Hodekål og spisskål

g runn til å dyrke: Hodekål er en av de beste selvforsyningsvekstene. Den er lett å dyrke, har høyt nærings- og energinivå og tåler lagring godt, dessuten er den veldig god og anvendelig. Kål kan spises både rå og varmebehandlet, eller fermentert. Vi bruker mye kål til lam, men vi bruker også en del som salat, i vårruller, cole slaw, italiensk salat, kålpudding (som er kjempegodt), surkål og/eller fermenteringer. Hodekålen blir sjelden like hardt angrepet av kålens fiender som sine slektninger og er derfor en av de enkleste å dyrke.

Så- S om- S å: Hodekål og spisskål sås, plantes og dyrkes på samme måte som brokkoli og blomkål. Hodekål/spisskål er mindre utsatt for stokkløping enn sine nevnte venner. Sorttips for spisskål er den grønne, majestetiske Filderkraut, som danner hoder på 1–5 kg, men også den lilla Kalibos gir store, fine hoder. Begge har en utviklingstid på 75 dager +. Express er en rask sort for dem med kortere sesong; den kan bli høsteklar på bare 60 dager. a vling: I landbruket er snittet 4 kg per kvadratmeter. Et vanlig kålhode veier mellom 0,8 og 2 kg. Og i en pallekarm er det plass til 8 små, raske hodekål, som for eksempel Express. Det er plass til 6 mellomstore hodekål eller 4 hodekål som kan bli over 2 kg.

Hø S te: Vi ser at et hodekål/spisskål er høsteklart når det begynner å knyte seg et hode i midten som kjennes fast når vi trykker på det. Ofte endrer det også litt farge sammenlignet med de øvrige bladene; hodet er litt lysere. Til forskjell fra brokkoli og blomkål, som har et begrenset høstevindu, kan hodekål stå og vokse over lengre tid.