Småkraftnytt nr 3 - 2014

Nr. 3 | 2014

Organ for Småkraftforeninga

ÅRGANG 13

Kjører på småkraft Ingen kjører elbil så billig som småkrafteiere, som fyller batteriet rett fra eget kraftverk.

Side 8-11

www.smakraftforeninga.no

Leder

Knut Olav Tveit

Med dagens lave kraftpriser blir situasjonen for de utestengte ­småkraftverkene bare verre og verre.

Mette er verk bygd mellom 2004 og 2009 som lovet inntekter fra grønne sertifikater av flere regjeringer, men likevel ikke fikk. De første verkene som ble offer for denne uretten er allerede solgt av pressede grunneiere og flere vil det bli om ikke noe skjer.

Småkraftforeninga har jobbet tungt for å få det politiske miljøet til å ­forstå hvor ille situasjonen egentlig er for de som ble rammet av de ­rødgrønnes unnlatelsessynd da det norsk-svenske sertifikatmarkedet ble etablert. Til tider har det gått hardt for seg. Tidligere olje- og

De utestengte – løsningen ligger hos Tord Lien e­ nergiminister Ola Borten Moe kalte oss både «protestorganisasjon», «lettvinte» og «populistiske» fordi vi ikke lot ham være i ferd etter de rødgrønne svik mot mange av ­landets småkrafteiere.

vi siden den gang gått i dialog og jobbet konstruktivt med det ­politiske miljøet for å finne en ­løsning. Det synes ikke så godt som direkte konflikt i avisspaltene, men vil forhåpentligvis gi resultater.

Heldigvis ser ikke alle politikere saken på samme måte. Et aldri så lite gjennombrudd kom i fjor vår da alle de borgerlige partiene samlet seg rundt et Dok 8 forslag om å gjøre noe for de utestengte. Forslaget ble kontant avvist av de rødgrønne, men i dag sitter Høyre og ­Fremskrittspartiet i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier. Med vissheten om denne positive holdningen bunn har

For de som lurer på hvordan vi ­jobber med dette kan jeg ­eksem­plifisere: • Møte med politisk og administrativ ledelse i Olje- og energi­ departementet.

• Gjentatte møter med alle ­partiene bak Dok 8 forslaget.

• Møte med Senterpartiet som en tid etter snudd og nå støtter arbeidet med å finne en løsning.

Innhold 2 4 6 8 12 14 16 20 22 24 26 28 30

Leder Styrets side Beholder Bremanger-traseen Miljøbilene rykker inn Grensedragning for anleggsbidrag Rift om å sikre seg kW Plus Historisk småkraft i Nordmarka Medlemsverket Ridøla Grunnrenteskatt en hemsko for vannkraft Ser nisje i drift av kraftverk Krevende å sikre lønnsom småkraft Kraftlosen klarte DSB-tilsyn Markedskommentar

SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styret: Leder: Nestleder.:

Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

Daglig leder: Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

2 Småkraftnytt

Redaktør: Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no Abonnement: Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: 350 kr/år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450) Annonsepriser: 1/1-side (stående 210x297 mm) kr 9.900 1/2-side (liggende 185x120 mm/ stående 90x240 mm) kr 7.800 1/4-side (liggende 185x60 mm/ stående 90x120 mm) kr 5.700 Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Layout: Bolt Communication Trykk: Aktiv Trykk Opplag: 1500 ISSN: 1504-0682 Materiellfrist neste nummer: 25. november Forsidefoto: Kåre Arly Reise

Det er opp til olje- og energiminister Tord Lien å jobbe frem en løsning for de utestengte småkraftverkene, som Stortinget kan stemme over.

Foto: OED/Scanpix

• Fremskaffelse av faglig underlag og dokumentasjon av hvordan den enkelte småkrafteier ­rammes.

• I tillegg til folk fra foreninga har også rammede småkrafteiere fått møte politikerne og tale sin sak.

• Avstemt vårt standpunkt i saken med andre interessenter i energifeltet og dermed unngått motstand fra andre aktører.

• Uttalt oss i media og på egne nettsider samt brukt sosiale medier.

På tross av at også fremover vil legge ned et betydelig arbeid i saken kan vi selvsagt ikke love noe. Om det kommer en løsning ser det akkurat nå ut som om det mest realistiske kan være at dette skjer innenfor rammen av sertifikatmarkedet, men

vi holder selvsagt også døren åpen for andre måter å gjøre det på.

Vi forstår godt at det er frustrerende for de av våre medlemmer som ser at de i verste fall vil miste verket sitt om ikke noe skjer. Problemet er at politiske prosesser tar tid og første milepæl er nok den såkalte Kontroll­ stasjon 2015 i sertifikatmarkedet.

denne saken på Stortinget så nå er det opp til olje- og energiminister Tord Lien å jobbe frem en sak de kan stemme over.

De av medlemmene som har innspill eller spørsmål til hvordan vi jobber og hva som skjer kan veldig gjerne ta kontakt på telefon eller mail så skal vi svare så godt vi kan.

Uansett: Småkraftforeninga har ikke glemt saken og vil fortsatt sette alt inn på at politikerne skal måtet holde det de lovet. Det er flertall for

Milepæl for Kraftlosen Det første kraftverket som bruker Kraftlosen fra Småkraftforeninga er revidert og godkjent av Direktoratet for Sikkerhet og beredskap (DSB). Som det fremgår av denne utgaven av Småkraftnytt uttaler inspektøren fra DSB seg positivt om Kraftlosen etter gjennomgan-

gen hos Vrådal Kraft AS. Det tar vi som en fjær i hatten. Et kvalitetsog internkontrollsystem som Kraftlosen inneholder en del felles innhold som er likt for de fleste Småkraftverk. Samtidig har Vrådal Kraft gjort en solid jobb med å legge inn alt det som er spesielt for

akkurat dem. Arbeidet med Kraftlosen kom i stand etter ønske fra medlemmene. Vi ser at flere og flere tar systemet i bruk og føler vi er forbi en viktig milepæl nå som det første verket med Kraftlosen er gjennomgått og godkjent av offentlige myndigheter.

Nr 3 | 2014

3

Styrets side

Politiske vilkår Stort verre enn dei skatte- og avgiftsreglar vi fekk frå den raudgrøne regjeringa, kan det ikkje bli.

Det måtte i så fall vere eit forbod mot rein fornybar kraftproduksjon.

Det er ingen ting som tyder på at det er aktuelt. Tvert i mot så har den ­sitjande regjeringa lova å rette opp i dei negative tiltaka og skattereglane som eksisterer i dag.

Grunnrenteskatten: Her ligg det inne i regjeringsplattforma at innslagspunktet for den skal hevast frå 5.500 kVA til 10.000 kVA. Vi ventar spent på det nye statsbudsjettet.

Verka som ikkje fekk elsertifikat: Så langt eg kjenner til ligg alt til rette for å rette opp dette løftebrotet når Kontrollstasjonen er avslutta, frå 01.01.2016. Her merkar vi oss at svenskane aldri har kome med innvendingar mot dette, men tvert i mot gjort liknande tiltak for over-gangsordning i Sverige.

Det er også eit faktum at sidan el­­ sertifikatordninga kom har kraft­ prisane vorte bortimot halvert, mykje på grunn av produksjonen frå alle desse utestengde verka. Dette utgjer store summar som den enkelte forbrukar har spart. Om dei utestengde verka får elsertifikat, slik dei var lova, vil det ikkje utgjere meir enn ein brøkdel av det huss­ tandane har spart grunna lågare straumpris. Men for alle dei verka

4 Småkraftnytt

Ei framtid for småkraftnæringa? som no går med underskot vil det bety «liv eller død». Småkraft­ foreininga har bede om at det kjem signal om endring her snarast.

få fortgang i utbygginga. Det er lite miljøvennleg om Norden har overskot på fornybar elkraft, samstundes som Europa elles fyrer med kol.

Overgangsordning etter 2020: Her må den særnorske ordninga med bråstopp, endrast til ei overgangs-

Kraft til olje- og industri: Økonomisk dårlege tider i Europa og mange stader i verda påverka kraftforbruket og det påverkar etter­ spørselen etter aluminium. I Norge har vi store kraftkrevjande ­aluminiumsverk som køyrer med redusert produksjon og dermed brukar mindre elektrisitet.

Aluminiums­forbruket på verdsbasis har auka og er no større enn produk­sjonen. Så på litt sikt, når lagera vert tømde, kan det bli aktuelt å auke produksjonen i Sunndal og Husnes. Men kor mykje dette vil påverke kraftprisane er uvisst.

“

Det er vanskeleg å spå, især om framtida» sa Storm P. Det har han rett i.

Skal i det fylgjande likevel prøve å oppsummere litt sett frå min synsstad.

ordning på lik linje med den ­svenske. Partia som støttar den blåblå regjeringa har lova å ordne opp også i dette.

Låge kraftprisar Kollaps i CO2 avgiftene: Dette er ein del av årsaka til lågare kraftprisar.

Samtidig sel USA kol på billegsal til Europa slik at kolkraftverka kan produsere billeg. Kor lenge dette vil vare er vanskeleg å spå, men kolkraftverk er mellom verstingane når det gjeld å sleppe ut CO2. Så det kan kome restriksjonar her.

Kablar til Europa: Norden ser ut til å ha overskot på elektrisk kraft på sikt. Det er difor svært viktig at det vert bygt utanlandskablar til ­England og Tyskland. Europa vil gjerne kjøpe fornybar kraft frå Norge, så det er opp til regjeringa å

­ lektrifisering av sokkelen vil dra E mykje kraft, men så kjem også meir kraft inn i marknaden som fylgje av elsertifikata. Dei flest prognoser seier at prisen på elektrisk kraft vert på det nivå vi har i dag dei næraste åra.

Saman om foreninga Kva kan du som slit mest gjere, og kva kan Småkraftforeninga gjere for deg?

Rentenivå: Heldigvis for småkraftprodusentane ser rentenivået ut til å halde seg lavt dei næraste åra. Så her må kvar enkelt sjå på mogeleg­ heitene for refinansiering om det

Regjeringa har lova å heve innslagspunktet for grunnrenteskatten frå 5.500 kVA til 10.000 kVA. Foto: Thomas Haugersveen, Statsministerens kontor

kan vere ei løysing no i ei krisetid.

Snakk med fleire bankar for å samanlikne. Bankane har tross alt enno sans for investering i fornybar kraftproduksjon på sikt. Med dagens kraftpris er det god butikk dersom du ikkje har lån, og på sikt vil det gå betre.

Om du vert nøydd til å selje, så søk uavhengig eksperthjelp, så du får den prisen du skal ha. Hugs på at dei som kjøper har tru på at det vert ei god investering. Spar der du kan, men spar ikkje på kontingenten til

Småkraftforeninga for det er berre ei sterk foreining som kan påverke politikarane.

dam og hus. Vidare har vi berre 5 prosent saldoavskriving på ­elektriske installasjonar.

Småkraftforeininga arbeider aktivt kvar dag opp mot storting og ­regjering. Vi kjempar for å endre eigedomsskatten slik at største ­skattetrykket ikkje vert når renter og avdrag er størst. Vidare arbeider vi for å få til «Grøne» avskrivings­ reglar. Det er ikkje rettferdig at oljeindustrien har 6 års avskriving, mens vi har 40 år på maskiner og 67 år på installasjonar som rørgate,

Støtte til Småkraftforeninga er støtte til deg!

Egil Berge Styremedlem i Småkraftforeninga

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper www.consilio.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.no · www.aps-sales.no Et selskap i Group

Nr 3 | 2014

5

Den omstridte kraftlinjetraseen gjennom Bremanger blir opprettholdt, til glede for småkraftutbyggere som fortsatt venter på nett. Foto: Statnett

– Må forsere arbeidet i Bremanger Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) ser ikke at det er grunnlag for å omgjøre den omstridte kraftlinjetraseen gjennom Bremanger, slik den ble fastlagt av Ola Borten Moe (Sp).

– Dette er svært gode nyheter for småkraftnæringa i området, sier styreleder Bjørn Lauritzen i ­Småkraftforeninga.

Han understreker at det er helt avgjørende for en rekke småkraftprosjekter at kraftledningen Ørskog-Sogndal kommer på plass.

Det er allerede gitt konsesjon til 170 MW (600 GWh/år) med ny vannkraftproduksjon i ytre Sogn og ­Fjordane. I tillegg er mer enn 450 MW (2800 GWh) under behandling hos NVE. – En stor del av disse prosjektene står i fare for å bli utsatt, så det ­haster å få tatt opp igjen arbeidet med full kraft, påpeker Lauritzen.

Nødvendig nett for småkraft – Det har vært motstand mot alle trasealternativene gjennom ­Bremanger. Jeg har kommet til at konsesjonsvedtaket fra desember 2011 er basert på korrekt faktisk grunnlag, og at det derfor skal ­opprettholdes, sier Lien.

Regjeringen går dermed inn for å opprettholde trasevalget for kraftledningen Ørskog-Sogndal, til tross for at det opprinnelige vedtaket ble

6 Småkraftnytt

kjent ugyldig av Gulating lagmannsrett.

– Kraftledningen Ørskog-Sogndal er viktig av hensyn til kraft­ forsyningen i Midt-Norge og Nord-Vestlandet. Ledningen er også nødvendig for å få nye småkraftverk i Sogn og Fjordane på nettet, understreker olje- og energiministeren.

Ny behandling, samme vedtak Arbeidet på kraftlinjen ble stanset i sommer etter at Gulating lagmannsrett fant at konsesjonsvedtaket for Ørskog-Sogndal var basert på feil faktisk grunnlag og derfor ugyldig.

Kjennelsen i lagmannsretten 27. juni førte til at Statnett ble nektet videre arbeid i Myklebustdalen i ­Bremanger.

Olje- og energidepartementet har som følge av dette måttet foreta en ny behandling av det grunnlaget lagmannsrettens kjennelse bygger på. Etter å ha vurdert alle forholdene rettens avgjørelse hviler på, har departementet kommet til at det ikke er grunnlag for omgjøring.

Konsesjonsvedtaket fra desember 2011 blir derfor opprettholdt.

Bjørn Lauritzen håper Statnett klarer å hente inn tidstapet.

Trenger forsert utbygging Statnett har tidligere påpekt at arbeidsstansen i sommer vil ­medføre at strekningen Ørskog-Høyanger ikke blir ferdig innen utgangen av 2015, slik at oppstarten av arbeidet på strekningen Høyanger-Sogndal heller ikke ville skje tidsnok til å bli ferdig i 2016.

Ifølge Statnett vil anslagsvis halvparten av den forventede utbyggingen­– 1600 GWh 3400 GWh – bli berørt av en slik forsinkelse. Dette medfører økt usikkerhet for de ­prosjektene som rammes, og dermed blir det også større fare for at prosjektene ikke vil bli gjennomført.

– Vi håper Statnett vil være i stand til å ta igjen det tapte slik at det ikke blir noen reell forsinkelse i småkraftutbyggingen, sier Bjørn ­Lauritzen.

Småkraft-bil: Elbilen er som skapt for småkrafteiere, mener Olav Skeie i Småkraftforeninga. Selv har han skaffet seg en BMW. Foto: Kåre Arly Reise

Lader billig med plug-in-småkraft Ladbare biler strømmer ut på norske veier. Eldrift gir mange fordeler, ikke minst billig drivstoff. Aller billigst er det for bileiere som kan fylle rett fra eget kraftverk – uten å betale nettleie.

– Elbiler passer som hånd i hanske for småkraftfolk, hevder Olav Skeie.

250 Nm, akselererer BMW i3 fra 0 til 100 km/t på 7,2 sekunder.

Skeie som er styremedlem i Småkraftforeninga, har selv gått til anskaffelse av den nye helelektriske BMW i3.

I sin markedsføring av elbilen legger bilfabrikken vekt på at BMW i3 er utviklet og bygd som en elektrisk bil, at den er produsert i karbon og miljøvennlige materialer. Det er tatt miljøhensyn i hele verdikjeden.

Under oppbremsing fungerer el­­ motoren som en generator og sender elektrisitet tilbake til batteriet.

Rask, liten tass Det er ingen sinke han har skaffet seg. Med en motoreffekt er på hele 170 hk (125 kW) og dreiemomentet

8 Småkraftnytt

200 km på snill kjøring Den nye elbilen til BMW har en rekkevidde ved normal kjøring på inntil 160 kilometer før batteriet må lades på nytt.

Ved å følge anvisningen fra rekkevidde­assistenten og skifte til forsiktig kjøring ved hjelp av kjøre­ modusen ECO PRO eller ECO PRO+ kan rekkevidden økes inntil 200 kilometer.

Litiumion-batteriet har en bruttokapasitet 22 kWh (18,8 kWh tilgjengelig), med 3,7 kW som standard lading i bilen. Med standardlader (10 A) fylles ­batteriet i løpet av åtte timer. Med en 32 A-lader går det på tre timer. Hurtiglading (80 prosent) tar under halvtimen.

Batteriet kommer med en garanti (min 70 prosent ladekapasitet) på åtte år eller 100.000 km.

BMW i3 er priset til 250.000 kroner. Hurtiglading og 7,4 kW er tilleggsutstyr, og kommer på 10.900 kroner.

Elforbruk på 80 øre/mil – Elbil er både miljøvennlig og utrolig billig transport. De fleste bensin- eller diesel-bileiere må regne med drivstoffkostnader på 12 kroner per mil. Drivstoff til en elbil blir kostnaden bare en brøkdel av dette, sier Skeie.

Elbileierne i Norge er begunstiget med en rekke toll- og avgiftsfritak. Eiere av små kraftverk har dessuten én fordel som ingen andre elbileiere har; nemlig fritak for å betale nettleie når de lader bilen direkte fra kraftverket sitt.

– Kraftverkseieren sparer innmatingsavgift, men må betale elavgift for det forbruket som går til el­­ bilen. Likevel vil en småkrafteier kunne kjøre elbil for bare 0,80 kr/mila, mens en vanlig strømkunde må ut med det dobbelte. Kjører du 20.000 km/år utgjør nettleien 1500-1600 kroner spart.

Bil som gir fornybarsignal Olav Skeie mener alle småkraftverkeiere burde kjøre elbil – for å vise samsvar mellom liv og lære: – Det fins hundrevis av oss som burde være ambassa­dører for den næringen vi driver i. Det å kjøre elektrisk bil er også miljøvern i praksis, ­påpeker han Når anskaffelse av en elbil i tillegg er økonomisk fornuftig – ja, da er det rett og slett ingen ­argumenter imot, bortsett fra verditapet, men det gjelder jo alle biler, påpeker Skeie.

– At bilen dessuten er utrolig morsom å kjøre er heller ingen ulempe, sier han.

Nr 3 | 2014

9

Flere ladbare biler på vei Siste skudd på elbilstammen Kia lanserer sin nye elbil, Kia Soul EV, i løpet av september. Bilen som er oppgitt å ha en rekkevidde på 212 km, kommer i likhet med bil­ fabrikantens øvrige modeller med 7 års garanti på alt.

Elmotoren har en effekt på 81,4 kW (111 hk) og et dreiemoment på 285 Nm. Den akselererer fra 0 til 100 km/t på 11,4 sekunder. Topp­ hastigheten er 145 km/t.

Li-ion-batteriet har en kapasitet på 27 kWh. Etter 15 års levetid skal gjenværende kapasitet være minst 70 prosent. Bilen har to ladeporter: en Type 1 (5 pin) og en CHAdeMO hurtiglader. Ordinær lading (6,6 kW) tar 5 timer, mens hurtiglading (80 prosent) tar 25 minutter.

Kia Soul finnes både i bensin- og dieselutgaver, men elbilen blir den rimeligste varianten. Kias elbil ­lanseres i to utgaver. Soul Electric

Kia i tre varianter: Kia Soul er tilgjengelig både som bensin-, diesel- og elbil. Sistnevnte er billigst.

Foto: Kia Motors Corp.

Classic er priset til 200.000 kroner (230.000 kroner som bensinbil og 240.000 kroner med dieselmotor), mens Soul Electric Exclusive ­kommer på 230.000 kroner (300.000 kroner med bensinmotor og 310.000 kroner for dieselutgaven).

Audi er blitt ladbar I Audis nye A3 Sportback e-tron er en 1,4 liters bensinmotor med 150 hk koblet sammen med en elektromotor på 75 kW. Totalt er effekten 204 hk med et dreiemoment på 350 Nm. På ren elektrisk kraft har bilen en rekkevidde på inntil 50 kilo­ meter.

Den ladbare hybrid-Audien kan kjøres på ren elektrisk drift, bare med forbrenningsmotoren, eller i

10 Småkraftnytt

hybridmodus. Det er også mulig å velge å la begge motorene jobbe sammen. Det gjør at hybridbilen kan akselerere fra 0 til 100 km/t på 7,6 sekunder. Topphastigheten er 222 km/t. Med ren elektrisk drift er toppfarten 130 km/t.

Bilen har en samlet en rekkevidde med bensin og elektrisitet på 940 kilometer. Prisen starter på 340.000 kroner.

A3 Sportback e-tron kommer med 204 hk og gjør 0-100 på 7,6 sekunder.

Foto: Audi AG

Hybrid Golf: Neste år kommer ­Volkswagen med den nye hybridbilen Golf GTE. Foto: Volkswagen AG

Toyota går for hydrogen Toyota er første bilprodusent som kommer med en kommersiell hydrogenbil. I Tokyo har Toyota allerede vist frem sin nye brensel­ cellebil som kommer i salg neste år.

kroner per bil. Den forventede innkjøpsprisen for Toyotas nye brensel­ cellebil vil dermed havne rundt 310.000 kroner. Prisene i Europa og USA er ikke klare ennå.

Den japanske regjeringen vil promotere den nye teknologien ved å sprøyte inn 2,5 milliarder kroner i støtte til privatpersoner og bedrifter som kjøper hydrogenbiler, melder Reuters. Rabatten utgjør vel 120.000

Bilen vil lanseres i Japan i første kvartal 2015. Forberedelser er også underveis for lansering i USA og Europa fra sommeren 2015. I Norge vil bilen tidligst bli tilgjengelig i 2016.

Japans statsminister Shinzo Abe (t.v.) har prøvekjørt den nye brenselsellebilen sammen med Toyotas styreleder Takeshi Uchiyamada.

Foto: Toyota Motor Corporation

Tilgjengelige elbiler • Mitsubishi i-MiEV • Citroën C-ZERO • Peugeot iOn • Peugeot Partner • Nissan LEAF • Tesla Model S • Ford Focus Electric • Citroën Berlingo • Renault Kangoo • Renault ZOE • VW e-up • BMW i3 • VW e-Golf • Nissan e-NV200 • Kia Soul EV Ladbare hybridbiler • Chevrolet Volt • Opel Ampera • Volvo V60 Plug-in • Toyota Prius Plug-in • Mitsubishi Outlander PHEV • BMW i8 • Audi A3 e-tron • VW Golf GTE (2015) Hydrogenbil • Toyota FCV (2016) Kilde: Norsk Elbilforening

Nr 3 | 2014

11

Anleggsbidrag – eller kan det være du er i masket nett?

Nettselskapene plikter å knytte det nye småkraftverket til nettet. Når kostnadene kommer på bordet oppstår det ofte tvister om betaling av anleggsbidrag.

Av Cathrine Hambro og Øyvind Kraft, advokater i Wahl-Larsen Advokatfirma AS Tilknytningsplikten er i utgangspunktet absolutt. Hvis det nye småkraftverket gjør det nødvendig med utbedringer eller forsterkninger av nettet, plikter nettselskapet å utrede, omsøke og gjennomføre invester­ ingene uten ugrunnet opphold, slik at tilknytningen kan skje snarest mulig fra tilknytningspunktet og frem til sentralnettet.

NVE kan bare gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten hvis tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Hva som er samfunns­ messig rasjonelt beror på en totalvurdering av den enkelte sak, og må ses i sammenheng med formålet bak tilknytningsplikten. Et unntaksvedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet. Å gjøre det enklere å komme på nett skal anspore til bygging av flere småkraftverk, slik at det blir produ-

12 Småkraftnytt

sert mer fornybar energi. Gjennom elsertifikatordningen har Norge og Sverige som mål å øke den fornybare kraftproduksjonen med 26,4 TWh fra 2012 til 2020. Tilknytnings­ plikten gjelder derfor selv om nett­ investeringen – isolert sett – kan være bedriftsøkonomisk ulønnsom for nettselskapet.

Ingen regning i fellesnett Energilovforskriften gir nettselskap rett til å kreve anleggsbidrag for å dekke kostnadene ved nye tilknytninger til distribusjonsnettet, eller ved forsterkning av eksisterende nett. Det gjelder imidlertid bare hvis nettilknytningen skjer til såkalte radielle fellesanlegg. Dette er nett som bare betjener en avgrenset og identifiserbar kundegruppe, i motsetning til maskede nettanlegg som i tillegg betjener også andre nettkunder, og dermed kommer en større gruppe til gode.

NVE har uttalt at det i praksis aldri aksepteres anleggsbidrag i masket nett. I 2009 foreslo imidlertid NVE at det også skulle være anledning til

å kreve anleggsbidrag for tilknytning til masket nett. Småkraft­ foreninga kjempet beinhardt for at småkraftverkene skulle slippe å få ekstraregningen for oppgraderinger av slike fellesnett. Det resulterte i seier for småkraftbransjen.

OED bestemte at det ikke skulle være anledning til å kreve anleggsbidrag for tilknytning til maskede nett. Begrunnelsen var at anleggs­ bidrag kunne gjøre en del vannkraftprosjekter ulønnsomme.

Ulovlig anleggsbidrag Kostnadene ved nødvendige opprustinger i maskede nett blir på denne måten fordelt på alle nettkundene.

For småkraftutbyggere er det derfor svært viktig å få avklart om nettet der tilknytningen skal skje kan ­defineres som et radielt fellesanlegg eller et masket nett.

Enkelte nettselskap opererer med andre definisjoner av masket nett enn det NVE gjør. Flere nettselskap legger til grunn at masket nett bare omfatter sammenhengende nett

Cathrine Hambro og Øyvind Kraft har bistått Småkraft­ foreninga med å trekke opp de ­juridiske skillelinjene mellom fellesnett (masket nett) og radielle nett.

Foto: Wahl-Larsen Advokatfirma

med flere alternative tilknytninger til overliggende nett. Dette er feil­ aktig, og kan medføre at småkraftverk blir ulovlig avkrevd anleggs­ bidrag.

Det er etter NVEs definisjon ikke noe krav om at nettet skal ha flere innganger. Det avgjørende er bruken og nytten av nettet. Hvis det ikke er mulig å knytte nytten av opprustingen av nettet utelukkende til småkraftverket, så står man overfor et masket nett – uavhengig av om dette har én eller flere tilknytninger til andre nett.

Ingen klar definisjon Verken lov eller forskrifter har noen definisjon av masket nett. Men det foreligger flere avgjørelser fra OED og NVE som forklarer hva som menes med masket nett.

Masket nett er definert slik i et vedtak fra departementet i 2009: «For investeringer i nettanlegg som er definert som maskede nett, dvs. i nett hvor det ikke er mulig entydig å

henføre nytten av investeringen i sin helhet til en enkelt eller en klart avgrenset og identifiserbar kunde­ gruppe, er det kun anledning til å benytte anleggsbidrag i ekstra­ ordinære tilfeller, jf. kontroll­ forskriftens § 17-5 fjerde ledd.»

nettap i tilfeller med høy produksjon og lav last.

Departementet viste til at en oppgradering av nettet ikke bare ville komme småkraftverkene som ble tilknyttet til gode, men også ha betydning for leveringskvaliteten for alle nettkundene. Da kunne det ikke kreves anleggsbidrag.

Klag til NVE Hvis nettet hvor tilknytningen skal skje også forsyner «folk flest», slik at også andre nettkunder enn småkraftverket vil ha nytte av investeringen, må nettet defineres som masket. Alle kundene i nettet vil normalt få bedre leveringssikkerhet, det vil bli mindre nettap, og bedre stabilitet. Det kan da ikke kreves anleggsbidrag overhodet for nett­ tilknytningen.

NVE la det samme til grunn i en sak i 2010. For at det skulle kunne ­k reves anleggsbidrag måtte nytten av investeringen i en transformatorstasjon entydig kunne henføres til en enkelt eller en klart avgrenset gruppe med produsenter. Ettersom forbrukskundene i området også ville nyte godt av investeringene var det ikke anledning til å kreve anleggsbidrag. Den nye transformatorstasjonen ville bedre leverings­ påliteligheten i området, øke over­ føringskapasiteten, samt sikre mot

Ved tilknytning til distribusjons­ nettet vil for øvrig regionalnettstransformatorer normalt alltid være å anse som masket nett.

Hvis nettselskapet krever anleggs­ bidrag for tilknytning til nett hvor det ikke er åpenbart at nettet ikke er masket, vil vi anbefale at saken ­k lages inn for NVE, som har ­kompetanse til å fatte vedtak om at nettselskapet ikke kan kreves anleggsbidrag.

Nr 3 | 2014

13

Småkraft – mer enn kilowatt Kan småkraften generere mer enn kilowatt? Det var spørsmålet om ble stilt på seminaret kW pluss som gikk av stabelen 8. september i Bergen.

Over femti bransjefolk og andre interessenter var samlet for å høre engasjerte innlegg om hvordan man kan skape merverdi rundt småskala energiproduksjon ute i distriktene.

Programmet var rikholdig (se faktaramme) og besto av foredrags­ holdere som både hadde gode ideer og eksempler på ting som allerede er gjennomført.

Arrangører var Fylkesmannen i Hordaland og Småkraftforeninga.

Oppsummert handlet seminaret om: • Lokal småindustri med utgangspunkt i småkraft.

• Reiseliv, opplevelser og gårds­ turisme med utgangspunkt i småkraft.

• Opprinnelsesgarantier som grunnlag for merinntekter fra europeisk forbrukermarked og fra utenlandske turister i Norge.

Småkraftforeninga er glad for å kunne samarbeide med det offentlige om et tiltak som dette.

– Jeg syns det er forbilledlig forvaltningspraksis å engasjere seg i småskala energiproduksjon slik Fylkesmannen her gjør. Jeg håper vi får anledning til å videreutvikle dette temaet sammen med det offentlige for her kan det være mye å hente,

14 Småkraftnytt

Kraftig kost! Gründer Eivind Tvedt lager pølser på fornybar, hjemmeprodusert kraft og skal snart brygge øl! Alt serveres i kjellerpuben hjemme på gården. Tvedt er kjent fra Energi Teknikk AS – også dette i og for seg en «spinoff» fra kraftverket.

sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga som deltok på seminaret sammen med mange kjente navn fra småkraftmiljøet.

Planen er å legge ut presentasjonene fra kW pluss på Småkraftforeningas hjemmeside.

Lydhør forsamling! Folk noterte og fikk med seg det meste på kW pluss. Småkraftforeiningas egen prosjektleder Terje Engvik i rødt. Til høyre for ham småkraftnestor og foredragsholder Isak Liland med Bjørn Hjertenes fra Solvind på sin høyre.

Program kW pluss

Tenk nettverk. Anne Gravdal fra Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum snakket om hvordan man kan lage reiselivsprodukter ut av energiproduksjon. Og at det kan være lurt å markedsføre seg gjennom nettverk.

Åpen for innspill. Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) åpnet seminaret. Han imøteser innspill til hvordan tematikken under kW pluss kan dras videre i praktisk politikk.

God historie. Da Isak Liland & Co. gjenbrukte varmluft fra kraftverket som oppvarming i nabohuset ble smugrøyking i kraftstasjonen fort avslørt.

• Ove Trellevik (H), stortings­ representant og medlem av Næringskomiteen – åpningsforedrag • Landbruksdirektør Ole Bakkebø hos Fylkesmannen i Hordaland – Rein energi, status og perspektiv • Loftur Jónsson og Ragna Flotve hos Fylkesmannen i Hordaland – Remote-­ prosjektet – meirverdi av energisatsing i distrikts­ perspektiv • Isak Liland – Småskala kraftkrevende industri/næring eksempel og idear • Kjetil Røneid, Ecohz – Opprinnelsesgarantier som instrument for berekraftig verdi­ utvikling av gard og lokalmiljø • Humørbonden Geir Styve – Med motbør som råvare • Ragna Flotve, Fylkesmannen i Hordaland – No kan du marknadsføra småskala energiproduksjon gjennom gratis app.

• Eivind Tvedt, gründer og bedriftseigar – Når lokal kraft skapar lokal industri • Anne Gravdal, dagleg leiar NVIM – Frå energisatsing til reiselivsprodukt/nettverksbygging Alle foto: Ragna Flotve

Nr 3 | 2014

15

Merker i Marka Småkraft og friluftsliv fungerer harmonisk side om side, i Nordmarka. Norges mest brukte område for friluftsliv og rekreasjon er gjennomboret av menneskelig inngrep i over 100 år.

De er tre store vassdrag i Nordmarka. Sørkedalsvassdraget renner ut i Bogstadvannet. Vestre Nordmarksvassdrag og Østre Nordmarksvassdrag renner begge ut i Maridalsvannet. Nesten alle vann av litt størrelse i disse vassdragene er blitt oppdemt eller regulert på annen måte.

Den omfattende aktiviteten i Nordmarka og regulering av vassdragene var selve fundamentet for den industrielle oppblomstringen i Christiania.

– Én million mennesker sokner til Nordmarka. De fleste opplever dagens vannspeil som naturlige og tenker ikke over at disse vannene har vært regulert i over hundre år, sier småkrafteier Otto Ullevålseter, som selv har vokst opp i Marka.

Kilder: Otto Ullevålseter, Oslo byarkiv, nitte­ dalsporten.no, maridalensvenner.no, Vannog avløpsetaten i Oslo kommune

Fra kull- til vannkraft Vannene i det Vestre Nordmarksvassdraget (fremstår som mørkeblå på kartet) er magasin for Hammeren Kraftverk, som ble åpnet 15. juni 1900.

Det hastet med å få bygd kraft­ verket, blant annet for å sikre strøm til Kristiania Elektriske Sporvei.

Inntil sommeren 1900 hadde byen fått sin strømforsyning fra et kullfyrt kraftverk i Rosenkrantz’ gate.

Under åpningen av Hammeren kraftverk ble det uttalt at «nå var byen sikret strøm for alle tider».

Hammeren kraftverk, som i dag betraktes som et levende og verdifull industrihistorisk monument, ville neppe blitt realisert i dag.

– Med dagens konsesjonsregime ville det aldri blitt gitt tillatelse til et kraftverk på Hammeren. Det paradoksale er at Oslo Lysverker neppe ville fått lov å rive kraftverket heller, sier Ullevålseter.

I dag passerer for øvrig to tredeler av alt drikkevannet i Oslo gjennom Hammeren kraftverk.

Denne skinnegangen ble brukt under byggingen av Hammeren Kraftverk. Foto: E-CO Energis historiske arkiv/Oslo byarkiv

16 Småkraftnytt

Fløting og Industri I 1854 dannet brukseierne langs Akerselva Brugseierkomité å sikre industrien driftsvann. Et 20-talls fossefall med en samlet fallhøyde på 149 meter ble brukt til å drive pro-

duksjon langs Akerselva. 46 bedrifter hadde elva som drivkraft: • • • • • • • • • • • • • • • • • •

seks tømmersager sju bomullsspinnerier ti kornmøller tre bomullsveverier to barkestamper en klesstampe to papirmøller en sementfabrikk to teglverk et stolmakerverksted to oljemøller et spiker- og valseverk to finérsager en hæljern- og spikerfabrikk en brisselmølle(fargeri) en ståltrådfabrikk to mekaniske verksteder et seilduksveveri

På slutten av 1800-talet bygde Akerselvens Brugseierforening 13 dammer i Nordmarksvassdraget.

Disse dammene står fortsatt slik de ble bygd.

Kamp om vannet Fra 1876 skulle brukseierne også stå for all fløting i Maridalsvassdraget for Løvenskiold, som skulle betale én krone pr. tylft og favn av det fløtte virket.

I 1907 ble vannet fra Ørfiske (som tidligere rant ut i Nitelva og så til Øyeren) ført i tunnel ned til Movann og videre til Maridals­ vannet og Akerselva. I Nittedal ble

Utbygginger i Nordmarka 1 : 50 000

BERGERFOSS

0

" )

0.5

1

2

3 km

KISTEFOSS I KISTEFOSS II

" )

Dam " ) ASKERUDFOSS

Vannkraftverk Vannvei

" )

Magasin

VIULFOSS

" )

Åsa Kraftverk

" )

" )

Verksfossen

" ) Sagfossen

Rotnes Bruk

" )

" )HAMMEREN

Kartet viser hvor menneskeskapte vannveier, kraftanlegg og bilveier har gjort inngrep i Nordmarka. Enkelte mindre dammer og overføringer er ikke merket av. Overføringen fra Ørfiske til Elmedalen og videre til Movann er heller ikke med. Oversiktskartet er utarbeidet av biblioteket hos NVE.

denne overføringen omtalt som «det store vanntyveriet». Nitedal Krudtværk ble kraftig berørt da vannmengden sank dramatisk.

Oslo kommune, som sikret seg vannretten til Maridalsvassdraget og Akerselva i 1954 for å trygge byens vannforsyning, har innløst alle fallrettighetene vassdraget.

1899: Rørene som skulle overføre vannet fra Skjersjøen til Hammeren kraftstasjon, ble klinket sammen for hånd. Foto: E-CO Energis historiske arkiv/Oslo byarkiv

2014: De gamle stålrørene fjernes og vil bli erstattet av et moderne GRP-rør.

Foto: E-CO Energi

Nr 3 | 2014

17

Den gamle stålrørgaten til Norges eldste fungerende kraftverk skiftes ut etter 114 år.

Foto: APS Norway

Nye rør til Hammeren Den 2,4 kilometer lange rørgaten til Hammeren kraftverk i Mari­ dalen, blir nå byttet ut. Den gamle rørgaten i stål blir erstattet av GRP-rør.

Etter moderniseringen vil kraft­ verket i Oslo tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav til rørgater. ­Hammeren er Norges eldste kraftverk som fortsatt er i drift.

Stålrør fra Skottland Da kraftverket skulle bygges var det en stor utfordring å finne rør som ville tåle det voldsomme trykket av vannet fra det 108 meter høye fallet.

Løsningen ble å benytte tykke stålrør av skipskvalitet innkjøpt, fra Skottland. Rørene ble klinket sammen for hånd på stedet.

Det nye røret vil frakte samme vannmengde som den gamle rør­ gaten med to parallelle løp. Arbeidet skal være sluttført innen utgangen av året.

18 Småkraftnytt

Ligger i verneområde Hammern kraftverk ligger i Maridalen Landskapsvernområde. Da landskapsvernområdet ble opprettet i 2001, var vernemyndigheten ­(Fylkesmannen i Oslo og Akershus) opptatt av å inkludere Skjærsjøelva og Øyungselva, med dammene i vannene og fløtningsanleggene i elvene.

Grensene ble trukket rett oppstrøms dammene, slik at disse havnet innenfor verneområdet. Både inntakshus, rørgate, ventilhus og kraftstasjon ligger innenfor landskapsvernområdet. Bygningene står på Byantikvarens gule liste og endringer må derfor godkjennes av Byantikvaren.

Hammeren kraft­stasjon • Installert effekt: 5 MW • Midlere årsproduksjon: 16 GWh • Fallhøyde: 108 meter • Maksimal slukeevne: 6,5 m3/sek • Satt i drift 15. juni 1900 • Oslo Lysverker eier og drifter Hammeren kraftstasjon.

Løvenskiold har en gjenkjøps­ avtale som kan utløses hvis kraftverket blir avhendet. Oslo Lysverker er derfor blitt behold som eierselskap.

Utskifting av rørgaten Arbeidet blir utført av f­ ølgende selskaper: • Brødrene Dokken (bygg­entreprenør) • Multiconsult (konsulent) • Brødrene Dahl/APS Norway (rørleverandør) • Østfold metallisering (sandblåsing og maling)

Vi formidler kjøp og salg av småskala vannkraftverk – primært under 1 MW Mulighet for tilbakekjøp etter ti år Kontakt: Direktør for kraft- og råvareinvesteringer i Markedskraft Rune Valle Mobil: 90 68 77 92 Epost: rune.valle@markedskraft.com

4 gode råd Botolv Berg Bråtalien i Ridøla kraft har følgende råd til småkraft­ utbyggere og eiere:

Trolsk stemning i vårløsningen når naturkreftene slipper løs.

14 eiere?

Null problem!

På Torpo gikk 14 lokale aksjonærer og grunneiere sammen og bygde Ridøla Kraftverk. Det gikk fint selv om fallet er fordelt på hele seks skogteiger hvorav tre er sameier med flere personer som eiere.

Mange småkraftprosjekt har fått en trang start på grunn av mange eiere med ulike og gjerne kryssende interesser, men oppsitterne langs Ridøla fant likevel løsninger.

styreleder Botolv Berg Bråtalien i Ridøla Kraft AS som forteller at fire skogeiere står for 86 prosent av fallet mens resten er fordelt på mindre deleiere.

– Det er ofte vanskelig å bli enige om fordelingen av fallet så vi brukte jordskifte til å måle opp fallet og fordeling på hver enkelt skogteig. Det var en uavhengig part og det gjorde at alle følte dette med å finne eierprosenter trygt, noe som kan skape problemer i en planfase, sier

– Når vi store sto for planleggingen og ble de største eierne i kraftverket så ble de små med. De har fra 1 til 5 prosent per skogteig, fordelt på 4 skogteiger. De sa ja til å bli med men ville være passive i det videre arbeidet. De hadde ingen ting å tape og i tillegg får de årlig falleie og noe leie

20 Småkraftnytt

• Tenk økonomikompetanse!

Viktig med engasjert og kunnskapsrik revisor og regnskapsfører.

Kraft er et litt spesielt fagområde med tanke på posteringer i balanse i byggefasen, avskriv­ ninger, eiendoms­skatt, økonomi­ styring med mer. Det må være et godt samarbeide mellom økonomi­folkene og styret i kraftverket.

• Tenk tett oppfølging! Etter oppstart «går» ikke et kraftverk av seg selv mens strømmen automatisk blir solgt. Husk økonomistyring.

Få med alle «tillegg» som opprinnelsesgarantier eller LEC. Prut på forsikringen og rentebetingelsene.

Følg med i kraftmarkedet og ligg tett på drift og vedlikehold. Dette er ikke engangsforeteelser, men en årlig jobb.

• Tenk gjerne kollektivt! Sammen med et annet kraftverk i dalen har Ridøla jobbet for å få til et lokalt småkraftforum for utveksling av erfaringer og kunnskap.

• Tenk dokumentasjon tidlig! Det er viktig å dokumentere bygge­ fasen. Ta masse bilder av alle detaljer på dam, rørgate, stasjonshus, montasjer m.m. Det er den beste informasjonen i etterkant når en får spørsmål eller problemer ved stopp osv.

for grunn til inntak med mer, sier Bråtalien til Småkraftnytt.

Da eierandeler og ansvar var fordelt gjensto utbyggingen med valg av tekniske løsninger og gjennom­ føring av anleggsfasen. I det store og det hele er gjengen bak Ridøla fornøyde med valgene de gjorde.

– Ja, vi er fornøyde. De fleste som bygger kraftverk bygger bare ett og kjenner ikke til slike anlegg fra før.

To av oss reiste rundt på flere turer

for å se på anlegg og lære av hva andre hadde gjort feil. Det var lærerikt og ga oss mange gode løsninger som vi har bygd etter. Vi to hadde også kunnskap fra andre bransjer med maskiner og bygg. Det hadde vi fordeler av, men det er lokale utfordringer ved hvert kraftverk som kan være vanskelig å forutsi. Vi har bygd en stor og solid dam. Elva er ført rett på overløpet for flom. Vannet må noe tilbake og inn i et indre kammer før det går inn over rista og til rørgata. Dette gjør at vannet roer seg og ting som følger vannet synker ned i et stort sandfang på veg til inntaksrista. Vi har nesten ingen problemer med lauv eller gras som følger ­vannet. Vi er heldige og har et tjern ca. 200 m ovenfor dammen og en rein steinur i elva ned til inntaket.

Men i vårflommen kommer det noe likevel så det er godt å ha et inntak som fungerer godt, sier Bråtalien.

I etterkant av byggefasen ser han også ting som kunne vært løst bedre.

– Det gjelder særlig plastringen nedstrøms dammen. Her ble det ikke gjort godt nok arbeid med å finne rett løsning og vi stolte litt for mye på anbudsbeskrivelsen. Jord­ fylling­en er borte og stein­ plastringen ligger i en røys. Dette koster oss penger å få rettet opp. Ser også at vi tok litt for lett på drenering i rørgata. Altså det å lede vekk bekker over og under rørgata og ved skjøtekummer for strøm og signalkabler. Da overflaten i rørgata ble planert så ble det laget overflate­ renner for å styre regnvann bort fra ­traseen og området på begge sider av rørgata. Her kunne det vært lagt litt mer arbeide i løsninger og styring av vannet, men vi har heldigvis ikke bratt rørgatetrase, sier han.

uker med sammenhengende vakt og så bytte.

– Det er viktig at de som deltar i vaktordning har en fleksibel jobb og kan stille opp når det trengs uansett dag og tid. Kravet er at vi skal kunne stille opp ved stasjon i løpet av 1 time fra alarmen går. Vi har nesten bare stopp på grunn av nettutfall og da må vi ha kontakt med nettselskapet om oppstart igjen, sier han.

Fra byggefasen og legging av rørgaten. I ettertid ser eierne av Ridøla Kraft at det godt kunne vært lagt mer arbeid i å finne gode løsninger for drenering rundt rørgaten.

Fra inntaket til Ridøla Kraftverk. De tekniske løsningene her er utbyggerne særlig godt ­fornøyde med.

Ridøla Kraftverk

• Driftsselskap: Ridøla Kraft AS • Beliggenhet: Torpo i Ål kommune • Fall: 169 meter • Rørgate: 1060 meter • Vassdrag: Ridøla • Nedslagsfelt: 45 kvadrat­ kilometer • Byggeår: 2009-2010 • Oppstart: mars 2010 • Midlere årsproduksjon: 5,0 GWh • Installert effekt: 1960 KW • Løpehjul: 5 stråler pelton­ turbin • Leverandør: BN Turbin AS, turbinkonstruksjon og Fadum Tekniske AS, produksjon, levering, montasje og igangkjøring.

• Rørkonstruksjon: Støpejern nederst og glassfiber lenger oppe, diameter 80 centimeter • Styreleder og driftsansvarlig: Botolv Berg Bråtalien • Eierskap: 14 aksjonærer hvor Botolv Berg Bråtalien er største enkelteier

I dag er Botolv B. Bråtalien drifts­ ansvarlig, men deler vaktene med Kirsti Skrattegard. Turnusen er 1-2

Nr 3 | 2014

21

Det er mer lønnsomt å bygge ut dyr vindkraft i Sverige enn billig vannkraft i Norge. Foto: Torbjörn Bergkvist, Statkraft SCA Vind AB og Steinar Aasen

Vannkraften hemmes av grunnrenteskatten De økonomiske fordelene til norsk vannkraft hemmes både av grunnrenteskatten i Norge og gode avskrivningsordninger for vindkraft i Sverige, fastslår CICERO-forsker Kristin Linnerud.

I et intervju med tittelen «Hvor blir det av vannkraften?» på nettsiden til CICERO Senter for klimaforskning, forklarer forskeren bakgrunnen for den kraftige skjevfordelingen av investeringer i fornybar kraft i Norge og Sverige.

Det norsk-svenske elsertifikat­ systemet har som mål å utløse en utbygging av 26,4 TWh fornybar energi innen utgangen av 2020. Per 1.juli 2014 er det blitt satt i drift og godkjent anlegg med en normalårsproduksjon på 7,9 TWh, hvorav 6,7 TWh bygget i Sverige (vind-, bio- og

22 Småkraftnytt

vannkraft) og 1,2 TWh i Norge (vannkraft).

Ulik skatt og avskrivning Selv om det er billigere å bygge ut norsk vannkraft enn svensk vindkraft, så er det likevel i Sverige utbyggingen skjer. Denne vridningen skyldes i hovedsak to forhold: grunnrenteskatt på norsk vannkraft og fordelaktig avskrivning for svensk vindkraft. Det ble også påpekt i Thema Consultings rapport «Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon», skrevet på oppdrag fra Energi Norge i mai 2012.

– Grovt sett koster det 4 kroner per kWh å bygge norsk vannkraft, mens vindkraft koster vel 5 kroner per kWh. I tillegg har vindkraft kortere levetid og høyere årlige drifts­ kostnader. Men en tilleggsskatt på norsk vannkraft – grunnrente­ skatten – og muligheter for rask skattemessig avskrivning av svensk vindkraft motvirker de økonomiske fordelene til norsk vannkraft, forklarer Kristin Linnerud.

På Nordvestlandet er dessuten tilgangen til transmisjonsnett en hindring, legger hun til.

Designfeil i elsertifikatsystemet Linnerud påpeker også behovet for å få til en overgangsordning i elsertifikatsystemet som kan fjerne investorenes frykt for å investere inn mot slutten elsertifikatfristen i 2020.

– Politisk ledelse bør vurdere om det er mulig å få til en overgangsordning som fjerner risikoen for investorer som investerer tett opp mot 2020.

En designfeil i det norske systemet legger en urimelig stor risiko på investor. Anlegget må ha levert strøm på nettet innen nyttårsaften 2020 for å få rett til å selge elsertifikater i 15 år. Ikke dagen etter. Derfor må avtaler med entreprenører og leverandører være inngått i løpet av to-tre år. Det skaper prispress og kapasitets­ problemer. I Sverige er det en gradvis nedtrapping av støtten fra 2020 til 2035, sier hun.

Svenskene mer investeringslystne?

Summen av strøm og sertifikatpriser er akkurat nå rundt 45 øre/kWh. Med dette prisnivået er en stor del av de norske vannkraftprosjektene lønnsomme, påpeker CICERO-forskeren.

– Mitt inntrykk er likevel at norske investorer er mer skeptiske enn svenske med hensyn til framtidig prisutvikling på elsertifikater. Spesielt er de skeptiske til prisutviklingen etter 2020, sier hun.

Kristin Linnerud mener det er viktig å fjerne uroen knyttet til framtidig utvikling på el­sertifikater.

– Dette fører til nøling blant norske investorer, sier Linnerud, og understreker at det er helt påkrevd å fjerne spekulasjonene om at elsertifikatordningen blir videreført etter 2020.

Alle produkt frå ein leverandør NEAS omset kraft og grøne verdiar frå alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning

Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris. Du er garantert raske oppgjer kvar månad.

NEAS-Elsertifikat

Vi tilbyr omsetning av elsertifikat. Det betyr at NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut ein god pris på elsertifikata dine. I tillegg kan vi også være ansvarlig for å dekke inn elsertifikatplikta.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar/ LEC

Vi tilbyr alle produsentar å få betalt for den grøne meirverdien som ligg i produksjonen. Våre profesjonelle medarbeidarar tek hand om søknadsarbeidet og følgjer deg tett i heile prosessen.

Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen: tlf 71 56 55 58/ 99 28 15 04 turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem: tlf 90 79 19 26 borgnyt@neas.mr.no

Tilleggsskatten på norsk vannkraft svekker fordelene av å investere i fornybar kraft i Norge, mener CICERO-forsker Kristin Linnerud.

Foto: Monica Bjermeland, CICERO

Nr 3 | 2014

23

Ny tjeneste for drift av kraftverk Norsk Kraftverksdrift AS har lansert et nytt, profesjonelt rapport- og vedlikeholdssystem for småkraftverk.

Det frittstående selskapet tilbyr, i likhet med Kraftlosen, en internettbasert tjeneste som skal sørge for at driften av småkraftverk følger de lover og regler som gjelder for kraftprodusenter.

– Vår tjeneste er tilpasset behovene til større småkrafteiere, sier daglig leder Ole Wormdal i Norsk Kraftverksdrift.

Daglig leder i det nystartede selskapet, Ole Wormdal, kommer fra Elvekraft-systemet. Han betrakter ikke tjenesten som en konkurrent til Kraftlosen, som Småkraftforeninga har vært med å utvikle.

– Jeg vil heller si at vi utfyller hverandre, ettersom systemene både prismessig og operativt er innrettet mot ulike deler av småkraftmarkedet.

Bak Norsk Kraftverksdrift står kraftverkseier og IT-utvikler Tor Jakob Nordbø og Rolf Svan Amundsen, som har driftet en rekke kraftverk. De eier hver sin halvpart av selskapet.

– Tjenesten er utviklet etter de behovene de har sett i egne kraft-

verk. Systemet generer både tekniske og økonomiske rapporter, rapporter med angivelse av utført arbeid og utført vedlikehold, kontroll på HMS, samt avvik og utførelsen av disse, forklarer Wormdal.

Norsk Kraftverksdrift kan også levere et automatisk system for produksjonsplanlegging og kan også

bistå med salg og formidling av kraften, eller påta seg vedlikeholdsansvaret.

– Vi har også den nødvendige kompetanse og sertifisering for å kunne drifte kraftverk med tilhørende dam, rørgate og høyspentanlegg, sier Wormdal.

Karsten Moholt tilbyr indiske generatorer Karsten Moholt har inngått en avtale med den indiske generatorprodusenten TDPS. Bergensbedriften skal distribuere og utføre service på TDPS sine produkter i Norge.

TDPS er en global aktør som blant annet leverer horisontale og vertikale hydro-generatorer. Selskapet har hovedkontor i Bangalore, India

24 Småkraftnytt

og leverer generatorer fra 1 MW til 200 MW. TDPS-generatorene passer godt til de øvrige produktene som Karsten Moholt leverer til vannkraftbransjen.

– Samarbeidet med TDPS gjør at vi klarer å levere et enda bredere produktspekter til vannkraft, sier salgs- og markedsdirektør Steffen Bie-Paulsen hos Karsten Moholt.

Karsten Moholt utvider produktspekteret med hydro-generatorer fra India. Foto: T D Power Systems Limited

Byggetiden for verdens største kjernekraftverk, Olkiluoto 3 i Finland, ser ut til å sprekke med ni år. Foto: Hannu Huovila, TVO

Olkiluoto 3 utsatt i ytterligere to år Finlands nye kjernekraftverk Olkiluoto 3 kommer ikke i drift før mot slutten av 2018. I den opprinnelige utbyggingsplanen det settes i drift i 2009. Etter en serie utsettelser er oppstarten, av det som blir verdens største kjernekraftverk (1500 MW), igjen blitt utsatt – denne gang fra 2016 til 2018. Da utsettelsen ble kjent trakk den nordiske kraftprisen for 2017 og 2018 straks opp 2 prosent. Areva-­Siemenskonsortiet som bygger kraftverket, ligger an til å bli påført et tap på 3,9 milliarder euro (32 mrd kr) på prosjektet, ifølge World Nuclear News.

Party-Tord?

Stavanger Aftenblad har merket seg at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) slår tilbake mot oljekritikerne som vil la olje og gass bli liggende urørt på sokkelen.

«Meningsløs, dyr symbolpolitikk», er statsrådens karakteristikk av oljeskeptikernes forslag.

Tord Lien, bare oljeminister? Foto: Ole Berthelsen, OED

Aftenbladet som tidligere har kalt Lien «TurboTord», registrerer at han vil forlenge oljefesten – og har derfor lansert oppnavnet «Party-Tord».

Selv stiller han seg uforstående til det nye kalle­ navnet: – Party-Tord? Hvor i alle dager kommer det fra? Jeg er det norske folks beste venn, sier Lien til avisen.

Nr 3 | 2014

25

Banken demper fallhøyden – For noen få år siden trodde man på langt høyere kraft- og sertifikatpriser enn det vi i dag står ovenfor. Med dagens prisnivå på kraft og sertifikater er mange prosjekter blitt tunge å bære – og da særlig prosjekter med høyere utbyggingskostnad.

Det sier seniorrådgiver Nils Petter Bere, som er bransjeansvarlig for fornybar energi i Sparebanken Vest.

Han medgir også at banken – som er en betydelig aktør innen småkraftfinansiering i Norge – er blitt noe mer restriktiv med utlån til småkraftverk.

– Det er en naturlig konsekvens av et endret markedsbilde. Vi kan fortsatt fullfinansiere anlegg, noe vi har gjort i år også. Det er fortsatt mange gode prosjekter som skal realiseres.

Hvor høy finansiering banken gir vurderes individuelt. Utbyggings­ kostnad og nivå på fallrettsleie er vesentlige faktorer.

Låser inntekter og utgifter – Eierne av et småkraftanlegg liten mulighet til å påvirke økonomien etter at anlegget er i drift. Både kraftpris, kapitalkostnad og produksjonsvolum bestemmes i markedet, og må tas for gitt.

Det er derfor viktig å låse inn én eller flere av disse faktorene, slik at ikke det samlede utfallsrommet blir for stort, påpeker han.

– Kombinasjonen lav kraftpris og høy rente i et år med lav produksjon, kan bli tung å bære – spesielt hvis man ikke har kapitalreserver eller en eier som kan tilføre kapital, sier Bere.

Bankens krav til sikring avhenger av prosjektenes evne til å tåle økonomiske svingninger. Det er vanlig å sikre kraftprisen for hele eller deler

26 Småkraftnytt

– Det er viktig å redusere risikoen for småkraftverkene, forteller seniorrådgiver Nils Petter Bere i Sparebanken Vest. Foto: Sparebanken Vest

av produksjonen. Likens er det vanlig å sikre hele eller deler av rentekostnaden. Det er viktig å gjøre alle sikringsforretninger på samme tid.

Da vet man hva man har å forholde seg til i sikringsperioden og man har således låst inn en trygghet for prosjektet.

eier stille med solid egenkapital i prosjektet, påpeker senior­ rådgiveren.

– Å sikre økonomien de første årene trygger grunnlaget for å beholde eierskap til anlegget, sier Bere.

– Mange utbyggere har dessverre opplevd å få et langt dyrere og dårligere anlegg enn de var forespeilet.

Det kan få store konsekvenser for eiers evne til å beholde eierskapet, sier Bere.

Ser på leiebetingelsene I bankens analyser av småkraft­ prosjekt blir det lagt stor vekt på fallrettsbetingelsene, forteller han.

– Nivået på fallrettsleien er sentral i vurdering av lønnsomheten, og hvor høy belåning prosjektet tåler. De siste årene har nivå på fallrettsleie økt i lånesøknadene vi får inn. Vi ser nå mange avtaler med svært høy fallrettsleie. Med lave kraft- og elsertifikatpriser, blir finansieringen en utfordring.

I slike tilfeller må enten utbyggingskostnaden være lav, eller så må

Strenge krav til utbygger Banken er opptatt av å sikre utbyggingsrisikoen, både av hensyn til långiver og utbygger.

De sentrale faktorene er at utbyggingskostnadene holdes innenfor rammen og at anlegget faktisk ­k larer å levere den produksjonen det skal.

–Vi forutsetter å få godkjenne både rådgivere og leverandører som blir benyttet. Med gode aktører involvert er vi tryggere på at det blir en godt anlegg, sier Bere, og forteller at spare­banken har gode erfaringer med en rekke solide, regionale leveran­dører og entreprenører.

Sikring koster

– Bondevett nøkkel til god lønnsomhet

I likhet med forsikring vil også finansielle instrumenter som rente­swapavtaler, valuta- og prissikring ha en kostnadsside.

– Det er viktig å ha et bevisst forhold til bedriftens risiko knyttet til svingninger i rente, valuta eller råvarepriser. Sikringsinstrumenter kan brukes som en del av bedriftens risikostyringsstrategi for å redusere usikkerheten knyttet til utviklingen i prisene på nettopp rente, valuta eller råvarer, sier sjef­ analytiker Thina Saltvedt hos Nordea Markets.

Når det gjelder renter er det også vesentlig om sikringen inngås i en periode med lave eller høye renter.

Forventningen til renteutviklingen spiller også inn. Er rentekurven flat er det billigere å inngå en langsiktig sikring, enn om rentekurven er bratt stigende. Saltvedt påpeker samtidig at råvareprisene gjerne svinger mer enn både renter og valuta. Og kraftmarkedet har opplevd større prissvingninger enn de fleste andre råvaremarkeder.

– Store prisvariasjoner er heller ikke ukjent i andre råvaremarkeder, sier senioranalytikeren. Hun

Det er krevende å bygge lønnsom småkraft i dag. Men noen får det til.

– Er du godt forberedt og anvender andres erfaring og kunnskap, har du gode muligheter til å lykkes, sier lederen i Sogn og Fjordane småkraftforening, Rune Nydal i Førde.

Sjefanalytiker Thina Saltvedt.

Foto: Nordea Markets

viser blant annet til oljeprisen, som falt fra 147 til 34 dollar/fatet i 2008. Finansielle produkter knyttet til fraktskostander har hatt enda større utslag enn dette.

Råvarepriser kan også sikres.

Prinsippene er grovt sett de samme som for sikring av rente og valuta.

– Det som er viktig er å se helheten i det man holder på med, og hvor mye og hvor lang tidshorisont det er hensiktsmessig å sikre. Det er billigere å sikre en kortere periode enn langt fram i tid, sier hun.

Tøffest for de som bygde i 2007-09 Ifølge Sparebanken Vest er det fem til sju år gamle småkraftverk som er hardest økonomisk presset.

– Det er store individuelle forskjeller, men som gruppe er det ikke særlig tvil om at det er de småkraftverkene som ble bygd i perioden 2007-09 – og havnet utenfor sertifikat­ordningen – som nå sliter mest, sier Nils ­Petter Bere hos ­Sparebanken

Vest. Mange av disse verkene tærer nå på oppsparte m ­ idler fra de første gode årene, forteller han. – De bygde på en tid med oppadgående kraftpriser og utsikter til gode inntekter fra elsertifikater. Så kom nedturen.

Kraftprisen falt og el­­ sertifikatene uteble. Mange anlegg er også blitt pålagt eiendoms­skatt. I tillegg har mange fått en kraftig økning i nettleie og forsikrings­premie.

Det fins flere eksempler på utbyggere som har havnet i et uføre på grunn av høye lånekostnader, etter å ha bygd for dyrt og dårlig.

– Bruk andres erfaring, råder Rune Nydal. Foto: Bjarte Kapstad

– Pass på at konsulenten har gode referanser. Det er kostbart å gjøre feil, sier Nydal. – Det aller første du må bestemme deg for er at du ikke skal bygge for enhver pris. Viser prosjektet ditt røde tall, så får du heller vente. I verste fall kan du søke om forlenget konsesjon i fem år til. I mellomtida kan du jobbe med å gjøre prosjektet enda bedre.

Utbyggingskostnaden per kilowat�time er likevel det mest avgjørende for «godheten» i prosjektet, hevder han. Nydal anbefaler småkraft­ utbyggere å oppsøke verk som er bygd, og snakke med eierne.

– Det må uansett tas ekstra høyde for utbyggingskostnadene. Legg inn godt med slingringsmonn og bruk en bank som har erfaring med å finansiere småkraftverk. Banken kan gi deg mange gode råd. Og så må du legge inn så mye egenkapital du bare makter, råder Nydal. – Jo mer du risikerer å tape, desto mer tid vil du bruke på å passe på ­prosjektet dett, forklarer han.

Nr 3 | 2014

27

Kraftloset gjennom tilsyn Det første småkraftverket som bruker Kraftlosen fra Småkraftforeninga er har nå hatt tilsyn og fått karakteren bestått fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Vrådal Kraft AS er det første Kraftlosen-verket som har vært oppe til eksamen hos DSB. Styremedlem Gunnar Wraa legger ikke skjul på at spenningen var stor før DSB og overingeniør Thor Veire kom på besøk.

– Det var en lettelse å bli ferdig. Vi var usikre på hva det innebar og fordi det var mye forarbeid. Rapport­en har ikke kommet, men det ble signalisert to avvik på dokumentasjon. Det er bagatellmessig å lukke disse. I tillegg får vi vel noen punkter der vi blir anbefalt å forbedre oss.

Hjelp av Kraftlosen Gunnar Wraa ble klar over at arbeidet med Kraftlosen var i gang gjennom Småkraftnytt: – Varsel om tilDette er Vrådal Kraft: Byggestart Ferdig Installert effekt Årsmiddelprod.

Fall Rørgate Turbin Leverandør

syn var nok utløsende faktor for rask bestemmelse for kjøpet. Ingen av oss hadde erfaring med tilsyn fra DSB og vi famlet litt i starten. Da prosjektleder Terje Engvik forklarte at Kraftlosen er bygd opp blant annet for å tilfredsstille tilsynskrav var avgjørelsen enkel, sier han.

Vrådal Kraft har fått system på det meste av dokumentasjonen som har samlet seg opp gjennom snart 15 år.

Wraa forteller at de har scannet og lagt inn 160 forskjellige dokumenter.

I tillegg er 15 dokumenter skrevet direkte inn i systemet.

Vil bli referanseverk – I ettertid er det bare å slå fast at Kraftlosen har vært et nyttig og

Flatlandsåi

Heiåi

Mærdalsåi

2004 2006 2006 jan.06 sep.08 jan.08 1,200 KV 0,400 KV 0,370 KV 5,2 GWh 1,2 GWh 1,0 GWh 350 m 300 m 280 m 1 800 m 1 130 m 1 100 m Pelton 2 stråle Pelton 1 stråle Pelton 1 stråle Fadum AS/Leroy Energi Energi Sommer/M. Bruland Teknikk AS Teknikk AS

De tre kraftverkene hos Gunnar Wraa og Vrådal Kraft bruker alle Kraftlosen fra Småkraftforeninga.

nødvendig verktøy for å få på plass det som trengtes for tilsynet – og for å kunne dokumentere historien om etablering av selskapet, bygging av kraftverkene og senere drift, ­forteller Gunnar Wraa.

Han har allerede tilbudt Terje ­Engvik å benytte Vrådal Kraft som referanseverk. Wraa kan kontaktes av andre som er «i tenkeboksen».

– Kraftlosen gir mulighet for å skille det viktige fra det mindre vesentlige.

De fleste vil før eller senere få tilsyn, enten fra DSB, NVE eller Arbeids­ Overingeniør Thor Veire i DSB gjennomførte tilsynet hos Vrådal Kraft.

Medlemsforsikringen Småkraftforeninga skal møte 7-8 forsikringsselskap som kan være aktuelle som forsikringsleverandører. Etter å ha prøvd andre løsninger uten hell etablerte Småkraftforeninga i vår et sam­arbeid med forsi-

28 Småkraftnytt

kringsselskapet Marsh som også står bak medlemsforsikringen til Svensk Vattenkraftförening .

– Svenskene er svært fornøyd med sin forsikring og vi håper å få til det

samme i Norge. Det er gledelig at såpass mange forsikringsselskap er interesserte i et stort antall potensielle kunder fra småkraftbransjen, sier daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit.

tilsynet, og da må denne jobben ­gjøres uansett.

Tilbyr toppfinansiering

Ved tilsyn foretar DSB blant annet en gjennomgang av virksomhetens internkontrollsystem og herunder hvordan krav i lov og forskrift blir fulgt opp.

Kjetil Røneid i stiftelsen ECOHZ Renewable Energy Foundation (EREF) er på jakt etter småkraftprosjekter som trenger topp­ finansiering for å bli realisert.

Dokumentasjon på stell Senioringeniør Thor Veire ved DSB Region Sør-Norge gjennomførte tilsynet ved Vrådal Kraft. Veire var i det store og hele fornøyd med driftsrutinene for de tre kraftverkene som var dokumentert i systemet, og som alle hadde fullelektronisk tilgang til Kraftlosen.

– Gjennom konseptet GO2 får stiftelsen tilført midler som skal gis som lån til fornybare prosjekter som mangler toppfinansiering, sier Røneid.

– Kraftlosen synes å være vel tilpasset en småkraftvirksomhet som Vrådal Kraft, sier Veire.

Ved tilsynet anmodet DSB om en gjennomgang av Kraftlosen, med dokumentasjon av de lover og forskrifter som regulerer virksomhe-

Det gis gunstige rentebetingelser og fleksibel tilbakebetaling til utbyggere av vannkraftverk og vindkraftverk som har fått tildelt konsesjon, har planlagt prosjektstart innen de neste 12 måneder, ten. Disse var enkelt sporbare i systemet med blant annet hyperlink til Lovdata. Denne delen av Kraft­ losen er lik for alle virksomheter.

Kjetil Røneid vil gjerne utløse nybygging av fornybare småkraftverk. Foto: Ragna Flotve

har nettilgang og minimum 5 % egenkapital, som mangler de siste 5–15 % i toppfinansiering.

Toppfinansieringsbehovet kan utgjøre 250.000 til 4.000.000 ­k roner. Interesserte kan ta ­nærmere kontakt på epost CallForProjects@ECOHZ.com.

Etablering og dokumentasjon av forhold og rutiner som er spesielle for det enkelte kraftverk må gjøres ­individuelt.

Nr 3 | 2014

29

400

Foreward-kurve

300 350 250 300

Kraftprisen trukket opp av tørrvær 200 250

Av Roar Hoset Ansnes, kraftanalytiker hos NEAS

150

2014

2015

2016 Kilde: SKM Market Predictor

2015

2016

450

NOK/MWh NOK/MWh

Utvikling i kraftmarkedet siden sist Etter store områdeprisforskjeller i kling spotpriser i Norge 2014moderert - NOK/MW sommer, har dette seg nå i høst. Men forskjellene er fortsatt vesentlig større enn de var tidligere i år. Hovedforklaringen på skjev­ fordeling av snø og for lav over­ føringskapasitet til å utjevne forskjellene. NO1, NO2 og NO5 er ­fortsatt de lavest prisede områdene.

2013

2014

SPOTNO4 Utvikling spotpriser i Norge 2014 400 SYSTEM 450 350

kling spotpriser i Norge 2014 - NOK/MW

2013

Kilde: SKM Market Predictor

400 300 350 250

SPOTNO5

SPOTNO4 SYSTEM SPOTNO5

300 200 250 150 200 100 Kilde: SKM Market Predictor

50 150 1. januar 2014 - 1. september 2014

100

Kilde: SKM Market Predictor

50 1. januar 2014 - 1. september 2014

Utvikling av Spotpris og Elsertifikatpris 2014 250

Kraftmarkedet fremover Det er relativt stor sammenfallenhet mellom prognosene vi opererer med og prisene på kraftbørsen det nærmeste året. Men derfra og ut tiltar forskjellene.

Fra andre kvartal 2016 ligger prognosene konsekvent godt over det som er omsatt på børsen. Samtidig er det alltid slik at jo lenger frem i tid man prognoserer, jo mer usikkerhet er man utsatt for. De langsiktige prognosene er basert på normaler og kjente, planlagte hendelser.

Selv om det er samme input aktørene på børsen også legger vekt på, så er det slik at normaler kan bereg-

30 Småkraftnytt

500

Spotpris SKM Elsert spot 250 200 NOK/MWh NOK/MWh

Prisene har krabbet oppover utover høsten. Det kan forklares med en tørr periode som har svekket hydrobalansen dermed økt vann­ kling av Spotpris ogog Elsertifikatpris 2014 verdien på det som er magasinert.

De produsentene som har regulekling av Spotpris og Elsertifikatpris 2014 ringsmulighet vil da ha større incentiver for å spare på vannet. Dermed faller tilbudet og da vil priskrysset flytter seg oppover, så lenge etterspørselen holder seg stabil.

01/01/201401/01/2014

150 200

Markedskommentar

Historisk Prognose NordPool

500 400

Spotpris SKM Elsert spot

400 300

200 150

300 200 150

Kilde: SKM Market Predictor

200 100

100 1. januar 2013 - 1. september 2014 Kilde: SKM Market Predictor

100

1. januar 2013 - 1. september 2014 nes og vurderes ulikt – og dermed gi ulik «riktig» pris.

Elsertifikater Grafen viser utviklingen av prisen på elsertifikater hittil i år mot utviklingen i spot-prisen. Det er i stor grad samvariasjon mellom prisen på sertifikatene og spotprisen, men vi ser at høstens oppgang i spotprisen bare i beskjeden grad har slått ut i høyere elsertifikatpris. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at det er utstedt et økende volum av norske elsertifikater hvilket isolert sett gir et prispress nedover og ­dermed motvirker det som naturlig kunne vært en oppgang i samme periode.

100

NOK/MWh NOK/MWh

Foreward-kurve

Euro/MWh Euro/MWh

350 400

Historisk Prognose NordPool

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt.

Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

Nr 3 | 2014

31

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2014

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

ENCONO RØRLEVERANDØR

www.smakraftforeninga.no