Midtpunkt nr. 5 - 2024

ÅRGANG 26 | NR. 5 – 2024

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR

LAGBYGGEREN

LES GURI KNOTTENS FØRSTE INTERVJU SOM NIT-DIREKTØR

ARBEIDSRETT: KAN SAMARBEIDSPROBLEMER FÅ DEG OPPSAGT?

Foto: Jarle Hvidsten, Hogst AS SAMMEN skaper vi verdier

KL Økonomi og HR forteller– Det som

er spesielt er at de gjerne rekrutterer sine ansatte

En kald vinterdag er det to blidspente fjes som møter Lena Brun og Laila Bergan, rådgivere i KL Økonomi og HR, når de ankommer Granåsen i Trondheim.

Daglig leder i Hogst AS, Vegard Aftret Nytrø og Reinert Bell, tillitsvalgt i bedriften, har sett frem til besøk av rådgiverne sine for å vise fram hva de jobber med denne dag.

Inkluderende arbeidsmarked Vegard jobbet tidligere ved rusmestringsenheten i Trondheim

fengsel, før han startet jobben i Hogst AS i 2016. Det er med stor iver han forteller om dagens arbeidsplass, og hvordan de jobber med å gjøre arbeidsmarkedet mer inkluderende.

- Det er plass til flere enn vi tror, slik som arbeidslivet er bygd opp i dag. Å være med å endre på dette er veldig inspirerende. Samtidig er det også fint å se folkene som lykkes, fortsetter han.

Videre forteller Reinert at det å være en del av en bærekraftig forandring gjør han stolt. Han har

jobbet i Hogst i over tre år nå, og håper at flere vil få samme mulighet som han.

En annerledes kunde

Laila har vært økonomirådgiver for Hogst siden oppstart, og Lena har kjørt lønn for kunden de siste par årene. Begge kjenner derav kunden veldig godt, og forteller gjerne om sitt samarbeid med Hogst.

- De er jo en litt annerledes kunde enn mange av de andre vi har, sier Lena.

spesielt med vår kunde Hogst, ansatte fra fengselet

spesielt med vår kunde Hogst, ansatte fra fengselet

- Ja, og det er jo veldig givende å se at de får en ny sjanse i arbeidslivet, fortsetter Laila.

Vegard forteller videre at deres ansatte gjerne er av den typen med mye gjeld og gjeldsutfordringer.

- Med KL Økonomi og HR i ryggen er alt veldig trygt og godt. Det er enkelt å få svar på ting og komme i kontakt.

God relasjon viktig

- Vi er jo en litt spesiell kunde for dem. Det å ha en god relasjon til

de som sitter og jobber med det og har det som fagfelt, er veldig viktig for oss. Slik får våre ansatte god bistand og veiledning.

Jeg opplever våre rådgivere i KL Økonomi og HR som veldig faglig kompetent og løsningsorientert. De hjelper oss med alt innen lønn, regnskap og rådgivning.

Det er litt sånn at når jeg ringer

Lena eller Laila, så får jeg alltid svar. Så da ringer jeg så mye som mulig, avslutter Vegard med et stort smil om munnen.

Fra pilotprosjekt til suksessprosjekt

Hogst AS ble startet som et pilotprosjekt i 2016, initiert av Ståle Gjersvold i Trønderenergi.

Formålet var å skape varige og meningsfylte arbeidsplasser til tidligere rusavhengige og gjengangerkriminelle, som ellers ville hatt begrenset adgang til arbeidsmarkedet.

I dag leverer Hogst tjenester av høy kvalitet og sikkerhet innen skogpleie, linjerydding, trefelling med mer i hele Trøndelag.

Bærekraft i mange former

En bærekraftig arbeidsplass er fremtiden

I likhet med Hogst mener vi i KL Økonomi og HR en bærekraftig arbeidsplass er der hvor det er satt fokus på inkludering og likestilling. Et sted der de ansatte utgjør hele forskjellen.

Ønsker du ansatte som ikke bare elsker jobben sin, men som også uoppfordret fremsnakker egen arbeidsplass?

Visste du at vi tilbyr kurs for akkurat dette?

Vi skreddersydde løsninger for å styrke og utvikle kulturen, forbedre kommunikasjonen og frigjøre de ansattes fulle potensial. Resultatet?

En attraktiv organisasjon som ikke bare tilpasser seg endring, men som også blomstrer i møte med fremtidens utfordringer. La oss starte en dialog om hvordan vi sammen kan bygge en organisasjon hvor mennesker trives og presterer på sitt beste - og snakker høyt om det!

Litt nysgjerrig på hva annet vi driver med?

Vi driver ikke bare med tall og regninger. Vi driver med problemløsning. Vi representerer en kraftig ressurs for virksomheter i dagens komplekse forretningsmiljø og vi strekker oss langt utover tradisjonelle regnskapstjenester.

Gode kundeopplevelser er det vi lever av!

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf: 73 88 31 10

E-post: firmapost@nitr.no

www.facebook.com/naringsforeningen

ER BEDRIFTEN DIN SIKRET MOT SVINDEL?

NYE MEDLEMMER I NIT

ER VI KLARE FOR DET GRØNNE SKIFTET?

ANNONSERE I MIDTPUNKT?

Forsidefoto: Kristoffer Wittrup Foto denne siden: Kristoffer Wittrup og Kenneth Stoltz

Design: Pitch Studio

Trykk:

ISSN: 1893-1138

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz

Lite drahjelp til morgendagens bedrifter

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder NiT

Fra regjeringshold snakkes det lenge og varmt om at vi må skape nye vekstbedrifter som skal bidra til å opprettholde verdiskapingen i Norge etter hvert som vi går over til et stadig mer fossilfritt samfunn.

Fallende olje- og gassinntekter må erstattes av nye høyproduktive vekstnæringer. Det er ingen enkel oppgave om man legger til grunn Finansdepartementets beregning fra 2020, hvor de på spørsmål fra Senterpartiet skriver at «nye oppdaterte anslag for verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2018 var om lag 25 millioner kroner, mot om lag én million kroner for fastlandsøkonomien samlet».

En skulle da tro at finansminister Vedum og Regjeringen, gjennom de årlige statsbudsjettene, burde være svært opptatt av å legge godt til rette for gründerne som skaper morgendagens bedrifter. Fremleggelsen av Regjeringens forslag til statsbudsjett bød imidlertid på få positive nyheter for trøndersk næringsliv

generelt, og for våre fremtidige verdiskapere spesielt. Det økte skattetrykket norsk næringsliv har måttet tåle de siste årene, reduseres ikke. Næringsforeningen er selvfølgelig glad for at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på pluss 5 prosent på lønnsinntekter over 850.000 fjernes som tidligere lovet. Men det er egentlig lite å glede seg over at en ekstraavgift som aldri burde vært innført nå fjernes etter to utfordrende år.

I høringsrunden til exit-skatten tidligere i år ble et klart og tydelig budskap formidlet fra både gründere, kapitalmiljø og næringsorganisasjoner om at de foreslåtte endringene måtte skrinlegges, da forslaget vil gjøre det mindre attraktivt å være gründer i Norge, og gjøre det vanskeligere å tiltrekke privat kapital til tidligfase selskaper. Regjeringen valgte å ikke høre på det øret, og innfører nå de foreslåtte endringene, om enn med noen små justeringer.

Samtidig velger Regjeringen å ikke tilføre de statlige investerings-

selskapene Investinor og Nysnø friske midler. Nysnø har fremdeles ubrukte midler, men det har ikke Investinor. Dermed gis ikke det finansielle kompetansemiljøet på Brattørkaia mulighet til å investere i flere norske tidligfase selskaper sammen med private investorer. Statens engasjement som medinvestor reduseres, med følgen at mer kapital må hentes fra norske og utenlandske investorer som opplever at betingelsene for å investere i Norge er blitt dårligere.

Regjeringens uttalte ambisjon at Norge skal bli «verdens beste land å starte å drive nytt næringsliv”, er en ambisjon som støttes helhjertet av Næringsforeningen. Skal ambisjonen blir virkelighet, må den imidlertid følges opp med politikk, tiltak og økonomiske prioriteringer som bidrar til målet. Gode ord er ikke nok. Det må være sammenheng mellom det man prediker og det man gjør. Slik er det dessverre ikke i dag.

PROFILEN: GURI KNOTTEN

Kraften i et felles mål

- Jeg tror at næringslivet i regionen har et uutnyttet potensial, og det gleder jeg meg til å være med på å utvikle i årene som kommer. Det sier Guri Knotten i sitt første intervju som administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

TEKST: Kenneth Stoltz

FOTO: Kristoffer Wittrup

Mange kjenner Guri Knotten fra idrettens verden, andre har krysset veier med henne i næringslivet, eller kanskje akademia. NiTs nye frontfigur har føttene solid plantet i flere leirer – men skiene har aldri vært langt unna.

PÅ LAG MED MARIT

Allerede som tiåring fylte Meråkerjenta ut treningsdagboken systematisk og samvittighetsfullt. Treningsvilje og skiglede førte i tur og orden til kretslag og landslag. De største merittene i skisporten skulle imidlertid komme gjennom å hjelpe andre helt til topps, som trener, sparringpartner, manager og støttespiller for verdensmestere og olympiske mestere.

Gjennom to tiår har Guri jobbet tett med den største av vinteridrettsheltene våre – Marit Bjørgen.

- Hva kan næringslivet lære av henne?

- Alle kan lære noe av Marit Bjørgen. Måten hun jobber på; konse-

kvent, prosessorientert, med grundige evalueringer av eget arbeid underveis og med glede og lidenskap for det hun gjør. Dessuten er hun en ekstremt god lagspiller med bunnsolide verdier, påpeker den nye NiT-sjefen.

Sansen for lagspill er en fellesnevner for Bjørgen og Knotten. Kanskje litt pussig i en idrett med så mange ekstreme individualister, der lagkompisene også er konkurrenter?

NORGE VS SVEITS

Karrieren både som landslagutøver og senere leder innenfor toppidretten har tatt Guri med verden rundt. To lengre stopp i Sveits har det også blitt; først en femårsperiode i Davos som ble kronet med VM-gull i Val de Fiemme i 2013 og dobbelt OL-gull i Sotsji året etter som trener for den sveitsiske yndlingen Dario Cologna. Og nå sist to år i Luzern som direktør i det sveitsiske skiforbundet Swiss-Ski

«FLINK, STRUKTURERT, TYDELIG». Disse merkelappene dukker ofte opp når Guri Knotten omtales av folk som har jobbet tett med henne. 50-åringen fra Meråker har levd med toppidretten i store deler av livet. Nå er det rammebetingelser for næringslivet som står i sentrum fremover.

Vi må være relevante for medlemmene våre, forstå deres behov og hva som er viktig når omgivelsene endrer seg.

Det er ikke rart i det hele tatt i Guris tanker om ledelse. Hun tror bestemt på kraften i å ha ulike typer med sine kvaliteter og forskjellige tilnærminger når man skal sette sammen velfungerende team som skal prestere og skape resultater sammen.

- Jeg liker å lede lag, sette retning og stille krav. Jeg tror veldig sterkt på kraften i laget og på å tilrettelegge for samhandling. Jeg er involverende, og målet mitt er at alle får brukt og utviklet styrkene sine. Du velger ikke alltid laget ditt selv, men du velger selv om du vil være en del av laget eller ikke, mener Guri.

med ansvar for de nordiske grenene langrenn, kombinert, hopp og skiskyting fra 2022 til og med august 2024.

- Hva er det viktigste du tar med deg i bagasjen hjem fra lederjobben i Sveits?

- Sveits har et annet arbeidsliv og en annen kultur enn vi er vante med i Norge. Det har gitt meg nye perspektiver, struktur og grundighet. Sveitserne er svært planmessige, men de mangler kanskje litt av norsk pragmatisme. Generelt sett er man mer løsningsorienterte her hjemme. Først og fremst tar jeg med meg erfaringene

NI KJAPPE MED GURI

Hva gjør du 26. februar til 9. mars?

Jeg satser på å få med meg noen VM-øvelser fra tilskuerplass, og gleder meg til to uker med skikkelig

VM-stemning i Granåsen og i byen. Hvordan er konkurranseinstinktet i dag?

Jeg liker å konkurrere, men har ikke så ofte startnummer på brystet lenger. Å konkurrere i diverse aktiviteter – både idrett og spill –sammen med venner gjør jeg gjerne. Liker å vinne, men tror også jeg er en ganske god taper.

Når stod du sist på en startstrek med nummer på brystet?

7. september, i Team-Maraton for NiT under Trondheim Maraton.

Veldig gøy!

Når kobler du av?

I naturen, med ski i alle mulige varianter, sykkel, kajakk, løpesko, fjellsko – det som omgivelser og årstid innbyr til. Jeg er dessuten hobbysnekker, glad i å lese, går gjerne på konserter eller i teateret –og går tur med hunden!

Hvem eller hva lar du deg inspirere av?

Generelt mennesker som er positive, som ønsker å skape noe sammen med andre og som får ting til å skje.

Hva beveger deg?

Mye! Jeg kan bli beveget av musikk, sterke historier og i møte med fine mennesker.

Hva motiveres du av?

Jeg motiveres av mennesker med spennende ideer, kunnskap og som inviterer til lagspill!

Hvordan ser en perfekt lørdagskveld ut?

Middag i byen og deretter en konsert er veldig fint. Nå som vinteren nærmer seg; etter en lang, fin skitur, en god middag med venner på hytta.

Har du en guilty pleasure?

Tja, er ekstremt glad i potetgull. Kan spise store mengder, når som helst.

fra å ha ledet en stor og ganske kompleks organisasjon i Sveits med 60 årsverk og 70-75 landslagsutøvere. Et annet land, språk og kultur gjorde at jeg måtte være ekstra grundig i lederskap og kommunikasjon.

- Rollen min i Sveits var en lederrolle, og ledelse handler om det samme, uansett idrett eller næringsliv; hvordan få laget til å virke best mulig sammen slik at felles, ambisiøse mål kan nås, bruke den samlede kunnskapen og erfaringene best mulig, alltid være i bevegelse, tilpasset til tiden vi lever i og fremtidens krav, oppsummerer Guri til Midtpunkt.

- Tenker du at Trondheim kan ha noe å lære av sveitserne?

- Veldig mye er bra i Trondheim, og i Norge generelt. Jeg har nok oftere tenkt at vi har kommet langt sammenlignet med mange andre. Allikevel; det er alltid noe å lære av andre. I idrettssammenheng blir vi av og til oppfattet som arrogante og som besserwissere. Generelt tror jeg respekt, nysgjerrighet og ydmykhet er vinnende verdier, sier Guri.

MEDLEMMENE I SENTRUM

Diplomøkonomen med topptrenerutdanning fra NTNU/Olympiatoppen og en halvferdig master i ledelse har mange års erfaring med strategiarbeid og forretningsutvikling i det private næringslivet. Tett kontakt med politikere, samarbeidspartnere og media har også vært en del hverdagen, ikke minst i årene hun ledet arbeidet med å få Ski-VM til Trondheim.

- Hvilke er de fremste egenskapene du bringer med deg inn i fellesskapet som Næringsforeningen representerer?

- Evnen til å bygge lag og gjennomføringskraft. Jeg har en sterk lyst til å bidra til å utvikle næringslivet og samfunnslivet i regionen videre, sammen med medlemmene, en solid NiT-organisasjon og alle våre samarbeidspartnere. Jeg bringer med meg mye erfaring fra tverrsektorielt arbeid, det å samle ulike aktører for å jobbe mot mål som kun kan løses i fellesskap.

- Hva er ambisjonen din for NiT, på kort og lang sikt?

- NiT er en solid organisasjon som er bygget opp over tid, ikke minst med en markant innsats av Berit Rian gjennom hennes 16 år som leder. Min oppgave er å utvikle NiT videre. Omgivelsene endrer seg, og det må vi også gjøre. Vi er en medlemsorganisasjon, og det er helt avgjørende at vi er relevante for de nesten 2.000 virksomhetene som har valgt å være på lag med oss. Nå skal vi snart i gang med en strategiprosess der medlemmene vil bli involvert, forteller hun til Midtpunkt.

Som idrettsleder hadde Guri Knotten ett mantra: Utøveren i sentrum.

- Her i NiT oversetter vi dette til Medlemmene i sentrum. For vi er støtteapparatet for regionens næringsliv, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med medlemsbedriftene våre. Lære mer om potensialet de ser for videre utvikling og hvilke utfordringer de har. Det tar tid å bli kjent, og jeg kommer til å prioritere det som leder i foreningen. Jeg ønsker også initiativ fra medlemmene. Og vi har rom for nye medlemmer, selvsagt!

TYDELIG STEMME

50-åringen er glassklar på foreningens samfunnsoppdrag.

- Oppdraget vårt er å bidra til økt verdiskaping i regionen ved å være en tydelig stemme i næringspolitikken og tilby attraktive møteplasser for faglig påfyll og nettverk. Vi må sørge for å være relevante for medlemmene våre. I det ligger både å forstå deres behov og hva som er viktig fremover. Det er fullt av dyktige mennesker og fantastiske muligheter i regionen vår.

AVKOBLING OG BALANSE.

Guri og Arthur – av typen portugisisk vannhund – lufter seg på Kalvskinnet og Øya før arbeidsdagen starter.

Samtidig har vi utfordringer rundt tilgang på arbeidskraft, kapital og krafttilgang, samt sykefravær og utenforskap, påpeker hun engasjert.

- Hvordan kan foreningen jobbe for å styrke næringslivets rammebetingelser, i en tid der gründere, eiere og kapitalmiljøer fortviler over næringspolitikken som føres i dag?

- Ved å være en tydelig stemme, og komme med konkrete og konstruktive forslag til endringer og løsninger. Ta initiativ til felles uttalelser og påvirkning fra flere aktører gjennom å bruke konkrete eksempler fra næringslivet.

Det gir tyngde. En god og tett dialog med besluttende myndigheter, som Trøndelagsbenken på Stortinget, er nødvendig, sier Guri.

- Hvilke områder bør NiT prioritere høyt fremover?

- Næringspolitikk er åpenbart svært viktig. Forutsigbare rammebetingelser og en fornuftig skattepolitikk er nødvendig for økt verdiskaping. Innen kommersialisering av teknologi har vi et uutnyttet potensial; til tross for gode gründermiljøer greier vi av forskjellige årsaker ikke å skalere. Vi burde ha flere store teknologivirksom-

heter i regionen. Og så må vi gjøre det enda mer attraktivt for unge, dyktige folk å bli her etter endt utdanning.

- Helt til slutt: beskriv dine første tre uker som administrerende direktør i NiT.

- En veldig fin start! Jeg har blitt kjent med mine kolleger i NiT – dyktige og hyggelige mennesker som jeg gleder meg til å jobbe sammen med. Her er det stor aktivitet og mye å lære, men vi er godt i gang, smiler Guri Knotten blidt.

SER FREMOVER.

Guri Knotten har en usvikelig tro på kraften i et felles mål og å oppnå noe sammen.

TRONDHEIMS BESTE GAVEKORT!

Vis at du setter ekstra pris på dine medarbeidere og samarbeidspartnere og gi dem friheten til å velge gaven selv med Midtbykortet.

250 BRUKERSTEDER - 3 ÅRS GYLDIGHET

Les mer og bestill på midtbyen.no/midtbykortet

En kvart milliard på 17 dager

NiT har spurt deltagerne på fem store festivaler om hvor mye penger de legger igjen i byen etter at festivalbilletten er betalt. Nå er fasiten fra Konsertundersøkelsen 2024 klar.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Konsertundersøkelsen 2024 viser at kulturfestivaler er ansvarlig for at folk kommer til Trondheim, blir her og bruker penger. Mye penger. På overnatting og shopping, mat og drikke. Festivaldeltakerne på et knippe av Trondheims største festivaler bidro med hele 249 millioner i forbruk utenom inngangsbilletten, basert på kun 17 dager med festival. Det er ett av hovedfunnene i undersøkelsen med 5.030 respondenter.

- Funnene i undersøkelsen gir et godt faktagrunnlag når vi skal posisjonere Trondheim som kulturmetropol og styrke samarbeidet mellom kulturnæring og annet næringsliv. Det forteller Ann Elisabeth Wedø. Hun er til daglig direktør i Olavshallen, og leder også Næringsforeningens fagråd for kreative og kulturbaserte næringer som står bak undersøkelsen.

KONSERTUNDERSØKELSEN 2024

Undersøkelse utsendt på e-post til deltakere på

• Trondheim Rocks

• Olavsfest

• Festningen

• Pstereo

• Neon

5.030 respondenter

Aggregerte forbrukstall inkluderer også festivalene Sommerfest og We Love the 90s & 2000s

Bygger videre på Konsertundersøkelsen 2022, som målte ringvirkninger fra helårsscenene til en estimert verdi på 800 millioner kroner. Les mer om undersøkelsen på www.nitr.no

LØNNSOMME TILREISENDE Festivalene skaper liv og røre i byen, og tilbyr kulturopplevelser i ulike sjangre til et bredt publikum. Det er ikke bare lokale trondhjemmere som nyter godt av tilbudene som festivalene bringer med seg.

- Konsertundersøkelsen 2024 viser at 62 prosent av publikum kommer fra Trondheim, mens hele 38 prosent er tilreisende. Av disse kommer 21 prosent langveis fra, det vil si utenfra Trøndelag, sier Torstein Langeland, som er ansvarlig for kulturnæring i NiT,5 og har stått for utarbeidelsen av undersøkelsen.

Dette er ikke uvesentlig for den samlede verdiskapingen, da tilreisende oppgir at de blir i snitt to dager lengre i byen enn festivalen

EN GULLGRUVE FOR BYEN. Festivaler som Pstereo bringer kulturopplevelser i stort monn til byen. Men den samfunnsøkonomiske betydningen for næringslivet har ikke vært tallfestet før konsertundersøkelsene undersøkte ringvirkningene som kulturnæringene bidrar til. Foto: Pstereo - Trondheim Dronetjeneste

NÆRINGSUTVIKLER.

Torstein Langeland koordinerer arbeidet til Fagråd KKN, deriblant Konsertundersøkelsen 2024.

varer, og de legger igjen mer enn dobbelt så mye penger som lokale gjester, nemlig 6.298 kroner hver.

– Kulturen har naturligvis svært høy egenverdi. Konsertundersøkelsen synliggjør imidlertid også hvordan festivalene bidrar til økonomiske ringvirkninger for byens næringsliv, og styrker Trondheims attraktivitet som reiselivsdestinasjon, sier Wedø og Langeland til Midtpunkt.

• Vi har mange selskapslokaler i ulike størrelser.

• Godt egnet for alle slags anledninger.

• Vårt nyeste lokale som ligger vegg i vegg med restauranten har plass til ca 120 gjester sittende.

• Alle lokalene har teknisk utstyr.

Restauranten og puben er åpen tirsdag til lørdag: 17 – 24 (Kjøkkenet stenger kl 21.30)

Tlf. 40697400 • Epost: booking@pubogkjokken.no www.ecdahls.no Vi

ANN ELISABETH WEDØ er administrerende direktør i Olavshallen og leder i NiTs Fagråd KKN. Foto: Olavshallen

TIDLIG PÅʼN. Koment begynte å bestille hotellrom allerede i 2020, og har kjøpt nærmere 11.000 billetter til ski-VM. - Vi tilbyr fleksible løsninger for næringslivsaktører i hele Norge som vil ta med seg kunder og ansatte for å oppleve VM, sier Endre Storholt, daglig leder i Koment.

Det drar seg mot Ski-VM

- Vi har jobbet målrettet med dette helt siden 2020. Nå merker vi at aktiviteten akselererer for hver dag som går. Det er mange biter som skal på plass i puslespillet før februar neste år.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

- Men det er en fantastisk spennende oppgave!

Det sier Endre Storholt, daglig leder i Koment, som driver innen opplevelsesbasert merkevarebygging. Bedriften er offisiell samarbeidspartner til ski-VM, og jobber blant annet med events, reisevirksomhet og hotellopphold opp mot næringslivet.

Midtpunkt tok en kjapp prat med Storholt drøye fire måneder før startskuddet går i Granåsen.

STARTET VELDIG TIDLIG

Ryktene vil ha det til at Koment begynte å bestille opp hotellrom over hele Trondheim allerede i 2020, altså nesten fem år før begivenhetene finner sted.

- Stemmer det?

Storholt smiler.

- Joda, vi var veldig tidlig ute. Da vi så at kun Trondheim var igjen som søker, hadde vi en “mistanke” om at VM havnet her i byen. Da hev vi oss rundt, sier han til Midtpunkt.

I starten var ledelsen for ski-VM i Trondheim ikke interessert i noe samarbeid med Koment.

- Det forrige regimet ville ikke ha noe med oss å gjøre. Og det er jo i og for seg helt greit. Da den nye VM-ledelsen kom på plass, fikk vi kjapt spikret en solid samarbeidsavtale, sier Storholt.

- Hva endret seg?

- Det skal jeg ikke spekulere i. Dagens ledelse virker i hvert fall godt fornøyd med arbeidet vi gjør for å

knytte næringslivet opp mot skifesten som nærmer seg, understreker han.

FÅ FOLK TIL Å MØTES

Til sammen har Koment kjøpt opp nærmere 11.000 billetter til ski-VM.

- Vi tilbyr fleksible løsninger for næringslivsaktører i hele Norge som vil ta med seg kunder og ansatte for å oppleve VM. Vi ordner alt fra hotellopphold og adgang til events, til transport og ikke minst inngang på alle øvelsene i Granåsen, forklarer Storholt.

- Det er det dere mener når dere snakker om opplevelsesbasert merkevarebygging?

- Absolutt. Å treffe kunder, samarbeidspartnere og ansatte også

utenfor tradisjonelle, hverdagslige settinger, har enorm verdi. Det er vår gjennomgående erfaring, og vi i Koment har drevet med dette i 22 år nå, sier Storholt og fortsetter:

- Vi lever fortsatt i den trua at den gode samtalen – det at folk møtes, setter seg ned sammen og bygger relasjoner – er viktig, sier han.

TØRRTRENING

Koment kommer til å arrangere lavvo-samlinger i Borggården og Ytre Kongsgård gjennom hele VMperioden.

- Restaurantnæringene kommer også til å merke heftig innrykk fra oss og kundene, smiler Storholt.

Merverdiskapingen av at mennesker går fort og hopper langt på ski, er åpenbar.

I tillegg vil det kjøres busser tur-retur hver dag fra 10 destinasjoner i Midt-Norge.

- Da snakker vi alt fra Steinkjer i nord, til Oppdal i sør.

- Mye logistikk som skal på plass?

- Ja, men vi i Trondheim har blitt veldig flinke på sånne ting. Vi klarer å forflytte 40.000 mennesker relativt smidig til og fra konserter med Metallica og Bruce Springsteen i Granåsen. Trondheim har i det hele tatt blitt en utmerket arrangementsby.

- Bra tørrtrening der altså.

- Det kan du definitivt si.

God planlegging til tross; ser Storholt noen skjær i sjøen drøye fire måneder før det hele starter?

- Det må i så fall være mangel på hotellrom og overnattinger. Det kommer imidlertid ikke som noen overraskelse. Det begynner også å bli veldig tynt med flybilletter til Trondheim i perioden. Det samme gjelder tog, forteller han.

TØFFE ÅR

Koment er i dag den største aktøren innen sin nisje utenfor Oslo. Siden oppstarten i 2002 har de etablert filialer i flere store norske byer. Men hovedbasen er solid forankret i Trondheim.

- Og det kommer den fortsatt til å være, forsikrer Storholt. Marerittet Covid er for mange bedrifter et ubehagelig, men fjernt minne i 2024. En rekke virksomheter merker imidlertid fremdeles etterdønningene.

- Merker Koment effektene av “sen-Covid”?

- Det var to grusomme år da bunnen falt fullstendig ut av markedet. Vi klarte heldigvis å levere svarte tall i bunnlinja i 2022 og 2023. Men det er klart at vi skulle gjerne sett langt bedre resultater.

- En periode som tæret hardt på egenkapitalen?

- Absolutt. For oss som de fleste andre bedrifter. Den må bygges opp igjen. I tillegg kom også moms og avgifter som ble utsatt under pandemien. De måtte betales i etterkant, sier Storholt.

Koment omsatte i 2023 for 126 millioner kroner.

- 2024 blir et mellomår med noe lavere omsetning enn i 2023, men vi vet at 2025 blir et rekordår omsetningsmessig.

- Med ski-VM er dere tilbake i økonomisk toppform?

- Det satser vi 100 prosent på, avslutter han.

KOMENT

- Etablert i 2002 av Endre Storholt og Tor Idar Aune

- Eiere i dag er Endre Storholt, Jonny Thoresen, Terje Normann Johanssen og Mini Jakobsen

- Hovedkontor i Trondheim

- 25 ansatte, fordelt på Trondheim, Oslo, Tromsø, Bodø og Molde

- Driver bl.a. innen opplevelsesbasert merkevarebygging rettet opp mot næringslivet

- Offisiell samarbeidspartner til ski-VM

LIGGER GODT AN I LØYPA. - Trondheim har blitt en utmerket arrangementsby, mener Endre Storholt, daglig leder i Koment.

Arbeidsgivers dilemma og handlingsrom

Kan ansatte med vedvarende samarbeidsproblemer rett og slett sies opp for å skape ro i bedriften?

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Absolutt, mener forfatterne av den nye boken De vanskelige personalsakene.

- Samarbeidsproblemer ser vi i en del sammenhenger, og arbeidsgiver er nødt til å gripe fatt i de sakene. Men også arbeidstakere har en plikt til å prøve å være med på å få til et godt samarbeid. I saker der arbeidsgiver er nødt til å sette inn tiltak, og hvor ansatte egentlig ikke er med på å hjelpe til, så kan det lede til oppsigelse.

Det forteller Nicolay Skarning, partner i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og en av landets fremste advokater innen arbeidsrett. Sammen med kollega og senioradvokat Catriona Vågen McIntyre og tidligere kollega Pernille Brusdal (i dag Co-worker Relations Specialist i IKEA), har han skrevet en praktisk håndbok om varslingssaker, sykefravær, oppsigelse og avskjed. I boken får man tilgang til en rekke maler, eksempler og nyttige dokumenter som gir deg som arbeidsgiver gode verktøy for å gå inn i utfordrende situasjoner med ansatte som du har

ansvar for. Boken er beregnet på både bedrifter, foreninger og privatpersoner.

PLIKT TIL Å MEDVIRKE

Så, hva er egentlig en vanskelig personalsak? Det er gjerne saker som skaper eller kan skape tvister og

DE VANSKELIGE PERSONALSAKENE (2024)

Noen av bokens temaer:

• Prøvetid og oppsigelse i prøvetid

• Praktisk bruk av styringsretten

• Tilrettevisninger, advarsler, omplasseringer og endringsoppsigelser

• Varslingssakene, arbeidsgivers håndtering av dem skritt for skritt

• Mangelfull arbeidsytelse- eller prestasjon som oppsigelsesgrunn

kostnader for bedriften, og kan skade arbeidsmiljø og verdiskaping. Det beste er naturligvis når personalsaker løses ved dialog, mekling og andre HR-virkemidler. Men hvis dette ikke fører frem, kan opphør av ansettelsesforholdet være utgangen på prosessen.

Målet med boken er at en varslings-, oppsigelses- eller avskjedsprosess skal gjennomføres korrekt. Det er det beste for partene, og leder til færre tvister og rettssaker. Riktig fremgangsmåte sparer dessuten både arbeidsgiver og arbeidstakerne for tid, penger og andre ressurser, skriver forfatterne i forordet.

- Boken beskriver hvordan man går frem skritt for skritt i disse sakene. Er det dype samarbeidsproblemer på en arbeidsplass, kan arbeidsgiver gi styringssignaler gjennom tilrettevisninger eller eventuelt advarsler. Man kan godt begynne med muntlige tilrettevisninger, men arbeidstager må samtidig passe på å følge opp kravene fra arbeidsgiver, slik at man får til samarbeidet med tillitsvalgte og verneombud, som er gode støttespillere i

• Manglende samarbeidsevner som oppsigelsesgrunn

• Illojalitet som oppsigelses- eller avskjedsgrunn

• Sykefravær og sykdom som oppsigelsesgrunn

• Nedbemanning som oppsigelsesgrunn

• Oppsigelse av daglig leder – særlige hensyn

• Om avskjed, og hva som skiller avskjed fra oppsigelse

• Saksbehandlingsreglene – generelt og i praksis: hva er særlig viktig?

mange av sakene. Man får ofte god hjelp fra verneombud og tillitsvalgte i disse sakene, fordi man har en felles interesse i å ivareta arbeidsmiljøet til alle ansatte. Ofte er ikke ansatte klare over hvilken plikt de selv har til å medvirke konstruktivt til arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Målet er jo at samarbeidet skal fungere bra og at man skal slippe å gå til oppsigelse, understreker Skarning.

DOKUMENTASJON ER NØKKELEN

At samarbeidet skal gå bra, slik at man skal slippe å gå til oppsigelse, er målet, men dersom arbeidsgiver ser

seg nødt til å gå til oppsigelse, så er dokumentasjon nøkkelen, sier senioradvokat Catriona Vågen McIntyre, som blant annet har skrevet et kapittel om avskjed i boken.

Der kan relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ende dersom man ikke lykkes i å få samarbeidet til å fungere.

- Avskjed er typisk i tilfeller der det kan være et enkeltstående alvorlig pliktbrudd. Men også ved gjentagende, mindre alvorlige pliktbrudd der det er gitt tilbakemeldinger under-

veis, kan avskjed være et virkemiddel, forklarer Vågen McIntyre.

Hun understreker viktigheten av å følge prosessuelle regler og formkrav, både for å sikre arbeidsgiver handlingsrom, og for å unngå å begå formelle feil der ansatte kan kreve erstatning og oppreisning.

- Særlig bør man som arbeidsgiver være oppmerksom på problemstillinger rundt forholdet mellom personvernregler og kontrolltiltak, oppsummerer Catriona Vågen McIntyre og Nicolay Skarning.

venstre: senioradvokat Kristoffer Steen, senioradvokat Catriona Vågen McIntyre, partner Malin Tønseth og partner Nicolay Skarning. Foto: Kenneth Stoltz

Sikkerhet på agendaen

I oktober retter næringslivet søkelyset på IT-sikkerhet. I den forbindelse deler eksperter på området sine beste råd med Midtpunkts lesere.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Christian Haugen er næringsutvikler i Næringsforeningen, og foreningens egen «IT-sjef». Tidligere denne måneden tok han på seg oppdraget med å intervjue forskningssjef Maria Bartnes i SINTEF Digital og Kantegas Elias Brattli Sørensen, med den spenstige stillingstittelen software engineer & security champion

- IKKE SÅ SKUMMELT

Vi starter på Solsiden, og lar Elias utdype hva rollen som security champion innebærer.

- Det er å ta ansvar for sikkerhet og sørge for at folk i teamet tenker litt mer på sikkerhet.

- Altså en intern drivkraft for god IT-sikkerhet?

- Det stemmer. Og bidra til å få øynene opp for at dette feltet ikke er så skummelt. Det kan faktisk være ganske enkelt.

Elias forteller at hans egen lidenskap for IT-sikkerhet startet da han gikk på universitetet og skulle melde seg på Birken. Han oppdaget at arrangøren hadde en sårbarhet i systemene sine som gjorde at han kunne logge seg på brukeren til Petter Northug, Jon Almaas, hvem som helst. Sikkerheten var med andre ord ikke i orden.

- Men hvem kan være security champion i bedrifter som kanskje ikke har store ressurser på IT-området?

- Det fine med en security champion, synes jeg, er at det ikke nødvendigvis er det samme som en sikker-

hetsekspert. Rollen krever at du er nysgjerrig på sikkerhet, og så trenger du ikke å la perfeksjon stå i veien for det å være god. Så lenge du gjør noe, er det bedre enn ingenting, sier Elias, som deler tre tips for å komme i gang.

• Risikotenking er en grunnleggende del av sikkerhet. Tenk over hva som kan gå galt i din virksomhet; hva er konsekvensene, og hva har vi råd til?

• Vær åpen og del erfaringer fra sikkerhetsområdet.

• Sikkerhet handler mye om kunnskap. Ikke vær redd for å stille spørsmål eller for å dumme deg ut. Det finnes ikke dumme spørsmål.

- DET SKJER NOE HVER DAG Raskt sceneskift til SINTEF Digital på Tyholt, der intervjuer Haugen møter forskningssjef Maria Bartnes som forsker på IT-sikkerhet og cyber security. Hun er dessuten medlem i NiTs Fagråd digitalisering.

- Hvordan ble du interessert i dette feltet?

- Godt spørsmål! Jeg tok et fag i hine hårde dager om sikkerhet, kjente at dette får jeg til. Det var litt artig å sitte og hacke, skrive kode og bryte seg inn. Så da ble jeg interessert i sikkerhet. Og nå er det slik at det skjer noe hver dag, som cyberangrep.

- Bør bedriftene være bekymret for dette?

- De bør definitivt tenke gjennom hvordan de jobber med sikkerhet.

- Alle kan bli lurt.

Maria Bartnes, forskningssjef SINTEF Digital

Hvis de ikke har begynt enda, bør de starte i dag med å få oversikt over trusselbildet og gode måter å jobbe med sikkerhet på.

Bartnes er tydelig på at det handler om å sikre sine verdier – ofte store verdier.

- Det handler ikke bare om den ene bedriftens verdier, men det handler om alle kundene dine og alle leverandørene dine også, for du er en del av en kjede.

DET ER GREIT Å GJØRE FEIL

- Mange synes det er vanskelig å komme i gang, for eksempel som liten eller mellomstor bedrift. Hvor skal man begynne?

- Jeg har lyst til å gi tre konkrete råd til de som ikke har begynt enda, og som ikke helt vet opp ned på sikkerhetsarbeidet.

• Du må vite hva du har: Hvilke systemer har du? Hvilke verdier har du? Hvilken type informasjon har du som du trenger å beskytte? Hvilke kunder har du? Hvilke leverandører har du? Og hva er mest kritisk for deg? Hvis du ikke vet hva du har, greier du heller ikke å beskytte det. Begynn enkelt. Man kan få ganske stor fremgang uten kjempestore prosesser og prosjekter.

• Bygg en kultur i bedriften hvor det er greit å stille spørsmål og å innrømme feil. For det er sånn vi lærer og blir bedre. I en god sikkerhetskultur er det greit å si: «Jeg klikket på en lenke i sted. Det skulle jeg ikke gjort». Si ifra, slik at hver enkelt ansatt kjenner at her er det lov å gjøre feil. Sier man fra tidlig, kan det redusere konsekvensene ved feil. Alle kan bli lurt.

• Sikkerhetsarbeid egner ikke seg som skippertak. Sett sikkerhet på agendaen hver måned, og jevnlig gjennom året – på styremøter og ledermøter. Hva er de nye truslene? Er noen andre blitt angrepet? Noe vi skal lære av? Noe vi ikke har fanget opp?

DELER GODE RÅD. NiTs næringsutvikler Christian Haugen intervjuer forskningssjef Maria Bartnes i Sintef Digital og software engineer & security champion Elias Brattli Sørensen i Kantega i forbindelse med nasjonal sikkerhetsmåned. Intervjuene kan du se i sin helhet på www.nitr.no

- Veldig gode råd og tips, Maria. Helt på tampen: mange lurer kanskje på hvor man kan hente ressurser eller få hjelp?

- Det finnes sikkerhetseksperter både ute i forskningsmiljøene og konsulenter, konsulenthus og andre

bedrifter som gjerne gir råd. Ikke minst har vi Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har gitt ut sine fire grunnprinsipper for sikkerhet. De sier at mange angrep kunne vært unngått dersom grunnprinsippene ble fulgt. Næringslivets Sikkerhetsråd har ut-

formet det som kalles Nødplakat For Digitale Angrep som kan printes ut og henges på veggen. Der får du tips til hvem du kan ringe om du trenger hjelp, oppsummerer forskningssjef Maria Bartnes i SINTEF Digital.

BREACH PASSERTE MILLION-MILEPÆL

Åtte år er gått siden Trondheimsselskapet Breach VR ble etablert i november 2016 av gründerne Marius Thorvaldsen, Stian Grønholm og Martin Sivertsen i spillteknologihuben Work-Work. Det tok ikke lang tid før selskapet vokste ut av lokalene i Munkegata og flyttet med seg mannskapet et par hundre meter nordøstover til Fjordgata 76. Regnskapene for 2023 viser at bedriften nådde en imponerende milepæl i året som gikk: omsetningen endte på 54 millioner kroner, med et resultat før skatt på hele 27 millioner. Selskapet som utvikler spill innen virtuell og utvidet

virkelighet sysselsetter i dag om lag 50 ansatte, og har faktisk levert solide plusstall på bunnlinja hvert eneste år siden oppstarten.

– Veksten er et resultat av styrket samarbeid med internasjonale utgivere og samarbeidspartnere. Det har gitt oss mulighet til å jobbe med større prosjekt med høyere budsjetter. Dette har ført til en betydelig økning i omsetningen vår, samtidig som vi har klart å holde fokus på kvalitet og innovasjon i spillene og opplevelsene våre forteller daglig leder Marius Thorvaldsen til nettstedet Gamer.no.

NÆRINGSLIVET “TOK OVER” SKOLE

Nylig fikk NiT Indre Fosen ansvaret i to dager for VG1-elevene ved Johan Bojer videregående skole i Vanvikan.

Med mål om å styrke båndene mellom utdanning og lokalt arbeids- og næringsliv, og synliggjøre næringslivets behov for fremtidig rekruttering, ble elever fra flere linjer introdusert til ulike bransjer og bedrifter. Fagområdene inkluderte Elektro og datateknologi, Teknologi og industrifag, Salg, service og reiseliv, Bygg og anlegg, samt Helse og oppvekstfag.

Mer enn 30 bedrifter fra Næringsforeningens medlemsnettverk deltok aktivt gjennom bedriftsbesøk, oppgaver og veiledning. Daglig leder Ingunn Rokseth i NiT Indre Fosen oppsummerer:

TO VARIERTE DAGER. Elever fra bygg- og anleggsfag fikk blant annet delta i konkurranser med fokus på praktiske ferdigheter som skruing, hamring og bitsskifte under Johan Bojer vgs «take over» i oktober.

– Det var artige, men hektiske dager! Elevene var kreative, noe som er et godt tegn. Bedriftsbesøkene ga dem innsikt i hverdagen på en arbeidsplass, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra både elever og bedrifter om at dette falt i smak!

FULLT HUS FOR NORGES BANK

Fullsatt auditorium med over 500 interesserte i salen da sentralbanksjef Ida Wolden Bache og visesentralbanksjef Øystein Børsum gjestet Trondheim og Handelshøyskolen BI nylig

Wolden Bache delte Norges Banks analyser som ligger til grunn for rentebeslutningene, og redegjorde pedagogisk for hvilke makroøkonomiske påvirkninger som påvirker fremtiden for norsk økonomi.

Visesentralbanksjef Børsum forklarte strategiene bak oljefondets investeringer i store tech-selskaper

som Meta og Nvidia. Han påpekte risikofaktorene ved økt avhengighet av slike giganter, og understreket viktigheten av ansvarlig forvaltning av fondet som i dag har en markedsverdi på ufattelige 19.300 milliarder kroner. Det årlige møtet er i regi av NiTs Fagråd finans, DNB og Senter for Økonomisk Forskning (SØF) ved NTNU.

LEVERER REKORDOVERSKUDD. Marius Thorvaldsen er daglig leder i Breach.

Foto: Haakon

Ø.

B. Wuttudal

Foto: Kenneth Stoltz

MEDLEMSBESØK

Ikoniske Copperhill Mountain Lodge i Åre, Petter Stordalens hotell bare 2,5 timers kjøretur fra Trondheim, er en av flere medlemsbedrifter i Sverige som Næringsforeningen er stolte av å ha med i fellesskapet vårt.

Med sine 112 rom og egne konferansefasiliteter tilrettelagt i en egen etasje, er hotellet perfekt for alt fra strategisamlinger med jobben til utflukter med venner, familie eller utforsking på egen hånd i vårt vakre nabolag over grensen. Vinteren er på vei, og det frister kanskje med en tur i

HOS COPPERHILL MOUNTAIN LODGE

Åres enorme skianlegg med 40 heiser og 103 nedfarter?

- Hotellets private skiheis, som går direkte inn i anlegget, gjør opplevelsen enda mer unik!

Det sier Vigdis Schei Wårum, som er Copperhills salgsrepresentant i Trondheimsregionen og Norge. Hun forteller at Trondheim og Stockholm er de største markedene for hotellet, og at de ser frem til oppgradering av infrastrukturen langs E14. Dette vil åpne for enda bedre samarbeid over landegrensene.

ELEVDREVET BUTIKK OG KAFFEBAR

Torsdag 17.10 var det høytidelig snorklipping og åpning av kaffebaren “Null Filter” og butikken “Tiller Pop-Up og Basar” på Tiller videregående skole.

Det er elever fra Tilrettelagt Opplæring (TO) samt elever fra Salg, service og reiseliv (Vg1) som står bak tiltaket og driften. Elevene har fått baristaopplæring av Dromedar kaffebar, og har lært seg å lage ulike kaffedrikker. Butikken fører varer som er hentet inn fra ulike aktører i regionen.

Bærekraft er sentralt i prosjektet. Flere av møblene i kaffebaren er funnet på finn.no og forært til skolen. Elevene har vært med og hentet de brukte møblene, malt dem og redesignet nye stolputer. Elever fra Media og kommunikasjonslinja står for kunst på veggen i kaféområdet. Flere av elevene på TO har ulike læringsutfordringer som gjør veien ut til det ordinære arbeidslivet ekstra kronglete. Elevene får en praktisk opplæring på skolen, der de kan rustes for å lære seg ferdigheter i arbeidslivet og bli mer selvstendige i hverdagsferdigheter. Den nye butikken og kaffebaren gir mulighet til å trene på ferdigheter som bidrar til mestring - med litt tilrettelegging er det mye hver enkelt elev kan gjøre.

GEMINI

FEIRER NOBEL JUBILEUM

Denne måneden er det 10 år siden hjerneforskerne Edvard og May Britt Moser ble utpekt som vinnere av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. De delte prisen med John O’Keefe ved University College London. I anledning jubileet har kommunikasjonsavdelingene ved SINTEF og NTNU laget et spesialnummer av forskningsmagasinet Gemini som er distribuert landsdekkende i et opplag på 60.000 eksemplarer, i tillegg til en digital utgave som man finner på gemini.no. Her får du det siste av forskningsstoff fra begge institusjoner og spennende intervjuer med toneangivende profiler som KIprofessor Inga Strümke, «CO2-fangstens far» Erik Lindeberg, det nevnte Moser-teamet, og temaer som klima- og naturutfordringene, veien fra grunnforskning til innovasjon, og materialteknologi.

Foto: Tomas Arlemo

Vil reversere hjerneflukten

Dersom du kan lese dette er sjansen stor for at du ganske sømløst navigerer arbeidshverdagen.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

Du snakker språket og du kjenner norsk kultur, både på arbeidsplassen og i hverdagen, men kanskje aller viktigst: gjennom årene har du opparbeidet deg nettverk med personer, kunnskap og muligheter. Med andre ord helt grunnleggende ting for å lykkes og trives.

Slik er det ikke alltid for utenlandsk høykompetanse som kommer til Trondheim. De har ikke samme bagasje. Og det kan være en massiv bøyg når vi skal rekruttere, og ikke minst beholde, de gode utenlandske hodene. Hoder som store deler av næringslivet i regionen hungrer etter.

Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt… skrev Sigbjørn Obstfeld i 1893.

Det skal det nye prosjektet Work in Trondheim gjøre noe med.

UROVEKKENDE TREND

Stinn brakke er en god beskrivelse av oppmøtet da Work in Trondheim hadde kick-off på Digs på tampen av september.

Kort oppsummert så har Work in Trondheim én overordnet målsetting: å beholde utenlandsk kompetanse i regionen, samt rekruttere nye hoder.

- Vi forventet rundt 60. Det kom nesten 130. Majoriteten av de oppmøtte er utenlandske studenter som nærmer seg slutten av utdanningsløpet, samt personer som har jobbet i Trondheim en stund. Det er vi enormt

fornøyde med, smiler Jaya Syltern Thomlison, som skal lede satsingen sammen med sin kollega McKenna Starck.

Hun mener imidlertid at Trondheim henger etter i utviklingen.

- Kompetansen forsvinner ut av regionen, og det er en urovekkende trend. De forsvinner til andre norske byer eller ut av landet. Vi vet at over 60 prosent av bedriftene, spesielt de som har behov for høyt utdannede ansatte, ser på kompetansemangel som en betydelig hindring for vekst, sier hun til Midtpunkt.

- Andre byer som Oslo har satset hardt på PR-tiltak og kampanjer for å tiltrekke talent, oppstartsbedrifter, store bedrifter og investering til

NØKKELPERSONER.

Næringsutvikler Christian Haugen i NiT og daglig leder Bård Eidet (t.h.) i Trondheimsregionen har vært sentrale i å få Work in Trondheim opp på beina. Nå er det McKenna Starck (t.v.) og Jaya Syltern Thomlison som skal gi skape liv og aktiviteter rundt nyskapningen de neste to årene. Og forhåpentligvis lenger, om Work In Trondheim blir en suksess. Foto: Kenneth Stoltz

regionen, mens det har tatt lengre tid for Trondheim å organisere seg blant samarbeidspartnere. Vi har ikke jobbet godt nok sammen. Vi har vært flinke til å beholde oppstartsbedrifter, men de trenger også noe mer fra regionen når de oppskalerer. Derfor er det så viktig at vi har landet på en modell i Work in Trondheim som er finansiert og eid av flere interessenter fra privat næringsliv og offentlig sektor, og interesseorganisasjoner som jobber med næringsutvikling, i samspill, sier Jaya Syltern Thomlison.

ET MØTESTED

I starten legger Work in Trondheim opp til ”International meet-ups” hver måned hos Digs.

- Det skal være et uformelt møtested der utenlandsk kompetanse kan treffes, bygge nettverk, diskutere jobbmuligheter og løse felles utfordringer.

- Og en arena der bedrifter som er på utkikk etter sterke faglige hoder kan komme og rekruttere og presentere seg?

- Helt klart. Det er avgjørende at vi får næringslivet mye sterkere involvert her, legger Thomlison til. Bak prosjektet Work in Trondheim står sammenslutningen Trondheimsregionen, NTNU, Trøndelag fylkeskommune og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Fra næringslivet teller man partnere som Equinor, Autronica, Arm, SpareBank1 SMN og Sintef.

- Per i dag har vi bunnfinansiering til to års drift. Vi ønsker selvsagt å utvide og utvikle oss videre, avslutter hun.

KULTURSJOKK

- Til sammen er det drøyt 230 ansatte på det norske hovedkontoret her i Trondheim. Hele 35 nasjonaliteter er representert. Kompetansen de besitter er helt avgjørende for at vi skal opprettholde den ledende posisjonen vi har.

Det sier Pierre Alexandre Bou-Ach, technical director i softwaregiganten ARMs filial i Trondheim. Han er en av ambassadørene som er tilknyttet Work in Trondheim. Bou-Ach har bodd i Norge i 11 år.

- Opplevde du kultursjokk da du kom til landet?

FRANSK AMBASSADØR.

- Til sammen er det drøyt 230 ansatte på det norske hovedkontoret her i Trondheim. Hele 35 nasjonaliteter er representert. Kompetansen som de besitter er helt avgjørende, sier Pierre Alexandre BouAch, technical director i softwaregiganten ARM sin filial i Trondheim.

Franskmannen smiler.

- Det var absolutt en tilvenningsfase. Heldigvis hadde jeg gode kolleger som gjorde inngangen lettere, sier han til Midtpunkt.

ARM utvikler softwarearkitektur som anvendes i alt fra smarttelefoner til kaffemaskiner. Faktisk er sjansen stor for at du eier ett eller flere produkt som anvender programvare utviklet av firmaet.

- Å tiltrekke høykompetent arbeidskraft, både norsk og utenlandsk, er noe vi jobber konstant med. Derfor er det viktig for oss å være en del av Work in Trondheim, sier han og fortsetter:

- Selv om vi driver innen datateknologi, vet vi av erfaring at det finnes skjulte talenter fra andre fagdis-

ipliner også. Talenter som vi trenger. Det er viktig å ha i minne for de som besitter høy kompetanse, men som sliter med å finne fast jobb, legger han til.

NETTVERKSBYGGING

- Det forsvinner mange sterke utenlandske hoder ut av Trondheim når de er ferdige på NTNU. En av oppgavene til Work in Trondheim er å få disse til å bli også etter endt utdanning, sier Gabriel del Pozo, phd-kandidiat i structural engineering ved NTNU og en av ambassadørene til prosjektet. Han mener nettverksbygging er helt avgjørende.

- Det er noe man bør starte med så tidlig som mulig. Work in Trondheim skal være et grunnleggende nettverk

WORK IN TRONDHEIM

• 2 ansatte på fulltid, med kontor på Digs.

• Skal jobbe for å beholde utenlandsk kompetanse i regionen, samt rekruttere nye hoder.

• Arrangerer ”International meet-ups” hver måned på Digs. Et uformelt møtested der utenlandsk kompetanse kan treffes, bygge nettverk, diskutere jobbmuligheter og løse felles utfordringer.

• Bak prosjektet står sammenslutningen Trondheimsregionen, NTNU, Trøndelag fylkeskommune og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Equinor, Autronica, Arm, SpareBank1 SMN og Sintef er partnere fra næringslivet.

som man kan utvikle og bygge videre på, sier han til Midtpunkt.

Del Pozo kommer opprinnelig fra Bolivia og var innom Sverige før han havnet i Trondheim.

- Noen føler seg som outsidere, men det trenger ikke å være slik. Majoriteten har akademiske kvalifikasjoner som næringslivet er svært interessert i. Det handler om å legge enda bedre til rette for at de møtes, fastslår han.

BOLIVIANSK AMBASSADØR.

Gabriel del Pozo, phd-kandidiat i structural engineering ved NTNU, mener nettverksbygging er helt avgjørende.

- Det er noe man bør starte med så tidlig som mulig. Work in Trondheim skal være et grunnleggende nettverk som man kan utvikle og bygge videre på.

IRANSK AMBASSADØR. - Vi skal hjelpe virksomheter når de rekrutterer utenlandsk arbeidskraft – gjøre prosessen smidig og god for både bedriften og personen, sier Soudabeh Khodambashi, enterprise architect i Trondheim kommune.

VÆR PROAKTIV

- Jeg har bodd i en rekke byer over hele verden, så jeg vet at å starte fra scratch et helt nytt sted kan være en tøff oppgave.

Det forteller Soudabeh Khodambashi, enterprise architect i Trondheim kommune og en av støttespillerne til Work in Trondheim. Noe av det første den iranske kvinnen gjorde da hun kom til Norge, var å prøve seg på ski.

- Det gikk ikke så veldig bra, men det handler om å kaste seg ut i det.

Være proaktiv i alt du gjør, smiler hun.

- Hva blir din oppgave i dette prosjektet?

- Det er flere, men den viktigste er å linke næringsliv og utenlandsk kompetanse enda tettere. Legge til rette for at de snakker godt sammen. Oppdage hverandre så tidlig som mulig, rett og slett. Vi skal hjelpe bedrifter når de rekrutterer utenlandsk arbeidskraft, og gjøre prosessen smidig for både bedriften og personen, sier hun til Midtpunkt.

Tormod Igelø Ellingsen I 2024

Kortreiste råvarer til årets julebord

Carl Johansgt. 5, Trondheim, Norway

Tlf. 73 56 89 00 • e-post: booking@2rok.no • www.toromogkjokken.no

MINILAGER

Firmaavtale på minilager

Oppvarmet og ventilert

Kameraovervåking

Drive Thru minilager for høyfrekvent bruk

Tiller, Fossegrenda og Leangen

Gratis lån av jekketralle og varevogner

Åpent 6 – 24

Ingen bindingstid

Lager fra 1m2 – 40m2

Lageret har også gratis fasiliteter som vareheis, toaletter og vareautomat.

iboks.no

Les mer her:

Etablererpris for innovasjon og vekst

Adolf Øiens Fond for Næringsutvikling har siden 2009 støttet oppstartsbedrifter med Etablererstipendet, en pris som belønner innovative prosjekter med vekstpotensial og fokus på bærekraft.

TEKST: Karen Gunnes

FOTO: Maren Terese Forsbakk, Lykt Foto & Film

Totalt er det delt ut nærmere 17 millioner kroner til 35 bedrifter i Trondheim og omegn.

– Vi er stolte av å støtte fremtidsrettede prosjekter som bidrar til både økonomisk vekst og bærekraft. Vårt mål er å hjelpe gründere med å realisere sine visjoner og bidra til å styrke næringslivet i regionen, sier Gry Haug Binde, daglig leder i Adolf Øiens Fond.

Binde forklarer at hvert år velges tre nyskapende virksomheter som mottar stipendet, basert på en grundig søknadsprosess.

– Vi ser etter oppstartsbedrifter som ikke bare har en sterk forretningsidé, men som også har potensial til å skape arbeidsplasser og fremme bærekraftig utvikling, sier hun.

Kravene inkluderer at bedriften er etablert av personer med fullført mastergrad innen økonomi eller teknologi, primært fra NTNU, og at forretningskonseptet bidrar til positiv utvikling i regionen.

Fondet legger også stor vekt på FNs bærekraftsmål, som spiller en sentral rolle i vurderingen av prosjektene.

– Bærekraft er en avgjørende faktor for oss. Vi ser etter løsninger som ikke bare er lønnsomme, men som også har en positiv innvirkning på miljøet og samfunnet. Dette er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer, sier Binde til Midtpunkt.

Årets prisutdeling ga tre bedrifter 600.000 kroner hver, noe som ifølge Binde vil gi dem mulighet til å realisere viktige milepæler.

– Denne økonomiske støtten kan være avgjørende for mange gründere i en tidlig fase, og det gir dem et løft til å vokse videre. Vi ønsker å være en katalysator for langsiktig vekst og innovasjon i regionen, oppsummerer Gry Haug Binde i Adolf Øiens Fond.

STYRER SKUTA. Gry Haug Binde er daglig leder for Adolf Øiens Fond. Foto: Maren Terese Forsbakk / Lykt Foto & Film

Fra

i

i

In-Motion Technologies, Kjell Bjarne Jacobsen og Lars Adde; Ocean Access, Andreas Mauritzen og Fredrik Lilleøkdal; AIMSES, Kristian Rathe og Hossein Ehya, og daglig leder i Adolf Øiens Fond, Gry Haug Binde.

Revolusjonerende behandling av cerebral parese

Ved å kombinere medisinsk ekspertise og kunstig intelligens, jobber In-Motion Technologies for å revolusjonere diagnostisering og behandling av cerebral parese (CP). Med støtte fra Adolf Øiens Etablererstipend er selskapet på vei til å utvikle en løsning som kan forandre liv.

In-Motion Technologies, etablert av Kjell Arne Jacobsen og Lars Adde, har som mål å forbedre livene til barn som rammes av cerebral parese (CP). CP er en nevrologisk tilstand som påvirker motorisk funksjon og rammer rundt 0,2 prosent av alle nyfødte barn. Behovet for tidlig diagnostisering er avgjørende, da barnas hjerne har stor evne til omstilling de første leveårene. Tidlig behandling kan forhindre tap av funksjon og komplikasjoner, men dagens diagnostiseringsprosess tar ofte altfor lang tid.

– Ideen bak In-Motion Technologies kommer fra medisinsk fagmiljø på St. Olavs Hospital, forteller Jacobsen.

– Tidlig på 2000-tallet innså man at diagnostiseringen av CP tok for lang tid, noe som var belastende for både barnet og familien. Dette førte til at viktig tid for optimal behandling gikk tapt.

I 2014 begynte forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU å utforske bruken av kunstig intelligens (KI) som en løsning på denne utfordrin-

gen. Forskningen har vært så vellykket at den har plassert Trondheim i verdensledende posisjon innen dette feltet. Det er denne forskningen som utgjør grunnlaget for In-Motion Technologies.

Med støtte fra Adolf Øiens Minnefond er selskapet nå godt posisjonert til å ta neste steg. – Støtten fra fondet har vært avgjørende, sier Jacobsen. – De var de første som trodde på oss, og det har åpnet dører til finansiering fra Forskningsrådet og andre kilder.

JUBEL.

venstre: Regionsjef

DNB/styreleder

Adolf Øiens Fond, Rigmor Bråthen;

In-Motion Technologies har store ambisjoner for fremtiden. Om fem år håper selskapet å være CE-sertifisert og klar til å lansere sin programvare internasjonalt. På lengre sikt ønsker de å befeste Trondheim som et verdensledende miljø innen medisinsk teknologi, med KI som en sentral komponent. Suksessen til selskapet vil ikke bare skape nye arbeidsplasser, men også styrke regionens næringsliv gjennom behovet for dyktige underleverandører.

Til andre gründere som er i startfasen, har Jacobsen et klart råd: – Sett dere høye mål, men vær realistiske. Definer overkommelige skritt på veien, og bruk ressursene deres forsiktig. Ha stålfokus på kostnadene i oppstartsfasen.

STORE AMBISJONER FOR FREMTIDEN.

In-Motion Technologies, her ved Kjell Bjarne Jacobsen og Lars Adde, har store ambisjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Overvåker havet med ny droneteknologi

Med en innovativ havdrone, har Ocean Access som mål å revolusjonere måten vi samler inn havdata på. Selskapet ønsker å gjøre havovervåking mer effektiv og tilgjengelig for en bærekraftig fremtid.

Ocean Access ble etablert i 2020 av Andreas Mauritzen og Fredrik Lilleøkdal mens de studerte ved NTNUs Entreprenørskole. Deres felles interesse for havteknologi og utfordringer knyttet til innhenting av data fra havet førte til utviklingen av en ny løsning for å kommunisere med undervannssensorer.

– Dagens metoder for overvåkning av havet er svært kostbare og lite skalerbare, forteller Mauritzen. –Vi ønsket å gjøre det enklere og mer økonomisk å samle inn havdata, slik at selskaper som opererer til havs kan ta bedre beslutninger og forvalte havressursene mer bærekraftig.

Havdronen som selskapet har utviklet kan operere både på havoverflaten og under vann, og gir mulighet for å utføre miljømålinger på ulike dybder. Ved hjelp av kunstig oppdriftskontroll kan dronen dykke ned og unngå utfordringer som bølger

og begroing, noe som gjør den i stand til å operere over lengre tid uten tilsyn. – Havet dekker 70 prosent av jordkloden, men vi har fortsatt svært begrenset innsikt i det som skjer under havoverflaten, sier Mauritzen. – Dette må vi endre, spesielt med tanke på den økende aktiviteten i havområdene våre.

Etablererstipendet på 600.000 kroner fra Adolf Øiens Fond blir avgjørende for Ocean Access sin utvikling. Midlene gir selskapet mulighet til å gjennomføre pilotprosjekter som validerer teknologien i ulike anvendelser, uten å miste fremdrift mot en fremtidig lansering. – Det gir oss også en finansiell buffer som er viktig i denne fasen, fortsetter Mauritzen. –Stipendet er en stor anerkjennelse av det vi har oppnådd så langt, og motiverer oss til å fortsette utviklingen.

Om fem år håper gründerne å ha flere hundre droner i drift som

samler inn viktige vannkolonnedata for kunder som fiskeoppdrettere, forskningsinstitutter og offshoreindustri

– Vi ser for oss å tilby både fysiske droner og verdifulle datatjenester som gir innsikt i marine miljøer, sier Mauritzen. Videre ønsker selskapet å samarbeide med andre undervannssystemer for å utvide bruksområdet, inkludert overvåkning i olje- og gassindustrien.

Sikter globalt

AIMSES startet som et forskningsprosjekt ved NTNU, og tar mål av seg i sikre en ledende posisjon innen tilstandsovervåkning av elektriske maskiner.

AIMSES ble etablert på grunnlag av et behov for mer pålitelige og ikkeinvasive løsninger for tilstandsovervåking i kraft- og transportindustrien. Selskapet har sin opprinnelse i doktorgradsforskningen til Hossein Ehya ved NTNU, der teknologi for overvåkning av elektriske maskiner ble utviklet. Etter seks års forskning, med støtte fra NTNU Technology Transfer AS, har AIMSES sikret immaterielle rettigheter, inkludert to patenter som er sentrale for selskapets teknologi.

- Motivasjonen bak AIMSES var å møte utfordringen med å oppdage feil i maskiner før de forårsaker større

VIKTIG FOR VIDERE

UTVIKLING. Andreas

skader, noe som kan føre til nedetid og økonomiske tap for bedrifter, forteller Kristian Rathe i AIMSES.

Selskapet har også fått støtte fra aktører som Norges forskningsråd og NTNU Discovery, noe som har gjort det mulig å utføre feltprøver med industripartnere som Statkraft og Aker BP. Disse prøvene har bekreftet at AIMSES-teknologien fungerer under krevende forhold, og at systemet kan bidra til å redusere nedetid og optimere vedlikeholdsplaner i bransjer som vannkraft og olje/gass-sektoren.

økonomisk vekst og talentutvikling. Gjennom samarbeid med NTNU og lokale industripartnere bidrar selskapet til utviklingen av både teknologi og arbeidsplasser i regionen. AIMSES ønsker å være en drivkraft for bærekraftig industriell praksis, og våre løsninger støtter bedrifter i å redusere energisløsing og forbedre driftseffektivitet, oppsummerer Rathe.

Mauritzen og Fredrik Lilleøkdal i Ocean Access er klare for å ta det lange og tålmodighetskrevende gründerløpet.

For andre gründere har Mauritzen noen klare råd: – Finn et viktig problem å løse, bygg et sterkt team, og vær tålmodig, men målrettet. Tenk også på salg fra første dag, råder han. Med innovative løsninger og høye ambisjoner, er Ocean Access godt posisjonert til å bli en ledende aktør innen havteknologi og bidra til både bærekraft og økonomisk vekst i regionen.

- Støtten fra Adolf Øiens Fond spiller en viktig rolle i å fremme både den tekniske og forretningsmessige utviklingen av AIMSES. Finansieringen styrker selskapets vekstambisjoner og gir mulighet til å videreutvikle selskapets teknologi og utvide vår tilstedeværelse i markedet, sier Rathe og fortsetter: - AIMSES sitt bidrag til Trøndelag-regionen handler ikke bare om teknologisk innovasjon, men også om å fremme

AIMSES har ambisjoner om å bli en global leder innen tilstandsovervåkning for elektriske maskiner. Selskapet har allerede planer om å utvide sitt marked til Europa, NordAmerika og Asia, med et kontinuerlig fokus på å utvikle bedre løsninger for andre industrier som offshore vind, marine og elektriske kjøretøy.

Til andre gründere som står i startfasen, anbefaler AIMSES å validere produktet tidlig og bygge et sterkt nettverk med bransjeeksperter og mentorer. – Det er viktig å være utholdende og holde fast ved den langsiktige visjonen, mener Rathe og Ehya.

TEKNOLOGI MED STORT POTENSIAL. Kristian Rathe og Hossein Ehya utvikler smart teknologi gjennom selskapet AIMSES.

Norges viktigste kultureksport?

“Norwegian Black Metal” er et verdensomspennende sjangerbegrep, som står like stødig i dag som da det oppstod i forbindelse med drap og kirkebranner på starten av 1990-tallet. Sånn blir det mye penger av.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

Norsk svart metal er i 2024 et stuerent og særegent fenomen innen norsk musikk- og kulturliv. Sjangeren er også en av landets viktigste og mest lukrative musikkeksportartikler. Gjennom de siste 30 årene har band som Burzum, Mayhem, Darkthrone og Satyricon, for å nevne et lite knippe, tjent adskillige titalls millioner kroner på sine utgivelser og utstrakt turnévirksomhet globalt.

På Rockheim kan du fra september og ut 2025 få med deg den prisbelønte utstillingen ”Dårlig Stemning”, som tar for seg framveksten av denne særnorske sjangeren.

MØRKT DYPDYKK

- Vi ønsker å tiltrekke oss et stort og bredt publikum til utstillingen vår her på Rockheim. Ikke bare de som er interessert i musikksjangeren spesielt, men også de som har lyst på et dypdykk ned i selve fenomenet black metal generelt, sier MarteKine Sandengen, som er utstillingsansvarlig.

Hun jobber til daglig ved Nasjonalbiblioteket der utstillingen ”Dårlig Stemning” var særdeles godt besøkt i 2022-2023. Nå har den kommet til rockehovedstaden Trondheim.

- Det handler ikke utelukkende om musikk med andre ord? Det er også et vindu inn mot nær samtidshistorie?

- Helt klart. Vi søker å trekke linjene fra det som en gang var en snever subkultur i Norge, til den verdensomspennende eksportartikkelen som norsk black metal er i dag. Hele den mørke, og til tider brutale reisen, på godt og vondt, sier Sandengen til Midtpunkt.

MØRK REISE. - Vi søker å trekke linjene fra det som en gang var en snever subkultur i Norge, til den verdensomspennende eksportartikkelen som norsk black metal er i dag, sier utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen.

KUNNSKAP

Inne i utstillingslokalene i fjerde etasje på Rockheim henger klenodier fra sjangerens spede begynnelse: førsteutgaver av LP-plater, håndskrevne tekster og konsertplakater. Lydspor fra ymse utgivelser sper på stemningen. Lengre inn spilles nyhetssendinger fra NRK og TV2 fra 90-tallet om kirkebranner, knivdrap og rettsaker.

- Du trenger ikke være et ihuga metallhode for å få noe ut av det som skjer her?

- Nei, og det var noe vi bestemte oss for tidlig i arbeidet med ”Dårlig

DJEVELSK GOD UTSTILLING. Arnfinn Stendahl Rokne, museumsdirektør ved Rockheim, tror ”Dårlig Stemning” kommer til å treffe godt.

Stemning”. Det skal handle om musikk, men det skal også dreie seg om kunnskap rundt samtiden og utviklingen. Hvorfor og hvordan fenomenet norsk svart metall vokste til et globalt salgsfenomen, forteller hun.

- Er denne kunnskapen overførbar til andre næringer?

Sandberg tar en tenkepause.

- Vanskelig å si, men jeg tror det ligger mye lærdom i utstillingen for aktører innen mainstream også, avslutter Sandberg.

Heksene kommer i 2026

I forbindelse med åpningen av utstillingen på Rockheim, presenterte produksjonsselskapet Herstory fra Trondheim klipp fra den kommende filmen HEX.

De siste årene har regissør Maja Holand i Herstory fulgt det omdiskuterte svartmetallbandet Witch Club Satan, som består av tre kvinner. En uvanlig svart blomst som skiller seg ut i det som tradisjonelt har vært en gubbete sjanger.

- Det har vært en særdeles spennende reise å følge bandet, både privat og på turne, sier Holand som debuterer som langfilmregissør med HEX.

Herstory fra Trondheim har tidligere produsert blant annet den prisvinnende dokumentaren Bunadsgeriljaen.

HEKSER PÅ FILM. Produksjonsselskapet Herstory fra Trondheim har fulgt det omdiskuterte svartmetallbandet Witch Club Satan, som består av tre kvinner. Filmen HEX har forventet kinopremiere i 2026. Foto: Andre Tribbensee

SATANISK SUKSESS

- Slett ikke alt med norsk svart metall er positivt. I starten var det enkeltindivider som brente kirker og begikk drap. Mange mener musikken kun er uutholdelig støy, og flere har sikkert lite til overs den sataniske estetikken

HEX er i tillegg del av et innovasjonsprosjekt der Herstory samarbeider med Sintef Digital.

- Vi har sett på hvordan ny lydteknologi – spatial lyd – kan forbedre film. Tradisjonell filmlyd er ofte begrenset til mono, stereo eller surround. Vi jobber med 360-graders lydopplevelse, mer slik vi hører i virkeligheten, sier produsent Mari Nilsen Neira i Herstory.

Filmen HEX er inne i den siste innspillingsfasen, med forventet kinopremiere i 2026.

som kommer til uttrykk visuelt og i tekstene til bandene. Men dersom man ser det større bildet, så snakker vi om gründere og entreprenører innen musikk som løftet en liten norsk subsjanger opp til en verdenssuksess, sier Arnfinn Stendahl Rokne,

museumsdirektør ved Rockheim.

- Du tror ”Dårlig Stemning” kommer til å bli godt besøkt?

- Absolutt. Jeg gleder meg til å se interessen, legger han til.

Styreansvar

Det er ikke mangel på tabloide medieoppslag om styreansvar. Men hva er styreansvar og hvor farlig er det egentlig? Og kanskje viktigst, hvordan kan du på best mulig måte regulere risikoen for ansvar?

AKSJESELSKAPET

Aksjeselskapet er den vanligste måten å drive næringsvirksomhet på, hvor eiernes ansvar for selskapets gjeld og forpliktelser er begrenset. Dette skaper et klart skille mellom selskapets og eierens finansielle ansvar, og beskytter personlige eiendeler mot kreditorkrav.

Aksjeloven gir klare og ufravikelige regler for selskapets kapital, organisering og beslutningsprosesser, for å sikre pålitelighet og tillit i forretningsforholdet. Og man kan ikke avtale seg eller organisere seg bort fra aksjelovens regler! Eierne definerer selskapets formål og kapital, mens ledelsen, delt mellom styret og daglig leder, håndterer strategiske beslutninger og den daglige driften innenfor rammene eierne har

trukket opp. Aksjeloven har også tydelige regler om saksbehandling og dokumentasjon. Sentrale regler finner vi i aksjeloven kapittel 3, 5 og 6.

STYREANSVAR

Styreansvar, eller mer presist erstatningsansvar, er unntaket fra utgangspunktet om at kreditorene og andre må forholde seg til selskapet. Og styreansvaret går ut på at dersom særlig styremedlemmene eller daglig leder ikke har ivaretatt selskapets eller kreditorenes interesser på en forsvarlig måte, så kan tillitspersoner pådra seg et personlig erstatningsansvar. Reglene om styreansvar finner vi i aksjeloven kapittel 17.

Det er samtidig en terskel for når man kan pådra seg personlig erstatnings-

ansvar, og et ansvar betinger at man har handlet med forsett eller uaktsomt. Dette betyr at tillitspersonen må ha opptrådt på en måte som er klanderverdig eller uforsvarlig ut fra alminnelige forventninger til opptreden og etterrettelighet.

RETTSPRAKSIS

Det er relativt mange dommer relatert til styreansvar. Terskelen for å bli dømt til personlig erstatningsansvar er likevel ganske høy, forutsatt at man utfører vervet sitt forsvarlig. Det er ofte vesentlig for utfallet i en sak om man kan dokumentere at beslutningene er basert på et forsvarlig beslutningsgrunnlag og at styret har gjort forsvarlige vurderinger. Den overordnede oppsummeringen fra rettspraksis er videre at det er lettere å komme i ansvar

der man har unnlatt å foreta vurderinger eller ivaretatt saksbehandlings- og dokumentasjonskrav, enn at man har foretatt vurderinger som i ettertid viser seg å være forretningsmessig ukloke.

Typiske tilfeller hvor man blir erstatningsansvarlig, er situasjoner hvor det er tatt unødig risiko, gitt uriktig eller ufullstendig informasjon eller der grunnleggende krav til rolle- og ansvarsdeling eller saksbehandling og dokumentasjon er satt til side.

RISIKOHÅNDTERING

Selskapet kan selvsagt tegne en styreansvarsforsikring, men det kan samtidig ikke være en sovepute!

Aksjeloven trekker opp de rammene dere må forholde dere til og handlingsrommet dere har. For å regulere risikoen for styreansvar, er vår beste anbefaling at selskap og styremedlemmer setter seg inn i og følger de ufravikelige reglene i aksjeloven. Dette handler om at man må diskutere hvordan styret og daglig leder i selskapet skal samhandle, og hvordan styrets arbeid og vurderinger skal dokumenteres. Selskap som lykkes med dette, har de beste forutsetningene for å regulere risikoen for styreansvar.

Artikkel skrevet av partner Siri Merethe Rønning og advokat Ingrid Wedø, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

Er bedriften din godt nok sikret mot svindel?

Her er ekspertenes beste råd

Utenkelig at bedriften din vil bli utsatt for svindel?

Da må du tro om igjen. Svindel er nemlig en utfordring som vokser i rekordfart. Få med deg disse rådene for hvordan du sikrer bedriftens digitale verdier – og hva du skal gjøre dersom uhellet først er ute.

Norske bedrifter lagrer store mengder data digitalt, alt fra kundelister til økonomirapporter.

Marianne Hove Solberg, informasjonssikkerhetsansvarlig i SpareBank 1 SMN, understreker viktigheten av å beskytte disse verdiene. Men hvordan gjør du det?

Hove Solberg trekker fram Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sine tiltak:

• Installer sikkerhetsoppdateringer raskt, og gjerne automatisk.

• Begrens tilganger, og ikke gi sluttbrukere administratorroller.

• Bruk sterke passord og multifaktorautentisering. Det gjør det vanskelig for svindlere.

• Fjern eldre IKT-produkter, oppdaterte verktøy gir bedre sikkerhet.

• Tillat kun godkjent programvare, som beskytter deg mot uautoriserte applikasjoner.

Hove Solberg påpeker samtidig at digital sikkerhet handler mye om kultur og bevissthet. Det er viktig at alle ansatte har informasjonssikkerhet på agendaen. Gode rutiner kan kanskje virke tidkrevende, men de sparer bedriften for både risiko og tap i det lange løp.

SLIK UNNGÅR DU FAKTURASVINDEL

Mange svindelforsøk starter med en falsk faktura eller e-post. Har du klare retningslinjer for hvordan fakturaer behandles, og hvilke steg som må følges før en betaling godkjennes? Hvis svaret er «ja», kan du avdekke svindelen i tide.

Tom Espen Weie, fagansvarlig for svindel og økonomisk kriminalitet i SpareBank 1 SMN, har noen konkrete råd:

• Opprett dobbel godkjenning i nettbanken. La to personer bekrefte betalinger.

• Innfør god dialog og klare rutiner mellom ledelse og regnskapsførere, spesielt ved store beløp og utenlandsbetalinger.

• Avstem fakturaer og betalingskrav mot bedriftens reelle bestillinger og leveranser.

• Vær ekstra oppmerksom i perioder med lav bemanning eller ferieavvikling. Svindlere utnytter ofte slike sårbare perioder.

HVA GJØR DU HVIS UHELLET ER UTE?

Hvis du blir utsatt for svindel er det avgjørende å handle raskt. Ta kontakt med banken umiddelbart for å stoppe eventuelle

betalinger. Informer også ansatte og samarbeidspartnere om situasjonen. Dersom du er hacket bør du kontakte kompetente IT-eksperter for å begrense skaden og gjenopprette systemene dine.

Visste du at det finnes cyberforsikring? Den kan dekke tapte inntekter og kostnader for å rekonstruere systemene dine – og gi deg en ekstra trygghet dersom bedriften blir utsatt for cyberangrep.

Å beskytte bedriftens digitale verdier krever kontinuerlig arbeid og bevissthet. Forebyggende tiltak, gode rutiner og en sterk sikkerhetskultur kan være forskjellen mellom en trygg hverdag og en kostbar svindel.

MARIANNE HOVE SOLBERG er informasjonssikkerhetsansvarlig i SpareBank 1 SMN.

BLUESTREAK INNOVATIONS AS John Raaum CEO

John.raaum@bluestreakinnovations.com www.bluestreak-innovations.com

Tlf: 93 42 00 86

Bluestreak Innovations AS er et nystartet innovasjonsselskap som tilbyr SaaSløsninger hvor kunder henter ut resultater og lønnsomhet i grensesnittet mellom toppline, bunnlinje og bærekraftsmål. Med utgangspunkt i operasjonelle data fra eksisterende styringssystemer, gjeldende krav og standarder og med bruk av kunstig intelligens, gjør vi det enkelt å balansere bærekraft og økonomi.

Vårt mål er at våre kunder tar lønnsomme og bærekraftige beslutninger som er både målbare og kvantifiserbare.

HEATEXP AS

Ailing Seah-Langeland

Daglig leder

Ailing@heatx.no www.heatexperience.no

Heat Experience batteridrevne varmeklær er utviklet for deg som oppholder deg i kulde. Enten om det er fordi du vil, eller fordi du må. Enten fordi du elsker friluftsopplevelser, men kan leve uten kulden, eller fordi du må arbeide eller holde ut i kalde forhold. Vi jobber for å designe og utvikle trygge produkter av høy kvalitet som gir deg komfort og varme i hverdagen, der du er, når du trenger det.

EIE EIENDOMSMEGLING AS

Alexander Reitan Salgssjef ar@eie.no http://www.eie.no

Tlf: 93206768

Eie Eiendomsmegling i Trondheim tilbyr profesjonell og personlig eiendomsmeglingstjenester. Med dyptgående lokalkunnskap og et dedikert team, sikrer vi en smidig og trygg salgsprosess. Eie kombinerer moderne teknologi med tradisjonell kundeservice for å oppnå de beste resultatene for sine kunder. Anbefaler å ta en prat med oss og opplev oss som Premium Rådgiver selv.

GREENFOX MARINE AS

Erling Aspen

Daglig leder/CEO erling.aspen@greenfox.no www.greenfoxmarine.no

Tlf: 913 29 145

GreenFox Marine ble etablert i 2020, og er en spin-off fra selskapet GreenFox, som ble etablert i 2016. Med utgangspunkt i teknologien innen styringssystemer til GreenFox og utvikling av høyoppløselig ultralydutstyr fra Aurotech Ultrasound AS ble ideen om å utvikle et system som kunne separere smolt på kjønn. GreenFox Marine har en teknologi som forbedrer produktiviteten og fiskevelferden ved hjelp av kunstig intelligens og ultralyd med medisinsk kvalitet.

Blue Future Holding eier nå alle aksjer.

SIMENS ISBAR AS

Simen Wågen

Daglig leder/eier simen@simensisbar.no www.simensisbar.no

Tlf: 920 13 072

Nå gleder vi oss til 2025! Etter 10 spennende og magiske år i denne vakre byen vår har vi hatt mange oppturer og nedturer, men hele tiden hatt fokus på å skape glede og fornøyde kunder. Når vi ser oss litt bakover, har vi vært på 11 steder i byen vår, men nå har vi 100% fokus på Isbaren på Brattørkaia. Som en spennende nyhet for 2025 er enda mer fokus på servering ute i bedrifter.

PROFILERING

KULSTAD MASKIN AS Morten Kulstad Daglig leder morten@kulstadmaskin.no www.kulstadmaskin.no

Tlf: 951 29 496

Med base på Verdal importerer og selger Kulstad Maskin et bredt utvalg av maskiner, utstyr og tilhengere over hele landet. Våre maskiner løser oppgaver innen vegvedlikehold, grøntskjøtsel, landbruk og transport. Firmaet har solid bakgrunn fra entreprenør innen drift og vedlikehold av veger og gater, og denne kompetansen bruker vi for å hjelpe kunden å finne de beste løsningene. Vi er en ledende leverandør av kjente merkevarer som Energreen, Reform og Brian James Trailers.

TRONDHEIM AREAL

Stine Solberg Daglig leder stine@trondheimareal.no www.trondheimareal.no Tlf: (+47) 91 66 15 74

Trondheim Areal er en av regionens ledende aktører innen næringseiendom, med en portefølje som inneholder næringseiendommer og utviklingsprosjekter innenfor kontor, handel og industri. Porteføljen er på over 80.000 m2 og er lokalisert langs hovedfartsåren på Tunga og på Tyholt. Selskapet ble etablert i 2020 med mål om å skape verdier gjennom svært fokusert kundeorientering og realisering av selskapets tomtebank i form av utvikling av nye prosjekter.

RL MOTOR MEDIA

Ronja Viktoria Ljøkjel Lund

Daglig leder/Digital markedsfører post@rlmotormedia.no https://rlmotormedia.no/ Tlf: +47 48121564

I en alder av 24 år driver jeg et lokalt markedsføringsbyrå litt sør for Trondheim. Med fagbrev som salgsmedarbeider og utdanning innen digital markedsføring hjelper jeg bedrifter med markedsføring i sosiale medier og innholdsproduksjon. Jeg tilbyr skreddersydde løsninger for hver enkelt bedrift etter behov og målsettinger. Å være på sosiale medier har aldri vært viktigere enn det er i dag og tiden fremover.

OPAK TRONDHEIM AS Knut Inge Rye Daglig leder opaktrondheim@opak.no www.opak.no Tlf: 98020385

OPAK Trondheim leverer prosjektog byggeledelse gjennom hele byggeprosessen, inkludert tidligfase-, energi-, miljø- og SHA-rådgivning. Med høy kompetanse og bred erfaring tilbyr vi skreddersydde løsninger til bygg-, anleggs- og eiendomsmarkedene i Trondheimsregionen. Vi bistår også privatpersoner og boligselskap med kontroll av byggearbeid, verdi- og tilstandsvurdering.

Velg OPAK Trondheim for en trygg prosjekthverdag!

DO IT WITH PASSION HOLDING AS Silje Landevåg Gründer

hei@diwp.no

www.diwp.no

Tlf: 402 24 084

Vi driver utvikling gjennom tre ulike forretningsområder: investeringer, markedsføring og mentoring.

DIWP Holding: Investerer i lønnsomme vekstselskaper med behov for markedskompetanse.

DIWP Academy: Mentoring for personlig vekst, karriereutvikling og nettverksbygging.

DIWP Marketing: Gründere, ledere og markedsførere sin beste samarbeidspartner. Byrået, ledet av Monica S. Bjøringsøy, tilbyr alt innen innholdsproduksjon, design, prosjektledelse og kompetanseheving.

Ta gjerne kontakt – det hadde vært gøy å utvikle oss sammen!

NORSK SENTER FOR FOLKEMUSIKK

OG FOLKEDANS

Tanja Holmen

Daglig leder/Direktør post@folkemusikkogfolkedans.no www.folkemusikkogfolkedans.no Tlf: 98 85 21 11

Norsk senter for folkemusikk og folkedans er et nasjonalt ledende fag- og formidlingssenter for folkemusikk og folkedans, som arbeider for å fremme, verne, og videreføre norske folkemusikk- og folkedanstradisjoner. Senteret er akkreditert som rådgivende organisasjon for UNESCO på vern og ivaretakelse av immateriell kulturarv. Senteret eier og forvalter en av de største samlingene av folkemusikk og tradisjonsdans i Europa. Kjerneområder: Arkivarbeid, forskning, formidling og prosjektarbeid. Representantskapet utgjør 75 organisasjoner, store deler av det organiserte folkemusikk- og folkedansmiljøet i Norge.

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: RISSA KRAFTLAG

Er vi klare for det grønne skiftet?

POLYALKEMI.NO

C/O L. JØRGENSEN INVEST AS Sindre Langberg

Daglig leder

post@polyalkemi.no www.polyalkemi.no

Tlf: 94072324

Polyalkemi.no er en nettbutikk som driver med salg av utstyr for additiv manufakturering; Produkter som feks 3Dskrivere, vinylkuttere, graveringsmaskiner, 3Dscannere og annet tilsvarende utstyr.

Polyalkemi er kjent for å ha Norges største utvalg innen sitt segment og leverer over hele landet, med hovedfokus på service, utvalg og rask levering. Vi leverer til alle segmenter, alt fra utdanning, privatkunder, oljeindustri, helse, dental, produksjonsindustri mm. I vårt lokale i Soknedal er det også showroom med utstilling av produkter og mulighet for å ta en prat med oss.

Verden trenger mer fornybar energi, men når nye planer lanseres, møter de ofte motstand. Et nylig eksempel er debatten rundt vindmøller i Mosvik og Leksvik. Norge har rike energiressurser, og i over 100 år har vannkraft, olje og gass vært viktige drivere for vår økonomi. Men nå kreves det et skifte – fra fossil til fornybar energi.

Kronprins Haakon sa nylig: ”Vi vet hva som må gjøres, men skiftet til fornybar energi skjer ikke raskt nok.”

Norge har unike muligheter til å produsere konfliktfri energi, blant annet gjennom solenergi. Bare i Trondheim er det potensial til å produsere over 1600 GWh årlig fra solcellepaneler – mer enn vindparken på Storheia. I de seks kommunene i Næringsforeningens nedslagsfelt er sol-potensialet rett under 2500 GWh – nok til å forsyne alle husholdninger!

Solenergi fungerer bedre i Norge enn forventet, takket være vårt moderate klima.

Selv om produksjonen er lav om vinteren, avlaster solcellene vannkraften resten av året. Det er en enkel og lønnsom løsning for både huseiere og næringsbygg, samtidig som det bidrar til å styrke vårt energinett.

PER-ARNE SÆTHER Konsernsjef, Rissa Kraftlag

Er du klar for å ta del i det grønne skiftet?

Vi hjelper deg gjerne med å finne den beste løsningen for ditt hjem eller bygg.

for Rissa kraftlag

Marvin Wiseth Per-Arne Sæther Styreleder Konsernsjef

Guri Knotten Administrerende direktør 913 49 007 guri@nitr.no

Eva Christin Wang Resepsjon/kontor 738 83 110 eva@nitr.no

Karen Gunnes Kommunikasjonsrådgiver Konst. dagl. leder Melhus 917 95 446 karen@nitr.no

Benjamin Berg Vollan Markedskoordinator 919 94 909 benjamin@nitr.no

Berit Rian Rådgiver 950 31 885 berit@nitr.no

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 annegrethe@nitr.no

Christian Haugen Næringsutvikler 482 39 948 christian@nitr.no

Svend Hov

Daglig leder NiT Midtre Gauldal 416 56 141 svend@nitr.no

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder 906 69 739 borge@nitr.no

Torgeir Sølsnes Markedssjef 901 57 799 torgeir@nitr.no

Torstein Langeland Næringsutvikler 954 61 157 torstein@nitr.no

Ingunn Rokseth

Daglig leder Nit Indre Fosen 918 01 506 ingunn@nitr.no

Mette Sollie Senior Advicer, ATA Carnet 416 05 355 mette@nitr.no

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig 986 66 596 kenneth@nitr.no

Haakon Ø. B. Wuttudal Mediedesigner/ produsent 482 75 646 haakon@nitr.no

Kaare Hagerup

Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik 400 06 037 kaare@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt?

Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1950 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

MIDTPUNKT 2024

ANNONSEFRIST UTGIS

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Karen Gunnes karen@nitr.no Mobil: 917 95 446

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere

Indre Fosen: Samarbeidspartnere Malvik: Samarbeidspartnere Melhus:

STAV HANDEL OG NÆRINGSPARK AS

Samarbeidspartnere Skaun:

Midtre Gauldal:

Nr. 6 1. desember desember

Vil du bli en bedre leder?

Vi hjelper deg VIDERE!

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Arbeidslivet er i stadig raskere endring, og behovet for oppdatert lederkompetanse øker. Med masterutdanning fra NTNU, får du faglig påfyll, nye faglige nettverk og en formell lederutdanning som tar deg videre i karrieren. Alle våre deltidsstudier er samlingsbasert og kan kombineres med jobb.

Se alle mulighetene på våre nettsider: www.ntnu.no/videre/master-i-ledelse

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs og studier av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå, innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre