Midtpunkt nr. 6 - 2024

midtpunkt

AKTUELT OG BEDRIFTSBESØK

GÅR MOT REKORDÅR FOR SØBSTAD AS

SIVERTS SISTE ÅR PÅ STORTINGET

TEKNOLOGI FOR ET BEDRE SAMFUNN GJENNOM 75 ÅR

FRA FORTIDENS LABORATORIER TIL FREMTIDENS LØSNINGER

LUFTHANSA SATSER PÅ TRØNDELAG

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf: 73 88 31 10

E-post: firmapost@nitr.no

EL SALVADOR PÅ OFFENSIVEN

BOLIGMARKEDET I TRONDHEIM SKILLER SEG UT

DIGITAL STYRING AV ORGANISASJONER

TRONDHEIM FORTSATT HJERTET I DANSKE BANK

SMB OG BÆREKRAFTSRAPPORTERING

NYE MEDLEMMER I NIT

La oss heie mer på næringslivet –for fremtidens lokalsamfunn

Guri Knotten

Adm. direktør, NiT

Sterke

lokalsamfunn, levende bygder og byer, bygges gjennom et solid privat næringsliv. Norske lokalsamfunn er avhengige av private bedrifter for å være levedyktige. Uten arbeidsplassene og skatteinntektene fra bedriftene, kan vi ikke opprettholde velferdstilbudene. Derfor må vi anerkjenne næringslivets rolle –ikke som en motsetning til offentlig sektor, men som en partner.

Vi applauderer idrettsprestasjoner og kulturelle bragder. Vi lar oss begeistre og hyller de som lykkes. Når utøvere reiser seg igjen etter motgang, blir vi ekstra glade i dem og roser stayerevnen. Hvorfor gjør vi ikke det samme når noen skaper arbeidsplasser eller lanserer innovasjon som kan endre hverdagen vår? Hvorfor heier vi ikke mer på gründere og bedriftseiere som reiser seg igjen og lykkes etter å ha bommet med en forretningsidé eller to?

Privat næringsliv er ryggraden i samfunnet. Når vi oppmuntrer til innovasjon og verdiskaping, sikrer vi jobbene til morgendagens

arbeidstakere og velferden til fremtidige generasjoner. Vi trenger bedre systemer som fremmer innovasjon, gir tilgang til kapital og reduserer risikoen ved å satse. Når flere får muligheten til å prøve, vokser sjansene for nye gjennombrudd og varig verdiskaping. Det må være rom for både suksess og fiasko – begge deler er en del av prosessen som driver innovasjon og utvikling.

Trøndelag er et kraftsenter for verdiskaping. Privat sektor sysselsetter seks av ti trøndere, bidrar med 42 milliarder kroner i skatt årlig og skaper grunnlaget for både offentlig velferd og lokalsamfunnenes vitalitet. Uten overskudd kan ikke bedrifter vokse, utvikle seg eller bidra til finansieringen av offentlige tjenester. Derfor er stabile og forutsigbare rammevilkår, inkludert skattesystemer som fremmer vekst, helt nødvendige. Usikkerhet rundt rammevilkårene er en bremsekloss for utvikling og vi trenger brede politiske forlik som gir næringslivet den tryggheten de trenger for å planlegge langsiktig.

I debatten om formuesskatt og skatt på arbeidende kapital, blir det mest snakk om de rikeste. Vi må ikke glemme at denne skatten også rammer små og mellomstore bedrifter. Virksomheter med lokale eiere og sunn drift greier ikke lenger å skape nye arbeidsplasser og utvikle seg fordi eierne må ta ut midler til å betale formueskatt fremfor å investere i videre vekst.

For å styrke næringslivet i Trøndelag, og Norge generelt, må vi arbeide for mer forutsigbarhet i skattepolitikken, bedre tilgang til kapital og sterkere støtte til kommersialisering av nye løsninger. Dette blir et viktig innsatsområde for næringsforeningen frem mot valget til høsten.

Når vi heier på næringslivet, heier vi også på et bærekraftig samfunn. Vi heier på trygghet for arbeidsplasser, på videreutvikling av lokalsamfunn og på muligheten til å bygge en bedre fremtid for alle. La oss derfor løfte blikket og forstå hvor avhengige vi er av hverandre. Det må være lov å lykkes i næringslivet – til alles beste.

Foto: Kristoffer Wittrup

Down Memory Lane

Berit Rian er ei dame som er kjent for å stort sett se fremover. Men når klokka straks kimer tolv etter et kvart århundre i Næringsforeningen, er det lov å ta en titt i bakspeilet og se på hva som er oppnådd på hennes vakt.

TEKST: Kenneth Stoltz

FOTO: Kristoffer Wittrup

Ikke sjelden pleide Berit å snike seg ut etter at mannen Christian Kjølaas hadde sovnet for kvelden.

Itj for å møt nån ælsker, nei! presiserer hun. Men for å dra ned til kontoret på sein kveld og natt for å skrive møtereferater og sende eposter i bøtter og spann. Det var før hjemmekontorløsninger kom på plass.

Vi er mange som har fått mail fra Berit til alle døgnets tider opp igjennom, og hun har aldri gjort forskjell på om det er en kommunal byråkrat eller hoffsjefen i andre enden av korrespondansen.

Ja, jeg innrømmer det: jeg er arbeidsnarkoman – og har egentlig vært det hele livet. Da Christian fortsatt levde ble jeg heldigvis holdt litt i sjakk av at familieliv og ­plikter kalte. Men jeg har alltid elsket å jobbe. Nå er jeg litt usikker på hvordan det skal bli fremover, hvordan dagene skal fylles opp, forteller NiTs ansikt utad til Midtpunkt, over et glass i Britanniabaren.

For til jul er det ugjenkallelig slutt på arbeidsdagen i Næringsforeningen. Der står navnet hennes risset inn med gullskrift etter mer enn 8 år i styret, før hun tjente drøyt 16 år som administrerende direktør. Et kvart århundre for fellesskapet. «Sammen for en sterk region», som hun har vanskelig for å si uten at en tåre presser seg frem i en lettrørt øyekrok. Knapt et øye var tørt i Olavshallen, heller, da Berit i september i år ble utnevnt til æresmedlem i Næringsforeningen – nummer 19 i rekken siden 1862.

ATTRAKTIV DAME

Siden det ble kjent allerede i januar at dette er 69­åringens siste år, har skulderklappene og spørsmålene haglet fra alle kanter gjennom vinter, vår og høst: «skal du virkelig pensjonere deg?».

Det er riktignok ikke slik at Berit plutselig må finne seg en hobby og gro grønne fingre over nyttår. Tilbudene har stått i kø fra virksomheter som vil ha en bit av bautaens erfaring, kompetanse og – ikke minst – nettverk.

Jeg må innrømme at jeg har takket ja til en del styreverv som interesser meg, når jeg er friere til dette fremover enn jeg var som leder i Næringsforeningen. Dessuten har jeg jobbet så mye at jeg har jo ingen hobbyer.

- Hvilke verv tar du på deg?

Blant annet innen kultur, som styreleder i Kjell Erik Killi­ Olsens K.U.K, som skal omdannes fra privateid AS til en stiftelse, som styremedlem i Barokkfest, og i Opera Trøndelag. Jeg gleder meg veldig til både å lære mer, bidra og få noe å bryne meg på!

Listen over styreverv stopper ikke der, vi nevner i fleng: Trondheim Tech Port, Trøndelagsstiftelsen, Såkorn 1 Midt (styret og selve fondet), styreleder ved økonomifakultetet ved NTNU ut sommeren 2025 etter 10 år i rollen. Så blir det også styreverv i Polaris Media Midt­Norge fra januar, og la oss ikke glemme honorærkomiteen for Ski­VM 2025. Når vi først

er inne på det, er Berit også fransk honorær konsul for Midt­Norge. Heller ikke innsatsen for den franske staten har passert ubemerket: i november ble nemlig Madame Rian slått til ridder på den franske ambassaden i Oslo med den franske ordenen Chevalier de l’Ordre National du Mérite, innstiftet av selveste president Charles de Gaulle i 1963.

TILFELDIGHETENES SPILL

På én måte kan man vel si at ringen er sluttet, med en æresbevisning hun neppe så for seg da hun i desember 1983, som en av de første ved Universitetet i Trondheim, leverte en omfangsrik hovedoppgave i fransk med tema den franske pikareskromanen Gil Blas fra tidlig 1700­tall. Oppgaven på 233 sider var kulminasjonen på ni års studier innenfor humaniora, og har nok ikke blitt oppsøkt av fryktelig store leserskarer siden utgivelsen for over 40 år siden. Veien fra Dragvoll til dagens status som «Trondheims egen næringsminister», slik hun ofte omtales i mediene, var ikke opplagt.

Det var ganske spesielt å gå ni år på universitetet uten å vite hva jeg skulle bli, egentlig. Men jeg bekymret meg aldri for fremtiden – jeg regnet med at det kom til å ordne seg, forteller Berit, i visshet om at det gjorde nettopp dét.

Oppvokst på Lademoen uten de store akademiske forbildene i familie eller nærmiljøet, var det ikke gitt at en lang universitetsutdanning lå foran henne i livsløypa.

FRONTFIGUR. Berit i kjent positur på Manifestasjon 2012. Foto: Pasi Aalto

Jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie der jeg var den første som tok utdanning. Ja, faktisk den første som gikk videregående skole, minnes Berit, som mistet faren under laksefiske i Gaula da hun var sju og lillebroren Rolf Johannes bare noen uker gammel.

Mamma var et skikkelig arbeidsjern, og sto på tidlig og sent for å forsørge oss.

Som 13­åring flyttet familien inn i et nybygd rekkehus i Angelltrøa, og etter hvert ble det gymnas på Strinda. Om somrene og ettermiddagene var det ekstrajobb i Postverkets hovedbygning i Dronningens gate 10.

Jeg var både i skranken og back office, og fikk faktisk opparbeidet to års ansiennitet i Postverket, smiler Berit fornøyd.

Men det var hos banken skrått over gata hun skulle få den lengste karrieren.

BEGYNTE I BANK – NOKSÅ BLANK

«Korrespondent søkes» var tittelen på en stillingsannonse som fanget oppmerksomheten til en nyutdannet 28­årig filolog på jobbjakt. Det hørtes forlokkende ut – var det ikke korrespondenter som stod på NRK og rapporterte om viktige nyheter og begivenheter fra utlandet? Kandidater med kunnskap innen spansk, fransk og engelsk ble oppfordret til å søke.

Det passet perfekt, jeg hadde jo hovedfag i fransk og mellomfag i både spansk og engelsk, og med lange opphold i utlandet. Språk og kulturell kompetanse var på plass, og det viste seg at det var dette de var ute etter i Forretningsbanken med akkurat denne stillingen, ikke en bankmann.

Første januar 1984 var Berit formelt ansatt. En del av jobben gikk ut på å analysere bruken av reisesjekker; hvem bruker reisesjekker i hvilke markeder, og lignende oppgaver. Hun ble også sendt rundt i alle avdelinger de første tre månedene for å lære seg bank, ikke ulikt en trainee i dag.

Det var første gang man hadde opplevd i banken at en gikk runden i alle avdelingene. De hadde vel neppe sett en cand. philol. der heller, flirer hun.

Etter de tre månedene var hun opplært, tenkte lederen for utenlandsavdelingen, og det var tid for å poppe det store spørsmålet: ­ Har du hørt om debet og kredit?

Heldigvis hadde årene på universitetet og jobbingen med hovedoppgaven lært meg en analytisk tilnærming til ting, så jeg var vant til å løse oppgaver jeg ikke visste svaret på. Det var en periode med mye «learning by doing», og jeg følte meg som en halvstudert røver. Men det var god støtte i lederne mine, og med påfyll av kompetanse fra Juridisk seminar, Bankakademiet og interne kurs, begynte bankfaget etter hvert å sive inn.

UTENLANDSEVENTYR

Etter et knapt år i banken ble hun leder for Trade Promotion, som det het den gang, der Berit skulle bygge opp støtte til eksportbedrifter som var kunder i banken. På den tiden kom den franske storbanken BNP (Banque Nationale de Paris) inn i Norge, og i 1985 inngikk de en samarbeidsavtale med Forretningsbanken. Avtalen innebar at Forretningsbanken skulle opprette et kontor i Paris.

Da var jeg offensiv, gikk rett inn på kontoret til konsernsjef Klaus Berg og spurte: ­ Hvor mange er det som kan fransk her i banken..?

Øh? repliserte Berg.

Da tar jeg jobben! fastslo Berit før konsernsjefen fikk summet seg. Deretter fulgte tre måneders intensivkurs i bankfaget med BNP, før

kontoret i den franske hovedstaden åpnet første april 1986, i et rolig kontorfellesskap mellom Triumfbuen og La Défense. Avtalen var at Berit skulle være der i ett år, nygift som hun var med mann som var i gang med å bygge hus på Byåsen. I stedet ble det tre begivenhetsrike år som banksjef i Paris.

Det var en utrolig spennende tid. Men ekteskapet røk jo, da.

FORELSKA I SJEFEN

På hovedkontoret i Trondheim var Forretningsbanken blitt til Fokus i 1987, og Klaus Berg hadde fått en etterfølger i sjefsstolen som i starten av Berits bankkarriere hadde tillatt seg å stille spørsmålstegn ved grammatikken i et fransk forretningsbrev som hun hadde skrevet.

Christian Kjølaas hadde gått på eliteutdanningen INSEAD i Frankrike, og noterte i margen på korrespondansen at det nok skulle brukes konjunktiv i denne setningsoppbyggingen.

Berit ble irritert, men også nysgjerrig. Ved et besøk på kontoret i Paris sa det rett og slett pang. Hun falt pladask.

UNGDOMSÅRENE.

Angelltrøa 1970, med Omkjøringsveien som krysser bak det nye byggefeltet. Foto: Fjellanger Widerøe AS / NTNU Universitetsbiblioteket / Wikimedia Commons

Jeg reiste hjem ved årsskiftet 88­89, og da kjøpte Christian og jeg Duelunden på Singsaker. Det ble selvsagt umulig å jobbe sammen i banken.

Berit hadde hatt en del å gjøre med både Autronica og Stentofon ved Paris­kontoret, så hun bestemte seg for å prøve lykken til både Roar Arntzen og Kjell Husby.

Kjell var kjapt på ballen og tilbød meg jobb som økonomi­ og finansdirektør. – Men Kjell! Du vet jo hvilken

Jeg får masse energi av å jobbe og få unna ting –jeg har alltid elsket det

bakgrunn jeg har, sa jeg, men firmaet ga meg grundig opplæring, og jeg fikk også hjelp fra Christian. Dette var i en periode det begynte å gå dårlig med Stentofon, så jeg lærte mye. Det er når det begynner å gå dårlig i en bedrift at du blant annet ser hvor god bankforbindelsen din er, mener Berit.

Selskapet i Industriveien 7 var børsnotert, og det manglet ikke på oppkjøpsforsøk – både vennlige og mindre vennlige. Bare i ett av de kom­

FØRSTE PRESSEBILDE SOM

NIT-DIREKTØR.

Foto: Lasse Berre

mende seks årene opplevde de ikke bemanningsreduksjon eller andre innstramminger.

Jeg jobbet døgnet rundt. Det var tøft hjemme også. Christian gikk av som toppsjef i Fokus Bank i kjølvannet av bankkrisen der staten tok kontroll over bankene, så det var en vanskelig tid.

FULLT FOKUS

Etter reprivatiseringen av banksektoren, kom det i 1995 et velkomment jobbtilbud fra Fokus Bank i divisjonen for storkunder.

Dette var kanskje det artigste året jeg hadde i banken; ikke noe personalansvar, på reise land og strand rundt og besøkte store kunder.

Men den «enkle» tilværelsen tok snart slutt. Berit ble leder for personmarked Trondheim. Snart ble ansvaret også utvidet da bedrifts­ og personmarked ble slått sammen.

Den lengste samme jobben jeg hadde i banken var i tre år, for det var jo stadige omorganiseringer, forteller hun.

Det skulle bli ytterligere ti år i ulike toppstillinger i Fokus Bank for Berit. Men innimellom der kom det et frampeik mot slutten av 1999.

Jeg hadde sittet i Handelskammerrådet en stund da jeg ble spurt om å gå inn i styret i

Næringsforeningen i Trondheim som akkurat hadde blitt etablert i september 1999, på tuftene av Trondhjem Handelsstands Forening. Jeg hadde aldri holdt på med næringspolitikk før, men dette syntes jeg var utrolig spennende fra dag 1.

EN GNIST BLIR TENT

Berit ble leder for Fagråd Finans fra den dagen det ble opprettet. I starten skjønte ikke finansfolkene helt hva de skulle gjøre og snakke om i fagrådet –de var jo harde konkurrenter.

Sakte, men sikkert begynte vi å snakke om mer overordnede saker som rammevilkår for næringslivet. Kapitaltilgang, økonomiutdanning, skatt…

Drøyt åtte år senere takkes Berit av for innsatsen i NiT­styret på foreningens generalforsamlingen i 2008.

Jeg var veldig lei meg for at jeg måtte gå ut av styret i NiT.

Det tok imidlertid ikke mange månedene før hun ble oppringt med spørsmål om hun kunne tenke seg å søke på den ledige stillingen som ny administrerende direktør etter Gunn Kari Hygen.

Jeg trivdes egentlig veldig godt i banken. Men da de skulle ha ny leder i Næringsforeningen, som jeg hadde blitt så godt kjent med, så tente det en gnist i meg. Det var noe med samfunnsoppdraget, å jobbe for fellesskapet på en annen måte utover å jobbe

BANKSJEF I PARIS. Den franske hovedstaden var Berits base i årene 1985-1988 da Forretningsbanken – og senere Fokus Bank – hadde eget avdelingskontor et par metrostopp fra ChampsÉlysees og Triumfbuen. Foto: Privat

for én bedrift. Og Christian var veldig støttende på at denne sjansen måtte jeg bare gripe, forteller Berit.

SIMPLY THE BEST!

Da Berit ble ansatt i NiT i 2008 var de uttalte ambisjonene fra foreningen høye: ­ Vi ska bli bæst! sa styreleder Morten Midjo og resten av styret, og Berit var hjertens enig. Altså i at Trondheimsregionen skulle bli best i landet på næringsutvikling og verdiskaping sammenlignet med storbyregionene Oslo, Bergen og Stavanger, som vi alltid elsker å sammenligne oss med.

Om vi ikke har blitt «bæst» i alt, har vi i hvert fall blitt gode på ganske mye under Berits utrettelige engasjement for byen og regionen gjennom 16 år, siden hennes første dag som direktør 1. september 2008. Seks ansatte har blitt til femten. Medlemstallet er doblet fra 960 til 1.950 medlemsbedrifter. Omsetningen har økt fra 11 til 26 millioner kroner, og antall møter og møtedeltagere har gått til himmels. Flere fagråd og samarbeidspartnere har vært viktige bidragsytere til den betydelige veksten, og derigjennom innflytelsen og muligheten til å bidra til næringslivets utvidede fellesskap, inkludert akademia og offentlige aktører.

- Hva er du selv mest stolt over å ha bidratt til som leder i NiT?

Jeg er fornøyd med mer enn dobling eller tripling av veksten og

aktivitetsøkningen på alle områder, og ikke minst er jeg stolt av styrkingen av foreningens renommé og synlighet – og betydning og relevans. Nå blir vi alltid spurt om å delta på arenaer vi mener er viktige for næringslivet. Vi sitter også i førersetet i en rekke samarbeidsfora som betyr mye for å utvikle regionen.

Videre har vi fått gjennomslag i en lang rekke næringspolitiske saker opp gjennom årene. Jeg også stolt over at vi har blitt en regional forening, og at vi har bidratt til å etablere sterke allianser med andre foreninger både regionalt og nasjonalt. Vi har videre bygget en meget dyktig og engasjert stab, og ikke minst: vi har svært fornøyde medlemmer, ramser hun villig opp til Midtpunkt.

SER UT OVER BY OG REGION

Utviklingen fra lokal til regional forening som startet i 2012 med Klæbu, Malvik og Melhus, og som etter hvert også omfatter Skaun, Midtre Gauldal og Indre Fosen, er en betydelig milepæl som blir stående. Siden har Berit og teamet stått i

bresjen for å etablere, drifte og lede Næringsalliansen i Trøndelag, og sammen med de andre toneangivende storbyregionene i landet tatt initiativ til å stifte paraplyorganisasjonen Næringsforeningene i Norge.

Næringsforeningene i landet representerer mer enn 30.000 bedrifter med 750.000 ansatte, så her kan vi virkelig utgjøre en forskjell på nasjonale arenaer, sier Berit om etableringen som er ny av året.

BERIT OG ERNA. Berit lar sjelden en anledning til å tale Trøndelags sak gå til spille. Foto: Esben Krogstad Kamstrup

ROYAL HILSEN. Kronprins Haakon møter næringslivet på besøk hos SpareBank 1 SMN.

ÆRES DEN SOM ÆRES BØR. Styreleder Trond Mellingsæter og nestleder Lasse Berre tok NiT-sjefen fullstendig på senga med utdeling av æresmedlemskap under Manifestasjon 2024. En drøss av priser og utmerkelser ble henne etter hvert til del før året var omme. Foto: Allsidig Design

Jeg er også stolt over nettverkene vi har etablert og videreutviklet – GROnett, Ung Arena og Bærekraftsforum. Ikke minst er jeg fornøyd med arbeidet vi har gjort i regi av GROnett for å få flere kvinner inn i ledelse og styrer i regionens virksomheter, og at vi gjennom dette har fått satt likestilling og mangfold meget tydelig på dagsorden. Når det gjelder mangfold synes jeg også at vi har fått til mye gjennom våre tre årskull med Trondheim Opportunity, der en meget høy andel av de høyt utdannede innvandrerne som har deltatt i mentorprogrammet har fått seg nye relevante jobber i tråd med kvalifikasjoner og ambisjoner. Det er jeg skikkelig stolt over.

TIDSOPTIMISTEN

Uredd, strategisk og ukuelig tidsoptimist er blant ordene som ofte benyttes for å beskrive Berit Rian.

Engasjert er kanskje det som brukes aller mest. Og et Ja­menneske med skarpt blikk for folk, ja, mange vil kalle det et særegent talent for å lese rommet hun kommer inn i. Være stemningen. Og ikke minst bidra til å høyne stemningen. Beskrivelsene treffer bra, mener hun også selv.

Tidsoptimist, energisk og travel som hun er: hvordan blir det å plutselig få tomrom i kalenderen på nyåret?

De 16 årene i NiT har gått utrolig fort, og jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag, sier Berit.

5.950 dager, og nesten like mange kvelder, har det blitt i tjeneste for NiT.

Det er lett å si at jobben har blitt for altoppslukende. Christian var en brems, men når han gikk bort i 2014

var det ingen hindringer lenger for arbeidsnarkomanien, for å si det sånn.

Men det er viktig å påpeke at jeg får masse energi av å jobbe og få unna ting – jeg har alltid elsket det. Helt til i fjor sommer og høst. Da begynte jeg å tenke: skal dette være hele livet?

LETTET OG TAKKNEMLIG

Berit er glad for at hun selv tok valget om å gå av.

Jeg angret litt etterpå. I perioder har det vært forferdelig trist å vite at jeg skal slutte i verdens beste jobb med verdens beste kolleger. Men jeg har forberedt meg mentalt over lengre tid, så nå føles det veldig greit. Helt ærlig! smiler Berit med krav om å bli trodd.

Styrevervene som synes å hope seg opp vil hjelpe til med å få dagene til å gå i den nye hverdagen.

Deler av dagene, ja. Men så er det resten av dagene, da.

Kanskje blir det noen turer på Litteraturhuset og mer tid til å oppleve hva Kulturmetropolen Trondheim har å by på. Noen flere overnattingsdøgn på de to hyttene hennes enn seks, som ble totalen i år. Lese noen bøker i stedet for eposter og rapporter, muligens?

Jeg har ikke lest ei bok på årevis – det er jo tragisk å si det. Jeg har ikke prioritert ting jeg egentlig elsker å holde på med.

Berit innrømmer villig at hun er ekstremt sosial og kommer til å savne å bli invitert til jubileumsfester, pre­

mierer, julebord med medlemsbedrifter og samarbeidspartnere.

Og så vil jeg savne at man får info om og innsikt i «alt» som rører seg i Trøndelag. Bli involvert.

Men samtidig blir det jo fint å kunne bruke mer tid sammen med venner, min sønn Filip og resten av familien.

Hun er glad for at hun har opprettholdt alle sine gamle vennskap, tross mye jobbing. Kanskje blir det mer tid med kjente hun har møtt gjennom jobben også. Og det blir mer reising med gode venninner fremover – en tur «down Memory Lane» til hennes gamle studieby Granada står allerede på planen.

Når jeg nå snart forlater skuta, så er det med en visshet og overbevisning om at ny administrerende direktør Guri Knotten vil ta meget godt vare på foreningen, både ansatte og medlemmer, og at hun vil bidra til at NiT utvikler seg og løfter seg til et nytt nivå.

Jeg ønsker å rette en stor takk til alle ansatte i NiT, til våre styre­ og fagrådsmedlemmer, samarbeidspartnere og medlemsbedrifter – tusen takk for et fantastisk givende og utviklende samarbeid. Jeg ønsker dere alle lykke til videre, og kommer til å savne dere.

À bientôt, Berit!

RIDDER BERIT. Den franske staten hedret Berit i november med orden for hennes frivillige innsats som honorær konsul for Frankrike gjennom en årrekke. Frankrikes ambassadør til Norge, Florence Robine, tildeler ordenen Chevalier de l’Ordre National du Mérite.

Hva er verdien av å spille på lag?

Det handler om å støtte lokalsamfunn som tar vare på hverandre, og bidra til å utvikle nabolag som er trygge å vokse opp i. Tro på gründere som tar sjanser for å skape noe nytt, og bidra til at flere bedrifter lykkes i hele Midt-Norge.

Hos oss får du dyktige rådgivere som kan hjelpe deg med alt fra bank og forsikring, til eiendom og regnskap. Det gjør veien fra tanke til handling så kort som mulig, i både små og store veivalg for folk og bedrifter.

Ønsker du å snakke med oss?

Skann koden eller avtal møte på smn.no

Livsglede og arbeidsglede – Eva og Anne Grethe sier farvel til NiT

To profiler som har satt sitt preg på Næringsforeningen i Trondheimsregionen takker nå for seg etter årelang innsats.

TEKST: Karen Gunnes FOTO: Kristoffer Wittrup

Etter mange år med engasjement, smil og betydelig innsats i Næringsforeningen er det nå tid for

Eva Christin Wang og Anne Grethe Smistad Lein å pensjonere seg. To livlige damer som har vært ansikt

utad og en uvurderlig del av foreningens utvikling, er klare for en ny fase i livet.

SPRUDLENDE DAMER. Anne Grethe og Eva tar seg ikke selv så høytidelig, og humøret er det ingenting å si på.

Tilfeldigheter førte dem på nye veier

Anne Grethes vei til NiT gikk gjennom en anbefaling fra en tidligere kollega.

– Jeg hadde jobbet over 20 år i sikkerhetsbransjen og var klar for noe nytt. Gjennom Expat MidNorway og Ellen Hoprekstad hadde jeg et engasjement, og de holdt til i 4. etasje i Næringslivets hus. Ellen fikk høre at de trengte folk i resepsjonen i 5. etasje hos NiT og hun snakket godt for meg. Etter en intervjurunde så fikk jeg et deltids engasjement i resepsjonen i 2010.

Eva kom til NiT på et litt uventet vis. Etter 30 år i Hennes & Mauritz og 2 år i salg hos Rentokil, ble hun ansatt i en halvtidsstilling i Adecco. Der fikk hun plutselig beskjed om å dra direkte på intervju hos NiT, noe som viste seg å være midt i blinken.

– Jeg visste lite om foreningen før jeg kom hit og fikk jobb i resepsjonen, på et tidspunkt da vi akkurat hadde

SERVICE MED ET SMIL.

Eva Wang ser frem til pensjonisttilværelsen, og har i mange år vært NiTs resepsjonist som har ordnet opp i små og store ting med et smil.

skiftet CRM­system. Det var en bratt læringskurve, men det var også veldig gøy da jeg startet i 2013, forteller Eva. Begge startet altså i resepsjonen, og det var Eva som tok over etter Anne Grethe. Der besto oppgavene blant annet av sentralbord, handelskammertjenester, booking og klargjøring av arrangementslokalet i Næringslivets Hus, samt forefallende oppgaver.

I dag er det Eva som betjener resepsjonstjenestene, mens Anne Grethe gikk fra resepsjonist til prosjektmedarbeider som blant annet innebar oppgaver rundt arrangement og annonsesalg. Hun ble etter hvert medlemsansvarlig, med oppgaver innen medlemsrekruttering og besøk, oppdatering i databasen, arrangement og fagrådet GROnett.

MINNER OG MILEPÆLER

Både Eva og Anne Grethe ser tilbake på mange gode minner fra årene i foreningen. Anne Grethe trekker fram året 2012, da NiT feiret sitt 150 års jubileum.

REISEGLAD.

Eva elsker å reise land og strand rundt om i verden, og har mange planer når hun blir pensjonist tidlig i 2025. Her er hun avbildet med masaier i Kenya. Foto: privat

– Vi hadde en storslått middag i Erkebispegården i Herresalen med lange silkekjoler og pyntede herrer. Det var en uforglemmelig kveld. Samme år gikk vi i 17. mai­toget, og vi inviterte medlemmene på «pølsefest» og kake etter toget, det ble fullt hus.

Eva og Anne Grethe har også vært selvoppnevnte ansvarlige for både julegløgg og sommerfester, noe som har vært høydepunkter i hverdagen.

– Vi har hatt det veldig artig sammen, sier Eva med et smil.

Begge damene er enige om at pandemien var en stor utfordring, både personlig og profesjonelt.

– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere det, sier Anne Grethe. – Jeg er veldig sosial og savnet den daglige kontakten.

EVA DELER LIGNENDE ERFARINGER.

– Først fikk jeg panikk og trodde jeg skulle bli sittende alene på kontoret. Men vi kastet oss rundt og fikk raskt på plass webinarer og andre digitale løsninger.

Eva og Anne Grethe har vært vitner til en enorm utvikling i NiT gjennom henholdsvis 12 og 14 år i foreningen. Fra å være få ansatte, har de sett organisasjonen vokse både i geografisk størrelse, med flere ansatte og oppgaver.

SERVICE OG PÅLITELIGHET

Når de to reflekterer over hvordan andre beskriver dem, er det tydelig at de har etterlatt seg varige inntrykk.

– Jeg tror mange ser meg som høylytt, blid, hjelpsom og ærekjær, smiler Anne Grethe.

GÅR AV TIDLIG. Anne Grethe Smistad Lein har tatt valget om å pensjonere seg tidlig for å prioritere mer tid med familie, hytteliv og hobbyer.

Eva legger til: – Service rett fra hjertet er viktig for meg. Jeg liker å ordne og fikse, og jeg tror folk ser på meg som pålitelig, blid og ærekjær.

ET NYTT KAPITTEL

Nå ser de fram til pensjonisttilværelser fylt med aktivitet og glede. For Eva er reising en stor prioritet, i tillegg til å sy og male, tilbringe tid med barn og barnebarn, og bruke mer tid i skog og mark.

Anne Grethe har valgt å gå av tidlig, noe hun ser på som en bevisst og positiv beslutning. – Jeg vil bli pensjonist mens jeg er frisk. Jeg gleder meg til å legge opp dagene mine selv, gå i skog

SKOG OG MARK.

Anne Grethe har en forkjærlighet for aktivitet utendørs, og skal bruke mer tid på dette framover, sommer som vinter. Foto: privat

og mark, dyrke hobbyen min som er å ta bilder og bruke enda mer tid på hytta, og selvsagt med familie.

De to damene legger ikke skjul på at det blir rart å forlate NiT etter så mange år. Men de gjør det med hodet høyt hevet, vel vitende om at de har bidratt til å forme en av regionens viktigste organisasjoner.

Det er i alle fall liten tvil internt i foreningen om at Eva Wang og Anne Grethe Smistad Lein vil bli savnet. Deres smil, energi og engasjement har gjort en forskjell. Nå er det tid for livets glade dager som pensjonister, med nye eventyr rundt hvert hjørne. Anne Grethe forlater lokalene for siste gang før jul, mens Eva slutter i februar.

Jeg kommer til å savne gode kollegaer og trivelige medlemmer, tusen takk for godt fellesskap, avslutter Anne Grethe.

Går mot rekordår for Søbstad AS

BYGG OG ANLEGG

FORBEDRER BYENS INFRASTRUKTUR

Søbstads maskinpark har litt å jobbe med når Innherredsveien skal fornyes.

Foto: Søbstad AS

- Per i dag har vi en ordrereserve på om lag 300 millioner kroner. I tillegg estimerer vi en rekordomsetning på drøyt 690 millioner kroner i 2024

TEKST OG FOTO: JAN-ARE HANSEN

Detforteller Dag Søbstad og sønnene Leif og Kristian inne i møterommet på hovedkvarteret på Sandmoen.

De slipper samtidig en meget spennende nyhet når Midtpunkt kommer på besøk en iskald onsdagsmorgen i slutten av november.

Klokka er akkurat over ni nå, så da kan vi fortelle det: Søbstad AS er en av de aller første aktørene som skriver kontrakt med Statsbygg i forbindelse med byggingen av nytt universitetscampus. Vi skal stå for infrastruktur og utomhusarbeider på området. Du er den første vi forteller det til. Dette er en oppgave vi virkelig ser fram til å ta fatt på, sier Kristian Søbstad til Midtpunkt.

- Et stort anbud?

Det ligger i størrelsesorden 600 millioner kroner over en periode på fem år, forklarer han.

GENERASJONSSKIFTE

Søbstad AS bør være et kjent navn for de fleste av våre lesere. Entreprenøren ble etablert allerede i 1965, og har gjennom snart 60 år utviklet seg til å bli en av Trondheimsregionens viktigste leverandører innen blant annet grunnarbeider, veg­, vann­ og avløpsarbeider, anleggsgartnerarbeider og tømmer­ og betongarbeid.

2024 markerer et nytt veiskille for den tradisjonsrike familiebedriften.

Jeg og broren min Steinar tok over driften da faren vår gikk bort. Steinar pensjonerte seg for cirka 10 år

FRAMTIDEN ER I GODE HENDER. Dag Søbstad (i midten) overlot tidligere i år ansvaret for Søbstad AS og datterselskapene i konsernet, til sønnene Kristian Søbstad (venstre) og Leif Søbstad (høyre). Prognosene tyder på at 2024 blir et rekordår for den snart 60 år gamle familiebedriften.

tilbake, og nå var det min tid til å overlate sjefsstolen. Men framtida er i meget gode hender, smiler Dag Søbstad og kikker på sønnene Kristian og Leif på den andre siden av bordet.

- Et knirkefritt generasjonsskifte, med andre ord?

Det vil jeg absolutt si. Jeg driver og pensjonerer meg sakte for tiden, smiler Søbstad senior som fortsetter som styreleder i bedriften.

Leif, den eldste sønnen, tok over som daglig leder i Søbstad AS tidligere i år.

Jeg har jobbet her i familiebedriften i snart 30 år. For meg var overgangen særdeles flytende, forklarer Leif Søbstad.

Kristian Søbstad er daglig leder for datterselskapene Næringspark Syd Trondheim AS og Vårvik og Wiig AS.

Jeg har ”bare” 20 års fartstid i bedriften, smiler han og fortsetter:

Vi har solid kontinuitet. Oppdragsgivere og kunder kommer ikke til å merke noe særlig til at jeg og Leif tar over roret, sier han.

NÆRINGSPARK SYD VOKSER

Søbstad AS omsatte for 620 millioner kroner i 2023. Estimatet for 2024 er foreløpig 690 millioner kroner.

- Solide tall?

Helt klart. Selv om vi har opplevd tøffe perioder gjennom årene, så har

vi faktisk aldri levert negative bunnlinjer. Det er vi stolte av, understreker Dag Søbstad.

Søbstad AS fullførte nylig arbeidet med fylkesveg 704 mellom Tanem og Tulluan – en entreprise verdt 360 millioner kroner. De har også hatt ansvar for bygging av nytt avløpsrenseanlegg i Malvik, bygget ny strøminfrastruktur på Strinda og oppgradert Buranbanen til en stor grønn aktivitetspark. For å nevne noen prosjekter det siste året.

- Dere fokuserer på offentlige oppdrag?

Det stemmer. I dag er 95 prosent av aktiviteten vår rettet mot offentlige anbud, sier Leif Søbstad.

Etableringen av nye Næringspark Syd ved Vassfjellet er imidlertid et prosjekt som skjer helt i regi av Søbstad AS. Næringsparken har et areal på 350 mål. Prosjektkostnadene beløper seg på cirka 500 millioner kroner, med antatt utbyggingstid på om lag 20 år.

- En heftig satsing?

Ja, men vi har enorm tro på vekstmulighetene i sør. Det er et område som er perfekt for bedrifter med behov for avanserte logistikkog transportløsninger, sier Kristian Søbstad.

Store deler av arealet i næringsparken er solgt eller leid ut, men vi har fremdeles tomter ledig. Betydelige aktører som Statnett og Infinitum er allerede på plass, legger Dag Søbstad til.

SELGER SEG IKKE

Virksomheten teller i dag over 200 ansatte, fra administrasjonen til betongarbeiderne på gulvet. Dag Søbstad og sønnene mener imidlertid

at tilgangen på ny, relevant arbeidskompetanse potensielt kan bli en bøyg for videre vekst framover.

Betongarbeiderutdannelsen i Midtre Gauldal er nedlagt. Det er bare Charlottenlund i Trondheim som har denne linja i dag, sier Kristian Søbstad.

Samtidig ser vi at flere unge velger seg tilbake til yrkesfagene. Det er i hvert fall positivt, mener broren Leif.

Snittalderen i Søbstad AS er på drøyt 40 år nå. Det er ikke krise, men vi ønsker selvsagt at enda flere unge velger utdanninger innen betong, tømrer og lignende, legger senior til.

Uansett hva framtiden bringer, så håper de at Søbstad AS forblir en familiebedrift.

100 prosent av aksjene er delt mellom oss tre, forklarer de.

- Ingen oppkjøpere som har vært på frierferd?

Dag Søbstad smiler.

Et og annet investeringsfond har vært innom, men vi har signalisert veldig tydelig at eierstrukturen vår er spikret, sier han.

CHARTRER FLY FOR ANSATTE

Når du leser dette, har du kanskje allerede vært på ett eller flere julebord. Det er en greie som Søbstad AS ikke bryr seg om.

Det sluttet vi med for mange år siden. Vi satser heller på firmaturer. Det har blitt en tradisjon. Neste år chartrer vi to fly og drar på tur sammen med medarbeiderne og familiene, avslutter trioen.

STORSATSING MED 20 ÅRS

HORISONT. 350 mål i Næringspark Syd ved Vassfjellet representerer et langsiktig prosjekt for Søbstad-familien i størrelsesorden 500 millioner kroner. Foto: Søbstad AS

Siverts SISTE ÅR på Stortinget

Han omtales gjerne som nasjonalforsamlingens skarpeste næringspolitiker, Sivert Bjørnstad (FrP). Inne i sitt tolvte og siste år som stortingsrepresentant prater han med Midtpunkt om næringspolitikk, byutvikling – og hvorfor han kunne tenkt seg å stemme på Jens Stoltenberg.

TEKST: Kenneth Stoltz

FOTO: Kristoffer Wittrup

PROFILEN: SIVERT BJØRNSTAD

Tiltross for betydelig fartstid i topp­politikken, og mange lange arbeidsdager ulastelig antrukket i dress og slips, er 34­åringen fra Lade fortsatt en ung og lovende mann, det må være lov å si. Sivert var jo bare 22 da han ble valgt inn som Stortingets yngstemann i 2013.

- Hvordan opplevde du møtet med Stortinget?

Som spennende, krevende, interessant, skremmende og lærerikt. Jeg kom inn med et nødskrik, det var vel 4­500 stemmer om å gjøre. Jeg hadde ikke forventet å få en plass på lista i det hele tatt, men Tord Lien valgte å gi seg, og da åpnet det seg opp en plass.

Den første perioden på Stortinget går egentlig med på å lære seg faget, systemene og de skrevne og uskrevne reglene. Da er det en fordel å komme inn som ung, tror jeg. Man er kanskje litt mer dynamisk og omstillingsvillig da. I dag vil jeg kanskje si at det er vel ungt å være 22 år på Stortinget, men de stemmene trengs definitivt. Nå er det ganske bra representasjon blant unge mennesker på Stortinget, mens vi har et stort underskudd av seniorer – det er et tankekors. Vi trenger flere besteforeldre på Stortinget.

EN MØRK DAG I JANUAR 2020

Siverts vei inn i politikken var nokså klassisk.

Før stortingsvalget i 2005 fikk vi i oppgave på skolen å gå gjennom partiprogrammene til de ulike partiene. Jeg var såpass enig med det ene partiet at jeg meldte meg inn i ungdomspartiet. Det var særlig FrPs skolepolitikk som appellerte til meg,

GÅR SNART INN FOR LANDING.

Sivert Bjørnstad ser enden på det mest hektiske pendlerlivet etter 12 år på Stortinget når han og kona Mari Holm Lønseth blir småbarnsforeldre til neste år.

med flere valgfag, mer praktisk rettet skolehverdag og anonym retting av prøver.

Frp gikk inn i regjering da Sivert ble valgt inn 2013, men partiet valgte å gå ut av samarbeidet seks og et halvt år senere, i januar 2020, da regjeringen vedtok å hente hjem en terrorsiktet IS­kvinne og hennes to barn fra Syria.

- Sett i ettertid – var det en riktig avgjørelse å forlate regjeringen?

Jeg har vært åpen om at det er den mørkeste dagen i mitt politiske liv. Jeg mener politiske partier må søke makt. Det er et nederlag å velge bort makt og muligheter, slik man gjør ved å gå ut av regjering.

Når det er sagt, tror jeg at det for både folk og næringsliv var fornuftig at det ikke var en flertallsregjering som hadde makt da pandemien kom en drøy måned senere. At man fant brede kompromiss i Stortinget, i stedet for blant en engere krets på et bortgjemt kontor ved SMK eller Finansdepartementet, gjorde livet til de som ble hardest rammet av pandemien litt enklere å leve.

TING TAR TID I TRØNDELAG

Tiden i regjering bød periodevis på kakespising og brede glis til ære for lokalmedienes fotografer når politiske seire på vei og bane skulle markeres. Men selv med tilsynelatende stødig marsjfart på samferdselsområdet, har ikke alt gått på skinner i fortsettelsen, for å si det mildt, hverken med E6, godsterminal eller Trønderbanen.

- Hva skjedde?

Det er jo litt ulike saker, men lokaliseringssaker og Trøndelag har historisk vist seg å være en dårlig match. De fleste var enige om at Torgård var en bra løsning for godsterminal, og det ble det lagt til rette for, men så kom omkampene. Da går tiden.

E6, både nord og sør for Trondheim, kommer til å bli veldig bra når det er ferdig. Problemet er at det tar mye lengre tid enn vi forutsat­

te. Jeg forsvarer gjerne modellen med Nye Veier, men den fordrer at man har dyktige folk på prosjektene og at staten er en aktiv og krevende eier som stiller opp med penger. De siste årene har man imidlertid fylt på med nye prosjekter i Nye Veiers portefølje uten at det følger penger med. Det er en oppskrift på dårlig styring.

- Hvilke beslutninger har du bidratt til som har betydd mye for næringslivet i regionen?

Jeg tror ikke trøndersk næringsliv er så forskjellig fra næringslivet andre plasser i landet. Det som er viktig er å ha et konkurransedyktig skatte­ og avgiftsnivå, tilgang på nok og rimelig kraft, så lite unødvendig byråkrati som mulig, en god skole som utdanner kandidater landet trenger, investeringer i forskning og utvikling, infrastrukturløsninger som frakter folk og varer trygt og kjapt fra A til B og en arbeidslivspolitikk som legger til rette for fornuftig fleksibilitet.

På alle disse områdene mener jeg vi leverte god politikk da vi hadde regjeringsmakt. Nå er mye reversert av dagens regjering, og det har etter min mening aldri vært viktigere med et sterkt FrP i regjeringsposisjon de neste årene.

GODE INNSPILL ER AVGJØRENDE

De siste fem årene har FrP tilhørt opposisjonen på Stortinget.

- Hvordan arter hverdagen seg i opposisjon for representanten Bjørnstad?

Det er åpenbart noe helt annet enn i posisjon. Heldigvis har jeg god trening etter 12 år i opposisjon i bystyret i Trondheim.

Man må forsøke å sette dagsorden med sakene man ønsker å få gjort noe med. I posisjon er det mye enklere å ta en telefon til en statsråd og høre om en sak kan jobbes med. Så er plutselig saken ute av verden, fordi den blir løst.

Uavhengig av posisjon eller opposisjon er det viktig for oss å få innspill på saker som bør løftes. Grovt sett kan

man si at en vanlig dag på jobben, om noe slikt finnes, består av 1/3 partisaker, 1/3 komitésaker og 1/3 valgdistriktsaker.

Så har det vært viktig for meg å reise rundt i hele landet for å bli kjent med næringer jeg ikke kjenner og møte folk jeg vanligvis ikke møter. Det har gitt meg svært mye, og uansett hvor jeg kommer så er det én ting som er helt avgjørende for om bygda eller byen går rundt, nemlig de private arbeidsplassene.

DOBBELT TILLITSVERV

Som mange vet, har Sivert også tre perioder bak seg som bystyremedlem i Trondheim (2011­2023) samtidig som han har vært fast inventar på Løvebakken.

Hvordan har det vært å balansere de ulike rollene som bystyremedlem og Stortingsrepresentant?

For meg har det vært veldig viktig å beholde det lokale engasjementet, selv om jeg ble valgt inn på Stortinget. Å kombinere bystyrevervet med stortingsvervet var krevende, men også givende. Når Rita Ottervik kom med sleivspark mot Høyre/FrPregjeringen var det fint å kunne være i bystyresalen og svare ut angrepene.

Gjennom vervet som bystyremedlem fikk jeg mange nyttige innspill fra andre politikere og fra næringslivet, som gjorde at jeg kunne ta det med videre til Stortinget og den nasjonale politikken.

- Hva har vært dine politiske fanesaker på vegne av trøndersk næringsliv?

Det er vanskelig å trekke frem noen få saker. Jeg kunne nevne samling av campus på NTNU, utbygging

av E6 og Ocean Space Center, eller skatte­ og avgiftslettelsene vi fikk gjennomført i regjering. Men min viktigste oppgave på Stortinget i alle disse årene har vært å være mer opptatt av å skape mer og bake kaka større, heller enn å jage utgifter.

Etter min oppfatning er altfor mange politikere opptatt av å bruke penger, og de pengene man bruker er man ikke veldig opptatt av hvordan blir brukt. Et godt eksempel er at statsbudsjettet diskuteres heftig i mange måneder, men ingen bryr seg om statsregnskapet – hvordan pengene faktisk ble brukt.

I norsk politikk vinner man debatten hvis man kan si «vi har bevilget

X antall milliarder mer enn dere», men det er ingen bragd å bruke mye av skattebetalernes penger. Bragden er å bruke pengene så smart som mulig. Dette vil neste generasjons politikere oppleve i mye større grad, fordi utgiftene går opp – vi lever lengre og blir flere eldre – og inntektene synker fordi oljeinntektene vil bety mindre og mindre. Da må man gå fra «nice to have» til «need to have», slik de fleste andre land opererer i dag.

FORLATER POLITIKKEN

Noe av det Sivert er mest stolt av i løpet av årene på Stortinget, er å ha bidratt til å gjøre Fremskrittspartiet til et styringsparti.

ENGASJERT INN- OG UTBYGGER I TRONDHEIM. Som styreleder og medeier i familieselskapet Karl Ove Bjørnstad Eiendom med hovedkvarter i bryggerekka i Fjordgata, har Sivert et bankende hjerte for hjembyen.

Det er ingen i dag som tviler på at dette er et parti som kan ta ansvar og bestyre flere viktige departement. Før 2013 var jo faktisk det et spørsmål: kan FrP styre landet?

- Frp er landets største parti på meningsmålingene i dag, med målinger over 25 prosent, og velgerne plukkes fra både Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ifølge ekspertene. Hvorfor?

Fordi folk ønsker et skifte, og de ønsker ikke bare nye ansikter, de ønsker også ny politikk. FrP er garantisten for en ny politisk kurs, hvor folk og næringsliv får mer frihet og hvor kriminalitetsbildet tas mer

på alvor enn i dag. Så enkelt, og så vanskelig.

- Hvem er landets statsminister i oktober 2025?

Aner ikke. Det er nesten et år til valget, og en lang og hard valgkamp står mellom oss og valgdagen. Mye kan skje på den tiden.

- Før sommeren gikk du ut med at du ikke ønsker gjenvalg, og tar en pause fra politikken. Hva er planen fra høsten 2025?

Planen er å ha base i Trondheim. Etter å ha pendlet mer eller mindre hver uke i 12 år, skal det bli godt med mindre tid på Gardermoen. Jeg

kommer ikke til å savne flyplassene, flybussen eller flytoget med det første.

Å sitte på oppsigelse i 15­16 måneder er en merkelig situasjon, men sånn er det politiske livet. Beslutninger om fremtiden er satt på vent, siden det er lenge til oktober neste år – men på nyåret skal jeg prøve å legge en plan.

Jeg håper å kunne jobbe i skjæringspunktet mellom næring og politikk/samfunn, og bruke erfaringen fra politikken til det beste for en trøndersk bedrift eller organisasjon.

- Du er altså bombesikker på at du tar en pause fra politikken også om Frp blir den store valgvinneren neste

- Lokaliseringssaker og Trøndelag har historisk vist seg å være en dårlig match.

høst – og Listhaug trenger en trøndersk næringsminister?

Jeg tror det er lurt at når man varsler at man slutter med noe, legger man til grunn at man faktisk skal slutte, og det gjør jeg.

LOVER RETNINGSENDRING FOR NÆRINGSLIVET

- Hvilke grep vil FrP ta i næringspolitikken dersom velgerne sender dere til Regjeringskvartalet i 2025?

Det aller, aller viktigste er å føre en forutsigbar næringspolitikk som får tillit hos næringslivet. Det vil ta tid, fordi de siste årene har vært svært uforutsigbare.

Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge viser at halvparten av disse formuene, og dermed også investeringene, styres fra utlandet. Målet vårt er å få flest mulig hjem

igjen for å sikre at kapitalen kommer Norge og norske arbeidsplasser til gode.

Vårt viktigste, konkrete løfte på skatteområdet er å fjerne formuesskatten. At norske eiere skal ilegges en straffeskatt bare fordi man er norsk er ubegripelig. Skatten må betales uansett om man går med overeller underskudd, og den «stjeler» kapital som ellers kunne reinvesteres i bedriftene.

For å finne handlingsrom for å gjøre dette er vi nødt til å reformere store deler av offentlig sektor. Det offentliges andel av BNP må minke, ikke vokse.

Et annet område som må forenkles er den såkalte «aktive næringspolitikken». De samlede subsidiene til norsk næringsliv er 90 milliarder kroner årlig. Hver enkelt ordning kan

sikkert forsvares av de som mottar den, men jeg tror vi ville fått et bedre næringsliv hvis vi gav generelle skatteletter som kommer alle til gode. Hadde vi i stedet brukt halvparten av subsidiene på skatteletter, kunne vi ha fjernet hele formuesskatten og satt ned selskapsskatten med noen prosentpoeng.

RÅD FOR Å MEDVIRKE OG PÅVIRKE «Trøndelagsbenken» er et begrep på regionens 15 folkevalgte representanter på Stortinget.

- Opplever du at benken har hatt et felles prosjekt for Trøndelag?

Nei, det opplever jeg ikke. Kanskje ikke så rart, heller, med 15 representanter fra syv forskjellige partier, fra Rødt til FrP. Men man burde klart å samle seg om noen felles

Firmaavtale på minilager

Oppvarmet og ventilert

Kameraovervåking

Gratis lån av jekketralle og varevogner

Åpent 6 – 24

Ingen bindingstid

Lager fra 1m2 – 40m2

mål, selv om veien for å komme dit er ulik.

Jobben hadde dessuten vært enklere om innspillene til benken var klare og tydelige på hva som er det aller viktigste for Trøndelag. Ofte møter vi aktører som kommer med en uprioritert smørbrødliste med 25­30 punkter, som alle er like viktige. Da blir det vanskelig å prioritere og samle seg om noen prosjekter. Det er et gratis råd til kommuner, fylkeskommune, bedrifter og organisasjoner som NIT.

- Hvordan oppfatter du Næringsforeningen sett fra Stortinget og hovedstaden? Jobber vi riktig opp mot der beslutningene fattes om viktige rammebetingelser for næringslivet og verdiskapingen i landet?

Det ærlige svaret er vel nei. Det kan sikkert aldri bli godt nok, men jeg tror man har mest å gå på når det kommer til prioritering. Alt kan ikke være like viktig. Skal man sørge for å få noe gjort, må noe prioriteres ned for at noe annet kan prioriteres opp. Dette kan være smertefullt, men helt nødvendig om man skal få gjennomslag.

Et annet tips er å være tidligere på. Det er litt sent å komme med et ønske om en budsjettpost når budsjettet har kommet.

Finansdepartementet har i disse dager de første møtene om budsjettet for 2026, og det er nå man har størst mulighet til å påvirke. Man bør i alle fall komme med innspill før regjeringens budsjettkonferanse i mars.

- Hvorfor er det tilsynelatende blitt vanskeligere å få til brede forlik på Stortinget om rammebetingelser for næringslivet?

Jeg tror det er fordi de tidligere forlikene ikke har blitt fulgt opp, av ulike regjeringer. Skatteforliket i 2004, hvor utbytteskatt ble vedtatt innført mot at formuesskatten ble fjernet, ble aldri fulgt opp. Det vil si, utbytteskatten er økt kraftig, mens formuesskatten ikke ble fjernet – tvert imot, nå er den også økt.

- Det er ingen bragd

å bruke mye av skattebetalernes penger.

FLERE KREMMERE SØKES

- Gründerpolitikken til dagens regjering mottar kraftig skyts fra gründere, start-ups og scale-ups. Hvordan vil FrP styrke satsingen på entreprenørskap og investeringer i fremtidens næringer dersom dere kommer til makten igjen?

Skattesystemet vårt må legge til rette for vekst og verdiskaping, i stedet for å være et hinder for nettopp dette. Regjeringen har nylig foreslått en Exit­skatt som kan føre til at gründere som ennå ikke har slått gjennom flytter ut før de skaper verdier.

Norge, som en åpen og liten økonomi, burde tvert imot forsøke å tiltrekke seg og tilrettelegge for flere internasjonale gründerstjerner – ikke jage ut de få vi allerede har.

Og så må skolen og høyere utdanning tidligere knyttes på gründer­ og innovasjonsmiljøene. Ungt Entreprenørskap er et godt eksempel på en organisasjon som bør brukes mer og tidligere i løpet.

- Har vi nok gründer- og kremmermentalitet i Trøndelag, sammenlignet med for eksempel vestlendingene?

Svaret på det er ganske enkelt: Nei. Men demografien er også helt annerledes, sammenlignet med for eksempel Sunnmøre eller Hordaland. I vår region er det veldig mange offentlige ansatte, mens andelen sysselsatte i privat sektor er mye høyere lenger sør. Det er en forklaring, men ikke en unnskyldning. Vi burde vært lengre frem i skoene på det området.

POSITIVT TVERRPOLITISK RYKTE

- Du har ord på deg for å være en respektert og godt likt nærings- og finanspolitiker, uavhengig av partitilhørighet. Har det vært viktig for deg å pleie relasjoner også til politiske motstandere?

Det er jo veldig hyggelig å høre, da. Ja, det har vært veldig viktig for meg. Partifarge er egentlig ikke så vesentlig om man i utgangspunktet er enige om noen grunnleggende verdier. Og man finner heldigvis hyggelige folk i alle partier. Ofte er det jo sånn at man kjemper flere slag internt i eget parti, så da kan det være forfriskende å ta en øl eller en kaffe med en fra den andre siden av den politiske streken.

Det har som sagt vært vanskeligere de siste årene å få til brede forlik på næringssiden av politikken, og det er veldig synd. Vi har imidlertid klart det når det gjelder forsvar. Viljen er altså der, og jeg håper noen plukker opp ballen i neste periode, slik at vi kan få flere forlik som kan stå seg over tid.

- Du har tidligere uttalt at du er mer opptatt av å bake kaken større enn å bruke mye tid på å krangle om fordelingen. Med lavere inntekter og høyere kostnader de kommende årene, hva er det beste vi som samfunn kan gjøre for at privat næringsliv skal vokse?

Vi må få en helt annet mentalitet knyttet til privat næringsliv og privat eierskap. Premisset for et hvert politisk spørsmål bør være «gjør dette næringslivet vårt sterkere eller svakere?», og så må vi gjøre mer av det som gjør næringslivet sterkere og mindre av det som gjør det svakere.

Sivert har sittet i flere komiteer i sin tid på Stortinget – lengst i Finanskomiteen og i Næringskomiteen, der han sitter i dag.

- Hva er artigst – finans- eller næringspolitikk?

For meg er det mye to sider av samme sak, men det som er ekstra gøy i Finanskomiteen, særlig når man sitter i posisjon, er jo at man får være med å forhandle om statsbudsjettet. Da er man ned i detaljene på veldig mange områder, og lærer å kjenne det offentlige Norge på en veldig god måte. Jeg har imidlertid jobbet med stort sett de samme sakene uavhengig av om jeg har sittet i Næringskomiteen eller i Finanskomiteen.

- Hva er det mest krevende du har vært gjennom i din politiske karriere?

Når jeg ser tilbake på disse nesten 12 årene på Stortinget, så var egentlig bare den første perioden noenlunde «normal». Etter det kom Brexit og Trump, #metoo, pendlerboliger, reiseregninger og Covid. De siste månedene har det vært nærmest umulig å komme på i media, med mindre

man har meninger om nominasjonen i Trøndelag AP. Oppsummert betyr vel det at unormalt er den nye normalen, og det er krevende å forholde seg til. Det gjør at det langsiktige, politiske arbeidet blir vanskeligere.

- Hva eller hvem inspirerer deg?

I disse dager blir jeg voldsomt inspirert av min kollega i Høyre, Peter C. Frølich, som leder organisasjonen «Fritt Ukraina», og som har bidratt til å skaffe store donasjoner til Ukraina. Han har selv vært ved fronten i Ukraina, og gjør en enorm innsats for kampen som utkjempes der.

INNBYGGER OG UTBYGGER I TRONDHEIM

- Vi må tilbake til hjembyen Trondheim og innom lokalpolitikken en tur før vi runder av. Parlamentarismen ble jo innført i Trondheim etter din tid i Bystyret. Tanker om Trondheimspolitikken i dag?

Det har vært noen innkjøringsproblemer de siste månedene, men det mener jeg man må forvente når man endrer et system fullstendig. Jeg er helt sikker på at en byrådsmodell vil føre til en vitalisert politisk debatt i Trondheim, og det er virkelig velkomment.

- Du har beskrevet årene som bystyrerepresentant som en ørkenvandring, og kalt tanken om å ta gjenvalg som galskap. Frp er fortsatt utenfor det gode selskap i styringen av byen. Noen frie tanker om Leangenerklæringen og hvordan du synes Byrådet har klart seg så langt?

Det er ingen tvil om at vi i FrP har vært kritisk til en del av det byrådet har gjort så langt, og det virker som de mangler en overordnet plan for hva de ønsker å gjennomføre i løpet av denne perioden. Både Kristian og Kent er veldig dyktige folk som har potensial til å få til store ting for byen, men jeg mener jo at et FrP i det gode selskapet kunne ha spilt dem mye bedre.

Olav Thon skrev for noen år siden at han stemte FrP fordi det ville gjøre det lettere for Høyre å føre Høyrepolitikk, og det ligger nok noe i det.

Når vi endelig har fått til et skifte i Trondheim, så tror jeg nok en del av velgerne på høyresiden er skuffet over at det har ført til større innflytelse for MDG og SV. Det var neppe det de så for seg.

- Du er styreleder og medeier i familieselskapet Karl Ove Bjørnstad Eiendom, og jeg antar at du følger godt med i byutviklingen i Trondheim som en betydelig aktør på utbyggersiden. Føljetongen om Kommuneplanens Arealdel (KPA) – hva tenker du om prosess og resultat som politiker? Og som engasjert innbygger – og utbygger?

Mine tanker om det er vel ganske sammenfallende som innbygger og utbygger. For meg er det uforståelig at Høyre valgte SV som partner da KPA ble vedtatt, i stedet for FrP og AP. Nå får vi en veldig rigid arealplan med lite næringsareal og krevende detaljbestemmelser. Dette burde vært løst på en mye bedre måte, og de ansvarlige byutviklingspartiene i Bystyret burde satt seg ned for å bli enige. Dessverre skjedde ikke det, og jeg lurer på hvordan man skal klare å følge opp denne planen i praksis. Det blir et tydelig linjeskifte fra den mer pragmatiske politikken som har vært gjeldende de siste 15­20 årene.

- Hva mener du er det mest positive som har skjedd med byutviklingen i Trondheim i løpet av de siste årene? Og hva ser du på som de største utfordringene i byutviklingen fremover?

Det aller viktigste er at Ap, Høyre og FrP har sikret flertall for å bygge mange boliger. Det har bremset den spinnville veksten i boligprisene vi har sett i en del andre norske byer. Fortsatt er det slik at en enslig sykepleier har mulighet til å kjøpe en av tre boliger i Trondheim, mens de i Oslo bare har råd til å kjøpe en av femti boliger. Boligpolitikken i Trondheim har derfor vært mye mer sosial enn i andre byer, fordi vi har bygget nok.

Jeg er spent på hvordan det blir fremover med ny KPA og byutviklingsflertallet bestående av Høyre, MDG, Venstre og SV, som virker noe mindre pragmatisk enn hva situasjonen var tidligere.

DROPP «LA RAMBLA»

- Hvis du skulle gått inn som vikarierende Byrådsleder for din tidligere partikollega Kristian Dahlberg Hauge for en uke: hva ville du ha endret, og hvorfor?

Jeg ville aller først ha avlyst illusjonen om at Munkegata, eller hvilken som helst annen gate i byen, kan bli som La Rambla i Barcelona hvis man bare bruker hundrevis av millioner og fjerner bilen fra gata. Ellers kan det nevnes at det kjører biler på La Rambla i begge retninger. Vårt vær og klima er noe ganske annet i Spania, og man skal ha mye tro og håp hvis en slik visjon skal realiseres.

Det neste jeg ville ha gjort var å konkurranseutsette flere av sykehjemmene i byen. Byrådet skal ha honnør for å innføre fritt brukervalg i hjemmetjenesten, men alle de gode argumentene de bruker i den saken kan også brukes for sykehjemmene. At eldre skal ha valgfrihet til å velge selv, at vi må sikre å få mest mulig ut av hver krone vi bevilger, og at vi trenger innovasjon i offentlig sektor. Nye tilbydere kan bidra til det. Kommunen skal fortsatt betale for tjenesten, men de som bruker tjenesten skal få lov til å velge selv. Slik burde det vært på alle områder hvor det er naturlig.

- Du satt i Kontrollkomiteen i Trondheim da en rekke tunge saker ble behandlet. Hvilken lærdom satt du igjen med etter den perioden?

Det var veldig, veldig lærerike år. Som nevnt er mange opptatt av budsjettene og hva som skal skje i fremtiden, men færre er opptatt av hvordan det egentlig gikk – og det er jo kontrollkomiteens oppgave.

Man får et svært godt innblikk i hele kommunens virksomhet, fra økonomistyring og oppfølging av lærernorm, til BOA og korrupsjonsanklager i forbindelse med grønn strek. Sistnevnte sak er utvilsomt den som var mest krevende å jobbe med.

STOLTENBERG

Den som abonnerer på nyheter fra våre lokale representanter på tinget får automatiske epostvarsel om saker som blir fremmet og spørsmål som stilles – og der er representanten Bjørnstad meget aktiv. I september la han blant annet fram et grunnlovsforslag om endring av Grunnloven og folkeavstemning om republikk innen utgangen av neste Stortingsperiode, i samarbeid med en noe uvanlig allianse bestående av representanter fra Rødt, SV, Ap, Høyre, Venstre og MDG.

- Er dette rent prinsipielt for deg, eller har skandalene rundt monarkiet den siste tiden gitt vann på mølla?

Det er et rent prinsipielt standpunkt. Det som skiller meg fra en konservativ, er at jeg er villig til å forandre det som fungerer godt, om det er noe annet som kan fungere enda bedre. Monarkiet har utspilt sin rolle, og jeg er skeptisk til at offentlige posisjoner og makt skal gå i arv.

Det er vel tredje gangen jeg er medforslagsstiller på et slikt forslag, så det har ikke noe med de siste sakene å gjøre. Jeg tror en president, etter finsk eller tysk modell, hadde fungert fint i Norge. Jens Stoltenberg hadde blitt en strålende president for Republikken Norge – han hadde jeg stemt på.

Kinesiske julegaver under trønderske trær

- Temu sin inntreden på det norske markedet har vært en total game-changer for store deler av detaljhandelen i Norge.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

Temu kan i dag, i likhet med mange andre utenlandske nettbutikker, selge tollfritt til norske forbrukere inntil 3.000 kroner. Men Temu opererer i en helt annen klasse enn de andre. Alt tyder på at de kommer til å forsyne seg ytterligere av markedsandelene framover.

Det sier Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke (Handels­ og Tjenestenæringenes Hovedorganisasjon).

Ingen detaljhandelsaktør har noensinne vokst så mye på så kort tid, hverken globalt eller i Norge. Temu har på under ett år endret kjøpevanene til nordmenn på nett voldsomt, sier han til Midtpunkt.

Og det er ingen overdrivelse: 27 prosent av alle som bor i Midt­Norge handler på kinesiske Temu. Om det er på bekostning av, eller kommer i tillegg til vanlig lokal handel, er foreløpig vanskelig å beregne.

KARTLEGGER TEMU-TAP

Dersom du ikke har levd under en stein det siste året, så bør Temu være et veldig kjent navn. Den kinesiske netthandelsplattformen ble introdusert i Norge høsten 2023, og har fått et bunnsolid fotfeste i det norske markedet.

Hele 1,2 millioner nordmenn har handlet på Temu det siste året. Det er milevis foran andre utenlandske aktører innenfor samme kategorier.

ENORM ENDRING. Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke (Handels- og Tjenestenæringenes Hovedorganisasjon), mener Temu har vært en fullstendig gamechanger for store deler av detaljhandelen i Norge.

Det er dermed god grunn til å anta at svært mange kommer til å handle årets julegaver fra Kina.

I en undersøkelse utført av Virke nylig, svarte hele 27 prosent av de som bor i Midt­Norge at de har kjøpt varer fra Temu i løpet av det siste året.

Det sier mye om hvor kjapt de har klart å etablere seg i regionen, forklarer Hammerstad.

- Dere jobber nå med å kartlegge hvor mye norske aktører taper i kroner og øre til Temu?

Ja. Samtidig er ikke prisene på Temu og prisene i norske butikker sammenlignbare, så man kan anta at tapte inntekter for detaljnæringene er større enn hva som vil fremkomme i kartleggingen, sier han til Midtpunkt.

AGGRESSIVE REKLAMESTRATEGIER

Temu utfordrer norske aktører på tvers av bransjer. I undersøkelsen til Virke sier 41 prosent av de som har handlet på Temu, at de har kjøpt klær på nettstedet.

Videre svarer 27 prosent samlebetegnelsen ”annet”, 25 prosent kjøkkenartikler, 22 prosent leker og 19 prosent har kjøpt tekstiler eller interiør, forteller Hammerstad.

Pris er ikke overraskende en av de viktigste årsakene til Temus eksplosive vekst her til lands. Effektivitet gjennom hele den korte kjeden –Temu leverer tollfritt direkte fra produsent til kunde – presser kostnadene kraftig ned.

Temu har imidlertid fått kritikk når det gjelder kvaliteten på det de selger, miljøvennlighet og arbeidsforholdene i fabrikkene.

TRONDHEIM VS. KINA.

- Situasjonen i dag er urettferdig og direkte konkurransevridende. Jeg mener politikerne gjør altfor lite for å sette en stopper for dette, sier Tine Aagaard, leder for Fagråd Handel i Næringsforeningen.

Det er ikke lett å finne ut om varene er lovlige i Europa, og på hvilke fabrikker og under hvilke arbeidsforhold de er produsert, sier Hammerstad.

- Men Temu har vært utrolig dyktige på sosiale medier?

Helt klart. Pris og den aggressive reklamestrategien gjør at Temu nærmest er umulig å ikke legge merke til for de fleste på nett, understreker han.

- En strategi som ikke er helt uproblematisk?

Nei. Forbrukermyndighetene i 17 EU­land har anklaget Temu for brudd på den europeiske forordningen for digitale tjenester (DSA), særlig markedsføring rettet mot barn og unge, legger han til.

VOKSNE KVINNER PÅ TOPP

Så hvem er den typiske Temu­kunden i Norge? I undersøkelsen til Virke fremkommer det at det er flest kvinner som har kjøpt varer fra Temu det siste året. Aldersmessig er det flest i gruppen 40­49 år.

Temu er i størst grad benyttet av forbrukere med årsinntekt opp til 600.000 kroner, hvilket sammen­

Temu har på under ett år endret kjøpevanene til nordmenn på nett voldsomt

faller godt med konseptet lavpris. Samtidig benyttes den også i stor grad av de med høyere inntekt, hvilket indikerer at det brede utvalget av kategorier appellerer til mange, avslutter Hammerstad.

BEKYMRET FAGRÅDSLEDER

Jeg synes det er en alarmerende utvikling. Jeg skjønner helt enkelt ikke tankerekken til politikerne våre. Det er store tollfritak på varer som må fraktes fra fabrikker på den andre siden av kloden, samtidig kveles mange næringsdrivende i Trondheim av lokal, grønn symbolpolitikk. Ikke akkurat miljøvennlig, for å si det mildt. Helhetstenkingen er skremmende fraværende.

Det sier Tine Aagaard, leder for Fagråd Handel i Næringsforeningen.

Og store deler av det folk kjøper fra Temu er slett ikke kvalitetsva­

Det er ingen tvil om at det er en utfordring å drive fysisk detaljhandel med ansatte og husleier når

man skal konkurrere med en ekstrem lavprisaktør fra Kina

rer. Det er veldig mye bruk­og­kast. Både miljøet og detaljhandelen i Trondheim taper, sier hun og fortsetter:

En annen ting er at Temu fyller opp flyene fra Kina før seriøse aktører som produserer varer og betaler langt mer i frakt, får plass på flyene, sier hun til Midtpunkt.

Aagaard er også daglig leder i veske­ og reiseutstyrsbutikkene Bag og Aagaard som har til sammen seks fysiske butikker i Trondheim. Hun mener Temu drar store fordeler av tollfri import til Norge.

Det er urettferdig og direkte konkurransevridende. Jeg mener politikerne gjør altfor lite for å stoppe dette, fastslår hun.

SKJEV ORDNING

Administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland, kom nylig med en

kraftig oppfordring til regjeringen om å fjerne tollfritaket i den såkalte VOEC­ordningen. Ordningen gjør at utenlandske nettbutikker kan selge tollfritt til norske forbrukere inntil 3.000 kroner, mens norske kleskjeder må betale 11 prosent tekstiltoll på det de importerer. 41 prosent av alt Temu selger til norske kunder er i kategorien klær/tekstiler.

- Du er enig i Apelands oppfordring?

Det er jeg, sier Aagaard, og påpeker at hun som fagrådsleder for handel hører jevnlig fra aktører i Trondheim som er bekymret for utviklingen og tapte inntekter.

Enkelte bransjer er selvsagt mer utsatt enn andre, men det er en trend jeg misliker sterkt. Konkurranse er bra, men den må være rettferdig, avslutter hun.

UTFORDRENDE FOR MANGE

Fra fjerde etasje har senterleder

Cathrine Oestreich i Byhaven god utsikt over butikkene og de handlende som beveger seg mellom etasjene i atriumet.

Vi har 32 leietagere i Byhaven per i dag. Jeg tror de opplever konkurransen fra Temu veldig forskjellig. Noen merker den godt, andre føler den mindre. Men det er ingen tvil om at det er en utfordring å drive fysisk detaljhandel med ansatte og husleier når man skal konkurrere med en ekstrem lavprisaktør fra Kina, sier Oestreich.

- Men handler alt bare om pris?

Nei. Kvalitet er avgjørende viktig for svært mange kunder. Jeg har inntrykk av at mye – ikke alt – men mye som selges på Temu er bruk­og­kast varer. Ting som ikke er ment å vare lenge.

- Tilgjengelighet er også et stikkord?

Absolutt. Temu har jo ”alt” bare noen tastetrykk på mobilen unna. Det er utrolig lettvint, og kanskje litt avhengighetsskapende også. Når det er sagt så står kvalitet og den fysiske handleopplevelsen fremdeles sterkt, påpeker Oestreich.

TRADISJONSRIK KLESBUTIKK. Daglig leder Kjersti Fremstad ved Kleins Byhaven ser i liten grad på Temu som en utfordrer innenfor sitt kvalitetssegment.

- Noen føler konkurransen fra Temu godt, andre merker den mindre, sier Cathrine Oestreich, senterleder for Byhaven.

OPPLEVES FORSKJELLIG

Inne på Kleins i andre etasje har Midtpunkt fått fatt i Kjersti Fremstad. Hun er daglig leder for den tradisjonsrike klesforretningens filial i Byhaven.

Jeg møtte nylig en venninne som hadde kjøpt seg en ny skjorte. Den var fin, sa jeg. 99 kroner fra Temu, svarte hun, forteller Fremstad og ler godt før hun fortsetter: ­ Kleins er ikke en aktør i Trondheim som merker særlig mye til at Temu har inntatt Norge. Ikke ennå i hvert fall. Det har nok mye med kvalitetsprofilen vår å gjøre. For andre fortoner det seg sikkert annerledes, sier hun til Midtpunkt.

- Kan det endre seg?

Vanskelig å spå. Kanskje. Per i dag har Kleins og Temu temmelig ulike tilnærminger og kundegrupper, fastslår Kjersti Fremstad.

VARIASJONER.

Teknologi for et bedre samfunn gjennom 75 år

SINTEF, et av Europas ledende forskningsinstitutter, nærmer seg sitt 75-årsjubileum i 2025.Bak instituttets suksess ligger en fascinerende historie om visjonære ledere, banebrytende prosjekter, og samarbeid med akademia og industri.

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

Iforbindelse

med jubileet pågår et omfattende bokprosjekt for å dokumentere SINTEFs bidrag til teknologiutvikling og samfunnsbygging. Gunnar Sand er prosjektleder for bokprosjektet og en erfaren SINTEF­ansatt, og forteller gjerne om instituttets historie og utvikling.

FRA PROTEST TIL PIONÉR

SINTEF ble opprettet i 1950 som en direkte respons på regjeringens planer om å etablere et teknologisk forskningsinstitutt i Oslo. Professorene ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) protesterte kraftig mot dette, og med økonomisk støtte fra Trondheim kommune etablerte de SINTEF som NTHs oppdragskontor. I starten var instituttet lite, og forskerne ble ofte sett på som professorenes arbeidshester.

– Det var først på 1980­tallet, da SINTEF passerte 1.000 ansatte, at vi etablerte en selvstendig organisasjonsstruktur, sier Sand. – Fram til da var vi nært knyttet til NTH, men med tiden utviklet vi et jevnbyrdig samarbeid som har vært avgjørende for begge institusjoners suksess.

TEKNOLOGI OG SAMFUNNSOPPDRAG

SINTEFs visjon er «Teknologi for et bedre samfunn». Gjennom årene har de utviklet løsninger som har hatt stor betydning både nasjonalt og internasjonalt.

– Det mest kjente prosjektet vårt er flerfaseteknologien, forteller Sand. – Denne innovasjonen, som muliggjorde transport av olje, gass og vann i samme rør fra havbunnen til land, har spart Norge for milliarder, og blitt kåret til Norges viktigste innovasjon.

I dag finansieres SINTEF gjennom oppdragsforskning for næringslivet og offentlig sektor, ofte med støtte fra Norges forskningsråd. SINTEF er også den institusjonen som henter hjem flest forskningsmidler fra de europeiske forskningsprogrammene. Instituttet balanserer sin rolle mellom egen faglig dyktighet, den nasjonale forskningspolitikken, markedets behov og akademisk samarbeid.

– SINTEF er verken et universitet eller et konsulentselskap. Vi er et forskningsinstitutt som lever av å løse komplekse problemer for våre kunder, samtidig som vi driver kunnskapsfronten fremover, sier Sand til Midtpunkt.

SAMARBEID MED NTNU OG NÆRINGSLIVET

Forholdet til NTH, som senere ble NTNU, har vært en rød tråd i SINTEFs historie. Samarbeidet har ført til en rekke banebrytende initiativer innen teknologi og utdanning. – NTHs ambisjoner overgikk ofte hva statsbudsjettet kunne finansiere, så SINTEF tok på seg rollen som byggherre for flere laboratorier på Gløshaugen. Dette samarbeidet har vært uvurderlig for utviklingen av både SINTEF og NTH/NTNU, forteller Sand.

SINTEFs tilpasningsevne har også vært avgjørende. På 1970­tallet, da oljen ble oppdaget, snudde teknologimiljøene i Trondheim seg raskt mot petroleumsteknologi. SINTEF spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av norsk kompetanse på området, mye takket være ledere som Johannes Moe, som bidro til innføringen av teknologiavtalene.

– Disse avtalene sikret at utenlandske oljeselskaper måtte legge deler av sin forskning til Norge for å få lisenser på sokkelen, noe som igjen bidro til etableringen av flerfaselaboratoriet, ifølge Sand.

HISTORIEN BAK SUKSESSEN

Med 75­årsjubileet som nærmer seg, har SINTEF altså igangsatt et bokprosjekt for å dokumentere sin historie. Tre historikere, Pål Nygaard fra BI, Knut Grove fra NORCE og Håvard Brede Aven fra Høgskolen i Sogndal, har analysert årsberetninger, strategiplaner og styrereferater, og intervjuet 80 tidligere og nåværende ansatte. Den historiefaglige bokkomiteen ledes av Anne Kristine Børresen, historiker og dekan ved HF­fakultetet på NTNU.

– Vi ønsker å vise hvordan vi har levd opp til vårt samfunnsoppdrag under skiftende markeds­ og politiske forhold, sier Sand.

– Historien vår handler ikke bare om teknologi, men også om hvordan vi har navigert i et stadig skiftende landskap.

Arbeidet har avdekket interessante detaljer, som SINTEFs tidlige satsing på datateknologi på 1950­tallet og pionérrollen innen olje­ og gassutvinning.

– Det er utrolig å se hvordan SINTEF alltid har tilpasset seg nye utfordringer, fra etterkrigstidens fokus på industrigjenreising til dagens bærekraftsutfordringer og digitalisering, understreker Sand, som selv har lang fartstid i ledelsen ved forskningsinstitusjonen.

VEIEN VIDERE

Med 6.400 prosjekter for 3.300 kunder i 2023, står SINTEF sterkt som en drivkraft for teknologiutvikling. Instituttets evne til å tilpasse seg og fornye seg gjennom 75 år gir håp om en like imponerende fremtid.

STOLT AV Å VÆRE EN DEL AV SINTEF.

Gunnar Sand har lang fartstid og bred erfaring fra flere områder i SINTEF, og er stolt av arbeidsplassen sin. Nå jobber han som prosjektdirektør, og ansvarlig for bokprosjektet til SINTEFs 75-års jubileum i 2025.

– SINTEF er en unik organisasjon med en viktig rolle i samfunnet. Gjennom 75 år har vi vokst fra null til 2.200 medarbeidere og satt dype spor etter oss. Jeg er stolt over å ha vært en del av denne historien, avslutter Sand.

Fra fortidens laboratorier til fremtidens løsninger

SINTEF står som et eksempel på hvordan forskning og innovasjon kan forme fremtiden, og under Alexandra Bech Gjørvs ledelse har organisasjonen tatt viktige steg for å møte både dagens og morgendagens utfordringer.

TEKST: Karen Gunnes

Temu kan i dag, i likhet med mange andre utenlandske nettbutikker, selge tollfritt til norske forbrukere inntil 3.000 kroner. Men Temu opererer i en helt annen klasse enn de andre. Alt tyder på at de kommer til å forsyne seg ytterligere av markedsandelene framover.

Grønn digital omstilling har vært en rød tråd i SINTEFs utvikling de siste årene. Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv trekker frem strategiske satsinger og målrettede investeringer som nøkkelen til å møte fremtidens samfunnsutfordringer. Samtidig har det tette samarbeidet med NTNU og næringslivet bidratt til å sikre SINTEFs sterke posisjon innen forskning og innovasjon.

SINTEFs utvikling har vært drevet av tre hovedprioriteringer: grønn digital omstilling sammen med kunder, strategiske satsinger på nye områder som trenger tverrfaglighet, og store laboratorieinvesteringer, sier hun. Hun trekker også frem omstillingen i kundeporteføljen, med en stor reduksjon i forskning for olje­ og gassnæringen, og vekst på tilnærmet alle andre områder som viktig.

En av de store milepælene i perioden har vært arbeidet for å realisere Norsk Havteknologisenter, den store statlige investeringen som vil gjøre det mulig for NTNU og SINTEF å fortsatt være verdensledende på undervisning og forskning på fremtidens behov i havnæringene.

Investeringer i topp moderne laboratorier og infrastruktur har gjort det mulig å tiltrekke seg de beste

talentene og kundene, forklarer hun til Midtpunkt.

SAMARBEID OG MARKEDSORIENTERING

SINTEF har bygget sin sterke posisjon på et tett samarbeid med akademia, særlig NTNU. Dette samarbeidet kombinerer dyp forankring i spisskompetanse med en tydelig kundeorientering.

Av over fire milliarder i nettoinntekt er mindre enn ti prosent grunnfinansiering. Vi må vinne resten gjennom å selge forskning, forteller Bech Gjørv. Denne finansieringsmodellen har gjort SINTEF svært mulighetsorientert og konkurransedyktig.

Når konsernsjefen ser fremover, er visjonen klar: SINTEF skal spille en nøkkelrolle i overgangen til nullutslipp og sirkulærøkonomi, samt gripe mulighetene innen kunstig intelligens, kvanteteknologi og digitalisering.

Vi ser også behovet for et stort løft innen forsvar og samfunnssikkerhet, legger hun til, og påpeker viktigheten av at teknologihovedstaden Trondheim blir en sentral aktør i arbeidet med å sikre demokrati og fred.

Gjennom strategiske satsinger har SINTEF allerede vist sin evne til å være fremtidsrettet. Et eksempel er organisasjonens tidlige fokus på kvanteteknologi og mRNA­bioteknologi, som har gitt resultater i form av nye forskningsprosjekter og ekspertise.

UTFORDRINGER I HORISONTEN

Selv om SINTEF har et godt samarbeid med NTNU og kundene står i kø, ser Bech Gjørv utfordringer knyttet til statlig prioritering av forskningsmidler.

I en tid der omstillingsbehovene er veldig store, er det bekymringsfullt at Forskningsrådet får en stadig lavere andel av statens bevilgninger til forskning og innovasjon. Dette svekker muligheten til å bringe universiteter, institutter og næringsliv sammen.

Hun peker også på viktigheten av å bruke offentlige midler strategisk for å utløse samarbeid med næringslivet.

En mer balansert fordeling mellom Forskningsrådet og Enova kunne gitt Norge et løft i det grønne og digitale skiftet, understreker hun.

ATTRAKTIVITET OG STOLTHET

SINTEF har lykkes i å tiltrekke seg dyktige medarbeidere ved å være en attraktiv arbeidsplass.

Vi har investert i topp utstyr og skapt et miljø hvor folk kan utvikle seg faglig. Dette, kombinert med en lærende organisasjonskultur, gjør SINTEF godt rustet til å møte raske teknologiske endringer og økt konkurranse, sier Bech Gjørv.

Når det gjelder rollen som konsernsjef beskriver hun den som både inspirerende og krevende.

Jeg lærer noe nytt hver dag og føler at jeg bidrar til å gjøre samfunnet bedre, sier hun, og fremhever viktigheten av å bygge felles forståelse i organisasjonen for å skape tillit og kraft i arbeidet.

Hun uttrykker også stor stolthet over SINTEFs rolle som en nasjonal og global aktør, samtidig som hun understreker behovet for at Trondheim fortsetter å utvikle seg som teknologihovedstad.

Godt samarbeid med partnere som Næringsforeningen er avgjørende for å nå våre mål, avslutter Alexandra Bech Gjørv.

TAR SAMFUNNSOPPDRAGET PÅ ALVOR. Å bidra til et bærekraftig samfunn gjennom forskning og innovasjon som fremmer teknologiutvikling, verdiskaping og løsninger på globale utfordringer er viktig for konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv og alle hennes 1.800 ansatte. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen / SINTEF

Lufthansa satser på Trøndelag

Den tyske reiselivsgiganten setter opp ekstra avganger i forbindelse med vinterens Ski-VM.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Dette er veldig positivt, og viser at det er interesse for mesterskapet og regionen vår fra Münchenområdet. Det er samtidig en kjempemulighet for reiseglade trøndere som vil oppleve en spennende og sentral destinasjon i vinterferien, sier NiTdirektør Guri Knotten, som nylig ble utpekt som ny leder i Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes.

Med dette følger Lufthansa opp direkteruten fra i sommer, og viser at selskapet ønsker flere reisende mellom den trønderske hovedstaden og den bayerske.

- Du har tilbragt mye tid i MellomEuropa i din tidligere karriere. Hva bør trøndere få med seg i og rundt München?

München er et supert utgangspunkt for opplevelser både sommer og vinter. Det er en kort tog­ eller bilreise til flere av Mellom­Europas beste skisteder som for eksempel Garmisch, Kitzbühl og Seefeld. Også på sommerføre har området veldig mye å by på, enten man liker å gå i fjell eller vil rusle i sjarmerende bayerske småbyer. Med

ÅGE SKINSTAD. Foto: Ski-VM

beliggenhet midt i Europa, et perfekt startsted for en rundtur innom både Sveits, Østerrike og Italia!

OPPLEVELSER ER FØRSTEVALGET

Billettsalget til vinterens eventyr i Granåsen går så det suser, til glede for hele reiselivet i regionen. Reiselivssjef Petra Sestak Flagestad og staben hennes i Trøndelag Reiseliv er godt forberedt på å ta vel imot det store innrykket av tilreisende til Ski­VM.

Trøndelag er en helt unik vinterdestinasjon og skiller seg ut fra de klassiske vinterreisemålene som Østerrike eller Sveits. I Trøndelag byr vinteren på en rekke spennende eventyr utenom å gå på ski, som isfiske, moskussafari eller samiske opplevelser. Det er opplevelser i naturen koblet på trøndersk kultur, tradisjoner og lokal mat som står øverst på ønskelista og som er eksotisk for mange tilreisende fra utlandet.

- Dere har et vidt spenn av aktiviteter å tilby i Trøndelag som supplerer konkurransene i Granåsen?

GURI KNOTTEN. Foto: Kristoffer Wittrup

Ja, vi har satt sammen både dagsog flerdagsturer som kan kombineres med Ski­VM, og gi mulighet til å oppleve trøndersk vintereventyr. Gjestene ønsker å bli med på hundekjøring, klappe på reinsdyr, bli med på organiserte trugeturer eller prøve seg på langrennsski. For de som ønsker en tur fylt med mestring og opplevelser i villmarka, tilbyr vi en «Arctic Adventure Camp» med bålmat og overnatting ute i snøen, forteller Sestak Flagestad til Midtpunkt.

GLAD FOR DIREKTERUTEN

VM­sjefen selv, Åge Skinstad, gleder seg til å ønske både kortreiste og langreiste gjester til folkefesten som vil sette byen på hodet fra 26. februar til 9. mars.

Vi gleder oss stort til å ta imot utøvere, støtteapparat, partnere og andre ski­interesserte fra Mellom­Europa. Men, det er dessverre krevende å komme seg til Ski­VM i Trondheim fra Mellom­Europa uten å bruke fly, så i et bærekraftperspektiv er en direkterute viktig for oss, sier Skinstad.

PETRA SESTAK FLAGESTAD. Foto: Trøndelag Reiseliv

Det betyr at de som må fly har mulighet til å korte ned til én direkte flight til Trondheim. Direkteruter har mindre miljøpåvirkning enn flere kortere reiser, så direkteruten fra München til Trondheim vil redusere klimautslippet med en tredel*, mot en reise med mellomlanding, forteller Skinstad, og understreker med det bærekraftsfokuset for dette mesterskapet.

VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

En annen som er godt fornøyd med Lufthansa, er lufthavnsdirektør Marit H. Stigen, som forventer en passasjervekst over Værnes i år på 1,4 prosent totalt for innland og utland sammenlignet med fjoråret.

Hun forteller at siden 2017 har veksten i trafikk for hele landet vært knyttet til utenlandstrafikken, nærmere bestemt utlendinger som kommer til Norge på ferie­/fritidsreiser.

Veksten i vår region har imidlertid vært lavere enn i andre regioner i Norge, noe som også påvirker det totale direkterutetilbudet over Værnes. Andelen forretningsreisende har gått ned, og for å beholde og utvikle utenlandsrutene er vi avhengig av å fylle disse ledige setene med internasjonale ferie­ og fritidsreisende. Dette er et segment i sterk vekst, og for å beholde og videreutvikle rutetilbudet over Værnes er vi avhengig av at det er attraktivt å besøke vår region, forklarer Stigen til Midtpunkt.

Hun sier at direkteruter til sentrale destinasjoner i Europa også bidrar til at attraktiv arbeidskraft ønsker å bli i regionen etter endt utdanning.

Avinor som eier og driver av Norges 3. største lufthavn er i denne sammenhengen et verktøy for regionen, og for næringslivet som er avhengige av et godt rutetilbud i og utenfor Norge. Vår visjon er å binde Norge og verden sammen gjennom bærekraftig luftfart. Vi ønsker å levere et rutetilbud som gjenspeiler behovet til både store og små bedrifter og organisasjoner. Det ble gjennomført en undersøkelse blant næringslivsaktører for en tid tilbake, der næringslivet selv uttrykker at et godt direkterutetilbud til utlandet fra Værnes er svært viktig, og til dels avgjørende for deres lønnsomhet, avslutter lufthavnsdirektør Marit H. Stigen.

MÜNCHEN

Avinor

* Utregningen baserer seg på flyreise med mellomlanding München – Oslo – Trondheim som har et utslipp på 377,85 Co2 eq, mot direkterute München – Trondheim som har et utslipp på 246,27 CO2 eq. (Utregning gjort med måleverktøyet GPT – Green Producers Tool).

München er hovedstad i delstaten Bayern og Tysklands tredje største by med rundt 1,5 millioner innbyggere. Byen ligger ved elven Isar, nær Alpene, og er kjent for sin rike kulturarv, ølbrygging og Oktoberfest. I økonomien er teknologi, bilindustri og handel viktige næringer. Byen har en lang rekke severdigheter og verdensberømte kunstmuseer, og ikke minst en sterk fotballkultur med FC Bayern München i spissen.

Lufthansa har satt opp følgende reisedatoer for sin direkterute mellom München og Trondheim i forbindelse med Ski-VM: 23. februar, 25. februar, 2. mars, 6. mars og 9. mars.

Bookinger på Lufthansa.com

MARIT H. STIGEN. Foto: Øystein Løwer /

Foto: Shutterstock / Markus Mainka

Gauldalstunet tar form

Knappe tre måneder før det braker løs i Granåsen legges siste hånd på planleggingen av det som skal bli et yrende samlingspunkt på Krigsseilerplassen. Gauldalstunet startet med et initiativ fra Ski-VM og Næringsforeningen i Trondheimsregionen under Gauldalskonferansen i 2022, og har siden vokst til et unikt prosjekt.

TEKST: Svend Hov

Etter to års planlegging står Krigsseilerplassen straks klar til å huse en imponerende lavvo med plass til 750 personer per bordsetting. Beliggenheten kunne ikke vært bedre, sentralt plassert mellom Solsiden, sentrumshotellene og den pulserende Midtbyen.

Her blir det god plass, ingen køer, og en intim atmosfære hvor alt kan forhåndsbestilles og alt serveres ved bordene, lover søstrene Linn Cecilie og Camilla Digre til Midtpunkt.

Søskenparet fra Singsås jobber til daglig innen reiseliv og mat i Trondheim, og har tatt på seg å lede dette prosjektet som nå involverer hele Trøndelag Sør, inkludert Midtre Gauldal, Melhus, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal. Med en sterk

KJENT SYN PÅ NYTT STED.

Det er lavvoen fra Julemarkedet i Trondheim som skal reises på Krigsseilerplassen ved Nidelvens bredd under Ski-VM. Foto: Julemarkedet i Trondheim

TAR MED GAULDALEN TIL BYEN. Søstrene Linn Cecilie og Camilla Digre står i spissen for Gauldalstunet, som vil samle rundt 1.500 gjester daglig. Foto: Kenneth Stoltz

regional forankring og godt samarbeid på tvers av kommuner, representerer Gauldalstunet det beste av trøndersk dugnadsånd.

LOKALT FOKUS

Gauldalstunet har som mål å vise frem det beste Trøndelag har å by på. Med fokus på lokal mat og drikke, i samarbeid med lokalmatnettverk som Smak og Opplev Melhus, Mett i Gauldal’n, Oppdal Smak av Fjell og Rørosmat, kan gjestene glede seg til smaksopplevelser utenom det vanlige. Menyen er designet av profesjonelle kokker for å løfte frem lokale råvarer.

I tillegg investerer man i fremtiden ved å trekke inn kokke­ og servitørelever fra Melhus vgs og Strinda vgs. Disse ungdommene får en sjelden mulighet til å jobbe tett med erfarne fagfolk, bygge verdifull erfaring og skape minner for livet.

Men det er ikke bare mat og drikke som har en lokal vri. Artister fra

eller med røtter i regionen skal bidra til topp stemning fra dørene åpner og til de stenger

Fantastiske lokale artister står for underholdningen, og lavvoen vil dessuten være base for fanklubbene til profiler som Klæbo, Kalvå og Northug, forteller søstrene Digre.

EN MØTEPLASS FOR ALLE

Gauldalstunet blir også en plattform for å profilere lokalt næringsliv, og mange bedrifter har allerede sett verdien i å bruke lavvoen til kunde­ og ansattearrangementer. Med flere tusen plasser solgt allerede, har Gauldalstunet bevist at dette er et attraktivt alternativ for næringslivet som ønsker å delta i VM­festen.

Nea Radio rigger eget studio på Gauldalstunet og sender live gjennom hele mesterskapet. Dette vil skape ekstra synlighet for regionen, og mulighet til å dele den unike atmosfæren med publikum hjemme.

300.000 til styreforskning

En økonomisk avtale med DNB sikrer et forskningsprosjekt som skal utforske i hvilken grad styrearbeid i norske bedrifter bidrar til verdiskaping.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Initiativtager er Næringsforeningens

Fagråd styrearbeid, hvis mål er å bidra til mer kompetente styrer i regionens næringsliv.

Fagrådet skal bidra gjennom å stimulere til skikkelig styrearbeid og etablering av gode styrer blant NiTs medlemmer, og gi medlemmene teoretisk kunnskap om styrearbeid gjennom kurs, seminarer og fagsamlinger. Videre skal vi bidra til bedre forståelse for og bevisstgjøring rundt rollen som styremedlem, og legge til rette for praktisk trening i styrearbeid.

Det forteller fagrådsleder Morten Solheim, som til daglig er forretningsutvikler ved Handelshøyskolen BI, og legger til:

For å utføre vårt arbeid best mulig, er det essensielt å skaffe oss en solid innsikt slik at vi faktisk vet hvordan næringslivets styrer opptrer og presterer i dag.

TREÅRIG PILOT

Mange bedrifter – særlig innen SMBsegmentet – kunne hatt en annen utvikling om styret hadde fungert bedre.

Forskningsprosjektet som nå starter som en pilot, med et bredt akademisk team fra NTNU og Handelshøyskolen BI, ledet av første­

AVTALESIGNERING MED DNB OG FAGRÅD STYREARBEID.

F.v.: Christian Haugen (NiT), Bjørn Flemming Iversen (SimonsenVogtWiig), Finn SchløsserMøller (Praktisk Forretningshjelp), Morten Solheim (BI), Knut Kristensen (DNB), Gry Haug Binde (Adolf Øiens Fond), Ingrid Kristin Viken (Bitastad) og Hallgrim Bjørvik (Increo).

amanuensis Håvard Huse fra BI. Prosjektet skal utforske sammenhenger mellom sammensetning, ledelse og utnyttelse av styrer som ressurs, og hvordan dette påvirker virksomhetsutviklingen.

Tanken er at denne midtnorske piloten kan danne grunnlag for et nasjonalt forskingsprosjekt på sikt.

Vi håper næringslivet ser verdien i forskning på styret som en verdiskapende ressurs i virksomheten. Kunnskapen som erverves vil gi alle involverte parter en betydelig fremtidig gevinst gjennom å bidra til å styrke og utvikle styrene i deres egne virksomheter, sier Solheim til Midtpunkt.

SØKER HUNDRETALLS BEDRIFTER

DNB signerte nylig en avtale om å støtte piloten med 300.000 kroner over tre år.

Viktigheten av et kompetent styre er helt avgjørende for at næringslivet skal utvikle seg positivt. Styrer med god agenda, gode prosesser og gode beslutningsgrunnlag bidrar til å skape gode resultater i bedriftene. Jo flere som utvikler seg positivt, jo bedre for trøndersk næringsliv, forteller Knut Kristensen, som er banksjef for BMN Bedriftsmarked Trøndelag i DNB.

Er du nysgjerrig på å bli forsket på, er det gode muligheter for at din bedrift kan delta.

Prosjektet vil nemlig invitere inn ulike virksomheter fra alle bransjer gjennom Næringsforeningens kanaler i løpet av første halvdel i 2025. Opptil 150­200 virksomheter vil delta i treårsperioden.

- Hvordan kan næringslivet engasjere seg i dette prosjektet?

Gjennom å aktivt åpne opp for et godt samspill med forskerteamet. I lignende innsiktsprosjekter ser vi at de som deltar får en utrolig fin bevisstgjøring på egen kunnskap, praksis og holdninger, forklarer fagrådsleder Morten Solheim.

- Når kan bedrifter som deltar i prosjektet begynne å «høste resultater» fra forskningen?

Målet er å levere de første forskingsresultatene våren 2026. Dataene vi samler inn vil kobles mot andre tilgjengelige databaser for å gi en mer presis og grundig forståelse. Resultatene vil deretter presenteres i ulike fora, og den enkelte bedrift vil kunne anvende relevante funn til å forbedre eget styrearbeid, oppsummerer Solheim. STYREARBEID

LEANGEN NÆRING AS VANT EIENDOMSPRISEN 2024

Eiendomsprisen 2024 ble utdelt på Eiendomskonferansen 18. november, arrangert av Norion, Danske Bank og Næringsforeningen. Den prestisjetunge utmerkelsen, som ble delt ut for 21. gang, hedrer et eiendomsprosjekt utviklet de siste 2-3 årene.

Årets vinner ble Leangen Næring AS for prosjektet Travbaneveien 2, som ligger ved innkjøringen til Trondheim fra øst. Prosjektet fremheves som en viktig del av utviklingen av Østkorridoren mot Leangen stasjon og den nye bydelen på Leangen Travbane. Leangen Næring eies av Koteng Holding AS og Jenssen & Co AS.

BÆREKRAFT OG KVALITET I FOKUS

Travbaneveien 2 skiller seg ut med høye kvaliteter både utvendig og innvendig. Bygget har Norges største gjenbruksprosjekt av tegl, der 815 tonn brukt tegl ble omgjort til 5.800 m² fasade, noe som sparer 238 tonn CO2. Bygget benytter grunnvarme til oppvarming og kjøling, og får et solcelleanlegg som skal produsere 100.000 kWh i året. Energimerke A og et målt energiforbruk på kun 61 kWh/m² viser et sterkt fokus på bærekraft.

Innvendig imponerer bygget med fleksible kontoretasjer, store vinduer som gir lyse arbeidsmiljøer, og førsteklasses fasiliteter som personalrestaurant med plassbygde møbler og et velutstyrt treningsrom.

Juryen trakk frem prosjektets betydning for næringsutviklingen i

FRA VENSTRE SER VI JURYLEDER KNUT

EFSKIN, daglig leder Sophie Bodd Jenssen i Jenssen & Co, Imre Koteng og daglig leder Aurora Koteng i Koteng Holding, TorHenning Aalmo fra Danske Bank og adm. direktør Guri Knotten i NiT.

Østkorridoren og den høye kvaliteten på gjennomføringen.

Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter AS / Arkitektkontoret Odd Thommessen AS

MASTEROPPGAVE OM EIENDOMSUTVIKLING PRISET

Tradisjonen tro deler Senter for Eiendomsutvikling og -forvaltning ved NTNU årlig ut pris til beste masteroppgave. I november ble de tre finalistene fra årets kull presentert, og det var til slutt Anniken Nylander som overbeviste juryen aller mest med temaet «Eiendomsutvikleres erfaringer med coliving». Formålet med oppgaven hennes var å undersøke coliving som boform, samt å kartlegge eiendomsutviklernes erfaringer med utvikling og drift av dette konseptet. Coliving og andre kollektive boformer blir stadig mer anerkjent som mulige løsninger ved å fremme sosial interaksjon, trivsel og fellesskap blant beboerne.

Gjennom studie av tre konkrete caser viser Nylander at coliving adresserer samfunnsutfordringer som ensomhet og usikre bosituasjoner, samtidig som det kan styrke utviklernes omdømme og konkurransefortrinn. Likevel er det økonomisk usikkerhet forbundet med utvikling og drift av fellesarealer. Ulike driftsmodeller, sær­

lig rollen til en nabovert, er viktige for å opprettholde sosial dynamikk, men kan påvirke prosjektets lønnsomhet. Prosjekter med dedikerte naboverter opplever sterkere fellesskap og høyere deltakelse, mens prosjekter uten slike koordinatorer sliter med lavere sosialt engasjement.

Juryen skriver at Nylanders masteroppgave er både innovativ, forskningsmessig grundig og av vesentlig nytte for praksis.

Partnerprisen består av et reisestipend på 20.000 kroner til faglig utvikling, som gis av senterets partnerbedrifter OBOS, Helse Sør–Øst, Statsbygg, Forsvarsbygg og EC Dahls Eiendom.

PRISVINNER ANNIKEN NYLANDER jobber til daglig som eiendomsforvalter hos Frost Eiendom.

Foto: Benjamin Berg

Vollan

KORTREIST GALLERIFLYTTING

Kunstformidler Åse Juul har med mannen Bjørn, og sønnene Thomas og Richard som medeiere, skiftet beite for sitt Modern Art Gallery.

Trofaste kunder vil nok finne fram til de nye lokalene skrått over Olav Tryggvasons gate når gatenummeret skifter fra 33 til 30. De nye lokalene ble innviet i november med venner, kunder og kunstinteresserte, og den allestedsnærværende ordfører og snorklipper Kent Ranum.

Da jeg startet galleriet sammen med Bjørn i 1986 var kunst forbeholdt de mest velstående i samfunnet. Vi ønsket å drive et galleri for folk flest, og for de flestes lommebok – med kunst som folk forstår. Det forteller Åse Juul, som stiller ut 70 kunstnere i det nye galleriet og rammeverkstedet, samt det gamle som vil holde åpent til ut februar måned.

MEDLEMSBESØK: BYGGMESTER

ROY SKORSTAD I KLÆBU

En kald vintermorgen møtte vi en godt påkledd og travelt opptatt Roy Skorstad på gammelskolen på Tanem, hvor han var i full gang med å ferdigstille en veranda. Roy tok seg likevel tid til en hyggelig prat om firmaets historie og utfordringer i bransjen.

Roy etablerte firmaet i 2002, og med sin lidenskap for kvalitet har han gjennom årene bygget opp et selskap som tilbyr alt fra tømrerarbeid til byggesøknader og arkitekttjenester. Etter å ha hatt opptil seks ansatte, har han nå valgt å skalere ned for å fokusere på spesialprosjekter som krever det lille ekstra. – Jeg er opptatt av å følge med på utviklingen innen byggeteknikker og standarder. Alle prosjekter jeg tar på meg skal utføres med høyest kvalitet, forteller Roy stolt.

Selv om det er krevende tider i bransjen, har firmaet hans tilstrekkelig med oppdrag framover. Han er derimot bekymret for rekrutteringen til byggfagene:

– Det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft, og dessverre ser det ut til at mange unge velger bort byggfag til fordel for andre utdanninger, sier han til Midtpunkt, før han gyver løs på oppgavene sine igjen.

ORDFØRER KENT RANUM stilte opp på åpningen av Modern Art Gallery i Olav Tryggvasons gate 30.

GALLERIST ÅSE JUUL har i snart 40 år jobbet med å synliggjøre lokale, kvinnelige kunstnere, her med kolleger og ansatte Ragnhild Meslo og Loredana Severino.

PÅ BESØK HOS

DIGRE TRANSPORT AS

Digre Transport AS er en solid familiebedrift med 59 ansatte og 48 biler.

Siden oppstarten i 1961 har de utviklet seg til å bli en av Midtre Gauldals største bedrifter, med hovedkontor på Støren, verksted på Singsås og tre datterselskap.

Kranservice er deres største segment, og selv med nedgang i byggebransjen holder de trykket oppe med nye oppdrag. Ruter til Østlandet går daglig, med fokus på samarbeid og fulle lass.

Bedriften prioriterer god kultur, inkludering og rekruttering, med flere lærlinger hvert år –stadig flere jenter søker seg også til yrket.

Digre Transport AS satser nå på grønn omstilling, og har allerede investert i el­lastebiler. Og ikke minst: Ingmund på 90 år kjører fortsatt brødrute seks dager i uka!

El Salvador på offensiven

Det mellomamerikanske landet åpnet ambassade i Oslo i desember 2022, og er godt i gang med å utforske muligheter for investeringer og samarbeid med trøndersk næringsliv.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Påett år har det blitt tre turer til Trondheim der kommunen, NTNU/SINTEF og Næringsforeningen har stått på besøkslisten. Midtpunkt tok en prat med ambassadør Claudia Beatriz Beltrán, juristen som har to tiår bak seg som karrierediplomat, primært i Washington og Brussel.

BITCOIN OFFISIELL VALUTA

- Hvilke er de viktigste sektorene for El Salvadors næringsliv?

El Salvador har prioritert strategiske sektorer for å fremme landets utvikling og økonomiske vekst. Disse sektorene er også svært attraktive for utenlandske investeringer som søker konkurransedyktige avkastninger, de viktigste er:

• Fornybar energi: El Salvador tilbyr utmerkede muligheter for utvikling, vekst og investering i fornybar energi, spesielt innen vannkraft, geotermisk energi, vind, sol, biomasse og biogass. Klare reguleringer og transparente prosesser sikrer stabile priser.

• Logistikk: Med sin strategiske beliggenhet i Mellom­Amerika er El Salvador et viktig regionalt logistikknutepunkt.

• Bitcoin, teknologi og innovasjon: El Salvador driver digital transformasjon og ønsker å tiltrekke seg teknologiselskaper, inkludert programvareutviklere, ITtjenestefirmaer og datasentre. Denne sektoren drar nytte av skatteinsentiver og et gunstig innovasjonsmiljø. I tillegg er El Salvador en global pionér innen finansiell og teknologisk innovasjon som første land til å innføre Bitcoin som lovlig betalingsmiddel.

• Tekstiler og klær: El Salvador eksporterer tekstiler og plagg til over 80 land, noe som utgjør 35 prosent av landets totale eksport.

• Farmasøytisk industri: Farmasøytisk industri i El Salvador er en ledende sektor med bruk av avansert teknologi og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke.

• Turisme: El Salvador er internasjonalt kjent for sine enestående

surfebølger. ”Surf City”­prosjektet posisjonerer landet som en destinasjon surfere fra hele verden må besøke.

SER SYNERGIER PÅ FORNYBAR

- Innen hvilke områder ønsker El Salvador samarbeid med norsk næringsliv?

Norge er kjent for sitt lederskap innen fornybar energi, spesielt vannkraft, vindkraft og grønne omstillingsprosjekter – områder som er nært knyttet til El Salvadors økonomiske interesser. Det er klare synergier mellom våre land innen fornybar energi. El Salvador ønsker å utvide sin ekspertise innen ren energiproduksjon, spesielt sol­ og vindkraft. Norges omfattende erfaring, kombinert med El Salvadors forhold, kan muliggjøre felles teknologioverføringsprosjekter innen sol­ og vindkraft, tekniske opplæringsprogrammer for salvadoranske spesialister innen ren energi, og norske investeringer i bærekraftige infrastrukturprosjekter, sier Beltrán.

HYGGELIG KAFFEBESØK. Kaffe er en viktig eksportartikkel fra El Salvador. Her nytes ulike varianter presentert av Maria Orrem ved Te- og Kaffehuset i Dronningens gate 28 i forbindelse med høstens besøk hos Næringsforeningen av ambassadør Claudia Beatriz Beltrán (t.v.) og ministerrådgiver Ulises Eduardo Jovel Orantes fra El Salvadors ambassade.

- Som dere kanskje vet har Trondheimsregionen mye å tilby innen teknologi?

Ja, og Norges lederskap innen teknologi, spesielt innen programvare og IT­tjenester, er et ideelt utgangspunkt for teknologisk utveksling. Digital transformasjon er en prioritet for El Salvador, med mål om å optimalisere offentlige tjenester og fremme en inkluderende digital økonomi. Samarbeid kan bidra til å utvikle digitale løsninger for å forbedre effektiviteten innen utdanningssektoren, helsevesen og offentlig administrasjon.

HANDEL SKAPER UTVIKLING

- Hvordan kan næringsliv i El Salvador og Norge dra nytte av partnerskap innen handel og investeringer?

I El Salvador er vi overbevist om at handel og investeringer er nøkkelverktøy for utvikling. Handelsavtaler og partnerskap med ulike land og regioner har vist seg avgjørende for å styrke eksporten og fremme vekst gjennom nasjonale og utenlandske investeringer. Slike avtaler muliggjør også kunnskapsoverføring i viktige økonomiske sektorer og gir tilgang til det sentralamerikanske markedet. Det er verdt å merke seg at El Salvador tilbyr et gunstig forretningsklima basert på juridisk sikkerhet og stabiliteten til sine offisielle valutaer, amerikanske dollar og Bitcoin.

- Hvordan tar vi ta konkrete skritt for å utvikle sterkere bånd?

En mulighet er å fremme turisme. El Salvadors voksende turistindustri kan dra nytte av Norges ekspertise innen bærekraftig turisme. Videre kan vår felles interesse for den blå økonomien være en driver for samarbeid. Norges avanserte teknologier innen fiskerinæringen har muliggjort en bærekraftig tilnærming, mens El Salvadors rike akvatiske ressurser gir muligheter for å utvikle en robust og bærekraftig akvakulturindustri. Norges kompetanse i de maritime næringene kan også spille en nøkkelrolle i å styrke El Salvadors logistikkog havnesektor, spesielt i områder med stort potensial som Puerto de La Unión.

Internasjonale gjester fra fjern og nær

Visste du at Næringsforeningen er ett av 14 handelskamre i Norge – og medlem i et nettverk av 12.000 Chambers of Commerce verden over? NiT mottar 8­10 besøk årlig av ambassadører fra en rekke land. Det siste drøye året har vi hatt gleden av å ta imot offisielle representanter fra Danmark, India, Pakistan, Tyrkia, Indonesia, El Salvador og Frankrike, for å nevne noen.

Dette er gode anledninger for å synliggjøre trøndersk næringsliv for et internasjonalt publikum – gjerne med lokale bedriftsledere til stede.

BLIDSPENT FOTOSESSION PÅ TAKTERRASSEN da Pakistans ambassadør til Norge, H.E. Mrs. Saadia Altaf Qazi, gjestet Næringsforeningen i oktober Hun fortalte inngående om landets største industri – tekstilindustrien – og hovedbudskapet til trøndersk næringsliv er å bruke ambassaden som døråpner til markedet som deres 240 millioner innbyggere representerer.

- Vi har et betydelig potensial også i teknologisektoren i Pakistan, så her er det store muligheter for bedrifter i deres region, oppsummerte ambassadøren, som på sin side fikk servert et overblikk over næringslivet i Trondheimsregionen av administrerende direktør Guri Knotten og næringspolitisk leder Børge Beisvåg.

MEGET HYGGELIG OG LÆRERIKT BESØK fra offisielle representanter fra vårt femte største eksportmarked: Frankrike. Ambassadør Florence Robine (nr. to f.h.) og Leder for handel/ økonomi Frédéric Choblet (nr. to f.v.) fortalte om ambassadens arbeid med å styrke samarbeid og handel mellom våre to land. Vi lærte at det er hele 182 franske bedrifter i Norge, og nærmere 10.000 franskmenn bor her, noen med dobbelte statsborgerskap. Berit Rian er fransk honorær konsul og brennende opptatt av sin «ambassadør-rolle» på vegne av trøndersk næringsliv, og sørget for at våre franske venner fikk relevant input omkring mulighetene i regionen.

EL SALVADORS AMBASSADØR I NORGE, Claudia Beltrán Galvéz, fortalte om et land i god utvikling, som er interessert i samarbeid med norsk næringsliv og å tiltrekke seg investeringer. Vi lærte også at landet med 6,4 millioner innbyggere på halve størrelsen av Trøndelags areal har 300 salvadorianere boende i Trondheimsregionen. Vi takker for kaffen, et kvalitetsprodukt fra det mellomamerikanske landet!

For å styrke båndene foreslår vi ambassadøren gjensidige handelsdelegasjoner for å utforske forretningsmuligheter, strategiske allianser og potensielle investeringsområder. Hun søker bilaterale avtaler for å frem­

me samarbeid innen nøkkelsektorer som energi og teknologi, og endelig ulike nettverksarrangementer, inkludert fora og rundebordssamtaler, for å utveksle ideer og skape felles prosjekter.

Boligmarkedet i Trondheim skiller seg ut

Rekordmange boliger til salgs og god byggeaktivitet har ført til mer moderat prisvekst i Trøndelag enn resten av landet.

– Salgsaktiviteten i boligmarkedet sammenlignet med fjoråret er jevn mellom de største byene, men Trondheim skiller seg ut ved at det legges ut flere boliger enn i de andre storbyene, sier Ronnie Andersson, salgssjef i DNB Eiendom.

I Trondheim er det så langt i år solgt 5.250 boliger, en økning på 8 prosent sammenlignet med 2023. Det er 10 prosent over snittet for det seneste tiåret. Samtidig har antall boliger lagt ut for salg økt med 5 prosent fra 2023, hele 13 prosent

over gjennomsnittet for det seneste tiåret.

– Den viktigste faktoren som påvirker prisveksten er antallet usolgte boliger. I Trondheim har boligprisene økt med 4,9 prosent så langt i år, mens veksten på landsbasis er 6,9 prosent. Vi ser også at det tar lenger tid å selge bolig i Trondheim. I november lå snittet på 48 dager, mens det i Bergen og Stavanger i snitt tok 25 dager, sier Andersson.

I Oslo er tilbudet av boliger fortsatt godt, men det er ikke lenger på rekordnivåer. Samtidig bidrar underliggende faktorer, som en forventet boligmangel, til prisoppgang i Oslo, med en økning så langt i år på 5,9 prosent.

– I Trondheim er situasjonen helt annerledes. Her har vi hatt et år med rekordhøyt antall boliger til salgs og god byggeaktivitet. Dette er en av de viktigste årsakene til at bruktmarkedet kanskje er tregere enn snittet sammenliknet med de andre storbyene, sier Andersson.

Utviklingen i antall aktive finansieringsbevis gir en indikasjon på hvor mange potensielle boligkjøpere det finnes i markedet. Regionbanksjef for personmarkedet i DNB Trøndelag, Marcus Trønsdal har sett en jevn vekst i antall aktive finansieringsbevis gjennom hele året, opp 5 prosent sammenlignet med oktober i fjor, mot 15 prosent nasjonalt.

– Vi ser en stabil vekst i antall finansieringsbevis samtidig som median løpetid for mellomfinansiering er redusert sammenlignet. Det kan tyde på at folk er blitt mer optimistiske, kanskje som følge av nedgangen i inflasjonen og forventningene om at Norges bank etter hvert vil kunne senke renta. Samtidig vil få igangsettinger i 2023/2024 bety at det vil bli ferdigstilt et vesentlig antall færre antall boliger i 2025 og 2026. Og selv om vi forventer at antall igangsettinger vil øke utover i 2025 vil det bli spennende å se hvordan dette vil påvirke markedet, sier Trønsdal.

Ronnie Andersson, Regionsalgssjef DNB Eiendom

Marcus Mauseth Trønsdal, Regionbanksjef Personmarked DNB

Digital teknologi og styring av organisasjoner

Digital teknologi endrer måten organisasjoner opererer på. Den gir tilgang til detaljerte innsikter som tidligere var utilgjengelige, noe som kan bidra til bedre beslutninger og økt effektivitet. Forskning viser at digital teknologi påvirker økonomistyring og beslutningsprosesser, med både fordeler og utfordringer.

På 1980- og 1990-tallet startet professorene Thomas H. Johnson og Robert S. Kaplan en viktig debatt om behovet for å endre styringssystemer. De mente at tradisjonelle økonomistyringssystemer ikke lenger var tilstrekkelige i en tid med rask teknologisk utvikling og økt konkurranse. Dette førte til nye verktøy som balansert målstyring og aktivitetsbaserte kalkyler (ABC).

I dag står bedrifter overfor en ny bølge av teknologiske endringer. Digital teknologi som integrerte informasjonssystemer, big data, maskinlæring og KI gir organisasjoner muligheten til å analysere store mengder data i sanntid. Dette bidrar til mer presise prognoser, bedre kundesegmentering og mer effektive prosesser.

Studier viser at organisasjonskultur og verdier kan påvirke hvordan digital teknologi brukes i økonomistyring og beslutningsprosesser. Selv med tilgang til avanserte digitale verktøy for sentralisert kontroll og standardiserte prestasjonsmålinger, kan

det være utfordrende for ledere å bruke disse på måter som ikke er i tråd med etablerte verdier og rutiner i organisasjonen. Dette kan bidra til å forklare hvorfor teknologiske løsninger ikke alltid gir de forventede resultatene. Organisasjonens kontekst påvirker bruken og tilpasningen av digitale løsninger, noe som understreker viktigheten av å tilpasse teknologien til organisasjonens kultur og verdier.

Dette viser at teknologi ikke er en nøytral ressurs, men blir tolket og brukt innenfor rammen av organisasjonen. Derfor er det viktig at organisasjoner ikke bare investerer i ny teknologi med forventning om at den vil løse underliggende problemer, men også sikrer at verktøyene er i samsvar med etablerte verdier og formål.

Forskning viser også at digital teknologi kan utfordre etablerte strukturer og maktforhold i organisasjoner. For eksempel kan tilgang til avanserte dataanalyser gi enkelte profesjoner, som dataanalytikere

Artikkelforfatter Roy-Ivar Andreassen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI – campus Trondheim.

Foto: © Handelshøyskolen BI / Eva Sofie Flaaten-Stokkan

og aktuarer, mer innflytelse. Dette kan påvirke rollene til tradisjonelle økonomimedarbeidere og kreve endringer i organisasjonsstrukturen.

En annen viktig observasjon er utfordringene med å håndtere store datamengder. Selv om big data gir nye muligheter for innsikt og beslutningstaking, kan det gjøre det vanskeligere å identifisere reelle årsakssammenhenger. Det er en risiko for å basere beslutninger på korrelasjoner i stedet for kausalitet, noe som understreker behovet for kompetanse i dataanalyse og kritisk tenkning.

For bedrifter i vår region betyr dette at investering i teknologi må balanseres med investering i menneskelige ressurser og kompetanseutvikling. Ansatte bør få mulighet til å utvikle ferdigheter innen dataanalyse og digital forståelse. Ledelsen må være bevisst på hvordan teknologi påvirker organisasjonskulturen og medarbeidernes roller, og jobbe for å integrere teknologiske løsninger i tråd med organisasjonens verdier og formål.

Trondheim vil fortsatt være hjertet i Danske Bank

Den nye plassjefen i Trondheim, Christian Smeby, er offensiv når han snakker om «nye» Danske Bank. Målet er å være en av landets ledende banker for bedriftsmarkedet.

Det har vært et spesielt år for Danske Bank. I løpet av året har banken sagt farvel til 235.000 privatkunder og blitt en rendyrket forretningsbank for næringslivet. Christian Smeby (52) har fått oppgaven med å lede de drøyt 300 ansatte i Trondheim videre.

– Det er klart det er vemodig å si farvel både til kunder og kollegaer, men samtidig åpner det mulig-

heter. Danske Bank skal fortsatt satse i Trondheim, og kontoret vil fortsatt ha mange viktige funksjoner styrt fra Søndre gate, sier Smeby.

Smeby er en ekte Trondheimsgutt som har tilbrakt mesteparten av sitt liv i byen. Han begynte i Danske Bank allerede i 2001 som analytiker på storkunder. Med unntak av en periode i Reitangruppen som finans-

direktør har han tilbrakt det aller meste av karrieren i ulike roller i banken.

Smeby blir svært entusiastisk når han snakker om de drøyt 300 ansatte som jobber med bedriftsmarkedet fra Trondheim. Dette inkluderer i tillegg til kunderådgivere spesialiserte fagmiljøer innen Markets, Cash Management, kundesenter, antihvitvasking (AML), Compliance, risikohåndtering, svindel og Trade Finance. Sistnevnte avdeling er ifølge Smeby kåret til det beste miljøet i Norge 13 av de siste 14 årene.

– Vi har en kompetanse og bredde i Trondheim som ingen andre banker i regionen kan matche. Det gjør oss til en strategisk viktig aktør, ikke bare lokalt, men også nasjonalt og nordisk, sier Smeby.

Han fremhever at miljøet i Trondheim er viktig for å kunne være gode rådgivere i en stadig mer kompleks hverdag for bedriftene.

– Vi skal ikke bare låne ut penger, men være den banken som gir kundene kompetansen de trenger for

å ta de riktige beslutningene og lykkes med å nå sine mål i et stadig mer komplekst landskap. Vi skal være en sparringspartner som bidrar med strategisk innsikt og skreddersydde løsninger, sier Smeby.

BRENNER FOR BYEN Smeby er bosatt på Byåsen med fire barn og et aktivt engasjement i lokalsamfunnet, blant annet som styremedlem i Norges fjerde eldste golfklubb, Trondheim Golfklubb, som fyller 75 år neste år. Han er også aktiv i yngstedatterens fot. ballag i Vestbyen.

– Jeg brenner for Trondheim både på jobb og på fritiden, sier han.

Som Trondheimspatriot er han glad for at Danske Bank stadig skal ha kontorer i Søndre gate.

– Vi har riktignok ikke behov for like mye plass som tidligere, så vi skal utnytte plassen litt smartere. Men Søndre gate skal fortsette å være et kraftsenter for trøndersk og nordisk finans, avslutter Smeby.

Plassjef i Trondheim, CHRISTIAN SMEBY. Foto: Marius Rua

Nå må alle store virksomheter rapportere om bærekraft. Hva med SMB?

Med innføring av lovpålagt bærekraftsrapportering for store og børsnoterte virksomheter har bærekraft blitt noe alle virksomheter må forholde seg til. Selskapene som omfattes av bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD) må fremover følge omfattende standarder og krav til attestasjon. Hva gjelder for selskapene som ikke omfattes? Hva forventes fremover og hvordan påvirkes de av nye krav?

HVORFOR BÆREKRAFTSRAPPORTERING ER VIKTIG FOR SMBER

Bærekraftsrapportering gir SMBer mulighet til å skille seg ut i et marked der klima og bærekraft får stadig større oppmerksomhet. Fremover vil også mange SMBer møte på økte forventninger til deres bærekraftsarbeid, enten fordi de er kunde av, leverandør til eller har en relasjon til virksomheter som er omfattet av CSRD. Dette skyldes at store selskaper nå må rapportere om miljø- og arbeidsforhold lengre ut i verdikjeden.

Pålitelig og relevant bærekraftsrapportering kan være ressurskrevende, men det finnes også flere oppsider:

• En god bærekraftsrapport kan bygge tillit og lojalitet hos kunder, og mange forbrukere velger selskaper som tar et aktivt ansvar.

• For å bygge motstandskraft til det som venter, må du kjenne risikoene dine. Det gjelder også de sosiale og miljømessige.

• Investorer leser bærekraftsrapporter, og en troverdig og utfyllende rapport kan åpne dører til nye investeringsmuligheter og bedre finansiering.

• Bærekrafts rapportering gir en mer helhetlig forståelse av selskapets verdiskaping som kan gi bedre strategiske beslutninger.

• SMBer som kommer tidlig i gang med rapporteringen, er bedre rustet til å overholde fremtidige krav og standarder.

SLIK GÅR DU FREM

I Løypemeldingen 2024, en bærekraftsundersøkelse for Midt-Norge som PwC gjennomfører sammen med Næringsforeningen, svarer respondentene at manglende ressurser er den største barrieren for bærekraftsarbeidet.

For å hjelpe SMBer i gang med bærekraftsarbeidet, samt sikre god ressursbruk, jobber EU nå med å ferdigstille en frivillig standard (VSME) som skal veilede SMBer i hvordan de skal rapportere på bærekraftsarbeid. Standarden har to moduler med tilhørende rapporteringskrav:

• Den første heter Basic Module, og gir veiledning til hva som er absolutt minimum forventning til virksomheters bærekraftsarbeid og rapportering.

• Den andre heter Comprehensive Module, og gir veiledning om hvor-

dan bedrifter kan bruke bære kraftsrapportering som et konkurransefortrinn eller for å innfri forventninger fra andre virksomheter.

Standarden er en god plass å starte for SMBer som er helt i startfasen av bærekraftsarbeidet, eller har ambisjoner om å bli en foretrukket samarbeidspartner.

Ønsker du å lære mer om metodikken? Snakk med din bærekraftsrådgiver i dag for å høre hvordan du kan komme i gang.

MARIUS FEVAAG LARSEN, Partner PwC Trondheim marius.fevaag.larsen@pwc.com +47 92 46 49 37

ABD RØRSERVICE AS

Gjøran Berg

Daglig leder

gjoran@abdrorservice.no www.abdrorservice.no

Tlf: 73851200

ABD Rørservice AS ble stiftet i 2007 med 3 ansatte. Med 2 rørleggermestere, teknisk fagskole og F-Gass sertifisert kategori 1, er vi i dag 9 ansatte, hvor flere av våre rørleggere har over 20 års erfaring. Vårt geografiske nedslagsfelt er Fosen og Trondheimsområdene, hvor vi hovedsakelig fokuserer på bad & våtrom, bolig, leilighetsprosjekter, industribygg. I tillegg satser vi sterkt på varmepumpeanlegg og andre energisparende tiltak.

BORTISTU GJESTEGARD AS

Linda Mai Helmersen

Daglig leder/eier lindamai@bortistu.no www.bortistu.no

Tlf: 91556287

Bortistu, der veien tar slutt – og alt begynner

Siden 1887 har vi gjennom vår gjestfrihet i generasjoner tatt imot gjester som har søkt rekreasjon og god mat hos oss. Historien om Bortistu startet allerede i 1648 da fjellgarden ble etablert innerst i Storlidalen i Trollheimen. I dag tilbyr vi en tradisjonsrik og sømløs ramme for kurs og konferanse, bryllup, selskap og hytteutleie. Alltid med mulighet for å nyte vår prisbelønnede, egenproduserte lokalmat.

DOFFEN EIENDOM AS

Ole Refseth

Daglig leder ole@gaute.no

Tlf. 98244117

FUNKTIVE AS

Berit Alvestrand Daglig leder berit.alvestrand@funktive.no kontakt@funktive.no www.funktive.no

Tlf: 93034535

Det Trondheimsbaserte teknologibyrået Funktive er en gjeng spesialister på produkt- og tjenesteutvikling. Vi hjelper deg enten du trenger en backendutvikler, frontendutvikler eller designer til å komplettere teamet, eller et helt team for å løse en større oppgave. Vi jobber problemorientert for å skape verdi for både forretning og sluttbrukere. Teknologientusiasmen og skapergleden står sterkt hos oss, og det er det er dette fundamentet vi bygger fagmiljøet vårt på.

NORSK BÆREKRAFTSENTER AS

Kristian Mjøen

CEO

kristian.mjoen@ norskbarekraftsenter.no

www.norskbarekraftsenter.no

Tlf: 98217755

Visjonen til Norsk Bærekraftsenter er bærekraftig verdiskaping. Dette er noe vi oppnår sammen med våre partnere og kunder gjennom (1) måling og rapportering på bærekraft / ESG, (2) metoder og verktøy for design av bærekraftige løsninger og tjenester, og (3) kobling av målinger og løsninger til fremtidige mål, strategier og finansieringsplaner. Senteret har spesialisert seg på sosial bærekraft som forutsetning for innovasjon, næring og økonomisk utvikling. I tillegg til løsninger tilbyr vi opplæring og rådgivning.

IN-MOTION TECHNOLOGIES AS Kjell Arne Jacobsen, Arbeidende styreleder

Kjell.A.Jacobsen@in-motion.no

Web: in-motion.no

Tlf: 92694661

In-Motion Technologies er et nystartet selskap i Trondheim som skal tilby et nytt KI-basert verktøy for å påvise Cerebral Parese hos små barn i alderen 2-5 mnd. Teknologien har blitt utviklet ved Open AI-senteret på NTNU i samarbeid med St. Olavs hospital over lengre tid. In-Motion Technologies skal nå sørge for at disse forskningsresultatene kommer pasienten til gode. Selskapet skal være skybasert og levere sine tjenester globalt med Trondheim som utgangspunkt.

OCEAN ACCESS

Andreas Mauritzen Daglig leder andreas@oceanaccess.no www.oceanaccess.no Tlf: +47 942 57 323

Ocean Access tilbyr fjernovervåkning i havrommet og har utviklet en ny type sensor- og kommunikasjonsbøye som er nedsenkbar. Bøyen vår kan måle parametere som temperatur, oksygen, strømninger mm. gjennom hele vannsøylen der den blir plassert. Den opererer autonomt både under og på havoverflaten. Dette gjør at vi kan tilby mer detaljert og kontinuerlig miljøovervåking som gir bedre innsikt og beslutningsgrunnlag.

Doffen Eiendom AS holder til på Kvenildmyra 6 på Tiller og har utleie av både butikk-, lager- og kontorlokaler innenfor industribegrepet. Det er planlagt snarlig oppstart av et nytt bygg med Trondheims neste svømmehall, A4 ARENA. Her vil det bli et toppmoderne anlegg som tilbyr alt fra svømmeopplæring, treningsmuligheter og rehabilitering, se mer info på vår nettside: www.a4arena.no. I det nye bygget blir det også utleie av butikk- og kontorlokaler innenfor industribegrepet.

METALL BYGG NORD AS Audun Fledsberg

Daglig leder audun@metallbygg.no www.metallbygg.no

Tlf: +47 90 98 60 79

Metall Bygg Nord AS er en totalentreprenør med næringsbygg som satsingsområde. Vi prosjekterer og utvikler næringsbygg gratis for alle kunder som brukes oss som entreprenør og har byggeprosjekter mellom Gardermoen og Mo i Rana. I tillegg til ordinære næringsbygg har vi oppført et betydelig antall anlegg for smoltproduksjon. Sammen med Metall Bygg AS i Kristiansand har vi over 60 ansatte og omsetter for nesten 500 millioner kroner. Vår ambisjon er å være Norges største næringsbygger!

REDUZER AS

Eirik Resch

Founder of Reduzer, CEO, CTO support@reduzer.com reduzer.com

Trondheim office: +4746577344

Reduzer er en oppstartsbedrift i rask vekst som bygger på doktorgradsarbeidet til Eirik Resch ved NTNU. Verktøyet gjør det enkelt for ikke-eksperter å ta klimabevisste valg i byggeprosjekter i Norge og i resten av verden. Vår brukervennlige plattform leverer sanntidsdata om utslipp, slik at prosjektledere kan optimalisere prosjektet og redusere utslippene. Med Reduzer kan entreprenører, arkitekter og byggherrer få et konkurransefortrinn og vinne flere prosjekter, oppfylle klimagasskrav og sikre seg tilgang til gunstig finansiering.

REN RØROS AS

Kristian Holm Konsernsjef

post@reneroros.no

https://renroros.no/

Tlf: 72 41 48 00

Fornybar energi, sikkerhet og robotisering - Ren Røros legger vekt på bærekraftig verdiskaping ved å utvikle fornybar energi. Grunnlaget for Ren Røros er kraftproduksjonen i Glomma. Ren Røros Digital har bygget et sterkt miljø i Trondheim som tilbyr innovative ITløsninger og tjenester innen kunstig intelligens, robotisering og IT-drift med ekstra vekt på sikkerhet og personvern. Målet er å være blant de største IT-miljøene i Trøndelagsregionen Nå er vi på jakt etter flere folk innen disse satsingsområdene.

PROTEX AS

Margrethe Engan Gjære

Daglig leder

margrethe@protex.no www.protex.no

Tlf.: 414 48 754

Protex er et norskeid familieselskap med base i Ålen og Estland. Med nær 60 års erfaring innen utvikling og produksjon av tekstilprodukter, har vi egne merkevarer og brenner for samarbeid i verdikjeder. Vi er produksjonspartner for anerkjente selskaper som Trimtex (sportstøy), Hilleberg (telt), Ottobock (drakter med teknologi for økt mobilitet) og Hansen Protection (redningsdrakter).

Blant våre merkevarer finner du Røroslabben, Femundlabben, Nesnalobben, Ragnarok arbeidstøy og Figura (uniformer, kor- og konfirmasjonskapper). I tillegg har vi vært leverandør til Forsvaret innen ulike typer fottøy siden 2010. Pr i dag er vi 240 ansatte.

RÅTT BYRÅ AS

Jim Ree

Daglig leder hei@raattbyraa.no www.raattbyraa.no Tlf: 92277512

Rått Byrå er et webutvikling– og designbyrå. Vi leverer kostnadseffektive webløsninger til små og mellomstore bedrifter i Norge. Vi er opptatt av at du som kunde skal få mye for pengene, og vårt mål er at kunden alltid skal være 100 % fornøyd med produktet vi har utviklet. Våre verdier:

• Forpliktet til å levere det beste

• Ærlige og transparente tjenester

• Vi bryr oss om din virksomhet akkurat som vår

• Fortsett å lære og tilpasse deg nye teknologier

SOLBES AS

Eirik Oksavik Lockertsen

Daglig leder post@solbes.no www.solbes.no

Solbes AS har siden 2014 utelukkende levert solcellesystem for spesialformål, samt industrianlegg med lavest mulig levetidskostnader. Dette gjør vi sammen med lokale partnere på mekanisk og elektrisk installasjon som har høy økonomisk og faglig soliditet. Vi har ledende kompetanse på solkraft, og er alltid åpen for samarbeid med partnere som er fremoverlente og dyktige på sitt felt. Både som del av leveransen, og tilstøtende systemer på både hardware og software.

SELSKABET FOR TRONDHJEMS BYS VEL

Tine Hunt

Daglig leder post@trondhjemsbysvel.no https://trondhjemsbysvel.no/ Tlf: 92623186

Med hjerte for byen har Trondhjems Bys Vel siden 1894 jobbet for å bevare og utvikle Trondheim som en vakker, inkluderende og levende by. Gjennom frivillig engasjement og samarbeid skaper vi fellesskap og løfter byens unike identitet gjennom prosjekter som Blå Skilt, Tidsreise Trondheim, og restaurering av historiske landemerker. Vi ønsker flere medlemmer som deler vår lidenskap for Trondheim. Sammen kan vi gjøre en forskjell for byen vår!

TRONDHJEMS SKIKLUB

Line Selnes Daglig leder line@skiklubben.no

Web: www.skiklubben.no

Tlf: 92213993

Trondhjems Skiklub har en lang historie i marka, som tilrettelegger og idrettslag. Skiklubben skal motivere til et aktivt friluftsliv og gi et variert og attraktivt friluftstilbud året rundt for alle aldersgrupper. Skiklubben har en aktiv rolle i forvaltningen av friluftsområdene i Trondheim og bidrar til å ivareta og videreutvikle disse. Skiklubben jobber politisk for å fremme folkehelse, friluftsliv og aktivitet. Vi har i dag ca. 6500 medlemmer og ambisjoner om vekst både i medlemmer og aktiviteter.

AEK HOLDING AS • LISA MARIE HUSBY • ROLSETH EIENDOM AS • SANDNES CONSULTING

Guri Knotten Administrerende direktør 913 49 007 guri@nitr.no

Eva Christin Wang Resepsjon/kontor 738 83 110 eva@nitr.no

Karen Gunnes Kommunikasjonsrådgiver Konst. dagl. leder Melhus 917 95 446 karen@nitr.no

Benjamin Berg Vollan Markedskoordinator 919 94 909 benjamin@nitr.no

Berit Rian Rådgiver 950 31 885 berit@nitr.no

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 annegrethe@nitr.no

Christian Haugen Næringsutvikler 482 39 948 christian@nitr.no

Svend Hov

Daglig leder NiT Midtre Gauldal 416 56 141 svend@nitr.no

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder 906 69 739 borge@nitr.no

Torgeir Sølsnes Markedssjef 901 57 799 torgeir@nitr.no

Torstein Langeland Næringsutvikler 954 61 157 torstein@nitr.no

Ingunn Rokseth

Daglig leder Nit Indre Fosen 918 01 506 ingunn@nitr.no

Mette Sollie Senior Advicer, ATA Carnet 416 05 355 mette@nitr.no

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig 986 66 596 kenneth@nitr.no

Haakon Ø. B. Wuttudal Mediedesigner/ produsent 482 75 646 haakon@nitr.no

Kaare Hagerup

Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik 400 06 037 kaare@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt?

Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.950 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

MIDTPUNKT 2025

ANNONSEFRIST UTGIS

Nr. 1 1. februar februar

Nr. 2 1. april april

Nr. 3 1. juni juni

Nr. 4 1. august august

Nr. 5 1. oktober oktober

Nr. 6 1. desember desember

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Karen Gunnes karen@nitr.no Mobil: 917 95 446

gis 15

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere

Indre Fosen: Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartnere

Skaun:

Det

prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

Midtre Gauldal:

Vi tar vare på fortiden –men tenker mest på fremtiden

Vi produserer ren fornybar energi.

Vi er dyktige på sikkerhet og bruker kunstig intelligens.

Vi jakter etter flere folk -både på Røros og i Trondheim. Kanskje du satser på fremtiden med Ren Røros.