Seniormagasinet 2 2014 by SiriusBC

seniorsakens medlemsmagasin

Spr책k og pasientsikkerhet

Omsorg og pleie p책 norsk

Fikk flygel via SMS

Fler og fler driver frivillighet p책 egen h책nd

For gammel for reiseforsikring? Fikk sparken, men slo tilbake i andre runde

SeniorLån

- et smart lån for deg over 60 år

Ring oss i dag!

08020

Ring oss i dag!

08020 Med SeniorLån kan du frigjøre sparepengene dine Da kan du f.eks. pusse opp huset, reise mer, gi barnebarna forskudd på arv, innfri eksisterende lån eller bare få mer å rutte med i hverdagen. Med SeniorLån betaler du ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen. SeniorLån kan utbetales som et engangsbeløp og/eller månedlige utbetalinger. Du bruker pengene til hva du vil. Hva er SeniorLån: • • • • •

Du får en utbetaling med pant i boligen. Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet. Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte lånet. Du får hvert år trukket fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen. Størrelsen på utbetalingen avhenger av din alder, samt boligens verdi og beliggenhet.

Les mer på www.bnbank.no eller du kan besøke oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5. Ring gjerne for avtale 95 00 57 94. Låneeksempel: Nom. rente 5,30 %, eff. 5,44 %, kr. 900.000, over 15 år, totalt kr. 1.989.324

Dette nummeret

seniorsakens medlemsmagasin

SAMFUNNSANSVAR/PORTRETTET.............................side 6

Seniormagasinet … for engasjerte voksne og eldre

Tom Sønsteby er alltid klar for en god sak.

FANESAKER

Ansvarlig utgiver Seniorsaken Generalsekretær Knut Chr. Høvik Ansvarlig redaktør Christin Engelstad info@seniorsaken.no Redaksjonsråd Liv Clemens, Tordis Aavatsmark, Vidar Lønn-Arnesen og Tore Lindholt Tekst All tekst som ikke er merket med byline er skrevet av redaktør Christin Engelstad

TEMA Helse og omsorg .............................................................side 13 Truer dårlige norskkunnskaper pasientsikkerheten?

Juss og økonomi .............................................................side 22

6 SIDE

Rykter om reiseforsikring avsløres.

Alders- og yrkesdiskriminering ................................side 26 Sparebank1 ville bli kvitt Kjellaug Nilsen. Det ble ikke lett.

Design & produksjon Siriusbc.no/Britt Andresen GRAKO/Terje Kristoffersen Forside- og temafoto Olav Heggø Forsidebilde Tom Sønsteby Annonseansvarlig Lokomotiv Media v/Martin Hasseleid Mathisen senior@lokomotiv.no, mob: 986 30 509

13 SIDE

Vil du vite mer om Seniorsaken? Hold deg oppdatert på seniorsaken.no. Følg oss på Facebook www.facebook.com/seniorsaken

26 SIDE

DEBATT Hvor er de eldre i reklamen?........................................side 32 Leserbrev .......................................................................side 34

Seniorsaken Bygdøy allé 5, 0257 Oslo Tlf. 22 12 18 90 seniorsaken@seniorsaken.no Trykk TS trykk AS Opplag: 20 000 24

36 SIDE

Ø M E RK E T ILJ

Gå for helsa og humøret! ..............................................side 36 Produkter til besvær .......................................................side 38 Dette skjedde i 1946 .....................................................side 40 Kronikk Jahn Otto Johansen .........................................side 41

8 Trykksak 7

livsglede

Reiser på ferie for å feire ..............................................side 42 seniorsakens medlemsmagasin

Språk og paSientSikkerhet

Omsorg og pleie på norsk

46 SIDE

Inni-Carines matspalte ...................................................side 46 Kryssord ..............................................................................side 48 Medlemssider ..............................................................side 50

Fikk flygel via SMS

Fler og fler driver frivillighet på egnhånd

For gammel for reiseforsikring? Fikk sparken, men slo tilbake i andre runde

42 SIDE

50 SIDE

LEDER

Uten frivillighet og dugnadsånd stopper Norge! Arbeidsinnsatsen i norske frivillige organisasjoner tilsvarer ca. 115 000 årsverk og 48 prosent av befolkningen bidrar årlig i frivillige organisasjoner! Seniorsaken er, i likhet med et stort antall norske organisasjoner, lag og foreninger, tuftet på frivillig arbeid. Samtidig er økonomiske bidrag fra enkeltpersoner og bedrifter grunnleggende for at hjulene skal gå rundt. I vår strategiplan 2014-2016 tar vi sikte på å etablere partnerskap med ledende norske bedrifter som har samfunnsansvar høyt på dagsorden. Innsatsen våre frivillige nedlegger, vil være et ledd i samarbeidsbedriftenes samfunnsansvar. Jeg tror vi vil se nye samarbeidsformer og et større spekter av frivillig innstats fremover Sammen med Seniorenes fellesforbund hadde vi nylig et møte med finansminister Siv Jensen, hvor vi tok opp aktuelle temaer innen seniorøkonomi og -skatt. Blant annet tok vi opp skattereglene som ble innført i 2011 om ligningsverdi på primærbolig og sekundærbolig. Reglene kan få skjebnesvangre konsekvenser om ektefelle får varig opphold på sykehjem eller annen institusjon og flyttingen blir meldt til Folkeregisteret. Står denne ektefellen oppført i Statens kartverk som boligens hjemmelsinnehaver, blir boligen automatisk omdefinert fra primærbolig til sekundærbolig i skattemessig betydning, selv om den andre ektefellen fortsatt bor der. Dermed blir boligen formuesbeskattet etter en langt høyere ligningsverdi (50 prosent av markedsverdi) enn primærbolig (25 prosent). Blir boligen solgt før hjemmelsinnehaver har bodd så lenge på sykehjemmet at hans/hennes botid i skattemessig betydning er oppfylt, utløses det skatt på gevinsten ved salget på 28 prosent. Finansministeren lovet umiddelbart å se på denne utilsiktede bruken av regelverket. I tillegg til at vi opprettholder vårt engasjement for sykehjemsplasser når man trenger det, styrker vi vår kamp for tilpassede sykehjemsplasser og kvalitet i omsorg og opphold på institusjon. Å bli lagt på dobbeltrom mot sin vilje er uverdig. Enda verre er det at beboere som er helt klare i hodet , men som har fysiske utfordringer, må bo på sykehjem der hele 80 prosent av beboerne har demens. Gjennom vårt arbeid håper vi at sykehjemmene i nær fremtid vil bli tilrettelagt både økonomisk og praktisk slik at beboere både med og uten demens vil få et bedre tilpasset omsorgstilbud enn i dag.

Knut Chr. Høvik Generalsekretær

SAMFUNNSANSVAR

Er VM-tittelen i fare? I mange år har vi nordmenn kunnet slå oss for brystet og påberope oss førsteplass i frivillighetsarbeid. Men situasjonen kan bli en annen om vi følger trenden som viser at vi heller vil gi penger enn tid til en sak som engasjerer oss.

Det viser en undersøkelse fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Den viser også at samtidig som vi påtar oss stadig færre frivillige oppgaver, har vår motivasjon og holdninger til innsatsen endret seg. Det er en klar tendens til at folk vil drive frivillighet uten medlemskap. Individuell frivillig deltakelse er mindre forpliktende og tidkrevende enn medlemsbasert frivillighet. Man er sjef over egen innsats.

Medlemstallene i organisasjoner stuper og det er stadig vanskeligere å rekruttere folk til verv i organisasjoner. ”Alle” synes organisasjonsdemokrati er viktig, men ingen har tid til å legge ned tiden og arbeidet som er nødvendig. Men vi blir gjerne med på en «penge dugnad» for å skaffe midler i klubbkassa. Tradisjonelt har frivilligheten i Norge handlet mye om å ta vare på de svake i samfunnet. Nå handler frivillighet i økende grad om selvrealisering eller å styrke selvfølelsen. Det kan være en

årsak til at frivilligheten i økende grad er en arena for de ressurssterke, med høy utdanning og god økonomi. Ved å hjelpe andre får man det rett og slett bedre selv. Er frivilligheten i fare eller er den i ferd med å finne en ny form? Kilder: ssb.no/ forskning.no/ frivillighetnorge.no/ Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2010:3.

Les historien om en frivillig og et flygel på neste side

VISSTE DU AT... ... “dugnad” for få år siden ble kåret til Norges nasjonalord.

SAMFUNNSANSVAR

Med et flygel i sekken Før Tom Sønsteby fikk tak i et flygel, og fikk med seg noen av Norges beste musikere til å holde gratiskonserter for kreftpasienter og pårørende på Ullevål universitetssykehus, gikk han ut på dato i reklamebransjen og måtte finne opp seg selv på nytt. Tekst: Cato Gjertsen • FOTO: oLAV HEGGØ

Han så slutten komme lenge før den var en realitet. Siden 1971 hadde Tom Sønsteby vært blant de kreative hodene i reklamebransjen. Han høstet nasjonale og internasjonale priser og jobbet med de mest spennende kundene og de flinkeste menneskene i bransjen. Sammen skapte de behov hos Ola og Kari, som de ikke visste at de hadde. Snakket seg til jobb – Jeg var så heldig å få oppleve gullalderen på 80- og 90-tallet. Men i 2006 var det over. Tom Sønsteby ble etterhvert en av nærmere 2000 reklamefolk som mistet levebrødet da bransjen slanket seg selv med totredjedeler i løpet av nitti-tallet og neste generasjon ble hyllet og overtok. Han kjente mange som ble dypt deprimert av å føle seg til overs, og også noen som ikke orket å leve lenger, og gikk ut av tiden.

Navn: Tom Sønsteby ALDER: 69 år Bosted: Frogner i Oslo Familie: Gift med Anne-Mai, to døtre og fem barnebarn

– For meg var det selvfølgelig trist og leit, men liver går videre. Jeg hadde fått 28 år i reklamebransjen. Det er få forunt. Jeg kjente dessuten at jeg var mett, og hadde lyst til å gjøre noe helt annet. Det noe ”helt annet” dukket plutselig opp igjen fra Sønstebys underbevissthet. Som tenåring stod det mellom å studere til interiørarkitekt og designer, eller medisin. Det ble det første. Men lysten til å hjelpe andre hadde alltid vært der. Som ung ferievikar på Ullevål universitetssykehus, dagdrømte han om å hjelpe fattige i verdenshjørner langt borte. Den store verden måtte igjen vike, til fordel for Ullevål.

Aktuell: Har jobbet som frivillig for kreftpasienter og pårørende, Ullevål sykehus

Fritidsinteresser: Jakt-fiske og friluftsliv. Maler bilder og lager kniver

– Jeg møtte opp en fredag til intervju på en jobb som portør på sykehuset. Det var en stilling som jeg var overkvalifisert til, men det var den jobben jeg ville ha. Tidlig i intervjuet fikk jeg vite at det dessverre ikke var en jobb for meg. ”Det var dumt,” tenkte jeg. Men jeg hadde en så hyggelig samtale med hun som intervjuet meg, at praten fortsatte. Halvannen time seinere så hun på meg, smilte og sa: ”Hvis du fortsatt er interessert i jobben, så møt opp til første arbeidsdag på mandag.” Det gjorde jeg, selvsagt. A-kjendisene sa ja Sønsteby trivdes godt umiddelbart. Som portør kunne han by på seg selv på en mer direkte og ærlig måte enn han hadde kunnet som reklamemann. Nå viste han omsorg og nestekjærlighet hver eneste dag, og merket at han spilte en viktig rolle i en sårbar fase for syke mennesker.

Medlem i: Frogner lokallag i Seniorsaken Medlem SIDEN: 2009

Medlem fordi: Et oppriktig ønske om å hjelpe andre mennesker

Samfunnsansvar

”

Flygel-prosjektet er et godt eksempel på den nye trenden med individuell frivillighet vi ser i Norge.

” Men Sønsteby hadde mer å gi. Han gikk til sjefen sin og forklarte tankene bak sitt eget prosjekt: arrangere konserter, et lite pusterom, for kreftpasienter og deres pårørende. Om han kunne få en halv dag i uken til å jobbe med å virkeliggjøre det? Det fikk han. I de påfølgende ukene og månedene stod han på hodet for prosjektet. Det innebar blant annet å skaffe kontaktdetaljer, avtale møter, gjennomføre store arrangementer og å gi personene i den andre enden lyst til å gjøre en forskjell for kreftpasientene. Høsten 2008 ble drømmen virkelighet sammen med en liten gruppe på fire personer fra Kreftsenteret. – Prosjektet bestod i få ledende artister til å spille for kreftpasientene og deres pårørende i auditoriet på Ullevål. Gratis, selvsagt, for vi hadde ingen penger å tilby. Førstemann ut var Arve Tellefsen. Siden fulgte navn som Bjørn Eidsvåg, Anne Grethe Preus, Arja Saijonmaa, Jonas Fjeld og Øystein Sunde, for å nevne noen. Med én konsert i måneden, ble det ca. 40 konserter i løpet av de fire neste årene, og prosjektet ble en ubetinget suksess, sier Sønsteby.

Tom Sønsteby var både portør og konsertarrangør på kreftavdelingen.

”

Toms SMS: ”Hei, jeg jobber på kreftsenteret på Ullevål. Vi trenger et flygel. Kan du hjelpe?” Christian Ringnes’ svar-SMS: ”Du kan kjøpe et flygel for inntil 300 000 kroner. Og så får du 25 000 kroner til driftskostnader. Jeg betaler.”

” Frivillig for seg selv Sønstebys prosjekt er et godt eksempel på den nye, individuelle og ofte ubevisste frivilligheten i Norge. Den som foregår utenfor idrettslag og Røde Kors. Den blir til ved en god idé, fordi én eller flere driftige personer ser et behov og ikke kan la vær å engasjere seg. Noen vil kalle det for den ”usynlige” frivilligheten. Den initiativrike 69-åringen syns det er lite spennende å snakke om merkelapper, og mye viktigere å forklare gleden av å tørre å tenke nytt og stort. – Jeg innså for eksempel raskt at vi trengte et flygel for å løfte konsertene. Derfor sendte jeg en sms til Christian Ringnes, som jeg visste hadde midler og et hjerte som banker for sine medmennesker. Jeg skrev: ”Hei, jeg jobber på kreftsenteret på Ullevål. Vi trenger et flygel. Kan du hjelpe? Tom” Et par dager seinere kom Ringnes’ svarsms: ”Du kan kjøpe et flygel for inntil 300 000 kroner. Og så får du 25 000 kroner til driftskostnader. Jeg betaler.” Det var helt utrolig gøy! Flygelet bidro selvsagt også fenomenalt til konsertene, sier ildsjelen.

Uten merkelapp Omstendighetene gjorde dessverre at konsertprosjektet ble avsluttet i 2012. Sammenslåingen av fire sykehus i Oslo sugde til seg det meste av oppmerksomhet og ressurser fra ledelsen. Alle syntes Sønsteby gjorde en strålende jobb, men fra å ha med seg fire medhjelpere i prosjektet, var han plutselig mer eller mindre helt alene. Oppgavene var for mange for én, selv hvis han hadde hatt mer tid til prosjektet.

gjør han når det måtte være behov for det, også når han ikke pønsker ut sitt neste frivillighetsprosjekt.

– Men jeg klandrer ingen. Ullevål har noen av verdens beste og varmeste medarbeidere. Sammen skapte vi noen fantastiske øyeblikk for pasientene og deres pårørende. Et av de sterkeste øyeblikkene var da Arja Saijonmaa opptrådte. Jeg ba om å få høre ”Jag vill tacka livet”, men det var uaktuelt, fordi hadde hun sluttet å framføre den sangen. Men så gjorde hun det likevel. Da gråt vi i kor alle sammen.

Selv om dugnadsånden og viljen til frivillig innsats er på retur i Norge, er vi fortsatt i verdenstoppen i frivillighet.

Sønsteby sa opp jobben sin på Ullevål ikke så lenge at konsertprosjektet ble avsluttet. Men han kommer aldri til å slutte å hjelpe andre mennesker. Det

- Det viktigste er at vi alle blir flinkere til å se og ta vare på hverandre. Om du gjør det gjennom en forening eller på egenhånd, spiller ingen rolle.

FAKTA o m

FRIVILLIGHET

Norge deler førsteplassen med Sverige på verdenstoppen i frivillighet. Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 115 000 årsverk. 48 % av befolkningen bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Det er bortimot 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge.

Eldre på nett ”besøker” barndomshjemmet på Google Street View, finner klipp fra klassiske filmer på YouTube og følger barnebarna på Facebook. Kilde: ialloffentlighet.no

AKTUELT Andel (%) som er tilfreds Tilfredshet med

18-40 år

41-74 år

75-84 år

Materiell levestandard

83,4

87,1

91,2

Økonomi

63,3 76,4 83,6

Boligen

83,4 90,0 92,0

Nærmiljø

85,4 88,7 89,8

Levekår

LYKKEBAROMETER

Sosiale relasjoner Familiekontakten

77,8 84,0 89,1

Vennekontakten

70,0 79,6 84,7

Helse Egen helse

68,2

48,3

26,8

Utseende

62,5 66,0 61,4

Kilde: Dagsavisen

Milos Dizajn/Shutterstock

Aktive seniorers tidsfordriv I dag bruker kvinner over 67 en time mindre på husarbeid enn i 1971. Det gir dem syv timer i uken til å gjøre andre ting! Menn over 67 derimot bruker en time og 40 minutter mer på husarbeid enn for bortimot 40 år siden! Det betyr at de over 67 år er mest likestilte og deler husarbeidet likere enn alle andre aldersgrupper! Men i forhold til fordeling av arbeidsoppgaver lever tradisjonelle mønstre i beste velgående; kvinner vasker klær og lager mat, mens mannen vedlikeholder og reparerer. Noe som er helt nytt er at mannen påtar seg nye omsorgsoppgaver. Kilde: ssb.no

Pukach/Keng Merry/Shutterstock

VISSTE DU AT... ...… dagens 70-åringer ikke er som 70-åringene for 30 år siden. De scorer bedre på intelligenstester, er friskere, har mer sex og er mer utadvendte.

Tekst og tull Har du problemer med å få tekstet yndlingsprogrammene dine på tv. Fortvil ikke, det er hjelp å få! Du kan ringe NRK Publikumsservice, som daglig hjelper tvseere med å finne frem teksten på tv. NRK tekster nemlig alle sine programmer, men mange finner ikke tekstingen. Men framgangsmåten for å finne fram til tekstingen varierer fra tv-distributør til tv-distributør, og har du ikke en tv-boks, men en innebygd dekoder, er det forskjeller fra tv-apparat til tv-apparat. Viasat er verst i klassen. Der må du aktivisere finsk for å hente fram ”teksting for hørselshemmede”! Les mer: http://www.nrk.no/informasjon/nyheter_om_nrk/1.11487483

Trenger du hjelp? Ring 23 04 70 00 eller send en e-post til info@nrk.no.

Hipp hurra for bestefar!

… som er så snill og rar. En omskrivning av Thorbjørn Egners fødselsdagssang til Bamsefar avslører en hyggelig nyhet!

Runs Limon/Firma V/Shutterstock

Blant besteforeldre over 70 er det bestefar som er mest sammen med barna. God helse og overskudd har gjort bestefar til en super ressurs for familiens minste. Mange bestefedre sier de tar igjen det de gikk glipp av da egne barn var små, og jobben var deres viktigste oppgave i familien. Nå stiller de opp og henter og leverer i barnehagen, hjelper til med lekser og er til stede. Mens besteforeldrene er yngre, og sannsynligvis barnebarna også, er det bestemor som bruker mest tid på kos og hygge. Men når bestefar fyller 70, kommer han på banen for fullt! Han tar med barnebarna ut i naturen, leker viltert og lar dem gjøre ting foreldrene ikke tillater. Spikke med kniv for eksempel. Kilde: Dagsavisen/ NOVA

Av 1000 nye sykepleiere de siste årene, har 40 prosent innvandrerbakgrunn. Blant hjelpepleierne og helsefagarbeiderne er det 80 prosent. De fleste kommer fra Filippinene og Sverige. Kilde: nifu.no

Helse og omsorg

På jobben er vi norske På Kajalund sykehjem i Oslo må alle snakke norsk når de er på jobb. Mange innvandrere snakker ikke norsk utenom arbeidstid, og derfor er det viktig å praktisere mest mulig med norske kollegaer – og med hverandre

Wendy Baleros har vært 8 år i Norge. -Det kan være veldig vanskelig med dialekter. Da må jeg høre godt etter og kanskje spørre to ganger. Og noen ganger snakker beboerne engelsk til oss. Jeg opplever også at kulturen Cecilie Reyes Cindy Raffalo kom til kan være vanskeligere å forstå enn språket. har bodd 30 år i Norge. Norge for 14 år siden og I vår kultur er vi veldig forsiktige så vi kan Hun kom til Norge fra Filipjobbet først to år som au pair. kanskje snakke mer noen ganger. Da jeg pinene for å bo sammen med -Familien tok godt vare på meg, og lærte norsk syns jeg det vanskeligste mannen sin som hadde gjort nordvi har kontakt fremdeles. De forsøkte å var å snakke, å skrive var lett. mann av seg. I tillegg til at hun syns lære meg norsk, men jeg var for sjenert til språket var vanskelig, var kulturen fremå prøve så jeg snakket heller engelsk. Jeg med. – På Filippinene er vi er vant til at flere gikk på språkkurs på Rosenhoff skole og generasjoner bor sammen og at familien etter hvert lærte jeg nok til at jeg turte tar vare på de gamle. Men nå har jeg blitt å snakke norsk Jeg er fremdeles norsk så når jeg blir gammel skal jeg sjenert, men jeg kan snakke norsk. ikke bo hos datteren min, jeg skal bo på Kajalund. 12

Høye krav - Vi vet at helse-norsk ikke er det samme som hverdagsnorsk. Derfor stiller vi høyere krav til våre sykepleiere enn det som kreves for å bli godkjent i Norge. Det kan få alvorlige konsekvenser om en sykepleier ikke kan skrive ordinære rapporter.

Det sier Geir Karlsen som har vært leder på Kajalund i 22 år. Sykehjemmet, som er ideelt drevet, har blitt kåret til Oslos beste tre år på rad. Karlsen forteller at de har arrangert bedriftsinterne kurs á 100 timer som kun har fokusert på norske helsebegreper. - Dette tar mye ressurser og vi investerer bortimot 50 000 per sykepleier. Men vi får det igjen gjennom veldig lojale medarbeidere som blir hos oss. Vi skal være en pådriver for å øke kvaliteten i eldreomsorgen. Hvis ikke har vi ikke livets rett.  Hvorfor er norskkompetanse så viktig for sykehjemsjefen? - Det er helt avgjørende i vårt yrke for dialogen med pårørende og beboere. Hos oss er 40 prosent av beboerne vel-

dig demente. 35 prosent litt demente. 25 prosent syke og meget redusert. -Å drive sykehjem handler om kompetanse gjennom faglig dyktighet og evne til god kommunikasjon. Skal man spille på lag med brukeren og bruke den positive ressursen de pårørende er må man snakke norsk.

Karlsen avslutter med følgende budskap: - På Kajalund har vi en liten utfordring, Oslo kommune har en stor utfordring og Norge har en kjempeutfordring! Hvordan skal vi skaffe nok sykepleiere i framtiden som har god norskompetanse?

Av de utenlandske sykepleierne er de fleste fra Filipinene. - Sykepleiere fra Filippinene har flere års erfaring og en bachelor i faget når de kommer hit. De kan faget, men må lære seg norsk. Det kan ta opptil tre til fire år å lære. I mellomtiden jobber de som pleieassistenter til norskkunnskapene er tilstrekkelige. Vi har aldri mer enn en fremmedspråklig med svake norskkunnskaper på vakt. Vi har fadderordninger som varer opptil 6 måneder og vi bruker bakvakt.

FAKTA

KRITIKKVERDIGE EPISODER «Har du opplevd kritikkverdige episoder som følge av at ansatte snakker dårlig norsk?» 62,2 prosent svarte ja 11,8 prosent svarte vet ikke, 26 prosent svarte nei. NRK-undersøkelse 2012

«De som skal arbeide med mennesker i vanskelige livssituasjoner, må beherske god kommunikasjon. Kommunikasjon er kanskje en av de viktigste oppgavene sykepleiere driver med.» Kilde: dagensmedisin.no

Helse og omsorg

Omsorg og samvær Kjell Hanssen har et stort omsorgsbehov, så i tillegg til pleien han får på Kajalund har han fire deltids-sykepleiere som han har ansatt selv. Tre av dem er menn fra Filippinene.

Hanssen kjenner den filippinske kulturens kvaliteter fra sin tid i Rederiforbundet.

Henry Padillion, som er på jobb hos Hanssen i dag, forteller at de lærer norsk så raskt fordi de tar det så alvorlig.

- Filippinere er kjent for å være lojale og meget arbeidsomme. Han er imponert over hvor raskt de lærer norsk og hvor godt de snakker. Det er veldig godt at de kan bruke kompetansen sin som vi trenger.

- Jeg brukte to år på å lære meg godt nok norsk til å bli godkjent sykepleier i Norge. Vi lærer norsk så fort fordi vi tar det så alvorlig. Hanssen forteller at det daglige sam-

været ikke bare handler om omsorg, men også samvær. Dagene blir lange på sykehjem uansett hvor godt man blir tatt vare på. - Med Henry og kollegaene hans kan jeg for eksempel snakke om fotball, tennis og skiskyting. Vi har felles interesser og det er godt å omgås andre menn.

Lærer norsk med lønn I Norge er det mange sykepleiere med innvandrerbakgrunn som jobber som hjelpepleiere. Sam-tidig er det stort behov for autoriserte sykepleiere. Men for å bli sykepleiere i Norge må de gjennom mange tester for å få autorisasjon. Norskprøven er verst. Derfor setter stadig flere sykehus inn tiltak for å styrke norskkunnskapene til de som ikke tilfredsstiller kravene. Tilbudet forutsetter at sykehuset får glede av kompetansen i minimum to år etter at målet om

spørsmål

å bli sykepleier er nådd.

til Helse-, sosial- og eldreombud i Oslo: Anne-Lise Kristensen

Hvor stort er problemet med pleiepersonell som snakker dårlig norsk? Ansatte i tjenestene, Sykehjemsetaten og Ombudet ser alle et behov for å styrke norskkunnskapen blant pleiepersonell. På sykehjemmene i Oslo har 40 % av de ansatte et annet morsmål en norsk. Dette er krevende i den direkte kontakten med pasienter, men også overfor pårørende og i annet arbeid som krever gode norsk kunnskaper.

Truer manglende språkkunnskaper pasientsikkerheten? Mangelfulle språkkunnskaper kan innebære at du ikke får gitt korrekt informasjon til pasienten, at du ikke forstår hva pasienten etterspør, at du ikke forstår journalen eller annen informasjon av betydning for den hjelpen pasienten skal ha. Dette kan true pasientsikkerheten. Ombudet har flere saker hvor pasienter/pårørende har klaget på at det er gitt mangelfull og feil behandling som følge av at norskkunnskapen er for dårlig.

Hvor er problemet størst; på sykehus, på sykehjem eller i hjemmepleien? Vi kjenner best til utfordringene i sykehjem og hjemmetjenesten, men kan ikke utfra det si at dette er det faktiske bildet.

Er det noen kulturer eller språk som er mer problematiske enn andre? Nei, det avgjørende er den enkeltes språkferdigheter, opplæringsevneog vilje og de tiltakene som iverksettes. Der det er mange med samme etnisitet kan det være en utfordring at disse snakker morsmålet seg imellom, istedet for norsk. Jeg har ikke inntrykk av at ulike kulturer er en stor utfordring.

Hva kan gjøres med problemet? I tillegg til språkkrav ved ansettelse, har ledere et kontinuerlig ansvar for å følge opp og iverksette tiltak overfor ansatte som ikke behersker norsk godt nok. I tiden det tar å høyne språkkompetansen må det sikres nødvendig støtte fra annet personell i situasjoner der dette er påkrevet.

Helse og omsorg

Flinkest i klassen De fleste filipinere kommer til Norge med en bachelor i sykepleie i bagasjen. De er klare for å jobbe, men for å få autorisasjon må de lære norsk. De flittigste bruker bortimot to år. De fleste jobber som hjelpepleiere samtidig. 16

Truer dårlige norskkunnskaper pasientsikerheten? Uten sykepleiere og helsefagarbeidere med innvandringsbakgrunn stopper Helse-Norge. Men språkkravene som stilles, eller unntakene som aksepteres, gjør at mange ikke klarer å utføre jobben på en måte som skaper trygghet og tillit hos pasienter og brukere. Stadig flere mener det går på pasientsikkerheten løs.

Autorisasjonsdirektør Anne Herseth Barlo ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har utrykt fortvilelse over at prinsippet om fri flyt av arbeidsFoto: sykepleien.no/ Stig Weston kraft over landegrensene i EU/ EØS går foran pasientsikkerheten. Hun forteller at det ikke kan stilles krav om norskkunnskap til sykepleiere som er utdannet i Europa. - Fri flyt går foran pasientsikkerheten, sier hun til sykepleien.no Venter på svar Seniorsaken har også ropt varsko om hvordan særlig eldre lider under myndighetenes manglende vilje til å sette inn tiltak for å gjøre situasjonen bedre. Både for de som gir, og de som mottar omsorg. Som det er i dag, skaper språkproblemene utrygghet for brukerne og faglig usikkerhet hos pleierne. - Den 28. juni 2013 sendte vi et brev til daværende helseminister Jonas

Gahr Støre der vi ba om å få departementets tilbakemelding på hvordan problemene med svake norskkunnskaper hos helsepersonell med innvandringsbakgrunn skulle møtes. Det ble sendt likelydende brev til Arbeidsdepartementet, men derfra fikk vi opplyst at Helse- og omsorgsdepartementet ville håndtere saken, sier styreleder i Seniorsaken, Stig Klingstedt. Han forteller at brevet ikke ble besvart innen regjeringsbyttet i september i fjor. -Vi har derfor sendt et nytt brev til det «nye» Helse- og omsorgsdepartementet.

Seniorsaken har også tatt opp saken i vårt innspill til plan for ny helse- og omsorgstjeneste. Vi håper og forventer at departementet utarbeider en strategi for å løse problemet som Terskelen for å rapportere et bare vokser for hver dag. Dette kan problem er høy når man er helt ikke bare defineres som et språkavhengig av den hjelpen man får, problem, det handler i minst like stor grad om pasientsikkerhet! Vi sier Stig Klingstedt, styreleder kommer ikke til å gi oss!

”

i Seniorsaken

”

Helse og omsorg Strengest på sykehus  Sykehusene stiller strengere krav til norskkunnskapen enn sykehjemmene. Derfor får nordiske sykepleiere som kommer til Norge først og fremst jobb på sykehus, mens sykepleiere fra andre deler av verden blir ansatt i kommunehelsetjenesten. Autorisasjonsdirektøren i SAK frykter at små arbeidsplasser i kommunene må ta til takke med den arbeidskraften som har dårligst språkkunnskap. Ifølge Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) kan det være et problem når ansatte med dårlig norskkunnskaper og en annen kulturbakgrunn skal hjelpe eldre som hører dårlig og i tillegg snakker dialekt. USHT beskriver også vanskelige situasjoner der ansatte ikke vil stelle enkelte pasienter; for eksempel menn som ikke vil stelle damer og omvendt. Noen etnisk norske pasienter kan være ufine og skeptiske til pleiere som ikke snakker så godt norsk og har annen hudfarge, men dette bedrer seg som regel når de blir mer kjent. Klager ikke I Seniorsaken er det spesielt bekymring for kvaliteten i helse og omsorgstjenestene for de eldste. - Undersøkelser viser at 80 prosent av de eldre ikke klager selv om de har grunn til det. Og her er de som mottar hjelp hjemme, i særstilling. På sykehus kan kollegaer trå til om det skulle oppstå et språkproblem. Oppstår det misforståelser hjemme hos en eldre person, er det jo ikke mulig å ordne opp i dette direkte. Men terskelen for å rapportere et problem er høy når man er helt avhengig av den hjelpen man får, sier Klingstedt. Han minner om at mange eldre, særlig utenfor de store byene, ikke har tatt del i utviklingen av et mer mangfoldig 18

samfunn. Ikke minst i helsesektoren. – Derfor er god språkopplæring og kulturforståelse helt avgjørende i alle deler av helsesektoren, ikke bare på sykehus. Flere utfordringer I tillegg til utfordringene med manglende norskkompetanse blant helsepersonell med innvandringsbakgrunn opplever også norsktalende sykepleiere språk- og kulturproblemer i møte med eldre og hjelpetrengende innvandrere. Omtrent hver femte pasient ved Oslo universitetssykehus har flerkulturell bakgrunn. Utfordringene vil vokse over hele landet! De oppgir at det er kulturforskjellene som i størst grad gjør det vanskelig. De kan for eksempel være redde for å forstyrre en person som ber, og de er usikre på hvor streng pasienten er med hensyn til kropp og nakenhet. -Kvinnelige sykepleiere kan lure på om de kan håndhilse på en mannlig pasient, og er usikre på om de bør dekke seg til, sier Jonas Debesay, som er høgskolelektor ved Institutt for sykepleie ved HiOA, til forskning.no. Han mener svaret på disse kompetanseutfordringene er mer kunnskap. Det mener Seniorsaken også; språk- og kulturkunnskap, empati og respekt. Kilder: forskning.no/ sykepleien. no/forskningsstiftelsen fafo

Arbeidsgiver har ansvaret! - Det er et opplagt arbeidsgiveransvar at alle som er i jobb har nødvendig kompetanse også når det gjelder språk. Jeg tenker at her må det være absolutt: Ansatte som jobber med direkte bruker-/beboerkontakt i hjemmetjenester og sykehjem må ha tilstrekkelig språkferdigheter. Både når det gjelder å forstå og gjøre seg forstått. For mange brukere av hjemmetjenesten kan hjemmehjelper/hjemmesykepleier være en av de ytterst få kontakter de har med hjelpeapparatet. Da er språk helt sentralt for f.eks. å få fange opp endringi hjelpebehov eller helsetilstand. Ivar Johansen (SV), Oslo bystyre

Oslo universitetssykehus har fått spesialdesignet to hijabmodeller som del av sykepleieruniformen

Ijjou Elgarh, postvert på sykehuset.

Hege Linnestad, leder av Seksjon for likeverdig helsetjeneste

Toleranse gir konkurransefortrinn Konkurransen om de beste arbeidstakerne i helse- og omsorgssektoren blir stadig tøffere. For å være en attraktiv arbeidsplass tilrettelegger Oslo universitetssykehus blant annet for medarbeidernes tro. Derfor har sykehuset designet to hijab-modeller tilpasset uniformene. - Uniforms-hijabene ivaretar de religiøse krav til tildekking og kan vaskes i henhold til hygieneforskrifter, dvs. på 85-90 grader. Ingen får bruke privat hijab på jobb, sier Hege Linnestad, som er leder av Seksjon for likeverdig helsetjeneste og samhandling og internasjonalt samarbeid ved Oslo universitetssykehus.

- For å kunne yte den beste behandling og oppfølging for våre pasienter er vi avhengig av god kompetanse på sykehuset. Sykehuset må da tilrettelegge for en mangfoldig arbeidsstyrke - vi må være attraktive for kompetente medarbeidere, som ønsker å yte omsorg. Hun forteller at bruk av hijab, er ønsket fra sykehuset sin side, for å rekruttere de beste, mest kompetente medarbeidere, uten å diskrimineBli kjent re på grunnlag av religiøs overbevisning. og du vil ikke se hijaben

”

- du vil se personen som bærer den.

Hun estimerer at ca. hver femte ansatt på Oslo universitetssykehus har minoritetsbakgrunn. Det gir en sammensetning av medarbeidere fra minst 70 nasjoner.

”

- Å tillate bruk av hijab, bidrar ikke til å øke det kulturelle gapet mellom kollegaer og pasienter.

Vi har ikke fått noen negative reaksjoner fra pasienter på at vi tillater bruk av hijab. Vi lever i en tid der det kulturelle mangfold er et faktum, en berikelse for samfunnet. Ved å lære hverandre å kjenne på tvers av kulturer, vil vi få bedre forståelse for hverandre. Bli kjent og du vil ikke se hijaben, men du vil se personen som bærer den. Kilde: oslo-universitetssykehus.no

Mistenker du brudd på vedtak i lignende saker kan du kontakte vår juss-telefon på tlf. 975 25 907 eller sende en e-post til: juss@seniorsaken.no

Helse og omsorg

De svakeste får regningen Tidligere i vår ble de sterkt pleietrengende beboerne med sykehjemsplasser i Polmak og Austertana overført til nye omsorgsboliger i Tana Bru. Tilbake sto sjokkerte ansatte, pårørende og engasjerte sambygdinger.

De mente kommunen flyttet sine svakeste innbyggere med tvang. Konsekvensen av å overføre beboerne skulle til omsorgssenteret i Tana betyr at de går fra å være pasienter under kommunens omsorg til å bli leietakere i kommunen. De vil motta den pleien og omsorgen de ville fått på sykehjemmet, men til en høy pris. Pris for plass på sykehjem er vederlagsberegnet, ofte til 75 prosent av inntekten til pasienten. Plass på hybel i omsorgsboligene har stykkpris. Beboerne må betale for strøm, mat, klesvask, hjemmehjelp, trygghetsalarm, forbruksvarer og leie av sengetøy m.m.

FAKTA Det fins tre grunner til å skrive ut en beboer med vedtak på rett til tidsubegrenset sykehjemsplass. 1. Pasienten blir frisk, og kan klare seg selv. 2. Brukeren kan få bedre pleie for eksempel innen psykiatri. 3. Brukeren er en meget stor belastning for omverden.

Beboer Ragnhild Johnsens svigerdatter, Mona Lill Jessen, kontaktet Seniorsakens SOStelefon da en klage til kommunen ikke førte frem. Hun hadde også gitt uttrykk for

sitt syn og tvil om vedtaket var lovlig før klagen ble sendt til kommunen. På et informasjonsmøte for de pårørende hadde hun utfordret kommunen på at hun mente de bryter gjeldende lovverk. Hun fikk beskjed om at hun tok feil og at dette var juridisk lovlig. Nå bistår Seniorsakens juridiske rådgiver; Audhild Freberg Iversen, familien med klage til Fylkesmannen. Det kan det umulig være. Man skal ha veldig gode grunner for å kunne skrive ut noen fra en sykehjemsplass. De er alle av helsemessig karakter. (se faktaboks). Det kommunen gjør er å velte regningen for å ivareta våre eldre den siste tiden av livet på de eldre selv. Om klagen til Fylkesmannen i Finnmark omgjør vedtaket for Johnsen vil det sannsynligvis kun gjelde henne. Det betyr at hver enkelt bruker må klage selv.

Ugyldig vedtak Tana kommune har gjort vedtak om utskrivning av beboer fra langtidsopphold fra sykehjem i h.h.t. et vedtak fra 2007, og som nå skal overføres til «omsorgsbolig» ved Tana omsorgssenter, riktignok med heldøgns omsorg og pleie, og vi har tatt den saken herfra som en SOS-sak. Det er

Utskrivingsvedtak skal bygge på helsemessige årsaker ikke økonomiske.

allerede sendt klage på vedtaket

Rådgiver i Seniorsakens juss- og økonomigruppe, Audhild Freberg Iversens sammenfatning

til «økonomiplanvedtak 15.12.2011»..

Omorganiseringen er begrunnet «i strukturelle endringer innen pleie og omsorg» og henviser bl.a. Under henvisning til sykehjemsforskrift § 4-11, er dette et ugyldig vedtak, det skal meget sterke grunner til å skrive ut en beboer mot vedkommendes vilje, det skal gjøres en faglig, medisinsk vurdering. Kommunens økonomi kan ikke brukes som begrunnelse for utskrivning.

Nesten daglig mottar Seniorsaken henvendelser fra pårørende om uakseptable forhold i eldreomsorgen i Norge. Hver gang en ekeltskjebne rammes viser det at systemet har sviktet. Om en av dine nærmeste opplever omsorgssvikt kan du ringe Seniorsakens SOS-telefon: 22 12 18 90. De fleste som ringer SOS-telefonen ønsker først og fremst noen å rådføre seg med. Vi taler din sak, og helper deg å håndtere sykehjem, kommune, klageinstanser, politikere og evt. media om nødvendig.

”

”Vedtaket om å flytte Ragnhild Johnsen er klaget inn til Fylkesmannen.”

”

De som er medlemmer i Seniorsaken er velkommen til å kontakte SOS-telefonen så vil vi hjelpe en og en.

Seniorsakens rådgiver forteller at Seniorsaken mottar stadig flere slike SOS-saker der vedtak tidsubegrenset sykehjemsplass blir omgjort til omsorgsplass. Seniorsaken skal

kartlegge omfanget av praksisen der pasientenes status blir endret med overgang fra sykehjem til omsorgsboliger hvor de må betale alt selv. Om dette gjøres av økonomiske årsaker vil det være en skandale!

Som medlem i Seniorsaken får du gratis tilgang til våre erfarne jurister i opptil en time.

ØKONOMI OG JUSS

Husk reiseforsikring! - Nordmenns reisemønster har endret seg dramatisk de siste årene. Flere og flere reiser langt, mer eksotisk og blir borte lenge. Og mange eldre reiser nok på turer de rett og slett har blitt for gamle til. Det fins mange steder å reise til, men det gjelder å ta forholdsregler.

Nito/Shutterstock

Det sier tidligere direktør i Europeiske Reiseforsikring og juridisk rådgiver i Seniorsaken Ivar Leren. Han forteller at det verserer påstander om at eldre mennesker blir nektet reiseforsikring på generelt grunnlag eller får innskrenket forsikringsvilkårene vesentlig. - Dette er ikke tilfelle. Seniorene kan være trygge på at de aller fleste får beholde sin reiseforsikring livet ut - også etter fylte 75. Eldre kan riktignok bli risikovurdert i forhold til helse og skadehistorikk når de skal forsikre seg i et nytt selskap. Det er for eksempel viktig å være oppmerksom på at det kun er akutt forverring av kronisk sykdom som er dekket under reiseforsikringen. Dersom 22

du er i tvil om du kan reise, bør du kontakte ditt forsikringsselskap, anbefaler Leren . Nye vilkår Ulykkesdekningen for invaliditet og død er redusert fra 300.000 kroner til 100.000 kroner for aldersgruppen mellom 70 og 75 år, og etter fylte 75 år faller denne bort. - Dødsfallserstatningen er ment å gi økonomisk kompensasjon til etterlatte som forsikringstakeren måtte ha forsørgeransvar for, mens invaliditetserstatningen er ment å gi kompensasjon til forsikringstaker for økonomisk tap ved varig nedsatt ervervsevne etter ulykkesskade. Siden 70-åringer ikke lenger har forsørgelsesbyrde og dessuten allerede er sikret sin alderspensjon, faller grunnlaget for disse erstatningspostene bort, forklarer Seniorsakens juridiske rådgiver.

Dyr hjemreise Alle de andre erstatningspostene i reiseforsikringen, som for eksempel bagasjetap eller tyveri, gjelder uavkortet også for eldre. Inntreffer eksempelvis sykdom eller en ulykkesskade, vil alle behandlingsutgifter på reisen, sykehus, lege, m.m. være dekket av forsikringen - uansett alder. Dette gjelder også hjemtransport og nødvendig tilkalling av pårørende. Uten gyldig reiseforsikring kan kostnadene for noen ukers intensivbehandling på sykehus og hjemreise bli astronomiske. Bare flyturen med båre, som tar minimum seks flyseter til full pris, pluss ledsagere, kan i verste fall komme opp i 250.000 kroner. Uansett hvor gammel du er, hvor du skal reise, og hvor lenge du blir borte, bør du sørge for alltid å være godt forsikret, avslutter Leren.

Jussgruppen svarer på dine spørsmål hver onsdag mellom kl 10.00 – 14.00 E-post: juss@seniorsaken.no

Sjekk priser og vilkår Det er stor forskjell på pris og vilkår på reiseforsikring for eldre. Ofte vil det lønne seg å bli i det selskapet du allerede er forsikret i.

TIPS

Kjøp helårsforsikring

For å være helt sikker på at du alltid er forsikret, er det smartest med en helårs reiseforsikring. Du skal ikke reise mange ganger før det lønner seg. Men husk at en helårs reiseforsikring bare gjelder inntil 45-60 dager. Det fins reiseforsikringer med lengre varighet på enkeltreiser. Så her må du spørre selskapet ditt om du for eksempel skal overvintre i Syden.

Gjensidige Forsikring Ingen aldersgrense, men prisen på reiseforsikring øker med alderen. 40 år: 1189 kr 70 år: 1749 kr 80 år: 2258 kr 90 år: 2258 kr Europeiske Reiseforsikring Har 75-års aldersgrense på reiseforsikring for nye kunder. Eldre med et eksisterende kundeforhold i If/ Europeiske, får tegnet reiseforsikring. Storebrand Forsikring Ingen aldersgrense, men prisen på reiseforsikring øker med alderen. 40 år: 1019 kr 70 år: 1223 kr 80 år: 1427 kr 90 år: 1529 kr Gouda Reiseforsikring Har egen seniorreiseforsikring for kunder over 70 år. Krever egenerklæring og eventuelt legeattest. Du bør søke om forsikring i god tid før avreise. Tryg Forsikring Ingen aldersgrense, men ved fornyelse øker premien med 30 prosent når man fyller 70 år, mens kunder over 80 år betaler 90 prosent mer enn normal pris. Finansportalen.no

s eptember 2013

ØKONOMI OG JUSS

Hjelp når du trenger det Uansett hvor mange forholdsregler du tar, og hvor forsiktig og fornuftig du er, kan det oppstå en situasjon på reisen der du trenger profesjonell hjelp. Har du behov for råd om du kan løse en situasjon selv, eller om du bør oppsøke lege, kan du ringe Helsetelefonen. Det er en døgnåpen medisinsk rådgivningstelefon som hjelper deg uansett hvor i verden du befinner deg. Ringer du Helsetelefonen, får du svar av sykepleiere med minimum fem års erfaring fra sykehus og akuttbehandling. Du får også råd om førstehjelp så du kan hjelpe andre. Blant de vanligste problemene og symptomer reisende opplever og trenger å få hjelp med, er mageproblemer og diaré, kvalme og oppkast. Helsetelefonen stiller ikke diagnoser, men de forteller deg hva du bør gjøre i din situasjon. Skulle du være så uheldig at du trenger skadehjelp, må legges inn på sykehus eller trenger syketransport, kan du få hjelp på et Euro-Center. Du kan også få økonomisk bistand. Euro-Center, som inngår i Europeiske Reiseforsikrings nettverk, er etablert i alle verdensdeler, ofte i tett samarbeid med Sjømannskirken. Sentrene fungerer som selskapets alarmsentral og sikrer behandling av den beste medisinske kompetansen i området. Lokalkunnskap og et godt nettverk kan være avgjørende når det oppstår kompliserte situasjoner, spesielt i områder med svak infrastruktur. Medarbeiderne ved Euro-Centrene kommer fra nordiske land, men er bosatt på stedet. Dette bidrar til å skape den tryggheten som er så viktig når uhellet er ute. Kilde: fno.no / Tekst: red.

Auremar/Shutterstock

Råd til eldre på eventyr Ta en grundig legesjekk før reisen og spør deg selv: Tåler jeg en lang

flytur i 2 500 meter høyde med tilsvarende lite oksygen? Tenk på om reisemålet passer for din alder og helsetilstand. Ta med rikelig av dine vanlige medisiner i håndbagasjen. Skriv på engelsk

hva som feiler deg, og hvilke medisiner som brukes til hva.

Kilde: fno.no

SeniorFestival

10. - 31. oktober

Årets nyhet for moden ungdom

kjente norske artister • allsang • dans • utflukter • aktiviteter Du er ikke for gammel til å ha det gøy, vel? Bli med på årets høydepunkt! Vi har skreddersydd en ferieopplevelse for moden ungdom som deg selv. Du får underholdning, dans og allsang flere kvelder i uken. På programmet står blant annet Stein Ingebrigtsen, Ann-Louise Hansson og hele Norges Sputnik. En opplevelsesrik Fly, hotell og utflukt er også inkludert i prisen. underholdning fra Les mer på tyrkiareiser.no og bestill i dag!

6990,-

Starlight Thalasso & Spa***** Elegant og moderne ULTRA ALL INCLUSIVE-hotell med perfekt beliggenhet på stranden utenfor Side.

Stein Ingebrigtsen

Pris per person i dobbeltrom. Begrenset antall plasser.

www.tyrkiareiser.no 815 00 505

Alders- og yrkesdiskriminering

Hun vant! Våren 2012 kontaktet Kjellaug Nilsen (69) Seniorsakens advokat, Audhild Freberg Iversen, for å få råd om hvordan hun skulle håndtere oppsigelsen arbeidsgiveren hadde overrasket henne med rett etter at hun fylte 67 år.

Nilsen hadde jobbet i Sparebank1 i 17 år, og jobbet som skadeoppgjørskonsulent da bedriften ville sette henne på dør. -Jeg hadde sjekket HR-portalen, og der sto det at en ansatt ved fylte 67 år kunne avslutte sitt arbeidsforhold og motta alderpensjon. Det sto ikke når det måtte skje, sier hun, og understreker at det må være bedriftens ansvar å informere om aldersgrenser for fratredelse. Arbeidsprosedyren ble forklart med at medarbeider skulle sende bekreftelse på ønsket fratreden til nærmeste leder og fratredelsesdato skulle avklares med dato. Dette skulle så sendes til avdelingen. Etter at Nilsen tok opp hvordan reglene var beskrevet i HR-portalen med personaldirektøren ble innholdet endret. Seniorsakens advokat forsto straks at Nilsens sak kunne være av stor betydning for det høyst aktuelle temaet om aldersdiskriminering i Norge. - Derfor ble jeg meget forundret over at HK-Finans, der Kjellaug var organi-

sert, ikke ville stille opp og føre denne saken både på vegne av sitt medlem og av prinsipielle grunner. Freberg Iversen anbefalte Nilsen å skifte forbund og gå over til Finansforbundet. Det skulle vise seg å være et meget godt råd. Men selv om Nilsen både hadde en sterk fagforening i ryggen, og det hun mente måtte være meget gode bevis på hånden tapte hun første runde i tingretten. -Det var ganske uforståelig både for mine advokater og meg. Vi la frem en undersøkelse gjennomført av de tillitsvalgte i bedriften som viste at 69 prosent av de spurte ikke hadde kjennskap til en øvre aldersgrense i Sparebank1. Informasjon om at innholdet på HRportalen i ettertid ble endret trodde vi også skulle være tungtveiende. Saken ble anket til lagmannsretten på grunn av feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Nilsens advokat, Jan Roald Heiberg i Finansforbundet, mente tingretten ikke hadde forstått

forskjellen på pensjonsalder og aldersgrense. Pensjonsalder er når du kan ta ut pensjon mens aldersgrense er når du må slutte om arbeidsgiver vil. Aldersgrensen i Norge er i dag 70 år. Seniorsakens advokat er glad på Nilsens vegne. Hun mener saken gir klar beskjed til bedriftene der ute at de ikke kan skalte og valte med voksne mennesker. -Det er et arbeidsgiveransvar å sette seg inn i gjeldende lover og regler, og overholde disse overfor de ansatte. Nilsen ble tilkjent en erstatning på 800.000 kroner. Hva hun skal bruke pengene til? – Vel de er jo erstatning for tapt arbeidsinntekt ikke en gevinst, så de går i stor grad til å betale ned lån. Men jeg skal unne meg et glass sjampanje på operataket om det går min vei, smiler hun. Har det vært verdt det Kjellaug? Ja, det har det. Om Sparebank1 ikke anker har vi vunnet og da kan saken hjelpe mange andre. Red.

STOPP Sparebank1 valgte ĂĽ ikke anke saken videre til HĂ¸yesterett. Det innebĂŚrer at Kjellaug Nilsens sak vil danne presedens i lignende saker fremover.

Retrorocket/Istock by GettyImages

I forrige nummer var alders- og yrkesdiskriminering hovedtema. Debatten fortsetter.

Alders- og yrkesdiskriminering

Går i strupen på de store -LO og NHO omtaler eldre arbeidstagere som en belastning med liten samfunnsnytte. Det er å undervurdere erfarne arbeidstagere. I tillegg er det nedlatende og ikke minst feil! Det sier Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud som fnyser av de to store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonenes argumenter mot fjerning av dagens aldersgrenser i arbeidslivet. Begge parter mener dagens regler sikrer eldre arbeidstakere en verdig avslutning på yrkeslivet når alderen begrenser deres evner til å løse oppgavene sine. - Det vil helt sikkert oppstå en og annen situasjon der noen vil ha problemer med å innse at de kommer til kort på grunn av alder. Men at dette vil være en hovedregel, tror vi ikke på. Manglende selvinnsikt er ikke noe som kommer med alderen, sier Skjæggerud. Han mener det er et lederansvar å sør-

ge for at arbeidstakere i alle aldre er i stand til å gjøre jobben sin. - Om noen famler på tampen av karrieren, vil det uverdige være å kvitte seg med dem uten begrunnelse. Ledere som trenger kunstige aldersgrenser for å unngå «den vanskelige samtalen», fraskriver seg lederansvaret sitt. NHO har uttrykt vilje til å heve de bedriftsinterne aldersgrensene fra 67 til 70 år. Men utover det vil de ikke gi stillingsvern mot oppsigelse uten begrunnelse. - Dette er dobbeltkommunikasjon. NHO ønsker at så mange som mulig skal stå i arbeid, men miste stillingsvernet etter fylte 70. Veldig mange har arbeid der alder er helt uten be-

tydning, mens erfaring kan være avgjørende for å lykkes, sier Skjæggerud. LO argumenterer for aldersgrenser av hensyn til de svakeste og mest slitne arbeidstakerne. -Selvfølgelig skal vi ha respekt for alle som jobber i yrker med store belastninger. Men det er jo ikke slik at alle blir utslitt på samme tidspunkt. Ny teknologi og økte krav til arbeidsmiljø gjør selv tunge jobber lettere å utføre. Særaldersgrensene må gjennom en skikkelig prosess, sier Skjæggerud.    Parat-lederen tror ikke det er helse eller kompetanse som er de største utfordringene i forhold til å la eldre stå lengre i arbeid; det er holdninger.

JØRGENS BLOGG Pensjonist og medlem av Seniorsaken, Jørgen Hoel, har startet egen blogg. Denne bloggen tar for seg ulike norske samfunnsforhold, blant annet et oppgjør med den argumentasjonen de som vil beholde diskrimineringen i arbeidslivet, benytter seg av. Hoel mener at selv om arbeidsministeren og andre politikere vil øke, eller fjerne, 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven, vil sterke krefter fortsette diskrimineringen. Følg debatten på Hoels blogg: www. jorgenhoel.com.

Berkemanns stretchmodell FAKTA

OM PARAT Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS. Parat har 35 000 medlemmer i alle sektorer i arbeidslivet. www.parat.com

BERKEMANNS stretchmodeller er blitt markedsleder i toppsegmentet. Bruker kommer igjen og igjen! Vi lever alle av tilfredse kunder.

Veil. 1398,-

1020-725 Sofie beige skinn med stretch. Str. 3–8,5.

Han mener både arbeidstakere- og arbeidsgivere må endre holdninger, og sannsynligvis må mulighetene til større fleksibilitet økes på flere områder.   – I stor grad kan hver enkelt av oss velge om vi vil se på fremtidens økte pensjonsalder som en trussel eller en mulighet. Det siste alternativet er å foretrekke, avslutter Skjæggerud.

Ring SolSko 909 20 209 og vi forteller deg om nærmeste butikk, eller send en mail til: post@solsko.no

Sommerens storselger for ømme ferieføtter! Easyfabrikken har utviklet en god spasersko kombinert med et superelastisk tekstil-overdel. Skoen sitter meget godt på foten! Dame: JUSTIN. Sort eller Beige: Hele str fra 3–8 (36-42)

Veil. 999,-

Ring SolSko 909 20 209 og vi forteller deg om nærmeste butikk, eller send en mail til: post@solsko.no 29

Gje

r fa sb

rille r

Maten er halve ”føa”

Siden vi lever lenger, blir det stadig flere som må klare seg selv i høy alder, enten de er par eller enslige. Selv om mange kommuner er flinke med hjemmehjelp, og de eldre får varm mat på døren, så er det altfor mange som ikke får skikkelig service.

Prefabrikkert og oppvarmet mat er ikke alltid så velsmakende, og dessuten er det mange som helst vil tilberede maten selv så lenge de er i stand til det. Det er matinteresserte mennesker som sverger til Hans Geelmuydens gamle vise «Maten er halve føa». Min gamle grandtante insisterte på «føden». I hennes hjem var det alltid damaskservietter, krystallglass og Porsgrund porselens blå stråmønster, og all mat var hjemmelaget. Men når den samme grandtante var hos oss på julaften, tømte hun vårt kjøleskap for gode ting når hun skulle gå. Uansett er det smaken og lukten av hjemmelaget mat som sitter i meg, enten det var min mor eller min grandtante som tilberedte den. Jeg har alltid hatt en viss skepsis til ferdigmat, selv om noen produsenter er blitt flinkere, og ikke minst mer nøyaktige med å oppgi hva maten inneholder. Da jeg nylig var i Nord-Trøndelag skaffet gammelpresten meg ekte sodd med det spesielle flatbrødet, skjenning, til. Det er i sannhet festmat, og noe helt annet enn den såkalte «trøndersodd» på boks som enkelte butikker tilbyr. Det eneste man skal huske på med den ekte nordtrønderske sodden, er å ha en løk og nellik i under oppvarmingen. Per Egil Hegge, som ikke bare er ekspert på utenrikspolitikk, kunst og kultur, men også kan konkurrere med de fleste kokker, bygger opp alt fra grunnen av. Alt annet synes han er «feigt». Men man behøver ikke være et universalgeni som Hegge for å tilberede smakfull og næringsrik mat hjemme i stedet for å kjøpe hel- og halvfabrikata. Da kan min gamle venn og medreisende (vi testet en gang vei-mat fra Kristian-

sand S. til Oslo), Bent Stiansen, være til stor hjelp med sin siste bok «Alene hjemme». Han har 160 forskjellige middagsoppskrifter som de aller fleste kan klare. Og han er ikke mer snobbete enn at han også angir noen «kjøkkensnarveier» som han neppe vil praktisere i sin gourmetrestaurant Statholdergaarden, men som man med god samvittighet kan bruke når man tilbereder mat til seg selv, eller til ektefelle eller samboer. Her er noe for enhver gane og pengepung, og ikke minst er det sunne måltider. Det er alltid viktig, men spesielt viktig for seniorer. Blant hans matvettregler merker jeg meg at «kun smør er smør, margarin er ikke engang dyremat», «du skal ikke misbruke din fryser» og «alt blir bedre med kremfløte». Her er det ikke noe lavkarbo-tøv som ifølge leger i min familie kan være livsfarlig. Noen hjemme-alene-kokker vil gjerne vite mer enn alle de praktiske rådene Bent Stiansen gir. Da vil jeg anbefale Henry Notakers mange bøker, og særlig den siste, «Kokken og skriveren. Den gastronomiske litteraturens historie». Det er utrolig hvor spennende dette kan være. Jeg har en hel hyllevegg full av gastronomisk litteratur, mye innkjøpt rundt omkring i verden, blant annet en liten juvel av en britisk kokebok for sjøfolk fra 1700-tallet. Selv har jeg aldri skrevet en vanlig oppskriftbok, mer om mat som kulturhistorie – «Lutefisk» og «Klippfisk», som begge er gått i mange opplag, og som ble kåret til «Best seafood- and fishbook in the World» i 2006. Det er morsomt å se hvordan etterspørselen etter slike bøker bare øker, og hvordan folk ringer og skriver til meg fra hele landet for å få råd, eller fortelle meg noe artig. Svært mange av dem er seniorer som har levd et langt liv og tilbereder nesten all mat selv.

AplussB hudplEiEkREM PARAbeNFRI OG UTeN PARFyMe

SpESiAlSAlvE FoR hARd, tykk og SpRukkEn hud på FøttEnE

Universalkremen ! AplussB NYHET gjenoppretter hudens klare og naturlige glød. Etter jevnlig bruk kan kremen 50 ml bidra til en jevnere hud, minimere linjer og gjenopprette hudens fuktighetsbalanse. Denne fuktighetskremen for kvinner og menn er designet til å kunne brukes på flere hudområder som panne, hender, knær, ankler osv. Kremen trekker lett inn i huden og etterlater den myk, smidig og beskyttet. Leveres i praktisk doseringspumpe.

Hælbalsam Over er et naturlig 30 år på markedet produkt i kampen mot hard, tykk og sprukken hud på hælkappene og på tærne. Den tilfører naturlige og hudvennlige ingredienser som smører den tørre huden med oljer. Plages du i tillegg med sår og sprukken hud på andre steder av kroppen, anbefales det å bruke Hælbalsam der også.

ShAMpoo FoR kløE, FlASS og lEtt EkSEM i hodEBunnEn psorit-X CREAM ShAMpoo er en dermatalogisk testet spesialshampoo for behandling av tørr og ømfintlig hodebunn. Så som flass, kløe, lett eksem og periodisk psoriasis. Shampoen lindrer kløe og andre symptomer og gir en beroligende og helbredende virkning uten å fjerne hudens naturlige beskyttelse.

50 ml

“UTROLIG” universalsalve anbefales på det varmeste! “Erfaringer av salven, både fra meg selv og mine kunder er overveldende. Det utrolige med denne salven - er at det kun er din egen fantasi som kan stoppe bruken av den!” Autorisert fotterapeut Tove A. Stensnes, Holmestrand 60 ml

”UTROLIG” universalsalve er fremstilt av naturlige planteoljer og inneholder ingen parabener, fargestoffer eller konserveringsmidler. Salven erstatter midlertidig ikke medisinsk behandling og bør bare brukes til å oppnå et bedre liv.

”utRolig” kan hjelpe på: • Ømme muskler og ledd • Insektstikk • Lett eksem • Kløe

75 ml Over 20 år på markedet Over 20 år på markedet

Over 20 år på markedet

kREM FoR øMME og StivE MuSklER og lEdd

Over 20 år på markedet Over 20 år på markedet

Over 20 år på markedet

psorit-X CREAM er en naturlig krem til bruk på lett eksem og periodisk psoriasis. Kremen gir næring og normaliserer hudens naturlige beskyttelse. Motvirker kløe og irritasjon av huden. Produktet er ikke et legemiddel og kan brukes hver dag.

Biegift som medisin: I løpet av de siste tiårene har det vært forsket på biegiftens Over helbredende effekt. 20 år på markedet I USA, og etter hvert Norge, har alternative behandlingsformer med biegift vist seg å ha en spesiell virkning mot muskelsykdommer og revmatiske plager. Produktet er ikke et legemiddel og kan brukes hver dag.

produkt - navn - adresse

930 66 285

“utrolig” universalsalve hælbalsam AplussB hudpleiekrem psorit-X shampoo psorit-X Cream Fibrom-X Cream

kr 219,kr 129,kr 199,kr 229,kr 239,kr 239,-

Antall ............. Antall ............. Antall ............. Antall ............. Antall ............. Antall .............

Eksempel:

Navn: ............................................................................................................ Reklamelåven as - Tønsberg

(Mandag-fredag 09.00–16.00)

Over 20 år på markedet

SEnd MEg pR. poSt til Flg. AdRESSE: q q q q q q

SMS:

330 45 100

Over 20 år på markedet

JA, TAkk

www.nesco.no www.utroligsalven.no

Du kan også bestille på telefon

75 ml

Klipp ut kupongen og send inn. Porto Er bEtAlt!

LEs mEr og BEsTiLL produkTENE på:

• • •

• Rynker • Vorter • Aldersflekker

Forslagene er basert på våre egne kunders uttalelser på vår nettside!

kREM FoR lEtt EkSEM og pERiodiSk pSoRiASiS

100 ml

ingEn ABonnEMEnt!

Utroligsalven/Aplussb/Hælbalsam/ Psorit-X shampoo/Psorit-X/Fibrom-X – ola nordmann – sommerveien 14 - 2021 Oslo

• Tørr og sprukken hud • Såre og tørre lepper • Lette forbrenninger • Ømme og kalde føtter

Fibrom-X CREAM er en naturlig krem til bruk ved ømme og stive muskler og ledd. De aktive ingrediensene er kamfer, arnica og biegift.

Psorit-X Cream Shampoo kan brukes daglig eller som en kur i kombinasjon med andre behandlinger. Produktet er ikke et legemiddel og kan brukes hver dag som en vanlig shampo.

til

Over 25 år på markedet

Adresse: .............................................................. Tlf.: ................................

Nesco Svarsending 6564 0095 Oslo

Postnr./sted: ............................................................................................... (SKRIv TyDeLIG OG bRUK bLOKKbOKSTAveR) vi sender direkte til din postkasse med faktura vedlagt. (Ingen abonnementforpliktelse.) Senior nr. 2 -14 Forsendelse kr 59,- (Uansett ordrens størrelse)

Debatt

I hvert nummer av SENIOR inviterer vi et menneske med kunnskap og erfaring til å dele sine tanker og meninger med oss.

Blir du truffet av reklamen? Knut Georg Andresen, forlegger Fair forlag

På 70-, 80- og 90-tallet klarte den beste reklamen å kombinere høy underholdningsverdi med nyttig produktinformasjon. Derfor syntes folk flest at reklame var helt greit. Slik reklame er en sjelden gjest i norske medier i dag. Likevel er den viktigste årsaken til at nesten all reklame går deg hus forbi, at den ikke er myntet på deg. Reklamebransjen har ikke ofret deg en tanke. De har ikke fått med seg at det finnes over én million eldre mennesker her i landet, at denne gruppen faktisk er blant landets rikeste, - og ikke minst at de fleste disponerer sin egen tid. Er det så noen vits i å føle seg provosert av den grunn? Egentlig ikke, for det er vel ganske behagelig å slippe mye av den reklamen som pøses ut? Så får det heller være din hemmelighet at du faktisk spiser tre måltider daglig, kanskje går med planer om å bytte bil, bor i villa eller leilighet du har tenkt å pusse opp, og muligens har en hytte som trenger

Faksimile av annonse for Ebbesen & Jensen som sto i Aftenposten. At modellen er veldig, veldig mange år yngre enn butikkens kundegruppe, er det liten tvil om.

litt modernisering. At du kjøper klær av og til, leser bøker og kanskje har tenkt deg til utlandet i nærmeste fremtid, trenger du heller ikke å nevne for noen. Forklaringen på hvorfor norsk reklame så sjelden henvender seg til eldre mennesker, er nok ganske enkel. Reklamebransjen er bemannet med yngre mennesker. De er på ingen måte representative for resten av befolkningen. Bare et fåtall er over 40 år, har man passert 50, er man gammel, og fyller man 60 år og fremdeles jobber med reklame, er man en sensasjon. Dette er ikke bransjen hvor folk blir til de går av med pensjon. Faksimile ac annonse i Se og Hør. Det eldste mennesket vi fant i noen av bladets annonser.

Knut Georg Andresen var daglig leder og tekstforfatter i reklamebransjen i mange år. Nå er han forlegger i Fair Forlag.

Tilbake til utgangspunktet for artikkelen: Er det en myte at norsk reklame neglisjerer eldre mennesker totalt? Tilfeldigvis hadde jeg Kapital Reise foran meg da jeg skrev denne artikkelen, og de hevder at de er et livsstilsmagasin for forretningsreiser, ferie og fritid. Nå er tydeligvis ikke dette et magasin for pensjonister, og segmentet for forretningsreiser har selvsagt heller ikke pensjonister i tankene, men det litt eksklusive ferie- og fritidsmarkedet burde kanskje ha fått med seg at eldre ikke bestiller uspesifiserte turer når de reiser til Syden. Etter å ha bladd meg gjennom reisemagasinet, var det knapt et foto av noen over 40 år, bortsett fra tre redaksjonelle bilder av Marilyn Monroe, Frank Sinatra og Sean Connery. Hva så med papirutgaven til Aftenposten? Her var også annonsene kjemisk fri for folk over 40. Jeg gjorde samme øvelse med siste utgave av A-magasinet med akkurat samme resultat. I jakten på én annonse med et menneske over 40 år, kastet jeg meg over et nummer av Se og Hør. Helt til slutt, på baksiden av bladet, fant jeg en helsides annonse for et Q10produkt med Kristin Spitznogle som modell og referanse. Med fare for å fornærme henne kan det tenkes at hun har passert 40, men hun har definitivt svært lenge igjen til pensjonsalderen. Jeg vil imidlertid anta at veldig mange av dem som leser Se og Hør, er godt voksne.

Når det en sjelden gang dukker opp eldre mennesker i reklamen, ser alle så fordømt like ut. Han er gråhåret og ser sunn og sporty ut der han sitter i v-genseren sin med en lyseblå skjorte inni. I armkroken sitter kona som også ser sunn og sporty ut. Han utstråler aristokrati og kledelig velstand, hun utstråler godhet og klokskap. Kan vi ikke få se noen modeller som ser litt mer ekte ut? Mer rampete, sære, slemme eller avslappet? Når det gjelder barn er jo reklamebransjen flink til å finne frem rødhårete og sjarmerende eksemplarer av arten med mange fregner. Nå finnes det vel knapt eldre mennesker med rødt hår, men det finnes da nok av dem som ikke ser ut som de har vært generaldirektør i Hydro eller spiller golf minst seks timer daglig?

Gjennom 50 år har Lano gjort det til sitt varemerke å finne naturlige smårollinger med personlighet.

Å kalle mitt dypdykk ned i noen få aviser og magasiner for en representativ markedsundersøkelse, blir selvsagt helt feil, men en indikasjon er det i alle fall. Når jeg i tillegg overvåket noen kommersielle TV-kanaler et par kvelder med det for øyet å se om det fantes TV-reklame der rettet mot eldre mennesker, var også dette resultatet spinkelt. En reklameteori går ut på at mange kvinner og menn begynner å assosiere seg med langt yngre mennesker lenge før de fyller 40, og at de krampaktig prøver å forbli ungdommelige. Da betyr det kanskje ikke så mye at reklame for alt fra anti-rynkekremer til klær og alt fra mat til drikke nesten konsekvent viser unge modeller.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Det ble endel skriverier og diskusjoner da Ruter trakk i gang saken om honnørgenera- sjonen som skal ha så mye penger på bok at det er på tide at de betaler fullt ut på buss, trikk osv. osv. På mange måter hadde det sikkert vært greit at vi betaler fullt, men da må myndighetene gå foran med et godt eksempel og endre på endel ting hvor pensjonistene i dag kommer dårligere ut enn andre. Først tok de fra oss eldrefradraget, så sørget de for at pensjonene våre blir underregulert. Videre har de presset en rekke pensjonskasser til oppreservering pga. økt levealder, hvilket resulterer i at pensjonistene »betaler» med lav regulering for å tilfredsstille myndighetenes krav . Med andre ord følger ikke pensjonistene med i den lønnsutviklingen som vanlige arbeidstakere får. I tillegg ble også trygdeavgiften økt for tredje år på rad. Forøvrig ble vi vel i valgkampen tutet ørene fulle av at Fremskrittspartiet ville sørge for bedring i reguleringen av folkepensjonene, så nok ett brutt valgløfte! Så jeg tror nok at bildet av honnørgenerasjonen som har så god råd, i større grad gjelder ”ny”-pensjonistene enn de som nå nærmer seg midten av 70-årene. Har Seniorsaken tenkt å komme på banen i denne saken! Det bør de så absolutt! Mvh Lars F Rolstad Rettferdig seniorøkonomi er en av Seniorsakens fanesaker. Poengene du tar opp, tilskrev vi finanskomiteen om umiddelbart etter at det nye budsjettet var på plass i fjor høst. Vi var også i møte med finansminister Siv Jensen tidligere i vår. Der sto selvfølgelig rettferdig seniorøkonomi som eneste punkt på agendaen. Som en del av Seniorenes Fellesforbund jobber vi inn mot øvrige politiske institusjoner, seniororganisasjoner og media.

Red.

Hei!

Takk for nytt Seniormagasin med mye godt lesestoff. Presentasjonen av vår danske søsterorganisasjon «Ældre Sagen» gledet meg spesielt. Der har vi meget å hente av vekstgivende impulser (www.aeldresagen.dk). Ikke minst tenker jeg på medlemspotensialet når vår upolitiske kollega Ældre Sagen har godt over 600.000 medlemmer på et nesten likt folketall. I fjor høst sendte jeg et leserinnlegg til Seniormagasinet med bl.a. informasjon om «Ældre Sagen». Av flere grunner fant jeg imidlertid å måtte trekke innlegget.

Innlegg fra Facebook Jeg vil at dere tar opp hvorfor vi ikke får sykepenger efter fylte 70, selv om man står i full jobb. Det blir jo ille at man ikke tør å ta ferie i tilfelle man blir syk. Utgiftene er jo de samme. Hilsen Mona Asbjørnssøn

Hva med å endre navnet på Seniormagasinet til Seniorsaken, for det dreier seg jo om en viktig sak? Dermed får magasinet samme navn som vår organisasjon. Det vil gi både organisasjonen og magasinet en sikrere identitet og et større gjennomslag.

- Dette har vi tatt opp tidligere i forbindelse med hørings-

Jeg registrerer at typografien i det nye magasinet er dempet noe ned. Det fremmer neppe leselysten – spesielt ikke for eldre lesere. Seniormagasinet er viktig for alle som støtter Seniorsaken – og som redskap for medlemsvekst. Lykke til med kommende utgaver! Magnar H. Enebakk

snarere tvert om! Vi vil fortsette å jobbe mot den.

uttalelse til pensjonsreformen. Det «henger ikke på greip» at du kan opptjene pensjonspoeng til du er 75 år, men ikke får sykepenger dersom du skulle bli sykmeldt i denne perioden. Seniorsaken har ingen svar - eller gode argumenter - for å begrunne denne regelen – Red.

Et spørsmål om honnør Tekst av Ragnar Larsen, tidligere sjefredaktør i Haugesunds Avis

Utspillet om å avvikle ordningen med honnørrabatt i kollektivtrafikken føyer seg inn i et mønster for offentlig trakassering av samfunnets seniorer. Modne mennesker betraktes ofte som hjelpetrengende som bør parkeres utenfor samfunnslivet. Stortinget har i dag ingen medlemmer over 70 år og har bestemt at ingen kan velges som lagrettemedlem eller meddommer i tingretten etter å ha fylt 70 år. Det virker som Stortinget mener at det senker seg åndelig tåke over folk straks de oppnår alderens modenhet. NRK fikk nylig rettslig medhold i å kvitte seg med en medarbeider bare fordi han har fylt 70 år. Honnørrabatt er – akkurat som navnet sier – uttrykk for honnør. Folk som har gjort sitt og nærmer seg livskvelden skal kunne motta samfunnets honnør for sin innsats. Derfor er transportselskaper som mottar offentlig støtte pålagt å gi pensjonister 50 prosent rabatt. Andre land tar vare på sine seniorer og gjør ære på dem. I USA er 11. november helligdag over hele landet. Da er det Veterans Day – innstiftet til ære for alle som har tjenestegjort i landets væpnede styrker. Norge gjør derimot ikke tilsvarende ære på sine veteraner. Krigsseilerne ble skammelig behandlet etter krigen. Forsvaret klarte ikke en gang å oppspore dem som fortjente Deltagermedaljen. Manglende omsorg for veteraner ser vi

også i dag, hvor militært personell som har deltatt i utenlandsoperasjoner ikke får nødvendig støtte og oppfølging etter endt tjeneste. Dette er uttrykk for den samme bruk og kast-mentaliteten som ligger under samfunnets øvrige sjikane av landets seniorer. Selv i fjerne kulturer preget av fattigdom ser en seg råd til å ære de eldre, mens en i verdens rikeste land snarere trakasserer dem som har skapt rikdommens forutsetninger. Unge folk skal ikke misunne seniorene deres honnørrabatt. De vil selv nyte godt av honnøren når de når kvalifisert alder. Honnørrabatt er ikke sosialhjelp eller tegn på at samfunnets seniorer må ha særlige ordninger for å klare seg. Honnørrabatten er derimot uttrykk for samfunnets honnør – det ligger i selve navnet. Seniorsaken beklager Ruters utspill om å fjerne honnørbillettene siden dagens eldre har så god økonomi skapte stor debatt i media. Seniorsaken ble intervjuet av Aftenposten og sitert slik at vi fremsto som enige med Ruter. Det er vi ikke. Seniorsaken mener at alle pensjonister skal ha en tilstrekkelig pensjon, og ikke bli avspist med «barnebilletter». Inntil dette skjer er vi selvfølgelig imot Ruters forslag. Red.

Angstfylt alderdom For oss eldre og litt svake som ikke har all verdens familie og kjente til å hjelpe oss, har det blitt bortimot umulig å få gjort nødvendige ting. Butikkene har for eksempel ikke lenger en ordning med hjemkjøring av varer. Da jeg nylig kjøpte ny tv, fikk jeg heldigvis hjelp av en nabo som hadde en uke fri og derfor kunne trå til. Alt i denne prosessen måtte jeg ha hjelp til, ikke minst frakt hjem med bil. Da vi løftet bort den gamle tv-en og satte den nye på plass, måtte to personer løfte. Installeringen var såpass teknisk avansert at selv min nabo, som er svært datakyndig, stusset litt før han fikk det til. Jeg ville aldri i livet klart det på egenhånd. Vi lever i et samfunn der absolutt alle servicetilbud er

borte. For oss eldre er ikke tilbudene luksus, men helt nødvendige for at vi skal kunne klare oss i tilværelsen. Undrer meg over at dere i Seniorsaken ikke har fått øynene opp for hvor vanskelig det er for eldre/ funksjonssvake å leve i dagens samfunn. Hilsen uførepensjonist Innlegget er forkortet. Neste del kommer i nr. 3/14 Seniorsakens skal være både vaktbikkje og samarbeidspartner i alt som angår eldre og funksjonssvake i samfunnet. Vi engasjerer oss på ulike nivåer, presser på politikerne og snakker med enkeltmennesker for å bidra til et godt samfunn for alle.

TRENING

Jo eldre vi blir, jo viktigere er det å være i aktivitet. Kroppen er laget for bevegelse – se på barn som hopper, hinker og løper hele tiden. Med alderen blir vi mer sedate og stillesittende. Det er helsefarlig!

Ifølge helsemyndighetene vil fysisk aktivitet i bare 30 minutter daglig øke livskvaliteten og forebygge en rekke livsstilssykdommer som sukkersyke og overvekt. Når du går, vedlikeholder du mange muskelgrupper, også hjertemuskulatur og pustemuskulatur. Du får bedre blodgjennomstrømning og immunforsvar og forebygger benskjørhet. Du kan også gå av deg uheldige tankemønstre, og nye, gode tanker kan oppstå, problemer kan plutselig løses – med andre ord: det er mentalhygiene! Du blir naturlig trett, og søvnen blir bedre. Har du dårlig appetitt, kan den øke. Og blodtrykk og kolesterolnivå påvirkes positivt. Når du går, får du et bedre forhold til kroppen din – du øker kroppsbevisstheten – rett deg opp og sving med armene. Du kan trene balanse ved å gå på ujevnt underlag som sti eller skogbunn.

Det er mye fokus på trening for å få helsegevinst. Men det viktigste er at enhver, avhengig av alder, sykdom og livssituasjon, finner sitt eget nivå for bevegelse som han/hun trives med og er i stand til å gjennomføre, enten det er vanlig gange, moderat eller rask gange. Legg en plan: Vil du gå alene eller sammen med venner? Gjør en avtale, finn et tidspunkt som passer, og forplikt deg til det. Tenk deg at du lufter den hunden du har eller ikke har. Sett deg et mål, enten i tid eller en runde som skal fullføres. Begynn med 10 minutter og øk gradvis med 5-10 minutter hver uke inntil du går 30 minutter daglig. Det eneste du trenger er gode sko og komfortable klær, eventuelt staver. Husk vannflaske. Sug til deg naturopplevelser og synsinntrykk! Gå i all slags vær – en vakker dag vil du også få bruk for paraplyen eller sydvesten. Gå inne om du ikke kan gå ute – trappegang er fin trening for alle.

STAVGANG Når du går med staver, forbrenner du 15 -20 prosent mer enn ved vanlig, rask gange. Hold stavene med et åpent grep. Sett staven ved hælen til den fremre foten og strekk armene ut bak kroppen. Bruk stavene aktivt så musklene i overkroppen må jobbe. La overkroppen være lett foroverbøyd, og pass på at ryggen har god holdning. Bruk oppoverbakkene effektivt, og hvil på veien ned igjen. RULLATOR Klarer du deg med en stokk inne, er det mye bedre for kroppen din enn å gå med rullator. Den kan være en fin følgesvenn for deg som ikke våger deg ut på egenhånd. Sørg for at du går mest mulig oppreist med kroppen tett inn til rullatoren . Høyden på håndtakene skal være slik at du har senkede skuldre og lett bøyd albu.

Sykehjemspasienter med demens som er friske til bens, bør få daglig fysisk aktivitet. Det er vist at demenspasienter med god muskelstyrke og balanse har bedre livskvalitet enn pasienter med dårligere funksjon. Og beholdt benstyrke vil utsette tiden for å bli rullestolpasient. Hva med rullatorløp i korridoren?

TELEMARKSNEDSLAG Stå med siden mot kjøkkenbenken. Da har du noe å støtte deg til hvis du skulle trenge det. Ha føttene samlet, armene langs siden. Ta et langt skritt frem med det ene beinet og før tyngden frem på dette beinet. Flytt beinet tilbake til utgangsstillingen. Gjenta med det andre beinet. Gjenta 8–12 ganger, i en til tre runder. INTERVALLTRENING Husk å varme opp før intervalltrening. Tempoet skal være slik at du kan snakke i de lette intervallene, men ikke i de intensive intervallene. En økt bør vare fra 30 til 40 minutter. I løpet av økta kan du ha fire fireminutters intervaller med høy intensitet. Intervalltrening er best ute i terrenget. Da gir motbakker og utforbakker varierte utfordringer. Gå gjerne på litt ekstra i motbakkene.

UNGARN - kjent for sitt varme mineralrike termalkildevann. Et avstressende, interessant og rimelig feriemål! Fast oppsatte vår- og høstturer 2014 Utenom de faste turene, skreddersys turer etter ønsker og behov for egne grupper av alle slag.

Spesialist i allmennmedisin, Bjørg Lundby, er vår faste helseskribent.

Den årlige vin-/innhøstingsfestivalen i byen er meget populær! Trygghet og trivsel har høy prioritet! Hjertelig velkommen til en hyggelig og uforpliktende turprat!

41 76 42 79

VISSTE DU AT... ...både hud og hår har godt av at du går ute?

95 99 45 20

veits erapi- og Helsereiser

...en åttiåring er like trenbar som en trettiåring?

post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no Foto: De Visu / Shutterstock.com

For påmelding, spørsmål eller tilsending av skriftlig informasjon, kontakt: Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna (4 mil sør for Brønnøysund) Tlf. 75 02 92 80 / E-post: post@nnps.no

Skaperglede og livsmot Nordnorsk Pensjonistskole 8920 Sømna

www.nordnorsk-pensjonistskole.no - hos oss møtes generasjonene - fra hele landet! 38

Best

Verst

Irriterer du deg også over at helt nødvendige og vanlige produkter ikke kan åpnes uten at du må bruke saks, kniv eller tennene og streve i over en time. Men det fins også varer på hyllene i butikken der produsenten har tenkt litt lengre enn til kassen. Vi viser deg en vare av hver sort.

LETT FOR ALLE

KORKER TIL BESVÆR

Visste du at alle over 50 år sier at det vanligvis er vanskelig å åpne et syltetøyglass. Problemet er størst blant kvinner, og to tredjedeler bruker hjelpemidler til å åpne slike lokk. ”Hjelpemidlene” er ofte kniv, skrujern eller annet fra verktøykassa. Når vi vet at det åpnes om lag 20 millioner syltetøyglass i året, eller 55.000 glass hver eneste dag, er dette å regne som et samfunnsproblem.

Hvor mye krefter du har i tommelfingeren og pekefingeren, er avgjørende for om du kan åpne melk-, fløteog juicekartonger enkelt eller vanskelig.

Nora syltetøy har tatt samfunnsansvar og laget et helt nytt lokk med en egen patent der den ytterste ringen er adskilt fra resten av lokket.

Korker som sitter på skrå, er ofte vanskelige å vri rundt med bare fingrene, og av sikkerhetsårsaker sitter disse korkene ofte fryktelig hardt fast. Det er vanskelig å få grep rundt korken slik at du kan bruke litt krefter til å få den opp. Det er hjelpemidler å få kjøpt, men det fins også et triks som er helt gratis. Brett ned toppkanten på kartongen så korken står opp fra en flat topp. Da får du et godt grep, og tilgang til fløten i en fei. Kilde: opinion

& Svar Vinn

konkurranse Tips oss om et produkt du vil ha i skapet eller et du helst vil kaste i søplebøtta. Vi klager til produsenten - du får et ”intelligent” produkt i premie Send til seniorsaken@seniorsaken.no 39

Er du født i 19

46?

Du sies å være unnfanget i feiring og spontan kjærlighet etter fem mørke krigsår. Det meste skulle være norsk etter krigen så det er stor sannsynlighet for at du heter Jan eller Bjørn eller Anne eller Kari. Ungdomstiden på 60-tallet var preget av dramatiske hendelser og revolusjonerende nyvinninger. Noe av det du sikkert husker best er da skuddene i Dallas traff, og drepte president John F. Kennedy. Andre ting du kanskje også husker ser du her.

Rolling Stones i Norge The Rolling Stones ankommer Fornebu flyplass, Oslo i 1965, et besøk som skapte ekstatiske tilstander. Forventningsfulle fans hadde tatt seg helt ut på rullebanen, og møtte stjernene med autografbøker mens de fortsatt befant seg i flytrappen. Skal du se rockeveteranene når de er tilbake i Oslo 26. mai? Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

lavalampen Lavalampen var selve symbolet på at man var “cool” på 60tallet. Lampen som kastet lysskygger med psykedelisk effekt i rommet var et must på alle nattbord. Til og med John Lennon hadde en på sitt.

LAMBORGHINI Da clutchen på sportsbilentusiasten Ferruccio Lamborghinis Ferrari røk erstattet han den med clutchen fra en traktor. Det neste han gjorde var å produsere sin egen sportsbil; 350 GTV ble presentert på bilmessen i Torino i 1963.

TWIGGY Da ikoniske Twiggy entret cat walken som modell tidlig på 60-tallet forsvant de kvinnelige formene fra 50-tallet fra motebildet. Gutteaktige Twiggy sørget for miniskjørtets sjokkerende popularitet.

MAGISK PULVER I 1964 introduserte kaffehuset Maxwell House pulverkaffen Maxim. Det var den første frysetørrede kaffen på markedet. Takket være ny og avansert teknologi kunne man lage kaffe som både duftet og smakte godt ved hjelp av litt pulver og varmt vann.

KURER OG RADIO LUXEMBURG Husker du tiden da ” Kurer’n ” var eneste underholdningstilbudet som fantes? På mellombølgen søkte vi inn stasjonen vi elsket og foreldregenerasjonen hatet; Radio Luxemburg. Hver søndag kveld måtte vi få med oss Top Twenty. Foto Kurer: Sindre Skrede/Wikipedia

Stramme sokker? Prøv vår nyutviklede helsesokk for 0,-*! Den nye helsesokken strammer ikke det minste, og glir ikke ned. Helsesokken sitter godt på foten og er myk og behagelig å gå med. Det er ikke sunt for noen å gå med stramme ”butikksokker”. Dette gjelder spesielt alle som har diabetes, hjerteproblemer, migrene eller vondt i kroppen. For at flest mulig skal få anledning til å prøve denne enestående sokken, forærer vi deg to par helsesokker for kr 0,-*. Du binder deg ikke til senere kjøp.

Soft Flexi - nytt design uten stram topp • • • •

Helt ny strikketeknikk Beste kvalitet Setter ikke merker Hindrer ikke blodsirkulasjonen

• • • •

* Det enste du betaler er porto/ ekspedisjonsgebyr kr 39,-

Myke og behagelige å gå med Faller ikke ned Fåes ingen andre steder Sokker som passer for alle - kvinner som menn

Ja takk – jeg ønsker å benytte meg av abonnementstilbudet og vil teste 2 par Soft Flexi sokker. Modell: Dame

Herre

Farve: Sort

Hvit

Marine

Grå

Koks

Burgunder

Brun

Beige

Jeg betaler kun kr 39,- i gebyr. Som medlem mottar jeg faste forsendelser av 4 par sokker hver 4. måned for kun kr 166,fritt levert. Første gang ca. en måned etter velkomstpakken. Ønsker jeg ikke abonnement etter velkomstpakken gir jeg bare beskjed innen 2 uker etter mottagelsen.

Soft Flexi AS Svarsending 7075 0096 Oslo

Navn Adresse Postnr

Sted

Underskrift Du må være min. 18 år for å bestille.

Du kan også sende inn kupongen på fax 37 28 10 41.

Stadig flere erstatter selskap og feiring med ferie når de fyller 70, eller gullbryllupet skal markeres. Samler du hele familien, både store og små, og reiser på safari, er du garantert suksess! Velg skreddersydde familiesafarier med korte etapper, god komfort og store opplevelser.

Ferie Feiring &

Det er i Sør-Afrika, Kenya og Tanzania mulighetene for å møte ”The Big 5” er størst. Disse fem er; løve, leopard, nesehorn, den afrikanske elefanten og vannbøffel. For barn kan det være minst like spennende å se giraff eller sebra. For de voksne er ofte opplevelsen av å se bar42

na fryde seg, like stor som å oppleve dyrelivet. Grytidlig om morgen og utpå ettermiddagen rett før solen går ned, er gode tidspunkt for å dra ut på en safari. Da våkner dyrene, eller de går ned til et vannhull og drikker før de skal ”legge seg”. På en morgensafari blir det ofte

dekket til frokost under et Baoab-tre mens solen står opp. Reiser dere med større barn, gjøres turen mer utfordrende. Hva med en safari der dere bor i telt på taket av Land Roverne?

øya Zanzibar avhengig av i hvilket land dere har vært på safari. Om du ber om at anledningens gaver er at familien blir med, vil alle kunne bidra til budsjettet. Mange legger også julepresangene i potten.

Avslutt ferien med fantastiske dager på eksotiske Mauritius eller krydder-

Flere forslag til feiring neste side 43

ferie & feiring

Bursdag på bøljan blå Cruise blir stadig mer populært både i Middelhavet og i andre farvann. Skal barn og barnebarn være med er mange cruiseskip godt tilpasset barn og deres aktiviteter – og som samtidig gir de voksne den frihet og egentid de ønsker. Valg av skip med aktiviteter om bord er ett valg og seilingsruten kan være et annet. Er dere en gruppe voksne ven-

For alltid din ner eller et par på tur kan et temacruise være et spennende valg. Det fins cruise for deg som vil på eventyr i Amazonas, elvecruise på Nilen eller reise mellom spennende destinasjoner i Europa. Liker dere jazz eller å danse fins det også for dere. Mange velger også å bytte ut hvit jul hjemme med hvite strender i Karibia.

Vil dere feire sølv- eller gullbryllup bare på egne premisser? Stadig flere reisearrangører tilbyr turer som er skreddersydd for dere som reiser uten barn. Her er det ingen bamseklubb eller menyer med mest mat for de minste. Barn ville sikkert synes at det er kjempekjedelig her. Voksne som reiser uten barn derimot, beskriver hotellene som fantastiske. Her kan dere lene dere tilbake, nyte livet og hverandres selskap. Mange av hotellene har egne spaavdelinger

Andreas Saldavs/Shutterstock

I toppen av et tre

Foto fra www.tretopphytter.no

Vil dere gjøre noe som blir et minne for livet og som ikke mange har gjort? Da kan dere reise til Brumunddal og sove i en tretopphytte. Dere kan velge mellom hytter i furu, lerk, gran og bjørk. Åtte meter over skogbunnen, innimellom trekronene overnatter dere trygt og komfortabelt. Blåser det mye kan du kjenne det svaie litt i trærne. Spennende! www. tretopphytter.no

VISSTE DU AT... …noen reiseselskaper tilbyr seter i barnefri sone om bord på flyet? Du er helt garanert å ikke bli sparket i ryggen. Ingen barn under 12 år får sitte i nærheten av deg.

En fantastisk ferie på skinner

Var du opptatt med annet enn å loffe rundt i Europa for 40 år siden da InterRail begynte å gå på skinner? Det er ikke for sent! InterRail senior gjelder fra fylte 60. Reiseformen er ikke lenger bare forbundetmed unge eventyrlystne. Tilbudet lokker stadig flere godt voksne også.I 2013 ble omtrent halvparten av billettene solgt til voksne eller seniorer. Å reise på interrail etter å ha passert seksti ble en utrolig opplevelse. Den viktigste forutsetningen for å legge ut på en togreise som dette, er at man ikke bare liker å reise med tog, men at man virkelig nyter det. Lag en god reiseplan og pakk sekken!

LITT MINDRE LITT MER.

Vi har forsterket og oppgradert våre populære Trivselsreiser ved å inkludere enda mer i prisen.

bagasjelapper per post, og vi har beholdt mye av den servicen som for noen år siden var en selvfølge på alle charterreiser. Vi tilbyr ikke reiser til hundrevis av destinasjoner og bosteder, men til gjengjeld har alle som jobber i Vitaltour ekstra god kjennskap til severdigheter, restauranter og strender så vel som hoteller på hvert et reisemål i vårt program. Vi er nok litt mindre, men legger vår ære i å kunne tilby litt mer.

Velkommen til Vitaltour!

1 uke fra

5.795,-

Langtidsferie

Direkte med SAS fra Bergen til MADEIRA hver uke i hele skoleferien

italtour arrangerer pakkereiser under mottoet ”Litt mindre - litt mer”. Med det mener vi at vi er en litt mindre arrangør, og kanskje er det derfor vi ser viktigheten av å kunne tilby litt mer service – nettopp for at DU skal trives når du er på ferie. Stadig ﬂere setter pris på det lille ekstra som gjør at man føler seg ivaretatt under ferieoppholdet. Vi har representanter tilstede på ﬂyplassene og voksne reiseledere som er tilgjengelige når man trenger det. Vi sender deg gjerne papirbillett og

Direkte fra Bergen til Madeira, Lanzarote og Kypros

Hvorfor ikke bli borte en stund når du først reiser? Stadig ﬂere tilbringer uker eller måneder sydpå i vintermånedene. Vi har et omfattende aktivitetstilbud og et kjempehyggelig miljø på Kypros og Mallorca hele vinteren. Bestill i dag - hva venter du på? Direkte fra Oslo og Bergen til Kypros og Mallorca

2/1 fra Bergen til Kypros 6 uker fra LITT MINDRE. LITT MER.

Kypros, Madeira, Lanzarote, Italia & Mallorca

11.295,-

SOMMER, HØST, VINTER & VÅR

2014-2015

erfarne reiseledere og lokale guider

på flyplassen | Voksne, bosteder ALLTID MED VITALTOUR Avreiseservice utflukter og flotte turer | Nøye utvalgte | Spennende Sosialt miljø og hyggelig fellesskap mer på vitaltour.no Reiselederservice 24 timer | Les

Bestill vår nye katalog!

tlf. 56 57 47 50 www.vitaltour.no

litt mindre. litt mer.

kokkelering

Pasta - basta! Enten du «elsker» å lage mat – eller synes det er et ork, oppstår situasjoner som krever en løsning på røde rappen. Sulten har tatt overhånd! Matfantasien står bom fast. Du har ikke vært i butikken på flere dager. Hvordan fikse en rask, men god middag? Svaret ligger i min lille kolonialskuff. Pasta – basta. Det må være verdens greieste mat! Den kan brukes til nesten alt, vi har den i hus og den kan raskt bli til en smaksrik rett. Men du ligger tynt an hvis du ikke har noen av de vanligste smakstilsetningene. Men de fleste har i alle fall brorparten av det-

te for hånden: olivenolje, tomatpuré og/eller hermetiske tomater, løk, hvitløk og kjøttdeig. Det er viktig å koke pastaen i rikelig, lettsaltet vann. Følg instruksene på pakken og vær nøye med tiden. Det er lurt å prøvesmake konsistensen.

Natalia Klenova/Shutterstock

Her er noen forslag til pastasauser og tilbehør:

PASTATYPER Det finnes langt over hundre typer pasta, og det sies at i Italia dukker det stadig opp nye varianter. De beste er ferske. Ellers er det en smakssak om man vil ha dem tynnest mulig (englehår), som tykke rør, flate bånd eller den velkjente spaghettien.

Spagetti SIMPLISSIMO 400 g spaghetti 2 ss olivenolje 2 ss hakket løk 1/2 kg kjøttdeig 2 hvitløkbåter, finhakket 1 boks grovhakkede tomater (à 400 g) Friskt grønt hvis du har: basilikumblad, kuttet i fine strimler, 2 ss hakket persille. Salt og pepper. Varm oljen i en gryte. La løk og hvitløk surre til de er gjennomsiktige. Ha i kjøttdeig og la alt småsurre et par minutter. Ha så i tomatene. La alt putre videre i 10 minutter. Smak til med salt og pepper. Kok pastaen. Sil. Rør gjerne i en stor smørklatt. Nyrevet parmesan er prikken over i’en.

Smaker med snert av Italia : Parmesan (gjerne rikelig!) Frisk basilikum Hvitløk Olivenolje Oliven Tomater

Hjerneføde Inni-Carine er Seniormagasinets faste matskribent. Hennes interesse for mat begynte i dukkestuen og har gått via egne restauranter til flere bøker.

Pasta POPPIS 500 g karbonadedeig 2 store løk, hakket 2 store purre, skåret i smått 2 fedd hvitløk, hakket 2 middels gulrøtter i små terninger ½ rotselleri i små terninger 1 rød eller grønn paprika i terninger 1 boks hermetiske tomater 2 ss olivenolje salt, pepper Start med å frese hvitløk, løk, purre, selleri og gulrøtter i et par minutter under omrøring før du har i karbonadedeigen. La det putre godt og rør rundt. Ha så i paprika og tomater. Det er godt med noen urter i. Smak til med salt og pepper.

Spagetti NESTEN TOMME SKAP Smørklatt, revet parmesan eller annen ost Evt. bare smør og revet ost Buljongpulver Du kan droppe kjøttdeig og smake til sausen ved å røre ut buljongpulver i litt kokende vann. Kanskje har du noe i kjøleskapet som kan passe i «simplissimo» gryten? F.eks. bacon, skinke som kan hakkes, klippes i? Hvitløk, gulrøtter, purre. Det er viktig at pastaen smaker! Tomater naturell: Legg tomater i en bolle eller suppetallerken. Hell på kokende vann. Trekk av skallet når det løsner.

Med riktig mat kan du bedre konsentrasjonen, hukommelsen, oppmerksomheten og kjenne deg lettere til sinns. Her er noen utvalgte matvarer hjernen din vil sette pris på. Grønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, rosenkål, brokkoli og asparges er bra. Jo grønnere, jo bedre. Protein er byggesteinene i kroppen. Bygg med fisk, fjærkre, kjøtt, egg og meieriprodukter. For å få omega 3, protein og vitamin B spiser du fet fisk to ganger i uken. Antioksidanter forsvarer kroppen mot skadelige stoffer. De forebygger også utvikling av hjerte– og karsykdommer. Du finner antioksidanter i frukt, bær, grønnsaker, urter, krydder og kakao.

Norges beste matblogg Trine Sandberg er egentlig jurist med trygg jobb i Utdanningsdirektoratet. Hun er over middels opptatt av mat, og bloggen hennes har blitt en suksess hos andre matentusiaster. Hun skriver Norges mest populære matblogg. Nå har hun permisjon fra jobben, og er å finne ved kjøkkenbenken eller pc-en. Hun deler tips til sunn og god hverdagsmat, litt ekstra i helgen eller fantastisk gjærbakst! Bloggen har også blitt til bok. Besøk bloggen på: http://trinesmatblogg.no

Syrlig følge Toralf Bølgen, en av Norges ledende vineksperter, anbefaler eplemost som et alternativ til vin. Eplesaft har en fantastisk syrlighet, balansert med naturlig fruktsmak. Passer bra til lette retter som hvitt kjøtt, fisk eller en VISSTE DU AT... sommerlig salat. Ringi Gårdspresset eple leveres Menn spiser pizza dobbelt så ofte som kvinner. til mange av de mest Men bare i ukedagene, i anerkjente restaurantene helgen spiser de like mye. i Norge!

kryssordet

Send oss løsningen innen 1. juni 2014 Navn:...................................................................................... Adresse...................................................................................

hver gang. En vinner boken

...............................................................................................

“Kunsten å eldes med stil og

Telefon....................................................................................

verdighet” av Dag Bredal

Løsningen sendes til: Seniorsaken Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Merk konvolutten “Kryssord”. 48

Mange sender inn løsning

Løsningen på forrige nr kryssord:

Meld deg inn i Seniorsaken i dag! Seniorsaken jobber for norske seniorers økonomi, rettigheter i arbeidslivet og verdig omsorg. Norge har mer enn en million personer over 60. Vi kan ikke streike, men vi kan organisere oss! Medlemskapet koster kun kr 390 per år for enkeltmedlemmer og kr 490 for familiemedlemskap. Ring oss på tlf. 22 12 18 90 eller gå inn på www.seniorsaken.no

Vinner av Kryssord 1-2014 er Magne Lundby, Drøbak Premie er på vei i posten.

Et tEstamEnt kan gi flErE En livsviktig sjansE Ønsker du at noe av det du etterlater deg skal være et bidrag til å støtte vårt arbeid? Testamentariske gaver eller minnegaver er et viktig bidrag for å styrke vårt arbeid for mennesker på flukt over hele verden. Ved å gi Flyktninghjelpen en testamentarisk gave, gir du oss muligheten til å øke vår internasjonale innsats. En testamentarisk gave til Flyktninghjelpen er fritatt for arveavgift. For mer informasjon eller gratis advokathjelp, ta kontakt med Tove Gundersen på telefon 908 30 395. www.flyktninghjelpen.no/testament Bildet er tatt i flyktningleiren Zataari i Jordan. Her bor tusenvis av mennesker drevet på flukt fra krigen i Syria. Flyktninghjelpen er på plass i nabolandene med livreddende nødhjelp. Disse barna har nettopp fått varme tepper. Foto: NRC / Christian Jepsen

medlemssider SENIORSAKEN

Øyeblikk fra ledermøtet 26.mars 2014 Ledere fra 12 lokallag var samlet på årets første ledermøte. Det var en innholdsrik dag med stort engasjement. Her kommer noen høydepunkter. Ute i kommunene der eldreomsorgen skal gjennomføres, er det et ønske om at Seniorsaken sentralt tar opp finansieringsordninger, som for eksempel: - Staten følger opp med finansiering av alle nye oppgaver som pålegges kommunene i forbindelse med Samhandlingsreformen. (Forrige regjering fulgte ikke opp, den nye er taus om saken såvidt vi kan registrere.) Vi ute i kommunene trenger at Seniorsaken sentralt klarlegger/påvirker sentrale myndigheter når det gjelder finansieringen av denne store reformen med så mange nye oppgaver pålagt kommunene, og der løftet var full finansiering ifølge st.meld, 47 (2008-2009).

Generalsekretær Knut Chr. Høvik presenterte; ”SENIORSAKEN – Strategi- og tiltaksplan 2014-2016” og “SENIORLØFTET MOT 2020”. Seniorsaken skal se fremover og finne nye løsninger, samtidig som vi skal stå støtt på plattformen som er bygget opp over lang tid. Det ble informert om godt samarbeid i Seniorenes Fellesforbund (SF) hvor Forsvarets Sentralforbund, Avinor og Seniorsaken i dag deltar. I møte med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson anmodet SF om drøftingsrett for pensjonsreguleringen. I møte med Helse- og Omsorgsdepartementet v/Astrid Nøklebye Heiberg tok vi blant annet opp omsorgsdelen og språkopplæring for utenlandsk personell. I møte med finansminister Siv Jensen ble trygdeavgifts-problematikken, primærbolig/ sekundærbolig for sykehjemsbeboere og den voksende avstanden mellom minstefradraget for lønnstakere og pensjonister diskutert.

Utfordringer ved digitalisering ved Arne Vestergaard Larsen, Seniorsaken Sarpsborg Arne understreket hvor viktig det er at Seniorsaken opptrer som vaktbikkje, og helst ligger i forkant av den digitale utviklingen med en positiv, konstruktiv og løsningsorientert tilnærming. For eksempel kan vi foreslå at alle over en viss alder fortsatt må få tilsendt informasjon fra det offentlige i papirform uten at de selv må reservere seg elektronisk. Medlemspleie ved Odd Gunnar Olsen, Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum Odd Gunnar åpnet med å poengtere viktigheten av aktiv medlemspleie. Det er også god medlemspleie å ønske nye medlemmer velkommen. Det ble foreslått å utpeke en person i hvert styre til å ta hånd om medlemspleie. Verving i lokallagene ved Håvard Jernskau, Seniorsaken Skedsmo Bare litt over halvparten av Seniorsakens medlemmer er tilknyttet et lokallag. For å kunne ivareta medlemsmassen bedre, er det nødvendig å se på nåværende lokallags-oppbygging og vurdere alternative modeller.

Digitalt i Sarpsborg På et møte i Seniorsaken Sarpsborg tidligere i vår holdt informasjonssjef Christin Engelstad et innlegg om digitalisering av kommunikasjon med det offentlige. Utgangspunkt for presentasjonen var et brev fra postens konsernsjef om digipost, skrevet på papir og levert i postkassen til alle husstander. Som det er skrevet kan brevet tolkes slik at alle vil bli henvist til å motta all post digitalt. Det er ikke riktig. Seniorsaken har tilskrevet samferdselsministeren med en oppfordring om å oppklare eventuelle misforståelser.

Foto/faksimile: Screenshot fra digipost.no

I Sarpsborg var det kun en av møtedeltakerne som hadde opprettet digital postkasse. Flere lot seg inspirere og ville registrere seg, mens de fleste ønsket å vite hvordan de kunne reservere seg, og få posten levert i papirkonvolutter også fremover. • Ønsker du å reservere deg går du inn på www.norge.no

PS!

Tilbakemelding fra engasjert medlem og møtedeltaker i Sarpsborg.

Seniorsakens oppgave er å kreve at staten stiller opp med et fullgodt

Beslutningen om at offentlig kommunikasjon i hovedsak skal digi-

opplæringstilbud for den første gruppen. For den andre gruppen bør

taliseres er det i all grunn til å følge nøye opp. Men Seniorsaken kan

Seniorsaken kreve at staten opprettholder et fullgodt papirtilbud – og

ikke gjøre dette alene. En samling av pensjonistenes interesseor-

det tilbudet skal ikke koste mer enn digitaltilbudet.

ganisasjoner er nok en nødvendighet. Så stå på og jobb med dette. De ca. 300.000 som i dag ikke har adgang til, eller benytter digitale

Lykke til med arbeidet. Dere er på rett spor – utfordringen må være å makte

medier kan vel stort sett deles i to:

å fremstille argumenter med så stor saklighet og tyngde at de ikke kan

1. De som har læreevne og lærervilje. 2. De som ikke har læreevne og lærervilje.

ignoreres.

Foto: Ole Musken / Palookaville

en slutt kan bli en begynnelse

Innlegget er redigert. Red.

Foto: Screenshot www.digipost.no

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt? En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv. Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn. Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn. For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver 51

medlemssider

SENIORSAKEN reagerer:

De eldre, rike og vakre Av redaktør Christin Engelstad Dette skriver

media om 50 +

Journalister, forskere og politikere snakker om dagens pen-

De er sprekere enn noensinne

tiske ferier og kjøper alt de ønsker seg.

De kler seg trendy De reiser mye De har mer penger enn andre De lever lenger Dette sier

statistikken om 50 + 1 av 5 gjennomfører 30 minutters fysisk aktivitet hver dag.

sjonister som det ”grå gull”. En gruppe som reiser på ekso-

Seniorsaken mener at dette er en sannhet med meget store modifikasjoner! Det er like stor forskjell på dagens pensjonister som det er på dagens 30- og 40-åringer; noen har det romslig, mens andre knapt kan unne seg noe ekstra i hverdagen. Penjonisttilværelsen er blant annet et resultat av jobben man har hatt, verdistigning på egen bolig, og ikke minst for mange kvinner om de har vært hjemme med barn eller deltatt i yrkeslivet.

65 prosent av alle kvinner vil lese bøker som pensjonister.

Avisene skriver at dagens 50-åringer er de nye 30-åringene.

9 av 10 minstepensjonister er kvinner.

De er sprekere, lever lenger og har mer penger til å nyte livet.

66-åringer har doblet antall inkassosaker siden 2004.

Men det var ikke slik at jeg våknet på min 50-årsdag med

Kilde: vg.no./ssb.no/ aftenposten.no

formue, dyre ferievaner og i en helt annen fysisk form enn da jeg la meg som 49-åring. Tidligere i år skrev VG om Liv (50) som hadde sagt opp jobben uten en ny i sikte og flyttet nærmere hytta. Den tidligere direktøren ville gjøre mer av det hun elsket; trene fire dager i uken og delta i Trippel-Birken. Vi forstår at dette er noe å skrive om. Hun må jo være helt unik. Og ganske rik…. Bortimot 59 prosent av alle pensjonister sier at de kan tenke seg å reise til eksotiske steder. Men flere vil på hytta. Mange gleder seg til å få tid til å lese bøker når blir pensjonister.

Weekendpris

1890,2 personer 2 netter

Dette gjelder 43 prosent av mennene og 65 prosent av kvinnene. Ikke akkurat ekstravagant. Ja, vi lever lenger. Men vi lever ikke like lenge. I Oslo er det opptil 8,4 års forskjell på gjennomsnittlig levetid avhengig av hvor i byen du bor. Myten om at vi blir gamle og spreke, står også for fall. Vi har

Aldri langt unna. Alltid velkommen. Å bo hos oss er som å komme til en fredelig oase midt i byen. Dessuten byr vi på både ettermiddagskaffe og kveldsmat. Velg et hotell nære deg eller litt unna – du finner oss både her og der i hele Norden. Mer om tilbudet og vilkår finner du på lenken under.

aldri beveget oss mindre. Kun en av fem oppfyller anbefalingen om minimum 30 minutters fysisk aktivitet hver dag. Mange sier pensjonistene sitter på en formue. Ja, men det gjelder de som har bodd i attraktive boliger, og som fikk med seg prisoppgangene i eiendomsmarkedet på 80- og 90-tallet. En brukt enebolig på Hedmark har en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på kroner 13 300. I Stavanger koster brukte eneboliger i snitt 38 000 kroner per kvadratmeter.

Book på 22 33 42 00 og bruk kode ”LCC” eller på www.choice.no/weekendpris

På tide å si stopp? Vi kan godt snakke om grupper som har det veldig godt, men at det gjelder en hel generasjon, er tull! Kilder: ssb.no/vg.no/ aftenposten.no

Seniorsaken Rogaland Kjære medlemmer! Vi er nå 826 medlemmer i Rogaland (når familiemedlemskap telles som to). Men dessverre når ikke vi i styret som sitter her i Sør Rogaland, ut til alle dere. Vi makter naturlig nok da heller ikke å ta saker hos dere som bor utenfor Sandnes, Stavanger og Jæren. En god nyhet er at vi har fått kontaktpersoner på Karmøy, Sola og Randaberg. Det ville vært flott om vi også kunne få kontaktpersoner i Haugesund, andre kommuner i nordfylket og innover i Ryfylke. Kanskje kan det bli spiren til nye lokallag dersom dere er mange nok som ser at det kunne være behov for det. Vi er hovedsakelig aktive i Sandnes og Stavanger. I begge disse kommunene har vi god kontakt med politikerne. I Stavanger har vi vært aktive i forhold til sykehjemsutbyggingen, både når det gjelder framdrift og utformingen av sykehjemmene. Hovedtyngden av fremtidige sykehjemsbeboere vil etter all sannsynlighet ha en demenssykdom. Dermed trenger de spesielt tilrettelagte boenheter og andre fasiliteter i sykehjemmene for å få et verdig liv. Vi har også engasjert oss sterkt i hvordan oppgavene kommunene skal ivareta som følge av Samhandlingsreformen, løses. I dette halvåret, og nok også det neste, vil kvalitet i pleie, behandling og omsorg få spesiell oppmerksomhet. I Sandnes har også sykehjemsutbyggingen vært en hovedsak. Nedskjæringer i omsorgstjenestens budsjetter - 30 millioner i år og mer neste år, er den store bekymringen. Kan en virkelig opprettholde, eller til og med bedre tjenestene til innbyggerne ved hjelp av nedskjæringer når behovet øker, slik politikerne hevder? Er det mulig selv om man har noen omorganiseringer «i ermet»? De gode nyhetene i Sandens er imidlertid at et nytt sykehjem, i Sandnes kalt Bo-og behandlingssentra, nå er klart for byggestart. Og videre at Sandnes Helsehus med rehabiliteringsavdeling for utskrivningsklare pasienter fra sykehus, ifølge planene skal åpnes i løpet av 2014. Bruk av gamle Sandens sykehus til formål for eldreomsorgen var faktisk den saken som startet opprettelsen av lokallag for Seniorsaken her i Rogaland. Derfor er gleden stor over at det nå blir en realitet.

Vår siste satsing er å forsøke å påvirke boligbyggere og kommunene til å satse på alternative boog tjenestetilbud for seniorer. Det er en satsing mange i Norge nå er opptatt av. Forskning viser at ulike typer bofelleskap for seniorer kan utsette funksjonsnedsettelse som kan gi behov for eksempel for sykehjem, med fem år. Du finner en fin artikkel om dette i Seniorsakens magasin: Senior nr. 1.14. Er det saker i forhold til eldreomsorg i ditt nærmiljø som du av og til skulle ønske du hadde en gruppe å arbeide sammen med om dette? Noen du kunne gå til politikere eller andre med for å søke å påvirke? Du som bor på Karmøy, Sola eller Randaberg, kan kontakte våre kontaktpersoner der. Kanskje dere kan danne en gruppe og bli et eget lokallag i din kommune? Dere som bor i andre kommuner i Nordfylket eller i Ryfylke kan ta kontakt med oss. Kanskje kan dere få gode interessegrupper for mennesker som ikke alltid høster det beste av det samfunnet de selv har bygd opp, har å gi. Egne lokalgrupper gir egen økonomi basert på medlemstall i det området dere representerer. Da knoppskyter vi her i Rogaland. Og, vi i den nåværende avd. Rogaland deler med oss av de inntektene vi i dag får på grunn av medlemstallet i hele fylket. Ikke helt rettferdig overfor dere som vi ikke makter å gjøre noe for. Men, start selv. Vi skal støtte dere i oppstarten. Seniorsaken Rogaland Elsa Kristiansen elsakristiansen1@gmail.com Tlf: 977 26 812

Kontaktpersoner: Karmøy: Sigrid Johansen bodvard@gmail.com Tlf: 528 30 440/412 46 081 Sola: Venke Hetlelid venke.hetlelid@lyse.net Tlf: 913 62 097 Randaberg: Randi Lødemel Bø randilodemelbo@gmail.com Tlf: 952 99 656

medlemssider Verdensrommet fascinerer både ung og gammel. Etter fjorårets suksess der seniorer for første gang fikk delta på Space Camp, er det klart for en ny romfartsleir i august på Andøya Rakettskytefelt.

Romfartsleir for seniorer Ill: ARS

Med romfartslegenden Erik Tandberg i spissen, inviteres Seniorsakens medlemmer til spennende dager på Norges eneste romfartssenter der unike fasiliteter tas i bruk for å gjøre dette til en opplevelse for livet for deltakerne. Senior-campen arrangeres i tiden søndag 17. til torsdag 21. august på Andøya Rakettskytefelt. Starten på norsk romalder var nettopp her for 52 år siden med oppskytingen av Ferdinand 1 fra Andøya Rakettskytefelt 18. august 1962. Siden den gang har dette romsenteret vokst og blitt et internasjonalt anerkjent senter for romforskning. Her sendes raketter, ballonger, ubemannede fly og laserstråler opp i atmosfæren for å utforske verdensrommet. Hvert år deltar forskere og studenter fra hele verden på ulike prosjekter fra

Andøya. Samfunnsgevinsten av virksomheten er betydelig både for miljø, forskning, teknologiutvikling og arbeidsplasser. Under campen vil det bli gitt spennende populær-vitenskapelige foredrag i unike omgivelser om verdensrommet, vår atmosfære og været fra noen av Norges fremst rom-eksperter. Erik Tandberg er først og fremst kjent fra radio og TV som Norges fremste romfartsekspert, med full oversikt over alle romfartøyer som skytes opp, hvil-

ke oppgaver de har og hva de gir av ny viten om universet. Hans entusiasme og formidlerevne er legendarisk. Tandberg skal sammen med professor emeritus Alv Egeland ved Universitetet i Oslo stå for det faglige programmet. Og initiativet til denne senior-campen kommer fra Egeland selv, som har forsket på nordlyset i over 30 år, - blant annet ved hjelp av raketter fra Andøya Rakettskytefelt. Han er en av de fremste ekspertene på fenomenet i hele verden med bakgrunn fra universiteter i

Norge, Sverige, Canada og USA. I tillegg er han en utmerket formidler, og har mottatt priser både nasjonalt og internasjonalt for sine evner til å formidle vitenskapen om verdensrommet. Sammenhengen mellom vitenskap og kunst opptar mange, og vi vet at nordlyset har gjennom årtier inspirert komponister, diktere og billedkunstnere. Derfor vil også multimedia-kunstner

opplevelser der det sosiale står i sentrum. Det blir blant annet en rundreise langs nasjonal turistvei på Andøya, - som av mange omtales som Vesterålsperlen i et øysamfunn som også byr på unik geologi og muligheter for å finne fossiler. Det blir også en omvisning på Hvalsenteret på Andenes, der en får lære om blant annet spermasetthvalen som holder til rett utenfor Andøya. Og for de som måtte være interessert i å se

Deltakerne får være med på et oppdrag i Romskipet Aurora

omgitt av Norges største myrlandskap, får deltakerne også være med på lokale spesialiteter som såpekoking og ysting av ost. Under campen får deltakerne også besøke opplevelsessenteret Romskipet Aurora på Andøya Rakettskytefelt som ble åpnet i april av statsminister Erna Solberg. I romskipet får du en virtuell tur i verdensrommet. Her kan du besøke nordlyset, se dets opprinnelse og effekt på planeten vår, både i natur og i kultur. Du skal ta del i eksperimenter, sende ut raketter og se hvordan dagliglivet er på et romsenter. Erik Tandberg er en av foreleserne under Senior Space Camp (Foto: Norsk Romsenter)

Multimediakunstner Thomas Wideberg har foredrag og utstilling (Foto: June R. Johansen)

Nordlysekspert Professor emeritus Alv Egeland foreleser Ill: ARS

Påmelding, deltakeravgift og reise: Deltakeravgiften pr. person er 5 950 kr i enkeltrom og 5 450 kr i dobbeltrom. Full kost og losji, faglig program og utflukter er inkludert. Påmelding: narom@rocketrange.no, eller tlf. 76 14 46 50. Påmeldingsfrist er 31. mai 2014. Seniorsakens medlemmer har ekslusiv bestilling frem til 25. mai.

Thomas Widerberg bidra på campen med foredrag og utstilling. Thomas er sønn av billedkunstner Frans Widerberg, og er utdannet komponist og musiker. Han har holdt en rekke separatog kollektivutstillinger, med polarlyset og polare landskap som hovedtema. I tillegg byr campen på mange ulike

nærmere på dette verdens største rovdyr, legges det til rette for å delta på en av de mange hvalsafariturene fra Andenes som samler titusener av turister fra hele verden hvert år. Turen byr både på opplevelser for kropp og sjel. Deltakerne skal også få nyte lokal mat i en lavvo med fyr på àrran og grove historier fra kokken. Og

Fly Norwegian direkte fra Oslo til Andenes – fra kr 1 500 tur/retur. I tillegg har Andenes gode flyforbindelser med SAS, Norwegian og Widerøe via Tromsø, Evenes og Bodø. Andøya har også daglige anløp av Hurtigruten (Risøyhamn – 5 km fra Andenes).

medlemssider

Seniorsakens nye nettsider Rett før påske lanserte vi de nye nettsidene våre. De er fremdeles under innkjøring, men begynner å falle på plass. Vi ønsker at sidene skal gi klar og tydelig informasjon om hvem vi er og hva vi står for. Derfor vil Seniorsakens fanesaker; seniorøkonomi, alders- og yrkesdiskriminering og helse- og omsorg alltid ha en fremtredende plass. Våre aktuelle temaer; aktiv aldring og seniorboliger skal være til inspirasjon og oppmuntring til å alltid tenke på positive forandringer i livet. Nyhetssakene skal være aktuelle, relevante og meningsbærende. Har du innspill, spørsmål eller forslag til sidene kan du sende en mail til: seniorsaken@seniorsaken.no

NESTE FANESAK I neste nummer av Seniormagasinet vil juss og økonomi være hovedtema. Vi vil presentere den nye sammensetningen i ressursgruppen for juss og økonomi. Vår nye medlemstjeneste, eiendomsrådgivning, vil også introduseres. Seniorsakens tidligere informasjonssjef og redaktør Dag Bredal vil dele sin erfaring og kunnskap med oss i en egen fast spalte. Spørsmål eller innspill rundt neste nummers tema kan sendes til info@seniorsaken.no

Bor du i Oslo eller er på besøk før 20. juni? Bli med på Popsenterets nye omvisningstilbud kun for de over 60 år! Nå kan du gjenoppleve norsk populærmusikk fra din «glanstid» på nært hold gjennom tilbudet; «Populærmusikalsk reise for deg på 60+» i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken. Du vil oppleve den spennende og innholdsrike historien om norsk populærmusikk - fra de første kommersielle plateinnspillingene i 1904 frem til i dag. Gjenopplev dine favorittartister, utesteder og festivaler gjennom tidene, eller prøv deg som artist i studio! Syng inn nye og gamle slagere og lag platecover der du er stjerne.

R PENSJONEN KRYMPE r seniorøkonomi jon og forutsigba

pens Vi kjemper for en rettferdig

Omvisning hver fredag til og med 20. juni mellom kl. 13:00 til 14:00 Pris: Honnør kr. 70,Voksen kr 90,www.popsenteret.no Foto/Logo: Popsenteret.no

Reis med ESCAPE TRAVEL FRA KUN KR 8 690

VANDRINGSTUR I SPANIA

Flykt fra mørke høstdager til solrike Costa del Sol

En unik pilegrimstur langs El Camino de Santiago

Langtidsferie i moderne to-roms leiligheter med balkong. Inkluderer utflukt til Malaga og Ronda.

Opplev Bilbao og overnatt på historiske paradorer på vei til Santiago de Compostela.

Bo på Holiday Polynesia, et moderne hotellanlegg med vakker beliggenhet på en høyde femten minutters spasertur fra havet i Benalmadena. Her finner du hager og fellesarealer og hyggelig bassengområde. Restaurant, kombinert snack/pianobar, bowling, biljard, filmrom, Internett-kafe. Leilighetene er store og moderne med fullt utstyrt barkjøkken og spiseplass, stue med dobbel sovesofa og flatskjerm-TV, soverom og rikelig med skapplass. Bad med separat dusj og badekar. Alle leilighetene har balkong, de fleste med havutsikt.

Vår pilegrimsreise starter i Bilbao hvor vi blant annet besøker det berømte Guggenheim-museet. Deretter går turen til Pamplona og Olite før vandringen begynner langs en av verdens mest kjente pilegrimsveier. Underveis bor vi på unike Paradores, en kjede av historiske bygninger, palasser, klostre og herskapshus som er restaurert og fungere i dag som hotell. Kombinasjonen av historiske bygninger og moderne fasiliteter gjør paradorene til en severdighet i seg selv. Reisen ender i Santiago de Compostela hvor relikviene etter apostelen Jakob ligger i byens imponerende katedral fra 1000-tallet.

Fra Oslo: avreise 24. oktober 2014 Tre uker fra kr 8

690 / fire uker fra kr 9 970

Fra Bergen og Stavanger: aveise 25. oktober 2014 Tre uker fra kr 8 990 / fire uker fra kr 10

390

Prisene gjelder pr. person når to deler leilighet og inkludert direktefly Oslo/Bergen/Stavanger–Malaga t/r med Norwegian, flyskatter, norske reiseledere fra ankomst Spania, transport flyplass–hotell t/r, tre eller fire ukers opphold i to-roms leilighet, utflukt til Malaga og Ronda. Mange aktiviteter.

11.–18. oktober 2014

kr 15

950

Prisen gjelder pr. person i delt dobbetlrom og inkluderer flyreise fra Oslo eller Stavanger, flyskatter, syv netter på unike paradores med frokost, to lunsjer og seks middager, besøk i Guggenheim-museet, besøk på vingård, all lokal transport iht. program, pilegrimspass, norske, erfarne reiseledere fra Escape Travel.

Bestill spesialprogram!

2014

www.escape.no tlf. 22 01 71 71 · info@escape.no

57 57

medlemssider

Lokallagsledere pr. 10.04.14 Seniorsaken Arendal: Gurly Gundersen

Seniorsaken Rogaland:

gurlygundersen@gmail.com

elsakristiansen1@gmail.com,

Elsa Kristiansen

Tlf: 37 09 58 63/414 60 079

Tlf: 977 26 812

Seniorsaken Bergen:

Seniorsaken Sarpsborg/Østfold:

Odd Himle

seniorsaken.bergen@gmail.com

Arne Vestergaard Larsen

Tlf: 971 54 500

Tlf: 917 48 695

Seniorsaken Eidsvoll og Hurdal:

Seniorsaken Skedsmo:

Marit Lian

seniorsaken.eidsvoll.hurdal@gmail.com

Anna Marie Vereide

Tlf: 416 04 867

Tlf: 986 44 771

Seniorsaken Frogner:

Seniorsaken Ullern:

Lasse Aarnæs

ljaa@frisurf.no

Erik Rekdal

seniorsaken.sarpsborg@gmail.com

seniorsaken.skedsmo@gmail.com

seniorsaken.ullern@gmail.com

Tlf: 900 55 363

Tl: 970 18 140

Seniorsaken Harstad:

Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum:

Ruth Haugland

ruthhaugland41@gmail.com

Odd Gunnar Olsen

seniorsaken.ullensaker@gmail.com

Tlf: 976 64 725

Tlf: 907 87 420

Seniorsaken Kristiansand:

Seniorsaken Vestre Aker:

Avklares ult. april, seniorsaken.kristiansand@gmail.com

Roar E. Møll

Tlf.: 906 81 279

Seniorsaken Oslo Nord: Edel Knapper

seniorsaken.vestreaker@gmail.com

seniorsaken.oslonord@gmail.com

Tlf: 906 02 308

Seniorhåndboka - Bestill nå! Seniorhåndboka er et uvurderlig verktøy for alle seniorer. 2013-utgaven er nå fullt oppdatert på rettigheter, takster, økonomi, juss og helse. Redaktør er Seniorsakens forhenværende informasjonssjef Dag Bredal. Boken har 160 sider og koster kroner 100 for medlemmer og kroner 150 for andre. Porto ved forsendelse kommer i tillegg. Boken kan også kjøpes i vårt sekretariat i Bygdøy allé 5 og gjennom våre lokalforeninger. Seniorhåndboka 2013 kan bestilles på e-post: seniorsaken@ seniorsaken.no eller på telefon: 22 12 18 90.

lokallag 58

Aktivitetskalenderen (oppdateres på www.seniorsaken.no)

r e j k s a Hv

Seniorsaken Arendal 05.06 Styremøte

Seniorsaken Oslo Nord 19. –21.05

Skagentur med Per Gynt Tours NB! Påmelding snarest

17.09

Feiring av Grunnlovsjubileet på Eidsvoll. Mer informasjon kommer.

26.11

Førstehjelpskurs kl. 18.00. Årvoll Gård, Galleri Fjøset.

07.12

Julecruise med Color Line Color Magic, Oslo-Kiel.

1695 kroner inkl. tur/retur i dobbeltlugar, frokost, julebuffet med en øl og akevitt – to-retters cruisemeny

15.12

Juleavslutning m/underholdning og dans v/Geriatrix. Årvoll Gård, Galleri Fjøset.

Seniorsaken Harstad 13.05

Harstad kommunes nyansatte kreftkoordinator, Liv-Anne Pedersen, informerer om tilbudet til kreftrammede

kl. 18.00. Hennes stilling skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorgen i kommunen.

Kunstnerisk innslag. Salg av kaffe og nystekte vafler. Åresalg. Gratis inngang.

Juni

Stand med informasjon om Seniorsaken og medlemsverving.

Seniorsaken Sarpsborg/Østfold 22.05

Landsmøte, Gardemoen

28.05

Styremøte/styret med vara. Kl. 12.00

04.06

Sommeravslutning/åpent for alle. Glenghuset. Info kommer.

Seniorsaken Skedsmo - Alle åpne møter holdes på Grendehuset, Karisvei 1, 2013 Skjetten. Fra kl. 13.00 til 15.00. 11.06

Vårens vakreste eventyr: Tur med Skibladner. Dagseiling rundt Helgøya! Bespisning om bord. Avgang/ankomst

Hamar. Buss til/fra Hamar. Mer info og påmelding til Bjørg Amundsen tlf. 930 66 477 eller bamundse@online.no

17.09

Odd Georg Murud foredrar om Alf Prøysen: ”Husmannsgutten som vant hele kongeriket!” Det blir en tredelt

fremstilling med kåseri, opplesing og sang.

05.11

Nevrolog Hesla: ”Ny viten om søvnproblemer”. Han har besøkt oss før og de som opplevde han da, husker nok

hvordan ha begeistret med sin viten og humoristiske presentasjon av emnet.

10.12 Julemøte Seniorsaken Vestre Aker Mai

Tidspunkt fastsettes senere. Byvandring med arkitekt og byhistoriker Lars Roede. Vi ser spesielt på funkis-

arkitektur. Kr. 50.- pr. person betales ved påmelding til Grethe Hejer, konto 6051 06 4057.

07.05

Åpen konsert i Røa kirke kl 18.00. SØLVGUTTENE I VARIASJONER. Det kjente og populære koret – men nå med

overraskende variasjoner. Kr. 50.- pr. person betales ved inngangen. Arrangeres i samarbeid med Seniorsakens

lokallag Frogner og Ullern.

11.06

Besøk Freialand kl. 12.30-14.30. Freia Sjokoladefabrikk, Johan Throne Holtsvei 1. Vi møtes ved hovedinngangen.

–Hvem oppfant sjokoladen? Hvor kommer den fra? Hvem fikk i oppdrag å utsmykke arbeidernes kantine? Svar på

dette og mye mer får vi under omvisningen. Kun 20 personer. Kr. 80.- pr. person, betales ved påmelding til Grethe

Hejer, konto 6051.06. 40597.

August

EN SMAK AV «SØRLANDSIDYLL» I OSLOFJORDEN

I Avistegnernes hus feires Fredrik Stabels hundreårsjubileum. Det betyr gjensyn med Didrik From,

Darwin P. Erlandsen, Lille Maud Vonlausbråten og flere personligheter fra Dusteforbundet. Vi blir også kjent med

Stabel som billedkunstner og forfatter.

04.09

Omvisning i den restaurerte Eidsvollsbygningen.

Eksklusiv omvisning for 25 personer. Program og detaljer kommer.

Returadresse: Seniorsaken Bygdøy Allé 5, 0257 Oslo

dukaPC dukaPC dukaPC - endelig - endelig - endelig en datamaskin enen datamaskin datamaskin vi kan vi kan vi mestre kan mestre mestre

Vi troddeVialdri trodde Vivitrodde skulle aldri vi aldri haskulle envidatamaskin, skulle ha enha datamaskin, en datamaskin, da vi ikke daerviteknisk ikke da vier ikke interesserte. teknisk er teknisk interesserte. Men interesserte. her Men her Men her er alt vi har er alt bruk er vi har alt forvibruk – har endelig for bruk – en endelig fordata– endelig en dataen dataBORDMODELL BORDMODELL BORDMODELL maskin vi maskin enkelt maskin vi kan enkelt mestre. vi enkelt kan mestre. kan mestre.

7.495,-7.495,7.495,-

Vi er kommet Vi er tettere kommet Vi er kommet påtettere våre tettere barn på våre ogpå barnebarn våreog barn barneog barne+ FRAKT + FRAKT+ FRAKT barn. Vi treffer barn. Vi dem barn. treffer der Vi treffer hvor dem de der dem erhvor –der påde hvor nettet. er –de påernettet. – på nettet. Det gir enDet godgir følelse Det en gir god åen kunne følelse god følelse imponere å kunne å kunne imponere og imponere og og 21,4’’ skjerm 21,4’’ skjerm 21,4’’ skjerm overraskeoverraske dem overraske – detdem gir både –dem det tilfredsstillelse gir – det både gir tilfredsstillelse både og tilfredsstillelse og og glede. glede.glede.

BÆRBAR

BÆRBARBÆRBAR

5.495,-5.495,5.495,-

+ FRAKT + FRAKT+ FRAKT dukaPC gir dukaPC oss dukaPC frihet gir oss til gir så frihet oss myetil frihet – så nåmye kan til såvi –mye nå kan – nå vikan vi 15,6’’ skjerm 15,6’’ skjerm 15,6’’ skjerm være på Internett være på være Internett og på finne Internett alt oghva finne og vi alt har finne hva lyst alt vitil hva har vi lyst har til lyst til – høre på–musikk, høre–på høre handle musikk, på musikk, påhandle nettet, handle på ognettet, bestille på nettet, og bestille og bestille Så lett erSå det... lettSå erlett det... er det... time hos time legen.hos time Vi har legen. hos også legen. Vi har opprettet Vi også haropprettet også nettbank opprettet nettbank nettbank Bestill en dukaPC Bestill Bestill en direkte dukaPC en på dukaPC direkte telefon direkte på 227 telefon 226 på telefon 00 227 226 227 00226 00 og mottatt ogvår mottatt første og mottatt vår e-post. første vår første e-post.e-post. eller på www.dukapc.no. eller påeller www.dukapc.no. på www.dukapc.no. Har vi bruk Har forvihjelp, Har brukvifor ringer bruk hjelp, for vi bare hjelp, ringer tilringer vi dukaPC barevitilbare dukaPC til dukaPC Datamaskinen Datamaskinen leveres Datamaskinen med leveres Posten. leveres med Pakk Posten. med opp, Posten. Pakk opp, Pakk opp, Kundeservice Kundeservice –Kundeservice deres medarbeidere – deres – deres medarbeidere er medarbeidere flinke er flinke er flinke start maskinen start maskinen og start dinmaskinen dukaPC og din erog dukaPC klar dintildukaPC bruk. er klarer til klar bruk. til bruk. og tålmodige og tålmodige – og dettålmodige er så – det enkelt, er – det så nummeret enkelt, er så enkelt, nummeret står nummeret står står Vi ordner Vi altordner detVi tekniske ordner alt detfor alt tekniske det deg.tekniske for deg. for deg. til og medtilpå ogskjermen. med til ogpå med skjermen. på skjermen. Du har 4 ukers Du har full Du 4 ukers returrett har 4 full ukers på returrett datamaskinen, full returrett på datamaskinen, på datamaskinen, da vi er sikre da vipåer da atsikre vi duer vil på sikre trives at du påmed vil at trives du den. vil med trivesden. med den. Det gir oss Det livsglede girDet ossgir livsglede – ganske oss livsglede –enkelt… ganske – ganske enkelt… enkelt…

Våre samarbeidspartnere: Våre samarbeidspartnere: Våre samarbeidspartnere:

Serviceabonnement Serviceabonnement Serviceabonnement med Internett med Internett med Internett pris kr. 299,-/måned* pris kr. pris 299,-/måned* kr. 299,-/måned* dukaPC serviceabonnementet dukaPCdukaPC serviceabonnementet serviceabonnementet inkludererinkluderer Inter-inkluderer Inter- Internettforbindelse nettforbindelse med nettforbindelse 5GB per medmåned, 5GB med per 5GB løpende måned, per måned, løpende løpende oppdatering oppdatering av datamaskinens oppdatering av datamaskinens av datamaskinens programmer, programmer, programmer, og fri adgang og fritiladgang og telefonisk fri adgang til telefonisk hjelp. til telefonisk Abonnementet hjelp. Abonnementet hjelp. Abonnementet har ingen har bindingsperiode, ingen har bindingsperiode, ingen bindingsperiode, og kan sies ogopp kanog på sies kan opp sies påopp på dagen, dersom dagen,du dagen, dersom skulle dersom ønske du skulle det. du ønske skulle ønske det. det. *175/mnd *175/mnd dersom *175/mnd du dersom allerede dersom duhar allerede Internett. du allerede har Internett. har Internett.

Tlf 227 226 Tlf 00227 · www.dukapc.no 226 Tlf 227 00 226 · www.dukapc.no 00 · www.dukapc.no