Hva er det du sitter og ler av jævla fittetryne

Anmeldelse av «Psykt blod»: Hva er det du sitter og ler av jævla fittetryne!

TEKST: ISMAIL ACAR FOTO: ANNE VALEUR

F.v. Jhordan Nificent, Deniz Kaya, William Greni Arnø, Ina Svenningdal, Mohammed Aden Ali, Julian Karenga, Rona Molakheil, Mari Maurstad og Camilla Klaudiussen

Slik er åpningen i et stykke hvor vi sitter langs veggene i klasserommet til en videregående klasse som har dramatime. Læreren Sonia, spilt av Mari Maurstad, må vekke interesse i en elevgruppe som ikke har et fnugg interesse for hennes undervisningsopplegg. I hvert fall inntil klasserommet snus på hodet. En pistol som faller ut av 4sekken til en av elevene utløser et kaos. Stykket bryter ikke med prinsippet om at kaos fører til autoritet, og klassen faller raskt til ro når læreren endelig bestemmer seg for å ta pistolen. Maktskiftet er et faktum og nå må teateret finne sted. Det blir startskuddet for en ellevill reise gjennom ulike teatersjangre, sjokkerende personlige konflikter og ikke minst et visuelt sirkus som holder publikums konsentrasjon oppe. Elever som slåss mot hverandre, dealer penger og moraliserer hverandre ved å rope «hore», får sine identiteter dissekert foran et publikum som sitter med ryggen mot veggen. Det er en mangefasettert kamp som utfolder seg. I det teatralske oppsettet sitter nemlig vi i publikum i skyggen mens vi ser på den flerkulturelle klassen gjennom læreren Sonia. Våre indre tanker og syn om ungdommene lokkes frem. Vi reiser fra lærerens syn på dem til vårt eget syn på dem. Uten å gjøre publikum til billige målskiver for manglende selvinnsikt, klarer de dyktige unge skuespillerne å løfte frem fordommene som omringer dem og oss. Dette stykker handler om oss som samfunn. Slik løftes også Friedrich Schillers utsagn om at «mennesket er bare helt når det leker» for det er gjennom lek at man kan utfolde alle sider ved sin natur. Teaterstykket vender så blikket på seg selv som en nødvendig kunstform og Psykt blod leverer så det holder. Stykket som er skrevet av den tyrkisk-tyske dramatikeren Nurkan Erpulat og tyske Jens Hillje har undertegnede aldri fått se, men jeg kan på det varmeste anbefale regissør Even Torgans tolkning.

"Vi reiser fra lærerens syn på dem til vårt eget syn på dem."