Midtpunkt nr. 1 - 2025 by skipnes-as

midtpunkt

TEMA: KRAFTUTFORDRINGEN

LØSNINGENE FINNES I TRØNDELAG

ETABLERERSTIPENDET

Vi støtter gründervirksomhet og innovative prosjekter, som kan bli morgendagens vekstselskaper i Trondheimsregionen. Nå kan du søke om tilskudd på 600 000 kroner til ditt prosjekt.

Søk om tilskudd på oienfond.no

Søknadsfrist 31. mai

Arealize Versiro NaDeNo

Nordiq Products Syngens Lybe Scientific

ETABLERERSTIPENDET

2025

Vi støtter gründervirksomhet og innovative prosjekter, som kan bli morgendagens vekstselskaper i Trondheimsregionen. Nå kan du søke om tilskudd på 600 000 kroner til ditt prosjekt.

Søk om tilskudd på oienfond.no

Søknadsfrist 31. mai

Utgiver:

Tlf: 73 88 31 10

E-post: firmapost@nit.no

www.facebook.com/naringsforeningen www.nit.no

Det nytter ikke uten nett

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder

Foto: Kristoffer Wittrup

Senterpartiet marsjerte ut av regjeringskontorene med EUs fjerde energimarkedspakke som beleilig exitpåskudd. Kraftdebatten raser likevel ufortrødent videre, med krangel om strømprissmitte som følge av utenlandskabler, og om norsk natur skal ofres for at Norge skal levere mer kraft til et Europa som har tullet til egne kraftsystem.

I Trøndelag øker den politiske motstanden mot at norsk oljeog gassaktivitet til havs fremover skal tilgodeses med så mye kraft at det blir lite igjen til virksomheter på fastlandet. Imens sitter deler av regionens næringsliv med et reelt, og for mange akutt, problem. Som ikke løses av politisk styrte priser på kraft til husholdningene, Norges forhold til Europa eller hva som eventuelt kan komme av ny kraftproduksjon mange år frem i tid. I sum har jo ikke Trøndelag mangel på strøm per nå, selv om økende forbruk og lite ny produksjon ser ut til å medføre at vi om noen år kommer dit, vi også. Dagens problem i vår region er at vi ikke får fordelt strømmen godt nok ut til bedriftene som trenger den.

Uten tilgang på mer strøm vil næringslivet møte utfordringer med å redusere sine fossile utslipp, eller ut-

vide sin aktivitet. Områdene som ikke har nok tilgang på strøm, stiller bakerst i køen ved etablering av ny virksomhet. Bedrifter som klarer å omstille fra fossilt til elektrisk, og dermed reduserer utslippene sine, blir i større grad foretrukket som leverandør til både offentlig sektor og til stadig flere miljøbevisste forbrukere. Med andre ord: bedrifter med tilgang på fornybar kraft vinner konkurransen.

Regjeringens forslag om fastpris på strøm og lavere nettleie til husholdninger kan bety flere utfordringer for vårt næringsliv som ikke får samme tilbud. For mange husholdninger vil det nå være få incentiver til å spare strøm, styre sitt strømforbruk til tider hvor belastningen på nettet er lavere, eller til å erstatte strøm fra nettet med oppvarming med andre kilder. Dette kan trekke opp kraftprisen for næringslivet, og ikke minst gi utfordringer for hele kraftsystemet vårt.

En skal ikke ha mye politisk teft for å forstå at utvikling av et mer robust kraftnett ikke er en like stor valgkampvinner som lovnader om lav kraftpris til husholdningene sør for Dovre. I 2024 var gjennomsnittlig kraftpris i Trøndelag 33 øre, og snittet de siste fem år 34 øre. I Nord-Norge var prisene enda lavere. Lovnader

om ettårig fastprisavtale på 40 øre til husholdningene gir neppe de store velgerbevegelsene i vår region. I Næringsforeningen er vi mer opptatt av tilgang på kraft som en rammebetingelse for å skape arbeidsplasser og øke verdiskapingen i næringslivet. Da er vi helt avhengig av at det tas et krafttak for å bygge mer nett slik at strømmen kommer fram til riktig sted, til riktig tid.

Så kjære politikere: om dere er opptatt av verdiskaping, kan dere begynne å snakke mer om utvikling av kraftnettet? Hva med å gi våre nettselskap betingelser som gjør at de får bygd et mer robust kraftnett raskere, og forbrukerne incentiver til å redusere kraftbruken når kapasiteten i nettet er under press? Det vil komme folk og bedrifter i hele landet til gode.

Foto: Kristoffer Wittrup

Ny partner for NiT

- Vi er veldig glade, stolte og takknemlige for tilliten! Det sa NiT-direktør Guri Knotten da hun nylig signerte avtalen med foreningens nye hovedsamarbeidspartner, Equinor.

TEKST: Kenneth Stoltz

ITrønderstuai forskningssenteret

på Rotvoll stilte flere av de lokale Equinor-toppene på seansen, med plassjef Andreas Jagtøyen og seniorrådgiver teknologi Tor Ulleberg i spissen.

- Dette er en viktig avtale også for oss, bekreftet Jagtøyen og Ulleberg.

Landets desidert mest verdifulle selskap har nærmere 700 ansatte både på Rotvoll og på driftssenteret på Stjørdal, samt 150 ansatte på Tjeldbergodden. Teller man med alle i regionen som jobber offshore, nærmer man seg 2.000 Equinor-ansatte i Midt-Norge.

Selskapet er allerede den største samarbeidspartneren til både NTNU og SINTEF, og ønsker med NiTavtalen å ta en synligere og mer aktiv rolle mot regionens næringsliv.

- Vi synes det er viktig å fortelle om hva vi driver med, hvordan vi jobber med å bidra til å gjennomføre energiomstillingen som ligger foran oss, samtidig som vi skal opprettholde produksjonen på norsk sokkel med stadig mindre utslipp. Vi er også svært opptatt av å stimulere unge til realfag, og ikke minst til ledelse. Her tror vi at samarbeidet med Næringsforeningen vil kunne være positivt, oppsummerer Andreas Jagtøyen for Midtpunkt.

FORSKNINGSBASERT VERDISKAPING

La oss ta et 40 år langt tilbakeblikk. Da Equinor plasserte forskningssenteret sitt på Rotvoll i 1984 var det først og fremst på grunn av nærheten til NTNU og SINTEF. Energiselskapet bidrar med i størrelsesorden 200 millioner kroner årlig i støtte på ulike nivå og vis til de to akademiske høy-

borgene, og det er et mangeårig samarbeid som har lønt seg for alle parter. Aller mest for Norge.

Den kanskje viktigste teknologien utviklet sammen med SINTEF kommer fra flerfaselaboratoriet på Tiller. Statoil og Hydro la inn 400 millioner kroner i å bygge opp anlegget på 1990-tallet, og gevinsten er flere tusen milliarder kroner spart – som betyr større overføringer til Oljefondet.

- Ett av mange eksempler fra NTNU-samarbeidet er den helt sentrale rollen NTNU spilte i å utvikle LNG-teknologien (flytende naturgass) på Melkøya, sier Tor Ulleberg.

- Symbiosen mellom SINTEF og NTNU har gjort oss verdensledende, slår Jagtøyen fast.

På selskapsnivå har Equinor tre bein å stå på. Olje/gass-produksjonen er overlegent størst, men selskapets rolle i den grønne omstillingen betyr at fornybar og lavkarbon vies stadig større oppmerksomhet både i samfunnet og innad i konsernet.

- Enn så lenge er olje og gass hovedproduksjonen vår. Samtidig bruker vi store forskningsressurser i å ta kunnskapen vi har fra olje/gass inn i utviklingen av nye grønne teknologier. Det trengs enorme finansielle og forskningsmessige muskler for å gjennomføre energiomstillingen, for eksempel gjennom havvind og hydrogen, påpeker Jagtøyen.

Forskningen som foregår i de 12 mål store laboratoriene på Rotvoll er også avgjørende for at Norge har verdens mest bærekraftige produksjon av olje og gass. Her skapes nye løsninger som skal hjelpe Equinor mot netto null-målet innen 2050. En betydelig

andel av forskningsmidlene i selskapet dreies mot lavkarbon energibærere, forklarer Tor Ulleberg og kommunikasjonssjef Sverre Kojedal.

Equinor trenger hjelp for å nå dette målet, og også her spiller NTNU en helt sentral rolle.

Equinor inngikk en MOU med NTNU for et par år siden, der partene skal samarbeide om doktorgradsutdanning, mastergrader og andre aktiviteter for å få fram de gode kandidatene som selskapet er helt avhengig av på veien videre. Faktisk har hele 40 prosent av Equinors arbeidsstokk i regionen bakgrunn fra NTNU.

OPPMUNTRER UNGT LEDERSKAP

Rekrutteringsstrategien starter imidlertid en god stund før universitetsnivå. Energiomstillingen krever at Equinor finner de skarpeste hodene, derfor har det høy prioritet å stimulere ungdom til å jobbe med realfag. Et nytt nasjonalt teknologi- og vitensenter på Dora 2 vil nok bidra til å vekke interessen for realfag blant barn og unge, derfor er engasjementet for dette senteret stort i toppledelsen.

- Samtidig trenger vi unge folk som er nysgjerrige på å ta ledelse. Prosjektet «Ung frivillig» som vi kjørte under Ski-VM var et ledd i denne strategien. Å få fram flere unge som ledere er ett av områdene vi tenker det kan være fruktbart å samarbeide med Næringsforeningen om, så vi ser fram til å utforske mulighetene i avtalen vi nå har inngått, sier Kojedal, og peker på at Equinor er landets mest populære arbeidsgiver på teknisk side sammen med nettopp SINTEF.

NJORD-FELTET UTENFOR TRØNDELAGSKYSTEN.

Det planlegges for at Njord-feltet om noen år skal få kraft fra land via Draugenplattformen i Norskehavet og bli delvis elektrifisert. De årlige CO2-utslippene vil da reduseres med om lag 130.000 tonn. Ambisjonen er å doble produksjonen og produsere om lag like mye fra Njord som fram til nå, om lag 250 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet estimeres å være i produksjon til 2040-tallet. Foto: Even Kleppa/Equinor

UTFORDRINGER OG STØTTE

Equinor er til stede i mange land, men norsk sokkel er helt klart viktigst, og her skal det produseres i flere tiår fremover. Målet er å opprettholde produksjon på dagens nivå på en bærekraftig måte til 2035, men selskapet er åpne om at de ser noen utfordringer.

- For det første må vi kunne lete mer og utnytte reservoarene bedre. Dernest har vi en kraftig kostnadsvekst i bransjen som vil utfordre lønnsomheten på sikt. Vi skal hele tiden styrke oss på energieffektivisering og

produsere med lavere utslipp. Disse elektrifiseringsprosjektene kommer som en konsekvens av at utslippene skal reduseres med 50 prosent. Det siste punktet er at vi må ha støtte til virksomheten. Det er ikke alle politikerne her hjemme som vil at vi skal opprettholde produksjonen. Derfor er det så viktig for oss å være synlig og få fortalt om hva vi driver med, og virksomhetens betydning for næringslivet. Hovedbudskapet vårt er at vi driver kostnadseffektivt og bærekraftig, og skaper store verdier for samfunnet, sier ledertroikaen til Midtpunkt.

Equinor ASA

• Norges mest verdifulle selskap med en børsverdi på om lag 730 milliarder kroner

• Største eier er den norske stat gjennom Nærings- og fiskeridepartementet (67 prosent) og Folketrygdfondet (3,57 prosent)

• Omsetning 2024: USD 38,5 milliarder

• Produksjon i underkant av 2,1 millioner oljefatekvivalenter per dag i 2024

• Estimert produksjonsøkning på 10 prosent til 2027

• Er i dag den største leverandøren av energi til Europa

• Siste ringvirkningsanalyse viste at 126,5 milliarder kroner var innkjøp fra norske leverandørbedrifter

• Skal investere USD 5 milliarder innen fornybar og lavkarbon i perioden 20252027

• Ambisjon om netto nullutslipp i 2050

• 23.000 ansatte

SIGNERTE SAMARBEIDSAVTALE. Equinor er ny hovedsamarbeidspartner for Næringsforeningen. Plassjef Andreas Jagtøyen (t.v.) og seniorrådgiver teknologi Tor Ulleberg fra Equinor flankerer en strålende fornøyd NiT-direktør Guri Knotten. – Det er viktig for oss å være synlig og få fortalt bedre hva vi driver med og betydningen av vår virksomhet for næringslivet, forteller Jagtøyen og Ulleberg til Midtpunkt. Foto: Kenneth Stoltz

“

- Vi skal opprettholde produksjonen på norsk sokkel med stadig mindre utslipp.

UFATTELIG MYE ENERGI

Det er unektelig enorme tall i energiproduksjonen på norsk sokkel, som finansierer blant annet din og min velferd. I 2024 ble det produsert 241,2 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter på norsk sokkel, som tilsvarer 2.800 terawattimer (TWh). Equinor stod bak 183,55 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter som operatør, eller en energiproduksjon på 2.140 TWh.

- Jeg tror ikke folk helt skjønner hvor mye energi som produseres på norsk sokkel, skyter Kojedal inn.

Det er heller ikke alle som vet at Equinor er den største leverandø-

ren av energi til Europa. Mer enn 12 ganger det samlede energiforbruket i Norge, kraftkrevende industri inkludert, hentes opp fra havbunnen. I vår region er det Equinors driftskontor på Stjørdal som styrer produksjonen fra felt som Heidrun, Draugen og Njord –rundt 500.000 fat produseres her, og nærmere 8.000 årsverk går med til å drifte feltene om man legger sammen leverandører, underleverandører og Equinors egne ansatte.

- Samspillet mellom forskning og drift er utrolig viktig for oss, så vi ser på virksomheten på Rotvoll og på Stjørdal som ett selskap, der folk går litt imellom, forklarer Tor Ulleberg.

ENERGIDILEMMAET

Høy produksjon til tross – energileverandøren Equinor skal som kjent selv strekke ledningene inn fra sokkelen for å hente landstrøm, primært fra vannkraft, og det skjer ikke uten at dilemmaer og konsekvenser for både næringslivet og husholdningene blir gjenstand for debatt.

- Vi erkjenner de vanskelige problemstillingene rundt en mulig fremtidig kraftmangel i enkelte regioner av landet, sier Jagtøyen.

Per i dag jobbes det med to større elektrifiseringsprosjekter i MidtNorge. Njord og Draugen bygges nå, mens på det andre prosjektet i Nærøysund sendes det konsesjonssøknad for det elektriske anlegget på land i disse dager.

- Næringslivet er opptatt av energi, og det er fullt ut forståelig med frustrasjon om man havner i kø og ikke får strømmen man trenger for utvikling og vekst i bedriften sin. Samtidig

er det en kjensgjerning at Norge skal redusere utslippene fra denne sektoren. Kostnadene ved CO2 vet vi kommer til å øke, og det vil påvirke lønnsomheten. Hvis vi ikke reduserer utslippene, får vi ikke markedet –dette er også en del av bildet. Men vi jobber for å bli litt bedre hver dag. Å løfte debatten og få inn ulike perspektiver på disse dilemmaene er viktig for både oss og samfunnet rundt oss, sier Kojedal.

INDUSTRI PLUSS KAPITAL

Ringvirkningsanalysen som Equinor gjennomførte høsten 2024 viste at selskapet brukte 126,5 milliarder kroner på innkjøp fra norske leverandører året før. Noe av dette kom også regionale leverandører og forskningspartnere som Aker Solutions, Oceantech og nevnte NTNU og SINTEF til gode. Litt mindre kjent er det at Equinor har et miljø lokalt rettet mot startups som får relevante oppdrag, samt et

venturemiljø på 10-12 personer basert på Rotvoll som finsikter interessante caser i teknologisektoren.

- Det finnes ikke langsiktig nok venturekapital i Trondheim, noe som er et hinder for å ta ut potensialet i ideer som skapes i teknologihovedstaden. Vi mener det er viktig for teknologibyen Trondheim at mer av teknologien tas ut i praksis, og da er industri pluss kapital en nøkkel. Equinor kan ved hjelp av venturemiljøet vårt ta på oss en enda større rolle i å få flere til å bruke start ups, scale ups og skape et marked. Forhåpentligvis vil alle parter tjene på det, for i et lengre perspektiv er denne regionen et vekstområde for oss. Vi håper å finne mer olje og gass, og investeringene her vil bli betydelige også fremover, avslutter Equinor-toppene Anders Jagtøyen, Tor Ulleberg og Sverre Kojedal.

BÅRD LUDVIG THORHEIM (HØYRE)

Iinnvalgt stortingsrepresentant fra Nordland, og energi- og miljøpolitisk talsperson for Høyre. Foto: Stortinget

- Nok kraft og nett er prioritet nummer én

Energieffektivisering. Nettutbygging. Nordisk kraftsamarbeid: Arbeiderpartiet og Høyre er enige om de store linjene. Men det er viktige forskjeller også. Midtpunkt har fått leder for Stortingets Energi- og miljøkomité, Ingvild Kjerkol (Ap), og Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Bård Ludvig Thorsheim, i tale om kraftsituasjonen for regionens næringsliv.

TEKST: Børge Beisvåg

- Hvilke grep vil Høyre gjøre for å raskt kunne ta ut mest mulig av vårt energieffektiviseringspotensial?

- Nettutvikling er en av de største utfordringene for kraftkrevende industri og annet næringsliv i regionen. I programmet vårt åpner vi for å forskuttere utbyggingen av nettet ut ifra forventet forbruk, slik at vi kommer fortere i gang med nettutbygging. Vi har i tillegg en langt mer offensiv politikk enn Støre-regjeringen for å få gitt konsesjon til mer vann-, vind og solkraft frem mot 2030 og forbi det. I kombinasjon vil Høyres politikk slå svært positivt ut for mer tilgang til kraft for bedriftene i regionen.

- Hvilke er Høyres viktigste grep på kort sikt for å sikre tilgang på nok strøm til næringslivet?

- Nett har vi vært inne på. Men vi må opprettholde kraftoverskuddet. Da trenger vi en reform av konsesjonssystemet for raskere behandling av kraftsøknader. Vi går inn for å lempe noe på vernebestemmelsene i verna vassdrag samtidig som vi ivaretar verneverdiene. Her vet vi at det er lokal støtte for en konsesjonssøknad

for Verdalsvassdraget. Vi vil begrave Støre-regjeringens skattesjokk-politikk på kraftbransjen, og gjenopprette tilliten til å investere i vindkraft og andre kraftformer i Norge. Og vi har i alternativt statsbudsjett bevilget en pott for realisering av marginalt lønnsomme solkraftprosjekter.

- Og på lengre sikt: hvordan vil Høyre sikre nok kraft og effekt til bedriftene i regionen?

- Det viktigste i tillegg til bedre nett og ny kraftproduksjon er effektoppgraderinger av vannkraften. På lengre sikt vil vi åpne for innslag av andre lagringsløsninger som balanserende batterier i nettet og hydrogenproduksjon. Det er også viktig med teknologiutvikling for mer lønnsom havvind, samt holde muligheten åpen for kjernekraft.

- Vil energisamarbeid med våre nordiske og europeiske naboer bli viktigere fremover, og hva er Høyres løsning for å redusere nedsiden av et slikt samarbeid når det kommer til kraftpris?

- Vi er helt prisgitt et velfungerende nordisk kraftsamarbeid. Det har fungert meget godt fra starten, og det må videreutvikles og styrkes.

Vi er i en unik posisjon med et samlet kraftoverskudd, utenlandsforbindelser og 100 prosent ren kraft. Miksen vi har i Norden med regulerbar vannkraft, kjernekraft og vindkraft er særlig gunstig. Utenlandsforbindelsene til kontinentet vil fungere mer til vår fordel når Europa har tilpasset seg energisjokket av at den største energileverandøren til Europa, Russland, er faset ut etter krigen mot Ukraina. Mer fornybart i Europa i fremtiden vil innebære en kraftutveksling som er i alle parters interesse, og en fordel for norsk industri.

- Er det andre tiltak dere ønsker å iverksette som vil bidra positivt på tilgang til og forutsigbar pris på energi for næringslivet?

- Høyre har mye god politikk som vil bidra til det, blant annet vil vi utvikle prissikringsavtaler for husholdninger og hytteeiere, og gi et større tilbud av strømavtaler for bedriftene å velge i. Energieffektivisering og bedre utnyttelse av nettkapasiteten er andre områder. Vi har i det hele tatt mye politikk som vi er ivrige etter å sette ut i live som vil gi bedrifter bedre tilgang på kraft til en mer forutsigbar pris.

- Hvilke grep vil Arbeiderpartiet gjøre for å raskt kunne ta ut mest mulig av vårt energieffektiviseringspotensial?

- For det første: ny styringsavtale med Enova. Der sier vi at vi skal satse på mer energieffektivisering, også fra moden teknologi. For det andre gjennom å øke bevilgningene til Enova. Mange av prosjektene handler om penger – større bevilgninger gjør at de kan gjennomføre mer energieffektivisering. For det tredje stille krav om at industrien skal gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Vi stiller energieffektivisering som krav for å motta Co2-kompensasjon framover. Minst 40 prosent av midlene må brukes på tiltak som sparer energi. For det fjerde vil vi bruke Husbanken. Det gjør at flere husholdninger med lave inntekter får mulighet til å spare energi og få lavere strømregning. Så langt har vi doblet bevilgningene til energieffektivisering og har redusert strømforbruket med flere TWh, siden vi tok over i 2021. Men vi må gjøre mer framover.

- Hvilke grep vil Ap ta på kort sikt for å sikre tilgang på nok strøm til næringslivet?

- På veldig kort sikt er kanskje det viktigste vi kan gjøre å fjerne reguleringer. For eksempel har vi innført et hurtigspor for å behandle nettprosjekter raskere. Det gjør at flere saker nå går ut av NVE, enn det kommer inn. Arbeiderpartiet vil også fjerne kravet til konsesjon for solkraft opp til 10 MW på nedbygde arealer. Og så har vi energieffektivisering. Det geniale med å spare energi, er at det kan gjøres veldig raskt. Når vi gjennomfører tiltak for å spare energi, får vi tilgang til kraft umiddelbart. Det

INGVILD KJERKOL (ARBEIDERPARTIET)

Leder for Stortingets Energi- og miljøkomité. Foto: Stortinget

tar veldig kort tid sammenlignet med å bygge ut mer kraft, som gjerne tar flere år.

- Og på lengre sikt: hvordan vil Ap sikre nok kraft og effekt til bedriftene i regionen?

- Det er tre barrierer mot å bygge ut kraft i dag, nemlig folkelig motstand, mangel på tilgang til nett og lang saksbehandlingstid. Vi må jobbe strategisk med hver av disse barrierene. For det første vil vi gjøre saksbehandlingstiden raskere. Det gjør vi gjennom å ansette flere saksbehandlere. Men tiden er også overmoden for å tenke modig rundt hvor gjennomført reguleringene skal være. Det tar ofte 15 år å bygge nytt nett, gjerne ti år å bygge kraft. Da regulerer vi oss selv i hjel. Det dreper konkurransekraften i økonomien vår og gjør det vanskeligere å kutte utslipp. Jeg synes vi skal gå mer radikalt til verks og fjerne flere reguleringer. Jeg håper vi kan levere en del god politikk på dette det neste halvåret.

For det andre vil vi bygge mer nett. Både gjennom kortere saksbehandlingstid og økt folkelig støtte. Men også gjennom at vi gjør det mer lønnsomt å bygge nett, som når vi sier at nettselskapene skal få økt inntekt ved tilknytning av nye kunder. Det gjør det mer lønnsomt å bygge nett. For det tredje vil vi bygge mer folkelig støtte. Da trenger vi en ny samfunnskontrakt for kraftutbygging. Prosjektene må legge igjen flere verdier lokalt, de må skape flere lokale arbeidsplasser og folk lokalt må ha kontroll på hva som blir bygget ut. Dessuten må vi knytte kraftprosjekter mer til utbygging av industri og ar-

beidsplasser. Sånn bygger vi den folkelige støtten. Økt folkelig støtte, gir også kortere saksbehandlingstid, når det er færre protester.

- Vil energisamarbeid med våre nordiske og europeiske naboer bli viktigere fremover, og hva er Arbeiderpartiets løsning for å redusere nedsiden av et slikt samarbeid når det kommer til kraftpris?

- Vi vil ta initiativ til et nordisk samarbeid der målet er å vurdere ulike tiltak for å redusere ekstreme strømprisutslag som følge av den nordeuropeiske kraftutvekslingen og ivareta det nordiske kraftsystemet. De nordiske landene har i mange år hatt et godt samarbeid på elmarkedsområdet, og har sammen utviklet et velfungerende kraftmarked. Gjennom Nordisk ministerråd er vi allerede i gang med et felles arbeid for å se på virkningen av organiseringen av elektrisitetsmarkedet, inkludert endringer som diskuteres og planlegges, i landene som er koblet til det nordiske markedet. Dette inkluderer Tyskland, Nederland, Storbritannia og Polen. Etter planen skal resultatet offentliggjøres i begynnelsen av 2026.

- Er det andre tiltak dere ønsker å iverksette som vil bidra positivt på tilgang til og forutsigbar pris på energi for næringslivet?

- Vi vil fortsette å utvikle fastprisavtalene, og sørge for at de kan tilbys til en rimelig pris til flere bedrifter. Men det aller viktigste vi gjør for å sikre bedriftene tilgang til forutsigbar pris, er å sørge for at vi har nok kraft og nett. Så det er prioritet nummer én.

- Forskning er ikke et kretsmesterskap

Litt bortgjemt i Blaklia på Risvollan ligger Statnetts transformatorstasjon – ett av de viktigste knutepunktene for elektrisitetsforsyningen i Midt-Norge. Her skal Statnett og Tensio bygge ny trafo og ledningsnett mot Klæbu. Og her finner vi også, beleilig nok, forskere i eliteklassen som gir oss strøm i kontakten.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Pådørstokken til Strindamarka hilser Dag Eirik Nordgård velkommen med smil og et fast håndtrykk. Han er forskningssjef ved SINTEF Energi, og dessuten leder for Næringsforeningens Fagråd Energi. Midtpunkt har invitert seg selv over for en prat om så vel fag som fagråd.

IMPONERENDE INFRASTRUKTUR

- Vi pleier å si litt på spøk at vi har grunnfinansiering fra det offentlige frem til lunsj på mandag – resten av uka må vi skaffe inntektene selv. Alt vi gjør er betalt av eksterne kunder, med unntak fra en grunnfinansiering som tilsvarer rundt 7-8 prosent av budsjettet, utdyper Nordgård til Midtpunkt.

- Det positive er at dette gjør oss

kundeorienterte, understreker han, og leder an i en rundtur til hjertet av senteret: Høyspenninghallen. Her er det 20 meter under taket, og fylt av kabler, master og generatorer som kunne vært tatt ut av en science fiction-film. Det er imidlertid lite fiction, men desto mer science som foregår her inne, hvor anvendt forskning skaper innovative energiløsninger for fremtiden.

Enkelt sagt skapes og testes teknologi rundt det meste som har med kraftsystemer, -nett og -overføring å gjøre. Skal det strekkes undersjøiske strømkabler til kontinentet eller til en oljeplattform, ja da må alt av materialer og komponenter gjennom grundig testing. Hovedtyngden av markedet for SINTEF Energy Labs tjenester er

LABORATORIENE I HØYSPENNINGSHALLEN – selve «storstua» i SINTEF Energy Lab – er dimensjonert for systemspenninger opp til 420 kV. Støtspenningsbatteriet kan lage lyn fra klar himmel med spenningsimpulser opp til 2,4 millioner Volt.

Europa, men kunder innen elektroteknisk industri har de over hele verden.

- Nå er det et godt marked og stor etterspørsel etter kompetanse og labinfrastruktur knyttet til elektrifiseringsløsninger, bekrefter Nordgård.

Han forteller om stor utvikling innen elektrifisering det siste tiåret. Pålitelig strømforsyning er helt basalt for at et samfunn skal fungere, og i lys av den geopolitiske virkeligheten er forsyningssikkerhet et høyaktuelt tema. Samtidig kommer nye materialer i bruk.

- For en robust og pålitelig strømforsyning må elementene i systemet testes over tid slik at vi vet at de tåler påkjenninger fra naturen, som lynoverspenninger, materialdegradering og aldring, forklarer han til Midtpunkt.

RIGGES FOR VEKST

Forskningssenteret på Risvollan stod ferdig i 2015, etter at SINTEF Energi bladde opp 170 millioner kroner av egen lomme. I tillegg har SINTEF Energi nå investert i det flunkende nye Energibygget til 350 millioner kroner som står klart for innflytting til påske, et steinkast fra gamle Elektro på Gløshaugen.

SINTEF Energi pløyer overskuddet tilbake i virksomheten og investerer i videre utvikling, vekst og forskningsinfrastruktur, forklarer Nordgård, som leder avdeling Elkraftteknologi, en av de fire fagavdelingene på instituttet med 53 ansatte og 115 millioner i omsetning.

DAG EIRIK NORDGÅRD er forskningssjef i SINTEF Energy.

SINTEF Energi som helhet har rundt 320 ansatte, og omfatter også avdelingene Termisk energi, Energisystemer og Gassteknologi. Selskapet er et AS med Stiftelsen SINTEF som største eier (61 prosent). Fornybar Norge (33,4 prosent) og Norsk Industri (5,6 prosent) eier de øvrige aksjepostene.

EU-porteføljen vokser for hele SINTEF-konsernet, og avdelingen i Blaklia er intet unntak. For tiden opplever man stagnasjon i norske finansieringsmekanismer, mens Europa er mer frempå. Nordgård forteller at det aller meste som skjer av innovasjon innen deres felt er i eksisterende bedrifter.

- Skal du få til innovasjon, må du satse på FoU – for vårt vedkommende næringsrettet FoU. Vi vet at FoU lønner seg, men det er vanskelig å vite på forhånd hva som vil slå gjennom og lykkes. Derfor trengs det bredde av virkemidler i finansieringen, sier Nordgård, og legger til at forskning ikke er et kretsmesterskap, men snarere et EM. Eller VM. I den forbindelse prioriteres også vitenskapelig publisering fra avdelingen.

- Vi holder den vitenskapelige fanen høyt. Det skal være kvalitet i det vi leverer, og publisering av resultatene er viktig for å bidra til utviklingen av faget, forklarer Nordgård, som selv er utdannet elkraftingeniør, med doktorgrad i elkraftteknikk.

MENNESKER OG MASKINER

Mange av forskerne under Nordgårds vinger har bakgrunn fra fagområder som fysikk, kjemi, materialteknologi og nanoteknologi i tillegg til elkraftteknologi, men alle fagretningene rettes inn mot å løse elektrotekniske problemstillinger. Nordgård selv jobber i dag lite med de faglige utfordringene, men i all hovedsak med mennesker.

- Nå handler min oppgave om å få alle i vårt tverrfaglige miljø til å dra i samme retning, og legge til rette for at de flinke, fine folkene våre har best mulige betingelser for å lykkes.

- Hvor utfordrende er det å rekruttere relevant arbeidskraft?

- I en så distribuert og autonom organisasjon som vår får vi et bredt internasjonalt nettverk gjennom våre forskere som er ute hos kunder og ved andre forskningsinstitutter. Vi er jo også svært heldig med det nære samarbeidet med NTNU, der vi blant annet er medveiledere på master- og doktorgrader. NTNU og SINTEF oppleves som et attraktivt fagmiljø, og alt dette bidrar nok til at vi har veldig god tilgang på kandidater med høy kompetanse, slik at gode hoder og hender til å løse oppgavene er heldigvis ingen stor utfordring for oss i dag. Dessuten har vi lav turnover, så det tyder på at folk trives, smiler Nordgård, som selv har rundet 28 år i selskapet.

AKTIVT FAGRÅD

Fullt så lang fartstid har han ikke i Næringsforeningens Fagråd Energi, der han ble medlem i 2018 og leder i 2023. I fagrådet er energisituasjonen i Midt-Norge stadig oppe til diskusjon, i en sammensatt vifte av aktører med bred inngang til energifeltet. Fagrådet fungerer som både et diskusjonsforum og støtteforum for NiTs arbeid.

- Er det noen næringspolitiske saker dere ønsker å sette agenda for?

- Fagrådet er veldig bredt sammensatt, og vi prøver etter beste evne å belyse og opplyse omkring energispørsmål fra ulike perspektiver. Jeg tenker at noe av NiTs misjon er å løfte frem det artige og kule som skjer i næringslivet i regionen, og vise eksempler på folk og selskap som har fått det til, fortelle om hvordan de har lyktes – til lærdom og inspirasjon for andre.

Fagråd Energi

Mandat

• Skape koblinger for verdikjedene mellom næringslivsaktører, kunnskapsmiljø og offentlige aktører, og gjennom dette bidra til bærekraftig energiomstilling og teknologiutvikling.

• Skape synlighet og engasjement om bærekraftig energiomstilling og vise bidrag fra regionalt næringsliv.

• Løfte debatten om rammevilkår for å lykkes med det grønne skiftet.

• Bidra med tilgang på kompetanse.

Medlemmer

Dag Eirik Nordgård, Fagrådsleder, SINTEF Energi AS

Tord Lien, Aneo AS Håkon Hallem, FORCE Technology Norway AS Jørgen Nordahl, Statkraft Varme AS

Grethe Selboe, MainTech AS Frank Wettland, Altera Infrastructure Production AS Olav Rygvold, Renergy

Gisle Bakken, Norsk Kylling AS Hanne Wigum, Equinor ASA

Christian R Hemmingsen, HUS Arkitekter AS

Eskil Bjørnevik, BOA Management AS

Mari Roald Bern, Trøndelag Fylkeskommune

Børge Beisvåg, fagrådets koordinator i NiT

Nett i tide og utide

Strømprisene er på alles lepper. Senterpartiet marsjerer ut av Regjeringen. Stortinget åpner for kraftutbygging i vernede vassdrag. «Norgespris» slaktes fra eksperthold. Og strømnettet er et hinder for næringsutvikling og grønn omstilling, sier Riksrevisjonen.

TEKST

OG FOTO: Kenneth Stoltz

Man kan trygt si at det koker rundt kraft. Vi inviterte oss inn til TrønderEnergis direktør for samfunnskontakt, Tord Lien, for å få bedre oversikt over feltet.

- Det er mye som er viktig i kraftbransjen, men det aller viktigste er å slå NTE, sier Lien med sitt hjerteligste glis, og pakker fornøyd innpå en ny posesnus.

Den tidligere oljeog energiministeren er vant til at det rører seg i bransjen, og vinterens mange debatter bekrefter både viktigheten av og kompleksiteten i kraftproduksjonen og -systemene våre.

Tord Liens hovedbudskap til Midtpunkt er at det store hinderet i energisituasjonen i Trøndelag, er strømnettet. Hans anbefalinger til å løse floka er sammenfallende med Riksrevisjonens konklusjoner, som flagget ramsalt kritikk i sin undersøkelse av kapasiteten i strømnettet, levert til Stortinget 18. mars.

Men før vi gyver løs på dagsaktuell næringspolitikk, la oss ta et steg tilbake for en snartitt på 75-årsjubilerende TrønderEnergi, vår lokale storprodusent av fornybar energi. Et selskap verd om lag 20 milliarder kroner, og eid av et knippe trønderske kommuner og KLP.

SVENSK KAPITAL

I 1950 ble Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk etablert, allerede da med trønderske distrikts-kommuner som eiere. Formålet med etableringen av å skaffe tilgang på kraft også til kommunene utenfor Trondheim. Elvene Lundesokna (Midtre Gauldal), Svartelva (Indre Fosen) og Søa (Heim) ble utvalgt som viktige prosjekter for å skaffe strøm til trønderske lokalsam-

funn. Det første kraftverket som ble bygget var Svartelva kraftverk som sto ferdig i 1959. Midt på 1960-tallet var alle de tre vassdragene bygget ut. Alle med reguleringsmagasiner og dermed mulighet til å produsere når behovet er størst. Utbyggingen av kraftverket i Søa sør for Kyrksæterøra, som sto ferdig i 1967, hadde den svenske investorfamilien Wallenberg som medinvestorer. Familien kjente området godt gjennom flere tiår som aksjonærer i og samarbeidspartner med industrikonsernet Orkla. De gikk inn i finansieringen av Søautbyggingen, senere bidro de også tungt da Neavassdraget ble utbygd. For første gang ble kraft fra Norge eksportert til utlandet, fra Tydal over kjølen til Sverige, som de neste årene tok imot halvparten av kraftproduksjonen som nedbetaling av de svenske lånene.

I dag går investeringene motsatt vei fra Norge til Sverige, gjennom TrønderEnergis eierandeler i Aneo, som satser milliarder på fornybar energi i grannelandet.

Gjennom det heleide datterselskapet TrønderEnergi Kraft eies og driftes 17 vannkraftverk som styres fra produksjonssentralen på Berkåk. Det største enkeltanlegget er i Driva, mens det største vassdraget er Orkla.

VÅTT OG MILDT

Stortingets vedtak 13. februar om å åpne for vannkraftutbygging i vernede vassdrag er ifølge Lien ikke så viktig for TrønderEnergi. De vil heller bruke ressursene sine på å finne muligheter for å bygge turbiner lengre ned i vassdragene nærmere sjø, eller finne ut hvordan de kan få mer vann inn i magasinene de allerede har bygget.

- Å høste av naturens ressurser i form av vannkraft og vindkraft innebærer inngrep, men vi må gjøre det så skånsomt som mulig, forteller Lien.

Ett tiltak er å øke den teoretiske verdien av vannet ved å ruste opp volum og effekt.

- Vi kan øke volumet, og samtidig er det viktig å kunne levere mer effekt med samme mengde vann. For eksempel kan man pumpe vann opp og tilbake i reservoaret når prisene er lave, og slippe det gjennom igjen når prisene er høye.

Volatiliteten i strømprisene har økt kraftig, og man vil se stadig større variasjoner innenfor døgnet fremover, spår Lien.

- Hva vil det bety for næringslivet?

- Det bør bedriftene håndtere på to måter: det ene er å vurdere fastprisavtaler, det andre er å vurdere hvordan de ser på kraftmiks – styre sitt eget forbruk til de timene prisene er lavest, for å si det slik.

Store svingninger til tross: november til februar har vært milde måneder med lave priser – og ikke bra for businessen, innrømmer Lien til Midtpunkt.

- Magasinene er så fulle at vi produserer på latterlig lave priser, konstaterer han.

Lønnsomheten ville vært bedre om strømmen hadde kommet fram til flere som trenger den.

- Vi produserer mye strøm og har i dag kraftoverskudd nord i Skandinavia. Samtidig klarer vi hverken å flytte strømmen til forbrukeren i Trøndelag som trenger strøm, eller sørover der knappheten er større og prisen høyere. Utfordringen med å flytte på strømmen – for den er ferskvare – krever mer utbygging av nettet, forklarer Lien.

TORD LIEN er direktør for samfunnskontakt i TrønderEnergi. Han var stortingsrepresentant for FrP i perioden 2005 – 2013, og deretter oljeog energiminister i Regjeringen Solberg fra 2013 til 2016.

TrønderEnergi

• TrønderEnergi er organisert som et konsern, med TrønderEnergi AS som morselskap.

• Hovedkontor i Trondheim

• Omsetning konsern (2023): 1.242 MNOK

• Resultat før skatt (2023): 1.277 MNOK

• Ståle Gjersvold er administrerende direktør i TrønderEnergi AS

• Datterselskapet TrønderEnergi Kraft AS eier og drifter 23 vannturbiner som styres og overvåkes fra Berkåk. AnnCathrine Holmen er daglig leder i selskapet.

• TrønderEnergi AS eier 40 % av nettselskapet Tensio, landets nest største nettselskap, sammen med NTE med 40 % og KLP (20 %)

• TrønderEnergi eier sammen med eierkommunene og KLP 50 % av det nordiske fornybarkonsernet Aneo sammen med HitecVision (50 %)

• TrønderEnergi eier videre 40 % av Hogst AS, en sosial entreprenør, sammen med Aneo (20 %) og Røde Kors (40 %)

DEN LANGE LEDETIDEN

Problemstillingen opptar flere enn kraftprodusenter og nettselskaper. Tirsdag 18. mars leverte Riksrevisjonen sin undersøkelse av kapasiteten i strømnettet til Stortinget. Den inneholdt flengende kritikk av landets evne til å planlegge, regulere og bygge tilstrekkelig nettkapasitet i takt med behovet. Det bygges for lite til å realisere elektrifiseringen og den grønne omstillingen av samfunnet, og den såkalte ledetiden er altfor lang –det vil si fra et behov identifiseres til prosjektet faktisk står ferdigbygd.

Tord Lien var selv med i Strømnettutvalget som avla sin NOUrapport «Nett i tide» i 2022. Her gis en grundig problembeskrivelse som Riksrevisjonen gjentar i sin helt ferske undersøkelse.

- Vi pekte på at blant flere prioriterte oppgaver for å få fart energiomstillingen, må vi sørge for forenklet konsesjonsbehandling, det må legges mer ressurser inn i saksbehandlingen slik at det kan gå raskere, vi trenger mer parallellitet i stedet for sekvens i saksbehandlingen, og så trengs det et tydelig signal til Statsforvalteren om at nettutbygging prioriteres fra nasjonalt hold.

Stortingsmeldingen Energi til arbeid som kom i kjølvannet av «Nett i tide» fastslår at Norge må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke energien mer effektivt. Dette er avgjørende for å lykkes med det den energiomstillingen Paris-avtalen forplikter oss til, samtidig som vi sikrer tilgang på konkurransedyktig fornybar kraft.

Lien er tydelig på at tilgang på nett er det primære hinderet for elektrifisering. Men å tro at elektrifisering kan skje uten at det vises rundt oss, er naivt, mener han.

- Hele samfunnet elektrifiseres nå, og det har mange fordeler, som mindre luftforurensning. Samtidig er det slik at master og vindmøller, de vises godt i terrenget. Trafoer vises også.

Trondheim er blant stedene som sårt trenger ny trafo, og kanskje blir det utbygging ved Statnetts anlegg i Blaklia på Risvollan.

- Statnett er helt sikkert i dialog med byrådet i Trondheim, som må finne en løsning. Men de må hive seg rundt nå, maner den tidligere energistatsråden.

Ledetiden løper.

BEST I BRANSJEN

Det politiske dramaet rundt EØS-politikk og kraft i vinter, der Senterpartiet valgte å tre ut av regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet, er komplisert. Det samme er gjerne strømmarkedet for en helt vanlig bedrift eller forbruker. Det er mange parametre i strømhandelen, og mange produkter i strømmarkedet å sette seg inn i.

Treghet i nettutbyggingen til tross, mener Lien at Norge har et av de mest effektive kraftsystemene i hele verden.

- Vi har basert kraftsystemet på markedsmekanismer siden 1992, og det har tjent både forbrukerne, produsentene og landet godt.

Lien skryter av selskapets dyktige

tradere som forvalter om lag 10 tWh, og ikke minst flinke folk ute på anleggene. TrønderEnergi og Aneo er blant de beste i bransjen med høy oppetid og stor grad av optimalisering, mener han.

- Hele kraftsystemet henger sammen – alt påvirker oss. Vårt prisområde, NO3, er prisområdet i Skandinavia med høyest andel vindkraft. Det kommer forbrukerne til gode i form av lave priser og høy forsyningssikkerhet. Samtidig er det jo sånn at når det blåser mye, så presser det prisene ned, som jo ikke er bare bra for oss.

Med en skatt på 3-4 øre per kWh til vertskommunen kan vindkraftverk være en lukrativ bigeskjeft for forblåste utkantkommuner. Tre vindmøller finansierer om lag to sykepleierstillinger, sier Lien. Likevel er det færre vindmøller i utbyggingsloopen nå enn tidligere. I Norge i dag ligger 4-5 vindkraftverk på tegnebrettet som det er realistisk at kan bli ferdige innen 2032, om prosjektene i Kraftløftet i Finnmark holdes utenom.

- Aneo er med på to av disse, utvidelsen av Stokkfjellet i Selbu, der man også vurderer solkraft i tillegg, samt på Ytre Vikna i Nærøysund. På en måte er det stas at Aneo er med på to av fem. På den annen side er det litt trist at det kun er fem vindprosjekter som kanskje blir realisert nasjonalt i løpet av de neste sju-åtte årene.

UTENLANDSKABLER POSITIVT

En del av jobben til Tord Lien er å både påvirke og forstå hva som skjer politisk – dette er essensielt før investeringsbeslutninger i selskapet. Det er også viktig som fagmiljø å bidra til en opplyst debatt, mener han. Ta for eksempel debatten om utenlandskablene til Europa: bør de fases ut, eller skal man øke nettkapasiteten ut av landet, på bekostning av norske kunder?

- Få land i verden har så mye å tjene på tett samarbeid med naboene som Norge. Vi er en stor netto eksportør av energi enten vi snakker om olje, gass, vind eller vann. Det bidrar til forsyningssikkerhet, og det har gitt store inntekter til landet. Og vi må ikke glemme at hadde vi ikke kunnet stille opp tungt med kraft til våre allierte i 2022, så ville Putin fått lettere spill i Ukraina, avslutter Tord Lien.

Full fart fremover

Et par anonyme næringsbygg i Jarleveien skjuler en «hemmelighet» som få utenfor teknologimiljøet kjenner til. Her skaper nemlig teamet ved Rolls Royce Electrical Norway svært avanserte fremdriftssystemer som er så state of the art som man kan få det.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Eventyret startet som et knoppskudd fra elkraftmiljøet ved NTNU i 1996 under navnet Smart Motor, og selskapet har brukt årene til å komme opp i turtall – i enhver forstand. I testlabene vis-à-vis Leos Lekeland på Lade prøver ingeniørene ut maskiner som kan nå hastigheter på hele 36.000 omdreininger per minutt – utfordringer som krever enormt høy kompetanse fra fagfelt som elkraftteknikk, materialteknologi, fysikk og matematikk.

Og her ligger kanskje essensen ved Rolls Royce Electrical Norway

oppsummert: et sammensatt og internasjonalt team av spesialister forsøker å finne innovative og bærekraftige løsninger på problemer knyttet til fremdrift, elektrifisering og elektrisk maskindesign. I dag er selskapet en formidabel suksesshistorie, men det har ikke alltid vært slik, forteller den energiske og blidspente administrerende direktør Sigurd Øvrebø til Midtpunkt.

RULLESTOLBOMMEN

Ett av de tidlige produktene fra Smart Motor var permanentmagnetiserte

synkronmotorer innebygd i hjulet på rullestoler. Den nye motorteknologien var mer kompakt, mer effektiv, og kunne integreres på en helt ny måte i elektriske rullestoler. Men, selv om man traff på produktet, ble det bom på timingen.

- Vi lanserte den integrerte hjulmotoren 20 år før vi så andre gjøre det. Vi var veldig tidlig ute – det innebærer også risiko. Man sier vel at bare 1 av 10 lykkes med innovasjon i tidlig fase, og det fikk vi vår del av da markedet for rullestolsatsingen forsvant i 2004. Teknologien har for så vidt

“- Vi har en knallsterk merkevare.

samme attributter i dag på mange måter, men det som har endret seg er hvordan den brukes, forklarer Øvrebø.

Smart Motor skuslet imidlertid ikke bort mulighetene i en god krise, og inngikk en avtale med Rolls Royce Commercial Marine samme år.

Samtidig la de om forretningsmodellen slik at mer av utviklingskostnadene heretter ble lagt over på kunder som betalte up front.

- Dette grepet bidro til at vi snudde mange års underskudd til pluss i mange år. Risikoen ble fordelt på flere enn kun oss. Og med denne risikoavlastningen kunne vi gå inn i nye markeder.

EIERSKIFTET

Lokale investorer og eiere som Rasmussen, Lykke og Trond Brekke hang tålmodig med gjennom oppturer og nedturer, og gjorde sitt til at Smart Motor holdt seg flytende i kritiske perioder. Gjennom kontraktene med Rolls Royce ble trondheimsselskapet godt forankret i det marine markedet og etter hvert i fornybar, nærmere bestemt tidevannssektoren.

I 2013 kjøpte Rolls Royce Commercial Marine like godt opp Smart Motor etter ti års samarbeid. Etter oppkjøpet opplevde selskapet et voldsomt oppsving på maritime elektriske fremdriftssystemer.

- Omsetningen vår innen denne sektoren økte fra 30 prosent til 80 prosent over natta, forteller Øvrebø, som fikk reise verden rundt et helt år i Rolls Royce-systemet etter oppkjøpet, for å lære, men også for å fortelle om hva man var gode på i Trondheim, slik at folk i morselskapet skulle bli klare over hva de hadde kjøpt.

OMVISNING I TESTLABEN. Administrerende direktør Sigurd Øvrebø står i spissen for Rolls Royce Electrical Norway i Jarleveien på Lade.

OMSTRUKTURERING

Samme år tok Trondheim over frekvensomformeransvaret i selskapet, og snart begynte man å sikte seg inn på et nytt segment: fly.

- i 2015 startet vi et prosjekt på elektrifisering av jetmotorer i samarbeid med Bristol-miljøet i Rolls Royce. Det høres kanskje enkelt ut, men dette var noe vi aldri hadde gjort før. Halvparten av managementet trodde at dette aldri kom til å gå, mens den andre halvparten trodde at det kanskje kunne gå. Vi klarte det på rekordtid, bare ett år, og det gav oss mye kredibilitet internt i Rolls Roycekonsernet, forteller Øvrebø.

Så kom stadig større og mer kompliserte prosjekter til ut fra laboratoriene på Lade; elektrifisering av gassturbiner, et prosjekt i 300-millionersklassen, ble banebrytende fordi ingen hadde noensinne klart å få så store maskiner til å kjøre på så høye hastigheter tidligere.

Det gode omdømmet til trond-

heimsavdelingen skulle komme godt med da Rolls Royce Commercial Marine ble lagt ut for salg i 2018 av et konsern med behov for både restrukturering og kontanter.

- Her i Trondheim hadde vi fått en sterk posisjon i Rolls Royce Commercial Marine, og i tillegg var vi godt inne i fly. Derfor ønsket konsernet å trekke ut vår avdeling fra salget. Slik ble det til at Kongsberg Marine kjøpte Rolls Royce Commercial Marine, mens vi ble et eget selskap under morselskapet, som fikk navnet Rolls Royce Electric Norway AS, forklarer Øvrebø til Midtpunkt.

FLERE BEIN Å STÅ PÅ

Det gode samarbeidet med Kongsberg Marine består, og teamet på Lade har fortsatt aktivitet innen olje/gass og det maritime området. Men mye skjer i lufta akkurat nå.

I 2019 inngikk Widerøe og Rolls Royce et samarbeid med mål om å elektrifisere flyene som betjener kort-

banenettet i Norge, for å bidra til nullutslipp fra luftfarten. Når også morselskapet kjøpte Siemens e-aircraft i 2020 med forretningsområde småfly, åpnet mulighetene seg for å prøve ut ideer, bygge om fly og komme inn på markedet tidlig.

- Men det gikk ikke på grunn av rekkevidde og sikkerhet, konstaterer Øvrebø nøkternt.

- Vi var litt for tidlig ute med hensyn til batteriteknologi og vekten på batteriene. Det tar nok minst fem år til før man kan få opp dette, men Rolls Royce er ute av dansen. Øvrebø forteller at det kostet cirka en milliard i året å være med på dette løpet. Da den nye konsernsjefen Tufan Erginbilgic kom på plass i England i januar 2023 var en av hans første beslutninger å bygge ned satsingen på småfly med batterielektrisk fremdrift.

- Elektrifiseringen fortsetter, men nå ser vi at alt går mot hybrider som forener elektrifisering og bruk av jet-

motorer med nye drivstoff.

Rolls Royce-konsernet utvikler tre nye motorer for ulike segmenter i flyindustrien, alt hybrider.

- Hvem er hovedkonkurrentene deres?

- Det varierer. På de store motorene er det primært General Electric med 50 prosent markedsandel det dreier seg om. I mellommarkedet er det mange aktører og store volumer. I dette markedet utvikler vi ett produkt med høy virkningsgrad og konkurransedyktig pris. I businessjetmarkedet har Rolls Royce 70 prosent, så det handler om å holde på andelen.

Rolls Royce hadde ikke vært i dette viktige mellomsegmentet av markedet på mange år, før Erginbilgic annonserte at selskapet skal satse her. Det ble tatt godt imot: Rolls Royceaksjen har steget med 6-gangen på bare 2 år.

Markedet tror med andre ord på at Rolls Royce gjør mye rett, og det gjør også EU som finansierer

forskningsprogrammene Clean Sky, et offentlig–privat samarbeid mellom Europakommisjonen og den europeiske flyindustrien med sikte på nyskapende og avansert teknologi for å redusere CO2, klimagasser og støy fra luftfarten.

- Vi har fått veldig god uttelling i de to første Clean Sky-programmene, og er i søknadsfasen for neste program der vi søker om 70 millioner euro, forteller Sigurd Øvrebø.

ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS

Med sivil luftfart, forsvarsindustri, og fremdriftssystemer til skip som viktige forretningsområder fremover, med et solid eierselskap i ryggen og EU-forskningsstøtte, ser fremtiden dermed lys ut med tanke på fortsatt vekst på Lade for teknologiselskapet som omsetter for 130 til 150 millioner årlig og alltid leverer pene overskudd.

50 ansatte og 20 innleide av mange ulike nasjonaliteter jobber for å tøye grensene og ytelsene innen elektrisk maskindesign. Men hvordan funker rekruttering av kompetent arbeidskraft i teknologihovedstaden, der konkurransen om ingeniørene er rimelig hard?

- NTNU ligger jo her, og Trondheim som teknologiby er helt fantastisk. NTNU er vår hovedkilde til talenter som vil samarbeide, skrive masteroppgaver og jobbe med oss. Vi hadde en clean aviation-kveld her i januar med over 100 deltagere, som var utrolig bra. Vi rekrutterer ikke bare fra NTNU, men har også nettverk gjennom våre dyktige fagfolk som gir et jevnt tilsig av talenter fra nordiske universiteter og andre europeiske land, for eksempel på internship. Vi har veldig god søkning på stillingene våre og ekstremt lav turnover – et godt tegn på at folk trives med både jobben, kollegene og byen. Dessuten kan det at vi er et globalt teknologikonsern by på noen attraktive muligheter til å jobbe internasjonalt innad i konsernet, fastslår han.

- Det er kanskje en egen aura over Rolls Royce-navnet som kan gi litt ekstra fremdrift i rekrutteringen også?

- Det skal man ikke se bort ifra – vi har en knallsterk merkevare, avslutter Sigurd Øvrebø med et fornøyd smil.

Energisk nysatsing

EnergiPartner er et nytt navn for de aller fleste. Som eiere bak etableringen står imidlertid bunnsolide energiaktører i både det lokale og nasjonale markedet. Med næringslivsprofil Thale Kuvås Solberg i spissen skal EnergiPartner hjelpe næringslivet i energiomstillingen.

TEKST: Jan-Are Hansen

FOTO: Allsidig Design

Det har skapt stor interesse i entreprenørbransjen at det har kommet en ny, tverrfaglig aktør på markedet. Eller, helt ny er den jo ikke. Det nye selskapet EnergiPartner AS er nemlig resultat av en sammenslåing av de fire veletablerte aktørene Orkland Klima & Kuldeteknikk AS, PROFF EL & IT AS, Kraftmontasjen AS og Getek AS, som alle har lang fartstid i regionen. EnergiPartner blir med det et dedikert totalteknisk miljø for «energifagene»; det vil si høyspent, elektro, solcelleanlegg, batteri, klima, kulde og ventilasjon. De vil også yte tverrfaglig energistrategisk rådgivning, kartlegging og analyse. – Vi ser at det er behov for en partner som kan jobbe på tvers av de tradisjonelle fagene for å hjelpe næringslivet og offentlig sektor til å både fase ut fossile energikilder, til å spare energi og ikke minst frigjøre effekt slik at bedriftene kan ekspandere. Mye av nøkkelen til det ligger i å se helhetlig på energiløsningen til kunden, og da trenger vi å jobbe tverrfaglig, sier en entusiastisk adm.dir. Thale Kuvås Solberg til Midtpunkt.

FIRE SELSKAPER BLIR TIL ETT Orkland Klima og kuldeteknikk AS er spesialister på industriell varme, kjøling, ventilasjon og varmegjenvinning. Kraftmontasjen AS er en landsdekkende høyspententreprenør som bygger kraftlinjer, nettanlegg og er spesialisert på elektrifisering av oppdrett, maritim sektor og samferdsel. Proff El og IT AS er en større elektriker med tilstedeværelse i Orkland,

Rindal, Surnadal, og Heim, mens Getek AS har ledende kompetanse og erfaring på solcelleanlegg og batterilagring. Bak EnergiPartner står eierne FosenKraft, Orkland Energi, Sodvin, og Fjeldseth AS.

- Det er en spennende konstellasjon som vitner om behovet for

“ - Tilgangen på effekt stopper lønnsomme investeringer i trøndersk næringsliv.

samarbeid for å løse energiutfordringene i regionen. Her har vi samlet solid kompetanse rundt bordet og det vil komme kundene til gode. Vi har allerede hatt vår første, felles ansattsamling, og det lover godt for fremtiden. Her er det utvilsomt mye erfaring og ikke minst entusiasme for faget og muligheten til å bidra til å løse reelle kundebehov. For energiomstilling og energitilgang er høyt oppe på agendaen til mange bedrifter i regionen vår, sier Solberg, som kjenner trøndersk næringsliv svært godt gjennom lang toppledererfaring fra energi- og teknologiselskap som Volue og Q-Free.

TAR BÆREKRAFT PÅ ALVOR

Solberg forteller at særlig kundene deres innen industri, offentlig sektor og annen energiintensiv næring ønsker å tilrettelegge for mer utstrakt bruk av fornybar energi. Samtidig er det begrenset tilgang på kapasitet og effekt i nettet.

- Det gir utfordringer som må løses gjennom mer helhetlige energiløsninger. På toppen kommer det nå stadig nye energireguleringer og krav til energirapportering som også vil stille større krav til kundene. Alle offentlige bygg og etter hvert alle næringsbygg blir nå pålagt gjennom EU-direktiv å ha en form for solcelleløsning; lokal energiproduksjon og energilagring kommer dermed til å bli stadig viktigere område som vi bistår kunden på, sier hun. EnergiPartner opplever også stor interesse for å ta i bruk moderne energiløsninger med digitalisert styring, varmegjenvinning, og optimalisert samspill mellom varme, kulde og elektrisk energi.

- Vi leverer hele verdikjeden analyse, prosjektering og installasjon til service og drift av anlegg. Selv om næringslivet er største kunden, så leverer vi mye el-installasjoner til privatkunder lokalt i regionen, og vi har også vårt eget blikkenslagerverksted, forteller Solberg. Selskapet får daglige henvendelser fra kunder som ønsker å bli kjent med den nye virksomheten og som er nysgjerrige på nye energiløsninger. For mange er det viktigst å få kontroll på energiforbruket, men også det å sikre tilstrekkelig tilgang på energi er et tilbakevendende tema.

TUNGT TEKNOLOGINAVN I FRONT - Jeg tror vi har truffet en nerve hos både kunder og fagfolk i regionen, sier administrerende direktør i nyetablerte EnergiPartner, Thale Kuvås Solberg. Sjefen for det nye selskapet er et kjent fjes i trøndersk næringsliv som toppleder i energi- og teknologiselskap som Volue og Q-Free. Foto: Allsidig Design

SAMLING FOR NYTT SELSKAP.

EnergiPartner ble formelt ett selskap i januar 2025, og det ble markert med en samling for alle ansatte i de sammenslåtte selskapene på Bårdshaug. Foto: Allsidig Design

MÅ FRIGJØRE EFFEKT

- Det er mangel på effekt mange steder i Trøndelag i dag, og nettkøen er lang. Derfor må vi fokusere på hvilke lokale grep vi kan gjøre. Effektivisering av energibruk, samt produksjon av energi og gjenvinning av for eksempel spillvarme på plassen, er ofte den mest realistiske løsningen for å kunne starte ny eller utvide produksjon og redusere kostnader for mange industrikunder. Det hele bunner ut i at vi må bli mye flinkere til å effektivisere energi- og effektforbruket vårt. Det er faktisk allerede slik at tilgangen på effekt stopper lønnsomme investeringer i trøndersk næringsliv – og de kommer ikke til å få nok hjelp fra nettselskapene, selv om de også nå er på ballen. Vi skal hjelpe bedriftene med å frigjøre effekt slik de kan investere i nye arbeidsplasser, sier Solberg.

- Slutte å fyre for kråka, for å si det veldig folkelig?

- Gjerne det. Optimalisering av energiforbruket vårt er ikke bare et sentralt bærekraftspørsmål, men også helt avgjørende for bunnlinja og vekstevnen til bedriftene, understreker Solberg.

RIGGES FOR VEKST

- Hva betyr endringene i energipolitikken, som for eksempel Norgesprisen for dere?

- Det er mye vi ikke vet om Norgespris, men vår foreløpige vurdering er at det trolig vil øke prisene

for bedriftskundene og gi enda større svingninger i pris. Bedriftene må nå ta hele regningen for økt forbruk på grunn av bortfall av alle incentiver, og det er bedriftene som må balansere strømnettet gjennom å stille fleksibilitet. Det er her vi kommer inn.

- Hvilke av EnergiPartners tjenester tror du kommer til å vokse mest?

- Vi forventer aller størst vekst innen energikartlegging og gjenbruk av energi. Her kommer det nå strengere regler som bedrifter på tvers av bransjer må forholde seg til. Her vil vår tverrfaglighet være helt kritisk for å være gode faglige støttespillere til kundene, sier Solberg til Midtpunkt.

- Innen hvilke sektorer forventer dere mest vekst?

- Eksportbedrifter får hjelp av svak norsk krone, og ønsker å investere i mer produksjon i Norge. Da trenger de hjelp av oss for både elektrifisering og for å frigjøre effekt for vekst. Så både havbruk, næringsmiddelindustri og prosessindustri kan bli viktige fremover. De energiintensive næringene. Disse selskapene er ofte ute i regionen hvor også tilgang til nettkapasitet er lavere. Vi i EnergiPartner er derfor både lokalisert i Trondheim, men også tett på kundene i regionen vår.

- Kan tilgang på relevant arbeidskraft bli et hinder for vekst?

- Både og. Vi har allerede over 100 dyktige ansatte i EnergiPartner og 200 millioner i omsetning. Men vi skal vok-

se, og må rekruttere flere nye kollegaer framover. Derfor leter vi etter de beste og mest kreative fagpersonene, ingeniørene, sivilingeniørene og prosjektlederne som brenner for grønn omstilling og for å bygge de beste tverrfaglige tekniske løsningene – og de er det alltid kamp om. Vi har fått med oss svært erfarne personer på ledernivå, og vi har allerede signert de første nye ansatte, avslutter Thale Kuvås Solberg.

EnergiPartner

- Etablert januar 2025

- Skal bli ledende på moderne energiløsninger for bedrifter og offentlig sektor for å sikre energieffektivitet

- Et resultat av sammenslåing av PROFF EL & IT, Orkland klima- og kuldeteknikk (OKK), Kraftmontasjen og Getek

- Bak EnergiPartner står Orkland Energi, Fosen Kraft, Sodvin og Fjeldseth

- Teller drøyt 110 ansatte

- Forventer omsetning mellom 200 og 250 millioner kroner i 2025

BYGGINGEN ER I GANG

Mantinia Fritidsboliger AS har startet bygging av 3 flotte fritidsboliger for salg i Fagerlia, Meråker. Disse ligger i Sportslia hyttefelt som består av 11 fritidseiendommer hvorav 7 er ferdigstilt og innflyttet.

Gå inn på Finnannonsen kode 343878120, for å les mer.

Den første fritidsboligen er innflyttingsklar til påsken 2025. Ta kontakt for mer informasjon og visning i Fagerlia.

Svein.berg@mantinia.no, mob.: 95 17 27 10

Drømmested

Opplev et fantastisk feriested nær Marbella! Eksklusiv villa med 5 soverom - perfekt for storfamilier, vennegjenger, golfentusiaster, og leder- og styresamlinger.

Fantastisk beliggenhet på en høyde, med utsikt over Middelhavet. Kort vei til Spanias beste strender og topp restauranter.

Fullt møblert med høy standard, sengetøy og håndklær er inkludert. Eget oppvarmet svømmebasseng. Stor overbygget terrasse med spiseplass og utegrill.

Eget servicekontor og gartner for vedlikehold av basseng og hage.

Sjekk ledige uker og priser: finnkode: 88034352 eller på www.casamantinia.no

Bestill din drømmeferie i dag!

Casa Mantinia

Svein.berg@mantinia.no Mob. 951 72 710

Få hjelp til å lykkes med bedriften

Snakk med oss i Trondheim

I over 200 år har vi stått støtt med folk og bedrifter i Trondheim. Det skal vi fortsette med. Hos oss får du et helt lag som kan hjelpe bedriften din med bank, regnskap, konsulenttjenester, forsikring, næringsmegling og pensjon.

Nysgjerrig på hva vi har å tilby bedriften din? Eller har du en utfordring vi kan hjelpe med? Her finner du et vell av tjenester på samme sted.

✓ Få rådgivingen du trenger fra dyktige og lokale rådgivere, som har et storlag av spesialister i ryggen.

✓ Du får Norges beste mobilbank for bedrifter, og en nettbank som kan integreres med de fleste økonomisystem.

✓ Tilgang til spesialister innen vekst, bærekraft/ESG, skatt og avgift, eierskifte, generasjonsskifte, HR, IT og mye mer.

✓ Du får en partner som har samfunnet som største eier, og som er opptatt av å utvikle Trondheim og Midt-Norge.

Snakk med oss i Trondheim, vi vil hjelpe bedriften din å lykkes.

Vi skal hjelpe flere bedrifter i Trondheim å lykkes

Eiendomsdagen 2025

EIENDOMSMARKED OG GOD BYUTVIKLING

Tirsdag 8. april inviterer Næringsforeningens Fagråd Eiendom til den årvisse Eiendomsdagen 2025. Her får du siste oppdatering på økonomiske trender og status for eiendomsmarkedet. Møt bransjekolleger, delta i byutviklingsdebatten, få med deg den tradisjonsrike utdelingen av Trondhjem Bys Vel pris, og ikke minst: nyt en smakfull lunsj på Royal Garden Hotel.

På scenen får du skarpskodde analyser fra blant andre sjeføkonom Kjersti Haugland fra DNB, Jan Håvard Valstad fra Eiendomsmegler1 Midt-Norge, Daniel Siraj fra OBOS og Ida Aall Gram fra Aspelin Ramm. Toppolitikere fra Trondheim kommune tar byutviklingsdebatten, under stødig ledelse av NiTs næringspolitiske leder Børge Beisvåg.

Tid: 8. april 08:00 – 14:00 Sted: Royal Garden Hotel

Bedriftens bærebjelker

GEN Z OG LEDELSESPARADOKSET

Generasjon Z, født mellom midten av 1990-tallet og tidlig 2010-tall, stiller nye krav til ledelse. De ønsker fleksibilitet, rask feedback og meningsfullt arbeid, men få har ambisjoner om å bli ledere selv. Dette skaper et ledelsesparadoks som utfordrer tradisjonelle strukturer.

Er det forskjell på generasjonene sin arbeidsmoral og kapasitet? Krever Generasjon Z for mye? Har Generasjon X og Y vært for enkle å ha med å gjøre i arbeidslivet? Har ledere kunnet hvile på laurbærene på grunn av dette?

Lær mer om temaet på frokostmøte, gratis for medlemmer!

Tid: Onsdag 2. april 08:00 – 10:00

Sted: KL Økonomi og HR, Vestre Rosten 81

KUTTER I MIDTPUNKT I januar vedtok styret i Næringsforeningen å kutte antall utgivelser av næringslivsmagasinet Midtpunkt fra seks til to årlige utgivelser. I 2025 vil det dermed publiseres ett nummer på våren, og ett om høsten. Magasinet blir distribuert både digitalt og på trykk som tidligere. På NiTs nye nettsider finner du en egen Midtpunkt-seksjon som formidler nyheter om og fra næringslivet fortløpende. Les mer på nit.no/midtpunkt

Foto: Canva

Foto: MotionArray

Skal sette SPOR

På Torvet er det null grader og lett sludd tre uker før VM starter. Det bekymrer imidlertid ikke Kjetil Knutsen og Rudi Slungård i bedriftsnettverket SPOR.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

Vikommer nettopp fra et møte på Lerkendal med kommunen og ordføreren, og Kent Ranum har lovet oss 5 minusgrader og gode snøforhold når VM begynner, smiler de to.

UNIK MØTEPLASS

Værforhold og temperatur er nok utenfor ordfører Ranums domene, men forberedelsene til VM-start er godt i rute.

- Vi skal tilbake til Granåsen etterpå. Skianleggene er klare. Nå er alle leverandørene på vei inn, og de er det mange av. Vi snakker om alt fra dopapir til lavvoer. Det er voldsom aktivitet, sier leder for salg og samarbeid i Ski-VM, Kjetil Knutsen.

- Det er innspurten nå?

- Helt klart, sier Rudi Slungård, kundeansvarlig i SPOR-nettverket til Midtpunkt.

Kort fortalt er SPOR-nettverket en arena for næringslivet i Trondheim og

Trøndelag; en møteplass der store og små aktører kan snakke sammen om muligheter og utfordringer på tvers av bransjer.

- Ski-VM er selvsagt en skifest for publikum, men det er også en unik mulighet for næringslivet i regionen til å komme sammen og trekke i felles retning, understreker Slungård. De siste årene har SPOR hatt jevnlige nettverkstreff. Til sammen er 208 bedrifter og virksomheter tilknyttet SPOR. Etter hvert som VM nærmer seg, har nettverket vært samlet to ganger i måneden.

- Hvordan er tilbakemeldingene fra medlemmene?

- De er jevnt over veldig gode. Ski-VM er det desidert største arrangementet Trondheim har hatt ansvaret for. Det gir ringvirkninger for samtlige næringer i byen – ringvirkninger vi kan forsterke gjennom SPOR, mener Knutsen.

BEDRIFTSNETTVERKET SPOR - Ski-VM er en skifest for publikum, men det er også en unik mulighet for næringslivet i regionen til å komme sammen og trekke i felles retning, understreker leder for salg og samarbeid i Ski-VM, Kjetil Knutsen, og Rudi Slungård, kundeansvarlig i SPOR-nettverket.

ETTER VM

SPOR har etablert en egen camp for medlemmene i nettverket oppe i Granåsen.

- Vi håper det blir et samlingspunkt under hele mesterskapet, sier Slungård. Både han og kollega Knutsen har som mål at SPOR skal videreføres også etter at VM-lysene slukkes i Granåsen i mars.

- Vi har planlagt et møte 1. april med Skiforbundet, Trondheim kommune og ledelsen i Ski-VM, der vi skal oppsummere og se på veien videre, sier Slungård, og peker på nettverksprosjektet “Beyond Skiing” som ble opprettet i forbindelse med Ski-VM i Falun i 2015.

- De fortsatte bedriftsnettverket også etter at VM var over, og har meget gode erfaringer. Vi har hentet mye kunnskap fra måten de jobber på, sier Slungård til Midtpunkt.

- SPOR kan med andre ord videreføres til andre store arrangementer i Trondheim i framtiden?

- Ja, det tror vi. Det er etablert en nettverks- og samarbeidsstruktur i SPOR som vi bør ta med oss og utvikle videre, avslutter Knutsen og Slungård.

SPOR

- Nettverk for bedrifter i forbindelse med Ski-VM i Trondheim

- 208 medlemmer

- Det tas sikte på å videreføre SPOR i en eller annen form også etter mesterskapet

“

- Vi er stolte av å være tittelsponsor for det største idrettsarrangementet i Trondheim noensinne.

Velkommen til COOP-huset!

Vi er bare dager unna første stavtak i vinterens store skifest i Granåsen. For tittelsponsor Coop startet imidlertid Ski-VM 2025 for over seks år siden.

TEKST: Jan-Are Hansen og Kenneth Stoltz

FOTO: Kristoffer Wittrup

Vibesluttet allerede i 2019 at vi ville være tittelsponsor for Ski-VM i Trondheim. Det var riktignok noen måneder før byen faktisk fikk tildelt mesterskapet av FIS, men Trondheim var eneste søker, så vi var villige til å gamble på at byen fikk VM, og bestemte oss for å satse skikkelig, forklarer viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo, fra hovedkontoret på Lade.

En del av avtalen var at Coop også gikk inn som hovedsamarbeidspartner til Ski-VM i Oberstdorf 2021 og Planica 2023. Sponsoratet er et spleiselag mellom Coop Midt-Norge og grossisten Coop Norge.

- Vi var utrolig lystne til å være med og skape folkefest i byen vår. Det har vært en lang vei med enormt mange brikker som skal falle på plass. Nå er det endelig vår tur her i Trondheim. Nordiske grener er en sentral del av sponsorsatsingen vår. Vi er stolte av å være tittelsponsor for det største idrettsarrangementet i Trondheim noensinne, sier han til Midtpunkt.

- Det er knappe tre uker til det begynner. Hvor klar er du på en skala fra 1 til 10?

- Tja... Det må bli en sterk åtter!

LANG LOKAL OPPKJØRING

Gjennom høsten har Coop MidtNorge arrangert folkemøter i hele Trøndelag for å lade opp til den store skifesten.

- Det har vært kjempegod oppslutning alle steder vi har vært. Mesterskapet skjer i Trondheim, men for oss er det særdeles viktig at hele Trøndelag er med og føler at de har

et eierskap til VM. Vi ønsker å vise en samlet region, og rette fokus mot verdiskapingen som skjer i alle kommunene, understreker han.

- Ski-VM er god markedsføring av Trøndelag?

- Absolutt. Dette er noe som får oppmerksomhet langt ut over Norges grenser. Dette er internasjonal markedsføring. Men det kanskje aller viktigste er at det bygger stolthet og selvtillit hos oss trøndere, mener Vik-Mo. På folkemøtene har det vært satset på lokale krefter. Da snakker vi om alt fra tidligere idrettsutøvere som sokner til området, til kortreiste matvarer og lokale leverandører. Ikke minst har lokale mediehus bidratt på arrangørsiden.

- Det har vært utrolig artig. En kjempesuksess, sier han.

Vik-Mo peker også på Barnas Mini-VM, der en ny generasjon har fått mulighet til å ta del i skisporten. I løpet av 2023, 2024 og 2025 har drøyt 100 slike mini-VM trukket 25.000 barn fra hele landet, med hovedvekt i Trøndelag, til skisporet.

COOP-HUSET KOMMER

Etter en årelang oppkjøring ser VikMo fram til at startskuddet går. Og Coop kommer til å markere seg veldig tydelig, både oppe i Granåsen og i Midtbyen. Gode, gamle Frimurerlogen transformeres til et svært synlig kooperativt hovedkvarter under mesterskapet.

FRIMURERLOGEN BLIR COOP-HUSET. – Dette blir vår base i Trondheim sentrum, et steinkast unna Medal Plaza på Torvet, forteller viseadministrerende direktør for Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo. Foto: Kristoffer Wittrup

- Det er en avtale vi inngikk for fire år siden. Vi skifter navn på bygget til Coop-Huset, og det blir vår base under VM. Her samler vi ansatte, gjester, samarbeidspartnere, leverandører og andre inviterte til både faglig påfyll og festlig lag hver dag under hele VM. Det skal være et uformelt møtested og mingleplass med storsalen som hovedarena, forklarer han.

Flere av Coops avdelinger har valgt å flytte sine årlige samlinger til Coop-Huset under VM.

- Vi skal blant annet arrangere ledersamling, eiermøte, vinterkonferanse og nettverkstreff for cirka 2.000 deltagere på tvers av hele Coop. Vi har lagt opp til et ambisiøst møteprogram.

- Business og pleasure, altså?

- Gjerne det. Dette er en utmerket anledning for oss i Coop til å drive organisasjonsutvikling og nettverks-

bygging samtidig som vi støtter og tar del i skifesten.

- Dere skal også være vertskap for den offisielle VM-middagen med kongehus og regjering?

- Det stemmer. Det gleder vi oss virkelig til. Det er et spleiselag med Trondheim kommune, og selvsagt med kortreist mat og trønderske artister på menyen, sier Vik-Mo til Midtpunkt.

LIVE MED ADRESSA

Fra Coop-Huset og nedover hele Søndre gate er det lagt opp til sesongens siste Barnas Mini-VM.

- Dette er et samarbeid med SpareBank 1 SMN, der hele gata blir dekt med snø og skispor, og byens smårollinger inviteres til å delta. Madshus stiller med utlån av ski, Goman med gratis VM-boller og varm saft. Dette blir skikkelig artig. Vi

skal bidra til festen og livet i sentrum, smiler Vik-Mo.

Inne i Coop-Huset arrangeres det også daglige tv-sendinger i regi av Adresseavisen.

- Adressa kommer til å kjøre web-tv-sendinger hver dag mellom 18:00 og 18:30 med gjester og publikum, forteller han, og viser frem en småkaotisk byggeplass på utestedet Provincialen, som får en skikkelig make-over før det blir åsted for afterski og Adressa-sendinger i VMperioden.

Coop kommer selvsagt til å ha sterk tilstedeværelse oppe i Granåsen. Coop-haugen inne på stadionområdet blir blant de beste plassene å bivåne mesterskapet fra.

- Jeg er ikke helt sikker, men plassene der er vel så godt som utsolgt allerede. Vi snakker skikkelig panoramautsikt, sier han og fortsetter:

- Vi etablerer også et stort aktivitetsområde som har fått navnet Cooptunet. Vi bygger i tillegg en egen paviljong sammen med Obs Bygg og deres leverandører. Totalt kommer vi vel til å ha rundt 200 ansatte og innleide ressurser i sving for oss i Granåsen og Midtbyen under VM, sier Vik-Mo og plukker fram mobilen.

- Vi har faktisk utviklet en egen VM-app for gjestene våre. Den forteller hver unike bruker alt de har behov for å vite om sitt eget dagsprogram: når renn begynner, transportmuligheter, arrangement i Coop-Huset, pakkeliste, kontaktpersoner – kort sagt alt de trenger av praktisk info under VM, smiler han.

SATTE KRAV TIL FIS

Et interessant poeng i mesterskapet gjelder fordelingen av pengepremier.

- Vi satte det som et krav overfor FIS da vi inngikk avtalen med dem: i VM i Trondheim skal det være like pengepremier mellom kvinner og menn.

- Ingen motbør?

- Nei, men det krevde at FIS drøftet saken i sin årlige konferanse. Der ble det besluttet å innføre like penge-

premier for alle fremtidige Ski-VM, sier Vik-Mo.

Ski-VM i Granåsen blir også det første mesterskapet der kvinner går 5-mila.

- Vi ønsket at øvelsen skulle skje på Kvinnedagen 8. mars, men det lot seg dessverre ikke gjøre, forklarer han.

Hver konkurransedag fra 27. februar til 9. mars er tildelt et eget bærekrafttema. Det er en ordning Vik-Mo setter stor pris på.

- Vi synes det er veldig bra at VM setter bærekraft så høyt på agendaen. Vi prøver å bidra inn med fokus på gjenbruk og resirkulering, og kortreist er helt bevisst viktig for oss – fra mat til artister, sier han.

1997-2025

Hva har et vellykket Ski-VM vært for Coop når lysene slukkes i Granåsen 9. mars?

- Framfor alt at det har vært et fantastisk sportslig VM. Og forhåpentligvis sitter ikke Norge igjen med alle medaljene. Det er viktig for sporten at de fordeles på flere nasjoner, smiler han.

- Og at det har blitt den folkefesten vi alle ønsker oss og håper på,

legger han til.

- En reprise av 1997?

Vik-Mo tar en kort pause.

- Ja. Byen har endret seg voldsomt mye siden den gang, men jeg husker selv entusiasmen som preget Trondheim i 1997. Jeg var student på den tiden. Byen fikk et løft på en måte. Det var litt sånn før og etter VM. Siden den gang har vi ettertrykkelig bevist at vi kan gjennomføre store, internasjonale arrangement.

- Hvor store summer bruker Coop totalt på Ski-VM?

- Jeg vil ikke gå inn på eksakte tall her, men dette er det i særklasse største sponsoratet som Coop har gjort noensinne.

- Dere håper å ta markedsandeler med denne satsingen?

- Det er selvsagt en viktig del av regnestykket, og vi har bygd opp et vareprogram med gode VM-tilbud i butikkene sammen med leverandørene våre. Det aller viktigste er imidlertid at medlemmene og våre ansatte kjenner på en stolthet over at vi har bidratt til et fantastisk VM.

- Skal du få med deg noen øvelser selv under VM?

- Vel, jeg håper å få noen gløtt, men det blir nok aller mest jobb for min del. Jeg har et lite håp om å bare være tilskuer den aller siste helga, avslutter han.

Coop Midt-Norge

• Landsdelens største handelsaktør

• Eies av sine 285.000 medlemmer

• Driver 131 butikker i 28 kommuner fra Røros i sør til Rana i nord

• Omsetning 2024: 9,1 milliarder kroner

• 2.753 ansatte

• Betydelig eiendomsaktør med 325.000 m2 bygningsmasse, bl.a. City Lade og City Syd (50 % eierandel)

Bærekraft dag for dag

I søknadsprosessen, planleggingsfasen og i gjennomføringen har FNs bærekraftmål innenfor klima og miljø, økonomiske og sosiale forhold vært førende for hvordan Trondheim 2025 ønsker å bidra. Hver dag har derfor fått sitt eget bærekrafttema i VM-perioden.

27. FEBRUAR

(Bære)kraften ligger i likestilling

For første gang i historien er det like premiepenger og like distanser for både kvinner og menn i et VM i nordiske grener.

28. FEBRUAR

(Bære)kraften ligger i neste generasjon

Trondheim 2025 har et tydelig fokus på å engasjere og inspirere neste generasjon. Legge til rette for aktiviteter som skaper idrettsglede, aktiviteter som fremmer bærekraftig utvikling og verdier som vil prege idrettens fremtid.

1. MARS

(Bære)kraften ligger i det lokale

Ingen andre regioner eller steder i Norge produserer mer mat enn VM-regionen Trøndelag.

Matkonseptene og menyene i VM bygger på det Trønderske Matmanifestet, med trønderske råvarer og/eller produksjon i spissen.

2. MARS

(Bære)kraften ligger i inkludering

Ski-VM 2025 skal være et mesterskap for alle. VM har en tydelig rolle som sosial entreprenør – være en inkluderende arena som skaper møteplasser.

4. MARS

(Bære)kraften ligger i det sirkulære Prioritere gjenbruk og bærekraft i alle ledd med særlig fokus på sirkulær ressursbruk i tett samarbeid med StoraEnso, NorEngros og Retura.

5. MARS

(Bære)kraften ligger i mangfold

Legge til rette for mangfold og en mer inkluderende skisport. For første gang er para-langrenn inkludert i VMprogrammet.

6. MARS

(Bære)kraften ligger i reisen

Med bevisste transportvalg reduseres klimaavtrykket til Trondheim 2025. Blant målene er å inspirere andre store arrangement til å gjøre det samme.

7. MARS (Bære)kraften ligger i aktivitet

Mesterskapet skal inspirere til økt aktivitet for en bedre folkehelse og økt livskvalitet.

AktiVM inkluderer og engasjerer befolkningen til økt sosial og fysisk aktivitet.

8. MARS

(Bære)kraften ligger i avtrykket

Trondheim 2025 jobber aktivt og målrettet for å redusere det totale klimaavtrykket på VM-arrangementet. For første gang skal et verdensmesterskap i nordiske grener overlevere et klimaregnskap.

9. MARS

(Bære)kraften ligger i folk

Trondheim redder ikke planeten alene, men det er heller ikke mulig å redde planeten uten kraften som ligger i mennesker. Frivilligheten er uunnværlig for Ski-VM i Trondheim.

Aneo Build: Innovasjon og bærekraft i bygg og ski-VM

Når verdenseliten samles i Trondheim for SkiVM 2025, står ikke bare idretten i sentrum. Dette blir også en arena for å demonstrere innovative og bærekraftige løsninger. Aneo Build, som er spesialister på elektrifisering av byggeog anleggsplasser, har en sentral rolle i mesterskapet som både sponsor og leverandør.

RIGGET FOR FREMTIDENS BYGGEKRAV

Aneo Build har lenge vært en pådriver for smarte energiløsninger som møter morgendagens krav til bærekraft og energieffektivitet. Ifølge daglig leder Tora Lovise Grande Hansen handler det ikke bare om å oppfylle dagens standarder, men om å ligge i forkant av utviklingen.

– Vi ser allerede nå hvordan bygg- og anleggsbransjen må tilpasse seg strengere krav mot 2030. Vårt spesialistmiljø utvikler løsninger som ikke bare reduserer klimaavtrykk,

men som også optimaliserer ressursutnyttelse og bidrar til sirkulære verdikjeder, sier Hansen.

Aneo Build utvikler løsninger for å redusere dieselforbruket på byggeog anleggsplasser, gjennom fleksible energiløsninger som gjør det enklere å realisere utslippsfrie byggeog anleggsplasser. Dette er spesielt viktig for å møte de stadig strengere kravene til klimavennlig bygging.

SKI-VM

SOM TESTARENA FOR SMARTE LØSNINGER

I tillegg til å være en viktig partner for framtidens byggeplasser, bidrar Aneo Build til Ski-VM 2025 med mobile lynladere for elektriske kjøretøy. Dette sikrer bærekraftig transport til og fra Granåsen, samtidig som det demonstrerer hvordan fleksible energiløsninger kan spille en nøkkelrolle i store arrangementer.

– For oss er dette en perfekt anledning til å vise frem hvordan teknologi og energi kan spille på lag for å redusere miljøavtrykket, fortset-

ter Hansen. – Ved å ta i bruk innovative energiløsninger her, viser vi hva som er mulig også i større byggeprosjekter og byutvikling generelt.

ELEKTRIFISERING AV BYGGEPLASSEN

Vanligvis, når det ikke er Ski-VM, er ladeløsningene fra Aneo Build oftest observert på byggeog anleggsplasser. Tradisjonelt har byggebransjen vært preget av høyt dieselforbruk og store utslipp, men med Aneo Builds løsninger blir det enklere å gå over til elektriske alternativer.

– Vi har utviklet mobile energiløsninger som gjør det ukomplisert å elektrifisere byggeplasser. Våre battericontainere og fleksible energisystemer gir tilstrekkelig effekt og kapasitet uten at man trenger store nettutbygginger, forklarer Hansen. Teknologien er allerede tatt i bruk på flere byggeplasser, og viser hvordan bærekraftige løsninger kan iverksettes uten store omveltninger i arbeidsprosessene. Ski-VM blir også en

viktig arena for å vise hvordan slik teknologi kan bidra til å gjøre store arrangementer mer klimavennlige.

FRA MESTERSKAP TIL FREMTIDENS BYGG

Aneo Build sitt engasjement i Ski-VM er en del av en større satsing på å utvikle smartere og mer bærekraftige byggeløsninger. Gjennom å kombinere digitalisering, energieffektivitet og nye materialer, legger selskapet til rette for at byggenæringen kan møte fremtidens krav –både i idrettens verden og samfunnet ellers.

– Vi ser på Ski-VM som en utstillingsarena, men også som et springbrett for videre utvikling av våre løsninger. Det vi tester og implementerer her, kan bli en del av standarden for morgendagens bygg, avslutter Hansen.

Med Aneo Build i førersetet for innovasjon, er både bygg- og arrangementsbransjen ett skritt nærmere en mer bærekraftig fremtid.

Forberedt på fullt trøkk

TrønderTaxi forventer massiv pågang når Ski-VM begynner i slutten av februar. Og de er godt forberedt.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

Vi har lagt ned betydelig innsats i forkant av mesterskapet. I samarbeid med arrangøren er det blant annet opprettet egne holdeplasser for vår næring – både i sentrum av Trondheim, og i nærområdet til arenaen, sier markedssjef i TrønderTaxi,

Bjarne Aas Farbu, til Midtpunkt noen uker før startskuddet går i Granåsen. TrønderTaxi er i dag den desidert største taxiaktøren i Trøndelag, og har de siste årene opplevd sterk vekst. Hvor mye meromsetning Ski-VM kommer til å generere er vrient å beregne i forkant.

FLEKSIBILITET

Ved utgangen av januar var det solgt over 150.000 billetter til øvelsene i Granåsen. Å frakte disse til og fra stadion, og rundt omkring i Trondheim og Trøndelag, er en kompleks øvelse. - Hvordan ligger dere an i løypa?

- Meget godt. Behovet for transport til og fra flyplassen, hoteller og andre arrangementer kommer til å øke kraftig. Både når det gjelder vanlig bil og maxitaxi. Vi styrker bemanningen på kundesenteret vårt og henter inn ekstra kjøretøykapasitet fra nærområdene til Trondheim, forteller Farbu.

Totalt kjører om lag 700 biler for TrønderTaxi i hele fylket. Normalt opererer 250 av disse i Trondheim kommune.

- Vi er en fleksibel organisasjon og tilpasser kapasiteten der den trengs, legger styreformann Terje Svendsen i TrønderTaxi til.

Den økte trafikken vil ikke gå på bekostning av faste oppdrag, som helseog anbudskjøring.

- God og lang planlegging i forkant gjør at vi skal klare den utfordringen, forsikrer Svendsen.

- En lukrativ periode for de som har taxiløyve i Trøndelag?

- Ja. Det kommer garantert til å bli lange dager og mye kjøring for de fleste. Og det er positivt, sier Svendsen og Farbu.

SKAPE POSITIVE OPPLEVELSER

TrønderTaxi er en del av Spor, som er næringsnettverket til Ski-VM.

- Et nettverk dere har dratt veksler på i forberedelsene?

- Ja, det vil jeg si. Det har vært stor aktivitet i forkant med samlinger og møter. Det er alltid nyttig å snakke om muligheter og utfordringer, spesielt med de aktørene innen nettverket som vi samarbeider tettest med, sier markedssjef Farbu.

Han mener at et vellykket mesterskap dreier seg om mer enn bare konkurransene.

- Det handler om å gi alle besøkende en positiv opplevelse av Trondheim. Vi ser dette som en anledning til å vise fram det beste av byen vår og vår service, og vi håper å bidra til at både tilreisende og lokalbefolkningen sitter igjen med gode minner, legger han til.

PÅ JOBB HELE TIDEN

At det blir travle dager for taxinæringa er det ingen tvil om. En av dem som skal kjøre under hele VM, er Haakon Grønningsæter i TrønderTaxi.

- Jeg har vært med på flere store arrangementer før, så jeg er forberedt på at det blir en hektisk periode, spesielt på dagene med de største konkurransene. Jeg ser frem til det, selv om det blir en travel tid, forteller han til Midtpunkt. Grønningsæter har jobbet innen næringa siden 2011.

- Det blir annerledes enn vanlige dager?

- Ja. Vanligvis er det en jevn strøm av kunder, men når det er store arrangementer som VM, er det mye mer hektisk. Mange folk skal til spesifikke steder til bestemte tider, og mange er kanskje ikke kjent med området.

- Skal du se noen av øvelsene selv?

TRAVEL PERIODE FOR BRANSJEN

Markedssjef i TrønderTaxi, Bjarne Aas Farbu, og styreformann Terje Svendsen, forventer fullt trøkk under Ski-VM.

- Jeg regner med at jeg ikke får tid til å se noen av øvelsene. Når det er så travelt, må man være på jobb hele tiden. Jeg får kanskje sett noe på TV i pausene mine, men selve arrangementet får jeg nok ikke oppleve på nært hold, sier Grønningsæter.

ERFARING OG KOMPETANSE

Selv om Ski-VM er et massivt arrangement, så understreker markedssjefen og styrelederen at TrønderTaxi har opparbeidet seg betydelig kompetanse når det gjelder gjennomføring av slike eventer.

- Sammen med de andre transportnæringene klarer vi å forflytte over 40.000 mennesker til og fra konserter i for eksempel Granåsen. Dette er logistikk vi har blitt veldig gode på i lag. Vi har erfaring når det gjelder store arrangementer og store folkemengder, fastslår Farbu, som samtidig påpeker at publikum uansett må belage seg på forsinkelser og venting noen ganger.

- Dere forutser uforutsette hendelser?

- Ja. De kommer til å oppstå. Det må vi erkjenne. Men folk skal vite at vi jobber intensivt for at ting skal flyte mest mulig smidig. Det handler om å gi en positiv opplevelse av byen vår og VM, avslutter han.

TrønderTaxi

- TrønderTaxi omsatte for 878 millioner kroner i 2023

- Resultatet ble på 17,7 millioner kroner samme år

- Det er 178 aksjer i selskapet, som eies av drosjeeiere med 1 aksje hver

- 650 løyvehavere i hele Trøndertaxi

- Totalt 101 administrativt ansatte pr. februar 2024

Oppbemanner kraftig

- VM på ski i Trondheim er uten sidestykke det største arrangementet der PSS Securitas har ansvaret for vekterleveransen.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

Det sier Martin Myrvold, avdelingsleder for PSS Securitas i Trøndelag, kort tid før det hele tar av i Trondheim.

- Det eneste arrangementet som er noenlunde på samme størrelse er Oljemessa i Stavanger. Det sier endel. Uansett så er vi veldig klare for oppgaven nå, understreker han trygt fra kontoret i Dronningens gate.

- Har det vært mye planlegging de siste årene?

- Voldsomt. Det er enormt mange brikker som skal på plass. Samtidig vil jeg beskrive prosessen med samtlige involverte parter som meget god, legger han til.

PSS Securitas tar del i Spor – næringsnettverket til ski-VM.

DRØYT 300

PSS Securitas har hovedansvaret for blant annet vaktholdet på arenaene i Granåsen, og alle arrangementene på Torvet.

- Vi skal i tillegg bidra til å sikre passasjerflyten på bussene fra Munkegata til Granåsen, sier han til Midtpunkt. På det meste går det busser hvert 3. minutt.

- Også restauranter og utesteder kommer til å oppleve en pågang de aldri har sett maken til?

- Helt klart. Dette er kunder vi har gjennom hele året. Det blir lørdag hver dag i perioden. Det blir en totaloppgave for oss, understreker Myrvold. Det er også en oppgave som krever en voldsom oppbemanning av personell.

- Totalt blir vi drøyt 300 personer som skal jobbe med forskjellige vekteroppgaver i februar og i mars.

- Dere har utvidet kapasiteten med andre ord?

- Definitivt. Vi har mer enn doblet styrken vår. For eksempel henter vi inn over hundre vektere fra andre PSS Securitas-avdelinger i Norge. Det er noe vi sjelden gjør, og sier noe om det enorme omfanget til arrangementet. De blir innkvartert i flere lokaler vi har leid for anledningen. I tillegg har våre deltidsansatte i Trondheim sagt seg villige til å jobbe heltid gjennom hele VM. Summen av dette gjør at vi er meget solid forberedt, sier han til Midtpunkt.

GODT SAMARBEID MED POLITIET

Sist gang PSS Securitas hadde ansvaret for et større skiarrangement var i forbindelse med Raw Air i Granåsen i mars 2020. Bare timer før de første deltakerne skulle sette utfor, kom statsministeren med ordre om at alt skulle stenges ned.

- Det var starten på en fryktelig mørk periode for bransjen vår. Det er noen år siden, men det er likevel noe som dukker opp i bakhodet en sjelden gang. Desto herligere blir det å komme i gang nå i slutten av februar, smiler Myrvold.

At enkelte blir i overkant feststemte i forbindelse med store arrangementer, er ikke til å unngå. De årlige Holmenkollrennene med til dels svært animerte tilskuere ute i skauen, er bevis på akkurat det.

- Det kommer helt sikkert til å skje her også. Samtidig tror jeg det er en annen kultur i forbindelse med et helt VM sammenlignet med ett enkelt

VEKTERNES SJEF. Martin Myrvold, avdelingsleder for PSS Securitas i Trøndelag, skal sikre at VM går ordentlig for seg.

arrangement. Uansett er det en oppgave vi skal klare godt sammen.

- Hvordan har samarbeidet med andre etater, som politiet, vært i forkant av mesterskapet?

PSS Securitas

- Omsetning 2024: 307 millioner kroner (nasjonale tall)

- Resultat 2024: 36 millioner kroner (nasjonale tall)

- 183 medarbeidere i avdeling Trøndelag per januar 2025

- Selskapet ble kjøpt opp av Securitas i 2012, og er i dag et heleid datterselskap med avdelinger i hele Norge

- Særdeles bra, og det må det være. Vi har hatt ukentlige møter med VMledelsen og alle involverte etater i lang tid. Kommunikasjonen er god, forteller han.

IKKE ALENEGANG

Myrvold understreker samtidig at hele organisasjonen PSS Securitas har vært svært delaktig i forberedelsene til VM i Granåsen.

- Dette er ikke noe kontoret i Trondheim har vært alene om. Vi samarbeider med alle de andre avde-

lingene i landet om alt fra logistikk og gjennomføring, til ekstra personell og planlegging, sier han.

- Antar at du blir å finne et eller annet sted i Granåsen i februar og mars?

- Garantert. Mest sannsynlig på jobb, men jeg håper selvsagt å få med meg noen øvelser i løpet av mesterskapet.

- Du er en ivrig skiløper selv?

Myrvold smiler godt.

- Det blir kanskje en tur eller to i året. Mer skal jeg ikke skryte på meg, avslutter han.

“Simonsen Vogt Wiig demonstrates effective communication, sets clear expectations and provides secure guidance”

- Chambers and Partners

25 år som en av de ledende leverandørene av advokattjenester i Midt-Norge

Simonsen Vogt Wiig feirer 25-årsjubileum i Trondheim denne våren. Det betyr at vi har bistått oppdragsgivere i trøndersk næringsliv i 25 år – med både rådgivning og konflikthåndtering samt bistand i transaksjoner og prosessoppdrag for domstolene.

Vi har som mål å ha de mest fornøyde kundene. Det forplikter!

Vi er i dag blant de største forretningsjuridiske miljøene i Trondheim. Vi har kunnskap om regionen og det regionale næringslivet. Vi har fagressurser på de fleste områder som er relevante for din virksomhet. Samtidig er vi del av et av Norges største advokatmiljøer, med tilgang på spisskompetanse og nettverk – når ditt oppdrag trenger dette. Hos oss får du kombinasjonen av lokal forankring og rådgiverkompetanse nær deg, kombinert med kapasiteten og ekspertisen til over 185 advokater i et av Norges sterkeste forretningsjuridiske fagmiljøer.

For mer informasjon om våre advokater og ekspertise, se www.svw.no.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS Brattørkaia 17B Trondheim

T: 73 84 58 00 post.trondheim@svw.no

Tromsø

Singapore Trondheim

Oslo Bergen Kristiansand Stavanger

svw.no

Nytt håp for Grenaderen

Den ser fryktelig stusselig ut, den tidligere ærverdige restauranten ved Marinen. Bak tjukke blyglassvinduer er det stappende mørkt. Det har det vært i over fire år. Men heldigvis er ting i bevegelse.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

Viønsker at Grenaderen skal gjenoppstå i en eller annen form. Det er et fantastisk sted med mye historie i veggene, sier Rune Langås, avdelingsdirektør i restaureringsavdelingen til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), som eier og forvalter Grenaderen. Man antar at deler av bygget, som har huset alt fra salmakeri til børseverksted, ble reist allerede rundt 1760.

FIKK BAKOVERSVEIS

Det var selveste Martin Michaelsen som etablerte restauranten tilbake i 1968, og som drev den fram til 1987. Siden den gang har flere aktører vært

involvert. Grenaderen stengte dørene da den siste driveren avsluttet i 2020.

- Da var bygget i en slik forfatning at det rett og slett ikke var egnet til videre restaurantdrift, sier Langås til Midtpunkt.

I 2021 gjennomførte NDR en mulighetsstudie for å undersøke hvilke tiltak det var behov for.

- Vi fikk litt bakoversveis av det vi fant. Bygningsmassen er selvsagt sterkt preget av slitasje og bruk i over 50 år. I tillegg fant vi at det er gjort en hel rekke mindre gode konstruksjonsmessige grep gjennom årene. Da snakker vi alt fra flyttinger og utvidelser av porter, vinduer og dører,

til strukturelle tiltak som blant annet har svekket hele takkonstruksjonen, sier Langås. Endringene i det konstruktive har imidlertid skjedd over en lengre periode enn bare de siste 50 årene. Forsvaret endret også bygningsmassen en rekke ganger før det ble restaurantdrift der i 1968.

- Det er omfattende restaurering som må til, forteller Langås.

- Er det gjort noen kostnadskalkyler rundt en slik restaureringsoppgave?

- Det er for tidlig å si noe eksakt.

- Titalls millioner kroner?

- Vi er i det nabolaget, sier Langås.

ØNSKER GJENÅPNING, HELST SÅ FORT SOM MULIG. Det forteller Rune Langås, avdelingsdirektør i restaureringsavdelingen til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), som eier og forvalter Grenaderen.

TRIST SKUE. Grenaderen stengte dørene da den siste driveren avsluttet i 2020. Siden har bygget vært mørkt og stille.

2030, MEN HELST FØR

NDR samarbeider nå med Riksantikvaren og bevilgende myndighet, Kulturdepartementet, om veien videre for Grenaderen.

- Det er stor interesse for hva som skjer med restauranten. Svært mange trondhjemmere har et forhold til stedet, sier Langås.

Og det er kanskje ikke så rart – Grenaderen startet nemlig Trondheims første faste uteservering på slutten av 1960-tallet.

- Er det noen tidsramme for gjenåpning av Grenaderen?

- Vi ønsker at ny drift skal være på plass innen 2030, men aller helst før

det. Det er imidlertid mange brikker som skal på plass, legger han til. Ikke overraskende har en rekke etablerte restauratører i Trondheim allerede knakket på døren til Langås for å forhøre seg om mulighetene for å starte ny drift.

- Det er god interesse for bygget. Med tanke på beliggenhet og historie er ikke det så merkelig.

- Noen navn du kan nevne?

- Ikke per i dag, men jeg er optimist til at Grenaderen åpner dørene igjen en gang i løpet av de neste årene, avslutter han.

Krass kritikk av samferdselsplan

Næringsforeningen har levert høringsinnspill til Samferdselsplan for Trondheim, som kommunens fagenhet for samferdsel og mobilitet har utarbeidet. Her er et utdrag – hele høringsinnspillet fra NiT finner du på nit.no/hoeringsuttalelser

Børge Beisvåg

NiT stiller seg bak nullvekstmålet som ligger til grunn for Byvekstavtalen. Vi er imidlertid skeptiske til hvorvidt en rekke av tiltakene som foreslås i Samferdselsplanen vil være effektive og rettferdige for næringslivet. NiT mener at planen er basert på usikre og ufullstendige data, og at det vil medføre store negative konsekvenser for næringslivet dersom den ikke endres betydelig før politisk behandling.

MANGLENDE DATAGRUNNLAG

Bakgrunnsdokumentene har etter foreningens mening en lang rekke mangler. Planen viser at personbiltrafikken har økt med 5 prosent siden 2019, men det er uklart hvilke typer reiser som har bidratt til dette. Det mangler informasjon om trafikkøkningens geografiske fordeling, samt hvilke transportmidler som har økt eller redusert sin andel av reiseaktiviteten. Dette gjør det vanskelig å vurdere om de foreslåtte tiltakene vil være effektive.

UMODEN PLAN. Næringspolitisk leder Børge Beisvåg forventer at næringslivet lyttes til i det videre arbeidet med Trondheim kommunes samferdselsplan, som etter NiTs skjønn har store mangler slik den fremstår per i dag. Foto: Haakon Ø. B. Wuttudal

LITE UTREDET SENTRUMSPAKKE

NiT er spesielt kritiske til det foreslåtte ”Bymiljøløft for sentrum”, som innebærer restriktive tiltak for biltrafikk i Midtbyen, blant annet sektorisert kjøremønster, redusert parkeringskapasitet og enveiskjøring i Nonnegata. Kommunens administrasjon hevder at dette vil redusere trafikken i Trondheim med 2-3 prosent, men vi mener at det ikke er tilstrekkelig dokumentert hvordan dette vil påvirke handelen og næringslivet i sentrum. Handelsnæringen i Midtbyen frykter at flere kunder vil velge å handle andre steder fremfor å bytte transportmiddel, og at det ikke vil gi redusert privatbiltrafikk, men kanskje det motsatte.

Konsekvensvurderingen av sentrumspakken er etter foreningens skjønn mangelfull og ensidig. Kommunen har ikke involvert næringslivet tilstrekkelig i vurderingene, noe som kan gi uforutsette negative effekter.

DYRERE TRANSPORT

Det er videre uklart hvor stor del av biltrafikken som består av næringsog nyttetransport, yrkeskjøring og vareleveranser. Forslaget om sektorisert kjøremønster kan føre til lengre kjøredistanser for vare- og tjenesteleverandører, noe som øker kostnadene for næringslivet. I tillegg er planen vag på hvor mange arbeidsplassparkeringer som vil forsvinne på grunn av byutvikling, noe som kan ha stor effekt på trafikkbildet.

ALTERNATIVE TILTAK

Næringsforeningen etterlyser mer presise tiltak for å redusere uønsket gjennomkjøring i Midtbyen. Fysisk stenging er et drastisk grep. NiT ønsker

mindre inngripende tiltak som kan begrense gjennomkjøring uten å ramme næringslivet unødvendig hardt.

PRISING AV REISER

Bomprising er et effektivt virkemiddel for å redusere bilbruk, men NiT mener at GPS-basert veiprising er en bedre og mer rettferdig løsning enn stadig flere bompunkter. Foreningen er negativ til forslaget om å kompensere for gratis parkering ved kjøpesentre gjennom bomprising, da dette mangler en tydelig begrunnelse og kan få uønskede følger.

Forslaget om å fjerne månedskort på buss for å øke prisene i rushtiden virker lite gjennomtenkt, og noe vi ikke stiller oss bak. Vi tror at dette vil redusere kollektivtransportens attraktivitet heller enn å bidra til at flere lar bilen stå.

BEHOV FOR BEDRE MEDVIRKNING

Forslaget fra kommunen demonstrerer behovet for bedre medvirkning fra næringslivet i tidlige faser av planprosessen. Høringsprosessen kom sent i gang, og administrasjonen burde ha involvert berørte aktører tidligere for å sikre mer balanserte og realistiske tiltak.

Samlet sett er NiT svært kritiske til flere av forslagene i Samferdselsplan for Trondheim. Vi mener at tiltakene er basert på ufullstendige data og kan skape betydelige negative konsekvenser for næringslivet, spesielt i Midtbyen. Foreningen ønsker at man i den videre saksgangen undersøker mer presise og mindre inngripende tiltak for å redusere biltrafikken, samt legger opp til en mer inkluderende planleggingsprosess.

Næringsforeningen i Trondheimsregionen er en sentral aktør i utviklingen av et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. Vi jobber for å sikre gode rammebetingelser, sette dags orden i viktige saker, og å skape verdifulle nettverk og faglig interessante møteplasser for våre medlemmer. Nå søker vi en engasjert og kunnskapsrik næringspolitisk rådgiver som vil styrke oss i arbeidet med å tilrettelegge for vekst og innovasjon i regionen.

LEDIG STILLING

Næringspolitisk rådgiver søkes

SKANN QR-KODEN

OG LES MER OM STILLINGEN

Er du den vi leter etter?

Send en kortfattet søknad med CV innen 31. mars 2025

Arbeidssted: Dronningens gate 12, Trondheim

For spørsmål om stillingen:

Børge Beisvåg, næringspolitisk leder, borge@nit.no, 906 69 739

Guri Knotten, administrerende direktør, guri@nit.no, 913 49 007

Som næringspolitisk rådgiver i NiT jobber du tett med medlemmene våre for å forstå deres utfordringer og behov, og du bygger bro mellom næringslivet og offentlige beslutningstakere. Du får sette agenda og synliggjøre viktige saker for næringslivet.

Hovedoppgaver:

• På vegne av medlemmene jobbe målrettet for å styrke næringslivets rammevilkår.

• Være en aktiv pådriver i næringspolitiske saker, lokalt, regionalt og nasjonalt.

• Skape relasjoner mellom næringslivet, politikere og offentlige myndigheter.

• Planlegge og gjennomføre møter, debatter og seminarer med næringspolitisk innhold.

• Formidle næringslivets behov gjennom kronikker, debattinnlegg, SoMe og pressemeldinger.

Hvem ser vi etter?

For å lykkes i denne rollen er du analytisk, strategisk og har stor samfunnsforståelse. Du har god innsikt i hvordan beslutningsprosesser fungerer, og evne til å formidle komplekse budskap på en tydelig og engasjerende måte. Du trives med å bli kjent med folk, bygge nettverk, og du har et brennende engasjement for å styrke næringslivets vilkår.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Utdanning innen statsvitenskap, samfunnsøkonomi, jus, kommunikasjon eller andre relevante fagområder.

• Erfaring med næringspolitisk arbeid, strategiutvikling eller påvirkningsarbeid.

• Dyktig kommunikator, skriftlig og muntlig.

• Sterkt nettverk eller evne til å bygge gode relasjoner med beslutningstakere.

• Analytisk og kan omsette innsikt til konkrete tiltak og strategier.

• Erfaring med mediehåndtering og synliggjøring av saker gjennom digitale og tradisjonelle kanaler.

• Evne til å jobbe selvstendig, men også samarbeide tett med teamet i NiT.

Vi tilbyr:

En spennende og samfunnsnyttig jobb.

Et sterkt fagmiljø med engasjerte kollegaer og tett kontakt med næringslivet.

En fleksibel arbeidshverdag med stor grad av selvstendighet. Muligheter for faglig utvikling og deltakelse i relevante nettverk. Konkurransedyktige betingelser.

Vi har kapasitet til å være både spesialiserte og allsidige, og ekspertise til å kunne løse de mest krevende problemstillingene og de største oppdragene.

Storsatsing i Trondheim

JOHANNA AAKER LINDSTAD og VIBEKE SCHEI SOLBERG fra hhv. SpareBank 1 Regnskapshuset SMN og SpareBank 1 SMN. Foto: SpareBank 1 SMN

At en regional bank på over 200 år er på topp i anbefalinger på børsen* er bemerkelsesverdig. Det er ingen tegn til at SpareBank 1 SMN er en treg trønder, selv med hovedkontor i «bartebyen» Trondheim. Snarere tvert imot. Nå setter de alle kluter til for å kunne hjelpe enda flere bedrifter å lykkes.

– Det største skiftet vi har gjort noen gang, er kanskje overgangen fra å tilby tradisjonelle banktjenester, til å nå kunne skilte med et vell av tjenester for bedrifter, forteller banksjef for næringsliv, Vibeke Schei Solberg.

ALT PÅ ETT STED

SpareBank 1 SMN har de siste årene etablert det som nå har blitt regionens største regnskapsbyrå, som i tillegg til tradisjonelle regnskapstjenester også tilbyr spesialistrådgivning innen en rekke områder.

– Det som er så unikt er at bedrifter i byen nå kan finne bank, regnskap, konsulenttjenester, næringsmegling, pensjon og forsikring, for å nevne noe,w på samme sted. Vi kan hjelpe dem, uansett ambisjonsnivå, forteller Johanna Aaker Lindstad, leder i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN i Trondheim.

– Vi har lokalkompetanse, lokalt eierskap, og vi tar avgjørelsene her i Trondheim, sier hun.

UTVIKLER DE BESTE DIGITALE LØSNINGENE – En ting er å samle mye under ett tak, men det viktigste er opplevelsen som kunden får, helt fra de kommer inn den fysiske eller digitale døra, og gjennom hele kundeforholdet, forteller Vibeke.

Vibeke forteller at dagens bedriftskunder forventer at banken har gode digitale løsninger, og det står høyt på agendaen at SpareBank 1 SMN skal være helt i tet på området.

– Vi har blant annet samarbeidet med Brønnøysundsregistrene om å lage en superenkel løsning for etablering av AS, og vi vant kåring for Norges beste mobilbank i 2024**. Samtidig jobber vi kontinuerlig med

å utvikle gode løsninger for AML, kjøpsløyper, nettsider og mer, sier banksjefen.

STYRKER LAGET

Gjennom hele fjoråret ble både bedriftsrådgivere, regnskapsrådgivere og andre spesialister ansatt i konsernet for å styrke laget. – Vi fortsetter å satse og ruste opp i Trondheim i 2025. Byen er avhengig av at enda flere bedrifter lykkes. Både små og store bedrifter bidrar med å skape arbeidsplasser, møtesteder, muligheter, og de innoverer, skaper og bygger fremtiden, avslutter Johanna.

*Anbefalt på børs: 1. plass i Kapital-porteføljen, les mer i artikkel fra 18. des 2024, «Vinner åtte av ti ganger», Finansavisen.no **Norges beste mobilbank: Kåret av Cicero Consulting etter en stor undersøkelse i november 2024.

DALEN DEKK AS

Espen Dalen

Daglig leder dalendekk@hotmail.com https://dalendekk.no/ Tlf: 907 47 023

Dalen dekk driver med alt innen dekk til personbil, atv, mc, lastebiler og traktorer.

Felger til alt som ruller, elsparkesykler, utstyr til atv som freser, kjetting, felger, dekk, brøytepakker m.m

Har også et stort utvalg av klær til mc, atv og fritid.

Hjelmer i alle fassonger.

Vannsport.

Snøscooter tilbehør.

FREMJE AS

Karoline Sjøen Andersen Daglig leder karoline.sjoen@fremjeconsulting.no https://www.fremjeconsulting.no/ Tlf: 414 08 350

Fremje tilbyr rådgivningstjenester for strategisk kommunikasjon, med ekspertise innen politiske prosesser. Vi bistår blant annet våre kunder med å skape synlighet rundt deres prosjekt i nasjonale medier, løfter problemstillinger til politisk debatt og hjelper å navigere i komplekse myndighetsprosesser. Våre kunder ønsker å bidra til det grønne skiftet, enten gjennom omstilling eller helt nye forretningsområder.

LOVELIHOME AS / MØBELRINGEN FOSEN

Anne Lise Hammer

Butikkleder post.fosen@mobelringen.no https://www.mobelringen.no/ Tlf: 481 52 831

ENERGIPARTNER AS

Thale Kuvås Solberg Administrerende direktør thale.kuvas.solberg@energipartner.no http://energipartner.no/ Tlf: 936 800 30

EnergiPartner er en tverrfaglig energientreprenør med mer enn 100 ansatte som hver dag jobber med å optimalisere energibruk og løse energiutfordringer for industrikunder, blå sektor, næringsmiddelindustri, infrastrukturselskap og eiere av næringsbygg.

Selskapet er et resultat av sammenslåingen av PROFF EL & IT, Orkland klima- og kuldeteknikk (OKK), Kraftmontasjen og Getek.

KIRKEBYFJELLET AS Linn Hansen, Daglig leder linn.hansen@kirkebyfjellet.no https://kirkebyfjellet.no/ Tlf: 954 51 245

KIRKEBYFJELLET byr på bærekraftige opplevelser!

Kun en times tid med tog eller bil fra Trondheim, og ca. 40 minutter fra Trondheim Lufthavn, i Meråker. Perfekt beliggenhet og med flotte fasiliteter for ditt dagmøte eller konferanseopphold med eller uten overnatting. Vi legger stor vekt på helhetsopplevelsen, og vår Fjellbistro er kjent for gode mat-og serviceopplevelser! Vi støtter det norske landbruket, og handler lokalt! Velkommen!

NETSECURITY AS

Thomas Allisson Regionsansvarlig thomas.allisson@netsecurity.no https://www.netsecurity.no/ Tlf: 988 50 462

Vi hjelper både private selskaper og offentlige virksomheter med økt trygghet i sin digitale hverdag. Vi har vært leverandør av it-sikkerhet i flere tiår, og har vokst til å bli et av Norges største selskaper innen it-sikkerhet. Nå teller vi over 150 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Grimstad og Stockholm.

Felles for oss er at vi brenner for å tilby sikkerhetstjenester i verdensklasse.

FINNBUAN EIENDOM AS

Daniel Kopreitan Daglig leder daniel.kopreitan@finnbuan.no Tlf. 478 09 550

Finnbuan Eiendom AS er et nyetablert eiendomsselskap med hovedfokus på erverv og langsiktig eierskap til næringseiendom i Trondheimsområdet. FinnbuanEiendom AS eies av familieselskapet Finnbuan AS, som er overbygningen til Trym-konsernet.

KYMAR AS

Rune Midtlyng Salgssjef rune.midtlyng@kymar.no http://www.kymar.no/ Tlf: 920 51 672

Kymar Motion er landsdekkende distributør av elektromotorer, generatorer og frekvensomformere. Vår hovedleverandør er ABB hvor vi er servicepartner og distributør. I tillegg har vi fire service/reparasjonsverksteder hvor ett av dem er lokalisert på Heimdal. Med 80 år som leverandør og reparatør av elektromotorer har vi lang erfaring og høy kompetanse. Avdelingen på Heimdal er opprinnelig Trondhjem Elektromotor som ble etablert i 1938. Vi har et stort nettverk av leverandører og leverer fra de fleste produsenter.

NIDAROS KAFFE AS Aleksander Haarberg Jensen Daglig leder arturas@nidaroskaffe.no https://nidaroskaffe.no/ Tlf: 73 18 51 11

Smakfull energi til arbeidsdagen?

Nidaros kaffe er en totalleverandør av vann og kaffemaskiner for bedrifter i Trondheim. Vi tilbyr maskiner og ingredienser av høy kvalitet. Du kan stole på at Nidaros kaffe er en pålitelig leverandør som tar kunder, kaffe og service på alvor!

Besøk gjerne vårt showroom i Tungavegen 38 for en hyggelig kaffeprat!

RS REKLAME AS

Tom André Høgsteggen

Daglig leder

post@rsreklame.no

https://www.rsreklame.no/ Tlf: 484 59 517

RS Reklameskilt AS ble etablert i 2011 og har vært leverandør av bilreklame, skilt og dekor siden. Kundemassen har stadig vært økende og har i dag ett bredt samarbeid med bedrifter både lokalt, men også utover i landet. I 2021 fikk RS Reklameskilt nye eiere og drivere, og har siden da utviklet seg innenfor alt som har med profilering og reklame å gjøre og har ett mye større omfang av hva vi kan tilby til våre kunder. Som resultat av dette har firmaet endret navn til RS Reklame AS, nettopp fordi vi har mye mer enn bare skilt å tilby i dag.

TYDAL NÆRINGSSELSKAP AS

Torbjørn Berg Strømstad

Daglig leder

torbjorn@tyns.no

tyns.no

Tlf: 915 18 723

Næringsarbeidet i Tydal kommune er fra 01.01.24 organisert i et lokalt utviklingsselskap – heleid av Tydal kommune. Selskapets formål er å bistå eksisterende bedrifter samt bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen. Selskapet skal arbeide med å utvikle næringslivet i kommunen ved å bistå bedrifter i en etablerings- og utviklingsfase, samt på annen måte bidra til promotering av aktivitet som stimulerer nærings- og befolkningsvekst i kommunen. Næringsselskapet jobber tett sammen med Tydal kommune om utvikling av et næringsareal som skal utvikles for å utnytte overskuddsenergien fra Tydal Data Center AS.

ADMINISTRASJON NIT

Guri Knotten

Administrerende direktør

Mob: 913 49 007

E-post: guri@nit.no

Torgeir Sølsnes

Markedssjef

Mob: 901 57 799

E-post: torgeir@nit.no

Torstein Langeland

Næringsutvikler

Mob: 954 61 157

E-post: torstein@nit.no

Ulrik Joachim Stange

Trainee NiT/Trøndelags

Europakontor

Mob: 985 44 959

E-post: ulrik@nit.no

Haakon Ø. B. Wuttudal

Mediedesigner/produsent

Mob: 482 75 646

E-post: haakon@nit.no

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder

Mob: 906 69 739

E-post: borge@nit.no

Christian Haugen

Næringsutvikler

Mob: 482 39 948

E-post: christian@nit.no

Kenneth Stoltz

Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596

E-post: kenneth@nit.no

Svend Hov

Daglig leder

NiT Midtre Gauldal

Mob: 416 56 141

E-post: svend@nit.no

Benjamin Berg Vollan

Markedskoordinator

Mob: 919 94 909

E-post: benjamin@nit.no

Mette Sollie

Senior Advicer,

ATA Carnet

Mob: 416 05 355

E-post: mette@nit.no

Ingunn Rokseth

Daglig leder

Nit Indre Fosen

Mob: 918 01 506

E-post: ingunn@nit.no

Karen Gunnes

Kommunikasjonsrådgiver

Daglig leder Melhus

Mob: 917 95 446

E-post: karen@nit.no

Kaare Hagerup

Daglig leder

NiT Skaun og NiT Malvik

Mob: 400 06 037

E-post: kaare@nit.no

Annonsere i Midtpunkt?

Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.950 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

MIDTPUNKT 2025

ANNONSEFRIST UTGIS

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Karen Gunnes karen@nitr.no Mobil: 917 95 446

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

1/3 side:

1/4 side: 6.000,1/6 side: 4.000,-

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere Skaun:

STAV HANDEL OG NÆRINGSPARK AS

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

Fosen:

Midtre Gauldal:

Nr. 2 1. oktober oktober

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Mindre og nærmere

Vi er et statsautorisert revisjons- og rådgivningsselskap med kontorer i Trondheim og Namsos.

Gjennom nærhet, faglig bredde og personlig engasjement er vi den naturlige samtalepart for styre og daglig leder i strategiske diskusjoner. I utfordrende tider blir nærhet og samarbeid enda viktigere. Stadig flere opplever oss som en bidragsyter for å gi virksomheten tillit og for å sikre verdier.

Vi er i stadig vekst og på utkikk etter nye samarbeidspartnere.

E.K. REVISJON