Fredrikke nr. 2, 2021

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 2 I juni 2021 I 106. årgang

Møt årets Fredrikkeprisvinner:

Birgit Skarstein 5

Én for prisen av tre

10

Min dag med Johann Olav Koss

24

Varm velkomst nyfødte FREDRIKKEtilNR. 2 / 21

1

Alle store ting begynner i det små Alle store ting begynner i det små. Fredrikke Marie Qvam, én liten kvinne med jernvilje, ble til 100 kvinner på et møte i Christiania 26. februar 1896.

Sånn startet historien om Norske Kvinners Sanitets­ forening, sånn startet historien om Sanitets­k vin­ nenes innsats for et likestilt og likeverdig sam­funn.

En liten kvinne med jernvilje har bidratt til å endre Norge.

Kjære Sanitetskvinner, dette skjedde 125 år tilbake, og det er derfor vi i dag kan få bi­dra til å videreutvikle samfunnet vårt.

Gjøre det litt mer inkluderende, tryggere og like­stilt. Trygt plassert på skuldrene til et enkelt­individs dyrekjøpte livs­erfaringer, fantastiske idé og engasjement. Godt hjulpet av andre som tente på ideen.

Enkeltindivider kan redde verden.

Dagens forside preges av modige, nytenkende og likestilte Birgit Skarstein, årets vinner av Fredrikke­ prisen. En liten kvinne som har brukt sin dyre­kjøpte erfaring for å gjøre veien bredere, sam­fun­net litt mer raust og etter­tiden for­håpent­lig­vis litt enklere for at mangfoldet blant oss skal omfavnes, ikke fryktes eller gjem­mes bort. Ett enkelt­individ som gjør samfunnet litt bedre, tusen takk Birgit.

Troen på hva hver enkelt av oss kan bidra med holder oss sammen. Som Sanitets­k vinner, som organisasjon, som bevegelse. Med­menneske­lig­het går jo ikke av moten, sa kule Sanitets­k vinner til pressen, når Kløver­stafetten feiet

gjennom Horten og ord­føreren ville hylle innsatsen.

Det går en rød tråd i veven som kalles med­men­ neske­lig­het, fra enkelt­individet, foreningen, lokal­ samfunnet, nasjonen, og utover våre landegrenser.

Søster­skap og solidaritet, med­menneskelig­het på individ og samfunnsplan. Godhet redder verden.

Rett før vår store dikter og forfatter, Bjørnstjerne Bjørnson døde i 1910, fikk han høre om noen fattige, polske arbeiderkvinner. De hadde startet en inn­ samlings­aksjon til kolleger som var enda verre stilt enn dem selv. Dette rørte humanisten Bjørnson sterkt, og han ønsket å takke for dette ved å skrive et dikt til dem. Han rakk dessverre ikke mer enn over­­skriften før han sank sammen: ”De gode gjern­ inger redder verden. Tilegnet de polske fabrik­piger.”

Et av mine sterkeste øyeblikk var da jeg var så heldig å få være tilstede under utdelingen av Nobels Freds­pris i 2018 til IS-fangen Nadia Murad, og den Kongoles­iske legen Denis Mukvege. Begge fikk prisen for sin innsats mot seksualisert vold. Nadia Murad, offeret som brukte sin gru­somme erfaring til det beste for andre. Denis Mukvege, hjelperen og legen som brukte sin kunnskap for å hjelpe de som hadde vært utsatt for de grusomste handlinger.

Begge to enkelt­individer som har bidratt til å endre verden. Sterkt, men sant.

Kjære alle, noen nevnt, men mange ikke. Som Sanitets­k vinne er du en av dem som bidrar til en bedre verden, noe vår fantastiske organisasjon har 125 års erfaring i. Husk, alle store ting begynner i det små, og de gode gjerninger redder verden.

Tusen, tusen takk.

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 2 / 21

INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 1. nestleder

7 Veiledningssenteret vest

7 Flere barn og unge med behov for hjelp 12 Alle kommuner i gang med vaksinering 14 Rekordhøyt beløp til sårbare barn 18 Kvinners helse i ny NOU 28 Samfunnssikkerhetsprisen til N.K.S. 30 Kløverdamen 32 Landsmøte 2021 34 Vårens Orkla utdelinger 39 Årets digitale CSW 42 Nettbutikken

10

Min dag – møtte Johann Olav Koss

16

Gjestespaltist

20 Fredrikkeprisvinner

FREDRIKKE NR. 2 / 21

3

ORGANISASJONSLEDER

Tenk så mye vi får til!

Plutselig har ordet kvinnehelse fått nytt liv. Kvinne etter kvinne har stått frem og fortalt sine historier, om det å leve med mye smerter, og ikke minst opp­lev­elsen av å ikke bli trodd i møte med helse­ vesenet. Endo­metriose, og adeno­myose,

har blitt satt på mange flere kart og helse­minister Bent Høie har til og med være ute og beklaget og inn­røm­met at dette er en pasient­gruppe som i dag ikke blir møtt på en god nok måte i den norske helse­tjenesten. Og N.K.S. har fått satt på dags­orden behovet for et pakke­ forløp og behandlings- og kompetanse­ senter for denne type lidelse.

Vår egen forskningsansvarlig, Elisabeth T. Swärd, har blitt unevnt til utvalget som skal arbeide med ny offentlig utredning (NOU) om Kjønn og Kvinnehelse. Dette er så spennende og så bra! Endelig ser det ut til at det blir ekstra trykk bak det vi Sanitets­kvinner har jobbet med i mange år, arrangert tema­kvelder og fore­drag om, samlet inn penger og støttet forsk­ning til. Og det attpå­til i jubileums­året vårt.

Kanskje blir politikere og helsevesen mer lydhøre for en del av de sykdommene og symptomene som fortsatt rammer flest kvinner, der er det fortsatt mye upløyd mark. Vi kan håpe! Og vi vil fortsette arbeidet vårt, for kvinnehelse, for de som ikke blir hørt og sett.

Så vil jeg også benytte anledningen til å trekke fram alt det bra som gjøres for barn og unge. Vi hører mye om bekym­ ringene for hva koronaepidemien vil ha å si for denne gruppen. Ikke minst for de mest sårbare av dem. Det er en bekymring jeg vet at mange av oss deler.

Da er det i alle fall godt å vite at vi bidrar.

At vi når noen, og at det vi holder på med kan utgjøre en forskjell. Vi har dedikerte ansatte på veiledningssentrene våre som hjelper pårørende, barn og voksne, til mennesker med rus og psykiske lidelser.

Vi fortsetter å arrangere drømmedager i «Min dag i dag». I samarbeid med Egmont Fonden gir vi hvert år økonomisk støtte til barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, blant annet har det blitt delt ut digitalt utstyr som det ble økt behov for da barna ble sendt på hjemmeskole. I samarbeid med Orkla er det delt ut tusenvis av matposer.

Og mange av foreningene våre som driver aktiviteter rettet mot barn og unge har snudd seg rundt og laget alternative arrange­menter, og endret aktivitetene så de har blitt gjen­nomfør­bare tross restriksjoner.

Tenk så mye vi får til. Fordi vi er så mange.

Fordi vi har sånn tro på det vi driver med, og vi ser at det nytter. Jeg synes profes­ sor og forsker, Hedvig Nordeng sa det så fint i forbindelse med en prat i pod­kasten Universitets­plassen nylig: - Det er noe eget ved å mot­ta midler fra Sanitets­kvin­nene når du tenker på at det står kvin­ner fra hele Norges land bak deg. Det for­plikter.

Det er ikke alltid ei krone er ei krone.

God sommer, kjære Sanitetskvinner!

Anja H. Helland 1. nestleder

4

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Én for prisen av tre Bente Sommerfeldt forsøker gjennom sitt doktorgrads­ prosjekt å få tak i hvordan gravide og nye mødre erfarer endringer i svanger­ skapet, og tiden etter­ på, både i forhold til mat, kropp, vekt og barnet.

Hun skal gjennom sin forskning frem­­ skaffe kunnskap som gjør at gravide, som enten har eller har hatt spise­­forstyr­relse, kan bli støttet, hjulpet og ivare­tatt. Det handler om å ta mors psykiske helse på alvor.

– Hva skal vi gjøre når vi opp­dager at en vordende mor har en spise­for­styr­ relse, spør hun retorisk.

Det er ikke bare å avdekke en spise­ forstyrrelse, vi trenger også å vite hvordan vi skal møte kvinnen, og ikke minst kunne tilby tilpasset og god hjelp i det spiseforstyrrelsen kommer på bordet. Deretter må fagfolk vite hvordan kvinnen møtes, og hun må få et adekvat tilbud.

Sommerfeldt er spesialist i klinisk

FREDRIKKE NR. 2 / 21

5

FORSKNING

Hjelper vi mor og barn, hjelper vi også far, sier psykologspesialist, Bente Sommerfeldt, Villa Sult.

psykologi for voksne, og faglig direktør ved Villa Sult, og har fått støtte til sin doktorgrad ”Mammakroppene – Når kvinner med spiseforstyrrelser møter graviditet, fødsel og barseltid”.

– Bakgrunnen for temaet er erfaringer fra egen klinisk praksis hvor jeg har sett at det er store hull og mangler i tilbudet for gravide kvinner, som enten har eller har hatt spiseforstyrrelser. Vi trenger å vite mer om hvordan mors psykiske helse spesifikt knyttet til mat og kropp, men også mer generelt, blir påvirket i svangerskapet og tiden etter­ på. Å bli gravid og få barn er en stor endring i en kvinnes liv. Et svangerskap er både en kroppslig og psykologisk forvandling. Har man i tillegg slitt med vekt og kropp, kan svangerskapet bli et forstørrelsesglass på disse problemene, sier Sommerfeldt.

Høye tall – Så er det ikke slik at alle som har hatt spiseforstyrrelser vil få denne tilbake under graviditet eller i barselstiden. Men det er en risiko for tilbakefall, og også en forverring. Det er en myte at folk blir friske dersom de blir gravide, sier Bente Sommerfeldt.

– Vi vet at én av åtte kvinner i barseltid oppfyller kriterier for en spise­ forstyrrelse. Og i tillegg har vi mørke­ tallene, fremholder Sommerfeldt.

Svangerskap og morsrollen er en stor omveltning i livet, og det er mye vi ikke har kontroll på. Livet endres. For kvinner som enten har hatt, eller har en spiseforstyrrelse, kan dette oppleves som svært frustrerende og vanskelig.

– Mange gravide klarer å «holde ut» under svangerskapet. Det vil si at de kanskje har tankene der om mat og kropp og behovet for kontroll, men kan klare å unngå å handle på disse tankene av hensyn til barnet i magen.

Mange tenker at det å være gravid er forbi­gående, og så «tar» de igjen etter fødsel. Vi vet at tiden etter fødsel kan være ekstra vanskelig, sier Sommerfeldt.

Tall-helvete Det er mange sider av det å bli gravid og mor som inneholder triggere for kvinner som har slitt, eller sliter med en spiseforstyrrelseslidelse.

– Svangerskapskontroller, og etter hvert kontrollene på helsestasjonene, handler mye om tall – normalkurver og vekt. Endringer i matlyst og behov kan forvirre, som «cravings» som gjør at man får lyst på enkelte mat­varer og spise mye av den. Vi ser at det er viktig at mødre som har et anstrengt forhold til mat og kropp, bør få hjelp tidlig i svanger­skapet. Å være gravid og lykkelig er for mange en myte, sier psykolog­ spesialisten.

Hun understreker at det ikke er lett å være mor i 2021, og de nye mammaene

er noe vi bør være mer interessert i.

– Vi lever i en kultur med press på vekt og utseende, og et absurd fokus på «slik får du kroppen tilbake etter fødsel», sier Sommerfeldt.

Gode mødre Hun påpeker at mange kvinner som har en spiseforstyrrelse er gode mødre.

– Når man her en spiseforstyrrelse går det med mye tid, krefter og fokus på å være opptatt av egen kropp, utseende og vekt, og det er dette som styrer dagen, forklarer Sommerfeldt, som er gledelig overrasket over at mange gravide meldte seg for å bidra til studien.

Rekrutter­ingen skjedde i samarbeid med helsestasjoner, og flere podcast hun har vært med på.

– Jeg har intervjuet 25 gravide kvinner.

Jeg skal intervjue de samme kvinnene igjen mellom tre til seks måneder etter fødsel, sier Bente Sommerfeldt.

Dette kan være konsekvensene av spiseforstyrrelser i graviditeten • Hyppigere død i fosterlivet og spontanaborter • Hyppigere premature fødsler • Økte komplikasjoner hos mor, som høyt blodtrykk • Kvalme i svangerskapet • Lave APGAR-mål: Metode for å vurdere barns helse umiddelbart etter fødsel • Lav fødselsvekt • Misdannelser, midtlinjeskader som ganespalte • Skyldfølelse og skam hos moren for ikke å mestre symptomer og verne fosteret/barnet Kilde: Villa Sult

6

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Flere barn og unge med

behov for hjelp – Vi måtte tenke nytt for å gjennomføre samtaler med pårørende, derfor var sentrene raskt oppe med digitale kanaler for å få det til, sier Karin Tuvmarken, regionleder N.K.S. Veiledningssenter for pårørende Midt-Norge.

Utbruddet av Covid-19 i fjor har preget arbeidet hos N.K.S. sine veilednings­ sentre slik det har for alle andre hjelpe­ instanser i landet. Alle sentrene var raskt oppe med video og chatte tjenesten Teams, og sammen med telefon, og etter hvert fysisk oppmøte, har samtaler med pårørende likevel blitt godt ivaretatt.

Tuvmarken forteller at driften har fungert bra til tross for utfordringer med restriksjoner, og at de ansatte har vist stor vilje og evne til å bruke andre måter å samarbeide på.

Krevende tid for barna – Vi har tenkt kreativt; pårørende har fått tilbud om gå-samtaler, møter på Karin Tuvmarken, regionleder N.K.S. Veiledningssenter for pårørende Midt-Norge, forteller om en krevende tid for barn og unge, og økt pågang på barnesamtaler.

egnede plasser utendørs, og mange har takket ja til dette. Vi har også hatt gruppeveiledning utendørs. Pårørende har meldt om stor takknemlighet for at veiledningssentrene har opprettholdt tilbudet så godt når mange av tilbudene i kommuner og spesialisthelsetjenesten til tider har vært sterkt redusert.

Den største utfordringen har vært å opprettholde et godt samtaletilbud for barn, både individuelt og i gruppe når det måtte foregå via telefon eller video.

– Det er krevende og tidvis umulig for barn å sitte på gutte- eller jenterommet og fortelle om en vanskelig situasjon knyttet til foreldre eller søskens rus­ middelmisbruk eller psykiske sykdom, når resten av familien er i samme hus, forteller hun.

Det er flere studier, blant annet i rapporten «Barn, ungdom og korona­

FREDRIKKE NR. 2 / 21

7

INSTITUSJON

krisen» fra Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, hvor­dan pandemien har påvirket barn og unge så langt. Barne­vern­tjenester melder om opptil 80 % økning av bekymrings­ meld­inger. I perioder med de strengeste restriksjonene, var antall meldinger færre, og har økt i tråd med åpning av skole, barnehage og andre tilbud. Politiet melder om flere saker med vold i nære relasjoner, og ca. 1/3 omhandler barn.

Flere barn er bekymret Veiledningssentrene har hatt samtaler med et større antall barn og unge i 2020 enn tidligere år, med en økning på 16 % sammenlignet med 2019.

– Ansatte erfarer at barn som fra før lever i en vanskelig situasjon hos for­ eldre med psykisk sykdom eller rus­ middel­problem, har fått flere tilleggs­ bekymringer. Barna er bekymret for at noen i familien skal bli smittet og alvorlig syke. De tar mer ansvar for renhold og smittevern i heimen, og de er bekymret for om foreldrene kan bli arbeidsledige og miste inntekt. Aktivitetstilbudene er stengt eller sterkt begrenset, og barna får dermed mindre impulser i hverdagen utenom heimen. Alt dette rammer barn som fra før har de største belastningene, sier Tuvmarken.

Godteri til filmkveld

8

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Hun forteller at de ansatte også melder om bekymring for at flere pårørende har en økende bekymring for egen psykisk helse, og dette kommer på toppen av be­k ym­ring for sine rusmiddelavhengige nære.

– Flere pårørende har fortalt om tanker om at de ikke ønsker å leve lenger. Dette er en alvorlig utvikling med tanke på at instanser som skal håndtere slike utfor­d­­ringer, har hatt store begrens­ n­inger med å drifte tilbudene sine, og skal ha kapasitet til å møte pårør­ende ut fra deres egen psykiske helse. I denne sårbare perioden har sentrene vært et veldig godt supple­ment til disse tjen­estene, da mange ansatte har kompetanse på suicid­kartlegging, forteller Karin Tuvmarken.

Behov for ekstra omsorg N.K.S Veiledningssenter Vest-Norge dekker i hovedsak Rogaland fylke med hovedkontor i Sandnes.

Barnehender

Veiledningssenteret i Sandnes tilbyr samtaler til barn og voksne som er på­ rør­ende til rusavhengige, eller noen med en psykisk lidelse. De har også sam­taler med pårørende til innsatte i fengsel, og etterlatte etter rusrelaterte dødsfall.

– Veldig mange av barna har ressurs­ sterke foreldre, og det er foreldrene som kontakter oss fordi de ser at barnet trenger ekstra omsorg, forteller Solveig Fjermestad, barneansvarlig og veileder på senteret.

Hun gjengir eksempler fra skolen da barna fikk velge én koronavenn, så fortalte en gutt hos dem at alle allerede var valgt da han skulle velge. Slike episoder er sårt for et barn.

Fysiske møter med barna I starten forsøkte de seg med digitale sam­taler med barna, men det var vanske­­ lig å få frem de sårbare samtalene, det fungerte ikke for barna, så senteret tok raskt opp fysiske møter med

barnegruppene. I tillegg tok de samtalen på telefon med foreldrene.

– Vi hadde kveldsmåltider for barne­ gruppene før, men har måttet tenke nytt, og legge om aktivitetene. Alle aktivi­tetene foregår nå rundt det store bordet, og det har vært neglelakk studio, fingermaling, tegning, de har laget vennskaps­armbånd, og vi har hatt film­k velder med samtaler rundt temaene. Så har vi alltid litt frukt og smågodt i en kopp til barna. Vi har også hatt barnegrupper på gressplenen i parken, og hatt leker hvor de ikke trenger å berøre hverandre, som ”Rødt lys” og ”Kongen befaler”, sier Fjermestad.

Veiledningssenteret i Sandnes har også merket en økning i antall barne­samtaler i 2020. I 2019 var det 562 sam­taler, og i 2020 gjennomførte de 803 barne­ samtaler.

– Foreldre som har rusproblemer eller en psykisk belastning sliter også mer under koronaen. Det blir en ekstra belastning med usikkerhet, stress og isolasjon. Som barn av psykisk syke med­fører det også mer stress for barna fordi de får det streng­ere hjemme, får ikke ta med noen hjem, så den frykten merker barna. Noen for­eldre har under­­ligg­e­nde syk­­dom­mer, og det gjør det også strengere for barna.

Solveig Fjermestad forteller at familier som har stram økonomi får det enda

vanske­ligere når en av foreldrene har mistet jobben under pandemien, og at det da går utover barnet, både når det gjelder aktiviteter og klær som de trenger. For mange har Egmont Fonden vært redningen.

Denne våren lanserer Veilednings­ sentrene en chatt for unge pårørende som vil ha noen å snakke med anonymt.

Det kommer mer informasjon når navnet på chatten er bestemt.

Tegnesaker og godterikopp

Neglstudio

Filmkveld

Silje Arstein og Celina Hetlelid er ansvarlige for en av barnegruppene hos Veiledningssenteret i Sandnes.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

9

BARN OG UNGE

Med hjerte Allerede som ung verdensmester, var Johann Olav Koss brennende opptatt av humanitært arbeid. Bonuspengene fra et av OL gullene gav han til Olympic Aid. Det ble starten på et imponerende engasjement for barn og unge. Han takket selvfølgelig ja til å gi kreftsyke Marius (15) en drømmedag.

TEKST: LIV HUKSET WANG FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

De fleste kjenner Johann Olav Koss (52) fra en strålende skøytekarriere på nittitallet. Etter mange år i utlendighet, vendte han hjem i 2019. – Det lå i kortene at vi skulle flytte til Norge, og det passet nå med tanke på barnas alder, sier han.

Sammen med kona Jennifer og fire barn under ti år, pakket han sammen et hektisk liv i Toronto og flyttet til Oslo. Et halvt år etter hjemkomsten slo koronaen til.

Marius sin drømmedag Midt i en tid preget av strenge smitte­ vern­restriksjoner, stilte Koss opp for å møte Marius gjennom Sanitetskvinnenes Min Dag i dag. Marius er selv en ivrig skøyteløper, og møtte sitt idol etter en krevende kreftbehandling. – Det var veldig hyggelig. Vi møttes i Viking­skipet på Hamar, spiste lunsj med skøyte­ lands­­laget og snakket om trening, for­tel­ler Koss. For Marius ble dagen en inspirasjon til å trene igjen etter syk­ dommen, og satte samme vinter en ny personlig rekord på flere distanser.

Koss har helt siden ungdommen hatt et brennende engasjement for barn og unge.

10

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Gikk for gull – og barna!

Vi møter Koss på Skøytemuseet i Oslo blant montere med medaljer og pokaler, mange av dem hans egne. Etter det olymp­ iske gullet på 5000 meter i 1994, dedi­ kerte han gullet til de som hadde støttet ham på veien. I det neste løpet bestemte han seg for å gå for barna han hadde møtt i Eritrea som Olympic Aid ambassadør.

– I Eritrea var det flere opplevelser som gjorde inntrykk. Det ene var en vegg med bilder av unge mennesker, som viste seg å være martyrer. Jeg tenkte at barna fortjente andre forbilder enn soldater. Et annet bilde viste en populær gutt på lekeplassen. Etter hvert skjønte jeg at det var fordi han hadde på seg en langermet skjorte som kunne gjøres om til en fotball, sier Koss.

Koss visste hvor mye positivt det ligger i å drive med lek og idrett. Ikke minst skjønte han at land som Eritrea manglet det mest grunnleggende for å gi barna muligheter til lek og utfoldelse.

Medaljebonusen på 225 000 kroner for OL gullet på 1500 meter donerte han til innsamlingsaksjonen til Olympic

for barna Fakta

Etter et krevende sykdomsløp fikk skøyte­løperen Marius (15) en drømmedag med sitt idol Johann Olav Koss gjennom Sanitets­kvinnenes Min dag i dag.

Aid. -Min gave etter gullet var ekstremt personlig, men jeg ante ikke effekten det ville ha på innsamlingen. For meg var det en ekstra motivasjon å tenke på da jeg gikk løpet, sier han. Etter at gaven ble kjent, tok innsamlingen helt av og endte på 80 millioner kroner!

Et fly med 11 tonn utstyr Det var starten på et stort engasjement for at barn og unge i fattige land skulle få drive med idrett. Olympic Aid var et norsk initiativ, men som Koss engasjerte seg i å videreføre til OL i Atlanta. Ikke lenge etter Lillehammer satte han i gang en folkeaksjon for å samle inn idrettsutstyr.

– Pengene som ble samlet inn til Olympic Aid gikk til sykehus og skoler, men ungene jeg møtte ønsket seg jo fot­ baller, legger Koss til. Igjen tok det helt av. Skolebarn i hele Norge samlet inn utstyr, flyselskapet Braathens Safe stilte med gratis flyfrakt av 11 tonn idretts­ utstyr. For å få plass til alt utstyret måtte alle flysetene demonteres.

– Det ble en viktig symbolsk handling for eritreerne. Over 100.000 mennesker samlet seg i gatene i hovedstaden Asmara da flyet landet. Dette var midt i en tid med tørke, og landets president fortalte hvor viktig det var å få en gave som gikk på mer

enn det å overleve. At noen hadde sett at de også hadde drømmer og interesse for idrett, legger Koss til.

Han jaktet lenge etter en organisasjon som nettopp ville bruke leken og idretten som ramme for utvikling. Som medisin­ student, brukte han sommer­feriene på å organisere studenter fra Idretts­ høyskolen til å drive treneropplæring i Eritrea. I 2000 etablerte han sin egen bistandsorganisasjon Right To Play.

Right To Play sørger i dag for at over to millioner barn som lever i fattigdom får lek i hverdagen. Han sitter fortsatt i styret, men har overlatt alt av driften til andre.

Fra Toronto til Oslo Klokken nærmer seg 14.30 og Koss advarer om at barna kommer til å ringe straks på vei hjem fra skolen. Omtrent på slaget kommer den første telefonen. Det er datteren Anabelle (8) som ønsker å organisere et venninnebesøk. I sitt nye liv i Norge manøvrerer han farsrollen med å jobbe med idretten, lederutvikling, og med selskaper innen bærekraft. I Toronto ble det lange arbeidsdager og mange timer i bil for å kjøre barna til og fra aktiviteter.

I Norge setter han pris på nærheten til naturen og tryggheten i samfunnet.

– Kona og jeg snakket om det senest

• Min Dag i dag kan handle om å få feire bursdagen, få oppfylt drømmer som å møte en kjendis eller et idol, en helt spesiell person, eller at en annen type drømmedag blir til virkelighet • Tilbudet skal favne barn og unge som har det vanskelig, og har utfordringer over lang tid. For Sanitetskvinnene er det viktig at det ikke er en sykdoms­ diagnose som avgjør om du skal «bli sett». Det er like viktig å prioritere søsken til syke barn eller syke foreldre, barn og unge som lever i en vanskelig familiesituasjon. Prosessen blir faglig kvalitetssikret gjennom profesjonelle fagpersoner med hensyn til utvelgelse av barn.

Vi tar derfor ikke imot ønsker fra privatpersoner

i dag hvor deilig det er å bare slippe ungene ut i gata, sier han.

For Koss var det aldri godt nok å bare være skøyteløper. Han ville bruke idretten til noe mer enn bare vinne medaljer. Det å gjøre noe for andre, fikk han med seg hjemmefra.

– Foreldrene mine jobbet som leger og hadde privat praksis i kjelleren. Dit kom det folk som trengte hjelp til alle døgnets tider. De var genuint opptatt av å hjelpe mennesker, og det har nok påvirket meg, legger Koss til. Nå er det han som skal bringe arven videre, og det er på høy tid å avslutte intervjuet. Barna ringer for fjerde gang og trenger hans fulle oppmerksomhet.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

11

OMSORGSBEREDSKAP

Alle kommunene i gang med

vaksineringen

Mange Omsorgsberedskapsgrupper har gjort en stor innsats i lokalsamfunnet i året med pandemi. Våre frivillige har stått på hele tiden, og og vært besøksverter på sykehjem, ringevenner for eldre og ensomme, tatt matinnkjøp for folk i isolasjon og karantene, og bemannet Frivillighetens koronatelefon.

12

FREDRIKKE NR. 2 / 21

I oktober og november 2020 bidro over 30 lokalforeninger i sin kommune med å gjennomføre massevaksinering av influensa.

– Dette var såpass vellykket at vi for­ be­redte oss på å bli spurt om å hjelpe i den kommende massevaksineringen mot Covid-19. Det ble opprettet et lite prosjekt som fikk innvilget tilskudd fra Stiftelsen DAM. En veileder ble laget for de foren­ingene som ble spurt om å stille med frivillige i sin kommune, flere nett­ møter er blitt avholdt og 53 Omsorgs­­ beredskaps­­grupper har fått et til­skudd på fem­tusen kroner. De fleste har brukt pengene til beredskapsvester for å øke

Og at våre Sanitetskvinner står på er helt sikkert. Pernille Næss forteller at i Ørland sanitetsforening har de fra 21. januar til april i år jobbet til sammen 960 timer, i tillegg til tiden med organiseringen..

Målselv sanitetsforenig (f.v) Trude Marlen Aadde, Anita Hilstad og Linda Brannskognes.

synlig­heten til organisasjonen, forteller Pernille Næss, prosjektleder for N.K.S. Omsorgsberedskap.

2021 startet med gode vaksineringsnyheter Vaksineringsforsyningen har variert fra kommune til kommune, og det har vært diskusjoner om fordelingsnøkkelen.

Nå er alle kommuner i gang med vaksineringen.

Næss forteller at minst femti Omsorgs­ beredskapsgrupper er engasjert i sin kommunes massevaksinering, de fleste har holdt på siden januar eller februar.

Typiske oppgaver de beredskapsfrivillige får er registrering, smittevernsoppgaver, være ledsagere, observasjon etter vaksinen er satt, og organisere transport.

– I en del spredt befolkede kommuner er våre frivillige engasjert i å kjøre folk uten egen bil. I de større kommunene er det stor aktivitet, med omfattende vaktplaner, logistikk og en stor gruppe med frivillige som kan mobiliseres til å stille opp. Noen steder må Omsorgsberedskapsgrupper stille med to vaktlag daglig, flere dager i uken, sier Pernille Næss.

Behov for frivillige utover sommeren Flere av Omsorgsberedskapsgruppene er bedt om å stille opp utover sommeren, og dels utover høsten.

– Frivilliges bidrag i massevaksiner­ingen ser ut til å bli mer omfattende og lang­varig enn først forventet. Men tilbake­­meldingen fra lokalforeninger og Omsorgs­bered­skaps­­ grupper er at de fortsatt ønsker å stå på fremover, sier Næss.

Det er stor forskjell på hvordan masse­­vaksineringen blir gjennomført i kom­munene. I en stor kom­mune som Trondheim stiller frivillige fra N.K.S. opp sammen med fri­villige fra Røde Kors, Fri­villig­­sentralen og Veteraner i en stor hall som til vanlig er eksamens­lokalene til NTNU. – Alle foreningene har fått ulike, faste oppgaver. De frivillige fra N.K.S. koker kaffe og te, og spriter med jevnlige mellom­rom alle berøringspunkter i lokalet, forteller Hilde Gade, en av fire ledere i Omsorgs­beredskaps­gruppen i Trondhjem.

Gade forteller at det kommer mellom

1000 og 2000 personer daglig for å få vaksine, noe avhengig av vaksine­ tilfanget. Fem-seks frivillige stiller opp hver dag fra 07.30 – 16.00.

– Noen er til stede hele dagen, andre halve dagen. Dette ordnes praktisk ved at det er opprettet en digital kalender der de frivillige kan skrive seg inn på vakter, sier Gade.

I Sarpsborg er rundt 1000 personer innom daglig, og her er det bare frivillige fra N.K.S. som bidrar.

– Vi har fått mye positiv tilbakemelding fra helseledelsen i kommunen, forteller Mai Britt Løken, fylkesleder i N.K.S. De stiller med 16 frivillige tre til fire dager i uken, fordelt på to vakter.

Målselv Omsorgsberedskapsgruppe bidrar i vaksineringen i Bardufoss én dag i uken.

– Det er lange avstander i kommunen, og i starten kjørte vi eldre til og fra vaksine­senteret, forteller Anita Hilstad, enkelte dager kjørte hun over 20 mil.

Nå som de eldste er ferdigvaksinerte hjelper de til med registrering, vaksiner­ ing, og observa­sjon. I observa­sjons­ tiden er det viktig med små­prat, sosial kontakt, og iblant å berolige noen.

Det er ingen tvil om at Sanitetskvinner gjør en formidabel innsats i disse dagene med å bidra til at samfunnet snart kan fungere mer normalt igjen.

Oversikt over en fjerdedel av vaksinelokalet! Mer enn 100 ansatte og frivillige jobber daglig.

Fem dager i uka!

FREDRIKKE NR. 2 / 21

13

BARN OG UNGE

Rekordhøyt til sårbare barn i korona året

Koronapandemien rammer sårbare barn på nye måter. Mer hjemme­skole fører til økt behov for digitalt utstyr som mange familier ikke har råd til. I samarbeid med Egmont Fonden gir Sanitetskvinnene hvert år økonomisk støtte til barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. I koronaåret 2020 ble det delt ut et rekordhøyt beløp på 3,8 millioner kroner.

TEKST: LIV HUKSET WANG

Takket være et langsiktig samarbeid med Egmont Fonden og ordningen En håndsrekning, har Sanitetskvinnene lang erfaring med å gi økonomisk støtte til barn som trenger det. I forbindelse med koronapandemien har behovet vært større enn noen gang.

Illustrasjonsfoto

14

FREDRIKKE NR. 2 / 21

– Vi fikk over én million kroner ekstra til å dele ut i fjor. En del av pengene gikk til skolerelatert utstyr som PCer, nettbrett og mobiler. I tillegg til utstyr som spill, sykler, ski, skøyter og klær, sier Cecilia Skavlan. Hun er fagkonsulent for barn og unge i sekretariatet til Sanitetskvinnene,

og har jobbet med denne ordningen siden oppstarten i 2014. I løpet av 2020 ble det delt ut til sammen 3,8 millioner kroner, og gjennomsnittlig beløp var på i underkant av 4000 kroner.

En av dem som fikk støtte til utstyr til hjemmeskole var «Noora» på 12 år som bor sammen med mor og storebror i Sandefjord. Med mor som aleneforsørger og lavtlønnet deltidsansatt, strekker ikke familieøkonomien til dyre innkjøp. Gleden var derfor svært stor da «Noora» fikk 4 200 kroner til å kjøpe en iPad for å følge med på undervisningen og jobbe med skolearbeid hjemmefra.

Gir barna det andre barn har Totalt 115.500 barn levde i lavinntekts­ familier i 2019, og det er nå en bekym­ ring for at tallet vil øke som følge av pande­mien. I løpet av 2020 fikk rundt 1000 barn en øko­nomisk hånds­rekning fra ordn­ingen fra Sanitets­k vinnene. – Dette er barn som lever i familier med lav inntekt over tid, og der økonomien hindrer barna i å delta i skole- og fritids­ aktiviteter på linje med andre barn, sier Skavlan. I følge SSB har andelen lav­

beløp inntekts­f amilier i Norge økt fra 4 til 10 prosent de siste 20 årene. Over halv­ parten har innvandrerbakgrunn, noe som stemmer godt med tildelingene fra En håndsrekning, der også rundt halvparten av mottakerne har minoritetsbakgrunn.

Mange av foreldrene er enslige forsørgere.

Nye utfordringer i koronapandemien Antall familier med vedvarende lav inn­ tekt økte i over halvparten av landets kommuner i fjor, og rammet 5 300 flere barn. De som fra før hadde lav inntekt ble ekstra rammet av permitteringer og oppsigelser, som følge av tiltakene mot koronapandemien. Andelen har mer enn tredoblet seg siden 2001, og har høy

utbredelse i de store byene.

– Vi ser et stort behov for å støtte barn og unge som er ekstra utfordret i denne krisetiden. Vi er derfor glade for å kunne gi de mest utsatte en mulighet til å delta i både digitale og fysiske fel­leskap gjennom Norske Kvinners Sanitets­forening. Barna har bruk for en ekstra hånds­rekning her og nå, slik at de kommer seg best mulig gjennom korona­ pandemien, sier Henriette Christiansen, direktør i Egmont Fonden.

Vedvarende lav inntekt betyr at en husholdning i snitt tjente under 60 prosent av median­inntekten i Norge i løpet av de siste tre årene. En barne­ familie regnes som en hushold­ning med minst ett barn. Blant barne­f amiliene er

det visse kjenne­tegn som gir økt risiko for lav­inn­tekt, som foreldrenes yrkes­ tilknytning og lav utdanning.

Mye hjemmeskole og avlysning av ordinære aktiviteter for barn over lang tid har sine konsekvenser. Derfor gikk en del av ekstrabevilgningen i koronaåret 2020 også til å dekke hyggelige sommer­ opplevelser som utflukter for barna.

Utdelinger i samarbeid med fagfolk Hvem som får støtte, skjer alltid i sam­ arbeid med profesjonelle som jobber med barn, og kan vurdere behovet. Dette er ofte helsesykepleiere, sosial­lærere, men også ansatte i barne­vernet eller Sanitetskvinnenes egne Veiled­nings­ sentre for pårørende av rus og psykiatri.

Illustrasjonsfoto

FREDRIKKE NR. 2 / 21

15

G J E S T E S PA LT I S T

Hadia Tajik

Kvinnehelse på den politiske dagsorden Det er for mye taushet om helt vanlig levde kvinneliv og kvinners helse. Det fører til unødvendig smerte og usikkerhet. Det er på tide å bryte tausheten, sier vår gjestespaltist Hadia Tajik.

HADIA TAJIK (38) AKTUELL: NESTLEDER I ARBEIDERPARTIET

Jeg visste ikke hva endometriose var før jeg hadde diagnosen selv. Etterpå har jeg tenkt: Hvorfor visste jeg ikke om det? Vi snakker tross alt om en tilstand som er vanligere tilstand enn diabetes.

Vanligere enn testikkelkreft. Men likevel mer mystisk.

I mitt tilfelle førte endometriosen, sammen med adenomyose, til ufrivillig barnløshet. En stund trodde jeg det aldri kom til å bli barn. Etter gjentatte prøverørsforsøk kom lille Sofia til verden i januar 2021.

I april leste jeg om Anne Holt. Om livet med endometriose fra hun var tenåring til hun var i den alderen jeg er nå, straks 38 år. Da møtte hun endelig en lege som forstod alvoret i smertene og blød­ning­ ene, og gav rådet om at livmoren hennes burde opereres ut, slik at hun kunne få livet tilbake. «Jeg var barnløs» skrev hun. «Toget skrek på perrongen. Jeg måtte la det gå, selv om jeg gråt like mye som jeg blødde». Jeg gråt med henne da jeg leste det. Mangelfull diagnostisering gjennom mange år gjør at en del kvinner mister valgmuligheter.

Heldigvis traff Anne Holt kvinnen i sitt liv noen få år senere, og fikk muligheten til å bli mor på den måten i stedet.

Det burde være totalt uakseptabelt at sykdommer, som kan medføre store smerter og stoppe drømmen om barn for mange kvinner, kan være både helt vanlig og så totalt ukjent på én og samme tid.

Norske kvinners sanitetsforening for­ tjener en stor takk for å ha satt kvinne­ helse på dagsorden gjennom mange år.

Norske kvinners sanitetsforening fortjener en stor takk for å ha satt kvinnehelse på dagsorden gjennom mange år. Arbeidet dere gjør for å gjøre forskning og kunnskap om kvinners liv og kropp mer tilgjengelig er svært viktig.

16

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Arbeidet dere gjør for å gjøre forskning og kunnskap om kvinners liv og kropp mer tilgjengelig er svært viktig. Gjennom kunnskap om egen helse kan kvinner få bedre forutsetninger for å forme livet sitt som de selv vil – ikke slik omstendigheter og tilfeldigheter former det for dem.

For endometriose er bare ett eksempel.

Sykdommer som revmatiske lidelser, CFS/ ME, og muskel- og skjelett­sykdommer rammer kvinner oftere enn menn, og de er underprioritert og underfinansiert innen medisinsk behandling og forskning.

Noe annet er hjerte- og karsykdommer: Her finnes det mye kunnskap, men den er veldig sentrert rundt menns kropper og symptomer.

Det er et paradoks at vi på andre om­ råder går mot en utvikling av mer og mer persontilpasset medisin for flere diagnoser, mens det innenfor hjerte­ behandling ikke engang er kjønns­til­pas­ set. Det er en fundamental svikt.

Det er behov for å lage en politisk strategi for å fremme kvinners helse. En som inne­ bærer mer forskning, mer kunnskap innen helseutdanningene, og bedre utredning, behandling og opp­følg­ing av kvinner som trenger hjelp.

Det kan også bety mer standardiserte diagnoseforløp for sykdommer som kun rammer kvinner eller der kvinner er over­ representert. Det må ikke være i mot­set­n­ ing til individuell til­pas­ning, men for å sikre at helse­personell vet hva de skal gjøre og at pasienter vet hva de har krav på.

Det må bli slutt på at hvilket kjønn man har får betydning for hvor god helse­ oppfølging man får.

Foto: Arbeiderpartiet

FREDRIKKE NR. 2 / 21

17

FORSKNING

Seniorrådgiver i N.K.S. er valgt ut til å

utrede kvinners helse i ny NOU – Vi har flere kunnskaps­rapporter som avdekker hull når det gjelder kunnskap om kvinners helse. Jeg vil gi en stemme til de kvinner som har sykdommer og lidelser som går under radaren, sier Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver kvinnehelse og forskning.

I mars ble det gjort kjent hvem som er blant de 15 som skal sitte i det regjerings­oppnevnte utvalget som skal lage en ny norsk offentlig utredning (NOU) om kvinners helse, og helse i et kjønnsperspektiv. Sist gang det ble laget en lignende NOU var i 1999. N.K.S. har etterlyst en ny NOU i mange år. Elisabeth T. Swärd i N.K.S., er oppnevnt i stats­ råd til å sitte i utvalget, grunnet hennes mangeårige faglige bakgrunn og erfaring fra ulike posisjoner og styreverv.

til utvalget, så jeg kan konsentrere meg om å løfte de sykdommer og lidelser som går under radaren, og som ikke er prioritert eller har status i helsevesenet.

Dette er sykdommer som endometriose, adenomyose og vulvalidelser. Lipødem og bekkenleddsykdommer for å nevne noen. Sykdommer som kvinner føler skam og stigma rundt, som det ikke snakkes høyt om, men som har sterk gjen­klang til Sanitets­k vinnenes arbeid for å bedre kvinners helse, opplyser Swärd.

Skam og stigma I 2018 lanserte Norske Kvinners Sanitets­forening, sammen med Kilden kjønnsforskning.no, rapportene Hva vet vi om kvinners helse (2018) og Hva lærer helseprofesjonene om kjønn og kvinnehelse (2020) – Disse konkluderer med hva vi vet, og ikke vet. Rapportene har jeg sendt

Kjønnsperspektivet Selv om utvalget skal se på kjønns­ perspektivet, handler det ikke bare om kvinner når temaet skal utredes.

– Kvinners helse er prioritert, men for utvalget er kjønnsperspektivet et middel, og ikke målet. Et middel for å forstå kvinners helseutfordringer. Målet er likeverdighet. Kvinners helse kan

18

FREDRIKKE NR. 2 / 21

ikke forstås ut fra mannskroppen. Vi må vite hvilke utfordringer vi står overfor nå, og hvilke kjønnsutfordringer som kan utvikle seg på sikt. Vi må dit at vi forstår årsaken til helseforskjellene mellom kjønnene. Helsetjenesten er i dag kjønnet, forståelsen av sykdom går på mange områder ut fra mannens kropp, understreker Swärd.

Hun legger til at utvalget har fått et stort og bredt mandat. Målet med denne NOU-en er at den skal føre til bedre diagnostisering, behandlingstilbud, forebygging og oppfølging for kvinner.

– Og ikke minst ende som en stortings­ melding. Først da får vi til nye tiltak og endringer, påpeker Swärd.

Utvalget ledes av professor Christine Benedichte Meyer ved Norges handels­ høyskole.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg. Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks.

i samarbeid med

FREDRIKKE NR. 2 / 21

19

I N T E R VJ U E T

BIRGIT SKARSTEIN FØDT: 10. FEBRUAR 1989 SIVILSTATUS: SINGEL AKTUELL: FREDRIKKEPRISVINNER

20

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Superkvinnen Hun er en meget opptatt kvinne, men i en hektisk periode mellom to reiser til Italia, tar årets Fredrikkeprisvinner Birgit Skarstein (32) seg tid til å møte oss på Sognsvann, rett ved Olympiatoppen. Her tilbringer hun mye tid med trening når hun ikke er på reise, eller konkurrerer.

– Det er skikkelig hyggelig og litt av en pris å motta Fredrikkeprisen, smiler hun strålende glad.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Dette er skikkelig stort, utrolig varmt og raust, og jeg føler at det jeg tror på og står for blir verdsatt, og viktig for flere enn meg. Jeg tror at samfunnsdebatten blir bedre hvis man tillater nyanser. Det er så fort gjort at overskrifter og karikerte påstander er det som tar over fordi det er det som blir mest sett. Jeg ble veldig glad for det som stod i juryens begrunnelse om å møte motstand med kjærlighet på et vis. Jeg tror at folk grunnleggende er allright og vil vel, så misforstår vi hverandre av og til. Det kan føre til en utenforskap som er helt unødvendig.

Hvis vi klarer å jobbe mot det med varme, kunnskap og erfaring, og kanskje prøve å tolke folk i beste mening begge veier, så skaper det et varmere fellesskap for alle sammen. Det er ikke så ofte egentlig at man ser det løftet fram, jeg er veldig fan av nyanser, og jeg tror jo livet stort sett er nyanser, ler hun hjertelig.

Bruke stemmen sin Birgit Skarstein får Norske Kvinners Sanitets­forenings hederspris, Fredrikke­ prisen, for sin modige og tydelige stemme for et større mangfold, for men­neskers muligheter og håp selv om for­ut­setn­ ingene er ulike. I tildelingen av den 21.

Fredrikke­prisen står det at hun har vært en rolle­modell for jenter som ønsker å nå opp og knuse glass­taket som tradisjonelt har vært dominert av gutter og menn, og at hennes engasjement og optimisme er en viktig inspirasjons­kilde for mange.

På grunn av strenge smittevern­ restriksjoner for idrettsutøvere er uten­dørs intervju en del av avtalen, med god korona avstand. Vårsolen henger lavt på himmelen, og det blåser friskt der vi sitter. Det er en svært engasjert Fredrikke­pris­vinner vi møter som ler, smiler og er glødende engasjert gjennom hele intervjuet. Rake mot­setningen til

det sjenerte og intro­verte barnet hun var, som best likte å lese og tenkte mye.

Hun har alltid drevet med idrett, svømte i 11 år, drev med håndball, klatring og mye turer i fjellet. Fra faren sin fikk hun samfunnsengasjementet inn fra barnsben av.

Jobbet frivillig – Jeg har alltid vært bevisst på at vi er en del av noe større. Pappa var veldig opp­tatt av å fortelle oss det som barn. Vi jobbet fri­villig allerede da fordi pappa tok oss med. Han var veldig opp­tatt av at vi skulle bidra med det vi kunne til samfunnet.

Faren var internasjonalt orientert, og brukte mye tid på å fortelle barna om verden. Bokhyllen til familien Skarstein var preget av reisebøker, og bøker om andre kulturer.

– Jeg var veldig bevisst på at jeg var heldig som bodde i Norge, sier Skarstein.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

21

I N T E R VJ U E T

Da Skarstein gikk på videregående skole tok hun et utvekslingsår på high school i Portland i Oregon, U.S.A. På andre siden av Atlanterhavet er det en stor kultur for å jobbe frivillig, og Skarstein forteller at hun tydelig så hvor lett det er for noen å falle på utsiden av samfunnet.

–Vi er heldige som har det sikkerhets­ nettet vi har her i Norge, forteller hun.

Samfunnsengasjementet førte til at hun etter videregående skole reiste for å jobbe ett år på et barnehjem på grensen mellom Thailand og Burma. Etter bare fire måneders opphold skjedde den fatale badeulykken, som etter hvert gjorde henne lam fra livet og ned.

Ingen som henne i media Prisvinneren merket spesielt etter at hun ble lam at det ikke var noen rollemodeller som henne som var synlig der ute, og hun måtte finne sin egen måte å komme tilbake til samfunnet på.

– Selvfølgelig var det masse folk med karaktertrekk som jeg så opp til, men det var ingen som så ut som meg. Det gjorde nok at jeg ble mer fremmed for mange enn det jeg egentlig hadde trengt å være. Det at det er mange ulike mennesker i media, at vi blir ekspo­

22

FREDRIKKE NR. 2 / 21

nert for ulikhet, gjør oss også mere vant til det, sier hun, og forteller at mange folk syntes det var unød­vendig og helt feil den gang det ble kjent at Gro Harlem Brundtland, en kvinne, skulle bli statsminister.

– Jeg tror jo at dersom du ser mang­ fold rundt deg så blir du vant til å se folk i forskjellige posisjoner, uavhengig av det ytre. Vi blir også mer åpne og rause for å akseptere på bakgrunn av det indre. Det er ikke hvordan du beveger deg, eller ser ut som er avgjørende for å gjøre en god jobb, men hvordan du fungerer i jobben.

Vi trenger å se folk av forskjellig kjønn, legning, hud­farge og funksjons­grad, fordi jo mer vi eksponeres for det, dess mindre unaturlig kjennes det. Da jeg ble lam snakket mange til meg som om jeg var tilbakestående. Jeg tror ikke det er av vond vilje, men så gjør de det med et referansegrunnlag som om jeg har en hjerneskade, fordi jeg sitter i rullestol, forteller Skarstein.

Hun forteller at folk kom bort til henne etter deltakelsen i NRK programmet «Ingen grense» med Lars Monsen i 2012, og var overrasket over at Birgit var akkurat som dem.

– Altså, jeg er jo én av oss, når slutta

jeg å være en av oss? Bare fordi jeg ser litt annerledes ut nå, sier hun engasjert, og ønsker å bruke kjendisstatusen sin til å kunne snakke for mangfoldet.

– Jeg tror at vi alle får det bedre hvis vi kan akseptere hverandre som vi er, og ikke prøver å presse hverandre inn i en boks. Jeg har også kjent veldig på det å være en del av et utenforskap, bli definert fordi andre anser meg som så annerledes. Jeg mener det burde være plass til alle sammen i et stort VI, og at vi alle sammen definerer det store VI’et.

Skarstein understreker at noe av det sterkeste med det norske samfunnet, er det mangfoldet vi har. At vi alle har forskjellige styrker og svakheter som sammen utfyller hverandre i det sam­fun­ net vi lever i.

– Det ligger mye lykke og frihet i å få være seg selv på egne premisser, og bli anerkjent for det, synes hun.

Hets etter danseprogram I forbindelse med deltakelsen hennes i fjor høst i TV2 programmet «Skal vi danse» opplevde Birgit Skarstein mye støy, og mye mer enn hun hadde sett for seg.

– Jeg hadde ingen anelse om hvor mas­sivt det skulle bli, det var folk med

veldig sterke meninger, og det før vi hadde danset en eneste dans. Vi hadde ikke fått prøvd en­gang. Jeg ble bare dømt nord og ned i mange kretser. På et tidspunkt der tenkte jeg at nå skal vi bare levere på gulvet, og når de ser at vi danser da kommer de til å se at dette går, forteller Skarstein.

Hun og dansepartneren danset, og gav alt. Til slutt kom Skarstein til et punkt hvor hun måtte si fra. Kommentarene som florerte rundt deltakelsen var skikkelig stygge og ufortjente.

– Kommentarene tar ikke meg for det jeg gjør og den jeg er, de tar meg for sånn jeg ser ut og framstår. Og da tar de i samme slengen en ganske stor gruppe, spesielt barn og unge, som da kanskje ikke tør å gå på dansegulvet fordi jeg har blitt dømt ned, sier hun.

Mens det stod på som verst ble hun kontaktet av interesseorganisasjoner som jobber med folk med funksjons­ hem­ming. De var redde for at det hun drev med skulle gjøre ting verre, fordi kommentarene i sosiale medier var så grove. Derfor sa hun nok er nok på NRK programmet «Lindmo».

– Voksne må ta ansvar for hvilke ord og formuleringer de bruker for det de ser på skjermen. Folk er ikke født slem og trangsynte, de blir det. Og det betyr at de også kan la være å bli det. Jeg tror også at det er helt vanlige folk som ikke tenker så mye over hvilke ord vi bruker, og hvilken omtale vi gjør av andre mennesker, mener hun.

Hvordan har du klart å beholde det blide humøret oppi alt du har vært gjennom?

– Jeg har alltid hatt mye energi, og vært

en blid person. I omtalen min da jeg var russ så stod det bare at jeg var «irriter­ ende positiv», sier Skarstein og smiler.

Hun har hele livet jobbet mye. På videregående sjonglerte hun mellom to jobber, og har en kapasitet vi andre bare kan misunne, både før og etter ulykken.

– Jeg er vant til at man må jobbe for ting. Du kan ikke forvente at ting skjer av seg selv. Det er veldig fint å si at det ordner seg, men det er ingen som ordner for deg. Du må ta ansvar for eget liv, sier hun og fortsetter.

Glad for livet – Jeg har vel egentlig følt at jeg kan på­­ virke eget liv. Det har jeg erfart ved å jobbe for de tingene som har vært viktige for meg, og det å kjenne på et perspek­­tiv gjennom ganske dramatiske opp­lev­elser.

Hvor heldige vi er som lever, at ingen­ting er gitt, eller er selvsagt. Jeg har kjent på det å miste den mest grunn­legg­ende trygg­heten, som i det hele tatt å skulle få leve. Det var ikke gitt at jeg skulle over­leve ulyk­ken, og når det er utgangs­­punktet så er jeg ganske lykke­lig over i det hele tatt å få lov til å leve, forteller hun.

De dramatiske opplevelsene Skarstein har vært gjennom får henne til å se ting litt annerledes. I over to år lå hun på syke­hus. Både på dobbelt­rom og fire­ manns­rom, og har møtt mange unge skjebner som har vært borti mye rart og mye vondt.

– Det blir veldig tydelig at livet ikke er rettferdig. Alle andre problemer blir ganske små sett i betraktning, sier Birgit Skarstein, og at lykken i livet i stor grad ligger i å være takknemlig for de enkle ting.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg tror man må glede seg over hver­ dagen, og i ung alder ta stilling til hva som gir deg et godt liv? Fordi jeg var nødt til å re­starte livet litt kom jeg frem til at det som gjør meg lykkelig er gode men­ nesker i livet, nærhet, venner og familie.

Det å drive med noe jeg opplever som meningsfullt, og for meg er det å få lov til å være ute. Når jeg har de tre, da kan jeg stå i ganske mye. Det er jo ganske hverdagslige ting egentlig. Å få lov å elske, og bli elsket. Å få lov til å gjøre noe av verdi. Det er ikke de store målene i livet, men det er de viktige. Det gir en ro å erkjenne at lykken er rett bak en stein.

Mye handler om aksept for kjærlighet.

Når du både har sett hvor vanskelig og komplisert livet er, så er jeg takknemlig over i det hele tatt å få lov til å være.

Leter du etter lykken i hverdagslige ting er det jo mye å være glad for, smiler hun.

Hvor ser du deg selv når du er ferdig med idrett?

– Det er vanskelig å si, jeg kommer sikkert til å være involvert i noe jeg synes er viktig og brenner for. Det er det viktigste, egent­lig. Kanskje går jeg ferdig studiene, det er så strenge oppmøte­krav og det klar­er jeg ikke så lenge jeg driver med idret­­ten, så kanskje jeg tar ferdig graden min i stats­­vitenskap. Selv om jeg tviler på at jeg får så veldig mye mere tid etter idretten, avslutter Skarstein, og haster avgårde for å kjøre til et sponsormøte i Fredrikstad.

Et par dager etter vårt møte rodde Birgit Skarstein i land en ny seier, denne gang et etterlengtet EM-gull i roing i Italia. Det neste store målet er sommerens Paralympics i Japan.

Vi trenger å se folk av forskjellige kjønn, legning, hudfarge og funksjonsgrad, fordi at jo mer vi eksponeres for det, dess mindre unaturlig kjennes det.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

23

BARN OG UNGE

Samarbeid med helsestasjoner

Varm velkomst Bjørg Rønningen (f.v) ble med i Brandbu sanitets­forening i fjor og trives godt med å strikke babystrømper sammen med de andre i foreningen.

Anne Dahl pakker delikate pakker med strikkede strømper, håndkle, informasjon om Sanitets­kvinnene og en rød knapp.

Gode oppvekstsvilkår for barn har alltid vært viktig for Sanitetskvinnene. I 1914 etablerte vi den første helsestasjonen, og bygde opp et landsdekkende tilbud basert på frivillighet.

Det offentlige tok over i 1972, og da var rundt halvparten av helsestasjonene drevet av N.K.S. I dag samarbeider mange foreninger med helsestasjonene om å gi nyfødte en hyggelig velkomst.

TEKST: LIV HUKSET WANG FOTO: LIV HUKSET WANG OG BRANDBU SANITETSFORENING

Det er mer enn det materielle som er viktig når sanitetsforeninger strikker velkomstpakker til nyfødte. «It takes a village to raise a child» er et ordtak som rommer mye, og en god tanke om at det finnes et samfunn av mennesker som bryr seg. Det er mye omsorg som for­midles som nybakte foreldre mot­tar et hjemme­strikket strømpe­par fra noen en ikke kjenner. Strømp­ene gir ikke bare

Babypakkene fraktes til helsestasjonen av leder Marit Bjørnerud og Anne Lise Berg Helsesykepleier Ragnhild Knutsen Nordengen tar imot pakkene på helse­stasjonen i Gran kommune av Marit Bjørnerud, Anne Marie Solstad og Anne Lise Berg

24

FREDRIKKE NR. 2 / 21

på nye måter:

til nyfødte varme ben, men også en varm velkomst til lokalsamfunnet for den lille.

Mye kjærlighet og arbeid bak hver pakke Brandbu sanitetsforening på Hadeland har sørget for at alle nyfødte i kom­munen har fått velkomstpakker siden 2018. De hadde lyst til å få i gang et strikke­treff, og syntes det var en god idé å samtidig bidra med noe for andre. Rundt 15 fri­vil­ lige strikker baby­strømper på dugnad og den harde kjernen møtes på det lokale idretts­huset og strikker sammen.

Det ligger mye kjærlighet bak hver eneste pakke, og en betydelig fri­villig innsats som skal til. – Det tar rundt fire effektive timer å strikke et strømpe­­ par, og vi klarer vanligvis en enkel strømpe hver gang vi møtes, sier Marit Bjørnerud. Foren­­ingen leverer rundt 100 pakker til helse­­stasjonen i året, noe som krever 400 timer strikke­­innsats.

I tillegg kommer hand­ling av garn, pakking og lever­ing. – Vi tenker ikke så mye på det, vi har det så hyggelig, sier Marit. Hun leder foren­ingen på andre året, og strikk­ingen er kun en av mange aktiviteter. I 2009 var foreningen ned­­ leggings­­truet da de fleste med­lem­mene nådde en høy alder, og hadde ingen til

Helsesykepleier Ragnhild Knutsen Nordengen synes det er hyggelig å ha med baby­ pakkene på hjemmebesøk til familiene.

å ta over. – Da skjønte vi at vi måtte ta i et tak, smiler Marit. I dag har hun all grunn til å være stolt over at Brandbu sanitets­forening er en vital forening med 150 medlem­mer som driver med kløver­ tur med inn­lagt besøk til syke­­hjem­met, lese­venn, mat­utdeling i korona­dugnaden, skole­­lunsj og mye mer.

En av strikkerne, er Bjørg Rønningen.

Hun er født og opp­vokst på Jaren, og flyttet tilbake etter mange år, og ble med i foreningen i fjor. Det har hun ikke angret på et sekund. Hun stortrives både med strikkingen og medlemstreffene.

Den røde knappen er med Når strømpene er både strikket og montert, pakkes de i delikate pakker sammen med et håndkle med kløver­ logo, informasjon om organisa­sjonen, og leveres så på helse­stasjonen. De deles ut når helse­syke­pleierne drar på hjemme­besøk. Den røde knappen, som er et symbol for Sanitetskvinnenes arbeid for å stoppe volden mot kvinner, ligger også med. – Jeg husker første gang vi leverte pakker veldig godt. Da sa helse­ sykepleieren at hun var så glad for at nettopp den røde knappen var med. Som helse­personell er de pålagt å spørre mødrene om vold i hjemmet, og knappen

Mamma Ylva Ronæss med lille Hedwig (4 mnd) er en av de som har fått pakker. Strømpene er fortsatt i flittig bruk.

Helsesykepleier Ragnhild Knutsen Nordeng

gir en naturlig inngang til et vanskelig tema, sier styremedlem i foreningen Anne Lise Berg.

En fin ting å ha med på hjemmebesøk Helsesykepleier i Gran kommune, Ragnhild Knutsen Nordengen tar glade­ lig imot påfyll av pakker. – Det er både hyg­ge­lig og nyttig å ha med seg en så fin hilsen når vi drar på hjemme­besøk til familiene. Det gir en fin mulighet til å snakke om hvor lurt det er å kle babyene i ull. Ikke alle vet dette, som bo­sat­te flyktn­inger i kommunen, sier hun. Hun oppfordrer andre sanitets­foreninger og helsestasjoner til å gjøre det samme. – Et slikt samarbeid er positivt for alle parter, legger hun til.

Lille Hedwig på fire måneder har fått pakken, og strømpene er stadig i bruk.

– Jeg fikk en pakke både med første­ mann, og nå med Hedwig, og det setter jeg stor pris på, sier mamma Ylva Ronæss.

Arven etter generasjonen over Anne Lise Berg er også en av strikkerne, og synes det er en hyggelig tradisjon å engasjere seg for barn i bygda, og å føre arven videre fra generasjonen over. Hun husker godt da den lokale helse­­stasjonen var drevet av Sanitets­­kvinnene.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

25

BARN OG UNGE

– Min mor var en travel trebarnsmor, og ledet Brandbu sanitets­foren­ing i 37 år.

Hun jobbet utallige timer som fri­­vil­lig på helse­stasjonen med å veie og måle barna.

Den gang var det bare å stikke inn­om, og det satt hele tiden mange mødre med barn på fanget og ventet på tur. Helse­­­sta­sjonen var et viktig sosialt møte­punkt, sier hun.

Produktiv gjeng Sanitetskvinnenes rolle er å bidra til at alle barn blir sett og vokser opp i et inklu­ der­ende samfunn. Det å gi en velkomst­­ gave til nye verdens­borgere, er en viktig symbol­­handling som markerer Sanitets­­ kvinnenes innsats for at barn skal vokse opp med like vilkår.

I jubileumsåret 2021 kan det hende at pakkene i Brandbu blir utvidet med flere ting. – Vi er så produktive at vi skulle ønske det var flere babyer å strikke til.

Nå er vi i ferd med å utvide pakkene med matchende babyluer, avslutter Marit Bjørnerud.

Myke strikkepakker

Narvik Unge sanitetsforening

Nordfjordeid sanitetsforening

Time sanitetsforening

Søndre Skjeberg sanitetsforening

26

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Hvaler sanitetsforening

Påvirkning hjelper

i skjønnhetskampen Fordi det i størst grad er jentene som rammes, jobber vi særlig for å styrke unge jenter og kvinners forhold til egen kropp. Vårt mål er at alle skal ha trygg­­het til å være seg selv uten begrenset livs­ utfoldelse.

Sanitetskvinnene har hatt betydelige seire med sine aksjoner, kampanjer og kunnskap. I fjor, tre år etter at Sanitets­ kvinnene samlet inn 26 000 under­ skrifter for saken, la regjeringen frem forslag om å merke retusjert reklame.

Kroppspress er en av de viktigste utfordringene knyttet til jenter og unge kvinners psykiske helse og livskvalitet.

I Ungdata-rapporten fra 2018 kommer det frem at 71 prosent opplever fra litt til svært mye press «om å se bra ut, eller ha en fin kropp». 23 prosent opplever mye eller svært mye kroppspress, jenter rammes hardest. 35 prosent av jentene føler på mye eller svært mye kroppspress, mot 10 prosent av guttene.

– Dette er ikke et individuelt problem,

men et strukturelt problem hvor en av årsakene er at reklameindustrien, blogg­ ere og influen­sere bom­bar­derer ung­dom hver dag med uopp­nå­elige skjønnhets­ idealer gjennom bilder som er redigert til det ugjenkjennelige, mener Cathrine Linn Kristiansen, politisk rådgiver i N.K.S. Tidligere i år kom enda en kampsak for Sanitetskvinnene ut på høring. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt for­ slag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og for­skrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. Dette betyr en inn­stramming av regelverket for kosmetiske inngrep, gjennom økte kompetansekrav, alders­ grenser og strengere markeds­førings­ regler.

Under paraplyen kosmetiske inngrep finner vi et stort spekter, fra fillers i lepp­ ene, botox og operasjoner som nese­ plastikk. Snaut en fjerdedel av norske kvinner kunne tenke seg å gjennomføre en kosmetisk operasjon (von Soest et al 2014).

– Et av våre innspill til høringen var

viktigheten av et register. Selv om under­søkelser viser at antall kosmetiske inngrep øker, foreligger det ikke noe offentlig register eller tall på hvor mange kosmetiske inngrep som gjennomføres i Norge i privat regi. Dette vitner om en mangel på kontroll over en bransje som er i stadig vekst, og som henvender seg til en stadig yngre målgruppe, forteller Kristiansen.

Sanitetskvinnene har lenge jobbet for at kun helsepersonell skal kunne utføre kosmetiske inngrep gjennom innspill til statsbudsjett, høringer og møter med politikere.

– Det er gledelig at det foreslås en 18årsgrense for å utføre kosmetiske inn­grep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrun­n­else. Det at det ved lov innføres en 18-årsgrense vil avklare tvil om hvilken alders­grense som skal gjelde, forteller hun.

Merking av retusjert reklame kam­ panjen vår, og vår innsats for å regu­lere kosmetiske inn­grep viser at det politiske påvirknings­arbeidet nytter!

FREDRIKKE NR. 2 / 21

27

ORGANISASJON

Samfunnssikkerhetsprisen til N.K.S. Norske Kvinners Sanitetsforening ble tidligere i år tildelt Samfunnssikkerhetsprisen 2020 for sin støtte til enkeltmennesker og myndigheter i krisetider. ning da et leirskred rammet Gjerdrum hardt nyttårsdagene 2020/2021.

Jubilerende prisvinner Norske Kvinners Sanitetsforening markerte 125-årsjubileum fredag 26. februar, og prisen ble delt ut under den digitale markeringen.

– I kriser må gode krefter spille på lag.

Staten kan og skal heller ikke fikse alt.

Samfunns­sikkerhetsprisen er en aner­ kjennelse av Sanitets­k vinnenes langsiktig arbeid innen beredskap og omsorg i kriser. På vegne av landets sanitets­ kvinner vil jeg ydmykt få takke for tilliten, sier Grete Herlofson, general­sekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Norske Kvinners Sanitetsforening mottar Samfunnssikkerhetsprisen fra Elisabeth S. Aarsæther (f.v), direktør i DSB.

Det er niende gang Direktoratet for sam­funns­sikkerhet og beredskap (DSB) deler ut prisen. Vinneren skal være et godt forbilde, og innsatsen må tjene til inspirasjon for andre. Prisen kan gå til både offentlige aktører, private virksom­ heter, organisasjoner og privatpersoner.

– Mange har gjort en uvurderlig innsats i 2020 for at samfunnet vårt skal komme seg gjennom pandemien på en best mulig måte. Likevel utmerker Sanitetskvinnene seg med sin iherdige innsats gjennom generasjoner, sier Elisabeth S. Aarsæther, direktør i DSB. Omsorg for enkeltmennesket Under pandemien har Sanitetskvinnene blant annet bidratt med vakthold, logi­

28

FREDRIKKE NR. 2 / 21

stikk og registrering ved test­stasjoner.

De har også vært besøks­vakter ved sykehjem og avlastet barne­hager og helseinstitusjoner med forpleining.

Sanitetskvinnene har handlet mat og medisiner til folk i koronaisolasjon eller karantene, hatt telefonkontakt med eldre aleneboende og bemannet frivillighetens koronalinje for å avlaste helsemyndighetenes telefontjeneste.

– Pandemien har rammet mange men­ nesker hardt. Å ta seg tid til å se den enkelte, og å gi medmenneskelig omsorg har vært særlig viktig i 2020. Som så mange ganger før, har Sanitets­k vinnene vært å regne med, sier Aarsæther. Hun henter også frem foreningens viktige innsats for rednings­mann­skap og befolk­

Enstemmig jury Juryen ledes av DSB og består også av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum og fylkesberedskapssjefene. Det var en samstemt jury som stod bak prisen.

Samfunnssikkerhetsprisen ble utdelt første gang i 2012.

Tidligere vinnere er: 2019: Lillehammer kommune 2018: Sivilforsvarets mannskaper 2017: Bergen kommune 2016: Odda Røde kors 2015: Eigersund kommune 2014: 330-skvadronen 2013: Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum 2012: 22. juli-kommisjonen

Første sesong av SVANGER har seks episoder:

– nettserie om svangerskap og barsel - På årets kvinnedag markerte vi Sanitetskvinnenes historiske oppbygging av helsestasjoner i Norge som N.K.S. etablerte i 1914, og drev frem til 1974 ved å lansere en nettserie om svangerskap og barsel.

– Vi ønsker å bidra med kunnskap som gjør den gravide tryggere både i svanger­skapet og barseltiden, som nå er spesielt sårbart under pandemien. Vi ønsker å markere den historiske tilknytningen Sanitetskvinnene har for oppbygningen av Norges helse­ stasjoner fra 1914 til at helsestasjoner ble en lovpålagt tjeneste i 1970, sier Herlofson.

1 Hvordan forebygge fødselsdepresjon forsker Silje Marie Haga / gjest Selda Ekiz 2 Spiseforstyrrelser i svangerskapet forsker Bente Sommerfeldt / gjest Sandra Lyng 3 Utfordringer ved amming helsesykepleier Elisabeth Tufte / gjest Silje Norendal 4 Bruk av legemidler i svangerskap og barsel forsker Hedvig Marie Egeland Nordeng / gjest Selda Ekiz 5 Hvordan gi små barn variert kosthold forskere Sissel H. Helland og Nina C. Øverby / gjest Harald Eia 6 Kvinnekroppen før og etter fødsel lektor Kari Løvendal Mogstad / gjest Selda Ekiz Serien kan sees på våre nettsider sanitetskvinnene.no/forskningssamtaler

FREDRIKKE NR. 2 / 21

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN GRO BRAATE

Med engasjement for Det er omsorgs­ beredskapsarbeidet i lokalmiljøet som ligger Gro Braate sitt hjerte nærmest. Og da kvikkleireskredet gikk i Gjerdrum i romjulen, var det helt selvsagt å stille opp med ekstra hender.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Moren min var medlem i Ullensaker Sanitetsforening så jeg vokste opp med sanitetsforeningen. På den tiden hadde man små foreningsgrupper som møttes hjemme hos hverandre en gang i måneden. På møter hjemme hos oss fikk jeg og tvillingsøsteren min alltid lov til å kjøpe lodd og delta i trekningen.

Det var stor stas. Min mor deltok som frivillig hjelper på barnekontroller som saniteten arrangerte på den tiden, og jeg fikk hjelpe til. Om våren var det ut å selge maiblomster, fastelavnsris og lodd. Da jeg ble spurt om å bli medlem i Gjerdrum sanitetsforening svarte jeg selvsagt ja.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Det er mye som engasjerer meg, men

Kløverdamer fra Gjerdrum sanitetsforening.

30

FREDRIKKE NR. 2 / 21

omsorgsberedskapen ligger hjertet nærmest. Vi fikk virkelig testet evnene våre da det tragiske jordskredet rammet kommunen 30. desember i fjor. Dette var vår største prøvelse noensinne hvor vi virkelig fikk oppleve hva det vil si å være med i en omsorgsberedskapsgruppe.

Da nyheten om skredet kom, skjønte jeg raskt at det ville være behov for nettopp oss. Vi mobiliserte oss raskt, og alle som ble forespurt stilte opp på kort varsel.

Vi har fått masse tilbakemeldinger i ettertid på at innsatsen ble svært godt mottatt og verdsatt langt utover kommunegrensen. Damene i gruppa stilte opp og gjorde en formidabel innsats, og det hele ble akkurat slik en omsorgsberedskapsgruppe i N.K.S. skal fungere.

68 ÅR GJERDRUM SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 1985

omsorgsberedskap Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Alle våre hjertesaker er viktige, men forsk­ning på kvinnesykdommer er nok det jeg føler er viktigst. Andre viktige arbeids­områder er Rød knapp aksjonen, som setter fokus på vold mot kvinner.

Det å markere slike viktige saker med et symbol som en knapp, kan kanskje for mange opp­leves som uviktig, men jeg tror signal­effekten vi sender ut er svært effektiv, og viser at N.K.S. tar et viktig standpunkt!

Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne?

Da jeg kom inn i styret fikk jeg se alt som N.K.S. står for, alle hjertesakene og all støtte som blir gitt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, dette var stort meg.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg ble først styremedlem Gjerdrum sanitets­forening i 2007, før jeg i 2009 ble sekretær og har vært det siden.

I omsorgs­beredskaps­gruppen er jeg nest­leder. Hadde også en periode i arbeidskomiteen.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Vi er jo en organisasjon med mange fri­ villige og engasjerte damer som virkelig står på for kvinners helse og livsvilkår fra vugge til grav. Et slikt viktig budskap, kombinert med våre medlemmers fri­ vil­­lige innsats, er nok grunnen til at vi har blitt en så stor organisasjon, og har mulig­heter for stadig utvikling.

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Vi er synlige i den lille kommunen vår, en stabil og fin gjeng med et hjerte for bygda.

Vi får mange gode tilbakemeldinger på vårt frivillige arbeid. Mottoet er: Omsorg i nærmiljø, som betyr trivselstiltak for små, store, gamle og unge. Vi arrangerer skole­ frokost, julehygge på bo- og behandlings­ senteret, gir gave til alle nyfødte, trim for voksne damer på misjonshuset, og hvert år gir vi penger til lag og foreninger i Gjerdrum som jobber med barn og unge.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

Du bør ha et engasjement for det N.K.S. står for, en interesse for gamle og unge er fint å ha, og et ønske om å bidra i nær­

miljøet. Hos oss er alle velkomne som medlem, også de som ønsker å støtte en god sak.

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Mitt beste vervetips på arrangement er å gå bort til folk, fortelle om alt det fantast­iske arbeidet sanitetsforeningen gjør, dele ut brosjyrer og ønske velkom­ men både som aktive medlemmer og støttemedlemmer.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Jeg vil dele den i to, den ene til Eva Løvstad for innsatsen som leder for omsorgs­beredskapsgruppen, og alt hun gjorde da jordskredet rammet Gjerdrum.

Den andre ville jeg gitt til Olaug Vegheim som har bidratt i alle år. Først i arbeids­ komiteen hvor hun bakte alle kakene selv istedenfor å spørre andre. Hun har bidratt i styret med å være ansvarlig for trimmen, og trofast baker på alle våre arrangement. Hun er en du alltid kan stole på, og alle oppgaver tar hun på alvor til tross for sine 83 år.

Når nyheten om skredet kom, skjønte jeg raskt at her ville det være behov for nettopp oss GRO BRAATE

FREDRIKKE NR. 2 / 21

31

ORGANISASJON

Vel møtt i Tromsø!

– Endelig skal vi møtes igjen. Når Sanitetskvinnene møtes på landsmøtet i september skal vi ta igjen for det halvannet året vi bare møttes i «ruta».

Jeg håper virkelig dere har meldt dere på, oppfordrer organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

Norske Kvinners Sanitetsforenings 51. landsmøte går av stabelen i Tromsø, som ikke uten grunn kalles Nordens Paris.

– Det kommer til å bli en fantastisk helg. Hva kan bli bedre enn når høstsola smiler og Sanitetsflagget heises til topps, og festkledde Sanitetskvinner inntar byen. Jeg gleder meg så til vi møtes i «Paris», fremholder Egeland.

Når Sanitetskvinnene inntar Tromsø ventes også Kløverstafettens ankomst.

Stafettpinnene startet på reisen til landsmøtet fra den gamle Svinesundbrua 1. mars, og har da vært Norge rundt.

Landsmøtet starter fredag 24. sep­ tember og avsluttes søndag 26. sep­ tember, på Clarion Hotel The Edge, Kaigata 6.

Historisk Det blir også et landsmøte som skriver historie.

– For første gang kan det stille repre­ sen­tanter fra alle våre 600 foreninger.

Jeg håper virkelig at din forening blir med når denne historien skrives, sier Egeland.

­­– Landsmøte er valg, lærerike diskusjoner, sosiale møter, og ikke minst vil vi skrive et nytt kapittel i historieboka, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

32

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Hun legger til at landsmøtet alltid er spennende, spesielt valgene der man velger hvem som skal lose organisa­ sjonen gjennom de nærmeste årene.

På landsmøtet skal det velges nytt sentral­styre, og alle plasser er på valg: organisasjonsledervervet, 1-. og 2. nestleder, fire styremedlemmer, 1. og 2. varamedlem. Nåværende organisasjons­ leder Ellen-Sofie Egeland stiller ikke til gjenvalg. Her er de nominerte kandi­dat­ ene innen fristen 1. mars. Listen er ikke endelig, valgkomiteen har anledning til å supplere listen ved behov frem til sakspapirene til landsmøtet er gjort tilgjengelige.

Presentasjon av kandidater til sentralstyret Her følger en kort presentasjon av nominerte kandidater, i alfabetisk rekkefølge. Du finner en mer utfyllende presentasjon av kandidatene på medlemsnett.

Marit Bjørnstad (64)

Marie Darell (45)

Anne Lise Brandal Eira (69)

Tone Elvenes (51)

Annikken Kjær Haraldsen (50)

Britt May Hollås (62)

Cecilie Karlstad (40)

Merethe Elin Kvia (53)

Lisbeth Magnussen (67)

Anita Rokstad (49)

Rannveig Rushfeldt (60)

Kari Anderson Rød (70)

Lene Rønning-Arnesen (62)

Anne Segtnan (42)

Signy Anne Sellæg (76)

Trine Steien (39)

Kristina Vaitkuviene (41)

Marit Winther (67)

Drammen sanitetsforening Lærer og rektor Tidligere styremedlem i lokalforening, samt nestleder og varamedlem i fylkesstyret Organisasjonsleder, 1. nestleder, 2. nestleder, styremedlem og varamedlem

Levanger unge sanitetsforening Regiondirektør i KS Medlem av vedtekts­komiteen Tidligere lokalforen­ings­leder og fylkes­styremedlem Styremedlem og varamedlem

Hvaler sanitetsforening Spesialkonsulent Sentralstyremedlem Tidligere leder og vara­ medlem i lokalforeningen Styremedlem og varamedlem

Bygdøy sanitetsforening Rektor Nestleder i fylkesstyret, vara­ medlem i lokal­foren­ingen, tidligere lokal­foreningsleder 1. nestleder, 2. nestleder og styremedlem

Hammerfest sanitetsforening Jordmor Sentralstyremedlem Tidligere leder og kasserer i lokalforeningen Styremedlem og varamedlem

Surnadal sanitetsforening Sykepleier Styremedlem i lokalforeningen Styremedlem

Kristiansund Yngre sanitetsforening 2. nestleder i sentralstyret Tidligere lokalforeningsleder og fylkesstyremedlem 2. nestleder og styremedlem

Verdal sanitetsforening Daglig leder Tidligere nestleder i foreningen Styremedlem

Kautokeino sanitetsforening Tidligere lokalforenings­ leder, fylkesstyremedlem og omsorgsberedskapskontakt Styremedlem og varamedlem

Sola sanitetsforening Helsesykepleier i skolehelse­ tjenesten Tidligere lokalforenings­leder og fylkesstyremedlem Styremedlem

Krampenes sanitetsforening Rådgiver hos statsforvalteren Styremedlem i lokalforeningen Tidligere fylkesstyremedlem Styremedlem og varamedlem

Skage Sogn sanitetsforening Tidligere rektor og politiker Tidligere lokalforenings­leder Styremedlem

Holmestrand sanitetsforening Saksbehandler i kommunal, helse og omsorg Foreningsleder og fylkes­ styremedlem Styremedlem og varamedlem

Nærbø sanitetsforening Frivillighetskoordinator Nestleder i foreningen Tidligere lokalforeningsleder 2. nestleder, styremedlem og varamedlem

Sør-Odal sanitetsforening Tidligere spesialsykepleier Tidligere leder og nestleder i lokalforeningen Styremedlem og varamedlem

Harstad sanitetsforening Bioingeniør/rådgiver på universitetssykehus Komitemedlem for Fredrikke­prisen. Tidligere lokalforenings­leder og fylkes­styremedlem Styremedlem og varamedlem

Yrke Øvre Vinje sanitetsforening Rettleiar i NAV Nestleder i foreningen og fylkesstyremedlem Styremedlem og varamedlem

Kristiansand sanitetsforening Tidligere kunderådgiver i bank Styremedlem i lokalforeningen Styremedlem og varamedlem

Verv i N.K.S. Kandidat til

FREDRIKKE NR. 2 / 21

33

ORGANISASJON

Vårens utdelinger av Orkla-produkter:

Foreningene fanger opp

(f.v) Solveig Myrvold, Jorun Jakobsen, Vigdis Haug og Rut Sollien fra Nannestad sanitetsforening sørget for utdeling av Orklavarer til 17. mai i nærmiljøet.

Den langvarige koronapandemien begynner å røyne på for de fleste av oss, og ekstra utfordrende er det for de sårbare gruppene i samfunnet. Flere sanitetsforeninger melder om et stort og økende behov for hjelp. Takket være samarbeidet med Orkla er det så langt delt ut rundt 13 500 poser med varer som sprer glede både på høytidsdager og hverdager.

TEKST: LIV HUKSET WANG FOTO: RODRIGO FREITAS

34

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Feiringer og sosiale sammenkomster har det ikke blitt mange av det siste året. For å skape et lys­punkt, er det i sam­arbeid med Orkla delt ut rundt 13 500 tøy­­poser med mat, snacks og hygiene­artikler siden i fjor sommer. Mot­­takerne er hoved­ sake­lig barne­familier, men også minste­ pensjonister, isolerte, og de som sliter med rus eller psykiatri.

Våren 2021 er utdelingene knyttet til påskeferien, 17. mai og frem mot sommer­­­ferien. Da midlene ble lyst ut til loka­l­­foreningene, meldte det seg et stort behov til sekretariatet. Én million kroner i varer skulle plukkes ut i lokale butikker, over 50 søknader kom inn, og mange av dem repre­sen­terte sam­arbeid mellom flere foren­inger. I til­legg deles det ut varer direkte fra fabrikk til en verdi av én million kroner til de største byene Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand, samt

et økende behov Vestfold. – Det er mange som trenger hjelp denne våren. Pandemien preger oss alle, men de sårbare gruppene, som familier som lever med ved­varende lav inn­tekt, er sær­lig utsatt, sier general­ sekretær Grete Herlofson.

Det å være tett på i lokalsamfunnet, er en av Sanitets­k vinnenes styrker. Engasje­ ment blant fri­villige som er organisert i en lokal sanitets­forening gir opp­arbeidet kompe­tanse, samarbeid og felles­skap til å løse opp­gav­ene med å nå ut til de som trenger det mest.

Påskegodt og fiskesuppe Påsken er den høytiden med flest sam­ men­hengende fridager, og i år var det dessverre mange som gruet seg til påske­ ferien. Vi er er flinkere til å invitere hjem i forbindelse med julen, men det er ikke den samme tradi­sjonen i Norge knyttet til påske­høy­tiden. I år gjorde de strenge smitte­vern­restriksjonene det i tillegg kun mulig å invitere noen få gjester på besøk. Behovet for hjelp har vært ekstra stort i år der blant annet NRK meldte om rekordlange køer foran Fattig­huset i Oslo.

Påsken ble derfor prioritert for vårens Orkla-utdeling, og rundt 4500 poser ble gitt ut som en hyggelig oppmuntring til påske­feiringen. Hver pose har en verdi på rundt 500-700 kroner, og inne­holdt frokost­varer som pålegg og knekkebrød, og middager som fiske­suppe og lapskaus.

I tillegg fulgte det med tran, produkter til tannhygiene, rengjøringsprodukter og vaskemidler.

– Sanitetskvinnene har en fantastisk dugnadsånd og et nettverk som gjør at dere når ut til mange som har en krevende hverdag. Jeg glad for at vi i Orkla kan få være med å bidra til å spre glede med produktene våre. Sammen kan vi gjøre en forskjell! sier Jaan Ivar Semlitsch, konsernsjef i Orkla.

Det er i hovedsak Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper som organi­ serer utdelingene. Den geografiske spred­ ningen er stor. – Våre lokal­foreninger rundt om i landet fanger opp et økende behov. De er tett på hjelpe­apparatet og finner gode sam­arbeids­former for å nå de som trenger hjelpen aller mest, sier Grete Herlofson. Her er noen få eksempler fra påske­utdelingene: I Tønsberg stod medlemmer i bered­ skaps­gruppen klare for å dele ut 75 handle­nett til barneverntjenesten. – Vi er utrolig takknemlig for denne gaven.

Dette vil gjøre tiden fremover bedre for mange barnefamilier i vår kommune, sier avdelingsleder i barnevernstjenesten Line Aatif.

I Sel sanitetsforening i Gudbrandsdalen, gikk handlenettene til sårbare familier i samarbeid med helsestasjonen.

psykiatri, Homestart-familier og Frivillig­ sentraler. – Det er stor pågang etter hvert som prosjektet blir mer kjent. Varene var en fin hilsen å gi til påske, og vi fikk mange tilbakemeldinger på at posene inneholder fine mat­varer, hygieneartikler og godteri, sier fylkesleder i Oslo N.K.S. Toril Guldbrandsen.

Sommeren står for døren Med sommeren for døren kommer skole­ ferien og forhåpentligvis avslappende dager. Som en del av denne dugnaden deles det ut typiske sommervarer som produkter til sommermiddager og tid utendørs. Selv om vi kanskje ser enden på pandemien, så vil Sanitetskvinnene fortsette det viktige arbeidet med å bistå sårbare grupper også fremover.

– Det vil ta langt tid før samfunnet er tilbake der vi var. Det vil være store «etter­ dønninger» for eksempel for sårbare barn og unge, avslutter Herlofson.

Øverbygd sanitetsforening i Troms delte ut 40 handlenett til brukere av Målselv dag­senter, der mange er minste­ pensjonister, og til brukere av rus- og helsetjenesten i kommunen.

I Mosjøen Sanitetsforening i Nordland gikk handlenettene til flyktninger i sam­ arbeid med flykningtjenesten, volds­ utsatte kvinner i samarbeid med Krise­ sentret, og familier i samarbeid med barnevernet.

Mosterøy sanitetsforening i Rogaland var med på utdeling for første gang, og stod for utdeling av 15 poser på øya med rundt 1000 innbyggere.

I Oslo deltok flere foreninger i regi av Oslo omsorgsberedskap med 500 poser til sårbare barnefamilier innen rus og

Matvarelager med Orkla varer.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

35

ORGANISASJONSNYTT

Feiret ved å gi gaver Da koronaen satte en stopper for fysiske feiringer, snudde Sanitetskvinnene i Hordaland seg rundt, og hadde en annerledes jubileumsfeiring. I stedet for å ta imot bursdagsgaver, ville de heller dele ut pengegaver til gode formål for å spre glede i en vanskelig tid.

Snorklipping fra barnehagebarn for de nye benkene på Vardetangen. (Foto: Anita Soltveit avisen Strilen)

36

FREDRIKKE NR. 2 / 21

til lokalmiljøene I anledning organisasjonens 125 års jubileum tidligere i år var planen å invitere stort til jubileumsfeiringer rundt om i regionen. Alle lokallagene skulle arrangerer bursdagsfeiring 26. februar.

Idéene var mange, men spesielt det å få barn til å feire sammen med oss, slo godt an. Det ble derfor kjøpt inn skyggeluer med N.K.S. logoen på med refleks effekt slik at barna skulle være synlige i mørketiden. Når bursdagsfeiringene ikke ble mulig å gjennomføre, bestemte Hordalandskvinnene seg for å heller dele ut jubileumsgaver til gode formål.

Arrangementet ble en kjempesuksess med mye god omtale i lokalavisene.

Omvendt bursdagsgave – Sanitetskvinnene har alltid vært opptatt av å skape gode og trygge lokal­samfunn. I regionen er det 24 ulike lokale sanitetsforeninger som alle fikk kr.

3000,- hver til aktiviteter for eldre, barn og unge eller lokalsamfunnet generelt, sier fylkesleder N.K.S Vestland-Sør, Olaug Karin Borge.

I region Bergen gikk pengene til å arrangere en konsert på et sykehjem som ble hardt rammet av pandemien, til dagsenter, til oppstart av ungdomsklubb og til frivillige organisasjoner som driver aktiviteter for barn og unge. På Voss gikk pengene til «eldre hjelper eldre», og tiltak for mindreårige flyktninger.

Region Bjørnafjorden gav pengene til aktiviteter for ungdom, bofellesskap og benker til turområder. I Sunnhordland og Kvam ble pengene gitt til aktiviteter for mennesker som sliter med psykisk helse, krisesenter og aktiviteter til barn

Godvik Barnehage var pyntet med flagg og ballonger til ære for N.K.S. sin bursdag.

Her har barna på eldste avdeling fått caps med N.K.S. logoen på. (Foto Godvik sanitetsforening)

i Grendahuset på Fykse. I Nordhordland konsentrerte de seg om barn og unge, samt benker til turområdet Vardetangen.

Det er den lokale sanitetsforeningen som best kjenner til behovet og bestemmer hva pengene skal gå til, legger Borge til.

Den omvendte bursdagsfeiringen var en idé som kom opp på et fylkes­styre­ møte i N.K.S. Vestland-Sør. Det er også de som donerte pengegaven som til sammen ble 72 000 kroner i regionen fra Etne i sør til Austrheim i nord.

Sanitetskvinnene har vært en beredskaps­organisasjon siden krigen mot tuberkulosen med frivillige hender og omsorg. I koronadugnaden bidrar frivillige sanitetskvinner med vaksiner­ ingen, tiltak for å hindre ensomhet blant eldre og matutdeling til sårbare familier.

– Sanitetskvinnene tar alltid i et tak når det er behov. Når vi nå fyller 125 år, ønsker vi å spre enda mer støtte og glede til de som trenger det mest i stedet for å spise kake, avslutter Borge.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

37

ORGANISASJONSNYTT

Påskekunst med mening De psykisk syke pasientene ved N.K.S. Grefsenlia klarte å snu de mørke tankene om korona til et positivt påske-kunstprosjekt de har installert i hagen på Grefsen. Kunsten er en hyllest til helsearbeiderne ved institusjonen.

Det har vært tøffe måneder for den svært utsatte gruppen innen alderspsykiatri og voksne med psykisk sykdom under koronapandemien. Det er en gruppe som allerede før korona trengte hjelp til å mestre hverdagen, og har større vanskeligheter for å tilpasse seg koronarestriksjoner og de stadige endringene på regelverket enn mange andre.

N.K.S. Grefsenlia eies av Norske Kvinners Sanitetsforening, og virksomheten ligger flott til på Grefsen med nærhet til både sentrum og marka, og består av tre

38

FREDRIKKE NR. 2 / 21

avdelinger; Alderspsykiatrisk avdeling, avdeling Huntington og Mestringstiltaket.

Grefsenlia er i tillegg et av fem regionale ressurssentre for Huntington sykdom.

Kunst som hyller helsearbeidere Behandlingstilbudet ved Grefsenlia er tverrfaglig med fokus på miljøterapi.

Behandlingsteamet består av psykiater, psykolog, somatisk lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, psykiatriske sykepleiere, sykepleiere, samt andre med helsefaglig bakgrunn. Grefsenlia har også en kulturmedarbeider, som organiserer

virksomhetens kulturtilbud.

– For ett år siden var det ingen av oss som hadde trodd vi fortsatt var midt i pandemien. Det har vært et år med mange utfordringer og forandringer, sier administrerende direktør Gry Hall ved Grefsenlia.

Hun trekker frem de ansattes innsats som helt ekstraordinær de siste tolv månedene, og forteller om god evne til å balansere smittevern med omsorg.

Hun er mektig imponert over hva pasientene og beboerne har skapt de siste månedene, og er fornøyd

Årets digitale CSW Sanitetskvinnene og Sex og samfunn samlet kvinner fra hele verdens hjørner da vi satte Vulvodyni og endometriose på agendaen på årets digitale CSW konferanse.

med investeringen de har gjort i kulturarbeidet.

– Vårt ønske er at et bredt kulturtilbud skal gi pasientene og beboerne en mer meningsfylt hverdag og et supplement til behandlingsopplegget. Klarer vi å skape kunst med mening som dette prosjektet gjør, opplever jeg at vi har lykkes, fortsetter Gry Hall.

Kunsten er montert i bakhagen, og kan sees fra vinduene. Den flotte bak­ hagen er opparbeidet slik at pasienter og beboere kan nyte vårsolen, og like­vel holde god avstand til hverandre.

– Installasjonen har flere symbolske elementer. Den består av 158 dekorerte egg i vårens farger som er det samme antallet pasienter, beboere og ansatte ved institusjonen. De tolv mosekulene representerer de tolv siste månedene verden har levd med korona, sier Tove Taalesen, kulturmedarbeider ved Grefsenlia.

Utenfor vaier påskeeggene i vinden til glede for alle på Grefsenlia, og nærområdet rundt.

Generalsekretær Grete Herlofson (f.v), organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland og Birkit Terefe i WHAE, Sanitetskvinnene i Etiopia, klare for CSW i New York i 2019.

Norske Kvinners Sanitetsforening deltar årlig på New York konferansen, som er den største møteplassen for organisa­ sjoner som jobber for kvinners rettigheter og likestilling.

The Commission of the Status of Women (CSW), på norsk kalt FNs Kvinne­ kommisjon, arrangerer en to-ukers konfe­ranse i New York i mars hvert år for å diskutere globale kvinne- og likestillings­­spørsmål.

Konferansen koordineres av UN Women. Som den eneste FN-konferansen hvor kun kvinner og likestilling står på agendaen, er dette den viktigste inter­ nasjonale konferansen for mange kvinne­ organisasjoner.

Hvert år står ett hovedtema på agendaen, og målet er å komme frem til et sluttdokument.

I år satte N.K.S. og Sex & Samfunn endo­metriose og vulvodyni på agendaen med arrangementet - Vulvodynia and endometriosis: A Common and UnderRecognized Pain Disorder in Women.

Det ble et lærerikt og viktig arrange­ ment, og med kunnskap fra dyktige fore­ drags­holdere som gynekolog og forsker Marianne Omtvedt, som Sanitets­k vinnene støtter doktor­graden til. Fra Sverige fortalte professor Nina Bohm Starke fra Karolinska institutt, en av de fremste forskerne på endo­me­triose i Sverige, om arbeidet som har blitt gjort i vårt nabo­ land med å bygge ut tilbud for kvinner

som lider av endometriose. Her har vi mye å lære av svenskenes fremgang.

Trine Aarvold fra Sex og Samfunn beskrev situasjonen for kvinner som lider av vulvodyni. Vulvodyni er vedvarende ube­hag, smerter eller brenning i kvin­ nens ytre kjønns­­organ (vulva) der det ikke finnes tegn til annen sykdom eller årsak. Så mange som 10–20 prosent vil få en kronisk lidelse i vulva i løpet av livet, de fleste er under 30 år. I Norge har vi tre offent­lige vulva­poli­­klinikker, i Oslo, Trondheim og Kristiansand. Disse har åpent fra én gang i uken til én gang i måneden.

– Kvinner mangler et offentlig tilbud da klinikkene ikke tar imot pasienter uten­for sitt eget helseforetak. Ventetiden varierer fra seks måneder til tre år. I enkelte helseforetak eksisterer det ingen tilbud.

I Sverige har de én eller flere vulva­poli­ klinikker i halv­parten av alle fylker. De er likevel bekymret for den dårlige lands­ dekningen. Tilbud til disse kvinnene må inkluderes i ny NOU - det skal sanitets­ kvinnene jobbe for og med nyvunnet inspirasjon fra FNs kvinne­konferanse fortsetter vi arbeidet for mer forskning, nasjonalt senter for endometriose og adenomyose samt flere vulvaklinikker. At så mange kvinner lider og ikke får den hjelpen de trenger er ikke holdbart for et velferdssamfunn om Norge, sier Cathrine Linn Kristiansen, politisk rådgiver i N.K.S.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

39

ORGANISASJONSNYTT

Ta kjøregleden tilbake Husker du bilferiene da du var liten? Med ny t-skjorte og is i ferge­ køen, overnatting på hytter og campingplasser, en kurv med jord­ bær fra en bod langs veien, endeløse støvete sommerveier med gule tepper av smørblomster og fylling av bensin selvsagt, på Esso.

Nå når Norgesferien har fått revansje, er bilturen tilbake igjen og da gjelder det bare å kunne alle triksene som gjelder for å få maks ut av livet på landeveien.

Visste du at Sanitetsforeningens med­lem­mer får fordeler når dere bruker Esso Mastercard? Først og fremst får du 50 øre pr liter i rabatt på drivstoff og 20 % rabatt vask på Esso-stasjonene. I sommer er det også kampanje på bilvask og du får hver 4. vask gratis ved bruk av rabatthefte (ordinært hver 6. vask gratis). Og det er mer å hente; har du kortet til­g jenge­lig når du skal spise, sove eller besøke attrak­sjoner langs veien blir det litt mer lønn­somt i sommer. Det er sånne ting det blir kjøre­glede av!

Hvor skal du bo?

Nå har du sjansen til å på ny å oppleve stedene du dro på tur da du var liten, eller dra dit du alltid ville kjøre, men ikke fikk muligheten til. Har du Esso Master­card,

40

FREDRIKKE NR. 2 / 21

har du også DealPass – et fordels­program som gjør at du kan bo rimelig­ere på noen av landets fineste overnattings­steder som hoteller, pensjonater, rorbuer mm. I Deal­­Pass finner du også restau­ranter og spise­steder som gir deg, og de du betaler for, opptil 30 % rabatt på maten når du betaler med Esso Mastercard.

2. Hva er forskjellen på ett kredittkort og et vanlig bankkort?

Et debetkort er knyttet opp mot kontoen din slik at det du kjøper med kortet trekkes fra kontoen din umid­ del­­bart. Med et kredittkort får du en faktura en gang i måneden som spesifi­serer kjøpene du har gjort.

Overrask noen i familien med de samme fordelene!

Ikke tenkt deg på tur? Men du har kan­skje noen andre over 18 i familien som skal på bilferie? Som kortholder hos Esso Master­ card kan du søke om opptil to familie­kort som gir dine kjære de samme fordeler.

Effektiv rente ved nedbetaling av kr 15 000 over 12 måneder er 31,13 %.

Kostnad: kr 2 232, totalt kr 17 232.

3. Hvordan kan jeg holde oversikt over kortet mitt?

Du har alltid full kontroll og oversikt over kjøp og fakturaer. Du kan enten logge deg inn på Mitt kort på esso­master­card.no eller laste ned Spendwise-appen på mobilen din.

4 kjappe om Esso Mastercard 1. Hvor får jeg rimeligere priser med Esso Mastercard?

Når du er medlem i Sanitetsforeningen og betaler med Esso Mastercard får du 50 øre/liter i rabatt når du fyller driv­stoff hos Esso, 20 % på bilvask, og har sta­sjonen rabatt­hefte får du hver 6 vask gratis. Med Deal­Pass får du opptil 30 % rabatt på spise­steder, i til­legg til gode priser på hotell­opphold, opp­lev­ elser og nett­butikker. Du får også 15 % rabatt på alle Nordic Choice Hotels i helger og ferieperioder og opptil 25 % rabatt på leiebil fra Europcar.

Du kan lese mer om fordelene på essomastercard.no

4. Hva koster det å bruke Esso Mastercard?

Esso Mastercard har ingen årsavgift eller gebyrer på kjøp. Hvis du ønsker å benytte deg av muligheten for del­ betaling betaler du bare rente de måned­­ene du velger å ikke betale hele faktura­­beløpet.

Esso Mastercard utstedes av SEB Kort AB, Oslofilialen. Effektiv rente ved nedbetaling av kr 15 000 over 12 måneder er 31,13 %.

Kostnad: kr 2 232, totalt kr 17 232. Full utnyttelse av fordeler forutsetter at ute­ stående betales ved forfall slik at det ikke påløper rente.

Du kan søke om dette kortet via link på essomastercard.no/nks.

Maiblomsten

– På grunn av koronarestriksjonene i Lier, har vi ikke hatt vårt vanlige opplegg rundt maiblomstsalget dette året, men vi har hatt salg ute i tre dager, og har fått inn kr. 8.000.

Det går til gavekort for barnefamilier gjennom helsesykepleiertjenesten, sier Jorunn Sjølie, nestleder i Lier sanitetsforening.

Mange ville pynte både seg selv og bilen på øyene ytterst i Oslofjorden i år. – Til tross for munnbind er det ikke vanskelig å se blide øyne og lure smil, en har funnet fram stråhatten, en annen har tatt med seg solstolen og campingbordet, en har funnet seg en lun plass ved et benkebord, og alle har fulle kurver med vakre maiblomster. En hyggelig prat, et strålende smil, ikke rart det blir salg av dette, sier Anne Lise Eriksen i Hvaler sanitetsforening.

Mot bekkenleddsmerter ved hjelp av øvelser og avspenning i hjemmet.

SVANGERSKAP - FØDSEL - BARSELTID • Instruksjonsvideoer - ti øvelser • Instruksjonsbrosjyre - hva er bekkenleddsmerter og hva kan du gjøre • Treningsmateriell i varenett

Les mer og bestill på vår nettside: www.bekkenhjelp.no Svangerskapspakken: Bekkenpute (m. memoryfoam og trekk), pølle, fotunderlag, lang og kort skråpute. Instruksjonsbrosjyre og videoer. Materialet er celleplast med lukkede celler slik at den ikke trekker vann og er lett å rengjøre. Det er meget lett, isolerer godt og er mykt og samtidig fast å sitte på.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

41

ORGANISASJONSNYTT

Shoppe-lysten?

– titt i nettbutikken

I anledning at Norske Kvinners Sanitetsforening feirer 125 år i år er det kommet inn en rekke fine jubileumsvarer i hyllene, som enten kan kjøpes inn til foreningen, eller kanskje du har lyst til å unne deg selv en liten gave.

I de små ting frihet I de store ting enighet I alle ting kjærlighet

Årvåken, modig og nytenkende

fortjener et jubileumsverk i anledning Norges største kvinneorganisasjon de som i 1896 har organisasjonen jobbet for 125-årsdagen. Siden etableringen er størst. den frivillige innsatsen der behovet trenger bistand i samfunnet, og rettet om forteller historikeren Mari Jonassen I Årvåken, modig og nytenkende et supplement til de to forrige som år, 25 siste ings Norske Kvinners Sanitetsforen Sanitetskvinnene har kjempet hvordan hun viser Her N.K.S. om verkene vi har en omfattende omorganisering og mot fallende medlemstall, og gjennomgått modernisering. prosessen: Vitalisering av Hun peker på seks viktige spor i denne vold, på kvinnehelse og mot seksualisert beredskapsarbeidet, kamp for forskning eidet, internasjonalisering og et utvidet aktualisering av barne- og ungdomsarb rt eldreomsorg og profesjonalisering integreringsarbeid, utvikling av hjemmebase helsevesen. i møtet med et kommersielt tar opp dagsaktuelle temaer, som tar Resultatet er en organisasjon som fram til nye prosjekter som den viktige tidsånden på pulsen, og stadig finner å være.

Sanitetsforening har vært og vil fortsette samfunnsaktøren Norske Kvinners

Norske Kvinners Sanitetsforening

Sanitetskvinnene har lange tradisjoner for å utvikle profilprodukter og gave­ ende n, modig og nytenk artikler når Årvåke et jubileum skal rundes.

Disse er fine som et minne, gave eller hvis noen skal ha en oppmerk­som­het i regi av foreningen.

Er du først innom nettbutikken, ta deg også en tur innom salgshyllene. Her kan man gjøre et lite kupp. Det gjelder her som i andre butikker: Førstemann til mølla…

Årvåken, modig og nytenkende

Denne vil du ikke gå glipp av.

Jubileumsboken tar deg med på en reise gjennom de siste 25-årene, men gir også glimt av hele historien bak til det som fortsatt er landets største kvinneorganisasjon.

Prisen er 198 kroner.

Oslo Besøksadresse: Kirkegata 15, 0153 Telefon: 24 11 56 20 post@sanitetskvinnene.no www.sanitetskvinnene.no ISBN 978-82-90019-50-6 (trykt) ISBN 978-82-90019-51-3 (PDF)

Lekkert serveringsfat fra Hadeland Glassverk til 290 kroner.

42

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Redd for å miste mobilen i bakken?

Da er denne nøkkelringen en smart duppedings. Selges i poser på ti stykker, og det er ti mobilringer i posen.

Og nettbutikken finner du her: www.sanitetskvinnene.no Øverst til venstre ser du en handlevogn.

Doavisa

til videregående skoler

Pene gaveposer selges for 150 kroner for ti stykker.

Stor jubel nå som Doavisa kommer til videregående skoler.

Disse flotte fleece-jakkene er nå på salg for 99 kroner. Utvalget er begrenset, og det tas forbehold om at varen kan være utsolgt.

Jubileumskløveren koste 25 kroner pr stk, og selges i pakker på 10. Denne er også laget i sølv og kommer da som armbånd som ligger inne i denne pene smykkeposen. Armbåndet koster kun 375 kroner.

Mottakelsen på Doavisa gikk over all forventning, og lokallagene har gjort en formidabel jobb med å samle inn penger for å kjøpe inn Doavisa til sin lokale ungdomsskole. I år kommer nyheten mange har etterspurt – en egen doavis for videregående skole.

Steinkjer unge kvinners sanitetsforening har i samarbeid med Likestillingssenteret KUN laget en doavis for ungdom på ung­domsskolen. I Doavisa har de løfta tema som kropp, identitet, sex, psykisk helse og andre viktige temaer som kan være litt pinlig og litt vanskelig å snakke om for mange. Doavisa for videregående

skole blir lansert i mai, men allerede nå kan sanitetsforeninger som ønsker å gi et lite kunnskapsløft på sin lokale videregående skoles do, forhåndsbestille doavisa.

Doavisene skal som navnet tilsier henges opp på do. Dette lar den enkelte elev lese Doavisa uforstyrret av medelever. Erfaringene fra pilotrunden i Trøndelag viser at dette var et viktig grep. Ungdommene ga tilbakemelding om at det var fint å kunne lese om temaene i fred for så å kunne diskutere temaene med andre dersom de ønsket det.

Les mer om hvordan du kan bestille doavispakker på våre nettsider.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

43

ORGANISASJONSNYTT

Visste du at…

Dette fellesfotoet er tatt av husmødre på ferie på Snåsa, det som den gang het Nord-Trøndelag.

Etter den andre verdenskrig ble det etablert en Husmorferie-ordning, eller ferie for slitte husmødre, som det også ble kalt.

Ett av målene var å sidestille hjemme­ arbeid med yrkes­arbeid, og sammen med husmorvikarene handlet ordn­ ingen, om å kunne gi hjemmeværende

Her nytes sol og godt vær, uten mann og barn, på Repparfjorden feriekoloni i Hammerfest. Året er 1953.

kvinner samme tilgang på velferdsgoder som de som var i lønnet arbeid.

En ivrig pådriver for husmorferiene var ingen ringere enn helsedirektør Karl Evang. Han var en av mange som på denne tiden var opptatt av at nordmenn fikk utnytte ferien og fritiden sin på beste mulig vis. En ferie fra vante plikter skulle ideelt sett bidra til å styrke den

enkelte husmor, fysisk og psykisk, og fagfolk mente at det var et godt folkehelse-tiltak.

Norske Kvinners Sanitetsforening var en av flere organi­sasjoner som kunne gi dette velferdstiltaket til kvinner, og det kom godt med at lokalforeningene ofte hadde egne feriesteder.

Siden Sanitetskvinnene enten eide eller disponerte hus og eiendom kunne de legge til rette for ferier, og ikke bare for barn og unge. Dette er Bostadhaugen feriekoloni, som også lå i Nord-Trøndelag.

44

FREDRIKKE NR. 2 / 21

ORGANISASJONSNYTT

Bli med som frivillig på asylmottak!

N.K.S. har behov for flere frivillige som kan bli med å skape gode og helsefremmende aktiviteter for kvinner og barn som bor på asylmottak.

Det å oppleve mestring, tilhørighet og ha meningsfulle hverdager er viktig for å styrke den enkelte families psykiske helse.

Det kommer svært få asylsøkere til Norge for tiden. Samtidig legges det offent­lige mottakssystemet nå om, og nye asyl­mottak etableres flere steder i landet.

– Den nye mottaksstrukturen inne­ bærer en ny ordning med basismottak med inntil ti år lange kontrakter, og vil forhåpentligvis kunne føre til økt stabi­litet for familier som bor på mot­tak. Asyl­ søkere bor nå mye lengre gjen­nom­snittlig enn for bare noen få år siden, og det er nå kun 20 mottak som er i drift, forteller Cathrine Holst Salvesen, seniorrådgiver migrasjon og oppvekst.

N.K.S. har de siste årene hatt aktiviteter for kvinner og barn på flere mottak som nå er nedlagt. Holst Salvesen forteller om behov for flere frivillige som kan starte opp aktiviteter på nye steder. Lang­var­ige opphold på asyl­mottak kan være utford­ rende for beboerens helse. Hver­dagene kan ofte være preget av passi­vitet og stor usikker­het for frem­tiden, og det er krevende å ha livet på vent.

Mestring og mening i hverdagen – Vi vet at det å delta på gode og posi­ tive opplevelser bidrar til at hjernens dopaminnivå øker, det gir i seg selv en

Påskeverksted for barna.

følelse av belønning og motivasjon til å fortsette eller gjenta slike opplevelser.

Det er derfor det er så viktig at frivillige sanitetskvinner kan invitere beboerne med på aktiviteter som bidrar til mest­ring og mening i hverdagen! Møtet mellom be­boere og kvinner i lokal­­samfunnet fore­bygger og reduserer opp­lev­elsen av isolasjon og avmakt. Det å få kunn­ skap om nærmiljøet og invitasjoner til deltak­else og medvirkning stimulerer også til psykososial mestring, utdyper seniorrådgiver Holst Salvesen.

Hun forteller at det er stor variasjon i aktivitetene som utføres. Noen lokal­ foreninger arrangerer egne aktiviteter kun for kvinnene som bor på mottak.

– Det har stor verdi at mødrene kan få en pustepause og delta i våre kvinne­ nettverk, enten gjennom Språkvenn eller som deltakere på våre andre integrerings­aktiviteter. Det siste året har naturligvis aktivitet­ene måttet gjennom­ føres på andre måter enn tidligere.

Mange aktiviteter er flyttet utendørs, eller gjennomført i mindre grupper som for eksempel tur-grupper, latteryoga eller påskeverksted, sier hun.

Mange av kvinnene på mottakene har liten kjennskap til egen kropp og egne helse­rettigheter, og håpet er at de gjennom deltakelse på våre lavterskel aktiviteter opplever mestring og får ny kunnskap, som også styrker deres rolle som mor og som forbilde for sine barn.

– Vi oppfordrer lokalforeninger til å invitere med kvinner fra mottaket på ulike aktiviteter og arrangementer. Å føle seg inkludert og husket på av eget lokal­samfunn har også stor verdi.

Opplevelsen av tilhørighet, trygghet og tillit til omgivelsene er rett og slett godt forebyggende helsearbeid. Våre frivillige bidrar med omsorg, åpenhet, respekt og varme, og vi er så imponert over den innsatsen Sanitetskvinnene har lagt ned spesielt det siste året, forteller Holst Salvesen.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Æresmedlem Styret har vedtatt å utnevne Gerd Leiros til Æresmedlem i Sandnes Sanitetsforening.

Gerd var 90 år i mai 2020 Hun har vært aktiv i foreningen vår i en «mannsalder» både som styremedlem og i foreningens aktiviteter. Som styre­ medlem i foreningen har hun vært repre­sen­tant for seniorene i foreningen.

Gerd har bidratt med masse flotte hånd­ arbeider til basarene, ikke minst mange nydelige broderte duker.

I tillegg har hun jobbet masse fri­ vil­lig ved Gandsfjord Seniorsenter.

Blant annet har hun arrangert turer for pensjonistene to ganger i året. Hun har også vært med i aktivitetene ved senior­senteret i tillegg til å ha vært medlem i styret ved Gandsfjord Senior­ senter i mange år.

Gerd er fortsatt en aktiv dame. Da hun var 80 år bygget hun hytte i Lyse, mye av jobben gjorde hun selv. Nå er hun på hytta så snart hun har anledning.

Vi takker Gerd for innsatsen og ser frem til å se henne på møtene våre hvis hun kan unnvære hytta av og til.

Overrekkelsen fant sted på Sandnes Sanitetsforenings temakveld på Hotell Residence 23.9.2020.

46

FREDRIKKE NR. 2 / 21

Sikrer historien til Møre og Romsdal

Norske Kvinners Sanitetsforening Møre og Romsdal og Interkommunalt Arkiv for Møre og Romsdal er tildelt 322 000 kroner i prosjektmidlar frå Arkivverket. Midlane kjem frå Norsk Tipping sitt speleoverskot – og målgruppa for støtteordninga er institusjonar som bevarar, tilgjengeleggjer og formidlar arkiv.

Fargerikt tre

Fastelavnstreet til Sandvollan sanitetslag gjorde en kald vinterdag litt varmere i lokalmiljøet, der det sto pyntet i alle sine fargerik fjær mot hvit bakgrunn.

– Fylkesstyret vart kontakta av råd­ gjevar Åsta Vadset om vi ikkje skulle gå saman om Noregs første digitaliserings­ prosjekt av vår stolte historie, fortel fylkes­leiar Elinor Bolme.

FV: fylkesleiar Elinor Bolme saman med styremedlemmene Solbjørg Varpe Naalsund (Straumsnes sf), Margaret Berg (Molde sf) Siw Ulstein (Ulsteinvik sf) og Heidrunn Avdem (Molde sf).

Påskehilsen

Krampenes sanitetsforening har levert en påskehilsen til Vadsø helsesenter boavdeling og sykestua, bo-og omsorgssenter og Finnstjerna bofelleslap i Vadsø. Det ble godt mottatt på alle plasser.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 40 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse.

Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende opp­vekst og skaper trygge lokalsamfunn.

Dette gjør vi gjennom frivillighet, forsk­ning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene er Norges største kvinne­­ organisasjon med 40 000 medlem­mer for­delt på 600 lokal­foren­inger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Har du lyst til å bli medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 7. mai 2021.

REDAKTØR (vikar) Jeanette Fagerli-Quaino epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 3/2021 20. august 2021 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO N.K.S. Bildearkiv

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

FREDRIKKE NR. 2 / 21

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Foreslå kandidater til årets priser

Sanitetskvinner er flinke til å følge med i tiden, de tenker nytt, og setter i gang mange fine tiltak i sine lokalmiljøer.

Disse fortjener oppmerksomhet, og er en pris verdt!

Vet du om noen som fortjener en pris?

Kanskje er det din forening?

Alle kan nominere til de to første kategoriene, Årets prosjekt og Årets forening, og det går helt fint å nominere egen forening! Alle nominerte blir presentert i forbindelse med prisutdelingen.

Nominasjoner og eventuelle spørsmål sendes innen 10. august.

Send inn forslag på e-post til: info@sanitetskvinnene.no med navn på kandidaten, og et par linjer der du begrunner forslaget ditt.

Prisen består av et flott diplom, og en sjekk på kroner 10.000.

Dette ser juryen etter når de skal kåre vinneren: Årets prosjekt: Årets prosjekt skal ha noe nyskapende over seg, og ha en klar tilknytning til den gjeldende strategiske plan.

Prosjektet skal være et eksempel til etterfølgelse, og frivillig innsats skal tillegges stor vekt. Årets forening: Vinneren skal ha utmerket seg innenfor den gjeldende strategiske planen. Her skal både frivillighet og medlems­ vekst til­leg­ges stor vekt. Foren­ingen skal også være ny­ tenk­ende og være et godt forbilde. Årets verver: Er den foreningen som prosentvis har vervet mest i kalender­året 2018. For å vinne må foreningen ha vervet minst 10 nye medlemmer, utregningen skjer prosentvis.

Kun foreninger som ble etablert før gjeldende kalenderår kan vinne.