Uansett hvor du er på din bedriftsreise, har vi erfarne rådgivere som guider deg hele veien. →dnb.no/oppstart
Der ideer møter kapital
For niende året på rad arrangeres
DNB NXT, en møteplass for investorer, oppstart- og vekstselskaper.
–Vi ønsker deg velkommen til DNB NXT i Trondheim, 24. september, sier Rigmor Bråthen, leder av DNB Finanshus Trondheim og Knut Kristensen, banksjef Bedriftsmarked.
DNB vil at Norge skal lykkes med flere gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer. Vi vet at Norge har et godt utviklet økosystem av oppstarts- og vekstbedrifter over hele landet. Vi vet også at det finnes investeringsvilje og risikovillig kapital hos investeringsmiljøene. Så hva kan vi gjøre med dette?
–Vi lever i en tid preget av økonomisk usikkerhet og mener det er viktigere enn noen gang å skape gode møteplasser mellom gründere og investorer. Derfor arrangerer vi DNB NXT, som skal være en møteplass for nettopp investorer, oppstarts- og vekstselskaper, der ideer møter kapital, sier Rigmor Bråthen.
Så enten du er interessert i teknologi, innovasjon eller kapital, sitter på en god ide, er en vekstbedrift eller er interessert i å investere i Norges fremtidige eksportmuligheter, så er møteplassen DNB NXT perfekt for deg.
Rigmor Bråthen og Knut Kristensen vil være vertskap for årets DNB NXT i DNBs egne lokaler på Solsiden. La deg inspirere, lær og knytt nye kontakter.
I år kan vi også friste med en spennende liveinnspilling av podcasten UTBYTTE, med gjester som Aksel Lund Svindal og Ingvild Farstad fra Viking Venture som gjester.
Du vil også møte daglig leder Sven J. Kolstø som vil fortelle om gründerreisen til OptoScale, administrerende direktør Sten-Roger Karlsen vil si mer om hva Investinor ser etter når de velger hvem de skal investere i, og DNBs Knut Kristensen som vil fortelle mer om hvor oppstarts- og vekstbedrifter kan finne penger. Yngvar Ugland, leder for DNBs NewTechLab vil gi oss et innblikk i utviklingen av kunstig intelligens. Videre vil vi høre pitcher fra både Viktor Munch Akse i Fornix og Aron Uhre i Inframar, og en oppdatering på reisen til Vitalthings fra Bård Benum.
DNB NXT arrangeres i samarbeid med våre samarbeidspartnere gründerhuset Digs og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.
–Vi ønsker å være en bidragsyter og partner til oppstarts- og vekstmiljøet i Trondheim og er derfor opptatt av at DNB NXT skal gi relevant påfyll og inspirasjon, sier Rigmor Bråthen.
Meld deg på DNB NXT i Trondheim 24.september. Påmelding via dnb.no/nxt
Kundeansvarlig og Ass. Banksjef, Bedriftsmarked Trondheim roy.ronsberg@dnb.no
→dnb.no
Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen
Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim
Tlf: 73 88 31 10
E-post: firmapost@nitr.no
www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no
Forsidefoto: Haakon Ø. B. Wuttudal
Foto denne siden: Kenneth Stoltz og Jan-Are Hansen
Trykk: Skipnes Trykkeri
Opplag: 5.700 ISSN: 1893-1138
Samspill lønner seg!
Vår visjon «sammen for en sterk region» gir retning og føringer for foreningens arbeid. Det skal ligge til grunn for alt vi jobber med i dag og videre fremover. Og vi har erfart at samspill lønner seg og gir resultater.
Samarbeid mellom næringsliv, akademia og det o entlige har bidratt til etablering og styrking av teknologihovedstaden, matregionen og kulturmetropolen Trondheim og Trøndelag. Uten samhandling og samspill ville ikke dette ha blitt en realitet. Det er gjennom felles mål, raushet og gjensidig respekt at vi lykkes og får ting til å skje.
Som næringspolitisk pådriver skal NiT selvsagt stå på barrikadene og fremme næringslivets interesser, men vi har ikke tro på at konfrontasjoner og ordkløveri fremmer våre saker. Vi kan være uenige i sak, men gjennom samarbeidsvilje og felles mål kan vi oppnå så mye mer. Trøndersk samhandling bør være noe vi er stolte av. I den senere tid har vi opp-
Berit Rian
Administrerende direktør, NiT
levd at mange utenfor regionen ser til Trondheim og Trøndelag når det gjelder samspill. «Dere er jo så gode på samarbeid i regionen» får vi stadig høre. Selv om også vi kan diskutere og være uenige regionalt, bør vi ta inn over oss at dette er en styrke vi bør bygge videre på.
Gjennom en årrekke har NiT vært en aktiv deltager i en rekke strategiske samarbeidsfora regionalt. Vi tok initiativ til å etablere Næringsalliansen for Trøndelag som er et samarbeidsforum for samtlige næringsforeninger i fylket, og til en storstilt samling av alle næringsforeninger i Norge i Trondheim i slutten av april i år som var startskuddet for etableringen av en overordnet paraplyorganisasjon – Næringsforeningene i Norge. Vi har tro på mottoet «sammen er vi sterkere enn hver for oss», og har etablert et meget godt samarbeid med NHO Trøndelag og andre organisasjoner som jobber til det beste for næringslivet i regionen.
Vi har fortsatt mange utfordringer som må løses i tiden fremover både når det gjelder rammevilkår for næringslivet, infrastrukturutvikling, grønn omstilling og markedsføring av regionen, for å nevne noe. Men skal vi nå de målene som er satt i våre felles verdiskapingsstrategier for Trondheimsregionen og Trøndelag, må vi parkere alle eventuelle kjepphester og styrke samarbeidslinjen ytterligere. Kjekling og posisjonering av egen person eller virksomhet bidrar ikke til at vi når de overordnede målene om å utvikle en økonomisk lønnsom og bærekraftig region.
Det er ingen tilfeldighet at årets Manifestasjon den 3. september har samspill som hovedtema. Her får vi presentert eksempler på hvordan samarbeid har vært avgjørende for etableringen av regionens posisjon som teknologihovedstad, europeisk matregion og kulturmetropol. Vi håper dette kan være til inspirasjon for et fortsatt godt og lønnsomt samarbeid i tiden fremover.
- Bærekra i alt vi gjør
- SalMar har en ambisjon om å til enhver tid være verdens beste oppdrettsselskap, og for å få til det, må vi ha ambisiøse mål over hele linja, forteller Mats Wærøe Langseth.
TEKST: Kenneth Stoltz
FOTO: Salmar
Langseth er bærekraftsansvarlig i selskapet med utspring fra Frøya som gründer Gustav Witzøe startet fra scratch i 1991. Med rundt 2.700 ansatte, et slaktevolum på 267.000 tonn laks og omsetning på 28,2 milliarder kroner i 2023 – og en børsverdi som nærmer seg 75 milliarder kroner – er konsernet en gigant i næringen. Med det følger både ansvar og muligheter til å påvirke næringen i en stadig mer bærekraftig retning.
LAVT KLIMAAVTRYKK
Driften til SalMar tangerer nesten samtlige av FNs 17 bærekraftsmål, noe som også synliggjøres i selskapets svært omfattende bærekraftsrapportering.
- I kortform: Hvilke bærekraftprinsipper drives SalMar etter?
- Bærekraft er en integrert del av SalMars virksomhet. Ansvaret for bærekraft er forankret i toppledelsen og utøves gjennom hele linja. Resultatene våre skapes ikke på kontorplassene, men ute i drifta, så det er
viktig at bærekraft er med oss i hverdagen. Vi kaller dette «Bærekraft i alt vi gjør», et postulat som har vært en styrepinne for oss i mange år, forteller Langseth.
Runar Sivertsen er SalMars strategidirektør og er klar på at laks vil være en sentral del av folks kosthold også i tiden framover.
- Fiskeoppdrett er en viktig del av fremtidens matproduksjon. Vi produserer sunn og god mat med et lavt klimaavtrykk, lavt ferskvannsforbruk og vi tar beslag på svært lite
PRODUSERER MAT MED LAVT KLIMAAVTRYKK For strategidirektør
Runar Sivertsen handler bærekra om å være en ansvarlig aktør, og muligheten til å påvirke hele verdikjeden i bærekra ig retning. – Det handler om å være skånsom med miljøet der vi opererer, å forstå klimapåvirkningene våre, og redusere disse på best mulig måte. Det handler ikke minst om å ta vare på husdyret vårt – laksen som står i havet langs kysten – og sørge for at den har det så godt som overhodet mulig mens den er hos oss.
landareal. Det å produsere mat i havet er en nødvendighet for å fø fremtidens befolkning. Vekstpotensialet er stort, og teknologien er på plass for å ta oss videre ut i havet. Selv om over 70 prosent av jordas over ate er vann, skjer mindre enn 5 prosent av verdens matproduksjon i havet, proklamerer Sivertsen.
PÅVIRKNINGSKRAFT OG SAMARBEID
- Hvordan kan dere som et lokomotiv i havbruksnæringen bidra til styrket satsing på bærekraft i hele verdikjeden?
- Med SalMars størrelse får man også påvirkningskraft. Det ser vi resultatene av allerede. Vi bruker denne påvirkningskraften aktivt til å styre verdikjeden inn på sporet vi trenger for å nå våre bærekraftsmål. Vi har en ott leverandørkjede som er
ivrige etter å bidra til bærekraftig utvikling av havbruksnæringen. Langseth er tydelig på at kontinuerlig forbedring og utvikling er nødvendig for næringa.
- Det er klart at vi jobber med kontinuerlig forbedring i alle våre aktiviteter. Viljen til nytenking og problemløsning er viktig, og det ser vi mange eksempler på i SalMar i dag. SalMar er aktive innen å etablere sirkulære løsninger, slik at det man tidligere ville ansett som avfall, heller inngår som en ressurs i et nytt kretsløp. På våre slakterier har vi veletablerte løsninger for å utnytte alt avkappet på laksen slik at vi bruker mest mulig av råsto et vi produserer. Vi har også gode løsninger for avfallssto ene fra smoltproduksjonen vår, der slam og ensilasje går til biogassproduksjon, forteller lederen for
bærekraft i trønderselskapet.
Den NTNU-utdannede marineingeniøren forteller videre at SalMar har forpliktet selskapet til å oppfylle mål som omfatter hele verdikjeden til laksen.
- Dette betyr at vi må legge inn innsatsen der e ekten er størst. Vi må lede an som et godt eksempel og vi må lede leverandørkjeden vår i riktig retning. Vi går direkte til de største leverandørene våre og forteller at nå er vi forpliktet til disse målene, som er på linje med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen: vi ønsker å redusere klimagassutslipp med 42 prosent i dette tiåret – vi trenger at dere gjør det samme, og er på linje med oss i dette
“- Salmar skal være skånsom med miljøet der vi opererer, forstå klimapåvirkningene våre, og redusere disse på best mulig måte når vi produserer sunn og god mat som verden trenger.
BETYDELIG ANERKJENNELSE I juni ble SalMar hedret som ett av verdens 500 mest bærekra ige bedri er i 2024 av TIME Magazine og det tyske analyseselskapet Statista.
ANSVARLIG PRODUKSJON, MANGFOLD OG MENNESKERETTIGHETER. - Bærekra handler også om å ta vare på menneskene våre; vi har jo 2.700 ansatte i SalMar. Hver og en skal ha det godt i arbeidshverdagen sin. Større ansvarliggjøring i verdikjeden vår er også viktig, både når det gjelder miljø, klima og ikke minst menneskerettigheter og sikkerhet for de ansatte, forklarer bærekra sansvarlig Mats Wærøe Langseth.
målet. Og heldigvis er det slik at med det sterke fokuset på bærekraft som vi ser nå, så står vi ikke alene i denne kampen. Vi møter leverandører som ser at de er nødt til å ha bærekraft på agendaen for å være seriøse aktører. Og så samarbeider vi om å nå målene. Vi har sett en umiddelbar, stor e ekt på klimaavtrykket vårt bare på de tre årene siden vi forpliktet oss til vitenskapsbaserte mål, forklarer Langseth.
VERDENS BESTE
Som strategidirektør er Sivertsen tungt involvert i SalMars strategiske arbeid. Han er tydelig på den sentrale rollen bærekraft spiller i konsernets fremtidsplaner.
- SalMar har en ambisjon om å til enhver tid være verdens beste oppdrettsselskap, og for å få til det, må vi ha ambisiøse mål over hele linja. Vi har som nevnt satt oss klimamål,
og vi har et mål om 97 prosent overlevelse på laksen vår innen 2030. Det sistnevnte er et unikt ambisjonsnivå i industrien.
- Dere har uttalt at næringen er inne i en tydelig overgang mellom det som tidligere har vært i stor grad erfaringsbasert, til en industri som i større grad er informasjonsbasert, kunnskapsdrevet og datadrevet. Hvordan vil SalMar sørge for at laksens status som husdyr styrkes med en mer kunnskapsbasert og datadrevet næring? Og er skens helse og velferd i dag bedre eller verre enn for ti år siden?
- Vi i SalMar har vært tydelige på at utfordringene vi møter i dag er større enn de vi møtte for ti år siden. Samtidig er det liten tvil om at vi har bedre tilgang på data i dag enn vi har hatt tidligere. Det å omgjøre denne dataen til innsikt er viktig i
tiden fremover, slik at vi hele tiden kan lære nye ting om laksen vår og dens omgivelser. Kunnskap om laksen og dens behov er avgjørende for å drive lakseoppdrett på en stadig mer bærekraftig måte. SalMar gjør ord til handling gjennom vårt nye prosjekt Salmon Living Lab, der vi skal samle industrien, akademia og publikum til et samarbeid for å øke innsikten vi trenger for å forbedre oss, fortsetter Sivertsen.
EU LEDER AN
Det trønderske havbrukskonsernet har egne bærekraftsmål og handlingsplaner i tråd med nye krav og direktiver. Særlig EU har vært pådriver for nye krav til bærekraftsrapportering og -praksis. Men er det områder hvor SalMar ligger forut for utviklingen, for å si det slik – at de har mål, planer og rutiner som allerede overoppfyller
kravene som stilles?
Langseth bekrefter at SalMar allerede har en god bærekraftsrapportering som høster anerkjennelse i eksterne vurderinger internasjonalt.
- Dette er fordi vi allerede har rapportert på mye av det som nå blir krav gjennom EUs Bærekraftsdirektiv. Vår ambisjon for bærekraftsrapporteringen er å gi pålitelig og presis informasjon til våre interessenter, noe vi kommer til å fortsette med.
- Hvordan jobber dere konkret med EUs nye bærekraftsdirektiv CSRD?
- EUs nye bærekraftsdirektiv vil bidra til å løfte vår bærekraftsrapportering til nye høyder. SalMar har allerede en veletablert praksis for bærekraftsrapportering, men dette blir en stor omveltning også for oss. Vi tror og håper at bærekraftsdirektivet vil bidra til et større internasjonalt fokus på bærekraft og en økt sammenlignbarhet mellom selskapene på standardiserte bærekraftsparametere.
- Salmars virksomhet berører mange av FNs bærekraftsmål. Blant de viktigste er selvsagt å fø en stadig voksende befolkning (utrydde sult), men livet i havet og ansvarlig forbruk og produksjon peker seg også ut som særlig relevante bærekraftsmål. Er det øvrige mål dere ser ekstra nøye på?
- SalMars virksomhet bidrar til å oppfylle mange av FNs bærekraftsmål. Vi må hele veien forstå hvor vi har påvirkning og hvilke muligheter dette byr på. SalMar søker hele tiden å videreutvikle bærekraftig matproduksjon, og bærekraftsmålene til FN fungerer som en god veileder, sier Langseth.
KONKURRANSEFORTRINN
- Fra et strategiperspektiv, hva slags rammevilkår tenker dere kreves av våre myndigheter for å styrke dere i samfunnsoppdraget med å oppfylle bærekraftsmålene?
- Vi trenger de rammevilkårene som tillater en bærekraftig utvikling
av næringa. Vi må ha spillerom til å innovere, utforske og utvide næringa på en måte som gjør at vi kan produsere mer sunn mat til folket samtidig som vi begrenser vår påvirkning på omverden, forteller strategidirektør Sivertsen
- Helt til slutt: Har bærekraftssjefen et generelt råd til virksomheter som vil komme i gang med bærekraftsarbeidet sitt, men som ikke helt vet hvor de skal starte?
- Begynn med å forstå hva som er viktig for selskapet og dets interessenter. Se på hvordan man kan redusere negativ påvirkning og forsterke positiv påvirkning, og hvordan dette kan skape verdi for selskapet. Bærekraft er et konkurransefortrinn allerede i dag, og dette vil bli enda tydeligere framover, avslutter bærekraftsansvarlig i SalMar, Mats Wærøe Langseth.
Kra ig vekst for PPM prosjekt
Siden starten i 2018 har PPM Prosjekt vokst til over 60 ansatte i Trondheim, Oslo og Fredrikstad. Med sterke tverrfaglige ressurser og fokus på prosjektledelse med bærekraft som retningsgivende grunnlag i alle dimensjoner, har bedriften kunder over hele Norge.
TEKST: Kjell Jørgen Holbye
FOTO: Haakon Ø. B. Wuttudal
–Vijobber gjerne med komplekse prosjekter, der vår sterke tverrfaglige kompetanse kan komme til anvendelse, sier gründer og daglig leder Roy Sandgrind.
– Målet er å tilføre merverdi og bidra til å skape lønnsomme, og fremtidsrettede prosjekter for våre oppdragsgivere, hva enten prosjektene er o entlige eller private, store eller små, understreker han.
KOMPLEKSE PROSJEKTER
Det har ført til at PPM Prosjekt i dag er involvert i ere av landets største
og mest komplekse byggeprosjekter. I porteføljen nnes alt fra graderte sikkerhetsprosjekter, fabrikker, renseanlegg og trafostasjoner, til yplasser, rehabiliteringsprosjekter, formålsbygg og andre typer bygg. NTNUs Campus på Gløshagen, Norsk Havteknologisenter, Norsk kylling og avløpsrenseanlegg i Fredrikstad er bare noen eksempler. Selskapet yter også bistand med prosjekter internt i bedrifter og organisasjoner.
– Vi arbeider innenfor Industri, bygg og anlegg, energibransjen, samferdsel og infrastruktur, der vi
nylig har inngått en landsdekkende rammeavtale med Nye Veier, forteller Sandgrind.
– I Trondheim arbeider vi med en rekke prosjekter, blant annet rehabilitering av Munkholmen. Prosjektene innebærer at vi kan tilføre kompetanse, men vi er også så heldige å ha rammeavtaler med sterke miljøer som bidrar til at vi også utvikler oss kontinuerlig, sier han. Tjenestespekteret er bredt, men med spisskompetanse innen ledelse og styring av prosjekter.
HOLDER KULTURARVEN VED LIKE. Den historiske og idylliske øya Munkholmen i Trondheims orden har vært utfartssted, badeplass og hjem for munker. Men her har det også vært rettersted, fengsel og tyske artilleristillinger gjennom holmens tusenårige historie. Slik muren står i dag er den fra 1850, men tidligere var murene stjerneformet som en bastion à la Kristiansten festning. Gjennom restaureringsarbeidet av murene og kasemattene vil kanskje noe av Munkholmens eldre bygningshistorie tre fram i lyset.
– Vi har også ansvarsrett som ansvarlig søker innenfor alle våre arbeidsområder, og har ansvarsrett innen uavhengig kontroll for alle fag i alle tiltaksklasser, sier Sandgrind.
– Prosjektledelse er et stort satsingsområde, og vi bygger interne tverrfaglige team med fagressurser i tillegg til jurister og andre eksperter. Vi kan utarbeide alle typer kontraktstandarder basert på vårt kvalitetssystem, og har et eget digitalt prosjektledelsessystem der alle prosjekter blir systematisk fulgt opp, sier han.
NASJONAL KULTURARV
Gjennom rammeavtalen med Statsbygg har PPM Prosjekt kommet godt i gang med et oppdrag av de mer sjeldne, nemlig istandsettingen av det den fredede øya Munkholmen to kilometer ut i orden fra Trondheim sentrum, i byens historiske akse mot Nidarosdomen. Her har det vært aktivitet siden lenge før Håkon Jarl og trellen Karks hoder angivelig ble satt på staker her ute i 995. Nå skal alle
de åtte murene som går rundt Munkholmen istandsettes – en oppgave som etter planen skal ferdigstilles i 2028.
- Vi skal krase ut fugene mellom steinene og fuge på nytt. Men på enkelte steder er muren i så dårlig stand at vi må demontere og remontere igjen. Hver stein må legges på nøyaktig samme plass, forteller Sunniva Dehli, som leder prosjektet fra PPM Prosjekts side.
Et annet tiltak er å erne toppdekket på vollene oppå muren for å legge ny membran som skal hindre vanninntrenging og frostsprenging av murene.
Noe som gjør oppgaven utenom det vanlige, er at hele Munkholmen er fredet. Det betyr at alt foregår i tett samarbeid med Statsbygg, Riksantikvar og Trøndelag fylkeskommune.
Den utdannede byggingeniøren med master i industriell økonomi har vært i sving her ute siden i januar – når været tillater det.
- For sikkerhetens skyld jobber vi
ikke ute på Munkholmen når det er mye vind eller bølger. Det kan bli ganske værhardt der ute, og vi kan ikke holde på med mørtel når det er under fem grader, forklarer Dehli.
Prosjektlederen har avklart med Riksantikvaren hvilken kalkmørtel de får lov til å bruke. Alt skal være av naturlige materialer, og man etterstreber å bruke det som er mest mulig likt det som ble brukt originalt.
- Munkholmen har en lang og spennende historie – det er mye som har skjedd der ute gjennom mer enn 1000 år. Veldig mange både i og utenfor Trøndelag har et forhold til Munkholmen, så det er viktig at vi gjør en god jobb og bidrar til å ivareta kulturverdier som er av nasjonal betydning, mener Dehli, som har ansvaret for prosjektoppfølging og økonomi på dette prosjektet, mens det trondheimsbaserte selskapet Bakken og Magnussen AS, som er eksperter på antikvarisk murerarbeid, utfører arbeidet.
HOVEDKONTOR I TRONDHEIM
Hovedkontoret og morselskap benner seg i Trondheim, men PPM Prosjekt har også avdelingskontorer i Oslo og Fredrikstad – og ere er på gang. Filoso en er at avdelingskontorene er bygd opp med lokal forankring og eierskap. Slik sikrer selskapet forankring og engasjement.
– Vi etablerer oss lokalt først og fremst for å være til stede og unngå store avstander og reising. Samtidig er vi veldig bevisste på å rekruttere de rette ressursene før vi etablerer avdelingskontorer – de skal både passe inn hos oss og vår pro l, samtidig som de må ha en sterk tilstedeværelse lokalt, sier Sandgrind.
– Våre administrative ressurser
er lokalisert i Trondheim, og vi setter stor pris på våre trønderske røtter, sier Sandgrind.
– Her følger vi også opp bærekraftarbeidet med egen bærekraftansvarlig og en bærekraftstrategi som gjelder alt vi foretar oss. Vi tar bærekraft på alvor, noe som omfatter økonomisk og miljømessig så vel som sosial bærekraft, som er viktig for oss, sier Sandgrind.
BÆREKRAFTSTRATEGI
– Vi skal bidra til bærekraftig utvikling ved å jobbe med bærekraft på et strategisk nivå, forteller bærekraftansvarlig Marthe Sinnes, som også har rollen som COO i selskapet.
– Derfor har vi kartlagt hva det er vi kan bidra til for å skape endring – og hva det er vi må endre på. Dette har blitt gjort ved å arrangere samlinger som til slutt har dannet strategigrunnlaget til PPM Prosjekt. Bærekraftmålene våre inkluderer langsiktige og kortsiktige mål innenfor sosiale, miljømessige og økonomiske forhold, og det rapporteres på måloppnåelse innen bærekraft på lik linje med økonomi, sier Sinnes.
PPM Prosjekts strategi for langsiktig bærekraft er forankret i organisasjonen.
– Vi jobber kontinuerlig for å integrere dette i våre tjenester og virksomhetsstyring, noe som sikrer både
FRA 0 TIL 60 ANSATTE PÅ 5 ÅR. Gründer og hovedeier Roy Sandgrind har bygd opp PPM Prosjekt til en betydelig aktør innen prosjektledelse, med særlig fokus på bygg, anlegg og eiendom.
lønnsomhet og konkurransekraft, samtidig som vi når våre bærekraftmål. Det sikrer også at vi oppfyller krav til bærekraftrapportering som blir stilt til oss eller våre oppdragsgivere, understreker hun.
SOSIAL BÆREKRAFT
En viktig dimensjon ved bærekraft er den sosiale. PPM Prosjekt er opptatt av å legge til rette for trivsel og utvikling blant sine medarbeidere, og støtter en rekke aktiviteter innen blant annet idrett – tilpasset den enkeltes behov og ønsker.
– Vi er også svært opptatt av å bidra til å få mennesker tilbake til arbeidslivet, og siden vi er i kontakt med en rekke rmaer gjennom våre
prosjekter kan vi ofte se muligheter, forteller Roy Sandgrind.
– Vi har samarbeidet med NAV, og ere har fått prøve seg i våre prosjekter og fått verdifull arbeidserfaring. Nå samarbeider vi med Gatelaget Rosenborg. Vi har opprettet dialog med ere håndverksbedrifter om voksenlærlingplasser, og har kandidater med til jobber i våre prosjekter. Det er med på å skape en ivaretakende kultur her hos oss i PPM Prosjekt, og skaper samtidig muligheter for utvikling både innenfor og utenfor vår organisasjon, sier Sandgrind.
Alt startet i Ravnkloa i Trondheim, og med fasit etter fem års drift er Roy Sandgrind fornøyd – samtidig som han ser fremover.
– Prognosene fremover ser veldig gode ut, og vi forventer å utvide til ere lokasjoner i løpet de kommende årene. Vi har vært heldige med sammensetningen av vårt team, og ikke minst har vi vært så heldige å få kunder som både utfordrer oss og staker ut kursen rent kompetansemessig. Summen av det er at vi føler oss i stand til å tilføre merverdi, noe vi ser på et samfunnsansvar. Vi er også opptatt av å dele erfaringer med både samarbeidspartnere og konkurrenter. PPM Prosjekt skal gi et netto bidrag til samfunnet rundt oss, oppsummerer gründer og daglig leder Roy Sandgrind.
NiTs mann i Europa
Ulrik Joachim Stange er fra 19. august ansatt som trainee i en toårig delt stilling der han jobber hos Trøndelags Europakontor i Brussel det første året, og deretter på Næringsforeningens kontor i Dronningens gate 12.
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz
Stillingen er nansiert av SpareBank
1 SMN, og målet er at Ulrik skal bistå trøndersk næringsliv med sin innsikt i internasjonale forhold generelt, og EU/Brussel spesielt.
Ulrik er oppvokst på Malm, men han er også tysk statsborger og bringer med seg verdifull spisskompetanse innen tysk politikk, næringsliv og språk.
- Du har en rykende fersk mastergrad i Europastudier på CV-en, og om få dager går yttelasset til Brussel. Hvordan har du det nå?
- Jeg er veldig spent! Jeg har studert i fem år på NTNU i Norges beste studieby, Trondheim. Det ble dessuten et halvt års internship ved Norsk-Tysk Handelskammer i Oslo som en del av masteren.
Å gå fra å være aktiv i studentfrivilligheten med blant annet selskapsdans og politikk, til jobb og ytting til utlandet, blir et nytt kapittel i livet som han ser fram til å oppleve.
- Jeg er veldig bestemt på at jeg vil trives godt med nye kollegaer og nye folk, men er faktisk skeptisk til belgisk øl når jeg er vant til trøndersk øl og renhetsloven, smiler 24-åringen lurt.
- Hva blir oppgavene dine det første året i Brussel?
- Jobben er variert, men som hoved oppgave blir det nok å ha ansvar for nyhetsbrev, bistå kontoret med daglige oppgaver, planlegge og delta på arrangement. I tillegg har jeg som ambisjon å være en direkte link til Europa for medlemmer av Europakontoret, og selvsagt medlemmer
Trøndelags Europakontor
i Næringsforeningen, understreker Ulrik, som parallelt vil være et kontaktpunkt for administrasjonen i NiT.
INDUSTRI, ENERGI OG FORSVAR
- Hva gjorde at du valgte master i Europastudier?
- I starten var jeg opptatt av institusjoner, demokrati og internasjonalt samarbeid. Siden ble fokus rettet mot energi- og forsvarspolitikk i henholdsvis bachelor- og masteroppgaven. Interessen for industri kommer av at jeg er oppvokst på Malm, som i sine glansdager var et utstillingsvindu for norsk distriktsliv. Det statseide Fosdalen Bergverk ga livsgrunnlag for en hel bygd, og sikret deriblant mine forfedre fast arbeid, hus, hytte, moderne skole og basseng med olympiske mål, for å nevne noe. Dette har jeg alltid hatt med meg som en driver for mitt politiske engasjement. Det hjelper også at jeg har hatt sommerjobb i fem år på MM Follacell i nabobygda Follafoss. Her produseres og eksporteres kartongmasse av bærekraftig skogbruk og lokal kraft. Industri er mulig i Norge, og slik mener jeg det skal fortsette. For meg henger energi- og industripolitikk sammen. Det må legges gode planer for industri og næringsutvikling sammen med fornuftig kraftutbygging – dette temaet kunne jeg snakke om i ere timer! forsikrer han. Forsvarssektoren har vært en interesse lenge.
- Krigen i Ukraina og et spen-
- Representasjon i Brussel siden 2001, organisert som en forening med medlemmer fra privat næringsliv, o entlige myndigheter og FoU-aktører fra Trøndelag.
- 7 ansatte per september 2024, inkludert to traineer, som jobber aktivt mot ulike europeiske nettverk og kompetansemiljø i Brussel, EU-institusjoner, Norges
nende valg i USA synliggjør at vi i Norge og Europa må kunne forsvare oss og vår demokratiske orden med nødvendige midler. Som norsk-tysker har jeg også en familiehistorie som er sterkt preget av verdenskrigene, og jeg mener det er viktig og nødvendig å forsvare det Europa som ble bygd opp etter 1945, forteller han til Midtpunkt.
ØNSKER EU-DEBATT OG MEDLEMSKAP
Det sterke engasjementet for europeiske spørsmål har ført Ulrik til topps som leder i organisasjonen Europeisk Ungdom.
- Det stemmer. Jeg har vært medlem siden 2017 – egentlig ved et uhell – men i dag sitter jeg som leder. På grunn av bakgrunnen min er jeg veldig stolt over hvordan Frankrike og Tyskland nå er allierte, etter århundrer som «arve ender». Europeisk Ungdom jobber for å bidra til aktiv deltagelse i europadebatten, belyse og opplære om EU og EU-systemet og jobbe for norsk EU-medlemskap. I Europeisk Ungdom er vi altså for EU, og vi mener at EØS ikke er en god nok avtale for Norge. Vi kan diskutere heftig hva vi mener EU skal være og ikke være, men vi er alle enige om at det burde også våre politikere kunne gjøre, med full deltakelse i EUs institusjoner, avslutter Næringsforeningens nye medarbeider, Ulrik Joachim Stange.
delegasjon til EU samt representasjoner på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
- Gir medlemmene tilgang til viktige beslutningsprosesser, nyttig kunnskap og partnerskap. Trøndelags Europakontor er også en «ambassadør» i Brussel som promoterer medlemmene og øker kompetansen på samhandling med Europa.
EUROPA- OG FOTBALLENTUSIAST. Som ihuga Rosenborgsupporter og Kjernen-medlem er Ulrik Joachim Stange tydelig på at han vil ha favorittlaget på Lerkendal ut i Europa igjen. Foreløpig må han nøye seg med å følge med på avstand fra
Brussel.
OPTIMISTISK BÆREKRAFTSTRIO. EUs nye regelverk vil få stor betydning for næringslivet. Derfor satser SpareBank1 SMN på å styrke grønn verdiskaping og konkurransekra for bedri ene gjennom økt kunnskap om og nærhet til Brussel, der viktige rammebetingelser som påvirker hjemlig næringsliv etableres i høyt tempo. Fra venstre: Siri Borthen Flatås, Ingrid Skjøtski og Hans Tronstad.
Skal hjelpe næringslivet med bærekra
–
fra Brussel
SpareBank1 SMN vil gi næringslivet et forsprang i den grønne omstillingen, og henter inn Ingrid Skjøtskift som ny seniorrådgiver innen EUs taksonomi for bærekraftig finans.
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz
-Viser at det er mye usikkerhet rundt hvordan bærekraftsdirektivet fra EU skal praktiseres. Bedriftene som har kommet i gang med dette, er tydelige på at vi trenger reelle omstillingsverktøy, og ikke bare en rapporteringsbyrde eller skrivebordsøvelse. Vi må ikke glemme hva dette handler om: regelverket skal sikre at næringslivet samarbeider og jobber målrettet for å skape verdier for fremtiden. Nå skal vi jobbe sammen med Ingrid og Trøndelags Europakontor for å få den grønne om-
stillingen inn på riktig spor i regionen. Det sier Siri Borthen Flatås, som er leder for bærekraftsrapportering og rådgivning i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Hun står i spissen for et eget rådgivingsmiljø som skal hjelpe bedrifter med å forstå, prioritere og komme i gang med tiltak for bærekraftig utvikling av egne virksomheter.
- Mye av jobben vår handler om å forklare og forberede lokalt næringsliv på hvilke krav som vil tre e dem. Vi styrker nå teamet med Ingrid, som
blir Midt-Norges lyttepost i Brussel, og vil høste og formidle oppdatert kunnskap tilbake til næringslivet i regionen, forteller Borthen Flatås.
POLITIKK, JOURNALISTIKK OG NÆRINGSLIV
Ingrid Skjøtskift kommer fra jobben som leder for kommunikasjon hos Fremtidens Industri og har en solid politisk ballast som kommunalråd for Høyre i Trondheim gjennom sju år, og som politisk rådgiver for daværende utenriksminister Børge Brende. Hun
har ikke minst bakgrunn som journalist og politisk redaktør i Adresseavisen gjennom 18 år, deriblant som avisens korrespondent i Brussel. Nå vender Skjøtskift altså tilbake til gamle tomter i den europeiske hovedstaden for å jobbe i skjæringspunktet mellom politikk, næringsliv og formidling.
- Hvordan vil arbeidshverdagen din se ut fremover?
- Mye vil handle om å følge med hva som skjer innenfor taksonomien og det regulatoriske innen bærekraft, ska e fakta om hva som er på gang, om nye bestemmelser, og hvordan dette vil påvirke næringslivet. Dette er kunnskap som må oversettes til trøndersk, slik at næringslivet kan være forberedt på hva som kommer. Så min hverdag vil handle både om det som skjer i EU-systemet, og konkurransekraft og grønn omstilling i Trøndelag, forteller Skjøtskift.
- Hva blir det første du gyver løs på?
- Jeg er heldig som får jobbe sammen med bærekraftsteamet i Sparebank1 SMN, så det første blir nok å ta en ordentlig prat med dem om hvordan vi sammen skal få til gode resultater. Det blir også noen møter med enkeltbedrifter og andre i regionen som er opptatt av å henge med på hvordan rammebetingelsene blir fremover.
KUNNSKAPSDELING
- Hvordan vil trøndersk næringsliv merke at Trøndelags Europakontor styrkes fremover?
- God kommunikasjon og kunnskapsdeling vil bidra til å minske avstanden mellom det som skjer i EU og her hjemme. Bedrifter som klarer å bruke mulighetene som ligger i grønn omstilling, vil kunne styrke sin konkurransekraft. Målet må være at Europakontoret bidrar til det gjen-
nom å dele kunnskap og være aktivt til stede i Trøndelag også. Det er få som jobber der, men med en ekstra på laget, får vi forhåpentligvis mulighet til å stille opp for enda ere, mener Skjøtskift.
- Hva er dine sterkeste sider som du tar med deg i din nye rolle?
- Det er at jeg har ganske bred bakgrunn, med erfaring fra og kunnskap om både politikk, kommunikasjon og næringsliv, og kjenner både regionen og EU ganske godt.
- I hvilken grad ser du for deg å samarbeide med de andre regionene i Norge som har egne kontorer i Brussel?
- Jeg tror det er lurt å spille på alle relevante kunnskapsmiljøer og nettverk, inkludert regionkontorene. For å kunne følge med på kompliserte prosesser, er det verdifullt å dele informasjon og erfaringer med andre.
- Helt til slutt: du er ingen førstereis i Brussel – hva liker du å gjøre i EU-hovedstaden utenom jobb?
- Brussel er en trivelig og grønn by, med mye ott arkitektur, markeder og opplevelser. Jeg liker å gå tur og bli kjent, se nye nabolag, gjerne med en innlagt ølpause, smiler Ingrid Skjøtskift, som vil være på plass i EU-hovedstaden fra 1. september.
VIL BLI LEDENDE PÅ GRØNN
OMSTILLING
Den nyopprettede stillingen nansieres av samfunnsutbyttet til SpareBank1 SMN, og områdeansvarlig Hans Tronstad forklarer hvorfor banken tar dette grepet nå.
- Som sparebank kan vi dele utbyttet av bankens overskudd tilbake til samfunnet. Og det gjør vi, ikke minst innen innovasjon og verdiskaping. Vår ambisjon på dette området er å bidra til at Midt-Norge er ledende på bærekraftig nyskaping og grønn omstilling i Norge. Tronstad peker på at SpareBank
1 SMN skal være en pådriver som legger til rette for at næringslivet i Midt-Norge ser mulighetene i det grønne skiftet.
- Faktoren for å lykkes er kunnskap, og nettopp derfor bidrar vi med samfunnsmidler til dette initiativet. Fra selve hjertet i Europa vil Ingrid bygge ekspertise på viktige prosesser og beslutninger innen grønn omstilling, en ekspertise som midtnorske bedrifter vil få førstehånds tilgang til. Dette er et viktig bidrag på veien mot et mer bærekraftig og sirkulært næringsliv i Midt-Norge, oppsummerer områdeansvarlig for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN, Hans Tronstad.
Fakta
EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter og er en del av EUs grønne giv for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050. Den skal hjelpe investorer og banker med å finansiere bærekraftige løsninger innen en rekke områder. Samtidig er dette et viktig virkemiddel for å nå klimamålene og styrke næringslivets konkurransekraft både lokalt, nasjonalt og i Europa. Taksonomien ble innlemmet i norsk lov i 2023 og er under stadig utvikling.
Direktiver som «Corporate Sustainability Reporting Directive» (CSRD) og «Corporate Sustainability Due Diligence Directive» (CS3D) er sentralt i EU-taksonomien.
Beredskap gjennom bærekra
Jagerfly forbindes sjelden med bærekraft. Får oberst Martin Tesli som han vil, kommer Ørland flystasjon, som er hovedbase for Norges nye flåte av F-35 jagerfly, til å bli vesentlig grønnere de neste årene.
TEKST: Kjell Jørgen Holbye
RESCUE Oberst Martin "Tintin" Tesli
gjør seg klar i et F-35. Foto: Ole Andreas
Vekve / Forsvaret
Tesli, som er luftvingsjef ved Ørland ystasjon, har nemlig satt seg hårete mål når det gjelder bærekraft. Fire hovedområder er utpekt for tiltak.
– Bærekraft og sikkerhet henger nøye sammen, så det at vi gjennomfører tiltak for å øke graden av selvforsynthet her på ybasen, produserer vår egen energi, trener i simulatorer og legger til rette for overgang til biodrivsto i jager yene våre, er bærekraftig samtidig som det er viktig av sikkerhets- og beredskapsmessige årsaker, sier Tesli.
– Jeg pleier å si at vi styrer mot beredskap gjennom bærekraft, sier han.
MÅ SIKRE NOK STRØM
På energisiden er Tesli opptatt av at Norge styrer mot et energiunderskudd i løpet av få år. Det har sammenheng med gjennomføringen av det grønne skiftet og den spente situasjonen med krig i Ukraina.
– Tilgang til egenprodusert energi er derfor et viktig beredskapstiltak, samtidig som det bidrar med grønn strøm. Vi har arbeidet med prosjektet i to år, og i samarbeid med Sintef og Siemens har vi avdekket hva vi kan gjøre innenfor rammene av dagens teknologi, sier Tesli. Med store arealer, er det solenergi som er den mest naturlige løsningen, sammen med smart styring av energiforbruket, sier Tesli.
Som storforbruker av energi kan ystasjonen ikke oppnå full selvforsyning, men omkring 20 prosent av strømmen kan produseres lokalt og energiforbruket kuttes ytterligere ved smarte styringsløsninger.
– Det bidrar til å minske belastningen i nettet, og vi har som mål å være med på balansere krafttilgangen i nettet også. Dette er teknologi som er tilgjengelig, og det er ingen grunn til å vente, sier Tesli.
– Vi skal også optimalisere de eksisterende energibrønnene her ved ystasjonen. Dette er etter ordre fra Forsvarssjefen, som er meget fremoverlent på dette området, understreker Tesli.
MATSIKKERHET I FOKUS
Uten mat og drikke duger helten ikke, sies det – og matsikkerhet er blant de viktigste områdene vi må ha beredskap for. På Ørland planlegges nå tiltak som skal utnytte lokaliseringen midt i matfatet Trøndelag, med økt
Foto: Marius Brustad / Forsvaret
selvforsyning og mer bearbeiding av råvarer inne på ybasen.
– Tidligere hadde Norge kornlagre som skulle holde seks måneder, men de ble avviklet. Nå er de igjen under gjenoppbygging, men parallelt ser vi i samarbeid med Statsforvalteren, fylkeskommunen og Noregs Bondelag på muligheten for å anska e mer mat lokalt, i tillegg til å opparbeide lager av andre matvarer enn korn –for eksempel gulrøtter, poteter, sk og kjøtt, sier Tesli. Vi er en storforbruker som kan sørge for rask sirkulasjon i slike varelagre, og vi er i gang med pilotprosjekt for å prøve dette ut i praksis, sier Tesli.
– Samtidig bygger vi ut kjøkkenkapasiteten her på basen, slik at vi kan ta imot lokale råvarer rett fra bøndene.
SIMULATORTRENING OG SKYTEBANE
Trening og øvelser er en sentral del av virksomheten ved kamp ybasen, men kan lett bli en belastning for miljøet. For å sikre tilgang til realistisk scenarietrening – for eksempel havarier, brannslukking, scenarier for angrep inne på basen og lignende – vil Tesli ta i bruk avanserte simulatorer som tilbyr relevant trening uten tilsvarende miljøpåvirkning.
– Teknologien på dette området er kommet svært langt, og vi har stor tro på at vi skal få til treningsmuligheter på disse viktige områdene basert på VR – Virtual Reality, sier Tesli.
– Dette bil bli samlet i ett bygg, sammen med skytesimulator og mulighet for å skyte med skarpt. Det er et spennende prosjekt jeg har stor tro på.
Sist, men ikke minst – det er liten tvil om at jager y er blant verstingene når det gjelder klimautslipp. Men Tesli
har planer som vil endre det bildet.
– F-35- y kan faktisk y på biodrivsto eller syntetisk drivsto , men det produseres ikke i Norge i dag. Det har vi tenkt å gjøre noe med, sier Tesli, som er i gang med å utfordre norske miljøer på dette området.
– Vi skal y på slikt drivsto i år, men det må bestilles fra utlandet. Som en viktig petrokjemisk nasjon bør Norge absolutt være med og produsere drivsto av denne typen, som i dag må hentes fra Sverige, Finland eller Nederland. Vi er i kontakt med eksperter som mener det er stor kapasitet til å produsere drivsto her til lands, og det burde være en selvfølge at dette var tilgjengelig, mener Tesli.
– Innen tre til fem år burde det være i gang stor produksjon i Norge, som har store muligheter blant annet gjennombiomasse, sier han.
NY MESSE Martin Tesli foran det som skal bli den nye messa på Ørland ystasjon. Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret
Hvordan lede i en kompleks verden?
Behovet for endring former fremtidens lederskap
Ifølge årets PwC CEO Survey mener norske toppledere at teknologiske endringer vil tre årene. Derfor må du som leder forstå
Hva slags kompetanse er kritisk for å tjenester
Disse tre områdene er særlig viktige:
Kompetanserapporten 2024 Å utvikle en endringsdyktig organisasjon
kompetansegap i norske virksomheter. Det er en klar sammenheng mellom de som mener at teknologisk disrupsjon påvirker selskapet og de som har satt kunstig intelligens på agendaen. Behovet for endring påvirker hvilke
utvikle de neste 5 årene.
Nysgjerrige ansatte og livslang læring.
Ledelse for å sette retning og påvirkning for å skape en endringsvillig organisasjon. Motstandsdyktighet,
til å tilpasse seg de omskiftelige forholdene.
Les mer på pwc.no
Fremtidskonferansen:
Ledelse i digital transformasjon
disse utfordringene. Fremtidskonferansen vil fokusere på tre hovedområder: trender, teknologi og transformasjon.
næringslivet og samfunnet i fremtiden. På konferansen skal vi dykke dypt inn i teknologiske fremskritt og deres innvirkning på hvordan vi og trives i et stadig skiftende landskap.
Meld deg på i dag!
Påmelding til Fremtidskonferansen
Fra venstre: Joakim Blix Prestmo, Gry Møller, Elise Kristin Neergaard og Rune Kenneth S. Lædre
2003 (Fortune 500), eksisterer ikke lenger i dag. Fremover –Å skape nye forretningsmodeller og transformere
nødvendighet i en kompleks verden. For å navigere
som leder være nysgjerrig, utforske ukjente territorier
til å lære og tilpasse oss fordi det er gjennom endring og innovasjon at vi oppdager nye muligheter, styrker
Lurer du på noe? Kontakt meg for en uforpliktende prat
Rune Kenneth S. Lædre Partner og leder for rådgiving, Region Nord, PwC Norge Tlf.: 952 61 376
På en benk ute i hagen på Hasselbakken tørker Øivind Netland (68) svette fra nakken og panna. Sval skygge fra en treklynge tar heldigvis brodden av den badende sommersola.
TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen
-Jeg er nettopp ferdig med 400 meter hekk. Det var en heftig økt, fastslår Netland.
- Ja vel...?
- Nå snakker vi ikke om idrett, altså. Eiendommen her er omkranset av nesten en halv kilometer med hekk, og den må jo klippes og vedlikeholdes jevnlig, smiler han.
Bjarne Aarsrud (84) nikker.
- Hele området her er på over 10 mål. Det er nok å holde på med, sier
han til Midtpunkt.
- Men vi tilpasser jobbene etter helsa og ferdighetsnivået. Det går helt nt, legger Netland til.
ENKER ETTER HANDELSDRIVENDE
De to pensjonistene har ansvaret for noe av vedlikeholdet på den store prakteiendommen på Nedre Charlottenlund, som i 1943 ble testamentert til Trondhjems Handelsforening av grosserer Jacob Adolf Halseth.
Opprinnelig bestod eiendommen av en herskapsvilla. I 1962 stod også Hasselbakken aldershjem ferdigstilt med 32 boenheter.
- Helt i starten – dersom jeg husker korrekt – var leilighetene forbeholdt enker etter handelsdrivende i Trondheim, forteller Aarsrud, som har bodd i det som nå heter Hasselbakken eldreboliger siden 2001.
- Det har blitt lempet litt kravene gjennom årene?
PITTORESKE OMGIVELSER. Bjarne Aarsrud (t.h.) og Øivind Netland er to av beboerne i Hasselbakken eldreboliger. Bjarne Aarsrud har bodd her helt siden 2001, mens Øivind Netland yttet inn for noen år tilbake. De tar gjerne noen økter for å vedlikeholde eiendommen på hele 10 mål.
GAVE. Eiendommen og herskapsvillaen ble testamentert til Trondhjems Handelsforening av grosserer Jacob Adolf Halseth i 1943.
- Det har det. I dag er det en jevn miks av damer og herrer fra 65 til 90 år som bor her, sier han til Midtpunkt. Øivind Nerland er relativt fersk beboer på Hasselbakken.
- Jeg pensjonerte meg for et par år siden. Et helt fantastisk sted å bo, understreker Nerland som har jobbet som kantor og organist i menigheter i Trøndelag i ere tiår.
- Jeg tar fremdeles noen oppdrag og spillejobber dersom det er behov, men aktiviteten er kraftig nedskalert nå, smiler han.
BLODBØK OG PANORAMAUTSIKT
- Dette er et helt praktfullt eksemplar, fastslår Aarsrud og gløtter opp mot toppen av en gammel, staslig blodbøk ved inngangspartiet til herskapsvillaen som Jacob Adolf Halseth bygde i sin tid.
Villaen anvendes i dag til samlinger og sammenkomster for Næringsforeningen og av beboerne
i eldreboligene, samt noe utleie til kon rmasjoner og lignende.
- Treet er faktisk fredet – dette nner du ikke mange av i Trondheim, forklarer Aarsrud mens han og Netland guider videre gjennom parkområdet, åpne gressarealer og panoramautsikt ut mot orden og Grilstad Marina som ligger nedenfor.
- Det har vært utrolig interessant å følge hvordan marinaen har utviklet seg fra de første spadetakene, til slik den framstår i dag. Vi har jo hatt orkesterplass herfra, forteller Aarsrud. Flere av beboerne fra eldreboligene har trukket utendørs for å nyte sommersola.
- Ledige leiligheter blir ikke stående tomme lenge her?
- Nei. Boligene er veldig populære, avslutter Netland. Og det er slett ikke så rart.
Hasselbakken 3
- Eiendommen Hasselbakken 3 består av en herskapsvilla, 32 eldreboliger og 10 mål med park- og utearealer på Nedre Charlottenlund.
- Ble testamentert til Trondhjems Handelsforening av grosserer Jacob Adolf Halseth i 1943.
- Stiftelsen Handelsstandens Eldreboliger Hasselbakken drives i dag av Næringsforeningen i Trondheimsregionen som utnevner styremedlemmene i stiftelsen. I styret finner man kjente navn fra næringslivet: Stein Ole Eide (styreleder), Ellen Tveit Klingenberg (nestleder), Ina Okkenhaug. Karl Ove Bjørnstad, Sidsel Hay Wold og Knut Efskin.
INDUSTRIBYGGER. Jacob Halseth var en foretaksom næringslivsmann som bygget opp et stort bakeri i Brattørgata – en virksomhet som vokste seg til en av byens største bedri er. Bakeriet Hotel, som ligger på samme sted i dag, har beholdt mye av den gamle bygningsmassen.
Gratis dessert!
...når du bestiller catering hos oss i september/ oktober! Du velger selv mellom Panna Cotta og mandelkake. Vi spanderer samme antall desserter som antall cateringmenyer bestilt.
Benytt kampanjekode HØST24 ved bestilling. NB! Kan ikke kombineres med andre rabatter.
Se menyer og bestill på sansebastian.no/catering
Samle lag og bli med på quiz! Se datoer og mer info på sansebastian.no/quiz
Utvalgte kvelder i høst inviterer vi til pianobar med live musikk og herlig mat. Les mer på sansebastian.no/pianobar
Vil lade verdens elbiler
Under mottoet «Elektrisk Frihet» har Trondheimsbaserte Enua utviklet en innovativ ladeteknologi for elbiler. Ambisjonene er internasjonale.
TEKST: Kjell Jørgen Holbye
Vimøter gründer og CEO Torben Aune og CCO Håvard Eilertsen i selskapets trivelige lokaler i Falkenborgveien i Trondheim. Aune forteller at det hele startet i en garasje – med mål om å gjøre hverdagen enklere for elbileiere.
– Selv har jeg vanlig videregående skole, men jeg kom tidlig inni Tesla og var med på veksten i elbilmarkedet, sier den selvlærte gründeren, som karakteriserer seg som en som liker best å lage og gjøre. – Jeg er en stor elbilentusiast, og lærte mye i Tesla – men så også at det var behov for nytenkning rundt lading, både med tanke på bærekraft og energiøkonomisering. Resultatet er Enua Charge, sier Aune stolt og viser frem en lekker bæreveske på størrelse med en håndveske. Etuiet inneholder den avtakbare, smarte elbilladeren som er selskapets første produktsatsning.
– Hovedideen bak Enua Charge er at laderen er skilt fra veggfestet, forklarer Eilertsen.
– Det gjør det enkelt, kostnadse ektivt og eksibelt å benytte laderen for eksempel hjemme og på hytta.
I stedet for å investere i to ladere, kan man sette opp et veggfeste på hytta, som er mye rimeligere enn en full ladestasjon, og så ta med seg den lille ladeenheten når du skal på hyttetur, fortsetter han.
– På den måten kan du utnytte den samme laderen på ere lokasjoner. Fleksibelt og smart, og helt uavhengig av strømleverandør.
– Alle produktene fra Enua vil være kompatible med dagens wall mount. Slik sikrer vi at kundene bare trenger å investere i lader én gang. Den vil kunne benyttes i svært lang tid, sier Aune. Laderen passer også i alle elbiler, med ladee ekt opp til 22 kW.
I dagens energimarked er det ikke bare å stikke inn støpselet når som helst. Enua Charge inneholder en rekke smarte funksjoner som gjør det mulig å stille inn laderen slik at den lader etter det mønsteret du ønsker – alt ved hjelp av Enuas egen app. Og innebygd parkeringssensor gjør at det er enkelt å se om det står noen parkert foran ladepunktet du tenker å benytte. I store eiendomsutviklingsprosjekter vil elektrikerne kunne utføre install-
eringen av veggfestene raskt.
– Og så bestemmer sluttkundene selv om og når de ønsker å anska e laderen, som de da kan montere selv uten behov for hjelp fra elektriker eller andre, forteller Eilertsen. For bedrifter som tilbyr de ansatte rmabil, vil det også være mange penger å spare.
– I dag må arbeidsgiveren ta kostnaden med å installere én lader på jobb og én hjemme hos den ansatte. Med løsningen vår trenger man bare ett veggfeste hjemme og ett på jobb. Da kan arbeidsgiveren eie laderen og låne den ut så lenge noen er ansatt, forteller Eilertsen.
Et annet mål for Enua har vært å gjøre laderen leverandøruavhengig. Eiere av elbilladere må ofte være kunde hos en tredjepart for å styre laderen, slik som å lade når strømmen er billigst. Vi har derimot bygd mest mulig inn i laderen. Et eksempel er at laderen henter priser fra NordPool selv og regulerer ladingen etter hva kunden har behov for. Dette gir kunden merverdi og større eksibilitet.skal bli en standard i elbilladermarkedet, sier Aune.
– Det betyr for eksempel at det
er mulig å styre ladingen til de periodene strømmen er billigst, og parkeringssensoren gjør det mulig å holde oversikt over bruken av hele ladeinfrastrukturen, sier Aune, som også kan fortelle at elbilladeren fra Enua kan benyttes av privatpersoner, av borettslag og i næringsbygg.
– Målet er at Enuas wall mountteknologi og ladere i ere utførelser skal bli en standard i elbilladermarkedet, sier Aune.
– For borettslag, sameier og næringsbygg er det også mulig å innføre betalingsløsninger, og utvidelse av anlegget er enkelt og rimelig. Det er bare å sette opp ere veggfester, legger han til.
Enua er en Trondheimsbedrift – og Enua Charge er et rent trøndersk produkt, forteller de to.
– Alt er produsert her i regionen vår, og det er vi stolte av, sier Aune. Teknologien er utviklet av et unikt team fra NTNU, med NorBit som samarbeidspartner. Plastdekselet er produsert i Leksvika, og brikketeknologi er utviklet i samarbeid med Trondheimsbaserte Nordic Semiconductors. Sarsia Seed, Proventure
Enua
Startår 2019
Antall ansatte 25
Omsetning
11 MNOK 2023
22 MNOK Q1 2024
Produkter
Enua Charge
Enua Wallmount
Pluss tilbehør
ELEKSTRISK FRIHET. Håvard Eilertsen (t.v) og
Torben Aune vil lade verdens elbiler. Foto: Kjell
Jørgen Holbye
Seeds og Volt Invest står bak nansiering, og Innovasjon Norge er også med på laget.
– Det sier mye om Trondheimsregionen at det er mulig, sier Aune.
– Regionen er full av spennende teknologibedrifter som utgjør et helt økosystem innen teknologiutvikling.
– Vi er i prosess med blant andre Nordic Semiconductors nå om en god del prosjekter – men det er ting vi ikke kan snakke om ennå, sier Aune hemmelighetsfullt.
Gode og eksible energiløsninger er sentrale foran det grønne skiftet, og Enua tar mål av seg til å bli en internasjonal aktør som bidrar til nettopp det.
– I fremtiden vil det være millioner av ladepunkter over hele verden etter hvert som bilparken blir elektri sert, poengterer Eilertsen.
– Det er et enormt potensial, og vi har i all beskjedenhet verden som vårt hovedmarked, sier han.
– Målet er å bli en stor eksportaktør som setter et merke på hvordan folk lader biler og andre kjøretøyer over hele verden, konstaterer han. I fremtiden mener både Eilertsen
og Aune at elbiler vil få stor betydning i den totale energiforsyningen. Det henger først og fremst sammen med at behovet for mellomlagring av energi fra ikke-regulerbare kraftkilder som vind og sol vil øke dramatisk i et nett som er avhengig av jevn belastning.
– Her kan elbiler som står til lading, bli en veldig interessant måte å både ta topper i systemet, men også fungere som batteri i lokale kraftgrid, sier Aune.
– Bilene representerer en enorm batterikapasitet som kan integreres i lokale nett og fungere som bu er –med enorm samlet kapasitet. Det er et interessant scenario som vi ser nøye på, sier han.
– Utviklingen går fort, og det er viktig å være fremoverlent og dynamisk for å henge med. Vår ambisjon er ikke mindre enn at vi ønsker å lede an – og det skal vi få til, sier Aune avslutningsvis.
Reduserer klimautslippene til sjøs
– Selv om oppdrettsbransjen allerede er en klar vinner når det gjelder klimautslipp, er det mye mer vi kan gjøre. Moen Marin er en viktig bidragsyter, og vi øker satsingen i årene som kommer, sier CEO Bernt Lilliestråle i det Trondheimsbaserte skipsbyggerfirmaet.
TEKST: Kjell Jørgen Holbye
Med en bakgrunn fra Lakselv og mange år i utlandet, både til sjøs og på land, har Bernt Lilliestråle vendt nesen hjem til stillingen som CEO i Moen Marin. I bagasjen har han Master i Technology Management fra NTNU og re år som som styrmann i tankfart. De siste 25 årene har Lilliestråle jobbet i Altera/Teekay, der han har innehatt lederstillinger i Canada og Norge. Nå er petrolumsindustrien byttet ut med en av verdens ledende konstruktører av hybride og helelektriske fartøyer for bruk i havbruksnæringen.
– Jeg motiveres særlig av en kundefokusert tilnærming, utvikling
av bærekraftige løsninger og et godt teamarbeid, sier Bernt Lilliestråle. Engasjementet for bærekraft er sterkt. – Bærekraft er førende for alt vårt arbeid her i Moen Marin, fastslår han.
STOR AKTØR
Moen Marin er verdens største leverandør av arbeidsfartøy til havbruksindustrien, og Lilliestråle er opptatt av å bruke denne posisjonen til å vise vei innenfor bærekraftig utvikling i næringen. Det innebærer først og fremst at selskapet har gått fra å levere sitt første hybride fartøy i 2019 til hovedsakelig å levere hybridfartøyer i 2024. Og mens det tidligere
sto mellom fossile og hybride fartøyer, stilles kundene i dag overfor valget mellom hybride eller helelektriske fartøyer.
– Vi utvikler løsningene for egen regning og risiko, men opplever sterk støtte i næringen, som virkelig er opptatt av å redusere klimaavtrykket ytterligere, forteller Lilliestråle.
– Det gjør at vi nå er i ferd med å ta et steg videre, og i samarbeid med Salmar og Moen Gruppen utvikler vi nå næringens første hydrogendrevne arbeidsbåt, og vi bygger også om dieseldrevne båter til el-hybrider, sier Lilliestråle.
Så langt har Moen Marin levert 285 fartøy, og selskapet har 85 hybridfartøy levert eller under konstruksjon. Det innebærer en reduksjon i dieselforbruk på 17 millioner liter årlig, eller tilsvarende 45 200 tonn CO2-ekvivalenter.
NÆRINGEN ER MED
– Global oppvarming har aller størst e ekt i havet, og jeg tror næringen tar dette innover seg, sier Lilliestråle.
– Det å sitte fast i en fossil virkelighet er ris til egen bak, og vi ser at næringen i stor grad er villig til å ta den merkostnaden el-hybridfartøy medfører. I stort kan vi si at re el-hybridfartøy tilsvarer fem fossile fartøy. Det gjør at vi taper noen salg til de som ikke har tatt utfordringen på alvor, men i stort er jeg glad for og imponert over teknologiopptaket i næringen og den økte forståelsen av muligheten til å redusere driftskostnadene med elektrisk drift, sier han.
Grønn teknologi tilpasset bruken, høy kvalitet og standardiserte løsninger preger fartøyer fra Moen Marin. Selskapet bygger for lager og kan derfor sikre korte leveransetider og
selger fartøyene til fast pris. Resultatet er stor frihet til å ta teknologiske skritt på hele bransjens vegne. – Det er en risiko vi er villige til å ta på oss. Vi har blikket rettet fremover, og noen må vise vei inn i en grønn fremtid. Det gjelder ikke bare i Norge, vi ser at utviklingen når stadig ere markeder verden over, sier Lilliestråle.
JOBBER PÅ FLERE OMRÅDER
Ikke bare fremdriftssystemer er under kontinuerlig utvikling i Moen Marin. Teknologi for redusert energiforbruk under drift er også blant selskapets satsingsområder, og blant løsningene er systemer for lavere vannmotstand, for eksempel skrogkonstruksjoner som løser dette ved hjelp av luft eller foiler. Selv har Lilliestråle en visjon for fremtidens energiløsninger: strømmen må bli mobil.
– Fremtidens energiløsning i oppdretssonene må bli mobil , konstaterer han, og forklarer hvorfor.
– Forskjellige forhold – det kan være lusetrykk eller annet – gjør at anlegg kan måtte yttes – og da må energiløsningene kunne yttes med. Det innebærer at vi er nødt til å nne frem til løsninger med lokal energi-
produksjon i små, mobile og eksible løsninger, sier Lilliestråle.
Moen Marin er heleid av Scale AQ, som består av ScaleAQ Seabased, ScaleAQ Software, ScaleAQ Chile og Maskon. Til sammen representerer teamet mange tiårs erfaring innenfor havbruksnæringen, noe som gjør at Moen Marins produkt- og teknologiutvikling kan foregå i tett tilknytning til virkelighetens utfordringer, reelle behov og nye driftsformer. Moen Marin jobber nå tett med båt- og teknologiløsninger for nedsenkbare oppdrettsløsninger og mere eksponerte drift for å sikre at næringen har bærekraftige og gode løsninger for en stadig mer teknologi dreven og kompleks drift.
– Det er blant annet denne tette tilknytningen til næringen og kontakten med næringens utfordringer som gjør at vi kan levere de riktige løsningene, ikke bare hardware, batterier og fartøyer, men også software og digitale løsninger, samt kunnskapen bak de valgene vi har tatt. Målet er å være en verdensledende leverandør av en komplett portfolio av produkter til havbruksnæringen og en aktivator for nye bærekraftige løsninger, sier Lilliestråle avslutningsvis.
STORE PLANER. CEO Bernt Lilliestråle i Moen Marin har store bærekra sambisjoner på vegne av havbruksnæringen. Foto: Moen Marin
Med pasjon for vann
Vannbehandling og vannovervåking. Hos Trondheimsbaserte Apurgo går det i vann for alle pengene – og pasjonen for de edle dråpene formelig bobler ut av daglig leder Lise Marie Nergaard.
TEKST:
Kjell Jørgen Holbye
–Deeste av oss tenker ikke over hvor dyrebar vannressursene våre er, sier hun.
– Men små feil og lekkasjer kan koste hundretusenvis av kroner i året, og mer bevisst bruk av vann vil avlaste en sliten infrastruktur som er dimensjonert for toppene i forbruket, understreker hun.
Men har vi ikke nok av vann her i landet? Vil noen kanskje spørre. Til det er svaret både ja og nei.
– Vann har vi for så vidt nok av, men samtidig må vi huske på at vannet vi får i springen har gjennomgått omfattende behandling for å holde rett drikkevannskvalitet, sier Nergaard.
– Dessuten koster infrastrukturen, både når det gjelder vann og avløp, enorme summer. En reduksjon i vannforbruket vil derfor spare betydelige summer, og ikke minst vil det bli mindre vann å rense – altså mindre kjemikaliebruk. Riktig bruk av vannet er et viktig bærekraftstiltak, slår hun fast. Og det er nettopp riktig bruk av vann Apurgo brenner for. Hvert år overvåker selskapet 2,2 milliarder liter vann, både med henblikk på å avdekke
skjulte lekkasjer, i tillegg til å sikre anlegg mot smitte av legionella-bakterien.
– Det skal veldig små lekkasjer til før det blir store mengder – og dermed store summer, sier Nergaard, som selv stenger vanntilførselen til toaletter når hun drar på ferie.
– Ett sted fant vi for eksempel en lekkasje i en ventil i en kjølemaskin. Resultatet var en dobling av vannforbruket og 80 000 i årlige merutgifter. Å holde oppsyn med vannforbruket lønner seg i lengden, det ser vi veldig mange eksempler på, sier hun. Det er o entlige bygg og næringsbygg som nyter godt av Apurgos tjenester. Med KI danner overvåkingssystemene seg et bilde av «vanlig» forbruk, og alarmen går ved avvik fra normalen. Om det er varmtvann som lekker, kommer energikostnaden i tillegg til den økte vannavgiften.
– Vi er veldig opptatt av strøm, det er noe alle liksom følger med på. Vårt mål er at vi skal ha det samme forholdet til vann. Alle prognoser tilsier at kostnadene til vedlikehold og videre utvikling av vanninfrastrukturen vil øke, og det er en kostnad kommunene er forpliktet til å skyve
over på innbyggerne. Om vi alle hadde hatt et bevisst forhold til vannforbruk, ville det kunne avhjelpe situasjonen betraktelig og spart både samfunnet og naturen for store belastninger, sier Nergaard.
Hun peker på det o entlige som en viktig faktor, og oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å gå foran med et godt eksempel.
– Vi ser dessverre ofte at bevisstheten ikke er høy nok på dette området. I stedet er det rene økonomiske hensyn som spiller inn, sier Nergaard.
– Vi er vant til å tenke at det er en over od av vann her i landet, og da er det mange som kanskje ikke tror det er så nøye hvordan vi forvalter det. Men det mener vi altså er helt feil. Dessuten står vi overfor store endringer i klima, som kan påvirke situasjonen på litt lengre sikt. Da gjelder det å være forberedt, sier hun. Apurgo driver ved siden av vannovervåking med en spesiell teknologi for å sikre vannsystemer mot legionella -bakterien, som kan være potensielt livstruende. Sølv- og kobberioner benyttes til å erne bakterien – helt uten tilsetning av kjemikalier.
– Legionella er en bakterie som innåndes med vanndråper, typisk i dusjer og badeanlegg, for eksempel på hoteller. Forløpet er ganske likt korona, og de este blir ikke så veldig syke – men enkelte grupper er utsatt for livstruende komplikasjoner i luftveiene, forteller Nergaard.
GASELLEBEDRIFT. Lise Marie Nergaard er daglig leder i vekstbedri en Apurgo, som ble etablert i 2009. Apurgo er siden 2019 ere ganger blitt kåret til Gasellebedri . Foto: Apurgo
– Utskylling av anlegg med varmt vann er en metode for å sikre seg mot sykdom, men med vår teknologi skjer dette automatisk hele tiden, og man er sikret mot denne sykdommen, sier hun.
Som en ekte trønderbedrift tar Apurgo ansvar og sammenstiller sine løsninger i Trøndelag. I tillegg blir alle deler resirkulert så langt det er mulig
– Vi tar vårt samfunnsansvar på det største alvor, og det gjelder også arbeidsmiljøet her i bedriften, sier Nergaard.
– Vi er opptatt av å gi folk en sjanse, og ere av våre ansatte har kommet hit gjennom NAV. Her skal det være godt å jobbe, og ikke minst meningsfullt. Nå gleder vi oss til å ytte inn i unkende nye lokaler etter ere måneders brakketilværelse. Du kan si var har et snev av brakkesyke, smiler Nergaard. Samtidig snuser bedriften på markeder utenfor Norge. Sveits og Italia er blant markedene det satses i, sammen med Storbritannia.
– Utfordringene med tilgang til rent vann vil etter alt å dømme øke i tiden som kommer, og vår teknologi kan bidra positivt også internasjonalt. Vi satser forsiktig internasjonalt, vi skal vokse organisk og bygge solide organisasjoner, sier Nergaard. Blant kundene er også den ikke helt ukjente Mark Zuckerberg. Apurgo har levert anlegget for vannbehandling i Facebook-milliardærens private yacht.
– Våre løsninger er veldig velegnet for skip – og det er jo unektelig litt moro å vite at Zuckerberg bruker utstyr her fra Apurgo. Det er litt inspirerende, sier Nergaard til avslutning.
Apurgo
Siden 2009 har vi sammen med NTNU og SINTEF jobbet med innovativ teknologi for energibesparende vann- og væskebehandling, som også sikrer folks helse.
Apurgo samarbeider aktivt med kunder, bedrifter og andre kompetansemiljøer for å utvikle enda mer energie ektive løsninger for alle typer bygg. Med støtte fra Norsk Forskningsråd, Innovasjon Norge og Regionalt Forskningsråd jobber vi aktivt med å utvikle bærekraftige løsninger for fremtidens bygg.
Resultatet er e ektive systemer som sparer energi, gjør hverdagen tryggere for byggets driftere og brukere og forlenger levetiden på anleggene. Til sammen kan vi snakke om løsninger som tar bedre vare på ressursene våre.
Apurgo er totalleverandør av løsninger for vannbehandling og lukkede energianlegg i bygg.
HVORDAN BIDRAR APURGO TIL MER BÆREKRAFT?
Du sparer energi. Med Apurgos energie ektive vannbehandling kan kundene senke temperatur på forbruksvannet. Apurgo har kunder som har spart opptil 80 % av energibruken på vannbehandlingen ved å ta i bruk systemene.
Du forlenger levetid på tekniske anlegg. Med riktig vannog væskebehandling sikrer du at vann- og varmeanlegg fungerer optimalt og unngår slitasje på anlegg og utstyr.
Du sparer vann. Mange steder i verden er vann mangelvare. Apurgo produkter og systemer leveres med driftsovervåkning 24/7, noe som sparer samfunnet for milliarder av liter vann i året. I dag overvåker Apurgo 2,2 milliarder vann for sine kunder.
Apurgos systemer sikrer folks helse. De fjerner og forebygger Legionella i vannanlegg slik at folk ikke blir syke. De sørger også for at varmeanlegg har optimal drift som gir godt inneklima, blant annet viktig for å forebygge astma. Med riktig vann- og væskebehandling blir det ikke behov for hetvannspylinger, som kan være farlig både for de som gjør jobben og byggets brukere. Man fjerner også HMS risiko ved å unngå hetvannsspyling og kjemikaliebruk.
Store ambisjoner for mindre anska elser
Næringsforeningen i Trondheimsregionen har vært en av pådriverne for prosjektet "Bærekraftige anska elser for små og mellomstore byggeprosjekt" med ambisiøse mål om å fremme bærekraftige innkjøpsprosesser i regionen.
TEKST OG FOTO: Karen Gunnes
Fra 1.januar strammet regjeringen inn kravene for o entlige anskaffelser, med 30% vekting av klima og miljø.
Overgangen til sirkulære anska elser representerer den viktigste endringen bygg- og anleggsnæringen skal gjennom for å nå klima- og gjenbruksmål. Prosjektet «Bærekraftige anska elser» er et samarbeid mellom ere aktører i privat og o entlig sektor og sikter på å integrere miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn i anska elser, og dermed bidra til en mer bærekraftig utvikling. Målet er å redusere klimaavtrykket, fremme etisk handel og stimulere til lokal verdiskaping gjen-
nom mer bærekraftige anska elsesprosesser.
PILOTPROSJEKT: MELLOMILA 52
Ett av fem pilotprosjekter er Mellomila 52 i Trondheim, som er en ombygging av kommunale boliger fra små til større familieenheter.
Markus Træen fra Backe og prosjektleder Kristin Hulsund Bjerge fra Karl Knudsen AS har vært sentrale i gjennomføringen av prosjektet.
- I konkurranseanbudet var det et sterkt fokus på gjenbruk, derfor var det sentralt under befaringen at vi gikk sammen med andre fagfolk som elektrikere og rørleggere, og merket
gjenbrukbare materialer og komponenter. Kommunen, representert ved Kristin, har vurdert hva som var fornuftig å gjenbruke. Eksempelvis, selv om kjøkkeninnredningen var for slitt til å gjenbrukes, ble mange materialer fra kjelleren vurdert for enten gjenbruk på stedet eller sendt til Loopfront (digital ombruksplattform, journ.anm.) for videre bruk, forteller Træen.
Træen og Berge har også jobbet med å kartlegge kostnader og CO2-besparelser ved gjenbruk, men møtte her utfordringer på grunn av mangel på EPD (Environmental Product Declarations) for mange eldre materialer i bygget.
MARKUS TRÆEN, produksjonsleder i Backe.
KRISTIN HULSUND BJERGE, prosjektleder fra Karl Knudsen AS.
MELLOMILA 52. I dette bygget ombygges åtte små familienheter til re større, og Kristin Hulsund Bjerge og Markus Træen ser gode e ekter av både gjenbruk og ombruk av komponenter i det gamle bygget.
FOKUS PÅ GJENBRUK. Markus Træen i Backe forteller at pilotprosjektet i Mellomila har gitt verdifulle erfaringer rundt fokus på gjenbruk og ombruk i små og mellomstore byggeprosjekt.
ERFARINGER OG UTFORDRINGER
Prosjektet Mellomila 52 har altså avdekket både utfordringer og muligheter. Selv om prosjektet er lite, har det vist at selv små bidrag til gjenbruk kan redusere behovet for nye innkjøp og dermed redusere miljøbelastningen. En av utfordringene viser at det er krevende å nne konkrete tall på klimabesparelser uten tilstrekkelig dokumentasjon, som EPD, på eldre materialer. I tillegg kan lagringsplass for gjenbrukte materialer være en utfordring, men dette gjelder spesielt i litt større byggeprosjekter.
Pilotprosjektet i Mellomila har så
langt likevel oppnådd betydelig gjenbruk, spesielt av tekniske komponenter som stikkontakter og lysarmaturer.
- Erfaringene vi har gjort oss i dette prosjektet og et annet som nettopp er avsluttet viser at det lønner seg når mange små byggeprosjekt har såpass mye gjenbruk. Det er store muligheter for bærekraftig utvikling gjennom systematisk gjenbruk og ombruk, sier prosjektleder Hulsund Bjerge.
Verdifulle erfaringer fører prosjektet over i neste fase
Prosjektet "Bærekraftige anska els-
er" viser altså så langt i første fase at det er mulig å fremme bærekraftige innkjøpsprosesser gjennom bevisst kartlegging, kompetanseheving, utvikling av verktøy, samarbeid og kontinuerlig evaluering. Pilotprosjekt, som i Mellomila 52, demonstrerer hvordan gjenbruk og ombruk kan implementeres i praksis, og gir verdifulle erfaringer som kan brukes i fremtidige prosjekter. Snart skal prosjektet Bærekraftige anska elser inn i neste fase der man gjennom kontinuerlig testing og læring også skal utvikle en KI-basert kunnskapsplattform.
Engasjerte ansatte er nøkkelen
For fjerde året på rad har PwC sammen med Næringsforeningen i Trondheimsregionen og andre næringsforeninger i hele landet kartlagt hvordan selskaper jobber med bærekraft. Undersøkelsene, som vi kaller løypemeldinger, gir en status på omstillingsarbeidet, og vår ambisjon er å bidra til å øke innsikten om utfordringene, mulighetene og løsningene.
TEKST: Marianne Melgård, Bengt Eidem og Haley Vongraven-Dyrstad
Åretskartlegging er i gang, og igjen er det ere av virksomhetene som oppgir at manglende kapasitet og ressurser er en av de største barrierene i bærekraftsarbeidet. 56 prosent av respondentene oppgir at de har færre enn 1 årsverk dedikert til bærekraftarbeid. Mange selskaper har derfor en vei å gå for å sikre nok ressurser og riktig kompetanse til å etterleve lovkravene om bærekraftsrapportering og nødvendig klimaomstilling.
CSRD
Corporate Sustainability
Reporting Directive (CSRD) på norsk direktivet om bærekraftsrapportering, vil implementere en plikt for virksomheter til å rapportere på deres bærekraftsinformasjon i årsberetningen.
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven er en særnorsk lov som implementerer krav for større virksomheter om å gjennomføre en aktsomhetsvurdering om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
ANSATTE HAR HØYE FORVENTNINGER TIL BEDRIFTERS BÆREKRAFTSARBEID
Nytt for årets undersøkelse er spørsmålene om hvilke interessenter som har størst makt til å påvirke virksomhetens bærekraftsarbeid, og hvilke som har de høyeste forventningene.
De foreløpige tallene viser at egne ansatte er den interessentgruppen som har høyest forventninger til virksomheters bærekraftsarbeid, like etter bedriftskunder og myndigheter/ o entlige interessenter. På listen over hvem som har størst makt til å påvirke bærekraftsarbeidet, kommer derimot ansatte ut på en sjetteplass. Dette kan indikere at ansatte har et stort engasjement for, og stiller krav til bærekraftsarbeidet til virksomheten de jobber i, men at deres mening og engasjement tillegges mindre vekt enn andre aktører.
BRUKER FORSLAGSKASSE FOR Å FANGE OPP ANSATTES PERSPEKTIVER En av de virksomhetene som har et stort fokus på ansattes involvering i sitt bærekraftsarbeid er strømnettselskapet Tensio, som har ansvaret for strømforsyningen i Trøndelag. Marianne Melgård, leder for bærekraft i Tensio forteller at de ser på sine medarbeidere som en av nøklene for å realisere virksomhetens bærekraftsmål.
- Uten ansattes engasjement og kompetanse blir det et vesentlig fattigere bærekraftsarbeid, sier Melgård. Melgård forteller at det er viktig å legge stor vekt på åpen dialog og bred intern involvering på tvers av fagområder i hele virksomheten.
- Dette gir oss verdifull innsikt i både utfordringer og muligheter knyttet til økt bærekraft.
Bærekraft er en sentral del av Tensios strategi, og et av virkemidlene de har etablert er en ordning med forslagskasse som brukes strategisk for å fange ulike perspektiver og kontinuerlig forbedre sitt arbeid med virksomhets- og bærekraftsutvikling.
- I tillegg inkluderer vi medarbeidere i beslutninger som påvirker vårt bærekraftsarbeid gjennom blant annet interne samhandlingsforum, ledermøter, utvalgsarbeid og drøftinger. Dette bidrar til å spre ansvar og eierskap for bærekraftarbeidet ut i organisasjonen, sier Melgård. Å involvere ansatte i større grad i omstillingsarbeidet, slik som Tensio gjør, vil kunne være en n løsning på ressursutfordringen mange virksomheter opplever. Det kan i tillegg føre til en god forankring og gjennomføring av virksomhetens bærekraftstrategi.
INVOLVERING AV ANSATTE VIL HØSTE GODER
Partner i PwC, Liv Annike Kverneland, har det siste året hjulpet ere selskaper med forberedelser til implementeringen av CSRD. Hun ser klare fordeler med å involvere ansatte i virksomhetens bærekraftsarbeid. - Det er mye god innsikt som kommer ut av prosessen, og som bør brukes til bedre beslutninger og tiltak. De som gjør et skikkelig arbeid nå, vil antagelig også høste goder som større engasjement og eierskap hos ere i organisasjonen, tydeligere retning, bedre prioritering og forankring, mener Kverneland.
Det nnes mange måter å involvere ansatte i bærekraftsarbeidet:
• Involvere ansatte som interessenter i aktsomhetsvurderingen og arbeid med dobbel vesentlighetsanalysen
• Sende ansatte på interne og/eller eksterne kurs om bærekraft.
• Holde temakvelder om bærekraft og forklare hvordan virksomheten skal jobbe med det i praksis
• Send ut interne nyhetsbrev med faglige oppdateringer
• Fordele ansvar nedover i organisasjonen for å skape eierskap til bærekraftsarbeidet
Vesentlighetsanalyse
CSRD krever at virksomheter skal gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere hva slags informasjon skal være med i bærekraftsrapporten. Selskapet må da analysere hvordan de påvirker miljøet og samfunnet rundt seg, samt hvordan miljøet og samfunnet påvirker selskapet.
LIV ANNIKE KVERNELAND, partner i PwC. Foto: PwC
SKAPER FORSTÅELSE FOR
“
BÆREKRAFT I VIRKSOMHETEN
Tensio forteller videre at de har planer om å gi opplæring om bærekraft til alle ansatte, uavhengig av rolle og stilling. Med dette ønsker de å spre både forståelse og kunnskap for bærekraft i virksomheten.
- Vi ser også frem til å arrangere interne konkurranser for å øke engasjementet og bevisstheten om ulike bærekrafttemaer. Ved å legge til rette for bred involvering rundt mål og handlingsplaner ønsker vi å sikre at bærekraftsarbeidet er forankret i hele Tensio, sier Melgård. Tensios strategifestestede ambisjon er å være en drivkraft for en bærekraftig, elektri sert og konkurransedyktig region.
Konsernsjef i Tensio, Audhild Kvam, uttrykker det slik:
- Vårt aller viktigste oppdrag er å sørge for at alle alltid har strøm, men i tillegg skal vi være et e ektivt verktøy for å løse elektri serings-
- Bærekraft bør være en integrert del av virksomhetsstrategien for at man skal få med seg de ansatte på reisen - ikke en separat bærekraftstrategi som man skal skape oppslutning om i tillegg.
utfordringene, legge til rette for ny grønn verdiskaping og redusere klimagassutslipp. Vi ønsker også å være en sentral samarbeidspartner for å bidra til ønsket samfunnsutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt.
Det å involvere ansatte i bærekraftsarbeidet vil være viktig for bærekraftsreisen mange virksomheter nå skal gjennom, og foreløpige tall fra Løypemeldingen 2024 tilsier at ansatte er engasjerte og motiverte til å være med på reisen.
AUDHILD KVAM, konsernsjef i Tensio. Foto: Jonas Ohlgren Østvik
MARIANNE MELGÅRD, leder for bærekra i Tensio. Foto: Ole Ekker
DNB NXT Trondheim 2024 – Der ideer møter kapital
KNUT KRISTENSEN, banksjef Bedriftsmarked og RIGMOR BRÅTHEN, leder av DNB Finanshus Trondheim. Foto: DNB
For niende året på rad arrangeres DNB NXT, en møteplass for investorer, oppstart- og vekstselskaper.
– Vi ønsker deg velkommen til DNB NXT i Trondheim, 24. september, sier Rigmor Bråthen, leder av DNB Finanshus Trondheim og Knut Kristensen, banksjef Bedriftsmarked.
DNB vil at Norge skal lykkes med flere gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer. Vi vet at Norge har et godt utviklet økosystem av oppstarts- og vekstbedrifter over hele landet. Vi vet også at det finnes investeringsvilje og risikovillig kapital hos investeringsmiljøene. Så hva kan vi gjøre med dette?
– Vi lever i en tid preget av økonomisk usikkerhet og
mener det er viktigere enn noen gang å skape gode møteplasser mellom gründere og investorer. Derfor arrangerer vi DNB NXT, som skal være en møteplass for nettopp investorer, oppstarts - og vekstselskaper, der ideer møter kapital, sier Rigmor Bråthen.
Så enten du er interessert i teknologi, innovasjon eller kapital, sitter på en god idé, er en vekstbedrift eller er interessert i å investere i Norges fremtidige eksportmuligheter, så er møteplassen DNB NXT perfekt for deg.
Rigmor Bråthen og Knut Kristensen vil være vertskap for årets DNB NXT i DNBs egne lokaler på Solsiden. La deg inspirere, lær og knytt nye kontakter.
I år kan vi også friste med en
spennende live-innspilling av podcasten UTBYTTE, med gjester som Aksel Lund Svindal og Ingvild Farstad fra Viking Venture som gjester. Du vil også møte daglig leder Sven J. Kolstø som vil fortelle om gründerreisen til OptoScale, administrerende direktør Sten-Roger Karlsen vil si mer om hva Investinor ser etter når de velger hvem de skal investere i, og DNBs Knut Kristensen som vil fortelle mer om hvor oppstarts - og vekstbedrifter kan finne penger. Yngvar Ugland, leder for DNBs NewTechLab vil gi oss et innblikk i utviklingen av kunstig intelligens. Videre vil vi høre pitcher fra både Viktor Munch Akse i Fornix og Aron Uhre i Inframar, og en oppdatering på reisen til Vitalthings fra Bård Benum. DNB NXT arrangeres i sam-
arbeid med våre samarbeidspartnere gründerhuset Digs og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. – Vi ønsker å være en bidragsyter og partner til oppstarts- og vekstmiljøet i Trondheim og er derfor opptatt av at DNB NXT skal gi relevant påfyll og inspirasjon, sier Rigmor Bråthen.
Meld deg på DNB NXT i Trondheim 24. september
Påmelding via dnb.no/nxt
Trondheim sentrum og mobilitetsutfordringer
For et godt bysentrum, hvor det er størst konsentrasjon av kontorarbeidsplasser, handelsaktører, servicetjenester og kulturopplevelser, er det særs viktig med god mobilitet.
For Midtbyen sin del betyr dette god kapasitet til å bl.a. flytte flere mennesker til/fra sentrum i de perioder av dagen/uken det er størst behov. Det gjelder både for arbeidsreiser, handelsreiser og andre formålsreiser. Kollektivløsningen i Trondheim er i all hovedsak buss (94 %). Innbyggertallet i Trondheim øker stadig. Denne veksten gir direkte utslag i økt bruk av kollektivtransport. Passasjertettheten for bussene totalt sett har vært sterkt økende de siste
årene, 2021, 2022 og 2023. For noen av busslinjene har man allerede passert maksimal kapasitet i rushtiden. Det betyr at man på enkelte strekninger må skape større kapasitet.
I de travleste timene i døgnet, har vi i dag 185 avganger pr. time ved Prinsens gate / Kongens gate. Med mindre bussene har synkron avstigning og påstigning i både Olav Tryggvassons gate og i Prinsenkrysset – som et tog – er tettheten av busser så stor at bussene venter på bussen. Å øke kapasiteten i rush tiden ved å sette inn flere busser vil ikke avhjelpe situasjonen. Når kapasiteten til bussen er «sprengt», er sykkel et alternativ. Vi registrerer imidlertid at de store sykkelveiinvesteringene ikke har gitt all verden e ekt på an-
tallet syklende året rundt. I Trondheim vil nok aldri sykkel erstatte kollektivtrafikken. Sykkelandelen vil fortsatt være forholdsvis liten. I uoverskuelig fremtid vil det være kollektivsystemet som skal ta unna volumet av reisende. I byvekstavtalen 2023 – 2029 står følgende: «Partene skal innenfor denne planperioden gjennomføre tiltak som bidrar til høyere frekvens, god kapasitet, komfort og fremkommelighet og god tilgjengelighet til kollektivtransporten». Hvilke konkrete planer har Fylkeskommunen for å følge opp dette i nevnte periode og videre etter 2030? E C Dahls Eiendom AS (ECDE) har engasjert Yobr* til å finne ut av dette. Yobr konkluderer med at det ikke finnes kon-
krete planer, hverken i planperioden eller etter 2030. Med voksende innbyggertall og ditto etterspørsel etter kollektivreiser i rushtiden, er vi nødt til å vurdere kollektivløsninger som supplement til bussene Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og håpe at det går over. ECDE har tidligere fremmet gondol som en alternativ kollektivløsning der denne transportformen har opplagte fortrinn. Den erstatter ikke buss, men kan være et e ektivt og bærekraftig supplement på enkelte strekninger. Gondol bør i alle fall vurderes som alternativ når man skal fremtidens kollektivsystem for Trondheim. Arbeidet bør iverksettes snarest, og vi bidrar gjerne!
* Yobr er en oppstartsbedrift med utspring fra NTNU Trondheim som kobler dyktige studenter med bedrifter som kan tilby spennende, lærerike og relevante studentprosjekter eller deltidsjobber.
SVEIN ERIK NORDBOTTEN, administrerende direktør, E C Dahls Eiendom. Foto: E C Dahls Eiendom
Satser på trøndersk næringsliv
PETTER FORSÅ AAS, leder Markets Trondheim, RUNAR MARTINSEN, leder bedriftsmarked Trøndelag, og MONA TALSET, Senior Cash Manager. Foto: Danske bank.
Trønderske bedrifter har en ambisiøs og erfaren forretningsbank for næringslivet i umiddelbar nærhet:
Danske Bank har valgt å satse for fullt på bedriftsog storkundesegmentet, etter det annonserte salget av personmarkedsvirksomheten.
– Nå havner langt mer av ressursene i konsernet hos oss på bedriftsmarked. Før sommeren utlyste vi 20 stillinger i vårt bedrifts og storkundesegment, spredt utover hele landet. Samtidig gjøres det milliardinvesteringer i utvikling av vår digitale plattform, forteller Runar Martinsen.
Som leder for bedriftsmarkedet i Trøndelag, har Runar mange ansvarsområder. Han jobber tett
med de ulike kundeansvarlige i banken, og legger til rette for at rådgiverne kan levere så godt som mulig. – Vi ønsker å være en bank for alle typer virksomheter som vil drive en god forretning, enten det er nasjonalt eller internasjonalt. Kundene våre setter pris på at vi stiller detaljerte spørsmål, de setter pris på å bli utfordret. Vi er i samme båt, og ønsker at de skal lykkes, forklarer Runar.
LOKAL FORANKRING OG GLOBAL TYNGDE
Sammen med Petter Forså Aas, leder for Danske Bank Markets i Trondheim og Mona Talset, Senior Cash Manager, har Runar revet seg vekk fra oppgavene sine en liten stund for å snakke om hva Danske Bank kan
tilby sine bedriftskunder her i trønderhovedstaden.
De er alle enige om at Danske Bank sitt fremste “ess”, er kombinasjonen av lokal kjennskap og høy fagkompetanse og ramser opp områder som produktutvikling, markedsinnsikt, analysekapasitet og digital utvikling.
– Fagmiljøet vi har på huset er helt unikt i trøndersk sammenheng. Vi kjenner de lokale forholdene, samtidig som vi har produktutvikling og markedsinnsikt på internasjonalt nivå, sier Petter.
DEN VERDIFULLE SPISSKOMPETANSEN
Danske Bank i Trondheim har sterke spesialistmiljøer innenfor en rekke områder. Blant annet Markets og Cash Management – områder som
er svært viktige for alle store bedrifter.
– Den lange historien og det unike finansmiljøet vi har både lokalt her i Søndre gate og på tvers av konsernet gjør at vi først og fremst kan tilby svært høy kompetanse og skreddersydde team til hver kunde, sier Mona. Kundeteamene til Danske Bank gjør dem godt rigget til å skreddersy løsninger som er riktig for den enkelte kunde, basert på bransje og størrelse – blant annet. Mona forteller at veien mellom de ulike fagmiljøene er svært kort i kontorlokalene, noe som ikke bare er viktig for det sosiale samholdet –men også kommer kundene til gode.
– Kulturen vår er basert på at kunden skal bli fornøyd, smiler hun avslutningsvis.
ACCOMMODATE AS Linda Sørensen
linda@accommodate.no www.accommodate.no
Tlf: 975 48 839
Med hjerte for service og engasjement skaper Accommodate AS personlige opplevelser du sent vil glemme.
Vi organiserer dine firmareiser, din konferanse og ditt event i inn- og utland.
Accommodate eies og drives av Edvard Bjørkliås og Linda Sørensen.
ADA AS Anne Dordi Alseth
anne.dordi@ada.no www.ada.no
Tlf: 924 48 268
Vi er et nyoppstartet rekrutterings- og konsulentbyrå lokalisert i Trondheim. Kjernen i vår virksomhet er rekruttering innen økonomi, teknologi og ledelse. I takt med våre kunders behov, vil vi kontinuerlig utvikle vårt tjenestespekter. Det aller viktigste for oss er å være en strategisk partner for både våre kunder og kandidater.
COPPERHILL MOUNTAIN LODGE
Vigdis Schei Wårum
vigdis.warum@copperhill.se www.copperhill.se
Tlf: 465 04 438
På toppen av Förberget i Åre, der veien tar slutt, ligger fjellets eneste designhotell. Hos oss på Copperhill Mountain Lodge kan du nyte store bekvemme rom, lokalprodusert mat tilberedt med kjærlighet, generøse lounger for store og små og et spa som har vunnet pris som Europas beste. Fjellet ligger bokstavelig talt rett utenfor døren. Hjertelig velkommen hjem til oss, vi ser fram til å ønske deg velkommen og gi deg din beste opplevelse av Årefjellene, sommer som vinter.
HMS-tjenesten er eksperter på arbeidsmiljø i tungindustrien, næringsmiddel, havbruk og varehandel, med mer. Våre kunnskapsrike og erfarne ingeniører/yrkeshygienikere, leger, sykepleiere, HR-rådgivere, fysioterapeuter og ergoterapeuter jobber for et bærekraftig arbeidsmiljø uten sykdom og skader. For å være i front i bransjen jobber vi kontinuerlig med forsknings- og utviklingsarbeid bl.a. ved digital transformasjon, bruk av sensorer og KI. Vår visjon er at godt arbeidsmiljø lønner seg, og vi har kompetanse på alle arbeidsmiljøfaktorer som blant annet støv, støy, inneklima, konflikter og trakassering.
REDPILL LINPRO AS Erlend Sognli Høyem es.hoyem@redpill-linpro.com www.redpill-linpro.com
Tlf: 468 82 915
Redpill Linpro er ledende i Norden på åpen kildekode, og har konvertert dette til en standard også i måten mennesker jobber sammen. Åpenhet, gjennomsiktighet og mangfold. Konsulentselskapet bygges på regional selvdrift og selveierskap, som forsterker Trondheimsavdelingens lokale fokus, både for kollegialet så vel som framtidas samarbeidspartnere. Redpill Linpro Trondheim skal bygge lokale helter, og samtidig redusere veien fra behov til løsning, til et minimum. Vi leverer sikre, kvalitetsorienterte og kostnadse ektive resultater.
Hos Livets Sherpa tilbyr jeg støtte og verktøy for bedre psykisk helse og økt livskvalitet. For både privatpersoner og bedrifter, hjelper jeg med stressmestring, livsmestring, mindfulness og meditasjon. Gjennom samtalecoaching og hjelp til selvhjelp bruker jeg kognitiv terapi, ACT, NLP, mindfulness og meditasjon. Fokusert på forebyggende og skreddersydde tilnærminger, inspireres jeg av Sherpaenes rolle som veiledere, og guider deg mot dine mål, støtter deg hele veien og hjelper deg å aktivt delta i din egen utvikling.
MUSIKALFABRIKKEN
Hege Strand
post@musikalfabrikken.no
www.musikalfabrikken.no
Tlf: 901 37 400
Musikalfabrikken er Trondheims eneste musikkteaterskole for barn og unge, og hver uke samles 600 elever til øvinger i sang, dans og teater. Hvert år setter vi opp 2-5 større eller mindre produksjoner og vi tilbyr også ulike opptredener på events og lignende.
Vi har som overordnet mål at alle våre elever skal få stå på en scene der de kan bli sett, hørt og trene på å ta plass og flytte egne grenser. Dette mener vi er et viktig bidrag for barn og unges egenutvikling og personlige vekst.
LIVETS SHERPA LOTUS MEDITASJON OG COACHING MISHRA
STERK UTVIKLING FOR NEMO TRANSPORT
NiT Midtre Gauldal besøkte nylig Nemo Transport AS på Støren ved daglig leder Nils Erik Røe. Familiebedriften med røtter helt tilbake til 1930 har hatt en imponerende reise. 1. januar 2024 kjøpte selskapet opp det som tidligere var Ingruns varetaxi, og første halvdel av året har gått til å implementere denne spennende utvidelsen.
Hovedvirksomheten er kraftfôrtransport i bulk for Felleskjøpet Agri i Trøndelag, samt stykkgodstransport og varetaxi. Nemo dekker et stort område fra Trondheim til Oppdal og Røros, og Nils Erik Røe er en engasjert leder med fokus på lokal utvikling, grønn omstilling og gode kundeopplevelser.
GRÜNDERBEDRIFT MED DYPE RØTTER
Ett av bedriftsbesøkene i august gikk til Frosta og medlemsbedriften Fossli AS, som startet opp som produsent av blomsterjord i 1958. Med seks ansatte er familieselskapet en ledende aktør i regionen innen blomsterjord, torvtak og tilskuddsfôr til smågris.
Med innovative forskningsprosjekter som ser på bruk av torv og resirkulering av restprodukter fra landbruk og industri, samt høyteknologiske og automatiserte produksjonslinjer, er Fossli ikke bare en produsent for lokalmarkedet, men leverer nå også til hele Norge, og eksporterer produkter som Red Bear til California.
PLANKTONFABRIKKEN I VANVIKAN
Et annet bedriftsbesøk i august gikk over fjorden til CFEED i Vanvikan, som produserer levende fôr til marin akvakultur. CFEED leverer produkter av høy kvalitet spesielt til tre hovedområder, inkludert Middelhavet. De produserer plankton som er startfôr for fisk, noe som kan sammenlignes med morsmelkerstatning for mennesker. Dette innovative og etterspurte produktet hjelper fiskeyngelen til å vokse raskere og bli mer robust, fortalte produksjonssjef Anders W. Ranheim.
Bedriften har kompetente ansatte fra Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania, og Hellas – et internasjonalt arbeidsmiljø som skaper unike løsninger for et globalt marked.
TRØNDERTREFF PÅ SØRLANDET
For andre år på rad – og dermed «tradisjonen tro» – inviterte Næringsforeningen og Aneo til Trøndertreff onsdag ettermiddag under Arendalsuka, med mingling, god mat og drikke. I år var også NHO Trøndelag med på laget som arrangør av et vellykket og akkurat passe uformelt arrangement. Et hyggelig avbrekk for både næringsliv og politikere, samt kjentfolk fra regionens media og akademia som møtte opp. Vi satser på da capo i 2025!
Berit Rian Administrerende direktør
Mob: 950 31 885
E-post: berit@nitr.no
Børge Beisvåg Næringspolitisk leder
Mob: 906 69 739
E-post: borge@nitr.no
Mette Sollie
Senior Advicer,
ATA Carnet
Mob: 416 05 355
E-post: mette@nitr.no
Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110
E-post: eva@nitr.no
Anne Grethe Smistad Lein
Salgs- og medlemsansvarlig
Mob: 920 48 970
E-post: annegrethe@nitr.no
Torgeir Sølsnes
Markedssjef
Mob: 901 57 799
E-post: torgeir@nitr.no
Kenneth Stoltz
Kommunikasjonsansvarlig
Mob: 986 66 596
E-post: kenneth@nitr.no
Karen Gunnes
Kommunikasjonsrådgiver
Konst. daglig leder Melhus
Mob: 917 95 446
E-post: karen@nitr.no
Christian Haugen Næringsutvikler
Mob: 482 39 948
E-post: christian@nitr.no
Torstein Langeland
Næringsutvikler
Mob: 954 61 157
E-post: torstein@nitr.no
Haakon Ø. B. Wuttudal
Mediedesigner/produsent
Mob: 482 75 646
E-post: haakon@nitr.no
Benjamin Berg Vollan
Markedskoordinator
Mob: 919 94 909
E-post: benjamin@nitr.no
Svend Hov
Daglig leder
NiT Midtre Gauldal
Mob: 416 56 141
E-post: svend@nitr.no
Ingunn Rokseth
Daglig leder
Nit Indre Fosen
Mob: 918 01 506
E-post: ingunn@nitr.no
Kaare Hagerup
Daglig leder
NiT Skaun og NiT Malvik
Mob: 400 06 037
E-post: kaare@nitr.no
Annonsere i Midtpunkt?
Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!
Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1950 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.
Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.
Samarbeidspartnere
Indre Fosen:
VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE: STAV HANDEL OG NÆRINGSPARK AS
Samarbeidspartnere Skaun:
Midtre Gauldal:
Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen
Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim
Har du kontroll?
Hva slags forsikringer og pensjonsordning bedriften velger, kan gi store utslag for både bedriften og dens ansatte. Vi skreddersyr løsninger som passer din bedrift. Vi er lokale og personlige.
I fjor kjøpte vi forsikring og pensjon på vegne av kunder for 10 milliarder. Det gir innkjøpskraft. Skal vi forhandle for deg også?
I Trondheimsregionen er vi 22 rådgivere som dekker hele Midt-Norge med betydelig erfaring og kompetanse, på tvers av bransjer.
Vi hjelper din bedrift med alle typer forsikringer og megler frem gunstige vilkår for bedriften og de ansatte.
I tillegg til forsikring og pensjon, megler vi også: Internasjonal forsikring
Garanti/kredittforsikring
Marine/aviation
Offentlig sektor
Vi pleier å anbefale alle våre medlemmer å bruke en forsikringsmegler, for da vet vi at alt blir ivaretatt på beste måte.
