Småkraftnytt nr 2 - 2014

Nr. 2 | 2014

Organ for Småkraftforeninga

ÅRGANG 13

Nye utbyggere regulert i senk Rune Nydal er glad han bygde sitt småkraftverk i 2005 – I dag ville verket blitt over dobbelt så dyrt, sier han.

40 prosent av økningen skyldes nye offentlige forordninger.

Side 16-18

Siste om forsikring Side 3

www.smakraftforeninga.no

Leder

Knut Olav Tveit

Det er tøffe tider for småkrafteierne.

Lave kraft- og sertifikatpriser gjør at årsregnskapene for 2013 ikke ser særlig bra ut for veldig mange. Særlig gjelder dette de ca. 170 kraftverk­ ene bygd mellom 2004 og 2009 som var lovet elsertfikater, men som likevel ikke fikk. Eierne investerte ut fra at de skulle ha inntekter fra kraft og sertifikater. Da sier det seg selv at mange sliter når kraftprisen alene i dag er langt under halvparten av forventningen på investeringstidspunktet.

Foreløpig har vi heldigvis hverken sett mange konkurser eller salgsras blant de utestengte verkene. De fleste grunneierne ønsker å beholde

Pressede kraftverkseiere kraftverkene og gjør sitt beste for å holde ut. Det betyr at de jobber ­gratis, skyter inn frisk egenkapital eller gjør andre grep i påvente av bedre tider. For øyeblikket er det mange investorer, både norske og utenlandske, som ønsker å kjøpe kraftverk mens det er få selgere.

Men forventningen blant kjøperne er at mange vil bli tvunget til å selge dersom den blåblå regjeringen ikke sørger for at de utestengte verkene får serti­fikater.

Samtidig får Småkraftforeninga henvendelser fra grunneiere med ryggen mot veggen. Noen må selge mens andre teller på knappene.

Dette er et vanskelig farvann å navi-

gere i hvor motparter og mellommenn er mer profesjonelle enn pressede grunneiere. Vi hører om folk som må la banken stå for salget av kraftverket selv om banken åpenbart vil ta mest hensyn til seg selv.

Vi hører om kraftverkseiere som tegner avtaler med mellommenn som viser seg å ha økonomiske bind­inger til de kjøperne de bringer til torgs. Slik er uryddig, til kraftverkseiers ugunst og noe vi advarer mot. Det skjer også at grunneiere nøyer seg bare å gå til en interessent, noe som nok påvirker prisen negativt.

Småkraftforeninga ønsker at folk skal få beholde kraftverkene sine. Er

Innhold 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 23 24 25 26

Leder Styrets side Svenskene har grep om elsertifikatene Småkraftdagane 2014 Fortsatt tilleggserstatning for eksproprierte fall Her er de første kraftlosene Reiten fant ingen småkraftløsning Småkraftkostnadene mer enn doblet på ni år Elsertifikatandelen til småkraften når neppe 4 TWh Statnett klargjør for mer småkraft Krever overskjønn for verdien av småkraftverk DNB blir fornybar bank Distriktsopprør mot urimelig fornybarregning Småkraftkøen krymper Markedskommentar

2 Småkraftnytt

SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styret: Leder: Nestleder.:

Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

Daglig leder: Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

Redaktør: Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no Abonnement: Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: 350 kr/år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450) Annonsepriser: 1/1-side (stående 210x297 mm) kr 9.900 1/2-side (liggende 185x120 mm/ stående 90x240 mm) kr 7.800 1/4-side (liggende 185x60 mm/ stående 90x120 mm) kr 5.700 Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Layout: Bolt Communication Trykk: Aktiv Trykk Opplag: 1500 ISSN: 1504-0682 Materiellfrist neste nummer: 25. august Forsidefoto: Erik Nilsen, Fadum Tekniske

Tor Arild Elstad mistet livsverket sitt. Utgiftene ble blytunge å bære, uten inntekten fra elsertifikater.

De politiske elsertifikatløftene han fikk, viste seg å være ingenting verdt. Foto: Knut Ivar Fiskum

det likevel blitt så galt at man må gå til det tunge skritt det er å selge har vi noen råd: • Ta grep selv. Ikke vent til problemene er akutte. Planlegg mens du fortsatt har styringsfart og kan gjennomføre et salg på egne premisser.

• Søk profesjonell hjelp. Engasjer en rådgiver / tilrettelegger som utelukkende jobber for deg og ikke har bindinger til andre.

Siste nytt!

Forsikring av småkraftverk har vært et tilbakevendende tema det siste året. Sterkt økende priser har synligjort behovet for en medlemsforsikring. Nå har vi endelig noe nytt å fortelle.

Vår svenske søsterforening har allerede en medlemsforsikring. I skrivende stund er Småkraft­ foreninga i ferd med å inngå avtale

• Gå ut bredt. Flest mulig potensielle kjøpere bør få by på verket.

Da får du best pris.

• Sikre deg sertifikatene. Skulle verket likevel få sertifikater bør kontrakten ha en klausul om at verdien av disse tilfaller selger.

Ta høyde for at det kan komme en kompensasjonsløsning utenfor sertifikatmarkedet.

selge mens kraftprisene er på sitt laveste. Vi håper småkrafteiere ­finner løsninger slik at de kan beholde kraftverkene sine.

I Småkraftforeninga vil vi fortsatt jobbe knallhardt for at de utestengte verkene likevel skal få elsertifikater.

Det vil kunne bety redningen for veldig mange.

Det mest fortvilte ved å selge i dag er selvsagt at det aldri lønner seg å med svenskenes leverandør for at de skal se på mulighetene for å gjøre det samme i Norge. ­Svenskene er svært fornøyd med sin løsning. Les mer om denne på www.svenskvattenkraft.se/ bli-medlem/forsakring/. Årsaken til svenskenes suksess er at de i årene etter at medlems­ forsikringen ble etablert har jobbet systematisk med skadeforebyggende arbeid. Dette har resultert i

et forsikringstilbud som er gunstig.

Vi tror dette er veien å gå også i Norge og håper å komme tilbake med positivt nytt om ikke så altfor lenge.

Småkraftforeninga tar sikte på en lignende forsikrings­ avtale som Svensk Vattenkraftförening.

Nr 2 | 2014

3

Styrets side

2014 seiler opp til å bli et skjebneår for mange småkraftprodusenter.

Bakteppet er fortsatt lave kraftpriser som presser lønnsomheten og tvinger frem forbedringer av andre rammevilkår. Mange småkraftprodusenter har røde regnskapstall og lever i realiteten på lånt tid hvis ikke rammevilkårene forbedres raskt.

De viktigste småkraftsakene er høringen av Kontrollstasjon 2015, oppfølgingen av Reiten-utvalgets rapport «Et bedre organisert strømnett» og oppfølging av regjeringsplattformens lovnader om å heve innslagspunktet for grunnrenteskatten. I tillegg må det også arbeides med andre næringspolitiske saker så som avskrivningsregler m.v.

Høringen av Kontrollstasjon 2015 blir trolig siste mulighet for å finne en løsning for de uteglemte kraftverkene. Styret har derfor fullt fokus på dette og vi har allerede utfordret

Skjebneåret 2014 statsråden til å finne en løsning.

Vårt krav er at FrP og H må holde de løftene de ga i opposisjon og finne en løsning. Vi har blant annet hatt hovedfokus på dette i vårt høringsinnspill til NVE s grunnlagsrapport for kontrollstasjon under elsertifikatordningen.

“

Høye anleggsbidrag, ­urimelig høy og skjev­ fordelt nettleie og ­mangl­ende nettkapasitet truer hele fornybar­ satsningen i Norge.

Nettproblematikken har vært en gjenganger de siste årene og er nå ytterligere aktualisert med Reiten-utvalgets rapport. Dessverre har ikke rapporten et eget fokus på småkrafttilknytningen, men rapporten gir likevel oppspillspunkt på flere nettrelaterte problemstillinger som

svært høye anleggsbidrag, urimelig høy og skjevfordelt nettleie og manglende nettkapasitet. Flere sentrale energipolitikere begynner å skjønne at nettproblematikken nå truer hele fornybarsatsningen i Norge.

En av jokerne i nettproblematikken er for øvrig elbilene. De representerer en helt ny utfordring for nettselskapene, og de er allerede nå langt flere enn småkraftprodusentene, og det skal bli spennende å se hvilken markedsmakt denne gruppen kan legge på nettselskapene/NVE. Det er med andre ord flere grupperinger enn småkraftprodusenter som ønsker økt nettkapasitet.

Regjeringen har i sin politiske plattform lovet å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt til 10 MVA. Småkraftforeningas mål er at dette blir gjort allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. Som vi har pekt på mange ganger tidligere,

Guide for russere på småkraft-tur Styremedlem Karen Anna Kiær i Småkraftforeninga var vertskap da tre unge russiske forskere kom på studietur til norske småkraftverk.

– De fikk en innføring i småskala vannkraft med utgangspunkt i Veslefallet kraftverk fra 2010, og

4 Småkraftnytt

den eldre stasjonen vår, Storfallet, forteller Karen Anna Kiær.

De tre forskerne vant tur til Norge i en konkurranse som ­Bellona avholdt i Russland. På sin rundreise i Norge besøkte de familien Kiær på Mykleby i Stor-Elvdal.

Karen Anna Kiær (i midten) tok Anna Gentova (.t.v.), Stepan Konakov, Dmitry Grinko og Bellonas representant Ksenia Vakhrusheva med på småkraftomvisning i Stor-Elvdal. Foto: privat

innebærer dagens innslagspunkt på 5500 kVA ofte en subtilpasning av kraftverkene, hvor det blir mindre kraft og lønnsomhet per naturinngrep, noe som verken er i det enkelte kraftverk eller samfunnets interesse.

Småkraftforeninga må rett og slett mobilisere i grunnlovsjubileumsåret 2014. Det er i alle småkraftprodusenters interesse at foreninga tilføres økte ressurser i form av flere medlemmer. Det gir både en økt foreningstyngde i møter med myn-

dighetene, og det gir økonomiske ressurser som er avgjørende for å opprettholde foreningas næringspolitiske arbeid.

I likhet med småkraftprodusentene ønsker også elbileierne økt nettk­apasitet. Deres markedsmakt blir en ny utfordring både for nett­ selskapene og NVE. Foto: Eirik Helland Urke, Zero

Jeg oppfordrer dermed alle fallrettighetseiere og småkraftprodusenter som ikke er medlemmer til å melde seg inn i Småkraftforeninga nå.

Bjørn Lauritzen Styreleder i Småkraftforeninga

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper www.consilio.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.no · www.aps-sales.no Et selskap i Group

Nr 2 | 2014

5

Sendte opp nødrakett fra fornybarnæringen Sverige ligger an til å stikke av med to tredjedeler av elsertifikatene, hvis ikke norske myndigheter skjerper seg – og tillater like gode konkurransevilkår som i nabolandet.

Det var budskapet til en sal full av politikere, journalister og bransjefolk, da Småkraftforeninga, Norwea og Energi Norge arrangerte en felles fornybarfrokost på Håndverkeren i Oslo.

Målet med møtet var å løfte frem behovet for bedre rammebetingelser for å skape et bedre klima for fornybarnæringen i Norge.

– Haster veldig Det må til for å få utløst flere elsertifikatinvesteringer på denne siden av Kjølen, mener de tre organisasjonen.

Dagen i forveiene hadde alle tre sendt inn sine høringsuttalelser til den såkalte Kontrollstasjon 2015 for det norsk-svenske sertifikat­ markedet.

– Småkraftforeninga er enig med Norwea og Energi Norge om veldig mye. Vi må få like gode rammevilkår som svenskene dersom vi skal få fart på utbyggingen av fornybare vind- og vannkraftverk her i landet.

Det begynner å haste veldig dersom vi skal rekke dette før elsertfikatmarkedet etter planen stenger i 2020, sier daglig leder Knut Olav Tveit, i Småkraftforeninga.

Sverige-Norge 17-9 Magne Fauli, som er næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, presenterte en ny rapport som viser hvordan forskjeller i rammebetingelser skyver elsertifikatinvesteringer over til Sverige.

6 Småkraftnytt

Like konkurransevilkår mellom landene er en forutsetning dersom målet er at norske utbyggere skal ta en like stor elsertifikatandel som svenskene, fastslår Småkraftforeningas styreleder Bjørn Lauritzen (t.v.), Magne Fauli fra Energi Norge og Øistein Scmidt Galaaen fra Norwea. Foto: Knut Olav Tveit

Med dagens skatteregler kan det bli en voldsom skjevfordeling, med 9,1 TWh av utbyggingen i Norge og 17,3 TWh i Sverige. Årsaken til dette er i all hovedsak de skattemessige forskjellene mellom Norge og Sverige, går det frem av rapporten som konsulentselskapet Thema har utarbeidet for Energi Norge.

Skattes i senk Småkraftforeningas leder Bjørn Lauritzen utdypet budskapet med en beskrivelse av stillstanden i småkraftbransjen, og pekte på de skatteog avgiftsmessige grepene om som må tas for å få opp farten i

­ tbyggingen av småkraftverk. u Direktør Øistein Scmidt Galaaen i Norwea innledet om behovet for økt transparens og bedre markedsinformasjon i elsertifikatmarkedet.

Etter innleggene ledet Eivind Heløe fra Energi Norge en politisk debatt med Ola Elvestuen (V), Terje ­Aasland (Ap) og Oskar Grimstad (FrP) fra Stortingets energi- og miljø­komité.

Nr 2 | 2014

7

Ga ingen fagre løfter til småkraftbransjen Olje- og energiminister Tord Lien ville ikke love noen løsning for de småkraftverkene som ble utestengt fra elsertifikat­ ordningen, da han åpnet Småkraftdagane 2014 på Værnes utenfor Trondheim.

uklokt av meg å komme med nok et løfte, sa Tord Lien.

Deltakerne i salen hadde på forhånd store forventninger til at Frp-statsråden ville komme med en løsning, slik at de 170 småkraftverkene som ble snytt for elsertifikater endelig skulle få del i sertifikatordninga.

Men det kunne ikke statsråden love.

Tirsdag var NVE sin dag. Onsdag og torsdag var det debatter og ­seminar om ulike tema innen ­bygging og drift av småkraftverk.

– Det er blitt lovet veldig mye i denne saken tidligere. Det ville være

Til Ålesund i 2015 Neste år forflytter Småkraftdagane seg tilbake den sunnmørske hovedstaden Ålesund. Kryss av i almanakken for tirsdag 17., onsdag 18. og torsdag 19. mars 2015.

Vi sees!

Utstillerne ble godt besøkt i alle pausene under Småkraftdagane.

8 Småkraftnytt

Til sammen 50 utstillere og 370 ­deltakere møtte opp på Småkraftmessa for å diskutere utfordringene i bransjen. Deltakerne ble servert rikelig med faglig påfyll og gode råd.

Småkraftdagane ble avsluttet med en utflukt til laboratoriene på Norsk Vannkraftsenter hos Norges teknisk-­naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Foredragene fra Småkraftdagane er tilgjengelig på nettsiden vår: www.smakraftforeninga.no. Du ­finner dem ved å bla deg ned i vindus­menyen under «Småkraft­ dagane» til fanen «Foredrag».

Mange benyttet muligheten til å blir med på omvisningen hos Norsk Vannkraftsenter.

De som kom til Småkraftdagane med håp om at verktøykassa til Tord Lien skulle inneholde lettelser for småkraftnæringen, ble skuffet.

Foto: Mikkel Aanderaa

Det skortet ikke på god mat og drikke under festmiddagen.

Årsmøtet Småkraftforeningas årsmøte på Hell valgte Bjørn Lauritzen som ny styreleder etter Trond Ryslett. Olav Skeie og Botolv Bråtalien kom inn som nye styre­medlemmer etter Anders Stang og Jan Thorsnes. Geir Magnor Olsen, Karen Anna Kiær og Egil Berge var ikke på valg. Årsmøtet vedtok følgende endring i regnskapsnoten om ytelser til ledende personer: «I posten andre driftskostnader inngår lønn til innleid daglig leder med kr. 774.300, samt provisjonsbasert konsulenthonorar til styrets leder kr.

353 000 for å arrangere Småkraftdagane. Småkraftforeninga kjøper et produkt som har vært konkurranseutsatt og styreleder har aldri deltatt i behandlingen av avtalen i styret. Beløpet omfatter mer enn direkte honorar til Trond Ryslett for å arrangere Småkraftdagane, beløpet dekker kostnader som alle næringsdrivende har.

Anne Ryslett er med i utviklingen av programmet, utfører praktiske ting i forbindelse med planleggingen. Anne jobber 4 dager på Småkraftdagane med organisering, henter og bringer utstyr, og er altmuligperson da hun har god kjennskap til arrangementet. I tillegg er Anne møteleder på sesjon dag 3 og reiseleder og guide på busstur til kraftverk dag 3. Anne har vært med på utvikling av små kraftverk siden 1996 og har vært Rysletts partner i arbeid som er utført per dags dato når det gjelder arbeid med små kraftverk. I summen på 353.000 ligger det også arbeid utført av Anne Ryslett samt reise­ kostnader og overnatting, og den summen er på ca. 40.000- 50.000.»

Det nye styret i Småkraftforeninga (f.v.): styreleder Bjørn Lauritzen (Larvik), styremedlem Karen Anna Kiær (Stor-Elvdal), styremedlem Botolv Bråtalien (Hallingdal), nestleder Geir Magnor Olsen (Storforshei), styremedlem Olav Skeie (Bygland), styremedlem Egil Berge (Norddal) og vara Egil Kambo (Etne).

Nr 2 | 2014

9

Full tilleggserstatning for eksproprierte fall Olje- og energidepartementet foreslo i fjor å fjerne tilleggserstatningen på 25 prosent for ekspropriasjon av fallrettigheter til vannkraftutbygging. Forslaget ble dårlig mottatt i høringsrunden – og er nå skrinlagt inntil videre.

Av advokatfullmektig Linn Vårhus Sørhaug og managing partner Svein J. Ruud Johansen hos Advokatfirmaet Grette DA Bakgrunnen for forslaget var at fallrettigheters markedsverdi langt på vei har erstattet naturhestekraft­ metoden som prinsipp for verdsettelse av ekspropriasjonserstatning.

Lovpålagt tillegg siden 1887 For å verne grunneiernes interesser har det vært en lovpålagt tilleggs­ erstatning på 25 prosent i vassdragslovgivningen siden 1887. Hensynet bak bestemmelsen er å gi grunn­ eierne en andel av verdistigningen knyttet til utnytting av vannkraft.

Når markedsverdi brukes for å fastsette størrelsen på ekspropriasjon av fallrettigheter, kan det stilles spørsmål om tilleggserstatningen er overflødig. Olje- og energidepartementet foreslo i mars 2013 å fjerne regelen om tilleggserstatning, nettopp basert på et synspunkt om at ekspropriasjonserstatning basert på markedsverdimetoden tar høyde for verdiskapningen.

Da forslaget ble sendt ut på høring kom det inn en rekke negative høringsuttalelser. Etter Otra II-dommen i Høyesterett (se lenger ned) og store motstand i høringsrunden, ble lovforslaget liggende i

10 Småkraftnytt

Regelen om tilleggserstatning ved ekspropriasjon av fallrettigheter blir likevel ikke fjernet, fastslår Svein J. Ruud Johansen og Linn Vårhus Sørhaug. Foto: Advokatfirmaet Grette

departementets skuff. Der blir det trolig liggende.

Naturhestekraftmetoden ble dermed henvist til historiebøkene.

Småkraft medførte ny praksis Energiloven av 1990 endret den ­norske kraftforsyningen fundamentalt. Overføringsnettet ble åpnet slik at også private kunne benytte nettet til levering av strøm.

Høyesterett fastsatte ny praksis De siste års rettspraksis har medført store endringer i verdsettelsen av erstatning for fallrettigheter:

Fra politisk hold ble det satset på småkraftverk. Dermed oppsto et marked for fallrettigheter som gjorde at naturhestekraftmetoden på mange måter hadde utspilt sin rolle.

I Uleberg-dommen fra 2008 slo Høyesterett fast at naturhestekraftmetoden hadde utspilt sin rolle ved verdsettelsen av fall som er separat utbyggbare.

Her ble grunneieren også tilkjent 25 prosent tilleggserstatning, selv om verdsettelsen av erstatningen ble gjort etter markedsverdimetoden.

Høyesterett la til grunn at bestemmelsen i vannressursloven måtte følges, da det var opp til lovgiver å endre denne bestemmelsen dersom det var ønskelig med hensyn til interesseavveiningen mellom grunneier og utbygger.

Salgsverdi som hovedprinsipp I Kløvtveit-dommen fra 2011 ble det avklart at naturhestekraftmetoden også måtte fravikes i tilfeller hvor separat utbygging ikke var på­regnelig.

Etter Kløvtveit-dommen virket det naturlig å legge til grunn at dersom utnyttelse av fall­ rettighetene i et samlet prosjekt fremsto som teknisk og økonomisk påregnelig, fantes det et marked for fallrettighetene.

Altså skulle salgsverdien av fallrettighetene ­legges til grunn for erstatningsutmålingen.

Verdi av ikke-utbyggbare fall I Otra II-dommen fra mai 2013 avgjorde ­Høyesterett spørsmålet om verdsettelse av fall hvor det ikke er påregnelig med separat ­ut­bygging eller samarbeid.

Høyesterett la til grunn den såkalte modifiserte naturhestekraftmetoden. Denne tar utgangspunkt i middelvannføring i stedet for regulert vannføring for å få en mer representativ erstatning for ressursene i det enkelte fall. Begrunnelsen var at det ikke kunne sies å eksistere et marked for salg og leie av enkeltstående fall­ rettigheter som bare er utnyttbare i komplekse utbygginger.

I Otra II-dommen slår imidlertid Høyesterett fast at ikke alle fallrettigheter har en markedsverdi. En fjerning av tilleggserstatningen ville da bety at grunneiere som har kraftproduksjon på eiendommen vill blitt dårligere stilt enn tidligere, mens utbygging ville bli billigere.

Alle produkt frå ein leverandør NEAS omset kraft og grøne verdiar frå alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning

Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris. Du er garantert raske oppgjer kvar månad.

NEAS-Elsertifikat

Vi tilbyr omsetning av elsertifikat. Det betyr at NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut ein god pris på elsertifikata dine. I tillegg kan vi også være ansvarlig for å dekke inn elsertifikatplikta.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar/ LEC

Vi tilbyr alle produsentar å få betalt for den grøne meirverdien som ligg i produksjonen. Våre profesjonelle medarbeidarar tek hand om søknadsarbeidet og følgjer deg tett i heile prosessen.

Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen: tlf 71 56 55 58/ 99 28 15 04 turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem: tlf 90 79 19 26 borgnyt@neas.mr.no

Nr 2 | 2014

11

God stemning på kurset i Byrkjelo, der deltakerne var Olav Wergeland (t.v.) fra Lotsberg Kraft, Eirin Ingjer Ryssdal og Terje Ryssdal fra Ryssdal Kraft, Bjarte Heggheim fra Hjelle Kraftverk og Halvard Bøe fra Vikaelva Kraftverk. Foto: Terje Engvik

Kraftlosene tar styring De første brukerne har når fått opplæring i Småkraftforeningas nyutviklede system for internkontroll og drift. Det skreddersydde dataprogrammet har fått navnet Kraftlosen.

Terje Engvik som er Småkraft­ foreningas prosjektleder for drift og vedlikehold, har opplevd gledelig stor pågang fra medlemmer som vil vite mer om Kraftlosen.

– Så langt har vi fått henvendelser fra 55 kraftverk. 35 av disse har allerede har bestilt systemet.

Terje Engvik har så langt gjennomført tre opplæringskurs i det nye drifts- og internkontrollsystemet Kraftlosen. Foto: Oddbjørn Brunstad

12 Småkraftnytt

Engvik regner med ytterligere pågang til høsten. For de aller fleste av Småkraftforeningas medlemmer vil Kraftlosen kunne være til svært stor nytte, påpeker han.

– Det vil etter hvert bli arrangert nye kurs over det meste av landet, sier Engvik som også er kursleder for Kraftlosen.

15 har vært på kurs Sju personer fra fem kraftverk deltok på det aller første kurset torsdag 24. april. Det ble holdt hos Eidsdal Kraft i Norddal kommune, i Møre og Romsdal. Siden den gang er det avholdt ytterligere to kurs, i Sykkylven i Møre og Romsdal og på Byrkjelo i Sogn og Fjordane.

Kontakt Kraftlosen Bestilling eller spørsmål om ­Kraftlosen kan rettes til Småkraftforeningas prosjektleder, Terje Engvik på 975 17 111 eller terje@smakraftforeninga.no

– Hittil har 21 deltakere fra 15 småkraftverk og minikraftverk vært på kurs for å lære å bruke Kraftlosen på egne PC’er, Mac’er og Ipad’er, ­forteller Engvik.

Det skal arrangeres kurs i Rogaland 2. juni. Deretter følger Telemark og Hordaland. I tillegg kan det bli ytterligere ett kurs i Sogn og ­Fjordane før sommeren, opplyser Engvik.

I Sykkylven deltok (f.v.) Sindre Myklebust og Per Reidar Myklebust fra Myklebust Kraft i Ørsta, Kjetil Kvammen fra Brunstad Kraft i Sykkylven, Oddbjørn Brunstad som representerte Ringdal Kraft i Stranda og bak (halvt synlig t.v.) Birger Morstøl fra Unhjemkraft i Rauma. Foto: Terje Engvik

Halvdagskurs På kursene, som avvikles i løpet av fire timer, tas deltakerne gjennom oppbyggingen av selve systemet og kravene i internkontrollforskriftene.

De får opplæring i hvordan de skal opprette og endre mapper og dokumenter i systemet, samt en gjennomgang av systemet for varsling av frister og avvikshåndtering, med avviksmelding og -behandling.

– Selv om det er travelt på disse samlingene, så ser vi at kursene også får en naturlig tilleggsfunksjon som forum for erfaringsutveksling. ­Kursene er også nyttige for nettverksbygging. Deltakere har allerede etterlyst en samling kommende ­vinter, for å utveksle erfaringer med systemet og få faglig påfyll, forteller Engvik.

Kursdeltakerne Bjørn Egil Berge (.v.), Magne Vik, Pål Engen og Oddbjørn Engen i dyp konsentrasjon over datamaskinene. Foto: Terje Engvik

Det haster for de utestengte verkene I sin høringsuttalelse til Kontrollstasjon 2015 presser Småkraft­ foreninga på for å inkludere de 170 småkraftverkene som ikke fikk elsertifikater – tross gjentatte løfter om det fra flere regjeringer.

– De økonomiske problemene for disse verkene blir bare verre og verre. Det er stort politisk flertall på Stortinget for å gjøre noe og det enkleste er nok å ta dem inn i sertifikat­ordningen i forbindelse med ­kontrollstasjonen. Et notat fra Thema Consulting viser tydelig hvordan dette kan gjøres uten å ødelegge sertifikatmarkedet for andre aktører, sier daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit.

Foreninga har lagt frem sine synspunkter om dette sin hørings­ uttalelse til Kontrollstasjon 2015 for det norsk-svenske sertifikat­ markedet.

ker å bygge innen sertifikatfristen ved utgangen av 2020. Nettet må bygges ut raskere og med en rimelig kostnadsfordeling – og gjerne etter modell fra Sverige, der Svenska kraftnät forskutterer nødvendig utbygging i distriktene.

I høringsuttalelsen vises det også til hvordan skjerpede myndighetskraft har bidratt til å drive opp byggekostnadene for småkraftverk. Småkraftforeninga mener det nå er behov for en reformpause i forhold til nye krav til dokumentasjon, materialdetaljer og målinger.

I uttalelsen som i tillegg til Tveit også er undertegnet styreleder Bjørn Lauritzen, setter Småkraftforeninga også fingeren på de ulike ramme­ vilkårene i Norge og Sverige. For svenskene er både skatter, avgifter og støtteordninger til dels langt mer gunstige enn hos oss, påpeker de.

14 Småkraftnytt

Reiten fant ingen småkraftløsning Reiten-utvalget erkjenner at deler av landet sliter med store nettinvesteringer som følge av tilknytningsplikt for ny produksjon, men kan ikke gi noe godt svar på hvordan dette kan løses.

– Vi ser at noen områder med mye ny fornybar produksjon og få uttakskunder får særlige utfordringer med tarifføkninger fremover og har vurdert avbøtende tiltak, men samtlige har uheldige sidevirkninger.

Det skriver utvalgsleder Eivind Reiten, advokat Kristin Bjella og professor Lars Sørgard i sine avsluttende anbefalinger i rapporten «Et bedre organisert strømnett».

Daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit, finner likevel mange positive signaler i utvalgets tilrådninger.

– Selv om de ikke har funnet noen god løsning for innmating av ny fornybar energi, så ligger det veldig mye bra i denne rapporten, sier Tveit.

I tillegg legger de vekt på behovet for å sikre en 2020-hale, gjerne etter den svenske modellen som trapper ned sertifikattildelingen over 15 år.

Myndighetene må få på plass en ordning som kan hindre at aktører som blir rammet av uforutsette forsinkelser skal miste retten til elsertfikater.

For mange småkraftutbyggere vil det dessuten være tilgangen på nett som blir avgjørende for om de rek-

Eivind Reiten overleverte rapporten til Tord Lien. Foto: Energi Norge

Han påpeker blant annet at utvalget er opptatt at nettselskapene skal ha mer fokus på drive nett – ikke alle mulige andre ting.

Småkraftforeninga påpeker i sin uttalelse til myndighetene, i forbindelse med Kontroll­ stasjon 2015 for det norsk-svenske sertifikatmarkedet, at det haster med en løsning for de utestengte verkene. Foto: Steinar Aasen

Småkraftforeninga vil for øvrig komme med en fyldig høringsuttalelse til Reiten-utvalgets rapport.

Revidert uten småkraftgrep Olje- og energiminister Tord Lien varslet ingen lettelser for småkraften i regjering­ens reviderte nasjonalbudsjett.

Budsjettet hadde ingen tiltak for bedre ramme­vilkår for en hardt ­prøvet småkraftbransje.

– Vi skulle virkelig ønsket oss konkrete tiltak fra Tord Lien nå. Det trengs, sier daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit, som vil peke på bransjens prekære behov i foreningens innspill til budsjettet.

Tveit skulle ønske olje- og energiministeren ville gjøre bruk at det åpenbare flertallet i Stortinget for å rette opp den store urettferdigheten som ble begått mot de 170 småkraft­ verkene som ble utstengt fra elserti-

fikatordningen. Men heller ikke dette er ikke nevnt med et eneste ord i revidert budsjett.

– Her haster det nå virkelig å få noe på plass. Denne saken er det også bredt flertall for i Stortinget, så det er vanskelig å se hva som skulle avholde Lien & Co. fra å gjøre noe her, sier Tveit.

Det er verken foreslått forbedringer i avskrivningsreglene for småkraftverk eller utjevning av nettkostnadene for ny småkraftproduksjon.

Løftet om å fjerne grunnrenteskatten for alle småkraftverk er ikke omtalt i budsjettdokumentene.

Revidert budsjett inneholder heller ikke tiltak som vil bidra til å flytte mer av det norske energiforbruket over til fornybare kraftkilder.

Olje- og energiminister lanserte ingen tiltak for å løfte frem småkraftbransjen. Foto: Børge Sandnes/Fremskrittspartiet

Nr 2 | 2014

15

Rune Nydal er glad han bygde i 2005. Nå er det blitt langt vanskeligere – og mye dyrere – å realisere drømmen om å bygge eget småkraftverk. Foto: Erik Nilsen, Fadum Tekniske

Dobbelt så dyrt å bygge småkraftverk siden 2005 Rune Nydal bygde småkraftverk sammen med fire naboer i 2004-2005. Det kostet den gang 9,3 millioner kroner. I 2014 vil en tilsvarende utbygging havne tett innpå 20 millioner kroner.

Til tross for at kraftverket er blitt mer enn dobbelt så dyrt, vil det likevel produsere mindre kraft. Forventet årsproduksjon er nemlig redusert fra 6,8 GWh til 6,3 GWh, fordi 2014-utgaven av Nydal kraftverk må avgi 0,5 GWh som følge av krav om økt minstevannføring.

16 Småkraftnytt

Kraftverket, som Rune Nydal er styre­leder for, hadde i 2005 en utbyggingspris på 1,36 kr/kWh. Ifølge en fersk kostnadsanalyse han har utarbeidet, ville dagens utbyggingspris blitt 3,17 kr/kWh.

+2 millioner kr – hilsen NVE Av en kostnadsøkning på 10,6 millioner kroner, utgjør pris­stigningen 8,4 millioner kroner. I tillegg kommer nye kostnader på 2,2 millioner kroner som direkte relatert til nye krav fra myndighetene.

Nydal Kraftverk i Førde • Fallhøyde: 180 meter • Turbin: Vertikal Pelton • Slukevne: 0,95 m3/sek • Effekt: 1,5 MW. • Årsproduksjon: 6,8 GWh • Byggekostnad: 9,3 millioner kroner • Utbyggingspris: 1,36 kr/kWh

– NVE, som lurer på hvorfor vi ikke vil bygge, er faktisk en del av problemet, hevder Rune Nydal.

Analysen for Nydal kraftverk viser at kostnadene for grunn­ arbeid har økt fra 1,4 til 3,9 millioner kroner, hvorav 600.000 kroner skyldes pålegg om langt mer dokumentasjon fra utbygger.

Rørkostnadene har økt fra 1,5 til 3,4 millioner kroner. Her utgjør nye krav om strekkfaste rør en kostnad på 450.000 kroner.

For selve utbyggingen utgjør det myndighetsgenererte kostnads­ tillegget 0,35 kr/kWh. Dersom fradraget av 0,5 GWh i minstevannføring også regnes inn, blir «NVE-tillegget» 0,58 kr/kWh. Tror ikke NVE vil snu Nydal synes myndighetene, og da særlig NVE, nå må besinne seg. Han mener politikerne må gripe fatt i dette og legge klare føringer om at nytten av ytter­ ligere dokumentasjon og måling må stå i et rimelig forhold til de kostandene dette påfører småkraftbransjen.

Nydal stiller seg likevel tvilende til at denne utviklingen lar seg stoppe.

Nydal-analysen Rune Nydal har utarbeidet en detaljert kontantstrømsanalyse for utbygging av Nydal kraftverk, etter dagens krav og priser. F­ ølgende forutsetninger er lagt til grunn: • Årlig middelproduksjon: 6,3 GWh. • Utbyggingskostnad: 19,9 millioner kroner (3,17 kr/kWh) • Eigenkapital: 1,0 millioner kroner • Lån: 19 millioner kroner (25 års avdragstid, 6 % rente) • Kraftpris: 24 øre/kWh • Elsertifikater: 18 øre/kWh første 15 år • Eiendomsskatt: 0,5 % av bokført verdi • Falleie: 5 % av brutto omsetning de første ti årene, deretter 10 %

– Jeg har ingen grunn til å tro at NVE er imot at det skal bygges flere småkraftverk i Norge. Men jeg har heller ingen grunn til å tro at myndighetene vil slutte å lesse på nye krav i årene fremover. Så bransjen må nok ta høyde for at det vil fortsatte å komme nye kostnadsøkninger, sier Nydal.

Statnett vil ha mer Statnett har i år økt produksjonstariffen med 0,4 øre til 1,2 øre/kWh, og vil øke den ytterligere til 1,8 øre/kWh i 2015. Tariffen balanserer i dag på EUs maksgrense. Den foreslåtte økningen til neste år forutsetter at EU går med på å heve taket for produksjonstariffen.

For Nydal kraftverk betyr det at kostandene vil øke med 68.000

Raskere avskrivninger kan lette oppstarten Dersom avskrivningstiden kuttes fra 40 til 25 år vil flere marginale småkraftprosjekter bli realisert, hevder Rune Nydal. – Det er de første årene som er de tyngste, understreker han.

Han viser til at alle utbyggere, som har mindre enn 40 prosent egenkapital, må betale større avdrag på banklånet enn de får i avskrivning de første 25 årene.

– Den delen av avdraget som du må betale utover avskrivningen må dermed tas av det skattbare overskuddet i kraftverket, påpeker han.

Mest lønnsomt etter 25 år Nydal viser til at den vanlige løpetiden for lån er 25 år. Med dagens avskrivningsordning betyr det at det er driftsperioden fra det 26. til det 40. året som er den mest gunstige for småkraftutbyggerne.

– En avskrivning over 25 år vil gjøre oppstarten lettere. Etter 25 år vil kraftverket være gjeldfritt, så da går det uansett greit helt uten avskrivninger, sier han.

Kontantstrømanalysen han har laget viser at «Nydal kraftverk anno 2014» ikke vill ha oppnådd overskudd før i sitt 20. driftsår, hvis det ikke hadde vært for elsertifikatinntektene de første 15 årene.

Misunnelig på oljebransjen Nydal har ingen tro på at småkraft­ næringen vil få like gullkantede skatteregler som oljebransjen, som få ta hele avskrivningen på seks år – selv om oljeplattformer har en levetid langt ut over dette.

– Jeg forventer ikke at fornybarnæringen skal få like gode betingelser som karbon-industrien, men jeg skulle gjerne sett at forskjellsbehandlingen ikke var fullt så stor, sier han.

Artikkelen fortsetter på side 18.

Nr 2 | 2014

17

kroner i året. En slik økning i de faste kostandene er ikke noe godt incitament for nye småkraftutbyggere.

– Fastleddet nærmer seg 10 prosent av kraftprisen og gjør et stort innhogg i inntektene fra kraftproduksjonen. Det er ingen god nyhet for alle de som teller på knappene om de skal bygge ut. For prosjekter som ligger i grenseland for lønnsomhet, vil økende kostnader bety røde tall, sier Nydal.

Smertegrensen nådd – Likevel stiller både NVE-direktøren og statsråden seg undrende til hvorfor vi ikke bygger flere småkraftverk. Det er et grådig enkelt svar på det. For den som skal bygge handler det rett og slett om hva som er lønnsomt, sier han.

Heving av minstevannføringen, skjerpede materialkrav og stadig nye krav om enda mer detaljert dokumentasjon, gjør at byggekostnaden for småkraftverk øker. Småkraftbransjen rammes på samme måte som stadig skjerpede byggeforskrifter gjør det dyrere å bygge boliger, påpeker han.

– Det er bare å ta for seg NVEs egen kostnadsoversikt, så er det lett å se hvilken vei det bærer. Tar de med utviklingen i kraftprisen blir det enda tydeligere. Statsråden og NVE-direktøren får sette seg ned og regne på det. Da vil de raskt se at mange prosjekter ikke lønner seg med dagens vilkår, sier Nydal.

Maksimalt 4 TW småkraft innen De store aktørene i bransjen tror ikke småkraften vil klare å dekke mer enn høyst 30 prosent av fornybarmålet på 13,2 TWh, som Norge har ambisjoner om å få utløst gjennom elsertifikat­ ordningen.

Både Clemens Kraft AS og Småkraft AS tror næringen vil ende opp med å kansellere langt flere prosjekter enn den vil være i stand til å bygge ut. Bygging av småkraftverk er rett og slett blitt så dyrt at bare et fåtall kan regnes hjem.

Med dagenes lave kraftpriser sliter de aller fleste utbyggerne med å skape lønnsomheten i prosjektene sine – selv med inntektene fra elsertifikater.

Lavt anslag for høyt?

I løpet av årene 2012-2020 har Norge og Sverige i fellesskap forpliktet seg til å bygge ut 26,4 TWh ny energiproduksjon basert på fornybare ressurser. Ifølge avtalen skal hvert av landene stå for halvparten av dette.

– Småkraftnæringen kan i beste fall klare 4 TWh av Norges andel på 13,2 TWh, antydet administrerende direktør Rein Husebø i Småkraft AS, i foredraget han holdt under Brødrene Dahl-symposiet i Lillestrøm i mars.

18 Småkraftnytt

I dag mener han utbyggingspotensialet er enda lavere: – Anslaget på 4 TWh var nok i den høye enden. Det forutsetter at det løsner finansielt i selvbygger­ markedet – og det ser det ikke ut til å gjøre, sier Husebø.

Ligger etter skjema Ifølge Småkraft-sjefen må det ­bygges nærmere 500 småkraftverk

Wh ny 2020

Bygger ut for 500 millioner i Fjærland Småkraft har nå fått endelig konsesjon for seks kraftverk i Fjærlandsfjorden, med en samlet installert effekt på 35 MW og en årsproduksjon på 110 GWh. Kraftverkene planlegges bygget i perioden 2015-2018, til en samlet kostnad nær 500 millioner kroner.

Andre aktører enn småkraftnæringen må gjøre det meste av jobben dersom Norge skal oppnå en elsertifikatandel på 13,2 TWh innen 2020, sier Rein Husebø i Småkraft, her ved aluminiumsdammen til Eidsetelva kraftverk i Volda, i Møre og Romsdal. Foto: Energiteknikk

Knekkes av nettet Daglig leder i Clemens Kraft, Ronny Solberg, tror bare en brøkdel av de småkraftsøknadene som nå er til konsesjonsbehandling vil bli ­realisert.

for å utløse en elsertifikatandel på 4 TWh. Siden 2012 er det blitt satt i drift 82 små kraftverk i Norge (46 i 2012, 31 i fjor og fem så langt i år). 33 kraftverk er under bygging. Skal småkraftnæringen klare å tilføre elsertifikatordningen 4 TWh, må det bygges ytterligere 370 småkraftverk innen utgangen av 2020.

300 prosjekter har fått konsesjon er fortsatt ikke bygd ut og ytterligere 800 har søkt om konsesjon. Likevel tror Husebø det sitter langt inne å få utløst 370 nye småkraftverk innen fristen.

– Det forutsetter at næringen vil klare å bygge over 50 nye småkraftverk hvert år. Da må i hvert fall utbyggingstakten kraftig opp, ­konstaterer han.

Solberg tallfestet dette til om lag 150 prosjekter, da han tok for seg utfordringene i småkraftbransjen, i et foredrag på kraftseminaret til ­Advokatfirmaet Grette, i begynnelsen av mai. Han pekte på en rekke faktorer som gjør at det butter for utbyggerne. Byggekostnadene har økt, samtidig som kravet til egen­ kapital også øker. Inntektssiden rammes av lave strømpriser og ­usikre sertifikatpriser.

Ifølge Rein Husebø vil høye nettkostnader også medvirke til at mange utbyggere blir nødt til å trekke inn årene.

– Det har vært en formidabel prisoppgang. I Småkraft har vi nå flere prosjekter, der nettkostnaden alene utgjør over én krone per kWh, ­forteller han.

Nr 2 | 2014

19

Statnett klargjør for mer småkraft Statnett planlegger å bygge om 300 kV-ledningen Aurland-Sogndal til 420 kV. Et hovedargument for den nye linjen, som er planlagt ferdigstilt i 2018, er realisering av ny småkraft.

Fra Sogn og Fjordane alene ligger det nå drøye 110 vannkraftsøknader til behandling hos NVE. Disse representerer til sammen en års­ produksjon på vel 2TWh. – Hele området rundt Sognefjorden har vært problematisk. Det har vært utbyggingsstopp, men den er nå opphevet, opplyser Vegard Willumsen, leder av nettseksjonen i ­Energiavdelingen hos NVE. 22 småkraftprosjekter som har vært nedprioritert av NVE på grunn av manglende nettkapasitet inntil Ørskog-Sogndal er på plass, er nå tatt opp til behandling.

Fjerner flaskehals Strekningen mellom Aurland og Sogndal er den største flaskehalsen for Indre Sogn, der det alene er planlagt utbygging av mer enn 1 TWh ny vannkraft. Dette området ansees å være en av de aller best egnede regionene for utbygging av ny småkraft.

Ved å bygge om ledningen til 420 kV økes overføringskapasiteten over Sognefjorden og frem til den nye Ørskog-Sogndal-forbindelsen.

Behovet for økt overførings­ kapasitet­en mot Aurland er særlig stort, fordi mye av kraften fordeles mot Hallingdal og videre østover mot Oslo.

20 Småkraftnytt

Statnett gjennomfører en storstilt oppgradering av motorveiene i kraftnettet. Tilstrekkelig nettilgang er et være eller ikke være for mange småkraftregioner. Illustrasjonsfoto: Statnett

Når den nye 420 kV-ledningen Ørskog-Sogndal ­settes i drift i 2016, åpner det for 1 TWh mer enn i dag. Med spenningsoppgraderingen av Sogndal-Aurland vil Statnett ha kapasitet til å ta imot de drøye 2 TWh med nye sertifikatberettigede produksjon som er forventet i dette området innen ­utgangen av 2020.

Lønnsomt prosjekt Sogndal-Aurland er den siste strekningen som ­mangler for å knytte sammen 420 kV-nettet i MidtNorge og Sør-Norge. Statnett anslår at den samfunns­­ økonomiske nytten av dette er estimert til 4 milliarder kroner, baser på f­ ølgende forutsetninger: • Ny kraftproduksjon: 2 TWh (100 prosent ­sertifikatberettiget) • Utbyggingskostnad: 4,5 kr/kWh • Gjennomsnittlig kraftpris: 40 øre/kWh • Elsertifikatpris: 25 øre/kWh

Erfaringskonferanse om fornybar merverdi Småkraftforeninga og Fylkesmannen i Hordaland inviterer til den nasjonale erfarings­ konferansen «Hvordan kan vi oppnå merverdi av lokal energisatsing?», på Hotel Terminus i Bergen 8. september.

Konferansens målgruppe er aktører innen fornybar energi. Småkraft-pioner, gründer og «mangesyslar» Isak Liland fra Sirdal, skal snakke om «Småskala kraftkrevende industri og næring».

Finansdirektør Kjetil Røneid i fornybarselskapet Ecohz vil holde foredrag om «Opprinnelsesgarantier som instrument for bærekraftig verdiutvikling av gård og lokalmiljø.»

Humørbonden Geir Styve stå for det mest lystige innslaget nå han skal ta for seg «motbør som råvare». Deretter vil salgssjef, gründer og bedriftseier Eivind Tvedt i Energi Teknikk fortelle om «Når lokal kraft skaper lokal industri».

Anne Gravdal, som er daglig leder ved Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM) vil snakke om nettverksbygging og produktpakking, før konferansen avsluttes med en tankesmie som skal ta for seg suksessfaktorer og utfordringer.

Nr 2 | 2014

21

Krever overskjønn på verdien av småkraft Grunneiere i Kjerringåga, Storåga og Smibelgvassdraget har begjært overskjønn over Rana tingretts skjønn i for­ bindelse med SKS sin utbygging av Smibelg-Storåvatn.

Det er advokat Øyvind Kraft i Advokat­firma Wahl-Larsen som har begjært overskjønn på vegne av flere grunneiere.

Han er ikke nådig i sine anførsler i begjæringen til Hålogaland Lagmannsrett. Kraft levner det juridiske håndverket, som ble begått av skjønns­retten i Rana tingrett, ytterst liten ære. Ifølge advokaten har Rana tingrett begått feil både i saks­ behandling, rettsanvendelse og bevisvurdering. Han påpeker også at

Visker ut DNBs karbonavtrykk DNB vil dokumentere at konsernet kun benytter fornybar energi i sin virk­somhet. Derfor har ­banken­som et av de første, store norske selskapene gått til innkjøp av opprinnelses­garantier.

DNB har inngått en avtale med fornybarselskapet Ecohz om kjøp av opprinnelsesgarantier fra kraftverk som produserer fornybar energi. Gjennom denne avtalen er bankkonsernet sikret at

22 Småkraftnytt

de erstatningene som skjønnsretten har fastsatt er alt for lave og må forhøyes.

Forlanger full erstatning Flere grunneiere hadde planer for småkraft allerede da konsesjons­ søknaden til SKS ble levert. De fikk ikke behandlet sine søknader hos NVE, med begrunnelsen at NVE ikke ville behandle mer enn en ­søknad på ett vassdrag samtidig.

Begjæringen om overskjønn tar utgangspunkt i at grunneierne antakelig ville fått konsesjon for sine småkraftprosjekter dersom SKS Produksjon ikke hadde fått konsesjon for sitt prosjekt. Dermed krever de også full erstatning for hele sitt økonomiske tap ved at de ikke kan bygge småkraftverk i elvene.

hele strømforbruket i DNB er dekket av opprinnelsesgarantier.

– Kjøp av opprinnelsesgarantert fornybar energi er den eneste måten å dokumentere et fornybart energiforbruk på, sier daglig leder Tom Lindberg i Ecohz. Selskapet har spesialisert seg på forvaltning av opprinnelsesgarantier fra fornybar kraftproduksjon.

Fornybar bank DNB har et årsforbruk på om lag 74 GWh. Ifølge økonominettstedet E24 betaler DNB snaue 100.000 kroner i året for Ecohz-avtalen.

Advokat Øyvind Kraft har anmodet Hålogaland Lagmannsrett om å oppnevne skjønnsmenn som har kompetanse på småkraftutbygging.

Foto: Advokatfirma Wahl-Larsen

Ved å kjøpe opprinnelsesgaranti kan selskaper dokumentere at virksomhetens kraftforbruk verken medfører CO2-utslipp eller atomavfall.

Fornybargarantimarkedet bidrar til å øke etterspørselen etter strøm fra både vannkraft, vindkraft, solkraft og varmekraft fra biobrensel. I Norge utstedes opprinnelses­ garantiene av Statnett.

Fossilkraft til Norge Norge er den største selgeren av opprinnelsesgarantier i Europa.

Blant de store kjøperlandene er blant andre Tyskland og Storbritannia.

Med henvisning til ekspropriasjonserstatningsloven krever Øyvind Kraft at erstatningen må være basert på enten salgsverdien eller bruksverdien av fallene – avhengig av hva som gir høyest erstatning.

Ber om kompetente skjønnsmenn Rana tingretts fikk seg forelagt 14 småkraft­ prosjekter som i sum ville produsert omtrent det samme som SKS sine prosjekter, men til en langt lavere pris. Likevel har tingretten valgt å se bort fra erstatningspraksis basert på «småkraftmetoden».

– I stedet har tingretten feilaktig nyttet den såkalte «naturhestekraftmetoden», selv om denne verken gjenspeiler salgsverdien eller bruksverdien av fallene, skriver advokaten.

Subsidiært anfører han at dersom lagmannsretten skulle komme til at grunneierne ikke har krav på erstatning basert på «småkraftmetoden», så har de krav på erstatning basert på salgsverdien av de ­samlede fallene og den prisen de kunne ha oppnådd for disse ved et fritt salg i markedet for utnyttelse i et tilsvarende prosjekt som det SKS Produksjon har fått konsesjon for.

SMARTA LöSningAR föR SMåSkALig vATTenkRAfT •styr- & reglerutrustning •Fjärrstyrning •elutrustning •hydraulik •mekaniska arbeten •service & underhåll

I begjæringen om overskjønn til Hålogaland ­Lagmannsrett henstiller advokaten om at skjønnsmennene i lagmannsretten bør ha kompetanse på småkraftutbygging.

Hos norske strømkunder som ikke var dekket av opprinnelsesgarantier utgjorde fornybarandelen bare 20 prosent i 2012. NVEs varedeklarasjonen for disse kundene viser følgende energisammensetning: • Fossile brensler • Kjernekraft • Fornybar kraft

47 prosent 33 prosent 20 prosent Fornybar bank: ­Konsernsjef Rune Bjerke kjøper opprinnelsesgarantier for hele strømforbruket til DNB. Foto: Stig B. Fiksdal, DNB

din kOMPLeTTA LeveRAnTöR

batec www.basateknik.com +4670 311 63 02

Nr 2 | 2014

23

Distriktsopprør mot ­ fornybar-regningen Det brygger opp til distriktsopprør mot den skjeve belastningen av nettkostnadene som følger i kjølvannet av rikspolitikernes ambisiøse mål om å bygge ut mer miljøvennlig kraftproduksjon i Norge.

Hope Energi må belage seg på betale 600.000 kroner mer i årlige nettkostnader for å få ut produksjonen fra Brekkefossen kraftverk.

Foto: Erik Nilsen, Fadum Tekniske

Grunneiere og sentrale politikere i Sogn og Fjordane mener det er ­urimelig at innbyggerne i områder som satser på fornybar energi skal betale langt høyere nettleie, enn de som bor i storbyer og tettbygde strøk.

Dette kan ikke fortsette, advarte forsamlingen som ble trommet

24 Småkraftnytt

sammen til energimøte på Hyen Samfunnshus, i Gloppen, 5. mai. I tillegg til 15 grunneiere var fylkespolitikere fra Høyre, Frp, Ap, Sp, KrF, og Venstre, stortingsrepresentantene Ingrid Heggø (Ap) og Liv Signe Navarsete (Sp), nettsjefen og produksjonssjefen i SFE, to fra ­Bondelaget i Sogn og Fjordane, til stede på møtet.

Må dele på kostnadene – Blant de 30 deltakerne på møtet var det bred enighet om at det nå er på høy tid å få på plass en form for utjevning av nettkostnadene i regional- og distribusjonsnettet, forteller tidligere styremedlem i Småkraftforeninga Rune Nydal, som representerte foreninga på møtet.

Når nettet er sprengt må det enten forsterkes eller bygges nytt for å gi plass til mer fornybar kraft­ produksjon. Med dagens regelverk fører dette til store ekstrakostnader både for produsentene og forbrukerne i Sogn og Fjordane.

Køen krymper

Deltakerne på energimøte i ­Gloppen var særlig opptatt av ­regningen for den nye 132 kV-linja fra Gjengedal til Storebru. Eksisterende småkraftprodusenter og nye småkraftprosjekter makter ikke å bære kostandene når dette blir definert som en ren produksjonslinje.

I første kvartal i år ble det gitt flere avslag og færre tillatelser til utbygging av små vannkraftverk, enn i samme kvartal i fjor. 41 saker ble endelig avgjort. Det var én mindre enn i første kvartal i fjor.

Må betale 3 øre/kWh mer Tre eksisterende småkraftverk i Hyen vil få drøye én million ­k roner i året i samlede ekstrakostnader, i form av et nytt fastledd på 3 øre/kWh for den nye høyspentlinja. Hope Energi (19 GWh) vil få en kostnadsøkning på nær 600.000 kroner i året, Rognkleiv Kraft (12 GWh) må ut med 350.00 kroner mer, mens nettregningen for Heimseta Kraft (6 GWh) vil øke med nesten 200.000 kroner.

– Når nettet blir definert som produsentbasert blir kostnadene for produsentene så store at de i verste fall risikerer å miste kraftverkene sine. Konsekvensene for nye produsenter blir at de ikke greier å finansiere utbyggingen sin. Dette er en systemfeil som det haster å gjøre noe med, understreker Nydal, som også er leder av Småkraftforeninga i Sogn og Fjordane.

Møtedeltakerne var enige om at denne nettproblematikken må ­løftes inn i Vestlandsrådet og til Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Det vil også bli tema i fylkestinget i Sogn og Fjordane – forbindelse med høringen av Reiten-utvalgets innstilling.

Antall ubehandlede søknader om bygging av små kraftverk er redusert fra 864 til 793 i løpet av det siste året.

I løpet av årets tre første måneder ble to småkraftpakker ferdig­ behandlet, i tillegg til flere enkelt­ saker. Det ble gitt endelig konsesjon eller fritak til 23 små vannkraftverk med en samlet installert effekt på 64 MW og en forventet årsproduksjon på 184 GWh. 18 søkere fikk endelig avslag. Det var over dobbelt så mange som i ­første kvartal 2013.

Statistikken omfatter en samlet oversikt fra NVE, OED og fylkeskommunene. Foto: NVE

Fem nye små vannkraftverk med en samlet effekt på 6 MW og en årsproduksjon på 20 GWh ble satt i drift i første kvartal. 33 små kraftverk, med en samlet effekt på 114 MW og en årsproduksjon på 346 GWh, var under bygging.

NVE mottok 18 nye søknader om konsesjon eller konsesjonsfritak for små vannkraftverk i perioden ­januar-mars 2014.

Småkraftstatistikk 1. kvartal 2014 Kategori

1.kv 2013

1.kv 2014

(endring i %)

Til behandling

864

793

(-8,2)

Gitt konsesjon eller fritak Endelig avslag Kraftverk satt i drift Under bygging Gitt tillatelse, ikke igangsatt

34 8 4 30 307

23 18 5 33 286

(-32,4) (+125,0) (+25,0) (+10,0) (-6,8)

Kilde: NVE. Tallmaterialet omfatter alle saker hos NVE, fylkeskommunene og OED.

Grunnrenteskatten tok hele overskuddet Innvik Kraftverk i Stryn (15,5 MW) fikk et driftsresultat på vel 1,2 ­millioner kroner i fjor. På grunn av grunnrenteskatten endte kraftverket likevel opp med et underskudd på drøye 47.000 kroner.

– Det er andre året på rad at eierne får svi for grunnrenteskatten. Skatten – som skal betales uansett om kraftverket går i pluss eller minus – tar hele overskuddet, sier styreleder Jan Træen til lokalavisen Fjordingen.

Nr 2 | 2014

25

prisen skal ytterligere ned. Vinteren 2017 ligger rundt 250 NOK/MW.

Utvikling i kraftmarkedet siden sist I starten på 2014 ser vi at vi har hatt en relativt jevn prisutvikling. Områdeprisene har fulgt hverandre og holdt seg på et relativt lavt nivå.

Men den siste tiden har vi hatt store Foreward-kurve forskjeller i områdeprisene.

Forventningene til prisen frem i tid er basert på prognoser om fremtidig produksjon av vannkraft, kjernekraft og vindkraft. Det er således 400 større usikkerhet knyttet til prisene Historisk Prognose lengre350frem i tid, der NordPool det blant annet 400 er lagt til grunn forventninger om Historisk Prognose 300 økning i fornybar produkbetydelig NordPool 350 sjon. Spørsmålet er om disse blir 250 realisert 300 med dagens prisnivå.

Kraftmarkedet fremover Det er større sammenfall mellom prognosene og markedets forventninger til kraftprisene, enn det var på tidspunktet for forrige kommentar i Småkraftnytt. kling av Spotpris og Elsertifikatpris 2014

Markedet nå en pris2014 i underkling av Spotpris og venter Elsertifikatpris

kant av 300 NOK/MWh for vinteren 2015. Lengre ut på kurven, mot 2016 og 2017, er forventningene at

s­ ertifikatene og spotprisen. Vi ser imidlertid at prisen på sertifikatene hang etter i januar. Elsertifikat­ markedet ventet på avklaring rundt kontrollstasjon 2015. Denne kom i starten på februar, og medførte en kortvarig pristopp, før elsertifikatprisen falt tilbake.

Relativt store forskjeller mellom spot og elsertifikatpris i mai skyldes snøsmelting og en noe varierende og høy spotpris. Aktører i markedet venter at prisen på sertifikater skal holde seg på dagens nivå fremover.

Kilde: SKM Market Predictor

2016en dipp i Det2015 har tidligere vært sommerprisen, men i år kan vi kan2016holder seg. skje2015 oppleve at nivået Kilde: SKM Market Predictor

450

SPOTNO4 Utvikling spotpriser i Norge 2014 SYSTEM 400

NOK/MWh NOK/MWh

450 350 400 300

SPOTNO5

SPOTNO4 SYSTEM SPOTNO5

350 250 300 200 250 150 Kilde: SKM Market Predictor

200 100

1. januar 2014 - 20. mai 2014

150

Kilde: SKM Market Predictor

100

1. januar 2014 - 20. mai 2014

Utvikling av Spotpris og Elsertifikatpris 2014 250

500

Spotpris SKM Elsert spot 250 200

500 400

Spotpris SKM Elsert spot

400 300

200 150

300 200 150

Kilde: SKM Market Predictor

200 100

100 1. januar 2013 - 1. mai 2014 Kilde: SKM Market Predictor

100

26 Småkraftnytt

1. januar 2013 - 1. mai 2014

100

01/01/201401/01/2014

Når det i tillegg er begrenset kapasitet på overføringen mellom SørNorge og Sverige, får vi for mye kling spotpriser Norge 2014 - NOK/MW kraft ii Sør-Norge.

Utvekslingskapasiteten er for liten og prisene blir presset ned. Vi forventer at denne forskjellen vil vedvare så lenge snøsmeltingen pågår og overførings­ kapasiteten ikke er tilstrekkelig.

kling spotpriser i Norge 2014 - NOK/MW

200

250 Elsertifikater Grafen150viser utviklingen av prisen 200 2013 hittil i år mot 2014 utvikpå elsertifikater lingen i spotprisen. Det er i stor grad 150 2013mellom prisen 2014 samvariasjon på

NOK/MWh NOK/MWh

Foreward-kurve

Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) ligger med lave priser, mens Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) ligger betydelig høyere. Årsaken til denne situasjonen er snøsmeltingen som nå er kommet i gang. Vinteren fordelte snøen meget ulikt. Østlandet fikk store mengder, mens Vest-, Midt- og Nord-Norge fikk mindre enn normalt.

Euro/MWh Euro/MWh

Av Borgny Hatlestad Tveekrem, leder for krafthandel hos NEAS

NOK/MWh NOK/MWh

Markedskommentar

Overskudd svekker prisen i Sør-Norge

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt.

Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

Nr 2 | 2014

27

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2014

ENCONO RØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

www.smakraftforeninga.no