Påskemagasinet 2019 by Rørosnytt

Rørosnytts påskemagasin

Villmarka i Kjerkgata Snøscooterløypenes far 180 år med boghandel Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Påsken setter punktum for vinteren, med fridager og fine skiopplevelser under påskesola. I år var det mange som hadde liten tro på en påske med skiføre. Varmerekorder i januar og februar, fikk oss til å tro på en veldig tidlig vår. Når det i tillegg er sen påske, så det litt ut som vi skulle få en tilnærmet snøfri påske. I skrivende stund ser det ut til å ordne seg i år også. På Røros pleier våren å vente i kø, til påska har gjort seg ferdig. Hver dag jobber vi i Rørosnytt hardt for å gi Røros den nyhetsdekningen Røros fortjener. Vi er takknemlig for alle som abonnerer på rorosnytt.no. Uten abonnentene ville Rørosnytt ha vært historie. Dette påskemagasinet er vår gave til alle, men uten abonnentene ville det heller ikke vært mulig å gi ut dette. Vi håper flere vil se verdien i vårt arbeid, og bli abonnenter. Vi håper alle er forsiktige og tar vare på hverandre denne påsken. Det gjelder på fjellet på ski, på islagte vann, i trafikken og alle andre steder. Påsken er høytid, glede og fest! La påsken 2019 bli en fantastisk påske! God påske fra oss i Rørosnytt!

Layout: Rørosnytt AS Print: Unitedppress Forsidebilde: Galleri Galåen

Foto: Galleri Galåen. Ansatte i Rørosnytt., bak: Paul Uijting, Tore Østby og Eirik Dalseg. Forran Morten Homnes og Tove Østby.

REN PÅSKEGLEDE

........................................02

SÆTTEMS HOTELL

........................................11

VILLMARKA I KJERKGATA

........................................12

SNØSCOOTERLØYPENES FAR

........................................24

LUKTESANSEN REDDER LIV

........................................28

180 ÅR MED BOGHANDEL

........................................36

JAKTER A-HA OPPLEVELSER

KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK

De passer på grensa vår

Til alle døgnets tider og i all slags vær kan de som kjører over Riksgrensen møte seksjonssjef Unni Elisabeth Tronsmed, og de andre tollerne ved Vauldalen tollsted. Tekst og foto: Tore Østby

vert år stopper de store mengder rusmidler og doping ved tollstedet, og nå er de på spesielt utkikk etter trailere med farlig dårlige dekk. Det pågår en stadig diskusjon om hvordan tollerne skal være utrustet. De er Norges førstelinjeforsvar, ikke mot militære angrep, men mot flere typer kriminalitet. Da tollerne ble utstyrt med pepperspray vakte det sterke reaksjoner. I over ett år hadde tollerne vært bevæpnet med pepperspray uten gyldig tillatelse fra politiet. Det ble

i sin tid gitt en tillatelse til dette, men denne tillatelsen hadde gått ut på dato for ett år siden da saken eksploderte i media. På et annnet område der tollerne har blitt mer lik politiet, er tilbakemeldingene langt mer positive. Vauldalen var ett av tollstedene som først ble utstyrt med blålysbil. - Prøveordningen var så vellykket at bruken av blålys er vedtatt permanent i Tolletaten. Utvalgte tollere i Tollregion Midt-Norge har gjennomført en grundig opplæring før de får stempelet i førerkortet og kan sette seg bak rattet i tjeneste-

bilene som er rigget med blålys og sirener, sier Hilde Pettersen Ruud. Det ble gjort mange og til dels store beslag ved Vauldalen tollsted i 2018. Det ble beslaglagt blant annet 9000 liter alkohol, 21.500 sigaretter, 8 kilo snus og 3 kilo hasj. – Vi har forsterket kontrollgruppa, noe som fører til bedre resultater, sier seksjonssjef ved Vauldalen tollsted, Unni Elisabeth Tronsmed til Rørosnytt.

Ta vare på minnene, -bestill time hos fotografen

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 1

Ren påskeglede på Doktortjønna

Tekst og foto: Tove Østby

almelørdag, 13. april inviterer Røros E-Verk til Ren påskeglede på Doktortjønna. Det er andre året på rad at Røros E-Verk arrangerer en familiedag på Doktortjønna helt i starten av påsken. I fjor het arrangementet Bli Svert. Dette er et arrangement som er åpent for alle. Deltakerne blir registrert og får utdelt startnummer. På arrangementet blir det blant annet skilek, skiskyting på påskeegg med erterpose og andre konkurranser. I tillegg er det et tilrettelagt område med akemuligheter. Ut av høytaleren strømmer det påskelåter som er med på å sette små og store i den gode påskestemningen. Bjørn Flagestad hos Røros E-Verk er prosjektleder for Ren Påskeglede. Han lover at det blir både pølser og Påskegodt til barna. Målsettingen med arrangementet er at barn og foreldre får en hyggelig opplevelse. Ungdommer fra Røros IL er med å hjelper til på arrangementet. Det var god tilslutning til arrangmentet i fjor, mange var nyssgjerrige på det nye påsketilbudet på Røros. Røros E-Verk håper det kommer mange i år også.

R ØROSNY T T NR .1 2019

en påskeglede Påskelekene er tilbake, og er åpen for alle! Bli med på en dag fylt med moro klokken 11.00, lørdag den 13. april på Doktortjønna.

Program og leker 11.00 – 11.30 Registrering og utdeling av startnummer

11.30 – 13.30 Skilekene starter

12.00 – 14.00 Servering av mat og drikke

Tennisprøve • Hauk og due • Skiskyting med erteposer Nedoverbakke • Stor slalåmløype • Hoppbakke • Jungelen Rebusløp (med og uten ski)

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 3

Jakter på A-ha opplevelser Da Rørosmueseet tok over guidingen fra Destinasjon Røros, ble han veid og funnet for gammel. Det forhindrer ikke at Leif Hagen er guidelegenden på Røros. På hans turer møter historien humor, og over alt ligger aha-opplevelsene på lur. Tekst og foto: Tore Østby

eien til guidetoppen startet langt nede i mørket i 1976. Leif var med i styret i Olavsgruvas venner. Derfor var det naturlig å stille som guide i Olavsgruva under Gruvearbeiderdagene det året. Siden det har det gått slag i slag. - Det ble utallige turer ned og opp fra Olavsgruva. Guiding viste seg å være så hyggelig at jeg ikke kunne slutte med det frivillig, sier Leif Hagen til Rørosnytt. Han var omvisningsleder i Smelthytta fra 1988 - 1991, og etter det begynte han på Turistkontoret. Der var han til Rørosmuseet tok over guidinga. Leif Hagen ønsket å bli med videre, men slapp ikke igjennom nåløyet på grunn av alderen sin.

R ØROSNY T T NR .1 2019

- Jeg som trodde museet skulle ta vare på gamle ting, sier Leif Hagen. Hos Leif Hagen ligger humoren alltid på lur, men bak fleipen ligger det nok en del sorg. Beskjeden om at han ble skrotet var tung å ta med seg. Helt slutt på guidinga har det likevel ikke blitt. Han er blant annet fast guide for alle kullene av femtiårskonfirmanter. Det kommer en del forespørsler, og Leif er ofte ikke så tung å be. Leif Hagen har guidet store og små grupper. De største gruppene som skulle ha samtidig guiding, var det uværet som brakte til Staden. Når Hurtigruta ikke kunne gå fra Trondheim ble passasjerene kjørt med buss til Røros. De ble delt opp i grupper på opp mot femti personer, og vist rundt i gatene.

Han har guidet på det meste som finnes i gatene. Hagens favorittarena er i Bergtadens Ziir. Der blir han kanskje litt grepet av atmosfæren.

Det har vært mange diskusjoner om hvordan Røroshistorien skal formidles. Leif Hagen har ikke så stor tro på

skjematisk fremstilling med tall og årstall og personnavn. - Det kan de få i historietimen. Det er opplevelser vi tilbyr. Jeg tror folk setter veldig pris på humor i historien, eller inspirert av historien. Jeg sier ikke at dette har hendt, men at det kunne ha hendt, sier Leif Hagen. Han trekker likevel fram noe annet, som han mener er enda viktigere enn humor. - Jeg har gått på Røros i 40-50 år, men oppdager hele tiden ting jeg ikke har lagt merke til før. Rare og underlige detaljer, som har sin lille historie i historien. I gata er det for eksempel mange historiske skilt. De vitner om butikker som var der tidligere, om en annen tid og et annet liv. Jeg skule ønske det livet kunne komme tilbake til Storgata. Før var det et yrende liv, og butikker av alle slag over alt. Historien kan fortelles med utgangspunkt i sporene som ligger igjen. Målet er å gi folk en liten aha-opplevelse. Det er aha-opplevelsene som er viktigst, sier Leif. For å vise hva han mener med det, tar guidelegenden oss tilbake til Bergstadens Ziir. - Der henger fanen til Bergkorpset, på den kan man se en liten blå elefant med ei rosa sløyfe. Øverst over alteret står det C7. Cristian VII var konge i Danmark, da kirka ble bygget. Elefantordenen er en dansk ridderorden og landets høyeste utmerkelse. En liten blå elefant på ei fane i kirka kan ha en liten aha-opplevelse å by på, sier Leif. Leif Hagen vet ikke hvordan det skulle gått med ham om han hadde blitt født på Tynset. - Da vet jeg ikke hva jeg skulle snakket om, men på Røros er det mye å snakke om. Jeg hadde en ledsagertur en gang det var gørrkaldt. Folk kan ikke kuldegrader, og kler seg for å være pene. Vi gikk i 25 kuldegrader. Vi kom opp sleggveien, og la merke til en lettkledd dame. Jeg spurte henne hvordan det gikk, og da svarte hun: “På Røros fryser jeg med glede!” Slike tilbakemeldinger varmer veldig, sier Leif Hagen.

Det ligger mye historie i gamle skilt og våpenskjold.

Det var litt trist for Leif å høre at han hadde blitt for gammel for museet.

- En gang hadde jeg vandring i kirken med ei gruppe døve med tolker. Da jeg var ferdig åpnet jeg døren for å slippe dem ut. Folk gikk forbi og takket for guidingen, og den siste som gikk ut hadde et spørsmål: “Er du prest?” Jeg svarte selvfølgelig nei på det, og da sa han: “ Du burde vært det.” Det var en tilbakemelding jeg satte stor pris på, sier Leif. Han har også hatt med seg flere biskoper på guiding i kirka, og bestått “biskoptesten”. - Du kjørte slalom, men du holder deg innafor, var tilbakemeldingen fra biskop Finn Wagle. Andre gode minner er knyttet til Torgeir Mjør Grimsruds regjeringstid på Håg. Han hadde med seg utallige grupper. En gang var det 20 nederlendere som kom. - Jeg kan ikke språket, så vi måtte tenke litt alternativt. De fikk låne sparker, og med utgangspunkt i Røros Hotell satte de i gang et skikkelig sparkrace. De hadde sikkert øvd seg på kanalene, så dette kunne de. De startet på hotellet, kjørte nedover Pels, over Korsveien, ned Spellolaveien og til Malmplassen. De møtte hverken buss eller trailer, og alle kom fram i god behold, sier Leif. I nyere tid er Lokalmatsafariene Hagens favoritt. - På rundene traff vi Magne og Arnstein på Stensåsen. Jorid og Oda på Vauldalen, Kalsa-Tove på Kalsa og Bjørn Sandnes på Aursnden sik og bacon. Folk ble veldig imponert av historiene på alle disse plassene, og det ble sannelig jeg også, sier Leif.

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 5

Arkivloftet i

Kurantgården I 1988 ble Folkemusikkarkivet for Røros-området opprettet. Initiativtaker var Mary Barthelemy i samarbeid med Rørosmuseet. Arkivet ønsker å bidra til dokumentasjon, bevaring og formidling av immateriell kultur som en del av verdensarven. Spesielt musikk- og dansetradisjoner i Rørosområdet. Tekst og foto: Tove Østby

olkemusikkarkivet er drevet på dugnad og prosjektbasert arbeid. Arbeidslokalene til arkivet er i andreetasjen over antikvarisk verksted i Kurantgården, ved Bygningsvernsentret.

Mary Barthelemy kom til Røros først på 1980-tallet. Hun har alltid samlet musikk med opptak og vært interessert i det. Hun hadde en samling med band og kassetter hjemme. Midt på 1980-tallet ble det startet opp en del folkemusikkarkiv rundt om i Norge. - For å ha et arkiv må man ha utstyr, mannskap, arbeidsrom og lagringsplass. Det ble gjort et framstøt i lokalmiljøet her, men det ble ikke noe penger. Folkemusikkarkivet ble ikke prioritert. Det datt liksom bare. Men jeg fant ut at jeg kunne tenke meg å jobbe litt med den saken uten å investere masse penger, og bruke bare det man har. Og fikk litt velvilje fra museet, på den tiden var det Torbjørn Eggen som var direktør, det var sist på 1980-tallet. Da startet jeg, sier Mary Barthelemy. Mary fikk tak i et stempel hos Amneus Boghandel, og begynte å stemple på registrerings ark, og legge opptak inn i en systematisk samling. Blant annet av opptak fra juletrefester, og kopier av visebøker. Dermed var Mary i gang med Folkemusikkarkivet for Rørosområdet. - Mye folkemusikk var allerede blitt samlet her på Røros, men ikke så veldig mye vokalt stoff. Sven Nyhus

R ØROSNY T T NR .1 2019

Mary Barthelemy på Folkemusikkarkivet i Kurantgården. har jobbet mye med felemusikken, spellmannslagene spiller, men mange flere sitter inne med en hel masse som har vært en del av kulturen rundt lokalmusikken og dansen. Vi får aldri med alt, men det er veldig greit å prøve å sanke sammen det som finnes, og tenke litt på om 25 år. Da er vi takknemlig for å ha det som vi har fått tak i, sier Mary. Mary og Folkemusikkarkivet fikk bruke et skap, magasinplass og hyller i Smelthytta, og lov til å holde på der. Hun ble litt fascinert av jul-leker. Det var veldig mye levende tradisjon, med dans og sang, forskjellige varianter og skikker i forskjellige grender av Røros. Det hadde Mary lyst til å gjøre noe med, så det ble et innsamlingsprosjekt sammen med Berit Veierud Busch i 1996 - 1998. Sivilarbeidere I 2003-2004 fikk arkivet et løft. Olav Mjelva og Leif Ingvar Ranøyen hadde studert folkemusikk på Rauland. I stedet for militæret ønsket de å være sivilarbeidere, det ble de i 13 måneder hos Folkemusikkarkivet. Ifølge Mary ble det gjort mye da. Fant-Karl I forbindelse med Spjellstuggu, i Sleggveien, ble Mary nysgjerrig på historien om en Karl Fredriksen som en gang bodde der. Det ble sagt at denne karen var

identisk med den legendariske romani felespellmannen «Fant-Karl». Mary begynte å grave litt i det som skulle bli et stort prosjekt. Prosjektet startet i 1997 hos Folkemusikkarkivet, og resulterte etterhvert i Marys masteravhandling (2006), ei bok (2007), og en CD (2009) – som presenterer arven og historien til Karl Fredriksens farfar, Carl Johansen Rosenberg. Mary jobber fortsatt litt med dette. Venneforening I 2008 ble Folkemusikkarkivet en formell medlemsorganisasjon som er blant venneforeningene til Rørosmuseet. - Da ble det et styre, så da er det ikke bare a Mary som bestemmer. Jeg har prøvd å være åpen, rekrutterende og inkluderende, men det er veldig fint at verden oppfatter at det ikke er bare jeg som jobber

med Folkemusikkarkivet, sier hun. Ole Jørgen Tamnes har vært en rød tråd i styret gjennom mange år. Arkivet har musikk på spolebånd, kassetter, DAT, VHS og etterhvert digitalt. Samlingens eldste opptak med lokalmusikk er voksrullopptak fra 1930-tallet som de har fått digitalkopi av fra Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitalisering En av de som jobber med Folkemusikkarkivet nå er Mads Kuraas. Ifølge Mary er hans drøm å digitalisere det meste som er innsamlet. Mads er i gang med den jobben, så nå kan man søke på data og finne ikke bare musikk, men avisutklipp om spellemenn og dansere. Det kommer en større artikkel om Folkemusikkarkivet på Rørosnytt.no i påsken.

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 7

Trond Erling Pedersen og Anne Marie Pedersen trives ute på verandaen.

A Lykkje-li i Galåen

nne Marie og Trond Erling bygde hytta i 2012. Det var tilfeldig at de fant en annonse om tomt til salgs. De har vært mye på Røros også før de bygde hytte her. Hun jobbet på St. Olavs i Trondheim, og gjennom jobbet hadde hun mulighet til å bruke ei seter i Småsetran, som de leide i mange år. De har også leid sommerstuggu. På Langen har de leid, og på Ertzheidergaarden. Paret trives på Røros. De har ikke familie eller tilknytning til Røros. Drømmen var å få hytte oppå her, men det var langt å reise når de jobbet. Før måtte de dra tilbake til Trondheim på søndag, tilbake til hverdagslivet.

Anne Marie Pedersen og Trond Erling Pedersen stortrives i huset sitt i Galåen. Huset ble bygd som ei hytte, og fikk navnet Lykkje-li. Nå har paret solgt leiligheten sin i Trondheim og bor fast i Galåen. Tekst og foto: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .1 2019

- Hvorfor ikke bare bo her? Da vi ble pensjonister har vi muligheten til å bo permanent på Røros. Hytta ble omgjort til hus. Barna er jo voksne. Bruke penger på reise i stedet for på hus, sier Anne Marie Pedersen og Trond Erling Pedersen, som har fire barn til sammen. Barna og deres familier bor i byen. Når de kommer på besøk blir de noen dager, og familien får mer tid sammen. Det er litt langt unna, men man blir nesten bedre kjent med familien av å bo slik. De kommer på besøk til oss her, sier Anne Marie. Hobby De to pensjonistene fant ut at de måtte ha en hobby. Trond var med i Akantus finsnekkerklubb i Trondheim. Han har ikke holdt på med snekring siden ungdomsskolen, en har funnet ut at dette kan han få til. Halve garasjen i Galåen er blitt snekkerbod. Der tilbringer han mye tid med å lage små treprodukter.

Anne Marie sydde klær til barna når de var små. Hun ble med i Trondheim quiltelag via ei venninne. - Jeg ble hektet på dette, sier hun. Nå er Anne Marie med i Røros quiltlag, som møtes hver torsdag i Galåen Samfunnshus. I huset har hun et eget quilteloft. Der bruker hun mye tid og lager mange fine ting som puter og duker. Begge er med i er med i LHL Røros, og er med på forskjellige aktiviteter der, bl.a. bowling og svømming. - Det er utrolig bra. Håper LHL Røros får fortsette å bruke senteret, selv om det er solgt til Unicare, sier hun. Trond Erling har jobbet nesten 40 år under Namsmannen. Han synes det er godt å kunne slappe av etter å ha hatt en tøff jobb. Naturen Paret er glad i å være ute. Anne Marie tar med symaskinen ut på verandaen og sitter å jobber ute når det er finne sommerdager.

Anne Marie sitter å jobber på quilteloftet sitt

- Vi er veldig glad i Røros. En av grunnene til at vi ønsket å flytte hit var at vi ble så godt mottatt, sier Anne Marie og Trond Erling. De synes Rørosingene er veldig inkluderende. Trond Erling har meldt seg inn i politikken. Det er stor interesse for fugler på Lykkje-li. Ute i hagen er det mange foringsautomater. Trond har observert over 45 fuglesorter rundt huset. - Vi er midt i naturen og er samtidig tett på Røros med alle bekvemmeligheter. Men vi savner å få posten levert i postkassen vår, nå må vi på Rema 1000 for å hente den, sier Anne Marie og Trond Erling. Paret gleder seg til sommeren. I hagen har de mange stauder og blomster i tillegg til jordbær og grønnsaker.

Trond Erling lager treprodukt i snekkerboden i garasjen

Øra 28 • 7374 Røros • Tlf. 72 41 21 81 epost: post@rorosvvs.no • www.rorosvvs.no RØ RO S NY TT NR.1 2 019 9

Konkurransedyktige priser pĂĽ dekk, dekkhotell og dekkskift.

Verksted: EU-kontroll og service Tlf: 48 50 60 30

R Ă&#x2DC;ROSNY T T NR .1 2019

Sættems hotell i 1915, samme året som Marie Sættem solgte gården. Fotograf: Iver Olsen/Rørosmuseets samlinger.

Sættems hotell Tekst: Tove Østby

uriststedet Røros har hatt mange hotell igjennom tiden. Ett av hotellene som ikke lenger finnes i Bergstaden er Sættems hotell. Hotellet var i gård nummer 77

Urmaker Jacob Bernhard Sættem, som var født i 1852 kjøpte gården. Han hadde flyttet fra Trondheim til Røros og startet urmakerforretning i leide lokaler i 1884.Bernhard bygde om gården som han hadde kjøpt, og satte opp et anneks i bakgården etter at kona Marie, som var født i 1854, startet hotell. Marie og Bernhard fikk 7 barn. Olga født i 1876 i Trondheim, Ingrid født i 1881, Aasta født i 1884, Gunlaug født i 1884, Jacob født i 1889, Margit født i 1891 og Viktor født i 1901. Sønnen Jacob var i flere år aktiv

som medlem av Røroslaget i Oslo. I 1909 døde urmaker Sættem. Forretningen ble overtatt av hans tidligere svenn Magnus Giset. Enken fortsatte med sitt hotell en del år, men flyttet etter hvert til Oslo, der de fleste barna hadde bosatt seg som gifte. I 1915 ble gården kjøpt av baker Edvard Nikolai Trygstad som var født i 1877, i Tromsø. Han var gift med Oline Gjertine Spjøtvold som var født i 1876 i Kristiansund. Trygstad hadde kommet til Røros som leder av Engzelius` bakeri i 1899, og han startet egen forretning i 1906 i leide lokaler. Etter at han kjøpte gården nummer 77 innredet Trygstad bakeri i det tidligere hotellannekset, og butikk i hovedbygningen mot Kjerkgata. Kilde: Rørosboka bind 4.

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 11

Villmarka i kjerkgata Nederst i Kjerkgata ligger butikken Villmarka Røros. Ukene før påske og påskeuken er gode uker for butikken som selger tur-, fritids- og jaktklær, turutstyr og sko til hele familien. Tekst og foto: Tove Østby

llundertøy er en populær vare til påske. - Vi selger vanvittig mye Aclima-ull. Det er et norsk merke som i år fyller hele 80 år. Folk som ferdes mye ute, vet hva Aclima er. Stadig flere oppdager den gode kvaliteten på ullundertøyet, som finnes til både barn og voksen. I påsken kjøpes ikke Aclima bare av dem som skal ut på lang fjelltur. Vi mistenker nok at noen kjøper det for å se bra ut på hytta, sier daglig leder hos Villmarka Røros, Merethe Sommer, med et smil. På laget har Aclima fått med seg Lars Monsen til å lage sin egen kolleksjon. Lars Monsen stikker alltid innom Villmarka når han er på Røros. Det synes betjeningen er trivelig.

Handel i gata Villmarka Røros har drevet butikk i gata i hele 29 år, og er dermed en av butikkene med lengst fartstid på Røros. Butikken har vært med på både opp og nedturer i gata. Da Domus kjøpesenter bygde ut og ”alt” flyttet dit, Nille, Amneus, gullsmed og apoteket, skapte det bekymringer. Det viste seg å være helt ubegrunnet. - Det siste året har vi igjen mistet mange verdifulle butikker i gata, men vi har stor tro på at det kommer til å gå bra denne gangen også, sier Merethe.

Anorakk Anorakk er kommet stort tilbake som påskebekledning. Den har tradisjonell design med skinnkant og gjerne norsk flagg, men ellers er det ikke mye som minner om anorakken fra gamle dager. Anorakkene du finner hos Villmarka er i et mykt stretchstoff, med membran og de finnes i mange fine farger og modeller.

- Man har virkelig muligheter når en driver butikk på Røros. Her er det mye som skjer hele tiden; arrangement som trekker folk til gata. Samtidig har vi en stor og lojal kundegruppe i rørosingene og hyttefolket. Alt dette gjør at det er en fryd å drive butikk i gata!

Turutstyr Villmarka har også mye turutstyr. Det er nå tursesongen for alvor sparkes i gang. - Vi har alt man trenger til turen. Skal du ut nå i påska har vi blant annet vintertelt og dunsovepose. Så om det skulle bli 20 minus går det likevel greit å være på tur, sier Merethe. Butikken har også utstyr for de som bare skal ut å drikke kakao i snøfonna. Pølsepinner, termos og treartikker. - Det er litt i tiden at man skal bruke naturprodukter og ikke plast. Treproduktene er miljøvennlige og holdbare, sier Merethe. 12

R ØROSNY T T NR .1 2019

Hun roser alle arrangementene og aktivitetene som er på Røros i løpet av et år.

Veien videre Villmarka er en familiebedrift, som ble startet av Merethe sin mor, Helene Floor. Moren er fortsatt med i butikken, men Merethe tok over som daglig leder for 7 år siden. Merethe har vært med i butikken siden hun var lita. Men det har ikke bare vært butikkarbeid for Merethe. Hun har bodd 10 år i Trondheim, og er utdannet geograf. Hun har bachelor i geografi og antropologi. I dag er hun glad for at hun valgte å følge i morens fotspor. Merethe er opptatt av at man hele tiden må utvikle bedriften. Butikken har nå fått nettbutikk, og de har opplevd bra respons også der. De har likevel størst fokus på den fysiske butikken, og har i senere tid åpnet både lekekrok for de minste og større turavdeling. Målet er hele tiden å gi kundene en god opplevelse når de kommer innom butikken.

OOL

ACLIMA LIGHTW

ACLIMA LARS M

ONSEN

ACLIMA MARIU

ACLIMA ULLNE

TTING

RÃ&#x2DC; RO S NY TT NR.1 2 019 13

Brødrene Bergers Disse guttene er på vakt hele tiden. Trond Bonde og Kent Robert Berger har vakt 24 timer i døgnet sju dager uka. Tekst og foto: Tore Østby

åska er ikke noe unntak. Brødrene som ikke er brødre, er alltid parat til å hjelpe de som kommer i biltrøbbel. - Folk ringer hele døgnet, og vi svarer alltid. Jeg våkner alltid når det ringer uansett når det er på natta. Det står på nok volum til det. Det hender nok noen får et litt pussig svar først, men det tar ikke lang tid før jeg er helt våken og helt med. Det er tyngst å komme i gang når en nettopp har sovnet, sier Trond Bonde. - Det hender vi skvetter til når det ringer. Noen ganger er det også i overkant spennende når vi er på vei ut. Som regel er det mange

R ØROSNY T T NR .1 2019

andre som har kommet før oss til alvorlige ulykker. Det går mange tanker gjennom hodet når vi er på vei ut til alvorlige ulykker. En blir sittende å spekulere på hvordan det er med biler og folk, når vi er på vei ut. Men vi vet jo aldri helt hva som møter oss, sier Kent Robert Berger. De to bergerne er fulle av lovord om nødetatene, og samarbeidet med dem. - Det er meget godt. Det har aldri vært noen problemer i forhold til det. Som regel kommer vi sist, for å rydde opp. De andre har tatt seg av de mest krevende oppgavene før vi kommer, sier Trond Bonde. Det er ikke alle henvendelser som

skyldes alvorlig ulykker. Det kan være alt fra strømløst og dører som ikke går opp til rampete hunder. - Det hender ganske ofte at hunder, som er alene igjen inne i bilen, kommer borti slik at bilen blir låst. Det har hendt at hundene er med på leken også mens vi forsøker å dirke opp bilen. den forsøker å bite strengen som vi lurer inn, og drar i den. Da er det ikke alltid så lett å låse opp, sier Trond Bonde. Det ordner seg som regel greit til slutt. Bergerne treffes på 951 46246. De kjører for Viking, NAF og Falk. De jobber for alle forsikringsselskaper. - Det er bare å ringe. Vi kommer uansett! sier Trond Bonde.

PÅSKETILBUD PACKLINE ELEGANCE TAKBOKS

6490,VEIL: 7990,-

BARNESTOLER TIL ALLE ALDRE FRA BESAFE

Tlf: 72 40 92 50 - www.rorosauto.no Vakttelefon bilberging: 951 46 246

NYE FORD

FOCUS ACTIVE CROSSOVER MED 3 CM HØYERE BAKKEKLARING PÅ LAGER!

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 15

Elsker Grønland

I mars var Wolfgang Wagenbach på tur til Grønland for tredje året på rad. Nysgjerrighet og gryende forelskelse har blitt ekte kjærlighet. Han og kona Ann Kristin dro fra Røros 7. mars og var i Grønland i to uker. Dette var Ann Kristin sin første tur til Grønland. Tekst: Tove Østby Foto: Privat

olfgang er født og oppvokst i Sør-vest Tyskland. Nå bor han og familien i Hådalen. Han har alltid vært interessert i arktisk kultur. Interessen for kajakk startet i 2013, da han satt i kajakk for første gang. Sin første Grønlandskajakk bygget han to år senere.

Mesterskap Under Norsk Mesterskap i Grønlandskajakk på Stokkøya for tre år siden møtte Wolfgang Maligiaq Padilla, som var med som instruktør. Maligiaq bodde i Alaska, men han er født og oppvokst i Sisimiut på Grønland og har flyttet tilbake dit. Maligiaq er ekspert på alt som har å gjøre med tradisjonelle båter i Arktis, 10 ganger 16

R ØROSNY T T NR .1 2019

Grønlandsmester i kajakk og underviser i bygging av historiske kajakker og båter. - Vi satt i teltet og snakket om gamle jakt-teknikker, og Arktis. Hvordan folk kunne overleve i over 4000 år med så enkle teknikker, sier Wolfgang Wagenbach. Der ble vi venner. Tok gull I 2017 var han til Aasiaat, Grønland for første gang, da som gjest. På denne turen ble interessen for Arktis enda større. Etter den seks dager lange turen var det en uke med Grønlandsmesterskap i kajakk. Det ble konkurrert i langdistanse, kortdistanse, overbæring, harpunkast, (lengde og presisjon), kajakkrulling, lagrulling og taukonkurranse. Tremanns-laget i

kajakk-rulleteknikk, der Wolfgang var med, fikk gullmedalje i 2017. - Det er veldig sosialt opplegg. Grønlenderne er veldig imøtekommende. Det finnes en egen internasjonal klasse hvor flere deltagere fikk medaljer nesten hver dag, men i lagrulling stillte alle likt, sier Wagenbach. Viktig pakking Når en pakker til Grønlandsturene må man tenke igjennom hva han har bruk for og ikke har bruk for på turen i vær og vind. Han må ha med sovepose, liggeunderlag, telt, padleklær, tørrdrakt, ulltøy, førstehjelp, kamerautstyr og godt humør.

Planlegger to dager ekstra i tilfelle turen må forlenges på grunn av skiftende vær, I Grønland er det været som bestemmer alt. Det er en flyavgang fra Danmark til Grønland hver dag, hvis været holder. I følge Wolfgang er det billigst å fly fra Norge via Danmark. I mars var det Sisimiut Ann Kristin og Wolfgang besøkte. Før denne turen til Grønland forberedte de seg i to måneder.

Kameraene blir i hvert fall med. På de lange turene lades all elektronik med solceller. Når de guider tourister har de alltid med nødpeilesender. Været på Grønland i mars er som en god gammeldags Rørosvinter.

På den første turen hadde Wolfgang med fiskestang. Den fikk han ikke bruk for, i Grønland pilkes det tradisjonellt fra isen eller båt (kajakk), med fiskestanga fanget han ingenting, med pilk og harpe fikk han fisk. Pakkingen til turen begynner et par uker før avreise. Han veier sekken, tar ut det som han helt sikkert ikke får bruk for. Tenker. Pakker enda en gang, veier og tar ut enda mere.

Urbefolkning Wolfgang tenker geopolitisk. Et spørsmål som han er opptatt av er: Hva gjør vi mot urbefolkningen? De blir undertrykt, også på Grønland.

- Grønlenderne er veldig åpne og inkluderende. En kan alltids kommunisere med dansk, engelsk eller kroppsspråket, sier Wolfgang.

- I Grønland er de veldig stolt over kulturen sin. Mange inuit er veldig bevisst på sine røtter. Det gjør meg trist, det som skjer med urbefolkningen på verdensbasis. Hvor mye

som har skjedd og hvor lite samfunnet vårt tar vare på naturen og ressursene vi har. Urbefolkningen har i tusenvis av år bare høstet av overskuddet i naturen, i vår tid ødelegger den “vestlige verden” for mange generasjoner som kommer, sier han. Han legger til at Arktis, (Canada, Grønland, Alaska, den samiske delen av Skandinavia og Sibir) har mye felles kultur med sang, språk, søm- og jakt-teknikker som ligner på hverandre. På sikt har jeg lyst til å bidra positivt til urbefolkningen som kulturformidler. Gi noe tilbake. Jeg føler at jeg har fått mye, både mat, kunnskap og husly. Folk i Norge kan få tenke over sine holdninger i forhold til samene, sier Wolfgang. Det hele handler om respekt, både ovenfor urbefolkningen og den lille planeten vi lever på. Vi har veldig mye å lære og veldig lite tid igjen!

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 17

Tatovering Wolfgang kjenner ei kvinne som er grønlender, og som lager tatoveringer på gammelmåten. - Tatoo i Arktis er ikke bare for pynt, men har en mening, sier Wolfgang. Han undres om det finnes tradisjonell tatovering i samisk kultur? Tradisjonelt har det blitt tatovert med nål og tråd i Grønland, Canada og Alaska i flere tusen år. Tidligere brukte de ribbein fra ærfugl som nål, sot fra oljelampen for farge og sener fra sel eller rein. På Grønland bor det 56 000 mennesker. Mange av de eldre snakker kun grønlandsk. Wolfgang kan snakke språket litt. Moskus, rein, sel, hval og hvalross får man kjøpt i butikken eller på torget når det er sesong for det. Inuitkulturen er blant annet basert på respekt for naturen og det å dele av overskuddet, det vil si om en fangstmann har for mye kjøtt, så deler han med

R ØROSNY T T NR .1 2019

de trengende eller selger for en billig penge. Guiding Sammen med Maligiaq arrangerte Wolfgang i fjorsommer guidet tur på Grønland. På turen var det 7 deltakere. Turdeltakerne må like å ligge ute i telt en uke, ha sittet i en kajakk før og klare å komme seg ut og inn av en fullpakket kajakk selv når den er på rotete sjø. - Vi padler tre økter på 1-1/2 til to timer hver dag, matpauser imellom øktene. Været og kystlinja bestemmer hvor langt vi kommer. Padleklær, liggeunderlag, sovepose og annet personlig utstyr må turistene ha med selv, telt, kajakkene, årene, kokeapparat, mat og husly før og etter turen stiller vi. Og de kan gjerne ha med små musikkinstrumenter. Vi, som guider, ønsker å tjene minst mulig for å kunne gi alle alvorlig interesserte en mulighet til et innblikk

I grønlandsk kultur, en opplevelse de sent vil glemme. Vårt overskudd går til å dekke egen reise, sier Wolfgang. Deltakerne på turen i 2018 kom fra Alaska, Taiwan, Danmark og Wolfgang fra Norge. Hver gang Wolfgang reiser til Grønland har han med mange “klubb” fra Rørosrein. Klubb er samisk turmat, tørket og kverna reinkjøtt smaksatt med honning, salt og løk. Selv om det finnes mye reinsdyr i Grønland er “klubb” fra Røros-Rein noe alle liker. - Vi har ikke med så mye innkjøpt mat på turene, satser på å være mest mulig selvforsynt. Fisk, blåskjell, sopp, og “suppegrønnt” finner vi underveis, sier Wolfgang. Wolfgang og Maligiaq har en egen hjemmeside der de legger ut bilder og informasjon om turene i Grønland: www.arctic-outdooradventures.com

Fjellkirka på Enarsvola

Fjellkirka på Enarsvola ble vigslet av biskop Finn Wagle 22. august 2005. Kirka ble tatt over i 2004 fra Forsvaret. Bygget skulle opprinnelig rives, men kloke hoder tenkte at bygget kunne brukes til noe annet. En av dem som så for seg at dette kunne brukes til fjellkirke var Kjell Prytz. Tekst og foto: Tove Østby

et ble satt ned en komite, så ble det kontaktet inn i ulike departement for å få Forsvaret til å gjøre om vedtaket om riving. Det ble opprettet en stiftelse som fikk kjøpe bygget for kr 25 000 ,-. Vedtekter Vedtektene sier at Fjellkirka skal være turmål, det skal legges kirkelige handlinger dit, og utleie. Fjellkirka skal være et turmål for folk flest og som tilbyr utleie ved behov. - Fjellkirka er et veldig populært turmål, både sommer og vinter, sier Gunnar Hegre, som er leder i Stiftelsen Fjellkirka på Røros. I påsken er det mange turister som besøker Fjellkirka. Stiftelsen har et fint samarbeid med Røros Hotell som har bonger som gir kaffe og vaffel. I løpet av året er det ca. tre faste Gudstjenester på Fjellkirka. I tillegg er det sportsandakt hver søndag når det er åpent. Fjellkirka skal være et lavterskeltilbud.

Foto: Randi Gran Tørring Overnatting Fjellkirka har 25 – 30 sengeplasser fordelt på 6 soverom. Det er et eget rom som er vigslet til kirkelig formål. I tillegg er det kjøkken og kafeteria. I påsken er Fjellkirka åpen hver dag fra Palmesøndag til og med 1. Påskedag. - Kaffesalg er tradisjon. I tillegg har vi gode Toro-vafler, lemser og sjokolade. Det blir samling i kirkerommet hver dag, sier Gunnar. Frivillige Stiftelsen Fjellkirka på Røros har hatt åpent hver påske siden de tok over. Driften er kun basert på frivillig basis. Gunnar setter stor pris på velvilligheten fra folk som stiller opp, og er avhengig av det. I påsken er det travelt, så det må det være flere personer på vakt. Fjellkirka er stengt 2. Påskedag og frem til sommersesongen starter. Det er stengt i en periode når det ikke er ski og skooterføre. Ny sesong starter rundt St.Hans, og va-

rer omlag ut september, men det er litt væravhengig. Dersom det er flere som kan bidra er det bare å ta kontakt. Det sette vi pris på, sier Gunnar. Bidrag Gjennom årene har Stiftelsen Fjellkirka fått bidrag fra ulike lag og organisasjoner i form av pengegaver. - Det er et kjekt med bidrag. Det koster å vedlikeholde bygget og utskifting av inventar, sier Gunnar. Alle vinduer er skiftet. Nye møbler er på plass, og det er bygd veranda. Utedo ble innviet i fjor høst. Randi Gran Tørring og Kjell Andreas Tørring er husfolk på Fjellkirka i påsken.

Leder i Stiftelsen fjellkirka på Røros, Gunnar Hegre RØ RO S NY TT NR.1 2 019 19

Løk-kollekt på Plattingen Påskeaften og 2. påskedag blir det løkkollekt på Plattingen. Løk-kollekt går ut på at løker fra avblomstrede potteplanter samles inn og gjenbrukes. Det er MDG Røros som har tatt initiativet til dette prosjektet. Tekst og foto: Tove Østby

lomsterløkene skal i mai/juni plantes under bjørka som står ved statuen av Bergmannen og hans hustru i parken på Nilsenhjørnet.

- Det blir spennende å se om løk som vi samler inn vil spire og blomstre i sommer eller neste sommer, sier Hanne Feragen som er styreleder i Miljøpartiet De Grønne Røros.

Styremedlemmer i Miljøpartiet De Grønne Røros, Rune Sandkjernan og Hanne Feragen håper mange kommer på Plattingen med løker og knoller. Plattingen. I tillegg skal det henges opp en boks på veggen hos FIAS, slik at det blir mulig å levere løk og knoller der i åpningstiden. Alle løk- og knollplanter kan leveres, gjerne også med røttene intakte i potten. Løkene som blir samlet inn skal plantes ut i parken i mai/juni, Dette er et helt nytt tiltak. Initiativtakerne vet ikke om det finnes flere steder i Norge.

Plastpotter med påskeliljer, tulipaner og svibler selges til jul og påske, og de havner oftest i søppelkassen etter en kort blomstring. I stedet for å kaste dem, håper De grønne at folk leverer løkene til dem, slik at blomstene kan få et nytt liv og etter hvert være med på å forskjønne Bergstaden. - Påskeliljer, tulipaner og stemorsblomster blir utpekt som viktige for biene tidlig på våren, så dette er et tiltak både mot insektsdøden og ressurssløsing, sier Hanne. FIAS Hanne fikk ideen til løk-kollekt etter et besøk hos FIAS i fjor. I haugen med organisk avfall fikk hun se at det var kastet en plastpotte med innhold. Da hun skulle fjerne potten, plukket hun like godt ut blomsterløkene og satte dem i blomsterbeddet. I løpet av sommeren vokste det ut nye, lysegule påskeliljer fra løkene. - Å gi plantene et nytt liv er både god ressursutnyttelse og økonomi. Det får i gang tanken om bruk-og-kast, sier Hanne. Alle som ønsker kan delta i løk-kollekten. Miljøpartiet De Grønne kommer til å stå med oppsamlingsboks på 20

R ØROSNY T T NR .1 2019

Påskeliljer i hagen til Hanne Feragen. Påskeliljene er resultatet av blomsterpotte-løker hun har funnet på FIAS. Foto: Privat

Røros Tollef Bredalsvei 11 Tlf: 98 29 49 40

Tynset Elvegata 1 Tlf: 98294990

Åpningstider Ma.-fr. 07.30-16.00(to. til 19.00) Lørdag etter avtale

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 21

Ny sjef i Bakken Første februar begynte Marthe Hokland som ny sjef i Røros Hummelfjell Utvikling AS. Hun kommer opprinnelig fra Trondheim, og hadde ingen direkte tilknytning til området fra før. Stillingsannonsen beskrev godt hva hun ønsker å holde på med, så derfor søkte hun. Nå bor hun på Røros, og er sjef på Os. Tekst og foto: Tore Østby

arthe har vært skiinstruktør i flere år. Har bodd en periode på Beitostølen, der hun jobbet i bar og restaurant, på fjellstue og sportsbutikk. Hun flyttet hjem til Trondheim og tok Bachelor i markedsføring med spesialisering innen personlig salg og salgsledelse, og har deretter jobbet i hotellbransjen i flere år. For noen år siden begynte hun hos Boligpartner som hyttekonsulent. Hun bestemte seg etter hvert for å finne en destinasjon å jobbe for. Da var det Hummelfjell som dukket opp først. Her får hun bruk for erfaringene både

R ØROSNY T T NR .1 2019

Marthe Hokland og Olav Engesvoll anbefaler aking i Hummelfjell.

fra

reiseliv

eiendomssalg.

- Jeg synes anlegget er kjempefint! Det ligger perfekt i forhold til hyttefeltet. Alpinbakken er en veldig viktig brikke for å gjøre hyttefeltet attraktivt, sier Marthe Hokland til Rørosnytt. Hun skal selge tomter, men Røros Hummelfjell Utvikling har bygd noen hytter selv, som legges ut for salg. Hyttene som legges ut for salg selges raskt. Det nye hyttefeltet er delt opp i puljer, som opparbeides og selges fortløpende. Når det gjelder hyttetomtene, har de gode samarbeidspartnere og utbygger som kan hjelpe til. Nå er 29 nye tomter lagt ut for salg i

området, og fem av dem er solgt. Nå er det 150 hytter i Hummelfjell. Det er ikke bare hytteeierne som kommer til Hummelfjell og bruker anlegget, men Marthe ønsker seg flere lokale gjester fra Røros og Os. Olav Engesvoll er en av de ansatte i selskapet. Han er inne i sin fjerde sesong, i bakken der han omtrent bodde i barndommen. Han har sin tredje sjef nå, og liker nysjefen. - Hun har peiling, og vet hva hun driver med. Jeg håper arbeidet hun legger ned gir frukter. Hun har gjort et godt inntrykk blant annet under Norgescupen i skiskyting og Rørosmartnan, sier Olav Engesvoll til Rørosnytt.

Påskeprogram Lørdag 13. april Tapas/Sushi- aften - Hummel & Mat Onsdag 17. april Slalomløype i barneområdet Barnescooterkjøring kl. 13.00 - 16.00 Skjærtorsdag 18. april Grillaften - Hummel & Mat

Alpinanleggets åpningstid Fra lørdag 13. april - 22. april: Hver dag: 10.00 - 16.00 Kjelkekjøring hver dag 16.00 - 18.00

EGGJAKT

Langfredag 19.april Slalomløype i nedfart 2 Påskeaften 20. april Barnescooterkjøring kl. 13.00 - 16.00

30 påskeegg med flotte premier er gjemt rundt omkring i hele alpinanlegget! ER OP P? KANSKJ E PÅSKEHAREN DU KK

Skibuss fra Røros! Avgang Røros Hotel 09.30 og 13.00 Retur 12.30 og 16.15

Stoppesteder: Røros Hotell, Erzscheidergården, Vertshuset og Bergstaden Hotel

Vi har gaven som varmer

PÅSKESALG

HOS NORGES STØRSTE BYGGEVAREKJEDE 1. – 30. APRIL

1299,BÅLPANNE 60 CM I EMALJERT STÅL

Lørdag 13/4 10–14 Man/tir/ons 15/4–17/4 10–14 www.rorostweed.no

Skjærtorsdag/Langfredag/ Påskeaften/2.Påskedag STENGT

Montér Røros

Osloveien 40, 7374 Røros • Tlf: 72 41 29 80 Mandag – fredag: 07.00 – 16.30 Lørdag: 09.00 – 14.00

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 23

Atle Engan liker bedre å gå på ski enn å kjøre snøscooter. Han mener det er verdifult å legge til rette for scooterløyper.

Snøscooterløypenes far Vinterled Røros AS arbeider for fullt for å få til ei snøscooterløype i Røros kommune. Arbeidet har tatt tid, men i det siste har ting begynt å komme på plass. Mange grunneiere har sagt ja til å avgi grunn, og et forslag blir etter hvert lagt fram for politikerne. Tekst og foto: Tore Østby

ette arbeidet ledes av en haltdaling som liker mye bedre å gå på ski, enn å kjøre snøscooter. Atle Engan er Gauldalsløypas far, og nå er han svanger med ei løype til på Røros.

I mange år var Atle Engan brannsjef på Røros. Som pensjonist har han engasjert seg for å få på plass ei rekreasjonsløype for snøscooterkjøring i Holtålen. Denne vinteren er den såkalt Gauldalsløypa i bruk, etter at kommunestyret i Holtålen sa ja til en prøvesesong vinteren 2019. Atle Engan har en dobbeltrolle i dette. Han er leder i scooterklubben i bygda, og han er hyret inn av rådmannen som rådgiver på rekreasjonsløyper for snøscooter. Atle Engan har hatt et forhold til snøscooter lenge,

R ØROSNY T T NR .1 2019

selv om det første møtet endte med en liten katastrofe. Atles onkel kjøpte den tredje snøscooteren som kom til Haltdalen. Det skjedde i 1967. Bukkvold Motor kom til Haltdalen med vidunderet. Det var en 20-hesters Polaris, og onkelen fikk prøvekjøre scooteren rundt på jordet på gården. Så sa Bukkvold at gutten, som senere skulle bli scooterløypenes far, kunne prøve scooteren en runde. Det gikk ikke bedre enn at unge Atle gikk stang inn, da han skulle kjøre igjennom ei grind. Resultatet var at den ene skia gikk ut i spagat. Bukkvold tok med seg scooteren tilbake til Røros og sveiset skaden. Den sveisede Polarisen er er fortsatt i familiens eie.

Atle Engan forbinder snøscooter først og fremst med nyttekjøring, som skyss til setre og hytter og vedkjøring. Det var i slik tjeneste Polaris fra 1967 ble brukt. Atle ble ikke selv eier av en scooter før i 1988, da han arvet scooteren etter sin far, da han gikk bort. Deretter har han byttet til nyere modeller med jevne mellomrom, og sin sjette snøscooter kjøpte han på Gummi og Maskin Elven under Rørosmartnan i år. Nylig var han på sin første rekreasjonstur med sin kone Anne Kari Engan. - Det var en fantastisk tur på lørdag. Traff bare trivelige folk. Kjørte forbi en scooterkontroll også. Det er stor kontrollvirksomhet langs løypa, og dette går meget fint, sier Atle Engan til Rørosnytt. Det var allerede tre uker før påske solgt 266 årskort og 47 dagskort på Gauldalsløypa. Det representerer 145.000 i omsetning, og det er 50.000 mer enn budsjettert. - Det viser at slike rekreasjonsløyper er noe folk vil ha. Jeg tenker at behovet er like stort for dette på Røros. Jeg er motivert for å være med å legge til rette for det. Det er registret over 1000 snøscootere i Røros og Holtålen i dag kjører mange av de i løypene på svensk side av Riksgrensen, sier Atle Engan.

Det er etablert et firma for utvikling av snøscooterløype på Røros, og firmaet heter Vinterled Røros AS. Selskapet har ingen dominerende eier. Tømmermester Arnfinn Sorken, Trygve Larsen, Bergstadens Hotel, Leif Jørgen Hovdal holding, Røros snøscooterklubb, Hans Gunnar Elven og Ole Jørgen Kjellmark eier 10,5% av aksjene hver, mens Røros Hotell, Forselius Holding, Skancke, Tamneshalvøen invest og Idrettsparken hotell sitter med 5,3% hver. (Prosentandelene er rundet av til nærmeste hele desimal.) Vinterled Røros AS har hyrt inn Atle Engan gjennom Holtålen kommune for å bistå med tilrettelegging. Det jobbes nå for å få til et løypenett til Vauldalen og gjerne også andre leder i Røros. Samtlige grunneiere fra Vauldalen til Golfbanen er det nå inngått avtale med. På golfbanen er det gjodkjente avkjørsler, og fine muligheter for parkering. Det er en søknad inne hos Statskog for løype i Røros Vestre Statsalmenning. Det er også inne en søknad til Fjellstyre om Kvitsandområde, for å få løype helt fram til flyplassen. Avtalene og reglene i Gauldalsløypa videreføres på Røros. Disse vurderes av flere omliggende trønderske kommuner. På sikt jobber alle de som er engasjert i dette, for å få til flere interkommunale løyper.

Ute i Gauldalsløypa ligger Kafe Fjellopplevelse ca 2,5 mil fra Ålen sentrum og ca 2,5 mil fra Stugudal sentrum. Kafeen ligger i en lavo ved Stømnvollen i Søosen. Der serveres det kaffe, leskedrikk, noe å bite i og kioskvarer.

- Scoterløypene gir mange lokalsamfunn et løft. I Tydal har snøscooterløypene gitt Væktarstua og butikken på Stugudalen et skikkelig løft. Nå ser vi at det samme skjer i Holtålen, sier Atle Engan.

Mange kjører scooterløypene i følge med venner og kjente. Foto: Brit Eva Lundereng

Her på Kafe Fjellopplevelse kommer de aller fleste gjestene med snøscooter. Foto: Brit Eva Lundereng

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 25

Tradisjonell påske oppå Hos Røros Hotell er det en tradisjonell påske. Gjestene har en god del aktiviteter å velge mellom både på finværsdager og dager med dårlig vær. Tekst og foto: Tove Østby

ørdag i Palmehelgen er Røros Hotell med på Røros E-Verk sitt arrangement ”Ren påskeglede” på Doktortjønna. Dette er et arrangement som også gjestene til hotellet kan delta på. Det blir både skiglede og skiaktiviteter. Arrangementet ble arrangert for første gang i påsken i fjor, da het arrangementet ”Bli svert”. I år som i fjor er det et samarbeid med Skigruppa i Røros Il. Det legges opp til noen nye aktiviteter i år. Påskekonsert Skjærtorsdag og Påskeaften blir det tradisjonell påskekonsert med Rasmus og Verdens Beste Band, på Storstuggu. Konserten er et samarbeid mellom Røros Hotell og Storstuggu. Det kritikerroste bandet fra Trondheim appellerer til både barn og voksne med humor og fengende melodier, men også mer alvorlige temaer som sjelden tas opp i barnemusikk. Bandet har solgt godt over 20 000 barneplater, turnert Norge rundt, laget mengder av Barne-TV-musikk for NRK Super, egen musikal på Trøndelag Teaters hovedscene og moderne

R ØROSNY T T NR .1 2019

Salgssjef Ståle Berre og bookingsjef Lena Lindgren ved Røros Hotell.

barnehiter. I 2018 vant bandet sin tredje Spellemannspris for plata «Banjo på badet». Tekstforfatter og komponist Rasmus Rohde fikk i 2017 “Teskjekjerringprisen” for arbeidet sitt med barnemusikk. Konserten er et tilbud til alle som er på Røros i påsken, ikke bare hotellets gjester. Ski Mange påskegjester har med ski. Men det er også mulig å gå på ski for de som ikke har med skiutstyr til Røros. I påsken har Røros Hotell et tett samarbeid med G-Sport om lån av moderne ski. Mange av hotellets påskegjester kommer tilbake år etter år, mange av dem kommer fra Oslo. - Det er en fin blanding av Rørosambassadører og Rørosvenner, sier bookingsjef Lena Lindgren og salgssjef Ståle Berre ved Røros Hotell. Gjestene går ut på tur på dagtid, og Fjellkjerka er et populært turmål. Det er 3,5 kilometer en vei fra hotellet til Fjellkirka. I påsken er det 300 – 400 gjester som bor hver natt på Røros Hotell og de fleste er over flere dager. Noen gjester booker til neste påske allerede når de drar 2. påskedag. Også

Erzscheidergården og Røros er åpent i påsken.

Vertshuset

Tradisjoner Røros Hotell ble åpnet til påsken 1951. Påske er tradisjoner for Røros Hotell. Hele hotellet pyntes til påske. I tillegg er det blant annet livemusikk i lobbyen hver dag, levende påskehare, påskeskirenn., akebakke og sparkutleie. Påskeaften er en aktiv dag med påskeskirenn og hundekjøring etterpå. Det er Røros Løypeforening som kjører opp løypen. - Det er en tradisjon at vi gjør dette til påske. Gjestene skal kjenne igjen seg, sier Lena og Ståle. Påskemat God mat hører med til påsken. Hotellet serverer stor påskebuffet med tradisjonell påskemat. Ved frokosten er det mange som smører seg matpakke som de tar med ut på tur. Dersom det er dårlig vær er det mulighet for innendørsaktiviteter. Gjestene kan ta en tur i badeanlegget, eller en tur i lekeland - Påskegjestene er trivelige gjester sier Lena og Ståle.

Match i striper fra Lanullva

Lanullva Stripekolleksjon til baby, barn og voksen er strikket i den reneste og mykeste merinoull som kjennes svært behagelig mot huden.

Designerens kommentar - Gunhild Eide Grøtta:

”Striper er med på å gi et friskt preg, og vi har satt sammen flere farger fra vår hovedkolleksjon. Våre stripegensere matcher fint sammen med alt av det ensfargede i vårt innholdsrike utvalg av farger og modeller.” Velkommen innom oss i Kjerkgata 11 og se vår ferskeste nyhet, Stripe Fuchsia

lanullva.no

Facebook.com/lanullvaroros

@lanullva

- strikket med luft & kjærlighet

Velkommen til påskehygge på Røros Hotell! Besøk oss i påsken for et smakfullt måltid i restauranten. Vi serverer 2 retters lunsj og vår store påskebuffet til middag hver dag.

Ta gjerne turen innom vårt Bad&Velværeanlegg som holder åpent alle dager.

For bestilling av bord: 72 40 80 00

Vi ønsker dere en riktig god påske! An-Magrittsveien 48, 7374 Røros | www.roroshotell.no | 72 40 80 00 RØ RO S NY TT NR.1 2 019 27

Luktesansen redder liv Norske Redningshunder (NRH) gjør en viktig jobb, og de er klare til å rykke ut til påskefjellet dersom det blir behov for det. Norske Redningshunder ble stiftet i 1956, og dekker hele landet. Tekst: Tove Østby

rganisasjonen er delt opp i distrikter med tilhørende lokallag. 3. mars i 2015 ble NRH Røros Lag stiftet. Laget har 24 medlemmer derav 8 – 13 aktive medlemmer, resten er støttemedlemmer Laget er avhengig av velvilje fra lokalbefolkningen og grunneiere for trening og øvelse. De siste årene har NRH hatt ukeskurs på Røros om sommeren. I år blir det kurs i siste del av juni. Da kommer det rundt 120 ekvipasjer fra hele landet til Røros. NRH Røros Lag har 3 faste treningsdager i uken utenom på vintersesongen da er det to treningsdager. Mellom de faste treningsdagene er det egentrening. Laget har medlemmer fra Sømodalen, Alvdal, Tynset, Os i Østerdalen, Røros, Ålen og Trondheim. Laget har også ett medlem som bor på Svalbard.

R ØROSNY T T NR .1 2019

Foto: Tove Østby og Nina Grenness

- Våre godkjente hundeførerne tilkalles av hovedredningssentralene og politiet ved redningsaksjoner, sier Nina Grenness som er leder for NRH Røros Lag. Frivillig Norske Redningshunder er en frivillig redningsorganisasjon som trener hunder og førere for tjeneste under redningsaksjoner. Dette gjør dem til en viktig aktør i redningstjenesten i Norge. Organisasjonen bruker hundens fantastiske luktesans til å redde liv. Det tar rundt 2-3 år å utdanne en redningshund. Under opplæringen lærer man blant annet hvordan trene hund til søk etter savnede mennesker, førstehjelp, samband, orientering og overleve ute. Hundeførerne har profesjonell kunnskap som er nødvendig for å kunne bidra under redningsaksjoner. Hundene kan være godkjent innenfor en eller flere av disse disiplinene:

Ettersøkning – søk i skog og barmark, Lavine – søk i skred Katastrofesøk – søk ved naturkatastrofer og i ruiner. De siste årene har NRH deltatt på rundt 500 redningsaksjoner i året. Beredskap NRH står i beredskap 24/7 hele året, med økt beredskap rundt påske og når det er mye folk som ferdes i fjellet. Røros Lag har flere av sine godkjente ekvipasjer i beredskap i påsken om det skulle være noen som ikke finner veien hjem, skader seg ute på tur, blir tatt av skred osv. - Vi trener på alle søksformer og er beredt på alle scenarioer som måtte oppstå i påsken, om det er søk i vinterfjellet, urbansøk og søk på barmark. Røros Lag har i tillegg to godkjente katastrofesøksekvipasjer. De kan søke i sammenraste bygg, jordskred, jordskjelv osv. Katastrofesøksekvipasjene er de eneste i Trøndelag. Redningshunder. Ekvipasjene er ute i alle typer vær. Det er ofte i dårlig vær det skjer uforutsatte ting. Ekvipasjen tar fysisk test og søksprøver annet hvert år, for å stå på listen til Redningstjenesten.

Valp Anne Kathrine har valpen “Krutt” som nettopp har startet sin utdanning til å bli en redningshund. Målet er at han om to år skal være godkjent for Norske Redningshunder. Nina og Anne Kathrine ønsker alle god påske, og minner folk om å tenke på en god vurdering før de legger ut på langtur. Det kan også gå skred i området rundt Røros. - Er du i tvil om et område du skal inn i da går du ikke inn. Er det fem meter høyt og over 30 grader helling er det skredfare og stort nok skred for å ta menneskeliv. Tenke høyde på skredet gange tre ut på flaten. sier Anne Kathrine. Hun legger til at alle frivillige organisasjoner er like viktige. Hovedbilde: Fra venstre Hege I. Feragen med “Ipa”, Ane Dille Andersen med “Dilemma”, Hege Svendsen med “Myrtel”, Monika Larsen, Anne Kathrine Dille, Lillian Erlien, Kaja Othilie Røsten med “Whiskey”, Per Inge Trøan Sømåen med lille Ophelia og Nina Grenness (lengst til høyre). Anne Kathrine Dille og valpen Krutt.

- Det er stort sett Røde Kors som tar skadeoppdrag, men når det er noen som er savnet kommer Norske Redningshunder inn i bildet, sier Anne Kathrine Dille i Norske Redningshunder Røros Lag.

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 29

Fra venstre, Stian Hasfjord, Alva Ek, Marit Sødal, Ida Nilssen, Christin Krogh og hundene Ninook og Roland

Hund på påsketur I påsken har Røros Dyreklinikk det samme tilbudet som vanlig. Men de får som regel mer å gjøre på grunn av at det er mye folk på Røros i påsken, og mange påsketurister har med seg kjæledyr på hytta. Tekst og foto: Tove Østby

e som jobber på dyreklinikken ser en del sårskader i løpet av en påske. Av kjæledyr på påsketur er det hunden som er mest utsatt for sårskader, eller andre skader. Hunden kan få sårskader fra stålkanter på ski. Det er ofte skareføre i påsken, tidlig på morgen så blir det bløtere utover dagen og hunden tråkker igjennom. Hunder kan bli solbrent, få øyeskader eller bli solblinde. Hunder kan også få skrubbsår, såre poter, eller bli slitne. Hunder kan som mennesker ha behov for solbriller og solkrem. Dyreklinikken har det meste til hund, bl.a. solkrem og solbriller. Dersom man har med hund på påsketur er det lurt å ha med potesokker og labbefett. Man kan unngå mye med å smøre og stelle godt selv. Når huden på potene er i god stand tåler de mer. I påsken får Dyreklinikken også inn hunder som har

R ØROSNY T T NR .1 2019

fått vondt i poter, eller fått vondt andre steder i kroppen. Det er viktig at man husker å ta med mat og drikke til hunden når man er på skitur. Turen bør være tilpasset kapasiteten til hunden. Huske på at hunden må springe både oppover og nedover bakker. Hver påske får Røros Dyreklinikk inn hund som er blitt kjørt over av ski med stålkant. Når man skal kontakte hjelp avhenger av hvor vant man er til å stelle skader selv. Men dersom hunden blør mye, såret er åpent, veldig vondt, hunden halter eller såret er stort bør man kontakte hjelp. Eventuelt kan man komme for på få en vurdering på om det skal sys eller ikke. - Er såret mer enn en cm bør man tenke på å komme. Det spørs også hvor på foten det er, om det er mye sener og ledd i området der såret er. Om det er overflatisk og dypt. Det kan være mer alvorlig enn det ser ut som. edre å komme tidlig enn sent. Vi Svarer også på spørsmål på telefon. Hunder er gode til å skjule smerte,

Sier veterinærene ved Røros dyreklinikk. De legger til at man bør ha med seg førsthjelputstyr for å kunne skylle og rense sår. Ha med sokker til å ha på dersom det blir sår. Ha med dekken og hvilepose, så hunden er varm som oss. Niste, klær, førstehjelpsutstyr og labbefett bør være med i sekken. Husk å ta med nok mat til hunden på tur. Magetrøbbel Er man på hytta kan hunder ofte få mageproblemer. Kanskje får de mat de ikke er vant til å få for eksempel matrester. Veterinærene anbefaler å gi den maten hunden er vant til å få. Hunder kan få diare av ting de finner ute selv.

Røros Dyreklinikk er den «store, lille» dyreklinikken oppe i fjellene, med høy kompetanse og personlig service. At tiden på Røros går litt saktere enn i storbyen gjør at vi kan «se» våre kunder og pasienter og bli kjent med dem. Slik streber vi etter å gjøre veterinærbesøket hyggelig og trygt for våre pasienter og deres eiere. I våre romslige velutstyrte lokaler har vi en stor og innholdsrik butikk med dyrefôr, utsyr og pleieprodukter. Vi som jobber her trives! Det er smittsomt!

Veterinærene anbefaler å ta med Probiotika. Pass på at hunden får nok drikke når den er på tur. Har man med kokeapparat kan man smelte snø. Husk at hunder ikke tåler sjokolade. Ingen Kvik-lunsj til hunden. Røros Dyreklinikk har åpent de tre første dagene i påskeuken. De anbefaler å ta kontakt så tidlig som mulig. De har erfaring med at det tetter seg til jo nærmere man kommer røddagene. På helligdagene har dyreklinikken stengt, da må man ringe den kommunale vakten for å få hjelp. Selen må passe til hunden, den kan få gnagsår og feilbelastninger. Ikke så lurt å arve sele fra forrige hund. Og husk båndtvang fra 1. April, sier veterinærene.

Åpningstider i påsken: Mandag: 09.00 - 18.00 Tirsdag: 09.00 - 16.00 Onsdag: 09.00 - 16.00 Vi har timebestilling, og dette gjelder alle dagene vi har åpent i påsken. www.rorosdyreklinikk.no post@rorosdyreklinikk.no Tlf: 72 41 27 40 Tollef Bredalsvei 13 7374 Røros

Røros beste burger! Ditt lokale bilverksted Røros

EU kontroll - Propan - Bilvask Telefon: 72 41 24 30 RØ RO S NY TT NR.1 2 019 31

Per Sverre Dahl legger siste hånd på “Kjærlighet ved første blikk”

Kjærlighet ved første blikk Tekst og foto: Tore Østby

er Sverre Dahl har tatt en ny tur i Falkbergets verden, og formet de to som fikk lide for forbudt kjærlighet, og som sikret forfatterens store gjennombrudd. Det handler om presten Benjamin Sigesmund og Gunhild Bonde i «Den fjerde nattevakt». Keramikkunstneren har fanget øyeblikket da det store dramaet tok til. Navnet på verket er kjærlighet ved første blikk. Kjærlighet ved første blikk var det også med Per Sverre Dahl og keramikk. Det startet med leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av. I Kvennhuset, som ligger ved elva, ved boligfeltet Mælan på Røros, var det en gang en keramisk fabrikk. I Bergersens fabrikk ble det også produsert modellkitt, til produksjon av

R ØROSNY T T NR .1 2019

isolatorer. Det som ble til overs, og ikke kunne brukes i produksjonen, fikk barna for å leke med. Dermed hadde Per Sverre rikelig med modellkitt å øve med i barndommen.

Øvelse gjør som kjent mester, og i dag er Per Sverre Dahl en svært anerkjent kunstner. Blant annet har han blitt en mester i å lage miniatyrer av kjente folk. Han har også utviklet en egen stil.

Det er lett å kjenne igjen The Rolling Stones

Når en ser en av Per Sverre Dahl figurer er det to ting som kan sies sikkert: Det er lett å se hvem modellen for figuren er, og det er lett å se at den er laget av Per Sverre Dahl. Nå er pjaltbakinga for lengst overlatt til andre, og i gården er det nå galleri og verksted. I tillegg er det mange historier. Hver skulptur har sin historie. - Folk vi gjerne ha en historie. Kunst og historie går godt sammen. Slik ligger historien jeg forteller i inspirasjonen til skulpturene. På Røros er det mye å ta av. Noen ganger er det karakterer fra gruvehistorien. Andre ganger er det Falkbergets romaner som gir inspirasjon. Noen ganger er det samtidshistorie og

popstjerner, sier Per Sverre. Inne i verkstedet står hele The Rolling Stones. De langstrakte tynne rockerne er lett å kjenne igjen. Folk blir forundret når de ser de lange tynne kroppene, og lurer på hvordan Per Sverre får det til. Det er to spørsmål jeg får nesten hver dag. Det er om jeg bruker ståltråd i figurene for å holde dem oppe, og det andre er om det går an å leve av dette. Det er ingen tråder i figurene. Keramikken krymper 10-14 % under brenning, og med en ståltråd inni, ville figurene sprukket. Det går an å leve av dette. Det gjør det fordi vi er der vi er, og fordi mange kommer for å besøke oss; rett og slett! sier Per Sverre Dahl.

God mat Rikholdig meny Rask levering Öppet alla dager Kl: 11:00 - 21:00, Telefon nr. 0046 684-29 129

Trivelig påskesyssel på hytta! Puslespill RØROS Kun kr 248.

1839 – 2019 180 år

Dagarbeiderne var nederst på rangstigen i gruvesamfunnet. De ble tilkalt ved behov, tjente lite, og hadde ikke mye å putte i magen

Domus kjøpesenter Tlf. 72 41 10 15 RØ RO S NY TT NR.1 2 019 33

Ida Marie Bransfjell jobber som koordinator i sørsamisk forvaltningsområde.

Jobber for sørsamisk språk og kultur

et er en omfattende og viktig rolle Ida Marie har fått. En av oppgavene hennes er å synliggjøre og vitalisere samisk språk og kultur. Hun skal også fremme tospråklighet i Røros. Lage planer og strategier som Røros som forvaltningskommune kan jobbe etter. Alle ansatte i kommunen må ta en del av ansvaret i at Røros er blitt sørsamisk forvaltningskommune. Det må legges til rette for kompetanseheving. Kommunen skal styrke de eksisterende tilbud og fornye tilbud. Det er en stor jobb, og Ida Marie må være tålmodig. Bygge stein for stein. Det er fire kommuner som er innlemmet i sørsamisk område. I tillegg til Røros er det Snåsa, Røyrvik og Hattfjelldal. - Vi må ikke glemme at vi er en del av Trøndelag fylke. De har sitt ansvar som fylkeskommune for å ivareta områdene, sier Ida Marie.

I forbindelse med at Røros kommune ble en sørsamisk forvaltningskommune, ble det opprettet en stilling som koordinator i sørsamisk forvaltningsområde. Det er Ida Marie Bransfjell som fikk jobben, og hun startet 1. februar i år.

Tekst og foto: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .1 2019

Hun skal jobbe sammen med andre kommunale virksomheter og andre eksterne virksomheter som Rørosmuseet, Aajege, foreldrenettverket og andre lag og foreninger. En del av jobben til Ida Marie er å ha oversikt over kommunens virksomhet. Kartlegge hvor skoen trykker og hva som blir gjort med tanke på de områdene. - Vi har et lovgrunnlag, samisk er likestilt med norsk, sier Ida Marie. Hun er selv veldig positiv til at hun som en del av kommunen ble med i forvaltningsområde for at samisk språk og kultur, skal bli en naturlig del av kommunen.

- Mange av oss her i Rørosregionen fikk samisk undervisning på Snåsa. Dette er positivt for oppvoksende generasjon, sier Ida Marie, som har en datter på den samiske barnehageavdelingen Svaale i Ysterhagaen barnehage Kommunen har jobbet frem en aktivitetsplan som skal gå over tre år. Det skal bl.a. jobbes med mer samisk talende personell i kommunen, dokumenter og skjema skal oversettes til samisk, kommunens nettsider skal også stå på samisk, og skilt på offentlige bygg på skal stå på samisk også innendørs. Det skal bli økt bruk av samisk språk i helse og sosialsektoren. Økt andel av befolkningen skal få samisk i barnehage og grunnskole. Andre språktiltak i kommunen kan være å skape samiskspråklig arena. Har allerede den sørsamiske festivalen Rasten Rastha. Det er viktig at barn og unge får høre og bruke sitt eget språk. Urfolkspråk Den samiske folkegruppen har rett til å sikre sitt språk, kultur og samfunnsliv. 2019 er det internasjonale året for urfolkspråk. Der skal Ida Marie gjøre en innsats, og synliggjøre språket bl.a. gjennom Fredagsbrevet til ansatte i kommunen. Der hun presenterer samiske ord og uttrykk. Hun oppfordre de ansatte til å bruke ordene de lærer. Det er allerede flere av de som jobber i kommunen som kan samisk, men Ida Marie håper at de får på plass enda flere samiskspråklige. En oppgave som er viktig er få på plass et stedsnavnutvalg. Hva som er det offentlige navnet på Røros på samisk. Det er en sak som må opp til Formannskapet.

- Det er viktig at folk tar kontakt. Ingen spørsmål er dumme. Jeg har kontorplass på Servicetorget. Bare å stikke inn for alle og enhver, sier Ida Marie. Brekken Ida Marie er født og oppvokst i Brekken. Det bor en liten nomade i henne, hun holder seg i regionen. Hjemmet er der hjertet hennes er. Hun kommer fra reindriftsfamilie. - Jeg føler at jeg kommer fra Saanti Sijte, sier Ida Marie. Hun er ei aktiv dame. Hun har bl.a. vært på Sametinget. Var prosjektleder for Tråante 2017. Hun er utdannet lærer, og har jobbet som samisklærer i Røros kommune. I tillegg har hun hatt flere verv i rovviltnemnda og rovviltstyret. I dag har Ida Marie ett verv. Hun er styremedlem i naturvernstyret for Roltdalen, Skarvan og Sylan. Hun bodde i Trondheim mens hun jobbet med Tråante 2017. Ida Marie er glad for jobben som koordinator i sørsamisk forvaltningsområde. Det er en nyopprettet stilling. Det er hun som skal gå opp stien, det er ingen som har gjort det før henne. Veien blir til mens man går. TV-serie Ida Marie er med i en TV-serie som kommer på NRK Super til høsten. Der spiler hun moren til jenta som har hovedrollen. Det er flere fra regionen her som er med i serien. Mye av serien er spilt inn på Røros. Serien handler om ei 11 år gammel jente som ønsker å finne sin identitet. Moren bor i Trondheim, og jobber som lege på St.Olavs.

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 35

180 år med boghandel Det var 38 år til Rørosbanen ble bygd, og den store Apachehøvdingen Geronimo var 10 år, da Amneus Boghandel ble startet på Røros i 1839. I dag er Amneus Boghandel Norges eldste bokhandel med sammenhørende drift Tekst og foto: Tove Østby

okhandelen på Røros ble stiftet 12 år før bokhandlerforeningen så dagens lys. Det var 75-årsjubileum da Første Verdenskrig startet. Handelssted Bergstaden Røros var et handelssted av stor betydning før Rørosbanen ble anlagt. Røros var midtpunkt og møtested for folket i de omliggende distriktene, både på norsk og svensk side av grensen. Det lå til rette for at dyktige forretningsfolk kunne starte opp på Røros. Men en slik etablering var avhengig av Røros Kobberverks ”nåde”. Partisipantskapet hadde styring med alt i bergstaden. Slik omfattet kobberverkets jurisdiksjon også enerett til all handel når det gjaldt omsetning i allmuen. Kobberverket måtte etter hvert oppgi monopolstillingen og godkjenne at private handlende kunne etablere seg.

R ØROSNY T T NR .1 2019

Carl Zacharias Amnéus Carl Zacharias Amnéus kom i ung alder til madame Leigh på Leighbua Han kom som handelsbetjent etter anbefaling av grosshandler Wikstöm som da var deleier i Ljusnedal Bruk. Carl Zacharias var født i Østersund i 1813. Han var sønn av magasinforfatter Per Amnéus i Frösön og hans hustru Maria, født Hedenquist fra Uddevalla. Frem til 1838 jobbet Carl Zacharias på Leigh-bua. Da ble et av de fire handelsprivilegier i Røros ledig. Han søkte og fikk privilegium nummer 3. Et handelsprivilegium medførte at innehaveren forpliktet seg til å føre alle de varer som befolkningen trengte. Handelsmennene var også forpliktet til etter tur å underbringe reisende når det ikke var plass i gjestgivergården. Carl Zacharias kjøpte eiendommen til Jokum Johnsen Bygmester, gård nr. 60 i Kjerkgata, den gang Lillegaten. De gamle husene ble revet og nytt satt opp. I denne gården

hadde Amneus Boghandel sine lokaler frem til 1999. Carl Zacharias Amnéus åpnet forretning i 1839, i provisoriske lokaler i naboeiendommen, senere Hans-Estensgården. Det første huset Carl Zacharias satte opp på eiendommen sin i Kjerkgata var en tre etasjer høy lagerbygning. Deretter kom hovedbygningen ut mot gata, med butikklokaler i nedre del av 1. etasjen og privat bolig i øvre del og 2. etasje. Når Amnéus Boghandel regner 1839 som etableringsår, må dette sees på bakgrunn av privilegiets forpliktelser som medførte at forretningen også skulle ha bøker på lager. Gatedøren sto som regel åpen, også når det var sitt kaldeste midt på vinteren. Samme året som Carl Zacharias startet forretning, giftet han seg med Ingebertina Dahl. Hun var søsterdatter av madam Leigh, og var også ansatt på Leigh-bua.

Røros nye totalentreprenør! Vi utfører oppdrag innen:

- Gravearbeid - Grunnarbeid - Fundament - Nybygg - Rehabilitering

- Tilbygg - Vedlikeholdsarbeid - Byggesøknader - Prosjektering - Tegning

Vi koordinerer alle involverte faggrupper i alle prosjekt.

post@rorosentreprenor.no Tlf: 40 47 66 88 www.rorosentreprenor.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 37

Per Daniel Amnéus Carl Zacharias og Ingebertina fikk ingen egne barn. De tok til seg brorsønnen Per Daniel Amnéus som fostersønn. Han fikk sin opplæring i forretningen. Carl Zacharias og Ingebertina flyttet for godt til Funäsdalen i 1861. Han døde 13. september 1869. Ingebertina døde 2. mai 1899. Begge ligger gravlagt på Ljusnedal kirkegård. Det var Per Daniel Amnéus som overtok ledelsen av firmaet i Røros etter at Carl Zacharias og Ingebertina flyttet til Funäsdalen. Etter onkelens død, overtok Per Daniel forretningen. Han endret samtidig firmanavnet til P.D. Amnéus. Han kjøpte også forretningsgården, og i 1876 ble den bygget om. Per Daniel var født i 1831 i Gudmundrå. Han var sønn av kyrkoherden Anders Johan Amnéus. 12 år gammel kom han til Røros i januar 1844. Han gjennomgikk ”skriveskolen”, ble konfirmert i 1847 og begynte å arbeide i forretningen til onkelen. Per Daniel begynte etter hvert å engasjere seg mer og mer i bokbransjen. Allerede i 1852 ble firmaet medlem i Den Norske Bokhandlerforening. Etter at Rørosbanen kom i 1877 ble det startet flere nye firma i Bergstaden, og konkurransen ble merkbart større. Det ble nødvendig å finne en nisje hvor man kunne spesialisere seg og utnytte de mulighetene som fantes. Per Daniel valgte å satse på bøker. Røros fikk sin første avis, Fjeldposten, i 1868. Amnéus var en av de første brukte reklame. Annonsene inneholdt tittel på bøkene som var til salgs. Men det sto også hva bøkene kostet. Der var Per 38

R ØROSNY T T NR .1 2019

Daniel forut for sin tid, da det først senere ble vanlig å ta med priser i en annonse. Per Daniel drev en allsidig bokhandel. I en annonse har han prima ljaaer til salgs. I annonsen er det tilført at han ønsker å kjøpe ”nogle læs hø”. Amnéus hadde også en gammel rettighet til å selge vin, det var ingen dårlig forretning. Den rettigheten gikk ved mannens død over til enken, som noen år senere frasa seg rettigheten for derved å bidra til ”Ædruelighedens fremme i Røros”. Per Daniel var gift med sin kusine, Vendla Berlin. Hun var datter av prost Henrik Jacob Berlin i Nordmaling. Jenny Amneus I 1898 overtok yngste datter, Jenny Amneus, boghandelen. Hun ledet boghandelen til å bli en god og solid forretning. Jenny var født på Røros i 1874, hun begynte tidlig i farens butikk. Hun ofret seg blant annet for arbeidet i Røros Sanitetsforening. Hun var i mange år foreningens formann, og gjorde stor innsats. Jenny ble 95 år gammel. Hun bodde hele tiden i sitt hjem i Amneusgården. Lars Strømmevold Lars Strømmevold kjøpte forretningen i 1918. Han var født på Strømmevolden i 1877. Som sjuåring begynte han som ”vaskarryss” på Storwartz gruver om sommeren. Om vinteren gikk han på skolen og tok del i arbeidet på gården. I 1892 ble han lærling hos P.D. Amneus. Han startet som dreng og ordnet med varer fra til og fra lager. Lars kom fort med i arbeidet i boghandelen, der han fikk grundig opplæring i forretningslivets ABC. 1.august i 1896 ble Lars ansatt som medhjelper i O. Gjeruldsens Boghandel i Oslo. Han ble godt likt av arbeidsgiver, kolleger og kunder og rykket raskt opp til førstebet-

jent i boghandelen. Han ble i Oslo til 1900, da fikk han tilbud om en bedre stilling hos Amneus Boghandel, der han startet i september samme år. I 1918 kjøpte Lars forretningen av Jenny Amneus. Rundt jul det samme året, åpnet han filial på Tynset, Tynset Bokhandel, som fort utviklet seg til en selvstendig bok og papirhandel. I mange år var det Magna Svensson, søster til urmaker Svensson på Røros, som bestyrte filialen. Hun jobbet over 50 år hos Amneus Boghandel. For sin innsats fikk hun Norges Vels medalje. Det tradisjonsrike G. Hamlanders Bokbinderi ble innlemmet i firmaet Amneus Boghandel i 1920. Det ble drevet til midten av 1950-tallet, da bokbindermester Bergljot Haugseth sluttet på grunn av høy alder. Hele bokbinderiet ble senere gitt som gave til Kunstindustrimuseet, der gamle maskiner og redskaper ble montert på nytt. Lars Strømmevold kjøpte 1.etasje i forretningsgården i 1950. Flere ganger ble forretningslokalene utvidet og modernisert, samtidig som det gamle interiøret ble best mulig bevart. Lars var en dyktig og aktiv bokhandler som helt frem til han døde i 1961, fulgte nøye med i forretningens drift og utvikling.

å Vi henter p er alle adress for deg!

Varetaxi

Vi kjører daglig mellom Røros - Trondheim - Røros - Tynset Vi tar alle oppdrag for private og bedrifter

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 39

Hermod Strømmevold Ved farens bortgang ble Hermod Strømmevold innehaver av firmaet, som fortsatte i samme gode spor som tidligere. Hermod begynte i forretningen etter endt skolegang, bare avbrutt av ettårig handelsutdannelse i Oslo. Han jobbet i Amneus Boghandel frem til 1981. Lars var gift med Hedvig Engzelius. Lars, Arnfinn og Knut Sønnene til Hermod overtok bedriften i 1981. Brødrene Lars, Arnfinn og Knut overtok offisielt i 1982. I dag er det Knut som driver boghandelen. Lars gikk bort for noen år siden, og Arnfinn ønsket ikke å være med i bedriften lenger. Knut Strømmevold Amneus Boghandel var en av de aller første som ble etablert i Norge. Dagens driver kjenner bare til Beyer Bokhandel i Bergen som var etablert før. Den bokhandelen har ikke hatt sammenhengende drift, slik som Amneus Boghandel har hatt. Amneus Boghandel var i Kjerkgata til 1999. De holdt på å vokse ut av lokale sine. Samvirkelaget skulle bygge ut sentret, og spurte Amneus om å flytte dit. - Det var en stor og tung avgjørelse, men følte at vi ikke hadde valg. Det skulle inn en bokhandel i sentret. Vi valgte å flytte. Det har vært en fin reise. Vi holder hele tiden på å vurdere å kunne ta i bruk lokalene i gata selv, sier Knut Strømmevold. Han legger til at de trives på senteret. På Røros er vi så heldige at kjøpesenteret ligger nære sentrumsgatene. Det er en stor fordel for både gata og senteret. De drar veksler på hverandre. Knut tror at det fremover blir spente tider innen lokalhandel, med fokus på netthandel og endrede kjøpevaner. 40

R ØROSNY T T NR .1 2019

- Det er viktigere enn noen gang med omstilling, og ta det riktige grepet for å være med videre. 180 frittstående år med bokhandel har nok vært 180 år med omstilling, sier Knut. Amneus Boghandel har vært kjedefri hele veien, det har de intensjon om å fortsette å være. Det er kundene og bokhandelen som bestemmer vareutvalget. Det synes Knut at det er det viktig å prøve å holde på. Det er rundt 75 bokhandlere på landsbasis som er frittstående. Amneus er tilsluttet et innkjøpssamarbeid som heter Fri bokhandel. Det er populært å gi ut lokale bøker i Røros. Knut tror at den spennende gruvehistorien som omhandler historien vår er med på å påvirke til det. - Det er mange som er opptatt av historien vår, og skriver om det. Som lokal bokhandel er vi veldig avhengig av at det kommer ut lokale bøker, sier Strømmevold.

Grunnen til at bedriften er blitt 180 år, tror Knut er alle dyktige ansatte som firmaet har hatt oppover i tiden. - Amneus har vært en viktig del av handelshistorien i 180 år. Jeg er ydmyk for historien. Vi er mer enn en vanlig butikk, men også som et sosialt møtepunkt, slik som andre butikker også er, sier han. Amneus Boghandel har i dag fire årsverk. Det er en tøff bransje med små marginer. En ting er fastboende, men bokhandelen er utrolig avhengig av at det skjer ting på Røros. Kurs og konferanser, turister om sommeren og at Røros er en stor hyttekommune, er viktig for bedriften, om selger bøker, kontorartikler, gaveartikler og spill. Historisk kilde: Jubileumsheftet til 150-årsjubileet til Amneus Boghandel i 1989, som ligger ute på Amneus Boghandel sin hjemmeside.

VI LEVERER CATERING TIL BURSDAGER KONFIRMASJONER BRYLLUP ANDRE SELSKAPER

t hver Vi har åpen ! dag i på2.spåkskedeagn) (Stengt 1. og

BAKERIET PÅ RØROS

Kjerkgata 30

TLF: 412 27 587 | EPOST: POST@BAKERIET-ROROS.NO

Nettbutikk: www.frostroros.no

Kjerkgata 14

Merker som: Holzweiler, Gant, Tiger of Sweden, Johnny Love, Plein, Fiveunits, Samsøe & Samsøe, Part two, Matinique, Asfvalt, Clarks mm Åpningstider i påsken: Man - ons: 10.00 - 17.00 Lør: 10.00 - 16.00

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 41

Vivi Prest trives på Røros Vivi Schwencke Johnsbråten er sogneprest for Glåmos og Brekken. Hun vokste opp midt i Drammen, men de siste 20 årene har hun og familien bodd utenfor byen i landlige omgivelser.

Tekst og foto: Tove Østby

1999 flyttet familien til Nord-Gudbrandsdalen, da mannen Stig, som også er prest fikk jobb i Sel. Familien bodde to år i Heidal. Derfra flyttet de til Hallingdal og bodde der i 12 år, før de flyttet til Røros for 6 år siden.

Jobb Ledige jobber var årsaken til at familien flyttet til Røros. Vivi og Stig var på jakt etter et sted der begge kunne jobbe som prest. Tilfeldigvis var det ledig stilling både på Os og Røros. - Det måtte vi bare prøve, og så fikk vi jobb. Så da var det lett å si ja takk og reise opp hit. Jeg har ikke angret en dag, sier Vivi Schwencke Johnsbråten. Natur Vivi trives godt med naturen rundt Røros, nærheten til fjell og frisk luft. Hun liker godt alt det historiske som 42

R ØROSNY T T NR .1 2019

har sin plass her. Det er en visuelt fantastisk liten plass å bo i og være på. - At man har klart å ta vare på alle de gamle husene, det synes jeg er flott. Samtidig som man har klart å bygge opp et kulturelt liv, slik at det skjer mye mer spennende her på Røros enn du får med deg i en by for eksempel. Det er alltid ett eller annet som foregår. Du kan alltid få med deg en konsert, en god film eller en teateropplevelse. Man kan bare velge fra øverste hylle, for noe av det beste fra hele landet kommer til Røros. Man får det beste av det en storby har å by på. Så slipper du alt dette styret og ståket som følger med ved siden av. Du kan nyte en liten plass på fjellet, sier Vivi Prest. Påskehøytiden Påsken er kirkens store høytid. Kirken har feiret påske siden dag en. Julefeiringen kom litt senere, men påske har de kristne feiret hele veien.

Røros Tollef Bredalsvei 11 Tlf: 98 29 49 40

Tynset Elvegata 1 Tlf: 98294990

Åpningstider Ma.-fr. 07.30-16.00(to. til 19.00) Lørdag etter avtale

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 43

Det er ei uke som inviterer til refleksjon, ettertanke og til å senke skuldrene. Det er også en vandring med det som skjer i påskeuken fra Skjærtorsdag med litt fest og glede, til fortvilelse på Langfredag og oppstandelsesgleden Første påskedag.

- Jeg tar på skiklær. Putter heftene med salmer bak i ryggsekken sammen med termosen og matpakken. Får dagens skitur, holder en påskeandakt og så ha gleden av å gå på ski hjem igjen. Det er en fin måte å feire påske på, sier Vivi.

- Det er ei spennende uke å få lov til å fortelle om. Gjøre denne gamle historien ny og levende for dagens mennesker. Klare å knytte kirkens påskefortelling om død og oppstandelse til den påskefeiringen som vi har, med å sitte på fjellet med appelsiner i solveggen, og det skal man ha lov til, sier Vivi.

Det er ikke bare Vivi som er ute på skitur i påsken. Hele familien benytter høytiden til å ta skiturer sammen og kose seg på tur.

I påsken er det ikke andakt bare i kirken. En av Palmesøndags Gudstjenestene er på Skottmikkelvollen. På Skjærtorsdag er det påskeandakt oppe på Storwartz. I tillegg er det flere andakter på Fjellkirka i løpet av påsken. - Du kan gå på skiturer med appelsin og Kvik-lunsj i sekken, og likevel ha med deg påskebudskapet, sier Vivi. I Røros kirke er det Gudstjeneste på Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag, midtnattmesse på Påskeaften og gudstjeneste på 1. Påskedag. Det er Gudstjeneste på sykehjemmene 2. Påskedag. I tillegg er det kveldsgudstjeneste 1. Påskedag i Brekken kirke. Påsken i Bergstadens Ziir blir litt mer høytid. Der henter man frem det store, litt alvorlige. Men samtidig synes Vivi at påsken i Bergstadens Ziir gir rom for ro, ettertanke og refleksjon. Tar man seg tid til å følge alle dagene igjennom, får man en veldig spennende vandring gjennom påskas historie. På Langfredag er alteret ryddet, og det er lagt over et svart klede sammen med nagler og tre roser. Det er ikke noe lys denne dagen. Markerer at dette er sorgen og fortvilelsesdagen. På Påskeaften er det midtnattmesse. Da drar sorgen over i gleden og oppstandelsen 1. Påskedag. Det er høymesse i Bergstadens Ziir 1. Påskedag, da skal det feires.

Teologi Viva tok sin utdannelsen ved Universitetet i Oslo på Teologisk fakultet. Hun var ferdig utdannet i 1999/2000. Hun hadde egentlig ikke tenkt å bli prest, men søkte teologi fordi hun synes det var veldig spennende. Hun likte faget, og da hun var ferdig, fikk hun et vikariat som prest, og fant ut at det var veldig greit. - Jeg ramlet litt baklengs inn i jobben egentlig, men fant ut at den passet meg aldeles utmerket, sier Vivi. Hun er interessert i historie, folk og religion, og trives med en jobb som ikke er A4, og hvor ting skjer. Det er aldri en dag som er lik. Det er en jobb som bringer henne i kontakt med veldig mange mennesker, i mange ulike områder og stadier i livet. Hun føler seg litt beæret over å få lov til å møte mennesker i alle disse situasjonene. Er med på hele livsløp, og får se folk både i glede og sorg. Hun er med på alle de store vektpunktene i livet.

Folk er flinke til å besøke kirken i påsken. Men det kommer litt an på vær og vind. Er det veldig fint skiføre er det ikke sikkert det er like mange på Gudstjenesten den dagen, men de går på en Gudstjeneste senere. Det er ganske mange turister og besøkende som kommer innom Røros kirke, i en eller annen sammenheng i løpet av påsken. Selv om Vivi jobber i påsken får hun tid til å gå på ski, særlig de første dagene i påsken. Også i sammenheng med andakter blir det skiturer på Vivi.

R ØROSNY T T NR .1 2019

Glåmos kirke. Foto: Tore Østby

Vi tilbyr også: - Konsultasjonstimer fysioterapeut - Triggerpunkt massasje - Ernæringsfysiolog - Veiledningstimer - Gruppetimer - PT timer Timebestilling: 90 89 23 43

Påsketilbud! Tren for kun

259,-

Her kan du betale med 531067 Vipps-nummer

Gjelder i perioden 8. - 23. april.

1) Betal med Vipps 2) Send bekreftelse til 90 89 23 43 3) Få tilsendt nøkkelkode! = Tilgang til ekte treningsglede i osloveien 16A!

Her kan du betale med -Hver dag! -Hele døgnet! Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Røros

nytt.n

Nettav

isen

for

Røros

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

BLI ABONNENT Få tilgang til alt innhold på Rørosnytt Månedsabonnement Kr 99,- /mnd Årsabonnement Kr 990,-/år www.rorosnytt.no/bliabonnent

• Alt innen elektroinstallasjoner • El-kontroll bolig/ landbruk • Smarthus løsninger • Ring hytta varm • Solcelleanlegg

Kontakt oss på tlf. 72 41 20 00 epost: post@elektropunkt.no / Sollihagaen 8, 7374 RØROS

RØ RO S NY TT NR.1 2 019 45

Full fart i påsken Det er ikke så mange steder som har en alpinbakke midt i sentrum, slik Røros har. Det mangler ikke på historisk sus heller. Tekst og foto: Tore Østby

akken har fått sitt navn etter mannen som skjøt reinen som sparket igang gruveeventyret som det siste den gjorde. Aasgjerdet er en flott lekeplass for store og små, og en gave fra Galåen transport, gjør at også de som kommer uten utstyr får utfolde seg. Bakken ligger ved Hans Olsen Aasen sin gård, og det var i solvendte Aasgjerdet han dyrket for til dyra på gården. Hans Olsen Aasen skal ha levd fra 1557 - 1673, og det foregår mye livsforlengende lek der på vinterstid.

hyggelig ettermiddag/kveldstund i bakken eller på dagtid i helgene, sier Ole Peder Sjøvold Bakken drives på dugnad av foreldre. Ole Peder Sjøvold koordinerer foreldrene. - Det må være èn heisvakt og èn kioskvakt tilstede hver dag. De siste

årene har det vært såpass mange barn som kjører at en har kommet unna med bare èn dugnadsvakt hver, i løpet av hele sesongen. I tillegg til slalåmbakken finnes en akebakke. Takket være en fin gave av Galåen Transport kan vi nå låne ut akebrett og akematter gratis til alle som ønsker, sier Sjøvold.

Aasgjerdet er åpen mandag –torsdag mellom 1700 og 2000 og lørdag og søndag mellom 1100-1500. Hver dag samles en god del barn for å kjøre ski, hoppe, spille spill, drikke kakao og spise pizzaboller. - Her spiller ikke alder noen rolle. Alle har det moro sammen, tar godt var på hverandre og har en Foto: Tove Østby 46

R ØROSNY T T NR .1 2019

Rørosnytt lanserer APP

LAGERET

Rørosnytt skal speile lokalsamfunnet slik det er, hverken bedre eller verre enn det er - alltid så nøyaktig vi kan, og aldri ondsinnet. Rørosnytt skal bidra til å styrke demokratiet, gjennom å informere og engasjere. Lokalsamfunnet skal bli kjent med sine lokalpolitikere og vite hva de står for. Rørosnytt skal være rask og presis. I Rørosnytt sin nyhetsapp får du muligheten til å være med å bestemme hvilke nyheter som er viktige for deg. Her kan du få persontilpasset innhold ut i fra hvilke interesser du har, samt push varsler på de viktigste hendelsene. Appen er tilgjengelig både i App store og i Google play.

OPPTIL

30%

Foto: Galleri Galåen

40% Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

50%

Gjør påskeinnkjøpene hos oss på Intersport Røros Vi har også åpent Palmesøndag 14/4 fra 10-16 Skjærtorsdag 18/4 fra 10-16 Langfredag 19/4 fra 10-16

RABATT

Røros RØ RO S NY TT NR.1 2 019 47

Påskleker med solskinn i Tekst og foto: Tove Østby

Spellmann Iver Christensen Kuraas (1789 – 1860) var en mye brukt spellmann på 1800-tallet. I tillegg til å være spellmann laget han leker, bl.a. to påskleker. Iver var født på Rugldalen, og var døpt Iver Christensen Sandkjernan. Iver var sterkt knyttet til Muggruva som lå i fjellet ovenfor Rugldalen. På den tiden var Muggruva til Røros Kobberverk en av de største arbeidsplassene i Rørosdistriktet. Far til Iver, Kristen Iversen Sandkjernan, var arbeidsleder på Muggruva. Ekteskap I 1813 giftet Iver seg med Marit Pedersdatter Kuraas. Ekteparet tok over gården som Marit kom fra og flyttet dit. De tok over gården etter Marit sin barnløse onkel. Iver og Marit fikk tre barn. Marit døde i 1837.

Påsklekene blir fortsatt spilt i Rørosområdet. - Den ene påskleken er gammeldags, den andre er mer moderne. Kanskje inspirert av det som var i Bergkorpset, mens den andre var inspirert av det som var på Glåmos på den tiden, sier Mads. Han legger til at Iver lærte bort leker. Sulhusgubben har nok lært en del av han som igjen ført til tradisjonen som vi har i dag. Iver sin sønnesønn var den kjente foregangsmann Iver O. Kuraas (1839 – 1920), som også var spellmann. Kilder: Intervju med Mads Kuraas. Boken ”Pols i Rørostraktom” av Sven Nyhus og boka ”Den store leken” av Einar Gjærevold, John Ole Morken og Anders J. Reitan.

Påsklek I påskhelgen brukte Iver og to spellmannskammerater å treffes. Det var Jørgen Pedersen Reitan (1784 – 1863) født Rugelsjøen, og Ellev E. Vintervold. Iver og Jørgen var med i Bergkorpset på Røros. Der Iver spilte fele og Jørgen spilte klarinett. «lek» i spell- og danskonteksten lokalt er en pols. - Det skulle være mye solskinn påsklekene. Iver sa selv at han var notekyndig, men han måtte til en av de to andre for å lese korrektur på lekene han hadde skrevet, forteller spellmann Mads Kuraas. I tilknytning til at han laget leker skal han en gang ha sagt: ”Je gjol leka, men je mått åt Vintervolla før å få dem rensa”. Han mente at lekene ikke var godkjente før ”gammelstigeren” og ”Holmen” hadde fått sine ord med i laget. 48

R ØROSNY T T NR .1 2019

Bilde fra boken ”Pols i Rørostraktom” av Sven Nyhus.

Fjellvettreglene I 2016 reviderte Røde Kors og DNT Fjellvettreglene, og nye ble lansert. De nye reglene gir mer ansvar til den enkelte og flytter fjellvettet fra ryggsekken til hodet. Det er mye som har skjedd siden de første fjellvettreglene ble lansert på 50-tallet. Vi går andre turer, har annet utstyr og kunnskapen i befolkningen har endret seg. De oppdaterte fjellvettreglene er tilpasset alle sesonger, og skal være en veiledning både når det kommer til planlegging og gjennomføring av turer. Fjellvettreglene eller Fjellreglene som de først ble kalt, ble innført etter påsken i 1950. Den påsken var det flere ulykker og dødsfall. 1967 var også en ulykkes påske. Etter den lanserte Den Norske Turistforening og Røde Kors kampanjen Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv. De oppdaterte Fjellvettreglene: 1 – Planlegg turen og meld fra hvor du går. 2 – Tilpass turen etter evne og forhold. 3 – Ta hensyn til vær- og skredvarsel. 4 – Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer. 5 – Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. 6 – Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. 7 – Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. 8 – Vend i tide, det er ingen skam å snu. 9 – Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

God tur!

Rør osn Net

ytt.n

tavi

sen

for

Røro

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Hvis du likte magasinet, så håper vi du ønsker å følge Rørosnytt til vanlig også.

Bli abonnent!

Månedsabonnement Kr 99,- /mnd Årsabonnement Kr 990,-/år www.rorosnytt.no/bliabonnent

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros