Et liv fritt for vold og overgrep Kjære Sanitetskvinner, Dagen vi leser denne teksten vil tre til fire kvinner innvilges boophold på ett av landets Krisesentre. De har flyktet fra den de elsket, og som elsket dem. Fra hjemmet som skulle være det trygge og kjente i livet, men som viste seg å bli så farlig at de måtte flykte for eget liv. 25. november 2014 var jeg invitert på Rød Knapp alliansens årlige nasjonale arrangement for å markere den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Jeg hadde vært så heldig å få jobben som generalsekretær for Sanitets kvinnene, og skulle tiltre 1. desember samme år. På konferansen fikk vi innblikk i omfanget og tallene som sjokkerte meg dypt. Omfanget av vold mot kvinner, mangelen på hjelpetiltak, det uover siktlige og uforutsigbare systemet som møter deg dersom du bryter med voldutøveren. Jeg kunne ikke tro det jeg hørte. Globalt utsettes 1 av 3 kvinner for vold fra sin partner. I Norge blir 1 av 10 kvinner voldtatt i løpet av livet. Over 8 % av alle kvinner har vært utsatt for alvorlig vold fra sin partner, og årlig har krisesentrene i Norge om lag 20 000 henvendelser, og om lag 2000 kvinner får et beskyttet bo tilbud årlig. Av disse kommer dessverre opp mot 25 % på et tidspunkt tilbake. Siden 2000 er 158 kvinner blitt drept av
en nåværende eller tidligere partner. Dette i et av verdens mest likestilte land. På konferansen en mørk novemberdag i 2014 fortalte en voldsutsatt kvinne fra podiet hvorfor hun valgte å flytte tilbake til overgriper. Gang etter gang. «Livet alene viste seg vanskeligere enn livet med overgriperen, selv om jeg visste at volden ville komme tilbake. Det var mer forutsigbart og oversiktlig enn et liv i total ensomhet, sa kvinnen». Å bryte med en voldsutøver oppleves av flere som mer krevende enn å leve med en voldsutøver. Sånn kan vi ikke ha det. Alle har rett på frie liv, uten vold og overgrep. Denne novemberdagen i 2014 så jeg verdien av hva frivillige kan bety for voldsutsatte. I 2015 etablerte Norske Kvinners Sanitetsforening aktiviteten Ressursvenn. Ressursvenner er frivillige som kobles med voldsutsatte kvinner som har vært i kontakt med krisesenter. Slik får voldsutsatte en venn og veileder i den sårbare fasen når de skal etablere et nytt liv uten voldsutøver. Og relasjonen går begge veier. Venn og veileder er vi for hverandre, med våre ulike livserfaringer. Per nå har 20 lokal foreninger samarbeid med sitt lokale krisesenter, og kan gi tilbud om en ressursvenn. I Oslo, som har hatt flest koblinger og drevet lengst, kjenner vi kun til to tilfeller av over 100 koblinger hvor kvinnen som har hatt en ressursvenn har flyttet tilbake til overgriper. Kjære dere, frivillig innsats redder liv, bidrar til verdighet, gir håp og felles glede. Alle skal få leve frie liv uten frykt for vold og overgrep. Det bidrar frivillige Sanitetskvinner til. Tusen, tusen takk. Varm førjulshilsen
Grete Herlofson, Generalsekretær
2
FREDRIKKE NR. 4 / 21
