ex pan d yo u r hor izon
SPOT HALEN - h val s po tting i nuuk
SARPIATIGUT ILISARIUK - nuummi ar fer sior neq
TELL A TAIL - whale spot t ing in nuuk
qipoqqaq Qipoqqaq arfernut soqqalinnut ilaavoq. 12-15 meterinik takissuseqalersinnaavoq 25-30 tonsit missaanni oqimaatsigilersarluni. Nerisarai planktonit, aalisagaaqqat ataatsimoortartut aamma isituuaqqat, tamakku qanini imermik ulikkaariarlugu soqqarminut akimmikaatillugit nerisarpai. Qipoqqaat erinarsortutut tupinnaannartumik nipiliortarnertik ilisimaneqaatigivaat. Nipit nimaarpalaartuusisut, nillianertut ittut nipillu allat assigiinngisitaartorujussuusarput akunnerpassuarnilu tusarsaasinnaallutik. Qipoqqaat tassaapput nunarsuarmi uumasunit ingerlaarneqqortunerpaat, ukiup kaajallakkiartornerani imarpinni tamani – Issitumit Avannarlermiit Kujallermut - takussaasarlutik. Ukiukkut/ upernalernerani qipoqqaat nunarsuup qeqqata qanitaaniittarput, nuliullutik piaqqisarlutillu. Upernaap ingerlanerani avannarparnerullutillu kujavarnerusarput, aasaaneranilu nerisassarsiorlutik puallarserusaartarlutik. Kalaallit Nunaanni arfanniassagaanni pisortanit immikkut akuerisaasariaqarpoq.
Arfanniarneq piniarnertut allatulli kalallit kulturiannut, kinaassusiannut oqaluttuarisaanerannullu ilaasutut isigineqarpoq, imaappoq arfanniarneq kalaallinut piviusutut ilisarnaqutitullu pingaaruteqarpoq. Imarmiut miluumasut neqaat oqaluttuarisaanermi inuussutissatut pingaarutilittut inissisimajuarsimapput - nunami nunalerinermik ingerlatsiffigiuminaatsumi. Qanga Europamiut suliffissuaqarnertut aaqqissuussamik arfanniartarnerat (1800-kkunni 1900-kkunnilu) qipoqqaat ikiliartupiloornerinut pissutaanerpaavoq, taamaammallu sumiiffinni tamani 1986-imiilli tamakkiisumik eqqissisimatitaalerput – St. Vincent aamma The Grenadines eqqaassanngikkaanni. Kisitsisit kingulliit takutippaat Kitaani qipoqqaat maanna 2.200-t 3.200-llu missaanniittut. Qipoqqaat Kitaani amerliartornerat pissutigalugu Kalaallit Nunaanni piniartut ukiumut amerlanngikkaluartunik nungusaataanngitsunillu pisaqarsinnaatitaalerput. Tamatumalu ilutigisaanik qipoqqaat Nunarsuarmi Pinngortitamik Piujuartitsinissamut Kattuffiup (IUCN-ip) nalunaarsuiffiani ”ulorianartorsioqqajaasutut” nalunaarsorneqarunnaarlutik ”aarlerinartorsiunngitsutut” nalunaarsoqqalerput.
Sarpiit nalunaarsorneqarfiat qanoq atorneqarpa? Nuup Kangerluani ukiut tamaasa qipoqqarpassuit takussaasarput, taakkualu ilaat utikattuupput. Imaappoq ukiut tamarluinnangajaasa takkuttarput aasaaneranilu tamaaniillutik. Tamannarpiaq pissutigalugu qipoqqaat Nuup Kangerluani aasakkut takussaanerusut (katillugit 11) pillugit katalogi una suliarineqarpoq. Arferit ilisarisinnaanerlugit misilerusuppiuk?
Qipoqqaat sarpiisa ataatungaat inussat ipaasaatulli immikkuullaritsigipput, tassuunakkullu arferit ataasiakkaat ilisarineqarsinnaapput. Sarpiisa ataatungaanni milaasat kisimik atorsinnaapput, taakku arfermiit arfermut assigiinngitsuusaramik. Sarpiisa ataatungaanni sungaarnersat tassaapput quajaatit ilaat, atajuaannanngitsut, taamaammallu taakku ilisarnaatitut atorsinnaanngillat. Sarpiisa ilusaat aammattaaq ilisarnaatitut atorsinnaanngilaq, suminngaanniit isiginera apeqqutaalluni allanngorartarami. Taamaammat arfeq aqqartinnagu sarpiata ataatungaani milaasat qernertut qaqortullu maluginiakkit.
The Humpback Whale The humpback whale is a baleen whale. It can grow up to 12-15 metres long, and weighs between 25-30 tons. Its food consists of plankton, small schooling fish and krill, which it consumes by filling its mouth with water and filtering the prey out using its baleen. Humpback whales are known for their magical songs. These sequences of whines, whistles and other noises are quite complex and can often continue for hours. The migrations of humpback whales are among the longest undertaken by any animal, and they are seasonally present in all oceans from the Arctic to the Antarctic. In winter and early spring, the humpback whales remain at low latitudes, where they mate and give birth to offspring. Then, during the spring, they migrate to higher latitudes where they spend the summer feeding and building up their reserves of fat. In order to practise whaling in Greenland one must obtain a special permit from the government. Whaling is considered to be in line with other forms of hunting, and as an integrated part of the Greenlandic culture, identity
and history, which means that whaling is still important for Greenlanders, both as a reality of life and a symbol. The meat from mammals has historically been a very important nutritional source for the Greenlandic people, especially when living in a country where the agriculture has difficult conditions. The European industrial whaling of former times (in the eighteenth and nineteenth centuries) was the main reason why stocks became seriously depleted, and the humpback whale has been totally protected from hunting by any country since 1986, with the exception of the islands of St. Vincent and the Grenadines. The latest figures indicate that the stock off West Greenland is now approximately 2,200 to 3,200 humpback whales. The growing whale population off West Greenland has meant that it has been possible to assign a small annual sustainable quota for hunters in Greenland, and has also meant that the humpback whale’s status has been upgraded from ”vulnerable” to ”least concern” on the IUCN Red List.
How to use the fluke catalogue ? Every year, Nuuk fjord has the pleasure of welcoming a large number of humpback whales, a handful of which know the fjord well, as they return there almost every year and spend part of the summer there. This catalogue has been created to show the most regular humpback whale visitors (11 in all) which can usually be found in Nuuk fjord during the summer. Would you like to see if you can recognise the whales?
The underside of a humpback whale’s tail (known as its flukes) is as unique as our fingerprints, and can be used to identify individual whales. Only the black and white markings on the underside of the flukes are used for identification, as these are unique to each whale. The yellow marks on the underside of the flukes are algae, which come and go, and so cannot be used for identification. The same goes for the overall shape of the flukes. This cannot be used for identification either, as the shape looks different, depending on the angle from which it is observed. So you should look for the black and white markings on the underside of the whale’s flukes before it dives.
pukkelhvalen Pukkelhvalen er en bardehval. Den kan blive mellem 12-15 meter lang og vejer mellem 25-30 tons. Dens føde består af plankton, små stimefisk og krill, som den indtager ved at fylde mundhulen med vand og sier byttedyrene fra ved hjælp af barderne. Pukkelhvaler er kendt for deres magiske sang. Disse sekvenser af jamren, hyl, og andre lyde er ganske komplekse og kan ofte fortsætte i timevis. Pukkelhvalerne er et af verdens længstvandrende dyr og forekommer sæsonbestemt i alle oceaner fra Arktisk til Antarktisk. Om vinteren/tidligt forår opholder pukkelhvalerne sig ved lave breddegrader, hvor de parrer sig og får unger. I løbet af foråret vandrer de til højere breddegrader, hvor de bruger sommerhalvåret på at søge føde og opbygge deres fedtreserver. For at drive hvalfangst i Grønland skal man have en særlig tilladelse af myndighederne.
Hvalfangst regnes på linje med andre former for jagt som en integreret del af den grønlandske kultur, identitet og historie, dvs. hvalfangst stadig er vigtig for grønlænderne både som en realitet og et symbol. Kød fra havpattedyr har historisk udgjort en vigtig ernæringsmæssig kilde for befolkningen i et land, hvor landbrug har svære betingelser. Den tidligere europæiske industrielle hvalfangst (i 1800- og 1900-tallet) var hovedfaktoren til at bestandene blev alvorligt formindsket og pukkelhvalen har derfor været totalfredet siden 1986, med undtagelse af St. Vincent & The Grenadines. De seneste tal siger nu at bestanden i Vestgrønland er på omtrent 2.200-3.200 pukkelhvaler. Den stigende population i Vestgrønland har betydet at det var muligt at tildele en årlig, men lille, bæredygtig kvote til fangere i Grønland. Dette har samtidigt betydet at man har kunne rykke pukkelhvalens status fra ”sårbar” til ”ikke truet” på IUCNs rødliste.
Hvordan bruges halekataloget? Nuuk fjord har hvert år fornøjelsen at byde en masse pukkelhvaler velkomne i fjorden, hvoraf en lille håndfuld som er stedvante i fjorden. Dvs. dem som plejer at vende tilbage stort set hvert år og tilbringer en del af deres sommerperiode her.
Undersiden af pukkelhvalers halefinne er unikke som vores fingeraftryk, og kan bruges til at identificere den enkelte hval. Kun de sorte og hvide aftegninger på undersiden af halen kan bruges til identificering, da disse er unikke for hver hval.
Af samme grund har man valgt at lave dette katalog over de mest stedvante pukkelhvaler (11 i alt) der normalvis er til at finde i Nuuk fjorden om sommeren.
De gule mærker på undersiden af halen er alger, som kommer og går, så disse kan ikke bruges til identificering. Det samme med halens form. Denne kan hellere ikke bruges til identificering, da formen ser forskellig ud alt efter hvilken vinkel den observeres fra.
Har du lyst til at se, om du kan genkende hvalerne?
Derfor, se efter de sorte og hvide aftegninger på undersiden af halen inden den dykker ned.
No. 1
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Arfeq taanna Nuummi assilineqarnerpaasarpoq. Saniatigut aamma Caribiami assilineqarnikuuvoq, tassami arferit Kitaaniittartut ukiukkut tamaanittarput. Sarpia qaqortuinnangajaavoq, kisianni sarpiata ataani saamiup-tungaani toorneq titarnerlu aamma talerpiup-tungaani ataani aamma talerpiup-tungaani qulaani titarninnguit qernertut ilisarnaatigai. Taakku saniatigut arfeq talerpiup-tungaani naparuttami ataagut itisuumik qileroqarpoq. Qilerua sumit pinersoq ilisimaneqanngilaq.
Sumi? / Where? / Hvor?
Dette er den hval i Nuuk som er fotograferet absolut flest gange. Derudover er den også blevet fotograferet i Caribien, hvor hvalerne fra Vestgrønland opholder sig om vinteren. Halen er stort set helt hvid, men den kan kendes på prikken og stregen nederst til venstre på halen samt på den lille sorte streg både nederst til højre og øverst til højre. Derudover har hvalen et meget dybt ar på højre side under rygfinnen. Det vides ikke hvor arret stammer fra.
Ulloq / Date / Dato
This is the whale that has been photographed most often in Nuuk. It has also been photographed in the Caribbean, where the whales from West Greenland spend the winter. Its flukes are almost completely white, but you can recognise them by the spot and line at the bottom left, and by the tiny black line on both the lower right and upper right. The whale also has a very deep scar on the righthand side, below the dorsal fin. It is not known how it got the scar.
No. 5
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Sarpia arlalinnik immikkuullarissuteqarpoq, kisianni titarneq qernertoq sarpiata talerpia-tungaaniittoq saamiullu-tungaani qulaani toorneq qernertoq ilisarsissutigiuminarnerpaapput. Arferup naparutaa saamiuptungaani tinupanersaa qulaallugu qaqortumik takisuumik titarneqarpoq.
Sumi? / Where? / Hvor?
Halen har mange karakteristiske træk, men det som hvalen hurtigst kendes på er den sorte streg på højre side og den sorte prik øverst til venstre på halen. Hvalens rygfinne har på venstre side en lang hvid streg henover puklen.
Ulloq / Date / Dato
This whale’s flukes have many characteristic features, but it is mainly known by the black line on the right side and by the black spot at the top left of the flukes. On the left side of the whale’s dorsal fin is a long white line which passes over the hump.
No. 7
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Sarpia sarpinnut allanut qiviaannarlugu paarlaanneqarsinnaavoq, kisianni nr. 7-p immikkuullarissutigaa saamiup-tungaani tukimut titarneq qernertoq aamma ataani saamiup-tungaani toorneq qernertoq ”T”-mut eqqaanartoq.
Sumi? / Where? / Hvor?
Halen kan godt forveksles med mange andre haler ved første øjekast, men specielt for nummer 7 er den sorte streg på langs på venstre side og den sorte T-lignende prik også nederst til venstre.
Ulloq / Date / Dato
This whale’s flukes can at first glance be confused with several others, but number 7 has a black line along the left side, and a black, T-shaped spot on the lower left.
No. 8
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Arfeq taanna arlaleriarluni ukiukkut kangerlummi takuneqarnikuuvoq, naak arferit allat amerlanerit kujammut ingerlaareeraluartut. Sarpia qernertumik angisuumik silittumillu arlaarsaataasartaqarpoq (vifte), sarpinnillu allanit qernertumik arlaarsaataasartalinnit immikkoortikkuminaassinnaalluni. Kisianni qernertortaani titarnerit toornerillu qaqortut sarpiup ilisarnaataasa ilagaat. Naparutaa najungaqaaq, oqummersamut eqqaanarpoq.
Sumi? / Where? / Hvor?
Denne hval er flere gange blevet set om vinteren i fjorden, selvom de fleste andre hvaler på det tidspunkt er vandret syd på. Halen har en stor bred sort vifte og kan være svær at kende fra andre haler, som også har en sort vifte. Men de hvide streger og prikker i det sorte er en del af halens kendetegn. Rygfinnen er meget krum og ligner en krog.
Ulloq / Date / Dato
This whale has been seen in the fjord several times in winter, at a time when most of the other whales have migrated south. The flukes have a large, broad trailing edge which can be difficult to distinguish from other flukes that also have a black trailing edge. But the white lines and spots in the black area are part of the flukes’ characteristics. The dorsal fin is very curved, and almost hook-shaped.
No. 9
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Arfeq taanna sivisunerpaamik kangerlummiittarnikuuvoq. Assit siulliit 1992-imeerput. Arfeq ilisariuminarpoq talerpiup-tungaani aamma saamiuptungaani toonertigut qernertutigut. Aamma qeqqani qulaani toornerit qaqortut marluk ilisarnaatigai.
Sumi? / Where? / Hvor?
Dette er den hval, som er set igennem længst tid i fjorden. De første billeder stammer helt tilbage fra 1992. Hvalen kendes let på sine tydelige sort prikker på både højre og venstre side. Også de to hvide prikker øverst i midten kan hvalen kendes på.
Ulloq / Date / Dato
This is the whale that has been seen for the longest time in the fjord. The first photographs of it date back to 1992. The whale is easily recognised by the distinct black spots on both the right and left sides, and by the two white spots in the top centre.
No. 18
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Naak arfeq taanna ukiuni arlalinni takuneqartaraluartoq sarpia ersarissumik suli assilineqanngilaq, arlalitsigullumi sarpini tamaat nuisittanngilaa. Qujanartumik talerpiup-tungaani immikkuullarissumik qernertumik titarneqarpoq ilisarnaatigilluakkaminik.
Sumi? / Where? / Hvor?
Selvom hvalen er set igennem flere år er det endnu ikke lykkes at få et perfekt billede af halen og ofte har den ikke vist det hele. Heldigvis har den en meget markant sort streg på højre side, som gøre den let genkendelig.
Ulloq / Date / Dato
Although this whale has been seen for several years, we still have not managed to get a perfect picture of its flukes, and often it has not shown it all. Fortunately, it has a very distinctive black line on its right side, which make it easily recognisable.
No. 21
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Arferup taassuma sarpia sanimut qileroqarpoq ersarissunik, arferit kigutillit kiggiineersunik. Qaqortortaani titarnernut qernertunut eqqaanarput. Taakku saniatigut qernertortaani qeqqani titarnerit qaqortut ersaripput.
Sumi? / Where? / Hvor?
Denne hval har nogle meget markante ar langs hele kanten af halen, som stammer fra tandmĂŚrker fra tandhvaler. De ligner lange sorte streger i det hvide. Derudover har den to markante hvide streger pĂĽ midten i det sorte.
Ulloq / Date / Dato
This whale has some very distinctive scars along the edge of its flukes, caused by the bite marks of toothed whales. They look like long black lines against the white. It also has two distinctive white lines in the middle of the black area.
No. 23
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Arfeq ilisariuminaassinnaavoq, kisianni sarpia saamiup-tungaani ersarissumik qaqortumik, qernertortaa napillugu titarneqarpoq. Saamiup-tungaani sarpia qaqortuuvoq, qernertumik ataatsimik, mikisumik ”T”-mut eqqaanartumik ataani toorneqarluni. Talerpiup-tungaani qaqortortaa arlalinnik qernertunik toorneqarpoq.
Sumi? / Where? / Hvor?
Hvalen er ikke altid let genkendelig, men halen har en markant hvid streg på venstre side, som går ned igennem det sorte. På venstre siden er halen hvid med en enkelt lille sort T lignende streg nederst. På højre side, er der en del sorte prikker på den hvide del.
Ulloq / Date / Dato
This whale is not always easy to recognise, but its tail has a distinctive white line on the left side, going down through the black area. The left fluke is white with a single small, black, T-like line at the bottom. On the right fluke, there are some black spots in the white area.
No. 29
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Sarpik taanna tamangajammi qaqortuuvoq. Qulaa kisiat takungaanni ilisariuminaassinnaavoq, kisianni saamiup-tungaani ataani nummer 29 sanileriingajannik marlunnik qernertunik titarneqarpoq.
Sumi? / Where? / Hvor?
Denne hale er også næsten helt hvid. Den kan være svær at kende, hvis man kun ser det øverste af halen, men nederst til venstre har nummer 29 to sorte streger lige ved siden af hinanden.
Ulloq / Date / Dato
This whale’s flukes are almost completely white. It can be difficult to recognise if you only see the upper part of the flukes, but at the bottom left number 29 has two black lines right next to each other.
No. 38
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Sarpia nummer 29-mut paarlaanneqarsinnaavoq, kisianni qeqqani qernertortaq nummer 38-mi silinneruvoq, sarpiatalu qulaani qernertoq tassaalluni tooniusaq angisooq. Nummer 28 saamiup-tungaani ataani tukimut qernertumik titarneqarpoq.
Sumi? / Where? / Hvor?
Halen kunne til forveksling ligne nummer 29, men den sorte aftegning i midten er bredest på nummer 38 og det sorte øverst på halen er i stedet en stor prik. Nederst til venstre har nummer 38 en sorte streg på langs.
Ulloq / Date / Dato
These flukes are almost identical with number 29, but the black markings in the middle are widest in number 38, and the black area at the top of the flukes consists of a rather large spot. At the bottom left, number 38 also has a black line running lengthwise.
No. 62
Una arfeq takunikuuviuk? / Have you seen this whale? / Har du set denne hval? Aap Yes Ja
Arferup sarpia ersarissumik asseqanngilaq, kisianni ilisarnaqutigai talerpiup-tungaani toornerit qernertut pingasut. Aammali naparutaa ilisarnaqutaasinnaavoqm, nummer 62 naparuttamigut ersarissunik qaqortunik toorneqarlunilu titarneqarami.
Sumi? / Where? / Hvor?
Hvalen har været svær at få et ordentligt halebillede af men det den kendes på er bl.a. de 3 sorte prikker på højre side. Rygfinnen kan dog også bruges til identificering og nummer 62 har nogle meget markante hvide prikker og streger på rygfinnen.
Ulloq / Date / Dato
It has been difficult to get a good picture of this whale’s flukes, but it is known by the three black spots on the right side. The dorsal fin, where number 62 has some very striking white spots and lines, can also be used to identify it.
Har du lyst til at hjælpe Grønlands Naturinstitut (Pinngortitaleriffik) med at dokumentere pukkelhvalerne i Nuuk Fjorden? Så send dem dine fotos af pukkelhvalernes haler sammen med disse informationer :
Pinngortitaleriffik Nuup Kangerluani qipoqqaat pillugi uppernarsaasersuiniarnerani ikiorusuppiuk? Taamaappat qipoqqaat sarpiinik assilisatit paasissutissat uku ilanngullugit nassiutikkit::
•
Hvornår er billedet taget - dato
•
Asseq qanga assilineqarpa - ullua
•
Hvor (stednavn/område)
•
Sumi (sumiiffia)
•
Den nøjagtige position - hvis du har den information
•
Sumiiffia eqqoqqissaartoq - pigigukku
Dit navn, adresse og telefonnummer
•
•
Assit tamarmik – aamma negativit - atorsinnaapput. Assit taamaallaat ilisimatusarnermut imaluunniit niunernerunngitsumut atorneqassapput.
Billeder samt information om tid og sted kan enten lægges ind i dialogrummet ”Ilisimasavut”under emnet ”Pukkelhval”.
Assit paasissutissalu oqalliffimmut ”Ilisimasavut”-mut ”Qipoqqaat” ataanni ivertinneqarsinnaapput.
Sendes pr. e-mail til pukkelhval@natur.gl eller med post til:
E-mailikkut nassiussivissaq pukkelhval@natur.gl imaluunniit allakkerivikkut:
Mærket ”Pukkelhval”
•
When the picture was taken – the date
•
Where (place name/region)
•
The exact position – if you have the information
•
Your name, address and telephone number
llit atit, najukkat telefonivillu normua
Alle billeder - også negativer kan også bruges. Billederne vil kun blive brugt til forskning af hvalerne eller ikke kommercielle formål.
Tenna Boye / Malene Simon Pinngortitaleriffik - Grønlands Naturinstitut P.O. Boks 570 3900 Nuuk
Would you like to help the Greenland Insitute of Natural Resources document the humpback whales in Nuuk Fjord? Then send us your photos of the flukes of humpback whales, with this information:
Tenna Boye / Malene Simon Pinngortitaleriffik - Grønlands Naturinstitut P.O. Boks 570 3900 Nuuk Ilisarnaaserlugu ”Qipoqqaq”
All pictures, including negatives, can be used. The pictures will be used only for whale research or for non-commercial purposes. The photos and information about the time and place can be entered into the dialogue space ”Ilisimasavut” under the subject ”Humpback”. Send your pictures by e-mail to pukkelhval@natur.gl, or by post to: Tenna Boye / Malene Simon Greenland Insitute of Natural Resources P.O. Box 570 3900 Nuuk Marked ”Humpback whale”
NUUK
”[expand your horizon] TELL A TAIL - whale spotting in nuuk” 2013 © Sermersooq Business Council ”[expand your horizon] SARPIATIGUT ILISARIUK - nuummi arfersiorneq” 2013 © Sermersuumi Inuussutissarsiornermut Siunnersuisoqatigiit ”[expand your horizon] SPOT HALEN - hval spotting i nuuk” 2013 © Sermersooq Erhvervsråd Ilusilersuisoqq / Layout Sarah Thode Andersen - www.sermersooq.com Naqiterivik / Printing / Trykkeri Ecograf ASSIT ATUKKAT / PICTURES USED / ANVENDTE BILLEDER Saqqaa / Front / Forside © Mette-Marie Nielsen Photography Kakkersakkap iluani / Inside the booklet / Inde i hæftet © Aqqa Rosing-Asvid, © Klaus Eugenius Assit sarpinnik ilisarsiniarnermut atorneqartut / Pictures used for identifying the flukes / Billeder brugt til identifikation af halerne © Pinngortitaleriffik (Greenland Institute of Natural Resources / Grønlands Naturinstitut) Tunua / Back / Bagside © Visit Greenland, Anne Mette Christiansen