Beredskap fra grasrota

TENK OM VI kunne forvandlet de mange grønne hageflekkene i norske nabolag fra plen til kjøkkenhager, etablert våre egne selvvoksende beredskapslager! Hva ville det hatt å si for oss som enkeltindivider, for samfunn og natur? For folkehelsa og nasjonal selvforsyning? Selv om vi lever på en fredelig liten plett på kloden, er jeg overbevist om at vi framover må tenke annerledes rundt hvordan maten vår blir produsert. Mat er grunnleggende for personlig liv og helse, kultur, men også for samfunnstrygghet og beredskap.

I Norge har vi i dag en selvforsyningsgrad på knappe 35–40 prosent. Det er nesten dårligst i verden. Over natta ble det krig i Europa. I tillegg har pandemi og klimaendringer de siste par årene vist oss hvor sårbar importen til landet vårt faktisk er.

Vi har behov for flere som dyrker mat her i landet, ikke færre, slik politikken har styrt mot de siste årene. Effektivisering har gjort at 3–4 bønder legger ned hver dag, og nå er det under 1 prosent av befolkningen som produserer mat til resten av oss.

Det er dessuten ulogisk å effektivisere og sentralisere når selve premissgiveren for verdiskapningen er sola og fotosyntesen. Vi må ha folk der sola skinner – over hele landet, for å høste av de fornybare ressursene den skaper. Jeg tror det er på tide å ta tilbake matproduksjonen vår – først da får vi også demokratisk påvirkning på hvordan den produseres. I tillegg får vi verdiskapning, bedre beredskap samt mer rettferdighet og folkehelse på kjøpet. Vi må bli flere som krever at maten kommer fra jorda lokalt – og ikke fra fabrikken eller ut av munnen på fattige mennesker i andre land – det er bra for oss selv og bra for planeten. Naturen skaper ikke utslipp. Dersom vi forvalter naturens egne ressurser i et kretsløp under sola, og avstår fra å putte fossil energi eller gifter inn i dette, blir matproduksjon en evig nullut- slippsaktivitet – enten maten kommer fra planter eller fra dyr som har spist plantene som er dyrket på denne måten. Problemet er utrolig komplekst – men løsningen er egentlig veldig enkel. Vi må gjøre jobben selv med å lage vår egen mat. Som nasjon – og svært gjerne som enkeltpersoner.

Den gode nyheten er at potensialet for småskalaproduksjon faktisk er enormt. Smådyrkere kan være mye mer effektive og dyrke mer klimavennlig og bærekraftig enn man kan i det konvensjonelle jordbruket. I Norge bør produksjon av mat skje der sola skaper fotosyntese – altså over hele landet. Mat til ferskkonsum med dårlig holdbarhet, som nettopp frukt og grønt, kan og bør dyrkes i mindre skala, lokalt og gjerne i egne hager. I Norge finnes det rundt to millioner hageflekker knyttet til boliger, felleshager og borettslag, med plass til minst 20 kvadratmeter kjøkkenhage. Og dersom vi i hver av disse hagene kunne ha produsert 100 kg mat (5 kg mat per kvadratmeter), kunne vi samlet ha sørget for 200 000 tonn grønnsaker per år – et tall som tangerer hele det norske jordbrukets årlige produksjon av grønnsaker, tenk det!

Historien forteller oss at store endringer ofte begynner på grasrotnivå. Og det er nettopp dette jeg, bokstavelig talt, ønsker å oppnå med denne boka. Kall det gjerne en revolusjon fra kjøkkenhagen. Jeg vil vise hvor mye sunn, god, bærekraftig og sprøytefri mat vi alle kan produsere på liten plass og med lokale ressurser og fotosyntese – fra første pallekarm. Slik kan vi hver for oss og sammen gjøre oss selv og samfunnet vi er en del av, mer selvforsynt og robust.

Noen har en stor villahage, noen har felles bakgård midt i byen, noen har en liten flekk utenfor et rekkehus. En kommunal flekk i nærheten av der du bor, som ikke blir brukt til noen ting, kan forvandles til en «geriljahage». Felles er at de fleste av oss har plass til å dyrke i pallekarm. Vi kan alle drive matauk i egen hage!

Hvordan demontere Paller

✲ Fukt opp pallen med vann i forveien så treverket er lett fuktig – da sprekker det ikke så lett og det slipper spikrene lettere.

✲ Understellet kan du banke løs ved å slå på siden av klossene med en slegge til de gir etter (bilde 1). Pass på så du ikke tråkker på spiker som stikker opp! Bank dem ned med en gang dersom de ikke skal demonteres videre. Du kan hjelpe til med et brekkjern (bilde 2).

✲ For å få løs plankene, løft pallen med plankene vendt nedover opp på fire klosser for å skape armslag. Stå på pallen og bank ned plankene med flatsiden av slegga (bilde 3).

✲ Flytt klossene bortover for å frigjøre de neste.

Merk at ingen av disse tingene vi lager av paller varer evig. Det varer en god stund, og etter det takker vi for at vi kan få rive det ned og bygge noe nytt. Pallene kan da få bli til kompost om de er råtne, eller ved dersom deler av dem er tørre. Obs! Deler med spiker bør brennes eller kastes, så du ikke ender opp med hagen full av rustne spiker. En kraftig magnet fisker alle spiker ut fra asken lett som en plett.

Utstyr som er kjekt å ha:

✲ slegge/brekkjern

✲ hammer

✲ sag, gjerne greinsag

✲ stiftepistol

Utstyr for viderekommende:

✲ batteridrevet greinsag

✲ skrumaskin

Du lager enkelt et gratis lokk til pallekarm av en engangspall. Lokket brukes både tidlig og sent i sesongen for å gi litt ekstra drivhuseffekt, og midt i sesongen for å lune for agurker eller tomater.

Dette trenger du:

✲ en engangspall

✲ drivhusplast eller byggeplast

✲ «kjekt å ha»-utstyr nevnt på forrige side

Slik gjør du:

✲ Løsne understellet fra engangspallen.

✲ Fjern alle planker bortsett fra rammen.

✲ Sag til de overskytende plankene og spikre dem på rammen for å gjøre den «dobbel», slett og mer stabil. (Dette skjønner du når du er der!) t ri PP -tra PP - P lante K asser

✲ Stift på plasten, strekk den så den er stram og fest den også til baksiden.

✲ Se gjerne video for nærmere instruks.

I tripp-trapp-plantekasser trives gresskar som veller utenfor kanten, og bønner som klatrer oppover og kan plukkes fra verandaen over.

Hel- eller halvpaller, gjerne i kombinasjon, kan skrus sammen som de er og danne plantekasser/kompostbinger. De er fine til å utligne terrengforskjeller med. Her har jeg satt dem inntil jordbærkomposten. De fylles som kompostbed, og så kan du dyrke gresskar/ squash på toppen og eventuelt klatrebønner i bakkant. Jeg har festet hyssing til dem oppe i verandarekkverket. I juni plantet jeg spede gresskarplanter og bønner i tripp-trapp-plantekassene. I august veller gresskarene utenfor kanten og vokser oppetter veggen sammen med klatrebønner som vi kan høste oppe fra verandaen. Spa ut jorda neste år og fyll på nytt med hageavfall. Legg så jorda tilbake på toppen og begynn på nytt.

Palle K arm 3