Rørosnytts julemagasin 2020 by Rørosnytt

RĂ¸rosnytts julemagasin

RĂ¸rosnytt.no Nettavisen for RĂ¸ros

Håp om god jul Det skifter fort nå for tiden. Fra jeg skrev dette, til du leser det, kan verden ha forandre seg mye. I skrivende stund er det bart på bakken bortsett fra litt rimfrost, og værmeldingene lover plussgrader de nærmeste dagene. Jeg tror på en hvit jul likevel. Mens jeg skriver dette kommer stadig nye meldinger om nedstengning og sosial distansering. Når du leser dette er kanskje vaksinene klare, og pandemien under kontroll. Jeg velger å tro på det. Det betyr at vi kan belage oss på en fin julemåned, med jul på Røros i hele desember. Verdens mest julete Bergstad er ekstra julete i år. Flere gater enn før er pyntet til jul, og mørketiden møtes med mer lys enn noen gang. Det synges litt høyere enn før, det handles litt mer i de lokale butikkene, og litt flere har kommet til hotellene for å oppleve stedet der jula er mer jul enn noe annet sted. Jeg velger å tro at folk igjen har klart å følge smitterådene, og at pandemien igjen har kommet under kontroll. Jeg velger å tro at vi får lov til å besøke de eldste i familien og inkludere dem i julefeiringen slik de fortjener. Jeg håper at klemmerne også har fått gjenoppta sitt normale liv. Jeg håper det bugner med god julemat på alle bord, og at alle får sitte ved samme bord. Jeg håper juletrærne får mange pakker ved juletrefoten sin, og at Julenissen og reinsdyrene får innreisetillates og at Rudolf ikke er for rød på nesen sin. Jeg håper jeg får rett i det siste jeg skal si i denne omgang. God jul! Tore Østby redaktør

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Layout: Rørosnytt AS Print: Unitedpress Forsidebilde: Tom Gustavsen Takk til Thomasgården for lån av lokale til forsidebilde, og takk til Nille og Elon for lån av julepynt. Takk også til damene fra Trend og Cleo som var med på forsiden denne gangen.

FASCINERT AV OLDEFARS SPENNENDE LIV

........................................08

SYKEPLEIERNES ÅR

........................................14

BRUDGOMSVOT TER FRA 1772

........................................20

SKOGHEIM

........................................37

BUTIKK SIDEN 1889

........................................48

MOBILISERING FOR BYGDENE

........................................50

GLEDER SEG TIL Å KOMME OPP PÅ FJELLET

TAR ET NYT T STEG

Julegrantenning i Bergmannsgata før koronapandemien

Tenning av julegranen

Leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik

et meste blir ganske likt som tidligere år, men det som blir litt annerledes er når nissen skal dele ut godis. I år må det trolig være flere nisser enn tidligere, for å strekke ut køene, så det ikke blir så mange barn for hver nisse. Det er mulig at både Gråbergnissen og Mølmannsdalsnissen må hjelpe til i år. Det er mulig at det må være kohorter som kan gå bort til nissen om gangen. I år blir det ikke gang rundt treet, men folk kan stå og trippe litt opp og ned på stedet hvil. - Det blir litt annerledes, men det takler vi, sier handelsstandslederen.

Lørdag 28. november blir julegranen i Bergmannsgata tent. Leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik har vært i dialog med kommuneoverlege, Anne Lajla Westerfjell Kalstad, som har godkjent at arrangementet kan gjennomføres, men selvsagt med smitteverntiltakene som må til. Denne artikkelen ble skrevet ut fra gjeldende smittesituasjon og regelverk som gjaldt i skrivende stund. Vi lever i en tid der dette kan endre seg raskt. Se rorosnytt.no for å kartlegge hvordan dette ser ut 28. november. Tekst og foto: Tove Østby

Stor plass Det pleier å være mye folk på julegrantenningen, men arrangemetet er på et stort område. I år er det planlagt å bruke enda mer av gata, slik at det blir større plass. Det blir satt opp høyttalere, slik at det blir god lyd slik at alle får høre. Det blir musikkinnslag og apell. Røros Janitsjarorkester kommer og spiller på julegrantenningen i år også. Nilsenhjørnet Det blir også et tre i parken på Nilsenhjørnet, som blir tent samtidig som treet i Bergmannsgata. Det er Røros kommune som betaler oppsetningskostnaden for treet i Bergmannsgata, for treet på Nilsenhjørnet er det Rørosbanken som betaler denne kostnaden. I forbindelse med Jul på Røros blir sentrum pyntet ekstra til jul i år, derfor kommer julegrana i Bergmannsgata til å skinne ekstra i år. Sentrum er ferdig pyntet, og det blir 100% julestemning den helga som julegrana blir tent. Butikken er også pyntet og fått inn fine varer til julehandelen. Det er kanskje viktigere enn noen gang å ta årets julehandel på Røros. – Det er et vanvittig fint utvalg her, sier Rikke. RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 1

Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten og bibliotekar Mari Snortheim.

Leseglede i julen Julefri og bøker er en god match. Utvalget av julebøker er stort og mangfoldig. Noen liker å lese de gode, gamle fortellingene, men det er også mange nye fine historier. Noen av de tradisjonelle bøkene kommer i nye flotte utgaver. Et eksempel er «Piken med svovelstikkene» som i år har kommet i en vakker utgave med illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen.

Tekst og foto: Tove Østby

vilke bøker går så under paraplyen «De tradisjonelle»? Her er «Snekker Andersen og julenissen», Astrid Lindgrens julefortellinger og forskjellige Alf Prøysens fortellinger gode eksempler på det. Det er også nye bøker som blir barndomsminner og tradisjoner til de yngre, slik som «Julefuten» av Bjørn F. Rørvik, og Peppa Gris, som det også kommer ny bok om til jul i år. - Tradisjoner følger også generasjoner som skaper sine egne nye tradisjoner, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten. - Tenk bare på filmen Tre nøtter til Askepott. Ingen jul uten den for meg, fortsetter hun. Julehistorier Besteforeldre og foreldre tar frem sine egne julehistorier og formidler dem. De nye kommer i tillegg til de gode gamle, og da blir dette en fin miks. 2

R ØROSNY T T NR .3 2020

Bøker om å lage ting til jul, og julemat er populært. Arne Brimi og Arne Hjeltnes har gitt ut ei bok om julemat i år. Til jul kommer det ofte samleverk, blant annet Ingebjørg Bratland har samlet flere kjente tekster. Det kommer flere og flere hefter i typen Juleroser. Juletegneseriene henger fortsatt med. - Vi opplever at folk skal låne bøker til jul. Det er ikke bare julerelaterte bøker som lånes, sier bibliotekar Mari Snortheim. Det er ganske rensket på biblioteket når Ellen Vibeke og Mari tar juleferie. De bøkene som står igjen er bøker som har utspilt sin rolle. Bok-kalender Mange lager julebok-kalender til barna sine. De låner 24 bildebøker som blir pakket opp hver dag, mens andre låner de større bøkene som «Snøsøsteren», som har 24 kapitler. Et kapittel leses høyt hver dag. En fin måte å avlaste kjøpepresset og ta julestemningen tilbake.

18 BUTIKKER

KAFETERIA

APOTEK

VINMONOPOL

ÅPENT 9-19(18) • MEGA 8-20 (18) SØNDAGSÅPENT 6.-13.-20. DESEMBER KL. 11-16

Tlf: 94 87 27 47

Tlf: 72 41 13 82

Tlf: 91 81 03 35

Tlf: 94 85 95 04

Tlf: 94 86 28 31

Tlf: 94 85 67 79

Tlf: 72 41 10 15

Tlf: 94 86 92 34

Tlf: 23 97 26 40

Tlf: 94 86 23 79

Tlf: 72 41 33 60

Tlf: 94 85 79 36

Tlf:

Tlf: 94 86 83 74

Tlf: 94 86 96 57

Tlf: 72 40 65 90

Tlf: 4

Tlf: 99 09 90 80

Tlf: 94 87 38 91

Tlf: 97 48 27 52

Tlf: 94 87 92 89

Tlf: 94 87 93 44

Tlf: 72 40 64 50

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL! www.domuskjopesenter.no • tlf.: 40 00 12 90RØ RO S NY TT

NR. 3 2 0 2 0 3

Gleder seg til å komme opp til fjellet Første desember starter Siv Tamlag som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune. Hun kommer fra stillingen som institusjonsleder i Arendal kommune. Nå gleder hun seg til å komme opp på fjellet. Tekst: Tove Østby Foto: Privat

iv er født og oppvokst i Klæbu kommune, som nå er en del av Trondheim. Hun ble utdannet som sykepleier på 1990-tallet, og jobbet på RIT som det het den gangen, nå St.Olavs Hospital. I tillegg har hun jobbet på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. På begge steder hadde hun lederstillinger. Hun har også vært i privat virksomhet innenfor legemiddelbransjen, og bemanningsbransjen innenfor helse. Innimellom har det også blitt tid til å være gründer og ha egen bedrift. Etter å ha fartet litt rundt i Norge kommer Siv altså nå hjem til Trøndelag. Siv har to voksne barn. Den eldste er 31 år og yngste er 21 år. Barna har vokst ut av redet, og Siv kan gjøre det hun har lyst til, med god støtte fra barna. Hun ønsker å komme hjemover igjen. Den første tiden skal hun skal ha tilholdssted oppi Aunegrenda i forbindelse med familiehytta, men har planer om å kjøpe egen bolig i Røros Kommune i løpet av 2021. Hennes foreldre og famille tilbringer mye 4

R ØROSNY T T NR .3 2020

Siv Tamlag starter i ny jobb i Røros kommune før jul.

tid på hytta i Aunegrenda.

dan det gikk.

– Dersom jeg skulle flytte nordover igjen, så var det liksom Røros som jeg på en måte hadde peilet meg inn på, sier Siv Tamlag.

- Det gikk jo veien. Jeg er veldig, veldig glad for det.

I et års tid har hun hatt varsel på Finn.no i forhold til aktuelle ledige stillinger på Røros. Det har ligget i underbevistheten ganske lenge at hun skulle nordover. Det måtte være en attraktiv stilling, eller en jobb som hun hadde lyst på. Når stillingen som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune ble lyst ut var det ingen tvil om at hun ville søke på den, og se hvor-

Røro

snyt

Netta

visen

t.no

for

Røro

Røros kommune Siv synes Røros er en veldig spennende, utviklende og nytenkende kommune. Hun gleder seg til å komme oppover og bli kjent med både innbyggerne, ansatte, organisasjonen og kommunen. Det er mange oppgaver å ta tak i. Det er mye å sette seg inn i til å begynne med. Siv er opptatt av mange ting, men det er ihvertfall en ting som er sikkert. Skal du gå fort så må du gå alene, men skal du gå langt må

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Last ned vår nyhetsapp! Få push på de viktigste nyhetene

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

man gå sammen. Innenfor helse er det mange oppgaver, og man møter mange nye behov i fremtiden. Hun gleder seg til å jobbe sammen med resten av gjengen, til å møte behovene. Siv er opptatt av å involvere både innbyggere, ansatte, beboere, pasienter, brukere og pårørende. – Det er utrolig viktig å tenke at det du gjør i en slik jobb det skal gi

mening, mestring og mot i en overordnet bit, sier Siv. Hun håper og gleder seg til at Røros kommune og innbyggerne vil bli kjent med henne. Aunegrenda Siv bruker å feire julen i Aunegrenda på hytta sammen med familien. Det er en tradisjonell jul med blant annet julegrøt. På julaften er Siv vokst med å spise kalkun. På julaften blir det også koselige stunder med spill. Selvfølgelig blir

det skiturer i julen. - Slagordet til Røros kommune, «Pulsen i fjellet», synes jeg er godt beskrivende og inneholder veldig mye. Det gir noen signaler om hvor viktig det er med ulike verdier, og fjellet det er vel et av de stedene hvor jeg kjenner at jeg får påfyll. Jeg gleder meg til å komme opp til fjellet, sier den nyansatte kommunalsjefen.

Julestemning i Thomasgården med

Christina Undhjem og Peder Angel Langen Lørdager 5. 12. 19. desember Kl 16.00 Billetter kjøpes på Thomasgården | Begrenset antall plasser Åpningstider: Tirsdag - lørdag: 11.00 - 16.00 | Søndag: 12.00 - 16.00 | Mandag: Stengt

Jul på Rørosmuseet VI HOLDER ÅPENT!

Førjulstid på Malmplassen Vi arrangerer juleaktiviteter på Malmplassen de tre førjulshelgene i desember. Her blir det aktiviteter, bålkos og førjulshygge for hele familien. Salg av varm drikke og hyllkake.

Rørosmuseet følger helsemyndighetenes krav og råd til smittevern, og er godt forberedt. Desinfiser hendene ved ankomst og under oppholdet hos oss. Hold avstand til andre, og bli hjemme om du er syk.

Julegaver Vi har et stort utvalg gaveartikler i vår butikk på Smelthytta. Velkommen inn for en trivelig julehandel. Husk at vi har søndagsåpent.

Mer informasjon om åpningstider, utstillinger, omvisninger og førjulsaktiviteter finner du på:

ROROSMUSEET.NO VELKOMMEN TIL OSS!

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 5

Julebakst hos Tove

Driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll, kjevler og baker hver dag hele året. Tekst og foto: Tove Østby

årdsbakeriet baker Ingerlemse og pjalt etter gamle håndverkstradisjoner. To – tre dager før julaften lager Tove julebaksten til familien. Det er en tradisjon med mange sorter på kakefatet. - Det pleier å bli sju sorter. Det er mer enn nok egentlig, men det blir oppspist, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. Til jul baker Tove sjakkruter og spesial kjeks. Baking av pepperkjeks med barna har vært tradisjon siden de var små. Det er et høydepunkt. I tillegg blir det bakt kransekakestenger og kakaostenger. På kakefatet ligger også kromgoro bakt av Tove´s svigermor.

Heidi Horven og Ellen-Ingrid Fjorden Sødal

og skalerte ned til riktig format. Det er et prosjekt som ikke blir gjort hvert år, men malene finnes fortsatt. I tillegg til lemse og pjalt baker Tove flatgoro før jul, som blir solgt blant annet på Julemarkedet. Da Tove begynte med Kalsa Gårdsbakeri var tanken å bake lemse for salg før jul, til konfirmasjoner og finere lag. Tradisjonen var at det ble bakt lemse til jul, som ble servert med gom på. Tove bruker melka på gården og koker gom. Kalsa Gårdsbakeri sine produkter er blitt populære hele året.

- Det er artig at barna er med på julebaksten. De er ikke så ivrig som de var før, men de vil være med litt nå også, sier Tove.

- Vi kjevler alt for hånd. Det blir litt dyrere enn det du kjøper som er laget med maskin, men folk er villig til å betale den prisen. Det er artig, sier Tove. Melka som brukes kommer fra gården. Tjukkmjølka blir laget av melk fra egen gård.

Pepperkakehus Pepperkakehus må bakes til jul. Et år laget de gården i pepperkaker,

Tove og hennes medhjelpere baker lemse hver dag i et par måneder før jul. Tove er glad for at Kalsa

R ØROSNY T T NR .3 2020

Gårdsbakeri er en av de som fikk muligheten til å delta på «Jul på Røros» i desember. Julen Jul for Tove er å være mest mulig hjemme. De har fjøset og har aldri hatt fjøsfri i julen. Til jul kommer mye familie hjem. – Det må være noen skiturer. Prøver å legge inn mest mulig. Frem til jul er det som regel ganske hektisk, men jeg prøver å få til en fin skitur på julaften hvert år. Komme seg ut og nyte julefreden, sier Tove. Julen handler om å være sosial, og møte med folk som man ikke møter så ofte. Hun er litt usikker på hvordan det blir i år med korona pandemien. - Jeg er selvsagt hjemme. Jeg reiser ingen steder i julen, sier Tove. Hun synes det er trivelig å gå i fjøset på julaften, og stelle med dyrene. Når de er ferdige i fjøset og dusjet, står ribba ferdig. Det er bare å sette seg til bords og spise ribbe som svigermoren har laget med tilbehør.

Før jul er det flere som tar turen til Kalsa Gårdsbakeri og kjøper lemse, pjalt og flatgoro. Kalsa Gårdsbakeri hadde åpent hver dag i sommer, og Tove hadde et vanvittig salg sommeren 2020. Hun er glad for at folk tar turen til Såmmårstuggu. Gården ligger ikke i ei naturlig gjennomfartsåre. Det er mange som tok sykkelturen rundt. Gårdsbakeriet har mange faste besøkende, som kommer tilbake gang etter gang. Fotball Tove er ei aktiv dame også ved siden av gårdsbakeriet. Hun er blant annet trener for Brekken G19. - Å være med ryssan på fotballen; det gir meg energi. Man kan ikke bare ha arbeid, og stå her og kjevle. Det er viktig å ha muligheten til å trene og holde seg i form selv, sier hun. Tove er også glad i å gå tur etter at arbeidsdagen er over, ofte blir det bærturer.

Form til fjells

Tove er vant med å spise ribbe på julaften. Det hadde de hjemme på Glåmos også da hun var barn. Dessert er moltekrem, molten er selvsagt er selvplukket.

Sammen om en trygg juletid iRøros Vask hender og hold avstand Bli hjemme hvis du er syk Gi rom for gode opplevelser Husk å teste deg hvis du blir syk

Får du feber, hoste, kortpustethet eller nedsatt allmenntilstand? Du tar koronatest i den kommunen du er når du blir syk. Er du på Røros, bestill koronatest på vår nettside: www.roros.kommune.no.

Vi ønsker alle en riktig god julemåned! Kalsa Gårdsbakeri på et tidligere Julemarked. Foto: Tore Østby

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 7

Bildet av Stigerboligen på Storwartz. Det var dette bildet som var i Magasin.no. Foto: Andreas Kokkvoll

Fascinert av oldefars spennende liv

Et av husene som står på Nedre Storwartz er stigerboligen, eller Klettjønnbrakka som den også ble kalt. Huset ligger ikke langt fra Klettjønna, og var boligen for stigeren ved Storwartz. En stiger var ingeniør og arbeidsleder ved ei gruve.

Tekst: Tove Østby

istorien til stigerboligen starter på Muggruva. Der ble bygningen satt opp som kontorbrakke rundt 1900. I 1938 ble den flyttet til Storwartz, der den står i dag, og tatt i bruk som stigerbolig. Året etter ble det bygd en stall utenfor boligen. Stallen står fortsatt. Stigerboligen rommer en del av familiehistorien til Andreas Kokkvoll. Oldeforeldrene hans bodde i huset med familien, blant annet Andreas sin bestefar. Oldefaren Anders Kokkvoll var overstiger på Storwartz. Andreas ble nysgjerrig på familiehistorien sin, og tok en god prat med bestefar, Gunnar Kokkvoll. Han fortalte at oldefaren hadde en spennende historie. Under 2. verdenskrig var han et halvt år i tysk fangeleir. Han flyktet til Sverige for å komme unna nazistene, og han var med i motstandsbevegelsen. Oldefaren omkom i 1961. På Storwartz står en minnestein til minne om han. - Oldefar har vært en mystisk mann, som snakket lite, 8

R ØROSNY T T NR .3 2020

sier oldebarnet Andreas Kokkvoll. Kokkvollen Oldefar Anders var oppvokst på Kokkvollen ved Aursunden. Det var hans far som kjøpte Kokkvollen, som tidligere het Jamtvollen. Oldefaren ble påspandert skolegang på Eidsvoll Offisielle landsgymnas, av Bergdirektør Pettersen. Der møtte han Gudrun. Etter endt skolegang flyttet de til Løkken. Og i 1938-1939 begynte han på Bergskolen i Kongsberg. Da han var ferdig på bergskolen flyttet de til Nissedal og Søftestad gruber.

Foto: Andreas Kokkvoll

2. verdenskrig 9.april 1940 skulle de flytte fra Nissedal til Løkken, men kom ikke lengre enn Eidsvoll. Familien ble igjen på Eidsvoll frem til høsten 1940. Bestefar Gunnar minnes synet som møtte dem. Der var brua sprengt, og Anders ble innrullert i militæret. Han ble sendt til Tretten, og var med på de første trefningene der. Der ble han tatt til krigsfange, og ble sittende frem til senhøsten 1940. Anders måtte skrive under på et brev om at han skulle være snill mot tyskerne. Da fikk han slippe ut, og reise tilbake til Løkken. - Oldefar var en aktiv motstandsmann under krigen. Han var en viktig brikke i spillet mot tyskerne. Han var med på å organisere sprengingen av Thamshavnbanen, forteller Andreas. Rinnanbanden jaktet på Anders, og prøvde å få tak i han. Det endte med at han måtte flykte fra Løkken. Han gikk på ski, og tok tog til Røros. Her møtte han sin tante, som bodde på Erzscheidergården. Derfra gikk han på ski inn til Sverige. Han kom ned til Feragen først, der hadde de en telefon som ble brukt til å ringe Gudrun, og fortelle at pakken var kommet frem. Ferden gikk så videre inn til Funäsdalen, der Anders ble innrullert i de norske polititroppene. Han kom tilbake til Norge under frigjøringsdagen i mai 1945. Da freden kom dro han tilbake til Løkken, men det ble en periode i Oslo før han kunne komme hjem igjen. Han fortsatte som ordfører på Løkken frem til 1956. Han satt som ordfører i en og en halv periode der. I 1956 fikk han jobb som overstiger på Storwartz. Derfor flyttet familien til Røros i 1956, til Kokkvollen.

Sjøen Andreas sin bestefar var på sjøen. Han reiste ut i 1950, 15 år gammel. Det var mange på den tiden som reiste ut på sjøen. - Han spurte ikke foreldrene om lov, men han hadde hørt mye om folk som hadde kommet tilbake fra sjøen, som snakket om palmer, sol og eksotiske ting. Så da hadde han lyst til å prøve det, sier Andreas. Bestefaren ble på sjøen frem til 1960 hvor han seilte på alle de 7 hav, ombord på blant annet tankeren M/T Nueva Andalucia. I mellomtiden hadde han møtt Andreas sin bestemor, Klara. De møttes på dans ved Aursunden. I 1962 ble Andreas sin far født. Hobbyfotograf Andreas er en ivrig hobbyfotograf, og et bilde som har fått mye oppmerksomhet er et bilde som han har tatt av stigerboligen på Nedre Storwartz. Bildet ligger ute på Magasin.no, i tillegg var bildet med i den første fysiske utgaven av Magasin.no, som kom 1. november. Andreas tror at bildet traff ganske bra med den tiden som vi gikk inn, med koronapandemien og isolering. - Det er bilde av isolasjon på mange måter, for det er ingen tegn til aktivitet og spor inn til huset, sier han. For Andreas er stigerboligen et hus som står der, som har den familiehistorien. Han vet at det er en familie som har bodd der. Malingspannene som står der tilhørte trolig hans oldeforeldrene, det er ikke så mange som har bodd der i ettertid.

Stigerboligen Overstigeren jobbet sju dager i uken, og bodde i stigerboligen. Det var langt å gå på ski eller bruke hest hjem til Kokkvollen. Stigerboligen ble brukt som en pendlerbolig for å følge opp jobben i gruva. - Min oldefaren var veldig opptatt av HMS og sikkerhet i gruvene. Det var hans agenda virker det som, sier Andreas. Etterhvert flyttet også oldemoren til stigerboligen sammen med bror til bestefar Gunnar, Ragnar. Da bodde hele familien i andre etasjen på stigerboligen. I første etasjen bodde det to andre personer. I boligen var det innlagt vann og strøm. Det lille huset utenfor ble brukt som grisehus til en gris. Familien bodde der frem til januar 1961 da Anders omkom. Han hadde vært på inspeksjon i Olavsgruva, og skulle gå tilbake til stigerboligen. Like bak heishuset, ikke så langt fra der endte den turen tragisk, med at han fikk hjertestans og døde. I ettertid har Ragnar og Gunnar Kokkvoll reist en minnestein i kobber der faren døde.

Andreas Kokkvoll. Foto: Daniel Oaland RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 9

Andreas synes stigerboligen er et spesielt hus, han synes det er synd at det ikke blir brukt til noe, som har med turisme eller Røros å gjøre. - Jeg synes Storwartz er en ekstrem fin plass å fotografere på. Det er et helt spesielt lys der. Det er et område som er fotografivennlig på mange måter, sier Andreas. Han legger til at han er en del på Storwartz når han er på Røros.

sledehund-fotograf. For å markedsføre sin bror Amund og sporten han driver med. Gjennom fotograferingen ønsker han å få hundesporten frem til folket. Andreas står gjerne oppe på fjellet i storm for å få de ekstra gode bildene. Sledehundsesongen er kort så Andreas må bruke tiden på å lære seg mer, for å få til de bildene som han ønsker. Han liker å ta bilder med litt mystikk, og landskapsbilder med kontraster i. Han har alltid med seg kamera.

– Jeg har flyttet fra Røros, men det henger igjen mye av meg på Røros. Jeg har lyst til å vise frem Røros på andre måter enn hva mange turister gjør, kanskje. Røros er så mye mer enn kirke, hyttklokke og slegghaug. Hver gang jeg er på Røros så filmer jeg noe nytt, gjerne noe med en historie, det er det som er spennende, sier han.

Drone Andreas er godkjent dronepilot, og får lov til å fly så lenge han følger reglene som er satt av Luftfartstilsynet. Noen av hans bilder blir tatt med drone, og dermed har han mulighet til å ta bilder av spennende motiv som ikke så mange andre får tatt.

Forsvaret Andreas jobber i Forsvaret som yrkesmilitær. Han har jobbet 10 år i Hæren, fem år i Nord-Norge i Setermoen leir og nå på Rena. Fotografering er en stor lidenskap, det er hans hobby og fritidssyssel for å få til å slappe av og leke med kreativiteten. Samtidig som han jobber tar han utdannelse innen grafisk design.

På Instagram har Andreas gitt sine følgere en utfordring som har med stigerboligen å gjøre. Han utfordrer sine følgere til å reise til Røros og prøve å finne huset og fotografere det. #stigerboligen.

Foto Interessen for foto fikk Andreas ganske tidlig. I 2005 kjørte en guttegjeng ski i Funäsdalen. - Var nok en av de som var tidligst ute med jibbing når man hoppet på big jump i parker. Vi startet Fjøsbakken Open. I den perioden der ble det en del filming. Det fantes ikke gopro-kamera da, så jeg fikk lånt meg et videokamera med kasett fra min onkel, som jeg tapet fast med gaffatape på hjelmen. Det var så upraktisk å kjøre med det i hånden, sier han.

Drømmen Andreas har en drøm om å få igang fototurisme med fotosafari på Røros. Der folk skal reise rundt og kose seg ei helg og ta bilder. - Landskapet er spesielt. Du har ikke de høyeste fjellene, men du har utrolig mye vidder og kultur, sier Andreas. Han legger til at siden Røros ligger såpass høyt får man fin solopp -og nedgang. Han ønsker at stigerboligen kunne vært hovedkvarter, men han tror det skal godt gjøres å få til det. Boligen står midt i hjertet av vernesonen. Men hadde det vært opp til Andreas hadde han villet brukt den til noe, og fylt den med liv. Det er historien om oldefaren som har dratt han i retningen Storwartz og stigerboligen.

Det ble laget noen filmer. Guttene meldte seg på UKM med en film, som de gikk videre med. Kanskje det var der interessen startet. Men det var ikke før for to år siden at han virkelig kom i gang med fotograferingen. Andreas lærte mye om fotografering av en venn som var fotograf, men som dessverre gikk bort i en ulykke for for to år siden. - Han var nok en stor bidragsyter for at jeg fotograferer så mye som jeg gjør i dag. Han lærte meg mye på kort tid. På den tiden jeg ble kjent med han. Vi fant tonen gjennom foto og film. Man kan si at det er han som har gjort at jeg er der jeg er i dag på mange måter. Han ga meg det lille dyttet for å komme i gang, sier Andreas. Sledehund-fotograf Andreas har en ambisjon og mål om at han skal bli en god Foto: Andreas Kokkvoll. 10

R ØROSNY T T NR .3 2020

VI UTFØRER ALLE TYPER BYGGEARBEID

Tollef Bredals vei 13, 7374 Røros Telefon: 41 51 98 82 - Kristoffer

Telefon: 95 12 14 60 - Ivar

befkristoffer@icloud.com befivar@icloud.com

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 11

Cleo

Annonsørinnhold fra Cleo Foto: Ida Amalie Døhl

å Cleo møter du en gjeng med ansatte som brenner for jobben sin og som flere ganger i uken henger opp nye varer. Vi påstår at det er travle dager, kroppen får virkelig kjørt seg, hjertet spretter av alle hyggelige kunder, og det er i lykkerus vi pakker opp nyheter. Vi trives med andre ord. Ettersom vi er en butikk som ikke er styrt av en butikkjede, håndplukker vi alle våre varer til butikken. Når vi kjøper inn tenker vi på at plagget skal kunne brukes til mange forskjellige anledninger og ha mulighet til å kombineres på flere måter. Vi har mange merker i butikken, blant annet Vero Moda og Only. Det er kanskje noen som ikke er klar over at begge merkene, og de andre merkene vi har i butikken, har hatt stort fokus på miljø de siste årene. Derfor er det fullt mulig å finne miljøvennlige produkter til greie priser her på Cleo Røros. Du kan altså handle smart, være trendy og miljøvennlig her hos oss. Cleo har gått veldig bra de siste fem årene, og økt omsetningen for hvert år. Alle ansatte skal virkelig ha ros for den enorme innsatsen de legger ned. 2020 startet virkelig bra i januar og februar, men så kom koronavi-

R ØROSNY T T NR .3 2020

ruset. På lik linje med mange andre bedrifter, måtte vi redusere åpningstidene våre. Vi stengte aldri helt ned, noe som var helt riktig for oss i den perioden. Vi er aktive på flere sosiale medier, noe som er nødvendig når vi ikke lenger har nettbutikk. Våre kunder følger oss på Instagram, Facebook og Snapchat, og gjennom disse selger vi veldig mye. Det er kjapt og enkelt, kunden kan velge å prøve hjemme og betale etterpå. Det foregår på den måten at kunden ser et plagg som faller i smak, og sender oss en melding om produktet. Vi legger av helt til kunden har mulighet for å stikke innom og kjøpe produktet. Hvis det er en kunde i Røros sentrum, tilbyr vi leveranse på døren. Våre kunder setter enormt stor pris på den typen kundeservice, og vi elsker den nære kontakten vi har med våre kunder her på fjellet. På vår Instagram konto har vi i en periode brukt lokale modeller for våre produkter, noe vi er stolte over. Vi har fått en enorm oppmerksomhet og det er virkelig kjempegøy å jobbe på denne måten. Ida Døhl er ansvarlig for å planlegge, arrangere og ta disse bildene. Ida er genuint interessert i sosiale medier og koser seg når hun har noen timer med

fotografering og planlegging på sin kalender. Så kjenner du noen lokale som gjerne vil være modell, er det bare å sende oss en melding. Det er mange av våre kunder som blir positivt overrasket når vi forteller vi er en faghandel i Coop Midt Norge og at de kan bruke Coop sitt medlemskort i butikken vår. Våre kunder synes det er fint å kunne handle kjente merker lokalt og samtidig få med seg medlemsbonus. Vi er også medlem i Røros Handelstand, og er du så heldig å få et slikt gavekort kan du bruke det her på Cleo.

Trend

Annonsørinnhold fra Trend Foto: Ida Amalie Døhl

å Trend har du mulighet til finne klær til hele familien, helt fra innerst til ytterst på kroppen. Vi har klær til barn, dame og herre, og ønsker et bredt utvalg som tilfredsstiller så mange som mulig. Er det noe en kunde etterspør, så prøver vi å få det til butikken. Trend har store romslige lokaler, med plass til barnevogner og rullestoler. Vi ligger rett ved inngangen mot Bakeriet på Røros, og mange kunder svipper gjerne innom oss på vei til Vitusapotek eller til noen av faghandlene i 2. etasje på senteret. Vi er en av flere faghandler i Coop Midt Norge, så her kan du bruke ditt Coop medlemskort når du handler. I tillegg er vi stolte medlemmer i Røros Handelsstand, og du kan bruke deres gavekort her.

tikken, noe som gjorde at mange lokale kunder plutselig oppdaget våre nye merker for barn. Jack & Jones Junior og Kids Only er tøffe klær til barn i skolealder og har konkurransedyktige priser. Ved innkjøp tilpasser vi utvalget etter plassen vi bor på og det kundene ønsker. Vi er ingen kjedebutikk og det å ha noen få produkter i hver størrelse gjør at vi har mulighet til å skifte litt oftere på utvalget. Ved innkjøp til baby tenker vi mye på kvalitet og om de er myke og gode på kroppen. Det er jo viktig at de aller minste har det så behagelig som mulig.

I sommer forandret vi litt inne i bu-

Vi er veldig glad for at både fastboende og hyttefolk velger å handle i butikken vår, og de setter pris på at vi har mange leverandører som leverer kvalitet og holdbarhet. Vi her på Trend har stor fagkompetanse og lang erfaring innen tekstilbransjen, noe som betyr mye for våre kunder.

cleororos

trend_domus

Hvis buksene eller skjørtet er for langt, kan vi tilby å få lagt det opp hvis kunden ønsker det. Trend har et godt samarbeid med de flinke folkene på Kreativ i 2. etasje, som gjerne tar på seg slike oppdrag. Det er jo veldig kjekt å ha en slik service i samme hus. Vårt ønske er at alle våre kunder synes det er trivelig å komme hit for å handle gaver, både til seg selv og andre. På julaften har vi også åpent, det er alltid noen som må ha den siste viktige gaven. Julaften er en superkoselig dag å jobbe på, da pynter vi oss litt og det er hyggelig stemning på hele senteret.

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 13

Sykepleiernes år

2020 er av Verdens helseorganisasjon utpekt som sykepleiernes og jordmødrenes år, og dette året skulle virkelig bli det året den viktige jobben sykepleierne gjør kom i fokus. Tekst og foto: Tove Østby

ål Henning Schjølberg er en av de som jobber som sykepleier i Røros kommune.

Det var tilfeldigheter som spilte inn for at Pål Henning ble sykepleier. Han jobbet i produksjonen på Håg. Han synes det «lugget» veldig etter hvert, og begynte å tenke på noe annet å gjøre. Han ønsket å jobbe mer med folk, og hadde tanker om å ta hjelpepleierutdanning eller noe i den retning. Etter hvert dukket det opp en anledning til å søke på sykepleiefaget, som han kom inn på. - Litt sånn tilfeldig, men også den retningen jeg ønsket å gå, sier Pål Henning Schjølberg. Studier Høsten 2004 startet Pål Henning på Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim. Han var ferdig med grunnutdanningen mai 2007. Siden har han jobbet innen sykepleieryrket. - Jeg trives veldig godt. Føler at jeg har funnet meg selv. Det var et yrke som jeg trivdes i umiddelbart når jeg begynte med praksis, og kom ut og gjorde det som jeg skulle gjøre. Fant fort ut at det som sto i boka, det

R ØROSNY T T NR .3 2020

Pål Henning SchjølbergØgle trivesi godt 2020.i jobben som sykepleier

stemte ikke helt med praksis. Da var det bare å få med seg det grunnleggende, og så får man jobbe ut ifra de individuelle behovene som pasientene har. Da gikk det mye greiere, sier Pål Henning. Den siste praksisen til Pål Henning var i psykiatri, på DPS i Haltdalen, som fortsatt eksisterte da. De ønsket at han skulle søke på sommerjobb. Det gjorde han og fikk jobben. Nesten før han kom igang med sommerjobben, fikk han varsel om det ble

ledige noen stillinger som han kunne søke på. Han søkte og fikk ei nattstilling. - Jeg var spent for jeg hadde aldri jobbet natt før. Spent på hvordan dette kom til å gå. Men jeg fant ut at det passet meg helt ypperlig, sier Pål Henning. Hjemmetjenesten Etterhvert søkte han på ny jobb i Røros, ute i hjemmetjenesten, der jobbet han også natta. Han startet i jobben like over nyttår i 2011.

Vi tar imot bestilling på pjalt og lemse!

Pass alltid på å ha god hjemmebakst i fryseren.

Ring 926 18 952

- Det har vært mange interessante turer der også, møtt mange folk og pasienter, og opplevd både tunge og fine stunder, sier Schjølberg. Sykehjemmet Forrige vinter flyttet han over til nattevakter på sykehjemmet, der han fikk fast ansettelse fra august i år. Nå jobber han som nattevakt ved Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Han jobber i turnus, men kun som nattevakt. Det er en sykepleier og to hjelpepleiere på vakt hver natt. I tillegg er det ei utevakt. – Det er egne utfordringer på natt, som ikke er de samme på dag og kveld. På samme måte som vi ikke har samme utfordringer som de har på dag og kveld. Alle skiftene har sine egne utfordringer, sier Pål Henning. Oppgaver En sykepleier har mange forskjellige oppgaver. De legger opp og administrer medisiner, setter injeksjoner dersom det trengs og for-

Julegavetips!

Røros Sport

estår intravenøs behandling. Ofte er sykepleieren på sykehjemmet den eneste sykepleieren på vakt i hele kommunen. Da hender det at de må være med hjemmetjenesten ut. Pål Henning starter på sin nattevakt klokken 22.15 og slutter klokken 07.45 om morgenen. Pål Henning synes det er ett meget bra og meningsfylt yrke/profesjon å jobbe i. Vi skal ta vare på de eldre. Det kan være rolige netter og det kan være ikke fullt så rolige netter. Det er hender selvsagt at det er dødsfall mens han er på nattevakt. Pål Henning angrer ikke på at han tok utdanningen. Han setter pris på gode kolleger, både sykepleiere og hjelpepleiere. De som jobber på natta møter pasientene på en annen måte enn på dag og kveld. De har ett mindre apparat å jobbe med da enn ellers på døgnet, da de er få personer på vakt da. De som jobber på natta har heldigvis legevakta i bakhånd. Åpningstider i desember: Sentrum: Mandag - torsdag Fredag Lørdag Søndag 24.des Romjula Domussenteret: Mandag - fredag Lørdag Søndag 24.des Romjula

Røros 3 - 5 dagers opphold Morgen/kveld meditasjon Alternative behandlinger Se www.regnbuegarden.no

Finn din indre ro Tromming/Syngeboller/Toning

Ring: 918 69 609 Så skreddersyr vi et opphold til dine behov lig velkommen

(Enkelte medlemmer kan ha egne åpningstider)

10.00 - 17.00 10.00 - 18.00 10.00 - 17.00 11.00 - 15.00 09.00 - 13.00 10.00 - 15.00 09.00 - 19.00 09.00 - 18.00 11.00 - 16.00 09.00 - 13.00 10.00 - 17.00

(Coop Mega: 08.00-20.00) (Coop Mega: 08.00-18.00) (Coop Mega: 11.00-16.00) (Coop Mega: 08.00-14.00) (Coop Mega: 10.00-18.00

Ha ei rik�g god førjuls�d og ei rik�g god jul! www.roroshandel.no

Øra 28 • 7374 Røros • Tlf. 72 41 21 81 epost: post@rorosvvs.no • www.rorosvvs.no RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 15

Røros Janitsjarorkester øver

Spiller julestemningen

tillegg har orkesteret vært med på kirkekonserten som Røros Menighetsråd arrangerer i Røros kirke, og sist men ikke minst så har janitsjarene nissespilling under Julemarkedet. Tradisjonen tro så spilles det fredags ettermiddag og lørdag på dagen under julemarkedet. Ettersom julemarkedet i år er erstattet med Jul på Røros, vil janitsjarene kunne sees og høres på litt flere dager i desember, i sine nissekostymer. Røros Janitsjarorkester har vært en del av førjulstiden på Røros i mange, mange år. De har spilt på alle julemarkedene og før det ble julemarked spilte janitsjaren på Nissekveldene.

Desember er en aktiv måned for Røros Janitsjarorkester. Julespillingen starter ofte med spilling under julegrantenningen i Bergmannsgata. Tekst og foto: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .3 2020

Øving I midten av november begynner janitsjarorkesteret å spille julesanger på øvingene. Det er ikke alt som er preget av jul av det som spilles på kirkekonserten, derfor begynner øvingene til kirkekonserten tidligere på høsten. De setter veldig stor pris på å bli forespurt om spilling på ulike arrangementer, derfor sørger de for å alltid øve inn et allsidig reportoar. Trivelig Mona Waldahl Slettum i Røros Janitsjarorkester, synes det er trivelig å spille julelåter på Røros før jul.

Dirigent for Røros Janitsjarorkester, Sindre Hagen på julegrantenning i Bergmannsgata

Mona Slettum og Hild Mari Kvikne gleder seg til spilling før jul på Røros

- Julemarkedet på Røros er blitt veldig bra. Jeg tror det at vi er med der er bra både for arrangementets sin del, men også janitsjaren selv. Vi får en annen vri på spillingen vår, og vi får vist oss frem på en litt annen måte, sier Mona. - Man får litt julestemning av å gå rundt i julegatene på Røros som er pyntet til jul, og spille julesanger, sier Hild Mari Kvikne, som er leder for Røros Janitsjarorkester. Hild Mari og Mona, sammen med alle medlemmene i janitsjaren er opptatt av rekruttering, og tror det at janitsjaren viser seg frem på en annen måte enn tradisjonell janitsjarmusikk, er med på å bidra til å få med nye. Nisselue Når Røros Janitsjar orkester spiller på Julemarkedet og julegrantenningen, er ofte nisselua og ullgenseren på. Det er litt mindre høytidelig. Janitsjarorkesteret er allsidig, og spiller blant annet på 17. mai, korpstreff, uformell spilling på Plattingen og under julemarkedet som nisseorkester. Mona og Hild Mari er enige om at allsidigheten gjør at det er artig å være med i Røros Janitsjarorkester.

Lei en container Renovere, rydde eller bygge nytt? En container fra Røros container og miljø gjør jobben til en lek. Ring oss på 907 74 444 post@rcmi.no www.rcmi.no

Røroshytta er tuftet på en unik og SINTEF-testet lafteknute – og vi har hentet vår arkitektoniske inspirasjon fra vårt eget nærområde. Dette har frembrakt en kolleksjon av pene og praktiske hytter som tåler vær og vind. Bildet over viser Sigismund, en av våre visningshytter.

Se alle våre modeller på www.roroshytta.no, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat!

www.roroshytta.no - din lokale hytteleverandør RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 17

Jul på Røros

Da pandemien gjorde det vanskelig å arrangere julemarked på Røros, måtte arrangørene tenke nytt. I år blir det «Jul på Røros», med julestemning alle dager i desember. Tekst og foto: Tove Østby

i legger vekt på det å være forutsigbar, med hensyn til smittevern blir det da julestemning i hele desember. Det er årsaken til at vi går bort fra det tradisjonelle julemarkedet, men satser på Jul på Røros, sier Lillian Sandnes i Visit Røros. Gågate Hele sentrum er ekstra pyntet de siste ukene før jul i år. Fra 2. desember blir det gågate i hele Nilsenhjørnet, og i Bergmannsgata opp til Finneveta. Dette gjøres for å skape den gode stemningen. I blant annet Nilsenhjørneparken blir det aktiviteter. Kjerkgata blir gågate fra 28. november, da julegrana blir tent. – Julestemning kan ikke avlyses. Når vi gjør det på denne måten her, så har vi kontroll selv i forhold til den situasjonen vi er i. Vi gjør det beste ut av det, og skal skape skikkelig julestemning i hele desember for de nisjebutikkene vi har på Røros, sier Lillian. Hun legger til 18

R ØROSNY T T NR .3 2020

Lillian Sandnes gleder seg til Jul på Røros at her er det julestemning med veiter, kriker og kroker. Du vet aldri hvor nissen bor. Det legges vekt på skikkelig julestemning til familier. Lillian håper på snø slik at det blir skilek, spark og kanefart. Kanskje dukker reinsdyret opp i gata, og nissefar kommer på besøk hver dag i desember. Under Jul på Røros blir det også en del konserter og andre tilstelninger. – Når du vandrer i gatene på Røros, kan du bruke alt ifra Nilsenhjørneparken og opp til Rørosmuseet. Der blir det også en del familieaktiviteter. Det er mye å være med på. I desember har butikkene åpent hver søndag, og selv om det ikke er marked så blir det noen ekstra utsalgssted i sentrum, sier Lillian. I tillegg til mye belysning, skal det lages trivelige bålpunkt med halmballer og reinsdyrskinn. Det skal pyntes med naturmateriale.

Postkasse Under Jul på Røros er det den samme julestemningen på ukedagene og søndager som på lørdager. Man får en skikkelig førjulsopplevelse samme hvilken dag man besøker Jul på Røros. Det kan være smart å velge ukedag med tanke på at det er mindre folk enn på lørdager. Det skal være aktivitet i parken på Nilsenhjørnet. Der blir blant annet julenissens postkasse å finne. Dette er også et koronatiltak, for nærkontakt med nissen i år blir så som så. Men nissen er like snill for det. Derfor skal han sette opp en postkasse på Nilsenhjørnet, som skal stå hele desember. Der kan alle barn levere ønskelisten sin. – Husk å skrive på navn og adresse så får nissen listen, og får mulighet til å kontakte deg etterpå, sier Lillian.

Årets julegavetips fra Røros Sport

NÅ:

149

Kari Traa 2-pk ull sokk

Icebug Piggsko

Polar Grit X & Vantage V2

NÅ:

399

Norheim Rondane Ullundertøy. Pr del - før 499,-

NÅ:

Peak Performance Genser

999

NÅ:

Norheim Granitt Pro Dujakke før 1499,-

NÅ:

499

Norheim Bymarka ullundertøy før 649,-

499

NÅ:

Biolite Hodelykt - Før 699,-

NÅ:

299 NÅ:

299

Frost Ski JR - før 899,-

Man - tor: Fre: Lør: Søn:

09 - 17 09 - 18 09 - 16 11 - 16

599

1499

Røros Tweed Åkle pledd

Stiga Snowracer

Onefoot - før 599,-

NÅ:

Kari Traa Bag 50L - Før 899,-

NÅ:

30%

Felleski Fischer

NÅ:

999

Bymarka jr Dunjakke før 1299,-

NÅ:

299

Rondane Ullundertøy jr. Pr del Før 399,-

21. 22. & 23. des: Julaften: 4. 5. & 6. juledag: Nyttårsaften

09 - 18 09 - 13 10 - 16 10 - 16

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 19

Brudgomsvottene fra 1772

Brudgomsvotter fra 1772 De eldste strikkevottene som med sikkerhet kan dateres i Rørosmuseet sin samling, er et par brudgomsvotter fra 1772. Vottene er glattstrikka av blått ullgarn med mønster brodert i kjedesting. Tekst: Tove Østby Foto: Rørosmuseet

ansjettene har flerfarga sydd flossekant med trekantmønster og små grønne dusker sydd på i hver side. En liten rød dusk sydd på like over den broderte sikksakk-kanten på håndbaken. På venstre vott er initialene O I S R brodert inn med kjedesting. På høyre vott står årstallet 1772. Rådgiver ved Rørosmuseet, Toril Ormhaug forteller at initialene O I S R skal stå for Ole JenSen Røros. (I kunne bli brukt der vi i dag bruker J), og vottene skal være brukt som brudgomsvotter.

Digitalmuseum Det er to bilder og litt informasjon om vottene på digitaltmuseum.no. Der står det blant annet at lengden på vottene er 27 cm, og at de på dialekt ble kalt brurgomsvotta. Bok Brudgomsvottene fra Røros har også blitt omtalt i Nina Granlund Sæther sin bok «Votter». I boken finner man oppskrifter på 43 votter, fra hele Norge, som forfatteren har rekonstruert fra historiske kilder eller designet selv med inspirasjon fra norsk strikkehistorie.

Ole Jensen Røros (1732-1804) var fra Maglivollen på Glåmos og ble i 1772 gift med Johanna Jonsdatter Hjulmager (1745-1838). I kirkeboka fra 1772 står det at paret ble trolovet 3. mai og «copulerede» (copulere [latin] = ektevie) den 21.juni. - Det kan kanskje virke litt rart at brudgommen hadde solide ull bladvotter når han giftet seg i juni, men de er i alle fall knyttet til ekteskapsinngåelsen. Det kan kanskje også ha vært en forlovelses-/bryllupsgave. En viss slitasje kan sees i håndflata på vottene, så de ble temmelig sikkert brukt som stasvotter også ved senere anledninger, sier Toril. 20

R ØROSNY T T NR .3 2020

Tollef Bredals vei 13, 7374 RØROS Tlf: 928 85 246 www.revisorkonsult.no

Vi Ă¸nsker deg velkommen innom Soloppgangen og Juleloftet Julen blir ikke den samme uten god julekaffe og julete fra Soloppgangen

Her er de fire morsomme og flotte Midthun-nissene

Vi Ă¸nsker deg velkommen opp til

Juleloftet

Rolf Berg nissene

RĂ&#x2DC; RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 21

370 år med kirke

I 2020 er det 370 år siden Røros fikk sin første kirke. Sommeren 1650 sto «gammelkjerka» ferdig. Fire år etter at Røros Kobberverk fikk sine privilegier og Bergstaden var i gang med å vokse frem. Tekst og foto: Tove Østby

en første kirka ble ikke ei gammel kirke. Allerede i 1740, bare 90 år etter at den ble bygd var huset heller skrøpelig. I visitasboka skriver biskop Hagerup at «Kirken begynder at falde ned på Søndre Side». Det var ikke blitt bedre til 1772. Da skriver biskop Gunnerius at «Kirken stod meget par Fald, og at Participanterne derfor betenkte paa at bedrive denne og ombygge en større». Etter hvert som folketallet økte utover 1700-tallet var kirkehuset blitt for lite, i tillegg var det skadet av alder og dårlig vedlikehold. Bergstadens Ziir sto ferdig i 1784. Den sommeren var det kanskje to kirkespir over hustakene i Bergstaden, før gammelkjerka ble tatt ned. Plassering Den nye kirka ble anlagt vest for

R ØROSNY T T NR .3 2020

Inne i Bergstadens Ziir henger det et bilde av gammelkjerka

den gamle gravplassen, med tårnfoten helt inntil kirkegårdsmuren. Den gamle gravplassen var rundt tre mål. Det eldste bykart viser at kirka og de to parallelle hovedgatene ble planlagt som en helhet. Gammelkjerka fikk plass på «byens høyeste punkt».

Interiør Opplysningene som Gerhard Schønning har skrevet ned, er de eneste som finnes om interiøret i gammelkjerka. Schønning skrev at invedig er kirka meget smukt udstaffert med historiske Malninger, der forestiller Christi Historie.

Spennende og smakfullt håndverk fra Rørostraktene Julegavene får du hos oss, lokalproduserte smaksgaver i alle prisklasser

Rørosmeieriet blir også et meieri for opplevelser

ØKOLOGISKE NYHETER!

Bak de økologiske produktene som lages på Rørosmeieriet ligger historien om en moderne produksjon tuftet på lokale tradisjoner og godt håndverk. Snart kan du besøke vårt meieri og se hvordan naturlige råvarer blir til ferdige produkter. Her kan du lukte, smake, prøve, lytte og se hvordan maten blir til i takt med naturen. Les mer på rorosmeieriet.no

Julegaver fra Rørosmeieriet Butikken i meieriets lokaler på Røros åpnes 1. desember. Her kan du blant annet tappe din egen melk på glassflasker og kjøpe meieriets produkter. Butikken bugner også av ulike minner du kan kjøpe til deg selv eller noen du er glad i. Her finnes Rørosmeieriets glassflasker, Røros Smør Høvelen, Tjukkmjølkssåpe, norske kjevler, miljøvennlige alternativer til kjøkkenet og mye mer. Du kan også handle julegaver i vår nettbutikk.

I takt med naturen

Rørosmeieriet er tuftet på engasjementet vårt for lokalmat, økologi og bærekraft, matglede, lokal verdiskapning og en stor dose pågangsmot. Vårt mål er å være Norges fremst økologiske meieri.

rorosmeieriet.no

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 23

Vi utfører oppdrag innen:

- Gravearbeid - Grunnarbeid - Fundament - Nybygg - Rehabilitering

- Tilbygg - Vedlikeholdsarbeid - Byggesøknader - Prosjektering - Tegning

Vi koordinerer alle involverte faggrupper i alle prosjekt.

post@rorosen.no Tlf: 40 47 66 88 www.rorosen.no

R ØROSNY T T NR .3 2020

Den eldste gjenstanden i Røros kirke i dag er ei vinkanne av tinn, ei «pipekanne» av hollandsk opphav. Den ble forært kirka av Joachim Irgens i 1651. Da svenskene inntok Røros, brente byen og brukte kirka som stall i 1678 røvet de blant annet med seg kanna til Sverige. Først i 1964 ble den tilbakelevert fra Ljusnedal kirke i Härjedalen. Her holder sogneprest Harald Hauge kanna. Den har ogsaa et Orgel og en Organist. Midt på Skillerummet mellom Kirken og Choret staaer Fred. 4ti Chiffer, dere holdes af tvende Bergmænd, i deres da brukelige graa Dragt, med udslagne Hatte paa Hovedet, og knæside Kiotler. I Funten, strax ved og neden for Choret, par den venstre Siide deraf, staaer Hans Olsen Aasens Skilerie, som først skal have opfundet Røroaas Kober-Værk: men paa den anden Side har Værkets første Bergmester, Lossii, Monument staaet. Fortsatt, etter 370 år finnes det både bygningsdeler, malerier og interiør fra gammelkjerka. I Bergstadens Ziir finnes både flere av maleriene fra den første kirka, og gjenstander. I tillegg er flere gjenstander oppbevart hos Rørosmuseet, Kobberverkets Samlinger eller i privat eie. Etter at gammelkjerka ble revet ble materialene og det meste av inventaret solgt på auksjon, og spredt utover hele Rørosdistriktet.

Trøndermaleren Peder Andersen Lilje, som ofte ble kalt Peder Kontrafeier, jobbet i gammelkjerka i årene 1672 – 1673. Flere av hans maleri henger oppe i Bergsta-

dens Ziir i dag. Han skal også vært på jobb i kirka rundt 1700. Trolig malte Peder flere av de bibelske tavlene og portrettene.

3 smarte elektro-tips: 1. Bytt til LED-dimmer! 2. Sikre hjemmet med komfyrvakt 3. Fjernstyr varmen med app

Tlf.: 72 41 20 00 Sollihagaen 8, 7374 Røros post@elektropunkt.no

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 25

Orgelet Barokkorgelet i Røros kirke har en historie som går tilbake til 1742, og er dermed over 40 år eldre enn Bergstadens Ziir. Orgelet har stått i den gamle kirka. Det fikk ny fasade da det ble satt inn i ny kirka. Den blå marmoreringen og gull-akantus utskjæringene er nytt, men selve orgelverket inni kassa er det gamle som også stod i den gamle kirka.

Orgelet blir fortsatt brukt. Organist Stephen Hicks spiller på det blant annet under konserter. Men det brukes ikke til liturgisk spill, salmeledelse og gudstjenesteledelse i vanlig gudstjeneste. Sogneprest Harald Hauge forteller at det har hendt noen få ganger at Harald og Stephen sammen har feiret orgelmesser fra barokken med kombinasjon av gregoriansk sang og musikk som er komponert på 1700-tallet.

Det gamle dåpsfatet har inskripsjon som forteller at det er gitt av proviantskriveren Anders Aalum og hustru Margrete Hinderaal i 1705. Fatet ble omstøpt i 1786

R ØROSNY T T NR .3 2020

- Det var en ganske fascinerende opplevelse, fordi at når jeg står ved alteret, og han sitter ved orgelet, så har vi ikke øyekontakt. Det er ikke mulig, sier Harald Hauge. Kilder: Om kjerka på Røros «Bergstadens Ziir» utgitt av Røros Menighetsråd i samarbeid med Rørosmuseet ved kirkejubileet 1984. Intervju med sogneprest Harald Hauge.

De to store messinglysestakene ble gitt av den første bergskriveren ved verket, Claus Rasmussen. Lysestakene ble omstøpt på 1700-tallet

VELKOMMEN HJEM!

ELON RØROS | TLF: 990 990 80

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 27

Koselig å pynte Røros til jul

Det er en tradisjon for Røros Speidergruppe å pynte Røros til jul. Tekst og foto: Tove Østby

e siste 30 årene har speidergruppa hengt opp flettet girlander i ekte granbar over Kjerkgata. Dette koselige oppdraget startet med at en som jobbet på Røros E-Verk, fikk tak i utstyret til julegata, og speidergruppa fikk oppdraget med å henge det opp. - Jeg synes det er veldig koselig å få lov til å pynte Røros til jul, sier Mona Lise Riis som er leder i Foreldregruppen. Gruppeleder i Røros Speidergruppe, Arild Brynhildsvold sier at dette er en dugnad som det er helt greit å få med folk på. Det er en kort dugnad, men den er veldig effektiv. Lift Det er Røros Handelsstand som betaler for utstyret og dugnaden. De bestiller ekte granbar fra et gartneri på Alvdal. Først blir granbaret festet på stålvaiere, deretter blir lysene festet på. Som

R ØROSNY T T NR .3 2020

Gruppeleder i Røros Speidergruppe, Arild Brynhildsvold og Mona Lise Riis som er leder i Foreldregruppen hjelpemiddel til oppdraget bruker speidergruppa en lift fra Johan Kjellmark. Tidligere ble det brukt stige. Det er både litt tryggere og litt kjappere med lift. Dugnaden tar to – tre timer. 10 – 15 foreldre og speidere er med på dugnaden. - Det hjalp veldig når vi begynte å bruke lift, sier Arild. - Det kan være kaldt innimellom, men vi har som regel litt gløgg og pepperkaker, sier Mona Lise. Speidergruppa pynter hele Kjerkgata, og henger opp en girlander i Mørkstugata. Det blir satt av en ettermiddag midt i november til dugnaden. Trolig er Røros og Drøbak de enste stedene i Norge som har ekte granbar i julegata. Dette er et oppdrag som speidergruppa har hatt i rundt 30 år. Når julen er over tar de ned julegata. Dugnad Oppdraget med å pynte Kjerkgata til jul gir gode penger inn i kassen

til Røros Speidergruppe. De synes det er et greit oppdrag, og en god dugnad, som er både hyggelig og sammensveisede for foreldrene. Det er også noen av speiderne som møter opp og hjelper til, ikke bare foreldrene, men speiderne blir ikke sendt opp i liften. Det er 14 girlandere som henges opp. Speiderne og foreldrene får som regel mange hyggelige kommentarer under dugnaden. Dersom en girlander ramler ned i løpet av julemåneden, kommer brannvesenet med stigebilen og hjelper til med å henge den opp igjen. De siste par årene har speidergruppa pyntet julegata også i mars, i forbindelse med innspillingen av Hjem til jul.

Røros Speidergruppe har pyntet Kjerkgata i mange, mange år

Gaver til huden Avène Cold Cream gavesett

Dermica Sans gavesett

149

13990

Nuxe gavesett

34990

Cosmica gavesett

12990

Vichy Liftactiv gavesett

36990

Camilla Pihl ansiktsmasker

14990

Apotek 1 Røros. Ysterhagaveien 4. Tlf.: 72 41 22 00. Åpningstider: mandag - fredag 9.30-17, lørdag 10-14 Prisene gjelder t.o.m. 24. desember 2020, eller så langt beholdningen rekker. RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 29

Butikksjef for Kitch´n Røros Marte Knutsdatter S. Skancke

Åpnet midt under julekatalogen

utikken leverte sterke tall og gode resultater i fjor. Butikksjef Marte Knutsdatter S. Skancke og hennes ansatte har høyt kundefokus, og er hele veien opptatt av å videreutvikle butikken. Butikksjefen setter pris på å bli kåret til årets faghandelsbutikk. - Det var artig! Veldig glad for det, sier Marte Knutsdatter S. Skancke. Hun ble veldig overrasket fordi det var konkurranse i faghandel i hele Coop Midt-Norge, og det er noen butikker. Så Marte og hennes ansatte trodde ikke at de skulle klare det. De prøver hele tiden å fokusere på kostnader og at de skal ha en fin butikk som er ryddig og som følge konseptet til Kitch´n. Julekatalog Kitch´n Røros startet i november 2012, da var butikken i andre etasjen på kjøpesenteret. Butikken åpnet med et heidundrende julesalg, midt under lanseringen av julekatalogen i 2012. I dag er butikken i første etasjen. Dit flyttet den i 2015. Marte har vært leder for butikken hele tiden.

I høst ble Kitch´n Røros kåret til årets faghandelsbutikk for 2019 i Coop MidtNorge Tekst og foto: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .3 2020

- Da jeg begynte, visste jeg ikke hva jeg gikk til. Ei stekepanne var ei stekepanne liksom. Men jeg har lært litt etterhvert, sier Marte

Kjøkken Det er kjøkken som er hovedtema i butikken. Det har de det meste til, og i alle prisklasser. Det er litt av konseptet til Kitch´n at alle skal kunne handle der til forskjellige prisnivå.

måned, med ny katalog og nye utstillinger skal på plass.

Marte liker å være leder for Kitch´n Røros. Kitch´n en kjede som er fremoverlent, og veldig på. Det er aldri noe som er for dumt å spørre om. Dersom man er ny og tar kontakt med kjeden så er de bestandig parat til å hjelpe deg dersom det er noe.

Julen Førjulstiden er ei travel tid. Mellom 30 – 40 % av årsomsetningen til butikken kommer i forbindelse med julen. Julekatalogen kom i slutten av oktober. Da går det noen dager, så begynner handelen, som varer til og med nyttårsaften.

Det skjer mye i kjeden. De har nye kampanjer nesten hver

Røros

nytt.n

Nettav

isen

for

Røros

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Last ned vår nyhetsapp!

- Det blir ikke kjedelig. Vi har alltids noe å holde på med. Det liker jeg, synes det er artig å sette utstillinger og lage nye podier. Trives veldig godt med det, sier Marte.

- Det er ei travel, men fryktelig artig tid. Det er mye varer som skal ut, mange fine kampanjer og mange trivelige kunder, sier Marte. Før jul kjøper folk alt fra gryter til krydder. Julegaver, nye vinglass, nytt juleservise, og gå bort-gaver er populært. Hagaen Marte er født og oppvokst på Røros. I følge Marte bor hun på verdens beste plass, som er Hagaen. Hun har en del dyr, blant annet hunder. Om vinteren kjører hun hunder. Hun har en samboer. Ingen barn, men mange tante Pose-barn.

Få push på de viktigste nyhetene

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Du får mer hos

GJØR ET KUPP

Hellberg hørselvern bluetooth

Jonsered Motorsag CS2253WH

1599,-

5990,-

før 2159,-

før 9799,-

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 31

Gjengen på bryggeriet er klar for ei rakrygga julefeiring

Tar et nytt steg

et skjer i det året der det så helt svart ut, da det ble satt inn tiltak mot pandemien 12. mars. I dagene som kom etterpå kom det ikke en eneste bestilling fra hotell, restauranter eller festivaler, før Bårdshaug gjestegård bestilte ett brett med pils 6. juni. - Noe måtte gjøres. Vi kjørte motkonjunkturpolitikk og leide inn en selger til. Dagligvaremarkedet var satsingsområde. Det er 500 dagligvarebutikker i Trøndelag og alle fikk besøk fra oss. og det ga suksess, sier daglig leder Robert Holm til Rørosnytts julemagasin. Røros bryggeri og Mineralvannfabrikk ligger inne på Asko, som er Norgesgruppen sitt lager i det som kalles frivillig utvalg. Det samme gjelder hos Coop Midt-Norge. Hos Rema i midt-Norge er det åpnet for enkelte produkter. Da nøden var størst, var det Kjetil Kvarteig i Coop som var nærmest.

Røros Bryggeri vasser i bestillinger, og har opplevd et gjennombrudd det siste året. Tekst: Tore Østby Foto: Eirik Dalseg

R ØROSNY T T NR .3 2020

- Coop Midt-Norge med Kjetil Kvarteig som lokalmatmatansvalig i spissen åpnet dørene til alle Coop-butikkene i Midt-Norge for Summer of pils, som ble lansert i juni. I tillegg ble det lansert to nye drikker i juli; Fjellbreeze med rabarbra og Fjellbreeze med tyttebær. Vi mottar mange henvendelser fra folk i hele Norge som spør om hvor de kan få kjøpt Fjellbreeze og våre øvrige produkter. Det har i år blitt solgt betraktelig mer av våre alkoholfrie drikker enn året før, sier Robert Holm.

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk hadde 68,7% omsetningsvekst til og med oktober i år, sammenlignet med samme periode i fjor. De styrer mot 20 millioner i omsetning i 2020 mot 12 millioner i 2019. I likhet med mange andre bedrifter møtte de en kraftig motbakke i mars, men det er som kjent i motbakker det går oppover. Nå er bedriften klar til å ta et nytt steg. Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ser optimistisk på fremtiden og satser friskt videre. Nå handler det om å stabilisere både marked og produksjon. Økt etterspørsel krever økt produksjon, og det krever investeringer. - Vi har blitt et viktig bryggeri, og klarer dessverre ikke til tider å produsere nok for å dekke etterspørselen. Det er sjarmerende det i og for seg, men det er ikke sjarmerende mer enn i 14 dager. Det er viktig å levere. Vi solgte 150.000 bokser i oktober. Om vi skal henge med i dette markedet og vokse videre, må vi øke produksjonskapasiteten. Det står i hvertfall ikke på de ansatte. De har et stort hjerte for produktene de skaper og for kundene. De gjør en helt fabelaktig jobb, og har vårt motto «Brygga Rakrygga» fremst i pannebrasken hver dag, sier Robert Holm.

Røros Bryggeri satser også på julebrus og juleøl

Det er en del usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. En del av bildet, er at 47 % av befolkningen i Trøndelag bor mindre enn 2.5 timer fra Sverige. Grensehandelen er stor, og pandemitiden har snudd dette på hodet. - Hva skjer den dagen grensa åpner? Den store forskjellen i avgiftspolitikk er dramatisk. For å bruke fotballterminologi, vi starter denne kampen med fem mål i mot. Her må det gjøres noe, sier Robert Holm

Årets salgssuksess Fjellbreeze

Røros Bryggeri har også mange alkoholfrie varianter

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 33

Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Kunne hett Irgensthal

Rundt i verden er det mange steder og byer som bærer navnet til en person. Det kunne skjedd med Røros også, om det ikke hadde vært for Cornelia Bickers. I Norge er to byer oppkalt etter danske konger ved navn Christian. Begge byene har senere valgt en annen skrivemåte på navnet. Det er Kristiansand og Kristiansund. Tekst og foto: Tore Østby

ristiansund het Christiansund da kjøpestedet på nord-vestlandet fikk bystatus i 1742. Det var Christian VI som innvilget stedet bystatus, og kalte byen opp etter seg selv. Kristiansand er oppkalt etter byens grunnleger Christian IV (quart). Byen ligger på sandbanker ved utløpet av elva Otra. Uten kongelig innblanding ville byen kanskje hett Ottraos, men kong Kristian valgte å oppkalle byen etter seg selv i 1643. Året etter startet gruvevirksomheten på Røros, som endte med å få sitt navn uten kongelig innblanding. Det kan ha vært på hengende håret, for historiske kilder tyder på at kongens kammerherre Jochum Jürgens (1611 – 1675) hadde en kongeaktig ide. Joachim Irgens, som ble hans navn i Røroshistorien, ble kammerherre for danskekongen Christian IV (quart) i 1634, og han var også kammerherre for etterfølgeren Fredrik III, som ikke kalte opp Fredrikstad etter seg selv, siden Fredrik II allerede hadde gjort det. Joachim Irgens vendte seg etter hvert til å tenke stort.

R ØROSNY T T NR .3 2020

Han var i sin tid den største grunneieren i Norges historie. Han overtok krongodset i Nordland og Troms fra danskekongen, som hadde brukt opp alle sine penger på å forsøke å slå svenskene gul og blå. Det lyktes ikke, med pengene kongen fikk fra Irgens heller. Det var Sverige selv som valgte sine farger, basert på storhet og ikke smerte. Til slutt kom svenskene inn som kammerherrens karma, delvis etter hans død riktignok. I 1672 måtte Joachim Irgens pantsette Røros Kobberverk, og enken måtte avstå verket i 1679 etter at store verdier hadde gått tapt ved et svensk angrep året før. Irgensgodset var ganske stort. I historiebøkene kan vi lese at godset hadde en samlet skyld av 1440 våger, svarende til 5760 skyldmark. Hvor stort dette var i dagens måleenheter er ikke så lett å si. I følge Store norske leksikon er Våg, en gammel norsk vektenhet som har endret seg over tid, og fra landsdel til landsdel. Enheten var særlig i bruk for oppveiing av fisk. Skyldmark er en enhet for angivelse av jordeiendoms skatteevne.

Allerede i 1630-årene ble Irgens parthaver i flere norske bergverk, og i 1646 kom han med som partseier i det nystartede Røros Kobberverk. Det er nok det som inspirerte til at Irgens kanskje lekte med tanken om å kalle opp Røros etter seg selv. Dette er omtalt i Rørosboka. I 1673 skal forsøket på å omdøpe byen til Irgensthal ha funnet sted. Irgens skrev da svar som svar på en klage fra arbeiderne, der han sier at han ikke har kjent til at arbeiderne har lidd noen nød, eller hatt vansker med å få betaling. Han skrev Irgensthal 2. november der han har datert brevet. Irgens hadde kalt sitt landsted i Holland Irgensthal, men historikerne mener han ikke kan ha sittet der og forfattet dette skrivet. Dette brevet ble skrevet allerede sju dager etter at arbeiderne skrev sitt brev, og infrastrukturen på den tiden tilsier at det neppe ville vært mulig å få arbeidernes klage, og svare så raskt. Historien bekreftes i et brev fra Henning Irgens til Joachim Irgens hustru Cornelia Bickers. Der skriver han at Joachim har befalt at gruvebyen opp på berget skal hete Irgensthal, og pålagt offiserene dette navneskifte. Henning ber i dette brevet hustruen fraråde Joachim å ture fram med dette navneskiftet. I ettertid tyder alt på at Cornelia Bickers klarte å legge bånd på sin ektemake.

Skjønnhet Skjønnhet og og velvære midt Skjønnhet og ii velvære midt hjertet av Røros velvære hjertet avmidt Røros Skjønnhet og i hjertet avmidt Røros velvære i hjertet av Røros UNN DEG DEG SELV UNN SELV ET ET EUFORISK ØYEBLIKK UNN DEGØYEBLIKK SELV ET EUFORISK EUFORISK UNN DEGØYEBLIKK SELV ET

FRISØR EUFORISK ØYEBLIKK FRISØR Skjønnhet og FRISØR HUDPLEIE velvære midt i HUDPLEIE Skjønnhet og hjertet av Røros FRISØR HUDPLEIE FOTPLEIE FOTPLEIE velvære midt i HUDPLEIE FOTPLEIE MASSASJE MASSASJE hjertet av Røros FOTPLEIE MASSASJE MAKEUP

MAKEUP UNN DEG SELV ET MASSASJE MAKEUP BRUDESTYLING BRUDESTYLING EUFORISK ØYEBLIKK MAKEUP UNNBRUDESTYLING DEG SELV ET W W W . E U F O R I EUFORISK ASPA.NO / / T L F . 73 10 91 00 VI HAR W W W . E U F O R I A S P A . NBRUDESTYLING O / / FRISØR T GAVEKORT L F .ØYEBLIKK 73 10 91 00

BERGMANNSGATA 32, 7374 RØROS BERGMANNSGATA 32, 7374 RØROS WWW.EUFORIASPA.NO // TLF. 73 10 91 00 B E R G M A N N S G A T A 3 2HUDPLEIE , 7374 RØROS W W W . E U F O R I A S P A . N O / /FRISØR TLF. 73 10 91 00 B E R G M A N N S G A T A 3 2FOTPLEIE , 7374 RØROS

HUDPLEIE MASSASJE FOTPLEIE MAKEUP MASSASJE BRUDESTYLING MAKEUP

Gi turglede i julegave!

W W W . E U F O R I A S P A . NBRUDESTYLING O // TLF. 73 10 91 00 BERGMANNSGATA 32, 7374 RØROS

WWW.EUFORIASPA.NO // TLF. 73 10 91 00 BERGMANNSGATA 32, 7374 RØROS

Turbutikken på Røros RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 35

Ønsker alle nye og gamle kunder en god jul og et godt nytt år! Hilsen Tommy Nyrud. Avdelingsleder/eiendomsmegler Mobil 98 40 50 32 - epost tommy.nyrud@em1.no

R ØROSNY T T NR .3 2020

Skogheim Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet. Leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll

å begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lagog foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim. - Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag. Ombygging Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner. Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.

Tekst og foto: Tove Østby

- Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup. - Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi. Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.

Skogheim fyller 110 år i år. Foto: Privat

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 37

Scene I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger. I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stort lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også. - Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll. Ungdomslaget Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag og quizkveld. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med live-

Lover for ungdomslokalet Skogheim. Foto: Privat

R ØROSNY T T NR .3 2020

musikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis. Med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset. Juletrefest Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt. Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.

Klart for juletrefest i Skogheim. Foto: Privat

Skriftlige materialer Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet. Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet. – Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode. Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djups-

jøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen. På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.” Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel ”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.

Julegavetips! Kjøp gavekort med helsegevinst til noen du er glad i, her kan du f.eks velge mellom: Julepakkepris 1 1 PT-time og 1 mnd trening til kun 890,Julepakkepris 2 Klippekort/10 klipp, 1 veiledningstime til kun 890,Velkommen innom for en hyggelig julehandel hos oss på Røros Gym! Tren fra 1.des til 10.jan for KUN 349,-

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 39

Artu’t, utviklende, og førr alle

I vår ble Vidar Kojan Grind valgt til ny styreleder av Røros Idrettslag. Han har vært med i styret i idrettslaget siden 2017, to år som styremedlem og et år som nestleder. Den nye styrelederen har noen konkrete tanker som han har lyst til å få realisert. Visjon og verdier til Røros Idrettslag er at «Vi skal være en motor i Rørossamfunnet, for å skape aktivitet, mestring og glede». Styreleder for Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind

et skal være artu’t, utviklende, og førr alle, sier Vidar Kojan Grind. Han legger til at pr i dag har vi kjemepemye bra i Røros, men tenker og ønsker at vi kan bli enda bedre. Røros idrettslag kan i dag tilby idrettene fotball, handball, turn, orientering, volleyball, ski og skiskyting. I lokalsamfunnet ellers så finner vi også idretter som karate, klatring, skyting, golf, bueskyting og bowling. Alle disse idrettene, er kjemepefine idretter. Jeg har prøvd mange og liker dem godt selv. Men så «mangler» vi blant annet badminton, tennis, padeltennis, basketball, bordtennis, svømming, skøyter, frisbeegolf, ishockey og friidrett. I mindre samfunn så er det veldig personavhengig hvilke idretter barn og ungdom kan få prøve. Det går naturligvis i takt med interessene til ildsjelene som er aktiv i lokalsamfunnet. Vi er i et samfunn som blir mer stillesittende, det er vanskelig å rive seg løs fra skjerm. Vidar er veldig for å tilrettelegge for alternativ aktivitet eller egentlig alt mulig av aktivitet. - Det å tilby flere aktiviteter, legge en god plan for å tilrettelegge dette, og få realisert disse planene på sikt. Dette er noe idrettslaget har hatt sterkt fokus på siste 40

R ØROSNY T T NR .3 2020

Tekst og foto: Tove Østby

halvåret. Jeg ønsker at Øra skal bli en enda mer naturlig samlingsplass for aktivitet. En plass familien kan besøke en søndag formiddag for å utforske forskjellige aktiviteter. De du kjenner fra før, men også de du prøver for første gang. Jeg håper at lokalsamfunnet også vil være med å bidra på å utvide aktivitetstilbudet på Øra, og andre plasser i kommune, sier Kojan Grind. Utfordringer Vidar ser ikke så ofte utfordringer i hverdagen. Korona pandemien er noe som selvfølgelig skaper utfordringer. Særlig når det kommer til forutsigbarheten for arrangement, serierunder og treninger. På kort tid kan det komme nye retningslinjer som gjør at aktivitet må begrenses eller utsettes. Tiden etter mars har bekreftet at smittevern må være en sentral del av planleggingen av organisert aktivitet en god stund fremover. Noe som stiller enda mer krav til å drive et idrettslag. En annen utfordring kan være økonomien. Å tilrettelegge for flere aktiviteter krever finansiering. Drømmen som styreleder er å utvikle Øra til en aktivitetspark. Hvor fastboende og tilreisende kan utforske og drive enda flere aktiviteter en fin søndagformiddag i august eller en sur

høstkveld i oktober. Dette er noe som krever en forutsigbar økonomi for å dekke investeringer, driftskostnader og vedlikeholdskostnader. Her kan det se ut til at Røros Idrettslaget har en unik mulighet nå. De har utsikter som gjør at de kan få fast inntekt. Dagfinn Moen sitt prosjekt med å skape nytt liv i å ta imot tilreisende på Øra i form av bobilparkering, er noe som Vidar jobbet mye med som nestleder i idrettslaget. - Jeg tenker at dette er et tilbud som er bra både for idrettslaget og lokalsamfunnet. Å få systematisert bobilparking i gangavstand fra sentrum skaper positive ringvirkninger. Det er kort avstand til sentrum, restauranter og dagligvare. I sommer har jeg observert mange Frostposer som har gått ut til Øra, sier Vidar. Øra har vært et turistområde i mange år. Tilbakemeldingene fra bobilturistene i sommer har kun vært positive. Aktivitet Røros Idrettslag har 1400 medlemmer. Tilbudet til de aller yngste er Idrettsskolen. Der treffer barna Mate Maraca fra Kroatia, han har god erfaring med å drive aktivitet for unge. Mate er populær på Idrettsskolen. Fotball, håndball og ski er tilbudet til de yngste.

No har vi starta med julemat på Kaffestuggu

Julemat har vi hele dagen. Hvis du ikke vil spise her kan du ta med hjem som take away

Take away

Kaffestuggu tilbyr hele sin meny som take away.

Kom og kos ’åkk, ell ta me i hemmat!

- Forskning viser at fysisk aktivitet er en viktig del av livet, uansett alder. Her har blant annet idrettslagene en viktig rolle med å tilrettelegge for dette.

Røroskake ”Verdens beste” Eplekake Rømmegrøt m/spekemat

Reinsdyrgryte JULEBORD?

Frøyas Hus

Mørkstugata 4 | Tlf 92 88 35 30

Venner - familie - firma SMÅ GRUPPER BORDBESTILLING Åpent alle dager RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 41

Det kan ofte være fokus på resultatet, i stede for det å fokusere på egen prestasjon, egen innsats og idrettsreisen. Det er viktig å være Fair Play og den biten der, sier Vidar. Han legger til at han har tro på at fysisk aktivitet er løsningen på mye her i verden. Det er mye bra med data og dataspill også, men det kan være en fin blanding sammen med fysisk aktivitet.

fra Nederland, Eritrea, Frankrike, England, Kroatia, USA, Sverige og Tyskland,

Volleyball Vidar er en ivrig volleyballspiller. Han var med på å stifte særgruppa Røros IL Volleyball.

I juni var det rene sydentilstander på Øra. Det var volleyballspilling først, så var det avkjøling i elva etterpå. Nå er sesongen godt i gang inne i Verket Røros.

- Jeg føler at jeg har vært med på å øke interessen for volleyball, sammen med blant annet Hans Oddvar Stuenes. Anita Rennemo var også med i starten, sier Vidar, som har bygget tre sandvolleyballbaner på Øra, for sju år siden.

Utdannelse Vidar er rørosing. Han er oppvokst på Stormoen, og bodde på Røros til han var 15 år gammel. Da var han et år på Oppdal, på videregående skole. Deretter var han to år på Tynset, og et år i Sverige og jobbet innenfor det som han var utdannet som hos Sikes. Vidar har fagbrev som serviceelektroniker for data og kontorsystem. Etterpå har han tatt utdannelsen innenfor brannvesenet som røykdykker og sjåfør. Han har blant annet tatt videreutdanning innenfor faget systemforvaltning og systemingeniør innenfor Microsoft.

Det var tre-fire år før der at de begynte så smått med volleyballspilling på plenen til Hans Oddvar. Reisen med å utvikle og tilrettelegge for økt volleyball og sandvolleyball aktivitet på Røros har vært lærerik. På veien har jeg fått møtt mange interessante mennesker i alle aldre. Noe som har vært spesielt moro er det å se på hvordan idretten har integrert innflyttere fra andre land. Vi har hatt spillere

Vidar har trenerutdanning og dommerutdanning innenfor volleyball. Interessen for volleyball fikk han etter at han ble voksen. Han har spilt volleyball i rundt 10 år. Vidar var med å stifte 3. divisjonslaget som deltar i serien i år også.

A BETTER VIIEW OF THE WORLD

Op ptik ka HD Avtagbar øyemusling for lettere renhold Meoptas annerkjente linsecoating • EUROPEAN OPTICS since 1933

8x42 og 10x42

Importør: Vaabenhuset Nygaard AS www.vaabenhuset.no Tlf: 72 41 77 60

Norská Inzerce 2020.indd 1

FRA R. 4125 K

R ØROSNY T T NR .3 2020

Op ptik ka 6

FRA R. 6900 K

Alle med 30 mm rør og lysretikkel Lysgjennomgang 91 % Meoptas annerkjente linsecoating Nullstilling og Zero stop på utvalgte modeller • 3-18x56 • 1-6x24 • 4,5-27x50 • 2,5-15x44 • 5-30x56 (34 mm rør) • 3-18x50

VI HAR FORHANDLERE OVER HELE LANDET

06.03.2020 10:23

Bygges for salg

Sentrumsnær tomannsbolig I Kølbrennarveien 13, én km fra Røros sentrum, kan du sikre deg denne flotte vertikaldelte boligen på 97 arealeffektive m2.. Med 3 soverom, stor veranda, carport og sportsbod er dette en bolig hele familien vil trives i. Pris: 3.150.000,-

Bygges for salg

Hytte i Ålen På tomt 8 i Borren Hyttefelt, ved innfallsporten til Øyungen og Hessjøen, bygger vi Blomsterenga. Med sin funksjonelle planløsning, 3 soverom og koselig stue- og kjøkkenløsning, er dette en av våre bestselgere. Denne vil du like! Pris: 3.250.000,-

Ta kontakt med oss for mer informasjon

Kenneth Sagvang, telefon 958 70 801 – kenneth.sagvang@norgeshus.no Axel Georg Borgos, telefon 958 20 327 – axel.georg.borgos@norgeshus.no www.norgeshus.no

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 43

Fikk far tilbake på julaften 10. desember er skrekkens dag for Knut Brandstorp (88). Faren, Ola Johan Brandstorp ble arrestert på denne datoen i 1943. Det er 77 år siden. Knut husker hendelsen som det er i dag. Tekst og foto: Tove Østby

amilien var sent oppe, det var en trivelig kveld, til tross for at det var mye vondt rundt dem. Plutselig dundrer det på døren. Gestapo kommer. 15 mann styrter inn i den lille leiligheten, slår ned Knut sin far, moren ble dyttet bort i en krok. Knut forsvinner inn under en sofa. Hva er det som skjer? Jo, Knut viste så mye, at nå var det et drama på gang. Faren blir arrestert. Det var den mest grusomme hendelsen som hadde skjedd i Knut sitt unge liv.

Knut Brandstorp ved mimreplassen sin. Her med bilde av sin far Ola Johan Brandstorp

Dagene etterpå var som en mare. Men så en dag får de en telefon. Knut og moren må bort. Det kan skje noe. De blir fraktet av Hjemmefrontens folk til det som de kalte dekkleiligheter. Steder de kunne oppholde seg uten at Gestapo og Statspolitiet ville finne dem. Først var de hos Helga, så var de hos fru Hansen. Tilslutt endre de opp i Maridalen hos en halvsøster av faren. De var alene i leiligheten, da banker det på døren. Kjennetegnet husker de med meldingene fra London.

Skjebnesymfonien. Det kommer inn en røslig kar. Han ville snakke med moren, og han forteller at i kveld, på selveste julaften vil det komme besøk. Knut sine ører var større vanlig. Mannen ser bort på Knut, og sier at han guttungen kan ikke være her da. Timene går. Hvor skal de gjøre av Knut? Han blir stuet opp på et kott i andre etasjen, og sitter der oppe. Så kommer de samme banketegnene, og det kommer inn et menneske.

Tannlegene

Grådal og Hofstad

Bergmannsgata 20, 7374 Røros Telefon: 72 41 18 50 44

R ØROSNY T T NR .3 2020

Ørene til Knut er ikke langt fra nøkkelhullet. og han hører stemmer. Knut synes han kjenner igjen stemmen. Det er jo faren hans. Det er stemmen til faren. Ingen kan hindre Knut. Han får opp døren og styrter ned i rommet, og der sitter han. Men det er jo ikke han som sitter der. Det er en fremmed mann. Han har mørkt hår, han har bart, han har hornbriller og masse bandasje på hender og føttene. Han er krokete i ryggen, han har stokk. Det er en gammel mann som Knut ikke kjenner. Men han snakket jo som faren. Hjemmefrontens folk og leger har gitt faren injeksjoner med parafin, han har fått to ansikter, en annen form, farget håret og lappet opp det meste. Nå fikk Knut oppleve at faren var levende, han smilte, han hadde greid å unnslippe fra Gestapos klør i en drastisk fluktaksjon, og nå satt han der. Såret, neglene var røsket ut, tennene var slått inn, han hadde blåmerker over hele kroppen, men han smilte. Faren tok Knut på fanget

Ola Johan Brandstorp. Foto: Privat og sa: Du har gjort en fin jobb, Knut. Nå skal vi reise til et annet land. Mor og du skal reise først. Så kommer jeg senere når jeg blir friskere.

Noen dager senere får de melding Det står en flukt bil ved Akerselva. De skal møte der, så skal turen gå videre til det forjettede land i øst, de skulle til Sverige.

VI HAR PAKKER MED: KRANSEKAKE STENGER SKRIVERFRUENS TYSKE SKIVER FYRSTEKAKE SMULTRINGER KROMKAKE SIRUPSKAKE JULEKAKE PJALT

TA TUREN INNOM FOR EN TRIVELIG JULEHANDEL!

BAKERIET PÅ RØROS

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 45

Kompetansepluss

- for deg og arbeidsplassen din!

Skolert har hatt 250 deltakere på sine kurs i 2020 og er godkjent tilbyder av Kompetansepluss kurs. Annonsørinnhold fra Skolert

ompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, data og norsk. Skolert AS i samarbeid med virksomheter kan søke om penger gjennom ordningen, som skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Ordningen er forvaltet av Kompetanse Norge. Godkjent tilbyder Skolert AS er godkjent tilbyder av Kompetansepluss kurs, og har siden 2014 levert kurs til bedrifter innen ulike bransjer. Skolert gjennomfører en rekke kurs i grunnleggende ferdigheter i norsk, lesing, skriving, regning, muntlig og digitale fer-

Skolert tilbyr kurs i hele Trøndelag digheter. Skolert kan tilby kurs både med fysiske samlinger og nettbasert undervisning. Våre lærere har bred kompetanse innenfor ulike fag og bransjer. Vi er opptatt av kvalitet og tett oppfølging av våre samarbeidspartnere og deltakere for å sikre et best mulig resultat. Våre kursdeltakere gjør stor framgang, kursene har bidratt til at kursdeltakerne fungerer bedre både i jobb og livet ellers. Finansiert av Kompetanse Norge Kursene er finansiert av Kompetanse Norge. Det forventes at arbeidsgiver legger forholdene til rette for gjennomføring av kursene, og kan stille med kurslokaler eller arbeidstid som sin egenandel. Alle kostnader til pedagogisk opplegg og gjennomføring av selve kursene dekkes av

Kompetanse Norge. Kursmateriell og bøker dekkes av bedriften eller av deltakerne selv. Positive effekter Kompetansepluss kurs gjør at flere ansatte blir rustet til å ta fagbrev eller fagopplæring. Det blirfærre feil og mindre svinn, og man kan oppnå bedre rapportering og bedre forståelse av instrukser og rutiner. Man får mer selvgående og motiverte ansatte, smidigere drift og bedre kundeservice. Når du investerer i kompetanse, vokser både de ansatte og virksomheten. Ta kontakt så hjelper vi dere med å søke om midler til opplæring i din bedrift.

KONTAKT VÅRE RÅDGIVERE Eirik Dalseg Tlf: 950 41 454 Epost: eirik@skolert.no

R ØROSNY T T NR .3 2020

Linda Utvik Tlf: 950 08 517 Epost: linda@skolert.no

KOMPETANSEPLUSS SØK INNEN 7. DESEMBER

Samarbeider med Fadi Tekst: Tove Østby Foto: Edel Design As

del Design i Bergmannsgata samarbeider med Fadis skredderverksted i «Det grønne huset» i Kjerkata. Edel Design har fått sydd sin første skinnbukse hos Fadi. Ideen om skinnbuksa har ligget i idé-mappa til Edel Design lenge, og i høst ble det altså en realitet. Fadi har skinnsøm-maskin i verkstedet sitt. - Det er så flott at Røros har fått sin egen skredder og skomaker igjen! Og det er veldig artig å samarbeide med dyktige folk, sier gründer og daglig leder for Edel Design, Edel Urstad.

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 47

Vinnerlaget: Astrid V. Mortensen, Ingunn Klemmetvoll Nilsgård, Rita Jensvold og Siri Ertzås. Foto: Hege Anita Tronsmo

Butikk siden 1889 I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Butikksjef for vinnerbutikken er Ingunn Klemmetvoll Nilsgård. Hun er født og oppvokst på Glåmos.

Tekst: Tove Østby

ngunn begynte som butikksjef for Coop Marked Glåmos i 1996, men hun har jobbet i butikken siden august 1988. Da Ingunn var ferdig med videregående skole var det ledig et vikariat på butikken. Hun fikk jobben og fikk dermed en fot innenfor, siden har hun vært der. - Jeg trivdes kjempegodt, sier Ingunn. Hun liker kontakten med kundene. Butikksjef Etter 12 år ble Ingunn butikksjef. Hun som hadde hatt jobben tidligere ble pensjonist, og Ingunn ble spurt om å ta over. Butikken har hele tiden tatt små skritt fremover, men etter at butikken ble påbygd i 2017, ble det tatt noen store skritt. Da ble butikken fornyet.

som Jensvold Forbruksforening. Ingunn sin tippoldefar, Iver O. Kuraas var med å starte Jensvold Forbruksforening 13. april 1889. Butikken har blant annet vært i lokhuset på stasjonen. Kaffekrok I dag har butikken fire ansatte, i tillegg har de vikarer og sesongmedarbeidere. Butikken er en dagligvarebutikk, men den har også en populær kaffekrok. I butikken er det

Ingunn er glad for at Glåmosingene er flinke til å bruke butikken sin. I tillegg er hyttefolket flinke til å bruke Coop Marked Glåmos. Jensvold Forbruksforening Bygget som butikken er i nå, ble tatt i bruk julen 1978. Tidligere var butikken litt lenger bort. Butikken på Glåmos har ei lang historie, helt tilbake til 1800-tallet. I dag er den en av de eldste butikkene som drives. Butikken startet 48

R ØROSNY T T NR .3 2020

Gamlebutikken som var før dagens butikk. Foto: Privat

Tipping, og Coop Marked Glåmos er en avdeling til Røros Apotek med medisinutsalg. Lokalmatdisken med fryst lokalmat er populær, spesielt for hyttefolket. Ved utbyggingen i 2017 ble det bygd en kaffekrok, som er blitt veldig populær. Det er blitt en sosial møteplass i bygda. Et kundetoalett kom også på plass ved utbyggingen. Julehandel Fordi Coop Marked Glåmos er en dagligvarebutikk merker de ikke julehandelen før like innpå jul. Det er ikke så mye julegavehandel. Søndag før julaften er det som regel søndagsåpent. Da er det også en del hyttefolk som kommer innom siden det er langhelg. Ønsket om ei hvit jul er stor, og i Glåmos-området er det store muligheter for det. Derfor er det mange som feirer julen på hytta.

LAGERET ningsutvikling og lønnsomhet.

- Vi er stolt av å bli kåret til årets butikk. Det var artut. Det er veldig stas. Klapp på skuldra, og motiverende for å fortsette, sier Ingunn. At butikken vant denne prisen tror hun har mye med trivsel og samarbeid mellom de ansatte å gjøre. – De er et supert team å ha med seg. Vi tøyser og tuller og har det arti. Vi gleder oss til å gå på arbeid, sier butikksjefen. De ansatte prøver å tilfredsstille kundene så godt de kan, og strekker seg etter å få til det som blir etterspurt, og hjelpe dem med det meste. Ingunn tror at butikken er veldig viktig for bygda.

OPPTIL

Det er mange som er innom i førjulstiden i forbindelse med at butikken har Post i butikk. Det er mange pakker og julekort som skal sendes og tas imot. Særlig antall pakker øker fra år til år. Butikken tar også imot pakker for Post Nor, som kundene henter der.

40%

Kåring I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansattes prestasjoner, omset-

30%

- Skole, barnehage og butikk er det som holder bygda sammen. Det er limet, sier Ingunn.

50%

Butikksjef for Coop Marked Glåmos, Ingunn Klemmetvoll Nilsgård. Foto: Tove Østby

Velkommen innom for en trivelig julehandel til oss på Intersport Røros

RABATT Søndag 6.12 Søndag 13.12 Søndag 20.12 Søndag 27.12

11-16 11-16 11-16 10-16

Julaften 9-13 Romjula 10-17 Nyttårsaften 9-15

Rikt

ig go

d ju l!

Røros

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 49

Mobilisering for bygdene

I Glåmos og Brekken vaskes det og ryddes til jul i forvissning om at skolene ikke blir lagt ned denne gangen heller. Nå er tiden inne til å gjøre det man har lovet, mens kampen for å redde skolene sto på. Nå skal det pustes nytt liv i bygdene Ordfører Isak V. Busch har tro på at det er mulig å skape vekst i bygdene

eg har fått et mandat fra kommunestyret gjennom vedtaket som ble gjort. Vi skal sette i gang et bygdeutviklingsprosjekt 2020-2030. Kommunen er en sparringspartner. Bygdas oppgave er å være motoren i dette, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytts julemagasin. Det er to forutsetninger som må på plass for at bygdeskolene og bygdene skal være levedyktig. Det er at det må finnes arbeidsplasser og steder å bo. - Det finnes ledige tomter på Glåmos og i Brekken. De ser ikke ut til å være så lettsolgt. Kanskje må andre alternativer på plass. Det er allerede gjort et vedtak, som kan hjelpe på dette. I det vedtaket åpnes det for å bygge på dyrkamark, dersom man får på plass ertatningsjord i form av nydyrkning, sier Isak V. Busch.

Tekst og foto: Tore Østby

Røros. Under et folkemøte i Brekken presenterte daglig leder Axel Georg Borgos planer om at firmaet, sammen med flere samarbeidspartnere, vil bygge boliger i Brekken. Axel Georg Borgos er født og oppvokst i Brekken. Da han gikk på Brekken skole, var det 90 elever elever der. Borgos har studert Røros kommunes kart, og funnet at det ligger 9 mål med tomter, som er regulert for boligbygging i Brekken sentrum. Nå skal det bygges på tomtene. - Jeg er brekking selv, og vet hvor fint det er å vokse opp her. Jeg vil bygge boliger i Brekken, fordi folk vil bo der,

Det er bygdene selv som har fått den største utfordringen. I kampen for å beholde skolene har engasjementet vært på topp. Nå gjenstår det å se om entusiasmen fører til nyetableringer og tilflytting. Det er barnefamilier som har signalisert at de vil komme flyttende, og det har også kommet signaler om at det skal settes i gang bygging. I mange år har Tømrermester A. Borgos bygd boliger på 50

R ØROSNY T T NR .3 2020

Axel Georg Borgos vil bygge boliger i Brekken

og jeg vet at de vil trives. Skal bygda overleve, må folk komme flyttende hit, og da må de også ha et sted å bo, sier Axel Georg Borgos. Trøtte og slitne barn Flere familier varslet i høst at de ville flytte fra Brekken og Glåmos om skolene legges ned. Det er en del elever, som allerede før nedleggingen har lang skolevei med buss, og som ville fått enda lengre bussturer om bygdeskolene hadde blitt lagt ned. Stein Mortensen er en av bussjåførene som bringer skoleelever til og fra skolen daglig. Han har sett mange trøtte unger komme på bussen tidlig om morgenen, og han har sett mange slitne unger gå av bussen i andre enden av skoledagen. - Jeg tenker først og fremst på de små som skal sitte på til og fra skolen. De som bor lengst unna vil tilbringe 110 minutter i buss på til dels humpete vei.

Bygdeskolene ble nok en gang berget fra nedleggelse

Jul på banda.no TEMPUR - gi en pute i julegave • Riktig pute bedrer sovestillingen og nattesøvnen

-20% Gjelder alle soveputer

JOBST Sport knestrømpe når du er i aktivitet • Ta vare på bena med kompresjonsstrømper

279,-

Stein Mortensen kjører elever til og fra skolen daglig Ungene blir slitne. De sovner rett og slett. Det tar på for de minste med lange bussturer til og fra skolen, sier Stein Mortensen. Det kommende året kommer til å bli svært viktig for både Brekken og Glåmos. Om utviklingen ikke snur raskt, kan neste omkamp om skolene komme allerede neste år. - Jeg synes selvfølgelig at det er bra at politikerne ga oss en sjanse til, men det er klart at med vedtaket i kommunestyret følger det forpliktelser. Nå er jeg veldig på tå for å komme opp med prosjekter og tiltak, som skal gjøre at bygdene og utkantene ikke er en utgiftspost for Røros, sier Oda Mari Skott Svendsen, som er en av det unge som har flyttet hjem til bygda og stiftet familie de siste årene.

Veil 349,- pr par

Micropack nakkevarmer • Kan lindre stive/ømme muskler/ledd • Varmes enkelt opp i micro/ovn

299,Veil 349,-

Vikingsalve - beskytter, lindrer og pleier huden • Kan brukes på: sår/tørr hud, eksem, kviser, innsektsbitt, munnsår m.m.

229,Veil 279,-

OFFENTLIG GODKJENT HELSEFAGHANDEL Kampanjeprisene gjelder til 24.12.2020

Følg oss på Facebook/bandakjeden

Besøk vår nettbutikk: banda.no

da Mari Skott Svendsen var både glad og sliten etter at kommunestyret hadde vedtatt å bevare skolene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 51

Farlige kulturminner

I naturen rundt Røros er det enormt mange spor etter 333 års gruvedrift. De forteller en viktig historie og er sterke kulturminner. Dessverre kan de også være farlige. Tekst og foto: Tore Østby

nkelte steder er det for mange år siden satt opp skilt, der folk oppfordres om å se opp for gruvehull. Skiltene står der av en grunn, selv om rådet om å se opp kanskje ikke er det beste.

I 2015 ble det satt i gang et arbeid med å sikre gruvene på Kongsberg. Der er det blant annet satt opp gjerder for at ingen skal falle og skade seg. Tiden er kanskje inne for å ta en ny runde på sikring av gruvene i Røros også.

Mange gruvehull er sikret opp gjennom årenes løp, men det er også mange som står åpen. Noen av de som har vært sikret tidligere, har etter ras blitt åpne hull. Mange av hullene er svært dype, og et fall ned i et av hullene han påføre den uheldige stor skade. Av og til faller det ned bygninger, og det er ikke trygt å gå inn i alle ruinene og under falleferdige konstruksjoner.

I Røros-regionen har flere enn 240 gruver og skjerp vært i drift. Flere av gruvene har også mer enn en åpning. Det finnes også mange dype hull etter gruver som ble startet på, men aldri kom i drift. De fleste gruvehullene ligger i Nordgruvefeltet, og i Storwartzområdet. Det finnes en del gruvehull også i andre områder.

Også der det ligger lokk over gruvehull, kan det være grunn til forsiktighet. Råte og rust fortærer sikringene der tre og jern er brukt. I noen gruvehull, som er fylt igjen med stein og grus, er det rasfare. Når snøen har lagt seg kan de mange gruvehullene være vanskeligere å se. De utgjør ingen fare for de som følger de oppkjørte løypene. Om man legger i vei utenfor løypene kan det lurt å være litt på vakt.

R ØROSNY T T NR .3 2020

Dette er det best bevarte skiltet som fortsatt står oppe. Svært mange er uleselige eller har falt ned

Ny julesang Tekst: Tove Østby Foto: Privat

assix, bestående av Hans Prøsch og Lars Lien har laget en glad og dansbar julesang. De håper den kan sette julestemninga og få godfoten til å gå i de tusen hjem i år.

Låta er skrevet av Hans Prøsch og produsert av Lars Lien. «Tomten» er en hyllest til julenissen som ønsker å rive seg løs fra julestrias tjas, mas, jag og fjas. Han føler at også han fortjener å kose seg litt inn mot julekvelden. Hassix har valgt å skrive og framføre låta på svensk, da både Hans og Lars har vokst opp rett ved grensa og har en forkjærlighet for språket. Derfor føltes det helt riktig å lage en skikkelig julelåt på svensk.

RAKRYGGA BRYGG BERGTAR JULEN

RØ RO S NY TT NR. 3 2 0 2 0 53

En godt bevart hemmelighet

Ordforrådet et menneske behersker og vil kunne bruke daglig, blir gjerne anslått til 5000– 6000 ord. I oppveksten har vi mange år på å lære oss de ordene vi trenger, og allerede som femåringer forstår vi cirka 10 000 ord. Tekst og foto: Iver Waldahl Lillegjære

or Irene Tamnes og Kjell Engan handler det om å gi arbeidsinnvandrere et størst mulig aktivt ordforråd i norsk på 150 timer undervisning.

- Jeg har møtt folk som lurer på hva vi gjør. Det er en godt bevart hemmelighet at vi driver med dette på Røros. Når jeg sier at det her er arbeidsinnvandrere og at vi skal prøve å lære dem norsk. Da møter jeg en helt annen godvilje og forståelse for virksomheten, sier Irene Tamnes som begynte som kursholder i norsk språk for arbeidsinnvandrere i vår. Tamnes jobber i Rørosbedriften Skolert AS sammen med blant andre Kjell Engan. Begge har lang fartstid bak seg som lærere og i andre roller på Røros videregående skole. Gjennom Kompetanse Pluss kursene for arbeidsinnvandrerne gir de dem grunnleggende kompetanse i norsk språk.

Engan og Tamnes er avhengig av å bryte ned den komplekse oppgaven som det å lære bort et helt fremmed språk på 150 timer er. De begynner å bygge opp et ordforråd hos den enkelte kursdeltaker som de kan bruke i hverdagen sin. For Engan er det motivasjon i å gi kursdeltakerne ny kunnskap i hver time med undervisning. - Hvis man slår seg til ro med å se slik på oppgaven, da syns jeg det blir veldig spennende. Da tenker jeg at jeg har som mål å lære dem 10 nye ord for hver undervisningstime og det blir 1500 ord etter kurset er ferdig. Hvis de er med og lærer seg de ti ordene hver time så skal de ha nytte av kurset, sier han. For både Engan og Tamnes handler det om å hjelpe andre. Og den gode følelsen man får som lærer når det lyser opp en lyspære over hodet til elevene, er fremdeles tilstede.

Selv om det å undervise arbeidsinnvandrere kan sammenlignes med jobben som lærer på videregående skole, møter de en del nye utfordringer. Forskjellen på å undervise i det private og det offentlige er merkbar sier Engan.

- For to uker siden så kom en av elevene mine inn i klasserommet og så sa hun noe på norsk uten at hun tenkte over at hun gjorde det. Da ble reaksjonen min: Oi du snakker norsk! Så bra! Forteller Tamnes.

- Jobben vi gjør i dag ligner det vi drev på med tidligere. Men jeg føler at lærerjobben, instruktørjobben her er mer fleksibel. Den er ikke så låst til en fagplan som undervisningen i den videregående skolen, sier han.

- De skal ikke opp til eksamen så de kommer så langt som de kommer i løpet av 150 timer. Men jeg kjenner jo at jeg har ambisjoner om å dra dem så langt som mulig, legger til hun til.

R ØROSNY T T NR .3 2020

Rør osn Net

ytt.n

tavi

sen

for

Røro

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Bli abonnent på Rørosnytt du også! Månedsabonnement Kr 99,- /mnd Halvårsabonnement Kr 549,- /halvår Årsabonnement Kr 990,-/år www.rorosnytt.no/bliabonnent

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Returadresse: Rørosnytt AS, Finneveta 1, 7374 Røros

E L E K T R I S K PÅ F J E L L ET !

HELT NYE E L E K T R I S K PÅ F J E L L ET ! MAZDA MX-30. HELT NYE MAZDA MX-30.

ENERGI NOK TIL AKTIVE DAGER Mazda MX-30 er en elektrisk kompakt-SUV som byr på mer enn bare gode kjøreegenskaper. Den er godt utstyrt fra start med bl.a. head-up display, adaptiv cruise control, ryggekamera og det siste innenfor sikkerhetsteknologi. Kupèen er komfortabel og moderne med bærekraftige interiørdetaljer av kork og resirkulerte materialer. Via App-styring kan du enkelt starte og stoppe lading, lese av bilens NOK batteristatus, få forslag på ladestasjoner i nærheten og ikke minst fjernstyre klimaanlegget. ENERGI TIL ladetid, AKTIVE DAGER Mazda MX-30 er designet for det du skal hver dag. Kom innom og prøvekjør bilen allerede i dag. Mazda MX-30 er en elektrisk kompakt-SUV som byr på mer enn bare gode kjøreegenskaper. Den er godt utstyrt fra start med bl.a. head-up display, adaptiv cruise control, ryggekamera og det Kupèen er komfortabel og moderne med bærekraftige Pr i s siste f rainnenfor 2 4 9sikkerhetsteknologi. 900,interiørdetaljer av kork og resirkulerte materialer. Via App-styring kan du enkelt starte og stoppe lading, Fra-pris inkl. frakt/leveringsomkostninger. Blandet kjøring: strømforbruk 19 kWh/100 km, CO2-utslipp 0 g/km, NOx 0 mg/km, målt etter WLTP typegodkjenningsstandard. Mazda MX-30 selges med lese av bilens batteristatus, ladetid, få forslag3 årspå ladestasjoner nærheten og ikke minst klimaanlegget. følgende garantier: 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, lakkgaranti, 8 år/160 000 kmigaranti på høyspenningsbatteri og inntil 10 årsfjernstyre Mazda Veiassistanse. Forbehold om trykk- og skrivefeil. Mazda MX-30 er designet for det du skal hver dag. Kom innom og prøvekjør bilen allerede i dag.

Pr i s f ra 2 4 9 9 0 0 , -

Tolga Bil AS Rørosveien 2540 Tolga www.tolgabil.no

Fra-pris inkl. frakt/leveringsomkostninger. Blandet kjøring: strømforbruk 19 kWh/100 km, CO2-utslipp 0 g/km, NOx 0 mg/km, målt etter WLTP typegodkjenningsstandard. Mazda MX-30 selges med følgende garantier: 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti, 8 år/160 000 km garanti på høyspenningsbatteri og inntil 10 års Mazda Veiassistanse. Forbehold om trykk- og skrivefeil.

Tolga Bil AS Rørosveien