52
Anmeldelse av «Psykt blod»: Hva er det du sitter og ler av jævla fittetryne! TEKST: ISMAIL ACAR FOTO: ANNE VALEUR
F.v. Jhordan Nificent, Deniz Kaya, William Greni Arnø, Ina Svenningdal, Mohammed Aden Ali, Julian Karenga, Rona Molakheil, Mari Maurstad og Camilla Klaudiussen
Slik er åpningen i et stykke hvor vi sitter langs veggene
som utfolder seg. I det teatralske oppsettet sitter nemlig
i klasserommet til en videregående klasse som har
vi i publikum i skyggen mens vi ser på den flerkulturelle
dramatime. Læreren Sonia, spilt av Mari Maurstad, må
klassen gjennom læreren Sonia. Våre indre tanker og
vekke interesse i en elevgruppe som
syn om ungdommene lokkes frem.
ikke har et fnugg interesse for hennes
Vi reiser fra lærerens syn på dem til
undervisningsopplegg.
vårt eget syn på dem. Uten å gjøre
I
hvert
fall
inntil klasserommet snus på hodet. En pistol som faller ut av 4sekken til en av elevene utløser et kaos. Stykket bryter ikke med prinsippet om at kaos fører til autoritet, og klassen faller raskt til ro når læreren endelig bestemmer
"Vi reiser fra lærerens syn på dem til vårt eget syn på dem."
publikum til billige målskiver for manglende selvinnsikt, klarer de dyktige unge skuespillerne å løfte frem fordommene som omringer dem og oss. Dette stykker handler om oss som samfunn. Slik løftes
seg for å ta pistolen. Maktskiftet er
også
et faktum og nå må teateret finne
om at «mennesket er bare helt
sted. Det blir startskuddet for en ellevill reise gjennom ulike teatersjangre, sjokke-
Friedrich
Schillers
utsagn
når det leker» for det er gjennom lek at man kan utfolde alle sider ved sin natur.
rende personlige konflikter og ikke minst et visuelt sirkus som holder publikums konsentrasjon oppe.
Teaterstykket vender så blikket på seg selv som en nødvendig kunstform og Psykt blod leverer så det
Elever som slåss mot hverandre, dealer penger og
holder. Stykket som er skrevet av den tyrkisk-tyske
moraliserer hverandre ved å rope «hore», får sine
dramatikeren Nurkan Erpulat og tyske Jens Hillje
identiteter dissekert foran et publikum som sitter med
har undertegnede aldri fått se, men jeg kan på det
ryggen mot veggen. Det er en mangefasettert kamp
varmeste anbefale regissør Even Torgans tolkning.
