Strategisk plan 2010-2020 by University of Oslo (UiO)

Strategisk plan 2010-2020

UiO, 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Postboks 1161, Blindern 0318 Oslo

BesĂ¸ksadresse: Sem SĂŚlands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Web: www.uv.uio.no

Grafisk design: Shane Colvin Foto: Alex Tufte Trykkeri: Nilz Trykkerier Opplag: 2000

Innhold 01 Det utdanningsvitenskapelige fakultet

s.4

02 Et grensesprengende universitet s.6 03 LĂŚringsuniversitetet s.8 04 Et samfunnsengasjert universitet

s.10

05 Et handlekraftig universitet s.12 06 Det gode universitet s.14

01 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Hovedmål ”Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal styrke sin posisjon som ett av de ledende europeiske utdanningsvitenskapelige fagmiljøene gjennom et gjensidig forsterkende samspill mellom forskning, utdanning og formidling.”

5 Fakultetet er med sine 2500 studenter et av de største utdanningsvitenskapelige miljøene i Europa, og landets eneste samlede utdannings- og forskningsmiljø innenfor de utdanningsvitenskapelige fagområder. Studieprogramporteføljen omfatter tre bachelorprogrammer, ni masterprogrammer og ett PhD-program i tillegg til vertsansvaret for den nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap NATED (2009-2016). Fakultetet har videre et særskilt ansvar for at universitetets lektorprogram og øvrige lærerutdanninger holder høy kvalitet, og for å ivareta et godt samarbeid med andre fakulteter for å utvikle kvalitet i lærerutdanningen. Fakultetet er sammensatt av tre institutter og et senter bestående av over 300 vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte med ulike forskningstradisjoner og tematisk fokus. Samlet forvalter fakultetet åtte prioriterte fagområder i tillegg til forskningsfeltet IKT og læring som er tett integrert på tvers av disse: • Klasseromsforskning og fagdidaktikk • Organisering, styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner

• Komparative og internasjonale utdanningsstudier • Dannings- og utdanningsstudier i et historisk og filosofisk perspektiv • Høyere utdanning og arbeidslivslæring • Moderne oppvekst: Barn og ungdoms utdanningsforløp • Språkutvikling og tekstbasert læring • Spesialpedagogisk forskning med vekt på tilpasset opplæring og elever med særskilte behov Utdanningsvitenskapelig forskning bidrar med grunnleggende og anvendt kunnskap som setter oss i stand til å forstå og møte utfordringene i dagens og morgendagens kunnskapssamfunn. I en verden preget av hurtig teknologisk utvikling, skiftende kompetansekrav, hardere konkurranse, stor informasjonsflyt, økende kulturelt mangfold og større mobilitet av kapital, varer og tjenester, blir ”kunnskap

den sentrale ressurs og læring den fundamentale prosess” som Kvalitetsreformen formulerte det. Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet møtes disse utfordringene både gjennom grunnleggende forskning og gjennom dagsaktuell, praksisnær forskning. Fakultetet er med sin unike bredde i norsk utdanningsvitenskapelig sammenheng et fagmiljø med stor potensiell samfunnskraft. Den kombinasjonen av grunnforskning og praksisrettet, brukernær kunnskap som fagmiljøene ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet over tid har utviklet, reflekterer både et betydelig samfunnsengasjement hos ansatte og studenter, og en evne til å utvikle dette engasjementet til forskning, profesjonsutvikling og formidling med kvalitet og relevans. Det samfunnsengasjementet som kjennetegner fakultetets forsknings- og utdanningsprofil vil utvikles videre i årene som kommer. Fakultetet ønsker blant annet å styrke dialogen med relevante aktører om politikk og praksisutforforming i barnehage, skole, spesialpedagogiske institusjoner, oppvekstmiljøer for øvrig og høyere utdanning.

02 Et grensesprengende universitet MĂĽl â&#x20AC;?Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal utvikle sterke og brede forsknings- og utdanningsrelasjoner med andre ledende institusjoner internasjonalt sĂĽ vel som nasjonalt.â&#x20AC;?

7 Norsk skole og utdanning står overfor utfordringer som krever grensesprengende samarbeid: mellom ulike disipliner og fagmiljøer innenfor fakultetet, mellom Det utdanningsvitenskapelige fakultet og andre fakulteter ved Universitetet i Oslo, med internasjonale universiteter og med andre relevante grupper og samfunnsinstitusjoner. Det utdanningsvitenskapelige fakultet vil bidra til å utnytte det fortrinn som breddeuniversitetet representerer ved å legge til rette for tverrfaglig samarbeid om å løse sentrale utfordringer i skole og utdanning. På samme måte vil fakultetet arbeide for gode fora for utveksling mellom forskningsfeltet og berørte grupper og institusjoner. Et viktig grep for å lykkes er å videreutvikle og anvende den komplementære kompetansen som vitenskapelige og teknisk-administrative ansatte besitter. I målsettingen om grensesprengende forskning ligger også en forutsetning om økt forsknings- og utdannings-

samarbeid på tvers av landegrensene. Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal i strategiperioden legge til rette for videre internasjonalisering av forskerutdanningen og forskningen ved fakultetet. Gjennom en styrket internasjonal profil på utdanningen skal studentene dannes og utdannes som fagpersoner. Dette skal skje gjennom internasjonal forskningslitteratur, gjennom å møte lærere og medstudenter fra andre land i studiene ved UiO, gjennom delstudier i utlandet, og gjennom bruk av teknologi som redskap for internasjonalisering. Fakultetet skal arbeide for bedre samordning mellom programmer og vurdere større fleksibilitet for studenter på tvers av fakultetets studieprogrammer i samarbeid med andre institusjoner. Fakultetet skal også legge til rette for tiltak som fremmer studentenes deltakelse i og gjennomføring av delstudier ved samarbeidende internasjonale universiteter.

Strategier 1.

Legge til rette for videre utvikling av den tverrfakultære satsingen Kunnskap i skolen (samarbeid innenfor UiO 2009-2012), forskerskolen NATED (samarbeid på tvers av norske universiteter 2009-2016) og andre tverrinstitusjonelle initiativ.

Samarbeide med forskningsintensive universiteter nasjonalt og internasjonalt om forskning og utvikling av utdanningsprogrammer.

Utvikle internasjonale studiemener i våre bachelor- og masterprogrammer.

Etablere forsker- og studentutvekslingsavtaler med utvalgte internasjonale samarbeidsinstitusjoner og bli mer selektiv og målrettet i det institusjonelle samarbeidet.

Legge til rette for internasjonal rekruttering, blant annet ved å sikre at kunngjøring av nye vitenskapelige stillinger har en internasjonal profil relatert til forskningsfeltet, at kunngjøringer publiseres på norsk og engelsk, samt ved at det avsettes ressurser til administrativ tilrettelegging.

Vektlegge kompetansemessige forutsetninger for å møte de utfordringer som følger med å arbeide ved et internasjonalt universitet i rekruttering av både vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte.

Gjennomføre en evaluering midtveis i strategiperioden av fakultetets erfaringer med internasjonalisering.

03 Læringsuniversitetet

Mål ”Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal tilby relevante, forskningsbaserte og internasjonalt attraktive utdanninger.”

9 Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal tilby forskningsbasert utdanning som stimulerer studentenes forutsetninger for kritisk og selvstendig refleksjon. Studentene skal oppleve studiene som både motiverende og krevende, med tilstrekkelige muligheter til å oppleve fremgang og vurdere egen kompetanse i forhold til forventningene. Gjennom tettere oppfølging og læringsfremmende evaluering skal gjennomføringstakten bedres. Fakultetet skal arbeide for utvikling av bedre faglig forankrede møteplasser for dialog mellom studenter og vitenskapelig ansatte, slik at studentene opplever å delta i faglig fellesskap og kontakt med forskningsmiljøer. Både på bachelor- og masternivå skal studentene møte aktive forskere, og på masternivå skal de også i større grad involveres i forskning og være knyttet til forskergrupper. Et større antall studenter skal gjennomføre delstudier ved et utenlandsk universitet. I løpet av studietiden skal studentene få erfaring med nye måter å organisere undervisning og læring på, og med framtidsrettet bruk av teknologi. Gjennom aktiv bruk av eksempler på god undervisning, inkludert veiledning og evaluering, skal fakultetet stimulere til at nye virkemidler blir prøvd ut på tvers av enheter ved UiO. Fakultetet skal bidra til styrket undervisnings- og

studiekvalitet ved Universitetet i Oslo gjennom den kompetansen som Fagområdet for universitetspedagogikk forvalter. Det utdanningsvitenskapelige fakultet har et særskilt ansvar for å forvalte Universitetet i Oslos ambisjon om å tilby landets fremste lærerutdanning. Kvaliteten i den norske skolen er avgjørende for den inntakskvalitet våre studenter har, og fakultetet bidrar dermed også til det kunnskapsnivå norske studenter møter universitetet med. Lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå, og være en godt integrert, forskningsbasert og profesjonsrelevant utdanning. Et tett samarbeid mellom Det utdanningsvitenskapelige fakultet, skoleeiere og enkeltskoler er avgjørende for å sikre god praksisveiledning og sammenheng mellom teori og praksis i lærerutdanningen. Fakultetet vil fortsette å gi prioritet til forskerutdanning, blant annet gjennom vertsansvaret for den nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap NATED. De viktigste innsatsområdene her er styrket veiledningskvalitet og god faglig og sosial integrasjon av kandidatene i forskningsmiljøene.

Strategier 1.

Videreutvikle utdanningsprogrammene i tråd med implementeringsplanen for faglige prioriteringer.

Utvide satsingen på nye kommunikasjons- og læringsformer gjennom aktiv bruk av Internett, sosiale medier og andre interaktive teknologier.

Videreutvikle tverrfaglige, skolerettede og erfaringsbaserte mastergrader og være en synlig tilbyder av forsknings- og profesjonsbasert etter- og videreutdanning.

Styrke profilen av og samarbeidet om Lektorprogrammet, praktisk-pedagogisk utdanning og fakultetets øvrige lærerutdanningstilbud, med særskilt fokus på forskningstilknytning, profesjonsrelevans og internasjonal orientering.

Utrede og fremme etableringen av 5-årige profesjonsutdanninger innenfor spesialpedagogikk og pedagogisk-psykologisk rådgivning.

Forbedre studiekvaliteten ved fakultetet gjennom styrking av utdanningsprogrammenes forskningsforankring, eller eventuell nedskalering av utdanningstilbud som i liten grad er forskningsbasert/ basert på undervisning fra aktive forskere.

Styrke forskerutdanningen gjennom den pågående modellutprøvingen i forskerskoler, gjennom veilederskolering, samt gjennom økt kollektiv oppfølging av stipendiater ved instituttene og i forskergruppene.

04 Et samfunnsengasjert universitet Mål ”Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal være en aktiv bidragsyter og god dialogpartner ved utformingen av en kunnskapsbasert utdanningspolitikk og spredning av god praksis i norsk skole og samfunn. Praksisrelevans skal være et kvalitetskjennetegn ved en større del av fakultetets forskning.”

11 Norsk skole og utdanning står overfor store utfordringer i årene som kommer. Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal i løpet av strategiperioden utvikle en klarere plattform som bidragsyter til kunnskapsbasert utvikling av norsk skole og utdanning. En større del av fakultetets forskning skal omfatte problemstillinger og prosjekter med relevans for utdanningspolitikk og praksis – samtidig som den er kjennetegnet av vitenskapelig kvalitet og kritisk refleksjon. Innvirkning på utdanningspolitikk og praksis vil kreve innsats fra ansatte når det gjelder formidling, samarbeid og dialog med departementer, utdanningssektoren og andre brukere av utdanningsvitenskapelig kunnskap. Det er også et synlig og økende behov i samfunnet for tilgang til den allsidige kunnskapsbasen som UiO utgjør. I prak-

sis medfører dette behov for tilgang til og formidling av kunnskap i både tradisjonelle og nye kommunikasjonskanaler. Fakultetet arbeider for å utnytte sine ressurser og betydelige kompetanse på dette feltet på en mer strukturert måte i strategiperioden. Kandidater fra fakultetet skal være attraktive arbeidstakere nasjonalt og internasjonalt. Fakultetet skal styrke studienes arbeidslivsrelevans gjennom bedre kontakt med arbeidslivet, og gjennom et tydeligere bilde av det arbeidsmarkedet som kandidatene møter etter endt studium. Parallelt med dette skal fakultetet styrke fokuset på gjensidig forpliktende forsknings- og praksissamarbeid med andre relevante samfunnsinstitusjoner som for eksempel partnerskoler, universitetsskoler og kompetansesentre.

Strategier 1.

Etablere eller inngå aktivt i dialogforum med utdanningsmyndigheter og andre relevante institusjoner.

Styrke utdanningsforskningen gjennom bedre utnyttelse av data fra komparative utdanningsstudier.

Styrke formidlingsaktivitet gjennom satsing på kompetanseheving blant egne ansatte, særlig stipendiater og yngre forskere, samt gjennom etablering av fora for samarbeid om formidling der både vitenskapelige og teknisk-administrative ansatte inngår.

Bidra til å styrke UiOs rolle som allsidig kunnskapsleverandør gjennom å gjøre forskning bedre tilgjengelig for brukere i digitale former.

Etablere et tettere og gjensidig forpliktende samarbeid med universitetsskoler, partnerskoler samt det spesialpedagogiske støttesystemet.

Ivareta studieprogrammenes arbeidslivsrelevans.

Vurdere insentivordninger og eventuelle rapporteringsformer for formidling og samfunnskontakt tidlig i strategiperioden.

05 Et handlekraftig universitet Mål ”Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal i sin ressursforvaltning finne en balanse mellom støtte til internasjonalt ledende forskningsmiljøer på den ene siden og støtte til god forskning kjennetegnet av faglig bredde på den andre. Forsknings- og utdanningsporteføljen skal utvikles i tråd med implementeringsplanene for faglige prioriteringer.”

13 Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal etterstrebe en balanse mellom satsing på spissmiljøer og ivaretakelse av faglig bredde. Faglig bredde av god kvalitet gir grobunn for å utvikle fremragende spissmiljøer, og er en forutsetning for å ha forskningsbasert beredskap til å møte nye problemstillinger innen oppvekst, opplæring, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse forøvrig. Fakultetets forskning skal være forankret i klare kriterier for kvalitet som skal være godt kjent blant både ansatte og studenter. Miljøer med kvalitetsmessige utfordringer skal vurderes med tanke på utvikling eller avvikling. Skal fakultetet lykkes med å fremme grensesprengende forskning, forutsetter det også en evne til å utvikle og møte nye problemstillinger. Dette fordrer at fakultetet etablerer mekanismer for å håndtere tidsavgrensede forskningsprosjekter, forskergrupper og andre satsinger slik at det over tid skapes rom for nye prioriteringer. Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal gjennomføre de vedtatte faglige

prioriteringene i løpet av strategiperioden og benytte dem i arbeidet for høyere kvalitet. Fakultetet skal blant annet styrke den kvantitative metodekompetansen, og arbeide for at grunnfinansiering og ekstern finansiering virker gjensidig forsterkende. Forskningsmessig kvalitet og relevans (dvs. i hvilken grad et eksternt finansiert prosjekt bidrar til å realisere faglige prioriteringer) vil være avgjørende i miljøenes arbeid med å utløse ekstern finansiering. Samlingen av praksisorienterte tradisjoner og teoritunge forskningsmiljøer innenfor rammen av Det utdanningsvitenskapelige fakultet har bidratt til utviklingen av et sterkt, bredt og brukernært fagmiljø. Fakultetet har en ledende posisjon innenfor fagutviklingen i Norge, og dermed også en naturlig ledende rolle i søken etter tydeligere samarbeid og bedre arbeidsdeling om utdanningsvitenskapelig forskning og utdanning. Dette langsiktige arbeidet vil fortsette i planperioden.

Strategier 1. Gjennomføre den planlagte etableringen av spissforskningsmiljøer og øremerke ekstra ressurser og oppfølging til disse. 2. Prioritere gode betingelser for forskere og forskergrupper som dokumenterer aktiv publisering og evne til å realisere ekstern finansiering. 3. Innføre et system for differensiering av forskningstid, inklusive undervisningstunge og forskningstunge perioder, i samråd med den enkelte medarbeider. 4. Etablere og følge opp personlige publiseringsplaner for alle forskerstillinger. 5. Etablere mekanismer for å sikre at vedtatte faglige prioriteringer gjennomføres på måter som også ivaretar hensynet til nytenkning og kreativitet. 6. Styrke og evaluere effekten av forskningsadministrativ støtte rettet mot å realisere ekstern forskningsfinansiering, spesielt fra NFR og EU. 7. Initiere og bidra til nasjonal og nordisk ansvarsdeling om studieprogrammer med utgangspunkt i vedtatte forsknings- og utdanningsprioriteringer.

06 Det gode universitet Mål ”Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal ha et arbeids- og læringsmiljø preget av romslighet, åpenhet og medvirkning. Ledere på alle nivåer skal være kompetente både generelt som ledere og i forhold til de spesielle utfordringer som ledelse ved et universitet innebærer.¨

15 Fakultetet skal utvikle en god ledelseskultur, noe som innebærer både lederkompetanse og en aksept for ledelse i organisasjonen. Både på enhetsnivå og fakultetsnivå skal ledelse utformes med et analytisk blikk for enhetens og fakultetets bidrag til UiO som kunnskapsorganisasjon.

Ledere skal ha et proaktivt forhold til helse, fysisk og psykososialt miljø og sikkerhet for ansatte og studenter. Sentralt i dette er klare ansvarsforhold og godt samarbeid mellom arbeidsmiljøutvalget, fagforeninger, ulike studentutvalg, vernelinje og ledelse både på fakultetsog instituttnivå.

Det gode samarbeidet mellom vitenskapelig og administrativt ansatte som kjennetegner fakultetet skal ivaretas og videreutvikles som en avgjørende faktor i oppfyllelsen av fakultetets samfunnsoppdrag. Et virkemiddel i dette samarbeidet er utvikling av en felles forståelse av de forventninger og muligheter som ligger i dimensjoneringen av de forskjellige rollene. Fakultetets organisering av vitenskapelig og administrativt arbeid skal være slik at man utnytter mulig synergi og unngår unødvendig faglig overlapping.

Fakultetet skal arbeide for videreutvikling av gode arenaer for medvirkning for ansatte og studenter. Et godt samarbeid med studentene er en forutsetning for å videreutvikle læringsmiljøet. Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal legge til rette for at studentene er del av et sammensatt og mangfoldig læringsmiljø som gir dem anledning til å erfare mange ulike stemmer og perspektiver. Et slikt læringsmiljø bidrar også til å kvalifisere studentene for det arbeid de senere skal ut i.

Strategier 1.

Etablere forutsigbare arenaer og rammer for medvirkningsprosesser for ansatte og studenter.

Utvikle en organisering, arbeidsdeling og insentivstruktur som er robust, tydelig og godt forankret blant medarbeiderne.

Etablere en offensiv strategi for rekruttering av vitenskapelig og tekniskadministrativt ansatte som er i tråd med faglige prioriteringer, som resulterer i en mer balansert rekruttering av mannlige og kvinnelige studenter/ stipendiater, og som stimulerer til mer aktiv rekruttering av internasjonale studenter og studenter fra språklige minoriteter.

Bidra til fakultetets miljø- og samfunnsorientering gjennom Miljøfyrtårnsertifisering og pilotengasjement i Grønt UiO prosjektet.

Forsterke legitimitet for ledelse i organisasjonen gjennom satsing på utvikling av både valgte og ansatte lederes kompetanse, med særlig vekt på kommunikasjon og personalbehandling, samt sikre at tilstrekkelige ressurser settes av til ledelse – både faglig og administrativt, på alle nivåer.

Styrke ledelse av forskergrupper gjennom lederopplæring, tilgang på profesjonell administrativ kompetanse, og definering av et tydelig mandat for forskningsledelse.

Utvikle rammeverk for individuell kompetanse- og karriereutvikling for faste og midlertidig ansatte.