Forskningsdrypp

Av: KARL HENRIK STORHAUG REINÅS

Instrumentell regelfølging med PALS

Positiv atferds, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) er et atferdsmodifikasjonsprogram som brukes i norsk skole. PALS er utviklet av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge. Ved hjelp av bra-kort som gis ved positiv atferd, skal elevene få en belønning. Belønningen kommer ofte i form av kollektive eller individuelle goder som elevene kan oppnå ved tilstrekkelig mange bra-kort. Ved brudd på tydelig formulerte forventninger og regler kan goder inndras. Dette karakteriseres som milde konsekvenser. Ved skoler som har praktisert PALS har man sett at elever fokuserer mer på å følge regler for å oppnå belønninger og unngå straff enn av å følge regler fordi de er enige i dem selv. Det har ført til manipulasjon der det er viktig å framheve positiv atferd overfor voksne og skjule eventuelle regelbrudd. Løvlie har observert at PALS har utviklet seg til å bli en form for instrumentell disiplinering, der elevene mister sin selvstendige autonomi til å ta egne valg for atferd. Informasjon for regelbrudd har blitt registrert i et system, hvor det har blitt truet med at elever som ikke skjerper seg kan stille dårligere i en jobbsituasjon senere i livet. Dermed har mange elever blitt redde for å gjøre opprør mot systemet og noen har oppført seg apatisk. I noen tilfeller har bra-kort blitt utdelt til andre elever for å straffe eleven som ikke mottar bra-kort. Hvorvidt lærere greier å fordele bra-kort rettferdig har også vært et poeng å stille spørsmål ved.

Kilde: Løvlie, L. (2013): Verktøyskolen. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, nr. 3

Dybdelæring som en ny utdanningsfarsott

Melby-Lervåg mener utdanningsvitenskapen bærer preg av en del barnesykdommer som et relativt ungt fagfelt. Som eksempler nevner hun læringsstiler, læringspyramiden, Hatties Synlig læring og Lesing på talens grunn. Utdanningsvitenskapelige farsotter kjennetegnes av 1) en ofte sterk og ofte overdreven kritikk av det etablerte og gjeldende praksis. 2) Det teoretiske grunnlaget er svært generelt. 3) Det presenteres potensielt store gevinster som ikke lett lar seg undersøke empirisk. 4) Metodene er ikke validert gjennom undersøkelser som kan si noe om effekt. 5) Det er et fokus på sofistikert teknologi som ikke er validert brukt i forbindelse med farsotten. På alle disse punktene skårer dybdelæring høyt. Dybdelæring kritiserer status quo og sier at hvis man ikke endrer undervisningen mot mer dybdelæring kan må gå en dyster framtid i møte. Det teoretiske fundamentet til dybdelæring en nærmest banalt med henvisninger til nevrovitenskapelig forskning som ikke kan si noe interessant om dybdelæring. Svulstige lovnader om å kunne transformere liv og redusere fattigdom blir ikke empirisk dokumentert og hvis dybdelæring ikke fungerer, er det deg selv og ikke dybdelæring det er noe galt med. Teknologioptimismen for dybdelæring framstår som grenseløs, og påstås å potensielt kunne gjøre læreren mindre viktig. Hvorvidt dybdelæring kan vise til mer solid empirisk forankring og gode resultater, gjenstår imidlertid å se.

Kilde: Melby-Lervåg, M. (2019). Dybdelæring: En ny utdanningsfarsott?. Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk Og Kritikk, 5.

Ulike kilder for stress ved økonomisk og kulturell kapital

Pedersen og Eriksen har undersøkt om sosiale stressfaktorer kan ha sammenheng med type kulturell kapital som er dominerende på to videregående skoler i Oslo. Den ene skolen var dominert av høy kulturell kapital og den andre var dominert av høy økonomisk kapital. På skolen med høy kulturell kapital opplevde mange elever et stort press om å oppnå gode karakterer. Mange ble plaget av dette og psykosomatiske plager var utbredt. Skolemiljøet ble imidlertid opplevd som støttende og oppfordret til et inkluderende mangfold. På skolen med høy økonomisk kapital var det ikke avgjørende å ha gode karakterer for å framstå vellykket. Prestasjonsnivået var mer kjennetegnet av å være avslappet. Selv om skolen var preget av å være sosiokulturelt homogen, var det flere sosiale koder som preget miljøet. Blant annet var det viktig med god klesstil trygt forankret på vestkanten. Hvis man ikke ble inkludert i de viktige og populære sosiale nettverkene ble det opplevd som særdeles stressende. Stress kan med andre ord se ut til å bli formet ut fra hva som anses som sosialt viktig i det miljøet man er en del av. Høy kulturell kapital verdsetter ofte individualitet, høye ambisjoner og prestasjoner. Høy økonomisk kapital på sin side verdsetter ofte statusmarkører som ikke skal vises for åpenlyst, men hintes til. Hvordan man går kledd, hvor man bor og hvem man henger sammen med har mye å si for om man oppnår sosial suksess.

Kilde: Pedersen, W. & Eriksen, I. M. (2019). Hva de snakker om når de snakker om stress. Norsk sosiologisk tidsskrift 3 (02):101-18