Fredrikke nr. 3, 2020

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 3 I september 2020 I 105. ĂĽrgang

Kjendis og frivillig:

Møt Wenche Andersen 5

Mat er ĂĽ dele

12

#gledesbringerne

38

Kvinnehjertet

Kjære alle Min far ble 85 år før han forlot oss. En februardag i 2016 lukket han øynene og takket for seg. Pappa hadde levd et langt og rikt liv med stor familie, og hadde mange som var glad i ham. Men alderdommen preget han, på samme måte som den preger de aller fleste de siste årene. Han hadde fysiske plager, tenkte nok mye på at livet ikke var uendelig, og at han ikke mestret det som han før brukte. Pappa sa ikke så mye om hvordan han hadde det, egentlig. Han var sørlending som meg, da er det meste greit. Det går så greit atte sier vi. Til alt, også det som er krevende. Men pappa sa engang; du vet Grete, det er ikke så greit å bli gammel.

Alderdom er en ensom jobb. Helsa lugger litt, inaktivitet preger livet og venner faller fra. Hverdagen består av noen vondter, sykdom og plager er mer tilstedeværende i de voksne åra. Både på det fysiske og mentale planet. Men ensomhet kan ikke kureres med piller eller andre medisiner.

Det kan kun kureres av mennesker.

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske», sa Jens Meinich, som grunnla besøks­ tjenesten for Røde Kors. Erkjen­nelsen var at alt ikke kan fikses av medisiner.

Vi trenger hverandre. Mennesker er flokkdyr, flokken er medisinen.

Livet som eldre endres, og hverdagslivet slik vi kjenner det faller bort. For mange oppleves hverdagen mer isolert, og preget av en usikkerhet.

En følelse vi alle kan kjenne på og kjenne oss igjen i etter at koronaen tok grep om livene våre.

Vi savner det kjente og trygge.

Da er tema for årets Sanitetens uke #Spismedoss og prosjektet «Kanskje kommer Kongen» et vakkert lysglimt. Å samles for et måltidsfellesskap, med selskap, glede og mat på bordet er både fysisk og mentalt helse­bringende. Erfar­inger fra levde liv deles, fra livsløp som flettes sammen med en nasjons historie, og øyeblikk som former et liv. En setning som er stjålet fra innledningen til NRK serien «Datoen», men som så varmt beskriver hva menneske­møter fører til. Det bidrar vi Sanitetskvinner til.

Gjennom prosjektet «Kanskje kommer Kongen» har over 1600 hjemmeboende eldre hittil deltatt i et inkluderende og sosialt måltid som kan måle seg med en slottsmiddag. Og på Slottsmiddager der kommer som kjent Kongen. Kanskje kommer han en dag til oss.

Når livet strammes til trør vi til for hverandre.

Oppmuntrer, støtter, legger til rette og inkluderer. De frivillige Sanitetskvinnene som er måltidets vertinner er like takknemlige for deltakelse som gjestene er.

Så kjære dere, vi unngår ikke krevende dager.

Men vi kan gjøre dagene litt mindre krevende for hverandre. Min pappa hadde stortrivdes rundt et dekket bord. Det var livskvalitet for han. Takk for at du bruker din tid eller støtter Sanitetskvinnenes innsats for andre. Sammen skaper vi gode liv.

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 3 / 20

INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder

5 Mat er ikke bare mat

5 Når man samles rundt bordet 12

Bringer glede og håp

14 Forsker på stramt tungebånd hos nyfødte 18 Med hjerte for barn i 100 år 34 Pengedryss til aktiviteter 36 Digital hverdag 37 Maiblomsten «slo» koronaen 38 Sikrer unikt kvinnehjerte-senter

38 Kvinnehjertet på dagsorden 26

Annhja trodde hun var feit

Foto: Per-Åge Eriksen

20

Med hjerte for mat og mennesker

FREDRIKKE NR. 3 / 20

3

ORGANISASJONSLEDER

Nytenkende og modige!

For noen rare måneder dette har vært!

Aldri hadde vi vel trodd at landet skulle stenge ned, at man skulle holde seg på én meter avstand fra andre mennesker og at sanitets­kvinnenes helt opprin­ne­ lige håndvask­regler skulle bli så aktuelle igjen.

Jeg har snakket med folk som synes perioden har vært helt fantastisk. Som har fått en ro i hverdagen de ikke har hatt før. At de har kunnet bruke tid på de nærmeste i en helt annen grad. Og at man har fått seg en vekker på hva som betyr noe. Men jeg har også snakket med folk som har blitt mer ensomme, enda mer sårbare, følt seg innestengt, og som har vært redde. Og jeg har møtt folk hvor noen av de nærmeste har vært syke av korona, og de engstelser og belastning det har medført.

I skrivende stund er smitten på vei oppover igjen. Og vi må finne ut hvordan vi som organisasjon, og ikke minst lokalforeninger skal navigere i dette her, i en tilstand som mest sannsynlig kommer til å vedvare en god stund til.

Nå må vi igjen se hva vi kan gjøre for andre, innenfor de rammene vi har.

Rammer som er litt annerledes enn det

vi er vant med. Og det er ingen fasit.

Lokalsamfunnene er så ulike, folks behov er så ulike. Men dere som bor der, lever der, er frivillige der – dere ser, dere vet hva som trengs. Bør vi endre aktivitetene våre, lage noen nye? Eller fungerer de vi har? Aktiviteter godt innenfor smittevernsreglene selvsagt, der er jeg ikke bekymret for oss sanitetskvinner.

Dette kan vi!

Flere foreninger er allerede i gang med aktivitetene sine, også flere nye. Det er inspirerende å se hvordan dette løses mange steder. Og nå er Sanitetens uke rett rundt hjørnet, en anledning mange bruker til å skape blest rundt organisasjonen vår og egen lokalforening.

Tema for dette nummeret av Fredrikke er som dere vil se: Mat. Kanskje det kan gi noen ideer og inspirasjon til hvordan vi kan hjelpe flere, gi noen lyspunkter i det som for mange er tøffe dager?

I kriser må man gjerne være mer kreativ, se andre løsninger. Jeg er spent på å se hva denne annerledestiden vil føre med seg av forhåpentligvis nyskaping og kreativitet. For det er jo det vi sier vi skal være: Modige og nytenkende.

Anja H. Helland 2. nestleder

4

FREDRIKKE NR. 3 / 20

M AT E R H E L S E O G G L E D E

Aichas lidenskap til mat – Min mor var en magiker på kjøkkenet, og jeg har mye fra henne. Kjærligheten til råvarene og begeistringen. Det hadde både mor og far. De lærte meg å spise grønt, ikke fordi det var riktig og sunt, men fordi fargerik mat var det de spiste.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: AICHA BOUHLOU OG ODD E. NERBØ

Det forteller Aicha Bouhlou (56). Etter kreftsykdom startet hun med matblogg og Instagram konto, med nærmere 30.000 følgere.

Aicha Bouhlous forhold til mat begynte med hennes marokkanske familie. I Marokko handler mye om mat. Enten om hva som skal lages neste dag, kvaliteten

FREDRIKKE NR. 3 / 20

5

M AT E R H E L S E O G G L E D E

på råvarene, eller priser på kjøtt og brød.

Bouhlou er født i Marokko, men vokste opp i Tyskland fra hun var to år gammel. I 1982 kom hun til Norge. Først til en familie i Hardanger som hun i dag kaller sin ekstra­familie, før hun gjorde bergenser av seg. Her giftet hun seg med nord­mannen og presse­fotografen Odd E. Nerbø, og bruker i dag mye av fri­tiden på de to barne­barna. Store deler av sitt voksne liv jobbet Bouhlou med kunst­ formidling, og som gallerist i Bergen.

Fargerike fat – Jeg vokste nærmest opp på kjøkkenet til mine foreldre i en syv barns familie i Tyskland. Kjøkkenet var en sosial arena, og det var alltid fylt av kvinner og barn med forskjellige nasjonaliteter.

De inspirerte hverandre med sitt etniske kjøkken, og kunne trylle frem de mest delikate og fargerike fat, og velduftende gryter av lite. Sammen med disse kvinnene lærte min mor meg og mine brødre å lage mat, og elske fargerik og multikulturell mat med mye frukt og grønnsaker. Dette har bidratt til at jeg har vært opptatt av mat hele livet, forteller hun.

Hun liker å spise i farger og etter sesong, og hvilke grønnsaker som er tilgjengelig avgjør ofte hva matretten blir.

– Grønnsaker er inspirerende i matlaging. Jeg begynner alltid med de, så kjenner jeg etter hva og om jeg har lyst på noe i tillegg. Retten skal også være lett å gjennomføre for alle.

Instagram ble en terapi for meg den første tiden etter behandlingen. Der kunne jeg holde på med de to tingene som hadde gitt meg glede hele livet; matlaging og kunst

6

FREDRIKKE NR. 3 / 20

Mat sier litt om hvem vi er. Den skaper samhørighet og glede rundt bordet og den bygger broer. Mat kan være kjærlighet. Vi bruker mat for å feire og når vi skal ha det hyggelig. I familielivet skaper maten tettere relasjoner og knytter oss nærmere hverandre. Maten er noe som vi liker å dele. Det å dele mat handler om omsorg, ikke bare magefyll når man er sulten. For meg er mat også trygghet og glede, fortsetter hun.

Alvorlig sykdom Før kreftsykdommen levde Aicha Bouhlou et veldig aktivt liv, både på jobb og privat. Det klarte hun ikke lenger fordi kreftene ikke strakk til. I 2012 la hun ned kunstgalleriet på grunn av sykdommen, og begynte etterhvert med fotografering som en slags terapi, og tok bilder av maten hun lagde hver dag. Og slik startet det nye livet med Instagram, blogg og til nå tre kokebøker.

– Konsekvensen av den vellykkede, men dog tøffe kreftbehandlingen resulterte i at jeg sliter med fattique, og jeg klarer heller ikke konsentrere meg slik jeg gjorde før. Det er visst ganske vanlig. Jeg var kreftfri, men følte meg ikke frisk. Jeg klarte ikke å gå tilbake til jobben min. Jeg sørget over jobben som var en stor del av min identitet, og jeg følte meg verdiløs.

Starten på noe nytt kom da datteren introduserte henne for Instagram. Som mangeårig gallerist i Bergen, var hun vant til å jobbe med, og dele bilder med andre.

– Instagram ble en terapi for meg den første tiden etter behandlingen. Der kunne jeg holde på med de to tingene som hadde gitt meg glede hele livet; mat­ laging og kunst. Her kunne jeg fokusere på det som var bra i livet mitt. Instagram kontoen resulterte i blogg, kokebøker og tilbud om å produsere innhold. Nå kunne jeg bestemme min egen arbeidstid og mengde. Dette ble starten på et nytt liv etter kreften, forteller hun.

Hvordan har kreftsykdommen preget deg?

– Jeg ble klar over hva som var viktig i livet. Det eneste som betydde noe for meg, var familien og mine nærmeste venner.

Det var så godt å oppleve all om­sorgen, og alle de gode menneskene rundt meg. Å få kreft­diagnose, og så gå gjen­nom en behand­ling der jeg ikke visste om jeg ville over­leve til slutt var et traume. Jeg brukte lang tid på å prøve å bli meg selv

igjen, inntil jeg måtte innse at jeg aldri vil bli den samme personen igjen. Gleden over å ha klart å komme seg gjennom en vellykket behandlingen ble overskygget av redselen for å bli syk igjen.Etter endt behandling fikk jeg råd fra sykehuset om å oppsøke psykolog. Det rådet fulgte jeg og er takknemlig for. For det er ikke enkelt å bli ferdig med kreftbehandling.

Nå jobber Aicha Bouhlou med en ny kokebok som kommer ut i 2021.

Aichas grillet auberginsalat

med yoghurt og granatepler Ingredienser:

Fremgangsmåte:

3-4 auberginer, i skiver Olje til pensling Salt 2 dl gresk yoghurt naturell 1 fedd hvitløk 1/2 sitron, saften Litt balsamicosirup litt frisk persille, hakket Noen mynteblader, hakket

Skjær auberginer i skiver i ca 2 cm tykke skiver, strø over litt salt og pensle skivene med olje. Legg dem på varm grill og grill ca 2-3 minutter på hver side til de er myke og har fått farge. Aubergine kan også stekes.

Rør yoghurt sammen med hvitløk, litt salt og sitronsaft. Fordel aubergineskivene på et stort serveringsfat og ha på klatter av yoghurt. Risle litt balsamicosirup over yoghurten og topp det hele med granatepler og hakkede urter.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

7

M AT E R H E L S E O G G L E D E

Over 2 200 tallerkener med grøt gikk med da Vadsø startet med skolebespisning i 1912. FOTO: N.K.S.

Mat som «medisin» i over 100 år

Allerede i 1912 startet Vadsø sanitets­forening med skole­bespisning.

Med grøt og melk ble underernærte barn sikret en bedre helse.

På begynnelsen av 1900 tallet var både tran og melk viktig «sikringskost». I dag er det fokus på frukt og grønt, tillegg til sunne brødskiver. Rundt 233 foreninger har mat for barn og unge som en fast akti­vitet. Noen gjør det noen ganger i året, andre en gang i måneden, men Øvrebø sanitets­forening i Agder gjør det en gang i uken.

– Hver torsdag, etter at skolen er kommet skikkelig i gang, deler vi ut grønn­saker og frukt til de om lag 200 elev­ene på barne- og ungdoms­skolen i nærmiljøet vårt. Vi lager skolefrokost en gang i året. En gang i måneden skjemmer vi bort elevene på ungdomsskolen med hjemmelagde vafler. Vi får mange gode tilbakemeldinger på våre aktiviteter på skolen, og vi får også god kontakt med både barn og unge, sier leder i Øvrebø sanitetsforening, Linda Kittelsen.

Felles for all aktivitet er at man samles rundt bordet til et fellesskap, og budskapet er også at vi skal ta oss tid til å kose oss med maten.

8

FREDRIKKE NR. 3 / 20

Eldre Ikke alle, dessverre, har noen å spise mat sammen med eller får maten servert på pyntede fat.

På FNs internasjonale dag for menneske­­­rettigheter i 2018 lanserte Sanitets­­kvinnene og FIAN rapporten Min mat­historie, der tre sykehjems­beboere for­tel­ler hva de synes om maten de får servert. Helt ærlig – uten pynt. De eldre savnet vel­laget og sunn mat, som serveres på en appetitt­vekkende måte.

Min mathistorie handler om retten til full­god mat og ernæring på sykehjem, og er et samarbeids­­prosjekt mellom FINA Norge – (FIAN er en uavhengig internasjonal menneskerettighets­ organisasjon) og Sanitets­k vinnene.

Prosjektet ble finansiert av Extra­ Stiftelsen (Stiftelsen DAM).

– Sanitetskvinnene har et sterkt engasjement, påpekte generalsekretær Grete Herlofson under lanseringen av rapporten, og understreket at ved N.K.S. egne institusjoner som N.K.S. Olaviken,

så lages maten fra bunnen av.

Et resultat av FIAN-rapporten er prosjektet Kanskje kommer kongen.

Her inviterer sanitets­foreninger eldre i nær­miljøet til en festmiddag, med kose­ lig dekket bord og mat servert på de lekreste fat. Om ikke kongen kommer, så er menyen en konge verdig.

Dig In I et samfunn med mange trender innen kosthold, og selvoppnevnte eksperter i sosiale medier (bloggere/influensere) er det viktig at ungdommen får riktig og viktig kunnskap om mat, og hvordan man lager enkle og næringsrike retter og helst til en rimelig penge. Det handler om å lære å ta de smarte valgene som bidrar til en god start på voksenlivet. Med prosjektet Dig In tar sanitetsforeningene ansvaret for å lære de unge dette.

Fikk en million kroner til

Kanskje kommer Kongen?

I fjor kunne Sanitetskvinnene invitere 1 600 eldre til et festmåltid i prosjektet Kanskje kommer Kongen? Takket være milliongave fra Royal-Stiftelsen kan flere enslige eldre nå glede seg.

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

Utdelingen var en del av Blindern og Vinderen sanitetsforening sin sommer­ konsert som ble holdt i hagen til vakre Villa Ly på Slemdal.

Statssekretær Frøydis Høyem i Helseog omsorgsdepartementet hadde også valgt å bruke sommerkvelden sammen med Sanitetskvinnene, knyttet opp til gaven fra Royal-Stiftelsen.

Det var nettopp med midler fra departementet at N.K.S. i fjor fikk midler til prosjektet Kanskje kommer Kongen?

Roste Sanitetskvinnene Statssekretær Høyem roste Sanitets­ kvinnene for arbeidet, og pekte på at de skaper gode møteplasser, og at dette er viktig for trivsel og helse.

– Underernæring hos eldre er en utfordr­ing. Ensomhet gjør at under­ ernær­ing er en alvorlig konsekvens på lengre sikt. Sosiale felles­skap er viktig for vår fysiske og psykiske helse. Kanskje kommer Kongen? er et prosjekt som går rett inn i kvalitets­reformen Leve hele livet, som regjeringen nå gjennom­fører.

Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet handler om de grunn­legg­ende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helse­hjelp og sammen­heng i tjenestene, sa Høyem, som har vokst opp med en mor som var Sanitetskvinne hele livet.

– Siden vi heter Royal-Stiftelsen, tenkte vi at Kanskje kommer Kongen er et prosjekt vi burde støtte, sa daglig leder og styreleder i stiftelsen, Kåre Grøtta, da han overrakte sjekken på en millioner kroner til generalsekretær, Grete Herlofsen.

Er en million verdt – Royal-Stiftelsen er en privat stiftelse som gjør at jeg kan dele ut penger som jeg ikke rekker å bruke opp selv. Da vi hørte om Kanskje kommer Kongen? hørtes det ut som noe vi burde støtte, siden vi heter Royal-Stiftelsen, sa daglig leder og styreleder i stiftelsen, Kåre Grøtta.

Han la til at han ble godt kjent med Sanitetskvinnene da han var med som teknisk arrangør da N.K.S. fikk TVaksjonen i 1974.

– Det ble gitt ut en bok med tittelen «Johannas verden». Hun satt i rullestol, men takket være dyktige leger kunne hun ta sin første dans i sin 50-års dag.

Boken ble solgt i et opplag på 100 000.

80 000 av disse ble solgt, takket være inn­satsen til N.K.S. sine lokalforeninger, sa Grøtta.

Flere festmåltider – Selv om min 85 år gamle far hadde levd et godt liv, så sa han også at det ikke er lett å bli gammel. Helsa «lugger», folk faller fra og en blir litt ensom. Dette finnes det ingen pille mot. Den beste medisinen for et menneske er et annet menneske. Vi er hverandres nødvendighet. Med Kanskje kommer Kongen? fikk 1 600 eldre i fjor servert et godt og næringsrikt måltid på pent pyntede bord, og gjestene var pyntet til fest. I hyggelig lag ble nye vennskap stiftet, og nye invitasjoner delt ut. 250 frivillige i 23 foreninger sørget for hele 80 måltider. Takket være gaven fra RoyalStiftelsen kan Kanskje kommer Kongen? videreføres i 2020, sa generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitets­­forening, da hun tok imot sjekken på vegne av organisasjonen.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

9

M AT E R H E L S E O G G L E D E

Bruker 350 kroner i Slå den du! Studenten Oda Linnea Oliversen (21) er det bare å legge merke til med én gang. Til tross for sin unge alder, er hun allerede blitt en person man rådfører seg med når det kommer til sparing, og smarte tips til nettopp dette.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: ODA LINNEA OLIVERSEN

Det hele startet med at en VG journalist la ut et innlegg i en Facebook-gruppe om sparing og pengebruk. Spørsmålet i gruppen var om det var noen studenter der ute som var gode på sparing og å leve på lite penger.

– Jeg trodde først hun skulle studere selv, så da sendte jeg en melding tilbake, og sa at beskrivelsen kunne høres ut som meg, forteller Oda Linnea Oliversen.

Studenten har spart 80.000 kroner på to år, blant annet ved å minimere utgifter

Jeg har vært veldig miljøbevisst de siste årene…

Oda Linnea gjør akkurat det Sanitetskvinnene lærer bort i prosjektet Dig in.

10

FREDRIKKE NR. 3 / 20

til mat. Nå er hun en del av teamet til VGs økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim, og gir der sine beste råd for en stabil økonomi.

Oliversen vokste opp på landet i Sarpsborg, og har hele livet drevet med musikk og barneteater, og tar i dag en

uken på mat bachelor i musikkpedagogikk på Norges Musikkhøyskole, med klassisk sang som hovedinstrument. Da hun flyttet for seg selv, trengte hun en oversikt over pengebruken, og skrev derfor regnskap.

Etter hvert begynte det å bli en hobby, og hun begynte å se på måter å bruke enda mindre, og dermed spare enda mer.

Tenke kreativt – Når både skole, jobb og fritid består av musikkrelaterte aktiviteter, trenger man fort en hobby som handler om noe helt annet, og for meg ble det privatøkonomi.

En stor del av økonomien min handler om planlegging, både når det gjelder budsjettering, sparing og ikke minst handling. Da jeg flyttet hjemmefra for to år siden, ble jeg, som mange andre, kastet ut på kjøkkenet. De som lager mat vet at det kan være vanskelig å komme på noe å spise, som derfor ofte ender med at man kjøper inn til akkurat det man vil ha den dagen, eller der og da.

Omtrent på samme tid som jeg flyttet, blomstret instagramkontoen @fattigstudent opp, noe som var til stor hjelp. Måten hun som driver denne lager mat på, passer både inn i en stram økonomi og en fullpakket hverdag. Etter inspirasjon fra henne har jeg opparbeidet meg noen billige ukesmenyer, hvor et av hovedkonseptene er å bruke de samme ingrediensene til mange forskjellige matretter. Gjerne blir en matrett også brukt i en ny. På denne måten kan du forberede mange av matrettene på en og samme dag, som er tidsbesparende i forhold til å lage en helt ny rett hver dag – og ikke minst billigere, fordi man slipper den daglige handleturen og de mange ingrediensrestene, sier hun.

Et annet tips fra Oliversen er alltid å lese kilo-/literpriser – det kan være ekstreme forskjeller på noen varer. For eksempel er løsvekt grønnsaker nesten alltid billigst!

– Et annet tips jeg har er å fryse ned ingredienser du ikke alltid spiser opp. Et godt eksempel er tomatpuré, som man som regel kun bruker 1-3 spiseskjeer av.

Om du fryser ned restene i isbitformer, kan du ta opp omtrent 1 kube per spiseskje neste gang du trenger tomatpuré. Det samme funker med blant annet kaffe og pesto.

Vent 24 timer med å handle 24-timers regelen kan være et godt verktøy å ha med seg legger hun til.

– Om det er noe du ser i butikken som du ønsker å kjøpe, dvel på det i 24 timer, og kom heller tilbake dagen etter om du fortsatt tenker på det. Om det er noe du absolutt trenger, sjekk først om du finner tingen brukt. Her kan du gjøre mange kupp, og ofte selges ting som er så gode som nye også. Er noe ødelagt, sjekk først om det kan fikses før du kaster det. Kanskje har du en bekjent med en symaskin?

– Jeg har vært veldig miljøbevisst de siste årene, og måtte derfor ikke endre livsstilen min drastisk ved å kjøpe mindre klær osv., så poster jeg har kuttet ned penge­­bruken på har derfor vært transport og mat. Jeg går og sykler dit jeg skal om mulig, og jeg plan­legger mat­ handlingen slik jeg nevnte. Det er like­vel viktig for meg å si at jeg får i meg nær­ ingen jeg trenger, og jeg har penger til å bruke ekstra på mat de ukene jeg ønsker dette. Helsa skal ikke gå på kompromiss med økonomien, forteller hun.

Her er Oda Linneas beste råd for en stabil økonomi • Først og fremst – se på kontoutskrifter for å få en oversikt over hvordan det står til. Det kan være morsomt å se på «i lomma på Silje» som inspirasjon.

Deretter må man finne ut hva ens prior­ iteringer er, hva ønsker jeg å bruke penger på og hva kan jeg kutte? Har jeg noen abonnement jeg ikke bruker?

• Finn en måte å budsjettere på som funker for deg. Jeg har egne kontoer for strøm, husleie, transport, ferie, klær/utstyr og ikke minst kosekonto.

Jeg anbefaler å se nærmere på @forbrukerfrue om dette er interessant.

• Planlegg mathandlingen din. Skriv ned hva du har i skap, kjøleskap og fryser – hva kan brukes og hva må jeg ha i tillegg?

• Reparer ødelagte klær, kanskje lage en sosial kveld ut av det sammen med andre?

• Sjekk om du kan ha billigere abon­ne­ ment, ofte kan årsabonnement være billigere en månedsabonnement om du vet at du ønsker å abonnere så lenge.

Ikke vær redd for å ringe og høre på tilbud, avtaler og priser – ikke føl deg bundet til selskaper.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

11

OMSORGSBEREDSKAP

#gledesbringerne Takket være Orkla og Sanitetskvinnene har snart 4 000 familier fått viktige bidrag til husholdningen som gjør korona-hverdagen litt bedre.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: N.K.S.

– Samarbeidet mellom Orkla og N.K.S. skal bidra til å gjøre hverdagen bedre for sårbare grupper under korona­pandemien.

Vi har identifisert følgende grupper: isolerte eldre, sårbare familier og volds­ utsatte kvinner, opplyser prosjekt­leder ORKLA-samarbeid, Ane Lillian Tveit, Norske Kvinners Sanitetsforening.

Hun roser samtidig sanitets­forening­ene for deres nettverk, effektivitet og viljen til å bidra.

De lokalforeningene som har fått inn­ vilget støtte til Orkla-produkter, som kjøpes inn via lokal butikk, skal prioritere sårbare familier med barn og ungdom.

Det gis også støtte til aktiviteter. Disse skal være i tråd med N.K.S. sine verdier og basert på engasjement og involvering av lokalforeningene.

Fortsatt i beredskap Bortimot 40 omsorgsberedskaps­grupper har utført forskjellige oppgaver i sitt nær­miljø for å gjøre korona-hverdagen litt bedre for de gruppene som rammes hardest.

Det har vært alt fra å handle mat og apotekvarer, til å smøre mat til helse­ personell til å holde vakt, og dele ut informasjonsmateriell.

Mange er også ringevenner og besøks­ verter, samt at 30 sanitetskvinner tok på seg å betjene den nasjonale koronatelefonen som ble opprettet i våres, men lagt ned tidligere i sommer da man mente at behovet ikke lenger var til stede.

Posene er fylt med hverdagsvarer, litt sjokolade for hygge og nødvendige sanitetsartikler.

12

FREDRIKKE NR. 3 / 20

Full aktivitet i hele sommer Lederen av Omsorgsberedskapsgruppa

for Borre, Falkensten-, og Åsgårdstrand, Anneli Lorenzen, melder om en hektisk sommer.

– Det er hyggelig å kunne gjøre en forskjell for andre, sier Lorentzen.

I sommer har de fulgt opp barne­ familier som sliter økonomisk, og sendt dem på ferieklubb i regi av kommunen.

De har også dekket mat, bensin og billetter slik at hele familien har fått delta på sommeraktiviteter – Hver torsdag kjører vi ut matkasser til familier som sliter økonomisk etter å ha mistet jobben. Vi er fortsatt besøksverter, som gjør at eldre på sykehjem kan få besøk. De passer på at besøk­ende registr­erer seg, bruker rikting inn- og utgang og at passer på at hender vaskes og at det holdes riktig avstand. Dette gir beboere mulig­heten til å treffe familie og venner i en vanske­lig tid. Vi dekker opp to vakter dag­lig. Tidlig­ere i sommer satte jeg opp tre ukers turnuser, men siden vi ikke helt hva som skjer settes det opp turnus som dekker to uker av gangen, sier Lorentzen.

I tillegg er de også Ringevenner.

– Selv følger jeg opp to eldre spesielt, og så er det en av de andre i gruppa som følger opp en minoritetskvinne, frem­ holder Anneli Lorentzen.

Omsorgsberedskapsleder for Borre, Falkensten-, og Åsgårdstrand sanitetsforeninger, Anneli Lorentzen, sørger for å koordinere de mange korona-tiltakene gruppa har. (FOTO: Per-Åge Eriksen/N.K.S.)

FREDRIKKE NR. 3 / 20

13

BARN OG UNGE

Ammeproblemer kan være stramt tungebånd

Lykken over å være nybakt mor kan snu til fortvilelse når barnet legges til brystet og ammingen enten oppleves smertefull, eller at det er tydelig at barnet ikke tar til seg nok melk.

TEKST: BEATE FRAMDAL

En årsak til dette kan være at barnet er født med for stramt tungebånd. I Norge ligger fødselstallet på rundt 60 000 barn i året.

– Anslagvis er fra 4 % til 11 % av disse spedbarna født med for stramt tunge­bånd i følge litteraturen.

Forskning tyder på at cirka 50 % av spedbarn med stramt tungebånd kan få ammeproblemer. Kunnskapen blant helsepersonell om stramt tungebånd hos spedbarn kan styrkes slik at alle spedbarn med amme- og spiseproblemer blir undersøkt og behandlet hvis stramt tungebånd er årsaken. Dette krever økt kompetanse i primærhelse­ tjenesten og i spesialist­helsetjenesten.

Det skal ikke være slik at hjelpen du får, avhenger av hvor du bor. Vi vet at det er mødre fra Finnmark som reiser til Bergen eller Bærum for å få hjelp, sier lege og samfunns­medisiner, Solveig Thorp Holmsen, som nå forsker på dette problemet i sin doktorgrad.

I tillegg til medisinstudier i Norge, har Holmsen også studert folkehelse i USA, på grunn av sin interesse for samfunnsmedisin, Fortvilte mødre Hun har arbeidet som lege ved Oslo Skadelegevakt siden 2001 og har de

14

FREDRIKKE NR. 3 / 20

siste 10 årene også jobbet som lege og medisinsk rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

– På legevakten kom det inn mødre med såre brystvorter, og som hadde smerter ved amming. Når spedbarnet har stramt tungebånd kan det oppstå problemer med å suge melk fra brystet.

Sår og sprekker på brystvortene gir smerter, og dette kan bli en vond sirkel.

Både for mor og barn. Noen barn får i seg så lite melk at de ikke går nok opp i vekt, og for noen kan det også bli vektnedgang, fremholder Holmsen.

Knyttet opp til svangerskap og fødsel er det også mye fokus på det at man skal amme barnet sitt. For mange nybakte mødre føler også skyld og skam over at de ikke lykkes med ammingen. Det er ikke deres skyld når det er barnet som har sugeproblemer. Disse kvinnene trenger god ammeveiledning, at helse­personell kart­legger problemet, og gir kunnskaps­ baserte råd og behandling sier Holmsen.

Enkelt inngrep – Morsmelk inneholder viktige vitaminer, karbohydrater og proteiner næringsstoffer og immunkomponenter som er sunt for barnet. Amming og morsmelk er viktig for mor- og barn helse. Mange strever med ammingen, men må til slutt gi opp ammingen før de ønsker og starte med morsmelk­ erstatning. Dette kan i mange tilfeller unngås hvis riktig diagnose stilles, og korrekt behandling gis. Inngrepet er ikke komplisert, men det er viktig at det utføres av helsepersonell som har fått opplæring i både diagnostisering og riktig prosedyre, opplyser Holmsen. Mor og barn skal alltid få ammeveiledning,

men hvis amme­­veiledning ikke hjelper og barnet har stramt tungebånd kan tungebåndet klippes.

Ikke noe ukjent «fenomen» Så er det ikke slik at stramt tungebånd er en nyoppdaget tilstand, men det har noen ganger blitt avfeid som et problem.

Det foreligger mye litteratur som viser at tungebåndet har en betydning for amming og opptak av næring. Forsk­ ningen har vært av varierende kvalitet, og derfor har det blitt stilt spørsmål om det hjelper å behandle stramt tunge­ bånd. På bakgrunn av sin erfaring fra legevakten nevnte hun tematikken for tidligere professor og barnelege Ole Didrik Saugstad, som selv har forsket på nyfødtmedisin.

– Han mente at dette er et problem som det bør forskes på siden vi er mange som mener at konsekvensene er større enn det man tidligere har trodd, og at vi trenger mer kunnskap. Mye er kjent, så det handler også om å formidle den kunnskapen vi har sier Holmsen.

Lager kunnskapsbasert veileder Et vanlig sted å starte et doktorgrads­ arbeid er å skrive og publisere en artikkel som gir oversikt over temaet man vil forske på.

– Jeg mener at vi vet mye og det finnes flere slike artikler som er oppdaterte.

Vi trenger kunnskap og kompetanse til­ pas­set forholdene i Norge og vi trenger handling. Derfor har jeg ikke skrevet noen oversiktsartikkel, men har fått laget en kunnskapsbasert veileder i diagno­stikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn til bruk for helsepersonell. Denne er laget på

Solveig Thorp Holmsen er lege og samfunns­ medisiner. Med midler fra Stiftelsen Dam, via Sanitetskvinnene, forsker hun på forekomsten og konsekvensene av stramt tungebånd. Målet er å få økt kunnskap om stramt tungebånd, og øke kompetansen hos helsepersonell.

bak­grunn av littera­turen og erfarings­ kompetansen til en tverr­­faglig arbeids­ gruppe ledet av forsknings­­prosjektets hoved­veileder, barne­lege Rønnaug Solberg. Fag­gruppen har bestått av jordmor, helse­sykepleier, helse­stasjons­ lege, barne­leger, tann­lege, logo­ped, øre-, nese- og hals­leger, samfunns­medisinere, brukerrepresentanter og barnekirurg.

Veilederen vil foreligge allerede i høst og vil bli publisert av Nasjonal kompetanse­ tjeneste for amming sier Solveig Thorp Holmsen.

På grunn av korona-pandemien, jobber hun for tiden med smittevern på Diakonhjemmet sykehus.

– Akkurat nå står forskningsarbeidet litt stille, siden jeg ikke kan komme på besøk på sykehusene der forskningen skal foregå. Jeg holder foredrag og gir råd og veiledning til helsepersonell, og gleder meg til å gjennoppta forsk­ ningen når jeg igjen kan besøke barsel­ avdelingene etter at vi har oppnådd kontroll på pandemien.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

15

G J E S T E S PA LT I S T

Fredrik Græsvik

Til bords med fienden Den palestinske kokken la kniven ned på skjærebrettet, og marsjerte av gårde. Det hadde allerede kostet mye tid med overtalelser for å få Nasser med inn i den jødiske bosettingen bygget på okkupert land. Nå truet han med å trekke seg.

FREDRIK GRÆSVIK (53) AKTUELL: UTENRIKSREPORTER OG PROGRAMLEDER TV2

Vi hadde lagt ut på et aldri så lite freds­ prosjekt med kniv og gaffel. Den vel­ rennomerte kokken Tom Victor Gausdal og jeg. Sammen med produsent Gry Winther skulle vi teste et nytt konsept for TV 2.

Utgangspunktet var den enkle tanken at folk som får servert et godt måltid blir lykkelige, i hvert fall for en stund.

Hva om vi laget i stand en skikkelig

festmiddag og inviterte folk som normalt ikke snakker med hverandre, eller kanskje enda dristigere – folk som ligger i krig med hverandre? Kunne det gå?

Yoram Cohen er jødisk bosetter og driver en vingård i bosettingen Ofra like utenfor den palestinske byen Ramallah på Vestbredden. Han er en gammel kjenning, så jeg kontaktet ham og spurte om vi kunne få låne gården hans.

Yoram falt for ideen om å skape dialog rundt middagsbordet, og slik gikk det til at vi inviterte palestinere inn i bosettingen. Nasser ble overveldet av det som møtte ham. Et lite, veldrevet jødisk samfunn på det palestineren mente var stjålet land. Følelsene tok overhånd, og han ville vekk.

Men vi fikk Nasser på bedre tanker, og sammen med Tom Victor laget han

Programmet ble solgt til en rekke land, og slik sett bidro det kanskje til at svært mange fikk forsterket troen på det gode i mennesket.

16

FREDRIKKE NR. 3 / 20

et måltid der israelske og palestinske mattradisjoner ble mikset sammen. Det ble et gjestebud av de sjeldne. Der inntak av de deiligste retter ble avløst av den gode samtalen, ikke den fordomsfulle. En samtale om krig og fred.

Israelere og palestinere, om ikke i skjønn forening, så i alle fall skjønt enige om at de hadde langt mer til felles enn de hadde trodd. Som lærte at de hadde fordommer som måtte overkommes, og at en fredelig løsning på konflikten kanskje var mulig. For tenk så deilig det ville være om det ikke lenger var krig.

Om det vidunderlige måltidet ikke førte til fred i Midtøsten, førte det i alle fall til produksjonen av programserien Til bords med fienden, som rullet over skjermene i to sesonger på TV 2. Vi reiste til Burma, Colombia, Rwanda, Egypt, Afghanistan og en rekke andre konfliktsoner verden rundt. Fiender ble oppvartet og vennskap oppstod mellom folk som trodde de hatet hverandre.

Programmet ble solgt til en rekke land, og slik sett bidro det kanskje til at svært mange fikk forsterket troen på det gode i mennesket.

For tiden holder jeg til i USA. Det politiske ordskiftet er beinhardt. Jeg vet akkurat hvem jeg ville invitere på middag om anledningen bød seg. Det hadde blitt et interessant måltid.

Velbekomme!

FREDRIKKE NR. 3 / 20

17

BARN OG UNGE

Egmont fonden

Flere barn trenger – Fra mai til juni har vi gitt en hånds­ rekning til 322 barn og unge, takket være vårt samarbeid med danske Egmont fonden, sier Cecilia Skavlan, fagkonsulent for barn og unge.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Gjennom midler som Sanitetskvinnene får fra Egmont får barn og unge gjennom hele året hjelp til å kjøpe utstyr relatert til skole eller fritid, slik at de kan delta på lik linje med andre og ikke stenges ut fra viktige fellesarenaer.

Korona I følge offisielle tall, lever over 100 000 barn i lavinntektsfamilier, og har du en minoritetsbakgrunn øker sjansen.

Det er ikke noe nytt at det er mange barn og unge som trenger den ekstra håndsrekningen som Sanitetskvinnene kan gi dem.

– Grunnet korona-pandemien fikk vi i mai en ekstra bevilging fra Egmont fonden på rundt 1.3 millioner kroner.

73 % av søknadene er på vegne av barn og unge som vi ikke kjenner til fra tidligere. Dette er en ny gruppe, og viser at pandemien har rammet mange familier som tidligere har klart å dekke sine barns behov. Blant de nye søkerne er fordelingen cirka 50 % mellom etniske

18

FREDRIKKE NR. 3 / 20

norske og barn med minoritetsbakgrunn, fremholder Skavlan.

Over 600 barn Totalt har over 600 barn fått hjelp så langt i år.

– N.K.S. har fått til sammen 3 850 915 kroner fra Egmont fonden «En hånds­ rekning» til utdeling i år. Hittil i år har vi kunnet hjelpe 602 barn – 306 gutter og 296 jenter, sier fagkonsulent Skavlan.

Siden 2014 har Sanitetskvinnene hatt dette viktige samarbeidet med Fonden «En håndsrekning» som sikrer at organisa­sjonen kan gi økonomisk støtte til barn og unge. Slik kan Sanitets­ kvinnene bidra til at barn med en krev­ ende oppvekst får samme muligheter som andre.

Hvert år deler Sanitetskvinnene ut millionbeløp, i samarbeid med Egmont Fonden i Danmark til barn og unge, som på grunn av sin økonomiske situasjon sliter sosialt, helsemessig eller med skolearbeidet.

Forebygger utenforskap Rundt ett av ti barn i Norge bor i familier med så svak økonomi at de stenges ute fra fellesskapet med jevnaldrende. Det handler om at man ikke har råd til å delta i organisert idrett på grunn av dyrt utstyr og kostbare kontingenter. Barn som

Foto: Egmont

nå hjelp 100 år i år med hjerte for andre Egmont H. Petersen glemte aldri hvor han kom fra.

Illustrasjonsfoto

kommer fra fattige familier blir stående utenfor arenaer der andre barn får delta, utvikle seg og danne nettverk. De går glipp av den uformelle læringen og gleden i de sosiale felles­skapene som finner sted i organisasjonene, i idretten og på kulturog fritidsarenaene.

For å sikre god oppfølging av barna, tildeles alltid støtten gjennom fagpersoner som jobber med barn som helsesøstre, lærere og sykepleiere.

Da han dør i en alder av 53 år gammel hadde han fremsatt følgende ønske i sitt testamente: En del av overskuddet fra Egmont H. Petersens boktrykkeri skal gå til filantropiske formål – til å hjelpe de som trenger det.

Han etterlot seg kone og fem barn.

Siden 1920 har fondet gitt økonomisk støtte til utsatte barn og familier. I 1920 handlet det om støtte til brensel, og hjelp til enslige mødre.

Petersen vokste opp i en beskjeden leilighet i København i fattige kår sammen med moren som var enslig forsørger.

Med pant i leiligheten gjorde moren det mulig for den unge typografsønnen å gå til innkjøp av en hånddrevet liten trykkemaskin, og i leiligheten ser P. Petersens Bogtrykkeri dagens lys. Året er 1878. Egmont Harald Petersen er 17 år.

Resten er historie. P. Petersen er ikke lengre et lite boktrykkeri, men et internasjonalt konsern.

Fattigdommen har vi fortsatt, men i andre former enn for 100 år siden.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

19

I N T E R VJ U E T

WENCHE ANDERSEN FØDT: 1954 SIVILSTATUS: SINGEL AKTUELL: KOKK PÅ TV2 GOD MORGEN NORGE

- Å lage mat er omtanke for andre I 26 år har hun stått over grytene og laget de deiligste retter og bakverk til gjester og programledere i det direktesendte TV2 programmet God Morgen Norge.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Det å lage god mat på TV og hjemme er ikke vanskelig, det handler om forberedelser, sier TV-kokk Wenche Andersen (66).

Da vi møter henne i studio på Aker Brygge denne august formiddagen har hun akkurat gått av luften, som det heter, i det som er den første uken med God Morgen Norge sendinger etter sommerferien.

Wenche Andersen vokste opp i Lommedalen, på et tun med beste­ foreldre og tanter og onkler rundt seg, og bosatte seg i Lommedalen igjen hvor mor og familie fortsatt bor. På gårdstunet hvor hun vokste opp var det griser og kuer, og hun fikk tidlig være med på slaktingen av dyra, og vokste opp med en respekt for mat og råvarer.

Bestemoren kom fra en gammel gård

i Tuddal, og av henne lærte hun å lage pølser, lungemos og spekeskinker.

– Vi var et mat hjem, og både mor og bestemor var veldig flinke til å lage mat så jeg har nok fått den arven fra dem. Søsteren min er veldig flink til å sy, jeg mangler helt den evnen, men har i stedet fått den evnen på maten. Mat betyr omsorg for meg. Vi lærte tidlig å dele med de som ikke hadde det så godt.

Bestemor vokste opp på en liten gård i Tuddal i Telemark, og der var de vant til at dersom noen hadde det vanskelig så kunne man bake brød eller koke en gryte med grøt å gi bort. Jeg vokste også opp med det å dele, ikke fordi det var synd på noen, men fordi alle fortjente å få litt, og at det var sunt for oss å dele. Så det henger nok fortsatt mye med meg nå også, sier hun.

Hun mener at mange unge i dag også mangler litt respekten for maten, spiser mye fastfood og ferdigmat, og ikke får inn de gode smakene, respekten til maten og kjenner til råvarer og sesonger.

La barna smake!

– Norge er jo et fantastisk matland. Jeg var på matmesse i Italia og der stod barnehagebarn å spiste og koste seg, og de fikk små terninger av gorgonzola og andre oster. Man ville jo aldri gått med barnehagebarn på et matmarked i Norge for å smake på oster. I Italia var det helt naturlig, de har også mat i barnehagene.

Og jeg tenkte at vi har litt å lære. Vi tror det at det barn liker best er pølse og potetmos, men det er jo ikke det.

Vi må også huske at mat har noe med referanser å gjøre, man lager referanser

FREDRIKKE NR. 3 / 20

21

I N T E R VJ U E T

det begynner å bli tørt. Du kan tørke det, male det opp, lage ostesmørbrød til middag med noe kjøtt på. Men du må begynne å tenke i de baner, og det er det flere og flere som gjør nå, også yngre mennesker. Selv om melken har gått ut på dato skal du lukte og smake, og se om den fortsatt kan brukes. Vi har hatt litt datoskrekk. Tørr makaroni som gikk ut i fjor skjer det ingenting med, og kan fint spises.

Billig kan være godt Hun synes det er veldig viktig at vi lærer de unge opp til disse holdningene, spesielt når man lever en kostbar student tilværelse, og at du likevel klarer å spise sunt og godt.

– Noen synes det er flaut å kjøpe billig­­ produkter, tenk om naboen ser meg, da tenker jeg heller at der går det en veldig fornuftig person. First Price gulrøtter vokser i den samme jorda, men er litt mer krøllete enn den andre. Vi har så streng matkontroll så alt som blir solgt i Norge er spiselig og like godt. Det er viktig at vi som foreldre er et godt for­bilde. For skal studentene overleve må de tenke sånn, sier hun.

Hun har laget mat for hele Norge siden TV2 sendte sin første frokostsending. Da passer det jo bra at for Wenche handler mat også om å dele.

når man spiser, og danner minner også når vi spiser.

Ikke kast mat Andersen er opptatt av å bruke opp det hun har i kjøl og frys, spise opp reste­maten, og har gode tips til bedre handling.

– Ikke handle spontant, skriv huske­ lapp, og se hva du kan bruke av det som står i skapet. Har du dårlig råd så har du kanskje makaroni og en boks hermetiske

22

FREDRIKKE NR. 3 / 20

tomater, noen teskjeer krydderurter og løk så kommer du veldig langt på vei med det. Så kan du heller kjøpe litt kjøttdeig ved siden av. Se etter ting som går ut på dato når det kommer til kjøtt. Det er da du gjør de gode kuppene, det som ligger til halv pris er det møreste og beste kjøttet. Ikke kast mat. Holdbarhetsdato er en best før, men kan være like god etter. Husk å kjøle ned maten før du setter det i kjøleskapet så har du rester dagen etter. Ikke kast brødet selv om

Elsker hyttelivet På fritiden er det hytta i Tuddal hun sverger til. Dit reiser hun hver eneste helg, og har tilbragt hele sommerferien på hytta.

– Hytta er det viktigste stedet for meg. Sønnen min Anders (34) sa til meg da han var liten at «mamma du er mye snillere på hytta enn hjemme». Og hytta er fristed, rekreasjon, glede, det gode liv og masse aktivitet, så det er stedet jeg trives aller best, forteller hun.

Der leser hun masse, og gjør alle ting hun ikke kan, som å snekre, krype på

taket, ordne med pipa og går lange turer.

Her lager hun god mat, på sommeren et tidlig morgenbad og kveldsbad, eller bare sitter helt stille på en fjelltopp.

Bestefar sa da jeg var liten og vi satt og så utover fra på hytta, han pekte utover vidda «alt du ser her jenta mi, det er vårt». Og det tenker jeg på nå når det bretter seg ut en ås foran meg at, ja, jeg eier alt dette, ler hun hjertelig. En følelse av frihet og kanskje det helt enkle liv.

Korreist mat I sommer har hun kost seg med masse fjellrøyer som sønnen har fisket, i tillegg til lokal kortreist mat som poteter og spekeskinke, og selvplukkede multer.

Det å bli gjenkjent på gaten er en del av medaljens bakside etter å ha vist det blide ansiktet på skjermen i mange år, men Wenche Andersen er ikke den type kjendis som trives med at folk kjenner henne igjen.

Vi har et ansvar for hverandre Omsorg for andre lærte hun veldig tidlig da bestemor lagde saft, syltetøy og mat som hun delte med andre som ikke hadde det like bra, gamle enker eller ektepar.

– Det var ikke fordi det var synd på dem, men fordi vi har et ansvar å dele.

Og det føler jeg at jeg og andre har et ansvar med å bruke tiden vår på de som ikke har det så bra. Se men­nesker

rundt deg, det kan være men­nesker på gaten, kanskje bare et smil eller to ord så redder du dagen.

Som barn var Andersen en veldig blid, skravlete, aktiv og matglad jente. Og tidlig opptatt av urettferdighet.

– Jeg tenker en del på det også i dag, det er ganske store forskjeller på oss i samfunnet, og urettferdig fordeling der også. Det er ikke alle som har vært like heldige, og hjertet mitt banker litt for det. Jeg lærte mye av foreldre og besteforeldre, som var veldig rause og gode forbilder. Faren min sa alltid «gi et smil ut så får du 1000 tilbake». Du får det så mye bedre selv også, sier Andersen.

Frivillighet har viktig egenverdi Frivillighet og omsorg for andre ligger iboende i henne. På fritiden bruker Wenche Andersen engasjementet sitt på flere ulike saker, blant annet for den frivillige organisasjonen «Lys i hver­ dagen», for tidligere rusmisbrukere i Bærum.

– Jeg lager litt mat og prater med dem, vi drar på sykehjem og serverer vafler til de gamle. Det er å få hverdagen til å gå, og gi meningsfylte oppgaver til de som sliter og ikke er i jobb. Her behandles de som likeverdige, og de gamle blir kjempe­ glade når noen kommer og spør om de vil ha mere vafler eller en prat. Det handler om å bli sett, alle trenger å kjenne at de

betyr noe, åpne opp, ikke vær så redd for å gjøre noe for andre. I korona-tiden har du kanskje en nabo som sliter, bak et brød og heng på døra hans. Finn på noe som ungene kan aktivisere seg med hvis man er i karantene, eller ikke kan gå ut. Bruke fantasien, ta en telefon, det er så lite som skal til, vi er så redde for å bry oss. Jeg tror det er veldig viktig at vi lærer barn det, ikke bare tenke på seg selv, vi må snu den trenden. Kanskje koronaen får oss til å tenke litt anner­ledes, og bry oss mere.

Vi har en vei å gå og det er masse fri­vil­lige organisa­sjoner som venter på oss, som Sanitets­foreningen, sier hun.

Selv var moren i Husmorlaget i Lomme­dalen, mens tanten var sanitets­ kvinne på Kolbotn.

– Du trenger ikke ta betalt for alt du skal gjøre. Verdien skal settes på at du gjør noe for andre så får du det så fint selv også.

Hvor lenge holder du på som TV-kokk?

– Det vet jeg ikke. Når man er 66 år kan man gjøre som man vil, ler hun, men TV2 har 70 års grense. Jeg har veldig gode kollegaer og trives veldig godt på jobben.

Det er gøy å inspirere andre til å lage god mat, vekke matgleden hos folk. Jeg får masse spørsmål og tilbakemeldinger fra folk, det er gøy. Sånne ting gjør meg veldig glad. Vi får se, det er mye frivillig arbeid jeg også kan gjøre, smiler Andersen.

Mat betyr omsorg for meg. Vi lærte tidlig å dele med de som ikke hadde det så godt.

WENCHE ANDERSEN

FREDRIKKE NR. 3 / 20

23

INSTITUSJONER

Kløveråsen

utrednings – og kompetansesenter

– Det var et stort sjokk da vi måtte stenge institusjonen, og sende permitteringsvarsel til 30 av de ansatte under koronakrisen. Det er det verste jeg har gjort som leder, forteller Liv Herder, direktør ved N.K.S. Kløveråsen. Hun har jobbet 30 år ved Kløveråsen, de siste 13 årene som leder.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: KLØVERÅSEN

24

FREDRIKKE NR. 3 / 20

Kløveråsen utrednings - og kompetansesenter eies og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland fylke. Driften av Kløveråsen finansieres ved driftsavtale med Helse Nord RHF. N.K.S. Kløveråsen driver med spesialisert utredning, diagnostisering og behandling av demens, samt under­ viser, veileder og er rådgivere for pårør­ ende, helsepersonell og plan­leg­gere.

Det at vi måtte stenge kom veldig overraskende, og situasjonen var krev­ ende i alle helseforetak.

– Helse nord sendte brev til Kløveråsen om at de ikke anså tilbudet vårt som nødvendig helsehjelp. Vi måtte derfor legge ned driften. Helse Nord brukte § 16 i vår driftsavtale om Force majeure, og mente at de da ikke var pliktig til å betale driftstilskudd til virksomheten. Vi skulle

få beholde 10 % til å dekke faste utgifter.

Kløveråsen driver også en utstrakt kompetanseheving ute i kommunene, og denne virksomheten måtte også legges ned da ikke alle oppdrag egner seg som videokonferanser. Kommunene hadde også et annet fokus på denne tiden, forteller Herder.

Kløveråsen i Bodø er et utrednings – og kompetansesenter i Nordland fylke.

Med fritt behandlingsvalg i Norge har de også pasienter fra kommuner utenfor Nordland. Senteret driver en poliklinikk som er delt i en hukommelsesklinikk, og en alderspsykiatrisk poliklinikk.

Poliklinikken har cirka 1500 konsulta­ sjoner per år. Sengeposten har fire senger med rundt 50 innleggelser i året.

16. mars er ikke en dag Liv Herder ser tilbake på med lett hjerte. Det å permittere ansatte med usikkerheten om

hvor lenge var vanskelig. Noen ansatte fikk seg jobb på sykehuset, og noen på sykehjem. Men de fleste ansatte måtte over på dagpenger.

– Det at vi måtte legge ned driften på grunn av korona- situasjonen gjør at vi taper inntekter både på poliklinikken og på kursvirksomheten. Så vi er spente på om vi får en avkorting av driftstilskuddet på slutten av året. 2020 blir et år hvor vi ikke klarer å levere de helsetjenestene vi er forpliktet til gjennom avtalen med Helse Nord. Bakgrunnen til det er utenfor vår kontroll, sier hun.

Da vi stengte ned måtte vi opprett­ holde drift ved senteret. Vaktmester jobbet i 50 % stilling, og permittert 50 %. Leder på poliklinikken og jeg var ikke permittert. Vi opprettholdt kontakten med utad med de ansatte, helsepersonell og pårørende. Det var

et stort trykk på telefonen i denne perioden. Vi måtte gi råd og veiledning på telefonen siden vi ikke kunne ta pasienter inn til oss. For å unngå å bli stengt tilbød vi Helse Nord å være beredskapsinstitusjon, og vi bygde raskt opp smittevernlageret vårt. Dette argumentet kjøpte ikke Helse Nord, og vi følte oss da overkjørt over ikke å bli hørt.

Så 1. april var vi stengt. Åpnet gradvis opp Den 10. mai fikk de beskjeden de hadde ventet på, og de kunne ønske alle ansatte og pasienter velkommen tilbake.

– Vi har egentlig vært heldige som kunne åpne igjen etter en og en halv måned. Det var veldig godt å komme i gang igjen, med tilnærmet normal drift, sier Herder.

Fakta: • Kløveråsen åpnet i 1975 som psykiatrisk sykehjem • 1991 ble det omgjort til et utrednings – og kompetansesenter for personer med demens i Nordland fylke.

• 2009 driften ved Kløveråsen ble overført til eget aksjeselskap, og får navnet N.K.S. Kløveråsen as.

Å sende sine ansatte ut i permitteringer er det tyngste hun har gjort som direktør ved Kløveråsen.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

25

KVINNEHELSE

Annhja har hatt lipødem i over 30 år uten å vite det

I flere tiår prøvde Annhja alt for å gå ned i vekt. For to år siden fikk hun vite at hun har en sykdom som gjør det umulig. – Jeg gråt av lettelse da jeg fikk vite at det ikke var min skyld, sier hun.

TEKST OG FOTO: SINDRE NORDENGEN OG PRIVAT

– Jeg håper min historie bidrar til at andre som har lipødem forstår at det ikke er deres feil, sier Annhja Nielsen (49) fra Bergen.

I oppveksten drev Annhja med turn, og trodde at hennes tjukke bein kom av den aktive livsstilen. Da Annhja var i midten av tenårene, fikk hun høre at hun hadde stor rompe og store lår, men tenkte ikke noe særlig over det fordi hun veide det samme som jevnaldrende venninner. Vi er bare satt sammen forskjellig, slo Annhja fast.

Som 17-åring blir Annhja gravid, og i tiden som følger går hun opp i vekt. Da barnet kommer til verden, klarer ikke Annhja å bli kvitt de ekstra kiloene som hadde lagt seg på hofta, rompa og lårene, men slår seg til ro med at kroppen gjerne endret seg etter man får barn.

Et par år senere, 19 år gammel, blir Annhja gravid med sitt andre barn, og legger på seg ytterligere noen kilo. Men akkurat de kiloene klarer Annhja å gå ned ved å trene og faste i noen måneder.

26

FREDRIKKE NR. 3 / 20

Tre barn på ni år Året er 1997: 26 år gamle Annhja er på et dårlig sted da hun blir gravid med sitt tredje barn. Ekteskapet er turbulent, hun har en stressende tilværelse som student, og er i tillegg mor til to andre mindreårige barn. I denne perioden legger Annhja på seg mange kilo, og da hun blir innlagt for å føde veier hun 86 kilo. – Da jeg ble gravid med mitt første barn veide jeg 52, forteller hun.

I forkant av fødselen tar Annhja opp med fastlegen at hun føler at det er noe som ikke stemmer. Annhja er generelt aktiv, og spiser ikke noe annerledes enn før, men legger likevel på seg. «Vent til du føder», sier fastlegen, og viser til at det er normalt å gå ned i vekt igjen da.

– Jeg gikk ned til 79 kilo, men da sønnen min skulle døpes kort tid senere veide jeg 83 kilo, forteller hun. Året er 2000: De siste åtte årene har Annhja bodd i Oslo, men nå har hun flyttet tilbake til Bergen for å studere sykepleie.

På samme tid kommer hun over en lav­ karbokur som hun bestemmer seg for å prøve.

– Jeg hadde jo ingenting å tape, sier Annhja som gikk ned nesten 11 kilo på 11 måneder.

Annhja fortsatte på kuren, men vekta ble på stedet hvil.

Omskolerte seg Som sykepleier jobbet Annhja i flere år både på medisinsk avdeling på Haukeland og på en avrusningsklinikk. Det var travle, og til tider stressende dager og netter på jobb. I samråd med fastlegen og NAV bestemmer Annhja seg for å om­sko­lere seg til jordmor etter hun blir i form til å jobbe igjen. Etter endt studie to år sen­ere, i 2010, får hun seg jobb på føde­avdel­ingen på Voss.

Etter at Annhja ble syk, og under tøffe studier da hun omskolerte seg, snek kiloene seg på. Etter hun begynte å jobbe igjen, ville Annhja, som veide 108 kilo, gå ned i vekt igjen. Hun startet opp igjen med lavkarbo, begynte å svømme og pleide å gå en lang bakke opp til jobben hver dag. – På to år klarte jeg å komme ned til 100 kilo, men så stoppet det.

Da Annhja gradvis begynner å føle seg i bedre form, fortsetter hun i redusert stilling på kvinneklinikken. – Jeg fikk jobbe natt fordi det var mindre stressende, sier Annhja som var plaget med tunge og vonde bein.

Ved siden av jobben på klinikken, hadde Annhja privatpraksis som jordmor. I 2016 måtte hun kutte ut privat­praksisen helt, Til tross for iherdig forsøk sto vekta stille.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

27

KVINNEHELSE

og gå ned enda mer i stillingsbrøk på sykehuset fordi hun var i dårlig form.

Levde på smertestillende For å klare hverdagen, gikk Annhja regel­ messig til kiropraktor og tok store doser smertestillende. Hvis Annhja hadde jobb­ helg, så måtte hun lade seg fra onsdag, og fra mandag til onsdag igjen, så lå hun i sengen for å komme seg etter helgen.

April 2018: Annhja gråter før hun skal på jobb fordi hun ikke aner hvordan hun skal komme seg gjennom vakten.

– Det som holdt meg gående var ønsket om å ville være normal, sier Annhja som til slutt måtte kaste inn hånd­kleet og har vært sykemeldt siden våren 2018.

En dag i 2017 så Annhja at en bekjent la ut et blogginnlegg om lipødem på Face­book. Annhja leste det, og kjente seg igjen, men slo fra seg at det var det hun led av. Det virket for «enkelt». Annhja måtte sikkert bare skjerpe seg, trene mer og spise mindre.

For n-te gang begynner Annhja på lav­ karbo og går og svømmer i håp om å gå ned i vekt. Annhja raser ned 8 kilo, men vekta sa stopp da Annhja lå på 110 kilo.

Våren 2018 legger Annhja merke til at en annen bekjent legger ut et innlegg om lipødem på Facebook. Denne gangen bestemmer Annhja seg for å sjekke ut om det er det hun lider av. Annhja oppsøker fastlegen som noe tvilende henviser henne til en spesialist.

Oktober 2018: «Dette kan ikke du noe for», sier en spesialist i karkirurgi. Han skjønner med en gang at Annhja har lipødem.

– Jeg gråt av lettelse da jeg fikk vite at det ikke var min skyld,.

– Jeg trodde det var meg det var noe galt med, og har følt meg mislykket fordi jeg ikke har klart å slanke meg.

En ultralyd av låret viser at Annhja

28

FREDRIKKE NR. 3 / 20

har gått så lenge med plag­ene at det har utviklet seg til et lipolymf­ødem på grunn av skader på lymfe­systemet.

Annhja må begynne med kompresjons­ strømper, fysio­terapi og får med seg hjem en pulsator, som er en slags oppblås­bar bukse som mas­serer bein og armer og skviser ut væske­ansamlingen (ødemet).

Underkommunisert sykdom Lipødem er en underkommunisert kronisk sykdom og lidelse som primært kvinner får. I tillegg er tilstanden ofte feil- og under­diagnostisert. Den kjenne­tegnes av en unaturlig opp­hopning av fett­celler.

Syk­dom­men starter lang­somt, ofte etter gravidi­tet og nærmest umerk­elig med at man gradvis blir fyldig­ere i legger, lår og hofte/setet. De første forandr­ingene ses ofte rundt og bak anklene, men etter hvert omfattes hele benet. Fettfordel­ ingen får fasong som en haremsbukse med strikk rundt anklene.

– Mekanismen bak sykdommen kan være relatert til kjønnshormoner og betennelses­­faktorer, men man vet ikke.

Derfor trengs det forskning og kunnskap.

Forskning fordi kunnskapshullene er store om sykdommen, og kunnskap fordi sykdommen er liten kjent, misforstått i samfunnet og pasienten møter stigma og kan føle skam, sier Elisabeth T. Swärd, forskningsansvarlig i Norske Kvinners Sanitetsforening.

De som lider av lipødem responderer ikke på endring i livsstil eller fedme­ kirurgi. – Vi trenger derfor å vite mer både om årsaker, men også forstå hvordan stigmatisering og skam erfares, og hva skammen gjør med den som opplever den, påpeker Swärd.

Norske Kvinners Sanitetsforening er vant til å bryte taushet og løfte problem­ stillinger og tema som ikke er kjent eller der samfunnet verken vil se eller høre.

Måtte til Sverige for å få hjelp.

Lipødem er en slik sykdom og lidelse som er underprioritert, sier Swärd og forklarer at denne type sykdommer og lidelser prioriteres i deres nye forskningsstrategi.

– Vi ønsker at flere forskere vil bry seg om disse pasientene, sier Swärd.

Etter at Annhja får diagnosen, opp­søker hun en lymfeterapeut i Stockholm for å få hjelp. Under timen spør Annhja om hun visste om noen klinikker som behandlet lipødem. Hun får tips om flere, men bestem­mer seg for å gå for Nordiska Kliniken.

Behandlingen koster 180 000 totalt, men det følte Annhja, som visste at det knapt fantes et tilbud i Norge, at det var verdt å betale. 9. januar i fjor hadde hun sin første operasjon. – Jeg har hatt fire operasjoner til nå, men trenger et par til for å komme i mål, sier Annhja og forteller at klinikken har hatt 40 nordmenn som har gjort lignende inngrep på grunn av lipødem det siste året.

Kort tid etter at Annhja fikk diagnosen, begynte hun også å blogge om sykdommen.

– Min livsfilosofi er at jeg prøver å finne en mening med alt, og jeg tror at meningen med at jeg fikk dette, er at jeg skal bruke det til å hjelpe andre gjennom å opplyse om sykdommen.

Jeg har følt meg mislykket fordi jeg ikke har klart å slanke meg.

Mange rapporterer om betydelig redusert livskvalitet – Man anslår at 350 millioner kvinner i verden har lipødem. Av disse er rundt 200 000 kvinner her til lands, men det er nok store mørketall, da mange har sykdommen uten å vite det, sier Heidi Rosander, leder i Norsk lymfødem- og lipødemforbund.

– Mange kvinner med lipødem sliter med selvbildet og føler seg store og stygge på grunn av stigmatisering.

I dagens samfunn er idealet å være så tynn som mulig. Man blir lett fordømt om man er større enn gjennomsnittet, eller har fasonger som ikke passer inn i normen.

Stor forandring Etter at Annhja ble operert, kunne hun begynne å bruke støvletter igjen. – Det har jeg ikke gått med på 15 år, sier hun euforisk.

Det siste året har Annhja begynt å gjøre ting hun hadde glemt at hun kunne. Som å sitte med beina i kors eller på kne, klippe tåneglene, gå opp bakken fra bilen til huset uten å segne om, reise seg lettere fra en stol, plukke opp ting fra gulvet eller gå opp og ned trappen hjemme i huset uten å dra seg opp hvert trinn mens hun holder seg fast i gelenderet.

– Jeg kan også klappe hendene uten å få melkesyre, sier Annhja som sier at på det verste så fikk hun melkesyra i armene av å pusse tennene.

I dag kjenner Annhja med blandede følelser på tilfriskningen.

– Jeg er veldig glad og takknemlig, men føler en sorg over alle de årene jeg har gått med plager uten at jeg visste hva det feilet meg, og forteller at hun har nøyaktig samme kropp som hennes farmor hadde.

– Hun døde uten å vite at hun hadde en sykdom, og trodde «bare» hun var tjukk.

Annhjas største ønske er at alle norske kvinner med lipødem skal få tilgang til diagno­st­i­sering, hjelpemidler og opera­ sjon, som de i dag må skaffe og betale for selv. – Mange ender opp som uføre, mens flere av dem som har operert seg har kommet tilbake i jobb eller klarer seg uten hjelpemidler.

Annhja håper at alle norske kvinner som er i samme situasjon som henne skal få hjelp.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN ELSE WENGAARD DAHLE

Ville bidra til Elsa Wengaard Dahle startet opp i «saniteten» i de yngres forening – siden har hun vært sanitetskvinne.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Som nyinnflyttet i bygda, fikk jeg et hyggelig besøk av en av naboene.

Hun spurte om jeg hadde lyst til å bli med på sanitets­møte. Jeg fant fort ut at «saniteten» var riktig for meg: en mulig­het til å bidra til bygdas beste, og samtidig et fellesskap hvor det var godt å være. Jeg ble medlem av Åsa Sanitets­ forening, yngres avdeling.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Som leder av lokalforeningen, er det naturlig å ha størst engasjement i de sak­ene vi til enhver tid arbeider for i foren­ingen. Vi har kommet fram til «våre saker» ved å se behovene i vårt nærmiljø opp mot de felles satsningsområdene.

Det være seg strikkekafé, fotpleietilbud, oppmerksomhet på åremålsdager fra fylte 75 år, sommer tur for eldre, lesevenn for småskolebarna, førstehjelpskurs, temakvelder osv.

Samtidig prøver jeg å holde meg opp­datert på saker andre foreninger er engasjert seg i, slik at jeg kan gi medlem­ mene en smakebit på hvordan det jobbes andre plasser.

Vi må våge å kjempe for sakene våre, sier Else.

30

FREDRIKKE NR. 3 / 20

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Jeg synes det er vanskelig å plukke ut et av de prioriterte områdene som viktigst. For meg er kvinners helse og livs­vilkår som en overskrift heller enn et eget arbeids­om­ råde. Det rommer sats­­ningen på kvinne­ helse­­forskningen; kvinners livs­vilkår som enslige, i familien og i nær­miljøet. Det tar for seg kvinners rettigheter og mulig­­heter som innbyggere i Norge, og det rommer inkludering og integrering for barn, ungdom og voksne i trygge lokal­samfunn.

74 ÅR ÅSA SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 1977

bygdas beste Den strategiske planen beskriver mål­ene organisasjonen skal jobbe for i perioden. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Vi i Åsa Sanitets­forening ut­arbeider vår handlings­plan med utgangs­punkt i den strategiske planen, men med klar lokal forankring.

Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne?

Jeg har hatt flere store opplevelser som sanitetskvinne, men har kommet fram til at det «største» jeg har opplevd var når vi skulle skrive historien om sanitetsarbeidet i Åsa gjennom 85 år.

Ikke det å skrive den, men resultatet av skrivingen: Det startet i 1931, som en underavdeling av Hønefoss og Ringerike sanitets­forening, med 10 medlemmer.

De skulle arbeide for Vegård skole­krets.

Perioden fram til selv­stendig forening i 1954, er et stykke Norges­historie i miniatyr. Om kampen mot tuberkulose, under­ernæring, arbeidet for skole­bad og for folke­helsen generelt. Det som gjør meg så stolt, er at sanitets­k vinnene i Vegård skolekrets så behovene og maktet å gjøre noe med dem! Det gjør det også til et stykke sanitetshistorie i miniatyr.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg har hatt tre omganger som leder i lokalforeningen – første gang fra 1981 «da alle medlemmene nå skal stå sammen i en forening med ett styre». Jeg har også vært styremedlem på fylkesplan i to omganger – første gang fra 1979.

Og har vært Kvinnehelsekontakt i N.K.S. Viken – vest.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Det viktigste er å videreføre kampen for de som trenger oss mest. Se behovene i samfunnet og gjøre noe med dem! Helt siden Fredrikke Marie Qvam stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening har metodene vært de samme: Gjøre noe direkte for de det gjelder, samtidig stå på barrikadene og kjempe. Være vaktbikkje.

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Vi har satt spor etter oss i lokalmiljøet siden sanitetsarbeidet startet i bygda i 1931, vært synlige, og tatt i et tak der det har vært nødvendig.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

Det å bry seg om, ha omsorg for andre og for hverandre, være engasjert og klar til å ta i et tak, våge å kjempe for saken vår er viktige egenskaper. Men, vi har bruk for alle som ønsker å være med – uansett egenskaper!

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Fortell om hva dere er opptatt av i foren­ ingen, oppfordre til å gå inn og lese mer om Sanitetskvinnene på hjemmesiden til N.K.S. Spør den du ønsker skal bli medlem direkte: Bli med – enten som aktiv eller som støtte til N.K.S. sitt arbeid – vi trenger deg! Husk: ha alltid med deg verveblokka.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Da ville jeg bedt om å få flere og dele ut, fordi ett ville ikke være nok. Jeg ville tatt sykkelen med en stor sykkelveske på hver side, puttet 34 ris i hver av veskene, og gitt ett til hvert medlem i Åsa Sanitets­ forening: Takk for innsatsen dere gjør!

I Åsa Sanitetsforening utarbeider vår handlingsplan med utgangspunkt i den strategiske planen, men med klar lokal forankring ELSE WENGAARD DAHLE

FREDRIKKE NR. 3 / 20

31

ORGANISASJONSNYTT

Det nærmer seg Året 2021 er året Norske Kvinners Sanitetsforening kan se tilbake på 125 år i velferdssamfunnets tjeneste. Jubileums­ året skal ikke gå stille for seg.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Det har landsstyret bestemt, og har ved­ tatt jubileumsfestplaner som er Sanitets­ kvinnene verdig. Når året er omme har flagget med Kløveren på vaiet over hele Norge. Den som allerede nå har begynt å glede seg er organisasjonsleder EllenSofie Egeland.

– Jeg gleder med til at man over hele landet får vist frem hva N.K.S. har gjort for å bygge velferdssamfunnet gjennom 125 år, og hvordan Sanitetskvinnene til enhver tid har omstilt seg for å møte nye tider og nye oppgaver. Jeg er også stolt over hva våre institusjoner kan tilby overfor pasienter og brukergrupper som ikke det offentlige har nok tilbud til. Ja, og hvor hadde vi vært i dag hvis ikke sanitetskvinnene allerede i 1916 hadde satt fokus på forskning, og fortsatt er en sporhund. Og hver en forening bidrar til forskningsfonda vår i dag. Det skal bli lagt merke til i jubileumsåret, sier Egeland.

Vi er limet Jubileumsåret er en flott anledning for lokalforeningene til å lage et «utstillingsvindu» for hva de har gjort for lokalmiljøet før og nå.

– Frivilligheten er limet i samfunnet.

Våre foreninger gjør en forskjell for andre gjennom tiltak som bidrar til trygge lokal­ samfunn, og aktiviteter som bidrar til en bedre folke­helse, og et bedre liv. Sanitets­­ kvinnenes basis­aktiviteter bidrar på hver sin måte til å styrke og forebygge

32

FREDRIKKE NR. 3 / 20

folks helse. Kløvertur gjør at man får mosjon, og det er sosialt. Viktige bidrag for å forebygge ensomhet og utvikling av demens. Frivillige i Ressursvenn bidrar til at kvinner som lever i et voldelig forhold, klarer å finne ressursene i seg selv, slik at får til å etablere et nytt liv uten vold, opplyser organisasjonsleder Egeland.

Hun understreker at alle de syv basis­ aktiviteten på hver sin måte bidrar til å skape forutsetninger for et bedre liv, og trygge lokalsamfunn.

– Når alarmen går står 3 000 frivillige klare i sine respektive kommuner for å bi­stå i kriser og hendelser. Noe vi i år har sett gode eksempler på, fremholder Egeland.

Landsmøte Jubileumsfeiringen avsluttes som seg hør og bør på landsmøte i Tromsø, som går av stabelen på Clarion Hotel The Edge helgen 24.-26. september.

– Foruten jubileums-arrangementer der det legges opp til møter mellom genera­ sjoner, så er nok landsmøte noe av det jeg gleder meg mest til. Dette blir en stor og viktig møte­plass. For her kan alle foren­ inger stille med hver sin represen­tant, og det er organisasjons­demokrati på sitt beste, sier organisasjons­leder Egeland.

Og legger til at jubileumsår bør være et godt år for lokalforeningene å få med nye medlemmer, som gjør at organisasjonen blir stor og slagkraftig mot bestemmende organer.

jubileumsfest

– og alle er invitert også foreningen kan få anledning til å delta på markeringene.

NRK Super I Trondheim, Stavanger, Bodø og Drammen skal det arrangeres generasjons­festivaler, med dans, musikk og mat for store og små.

I anledning generasjonsfestivalene har N.K.S inngått et samarbeid med NRK Super som vil bidra med noen av sine populære profiler og underholdning.

Vi kan nevne BlimE dansen, som har blitt en populær dans for store og små i hele landet, med programledere fra NRK Super og Fantorangen.

Utover dette vil det være øvrige aktiviteter, stands og underholdning for store og små.

– Hovedbudskapet i jubileumsåret handler om kvinnehelse, i tråd med landsstyrets vedtak, opplyser organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

Noen «smakebiter» Jubileumsåret byr på en variert «meny» som du allerede nå kan begynne å glede deg til.

Blant annet er det planlagt et skikkelig jubileums kick off fredag den 26. og

27. februar som skjer i Oslo. Det vil være forsknings­dag og festmiddag på stiftelsesdatoen 26.2. og utdeling av Fredrikkepris på lørdag. Begge arrangementene vil være i Oslo, men vil streames til lokal­foreningene, slik at

Kløverstafett Naturen er det største og vakreste helsestudioet som finnes, og best av alt - det er gratis og åpen til alle døgnets tider.

Dette inspirer Sanitetskvinnene til å ta et større tak for den norske folkehelsa.

I jubileumsåret håper vi på å få gjennomført en kløverstafett. Vi vil invitere inn til gåtur ute sammen i naturen med fokus på samvær og fysisk aktivitet.

Allerede i februar lanseres en lands­ omfattende kampanje med følgende budskap; «Likestilling i 2021 handler om kvinnehelse».

FREDRIKKE NR. 3 / 20

33

ORGANISASJONSNYTT

Gode ideer for Populær jentecamp – Med midler fra Stiftelsen Dam og i samarbeid med Forandrings­huset United Sisters kunne vi arrangere sistercamp for 30 jenter i alderen fra 13 til 21 år, opplyser prosjekt­leder Bente Cathrine Bostrøm i Drammen sanitetsforening.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PERNILLE VESTENGEN/DAGSAVISEN

– Det ble jo ikke den sommeren vi alle hadde ønsket oss, men vi har likevel klart å arrangere aktiviteter, samtidig som vi har fulgt smittereglene fra helsemyndighetene. Sistercamp var et populært tilbud, sier Bostrøm.

Mens Sisterhood hadde fått 30 000 kroner fra Stiftelsen Dam, hadde Forandringshuset fått midler fra Gjensidigstiftelsen.

Gode aktiviteter Hun legger til at de samarbeider godt med Forandringshuset sitt prosjekt United Sisters.

– På grunne av beliggenheten så når vi flere grupper jenter. Vi får mange gode tilbakemeldinger på våre aktiviteter for jenter, og ikke bare fra jentene selv.

Både skolen og helsestasjonen for unge melder om at dette er et godt og viktig tiltak, sier Bostrøm.

Prosjektkoordinator ved Forandringshuset i Drammen, holdt seg lenge på trygg grunn – men måtte til slutt ut på padlebrett selv også.

Bak f.v.: Annabelle Midtsundstad, Joude Haroun og Lilly Yakobo.

34

FREDRIKKE NR. 3 / 20

flere tusen Flere god tiltak har fått støtte Språkvenn Larvik Sanitetsforening (Vestfold og Telemark)

30 000

Larvik sanitetsforening vil legge ytterligere til rette for flere språklige møtesteder for minoritetskvinner.

Foreningen skal ha ukentlige språkvenn-aktiviteter som: «søm og strikk, mat og prat og kvinnekafe» med fokus på norsk språktrening.

Aktivitetene er åpne og krever ingen påmelding.

Kanskje kommer kongen Sem Sanitetsforening (Vestfold og Telermark)

30 000

Sem sanitetsforening skal tilby et næringsrikt kveldsmåltid en etter­ middag/kveld i måneden for hjemme­ boende eldre i sitt nærmiljø innenfor hyggelige rammer. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Sem Seniorsenter samt pårørende.

Strikke og skravle kaffe Sem Sanitetsforening (Vestfold og Telermark)

15 000

Sem sanitetsforening vil videreføre et allerede etablert prosjekt med fokus på fellesskap, glede og trivsel inn i hverdagen til de som er ensomme av ulike grunner. Hver mandag er det strikkekafe mens det på tirsdager er kaffeskravling etter en gåtur ute som står i fokus.

Den friske pårørende med omsorg for barn NKS Helsehus Akershus as, avd. NKS veiledningssenter for pårørende i Øst- Norge

30 000

Det er ca 450 000 barn i Norge familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol.

NKS Veiledningssenter for pårørende i Øst Norge skal nå starte opp og drifte en gruppe for den friske forelderen til barn som pårørende som kan hjelpe til med å gjøre hverdagen for barn og foreldre lettere. Målsetningen er å gi de pårørende mer støtte, kunnskap og informasjon – samt legge til rette for åpenhet og dialog i trygge omgivelser.

Trygg i vann Svolvær Sanitetsforening (Nordland)

30 000

En del innvandrerkvinner i Norge kan ikke svømme, og dessverre er innvandrere overrepresentert i drukningsulykker.

Det skal Svolvær sanitetsforening nå gjøre noe med i samarbeid med Vågan Innvandrer- og Opplæringssenter.

Hjerteputer til brystkreftpasienter Madla sanitetsforening (Rogaland)

30 000

Madla Sanitetsforening planlegger å sy 200 hjerteputer til brystkreftpasienter på Stavanger Universitetssykehus. Putene er designet for å plasseres under armen for å lindre smerter fra kirurgiske sår og/

eller hevelse under armen. Målsetningen er å gi brystkreft­pasientene lettere dager etter operasjonen.

Språkvenn videreutvikling Drammen sanitetsforening (Viken)

30 000

Drammen sanitetsforening har i flere år hatt språkvenn som tilbud. De skal nå utvide tilbudet til å inkludere blant annet sykurs og overnattingstur til en hytte i Drammensmarka. Å trivast sammen Ulsteinvik Sanitetsforening (Viken)

30 000

Ulsteinvik sanitetsforening skal igjennom prosjektet «Å trivast sammen» forebygge utenforskap og ensomhet hos minoritetskvinner. Agenda for møtene er skape en trygg møteplass hvor sosialt samvær, kulturutveksling, fellesskap og matlagning står i fokus Etablering av Doulagruppe i Drammen Drammen sanitetsforening (Viken)

30 000

Drammen sanitetsforening skal i dette prosjektet bidra til at flere kvinner i mål­ gruppen får tilbud om flerkulturell doula i samarbeid med Vestre Viken HF og Dram­ men kommune. Prosjektet fokuserer også på at de flerkulturelle doulaene får kompe­ tanseheving og et nettverk seg imellom og kan føle tilhørighet til hverandre.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

35

ORGANISASJONSNYTT

Ny digital hverdag og

digitale priser Plutselig ble Zoom, Teams og Meet blant de nye ordene i vår dagligtale. Mange sanitetsforeninger har nå fått en ny digital hverdag som følge av pandemien og tilhørende smittevernregler.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Koronaen har utfordret de fleste til å hive seg rundt og ta i bruk nye platt­former og møtes på. Mange lokale sanitets­ foreninger har imponert med viljen til å kaste seg ut i den digitale verdenen.

Nå er det nettet som binder oss tettere sammen, og ikke fysiske møter.

Oslo sanitetsforening har eksempelvis gjennomført digitale møter for deres Språkvenn-gruppe – Kvinnetreff på tvers.

Sentralt er det holdt Kvinnehelsedag for minoritetskvinner med viktige temaer som graviditet og fødsel.

Digital utdeling Koronaen vil ikke være noen hindring for en flott ramme rundt utdelingen av årets interne priser.

– Årets priser vil bli sendt direkte via live streaming onsdag den 28. oktober på Sanitetskvinnenes Facebook side.

Alle nominerte foreninger vil her få synlighet, i tillegg til de heldige vinnerne av prisene: Årets Forening, Årets Prosjekt og Årets Verver. Sendingen vil gå i tidsrommet 18.30-20.00 og det vil blant annet bli underholdning av musikkartisten Jorunn Undheim, opplyser leder for kommunikasjons- og

36

FREDRIKKE NR. 3 / 20

markedsavdelingen, Liv Hukset Wang.

Hun er imponert over sanitetskvinners evne til å tenke nytt, og som modig tar i bruk nye plattformer man kan kommunisere på.

Kløvertur På grunn av koronasituasjonen, ble lands­ styret nødt til å avlyse den planlagte fellessamlingen på Fornebu i våres.

De populære regionsamlingene går også ut. Det betyr ikke at Kløveren ikke blomstrer.

Alt kan ikke gjøres digitalt, og noen aktiviteter kan man faktisk ta opp igjen bare man er bevisste på at pandemien fortsatt henger over oss.

Mange foreninger har satt i gang etter sommeren med blant annet Kløvertur.

Aktiviteter og arrangementer kan holdes, bare man følger retningslinjene fra helsemyndighetene. I den forbindelse er det laget en fin liten film som kan deles på Facebook med viktige tips og råd som gir en god hverdag, selv i disse tider.

Plakatene du ser i filmen er også digitalisert, slik at de kan deles på foreningenes Facebook sider.

Webinarer Sekretariatet har lagt til rette for alternative opplæringstilbud for tillits­ valgte og medlemmer utover høsten.

Dette gjelder innenfor henholdsvis styre­ opplæring, og i de ulike basisaktivitetene i form av webinar, digitale møter, e-læringskurs og noen fysiske tiltak.

Kurs, møter og opplæring vil bli gjen­ nomført i tråd med gjeldende nasjonale råd og anbefalinger for smittevern.

Selv om årets interne priser foregår digitalt i en direktesending på Facebook, er spenningen rundt hvem som vinner og de nominerte like høy som når det ikke er korona. I fjor var det Larvik sanitetsforening som vant Årets prosjekt for sitt sykkelkurs for minoritetskvinner.

så ble det

Maiblomstrekord Sanitetskvinnene i Ogna sanitets­ forening i Rogaland snudde seg rundt, og nektet å la årets maiblomst visne på grunn av korona.

Nesten 11 000 kroner trillet inn i foreningskassen.

TEKST: BEATE FRAMDAL

– Det hadde vi ikke trodd på forhånd, så dette var gildt, sier leder Elin Malmin i Ogna sanitetsforening.

Før Norge ble stengt ned for å fore­ bygge korona-smitte hadde Sanitets­ kvinnene i Ogna satt opp et budsjett på salg av maiblomster for 6 000 kroner.

Nå var gode råd dyre. Foreningen har nesten alltid solgt Maiblomsten, som går til tiltak, og aktiviteter som gir barn og unge en bedre hverdag.

Salget har foregått på radisjonelt vis. De har hatt salgsstand ved lokale butikker, eller gått fra dør til dør. Alt salget har foregått ansikt til ansikt, men i år gikk jo ikke dette.

– Vi la det ut på Facebook og Insta­ gram. Og så kunne folk Vippse oss.

Bestillingene ble pakket og sendt i henhold til helsemyndighetenes smitte­ verns­regler.

Responsen lot ikke vente på seg. Det rant inn bestillinger helt fra Stavanger.

– Siden det ikke ble noe 17.mai-tog ble det en bilkortesje, og de ville jo kjøre med bilblomsten. De unge ville ha Maiblomst-pins som øredobber. 16.mai var jeg innom en bensinstasjon og fikk lagt igjen en pakke med ti bilblomster, og disse ble solgt ut med én gang så jeg burde hatt med flere, sier Malmin.

I tillegg var alle som kjøpte maiblomster med i en trekning om en kjempeflott marsipankake fra det lokale konditoriet.

– Den ble vunnet av en 80 år gammel dame, som virkelig fortjente den etter å ha vært mye alene på grunn av smitte­ vernsreglene, fremholder Malmin.

Sammen med oss alle gleder hun seg til en vanlig hverdag igjen. Foreningen har ikke fått feiret 100-års dagen, heller ikke rekordsalget.

Når alt blir bra igjen skal damene i Ogna feire både 100-års dag og årets rekordsalg av maiblomster.

Denne collagen ble lagt ut på Facebook og Instagram, og salget var i gang og stoppet ikke før det hadde rent inn nærmere 11 000 kroner.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

37

ORGANISASJONSNYTT

Kvinnehjertet får eget senter

Sanitetskvinnene i Bergen har bidratt med 6.5 millioner kroner til etableringen av et unikt kvinnehjertesenter – Den hyppigste dødsårsak hos kvinner i Norge i dag er sykdommer i hjertet.

Bergen sanitetsforening er opptatt av at manglende livsviktig kunnskap om kvinnehjerte må framskaffes. Sanitets­ kvinnene skal vise veg når det gjelder vilje til å satse på dette viktige området. Å bygge på den forskningen som allerede foregår i Bergen gir mening og vi er så glade for at professor Eva Gerdts, med sin spisskompetanse, skal lede senteret, sier Helén Botnevik, leder i Bergen sanitetsforening.

Hjerteinfarkt fortsatt er den vanligste dødsårsaken blant norske kvinner, sier professor Eva Gerdts.

38

FREDRIKKE NR. 3 / 20

Hun ser fram til å delta i styrings­ gruppen, og gir honnør til Hjertefondet som tok initiativ til etablering av dette viktige senteret, og til N.K.S. som går vegen sammen med oss.

– Vi håper andre bidragsytere vil være med å sikre framtidig drift, sier Botnevik.

Det er ikke første gangen at Bergen sanitetsforening gir øremerkede midler til forskning på kvinners helse. Tidligere har de gitt 2,5 millioner kroner til N.K.S. sitt eget forskning- og utviklings­ fond, med forut­setning om at arbeidet gjennom­føres av et forsknings­miljø i Bergen.

Senteret er helt unikt i Norge, og kompletterer Senter for kvinnehelse på Rikshospitalet og Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen.

Ny kunnskap – Initiativet til Senteret ble opprinnelig tatt av Hjertefondet ved Universitetet i Bergen. Totalt er Hjertefondet i ferd med å skaffe 15 mill. NOK til Senteret, så Bergen Sanitets­forening/Norske Kvinners sanitets­forening bidrar totalt med 50 %, og Bergen sanitets­forening er den største enkelt­bidrags­y ter. Vi er også veldig glade for at leder for Bergen Sanitetsforening, Helén Botnevik, har sagt seg villig til å delta i Senterets styrings­gruppe. Hun vil der gi viktige innspill også som slutt­

Ellen-Sofie Egeland mottok i fjor på vegne av organisasjonen en sjekk på 2.5 millioner kroner fra leder Helén Botnevik og nestleder Guri Berg Titlestad fra Bergen sanitetsforening.

bruker­representant, altså representant for kvinner flest, ikke minst til senterets strategi og kom­munika­sjon av ny kunn­ skap om hjerte­sykdom hos kvinner. Vi ser fram til et gjensidig fruktbart samarbeid med Bergen Sanitets­forening, sier Eva Gerdts professor dr. med. og leder for Senter for forskning på hjerte­sykdom hos kvinner Universitetet i Bergen. Øke kompetansen Gerdts skal også lede senteret.

Første møte i styringsgruppen ble avholdt i begynnelsen av september.

Senteret skal være en drivkraft og en møteplass som fremmer forskning på hjertesykdom hos kvinner gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom forskere, institutter og institusjoner. Videre skal senteret jobbe for økt ressurstilførsel og synlighet for forskningsfeltet, og for å øke kompetansen om hjertesykdom hos kvinner blant forskere, helsearbeidere, helsepolitikere og folk flest.

Spennende nyheter bak årets luker

Det er bare å glede seg til foreningene starter salget. Kanskje er det bak en av lukene i din kalender at dette flotte maleriet har «gjemt» seg.

I år har adventskalenderen fått en ny og spennende vri.

Bak til sammen åtte luker skjuler det seg flotte signerte trykk. Én luke inneholder et stort maleri.

De flotte motivene er signert kunstneren Marit Bergem fra Sandefjord, som mange er kjent med, siden hun også tidligere har laget motivet til Sanitetskvinnens adventskalender.

Bergem formidler sitt helt personlige ut­trykk, og har egne stiliserte former og elementer. Hun finner inspirasjon til sine bilder rundt seg, i spesielle situasjoner og barns enkle og ærlige måte å uttrykke seg på.

Kunstnerens valg av motiv på årets adventskalender er en hyllest til sanitets­­k vinner landet over.

24 sjanser Hver luke i adventskalenderen fungerer som et lodd. Foruten de flotte kunst­ verkene, vil også lukene inne­holde mer tradisjonelle premier som Hardangerbestikk o.l.

Motivet for årets kalender vil også pryde julemerket som for 114 gang skal selges for å skaffe inntekter til aktiviteter som gjør en forskjell i folks hverdag, slik det har gjort siden 1906.

Lite merke store spor Det lille og beskjedne merket som folk setter på juleposten har satt store spor etter seg i utviklingen av bedre liv og helse for utsatte grupper.

Fortsatt den dag i dag kan du, når du er i Oslo, se julemerkehusene som ligger i skogkanten langs Brannfjellskogen på Eke­berg. Disse ble i sin tid bygget for at tuberku­lose­truede familier kunne feriere i husene i landlige omgivelser, med frisk luft og sol. Det var kommunen som i 1918 vedtok at det skulle avsettes nok land til å bygge husene.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

39

ORGANISASJONSNYTT

Tryg Forsikring har i mange år bidratt til at samfunnet vi lever i skal være litt tryggere.

Med slagordet «det handler om å være trygg» setter de listen høyt.

Hvert år blir det satt av penger til samfunnsnyttige formål, og de to største er livbøyen og Natteravnene.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Forsøker å skape

et tryggere samfunn Livbøyens historie Siden 1952 har Tryg hengt ut livbøyer langs fjord og sjø, elv og vann. Men historien startet allerede i 1950 da Baard Isdahl, som var ansatt i Vesta-Hygea, var passasjer om bord i en fjordbåt utenfor Bergen.

40

FREDRIKKE NR. 3 / 20

På 50-tallet var det fremdeles stor trafikk med båter på fjordene på Vest­ landet. Fjordabåtene fraktet både folk og varer inn til fastlandet fra øyene rundt Bergen, og det var ikke sjelden at folk falt på sjøen.

På kaien i Salhus, et lite sted nord for

Natteravnene er et av de beste eksemplene på frivillig innsats fra foreldre og andre voksne som deltar i det offentlige rom [...] Fra Stortingsmelding nr. 42: Politiets rolle og oppgaver.

Bergen, så Isdahl en rund gjenstand som hang på et lagerskur. Det var en livbøye med påskriften «Salhus husmorlag».

Dette ga ham en idé. Merket av krig og tid i tysk fangenskap, satte Isdahl livet høyt. Det var derfor han med stor iver troppet opp på arbeidsplassen sin dagen etter med følgende målsetning: Selskapet skulle gjøre det tryggere for allmenheten å ferdes langs sjø og vann ved å sette ut livbøyer langs hele norskekysten.

Og slik ble det. I dag finnes det

livbøyer langs sjø og vann over alt der folk ferdes. Hvert år redder livbøyen mennesker fra å drukne, og i 1983 fikk Isdahl tildelt Kongens fortjenestemedalje.

I 2020 finnes det over 40 000 livbøyer i vårt langstrakte land, og den har vært med på å redde over 1000 menneskeliv.

Natteravnene er der for ungdommene våre Natteravning handler om å være til stede for barn og unge når de ferdes

ute på kvelds- og nattestid, ta ansvar og vise omsorg når de unge trenger det.

Det handler også om at vi sammen kan være med på å skape trygghet, trivsel og tilhørighet i vårt lokalsamfunn slik at barn og unge får en tryggere oppvekst.

Tryg har siden 1995 vært hoved­ samarbeidspartner for Natteravnene Norge. Gjennom å drifte Natteravnenes sekretariat er Tryg vært en aktiv støtte­ spiller for de mer enn 300 natte­ravn­ gruppene som bidrar til å trygge gater og torg i byer og steder i hele Norge.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

41

ORGANISASJONSNYTT

Høstnyheter i Hvis de er lenge siden du var i Nettbutikken, så bør du snart ta deg en tur – her har det kommet inn mange spennene nyheter.

Disse produktene er skreddersydd for Kløvertur: Matboks i kul retrostil fra kvalitetsmerke Trangia, solid drikkeflaske, en liten førstehjelpsveske, sitteunderlag i ull og en hendig hofteveske for den som ikke vil bruke sekk.

42

FREDRIKKE NR. 3 / 20

nettbutikken

Og nettbutikken finner du her: www.sanitetskvinnene.no Øverst til venstre ser du en handlevogn.

Stor sekk, eller liten sekk?

Den store kommer med eget innebygget regntrekk. Den lille er helt perfekt for en mindre tur, der man ikke trenger å ha med seg en ekstra ullgenser, eller regntøy.

Ikke kaldt og ikke varmt – da kan denne fine vesten være løsningen.

Vestene er gode i størrelsen.

I godt ruskete høstvær er dekker denne skalljakken de fleste behov.

Den har tidløst snitt og er foret med bomull som gjør at den ikke føles klam, og er av god kvalitet.

Dette lille hjertet er en billig livsforsikring i høstmørket.

Når såpe og vann er langt unna, er denne håndrensen kjekk å ha i veska eller i sekken ute på tur.

Dette jernet er en trendsetter på vaffelfronten. Sanitetskvinnene lager jo verdens beste vafler, nå kan de også lages som kløver.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

43

ORGANISASJONSNYTT

Visste du at…

Sanitetskvinnene har helt siden starten i 1986 jobbet for å være til nytte for samfunnet når hver­dagen vår settes i unntakstilstand – så vel i krig som i fred.

– Og en må væra budd, sa Fredrikke Marie Qvam.

Det betydde i praksis at man alltid sørget for å være forberedt hvis noe skulle inntreffe.

Her er bilene lastet med mat og drikke, klare til å kjøre ut til trengende.

Når det er unntakstilstand i et samfunn så er det alltid mangel på noe, og noen grupper rammes hardere enn andre. Som regel er det mat, drikke eller medisiner. Her fra Sanitetskvinnenes Oslobespisning. Utdeling av mat og melk. Selv årene etter krigen var det matmangel.

Kronprinsesse Märtha deltar her i opparbeidelse av sanitetsmateriell like før 2. verdenskrig brøt ut. I 1939-1940 hadde N.K.S. 70 000 stykk forskjellig sanitetsmateriell, og kunne sette opp 159 feltlasarett og førstehjelpsstasjoner med totalt 2 000 senger.

44

FREDRIKKE NR. 3 / 20

ORGANISASJONSNYTT

Marie Markussen tildelt æresmerket Æresmerket er Norske Kvinners Sanitets­fore­n­ings høyeste utmerkelse. Æres­merket er en heders­bevisning som kun kan til­deles medlemmer av foren­ingen for særlig fortjenst­full innsats i frivillig arbeid i organisasjonens oppgaver, eller som på en eksemplarisk måte har satt N.K.S. på dags­ordenen i samfunnet.

– Foreningen som sendte nomina­sjonen var Kvæfjord sanitetsforening. Medlem­ met som tildeles æres­merket er Marie Markussen. Vi gratulerer! sa organisa­ sjons­leder Ellen-Sofie Egeland, under til­delingen i Tromsø den 28. agust.

Hatt verv i 34 år Egeland sa i sin tale at om man skal beskrive Marie som person, må man kunne si at hun først og fremst er et jamenneske, Marie er blid, positiv, omtenk­ som og ikke minst en god omsorgs­ person. Marie er arbeidsvillig og har en stor arbeidskapasitet. Hun er født i 1938, og har vært medlem av Kvæfjord sanitetsforening siden 1985. Fra 1986 til 2008 var hun leder i foreningen. Hun har vært leder av styret for to utleiebygg eid av Kvæfjord sanitetsforening.

– Kvæfjord sanitetsforening har gjennom årene gitt bidrag til lands­dek­ k­ende oppgaver. Store lokale løft er tatt av foren­ingen under Marie Markussens ledelse. Da Marie ble leder i 1986, startet reisingen av bygget Kløver­heimen med seks leiligheter, samt renovering av bygg med tre leiligheter for eldre - fortrinnsvis medlemmer av sanitetsforeningen. Marie var en del av byggekomiteen, og har fram til i år vært leder av styret som har tilsyn med driften av boligene, sa Egeland.

Og trakk frem at da kommunen bygde et bo- og aktivitetssenter for eldre, satt Markussen i byggekomiteen på vegne

En glad Marie Markussen tildeles æresmerket av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

av foreningen, som bidro med 750 000 kroner.

Videre har foreningen gitt 100.000 kroner til en MR-maskin ved UNN Harstad, i tillegg finansierte foreningen en 50 % stilling til henholdsvis demens­ koordinator og kreft­koordinator i ett år før kommunen overtok avlønning.

Noen må gå først!

– Med innsatsen til Sanitetskvinnene er steinene til dagens velferdssamfunn blitt lagt. En etter en - ikke bare nasjonalt, men også lokalt. Takket være ildsjeler som Marie Markussen i fortropp. Noen må tørre å gå først. Det krever et bren­

nende ønske om å gjøre en forskjell for andre, og som ser hvem som trenger oss mest. Markussen har både gjennom sitt virke under Kløveren båret fanen høyt.

Jeg er utrolig stolt over å få stå her og bli med å hedre, deg: Mari Markussen, og selv få feste organisasjonens heders­ merke på en hederskvinne (ja, det er ikke bare menn som kan kalles dette).

Som organisasjonsleder i landets største kvinne­organisasjon, er det nettopp arenaer som dette som gir kraft, energi og stolt­ het: N.K.S. er en og hver av dere. Det er viljen til å lage en bedre morgen­dag for oss alle, som gjør at vi er samlet her i kveld, sa organisasjonsleder Egeland.

FREDRIKKE NR. 3 / 20

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

VI GRATULERER

Danseglede

100 år

15.05 Ogna sanitetsforening

N.K.S. Rogaland 17.07 Fusa sanitetsforening

N.K.S. Vestland-Sør

Holmefjord og Bogøy sanitetsforening

N.K.S. Vestland-Sør 09.10 Tovik sanitetsforening

N.K.S. Troms og Finnmark-Sør

Takket være Oppegård og Ski sanitetsforening kunne beboerne på Greverud svinge seg i valsen, og dele gode fellesopplevelser, til tross for koronaen. Én ting er sikkert: Musikk, og dans er en livsglede som ikke har noen alder.

– På grunn av koronaen måtte vi tenke nytt. Derfor ble det utekonsert, sier Sissel Jacobsen, leder av Oppegård og Ski sanitetsforening. Her sammen med Solfrid Larsen og Brit Hicks.

Populær gave

Vi ønsker flere bidrag til Sanitetsnorge rundt!

46

19.10 Svelgen sanitetsforening

N.K.S. Vestland-Nord 21.10 Rørvik Sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord

75 år

05.05 Søndre Meløy sanitetsforening

N.K.S. Nordland Lardal Sanitetsforening hadde plan­ lagt en fest på sykehjemmet i vår, den måtte utgå. Hvordan kunne vi så glede beboerne? Etter inspirasjon av et avis­ innlegg spurte vi om det var ønskelig med radio. Det var velkom­ment, og det ble kjøpt inn 12 stk dab-radio som ble gitt i gave.

Radioene er innkjøpt for midler vi samler inn ved salg av lodd og fastelavnsris, og vi tilbakefører det meste av våre inntekter til unge i alle aldre i bygda vår. En del blir også overført til N.K.S. sine forskningsfond.

14.05 Såner og Hølen sanitetsforening

N.K.S. Viken-Midt 22.05 Feda sanitetsforening

N.K.S. Agder-Vest 27.06 Lyngsnes sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord 28.06 Garder sanitetsforening

N.K.S. Viken-Midt 27.09 Håbestad sanitetsforening

N.K.S. Agder-Øst 30.10 Nordre Meløy sanitetsforening

N.K.S. Nordland

Det er flott at så mange foreninger er flinke til å bruke Facebook til å dele kunnskap og informasjon som gjør at folk kan få lyst til å melde seg inn, eller til inspirasjon til andre foreninger.

28.11 Norddalsfjord sanitetsforening

N.K.S. Vestland-Nord

Siden det er foreninger og medlemmer som ikke er på sosiale medier, så er det fint om dere fortsatt sender inn bidrag til Fredrikke.

25 år

FREDRIKKE NR. 3 / 20

01.11 Bergsmo sanitetsforening

N.K.S. Trøndelag-Nord

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 42 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse.

Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende opp­vekst og skaper trygge lokalsamfunn.

Dette gjør vi gjennom frivillighet, forsk­ning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene er Norges største kvinne­­ organisasjon med 42.000 medlem­mer for­delt på 620 lokal­foren­inger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Har du lyst til å bli medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 50 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 27. august 2020.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 4/2020 5. november 2020 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

FREDRIKKE NR. 3 / 20

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Kun kr 50,ut året

Meld inn heiagjengen din!

Alle er velkommen som medlem i Norske Kvinners Sanitetsforening – også menn!

Mange sanitetskvinner bor sammen med andre som også heier på det viktige arbeidet vårt.

!

Du kan melde inn så mange du vil, som bor i samme husstand som deg – det er mye kraft i en hundrelapp!

Vi trenger en solid heiagjeng som sikrer oss en sterk stemme i alle de viktige sakene vi jobber for.

Så lett er det å melde seg inn: Bruk vårt innmeldingsskjema på www.sanitetskvinnene.no Ta kontakt med medlemsservice på e-post medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller telefon 995 02 795 N.K.S. forholder seg til gjeldende personopplysningslov. Ved å betale kontingent samtykker du til vår behandling av personopplysninger. Les vår personvernerklæring på www.sanitetskvinnene.no

www.sanitetskvinnene.no Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.