Småkraftnytt nr. 2 - 2015

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 2 | 2015 ÅRGAN G 14

Tar bort vernekrav Etter instruks fra Tord Lien er det omstridte INON-begrepet fjernet fra NVEs konsesjons­ behandling.

Side 8–9

Norges største småkraftverk Side 18-19

INNHOLD

2 4 6 8 10 12 13 14 15 16 18 20 24 25 26 28

Leder Styrets side Naturvernere vil ha demning Lemper på «inngrepsfrie» krav Hennes & Mauritz ga lån til småkraftverk Løsning for begrenset nett Småkrafterstatning avvist av Høyesterett Ny kostnadsprisindeks Kjøpte historiske småkraftverk Nye småkraftsjefer Norges største småkraftverk Småkraftdagane 2015 Politisk styrt elsertifikatpris Svensk sertifikatgrep Markedskommentar Støttemedlemmer

SMÅKR AF TFORENINGA BE SØ KSADR E SSE : Lilleakerveien 31 POSTADR E SSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 Oslo TELEFO N : 22 51 89 00 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder:

Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

DAG LIG LEDER :

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no R EDAK TØ R :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no ABO N N EM ENT:

Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450) KO NTAK T FO R AN N O N SE :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1500 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : FO R SIDEFOTO: Scanpix/OED

2

SM Å K R A F T N Y T T

24. august

L ED ER

Av Knut Olav Tveit

Klipper hull i fornybarlommene Fossil sektor går ned og ingeniørledigheten opp. Men trenger Norge fornybarutbygginger for 4-5 milliarder kroner som allerede er betalt for? Skal vi tro Siv Jensen er svaret nei.

Revidert statsbudsjett kom og gikk uten de store fornybarnyhetene.

Som ventet gir Høyre, Frp, Krf og Venstre stor subsidier til norske vindkraftutbyggere for å få fart på utviklingen av en moden teknologi i kostnadsmessig motvind. At det samtidig betyr redusert utbygging av fornybar vannkraft for 1,2 – 1,5 milliarder kroner sier statsbudsjettet ingenting om. Forskjellen er at vannkraften ville vært bedriftsøkonomisk lønnsom under gjeldende rammevilkår noe vindkraften som fortrenger den ikke er.

Etter å ha snakket mye med premissgivende interessenter i og utenfor politikken oppfatter vi bildet omtrent slik: Utbyggingen av vindkraft går fryktelig tregt på tross av intensiv konsesjonstildeling. Noen snakket med mange og konklusjonen ble at «nå må vi hjelpe vindkraften litt». Noen bestilte en rapport fra Thema Consulting som så ble lagt til grunn for forslaget om ekstra skattemessige vindavskrivninger fra

Finansdepartementet. Faktisk er Thema nevnt hele 12 ganger over det ni sider lange byråkratnotatet.

Småkraftforeninga gikk til Thema Consulting og ba dem utvide modellen sin med vann. Konklusjonen var klar. Vindkraftsubsidiene påfører vannkraftutbyggerne en relativ kostnadsulempe på ti prosent eller 0,45 kroner ekstra investeringskostnad per utbygd kilowat�time. Videre vil mindre lønnsom vindkraft vil fortrenge 300 GWh mer lønnsom vannkraft.

For vannkraftutbyggere er dette nedslående, men kanskje finnes det faglige hensyn? Noe som tilsier at slik må det bli? Svaret er selvsagt nei. Vindkraften er en moden teknologi som ikke trenger starthjelp.

Det finnes heller ikke argumenter for at kraftsystemet trenger flere vind-elektroner for å fungere optimalt. Derimot ser vi at mens vindkraft har teknisk levetid på et par tiår kan vannkraften den fortrenger leve i generasjoner. Vi har vannkraftverk som fortsatt produserer strøm – 100 år etter de ble koblet på nettet.

Ut over det å gi medvind til vindkraften er motivet for ekstrasubsidi-

ene selvsagt å ta en større del av elsertifikatmarkedet hvor svenskene forsyner seg i særklasse mest av pengene fra norske og svenske forbrukere. Også sertifikatmarkedet er en subsidie, men her stiller alle teknologier likt siden det er de beste prosjektene som utløses først – uavhengig av om det er vind eller vann som utnyttes.

Hva om vindavskrivningene ble utvidet til også å gjelde vannkraft? Thema svarer at Norge da ville tatt en TWh mer av sertifikatmarkedet. Forbrukerne er forpliktet til å betale, spørsmålet er på hvilken side av kjølen pengene skal settes i arbeid. En TWh ekstra vannkraft betyr distriktsinvesteringer i Norge på fire til fem milliarder kroner – i en tid hvor oljebransjen sliter og ledigheten er på full fart opp.

I skrivende stund kom sjokkmeldingen om at Statkraft dropper utbyggingen av vindkraft med 3,25 TWh i årlig kraftproduksjon i Midt-Norge.

Ifølge Statkraft er ikke Jensens ekstra avskrivninger nok til å redde prosjektene. Med teknologinøytrale avskrivninger kunne ny norsk vannkraft tettet noe av hullet, men det løpet er kjørt. Avskrivningene er vedtatt vindskjeve og slik ser de ut til å forbli.

Siv Jensen velger å la de beste kraft­prosjektene bli skrinlagt, slik at sertifikatpengene forsvinner til Sverige. Foto: Bård Brinchmann Løvvig, Finans­departementet

Siv Jensen kunne laget en lærebok i klimasatsning og aktiv næringspolitikk i motkonjunktur, men velger en vei hvor penger forsvinner ut av landet og de beste prosjektene skrinlegges. Det hadde vi kanskje råd til så lenge oljealderen fortsatt virket uten ende. Men burde vi ikke nå i stedet lete etter de smarteste måtene komme til målet på?

N R . 2 | 2015

3

ST YR E T S SI D E

Av Olav Skeie, styremedlem i Småkraftforeninga

Nåverdimodellen uegna til verdsetting av vasskraftverk I meir enn 100 år har nasjonen drive aktiv kraftutbygging – av små og store vassdrag. Drivkreftene var å bygge landet, og levere «buet» til neste generasjon i ein betre stand enn ein sjølv overtok det.

Datamaskinen var det ingen som visste at skulle bli oppfunne, langt mindre CFD og FEM-analyse for å simulere strømningar i turbinar og dimensjonere desse. Dermed blei rekneøvelsane kvalitetssikra ved å overdimensjonere konstruksjonen – den praktiske konsekvensen av dette er lang levetid, centimeter med rustmonn, og byggverk som står like godt i dag – fleire generasjonar derpå.

I mesteparten av det første hundre­ året regjerte ingeniørstanden kraftutbygginga – no er det økonomane som råder grunnen. Og, med den nye tids verktøykasser frå AutoDesk og andre så veit beslutningstakarane kva godstykkelse som på millimeternivå er nok for løpehjul, spiraltromme, ringledning osv. Det mate4

SM Å K R A F T N Y T T

matikken likevel ikkje gir svaret på enno – er levetida. For praksis dei siste åra viser f.eks. at nyaste løpehjulsteknologi med det ypperste av verknadsgrader, opp på grensa mot naturlovene, de facto har gitt auka havarifrekvens. Årsakene er bl.a. effektkjøring og spenningar i metallet som følgje av redusert vekt – men så var det dette med tankegodset til økonomen versus ingeniøren, for mindre stål gir bedre kr/kWh, og større aksjeutbytte i første omgang – men når havariet oppstår, er verket selt og investorane har fått payback

– men kjøparane får slite med ­problema.

Her er vi ved kjernen i tematikken – for ein økonom, så er altså tankegodset dominert av avkastning til aksjonæren. Når så verktøykassa for investeringsbeslutninga heiter nåverdimodellen, så er eksempelvis den krona ein tener om 30 år berre verdt 10 øre i dag dersom ein brukar 8 % diskonteringsrente – og den krona ein tener om 100 år, ja den er jo i alle fall null i dag.

NÅVERDI AV 1 FRAMTIDSKRONE I 100-ÅRSPERSPEKTIVET 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00

0

25

50

75

100

Kraftverket som illustrerer artikkelen har tre originale pelton-turbinar frå Kværner Brug AS i 1915, og dei er fortsatt i drift i dag - 100 år derpå. Skal vi då legge nåverdimetoden til grunn og seie at kraftverksverdien er NULL? Og – når modellen seier at kraftverket denne framtidsdagen ikkje er noko verdt – ja då bør ein jo følgeleg få kraftverket gratis – men der sviktar teori VS praksis.

Kva vil eg med dette tilbakeblikket? Jo, peke på at ­generasjonsperspektivet er borte når det gjeld invest­ eringar i nye kraftverk. Før var det kommunar og ­f ylkeskommunar som hadde ansvar for kraftopp­ dekninga for innbyggarane, og følgeleg bygde for evigheten. Nokre, som for eksempel Akershus Energi, sleit med dyre valutalån i fleire tiår etter byggeperioden.

Men så blei kraftverka deira god butikk som gjev viktige bidrag til fellesskapet. I mellomtida er det altså blitt slik at ingen lenger byggjer med lengre horisont enn det nåverdimetoden tillet dei. Unntaket er faktisk norske bønder og grunneigarar som, om dei byggjer sjølv eller ikkje, ser seg sjølv som forvaltarar av evigvarande ­verdiar. Gjennom falleigeavtalar og privat heimfall av verket etter 30-40 år ivaretek grunneigarane generasjons­perspektivet og bevarer verdiane for dei neste slektsledd!

100 år gamle Longerak kraftstasjon i Bygland i Setesdal snurrar framleis til glede for aksjonærane.

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

www.springpr.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

N R . 2 | 2015

5

Naturvernere vil beholde demning Det brenner et blått lys for den kunstige naturperlen, Storøyungen i Nannestad i Akershus. Demningen som ikke oppfyller sikkerhetskravene fra NVE, kan nå bli revet.

At et av Romeriksåsens største vann står i fare for å bli halvert i omfang, har utløst et bredt folkelig engasjement. Vannstanden vil bli senket med tre meter hvis den skal tilbake til sin opprinnelige høyde, før den 200 meter lange steindammen ble bygget.

Oslo og Omland Friluftsråd, som blant annet representerer Naturvernforbundet og Skiforeningen, advarer mot de estetiske, økologiske og landskapsmessige effektene av tiltaket. Det vises til at en fjerning av dammen vil kunne påføre betydelige skader på dyr og planteliv.

Jobber for løsning – Storøyungen slik den fremstår i dag, er av de aller viktigste ­områdene for Nannestads befolkning – både sommer og vinter, sier varaordfører Hans Thue (Ap) i ­Nannestad.

Han viser til at det er mulig å kjøre bil helt frem og at det er godt til­ rettelagt for funksjonshemmede.

Området byr på gode padlemulig­ heter, godt fiske og fine sykkelstier.

– Kommen har satt av 300.000 kroner til å være med å redde demningen. Vi håper også å få med Nittedal og Gjerdrum, som også nyter godt av dette unike området, sier Thue.

6

SM Å K R A F T N Y T T

Personene er Leif Jac. Huser og Tore Grøndahl i Gjerdrum Aktiemølle inspiserer den over 100 år gamle dammen. Foto: Jon K. Ødegaard

Gjerdrum Aktiemølle bygde dammen i 1900. Vannmølla ble lagt ned midt på 60-tallet, forteller styreleder John Kristen Ødegaard.

– Dette er nå et sovende selskap, som vi ønsker å få oppløst, sier han.

Men før selskapet kan avvikle må det foreligge en varig løsning for dammen.

Minikraftselskapet Akershus Miljøkraft var på nippet til å overta ansvaret for demningen. Men dette ble skrinlagt, da NVE krevde konse-

sjonsbehandling og Akershus ­f ylkeskommune ville ha arkeologiske undersøkelser. En overtakelse ble dermed ansett som økonomisk uoverkommelig.

– Det ble rett og slett altfor dyrt, sier Tor Arne Hafstad, som er daglig leder i Akershus Miljøkraft.

Både Gjerdrum Aktiemølle og Akershus Miljøkraft sier til ­Småkraftnytt at de kan tenke seg å delta i et spleiselag for å bevare demningen i Storøyungen.

Tord Lien har gitt beskjed om å fjerne INON-begrepet. NVE skal likevel foreta en konkret vurdering av sammenhengende naturområder med urørt preg, i hver enkelt konsesjonssak. Foto: OED

NVE må fjerne sjablong-vern Det kvasivitenskapelige INON-begrepet er nå fjernet fra NVEs konsesjonsbehandling. Etter påtrykk fra Småkraftnytt har Olje- og energidepartementet gitt NVE klare instrukser om at INON skal vekk.

8

SM Å K R A F T N Y T T

Departementet har pålagt NVE å avvikle INON (inngrepsfrie naturområder) som et kriterium i behandlingen av vann- og vindkraftkonsesjoner.

– Dette var på høy tid. Vi er uansett glad for at olje- og energiminister Tord Lien leverer på regjeringens løfter og fjerner dette sjablong­ begrepet, til fordel for konkrete ­v urderinger i hvert enkelt tilfelle, sier daglig leder i Småkraft­ foreninga, Knut Olav Tveit.

Han legger til at det skal bli spennende å se om noen nå vil be om å få sin søknad vurdert på nytt.

Bort fra sirkler på kart I de kommende retningslinjene for små vannkraftverk vil INON-begrepet som sådan bli fjernet fra NVEs konsesjonsbehandling.

NVE har samtidig fått beskjed om å forholde seg til denne endringen umiddelbart, selv om de nye retningslinjene ennå ikke foreligger.

– Vi skal bort fra den «matematiske» bruken av INON ved at det slås sirkler på et kart, sier olje- og energiministerens politiske rådgiver, Elnar Holmen (Frp).

Han understreker at hensynet til å bevare urørt natur fortsatt vil bli lagt vekt på i mange saker, men da etter en konkret vurdering.

Energimelding i 2016 – Jeg tror de fleste er enig i at det er viktig å kombinere utbygging av vannkraft med å ta miljøhensyn.

Det styrker også vannkraftens legitimitet i det lange løp, sier Holmen.

– Vil dere gjøre endringer på andre områder i regelverket for konsesjonsbehandling av små kraftverk?

– Våren 2016 skal regjeringen legge fram en energimelding som vil gi

rammer for den fremtidige energi­ politikken. Rammevilkårene for små vannkraftverk og andre typer fornybar kraftproduksjon vurderes i arbeidet med energimeldingen, sier han.

Brev til NVE – INON avvikles som kriterium i konsesjonsbehandlingen i tråd med Sundvolden-erklæringen, bekrefter fungerende kommunikasjonssjef Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet.

Dette går også klart fram av et brev fra ekspedisjonssjef Per Håkon Høisveen i Olje- og energidepartementet til Norges vassdrags- og energidirektorat. I brevet, som er datert 11. mai, vises det til regjerings­erklæringens formulering om at INON skal avvikles som ­verktøy i arealpolitikken.

– Retningslinjer for små vannkraftverk vil bli justert i tråd med dette, opplyser Smith-Isaksen.

Ny praksis Departementet ber NVE merke seg at i veileder for liten vindkraft, som nå er klar for publisering, omtales «inngrepsfrie naturområder» på følgende måte: «Store sammenhengende naturområder med urørt preg har stor verdi for naturmangfold, friluftsliv og ofte landskap. Det må gjøres en konkret vurdering av eventuelle konsekvenser for slike områder.»

Formuleringen i veileder for liten vindkraft ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet i fellesskap.

Retningslinjer for små vannkraftverk vil etter hvert bli oppdatert tilsvarende. OED ber NVE allerede nå legge den omforente formuleringen i vindkraftveilederen til grunn for konsesjonsbehandling av alle typer inngrep etter vassdrags- og energi­ lovgivningen.

– INON-begrepet er blitt brukt veldig firkantet. Jeg er glad vi blir kvitt det, sier Administrerende direktør i Småkraft, Rein Husebø. Foto: Småkraft

– Fjerning av randsonen må bli neste skritt Administrerende direktør Rein Husebø i Småkraft er godt fornøyd med Liens nye INON-instruks.

– Jeg er veldig glad vi blir kvitt dette. Vannkraftmotstanderne har brukt INON og randsoner til nasjonalparker for alt det er verdt.

INON-begrepet er blitt brukt veldig firkantet, uten at det er tatt fornuftsmessig hensyn.

OED legger med dette enda tydeligere føringer på NVE om at det skal gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Husebø synes det skal bli godt å slippe sjablongtilnærming om INON fra utbyggingsmotstandere – selv om NVE har hatt en fornuftig tilnærming til dette.

– Blir vi kvitt randsonebegrepet også, så begynner det virkelig å lysne. Men det lever fortsatt i beste velgående, som et kvasivitenskapelig begrep. Vannkraftmotstanderne har klart å flytte begrepet randsone, som tidligere lå på innsiden av nasjonalparker, til å omfatte utsiden av nasjonalparken.

N R . 2 | 2015

9

Bygger småkraft­verk ved hjelp av H&M Oddbjørn Kroka fra Mauranger i Kvinnherad får hjelp av Hennes & Mauritz-konsernet til å toppfinansiere byggingen av småkraftverket Kroka 2.

Det skjer gjennom en helt ny finansieringsordning basert på opprinnelsesgarantier. I praksis foregår det slik at H&M vil kjøpe fornybar energi som er dokumentert med opprinnelsesgarantier – der pengene er øremerket bygging av ny fornybar kraftproduksjon.

H&M er det første selskapet som har inngått en slik avtale. Oddbjørn Kroka er den første som benytter ordningen i finansieringen av en kraftutbygging. Når Kroka 2 har betalt tilbake lånet, vil pengene bli lånt ut som toppfinansiering til et nytt kraftverk.

Prøvekanin Ved hjelp av bidraget fra Hennes & Mauritz får han låne 3 millioner kroner til kraftverket Kroka 2, attpåtil med svært begrenset sikkerhet.

– Jeg får dessuten en veldig god rente, forteller han.

Som prøvekanin for ordningen har det vært en del nybrottsarbeid og byråkrati i forhold til å få avtaler og godkjenninger på plass.

– Skal du gå opp stien må du regne med at det tar litt ekstra tid. Men nå virker det aller meste å være på plass. Pengene står på konto hos 1 0

SM Å K R A F T N Y T T

Mark LaCroix (t.v.) i The CarbonNeutral Company, Dov Brachfeldt i H&M og Tom Lindberg (t.h.) i Ecohz lanserte nyvinningen under RECS Market Meeting i Oslo. Foto: Ecohz

Ecohz sin stiftelse. Det er bare det aller siste papirarbeidet som gjenstår. Men jeg har det ikke travelt for jeg venter også på å få nettilgang. Jeg håper å kunne begynne å bygge i 2016, sier Oddbjørn Kroka.

Kraftverket vil bli nærmest usynlig.

Det skal bygges inne i en fjellhall og vannveien skal bores ned fra et overbygd inntak: – Naturinngrepene blir minimale og nesten umulig å få øye på, sier utbyggeren.

H&M viser vei H&M jobber med klimakutt på mange områder. I Norge kuttet selskapet CO2-utslippene med over 60 prosent i 2014, blant annet ved å kjøpe fornybar energi, opplyser

bærekraftansvarlig i H&M Norge, Benedicte Eie. På sin blogg under hm-svarer.no skriver hun at H&M i resten av verden nå vil følge etter. Overalt der det er mulig, skal kleskjeden kun kjøpe ren, fornybar energi. Hver eneste butikk kan bidra med betydelige kutt i CO2-utslippene – og H&M har til sammen 3.500 butikker. Konsernet har forpliktet seg til en omfattende avtale som vil øke bruken av fornybar energi for H&Ms globale virksomhet fra 27 prosent i 2014 til over 80 prosent i 2015.

– H&M er det første selskapet som inngår denne avtalen med Ecohz, men vi er langt fra de eneste til å satse på fornybar strøm, skriver Eie.

Oddbjørn Kroka, fra Mauranger i Kvinnherad har fått hjelp av den internasjonale kleskjeden Hennes & Mauritz til å finansiere et nytt småkraftverk. Foto: privat

Hundre av verdens største selskaper gikk i fjor sammen om en erklæring der alle går inn for 100 prosent fornybar energi innen 2020. I tillegg til H&M er også kjente navn som IKEA og Philips med på dette. Google vil gå fra 35 til 100 prosent fornybar strøm. Det samme vil Apple.

Navnet er GO2 Det nye finansieringsinstrumentet ble presentert på den internasjonale konferansen RECS Market Meeting 2015 i Oslo. Det er Ecohz og The CarbonNeutral Company som i fellesskap har utviklet ordningen – kalt GO2 – som vil bidra til å realisere nye kraftverk som produserer fornybar energi.

– Å bygge ny fornybar produksjonskapasitet var tidligere bare mulig ved egeninvesteringer i kraftverk. Nå kan selskaper reelt bidra til å bygge ut ny fornybar energi. Vi håper at andre selskaper vil følge etter, sier Tom Lindberg som er daglig leder i Ecohz.

N R . 2 | 2015

11

Statnett vil legge inn en «bygg- eller mist plassen-klausul» i tildelingsordningen som skal sørge for at ny kraftproduksjon kan kommer på nett. Foto: Statnett

Vil dele ut ledige nettkvoter Statnett har fremmet forslag om en ordning der utbyggere av ny kraftproduksjon kan søke om å få reservert ledige nettkapasitet. Ordningen er planlagt iverksatt før sommeren.

Den foreslåtte tildelingsordningen gjelder for kapasitet i sentralnettet der det ikke er tilstrekkelig ledig nettkapasitet til alle utbyggerne, som på Sør-Vestlandet, i Indre Sogn og Øst-Finnmark.

I de nevnte områdene vil det – ifølge Statnett – ikke være tidsmessig mulig å bygge ny ledningskapasitet.

Det vil heller ikke være hensiktsmessig å håndtere kapasitets­ begrensningene ved hjelp av elspotområder.

– Slik situasjonen er nå vil den nye tildelingsordningen bli innført mellom Feda og Stokkeland på Sør-Vestlandet, øst av Fardal stasjon 12

SM Å K R A F T N Y T T

i Indre Sogn og øst for Lakselv i Øst-Finnmark, sier seksjonsleder Anders Grønstvedt i Statnett.

Ordningen som foreslås legger opp til at de som planlegger ny kraftproduksjon kan søke om å reservere kapasitet i nettet, etter at det er gitt endelig konsesjon for anleggene. Det gis så en tidsfrist for å dokumentere byggestart eller inngått avtale med tredjepart i etterkant. Statnett lanserer ulike tidsfrister i hørings­ forslaget og ber om uttalelser på dette.

– Vi ønsker en ordning som gir forutsigbarhet for investorer og hindrer at prosjekter som blir lagt vekk

blokkerer for nye prosjekter, sier Grønstvedt.

Ordningen vil omfatte all ny ­produksjon innenfor et angitt område, også den som vil tilknyttes regionalnett eller distribusjonsnett.

Statnett foreslår at ordningen baseres på prinsippet om at produsenten skal forholde seg til sin lokale netteier for avklaring av spørsmål om nett­kapasitet.

Småkrafterstatning avvist av Høyesterett Grunneiere som kjempet for å bli tilkjent småkrafterstatning – etter å ha bli fratatt sine fallrettigheter av Salten Kraftsamband – må nøye seg med en erstatningsutmåling etter naturhestekraftmetoden.

for sitt økonomiske tap, sier grunneiernes advokat, Øyvind Kraft hos Advokatfirma Wahl-Larsen.

Det er klart etter at Høyesterett har avvist å ta ankesaken opp til behandling. Høyesteretts ankeutvalg har enstemmig konkludert med at det ikke er forhold rundt saken som tilsier at den fremmes for Høyesterett. Det betyr at overskjønnet fra Hålogalands lagmannsrett blir stående.

Hovedspørsmålet i ankesaken dreide seg om fallrettserstatningene skulle baseres på småkraftmetoden, som gir høyere erstatning enn naturhestekraftmetoden som lagmannsrettens overskjønn la til grunn.

– Vi må bare konstatere at Norges høyeste domstol synes det er greit at grunneierne ikke får full erstatning

Behandlingen av grunneiernes småkraftsøknader ble stanset da

SKS lanserte sitt prosjekt. Grunneierne i Lurøy og Rødøy sine fallretter i elvene Mangåga, Forsåga, Tverråga, Sørfjordelva, Storåga og Kjerringåga er blitt ekspropriert av SKS. De krevde full erstatning for sitt ­økonomiske tap, som følge av at de ble avskåret fra å bygge sine planlagte småkraftverk.

Stridens kjerne var om grunneierne ville fått konsesjon for utbygging av sine småkraftverk – og dermed vært berettiget til høyere erstatning enn det som ble fastsatt i Hålogalands lagmannsrett.

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

N R . 2 | 2015

www.dahl.no

13

Ny kostnadsprisindeks for vannkraftprosjekter Norconsult har på oppdrag for NVE vurdert kostnadsutviklingen for vannkraftprosjekter gjennom året 2014, og oppdatert kostnadsindeksene for perioden 1997-2014.

NVE har fulgt kostnadsutviklingen for vannkraftprosjekter siden 1997.

De oppdaterte kostnadene gir en indeksregulering per 1. januar 2015 som følger:

Det har vært en moderat økning av priser på turbiner og lukeutstyr på rundt 4 prosent det siste året, viser den siste indeksreguleringen fra NVE. Foto: Fadum Tekniske

Maskin – ny indeks: 1,46 Tilbudspriser fra leverandører i markedet tilsier en moderat økning av priser på turbiner og lukeutstyr.

Det er fortsatt store variasjoner i pristilbudene på små turbiner og noe mindre variasjoner på lukeutstyr. Prisnivået for maskinteknisk utstyr i vannkraftprosjekter tilsier en prisstigning på ca. 4,0 % i 2014, skriver Norconsult.

Elektro – ny indeks: 1,36 Aktiviteten med nybygging av små og større kraftverk er fortsatt god.

Rehabilitering av gamle kraftanlegg fortsetter på samme nivå som foregående år. Det er fortsatt stor aktivitet i markedet, rimelig god konkurranse, og en minimal prisstigning på utstyr til vannkraftbransjen. Når det gjelder elektriske maskiner og apparater har prisutviklingen vært negativ. Det tilsier en prisutvikling på 3,0 % i 2014, konkluderer Norconsult.

Indeks/år

Bygg generelt – ny indeks: 2,13 Den statistikken som best beskriver prisutvikling for bygg generelt er SSB statistikken for betongbru. For 4. kvartal 2013 til 4. kvartal 2014 er det registrert prisstigning på 2,3 %.

Priser fra utbygginger tyder på at anslagene over prisvekst kan ha ligget noe høyt de siste årene, hvor innkomne tilbud til Norconsult har vært dominert av småkraftprosjekter. Norconsult legger seg derfor noe lavere enn økningen i SSB-statistikken – og anslår prisstigning på 2,0 % i 2014.

Tunneler – ny indeks: 1,89 For 2014 er det få sammenlignbare anlegg. Store variasjoner i enhetsprisene, noe som gjør det vanskelig å

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Maskin

1,25

1,31

1,34

1,37

1,40

1,46

Elektro

1,19

1,24

1,27

1,30

1,32

1,36

Bygg generelt

1,80

1,90

1,99

2,04

2,08

2,13

Tunneler

1,63

1,67

1,74

1,78

1,84

1,89

Fyllingsdammer

1,51

1,58

1,67

1,71

1,75

1,79

14

SM Å K R A F T N Y T T

fastslå korrekt prisstigning. Norconsult har derfor, som tidligere, benyttet SSB-indekser fra veitunneler for å få et mer generelt bilde over prisendringene i 2014.

Byggekostnadene for fjelltunneler (vei) gikk opp 2,6 % fra 4.kvartal 2013 til 3.kvartal 2014 men falt litt mot resten av året. På bakgrunn av dette blir prisstigningen for kraftverkstunneler beregnet til 2,5 % i 2014.

Fyllingsdammer – ny indeks: 1,79 Ved å sammenligne to store tilbud på damanlegg i 2011 og ett i 2014 har Norconsult funnet at gjennomsnittsprisen for sprengning, sortering, transport og innbygging av grus- og steinmasser i fyllingsdam har steget med om lag 3 prosent per år.

Fallet i oljeprisen og nedgangen i transportkostnadene er ikke fanget opp i disse tallene. Korrigert for dette havner Norconsult en prisstigning 2,5 % i 2014.

Kjøpte historisk arv Kraftverkene som la grunnlaget for Orkla-eventyret, har skiftet eier. Bekk og Strøm har kjøpt kraftproduksjonen til Salvesen og Thams i Trøndelag.

Før oppkjøpet hadde det ­Kristiansand-baserte småkraftselskapet en årsproduksjon på 35 GWh. Oppkjøpet av 29 GWh i Trøndelag gjør at selskapets energiproduksjon blir nær doblet. I tillegg har Bekk og Strøm en rekke prosjekter under utvikling over hele landet.

– Vekstambisjonene til Bekk og Strøm er store. Det betyr mye for oss å overta kraftverkene til Chr. ­Salvesen & Chr. Thams’s ­Communi­­cations Aktieselskab, sier daglig leder Carl-Fredrik Lehland i Bekk og Strøm.

Krafthuset Melby har vært rådgiver for Bekk og Strøm i forbindelse med overtakelsen av Salvesen og Thams-porteføljen.

Viktig for gruvedriften Skjenaldfossen, som er det eldste og største av disse kraftverkene, ble bygget i 1906 og var selve grunn­ laget for utviklingen av Orkla Grube Aktiebolag (senere Orkla ASA).

Kraftverket skaffet strøm til gruvedriften på Løkken Verk, til Strandheim Brug på Orkanger, og forsynte også Thamshavnbanen.

– Jeg vil gratulere Bekk og Strøm med oppkjøpet av disse svært interessante og historiske kraftverkene, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Daglig leder Carl-Fredrik Lehland i Bekk og Strøm, her ved Skenaldfossen Kraftverk som ble bygget i 1906 og la grunnlaget for utviklingen av Orkla Grube Aktiebolag. Foto: Håvard Kleppa

Bekk og Strøm hadde før oppkjøpet fem kraftverk i drift, fra Agder i sør til Troms i nord. Nå dobles antallet og det geografiske tyngdepunktet flyttes nordover.

Lokal verdiskaping Bekk og Strøm har hittil investert over 300 millioner i norsk vannkraft. Selskapets hovedeiere er Køhlergruppen (35,4 prosent) i Stavanger og det østerrikske investeringsfondet Enso Hydro (61,3 ­prosent).

– Det er ingen grunn til at småkraftbransjen skal frykte utenlandsk kapital, sier Carl-Fredrik Lehland i Bekk og Strøm. Norske småkraftverk kan ikke flyttes til utlandet og utenlandske kraftinvestorer bidrar til økt lokal verdiskapning rundt om i Norge, sier han.

N R . 2 | 2015

15

Clemens Kraft og Tinfos har fått nye toppsjefer Clemens Kraft har tilsatt Børge Edvardsen Klingan (48) som administrerende direktør. Rune Ingels (57) tar over roret som nye administrerende direktør i Tinfos, etter Ronny Solberg.

Klingan tiltrådte i sin nye stilling 1. juni. Han kommer fra stillingen som utbyggingsdirektør i samme selskap.

Rune Ingels (57) har hatt en rekke ledende stillinger i selskaper til­ knyttet Norsk Hydro og Yara. Han overtar stillingen etter Tor Syverud 1. juli.

Ingeniør og økonom Den nye lederen av Clemens Kraft er utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom, og har mange års erfaring fra konsulentvirksomhet, kraft­ bransjen og småkraftvirksomhet.

I løpet av de siste 10 årene har han viet en stor del av arbeidet sitt til

Tinfos har tilsatt Rune Ingels som ny administrerende direktør i selskapet.

Foto: N2 Applied

16

SM Å K R A F T N Y T T

forretnings- og p ­ rosjektutvikling innenfor vannkraft.

Børge Edvardsen Klingan har også hatt ­ansvaret for utbygging av et 20-talls kraftverk.

– Clemens Kraft er i dag et av Norges mest offensive og målrettede selskaper som utvikler, bygger og drifter småkraftanlegg. Selskapet er i en spennende fase med konsolidering og utvikling. Når selskapets medarbeidere i tillegg er både hyggelige, profesjonelle og samspilte var det lett å takke ja til stillingen, sier Klingan.

Smidig overgang Rune Ingels som ble presentert på et allmøte for de ansatte, i forkant av generalforsamlingen 27. mai, er utdannet siv.ing. ved Norges ­Tekniske Høyskole, innen industriell kjemi.

Den nye Tinfos-sjefen bor på Svene ved ­Kongsberg.

Det blir et smidig sjefsbytte i Tinfos, ettersom avtroppende administrerende direktør Tor Syverud ikke flytter til Tyskland før i august.

– Det vil være en overlapp mellom Rune og Tor gjennom sommermånedene, og Tor vil etter det fortsatt være tilknyttet Tinfos for å følge opp enkeltprosjekter og enkeltengasjement, sier ­selskapets styreleder Nikolai Johns.

Alle produkt frå ein leverandør NEAS omset kraft og grøne verdiar frå alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning

Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris. Du er garantert raske oppgjer kvar månad.

NEAS-Elsertifikat

Vi tilbyr omsetning av elsertifikat. Det betyr at NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut ein god pris på elsertifikata dine. I tillegg kan vi også være ansvarlig for å dekke inn elsertifikatplikta.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar/ LEC

Vi tilbyr alle produsentar å få betalt for den grøne meirverdien som ligg i produksjonen. Våre profesjonelle medarbeidarar tek hand om søknadsarbeidet og følgjer deg tett i heile prosessen.

Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen: tlf 71 56 55 58/ 99 28 15 04 turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem: tlf 90 79 19 26 borgnyt@neas.mr.no

Børge Edvardsen Klingan er ny administrerende direktør i Clemens Kraft. Foto: Narvikgården N R . 2 | 2015

17

Anleggsmaskinene har sprengt seg 3 km gjennom i fjellet. Foto: Gudvangen Stein

Her bygges Norges største småkraftverk Norges desidert største småkraftverk blir nærmest usynlig, med kraftstasjonen bygd i fjell og rørgate i veitunnelen til skred- og rasutsatte Jordalen. Bare inntaket blir synlig.

Det er Sigmund Bjørke og Arnstein Bjørke som står bak Holmen Kraft AS. De har inngått et utbyggingssamarbeid med Tinfos om opp­ føring av det store småkraftverket.

Holmen kraftverk er vesentlig større enn det som i dag er landets største småkraftverk, nemlig Byrkjelo kraftstasjon (12,8 MW og 61 GWh/ år), som ligger i Gloppen i Sogn og Fjordane.

Med en samlet installert effekt på 25 MW vil Holmen kraftverk kunne gi en årsproduksjon på 80 GWh. Anlegget vil utnytte en brutto fallhøyde på 280 meter i Voss og Aurland kommuner, på grensa mellom Hordaland og Sogn og Fjordane.

1 8

SM Å K R A F T N Y T T

Med en utbyggingskostnad på 315 millioner kroner, kryper utbyggingsprisen så vidt under 4 kr/kWh. Redder fjellbygda Byggingen av kraftverket innebærer også at Jordalen får en helt ny rasog skredsikker veiforbindelse.

– Tunnelen er et være eller ikke være for bygdas fremtidige eksistens, sier Sigmund Bjørke, som også er daglig leder i Gudvangen Stein, ­selskapet som driver tunnelen og bygger kraftlinje til kraftverket.

Det aller meste av den 1,9 km lange rørtunnelen til kraftverket vil bli lagt under veibanen i tunnelen, noe som også ble vektlagt i konsesjons-

tildeling fra NVE: «Som en konsekvens av kraftverket, vil det også bygges en ny vei inn til Jordalen. Veien er svært rasutsatt, og stenges flere ganger hvert år. Den nye veien skal gå i tunnel hele strekningen, og vil ha store positive konsekvenser for de fastboende og landbruket i Jordalen. Veien vil bidra til å legge til rette for fortsatt bosetting i Jordalen.» Åpner 17. mai Anleggsmaskinene har allerede sprengt seg 3 km ­gjennom i fjellet og trykksjakten er straks ferdig.

Ifølge administrerende direktør Tor Syverud i Tinfos vil kraftverket være driftsklart våren 2016.

– Oppstartsdatoen er forlengst bestemt til 17. mai 2016, forteller han.

Allerede til vinteren håper Syverud at de fastboende i Jordalen skal få nyte godt av anleggsarbeidet.

– Vi tar sikte på å få lagt trykkrør under veibanen i tunellen i løpet av høsten, slik at vi kan få åpnet veien opp til Jordal før vinteren – og dermed sørge for at ­Norges farligste vei er en saga blott.

Slipper hjemfall Selv om Holmen kraftverk er et stort prosjekt på 25 MW, så er det konsesjonsmessig å betrakte som et småkraftverk. OEDs konsesjon er gitt for ubegrenset tid – uten hjemfall.

– Det skyldes at anlegget ikke har vannmagasin. ­Utbyggingen havner dermed godt under 4000 natur­ hestekrefter, som ville ha utløst hjemfall, forklarer Tor Syverud.

Prestisjeprosjekt for STP Den elektromekaniske leveransen til kraftverket er det Small Turbine Partner som har sikret seg. Den består blant annet av en Francis-turbin (15 MW), en ­Pelton-turbin (10 MW), en 11 kV generatorer og en 52 kV trafo. Ifølge daglig leder i Small Turbine Partner, Reinert Sannerud, er dette et prestisjeoppdrag – både i omfang og megawatt.

Én ferdig og én halvbygd 420 kV-mast, sammen med to master på eksisterende 132 kV-linja. Begge foto: Rune Nydal

– Uforståelig mastekrøll At Statnett ikke får bygge kraftlinje gjennom verne­ området i Sørdalen fremstår som fullstendig ubegripelig for lederen av Småkraftforeninga i Sogn og Fjordane, Rune Nydal.

Fjordane tingrett har nektet Statnett adgang til natur­ reservatet i Sørdalen, i Bremanger i Sogn og Fjordane, for å ferdigstille utbyggingsprosjektet Ørskog-Sogndal. Det får alvorlige konsekvenser både for forsyningssikkerheten til Midt-Norge og småkraftaktørene i Sogn og Fjordane.

– Sørdalen er allerede delt i to av en vei og én 66 kV- og én 132 kV-linje, påpeker Nydal.

Den gamle 66 kV-linja er lagt ned i kabel langs veien, slik at den nye 420 kV-linja kan benytte den frigjorde traseen.

– Dette dreier seg ikke om noen nye naturinngrep. Den nye linja får til og med færre master enn den gamle linja.

Nydal synes det er merkelig at den nye trassen gjennom Sørdalen ikke ble omfavnet av miljøorganisasjonene. Han mener Naturverninteressene burde være kjempefornøyd med at linja ikke ble lagt i Førdedalen, som er både trolsk og uberørt.

– Naturvernforbundet og Lars Haltbrekken burde ta seg en tur og se på verneområdet før de går ut med bastante uttalelser fra skrivebordet i Oslo. For den som reiser ut og ser på dette, burde valget vært opplagt.

– Dette er vår aller største kontrakt noensinne og vil være en veldig bra referanse for oss, sier han.

Small Turbine Partner har tidligere hatt oppdraget med Torsnes Kraftverk (284 meter fallhøyde, 9,2 MW ­Pelton-turbin og 25 GWh/år) i Jondal i Hardanger, som også er et tunnelanlegg.

Veien skjærer tvers igjennom naturreservatet, med 66 kV- linja i kabel under betongelementene.

N R . 2 | 2015

19

Glimt fra Småkraft­dagane Ålesund var igjen vert for Småkraftdagane i 2015. Jugendbyen viste seg nok en gang å være en glimrende samlingsplass for småkraftfolket.

Festaften i stilfulle omgivelser.

Tekst og foto: Mikkel Aanderaa og Steinar Aasen I år fikk deltakerne oppleve en rask båttur over fjorden i idylliske omgivelser, med Devoldfabrikken som landingssted. 160 år med historie sitter bokstavelig talt i veggene i det gamle industristedet. Grunnlegge2 0

SM Å K R A F T N Y T T

ren av Devoldfabrikken, Ole Andreas Devold, var ikke bare en tekstilgründer og smart forretningsmann, han var også en kunnskapsrik småkraftpionér som evnet å skape verdier basert på lokale ­ressurser.

Dagens småkraftutbyggere går forhåpentlig en lysere framtid i møte.

Fornybarskiftet som pågår i hele Europa, kan bidra til heve verdien av den norske småkraftproduksjonen.

Utenlandske priser – Framtiden er elektrisk og den er fornybar, fastslo NVE-direktør Per Sanderud under åpningen av ­Småkraftdagane 2015.

Han var invitert til å informere om den nye hverdagen for energi­ bransjen. En av trendene er stor­ produksjon av solkraft i utlandet. Å produsere solkraften koster nå bare 1 prosent av det det gjorde for 30 år siden.

Sanderud hadde også med gode nyheter til småkraftbransjen. Nye utenlandskabler til utlandet vil nemlig føre til høyere priser i det norske kraftmarkedet, spår NVE-direktøren.

Foredragsholderne fikk oppleve en konsentrert og vitebegjærlig forsamling.

Mer vinterkraft Samtidig gjør klimaendringene at vi får mer vannkraft når vi trenger den som mest, om vinteren.

– Og nå er det blitt billigere å bygge ut ny norsk vannkraft enn å bygge ut kullkraft i Tyskland, fortalte ­Sanderud.

Han viste også til at kvotesystemet i Europa vil gjøre kullkraft mindre lønnsom, samtidig som norsk vannkraft blir mer verdt. Sanderud påpekte også at sol- og vindforholdene på kontinentet i stadig større grad vil påvirke de norske kraft­ prisene gjennom døgnet.

Frodig humor I tillegg til det rent faglige innholdet bød Småkraftdagane også på kul­ turelle opplevelser. Onsdag kveld var det festmiddag med utdeling av Småkraftprisen.

Båtturen med besøk på Devoldfabrikken og Langevåg kraftverk var en suksess.

Mange benyttet sjansen til å prøvekjøre elbil.

Der var også Teaterfabrikken, som kunne by på 212 kilo norsk natur, med fornøyelige Astrid Overaa og Synnøve Hatlen.

Leder av småkraftseksjonen i NVE, Øystein Grundt, fikk på seg hørselsvern for å slippe å høre alle de kreative tipsene som «småkrafteksperten» (Astrid Overaa) serverte festdeltakerne.

N R . 2 | 2015

21

«Dalaguten» vant brett Det var en av Småkraftforeningas veteraner som ble trukket ut som vinner av nettbrettet blant alle de som svarte på spørreundersøkelsen etter Småkraftdagane.

Vinneren med epostadressen «dalaguten» viste seg å være Gunnar Høydal i Austefjorden, i Volda på Sunnmøre. Der har han drevet kraftverk siden 1998.

Høydal har vært med i Småkraftforeninga helt fra starten. Prosjektleder for Småkraftdagane, Olav Skeie, synes det var ekstra hyggelig at gevinsten gikk til en av veteranene, som ved å være medlem har bidratt til å styrke det næringspolitiske og faglige arbeidet i foreninga.

Har planer om mer Høydal har vært med på de aller fleste Småkraftdagane.

– Arrangementet gir en god anledning til å møte leverandører og andre småkrafteiere, sier han.

Nettbrettvinneren: Gunnar Høydal foran Høydal kraftverk og Eidskyrkja, som er Voldas høyeste fjell. Foto: Kristin Høydal

Småkraftveteranen synes det fortsatt er nyttig å holde seg oppdatert på det som skjer, ikke minst fordi han kan tenke seg å bygge mer.

– Jeg er fortsatt med på to konsesjoner og et fritak her i bygda, som vi nå vurderer å bygge ut, forteller han.

Fornøyd med responsen Spørreundersøkelsen blant deltakerne på Småkraftdagane har gitt

2 2

SM Å K R A F T N Y T T

viktige innspill i evalueringen av arrangementet.

– Småkraftforeninga fikk inn 135 svar. Det tilsvarer 45,2 prosent, som er en svært bra respons, sier Olav Skeie.

Svarene viser at Småkraftmessa betraktes som glimrende møteplass for småkraftinteresserte. Programmet til NVE og Småkraftforeninga fikk gjennomgående god score i undersøkelsen, selv om kommentarene viste litt varierende begeistring for de ulike postene.

Turene til Devoldfabrikken og Møre Trafo fikk toppkarakter. Ønsker for 2016 Til programmet neste år kom det inn en rekke ønsker, blant annet om egne programposter som kunne ta for seg magasinkapasitet i småkraftprosjekt og rehabilitering av eldre småkraftverk.

Ellers registrerer Småkraftforeninga at mange har etterlyst deltakerlister.

– Neste år vil vi dele ut en oversikt på papir. Men det blir en ren deltakerliste, uten kontaktinformasjon, understreker daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit.

Gjenvalg av styret i Småkraft­ foreninga Årsmøtet i Småkraft­foreninga gjorde ingen endringer i styre­ sammensetningen. Samtlige som var på valg fikk fornyet tillit av en enstemmig årsmøteforsamling.

Styreleder Bjørn Lauritzen (fra Larvik i Vestfold) ble klappet inn – og gjenvalgt – for nok et år. Det samme skjedde med Karen Anna Kiær (fra Stor-Elvdal i Hedmark) og Geir Magnor Olsen (fra Storforshei i Nordland), som begge fikk fornyet tillit som styremedlemmer for to nye år.

Olav Skeie (fra Bygland i Aust-­ Agder), Egil Berge (fra Norddal i Møre og Romsdal) og Botolv Berg Bråtalien (fra Hallingdal i Buskerud) var ikke på valg.

Varamedlem Atle Støyva (fra Gloppen i Sogn og Fjordane) var heller ikke på valg. Egil Kambo (fra Etne i Hordaland) ble gjenvalgt som varamedlem for to nye år. Arne Rørå (fra Vestby i Akershus) ble oppnevnt som varamedlem av Norskog.

Oskar Grimstad og Bjørn Lødemel ble tildelt småkraftprisen 2015 under festmiddagen på Småkraftdagane. Foto: Mikkel Aanderaa.

Småkraftprisen til Lødemel og Grimstad Bjørn Lødemel og Oskar Grimstad fikk småkraftprisen 2015 for sin utrettelige kamp for å få de uteglemte kraftverkene inn i elsertifikatordningen.

Hele styret fikk fornyet tillit: Styreleder Bjørn Lauritzen (t.v.), fikk med seg Karen Anna Kiær, Botolv Berg Bråtalien, Geir Magnor Olsen, Olav Skeie og Egil Berge i styret også for 2015. Egil Kambo (t.h.) ble gjenvalgt som varamedlem. Foto: Mikkel Aanderaa

De to stortingsrepresentantene var helt sentrale i arbeidet med å få på plass en løsning i tråd med de politiske løftene som tidligere var gitt.

Prisen ble delt ut til Lødemel og Grimstad av styreleder Bjørn ­Lauritzen, under festmiddagen på Småkraftdagane i Ålesund.

– De har begge vært særs tydelige mot den urett som ble begått når disse kraftverkene ikke fikk ta del i sertifikatmarkedet fra 2009. De har begge aktivt jobbet for at disse kraftverkene skulle få sertifikater, og uten deres innsats så ville ikke vi fått gjennomslag i saken, sa ­Lauritzen.

N R . 2 | 2015

23

Elsertifikatpris styrt av politiske kvoter Elsertifikatmarkedet står ovenfor store forandringer, da det innen kort tid skal komme en beslutning om å heve de fremtidige kvotekurvene.

24

SM Å K R A F T N Y T T

2023 2023

2024 2024

2025 2025

2024 2024

2025 2025

2022 2022

2023 2023

2021 2021

2019 2019

2020 2020

NORSKE KVOTEKURVER

2022 2022

Nåværende kurve Nåværende kurve Foreslått kurve Foreslått kurve 2021 2021

0,25 0,25 0,20 0,20 0,15 0,15 0,10 0,10 0,05 0,05 0,00 0,00

2019 2019

Svinger med vinden Oppsummert vil dette tilsi at det akkumulerte overskuddet vil minke i forhold til konsumpsjonen, noe som burde gi mer anstrengt forhold

Nåværende kurve Nåværende kurve Foreslått kurve Foreslått kurve 2017 2017

Dersom alle disse prosjektene bygges tar vi ett stort skritt mot å oppfylle de norske fornybarmålene. I et slikt scenario vil elsertifikatprisene trolig bli bestemt av teknologiutviklingen på vindturbiner.

SVENSKE KVOTEKURVER 0,35 0,35 0,30 0,30 0,25 0,25 0,20 0,20 0,15 0,15 0,10 0,10 0,05 0,05 0,00 0,00

2018 2018

Innen sommeren skal det fattes investeringsbeslutning på omtrent 1000 MW i norske vindkraftprosjekter. Disse prosjektene er så store så de alene kan påvirke prisen på elsertifikater.

Skulle det bli bygd flere prosjekter mot slutten av vinduet, slik at vi ender med å skyte over det fastsatte målet, kan dette være med på å underbygge et scenario hvor prisen går mot null.

2020 2020

Det er fortsatt usikkert om det er politisk flertallet for å endre kvotene i den svenske riksdagen. Dette har sammenheng med endringen av

Mer vind i seilene Det akkumulerte overskuddet av elsertifikater vil nærme seg 16 TWh ved inngangen til 2016. Dette overskuddet tror vi det er en vilje til å selge ut på noe høyere priser, noe som vil legge en demper på prisen fremover.

2018 2018

Avventer kjøpsordre Dette økende kjøpsbehovet kan få elsertifikatprisene til å stige. Vi forventer at forbrukerne av elsertifikater kommer til å starte innkjøpene for perioden allerede når beslutningen tas, hvilket vi antar skjer før sommeren.

Til sjuende og sist vil det være dette som avgjør prisen for byggingen av den siste vindparken som skal til for å nå fornybarmålet. Derfor er det veldig viktig at markedet er transparent slik at man vet hvilke prosjekter som bygges til hvilken tid.

2016 2016

NVEs og Energimyndighetens foreslåtte kvotekurver vil – som grafene viser – medføre en betydelig økt etterspørsel etter elsertifikater. Endringen av kvotekurvene, som skal tre i kraft fra 1. januar 2016, vil gi en kraftig økning i sertifikatforbruket.

Forutsatt en konsumpsjon på normale nivåer, vil de nye kvotekurvene øke etterspørselen etter elsertifikater med om lag 28 TWh i perioden 2016-2018.

Allerede inngåtte fastprisavtaler skal nå sikres på høyere nivåer. Etter dette skal forbruket av elsertifikater med oppstart etter 1. januar 2016 også prissikres på høyere nivåer enn det vi har sett i det siste.

2017 2017

Vi går mot en spennende sommer, ikke bare værmessig, men også med tanke på det politiske klimaet som skal avgjør hvordan elsertifikatmarkedet vil bli seende ut.

mellom tilbud og etterspørsel. Da vil vi få et marked med større svingninger, som fremfor alt vil være avhengig av hvor mye det blåser.

2016 2016

Av Mats Larsson, ansvarlig for fornybar handel hos Axpo Nordic

skattene for forbruket av egenprodusert elektrisitet – og her råder det betydelig politisk uenighet. Så vi går en svært spennende sommer i møte

Sverige beholder sertifikatgrepet Sverige har 2,7 TWh vindkraft under bygging. Foto: Dala Vind AB

Sverige har mer enn dobbelt så mye elsertifikatkraft under bygging, som Norge. Av totalt 5,3 TWh under bygging, er 69 prosent hjemmehørende i Sverige og 31 prosent i Norge.

– Dette viser med all tydelighet behovet for teknologinøytrale skatteletter som setter norske utbyggere i stand til å konkurrere på lik linje med svenske utbyggere om tildeling av elsertifikater, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

En oversikt Energimyndigheten har publisert, viser at den pågående utbyggingen i Sverige vil fylle på med 3,7 TWh ny produksjon i elsertifkatsystemet. Tilsvarende tall fra NVE viser at Norge har drøye 1,6 TWh under bygging.

1. mars var det satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 11,5 TWh, fordelt med 9,5 TWh på Sverige og 2 TWh på Norge.

Fordelingen blir ikke særlig mye bedre av at ytterligere 5,3 TWh er på vei inn. I realiteten vil gapet mellom Norge og Sverige bare fortsette å øke, viser en sammenstilling av samtlige registrerte prosjekter som nå er under bygging i de to landene.

Bygging av ny elsertifikatkraft Sverige: Vindkraft Biobrensel Vannkraft Solkraft Totalt

2730 GWh 860 GWh 97 GWh 1 GWh 3688 GWh

Norge: Vannkraft Liten vannkraft (<10 MW) Stor vannkraft (> 10 MW) Opprusting og utvidelse Vindkraft Totalt

1626 GWh 386 GWh 399 GWh 841 GWh 21 GWh 1647 GWh

Kilder: Energimyndigheten og NVE

Taper du penger på at vannet renner forbi?

Er småkraftverket ditt pålagt å kjøre med redusert produksjon på grunn av svakt nett?

Har småkraftprosjektet ditt utfordringer med kapasitet i nettet?

Renner vannet forbi mens du venter på at andre utbyggere i samme nett skal bestemme seg?

Magtech har utviklet robuste løsninger for mer kraft i eksisterende nett som muliggjør tidligere oppstart av prosjekter i påvente av andre aktører og permanent linjeoppgradering.

Løsningene er utviklet og levert i nært samarbeid med norske nettselskap og kraftutbyggere. Kontakt Magtech for nærmere informasjon og møte.

Magtech AS Vålerveien 159 NO–1599 Moss

+47 69 27 92 00 sales@magtech.no www.magtech.no

N R . 2 | 2015

25

400 350

Av Gunn Eva O. Naas. kraftanalytiker hos NEAS

Utvikling i kraftmarkedet siden sist Euro/MWh

M AR KEDS KOM M EN TAR Foreward-kurve

Historisk Prognose NordPool

300 250

200

Snøsmeltingen har ikke utløst store svingninger i det generelle prisnivået. Flere produsenter har gode muligheter for å regulere produksjonen. Det hindrer store prisfall i ­perioder med mye nedbør.

UTVIKLING SPOTPRISER I NORGE 2015 450 250 400 350

normalt den siste tiden, men det ser ut til å være av mindre betydning enn nedbøren. Dette har påvirket markedets syn på prisene fremover,

250

300

200 150 150

200 Kilde: SKM Market Predictor Kilde: SKM Market Predictor

50 100

250

500 Spotpris SKM Elsert spot

250 200

500 400

Spotpris SKM Elsert spot

400 300 200 150 300 200 150 100

200 100

13. september 2015 – 23. mai 2015 Kilde: SKM Market Predictor

100 13. september 2015 – 23. mai 2015

26

100

25. juni 2015 – 23. maimai 2015 13. september 2015 – 23.

2015

UTVIKLING AV SPOTPRIS OG ELSERTIFIKATPRIS 2015

NOK/MWh

Kraftmarkedet fremover

400

200 300

100

NY Spotpris og Elsertifikatpris

Utvikling av Spotpris og Elsertifikatpris Temperaturene har vært lavere enn

500

SPOTNO4 Spotpris SYSTEM SKM Elsert spot SPOTNO5

NOK/MWh

Påvirket av snøsmelting Det har tidligere i år vært små forskjeller i områdeprisene. De siste Utvikling av Spotpris Elsertifikatpris ukene har viog igjen sett forskjeller Utvikling spotpriser i Norge i områdeprisene. Dette skyldes at snøsmeltingen har begynt, og at snøen er ujevnt fordelt. NO1, NO2 og NO5 har mye snø, mens NO3 har mindre snø enn normalt.

Det ble nylig kjent at Sveriges energiminister trakk tilbake proposisjonen som skulle utvide sertifikat­ markedet og skjerpe svenske skatte­ regler. Det må nå forhandles både internt i Sverige og med norske 100 energimyndigheter omPredictor et nytt 200 Kilde: SKM Market 50 Elsertifikater svensk forslag som er spiselig både Kilde: SKM Market Predictor 25. juni 2015 – 23. mai 2015 150 og den svenske opposi­ Overskuddet av elsertifikater vokser for Norge 2013 2015 2016 2014 for hver måned, og presser prisene. sjonen i Riksdagen.

100

SM Å K R A F T N Y T T

500

NOK/MWh NOK/MWh

Prisene har vært relativt lave stort sett hele perioden. Det er små forskjeller i prisene fra uke til uke, men de siste tre ukene har vi sett en lavere pris enn tidligere, i hovedsak på grunn av mye nedbør og snøsmelting. Snøsmeltingen i de høyeste fjellområdene er foreløpig begrenset.

Det er mye snø igjen i fjellet, særlig i Sør-Norge, som vil gi mye vann inn 450 i magasinene.

Selv om mange godt SPOTNO4 400 produksjonsanlegg SYSTEM regulerte vil SPOTNO5 Historisk bidra350 til å holde prisene oppe, vil de Prognose NordPool 350 store 300 snømengdene i fjellet likevel kunne250gi en lavere kraftpris i som300 mer og høst. Brenselsprisene holder 200 seg også 250 lave, og bidrar til å holde 150 prisene nede.

Kilde: SKM Market Predictor

Markedet synes å være preget av 2015 2016 usikkerheten rundt hvordan ordningen vil bli fremover. Det er størst usikkerhet knyttet ti l hvilke beslutninger de svenske myndighetene vil ta rundt ordningen.

NOK/MWh Euro/MWh

Grafen viser utviklingen i områdeprisen hittil i år. Perioden har vært preget av mye nedbør, samt temperatur over normalt. I tillegg har det vært høy vindkraftproduksjon, Utvikling spotpriser i Norge som Foreward-kurve også gir et press i prisene.

150 og prognosene ligger over det som 2013 2014 er omsatt på børsen.

NOK/MWh NOK/MWh

Høy vann- og vindkraftproduksjon, på grunn av rikelig med nedbør og mye vind, har sørget for å holde kraftprisene på et lavt nivå.

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt.

Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

N R . 2 | 2015

27

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2015

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

ENCONO RØRLEVERANDØR

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO