ORD OG STED
ORD OG STED Aud Marit Skarrebo Holmen Karen Helga Maurstig (red.)
SKALD 2021
INNHOLD
4 Forord
6 Innledning Aud Marit Skarrebo Holmen 14 Seminar ORD OG STED Aud Marit Skarrebo Holmen 18 Wittgenstein og estetikken Simo Säätelä 20 Ord og landskap – og diktning Anniken Greve 24 Stedsspesifikk kunst Per Gunnar Eeg Tverbakk 26 Nothing in this World is Indifferent to Us Karen Helga Maurstig
32 Workshop ORD OG STED Karen Helga Maurstig Aud Marit Skarrebo Holmen 38 ORD OG STED Silje Heggren 40 Anne-Lise Stenseth 46 Karen Helga Maurstig 52 Arne Rygg 58 Unn Kristin Laberg 64 Pia Sandström 70 Kurt Johannessen 80 Aud Marit Skarrebo Holmen
86 Andre verk med tekst av kunstnerne
88 Kurt Johannessen 92 Pia Sandström 96 Karen Helga Maurstig 102 Unn Kristin Laberg 106 Anne-Lise Stenseth 110 Arne Rygg 116 Aud Marit Skarrebo Holmen
120 Summary Aud Marit Skarrebo Holmen 125 Kilder
INNLEDNING Aud Marit Skarrebo Holmen
THIS IS THE COLOUR OF MY DREAMS , Joan Miró, 1925. © Successió Miró / BONO, Oslo 2021
FORUT FOR DEN BRUKNE ARM , Marcel Duchamp. Originalen fra 1915 har gått tapt. Her versjonen fra 1964.
EN PREVISION DU BRAS CASSE (IN ADVANCE OF THE BROKEN ARM) , Marcel Duchamp. The original from 1915 has been lost. Here the version from 1964. New York, Museum of Modern
Art (MoMA) © Association Marcel Duchamp / BONO, Oslo 2021 © 2021. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/ Scala, Florence (See p. 127)
6
© The Metropolitan Museum of Art. Image source: Art Resource, NY (See p. 127)
Ord og setninger har blitt brukt i malerier og på skulpturer svært langt tilbake i tid. Om en tenker nyere kunsthistorie, kan det være naturlig å starte med PICTURE POEM (1923–24) av tysk/franske Max Ernst, maleriet THIS IS THE COLOUR OF MY DREAMS (1925) av spanske Joan Miró, eller belgiske Rene Magritt med bildet THE BETRAYAL OF IMAGES (1928–29), der han viser bilde av en pipe med teksten «dette er ikke en pipe» under. Dette er gode eksempler på kunstverk der orda er essensielle deler av kunstverkene. Uten ordene ville kunstverkene falle sammen. Både dadaistene og kubistene brukte ord og tekst i sine verk. Men det var nok med konseptkunsten at ideene, ordene og begrepene for fullt kom inn i billedkunsten som egne uttrykk. Mange regner den tidligere dadaisten Marcel Duchamp som den første konseptualisten. Hans readymades, der han satte dagligdagse gjenstander inn i gallerirommet og ga dem titler som fikk publikum til å assosiere videre ut fra det de fysisk så i rommet, og titlene på verkene. Eksempler kan være FORUT FOR DEN BRUKNE ARM (1915) og FONTENE (1917). Gjenstandene var henholdsvis ei snøskuffe og et urinal. Her er orda i titlene essensielle deler av kunstverkene. Art & Language var en gruppe kunstnere (som ikke brukte sine egne navn) som laget kunstverk under en fellesbetegnelse – på 1960-tallet. Eksempel på verk de laget kan være serien 100% ABSTRAKT fra 1968, hvor det på hvert maleri i serien med monokrone lerretsflater står to eller flere prosenttall som til sammen blir 100 %, med store trykte tall. Språkfilosofi, språkteori samt 2 3
Grøgaard, Stian (1993): Kunstnere om kunst – fra Henri Matisse til Barabara Kruger. Forlaget Oktober, s. 120. Morley, Simon (2003). The writing on the wall – word and images in modern art. University of California Press, Berkely and Los Angeles, California, USA, s. 142.
ords anvendelse og bruk var, og er, sentrale i mange konseptuelle verk. Robert Rauschenberg viste i 1957 et konstruert maleri med det som så ut til å være spontane, rennende penselstrøk, FACTUM I . Etterpå kopierte Rauschenberg bildet så eksakt han kunne, og kalte det FACTUM II . En kan trekke linjer fra Rauschenbergs «liksomspontanitet» til Ludwig Wittgensteins språkfilosofi i Filososfiske undersøkelser, der Wittgenstein blant annet har en drøftelse av hva en negasjon er. Hva vil det si «å late som»? Ad Reinhardt lanserte en teori med to hovedtendenser i den tidlige konseptualismen: 1. 2.
Motstand mot en material- og objektbasert kunst En kunstpraksis med inspirasjon fra matematisk, logisk og analytisk filosofi, samt språkfilosofi
Reinhardt uttalte også: «Kunst er ikke det som ikke er kunst.»2 En tautologi – en selvbekreftende setning. Det var ikke de estetiske uttrykkene som var viktige, og verkene kunne ikke uten videre oppfattes perseptuelt. I sin ytterste konsekvens kunne et konseptuelt verk være kun ideen om verket, ikke noe materialisert kunstverk overhodet. Den amerikanske konseptualisten Lawrence Weiner proklamerte et konseptuelt statement i 1968: 1. 2. 3.
The artist may construct the piece The piece may be fabricated The piece need not be built3
SEMINAR ORD OG STED Aud Marit Skarrebo Holmen
Første del av kunstprosjektet ORD OG STED var et åpent seminar i Fjordstova i Skjolden lørdag 27. april 2019. Simo Säätelä (SF), Anniken Greve (NO), Per Gunnar Eeg Tverbakk (NO) og Mari Aarre (NO) takket ja til å holde hvert sitt foredrag under seminaret denne lørdagen. Professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Simo Säätelä, snakket om «Wittgenstein og estetikken», om hvordan vi kan finne «[…] en kobling mellom Wittgensteins tidlige og seine estetikk hvis vi går til «mellomperioden» i hans tenkning, og særlig til hans introduksjon av et skille mellom transitiv og intransitiv forståelse.» Anniken Greve, professor ved institutt for språk og kultur ved Universitetet i Tromsø, holdt foredraget «Ord og landskap – og diktning». Hun startet med ordene: «Hvordan skal vi forstå forholdet mellom ord og landskap? Og kan forholdet mellom ord og landskap også komme til orde og til syne gjennom diktning? Og ikke minst: Kan Ludwig Wittgensteins filosofi hjelpe oss å begripe noe av dette?» Hun utla eksempler på hvordan orda, handlingen og stedet kan være sterkt knyttet sammen. Billedkunstner, kurator og foredragsholder Per Gunnar Eeg Tverbakk hadde foredrag om stedsspesifikk kunst. Han lanserte uttrykket
«åsted» som en mulig oversettelse av det engelske ordet «site». Den stedsspesifikke kunsten oppsto under spesielle forhold, og har videreutviklet og forandret seg derfra. Ikke all kunst som vises utendørs er stedsspesifikk. «Det er vanlig for samtidskunsten å være uvanlig», sa Tverbakk, og viste gode eksempler på stedsspesifikk/stedsrelatert kunst fra den dukket opp og fram til i dag. Mari Aarre, kunsthistoriker, foredragsholder og prosjektleder ved Nasjonalmuseet, foredro om «Ord og tekst i samtidskunsten», der hun fortalte om og viste eksempel fra nyere kunsthistorie.
Anniken Greve
14
Paneldebatt ledet at Hans Jakob Reite.
Panel discussion led by Hans Jakob Reite.
Mari Aarre
Simo Säätelä
Per Gunnar Eeg Tverbakk
Seminardeltakerne fikk del i en bredde av uttrykk og kunstnerskap der ord og tekst var hovedbestanddeler i verkene. Paneldebatten til slutt, ledet av Hans Jakob Reite, ble også en lærerik opplevelse, der foredragsholderne ble utfordret på ting de hadde sagt, og spilte hverandre gode i klargjørende replikker og ordveksling. Reflekterte spørsmål fra seminardeltakerne gjorde også sitt til at vi har fått gode tilbakemeldinger på innhold og format på seminaret. Som avslutning på seminardagen fortalte Jon Bolstad og Trygve Martinussen i Stiftinga Wittgenstein i Skjolden om arbeidet med å tilbakeføre huset til Wittgenstein til opprinnelig byggested. Det var Metre AS som fikk jobben med å ta huset til Wittgenstein ned planke for planke, stokk for stokk, for å restaurere alle biter, prøve-bygge det i en hall, for så å sette det opp på grunnmuren i tomta høyt over Eidsvatnet. Et møysommelig arbeid, som i slutten av april 2019 var nesten fullført.
35 personer, fra Evenes i nord til Danmark i sør, var til stede under seminaret i Fjordstova i Skjolden lørdag 27. april 2019. Gledelig var det også at flere fra nærmiljøet var til stede. Dagen etter fikk de inviterte kunstnerne i prosjektet en omvisning i Skjolden, av Harald Vatne. Han er vant med å være guide for turister i Skjolden, er styremedlem i SWiS, og er en kjenner av Ludwig Wittgensteins liv – i de periodene filosofen bodde i Skjolden. Vatne har også skrevet boka Ludwig Wittgenstein og skjoldingane. Vatne var et oppkomme av opplysninger om stedet, om Wittgensteins kontaktnett og om hvor han bodde og beveget seg i Skjolden. For kunstnerne var denne helga svært verdifull med tanke på å bli kjent med hverandre, ta del i seminaret, ha dialoger med foredragsholderne, å få se stedene, høre historiene, samt å trekke tråder til eget kunstnerskap og til Wittgensteins filosofi.
Seminar i Fjordstova i Skjolden, rdag 2 . apri 2019
INVITASJON TIL SEMINAR - ORD og STED Kunstprosjektet ORD og STED ønsker å sette fokus på Ludwig Wittgensteins relevans for samtida og samtidskunsten, tekst og ord i billedkunst og det stedsspesifikke. Kunstprosjektet omfatter også en workshop i Skjolden for inviterte kunstnere sommeren 2019.
K . 12.00 K . 1 .00
K . 1 .1 K . 1 .1
K . 1 .1 K . 1 .
K . 1 .
egistrering og
unsj
e kommen Karen e ga aurstig og ud arit karre o o men. rientering om Kunstprosjektet ORD og STED, og bakgrunn for seminaret. oredraget ed imo
ittgenstein og estetikken te professor i fi osofi ed
i .
tedsspesifikk kunst ed er unnar Eeg-Tverbakk, billedkunstner, foredragsholder, kurator ed s o ienna e. ause m drikke og forfriskninger rd og andskap ed nniken re e professor språk og ku tur i .
ed institutt for
rd og tekst i samtidskunsten ved Mari Aarre, kunsthistoriker, kunstskri ent og konsu ent.
K . 1 .
nke
K . 1 .00
ane de att st rt a ans ako eite
K . 19.00
rientering fra tiftinga ittgenstein i kjo den ara d atne og r g e artinussen
K . 19. 0
ser ering
s utning a
moderator
seminaret
Program til Seminar ORD OG STED .
16
Programme for the Seminar WORDS AND SITE .
Ute ved huset til Ludwig Wittgenstein, over Eidsvatnet i Skjolden.
Out by Ludwig Wittgenstein’s house, overlooking Eidsvatnet in Skjolden.
WORKSHOP ORD OG STED Karen Helga Maurstig Aud Marit Skarrebo Holmen
De tidligere omtalte syv kunstnerne fra Sverige og Norge deltok i en workshop i Skjolden i Sogn og Fjordane 7.–22. juni 2019. Seminaret ORD OG STED i Skjolden i april samme år var en inspirasjon og oppstart i prosessen, som ble videreført i en kick-off med tittelen NOTHING IN THIS WORLD IS INDIFFERENT TO US , ved Frans Jacobi. Dette var en fin oppstart til arbeidet med de temporære, stedsspesifikke kunstverkene som skulle vises i bygda allerede 21. juni. Kunstnerne var innkvartert i leiligheter på Skjolden Brygge, der alle fikk hvert sitt rom. Det var godt å kunne trekke seg tilbake, samtidig som det var viktig med fellesareal og det sosiale. Den ene loftstua ble omgjort til kontor med skanner/ skriver og eget nettverk, og fungerte også som lager for utstyr til felles bruk. At flere hadde privatbiler, kom også godt med når utstyr og materialer skulle kjøpes inn, hentes og bringes, gjerne fra Gaupne, Sogndal, Førde, ja, til og med fra Stryn og Bergen. Ellers var det gå-avstand til det meste i Skjolden. Vi var heldige med været. Ikke spesielt varmt, og ikke mye nedbør. Noe av ideen ved prosjektet var å lage nye kunstverk til, og på, steder i Skjolden. Kunstnerne skulle ikke ta med seg ferdige ideer eller verk som så skulle monteres på stedet. Det var arbeidet i Skjolden, historiene, filosofien, samtalene og samhandlingen som skulle føre fram til nye verk. Kunstnerne var, og er, spesielt opptatt av språk, ord og meningsdannelse, og arbeider innenfor et bredt fagfelt. Samarbeid, og utveksling av erfaringer og kunnskap mellom kunstnere gjorde at
prosessen fram til ferdige verk var både lærerik og faglig utviklende for den enkelte. Kunstnerne presenterte ideene sine for de andre, og fikk tilbakemeldinger på ideer, samt råd om materialer, teknikker og gjennomføring. De hjalp hverandre fram til ferdige verk. En fruktbar prosess som førte til ulike verk, som deler av en helhet, hvor verkene inneholdt ord, var knyttet til stedene, og på ulike måter spilte på Wittgensteins liv og tekster. Det har vært viktig å utveksle kunnskap, teknikker og erfaringer med de andre kunstnere, men også filosofiske samtaler og diskusjoner har vært sentrale i hele prosjektet. Ord og filosofi i billedkunst kan skape nye blikk og nye måter å se på, slik at mennesker kan se sin eksistens på nye måter; at billedkunst kan bevisstgjøre om meningsinnhold i ord og påpeke hvor viktig konteksten for bruk av ord er. Men også det at ordene kan få betrakteren til å lese og se steder på nye måter.
32
Silje Heggren og Pia Sandström diskuterer løsninger oppe ved Metre AS, der kunstnerne hadde verksted.
Silje Heggren and Pia Sandström discuss solutions at Metre AS, where the artists had their workshop.
Utsikt fra en av terrassene kunstnerne disponerte.
The view from one of the terraces used by the artists.
ORD OG STED Tekster av Silje Heggren
Huset til Ludwig Wittgenstein med utsikt over Eidsvatnet, sett fra flaggplassen. Huset ble gjenoppført på opprinnelig mur og tomt, av Stiftinga Wittgenstein i Skjolden, og innviet 20. juni 2019.
38
Ludwig Wittgenstein’s house with the view overlooking Eidsvatnet, seen from the flagpole. The house was re-erected on the original foundation and plot by the Wittgenstein Foundation in Skjolden, and inaugurated on 20th June 2019.
I kunstprosjektet ORD OG STED har billedkunstnere jobbet med temporære og stedsspesifikke kunstverk i Skjolden, inspirert av Ludwig Wittgensteins filosofi, og av hans nærhet til landskapet ved Lustrafjorden. Det startet med et seminar og en workshop, hvor en rekke interessante foredragsholdere fortalte om Wittgenstein, Skjolden og tekstbaserte kunstverk. Under seminaret og workshopen har ulike fagfelt utvekslet viktig kunnskap og erfaringer. Slik har kuratorene lykkes med å igangsette interessante diskusjoner og samtaler, og prosjektet har resultert i en rekke spennende kunstverk. Kunsten stiller spørsmål som: Hva er et ord og hva er et språk? Hva er forholdet mellom et ord og det ordet peker på? Og hvordan påvirker omgivelsene og landskapet måten vi tenker på? Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951) besøkte Skjolden første gang i 1913. Der ble han umiddelbart bergtatt av landskapet, og bestemte seg for å få bygget et hus på en lite tilgjengelig tomt høyt over Eidsvatnet. Der oppe skrev Wittgenstein noen av de viktigste
filosofiske verkene fra 1900-tallet. Flere ganger under oppholdene i Skjolden gav Wittgenstein uttrykk for at landskapet påvirket arbeidet og tenkningen hans. Utsikten over det bregrønne Eidsvatnet, duren fra fossene, knirkingen fra snøen om vinteren og de høye, ruvende fjellene gav ham en unik inspirasjon og arbeidsro. Det samme vakre og alvorlige landskapet har inspirert kunstnerne som er med i ORD OG STED . I løpet av prosjektperioden har kunstnerne hatt mange gode samtaler, og utvekslet viktige kunstneriske erfaringer. Da jeg var i Skjolden, var jeg så heldig å få være med på flere av kunstnernes samtaler og prosesser, og vi diskuterte alt fra filosofi og språkteori, til tekst-basert kunst, bridge og samisk kultur. Samtalene og nærheten til stedet, bidro til å inspirere kunstnerne til å lage stedsspesifikk kunst som på ulike måter gir oss ny forståelse av både stedet Skjolden og Wittgensteins tenkning.
Enkle bokstaver malt direkte på rå murvegg under riksvei 55 nær Skjolden sentrum. En del av Karen Helga Maurstigs verk HUSBUKKEN KAN LEVE AT TEN ÅR SOM LARVE .
Simple letters painted directly on the stone wall below Route 55 near Skjolden centre. Part of Karen Helga Maurstig’s work THE LONGHORN BEETLE CAN LIVE UP TO EIGHTEEN YEARS AS A LARVA .
50
ELVA
THE RIVER
72
VINDEN
THE WIND
VENTE #2 med teksten Ein annan stad. Det var naturlig for Aud Marit Skarrebo Holmen å bruke tekster på nynorsk i dette verket, da Skjolden ligger i et nynorsk-område. For Wittgenstein var Skjolden «ein annan stad». Et sted å få fred, arbeidsro og tankerom. For mennesker i Skjolden går kanskje tanker og drømmer mot steder utenfor bygda. Språk og ord er alltid avhengig av kontekst, en eller annen form for visuell eller auditiv uttale, personlige tolkninger og assosiasjoner.
WAIT #2 with the text Somewhere else. It was natural for Aud Marit Skarrebo Holmen to create texts in Nynorsk for this work, since Skjolden is situated in a region where Nynorsk is spoken. For Wittgenstein, Skjolden was “somewhere else”. A place to find peace and quiet to work and contemplate. For the people of Skjolden, perhaps their thoughts and dreams are of destinations outside the village. Language and words are always dependent on context, some form of visual or auditory expression, personal interpretations and associations.
ISBN 978-82-7959-260-0
9 7 8 - 8 2-7 9 5 9 -2 6 0 - 0
9 788279 592600
SKALD