HELGE ALVIN ROSFJORD
SPANGEREIDKANALEN – kongelige planer og lokalt pågangsmot
LINDESNES KOMMUNE
Til Elsa, Hans og Helge
HELGE ALVIN ROSFJORD
Spangereidkanalen – kongelige planer og lokalt pågangsmot
LINDESNES KOMMUNE 2008
Spangereidkanalen – kongelige planer og lokalt pågangsmot er utgitt av Lindesnes kommune i november 2008 Forsidebilde: Oversiktsbilde av Spangereidkanalen under åpningen 5. juli 2007 Foto: Christian Nørstebø Baksidebilder: Foto av Frederik 6., De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot Foto av Hans Braadland, utlånt av Helga Aamodt Henriksen Foto av Johannes Holmesland, Stortingets arkiv Forsats: Havnedirektør Røyems kanalforslag fra 1852, Spangereid kanal i 1868, Kystverket Sørøst Ettersats: Oversiktsbilde av Spangereidkanalen under åpningen 5. juli 2007 Foto: Christian Nørstebø Grafisk produksjon: Bodoni Sjøsanden Grafiske Henvendelser til denne bok kan rettes til: Lindesnes kommune www.lindesnes.kommune.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk © Helge Alvin Rosfjord 2008 ISBN 978-82-995403-4-6
Forord Boken om Spangereidkanalen ble første gang aktuell da kommunen tok opp planene om bygging av kanalen i 1990. I en samtale med daværende ordfører ANSGAR GABRIELSEN ble ideen om boken godt mottatt. Arbeidet med boken kom i gang, men stoppet opp etter at kommunen valgte å legge prosjektet på is. I 2004 da kanalplanene for alvor ble tatt opp igjen av Lindesnes kommune ble også ideen om en bok på nytt lansert og kommunen var igjen svært positiv. Dermed ble gamle notater tatt fram igjen og jakten på nye kilder kunne fortsette. Under arbeidet med boken har jeg hatt uvurderlig hjelp av mange og er dem stor takk skyldig. JAN H EIRET ved historiske institutt, Universitetet i Bergen har gitt meg verdifulle innspill og kommentarer under skriving av boken. I tillegg har jeg hatt god hjelp fra BJØRN BAGGE, Universitetsbiblioteket, GRETE FLOOD, Riksarkivet i Oslo, C HARLOTTE ØSTERGARD, Rigsarkivet i København, O DDLEIF L IAN, Statsarkivet i Kristiansand, O DDVAR SALAMONSEN, Kystverket Sørøst og fra lokalhistoriker BJØRN GABRIELSEN. En stor takk ikke minst til Lindesnes kommune ved daværende og nåværende ordførere, A NSGAR GABRIELSEN, IVAR L INDAL og kulturkonsulent ROLF A. E IKAAS for deres bidrag til at prosjektet ble en realitet. God støtte har jeg også fått av biblioteksjef ROLF STEINAR BERGLI i forbindelse med bilder og illustrasjoner til boken. Så håper jeg at leseren får like stor glede av boken som jeg har hatt av å skrive den. Bergen/Spangereid 10. november 2008
Helge Alvin Rosfjord
Innhold Forord
..........................................................................
Innledning
.....................................................................
1. Lindesnes – et handelshinder vikingene fjernet
7 8
......................
11
..............................
17
3. Kanalforslaget fra Michael Bille
........................................
29
4. Kongen vurderte kanalforslaget
.........................................
47
5. Det lokale engasjementet tar til
.........................................
71
2. Krigen mot England førte til kanalplaner
6. Søren Jaabæk engasjerte seg i kanalsaken 7. Spangereidfolket tar over styringen
.............................
97
....................................
121
.............................
151
.................................
165
................................................
181
......................................................................
185
8. Spangereidkanalen fullføres – på papiret 9. Kanalprosjektet vekkes til live – igjen 10. Turismen redder kanalen 11. Epilog
12. Den endelige kanalen – i bilder Referanser
.........................................
187
.....................................................................
197
7
Lindesnes – et handelshinder vikingene fjernet – Spangereidkanalen
Sælør har siden middelalderen vært blant de viktigste havnene på sørkysten av Norge og mange båter brukte havnen i påvente av bedre vær for å komme rundt Lindesnes. Foto: Rolf Steinar Bergli
Før man gaar over til at beskrive nærmere Projekt, skal i Forbigaaende bemærkes, at Lenefjord i Fortiden sandsynligvis har staatt i Forbindelse med Havet ved en naturlig eller kunstig Rende gjennem Spangereid. Ved at kaste et Blik paa Kartet vil der nemelig mellem Profilene 19 – 9 bemærkes en lang smal Fordybning i Terrainet, som ved Landets Stigning i de sidste Aarhundrede kan tænkes at være lagt tør. For at denne Mulighed skulde kunne tænkes maatte Landet have hevet sig ca 6 Fod, hvilket vel ikke er usandsynligt i Løbet af et Aartusinde.
Også i en artikkel fra lokalavisen Farsunds Avis for 100 år siden ble det spekulert i om graving av en kanal var utført i «fordums tid»; Den første gang var i de gode gamle dage, da egeskogen stod tæt og frodig over hele Spangereid og halvøen lå lunt og idyllisk under de mektige egetroner, vel beskyttet mot havstormenes gny. Sikkert som trekkfuglen kom da de engelske skippere hvert år med sine småskuder
Slik tenker fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar seg at den første kanalen fra omkring 780 e. Kr. så ut. Kilde: «Spangereid – en sørlandsk saga»
14
for at laste dem med digre egebjelker. Men Lindesnes var deres store redsel. Der udstod de mangen hard tørn og led ofte forlis. For at unngaa den farlige pynt, satte de folk i vei med at grave kanal over Eidet. Men de innså snart at arbeidet ble dem for svært. Og de gav det op.
Spangereidkanalen – Lindesnes – et handelshinder vikingene fjernet
Ill. fra 1500-tallet og fra Historien om de nordiske folkene av Olaus Magnus. Tegningen viser hvordan båter kunne bli fraktet over land.
Kanalen forsvant – transporten over eidet fortsatte Kanalen over eidet var trolig ikke i bruk etter år 1000. Dens videre skjebne er uklar, men manglende vedlikehold og bruk kan ha ført til at den grodde igjen. Det er antatt at landhevninger over eidet har bidratt til naturlig tørrlegging av kanalen. I tillegg kan endrede samfunnsforhold og handelsruter etter vikingtiden ha gjort den mindre aktuell. Rettsdokumentene fra 1597 forteller om vitner som gjennom slektsledd er blitt fortalt om kanalens eksistens tilbake til slutten av 1400-tallet, men bruken av kanalen til båttransport stoppet trolig rundt år 1000. Rundt år 1100 er det usikkert om den delvis tørrlagte kanalen ble benyttet som båtdrag, men transport av båter over tilsvarende eid er vel kjent fra sagaen. Det er derfor grunn til å tro at båter og last fra middelalderen ble trukket over eidet for å unngå den værharde «pynt». Men fra 1600-årene var det oftest transport av last – og ikke av selve fartøyene – som ble fraktet over Spangereid. En rettssak fra 1690-årene mellom gårdene Stokke og Njerve i Spangereid vitnet om transporten over eidet. De to gårdene kranglet om inntekter fra varetransport over land fra Båly til Høllen ved Lehnesfjorden. I 1694 avsa sorenskriveren den dom at Njervefolk skulle ha eneretten. Oppsitteren på Stokke hadde gjort krav på halvparten av kjøringen og halve avgiften fra alle dem som kom med tøy eller andre varer over Spangereid. Men frakt av båter over Spangereid ble foretatt enkelte ganger helt frem mot slutten av 1800-tallet. Stortingsrepresentant GABRIEL M ICHELSEN BORDVIG hevdet at det i 1849 ble betalt 24 spesidaler for å frakte en båt over eidet, halvparten for en båtlast. I en båttelling som Handelsforeningen i Kristiansand utførte av lokaltrafikk rundt Lindesnes i 1868 og 69, oppgav enkelte båteiere at båten var fraktet over Spangereid på grunn av storm og uvær.
15
Krigen mot England førte til kanalplaner – Spangereidkanalen
De fleste kanonbåtene hadde kun årer, men nye kanonkuttere ble etter hvert introdusert med seil og 30 årer og hadde 1–2 kanoner forut eller akter. Det var proviant for 7 dager og bakerst hadde enkelte en liten kahytt for kaptein. Båten t.h var en kanonsjalupp. Foto: Bergens Sjøfartsmuseum
22
Oppbygging av kystforsvaret Episoden i Lundegaard ved Korshavn og den alvorlige trusselen som engelske krigsskip hadde utgjort mot Kristiansand høsten 1807, hadde avdekket et ganske sårbart forsvar langs kysten særlig ved innseilingen til Kristiansand. Frykten var nå at også andre havner skulle bli angrepet. Den frykten viste seg fort å bli en realitet. De engelske krigsskipene fortsatte i 1808 med plyndringstokter av private hus langs kysten mellom Lista og Arendal. For å hindre og begrense denne plyndringen ble kystforsvaret raskt styrket. Det ble etablert en form for kystvern av lokale menn bevæpnet med geværer og som kunne utkommanderes ved hjelp av et spesielt varslingssystem. I tillegg ble det etablert kystfort og opprettet en egen skjærgårdsflotilje av store åpne robåter. Til å begynne med var antall båter få og erfaring med å utnytte båtene i militære operasjoner mangelfulle. Virkelig fart i forsvarstiltakene ble det etter at kommandør L ORENS FISKER i oktober 1807 ble utnevnt til sjef for sjøforsvaret av Norge og det ble satt i gang bygging av 30 kanonfartøyer. I 1809 bestod forsvaret av 36 kanonbåter, 78 kanonjoller, 11 flytebatterier og 5 motorprammer. Fra Lindesnes til svenskekysten ble kysten organisert i ulike forsvarssoner med regionale forsvarsoppgaver. Skjærgårdsflåten ble delt i en østre og en vestre del med skjæringspunkt i Risør. Særlig det vestre distrikt med hovedbase i Kristiansand, kom oftest i kontakt med engelske krigsskip. Vestre distrikt var igjen delt inn i divisjoner. 5. divisjon fra Tånes til Lindesnes var ledet av kjøpmann TØRRES ANDERSEN i Mandal. Kjøpmann JØRGEN LIND i Svinør ledet avdelingen frem til Lindesnes. Fra Lindesnes og til Lista var det kjøpmann JONAS LUND i Farsund som var leder. Disse lokale forsvarssjefer var «sivile», men hadde flere hundre mann under sin kommando. Totalt bestod Kristiansands forsvarsdistrikt av over 5000 mann. Oppgavene til kanonbåtene ble fort ganske omfattende. Båtene skulle beskytte Kristiansand og andre byer mot angrep av engelske krigsskip, beskytte kystbefolkningen mot plyndring og sikre transport av mat og korn
Spangereidkanalen – Krigen mot England førte til kanalplaner
langs kysten. De mange oppgavene kunne ikke de få kanonbåtene og resten av kystforsvaret makte uten at båtene kunne forflyttes raskt til områdene som krevde øyeblikkelig assistanse mot engelske krigsskip. Her var Lindesnes et stort hinder. De små kanonbåtene ble ofte stoppet av dårlig vær. Dermed ble ideen om en rask og beskyttet innenskjærs transportled, en kanal tvers over Spangereid unnfanget. Det som fremskyndet kanalplanene i Spangereid ytterligere, var beslutningen om å ha en fast stasjonering av kanonbåter mellom Lindesnes og Lista. Innbyggerne i Farsund- og Lyngdalsområdet hadde ønsket en slik fast stasjonering etter å ha vært utsatt for flere plyndringer fra engelske krigsskip. Gjentatte ganger hadde de henvendt seg til kystforsvaret med krav om bedre sikkerhet. Opprinnelig var det også kystforsvarssjef Lorents Fisker sitt ønske å etablere et flytende skjærgårdsforsvar langs hele den norske Skagerrakkysten. Men mangel på penger førte til at oppbygging av flåten gikk senere enn planlagt. I tillegg fikk det dansk-norske forsvaret nye utfordringer etter at Sverige erklærte Norge krig i mars 1808. Svenske tropper rykket inn over grensen og skapte et stort behov for forsterkninger av landtropper og kanonbåter fra hele Norge. Kystforsvarsplanen til FISKER måtte dermed oppgis. Den vestre sjøforsvarsflotiljen måtte avgi en del av styrken til østre for å bedre forsvaret mot Sverige og det ble nødvendig å begrense stasjoneringen av kanonbåter vestover. Mandal ble foreløpig den ytterste posten mot sør. Vest for Lindesnes, frem til Lista var ingen kanonbåter stasjonert. Først i 1809, etter at Danmark-Norge hadde inngått fred med Sverige ble det mulig å frigi kanonbåter for stasjonering vest for Lindesnes.
Et godt varslingssystem ble utbygget langs kysten. Fra master på fjellknauser ble det sendt signaler ved hjelp av klaffer på en stang. Tegning: F. Beutlich, Norges Sjøvæbning
Kampen mot hungersnøden og engelske krigsskip Den engelske handelsblokaden av Norge og behovet for en beskyttet transportvei for korn bidro til å fremskynde planene om en kanal gjennom Spangereid. Blokaden skapte akutt matvarenød under vintrene 1808 og 1809,
Kanonbåten «Lister og Lyngdal» Knappheten på penger til å ruste opp sjøforsvaret førte til at det ble dannet private innsamlingsaksjoner. Særlig velstående borgere bidro med kontanter eller tømmer som ble ført til Kristiansand for bygging av kanonsjalupper. For Lister og Mandals Amt var det sorenskriver BALLE og fogd HEIBERG som ledet innsamlingen. Interessen for å bidra var spesielt stor vest for Lindesnes. I Farsund bidro borgere med penger til å anlegge to små batterier, og til nye kanonbåter. Som en slags takk for hjelpen, fikk giverne anledning til å gi kanonbåtene egne navn. Midler fra Lyngdal- og Listadistriktet førte til at en kanonsjalupp fikk navnet «Lister og Lyngdal». Båten opererte i Kristiansandsområdet og var ofte i kamp mot engelske krigsskip.
En rekonstruert kanonsjalupp.
Foto: Sindre Skrede, 2008
23
Kongen vurderte kanalforslaget – Spangereidkanalen
Frederik 6. – kanalbygger som tapte stormaktspillet Kong FREDRIK 6. direkte involvering i Spangereidkanalen, gir et inntrykk av en eneveldig konge som hadde kommandoen i tykt og tynt i dobbelt-monarkiet. I virkeligheten var han under sterkt press på hjemmebane av et kabinett og en adjutantstab som hadde stor innflytelse på Kongen. Særlig i utenrikspolitikken. Og de storpolitiske begivenhetene fra 1801 til 1814 førte til at han ble den store taperen i stormakts spillet. FREDERIK 6. ble født 28. januar 1768, men ble ikke formelt konge av Danmark før i 1808, selv om han fungerte for sin sinnsyke far, CHRISTIAN VII, helt fra 1784 og i praksis var Danmark-Norges regent. Den 31. juli 1790 giftet daværende kronprins FREDERIK seg med MARIE SOFIE FREDERIKKE av Hessen-Kassel. De fikk åtte barn, hvorav seks døde som små. Ingen guttebarn overlevde, kun to døtre. FREDERIK 6. hadde også den siste offisielle kongelige elskerinne i Danmark, BENTE RAFSTED. Hun ble tildelt navnet fru FREDERIKKE DANNEMAND, samtidig med at hun
i 1829 fikk rang av oberstinne. Deres forhold, som mer eller mindre ble akseptert av dronningen, varte gjennom mer enn 30 år. FREDERIK hadde en trist barndom. Etter at moren, dronning CAROLINE MATHILDE, ble forvist til Tyskland og hennes elsker, STRUENSEE, arrestert i 1772, stod den 4-årige FREDERIK tilbake med en sinnssyk far, som var ute av stand til å ta seg av ham. Etter faren CHRISTIAN VIIs død i 1808 ble FREDERIK 6. formelt konge. Etter tronebestigelsen satt han statsrådet ut av spill, og i tiden frem til 1814 ble det ikke avholdt statsrådsmøter. Kongen regjerte ved hjelp av et kabinett, men spesielt under innflytelse av generaladjutantstaben, som under krigen holdt kongen fast i det skadelige forbundet med NAPOLEON. FREDERIK 6. døde den 3. desember 1839 på Amalienborg slott.
Frederik 6. satset på en allianse med Napoleon og tapte Norge og stormaktspillet, her sammen med sin kone og to døtre, bilde av Johannes Senn. Kilde: Rosenborg Slot, De danske Kongers Kronologiske Samlinger
56
Spangereidkanalen – Kongen vurderte kanalforslaget
Fra Frederiksberg slott fulgte kongen planleggingen av Spangereidkanalen og uttrykte tilfredshet med fremdriften. Foto: Kgl. Bibliotek København
vanskeligheter så lenge kanalen kunne holdes tørr med pumpene og det ble mulig å arbeide tørt, men det ØieblikVandet skulle strømme saa stærkt paa at Pomperne ej længer kunne lænse, og man derfor maae tage Tilflugt til Mudring saa vil Optagelsen af alle disse tildeels temmelig store Steene være forbunden med saadanne Bekostninger som det vil være umulig at føre nogenledes nøyagtig Beregning for.
21. November 1810: Frederik 6. godkjenner Spangereidkanalen I Admiralitetskollegiet og på Det Kongelige slott, ble den nye informasjonen om Spangereidkanalen fra AUBERT og LOUS godt mottatt. Rapporten ble sendt «tjenestevei» først til LORENS FISKER og videre til Prins FRIDERICH til HESSEN som videresendte brevet til Admiralitetskollegiet. Her ble saken forelagt for FREDERIK 6. Ved mottak av brevet ble det sendt ut følgende melding: Fra General Prinds Friderich til Hessen have Vi nu modtaget de Oplysninger, som Vort Kollegium under 21de Julij allerunderdanigst berettede nødvendigen måtte erhverves forinden samme kunde afgive den forlangte Betænkning over Capitain og Ridder Michael Billes Forslag til at gjennemskiære Spangereid og anlægge en Kanal sammesteds. Disse Documenter tilstille Vi Kollegiet herved og forvente derefter Erklæringen indsendt. Hovedqvarter Kiøbenhavn den 14d: Novbr. 1810. [Uleselig signatur] Vort Admiralitets og Kommissariats Kollegium
Brevet har en signatur som har vært svært vanskelig å tyde, men trolig er det kollegiets leder JAN PETER WLEUGEL sin håndskrift, siden han signerte på andre kanalbrev på vegne av Admiralitetskollegiet. I brevet bekreftes at alle opplysninger som FREDERIK hadde etterspurt 21. juli 1810 og som Kollegiet også hadde fulgt opp, nå var å anse som mottatt. Dokumentene skulle oversendes til behandling i Kollegiet. 57
Det lokale engasjementet tar til (1849–58) – Spangereidkanalen
Kartet viser havnedirektør Røyems kanal fra 1852 etter grunnundersøkelsene og befaringen i Spangereid sommeren 1851. Kanalforslaget viser to ulike kanaltraseer mot Store- og Lille-Båly («Store Boløe» og «Lille Boløe»). I rapporten argumenterte Røyem for at den beste traseen var mot Lille Båly. Eiendomsgrensene mellom Njerve og Stokke er spesielt tegnet inn og Billes grober ville blitt liggende midt i kanalforslaget. Røyem planla en flytebro over kanalen beregnet for trafikken på postveien. Den gule linjen beskriver den korteste avstanden mellom Lehnesfjorden frem til punktet 30. Fra dette punkt og til punkt 45 i begge linjene traff Røyem på så hard grunn at boreapparatene ble ødelagt. Likevel antok han at det ikke var sannsynlig at det var fjellgrunn før ved 8 fots dybde bortsett fra i landpartiet som skiller mellom Store og Lille Båly. I kanalen mot Lille Båly kalt DAM ble det planlagt 2 fot steinsetting over høyeste vannstand. Kilde: Havnedirektørens rapport 1852
78
Spangereidkanalen – Det lokale engasjementet tar til (1849–58)
Tverrprofilen gir detaljer på kanalens bunnbredde, skråninger og terrengets høydeforskjeller.
Kanalforslaget fra 1852 s s s s s
Dybde Lengde Bunnbredde Bredde i vannskpeilet Kostnad
8 fot (2,5 m) 3600 fot (1130 m) 10 fot (3,1 m) 42 fot (13,2 m) 13.000 spesidaler 79
Det lokale engasjementet tar til (1849–58) – Spangereidkanalen
Debatten i Stortinget 1857 Præsident Mosfeldt; 5) Indstilling fra Veikommitteen angaaende Christianssands Byes Repræsentanters Andragende om Bevilgning til en Kanal gjennem Spengereid, i hvilken det var foreslaaet Storthinget at fatte følgende Beslutning: Andragendet fra Repræsentanterne for Christianssand om Bevilgning af 17,000 Spd. til Anlæg af en Kanal gjennem Spangereid befaldes ikke.
Carl Nicolai Stoud Platou (1809–1888), representerte Christiansand og var borgermester.
Platou: Det af mig og mine Medrepræsentanter fremsatte Forslag agte vi ikke at inbærere i den Forstand, at Storthinget strax skulde gjøre Bevilling til den omhandlede Kanal; men vi tro dog,at Sagen fortjener mere Opmærsomhed, end en simpel Regtelse af Bevillingen. Vi har tænkt os at forslaae for Storthinget at fatte saadan Beslutning:
Sagen oversendes Regjeringen med Anmodning om at lade anstille yderligere Undersøgelser om Hensigtsmæssigheden af et Kanalanlæg igjennem Spangereid samt om og hvorvidt der, i Tilfælde, maatte være Grund til af Stats- kassen at bevilge Bidrag til et saadant Kanalanlæg.
Jeg mener, At Kanalen ikke er af liden Vigtighed for en Deel af Christianssands Stift, navnlig for Christianssands By og de forskjellige Bygdelag paa begge Sider af Næsset, mellem hvilke Kommunikationen til visse Tider af Aaret er meget besværlig, fremdeles ogsaa for Sidestifterne, som generes derved, at der ikke er anden Passage, end udenom det for Skjærgaard aldeles blottede Lindesnæs. Men ved Siden af de mange andre store Krav, som nu gjøres paa Statskassen, navnlig til Kommunikationens Fremme, Jernbaner etc., frykte vi alligevel for, at dette Anliggende vilde blive skudt tilside, komme til at staae i Skyggen, hvis man ikke vilde skyde det et Skridt fremad, ved at oversende Sagen til Regjeringen.
Carl Sibbern (1809–1880), representerte Smålenenes Amt (Østfold), var Amtmann, tidligere fogd og fullmektig ved statsrådsavdelingens kancelli i Stockholm. Foto: Stortingets arkiv
92
Sibbern: Kommitteen har visnok ikke seet Sagen fra den Side, at den ikke skulde være saa vigtig, at den jo fortjente at komme under Overveielse; men den troede blot ikke allerede nu at kunne anbefale Andragendet, da den ikke fandt
Sagen tilstrækkelig oplyst. Man fandt heller ikke at burde tilraade nogen direkte Henvendelse til Regjeringen i denne Anledning, da man antog, at Repræsentanterne fra Christianssand vilde sørge for at faa Sagen bedre forberedt til det kommende Storthing. Rogstad: Efterat allerede en tidligere Taler i det Væsentlige har udhævet, hvad der især kunde tale for Sagen, kunde det maaske være mindre nødvendigt, at jeg yttrer mig derom; da jeg imidlertid hører til de Repræsentanter, som Nils Wisløff Rogstad have undertegnet Forslaget, og for (1814–1880), represenat man ikke af min Taushed skal terte Christiansand og kunne slutte, at jeg nærer mindre var assessor. Interesse for dette Anlæg, end de øvrige Forslagsstillere, vil jeg ikke undlade at fremkomme med nogle faa Bemærkninger. Det forholder sig vistnok, som af Kommitteen anført, at dette Forslag maa indrømmes at være i visse Henseender mindre tilstrækkelig forberedt; i een Henseende er det imidlertid godt forberedt, nemlig forsaavidt der foreligger en af Kanaldirektøren foretagen Undersøgelse og forfattet Beregning over Omkostningerne ved Arbeidet. Anledningen til, at Sagen kom ind for Thinget i dens nærværende Stilling, vil erfares af de den vedlagte Dokumenter. Det kan dog bemærkes ved denne Sag, at man lettere og med mindre Forberedelser, kunde sætte sig ind i den, end i de fleste andre af lignende Beskaffenhed; thi Lokaliteterne er saa simple, at et løst Blik paa Kartet er tilstrækkeligt til at blive næsten ligesaa lokaliseret, som om man havde været der. Pynten av Lindesnæs stikker langt ud i det vilde Hav, og Farvandet deromkring er meget farligt og har fordret mange Offre af Menneskelig, og endnu flere af Tid, eller hvad der i en vis Betydning er det samme, af Penge. I stormende Veir maa ofte Baadene, havnligen naar der reises til Sildefisket, ligge over i Havn Paa Siden af Næsset, da de ikke vove at gaae udenom; ja det har endogsaa gaaet saa vidt, at man undertiden har trukket Baadene ovrland over Eidet. Men Enhver vil indsee, at dette er en besværlig og vanskelig Operation. Jeg venter ikke, at disse Grunde, og hvad Hr. Borgermester Platou før har anført, for Øieblikket ville kunne bestemme Storthinget til allerede i Sagens nærværende Stilling at gaae ind paa den ønskede Bevilling; men jeg troer, at paa en Tid, da man bør paaregne et aabent Øre for Alt hvad der sigter til Kommunikationens Fremme, er der anført
Spangereidkanalen – Det lokale engasjementet tar til (1849–58)
Ved Stortingets behandling av kanalforslaget fra Christiansands stortingsrepresentanter, ble bevilgningsforslaget trukket tilbake og erstattet med et forslag om ny undersøkelse av saken. Fra den gamle Stortingssalen i Katedralskolens store auditorium malt av Mathias Stoltenberg før Stortingsbygningen ble ferdig i 1866. Utlånt av O. Væring Eftf. AS. Maleri av Mathias Stoltenberg
nok for at sikkre Sagen saa megen Opmærksomhed, at den kan blive foranstaltet omhyggeligt og alsidigt undersøgt. Jeg troer, at dette vil skee ved den af Hr. Platou foreslaaede Henvendelse til Regjeringen. Det vilde efter min Anskuelse være et mindre gavnligt Resultat, om Storthinget bifaldt Kommitteens Indstilling, og Sagen saaledes blot fik det reent negative Udfald, at Intet bevilgedes. Interessen for denne nyttige Sag vilde derved Aanen Olsen Bergsager (f. Eikeland) (1808–79), svækkes, og Udsigten til Arbeidets representerte Lister og Udførelse, henskydes til en uvis Mandal Amt, opprinog maaskee meget fjern Fremtid. nelig fra Hægebostad, men bosatte seg på Bergsaker i Lyngdal. Var lærer, kirketjener og gårdbruker. Ordfører i kommunen i tre perioder (1844–47, 1849–57 og 1862–74) og innvalgt på Stortinget i flere perioder fra 1847 og utover, sist 1868–73. Foto: Utlånt av Lyngdal kommune
Bergsager: Jeg er med Repræsentanterne fra Christianssand enig i, at denne Sag er saa vigtig, at man bør anvende al Omhyggelighed for at faae den forberedt for næste Thing. Som bekjendt er der fra Fjordene mellem Lister og Lindesnæs en betydelig Kystfart
til Christianssand. Denne forhindres da ofte, især om Høsten naar det er Modvind og stormende Veir. Naar man derimod fik denne Kanal istand, vilde Intet være til Hinder for den, thi inde i Fjordene er ikke saadan Storm. Hvad Nytte dette er for Christianssand, derom behøver jeg ikke at sige Noget. Jeg forestiller mig, at naar man først begyndte paa dette Arbeide, vilde man anlægge det i saadan Udstrækning, at Dampfarten kunde gaae derigjennem, og da vilde det vistnok være af stor Nytte for Passagererne, som ofte udsættes for store Uleiligheder, ved at seile forbi Næsset. Da det nu baade for Private og for Staten maa være af Interesse, at dette Foretagende pååbegyndes, saa maa jeg stemme for det fremsatte Forslag. Schjønheyder: I Kommitteen har vi ikke troet at burde foreslaae, skjønt det ogsaa der har været paa Bane, at Sagen skulde oversendes til Regjeringen, der allerede før har faaet Opfordring til
Lorents Wittrup Schønheyder, varapresentant for Akershus Amt, var sogneprest.
93
Spangereidfolket tar over styringen (1880-årene) – Spangereidkanalen
Spangereidaktivister 1882 De fleste av de 26 aktivistene som var med på etableringen av komiteen var bosatt i Spangereid og Flastad og var bønder, sjømenn og fiskere. Blant de fremste personene i gruppen var utvilsomt SYVERT ABRAHAMSEN PRESTHUS, en ivrig talsmann for kanalen og som også var med i oppropet blant «32 opsiddere» som skrev brev til kommunen i 1868. En like engasjert person i bygden var JOHANNES PEDERSEN SOLAAS. Han ble kalt «kongen av Spangereid». Årsaken var hans engasjement og inflytelse i det meste som rørte seg mellom HØLLEN og BÅLY. Selv drev han stor landhandel, bakeri og dampskipsekspdisjon. Han var en velstående mann etter datidens målestokk. Også Skipsreder OLE REIERSEN på Njerve var engasjert i prosjektet. JENS OLSEN
BLØRSTAD var fra Blørstad i Sør-Audnedal. Han var lærer på Spangereid skole og bodde på Stokke (bnr.1). Han var gift med JOHANNE BERTINE SØRENSDATTER fra Svennevik. En av deres syv barn, ODIN bosatte seg på Stokke mens TRYGVE bosatte seg på Hartmark ved Mandal. THEODOR RASMUSSEN d.e. var født i Egersund men flyttet tidlig til Spangereid der han drev forretning med bakeri i Høllen. Han ble gift med CECILIE KRISTINE TØRRESDATTER (datter av TØRRES TRONSEN, PRESTHUSMOEN) og fikk to sønner og åtte døtre. Denne komiteen sendte i 1882 ut innbydelse til samtlige bystyrer og herredstyrer i Lister og Mandal Amt om å være med på å realisere dette prosjektet.
1. Lensmann SYVERT ABRAHAMSEN PRESTHUS (1829–1891) (2.generasjon) 2. JOHANNES PEDERSEN SOLAAS, Høllen (1842–1919) f. Holum Spangereids første ordfører (1899–1913) Drev stor landhandel m./bakeri og dampskipsekspedisjon. 3. Bonde og skipsreder OLE REIERSEN, Njerve (1818–1895), f. i Sør-Audnedal 4. Gårdbruker ELIAS ARIANSEN, Stokke (1826– ?) 5. Gårdbruker og postbud AMUND ABRAHAMSEN PRESTHUS ( 1839– ?), bror av Syvert 6. Gårdbruker HANS EDVARD HANSEN MIDBØ (1847–1931) 7. Gårdbruker GOVERT CORNELIUSSEN, Stokke (1833– ?) 8. Gårdbruker JONAS KNUDSEN, Midbø (1845–1914) 9. Gårdbruker TOBIAS THORSEN, Presthus (1826–1907) 10. D. PRESTHUS 11. Gårdbruker og sjømann BERNT TOLLISEN, Stokke (1855– ?) 12. Kirketjener og gjestgiver TØRRES TRONSEN ( ? – ? ) f. i Sør-Audnedal 13. JOHAN S. STOKKE 14. Gårdbruker TEODOR TARALDSEN, Gahre (1849–1911) 15. Gårdbruker HANS TOBIAS PEDERSEN GAHRE (1831–1923) 16. Gårdbruker og smed RASMUS AANENSEN, Høllen (1838–1922) 17. Lærer, kirkesanger og gårdbruker JENS OLSEN BLØRSTAD STOKKE (1840–1919) 18. Gårdbruker og snekker SILIUS SALVESEN, Hesteland (1854–1945) 19. Gårdbruker og sjømann HANS N. PETTERSEN, Møgedal ( 1828– ?) 20. Gårdbruker og fisker OLE ANDREAS TORKILDSEN, Fladstad (1837–1924), f. på Revøy 21. Gårdbruker og sjømann PEDER MATHIS PEDERSEN, Gahre (1842– ?) 22. Gårdbruker og snekker BERNT ANDREAS BERNTSEN, Trones (1821– ?) f. i Austad 23. Gårdbruker SAMUEL TARALDSEN, Gahre (1835–1912) 24. Gårdbruker og veiarbeider ARIAN TORJESEN, Daland (1841–1926) 25. Husmann og handelsmann ABRAHAM ANDERSEN HØLLEN (1834– ?) f. i Skien 26. Gårdbruker og landhandler THEODOR RASMUSSEN, Høllen (1854–1917) f. i Egersund
126
Spangereidkanalen – Spangereidfolket tar over styringen (1880-årene)
Syvert Abrahamsen Presthus
Johannes Pedersen Solaas
Ole Reiersen
Foto: Utlånt av Øyvind Hoven Oftedal
Foto: Lindesnes kommune
Foto: Fra boken «Svinør – Ryggen mot Norge – blikket mot havet»
Hans Edvard Hansen Midbø
Rasmus Aanensen
Jens Olsen Blørstad Stokke
Foto: Utlånt av Borgny Hageland f. Torkelsen Presthus
Foto: Utlånt av Rolf Rasmussen
Foto: Utlånt av Wenche T. Storaker
Silius Salvesen
Ole Andreas Torkildsen
Theodor Rasmussen
Foto: Utlånt av Alf Hansen
Foto: Fra boken «Sprangereid – vest for Lehnesfjorden»
Foto: Utlånt av Wenche T. Storaker
127
Spangereidfolket tar over styringen (1880-årene) – Spangereidkanalen
Underskriftslisten fra 96 personer i Spangereid etter folkemøtet på skolehuset i 1885. Listen var vedlagt et brev som oppfordret departemetet å få i gang ny undersøkelse av kanalplanene. Kilde: Havnedirektørens rapport 1887
136
Spangereidkanalen – Spangereidfolket tar over styringen (1880-årene)
diskusjon om hva slags prosjekt som ville ha størst sjanse for å bli godkjent i Stortinget. En beslutning om 9 fots kanaldybde i Spangereidkanalen ville gi størst fokus på distriktsbehovet og redusere det nasjonale behovet for kanalen. Det ble derfor foreslått å rette en forespørsel til Marine- og postdepartmentet for å klargjøre om synspunktene fra Havnedirektøren knyttet til Listeidkanalen kunne oppfattes som endelige. Havnedirektøren hadde i 1883 konkludert med at Listeidkanalen var et for stort prosjekt til å kunne realiseres. For kanalkomiteen var det trolig viktig at det store lokale engasjementet ble opprettholdt selv om det var uenighet om størrelsen på kanalen. Det ble opplyst at nesten 200 bidragsytere hadde tegnet seg for 4000 kroner i bidrag til kanalen. I sluttapellen fra møtet ble det hevdet at gjennomføring av Spangereidkanalen var et rettferdighetskrav fordi staten hadde bevilget svært lite penger til samferdselen i distriktet.
Folkemøtet på Spangereid skolehus 16. januar 1885 fikk stor oppslutning. Skolehuset er i dag ombygd til barnehage. Foto: Karina B. Hommen
Folkemøtet sendte brev til departementet Under avslutningen av folkemøtet ble det skrevet et brev til departementet. I brevet minnet beboerne om trafikk-tellingen fra 1870 og hevdet at trafikken hadde økt betydelig siden den gang. «At Savnet af Kanal over Spangereid føles alt sterkere og sterkere derom er de gjentagne Bestræbelser i Retning av søge arbeidet fremmet det beste Vidnesbyrd.»
Kanalmøtet var enig i at 9 fots dybde var tilstrekkelig størrelse for distriktets
137
Kanalen i bilder – Spangereidkanalen
Det kongelige følge ble møtt av et begeistret folkehav gjennom kanalen.
Foto: Rolf Steinar Bergli
Flere tusen tilreisende hadde møtt frem til den offisielle åpningsdagen 5. juli 2007.
Foto: Rolf Steinar Bergli
190
Spangereidkanalen – Kanalen i bilder
Kong Harald og Dronning Sonja om bord i sjaluppen på vei gjennom kanalen. Foto: Alf Hernes
Dronning Sonja foretok den offisielle åpningen av Spangereidkanalen og takkes av Lindesnes ordfører Ivar Lindal. Foto: Nils Bernt Rinde, Lindesnes Avis
191
SPANGEREIDKANALEN - kongelige planer og lokalt pågangsmot
Kongen og lokale ildsjeler Spangereidkanalen har en 1200 år gammel historie. Fra den antatt første kanalen ble utgravd ca år 800, var eidet over Norges sydligste punkt et åsted for mange forsøk på gjenoppgraving av kanalen. Alle forsøkene hadde som hensikt å fremskaffe en sikrere skipsled innenfor Lindesneshalvøyen. De siste 200 årene ble kanalplanene berørt av viktige hendelser i norsk historie som forspillet til 1814 og innføring av parlamentarismen i 1884. De mange kanalplanene og graveforsøkene involverte kong Frederik av Danmark-Norge (øverst t.v.), Storting og Regjering. Men først og fremst var det lokale ildsjeler som ordfører Hans Braadland (midten t.v.) og stortingsrepresentant Johannes Holmesland (nederst t.v.) som sammen med bygdefolket greide å holde liv i kanaldrømmen. Fra 1810 til 1990 ble det gjennomført syv feltundersøkelser, 200 grunnboringer og fremlagt ni rapporter med ulike kanal traseer. Før den endelige kanalen kunne åpnes av dronning Sonja 5. juli 2007.
>H7C .,-"-'"..*)%(")"+