Purreløk

g runn til å dyrke: Purreløk er en næringsrik, hardfør og lettdyrket vekst i løkslekten. Den er ikke like sensitiv som sin slektning kepaløken og går ikke like lett i blomst om den skulle bli utsatt for kulde. Den har dypere røtter og er på den måten mer selvstendig til å finne vann og næring. Purreløk er en av de enkleste i løkslekten å lykkes med å så fra frø. Den er også ganske vinterherdig. Om den dekkes med et tykt lag løv om høsten, kan den stå igjen i bedet en god stund utover vinteren. I milde strøk kan den også overvintre utendørs.

Så- S om- S å: Så purreløk innendørs i februar–mars. Så gjerne i druebeger som du prikler om senere, eller i pluggbrett eller dorullhylser med 6–8 frø i hver. Napp bort de spedeste spirene dersom det kommer opp mer enn 3–4 frø i hver plugg.

Plante: Du prikler om til 3–4 planter i 5 cm store potter rundt 4 uker etter såing. Bruker du dorullhylser, setter du hele hylsen ned i potta. Sett dem gjerne ut i plantebarnehagen under lokk rundt siste frostdato. Plant ut fra mai/juni når faren for frost er over. La dem gjerne fortsette å vokse sammen i klynger på 3–4. De liker å stå sammen selv om hver purre blir litt mindre.

d yrketi PS : Friser purrene ned til omtrent 5 cm et par ganger mens de er i vekst, så vil røttene utvikle seg bedre. Gi dem næringsrik jord, spesielt utover sensommeren og høsten. Gi kompost ved planting og legg markdekke og/eller gi gjødselvann sommer/høst. Plant i en fordypning og skyfle igjen jord litt etter litt for å få hvitt skaft, men merk at den grønne delen på purren er mer skånsom mot sensitive mager.

Hø S te: Du kan høste purre så snart du synes den er stor nok. Har du plantet i klynger, kan du gjerne ta spede eksemplarer på sensommeren ved å vri dem forsiktig rundt og eventuelt skjære dem av ved basen. Da unngår du å skade dem som står igjen. Ellers er purreløken normalt høstklar rundt september og utover høsten og vinteren. Den er høst- og vintermat.

a vling: En normal purreløk veier 100–200 gram. Ifølge «vanlig» plante- og radavstand er det plass til 16 stk. i en pallekarm, men planter du i klynger, er min erfaring at avlinga blir større. En klynge på 4–5 purreløk kan til sammen gi oppimot 800 gram.

Spinat

g runn til å dyrke: Spinat er en av de mest næringsrike vekstene her på jorda. Den er ekstremt anvendelig – kan spises fersk som bladgrønnsak, stekt, i pesto, forvellet og fryst, og opptint igjen til bruk i supper, sauser, paier, omeletter, stuinger, gryter og smoothier. Den er også en av de dyreste grønnsakene i innkjøp, gjerne rundt 200 kr/kg. Samtidig er den en av de enkleste grønnsakene å dyrke: Den er superrask og gir mengder med mat på kort tid.

Så- S om- S å: Spinat vokser raskt og spirer ved bare 4–5 grader. Den kan forkultiveres en kort periode, men det enkleste er å så spinaten direkte på plass i bedet, gjerne med lokk tidlig om våren. Ofte sår jeg den allerede om vinteren, men den vokser mest fra april, så april er tidsnok. Spinaten går i blomst når dagene blir lengre frem mot sankthans. Ifølge frøposen får du plass til ca. 80 planter i karmen. Slik får du mest igjen per frø. Men du kan gjerne også bare bredså frøene utover hele karmen og være litt raus med frøene. Har du mye snegler, kan dette være en god ide. d yrketi PS : For dere nordpå kan det være en tanke å forspire små planter inne noen uker før utplanting under lokk, for å rekke tidsvinduet før midnattssola dukker opp. Du kan også dyrke babyspinat hele sesongen, men midt på sommeren må plantene høstes etter ca. en måned – etter det går de i blomst. Vil du ha jevn tilgang på fersk babyspinat hele sesongen, sår du noen nye rader annenhver uke gjennom sesongen, gjerne mellom rader av annet som vokser seg til, for eksempel løken og de sene kålvekstene fra pallekarmløpene (se sider 67–92). a vling: Fra en pallekarm kan du forvente 2–4 kg blader mellom mai og juni. (Og da gjenstår nesten hele sesongen.) Fra en pallekarmrad med babyspinat kan du få rundt 200 gram, tilsvarende en pose vasket spinat av typen du kan kjøpe i butikken.

D Slutten av april: På knapt en måned har spinaten vokst raskt i det lune klimaet under lokket. Vi kan begynne å høste ett og ett blad fra hver plante. C 12. mai: Bare 14 dager senere fyller bladene ut karmen. G 16.mai: Knapt en uke senere veller bladene utenfor kanten, og det er på tide å fråtse og snart høste alt. Karmen blir høstet ferdig før begynnelsen av juni her hos meg.

Hø S te: Når småplantene begynner å danne små rosetter med 4–5 blader, kan du begynne å høste ett og ett blad av de ytterste bladene fra hver plante. Dette kan du normalt gjøre etter 3–4 uker, altså fra begynnelsen av mai. Har du sådd 80 planter, er det lurt å fortsette med høstingen – da vil hver plante orke å produsere mer. Men dersom du har sådd veldig tett, kan du isteden klippe ned bunter med blader fra toppen av og la 5 cm av plantene bli stående og vokse ut igjen. Når plantene begynner å skyte blomsterknopp, setter det punktum for ny bladproduksjon. Da klipper du ned rubb og stubb, forveller og fryser inn.

dill, koriander og persille

g runn til å dyrke: Overraskende nok er dill litt mer energirik enn gulrot, noe som er uvanlig for en urt/bladgrønnsak. Dill og koriander er ettårige vekster som vokser raskt og også går raskt i blomst. Disse må vi derfor så relativt ofte for å ha jevn tilgang på dem. Persille, derimot, er toårig, spirer og vokser saktere og kan i milde strøk overvintre utendørs til neste år. Siden dill og koriander går raskt i blomst, kan vi høste krondill, der det er blomsterstanden vi høster. Også korianderblomstene er utrolig gode og vakre i en salat. Og frøene er veldig gode som krydder. Det finnes også sorter som går saktere i blomst og vil gi blader over en lengre sesong. Men planter det høstes hyppig av, orker ikke å stå i mange måneder av gangen, så legg inn minst to–tre omganger med såing dersom du vil ha tilgang hele sesongen.

Så- S om- S å: Jeg sår som regel disse urtene tett i rader på bare 10–20 cm, eller jeg sår dem i klynger mellom andre vekster. Jeg sår dem tidlig om våren i plantebarnehagen – eller direkte i pallekarmen med lokk. Deretter sår jeg koriander og dill et par ganger til gjennom sesongen, da disse lett går i blomst etter kort tid. Persille sår jeg bare én gang.

Plante: Dersom jeg forkultiverer, sår jeg i klynger, planter 2–3 planter i en liten bunt og gir dem større innbyrdes plass.

d yrketi PS : Koriander og dill vokser raskt og intensivt – og er relativt kortlevd. Dessuten lukter de litt sterkt og kan forvirre skadedyr, derfor dyrkes de fint mellom rader av andre vekster. Alternativet er at du rekker å så/plante noe annet etter disse i radene deres.

E Krondill C Persille sådd i klynger i lite pluggbrett.

A Urtene kan dyrkes i tette matter.

G Dill sådd i klynger i godteboks.

H Korianderblomster er vakre og gode i salat.

Hø S te: Persille som vokser hele sesongen, høster jeg blad for blad nedenfra og opp, som grønnkål. Koriander og dill høster jeg ved å klippe ned bunter, som spinat.

a vling: Dill, koriander og persille gir anslagsvis litt mindre avling enn spinat og salat, ca. 2 kg per kvadratmeter.

squash, gresskar og agurk

g runn til å dyrke: Squash, gresskar og agurk er noen av de vekstene som gir flest kg per kvadratmeter – iallfall hvis sommeren blir varm. Gresskar er nesten dobbelt så energirike som squash, men squash gir mat tidligere. Vi kan spise alt på plantene: blader, blomster, frukt og frø. Gresskar og store eksemplarer av squash kan godt lagres innendørs i romtemperatur gjennom vinteren.

Så- S om- S å d yrketi PS : Det mest avgjørende er å få til en god overgang mellom plantenes tilværelse ute og inne. Med god utplanting, vann og vern mot snegler den første tida, vokser de veldig raskt framover. Fruktene lar ofte vente på seg, men når de først kommer, har de behov for pollinering, enten av insekter eller ved at du hjelper til ved å ta en hannblomst og dytte den inn i alle hunnblom - stene. (De fleste agurksorter av nyere dato trenger imidlertid ikke pollinering.) Squash, gresskar og agurk er utsatt for meldugg på sensommeren. Jevn vanning hjelper. Tenk på at gresskar kommer til å vokse utenfor karmen. Om det ikke er plass til det, bør du ikke plante to i én karm. ti PS: Sett en gresskar-/agurkplante i enden av en pallekarm, bøy et armeringsnett over til en annen pallekarm og la planten vokse over gangen og danne en portal. Tunge frukter kan sikres ved hjelp av en hengekøye du lager av en utslitt T-skjorte eller tilsvarende. I kalde klimasoner er squash det sikreste kortet å satse på av squash, gresskar og agurk. Det finnes også rankende/ klatrende squash, Ola Escaladora, for eksempel.

Vi sår squash, gresskar og agurk innendørs ca. tre uker før utplanting. Ikke så for tidlig – om plantene blir for store inne, blir de kranglete å plante ut. I begynnelsen av juni kan du så squash direkte ute i bedet dersom jorda er varm. Frøene råtner lett i kald og fuktig jord, men spirer og vokser raskt når den er varm.

Plante: Utplanting bør skje når det er meldt en varm periode utendørs. Jeg venter gjerne til juni. Kommer plantene ut i for kaldt vær, sturer de. Den første tida kan du dekke med fiberduk og/ eller lokk. Det vil også hjelpe mot at plantene blir solbrente. De krever mye plass, dekker jorda totalt med sine store blader og vil ha mye næring. De er derfor perfekte å dyrke der du vil bli kvitt ugress –på toppen av en haug med kompost, for eksempel.

Hø S te: Squash får en stilk som setter frukter på hovedgreina. Her bør du høste fruktene ofte og gjerne mens de er små. Da vil planten produsere mer og jevnere. Agurk får ofte flest frukter på sideskuddene, så behold opptil 4–5 av dem og tynn bort resten. Agurk høster vi også så ofte som mulig for å sikre jevnere avling. Gresskar vokser voldsomt med mange ranker og sideskudd som kan bre seg flere meter utover. Du kan hjelpe plantene å prioritere ved å beskjære en del sideskudd og frukter. Jo færre frukter du har per plante, desto større vil som regel de gjenværende plantene bli. Gresskar får hele sesongen på å modne fram noen frukter per plante: 1–2 om det er store halloweengresskar, og 4–5 om det er små hokkaido-typer. a vling: Dette skjer høyst sporadisk, men får gresskarene mye sollys, kan ett gresskar bli 15 kg. De små blir rundt 1 kg – noe som da vil gi 5–6 kg per plante og kvadratmeter. Dette er også realistisk for squash. Agurk gir mindre, etter min erfaring, men kan gi rikelig om sesongen er god –og det må vi bare ta sjansen på at den blir.

Fermentering forlenger holdbarheten til maten og gir oss påfyll av gunstige tarmbakterier.

Kunns K a P om K onserverin G

Når du får en kjøkkenhage, blir du ofte utsatt for mer eller mindre frivillig tvang til å finne måter å konservere maten din på som ikke bare dreier seg om frysing. (Fryseren blir fort full.) Har du lært deg å tørke, salte, røyke, hermetisere, fermentere, sylte og safte maten (du trenger ikke kunne alle teknikkene, men bli god på noen av dem), kan du greie å redde den maten du har i fryseren dersom strømmen en dag skulle forsvinne. Venn deg til å lage mat fra bunnen av, og ha en sekk med 25 kg salt, 10 kg sukker og flere flasker 35 prosent eddik i beredskap

Vann

Skaff deg en regntønne som samler regnvann fra nedløpet fra hustaket, så har du et ekstra vannreservoar i krisetid. Bonusen er samtidig at vanningen i kjøkkenhagen blir enklere. Dypp og fyll kanna di i en fei.

Varme

Hagen leverer også brensel, spesielt for oss som har fylt hagen med palleprosjekter og pallekarmer og kanskje også tatt vare på avkappet til en dag vi trenger det. Da kan vi brenne treverk for å holde oss varme, men også bruke det til å tilberede og konservere mat.

f rø B ereds K a P

Vi som elsker kjøkkenhage og dyrking, kjøper ofte store mengder frø. Ved å stadig fornye dette frølageret, sitter vi faktisk på et ikke ubetydelig beredskapslager både for oss selv og for hele landet.

Kjøp poser med frø av de viktigste beredskapsgrønnsakene du vil spise i krisetid. Velg gjerne norske kulturarvsorter, så vet du at de fungerer godt i norsk klima. Oppbevar frøposene lufttett i et glass med lokk eller en plastboks og legg dem nederst/innerst i fryseren, hvor de blir utsatt for minst mulig temperaturforskjeller. Det er veldig viktig at frøene er helt tørre før de havner i fryseren. Slik kan de vare i mange tiår. Når du tar frøene ut, må du la all kondens på glasset tørke opp før du åpner det, ellers kan frøene bli fuktskadd.

d yr K e G ne frø

Under pandemien hamstret nordmenn dopapir og gjær. Andre steder i verden hamstret folk frø. Det ble vanskeligere å få tak i frø for norske importører, og utvalget ble dermed mye dårligere enn vanlig. Norge har veldig lav selvforsyningsgrad på frø. Her kan vi hobbydyrkere utgjøre en stor forskjell.

Pastinakkfrø er lett å ta selv om du lar 5–6 pastinakker stå igjen i bedet for å blomstre og frø seg til neste år.

planter dem igjen til våren. Noen grønnsaker kan overvintre på vekstplass, men dette varierer med klimaet. De som overvintrer på vekstplass hos meg, er pastinakk, vintergulrot, purreløk, grønnkål, rosenkål og persille. Pastinakk sies å være den aller enkleste i denne kategorien og overvintrer i de fleste deler av landet.

8. Rens frøene. Da hindrer du best at de bærer med seg sykdommer eller utøy, dessuten tar de mindre plass. Som regel er frøene tyngre enn rusket rundt dem, så en effektiv måte å skille dem på er å knuse/kna alt rundt frøene forsiktig, for så å blåse rusket bort. For tomater og agurk kan du fermentere frøene for å fjerne geleen som omslutter dem.

9. Ettertørk frøene innendørs til de er knusktørre. Oppbevar frøene tørt og mørkt, da holder de som regel i mange år. Bruk kaffefilter eller brett egne frøposer, og oppbevar dem gjerne også i lufttette beholdere som glass eller plastbokser.

Bevare me G vel

Her har jeg samlet noen tips til hvordan du kan ta hånd om det du ikke får spist opp, både i og utenfor krisetid. Og kanskje viktigst av alt – lær deg å se, lukte og smake på maten, det er den eneste rettesnoren du trenger. Lukter og smaker den godt, kan maten som regel trygt spises, og sår eller skader i skall og lignende kan skjæres bort eller skrelles – som regel er grønnsakene like fin under overflaten. Lagrer vi grønnsakene våre riktig, så kan vi få et stort beredskapslager med sunn og god mat!

Rotgrønnsaker

Nepe, beter, gulrot, kålrot, knutekål, potet, rotselleri etc. legges lagvis i sand/hvitmose og oppbevares frostfritt, men kaldt (0–4 grader er ideelt) og mørkt. Matkjeller, garasje, jordkjeller eller nedgravd i jorda til frostfri grunn er gode alternativ. Rotgrønnsakene har en tendens til å skyte nye bleke skudd og sette røtter, spesielt om lageret opplever økt temperatur slik det ofte gjør på senvinteren. Dette er helt naturlig, og de kan fortsatt spises, men veksten tapper røttene for energi – så det er bedre å spise opp rotgrønnsakene før groingen blir for påfallende.

Jordskokk

Jordskokk er vårmat og overvintrer kjempebra i jorda på vekstplassen de fleste steder i landet. Får plantene bare visne ned, blir de til et isolerende lag over jorda. Vil du være mest mulig selvforsynt, spiser du poteten først gjennom høst og vinter og jordskokk istedenfor potet om våren.