og en av de viktigste identitetsmarkørene i den nye ungdomskulturen. Å samle på singelplater fra 60-tallet er en særdeles givende hobby, og med Beatlesinteressen i bunn så finnes et vell av samleområder. En alltid like het potet i samlerkretser er Norske Beatles-singler. Norge var et lite, ubetydelig land på 60-tallet, og at det her finnes 34 singler med Beatles utgitt i flotte unike bildecover gjør samlere over hele verden mo i knehasene. I internasjonal målestokk så solgte ikke akkurat disse singlene i store kvanta heller, så kombinert med attraktiviteten har vi her å gjøre med endel fine samleobjekter.

28

Den første helnorske utgivelsen kom i mai samme år. “From Me To You” er som tittel kanskje den mest ettertraktede norske Beatlessingelen. Coverne finnes i fargenyanser fra mørk rødt til okergult. Men også interessant er det at bildet som er brukt på nettopp dette coveret, tatt samme dag som forrige bilde, skulle dukke opp på en rekke norske utgivelser etterhvert. Hadde Carl M. Iversen (som hadde agenturet på EMI-plater i Norge) ikke tilgang på flere pressebilder av bandet? Mer om dette snart...

Med dette eksploderte Beatlesfeberen også her til lands, og hymnen «Slåssju je je je» ble kampropet til en hel generajon. “She Loves You” solgte i bøtter, spann, kokekar og badebaljer, og finnes i et enormt antall varianter. Sjøl har jeg 23 FORSKJELLIGE grønne “She Loves You”, og det er sikkert en god målestokk på langt framskreden ettellerannet... :)

Mandag 21.januar 63 tok Angus McBean en serie pressefotos av bandet i EMI`s lokaler i London. Ett sett med bilder var tatt med noen nedfelte persienner som bakgrunn (bl.a “Please Please Me”-singelcoveret), mens et annet sett hadde Beatlenes hoder stikkende fram bak en dør.

Dette bildet dissekerte altså den grafiske designeren hos Carl M. Iversen da han skulle sette sammen et cover for “From Me To You” i mai 63. Hodene ble klippet ut og plassert i noen fargede sirkler, og dermed var altså det første norske Beatles-coveret født. I en VG-artikkel 15.mai om Brian Epstein blir Beatles for første gang omtalt ordentlig i norsk presse, og i slutten av mai debuterer From Me To You på en 27.plass på VG-lista. I 3 uker ligger plata under «10 på topp», mens 19.juni klatrer den opp til 10.plass. Uka etter er den helt oppe på 9.plass, for deretter å forsvinne ut av norske salgslister for alltid.

I august var det tid for å gi ut “Twist & Shout”/”Boys” på singel også her til lands. Siden svenskene tok i bruk det engelske EPomslaget, ble dette bildet også brukt i Norge.

Men når Carl M. Iversen skulle designe et norsk cover til neste utgivelse så ble et velkjent bilde plukket fram: 29

“I Want To Hold Your Hand” var neste singel ut, og som ved “Please Please Me” ble dette coveret trykket i Danmark. Deretter var det “Can’t Buy Me Love” sin tur til å få et norskdesignet cover, og hvilket bilde dukker da opp?!

Hele fire norske utgivelser fikk altså dette bildet æren av å pryde, men sommeren 64 var det slutt på å bruke bildet fra januar 63.

Like greit var kanskje det, for etterhvert ble som kjent både håret og sigarettene lengre.

Nok en gang er det altså de utklipte hodene fra “From Me To You” som får æren av å pryde et norsk cover. “Can’t Buy Me Love” utkom i mars 64, og bildene var altså nå over ett år gamle.

Singelen finnes i flere fargevarianter, og et par av dem er ganske ettertraktet.

I Sverige ble også dette bildet brukt til å begynne med. Det fikk æren av å pryde både “Please Please Me” (2 forskjellige utsnitt – 1963 vs 65) og “From Me To You”, men bortsett fra disse, den danske “Please Please Me”, og de fire norske så kan jeg ikke finne noen andre utgivelser i verden som har brukt bildene fra 21.januar 1963. Disse bildene ble m.a.o. utelukkende benyttet på Skandinaviske utgivelser!

Samtidig ble også “All My Loving” utgitt på singel, men her tok man i bruk det velkjente coverbildet fra “With The Beatles”.

På senvåren var det tid for nok en Beatles-singel, “Roll Over Beethoven”, og endelig hadde den norske designeren tatt seg bryet med å finne fram en annen bildeserie. Men ikke lenge etterpå ble rysaren “Long Tall Sally” utgitt på singel, og gjett ÈN gang hvilket bilde vi finner her?!

“Long Tall Sally” ble først utgitt i en rød+gul farge, og her

Den svenske “From Me To You”-singlen benyttet det samme bildet hadde designeren glemt å plassere bandnavnet! Akkurat denne førsteutgivelsen kom nok ikke i mer enn et lite opplag, den er relativt sjelden.

30

“Picked up George at about 10.45 then picked up John, Paul & Ringo... George bought me dinner at Whitchurch and took over the driving up to about 20 miles before the M1... My only wish was for better headlights on the van otherwise admirable to drive, and I could not have wished for better company. They [The Beatles] made me feel at home with them at once. After steady 70-75 miles down the M1, entered London via Finchley... The boys seemed to know their way and... took us to the door of EMI house. There we met Kenny Lynch, Jess Conrad & Carol Deene all nice people.”

De to svenske utgavene av “Please Please Me” singlen fra henholdsvis 1963 og i nytrykk i 1965. Først 1963-utgaven, hvor vi får se mer av døra Beatles titter frem fra enn 1965-utgaven.

«Bildet med hodene» ble sannsynligvis benyttet første gang i en NME-artikkel 1.februar 63, med tittelen «You`ve pleased – pleased us!» Her forteller John og Paul om låtskriving, den nyeste singelen, og en helt ny låt de har skrevet for Helen Shapiro. De skal snart på turnè sammen, og tenkte at Misery var ei låt som passet Helen godt!

Det mye omtalte bildet ble også senere benyttet i UK som en NME-annonse med samme tittel som artikkelen til høyre, og illustrasjon til framsiden av et turneprogram i september 63.

Men tilgangen på gode pressefotos var åpenbart større enn i lille Norge, og bildene var kontinuerlig mer up-to-date.

Hva gjorde Beatles så ellers denne januardagen i 63? De reiste ned fra Liverpool om morgenen med Mal Evans som sjåfør, slik han skriver i dagboka: 31

Etter fotoseansen spilte de sin tredje liveopptreden for Radio Luxembourg, med ca 100 publikummere i EMI House. Tony Barrow overvar opptredenen og skrev entusiastisk om nettopp denne i sin tekst på baksiden av Please Please Me LP-omslaget: «The teen-audience didn’t know the evening’s line-up of artists and groups in advance, and before Muriel Young brought on The Beatles she began to read out their Christian names. She got as far as John ... Paul ... and the rest of her introduction was buried in a mighty barrage of very genuine applause.»

Beatles overnattet i London, og etter flere BBC-opptredener neste dag returnerte de til Liverpool med stødige Mal Evans bak rattet. Det var på denne turen at vindusviskerne røk, og Mal måtte slå istykker frontruta for å se veien. Ringo forteller entusiastisk om denne turen i Anthology, da Beatlene lå oppå hverandre bak i bilen for å holde varmen. En begivenhetsrik London-tur i begynnelsen av en gryende karriere der altså.

Kilder: Mark Lewisohn - Recording Sessions, Please Please Me, Goldies/Platesamleren Takk til: Sigbjørn Stabbursvik og Roger Stormo

Fullsignert side fra ett av de andre turnèprogrammene til Beatles i 1963, hvor bildet ble benyttet inne i bladet. Denne enkeltsiden ble solgt på auksjon i 2014 og innbragte mer enn 10 000 dollar. En våt drøm å ha dette innrammet på veggen.

Bildet ble benyttet i turnèprogrammene til Beatles i 1963, på denne utgaven pryder det forsiden av programmet, og det ble også benyttet på flygeblad for enkeltkonserter.

Til høyre: Dette fargebildet sies å stamme fra samme fotosession som de i sort/hvitt som denne artikkelen åpnet med.

32

VERDENSDOMINANS! Lite visste vedkommende som designet det norske omslaget av ”Can’t Buy Me Love”-singlen hvor utbredt det skulle bli.

I 2012 lisensierte nemlig Apple Corps bort nettopp bildet av dette singleomslaget til firmaer som spesialiserer seg på å lage Beatlesprodukter.

Etter dette dukker de fire utklippede hodene og den tegnede billen opp på offisielle t-skjorter, kaffekrus, ølbrikker (over), kjøleskapsmagneter og modellbiler.

Produktene selges hos en rekke souvenirbutikker, både fysiske og nettbaserte, og var også tilgjengelig fra de offisielle Beatles Store i USA, Europa, Japan og Brasil.

33

PAUL TIL NORGE I SOMMER Det var med stor glede at vi kunne annonsere på vårt nettsted og på facebook at Paul McCartney kommer til Norge, nærmere bestemt Bærum, det skjer tirsdag 7. juli - på Ringos 75-årsdag - på Telenor Arena, nest siste dato på Europaturneen. Han kommer til Norge rett fra å ha avsluttet Roskildefestivalen 4. juli og avslutter Europaturneen i Sverige 9. juli.

Dette blir Paul McCartneys første konsert i Norge på 11 år, sist han spilte her var på Valle Hovin 14. juni 2004.

NW bragte nyheten seks timer før den ble publisert i VG. Som en del av den europeiske svingen av «Out There» turneen rapporterte først Daily Telegraph at det var planlagt tre konserter i England i mai, Birmingham, London og Liverpool.

Konserten på O2 i London finner sted 50 år etter at han avsluttet komposisjonen «Yesterday».

Paul sier: «Ofte er jeg ikke klar over disse jubileene før noen påpeker de. Folk sier alltid til meg ’hei, visste du at det var 30 år siden ditt og 30 år siden datt’, og det er umulig for meg å huske alt slikt. Men jeg trenger aldri en unnskyldning for å feire, så det er alltid hyggelig å høre!»

«For meg er det et lykkelig sammentreff at konserten på O2 faller på denne datoen. Det er flott at folk fra hele verden reagerer så fint på denne sangen, det er alt man kan håpe på!»

«Det føles som den har fått et eget liv i løpet av årene. Sangen er fremdeles og har alltid vært en viktig del av våre liveopptredener.»

«Det er alltid veldig emosjonelt for meg å høre publikum synge den så høyt på mine konserter og jeg ser frem til å synge den sammen med publikum i O2 i mai.»

paulmccartney.com nok en gang sende et valentinerkort ledsaget av sangen «My Valentine» fra «Kisses on the bottom»-plata, så det virker som Paul har tenkt å la dette være en tradisjon.

Lady Gaga vakte oppsikt da hun la ut to bilder på sin Instagramkonto av henne og Paul i studio. I kommentarene til bildene skrev hun at det var Paul som hadde invitert med seg henne på et hemmelig plateprosjekt. Ellers er det jo stort sett Yoko Ono som har hatt med seg Lady Gaga på scenen under konserter med Plastic Ono Band. Under Oscarutdelingen nylig beviste Lady Gaga hvilken stor stemme hun har da hun fremførte et potpurri av sangene fra «Sound of Music» som gjorde Julie Andrews blank i øynene. Det skal bli spennende å se hvilke frukter samarbeidet med Paul bærer. Kanskje har Paul funnet oppskriften på hvordan han skal komme seg inn på hitlistene igjen ved disse samarbeidene med dagens kjente artister?

De billigste billettene til Bærumkonserten koster 875 kr.

Her er hele Europaturneen: Lørdag 23. mai – The O2, London, England Onsdag 27. mai – Barclaycard Arena, Birmingham, England Torsdag 28 mai – Echo Arena, Liverpool, Storbritannia Fredag 5. juni - Nouveau Stade Velodrome, Marseille, Frankrike Søndag 7. juni – ZiggoDome, Amsterdam, Holland Torsdag 11. juni - Stade De France, Paris, Frankrike Lørdag 4. juli – Roskildefestivalen, Danmark Tirsdag 7. juli – Telenor Arena, Bærum, Norge Torsdag 9. juli – Tele2 Arena, Stockholm, Sverige Som kjent er gjerne festivalkonsertene kortere enn enkeltstående konserter, så vi regner med at en del dansker også vil finne veien til Bærum.

Det blir flere festivaler på Paul McCartney i sommer. Det ble nylig annonsert at han er det store navnet på ”Firefly”-festivalen som finner sted i Dover, Delaware i USA mellom 18. og 21. juni. Sikkert ikke det verste stedet å feire 73-årsdagen sin.

Festivalen finner sted innimellom Europaturneen.

Ellers kan vi nevne at Paul opptrådte på «Saturday Night Live 40», som var et 40-års jubileumsprogram for dette amerikanske opphavet til «Torsdag kveld fra Nydalen». På dette programmet har samtlige Beatlesmedlemmer opptrådt, bortsett paradoksalt nok John, som jo bodde i New York City, der programmet sendes fra. Ringo har endog vært gjesteprogramleder for programmet en gang. I 40-årsprogrammet fremførte Paul «Maybe I’m Amazed» på piano og vokal. Etter en noe rusten start (McCartney hadde ikke varmet opp stemmen) ble det en sår versjon av sangen, som etter sigende TV-programmets opphavsmann Lorne Michaels hadde ønsket seg. En kort versjon av «I’ve Just Seen A Face» ble også fremført i duett med Paul Simon - som jo er Norgesaktuell.

På valentinsdagen kunne man fra Pauls nettsted www.

34

VIP

For deg som har god råd kan du kjøpe VIP-billetter til Paul McCartneys konserter i Norge og andre land. To av de pakkene som tilbys inkluderer adgang til McCartneys legendariske lydprøver før konserten. Vanligvis varmer McCartney og bandet opp en times tid og da spiller de gjerne både sanger som er med i selve konserten men ikke minst også sanger de liker å spille, men som ikke er med på selve konserten. De har da vanligvis ikke på seg konsertantrekkene men stiller i privat tøy. I den tredje pakken går du glipp av lydprøven for da er du og spiser og drikker sammen med andre VIP-gjester. I alle pakkene sniker du deg forbi den store køen og kommer inn via en VIP-inngang, på de stedene der det er lagt opp til dette.

VIP-billettene er tilgjengelige i følgende kategorier for Telenor Arena: Ultimate Front Row Experience (Pris fra €720) • En billett på første rad • En eksklusiv invitasjon til Paul McCartneys lydprøve før konserten Hot Sound Experience (Pris fra €650) • En bra billett på gulvet • En eksklusiv invitasjon til Paul McCartneys lydprøve før konserten Hospitality Experience (Pris fra €500) • En bra billett på gulvet • Mottakelse før konserten med en spesielt utvalgt Paul McCartney meny og drinker Ellers er det følgende fellesgoder inkludert i alle pakkene: • • • • • •

Souvenirgave Laminert VIP-pass til Paul McCartney 2015 turne VIP Inngang (hvor dette er tilgjengelig) Kontaktperson på konserten Informasjonspakke med billetter sendes ut på forhånd 24/7 Kundesupport på konsertdagen

VIP-billetter selges på nettet fra http://www.eventtravel.com/paul-mccartney-tickets-europe-2015 og kan ikke videreselges, så ikke kjøp fra andre, da kan du bli avvist på konsertstedet.

Paul har gitt følgende uttalelse om konserten i Norge: “Jeg kan nesten ikke tro at det er så lenge siden sist. Oslo er alltid klare for en fest, vi har hatt flere svært minnerike kvelder der gjennom årenes løp, så jeg gleder meg derfor til å komme tilbake til Oslo med turnèen «Out There». Vi vil fremføre låter vi aldri før har spilt i Norge, og håper dere vil ha det like gøy som vi har hatt det på denne turnèen.”

Så da kan vi vel regne med at Paul kommer til å si ”Good evening, Oslo” til tross for at konserten finner sted utenfor Oslogrensen denne gangen.

35

Pauls overraskelseskonsert i New York

konfetti og rosenblader over publikum.

Det ble lagt ut et begrenset antall billetter til 40 dollar stykket før konserten, og det var få svartebørshaier. Konserten ble annonsert på McCartneys nettsted samme dag.

Som kjent ble Paul McCartney syk i fjor da han skulle spille konserter i Japan og Sør-Korea. Nå får disse landene sine erstatningskonserter. Den første finner sted 21. april i Kyocera Dome i Osaka, så blir det tre konserter i Tokyo Dome 23., 25. og 27. april i Tokyo. 2. mai spiller Paul i Seoul, Sør-Korea for første gang. Da vil vi sikkert få en pekepinn på hvordan repertoaret i Norge vil være.

Her er settlisten fra overraskelseskonserten 14. februar i New York Citys Irving Plaza:

PAUL SAMARBEIDER

Paul McCartney bidro først på Kanye Wests sang som kom ut i januar, der rapperen legger ord i munnen på moren som døde for syv år siden.

Låten, som har tittelen «Only One», skiller seg fra repertoaret til den vanligvis frekke og kontroversielle 37-åringen. For her er det en sjelden følelsesladet West som rapper fra hjertet.

Sangen handler om moren Donda West som fra himmelen ser ned på sønnen.

Med på balladen, som er den første fra West på halvannet år, er Paul McCartney på piano. Han har også vært med på å skrive låten. Samarbeidet med McCartney skal ha blitt innledet på nyåret i fjor, og låten skal ha blitt til i en bungalow i Los Angeles, hvor de to skapte den sammen Rihanna overrasket sine fans ved å slippe en ny single, «FourFiveSeconds» hvor også Kanye West og Paul McCartney deltar. Sangen debuterte på iTunes via Roc Nation og Rihannas eget firma Westbury Road Entertainment, og har Paul McCartney på gitar. Paul er også med på videoen til sangen, og dukket også opp da Rihanna og Kanye West fremførte sangen på Grammyutdelingen.

Til tross for forhåndsrykter om spesielle gjesteopptredener, var det ingen av berømthetene som var til stede som entret scenen. Blant publikum var Chevy Chase, Bruce Springsteen, Peyton Manning, Eddie Murphy, Emma Stone, Tom Hanks, John Kerry, Jim Carrey, Paul Rudd, Kristen Wiig, Q-Tip, Charlie Day, Jason Sudeikis, David Spade, Andy Cohen, Billy Crystal og Chris Rock. Det var et noe forkortet sett som varte i halvannen time, vanligvis spiller han i nærmere tre timer. Under "My Valentine" dukket det opp ei discokule og det regnet

Sangen har blitt en hit og er første single på mange år som Paul har hatt inne på singlelistene verden over. Dette har bl.a. medført at Paul nå er den eldste artisten i historien som har hatt en top 5 single hit i Australia!

Visstnok skal denne sangen også dukke opp på de nye albumene til både Rihanna og Kanye West.

36

En tredje sang fra samarbeidsprosjektet har også så smått begynt

å dukke opp - og er ute når dette leses.

Wests nye sang «All Day» inkluderer en passasje hentet fra «When the Wind is Blowin’», en sang McCartney skrev i 1969 og den var en av kandidatene for å være med på «Ram» albumet, før Paul kom på andre tanker og gjemte den til den planlagte helaftens spillefilmen med «Rupert The Bear», som det aldri ble noe av.

Sangene som var ment for denne filmen dukket opp på bootlegs og her plystrer Paul melodien som senere skulle bli en del av «All Day» mens han spiller gitar. Fint at denne melodien omsider kunne brukes til noe!

Hollywood Vampires Alice Cooper‘s nye supergruppe består av ham selv, Joe Perry og Johnny Depp. Paul McCartney har bidratt med en sang til deres kommende album.

Hollywood Vampires er gruppens navn, det er hentet fra klengenavnet på drikkekameratene til Alice Cooper fra midten av syttitrallet, blant medlemmene her fant vi bl.a. Keith Moon, John Lennon, Micky Dolenz, Bernie Taupin, Ringo Starr og Harry Nilsson.

sangen, ifølge Perry. Et album av the Hollywood Vampires er underveis men detaljer er ikke tilgjengelig ennå. «Albumet er dedikert til alle vennene vi har mistet til narkotika og alkohol i løpet av årene og vi får venner av oss til å komme inn og covre sanger skrevet av deres venner»

Gruppa kom sammen i fjor, og begynte å spille inn sanger da.

Ifølge magasinet Rolling Stone stakk McCartney innom en av dagene han var i Los Angeles og bidro med en sang, gode gamle «Come and Get It» som ble innspilt av Badfinger, som hadde en hit med den, og sangen var også med i filmen «The Magic Christian» hvor Ringo Starr og Peter Sellers hadde hovedrollene.

Joe Perry sier til Rolling Stone at McCartney ikke hadde hatt noe problem med å fremføre denne med the Vampires. «Jeg spøkte med ham og sa, ”Denne skrev du sannsynligvis på 20 minutter”».

«Han svarte ”Faktisk var jeg i senga og sov og jeg visste at de trengte en god sang for gruppa vi hadde signert, og jeg gikk ned og spilte den på piano, deretter dro jeg til Abbey Road en time før de andre [i Beatles], spilte alle instrumentene, lagde demoen og ga [Badfinger] sangen.”»

En av disse var altså Paul, som stakk innom sammen med trommeslager Abe Laboriel jr. Sangen er dedikert til Badfingermedlemmene Pete Ham og Tom Evans, som begge begikk selvmord.

«Han kunne alle akkordene, teksten, alt sammen,» sier Perry.

«Han hadde ingen jukselapper. Det var som om han hadde spilt den hele livet.»

Det ser ut som om Hollywood Vampires har planer om å spille live til høsten også. Foreløpig er det kun en konsert planlagt, og den finner sted under Rock in Rio festivalen i September.

McCartney og Cooper deler på å synge hovedstemmen på

Ved pianoet under overraskelseskonserten i New York

37

Spor: ’Get Back / Hello Goodbye / Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band’ – Cirque du Soleil feat. The Beatles ’Love’ Cast ’Magical Mystery Tour’ – Paul McCartney ’Junior’s Farm’ – Paul McCartney ’Blackbird’ – Alicia Keys ’No More Lonely Nights’ – Alison Krauss & Union Station featuring Jerry Douglas ’And I Love Her’ – Duane Eddy ’Oh! Darling’ – Norah Jones ’I Saw Her Standing There’ – Neil Young with Crazy Horse ’The Fool On The Hill’ – Sergio Mendes ’We Can Work It Out’ - Coldplay ’Yesterday’ – James Taylor with Diana Krall ’For No One’ – Diana Krall with James Taylor ’My Valentine’ – Paul McCartney ’Nineteen Hundred and Eighty Five’ – Paul McCartney ’Golden Slumbers / Carry That Weight / The End’ - Paul McCartney featuring Dave Grohl and Joe Walsh

A MusiCares Tribute To Paul McCartney Ny DVD / kun region 1.

24. mars 2015 utgir Shout! Factory tittelen «A MusiCares Tribute To Paul McCartney», fra 2012 MusiCares Person of the Year konserten til ære for Paul McCartney, på DVD og Blu-ray i USA. Det var under gallakonserten den 10. februar 2012 at Paul McCartney, sammen med en drøss andre superstjerner fremførte en rekke av McCartneys mest kjente sanger. 15 av disse fremføringene er samlet på den nye «A MusiCares Tribute To Paul McCartney», inkludert hans egne versjoner av «Magical Mystery Tour», «Junior’s Farm» og «My Valentine»; pluss medleyen «Golden Slumbers», «Carry That Weight» og «The End», sistnevnte også med bidrag fra Dave Grohl og Joe Walsh.

I tillegg får vi McCartneysanger fremført av folk som Alison Krauss & Union Station featuring Jerry Douglas, Coldplay, Norah Jones, Alicia Keys, Diana Krall, James Taylor, og Neil Young med Crazy Horse.

Overskuddet av salget av «A MusiCares Tribute To Paul McCartney» går til veldedighetsorganisasjonen MusiCares, som hjelper mennesker som har behov for finansiell, medisinsk og personlig støtte.

«The MusiCares Person of the Year» gallakonserten arrangeres årlig, med en musikklegende i spissen. Årets gjest er Bob Dylan, som ble hedret på gallakonserten 6. februar 2015.

DVD/Blu-rayen av «A MusiCares Tribute To Paul McCartney» utgis i USA, og vil ha regionssperre. Vi vet ikke om den vil bli tilgjengeliggjort i andre land.

38

PAUL MCCARTNEY Live at the Electric Proms 2007

Et nytt konsertalbum fra Paul McCartney, “Live at the Electric Proms 2007,” dukket opp på iTunes (og andre nedlastingsteder) i desember. Det er et 17-spors album, hvilket kun mangler 7 spor fra å være en komplett lyddokumentasjon av kvelden. Konserten har blitt vist på TV i flere land i HD-kvalitet, hvilket har vært grunnlag for flere DVD-bootlegs i ettertid. Flere nordmenn var til stede på denne konserten, som fant sted få dager etter Paris Olympia konserten.

Sporlista:

1. Magical Mystery Tour 2. Flaming Pie 3. Got to Get You into My Life 4. Dance Tonight 5. Only Mama Knows 6. Blackbird 7. Calico Skies 8. Eleanor Rigby 9. Band on the Run 10. Back in the USSR 11. Live and Let Die 12. Baby Face 13. Hey Jude 14. Let It Be 15. Lady Madonna 16. I Saw Her Standing There 17. Get Back

Manglende sanger som ble fremført men som ikke er med på albumet:

• C Moon • The Long And Winding Road • I’ll Follow The Sun • That Was Me • Here Today • House Of Wax • I’ve Got A Feeling

9 kr per sang eller hele albumet for kr 95,-

Et nytt konsertalbum fra Paul McCartney, For denne konserten ble Paul McCartneys band forsterket med ekte strengeinstrumenter på flere sanger, hvilket virkelig ga nytt liv til sanger som “Eleanor Rigby”. Dessverre valgte Paul “Wix” Wickens stadig å henge med på tangentene sine.

39

Bokanmeldelse fra Terje Solbakken

Bill Harry, (Mersey Beat) forfatter; ”En storartet kraftprestasjon.”

LIDDYPOOL: BIRTHPLACE OF THE BEATLES

Hunter Davis, Beatles biografer; ”Den best illustrerte bok om Beatles’ Liverpool jeg har sett.”

”Not for ourselves, but for the whole world were we born, and we were born in Liverpool.”

Sir Paul MCartney.

Janine Ross, Markedsføringssjef, The Beatles Story Ltd.; ”Dybden av David Bedfords undersøkelser er makeløs. Dette er et fasinerende, verdifullt og hengivent detektiv arbeid, som vil appellere til hvilken som helst fan av The Beatles.”

Rod Davis, The Quarrymen; ”Det er stort å se ei bok fra en forfatter som prøver å sikte sin vei mellom alle forskjellige myter, legender og halvsannheter, og lage et realistisk bilde av hva som virkelig skjedde.”

Innbundet: 336 sider Forlag: Dalton Watson Fine Books (3. desember 2009) Språk: Engelsk ISBN-10: 1854432370 ISBN-13: 978-1854432377 Format: 28.5 x 3 x 28.5 cm

Dette er den første boka til Liverpool gutten David Bedford, som vokste opp i Madryn Street i Dingle, i samme gate der Ringo Starr ble født. David bodde der i 20 år til han kjøpte et hus i nærheten av Penny Lane. Da en sykdom gjorde at han måtte slutte å jobbe som 35 åring, viet han seg helt for oppgaven med å finne ut mest mulig om The Beatles og Liverpool som var mulig. Han har lagt ned utrolig mange timer i sine undersøkelser, snakket med de som var øyenvitner til fødselen av bandet og som skulle forandre ”the face of moderen music”, bl. a. Pete Best, The Quarrymen, Allan Williams og Bill Harry. I tillegg også skolekamerater og tilskuere som bivånet bandets utvikling.

Her er, LIDDYPOOL: THE BIRTHPLACE OF THE BEATLES, en enestående mulighet til å oppdatere seg om The Beatles’ Liverpool, ærlig og sann, og vel dokumentert med utallige bilder fra 103 spillesteder, 59 hjem, og 24 skoler, pluss at man møter 27 musikere som er en del av Beatles historien, fra John Lennon’s første skiffle gruppe og frem til ”The Fab Four”.

Etter at The Beatles flyttet fra Liverpool og til London, vet de aller fleste det aller meste om bandet, etter at Beatlemania tok helt av, men historien frem til da er også ganske spesiell, og det får du med deg i denne boka. Har du denne, så trenger du ikke så veldig mange andre.

THE FAB one hundred and FOUR

Om du er en fan, en fanatiker, eller en ”fanorak”, så er LIDDYPOOL en fotobok, historie bok, en referanse bok og en guide bok. 300 sider og 800 bilder gir deg en fantastisk oppdatering som du har glede av neste gang du drar til Liverpool.

John uttalte en gang; ”I met Paul, and said, ‘Do you want to join me band’, and then George joined, and then Ringo joined. We were just a band that made it very, very big, that’s all. We were four guys.”

Pete Best sier; ”Etter å ha vært en Beatle i to år og ingen Beatle historiker, er denne boken for meg veldig velinformerende”.

……eller, var det bare fire?

Bill Heckle, Cavern City Tours; ”Beste Beatles bok jeg har sett på 20 år.”

Dette er den andre boka fra David Bedford og er etter min mening, også en liten lekkerbisken, for en Beatles fan som er interessert i den tidlige historien deres.

40

Når man tenker på historien om The Beatles, er det mange navn som dukker opp i hukommelsen, som bl.a. Ivan Vaughan, Rod Davis, Stuart Sutcliffe og Pete Best. Imidlertid er historien om

utviklingen av The Beatles fra The Quarrymen til The Fab Four så mye mer enn bare musikerne i disse gruppene. Andre personer, som f. eks. George Smith, Joe Ankrah, Red Carter, Zancs Logie, Ian James, Marie Maguire, Colin Manley og Arthur Pendleton, er alle viktige personer på sin måte i denne historien også. Eller, hvem lærte Paul å spille gitar? Dette er jo bare til å bli veldig nysgjerrig av...

Rod Davis, The Quarrymen sier; “Just when you think there can’t possibly be another book worth reading about the Beatles, along comes Another. David Bedford has excelled himself.”

Larry Kane, forfatter av Ticket To Ride, Lennon Revealed sier; “David Bedford’s work is more than just the Beatles. It is the vibrating, reverberating story of the grit and determination of the boys and girls from Liddypool and their legacy of greatness.”

Disse 104 vennene, familie og musikere får her en forlengst forfalt kredit for sine bidrag til den musikalske utvikling av den største popgruppe gjennom tidene: The Beatles.

Dette var etter min mening ei veldig bra bok, og da spesielt når jeg er interessert i den tidlige historien til The Beatles. Har dere ikke disse to bøkene i hylla hjemme, så er det nok noe som mangler der. Og, det finnes også en DVD til hver av bøkene som kan kjøpes i tillegg.

Denne boka forteller bl. a. om: - den tidligere ukjente skolekameraten som ga John hans første gitar og endret Beatleshistorien.

- det første publiserte bildet av The Silver Beatles trommeslageren, Norman Chapman - den sanne påvirkning i deres oppvekstår – fra familemedlemmer, skolevenner, mentorer og samtidsmusikere - profiler av alle musikere som var medlem av gruppa – fra The Quarrymen til The Beatles – fra 1956 til 1962, enten de var med kun en natt, en uke, et år, to år eller mer, så er de alle nevnt her.

- alle musikere og artister som delte scene med gutta som del av en enkel opptreden menn og kvinner som hjalp til med å forme bandet fra - 1950 årene til den endelige oppsetningen deres sent i 1962 et sjeldent intervju med Bill Smith, opprinnelig medlem - av The Quarrymen

Les mer om disse bøkene til David Bedford på http://www.liddypool.com/

og

http://www.fab104.com/ - Dette er ifølge David Bedford greieste link å handle fra....

Bøkene kan skaffes på: Amazon, og muligens også via Platekompaniet, og http://www.beatlesbookstore.com/liddypool.html Innbundet: 400 pages Forlag: Dalton Watson Fine Books (31. desember 2013) Språk: Engelsk ISBN-10: 1854432648 ISBN-13: 978-1854432643 Format: 25.4 x 3.2 x 25.4 cm Liddypool: Birthplace of The Beatles ble også utgitt uinnbundet den 4. august 2011.

Denne boka er på 400 sider og viser frem 570 bilder, og gir det mest dyptgående innblikk i utviklingen i den musikalske perioden til The Beatles.

ISBN-10: 1854432486 ISBN-13: 978-1854432483

Bill Harry, Mersey Beat sier; “A treasure chest of research and a visual delight, this will prove to be a work no Beatles fan should be without.”

41

som noe mer menneske enn oss andre, og understreker at livet i offentligheten har sin pris - noe som kan både forklare og forsvare mer eller mindre gjennomtenkte handlinger og uttalelser fra Paul i decenniet.

Boka har også et tjuetalls svart-hvitt-bilder vi kjenner godt fra før, en diskografi og Wings’ komplette konsertliste. Dét er med andre ord ikke noe argument for å gå til anskaffelse av denne boka, men om du vil kose deg med en levende, oversiktlig og nyansert framstilling av McCartneys turbulente og innholdsrike liv på 70-tallet, er dette en opplagt kandidat til nattbordet.

Tom Doyle: «Man on the run. Paul McCartney in the 1970s» (2013) Innbundet: 304 sider Forlag: Polygon an imprint of Birlinn Ltd Språk: Engelsk ISBN-10: 1846972396 ISBN-13: 978-1846972393 Format: 16.7 x 2.9 x 23 cm Kindleutgave:

Lennon og McCartney på Mammutsalg Paul McCartney: Bak scenen av Howard Sounes, til norsk ved Tom Thorsteinsen, nedsatt fra kr 399,- til kr 99,-. Komplett biografi om Paul McCartneys liv før, under og etter The Beatles. Sangene, platene, kollegene, kjærestene og ektefellene. Denne boken følger Paul fra fødselen under bombingen av Liverpool i 1942, gjennom oppveksten, tiden med The Beatles, først i Hamburg og deretter under den enorme suksessen som har fått betegnelsen ”Beatle-mania”. Så får vi høre om gruppen Wings og Pauls senere karriere som soloartist.

Ikke minst får vi et innblikk i Pauls McCartneys forhold til kvinner, fra de første kjærestene og forlovelsen med Jane Asher til det lange og lykkelige ekteskapet med Linda Eastman og det korte og ulykkelige med Heather Mills. Biografen Howard Sounes har snakket med over 200 personer som har kjent eller jobbet med Paul McCartney gjennom over 50 år, og leverer et usminket portrett av den kanskje mest berømte popartisten gjennom alle tider. Illustrert med fotos fra hele karrieren, og med den mest komplette diskografien som er laget over hans produksjon.

Anmeldt av: Endre Hesthagen Den britiske musikkjournalisten Tom Doyle har levert artikler for etablerte tidsskrifter som Q og MOJO, og har selv intervjuet McCartney ved et par anledninger. Han rammer inn sitt portrett av Paul med skildringer fra disse møtene, noe som gir et personlig preg og et lite innblikk i en profesjonell og jovial McCartney på tomannshånd. Boka skildrer som tittelen antyder Maccas liv på 70-tallet. Tømmermennene etter Beatles-bruddet og Wings’ mange opp- og nedturer står naturligvis i fokus, men vi får også et innblikk i privatlivet til legenden. Historien drives fram kronologisk og underbygges med sitater fra Paul, Linda og de andre musikerne rundt ham, hentet både fra den gangen det skjedde og fra nyere intervjuer.

Brev fra John Lennon av Hunter Davies, til norsk ved Torgrim Eggen. Nedsatt fra kr 399,- til kr 129,-. Boken inneholder rundt 250 av John Lennons brev, postkort og notater. Nærbilde av en av musikkhistoriens største stjerner. Denne boken inneholder rundt 250 brev, postkort, telegrammer og notater som John Lennon skrev til familie, venner, fans, fremmede, aviser, organisasjoner, vaskehjelpen og advokater. Brevene er morsomme, poetiske, kloke eller sinte. De er organisert kronologisk og har en kort forklarende innledning som gir leseren innblikk i hvem adressaten var og i hvilken sammenheng brevet ble skrevet. Hvert dokument er avfotografert i farger ved siden av oversettelsen, for å yte Lennons hyppige drodlerier og tegninger rettferdighet. Brevene forteller historien om hans liv med hans egne ord - fra 1950-årene og frem til den tragiske slutten i 1980. Brevene tegner også et bilde av Lennons samtid – de optimistiske, svingende og revolusjonære 60- og 70-årene som allerede synes så fjerne fra vår tid.

Om forfatteren: Hunter Davies (født 1936) er en mangfoldig britisk forfatter og journalist. Han har blant mye annet skrevet den eneste autoriserte biografien om The Beatles, utgitt første gang i 1968.

Undertegnede er på ingen måte noen Mark Lewisohn, men har fulgt Beatles og spesielt Paul siden 80-tallet, og historien framstår for meg som nyansert og ærlig framstilt. Uten å ha gått alle detaljer i sømmene fant jeg ingen åpenbare faktafeil, og de usminkede historiene vi får fortalt stemmer godt overens med dem vi får skildret i de relativt ferske deluxe-utgavene av “Venus and Mars“ og “Wings at the Speed of Sound“.

Historier fra fuktige, animerte og opphetede situasjoner må vi selvsagt ta med en solid klype salt, men det er unektelig godt krydder og samlet sett underholdende lesning fra perm til perm. John kommer ikke overraskende dårlig ut av dette, men også Paul får påført noen solide riper i lakken. Likevel får han hele tiden vår sympati fordi Doyle ikke framstiller McCartney

Sjekk din bokhandel for rester fra Mammutsalget, kanskje finner du disse bøkene ytterligere nedsatt der.

42

* «The Fan Edition» av boken i en unik presentasjonskassett. * Hver bok er signert av kuratorer, kunstnere og forfattere av boken * Tre restaurerte sjeldne utskrifter i museumskvalitet, signert av kurator og kunstner av boken. * En gammeldags firefargers dobbeltsidig plakat * Ditt navn på «credits» siden De som bestiller en av de 965 første utgavene er med i trekningen av en Höfner bassgitar.

Denne utgaven vil koste £75 (ca kr 899) og er den billigste utgaven av boken. Det finnes flere dyrere utgaver, en av disse koster £160 (ca kr 1919), og inkluderer invitasjon til en kunstutstilling av bilder fra boken i et kjent kunstgalleri i London sammen med kurator, kunstner og forlagsteamet, og underholdning besørges av et kjent Beatles coverband. Alle utgaver av boken inkluderer frakt.

Under ser du eksempler på bilder de har funnet som skal trykkes i boken.

Bokens nettsted: http://goo.gl/aX0XbL

«Eight Arms To Hold You - The Forgotten Archives» Archivum Publishing har sammen med Rex Features oppdaget et glemt arkiv av Beatlesfotografier, som nå blir bok.

Det blir en limited edition sak, men i forskjellige utgaver. Boka skal kun inneholde bilder fra innspillingene av «Help!» filmen og har fått tittelen «Eight Arms To Hold You». Prosjektet har allerede fått godkjenningsstempel fra The Cavern Club, The Beatles Story Museum, The British Beatles Fan Club og en rekke arkiver rundt om i verden.

«Help!» - Regissør Richard Lesters banebrytende Beatlesfilm fyller 50 år i år. For å markere jubileet har restaureringsspesialistene Archivum Publishing dykket dypt inn i arkivene til Londons bildebyrå Rex Features, og oppdaget der en skattekiste av sjeldne og tidligere usette bilder fra filmingen av The Beatles’ klassiske andre film fra 1965.

Hvert bilde i publikasjonen «Eight Arms To Hold You - The Forgotten Archives» er for tiden under møysommelig restaurering av den anerkjente kunstneren Paul Skellett. Publikasjonen inneholder også et narrativ bestående av kommentarer og innsikt i musikken og filmen ved Beatlesforfatteren Simon Wells (forfatter av «The Beatles: 365 Days»).

Archivum Publishing er kjent for sin laterale tenkning i arkivene, og dette gir dem mulighet til å finne innhold oversett av andre utgivere. Rex Features holder en stor samling av filer knyttet til The Beatles, og dette igjen, åpnet døren til et antall ekstremt sjeldne og tidligere ubrukte bilder fra innspillingen av «Help!».

«Eight Arms To Hold You» er den definitive guiden til «Help !», fra London til Bahamas, via Alpene og Stonehenge.

Første utgave: Innbundet - LP størrelse - 250 + fotografiske sider fullt restaurerte farge- og svart-hvitt fotografier - signert og nummerert - Presentert i en unik kassett.

Inkludert i den første utgaven er: 43

SPØR PAUL 20. oktober tok Paul McCartney seg tid til å svare på spørsmål på Twitter. Her er de fleste av dem:

Elijah Kraling: Hva går gjennom hodet ditt når du entrer scenen foran et stort publikum?

Paul McCartney: En stor spenning til hvordan publikums reaksjon er.

Jennifer: Har du et favoritt TV-show?

Svar: Jeg elsker ”VEEP”og ”Family Feud” (Vi spurte hundre mennesker! ) Nick Tregoning: Hva er favorittosten din?

Paul McCartney: Jeg liker mange. Hva med cheddar, geitost, feta og de Boursin.

Andres: Hvordan ble sangen Blackbird til?

Paul McCartney: Jeg var i Skottland, spilte gitar og tenkte på et stykke av Bach som vi brukte å spille & borgerrettighetssituasjonen.

Melissa: Var det du som hadde ideen til albumcoveret på NEW? Paul McCartney: Nei! Det var designerteamet mitt Mike & Rebecca som foreslo det, og svigersønnen min Alastair foreslo neonlysene.

Emily Vidovich: Foretrekker du soloppganger eller solnedganger?

Paul McCartney: Jeg ser knapt noen soloppganger, så det er solnedganger for meg!

Yonosoy Rodrigo: Hvem er din favoritt blant klassiske komponister?

Paul McCartney: Trolig Bach.

Leticia: Hva var inspirasjonen til Wings-sangen “Call Me Back Again”?

Paul McCartney: Jeg forestilte meg å være en gutt som ringte en venninne som aldri svarte.

Brandon Butler: Hvis du skulle beskrive årene sammen med ”Wings”med ett eller to ord, hva ville du velge og hvorfor?

Paul McCartney: Vanskelig, men strålende!

44

Mary: Katt eller hund?

Paul McCartney: Hund! (Selv om jeg elsker katter også).

Marcos f: Har du en annen sang fra ”NEW”-albumet som du kan tenke deg å ha på settlista?

Paul McCartney: Vi har jobbet med ”Appreciate”, men den er vanskelig å få til.

Collin Searls: Kommer du til å spille ”Hope” (Destiny- theme) live på konsert?

Paul McCartney: HOPEfully!

Orbital Nick: Hvilken basslinje er din favoritt å spille?

En du skikkelig liker!

Paul McCartney: For øyeblikket er det ”...

For the Benefit of Mr Kite”. Den er utfordrende!

Alunvaughan: Har du en favoritt blant alle som har laget sine versjoner av sangene dine?

Paul McCartney: Det er så mange jeg liker. Det er vanskelig å si, men jeg kommer på Esther Phillips versjon av ”And I love HIM”.

David k.: Hva lærte du eller oppdaget på nytt i løpet av remasteringen av ”Venus And Mars”?

Paul McCartney: Det var overraskende å høre hvor bra flere av sporene fortsatt hørtes ut, spesielt ”Call Me Back Again” Clara: Har du tatoveringer?

Paul McCartney: Nei jeg har ikke det. Ikke engang i ræva!

Ryan Adams: Er du en kyborg?

Paul McCartney: Jeg er faktisk en alien Beatlesmaniacs: Hva er din favorittsport?

Paul McCartney: Fotball. Men på TV: amerikansk fotball, friidrett og basketball.

Vickie Valenzuela: Hva har vært din beste Halloween-kostyme?

Paul McCartney: Alice Cooper!

Funnet på thesun.co.uk

User8472: Favorittfilm med Meryl Streep?

Paul McCartney: Jeg elsker Meryl Streep. ”Devil Wears Prada” er stor, selv om alt hun gjør er strålende.

45

Four Headed Monster: Paul, kan du fortelle oss hva som skjer i disse bildene?

John og jeg er i Paris da han var 21 og gjør dumme ting.

Paul McCartney: Brystvorte-peking

Lager grimaser i en hattebutikk!

Michelle Gregory: Har du en favorittblomst, Paul? Min er lilje.

Paul McCartney: Antageligvis rose! Daniele Paula: Hva setter du mest pris på med å gjøre konserter i Brasil?

Paul McCartney: Den sprø entusiasmen og alle de unge blant publikum. De er strålende!

Andrew Davis: Er du spent før nyutgivelsene av ”Venus and Mars” & ”Wings At The Speed Of Sound”?

Paul McCartney: Ja! Jeg mener at teamet mitt har satt sammen strålende bokser, som også jeg finner interessante.

Manu: Hva er din favorittfarge?

Paul McCartney: Jeg tenker blå Patricia Francis: Liker du Halloween? Hva var din konfektfavoritt som barn?

Paul McCartney: Jeg liker det, det gir meg muligheten til å gå rundt i min kostyme uten at noen vet hvem jeg er, og Mars Bars var min favoritt!

Heal the world.: Noe nytt du har lært i det siste?

Paul McCartney: Tålmodighet! (Ikke sikker på om det er sant, men det er et svar)

46

Funnet på imm.io

SPØR PAUL

Florencia: Paul, synger du i dusjen?

Paul McCartney: Ja det gjør jeg - ”Singing in the Rain” eller ”It’s Raining Men” eller ”Waterfalls”!

Duda: Hvor gammel var du da du skrev din første sang?

Paul McCartney: Jeg var 14 år i Liverpool. Den het ”I Lost My Little Girl”.

Joanna Scatasti: Har du noen gang glemt ordene til en sang mens du fremførte den?

Paul McCartney: Ganske ofte! Jeg tror publikum kjenner sangene bedre enn jeg gjør. Unnskyldningen får være at jeg har skrevet så mange.

Red Owl: Hvordan har du endret deg etter at du ble vegetarianer?

Paul McCartney: Det har gjort meg sunnere, men også gitt meg et annet og medfølende syn på dyrene vi deler denne planeten med.

THANKS PAUL ILYSM: Har du lyst til å besøke månen?

Paul McCartney: Nei, jeg liker ikke en gang berg og dalbane.

Kornball: Kan du gi meg et kallenavn?

Paul McCartney: Kornball! Du skal for alltid være kjent som det!

Laura: Hvilken plate var den første du kjøpte?

Paul McCartney: Gene Vincent sang ”Be Bop A Lula” på Capitol, og det var ren magi.

Diegomiralbés: Hei Paul, kan du besvare denne tweeten ved å si noe veldig dumt?

Paul McCartney: Mine tær er i min munn!

Naked dude: Hender det at du twerker?

Paul McCartney: Siste gang jeg twerket var sammen med Katy Perry. Hun var ganske god til det!

Andrew St. Clair : Hva er det som gjør studioet i Abbey Road så spesielt?

Paul McCartney: Det har blitt laget så mange store hits i det studioet, og fysisk og åndelig ligger det en storhet i veggene der.

Rick Rubins spørsmål har forsvunnet, men det ser ut som det var om tro.

Paul McCartney: Ja det gjør jeg. Jeg er ikke sikker på hva, men jeg tror på en velvillig ånd som står bak alt vi gjør.

Rachel Foster: Din favorittsang du har gitt skrevet for andre?

Paul McCartney: ”Step Inside Love” som jeg skrev for den britiske sangerinnen Cilla Black, men Diana Krall kommer snart med en av mine som jeg elsker.

Naked dude: Er det noen som gjør deg starstruck?

Paul McCartney: Selv om jeg har kjent han lenge, er den nærmeste antagelig Bob Dylan.

47

Phil McNamara: Din favorittkonsert du har VÆRT på (ikke spilt på)?

Paul McCartney: Det er mange, men tankene går til Mr. Carter & Kanye West.

Domi Silva: Det verden trenger nå er.. ?

Paul McCartney: ...Paul McCartney – stem på meg! (sa han beskjedent!) Skjønt jeg er ikke sikker på formen min!

Dreamer: Hva får deg i bedre form når du har dårlig humør?

Paul McCartney: Narkotika, alkohol og sex (sier han med glimt i øyet).

Shawndelle Dixon: Er det du som er hvalrossen (the Walrus)?

Paul McCartney: Fordi jeg tilfeldigvis brukte en hvalrossmaske i Magical Mystery Tour , er jeg den nærmeste noen av oss kom! GooGoogAJoob!

Vanessa: Har du noen hobby, som å samle eller strikke?

Paul McCartney: Ikke egentlig, men jeg har plukket med meg noen fine plektere opp gjennom årene, og noen bra bøker også!

Beth Léon: Kan du jodle?

Paul McCartney: Ja! Jeg studerte i Sveits!

Maccadonia: Hva tenker du om dine unge fans? Jeg er 12 år og elsker din musikk!

Paul McCartney: Jeg elsker mine unge fans! Jeg overraskes alltid over hvor mange det er. Jeg elsker unge menneskers måte å se ting på.

Victoria: Hvilken skrekkfilm er din favoritt?

Paul McCartney: «Alien» er min favoritt, på grunn av chest-poppingen!

Laura Boxall: Kan du snakke noe annet språk?

Paul McCartney: Si, Oui, Ja! Flora Hausammann: Er det greit å eie 8 Beatles- tshirts?

Paul McCartney: Det er veldig bra, men ikke nok!

Yorkshire Mouth: Hvem var den siste personen du sa hei (Hello) til?

Og hvem var den siste du sa farvel (Goodbye) til?

Paul McCartney: Forlot akkurat kona mi Nancy på gata (Goodbye) , og hei (Hello) er til deg.

MNOPQO: Vil du gifte deg med meg?

Paul McCartney: Jeg beklager, men jeg er opptatt. Så svaret er et klart nei!

Maria: Hvorfor er du så ”hot”?

Paul McCartney: Det faller seg helt naturlig for meg!

Christine G: Hvem er dine favoritt-filmregisører?

Paul McCartney: Scorsese, Fellini og Dave Grohl!

48

SPØR PAUL

SPØR PAUL THE FEMTROOPER: Er det noe sted i verden du ikke har vært, men kunne tenkt deg å besøke?

Paul McCartney: Ja, Kina! Det virker som alle unntatt meg har vært der!

Joe Mantegna: Du har skrevet hit-sanger for andre artister. Har du noen gang tenkt på å gi ut egne versjoner ?

Paul McCartney: Jeg skrev ”Come and Get It” for Badfinger og ”World Without Lov” for Peter & Gordon.

Kevin Howletts bok fra 2013, “The Beatles - The BBC Archives”, som ble utgitt for å sammenfalle med utgivelsen av den andre samlingen med Beatles’ BBC-opptak, “On Air: Live at the BBC Volume 2” var en suksess. Derfor kommer det nå ut en ny utgave av boken 16. april 2015, med litt annerledes omslag og uten en slik kassett som huset førsteutgaven av boken.

Boken forteller hvordan forholdet mellom BBC og The Beatles utviklet seg mellom 1962 og 1970. Den går kronologisk til verks når det gjelder Beatles’ opptredener for BBC, og har transkripsjoner fra intervjuer de hadde på radio, samt fotografier av gruppen og faksimiler av arkivdokumenter.

Etter at Mark Lewisohn tegnet kontrakt med et forlag for å skrive den definitive biografien om gruppa har Kevin Howlett vært mannen Beatlesselskapet Apple har henvendt seg til hver gang de skal utgi noe nytt.Howlett har skrevet den medfølgende teksten til alt fra heftet i “Let It Be...

Naked” (2003) til fjorårets bok som fulgte med vinylboksen “Beatles in mono”.

Den 336 sider lange innbundne boken utgis av BBC Books på engelsk.ISBN-10: 1849906890ISBN-13: 978-1849906890 Amazon (UK) har en forshåndsbestillingspris som i skrivende stund er £13.60, forrige utgave av boka erfortsatt tilgjengelig derfra for £29.25.

I mellomtiden har bootleggere gjort fritt tilgjengelig en serie på 23 CDer og 1 DVD som tar for seg samme BBC-periode som i boka, og til alt overmål passer discene inn i førsteopplaget av bokas medfølgende kassett! Discene er tilgjengeliggjort i denne trådenfra Bootlegzone-forumet, og har også dukket opp på diverse nedlastingsblogger.

Idealist: Hvilken aktivistgruppe står deg nærmest?

Paul McCartney: Pussy Riot & Peta. Raising Biz: Finnes det et tidlig opptak av ”Beware My Love”? Hva tror du om et ”Best of The Rest Album”?

Paul McCartney: Ja faktisk! Og her er det verdenspremiere på det, med John Bonham på trommer!

Mack Halley: Hvordan var det å spille sammen med den store John Bonham?

Paul McCartney: Det var fantastisk! Han har alltid vært på min ”topp 5 trommeslagerliste”, en god venn og dristig trommeslager.

Selena: Hvordan følte du deg i denne kostymen?

Paul McCartney: En smule katteaktig!

Winston: Hva er din favorittpai?

Paul McCartney: Pecan, baby!

Sarah Stacey: Hvordan er det å høre andre folk synge dine sanger?

Paul McCartney: Virkelig vakkert, gjør meg ydmyk og det er spennende på samme tid.

Cham: Hvis du regjerte i ditt eget land, hva ville du kalt det?

Paul McCartney: Maccadonia! Rachael Brown: Hvordan bør jeg skjære ut gresskaret mitt?

Paul McCartney: Som Dave Grohl!

Mary Gerdt: Hva er det du alltid har hatt lyst til å gjøre, men ikke hatt tid til?

Paul McCartney: Tilbringe tre dager i senga! McCartney avslørte også at hans favorittsanger for tiden er Foo Fighters nye ”Something From Nothing” og Sias ”Chandelier”.

49

I forbindelse med markeringen av det som ville ha vært George Harrisons 72-årsdag er denne videoen av ham, syngende Traveling Wilburys’ sang “Congratulations” lagt ut. Videoen ble filmet samtidig med opptak for “All Things Must Pass” EPK på plenen i Friar Park i 2000.

THE FAMILY WAY

PÅ VINYL

«The Family Way» soundtrackalbumet fra 1967 gjenutgis på vinyl for Record Store Day 2015. Det er ikke så mye Beatlesrelaterte utgivelser for Record Store Day 2015, men denne fortjener vår oppmerksomhet.

fra det originale førstegenerasjons stereo master båndet. Varese Sarabande var selskapet bak utgivelsen da, slik de også er nå, bare på vinyl. CDen inkluderte den uutgitte stereomiksen av «A Theme From The Family Way» som bonusspor, som opprinnnelig hadde kommet ut i mono som B-side av en single i 1966 i UK og USA, kreditert til the Tudor Minstrels.

Vi kjenner ikke til om sporet vil bli inkludert på den nye vinylutgaven, eller om denne bare blir en kopi av den opprinnelige vinyl-LPen.

Paul McCartney The Family Way: Original Soundtrack Recording Format: 12” Vinyl Selskap: Varese Sarabande Type utgivelse: RSD Exclusive Release Info fra RSD: «This 1967 soundtrack composed by Paul McCartney is one of the most elusive Beatles souvenirs. The original vinyl album has been long out of print, and it is commanding sky-high prices on the collector’s circuit.»

Innspillingene fant sted i november og desember 1966, før Beatles tok fatt på innspillingen av albumet «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band». McCartneys involvering i prosjektet var minimal, ifølge biografen Howard Sounes, som siterer George Martins erindring om at han måtte «mase på Paul for å få det minste fragment av en melodi» slik at han kunne begynne å skrive orkesterarrangementet. Etter at McSoundtracket var komponert av Paul McCartney og Cartney hadde gitt til beste «et søtt lite fragment av en ble utgitt som album i januar 1967, noe som gjør at valsmelodi», fortsatte Martin, «kunne jeg kompletden kan regnes som den første Beatles soloutgivelsen, tere innspillingene.» musikalsk sett. Albumet var kreditert til «The George Martin Orchestra» og utgitt under den fulle tittelen Til tross for RSD skrytet om sjeldenheten av viny«The Family Way (Original Soundtrack Album)». En lalbumet finner man det lett på ebay, priset fra £3.72 45opm single, igjen kreditert til the George Martin (auksjon) til £85.12 (fastpris) i skrivende stund. Første Orchestra, ble utgitt 23. desember 1966, med «Love in gang vi kom til London på en interrailtur i 1982 var the Open Air» på side A og «Theme From ‘The Fam- albumet tilgjengelig i australsk utgave i HMV-butikily Way’» på baksiden, av United Artists med kata- ken i Oxford Street.

The Family Way er en britisk dramakomedie fra 1966 basert på Bill Naughtons skuespill «All in Good Time» (1963). Det hele startet som et fjernsynsteater i 1961, «Honeymoon Postponed». Filmen var produsert av John Boulting og regissert broren Roy Boulting, og to av rollene ble spilt av far og datter John Mills og Hayley Mills.

lognr UP1165. The Family Way vant en Ivor Novello pris i 1967 og kom senest ut på CD i 2011, remastret Record Store Day er 18. april i år.

50

ESHER DEMO SESSIONS

Daily Mail kunne nylig formidle en ganske veldig overrasket. Jeg husker ikke helt hva George sa, men utrolig historie, basert på et nært forestående salg det var noe i retning av at ‘det er fra Eastmans og han kommer ikke. Paul slutter.’» av noen bilder via Omega Auctions.

Gutta i Beatles tilbragte resten av dagen med å øve i et lite rom, og tok bare en pause for å spise litt indisk vegetarmat.

Herring sier at han ikke så noe til verken narkotika eller alkohol.

Eieren av disse bildene er Michael Herring, en pensjonert amerikansk billedkunstner som for tiden bor i Australia. Da han var 19 år gammel i 1968 dukket han opp utenfor Johns hus Kenwood og ringte på. Adressen hadde han fått av en venn. John åpnet døren og lurte på hva han ville. Herring presenterte seg med ordene «John, jeg skulle ønske du var meg, så ville du ha skjønt hvordan det er å treffe deg!» og ble prompte invitert inn på frokost sammen med John og Yoko.

Yoko sa ingenting, men drev og mumlet noe inn i en kassettopptaker.

Senere ga Lennon Herring skyss til stasjonen, og Herring tok et siste bilde da Lennon tittet inn i bakspeilet på bilkupeen.

Michael Herring holdt sin dag med the Beatles hemmelig i 47 år, og sa ikke noe før han kontaktet et auksjonshus i Manchester, Omega Auctions, for å høre om de ville selge hans gamle Beatlesbilder og andre gjenstander. Sjeldenhetene forventes å gå for mer enn £10,000 på auksjonen 24. mars.

John ble imponert over Herrings kunnskap om Yokos kunst (han var kunststudent) og inviterte med seg gutten til George i Esher, hvor John snart skulle dra for å spille inn demoer for «The Beatles» (White album). Herring fikk sitte på i Johns mini dit. Der fikk han treffe George og Ringo. «Hvem er dette?» lurte George på. «Det er Michael, han er kunstner.

Jeg fant ham i hagen min» svarte John. George og John diskuterte litt sammen, det var vissnok usikkert om Paul ville dukke opp. Inne i huset fikk Herring hilse på Pattie og Ringo.

Mens de var i huset banket det på, og George gikk for å åpne.

Det var et bud som leverte fra seg et brev. George leste det og ga det til John. «Jeg forsto at det var et brev fra Pauls advokat om at Paul ville forlate gruppa. Det var som om de hadde forventet at han ikke ville komme denne dagen. De virket ikke

Avisen har innhentet uttalelser fra Beatlesbiografene Mark Lewisohn og Hunter Davies om episoden, og de er begge enige i at innholdet i dette brevet ikke kan stemme.

Kanskje var det bare et brev om at Paul ikke kunne komme til akkurat denne dagens demoinnspillinger.

Davies stiller seg også skeptisk til at historien i det hele tatt er sann, da han brukte lang tid for selv å komme såpass innpå Beatlene i samme periode. Men det tyder jo egentlig bare at han ikke har tatt seg særlig notis av historier fra andre fans, for dette er slett ikke første gang vi har hørt at John og George har åpnet dørene sine for fans.

51

GRUNNLAGET FOR THE BEATLES’ KONKURRANSEFORTRINN Av Dag Inge Fjeld Annerledes assosiering forutsetter andre erfaringer

Jeg er ganske sikker på at det ukentlig blir arrangert konferanser rundt om i verden hvor temaet innovasjon står på agendaen. Alternativt, at man har fokus på innovasjon under firmaets ledersamling på et fint høyfjellshotell. Eller at man har leid med seg en idrettssjerne som skal snakke om sine erfaringer om å nå toppen, på firmaturen til Barcelona.

En av de mest spennende forskere på innovasjoner og menneskene bak er Harvard-professor Clayton Christensen. Han var selv både konsulent, gründer og bedriftseier før han utviklet teoriene omkring disruptive teknologiske skift. Skift som gjør at selv godt likte og høyt respekterte bedrifter gikk over ende, til tross for at ingen ville dem noe vondt.

På slike konferanser blir deltakerne bedt om å tenke utenfor boksen, og se muligheter der andre ser begrensninger. Kanskje er det med en tidigere teaterregissør og ikke en idrettskjendis. Da kan man være sikker på at en papirversjon av janteloven blir revet i stykket som en del av gruppearbeidet. Tilbake i hverdagen faller nok de fleste tilbake i sine vante spor. Men rundt lunsjbordet i uken etterpå er man vel enige om at man hadde det fint, at det var godt å få ledd litt, og så morsomt det var å få treffe kjendisen med de gode historiene.

I 2011 kom Christensen med boken «The Innovator’s DNA». Selv om han ikke studerte rockeband i sin jakt på «innovatørkoden» så er karaktertrekkene og adferdsmønstrene slående like det vi vet om The Beatles. Jeg kan anbefale alle som er interessert i hva som skaper innovatører om å lese Clayton Christensen og Mark Lewisohn samtidig.

Sammenligningen med The Beatles som kreativ bedrift er fristende. Kanskje urimelig, men absolutt nødvendig. Etter Mark Lewisohns biografi over beatleshistoriens føste fase forstår vi bedre hvordan grunnlaget for The Beatles enorme kreativitet og innovasjoner ble lagt mange år før det store gjennombruddet i februar 1964. Overførbarheten til næringslivets higen etter «utenfor-boksen-tenkning» kan omformuleres til noe slikt: Bare dem som har levd utenfor boksen vil være i stand til å tenke utenfor boksen i møtet med konformitetskreftene. Og særlig når det går bra. Nettopp når det går bra, og man er på topp oppstår de største truslene for en bedrifts konkurransekraft. Derfor bør første del av ethvert seminar om kreativitet være en biografisk skisse over beatlesguttas oppvekst og relasjon til hverandre.

Evnen til å assosiere annerledes og sette dette ut i livet som et produkt er det som utgjør en innovasjon. Men for å kunne assosiere annerledes holder det ikke bare å være smart. Du må ha erfaringer som virkelig er forskjellige fra andre i samme bransje, og disse må sitte i kroppen som somatiske markører, (eller reflekser om man vil).

52

Med uttrykket nettopp disse 4, så mener jeg den psykologiske miksen som utgjorde bandet, og som var blitt til gjennom arv og miljø i et etterkrigens Liverpool.

Clayton Christensen avdekker noe ved innovatør-adferden som mange psykologer har påpekt lenge: Annerledes adferd er grobunnen for annerledes assosiering. Det er forskjell på å ha lest om noe kontra å ha vært der.

Erfaringer er kroppens huskelapp, og fungerer som et reservoir for assosiasjoner.

Det at John, Paul, George og Ringo var fra en by som ingen bransjefolk hadde forestilt seg kunne levere noe av artistisk kvalitet, at de spilte seg sammen, og behersket et bredt spekter av musikalske stiler gjennom de lange timene i Hamburg, gjorde at de hadde helt andre erfaringer som band, den dagen de erobret hovedstaden. Gjennom Stuart Sutcliffe og senere hans kjæreste Astrid Kircherr fikk bandet og særlig John impulser fra tysk avant-garde som var blitt til i en nasjon fullstendig på ruinens rand etter de alliertes seier. Denne miksen av annerledeshet var det ingen av deres konkurrenter i London som hadde ved inngangen til 1963.

For å forstå mer av hva slags reservoir The Beatles hadde å hente fra, så er Mark Lewisohns detaljerte biografi til stor hjelp for å forstå født-sånn-blitt-sånn dimensjonen for hvert av medlemmene.

Bohemia versus middelklassedannelsen Som vi er godt kjent med, vokste John Lennon opp hos sin tante Mimi. Til tross for at han ikke hadde hatt noe kontakt med sin biologiske far siden 4-års alderen er det påfallende hvor lik han er sin far i rebelskhet på tross av tante Mimis middelklasse-oppdragelse. Man kan spekulere i om John ville hatt i seg nok erfaringer med å disiplinere seg og beherske et minimum av middelklassens sosiale koder dersom han hadde vokst opp med sin utsvevende mor. Dualismen mellom strenge tante Mimi og den bohemske mamma Julia var kanskje det som bidro til at John hadde nok fuck-off-rebelskhet i seg, men også en forståelse for hva som ville være over kanten.John var nok rebell til at han fikk kontinuerlig tilsnakk og han hadde mot nok til å stå distansen til å bli sent inn på rektors kontor.

Adferd.

Ikke bare holdninger Beatles–historien starter jo lenge før avreisen til Hamburg. Historien starter i ungdomstiden, og man kan nesten bli religiøs ved tanken om hvorvidt det var helt tilfeldig at nettopp disse 4 møttes, og senere kom under vingene til Brian Epstein og George Martin.

53

Samtidig var han ikke så langt ute at han havnet i fengsel eller på ungdomsanstalt. Denne balansegangen utgjør essensen av en gründers karaktertrekk: Lettere asosial, intenshet som grenser mot tvangstanker, men samtidig en forståelse for at det finnes noen absolutte grenser.

Kanskje ser vi dette best i beskrivelsene av The Beatles omgang med rusmidler. I Hamburg ble de introdusert for «Prellies». En amfetamin-variant, som holdt dem Det er denne utforskningen, denne uttesting av grenser som er så viktig å forstå for å dekode kreativitetskoden med The Beatles. Hvordan de kroppsliggjorde andre referanserammer enn sine samtidige konkurrenter og derigjennom holdt på sitt kreative forsprang.

Født sånn? Blitt sånn?

Clayton Christensen hevder at omtrent 25 prosent til 40 prosent av det vi gjør mht innovasjon stammer fra genene. Resten er rett tidspunkt, de rette omgivelser og de rette samarbeidspartnere. Historien om Pete Best er i denne sammenhengen ganske interessant. Han hadde en trygg oppvekst. Han var pen og populær hos jentene.

Han hadde en meget tolerant mor. Han kunne spille trommer godt nok til at han fikk være med til Hamburg.

Men det virker ikke som om han hadde sulten etter å bli til noe som de andre hadde. Stu vandret over i kunstens verden, men Pete brant ikke for noe. Hva om Pete hadde måttet kjempe like hardt som John og Paul i ungdomsårene med å få aksept hjemmefra. Hva om Mona Best hadde hatt mindre regi over sin sønn? Hadde han da vært mer kreativ selvstendig og forstått ambisjonene til de 3 andre? Eller, hva om også Pete hadde spist sin dose med Prellies sammen med John? Ville han da sett den større meningen med beatleslivet og lagt seg i hardtrening for å bli et verdig medlem?

våkne og oppspilte gjennom de mange tusen spilletimene. I Lewisohn-biografien synes jeg det er interessant at særlig John bruker Preludin også som et middel for å åpne seg opp i en form for sjelegranskning, og ha dype samtaler med Astrid Kircherr. Senere gjør John de samme Preludin-seansene med Brian Epstein for virkelig å bli kjent med mannen. Det er rusmidler, det er farlig, men det er også et virkemiddel for å ekspandere forståelsen av seg selv og gå inn i områder man ikke kunne ha utforsket i vanlig tilstand. Senere vet vi at John røykte cannabis i den hensikt å forløse sitt tekstforfatterskap. En liten digresjon her må dreie seg om at denne måten å bruke rusmidler på er Uansett. Historien om The Beatles fra 1957 til desemnoe som går igjen blant innovatører som ber 1962 er historien om hvordan en kreativ institusjon Richard Branson og ikke minst Steve Jobs. legger grunnlaget for sitt konkurransefortrinn. Forstår næringslivet denne historien, legges grunnlaget for Selv i perioder med utsvevende hedonisme var The Bea- en magisk og samtidig en mystisk tur inn i fremtiden tles målrettet og ganske disiplinerte. Egenskaper som som konkurrentene ikke vil holde tritt med. kanskje er et resultat av den generelt strenge men peri- Helt sikkert! odevise frie oppdragelsen de fikk i Liverpool.

54

Trommeskinn til salgs

Et originalt Beatles trommeskinn er til salgs.

The Beatles’ originale ”drop-T” logo stortrommeskinn, som gruppa benyttet på Ringo Starrs signatur Ludwig oyster black pearl trommesett, eksklusivt fra 31. mai 1964 og frem til 1. august 1965 er til salgs borte hos BeatlesAutographs.com. De vil gjerne ha to millioner dollar for det.

55

Beatles’ musikkvideoer av Roger Stormo

Ulike Beatles musikkvideoer som finnes på gruppens offisielle YouTube-kanal, dessverre er bare korte snutter tilgjengelig.

Tirsdag 25 november 1965 filmer Beatles ti ulike mimede opptredener i svart og hvitt for fem sanger, og dermed gikk startskuddet for bandets karriere som skapere av musikkvideoer.

Disse reklameklippene ble gjort for å unngå konstant å måtte gjøre eksklusive TV-opptredener, og for å tjene penger på direkte salg av disse filmene til forskjellige TV-selskaper over hele verden. Tidligere mimet opptredener av gruppen eksisterer, men de ble gjort av TV-selskapene selv, for bestemte TV-programmer, som episoder av Ready Steady Go!, Thank Your Lucky Stars og diverse andre britiske programserier produsert av ITV og BBC. HELP! En tidligere videofilm hadde blitt lagd til sangen «Help!». 22 april 1965 Richard Lester filmet The Beatles mimende til sangen på Twickenham Film Studios i London. Den svarthvite filmen, ment å simulere en TV-fremføring, hadde to formål. Det første var at det skulle bli brukt i åpningen av filmen der skurken Klang (spilt av Leo McKern) kaster piler på lerretet filmen vises på.

Det andre var som en salgsfremmende film som kunne bli sendt til forskjellige fjernsynsprogrammer. Denne «Help!»-filmen ble vist på Thank Your Lucky Stars på ITV 17. juli 1965 og på Top of the Pops på BBC 29 juli 1965. En liten bit av den ble senere

med hell brukt som en del av vignetten til Beatles ‘Anthology TV-serien.

Den første musikkvideoen, «Help!» ble filmet i svart og hvitt, men det var fotograf til stede som tok stillbilder i farger. Dette skulle bli standard praksis for innspillingen av musikkvideoene, og mange av stillbildene som ble tatt ble benyttet som platecovere i forskjellige land. Et stillbilde fra nettopp «Help!» ble benyttet som forsidebilde på den norske «Michelle» singlen, dog kun i sort/hvitt. I Portugal dukket det opp i farger som forsidebilde på «Yesterday»/”The Night Before”-singlen.

56

På en av «Day Tripper» videoene rister han tidvis på en tamburin, spiller trommer i løse lufta, kun utstyrt med trommestikker, men han har også med seg en sag, og går i gang med å sage i stykker kulissene!

Det finnes også en versjon av «I Feel Fine« der Beatles bare spiser fish and chips, mens de tidvis mimer til ordene i teksten.

På samme sang benytter dessuten George en punchingball i stedet for en mikrofon å mime i, og når han merker at kamera er på ham mimer han noe helt annet enn det som er teksten.

I Portugal dukket det opp et fargefoto fra ”Help!” musikkvideo nr 1 som forsidebilde på «Yesterday»/”The Night Before”-singlen.

INTERTEL Et knippe på ti musikkvideoer, innspilt 25 november 1965, også på Twickenham, men filmet av Intertel VTR Services, var kjappe å lage. De var «Help !», «We Can Work It Out» (tre versjoner), «Day Tripper» (tre versjoner), «Ticket To Ride» og «I Feel Fine» (to versjoner).

BBC betalte NEMS £ 1750 for flere sendinger av klippene (stort sett på Top of the Pops), mens kostnadene for selve produksjonen bare var £ 750. EMI protesterte faktisk mot denne kostnaden, de så ikke for seg fortjenestene på salget av filmene. Selvfølgelig betalte også andre TV-selskaper rundt om i verden gode penger for å vise disse filmene.

Beatles hadde med seg instrumenter på settet, men disse var ikke plugget inn. Ofte droppet Ringo trommene. På den nye versjonen av «Help!» holder Ringo rett og slett en paraply, på «I Feel Fine» sykler han på ergometersykkel, på «Ticket To Ride» sitter de tre andre med sine instrumenter, mens Ringo står og spiller trommer.

I Feel Fine (fish’n’chips versjon) Tony Bramwell var produsent for filmene på vegne av Subafilms, Beatles’ eget filmselskap. Dette skulle bli praksis også for de senere musikkvideoene.

57

Fargefotos tatt under videoinnspillingene ble omslag for flere plater rundt om i verden, her representert ved den tyske singlen Paperback Writer/Rain, illustrert med «Help!» musikkvideo nr 2. Bilder fra musikkvideoene illustrerte som regel en helt annen sang som plateomslag enn den sangen den var lagd til. Til venstre: Foto fra «I Feel Fine» videoen benyttet på en norsk/svensk/dansk EP.

En av «Day Tripper« videoene, her med de beige dressene.

Ettersom «Day Tripper»/«We Can Work It Out» var den daværende nye singelutgivelsen, la de ned mer arbeid på og lagde flere versjoner av disse musikkvideoene. Resten av sangene var eldre utgivelser. På de forskjellige utgavene av «Day Tripper» og «We Can Work It Out» veksler de mellom mørke dresser og de beige/lysebrune dressene vi kjenner fra Shea Stadium-konserten.

John forsøker med forskjellige påfunn og grimaser å få Paul til å le, noe han stadig lykkes med.

En av de tre «We Can Work It Out» musikkvideoene.

Over: Sort hvitt bilde fra innspillingen av en annen av «We Can Work It Out»-filmene. Ser ut som Ringo har et annet bilde av akkurat dette øyeblikket.

Under: Salgsfolderen fra 1965 ble sendt til forskjellige TV-selskaper.

En slik dukket opp på ebay i fjor og ble solgt for en pen sum. Ikke rart, siden det dreide seg om Brian Epsteins eget eksemplar av folderen.

Store billetter utstilt på musikkvideoen til «Ticket To Ride».

Her er bildet benyttet som illustrasjon på den portugisiske «Lady Madonna»-singlen.

En 4-siders presentasjonsfolder ble laget spesielt for programkjøpere fra verdens TV-stasjoner, for å selge fem videoklipp av The Beatles som fremfører de nyeste slagerne, klare for distribusjon.

Disse musikkvideoene markerte starten på The Beatles’ musikkvideoperiode, noe som ble stadig viktigere etter at de sluttet å turnere i 1966. Etter dette sørget alltid Beatles for å lage en musikkvideo for nesten alle (britiske) singlene de ga ut.

Beat Club var et populært tysk TV-show som presenterte både mimede og live opptredener av band og artister på besøk i studio, 58

samt musikkvideoer, her ble «Day Tripper», «Ticket To Ride» og «We Can Work It Out» vist 12. februar 1966, mens «I Feel fine» og «Help!» ble vist den 26. mars 1966.

PAPERBACK WRITER - RAIN Neste singelutgivelse for The Beatles var «Paperback Writer»/«Rain», og akkurat som for «We Can Work It Out»/«Day Tripper«, lagde gruppen flere musikkvideoer for begge disse sangene. 19. og 20. mai 1966 filmet Beatles ikke mindre enn fire forskjellige filmer for «Paperback Writer» og tre for «Rain«. Disse ble alle regissert av Michael Lindsay-Hogg, som allerede hadde regissert flere episoder av Ready, Steady, Go!.

CHISWICK HOUSE Dagen etter, 20. mai 1966 dro Beatles og filmteamet til Chiswick House i vest-London for å filme enda en musikkvideo hver til «Paperback Writer» og «Rain». Begge ble filmet på 35mm fargefilm. Filmen for «Paperback Writer» var mer eller mindre en grei fremføring av sangen, det meste av filmen ble viet til at Beatles sto med instrumenter og mimet i statuehagen ved Chiswick House.

Filmen for «Rain» fulgte Beatles vandrende rundt parken utenfor Chiswick House samt opptak av lekende barn rundt ett av husets sedertre, noe som bringer oss et skritt videre fra en ren opptreden og mot mer konseptuelle videoer. Akkurat som i studioarbeidet med nye sanger og LPer, samt Beatles’ tilnærming når det kom til julesinglene, for ikke å nevne posering for bilder, er 1966 året da eksperimentering begynner å blomstre.

Filming av studioversjonene av musikkvideoer for «Paperback Writer» og «Rain». Bildet er benyttet som forside på den svenske og norske utgaven av «Hey Jude»/«Revolution».

Begge filmene ble filmet i farger, men de ble sendt i svart og hvitt på Top of the Pops, ettersom BBC ennå ikke hadde startet overgangen til farger. Videoen til «Paperback Writer» debuterte 2. juni 1966 på programmet, mens «Rain» debuterte 9. juni 1966.

ABBEY ROAD STUDIO 19. mai 1966 var Beatles og filmteamet (stadig fra Intertel VTR Services, det samme selskapet som filmet de tidligere musikkvideoene) samlet i Studio 1 i Abbey Road hvor de filmet to musikkvideoer for «Rain» og tre for «Paperback Writer». En av videoene til «Rain» og en til «Paperback Writer» ble filmet i farger og NTSC for det amerikanske markedet, mens resten ble filmet i svart/hvitt. Det ble filmet på videobånd, mens neste dags filmopptak var på film. I ettertid er det klart at film tåler tidens tann bedre enn videobånd, avhengig av lagringsmiljø.

Fargeversjonene av «Rain» og «Paperback Writer» ble vist på The Ed Sullivan Show 5. juni 1966 sammen med en filmet introduksjon av Beatles selv. Selve introduksjonen ble inkludert på «Beatles Anthology» TV-serien, men gikk over til å vise Chiswick House-versjonene av videoene.

Den første svarthvite versjonen av «Paperback Writer» sendt på siste episode av Thank Your Lucky Stars 25. juni 1966 og den andre svarthvite versjonen av «Paperback Writer» og en svarthvit versjon av «Rain» ble vist på Ready, Steady, Go! den 3. juni 1966, dette var første gang denne programserien viste opptak som ikke var filmet i deres eget studio.

Igjen ble fotograf Robert Whitakers bilder fra filminnspillingene plateomslag, ett av bildene ble benyttet på den norske «Hey Jude» singlen.

59

For første gang havnet et bilde fra musikkvideoene på en britisk utgivelse: Nowhere Man EPen.

PENNY LANE – STRAWBERRY FIELDS FOREVER 60

Filming av Strawberry Fields Forever og Penny Lane i Sevenoaks.

En av effektene var å projisere film på Johns ansikt. Fra «Penny Lane».

Beatles’ neste to musikkvideoer, en hver for «Strawberry Fields Forever» og «Penny Lane», skulle være rent konseptuelle filmer, uten miming. Dette var sannsynligvis på grunn av det daværende forbudet mot miming på TV, forårsaket av musikernes fagforening. John Lennon kan sees synge noen ord nå og da, øyenvitner hevder at han bare sang temaet fra Monkees TVserien, «Hey-hey, we’re the Monkees»!

Tony Bramwell var igjen produsent av de to filmene for Subafilms.

Filmteamet var fra Don Lange Productions. Regissør for begge filmene var Peter Goldman fra Sverige, han hadde blitt anbefalt av The Beatles’ venn Klaus Voormann.

Sammen med musikkvideoen for «Penny Lane» har «Strawberry Fields Forever» blitt kåret som blant de mest innflytelsesrike musikkvideoene på sekstitallet av Museum of Modern Art i New York. Da musikkvideoen til «Strawberry Fields Forever» ble vist under Beatles’Anthology TV-serien og senere kommersielle versjoner av samme, ble det klippet inn snutter fra amatørfilmene Beatles selv hadde filmet, samt lagt på en oransj fargeeffekt, noe som gjorde at dette ble en ny versjon av denne musikkvideoen.

Peter Goldman, svensk filmskaper som jobbet for svensk fjernsyn på 60- og 70-tallet forteller sin historie bak innspillingene.

«Alt gikk så fort. Det var ikke før jeg satte meg på flyet til London at jeg skjønte hva jeg skulle være med på. Da følte jeg nervøsiteten og spenningen krype under huden. Hvordan i all verden skal jeg være i stand til å gjøre noe som er morsomt-bissart-smart-crazysofistikert nok til å tilfredsstille The Beatles?»

«John, Paul, George og Ringo likte god mat, og de mistet besinnelsen hvis de ikke fikk sin spesielle mat selv under filmingen.

Så, deres store metallic cateringbuss fulgte dem uansett hvor de gikk. Den inneholdt en stab av kokker som dekket bordene med Beatles’ favoritt mat. Maten ble servert i en spesiell rekkefølge.

Først ble John, Paul, George og Ringo servert, så meg, og etter meg min assistent og deretter de andres assistenter og så videre.»

«Ringo hadde en hund som het ‘Tiger’ som han var veldig stolt av. Tiger var ikke den mest skremmende hund i sin klasse, ikke i det hele tatt. Det var den minste og mest velstelte lille hvite puddelen jeg noen gang har sett. Paul hadde en hund som så ut som en liten ponni, som het ‘Martha’».

The Beatles filmet også sine egne hjemmefilmer under filmingen. Her håndterer John sitt kamera. Bildet ble brukt som illustrasjon på den tyske Lady Madonna.singlen.

Filming av musikkvideoen til «Strawberry Fields Forever« begynte 30 januar 1967 i Knole Park i Sevenoaks, Kent, og ble filmet ferdig neste dag. Mange av filmens sekvenser sentrerte seg rundt et dødt eiketre i parken, under det sto et piano.

«Strawberry Fields Forever» og «Penny Lane» filmene bruker en rekke effekter som aldri hadde vært gjort før, når vi snakker om musikkvideoer. Filmene inneholder kjappe klipp, reversert film, film projisert i ulike hastigheter, osv.

Kameralinsen måtte stadig pusses, og Paul tok ansvar.

61

Beatles kunne alt. I «Penny Lane» red de på hester.

Filming av «Penny Lane» begynte den 5. februar 1967, og Peter Goldman filmet noen ekstra opptak uten Beatles på et senere tidspunkt. Selv om «Penny Lane» var inspirert av gaten med samme navn i Liverpool, ble faktisk bare noen få bilder av busser, frisøren, og «skuret i midten av rundkjøringen» filmet der.

Mesteparten av filmen ble filmet på Angel Lane i Stratford, og flere scener ble også filmet i Knole Park. Som med «Strawberry Fields Forever», mimer Beatles ikke til sangen. I stedet vandrer de rundt Angel Lane og rir på hester i Knole Park.

«Filmen ble filmet på en eiendom i Kent. Omgivelsene var utrolig engelske med et stort gammelt slott og hundrevis av halvtamme rådyr som var spasere rundt i en enorm park. Der bygget vi et gigantisk instrument som faktisk var en gammel piano som var revet fra hverandre med strenger ut i luften. Vinden spilte på strengene som holdt på å falle hele tiden og laget rot.»

Musikkvideoene til både «Penny Lane» og «Strawberry Fields Forever» ble vist på Top Of The Pops 16. februar 1967, i strålende svart og hvitt. I USA den 25. februar 1967 ble begge filmene vist i farger på programmet The Hollywood Palace. Selvfølgelig ble filmene også tv-sendt overalt ellers i verden hvor Beatles var populære, enten i svart-hvitt eller farger, avhengig av hvor langt hvert land hadde kommet i utviklingen. For eksempel var de i svarthvitt på den tyske «Beat Club», der «Penny Lane» ble vist 25. februar, samme dato som i USA, mens «Strawberry Fields Forever» ble vist 1. mai. Her i Norge fikk vi den 25. mars 1967 se «Penny Lane» i svarthvitt i en episode av programserien «Som De Vil», der politiker Helge Seip ønsket seg denne sangen.

Denne serien hadde Erik Bye som programleder, og er nylig tilgjengeliggjort på NRK Nett-TV.

«I Johns spesialutstyrte Rolls Royce satt de fire ofte inni og lo.

Gjennom en mikrofon og en høyttaler prøvde de å muntre meg opp med kommentarer og råd som gjallet ut over nabolaget.»

Dette ga et uventet resultat. Mange skulkende gutter fra en internatskole i nærheten kom for å se hva det dreide seg om.

Gutter i alle aldre, kledd i uniformer og små caps på jakt etter autografer og souvenirer. En sigarettsneip eller en autograf av Peter Goldman var godt nok. Peter kunne bare fastslå at Beatlesfeberen syntes å stige for hvert år.

The Beatles snakket med de som ankom av fans og John tok sitt filmkamera og filmet publikum. De skulkende guttene fra internatskolen var ikke like ivrig som The Beatles til å lytte til sin regissør.

Etter dette ble filmene i stor grad glemt (bortsett fra blant Beatlesfansen), og da det populære britiske TV-programmet «The Tube» tidlig på åttitallet oppdaget en stum fargekopi av «Strawberry Fields Forever» filmen i BBC-arkivene hadde de ingen anelse om hvilken sang dette var musikkvideoen til, og viste filmen til lyden av «Good Day Sunshine»! Selv jeg visste at det skulle ha vært «Strawberry Fields Forever», ettersom svensk TV hadde vist den med korrekt lyd i kjølvannet av mordet på Lennon i 1980.

«Hopp!» sa John. «Jeg vil at alle skal hoppe!»

Ingen hoppet, så John fikk ikke den scenen han ønsket på film.

I stedet måtte han nøye seg med å filme trær, pianostrenger og andre ting som han følte at han burde udødeliggjøre.

Alle fire Beatles hadde utmerket filmutstyr hjemme, og Ringo viste stolt frem sitt 16 mm utstyr til Peter. The Beatles var veldig tålmodige skuespillere foran kamera. De var interesserte og kompetente i alle tekniske ting. Det var kald vind som blåste på eiendommen, men The Beatles holdt hele laget i godt humør.

Til tross for frosne neser spøkte og gjøglet de og hadde alltid oppmuntrende ting å si.

I «Strawberry Fields Forever» er det syv klesskift. Fire røde frakker var alt de behøvde å kjøpe spesielt for filmen, resten kom fra John, Paul, George og Ringos egne garderober. Særegne kombinasjoner skjedde. Ringo elsket en gammel uniformfrakk.

John skiftet mellom en knelang beige jerseygenser, et skjerf og en predikantfrakk han opprinnelig hadde leid for maskerade, men ikke hadde vært i stand til å skille seg ad med.

62

Da Beatlesfan og filmarkivar Ron Furmanek ble satt til å lede arbeidet med å restaurere Beatles’ musikkvideoer på slutten av åttitallet, var den ene filmen som manglet fra Apple Corps’ arkiver «Penny Lane». Både 35mm kameranegativ og IP-er mangler, sannsynligvis stjålet eller mistet for lenge siden, selv om de har alle de bortklippede scenene. Furmanek endte opp med å restaurere «Penny Lane» fra fargekopi fra 2-tommers videobåndet som ble sendt på The Hollywood Palace TVprogrammet i 1967. Bortsett fra det, sa Furmanek sa at alle Beatles’ musikkvidoer er i perfekt stand og venter på utgivelsen.

Dette til tross, så var versjonen av «We Can Work It Out» som

ble vist i Anthologyserien (egentlig to av versjonene som var klippet sammen) ikke i helt perfekt stand.

HELLO GOODBYE For neste musikkvideo vendte Beatles tilbake til en regulær

Etter at svensk fjernsyn i 1980 viste en perfekt fargekopi av «Strawberry Fields Forever» og også senere har vist et klipp fra den samme, har jeg en mistanke om at Peter Goldman selv kan ha brakt med seg kopier av filmene sine da han gjenopptok jobben der på syttitallet. Ja, kanskje ville Furmanek ha funnet en perfekt «Penny Lane» i arkivene til Sveriges Radio?

A DAY IN THE LIFE

«Vanlige klær» versjonen av Hello Goodbye. John byttet til akustisk gitar da filmingen begynte. fremføring på scenen, der de mimet til sangen. En av versjonene var imidlertid satt sammen av opptak der de ikke mimet.

Opptakene for musikkvideoene til «Hello Goodbye» ble gjort på Saville Theatre i London den 10. november 1967. Tony Bramwell var også involvert her, da han på denne tiden drev dette konsertlokalet, som var eid av NEMS ved avdøde Brian Epstein.

Paul McCartney fungerte som regissør på de tre forskjellige musikkvideoene. De ble redigert av Roy Benson, som kom rett fra redigeringen av TV-spesialen «Magical Mystery Tour».

Stillbilde fra «A Day In The Life» musikkvideoen.

Å bruke amatørfilmer i en musikkvideo ble tatt til sitt klimaks i Beatles’ neste musikkvideo. Denne filmen ble ikke lagd for en single, «A Day In The Life» kom ikke ut på single før mange år senere. Beatles hadde planlagt å lage et TV-program om innspillingen av «Sgt. Pepper» albumet.

Tre forskjellige «Hello Goodbye» musikkvideoer skulle dukke opp fra opptakene som ble gjort den 10. november. Det første opptaket som ble gjort var av Beatles i sine «Sgt. Pepper» uniformer, som sto på scenen og mimet foran et psykedelisk bakteppe, og det var klippet inn en snutt der Beatles satt og vinket, iført sine grå, kraveløse scenedresser fra 1963. På slutten av filmen fikk de selskap av en gruppe av lettkledte damer som danset hula hula.

For dette formålet ble det besluttet å filme innspillingen av orkesteroverdubbingen på sangen «A Day in the Life». En rekke gjester var invitert til studio for innspillingen, disse inkluderte Donovan, Marianne Faithfull, Mick Jagger, Brian Jones, Michael Nesmith, og Keith Richards. Både Beatles og deres gjester, ja til og med orkesteret ble kledd opp i kostymer.

I den andre filmen opptrådte Beatles i hverdagsklær (i hvert fall for en Beatle) fra 1967, og bakteppet på scenen viste et landskap.

Den tredje filmen var en kombinasjon av klipp fra de to første

Tony Bramwell ble satt til å lede et team på syv personer som med håndholdte kameraer filmet sekvensen for dette TVprogrammet.

Ideen om et «Sgt. Pepper» TV-program ble raskt skrinlagt, men opptakene var der, og ble senere redigert sammen med arkivopptak fra andre kilder for til sammen å være musikkvideoen til «A Day in the Life».

Dessverre forble «A Day in the Life» usett i årevis - selv om korte utdrag av den ble vist på ulike TV-stasjoner her og der.

Kanskje hadde TV-selskapene den uten lyd og visste derfor ikke hva den eksperimentelle filmen skulle illustrere? Kanskje ble den glemt da BBC forbød spilling av sangen fordi de mente det var narkotikareferanser i teksten.

«A Day in the Life» gjenoppsto i den internt viste 1983 dokumentaren «The Beatles on Abbey Road» og senere ble mesteparten av filmen tatt med i «The Beatles’ Anthology» TVserien og påfølgende hjemmevideoversjoner av denne.

Ringo hadde et knøttlite trommesett på «uniformversjonen» av «Hello Goodbye»

10. februar 2015 ble hele denne videoen uventet lastet opp på Beatles’ offisielle YouTubekanal.

63

program som i hovedsak i seg selv er en serie musikkvideoer med en tynn rød tråd i mellom. «Walrus» i særdeleshet, ser ut som en mye mer moderne musikkvideo.

LADY MADONNA Beatles’ neste musikkvideo skulle være for singlen «Lady Madonna». For å unngå å bli tatt av skjermen på grunn av miming var løsningen å filme Beatles i ferd med å spille inn en helt annen sang, og spille «Lady Madonna» over dette. 11 februar 1968 var Tony Bramwell igjen produsent for filmen som ble tatt opp mens Beatles spilte inn sangen «Hey Bulldog».

To forskjellige musikkvideoer for «Lady Madonna» kom ut av opptakene. I en versjon er det første vi ser Ringo på trommer. I den andre versjonen startes det med at George spiser en tallerken tomatbønner.

I 1999 skulle filmopptakene benyttes igjen, denne gangen for å lage en musikkvideo til sangen som Beatles drev og spilte inn på filmopptakene, «Hey Bulldog».

filmene, og viste også gutta som tullet på filmsettet, George fremførte en striptease og John gjør «The Twist» og får de andre med seg.

Alle tre videoene viser en glattbarbert Lennon uten sine sedvanlige bestemorsbriller. Disse filmene fra «Hello Goodbye» var siste gang The Beatles hadde på seg sine Merseybeatdresser og siste gang de hadde på seg sine «Sgt. Pepper» uniformer kollektivt. Georges drakter ville dukke opp igjen i hans egen musikkvideo for «Ding Dong, Ding Dong», og Sgt Pepperuniformen hans dukket igjen opp musikkvideoen til «When We Was Fab». Pauls «Sgt. Pepper» uniform hadde en gjesteopptreden i hans musikkvideo for «My Brave Face».

I Storbritannia ble musikkvideoen til «Lady Madonna» sendt på Top of the Pops 14. mars 1968. I USA ble en av filmene til «Lady Madonna» sendt på The Hollywood Palace den 30 mars 1968.

Da «Lady Madonna» ble vist i Anthologyserien, klippet de

En av musikkvideoene til «Hello Goodbye» var planlagt vist på Top of the Pops 23. november 1967. Da det ble klart at Beatles mimet, forlangte musikernes fagforening at filmen utgikk, i stedet ble sangen avspilt akkompagnert av filmklipp fra «A Hard Day’s Night». Etter hvert ble versjon tre av «Hello Goodbye», kombinert med stillbilder sendt på Top of the Pops 7. desember 1967. I USA ble versjon 1 sendt på The Ed Sullivan Show 26. november, introdusert av at Sullivan leste opp et telegram fra Beatles. Den tredje versjonen av «Hello, Goodbye» musikkvideo (også kjent som «twist» versjonen pga Johns danseinnslag) dukket opp blant videosamlere etter at noen hadde stjålet Ringos egen kopi av filmen.

Marius Müller var programleder for et musikkvideoprogram på NRK på åttitallet, og han viste der «uniformversjonen» av «Hello Goodbye» musikkvideoen. Dette ble det forhåndsreklamert stort for av NRK, for dette var sjeldne saker! Lite visste vel de at de to andre musikkvideoene til «Hello Goodbye» var langt sjeldnere.

inn scener fra de urelaterte opptakene av at Beatles spilte inn «Hey Jude» for et TV-program ved navn «Music! Experiment in Television», noe som dermed skapte en annen variasjon av «Lady Madonna» musikkvideoen.

B-siden på singelen, George Harrisons «The Inner Light» ble det aldri vurdert å lage musikkvideo til.

Da «Hello Goodbye» skulle illustreres i Anthologyserien ble dette gjort ved at første del av versjon 1 (uniformer), men med første del i sorthvitt som deretter gikk over til farger, ble satt sammen med snutter fre den tredje versjonen, noe som dermed gjorde at vi fikk enda en versjon av musikkvideoen.

En helt annen musikkvideo for sangen, kreditert til «Top of the Pops 1967», dukket opp som en bonusfilm på DVD-utgivelsen av en digitalt restaurert versjon av «Magical Mystery Tour». Den er helt i sorthvitt og har alle fire Beatles samt deres daværende kjærester ved et redigeringsbord, håndterende filmruller og redigerer en film som refererer til sangteksten ved å utnytte enkle redigeringsteknikker som gjør at diverse mennesker «magisk» dukker opp og forsvinner igjen.

Selvfølgelig finnes den andre siden av singelen, «I Am The Walrus» også som en slags musikkvideo, i og med at den ble med som et av innslagene i «Magical Mystery Tour» TV-spesialen, et

De neste to musikkvideoene ble også innspilt med musikerforbundets forbud mot miming i tankene.

HEY JUDE - REVOLUTION 4 september 1968 ble musikkvideoer til «Hey Jude» og «Revolution» filmet. For å komme seg rundt forbudet mot miming, ble vokalen for begge sanger spilt inn live, men de sang til ferdig innspilte backingspor. Disse musikkvideoene ble regissert av Michael Lindsay-Hogg, som tidligere hadde regissert videoene for «Paperback Writer» og «Rain», og som fire måneder senere skulle komme til å regissere dokumentarfilmen «Let It Be».

64

«Revolution», med en stinkende John.

HEY JUDE

den under «Let It Be»-innspillingene fire måneder senere? En av musikkvideoene til «Revolution» skulle gjøre sin debut (og eneste kontemporære visning) i Storbritannia på Top of the Pops 19. september 1968. En musikkvideo for «Revolution» ble også sendt i USA på «The Smothers Brothers Comedy Hour» 13. oktober 1968. Det har versert rykter om at i åttiårene skulle den andre versjonen av «Revolution» bli gjeldende, fordi i den første versjonen beveger George seg bort fra John, og kommenterer synlig til Paul «John smells like shit!»

Opptakene til «Hey Jude» ble gjort først, og resulterte i tre individuelle men ganske like musikkvideoer for sangen: en for utgivelse til ulike TV-programmer rundt om i verden, en som ville bli vist på David Frosts TV-program «Frost on Sunday» i Storbritannia , og en som ville bli vist på «The Smothers Brothers Comedy Hour» i USA. Alle tre musikkvideoene fulgte samme oppskrift, som rene fremføringsopptak som starter med Paul som synger akkompagnert av sitt eget piano, så zoomes det ut til resten av Beatles, deretter begyner studioets publikum å komme nærmere og nærmere til Beatles er midt i en stor mølje av folk under allsangen til slutt. Forskjellene mellom de tre musikkvideoene er meget liten.

På den versjonen som ble vist på «Frost On Sunday» kommer publikum inn noen sekunder tidligere, og det er flere nærbilder av enkelte publikummere.

Den versjonen som ble vist på «The Smothers Brothers Comedy Hour» likner veldig på den versjonen som var ment for generell utgivelse, selv om det er noen små forskjeller. Samtidig som opptakene ble gjort for «Hey Jude» musikkvideoen ble en introduksjon av David Frost også filmet for hans program, samt en kort instrumentalversjon av kjenningsmelodien til «Frost On Sunday» spilt av Beatles.

THE BALLAD OF JOHN AND YOKO

En av musikkvideoene til «Hey Jude» debuterte på «Frost On Sunday» i Storbritannia 8. september 1968. En annen fikk sin debut i USA på «The Smothers Brothers Comedy Hour» 6. oktober 1968. En fjerde variant av musikkvideoen til «Hey Jude» ble senere laget for The Beatles Anthology i 1995. Denne versjonen var flere sekunder kortere enn de andre versjonene, og benyttet klipp fra de tre originale videoene.

The Ballad of John and Yoko Filmingen av musikkvideoene for «Hey Jude» og «Revolution» skulle bli siste gang alle fire Beatles var samlet for å lage musikkvideoer.

Deres neste musikkvideo var for singelen «The Ballad of John and Yoko», som ble utgitt 30. juni 1969. På den tiden «The Ballad of John and Yoko» var aktuell, hadde John Lennon og Yoko Ono for vane å få filmet mye av sitt liv og de ulike arrangementene hvor de var involvert. Mye av disse opptakene ble benyttet til å lage musikkvideoer for sangen, og følger teksten. En av musikkvideoene til «The Ballad of John and Yoko» inneholder også et opptak av at Beatles øvde i studio i januar 1969 (hentet fra «Let It Be» filmopptakene), selv om kun John og Paul faktisk involvert i innspillingen av sangen. Når det gjelder de to musikkvideoene til «The Ballad of John and Yoko», var de i hovedsak like, det er bare litt forskjell i hvilke nyhetsfilmer som ble brukt.

REVOLUTION Mens opptakene som ble gjort av «Hey Jude» resulterte i tre musikkvideoer, skulle opptakene gjort for «Revolution» resultere i to versjoner. Beatles sang igjen live til et ferdig innspilt bånd, denne gangen sto de alene uten publikum. De to slik de pleide å gjøre på scenen, Paul og George på venstre side og John på høyre, Ringo bak dem i midten på en plattform. Akkurat slik de også sto på scenen i «Hello Goodbye»-filmene. Selv om han til vanlig ville ha spilt Rickenbackerbass i studio, valgte Paul Höfneren til denne innspillingen, den var tross alt ikke plugget inn og hørbar, og var mye lettere å stå og holde enn Rickenbackeren. Muligens førte Pauls gjensyn med Höfneren at han valgte å fortsette med

65

LET IT BE KLIPP Fra opptakene fra januar 1969 under innspillingen av «Let It Be» dokumentaren ble minst fem musikkvideoer laget, fire for Paul McCartneys sanger: «Get Back», «Two Of Us», «Let It Be» og «The Long and Winding Road», og en for John Lennons «Don’t Let Me Down». Sistnevnte hadde premiere i farger 30. april 1969 på «The Glen Campbell Goodtime Hour» i USA, og inneholdt opptak av at Beatles øvde i studio samt liveopptak fra konserten på taket.

En av videoene til «The Ballad of John and Yoko» debuterte i Storbritannia på Top of the Pops 5. juni 1969. En musikkvideo (kanskje den samme, kanskje den andre) for «The Ballad of John and Yoko» ble sendt på TV-programmet «Music Scene» USA den 22. september 1969. I Anthologyserien tror jeg at den versjonen av musikkvideoen som ble vist der var en blanding av de to foregående, denne gangen med det for øyet at man skulle ha med så mange fargeklipp som mulig, de to originale filmene hadde for det meste sorthvitt-innslag. Såman har sannsynligvis lett og funnet de samme innslagene, men denne gangen i farger.

B-siden på singelen, Harrisons «Old Brown Shoe» var aldri en kandidat for en musikkvideo.

SOMETHING Den siste musikkvideoen som ble laget mens alle fire Beatles var sammen som et band (med mindre man teller opptakene fra «Let It Be»-innspillingene) var «Something». Singelen «Something»/«Come Together», ble utgitt den 6. oktober 1969 i USA og 31 oktober 1969 i Storbritannia, akkurat idet Beatles var på nippet til å bryte opp - George Harrisons første Beatles singel A -side.

«Get Back» ble sendt på Top Of The Pops i Storbritannia 17 april 1969 i sorthvitt. Klippet gikk i reprise flere ganger i løpet av året, og på første juledag ble det vist i farger for første gang.

Siden de enkelte Beatlesmedlemmene hadde drevet fra hverandre på denne tiden, ble hver av Beatlene og deres koner på den tiden (George Harrison og Pattie, John Lennon og Yoko, Paul og Linda og Ringo og Maureen) filmet rundt deres respektive hjem. Enkeltopptakene ble deretter redigert sammen for å skape musikkvideoen for «Something». Metoden minner mye om hvordan julesinglen for 1969 ble lagd. Filmen ble denne gangen regissert av Neil Aspinall og hadde premiere i Storbritannia på Top of The Pops 13 november 1969.

5. mars 1970 viste Top of the Pops musikkvideoen til «Let It Be» fra januar 1969. Klippet ble sendt om igjen 19. mars.

Klippet av «The Long and Winding Road» ble sannsynligvis tilgjengeliggjort som musikkvideo etter at sangen ble valgt som en singel i USA, Norge og andre land.

Beatles’ siste opptreden på Ed Sullivan Show var i form av et klipp av «Two Of Us» fra «Let It Be» filmen, den 1. mars 1970.

Hvorvidt dette var ment å være en musikkvideo er ikke kjent, men det er sannsynlig. Klippet ble også brukt som musikkvideo i remastret form i 1996 og 2000.

Første gang Peter Viken og jeg kom til London sommeren 1982, viste min brevvenninne Elke «Rocky» Reisner oss en pub som hadde noe jeg hadde aldri tidligere hadde kommet over i Norge: en video jukebox. Det var akkurat som en vanlig jukebox, men sammen med sangen viste en TV-skjerm musikkvideoen. Det var her jeg først så disse klippene fra «Let It Be» filmen, eller i det minste to av dem, men de ble vist i svart og hvitt. Senere skulle videojukebokser også komme til Norge, da med filmene innspilt på en laserdisk. Men det var et kortlivet fenomen. Faktisk hadde det tidlig på sekstitallet eksistert filmjukebokser også (og også i Norge).

Stillbilde fra «Something» musikkvideoen, dette er Maureen Starkey.

Etter at Beatles ble oppløst i 1970 har det blitt utgitt mange nye musikkvideoer med Beatles, og nye versjoner av de gamle musikkvideoene har blitt både restaurert og lagd.

B-siden: Diverse avisartikler som dukket opp mens Apple var opptatt med å forberede «The Beatles Anthology» på midten av nittitallet indikerte at en musikkvideo fra 1969 for den andre siden av singelen, «Come Together» eksisterte, og ble kjøpt av Beatlesselskapet. Musikkvideoen materialiserte seg aldri i TV-serien eller de senere laserdisk-, videokassett- eller DVDutgivelsene av serien, til tross for at det var mangel på filmet materiale for «Abbey Road» albumdelen av prosjektet.

EMI/CAPITOL LAGER EGNE MUSIKKVIDEOER I 1976 skulle EMI/Capitol promotere sitt «Rock and Roll Music» samlealbum ved å slippe singelen «Back In The USSR»/«Twist and Shout», og en musikkvideo ble laget for «Back In The USSR». Videoen ble satt sammen av gamle nyhetsfilmer av Beatles som ankommer flyplasser osv.

66

Da Beatles mimet til en del av «Love Me Do« i 1963 hadde de ingen anelse om at det ville bli til en musikkvideo 20 år senere.

Musikklipp fra Beatles’ filmer ble inkludert i «Movie Medley« videoen.

I 1982 og 1983 ble musikkvideoer laget for 20-årsjubileene til «Love Me Do» og «Please Please Me», der men benyttet en kort, mimet fremføring av føstnevnte og Washington DC konsertopptaket av sistnevnte, ispedd urelaterte klipp fra nyhetsfilmer og TV-programmer. Ron Furmanek var involvert i kreasjonen av disse to videoene, og er omtalt som medregissør og medprodusent.

APPLE ER TILBAKE Med Apple om bord igjen, etter å ha lagt bak seg kontraktsspørsmålene mellom Beatles og EMI, ble de eldre Beatles musikkvideoene levert av Beatlesselskapet til reklamebruk. I 1993 kom samlealbumene «The Beatles 19621966» og «The Beatles 1967-1970» (også kjent som det røde og det blå dobbeltalbumet) ut på CD for første gang, og flere musikkvideoer ble distribuert til TV-selskapene rundt om i verden, trolig de nylig restaurerte versjonene fra Ron Furmaneks hånd, som også hadde forsynt videoene med nye lydspor. Disse var i stereo, men var mikset ut fra monoversjonene, slik at de hadde et tettere lydbilde og ikke spriket slik som de gamle stereomiksene av Beatlessangene En reklamevideokassett med korte snutter fra noen av musikkvideoene ble også lagd, men de fulle videoene var kun tilgjengelige for TV-stasjoner. Disse musikkvideoene ble forsynt med enten en fremtredende, ganske stor Apple-logo på skjermen, eller med rammen på skjermen enten dekorert i rødt (for musikkvideoene til det røde albumet) eller blått (du skjønner tegningen).

Videosnuttene som var med på videokassetten var «I Want To Hold Your Hand», «Help!» (Intertel versjonen), «Hello Goodbye» (versjonen med vanlige klær) og «Fool On The Hill» (fra «Magical Mystery Tour» TV-filmen). Flere musikkvideoer ble kun sluppet til TV-stasjoner.

Washington DC opptakene ble brukt i «Please Please Me» musikkvideoen.

Så kom musikkvideoen til «The Beatles’ Movie Medley», en single utgitt for å fremme samlealbumet The Beatles: «Reel Music», samt å kapitalisere på suksessen til «Stars On 45» singlen som besto av sammenklipte coverversjoner av Beatles’ sanger. Musikkvideoen ble laget av klipp av Beatles-sanger fra spillefilmene og Magical Mystery Tour TV-filmen. Dessuten en liten snutt fra «Our World» fremførelsen av «All You Need Is Love». Opptakene ble satt sammen av Ron Furmanek.

Denne musikkvideoen ble sammen med «I Feel Fine» Intertelmusikkvideoen fra 1965 vist på NRK i programmet Zikk Zakk, ledet av Ivar Dyrhaug 30. november 1982. Begivenheten ble selvsagt behørig omtalt i påfølgende nummer av «Norwegian Wood», som var NW15.

I 1984 lagde Capitol Records en musikkvideo for 20-årsjubileumet til «I Want To Hold Your Hand» singlen. Nok en gang var den satt sammen av gamle nyhetsfilmer og ble vist på «Friday Night Videos» den 10. februar 1964 med Paul McCartney som gjest i programmet. Igjen var filmarkivar Ron Furmanek involvert i å sette sammen videoen og her er han kreditert som produsent.

Singelen ble også gjenutgitt i USA, denne gangen med Paul McCartneys sigarett retusjert bort fra forsidebildet!

1. november 1993 erklærte MTV Europe at det er «Beatles Day», ved å vise, med jevne mellomrom utover dagen, splitter nye eksklusive intervjuer med Paul og George, Intertel musikkvideoene fra november 1965, pluss «Hello Goodbye», «Something» (den første komplette TV-visningen av denne siden 1969), og TV-filmen «Magical Mystery Tour». Alle musikkvideoene samt «Magical Mystery Tour» TV-filmen ble levert av Apple Corps Ltd. De fleste av de senere musikkvideoene ble satt sammen for å fremme aktuelle utgivelser, som «The Beatles Live at the BBC», «Yellow Submarine Songtrack», «Anthology» VHS og Laserdiskutgivelsene, «1», «Anthology» DVD-serien, «Let It Be... Naked», «The Capitol Albums Vol 2», «Love» og «On Air The Beatles live at the BBC Vol 2».

67

I 1995 ble en 4-spors EP gjort for å promotere den nye samlingen av Beatles’ BBC opptak, og en musikkvideo ble laget for hovedsporet, «Baby, It’s You», fra stillbilder av Beatlesopptak hos BBC studios, såvel som gamle amatørfilmopptak av Beatles som

tid og Beatles’ karriere. Det er flere hentydninger til Beatlessanger i videoen, inkludert den vakre sykepleieren som «selger valmuer fra et brett» fra «Penny Lane», Strawberry Field fra «Strawberry Fields Forever», og så videre. Det ble også lagd en bakomfilm til denne videoen.

Videoen til «Real Love» ble regissert av Kevin Godley og

«The Fool On The Hill» sekvensen fra «Magical Mystery Tour» ble benyttet som en musikkvideo. ankommer og drar fra studioene. Filmen ble regissert av Mark Haefeli og redigert av Jeff Wurtz, og det finnes to forskjellige redigeringer av musikkvideoen.

Flygende instrumenter i «Real Love» musikkvideoen.

Geoff Wonfor. Der blandet man arkivopptak av Beatles og John Lennon med moderne opptak av Paul, George og Ringo under innspillingen i studio. I tillegg til dette var scener av ulike Beatles gjenstander (Ringos trommesett, deres «Sgt. Pepper« uniformer, og så videre) stigende inn i himmelen. Da de andre oppdaget at det var mange opptak som inkluderte Yoko Ono, ble nye klipp av de andre Beatleskonene redigert inn, noe som gjorde at det ble to versjoner av denne musikkvideoen. Det er versjon 2 som er inkludert på «Anthology» DVD-boksen.

I 1995 ble Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr

Flere sanger fra «The Beatles ’Anthology» ble redigert om til musikkvideoer og distribuert til TV-selskapene i 1996, enten for å fremme den pågående TV-serien, de albumene som fulgte i kjølvannet, eller den senere utgivelsen av en lengre versjon av serien på videokassetter, laserdisk og DVD. Da «Hey Bulldog» skulle relanseres i 1999 som reklame for Takket være amatørfilmopptak bringes Beatles til live i «Baby, It’s You» musikkvideoen. gjenforent for å fullføre to låter innspilt av John Lennon i løpet av hans solokarriere («Free As A Bird» fra 1977 og «Real Love» fra 1979 og 1980) for å lage de første nye Beatles-sangene på 25 år som en del av multimediaprosjektet «Beatles Anthology».

Musikkvideoen til «Free As A Bird» ble produsert av Vincent

Abbey Road scenen ble gjenskapt i «Free As A Bird« musikkvideoen.

Joliet og regissert av Joe Pytka. Den ble filmet som sett fra synspunktet til en fugl, som samtidig som den flyr reiser tilbake i

68

«Hey Bulldog» musikkvideoen, med noen av de samme opptakene som den gamle «Lady Madonna» musikkvideoen, endelig med riktig lydspor. den nyrestaurerte «Yellow Submarine»-filmen hadde de flaks, ettersom den originale innspillingen hadde blitt filmet for å lage 1968 musikkvideoen til «Lady Madonna». Opptakene fungerer mye bedre når de brukes til å illustrere den faktiske sangen de spilte inn! «Hey Bulldog» musikkvideoen er tilgjengelig fra den amerikanske iTunes Store og kan ikke kjøpes med en norsk

Apple-ID. For å promotere det svært vellykkede «1» samlealbumet i 2000

Over: Stillbilde fra den animerte «Two Of Us» musikkvideoen.

Flash animasjon: «I Feel Fine».

ble nye musikkvideoer produsert, og eldre musikkvideoer ble også remastret og distribuert til TV-stasjoner som reklame for albumet. «I Feel Fine» og «Come Together» fikk nye animerte musikkvideoer i datidens populære Flash-format, produsert av Melon Dezign. For «The Beatles ’Anthology» hadde de opprinnelige svarthvittopptakene fra TV-programmet «Our World» av Beatlesinnspillingen «All You Need Is Love» blitt fargelagt, og selv om klippet ble redigert kort i TV-serien, ble en musikkvideo i farger av sangen i sin fulle lengde gjort tilgjengelig for TV-selskapene i 2000.

Under: «Get Back» musikkvideoen fra 2003 hadde opptak fra studioøvinger.

De fleste av musikkvideoene til Beatles ble kun distribuert til

som ble lagd til «Let It Be ... Naked» ble også gitt ut på iTunes i forbindelse med at albumet debuterte som digital nedlasting. Den nye «Get Back» videoen brukte opptak fra studioinnspillingene og innstuderingen av denne og andre sanger, mens både 1969 og 2000-musikkvideoene til «Get Back» hadde vært kun fra takkonserten.

Med «Don’t Let Me Down» var det nesten omvendt, den besto utelukkende av taksekvenser, mens 1969-musikkvideoen av samme sang også hadde hatt scener fra øvingene.

En ny musikkvideo fra konserten på taket av «One After 909» har vært sparsomt vist på TV, og tilhører sannsynligvis en gruppe

Flash animasjon: «Come Together».

TV-stasjoner, og noen ble brukt på TheBeatles.com nettsiden, men ble senere fjernet etter hvert som prosjektene ble gamle.

En ny «Get Back» musikkvideo ble trolig distribuert rundt denne tiden. Det var fortsatt opptak fra konserten på taket, som i den gamle musikkvideoen til sangen i 1969, men forskjellige filmopptak ble brukt, spesielt merkbart ved inkludering av opptak som ble filmet fra et tak over gaten, noe som ikke tidligere hadde vært en del av musikkvideoen.

I 2003 avbrytes planene om en hjemmevideoversjon av «Let It Be» dokumentaren, men klipp fra innspillingen av filmen ble benyttet til å lage nye musikkvideoer for å promotere det omarbeidede «Let It Be» albumet, med tittelen «Let It Be ...

Naked». Den strålende «Two Of Us» videoen fra 2003 var et eksempel på å bruke filmopptakene fra «Let It Be»-innspillingene, og gjøre de om til svarthvitt, og forsterke videoen med animerte blyanttegninger i bakgrunnen. Denne musikkvideoen ble regissert av Matt White for Supergrizzly Ltd. De nye «Get Back» og «Don’t Let Me Down» musikkvideoene

69

«One After 909» musikkvideo.

med nye videoer lagd som reklame for «Let It Be ... Naked».

Etter alt å dømme er dette den samme som ble vist på The Ed Sullivan Show i 1969, men i restaurert utgave.

«Dizzy Miss Lizzie» musikkvideoen fra 2006 ble rett og slett tatt fra den restaurerte (og fortsatt uutgitte) «The Beatles At Shea Stadium» filmen og utgitt til TV-stasjoner for å promotere boksen «The Capitol Albums Vol. 2».

En musikkvideo for å promotere mash-up albumet «Love» var en helt ny animert musikkvideo, satt til «Within You Without You»/«Tomorrow Never Knows» sporet. I nært samarbeid med Apple Corps var det viktigste konseptet bak «Within You Without You»/«Tomorrow Never Knows» at den skulle forbli, i sitt hjerte, en virkelig Beatlesvideo, og akkurat som «Love» albumet og selve sporet, være sammensatt av kombinerte «samples» av eksisterende Beatlesmateriale. Etter omfattende dykk i Apples arkiver for riktige opptak, valgte regissør Simon Hilton passende filmutdrag av «Rain», «Strawberry Fields Forever», «Penny Lane», «Blue Jay Way», «Fool On The Hill», «Hello Goodbye», «I Am The Walrus» og «All You Need Is Love».

Stillbilde fra «Words of Love» musikkvideoen fra 2013.

Beatles ’musikkvideoer:

1965: «Help!»

1965: «Help!» (ny video) 1965: «We Can Work It Out» (tre versjoner) 1965: «Day Tripper» (tre versjoner) 1965: «Ticket To Ride» 1965: «I Feel Fine» (to versjoner) 1966: «Paperback Writer» (tre studioversjoner) 1966: «Rain» (to studioversjoner) 1966: «Paperback Writer» (Chiswick House versjon) 1966: «Rain» (Chiswick House versjon)

Det var ingen eksisterende opptak av miming for sangen, så det du ser ble lagd ved hjelp av varispeeding, baklengsfilm, og ellers ved å animere de originale Beatles-klippene.

1967: «Strawberry Fields Forever» 1967: «Penny Lane» 1967: «A Day In The Life» 1967: «Hello Goodbye» (tre forskjellige originale 1967-versjoner finnes) 1967: «Hello Goodbye» (en helt annen, sorthvit film) 1968: «Lady Madonna» (minst to forskjellige versjoner eksisterer) 1968: «Hey Jude» (minst tre forskjellige versjoner eksisterer) 1968: «Revolution» (minst to forskjellige versjoner eksisterer) 1969: «The Ballad of John and Yoko» (Minst to versjoner finnes) 1969: «Get Back» (Konserten på taket) 1969: «Don’t Let Me Down« (konsert på taket + øvingsopptak fra studio) 1969: «Something»

«Within You Without You»/«Tomorrow Never Knows» fra «Love».

Tilsvarende lagde man i 2013 en musikkvideo for et BBCopptak av «Words of Love» ved å slå sammen gamle opptak fra nyhetsfilmer og annet med ny animasjon og tegninger.

1970: «Let It Be» 1970: «The Long and Winding Road» 1970: «Two Of Us»

Videoen ble produsert av Jonathan Clyde og Katrina Lofaro for Passion Pictures NYC, og regissert av Lee Gingold og Giles Dill.

Selskapet forsket på historier rundt opptakene fra 1963 - året The Beatles gikk fra å være oppvarmingsband på turné til å bli hovedattraksjonen.

1976: «Back In The USSR» 1982: «Love Me Do» (minst to versjoner eksisterer) 1982: «The Beatles ’Movie Medley»

Den resulterende videoen fanger en berusende periode med en kombinasjon av arkivopptak, opptak gjort av regissør Richard Lester for «A Hard Day Night», og originale bilder med animasjon som skaper en fortelling, delvis basert på det faktum at bandet reiser Storbritannia rundt under den iskalde vinteren 1963, med ekstra grafiske elementer.

1983: «Please Please Me» (minst tre forskjellige varianter ble lagd) 1984: «I Want To Hold Your Hand» 1995: «Baby, It’s You» (minst to forskjellige redigeringer eksisterer) 1995: «Free As A Bird»

Her ble det også lagd en bakomfilm.

1996: «Real Love» (minst to versjoner eksisterer) 70

1996: «Two Of Us» («Let It Be» fremføring) 1996: «For You Blue» («Let It Be» innspilling)

Smakebiter fra følgende musikkvideoer ble lagt ut: 1965: Help! (versjon 1, 36 sekunder) 1965: Ticket To Ride (40 sekunder) 1965: I Feel Fine (versjon 1, 42 sekunder) 1966: Paperback Writer (Chiswick House, 36 sekunder) 1966: Rain (Chiswick House, 39 sekunder) 1967: Penny Lane (40 sekunder) 1967: Strawberry Fields Forever (40 sekunder) 1967: A Day In The Life (38 sekunder) 1967: Hello Goodbye (i uniformer, 30 sekunder) 1967: I Am The Walrus (fra MMT, 39 sekunder) 1968: Lady Madonna (41 sekunder) 1968: Hey Jude (39 sekunder) 1968: Revolution (36 sekunder) 1969: The Ballad of John and Yoko (1969-versjonen, 38 sekunder) 1969: Something (36 sekunder) 1996: All You Need Is Love (fargelagt, 38 sekunder) 1999: Hey Bulldog (39 sekunder) 2003: Get Back (2003-versjonen, 37 sekunder) 2003: Don’t Let Me Down (42 sekunder) 2006: Dizzy Miss Lizzie (fra Shea, 36 sekunder) 1995: Free As A Bird (42 sekunder) 1996: Real Love (39 sekunder)

1999: «Hey Bulldog» (opprettet fra råmaterialet som ble filmet i studio under opptak) 2000: «She Loves You» 2000: «Yesterday» 2000: «I Feel Fine» (Flash animert video, ny film) 2000: «Come Together» (Flash animert video, ny film) 2000: «Get Back» (Konserten på taket, denne har dels andre kameravinkler) 2000: «I Want To Hold Your Hand» (Muligens 1984-videoen restaurert) 2000: «Ticket To Ride» (Remastret) 2000: «All You Need Is Love» (Fargelagt) 2003: «Two Of Us» (animert musikkvideo) 2003: «Two Of Us» (Samme som 1970/1996-versjonen) 2003: «Get Back» (Studioklipp, ny video) 2003: «One After 909» (fra konserten på taket) 2003: «Don’t Let Me Down« (Kun fra konserten på taket, annerledes enn 1969 videoen) 2003: «For You Blue» (Samme som 1996-versjonen) 2003: «Let It Be» (1970 videoen, remastret) 2003: «The Long And Winding Road» (1970 videoen, remastret)

I tillegg har det siden 2011 ligget ute følgende tidligere klipp fra musikkvideoene der:

2006: «Dizzy Miss Lizzie» (fra Shea Stadium TV-filmen) 2006: «Within You Without You»/«Tomorrow Never Knows» (Ny video)

1965: Help! (versjon 1, 31 sekunder) 1966: Paperback Writer (31 sekunder) 1967: Penny Lane (31 sekunder) 1967: Strawberry Fields Forever (1 minutt, 11 sekunder) 1967: Hello Goodbye (versjon 3, 1 minutt og 7 sekunder) 1967: The Fool On The Hill (1 minutt og 5 sekunder) 1967: I Am The Walrus (fra MMT, 31 sekunder)

2013: «Get Back» fra 2003 tilgjengelig for strømming fra iTunes 2013: «Don’t Let Me Down» 2003 som over 2013: «Words Of Love» (Ny video) Selvsagt har musikklipp av Beatles fra spillefilmene og deres Magical Mystery Tour TV-film også blitt brukt som musikkvideoer på TV.

Det er akkurat som om de bare erter oss: «Se hva vi har, da!»

Som før nevnt, så er musikkvideoene til Beatles for det meste forbeholdt TV-selskap, og de er ikke til salgs eller tilgjengelig på annen måte for fansen. Det som er tilgjengelig for det store publikum er: «Real Love», som finnes på DVD nr 5 i «Anthology» serien, her finner du også bakomfilmen til «Free As A Bird», og selve musikkvideoen til denne finner du på DVD nr 4 i den samme serien. «Hey Bulldog» er tilgjengelig som nedlasting fra iTunes fra 2012, men kun for amerikanere, I 2013 ble «Get Back» og «Don’t Let Me Down» fra 2003 gjort tilgjengelige fra iTunes men du kan kun se de på iTunes og ikke laste de ned.

Også i 2013 ble «Words Of Love» lagt ut fritt tilgjengelig på YouTube og Vevo, men av en eller annen grunn er den blokkert for tyske brukere.

Mot slutten av 2013 ble det avslørt at det endelig skulle komme en samling av Beatles’ musikkvideoer med tema «1» albumet i oktober 2014, men den uteble.

Etter Anthology-prosjektet ble Apples Neil Aspinall spurt om en samling av Beatles’ musikkvideoer vil være det neste prosjektet fra Apple/The Beatles, men hans svar var at det ville være «for opplagt», et svar som provoserte de fleste Beatlesfans og samlere.

Vi håpet den gangen at dette var et forvarsel om den kommende samlingen musikkvideoer på DVD, men dengang ei. Og siden «The Beatles Live Project» fokuserer på konsertopptak, ja så skjer det vel heller ikke i år.

16 januar 2013 ble ikke mindre enn 31 korte snutter lastet opp til Beatles’ offisielle YouTube-kanal, 22 av disse kom fra disse musikkvideoene. Hvert klipp var mellom 36-42 sekunder langt, og ville ha fungert perfekt om de hadde blitt bakt inn på en nettside som reklame for en samling musikkvideoer fra Beatles.

Men ingenting skjedde.

Før jul 2014 la de forresten også ut hele musikkvideoen til «Real Love» (1996) på YouTube, og 10. februar 2015 la de ut hele «A Day In The Life», den ble liggende fritt ute bare i en uke, så fikk den status «privat». Vi håper det er i påvente av at den skal benyttes til å reklamere for videosamlingen.

I august 2014 viste den nederlandske «oldies» TV-stasjonen «192 TV» 33 Beatles musikkvideoer i et program som het «The Beatles: 50 jaar na Blokker - ook op veler verzoek i de herhaling».

Noen av disse var faktisk musikkvideoer, men det var også en god del opptak fra TV-programmer som The Ed Sullivan Show og noe var hentet fra Beatlesfilmene. TV-stasjonen hadde erstattet den opprinnelige lyden med den «beste tilgjengelige» lyden (noe som medførte at live studiofremføringer fra TV-programmene ble erstattet av lyd fra plater).

71

LENNONS GITAR

SOLGT FOR EN

FORMUE

Dette er gitaren som Jim Irsay har kjøpt Det er langt fra billig å være dedikert Beatles fan.

I alle fall ikke hvis du ønsker å få tak i noen av instrumentene som gruppen i sin tid brukt under sine konserter eller i studio.

Gitarsamleren Jim Irsay, som også eier det amerikanske fotballaget Indianapolis Colts, måtte bla opp hele 3,6 millioner kroner fra sin lomme for å få fingrene i gitaren som John Lennon brukte under innspillingen av sangen “Paperback Writer”.

«John Lennon gitar, som ble brukt på “Paperback Writer” og også andre innspillinger, er en viktig del av historien,» sier Jim Irsay til Rolling Stone og fortsetter: «Det blir ikke mer spesielt enn med John Lennons gitarer. Instrumenter som dette er sjelden tilgjengelig, så alt John Lennon brukte er noen av de viktigste musikkstykker i planetens historie».

John brukte gitaren under innspillingen av

“Paperback Writer” Gitaren, en elektrisk Gretsch 6120 Chet Atkins, har siden 1967 vært eid av John Lennon fetter, David Birch. I høst satte han den opp for salg på en auksjon, hvor han knyttet til en salgspris på minst 4,1 millioner. Siden ingen bud nådde dette beløpet, valgte David Birch å ikke selge gitaren likevel.

Men i månedene frem til auksjonen hadde Chris McKinney, som er Jim Irsays gitarekspert, prøvd å overtale David Birch til å selge gitaren utenom auksjonen til Jim Irsay. Først nektet David Birch, men når han ikke fikk solgt gitaren på auksjon til den prisen han hadde sett for seg, avtalte han en fast pris på 3,6 millioner kroner.

Mens han var der, spurte han John om han hadde noen gitarer til overs som han ikke lenger brukte. Birch mener selv at dette kan ha vært rundt midten av november, 1967.

«Jeg var modig nok til å spørre ham om en av hans reservegitarer», fortalte David Birch i forbindelse med den opprinnelige auksjonen. «Jeg hadde faktisk håpet på en blå Fender Stratocaster, som befant seg i studio, men John foreslo og ga meg Gretschen mens vi pratet».

Jim Irsay er en innbarket gitarsamler og har 175 gitarer i samlingen sin. Foruten John Lennons gitar har han blant annet også en av Bob Dylans gitar, en Fender Stratocaster som han brukte på Newport Folk Festival.

Salget var ikke helt lett, og til Rolling Stone sier Chris McKinney at det var langvarige forhandlingene som førte til den endelige salget. Minst femten ganger forhandlet de to sidene frem og tilbake med summer som langsomt nærmet seg hverandre.

Sangen «Paperback Writer», hvor John Lennon spiller på Gretschen, ble spilt inn 13. og 14. april 1966 av EMI studios i London.

David Birch ikk gitaren av John Lennon i 1967, da Birch selv håpet å starte et band. Birch bodde på denne tiden hjemme hos deres felles tante Mimi i Dorset, og reiste derfra til Johns hus Kenwood i Weybridge for å tilbringe noen dager hos fetteren.

David Birch lånte tidligere gitaren ut til museer, den var utstilt i The Beatles Story, Liverpool fra oktober 2010 til januar 2011 og deretter i Rock And Roll Hall Of Fame i Cleveland, Ohio fra juni 2012 til mai 2014.

72