smakav psykologi
smakspsykologi
Skikk og bruk i et multikulturelt Norge:
Bruk måltidet som brobygger Psykologiprofessor Fanny Duckert har venner fra mange verdenshjørner. Det beste hun vet er å samle dem rundt spisebordet sitt. – Gleden over et godt måltid går på tvers av kulturforskjeller og etnisk opprinnelse, sier den rutinerte vertinnen som også har gitt ut en kokebok om gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden. Av Tone Solberg Foto: Inger Marie Grini og Jan Unneberg
I
den store kretsen av venner, kolleger og bekjente er Fanny Duckert kjent for sin gjestfrihet og sine gode måltider. Også på kontoret i Forskningsparken har psykologiprofessoren skapt ”hjemmehygge” med gjestesofa og afrikansk kunst på veggene. Selv er hun sommerlig fresh i hvite jeans og korallrød jakke. Hun byr på kaffe, og trenger knapt å bli oppfordret til å snakke om noen av de temaene hun virkelig brenner for. Ett av dem er å senke terskelen for omgang med mennesker fra andre kulturer. For svært mange nordmenn byr nærmiljøet på
– Gleden over et godt måltid går på tvers av kulturforskjeller og etnisk opprinnelse
▲ 116
tara smak
Som professor vet Fanny Duckert at kunnskap generelt kan endre perspektiver og skape mer forståelse. Som pasjonert hobbykokk vet hun at maten og måltidet kanskje er den viktigste brobyggeren mellom mennesker fra ulike kulturer.
– Å dele et måltid er den beste måten å ønske mennesker velkommen på, fastslår hun, og fortsetter: I vinter lanserte Antirasistisk Senter kampanjen ”Drikk te med en muslim”. Utvilsomt et bra tiltak, men hvorfor ikke invitere muslimen hjem til deg selv? Gjennom hele livet har Fanny Duckert vært opptatt av de impulsene man kan få både ved å reise og omgås mennesker fra andre kulturer. I jobben som psykolog og forsker, og etter hvert professor, har hun lagt vekt på internasjonalt samarbeid. Hun har oppmuntret egne studenter til å ta studieopphold i utlandet. På universitetet har hun vært faglig vertskap for en rekke internasjonale studenter. Da apartheid-regimet i Sør-Afrika endelig ble avskaffet, deltok hun i prosjekter for å øke den akademiske kompetansen ved svarte universiteter. Til sammen ble det flere års opphold i SørAfrika. Fortsatt eier familien et hus i det naturtara smak
▲
Navn: Fanny Duckert Alder: 63 år Bor: Oslo Yrke: Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo Familie: Gift med Arild, stedatteren Cecilie (37), datteren Helene (22) og adoptivdatteren Nompilo (14)
gode muligheter til å bli kjent med nye landsmenn. Det handler mest om å våge, og om å ville. – Norge er blitt et multikulturelt samfunn, uten at vi nordmenn helt har tatt det inn over oss, sier Duckert med beklagelse i stemmen. – Den generelle skepsisen til innvandrere, tror jeg mest skyldes usikkerhet. Denne formen for rasisme er ikke åpen og uttrykt, men har form som en stillferdig utestenging av dem som har en annen bakgrunn enn oss selv. Usikkerhet fører til en unødvendig isolasjon av dem som kommer langveisfra.
117
smakspsykologi
vakre, spennende landet. De bor der i lange perioder av gangen. Datteren Nompilo ble adoptert som baby fra Sør-Afrika. Nylig fylte hun fjorten år. Fanny Duckert smiler: – Jeg har mye praktisk erfaring både med arbeid og sosiale sammenkomster på tvers av kulturer. Det er denne kompetansen jeg ønsker å dele i kokeboken ”Velkommen hjem til oss!”. Gjennom boken håper jeg å redusere angsten for å inkludere
søtt punktum
fremmede. Selv om vi kommer fra ulike kulturer, har mennesker grunnleggende behov og ønsker til felles. Er det noe du tviler på i forhold til dine nye gjester, er det ikke farlig å spørre. Som den aller enkleste måten å starte på, fremhever Fanny Duckert barnas bursdag. De gir mulighet til å bli kjent med både barn og foreldre. Barn er mer eller mindre fargeblinde for etniske ulikheter, og omgås naturlig både i barnehage og skole. Den gjensidige skepsisen
Norske matvaner i en multikulturell verden Norske matvaner kan virke forvirrende på mennesker fra andre kulturer. Alle skjønner at det å servere særegenheter som lutet torsk, rakørret og karamellisert geitost til utlendinger, kan være risikosport. Derimot er det få som tenker over at vår favorittmat om sommeren, nemlig ferske reker med brød og majones, kan være en utfordring for gjester fra andre kulturer. For uinnvidde kan de rosa, små dyrene virke nokså skrekkinngytende der de ligger med sine harde skall og blanke knappenålsøyne. Utenfor Skandinavia er det ytterst få som aner hvordan man piller reker. Med reker som hovedrett, er det mulig at
118
tara smak
noen av de utenlandske gjestene vil gå hjem både sultne og frustrerte. At fiskeboller i hvit saus er hverdagsmat, er ifølge Duckert en lykke for utlendinger som inviteres til norske hjem. Også fiskepudding og fiskekaker i den samme hvite sausen skårer høyt på listen over norsk mat som utlendinger omtaler med avsky. ”Typisk norsk mat” som fårikål, lapskaus, kjøttkaker og stek er derimot mat med internasjonale aner, og som finnes som lokale varianter i en rekke land.
ligger hos foreldrene. I boken har hun en rekke forslag til mat som også barn fra andre kulturer kan spise. Et eget kapittel tar for seg grunntrekk ved de store verdensreligionene. Der får du kunnskap om hvilken mat som er tabu og hvilke skikker som gjelder. – Det er lenge siden en barnebursdag var ensbetydende med pølser og lompe, sier hun. – Det finnes mye barnevennlig mat som ikke inneholder svinekjøtt. Alt som kan lages av kylling, er bare én av mulighetene. For dem som ikke har barn, er jobben en annen mulighet til å bli kjent med mennesker fra andre kulturer. I stedet for ”fredagspilsen” som de fleste muslimer er avskåret fra å delta i, er det et alternativ å invitere noen kolleger til et enkelt måltid. En god suppe med brød til er det eneste som skal til for å skape god stemning og følelse av fellesskap. Andre muligheter til å bli kjent med nye landsmenn, er arrangementer som Mela-festivalen, Bollywood-uken og de ulike befolkningsgruppers nasjonal- og festdager, fortsetter Duckert. – Det multikulturelle Norge burde være en kilde til berikelse, ikke forvirring og fremmedfrykt.
bidra med. Etter et liv på reisefot har hun også selv tråkket i salaten i forhold til andre kulturers skikker. – Som gjest i et land er det viktig å tilpasse seg vertslandets normer, mener hun. Det betyr ikke at kvinner trenger å dekke til hodet i muslimske land, men bære overdeler som dekker skuldrene, og skjørt som går nedenfor knærne. – Å gå i badeshorts på sightseeing virker provoserende i de fleste land utenom Skandinavia, sier hun. – Det handler om å respektere andre kulturer. Vi nordmenn forlanger at utlen-
dinger som kommer til oss, skal innrette seg etter våre normer. ”Nysgjerrighet og respekt” er ifølge Fanny Duckert den viktigste bagasjen å ta med seg på reise i fremmede land. Høflige spørsmål gir en unik mulighet til å få vite mer om det landet og den kulturen man beveger seg i. – Vitsen med å reise er å oppleve – og lære, konstaterer hun. – Den tiden er forbi da man reiste sørover for å slikke sol og ellers leve på brunost og norske kjøttkaker.
Les og lær mer
Fanny Duckerts bok ”Velkommen hjem til oss! Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden” kan kjøpes gjennom forlaget Seriti. Prisen er kr 368.
Slik får du gjestene til å føle seg velkommen Et av mange råd i ”Velkommen hjem til oss!” handler om velkomsttalen. Ikke bare er det hyggelig, men også lurt, å si noen ord når alle har satt seg ned rundt bordet. Er det gjester som er hos deg for første gang, kan en liten tale benyttes til å presentere gjestene for hverandre. Noen vennlige ord får gjestene til å føle seg velkomne. Litt informasjon om hva slags mat som blir servert, og hvordan måltidet gjennomføres i praksis, gjør situasjonen avslappet og mer oversiktlig for gjestene. Unngå: Morsomme historier – Humor er ofte vanskelig å formidle på tvers av språk og kulturer. Det kan lett oppstå misforståelser, som igjen fører til forlegenhet, sier Fanny Duckert.
Les mer på www.fannyduckert.no
”Skikk og bruk på reise” er også et område hvor psykologiprofessoren har mye å tara smak
119