Småkraftnytt nr. 3 - 2015 by Småkraftforeninga

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 3 | 2015 ÅRGAN G 14

Togkraft rett fra fossen Småkraftverket Kjosfoss produserer strøm med enfasespenning og «tog-frekvens». Kraften leveres rett ut på jernbanenettet. Side 20–23

Småkraftdagane til Bergen Side 11

INNHOLD

2 4 6 8 10 11 12 14 16 18 19 20 24 26 28

Leder Styrets side Svenskene forskutterer nettutbygging Én av to får konsesjon Overgangssøknadene strømmer inn Småkraftdagane inntar Bergen Smart krafttak for laksen Vannkraft er klimakraft Dårlig ventilasjon kan bli dyrt Ny vri i stedet for LEC Hydrogen kan bli gullegg 16 Hz togstrøm rett fra elva Skjult perle inne i fjellet Markedskommentar Støttemedlemmer

SMÅKR AF TFORENINGA BE SØ KSADR E SSE : Lilleakerveien 31 POSTADR E SSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 Oslo TELEFO N : 22 51 89 00 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder: Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

DAG LIG LEDER :

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no R EDAK TØ R :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no ABO N N EM ENT:

Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450) KO NTAK T FO R AN N O N SE :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1500 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : FO R SIDEFOTO: Svein Ulvund

SM Å K R A F T N Y T T

24. november

L ED ER

Av Knut Olav Tveit

Mørke skyer Høsten innledes med mer av det vi egentlig har sett mer enn nok av: lave kraftpriser med begrensede utsikter til bedring før tidligst en gang etter 2020. Også tilliten til at elsertifikatene vil få en fornuftig prising i årene som kommer begynner å bli tynnslitt. Mange sitter på sertifikatene i håp om å få mer igjen for dem senere samtidig som usikkerheten rundt fremtidige priser er voksende fordi få helt vet hva som vil skje når markedet stenger i slutten 2020. Småkraft har fått elementer av høy risiko ved seg, noe som reflekteres i at store deler av den etablerte kraft bransjen trekker seg ut. Sist ut er Småkraft AS som er Statkraft alliansens felles selskap for utbyg ging, eierskap og drift av små kraft verk. Salgsprosessen pågår for fullt og ventelig blir det utenlandske investorer som overtar det som tradisjonelt har vært spydspissen i norsk småkraftutbygging. Parallelt med dette er det full brems i småkraftutbyggingen. Blant annet fordi kravene til egenkapital er større enn før med bakgrunn i at bankene trenger å sikre seg mot

svingninger i kraft- og elsertifikat priser. Også grunneierne som har bygd kraftverk på egen grunn merker de vanskelige tidene. Mange har rela tivt høy gjeldsgrad fordi verket ble bygget i en periode hvor kraft prisene var høye med forventet ytterligere vekst årene fremover. Det slo ikke til og nå sliter en del verk med at de ikke har kapital til å stå i mot prisutviklingen. For de som var lovet elsertifikater, men ikke fikk, er situasjonen særlig prekær. Selv om den blåblå regjeringen nå slipper dem inn i markedet har mange av dem opparbeidet seg en så dårlig økonomi at det vil ta årevis å rette den opp igjen. Samtidig vet vi at for norske grunn eiere med eget kraftverk så er salg absolutt siste utveg. Men når er det på tide å ta grep? Vi vet at det alle rede nå foregår en del diskusjoner kraftverksaksjonærer i mellom – skal vi selge eller sitte litt til? Begge standpunkt er legitime. Ingen vet helt hvordan kraftpris, renter og andre rammevilkår vil utvikle seg. Vi i Småkraftforeninga kan ikke på generell basis fortelle den enkelte kraftverkseier hva som er lurt å

Småkraft AS som har vært spydspissen i norsk småkraftutbygging, er til salgs. Bildet viser Kistafossen kraftverk som selskapet har bygd i Østerdalselva i Rødøy, i Nordland. Foto: Småkraft AS

gjøre nå. Hvert verk og hver situasjon er unik og krever en egen vurdering. Men dersom man er i tvil, er det lurt å holde tett dialog med banken samt å skaffe seg profe sjonell hjelp i tide – det vil si mens økonomien fortsatt er god nok til at man har tid og rom nok til å finne de gode og balanserte løsningene. Man skal også huske at kraftmarkedet i sin natur minner om et råvaremarked: prisene vil som oftest svinge og gå i sykler. Det er med andre ord vanligvis gode utsikter for dem som har kapital og «mage» nok til å være langsiktig eier i denne type marked. Småkraftbransjen går noen spennende år i møte. Foreningas fokus er å gi råd og veiledning til de med lemmene som ber om det samtidig som vi jobber for at regjeringen skal legge til rette for økt etterspørsel etter fornybar kraft. Det kan enten skje gjennom flere kabler til utlandet eller ved å bruke mer av kraften her hjemme. På sikt er det bare økte priser som kan stabilisere økonomien i eksisterende verk og få opp utbyggings takten igjen.

Bare tiden og veien NVE har åpnet for å ta i mot søknader om elsertifikater fra de utestengte småkraftverkene. Nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid og få sendt søknaden sin så fort som mulig. Vinduet for de utestengte stenger 1. april neste år. Etter det er døren lukket. Noen var tidlig ute og sendte inn papirene allerede samme natt som NVE åpnet ballet. Samtidig vet vi at det er noen som av ulike årsaker venter i det lengste med å få ting som dette gjort. For eksempel er det flere titalls verk med rett på elsertifikater helt fra oppstarten som av ulike årsaker ikke har fått ordnet det. NVE behandler formelt ikke søknadene før den nye loven trer i kraft 1. januar 2016, men rettighetene til å selge elsertifikater vil faktisk begynne å løpe allerede i slutten av januar. Her bør småkraftfolket få gjort unna papir arbeidet allerede i høst for å sikre seg ekstrainntektene så tidlig som mulig – det trengs i tøffe tider med historisk lave kraftpriser.

N R . 3 | 2015

ST YR E T S SI D E

Av Karen Anna Kiær, styremedlem i Småkraftforeninga

Eiendomsskatt på underskuddsverk En kald og lite innbringende som mer er ved veis ende. Ikke før kunne vi feire at de utelatte småkraft verkene endelig fikk komme inn i sertifikatmarkedet, og at mange småkraftverk dermed ser ut til å være reddet fra konkursens rand, så når kraftprisene nye bunnivåer. Gjennom store deler av sommeren har prisen vært under 10 øre/kWh, og selv når man legger på sertifikat prisen blir totalen bekymringsfullt lav. Prisene er så langt under hva noen i kraftmarkedet hadde forut sett en tid tilbake, at selv mange verk som før har gått rundt med god margin, nå sliter. Forretninger som tidligere har vært lønnsomme nok til å overleve ugun stige skatteordninger begynner å få problemer. Det er eiendomsskatten og formueskatten det er snakk om; de skattene som baserer seg på verdier man bruker i sin produk sjon, og som man fortsatt må skatte av selv om inntektene reduseres eller forsvinner. Hvor er logikken i at 4

SM Å K R A F T N Y T T

eiendomsskatten for småkraftverk baseres på utbyggingskostnaden? Så de verkene som har mest marginal økonomi i utgangspunktet i tillegg får den høyeste eiendomsskatten, og det på det mest kritiske tidspunktet helt i begynnelsen av verkets levetid? Trange tider til tross, det virker rimelig å anta at strømprisene på et eller annet tidspunkt vil ta seg opp igjen. Verden trenger energi, og verden trenger å gå over fra fossil energi til mer og mer fornybar energi. Spørsmålet er bare i hvilket tempo dette går. Dersom de vanske lige tidene trekker i langdrag bør det vurderes tiltak for å hjelpe småkraft eiere, slik at de ikke blir tvunget til å selge livsverket og arbeidsplassen sin på grunn av en midlertidig økono misk krise. Vi trenger binæringer til landbruket ute i distriktene, og jo flere som flyt ter vekk, jo mindre får vi å tilby både de som er igjen, og ikke minst reiselivet. Fraflyttede gårder, gjen grodd natur og tettsteder uten

s erveringssteder og overnattings muligheter trekker lite folk. Under tegnede var på et foredrag med en kjent reiselivsekspert noen år tilbake i tid, og han understreket dette spesielt. Han poengterte at det finnes en rekke land i verden som har storslått natur. Norge er langt fra det eneste landet som har dramatiske og bergtagende fjorder. Så hva er så spesielt med landet vårt? Jo, det er kombinasjonen av natur og mennesker! Kulturlandskapet vårt! Det er faktisk veldig spesielt hvor dan vi fortsatt har hele landet i bruk. Hvordan små gårder klamrer seg fast i bratte bergsider i vestlands fjordene «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». De små sjarme rende tettstedene overalt. Gårdene og beitedyrene. Lysene i vinduene. Det er åpenbart for alle som har reist rundt i Norge; det hadde ikke vært det samme om distriktene var fraflyttet. Det gir en helt spesiell følelse når du reiser gjennom trange østlandsdaler, fuktige vestlands kommuner og forblåst høyfjells

I likhet med dette gamle sagbruket på Høylandet, som har sett sine beste dager og vel så det, frykter også nyetablerte småkrafteiere at de snart ikke har mer å gi. Foto: Alexander Kjølstad

natur, og ser gårdene, husene og setrene overalt. Det holder ikke å lese i en reiseguide at “her lå det en gang et tettsted” mens man skuer over en forblåst og gjengrodd vest landsfjord. Nei, det er bygningene, kulturlandskapet rundt, og livet som fortsatt eksisterer i form av folk og dyr som virkelig setter ting i per spektiv. Som viser hvor små vi er i forhold til naturen. Og som viser våre historiske røtter på en unik måte. Man kan ikke unngå å kjenne på ærefrykten for de som har skapt vårt nåtidige samfunns muligheter. Det er nesten så man kan kjenne både historie og kultur i kroppen når man ser de barske forholdene mennesker har måttet håndtere – og fortsatt håndterer. De norske distriktene er som et nasjonal museum over vår historie og kultur arv. Dette museet er avhengig av lokalt næringsliv for å overleve.

Alt henger sammen. Vi er avhengige av et innbringende næringsliv for å få AS Norge til å gå rundt. Skal vi klare oss uten oljen og uten et formidabelt velferdsnedrykk i frem tiden har vi ingen tid eller energi å miste. Det er viktig at vi ivaretar vårt lands unikhet sett med turis tens øyne. For å få til det er vi avhengig av beitedyr i inn- og utmark, og lys i vinduene. Det må bønder til for å holde dyrene og dyrke marka. Og bøndene må i stadig større grad leve av noe mer enn bare jorder og dyr. For noen er gårdsturisme en mulig tilleggs næring, for andre er det småkraft verk. Oppfordringen til politikerne er i alle fall klar: Ikke gå i fellen og tenk på småkraftverk som så innbrin gende at det bare er å melke kua til juret er tomt. Når tidene blir

t rangere og økonomien dårligere er det viktig å sette i verk tiltak for å sørge for at denne viktige distrikts næringen overlever. Det kommer bedre tider, hvor bedre inntjening gir muligheter for å betale mer skatt. Men la oss nå gjøre noe som skulle vært gjort for lenge siden. La oss se på formueskatten på arbeidende kapital, og eiendomsskatten, slik at disse tilpasses det private nærings livet og ikke blir en årsak til at små bedrifter bukker under hver gang det er hardere tider. Det er både mer rettferdig og mer samfunnsnyttig å betale mer i skatt på inntjening når bedriften går i pluss, enn å ta opp lån for å betale skatt på produksjonsanlegg når bedriften går i minus.

N R . 3 | 2015

Legger ut Den svenske regjeringen håper innføringen av en ny refusjonsordning for nettutbygging skal gi tilstrekkelig utbygging av ny fornybar kraft produksjon, til å oppfylle landets elsertifikat forpliktelser.

Dette er i tråd med et forslag som Småkraftforeninga har tatt til ordet for. Den nye ordningen gir Svenska kraftnät anledning til å forskuttere kostnader til nett forsterkning. Foreløpig er det avsatt 700 millioner k roner i en forskutteringsordning for nettselskapene. Tidligere måtte svenske kraftutbyggere ta hele kost naden for den nødvendige forsterkningen av nettet som måtte til for å få nettilknytning, men de som kom etter slapp å betale for den oppgraderingen som allerede var gjort.

Gir «nätförstärkningslån»: Hensikten med denne ordningen er å gjøre det lettere for produsenter av fornybar elektrisitet å knytte seg til strømnettet, påpeker toppsjefen i Svenska kraftnät, Mikael Odenberg. Foto: Peter Knutson

Catch 22 – Kraftprodusenter som vil koble seg til et nett der det ikke er ledig kapasitet må betale en tilknytningsavgift som dekker ekstrakostnadene nettselskapet blir påført. Det kan bli dyrt og utløse en «Catch 22-situasjon», der ingen kraftprodusent vil være først ut, forklarer Mikael Odenberg, som er administrerende direktør for Svenska kraftnät. For å unngå dette besluttet den svenske Riksdagen å gi Svenska kraftnät i oppdrag å bygge bro en over denne investeringsutfordringen. I Sverige har dette i stor grad rammet vindkraftutbyg gere. Ifølge Svensk Vindenergi er den nye finansierings modellen helt nødvendig for at utbygging av ny fornybar energi ikke skal bli for kostbar. Bransjeforeningen påpe ker at den samfunnsøkonomiske nytten er langt større enn den finansielle risikoen som Svenska kraftnät løper, blant annet fordi man slipper halvoptimale utvidelser av nettet.

SM Å K R A F T N Y T T

til nett for ny kraft Klare krav «Förordning (2015:213) om lån till nätföretag för att underlätta anslutning av förnybar elproduktion» legger klare føringer for at forskutteringsordningen kun skal benyttes der nettkapasiteten må bygges ut for å sikre til knytning til ny kraftproduksjon basert på enten biobrensel, geotermisk energi, solenergi, vannkraft, vindkraft eller bølgekraft. De nye reglene som trådte i kraft 1. mai i år innebærer at nettselskapene kan få lån av Svenska kraftnät til den delen av nettforsterkningskostnadene som kan nyttig gjøres av fremtidige kraftutbyggere. Den svenske systemoperatøren får utleggene refundert fra nye kraft produsenter, som må betale sin andel av utgiftene etter hvert som de kobler seg til nettet.

Midlertidig ordning Svenske myndigheter understreker at innføringen av nettforsterkningslån er et midlertidig grep, som inne bærer at nettselskapene, under bestemte forutsetninger, kan få lån hos Svenska Kraftnät. Lånene gis kun for den restdelen av nettforsterkningskostnadene som vil lette fremtidig tilknytning av ny kraftproduksjon. Den som utløser en oppgradering av lokalnettet vil – i motsetning til tidligere praksis – kun bli belastet fore «sin del» av nettforsterkningskostandene. Det betyr at det ikke lenger vil bli mulig for andre produsenter å henge seg på som «gratispassasjerer.» Svenska kraftnät har nå lagt fram en veileder for låne ordningen. Det åpnes i første omgang et begrenset søknadsvindu som holdes åpent i desember 2015.

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

www.springpr.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag! Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

N R . 3 | 2015

Småkraftverk får oftere nei Nesten halvparten av de som søker om å få bygge små kraftverk får nei. For ett år siden var det én av tre som fikk avslag.

En oversikt fra NVE viser at avslags prosenten for små vannkraftverk økte fra 35,5 prosent i 2. kvartal 2014 til 46,2 prosent i 2. kvartal i år. Tallene som er hentet fra NVE-rap porten «Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 2. kvartal 2015», vek ker bekymring i Småkraftforeninga. Uheldig utvikling Daglig leder Knut Olav Tveit medgir at det er naturlig med en liten økning i andelen nei-vedtak, etter som de aller beste prosjektene trolig er blitt behandlet først. Han har likevel vanskelig for å tro at dette er hele forklaringen på den kraftige økningen av avslagsandelen. – Vårt inntrykk er at NVE er blitt langt strengere enn før. De avslår flere og flere søknader. Det har helt klart vært en uheldig utvikling, sier daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit. Han påpeker dessuten at mange opplever å få en konsesjon som er beheftet med så mange tyngende vilkår, at det i praksis blir umulig å bygge et lønnsomt kraftverk. Ikke lønt å bygge – I en tid med lave priser på kraften blir det veldig tydelig at NVE ikke 8

SM Å K R A F T N Y T T

Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga er uroet over at det er blitt stadig vanskeligere å få småkraftsøknader gjennom nåløyet hos konsesjonsmyndighetene. Foto: Steinar Aasen

nødvendigvis har et helt realistisk bilde av hvilke priser man bygger til i dag, sier Tveit. 416 prosjekter som har fått konse sjon, venter fortsatt med å sette spaden i jorda. Og utviklingen er dyster. Antallet har økt med 48 prosent på bare et år.

N R . 3 | 2015

Leif Husabø, som er prosjektansvarlig for «overgangsbehandlingen» hos NVE, er allerede godt i gang med å grave seg ned søknadsbunken. Foto: NVE

Får en jevn strøm av overgangssøknader Over en firedel av alle kraftverkene bygd etter 2004, som nå er innlemmet i overgangsordningen for elsertifikater, har allerede søkt NVE om å bli godkjent.

De første søknadene kom rett etter midnatt 1. september, samme dag som NVE startet arbeidet med å godkjenne kraftverk for tildeling av elsertifikater etter den nye, utvidede overgangsordningen. – Vi er allerede i gang med å behandle søknadene. Per 1 0

SM Å K R A F T N Y T T

10. september hadde vi mottatt 65 søknader, forteller Leif Husabø, som er prosjektleder for behandlingen av overgangssøknadene hos NVE. Og mange flere er på vei. Over gangsordningen omfatter hele 240 kraftverk, som tidligere var ute stengt fra elsertifikatsystemet.

– Det er bra trøkk på dette nå. Vi mottar daglig en rekke henvendelser fra kraftverkseiere som er i gang med å samle dokumentasjon til søknadene sine, forteller prosjekt lederen.

Småkraftdagane til Bergen i 2016 Det blir et gjensyn med Bergen for Småkraftdagane, som arrangeres fra tirsdag 1. til torsdag 3. mars neste år. Konferansehotellet blir Quality Hotel Edvard Grieg som ligger på Kokstad, bare fem minutter unna Bergen Lufthavn – Flesland. – Dette er et nyoppusset hotel med god plass, noe som gir oss mulighet til å samle alle utstillerne på et sted, sier Olav Skeie som er prosjektleder for Småkraftdagane. – Småkraftdagane skal holdes to uker tidligere enn det som har vært vanlig. – Ja, her er det flere hensyn å ta. Vi må arrangere «dagane» før påske, før våronn og før sauelamminga, forklarer Skeie. Han opplyser at PTK (Produksjonsteknisk konferanse) går av stabelen uka etter – på samme hotell.

Nyopppussede Quality Hotel Edvard Grieg er valgt som konferansehotell for Småkraftdagane 2016. Foto: Olav Skeie

Trenger god dokumentasjon Ifølge Husabø virker det som søknadene stort sett er godt doku mentert, men at flere har mangelfull eller upresis dokumentasjon på byggestart og idriftsettelse av kraft verkene. Han understreker viktighe ten av at søker setter seg godt inn i de kravene som gjelder før søknaden sendes.

eierne å sende inn sine søknader så raskt som mulig, gjerne i løpet av høsten.

– Er dokumentasjonen på plass slip per vi å sende søknaden i retur, sier NVEs prosjektleder.

Aller siste frist for å søke om å komme med i overgangsordningen er 1. april 2016.

NVE har satt av ekstra ressurser som er øremerket til denne saksbe handlingen. Oppbemanningen skal sikre en rask og effektiv behandling av søknadene. Men endelige vedtak vil ikke bli fattet før loven trer i kraft 1. januar 2016. Rush fram mot nyttår NVE behandler de innkomne søknadene fortløpende, opplyser Husabø. Han anbefaler kraftverks

– Det vil sikre en raskest mulig saksbehandlingstid. De første god kjente verkene vil få tildelingsdato i løpet av januar, slik at de kan få utstedt elsertifikater innen utgangen av januar 2016, sier Leif Husabø.

Krav til byggestart Byggestart dokumenteres ved å legge ved minst ett av følgende dokumenter: • Melding til Arbeidstilsynet om oppstart av anleggsarbeid • Godkjent detaljplan fra NVE • Kontrakt for leveranse av maskinog elektroutstyr, som til sammen tilsvarer minst 20 prosent av den totale byggekostnaden • Kontrakt for hele eller deler av anleggsarbeidet, som til sammen tilsvarer minst 20 prosent av den totale byggekostnaden • I tillegg skal idriftsettelsen av kraftverket dokumenteres ved en attest fra nettselskapet. Attesten skal opplyse om hvilken dato anlegget første gang leverte kraft til nettet.

N R . 3 | 2015

Får mer kraft –

og mer laks «Nei» til kraftverksutvidelse i vernet elv ble til «ja», da forskere konkluderte med at økt kraftproduksjon faktisk vil gagne laksen i elva.

Av Anne Olga Syverhuset, Norsk Institutt for Naturforskning (først publisert i Gemini 23.06.15) Ved Palmafossen i Voss kommune ligger et gammelt elvekraftverk og ei laksetrapp. Ved å ta bort noe av det frådende vannet i fossen og heller kjøre det inn i turbinen, vil kraft produsenten gjøre livet enklere for laksen i elva, ifølge forskere i det nasjonale forskningssenteret CEDREN i Trondheim. – Gevinsten blir todelt. Det blir let tere for fisken å oppholde seg i kul per nedenfor fossen, og også lettere for den å finne inngangen til lakse trappa. Da får du både mer kraft og mer laks, forklarer Morten Kraabøl, til daglig seniorforsker i Norsk insti tutt for naturforskning (Nina). Rødt lys ble grønt lys CEDREN er Norges forskningsland slag på feltet «miljødesign av forny bar energi», der Nina, Sintef og NTNU utgjør kjernetroppene. En fersk tverrfaglig rapport fra biologer og teknologer ved Nina og Sintef har nå fått myndighetene til å snu i behandlingen av en konsesjons søknad fra Voss Energi. Rødt lys for planer om å mange doble produksjonen i elvekraftverket 12

SM Å K R A F T N Y T T

Ifølge forskere fra Sintef og Nina vil redusert vannføring gjøre det lettere for laksen å ta seg fram. Foto: Matthew G. Hull, MorgueFile

Palmafossen, ble til grønt lys som følge av forslagene til tiltak i rap porten: Mindre vannføring grunnet økt kraftproduksjon, pluss bygging av en ny, forbedret trapp, vil gjøre laksen i stand til å ta seg forbi kraft verket til elvepartier der det i dag er lite laks. Da blir det desto viktigere å hindre at laksen går inn i turbinene på tur ned igjen. Forskerne har der for anbefalt å sette opp en finmasket rist, en såkalt varegrind, foran tunnellinntaket. – Slike fysiske sperrer har ikke vært brukt i særlig grad i Norge før, for klarer Sintef-forsker Hans-Petter Fjeldstad. Sammen med Nina-duoen Morten Kraabøl og Torbjørn Forseth utgjør han trioen som har utviklet den forskningsbaserte tiltakspakken for Palmafossen.

Trygt opp og ned De foreslåtte tiltakene innebærer at laksen vil ha flere muligheter til å komme seg trygt ned. Det vil si både via flomluker som slipper overflate vann, der fisken kan bli med fossen ned, og via mindre fiskeåpninger ved gitteret foran turbininntaket, som leder fisken trygt ned via et rør

Forskningssenteret CEDREN CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy) driver forskning på teknisk og miljøriktig utvikling av vannkraft, vindkraft, overføringslinjer og gjennomføring av miljø- og energipolitikk.

system. Løsningene kommer også sjøørreten til gode. Palmafossen ligger i et nasjonalt laksevassdrag som har vært vernet siden 1986. Fra 1905 har det ligget et lite kraftverk der. I forbindelse med opprusting søkte Voss Energi om å få utvide kraftverket, fra en årlig produksjon på 1,8 GWh til 16,3 GWh. Men Vossolaksen er en truet stor laksstamme, og lista for å få gjøre endringer i et nasjonalt laksevass drag ligger høyt. Nå har forskerne klart å overbevise myndighetene om at de skal få fisken trygt opp og ned. – Det var avgjørende at Fjeldstad, Kraabøl og Forseth kom inn i pro sjektet for at vi skulle få snudd saken, sier Yngve Tranøy, prosjektog utviklingssjef i Voss Energi.

Vinn-vinn-situasjon Mange med samme problemstilling har allerede ringt Tranøy. Han mener slik miljødesign har stort potensial. – Den kunnskapen og det gjennom slaget forskerne har er veldig spen nende for bransjen. Det er enkle fysiske innretninger som ikke gjør utbyggingen veldig mye dyrere, sier Tranøy. Han påpeker at ved å bruke den riktige teknikken kan dette bli en vinn-vinn-sak for alle parter og får støtte fra Nina-forsker Morten Kraabøl: – Verden behøver å sikre lokalmiljø og biodiversitet, samtidig som den trenger mer fornybar energi. Og det har vi fått til i Voss, sier han.

Mer kraft fra elva Voss Energi ønsker å utvide Palmafossen Kraftverk som ble satt i drift i 1919, for å øke årsproduksjon fra 1,8 til 16,3 GWh • NVE avslo søknaden etter at konsesjon ble frarådet av Fylkes mannen i Hordaland og det tidligere Direktoratet for naturforvaltning, med bakgrunn i potensielle negative effekter for laksen • Yngve Tranøy i Voss Energi gikk til forskningsmiljøet for å få løsninger som kunne muliggjøre en utbygging uten at det skulle gå på bekostning av laksen • Med forskernes forslag som underlag, klaget Voss Energi på avslaget fra NVE. Saken gikk til Olje og Energidepartementet, som ga Voss Energi konsesjon

Nå blir det mulig å ta ut mer kraft fra Palmafossen, samtidig som det blir lettere for fisk å ta seg opp laksetrappa til høyre i bildet. Foto: Morten Kraabøl, Norsk Institutt for Naturforskning (Nina)

N R . 3 | 2015

– Vannkraft er

klimakraft

Bakstreversk naturvern: – Elveforkjemperne tviholder på sine gamle kampsaker, til tross for at fienden nå heter CO2, sier professor Frank Aarebrot. Foto: Nordiske Mediedager (CC BY-SA 2.0)

SM Å K R A F T N Y T T

I Norge er vannkraft med kobling til vannmagasiner uovertruffen som energikilde, mener professor Frank Aarebrot. Vindkraft og elektrifisering av Nordsjøen har han lite til overs for.

Kampen mot truende klima endringer og alvorlige tempera turøkninger vil kreve mange lokale tiltak, i en felles global innsats, for å begrense utslippene av klimagassene som bidrar til drivhuseffekten. Norge kan bidra med mer vannkraft som kan erstatte fossil kraftproduk sjon, mener Aarebrot, professor ved Institutt for sammenliknende poli tikk, ved Universitetet i Bergen. – De pågående klimaendringene og økende flomfare aktualiserer også vannkraftens flomdempende betyd ning, påpeker han. Aarebrot illustrerer dette med å vise til det store vannslippet fra Hardbardsbreen i Luster, i slutten av august. Det medførte ingen alvorlige skade, nettopp fordi vassdraget er regulert, hevder han. Hydro hadde på forhånd tappet vannmagasinet nedenfor breen og klarte dermed å kontrollere vannmassene som kom fossende. – Innbyggerne nede i dalen kan prise seg lykkelige over at det ikke er en naturpark der oppe, sier profes soren. Han mener det også vil være vel anvendte penger å satse sterkere på opprusting og modernisering av eksisterende vannkraftverk, «slik at vi kan få mer kraft ut av de fosse fallene vi allerede har lagt i rør.» Færre naturparker Aarebrot tar til orde for at Norge må satse på å lage skikkelige natur

parker – og investere tungt – der det er store naturverdier å ta vare på. – Da kunne vi fjernet en del av parkene som bare er beregnet på å skulle være til hinder for vannkraft utbygging, sier han. Aarebrot mener at en skånsom utbygging av elvene ikke er ens betydende med at elvene blir ødelagt som naturopplevelser. – De fem mest fotograferte fosse fallene i Norge er alle sammen regulert, påpeker han. Blåser i vindmøller Vannkraft med vannmagasin som batteri, er det opplagt og naturgitte kraft-valget for Norge, mener Aarebrot. – Det grønne skiftet som alle snak ker om, er avhengig av en stabil kraftforsyning. Vindmøller er bare et supplement. Både smelteverk og datasentre er helt avhengig av kraft leveranser de kan stole på. Spørsmålet er rett og slett om vi trenger vindkraften, mener han. – Store deler av industrien er avhen gig av en stabil og sikker kraft forsyning. Den kan ikke basere seg på flyktig vindkraft. Og dessuten dreper vindmøllene fugler, legger han til. Utdatert vernepolitikk Naturvern og miljøvern kolliderer på en rekke områder, hevder Aare brot.

– Mardøla- og Alta-aksjonen utløste et voldsomt engasjement mot vann kraften. I Tyskland sloss natur vernerne mot kjernekraften. Ingen av dem har evnet å ta inn over seg at klimaproblemene krever helt andre grep. De tviholder på sine gamle kampsaker, til tross for at fienden nå heter CO2. Både vannkraft og atomkraft er stabile energikilder, uten utslipp av CO2. I et europeisk kraftsystem som i stadig større grad baseres oss på ustabil vindkraft, vil industri kundene være avhengig av fossile reservekraftkilder som kan settes inn når det ikke blåser, påpeker han. – Likevel har naturvernerne aldri gjennomført noen stor aksjon mot vindmøller. Kortslutning i Nordsjøen Professoren betrakter elektrifiserin gen av plattformene i Nordsjøen som det rene galimatias. – Det er et gedigent pengesløseri. Å kaste bort stabil norsk industrikraft for at gassen skal brennes i utlandet, fremfor i norsk sektor av Nordsjøen, er fullstendig meningsløst, sier Aarebrot. De store CO2-utslippene er et globalt problem. Det krever at løsningen også er globalt, understreker han. – Vi kan ikke late som vi oppnår noe ved å skyve CO2-utslippene over grensen til nabolandene våre.

– Akkurat dét blir diskutert altfor lite, synes han. Faren er at naturvernorganisasjo nene kan gjøre mer skade enn godt i klimakampen, i hvert fall så lenge elveforkjemperne får sitte i førersetet med sine gamle kampsaker fra 70-tallet. N R . 3 | 2015

Dårlig ventilasjon kan bli tapssluk Å knipe inn på dimensjoneringen av ventilasjonsanlegget kan fort bli dyrt, hvis konsekvensene blir redusert produksjon og høye rengjøringskostnader.

– Dessuten blir det gjerne mye dyrere å få rette opp dette i ettertid. Altfor ofte opplever vi dessverre at vi kommer for sent inn i planlegg ingsprosessen med rådgiving i for bindelse med plassering og dimen sjonering, sier daglig leder i Stranda Ventilasjon, Johan Steffen Fivelstad. Selskapet har solid erfaring med kjøling av småkraftverk. Nærmest ukentlig leverer Stranda Ventilasjon ventilasjonsutstyr og ventilasjons rister til rehabilitering eller nybygg av kraftverk og trafostasjoner.

Trenger god kjøling Mange utbyggere har vært for lite opptatt av ventilasjonen i bygge prosessen. Da blir det mye vanskeli gere – og ikke minst dyrere – å få til en optimal løsning, påpeker han. Overfor Småkraftnytt understreker Fivelstad at godt planlegging fra første dag også vil bidra til å sikre at kraftverket får optimal produksjon. – Den beste ventilasjonsløsningen får du hvis alt blir gjort riktig fra starten av.

At småkraftverk som har et riktig dimensjonert ventilasjonsanlegg slipper hyppig storrengjøring, er én side av saken. Han synes også det er ille når småkraftprodusenter opple ver at de blir tvunget til å kjøre med redusert effekt. – Har du riktig ventilasjon skal det ikke være nødvendig å strupe produksjonen under vårflommen, påpeker han overfor Småkraftnytt. Mange hensyn å ta Fivelstad har møtt altfor mange som har vært nødt til å kjøre med redusert effekt på grunn av overopp heting av trafo eller maskinrom, selv om vannet renner over inntaks demningen. – De klarer rett og slett ikke å få nok kjøling på de varme dagene, forteller han. Både for kraftverk og trafostasjoner er det kritisk viktig å få tilstrekkelig kjøling. Dette må beregnes for hvert enkelt anlegg, ikke minst for å få stor nok åpning i veggen. – Enkelte utbyggere ønsker naturlig ventilasjon. Andre vil ha vifter og styre anlegget på den måten. Men det er også mange andre forhold som spiller inn, ikke minst geo grafien. Valg av luftfilter er også

SM Å K R A F T N Y T T

Ren glede: – Kraftverk som har et riktig dimensjonert ventilasjonsanlegg med tilpasset støvfilter får en mye lettere rengjøringsjobb, påpeker Johan Steffen Fivelstad i Stranda Ventilasjon. Bildet er tatt ved Rødset Kraft på Stranda, der firmaet har vi levert alle rister utvendig og all ventilasjon innvendig. Foto: Mathias Fivelstad

avgjørende for dimensjoneringen. Da må det tas hensyn til om anleg get ligger på høyfjellet eller i lav landet, med mye skog, løv og pollen. Går det en grusvei rett forbi, vil det også spille inn, sier han. Byttet filter, slapp vask Botolv B. Bråtalien kan skrive under på at riktig valg av filter har mye å si. – Det ble mye vasking og støvsuging den første våren, forteller Bråtalien. 11. mars 2010 startet han opp små kraftverket sitt, Ridøla Kraftverk, ved Torpo i Ål kommune i Buske rud. Rundt kraftstasjonen er det mye stor skog. – Det viste seg at filterløsningen vår ikke klarte å holde ute pollen fra gran og furu. Inne i stasjonen la det seg et fint, gult støv, minnes han.

Bråtalien fikk byttet filter allerede samme høst – og har ikke byttet siden.

g eneratorbørstene, og da er eneste løsningen å stoppe generatoren for hyppig rengjøring.

– Filtrene er blitt møkkete, men vi kan ikke se at de slipper inn støv, sier han.

Dersom det er ønskelig, er det fullt mulig å sette inn et anlegg som kan sikre et fullstendig støvfritt anlegg.

Må sikre nok luft Ifølge Fivelstad i Stranda Ventila sjon, er altfor mange konsulenter opptatt av å lage fine bygg, uten å tenke over den praktiske prosessen som skal skje inne i bygget. De tegner gjerne både feilplasserte og for små luftåpninger, og da vil det gå på bekostning av ventilasjonen.

– Vi kan om ønskelig sette inn så tette filterposer at luftkvaliteten blir som på en operasjonsstue.

– Ventilasjonsanlegget skal sikre til strekkelig kjøling og samtidig hindre inntrenging av partikler. Luftstrømmen må gå forbi det utstyret som skal kjøles ned. Mye rusk i lufta kan også i enkelte tilfeller gi stor slitasje på

Fivelstad mener utbyggere alltid bør foreta en kost-, nytte-vurdering av traforom og maskinrom, for å se på hvilke løsning en vil gå for. Da er det lett å se hva det vil koste å stoppe et kraftverk for rengjøring og vedlikehold, i forhold til utgiften for luft med riktig temperatur og k valitet.

N R . 3 | 2015

«LEC 2.0» kan bli uten Norge Etter at britiske myndigheter trakk tilbake LEC-ordningen fra og med 1. August, har Markedskraft jobbet med andre løsninger for å sikre best mulig avkastning for småkraftkundene sine.

– Vi vil sørge for at alle LEC- kundene våre fortsatt vil ha inntek ter på opprinnelsesgarantiene sine, sier porteføljeforvalter i Markeds kraft, Lars Hofgaard-Espeland til Småkraftnytt. Den britiske regjeringen avviklet LEC fordi den ikke lenger ønsket at britiske skattebetalere skulle finansi ere utenlandsk kraftproduksjon. For de fleste norske kraftprodusen tene vil dette bety at de må selge sine opprinnelsesgarantier til andre land enn Storbritannia. Nytt vindu på gløtt Markedskraft ser også på andre løsninger. – Vi er fortsatt til stede i Storbritannina, der vi jobber for å få etablert et alternativt tilbud til LEC-kundene våre. Her finnes det nemlig andre muligheter, sier porteføljeforvalteren. Markedskraft ser blant annet på muligheter innenfor en mer redusert ordning basert på opprinnelses garantier. – Den vil være langt mer begrenset enn LEC-ordningen var i forhold til hvilke anlegg som vil være kvalifi 1 8

SM Å K R A F T N Y T T

Skeptisk: Erna Solberg har en tung jobb å gjøre om hun skal overtale statsminister David Cameron til å snu. Han liker ikke at britiske skattebetalere skal finansierer kraftproduksjonen i andre land. Foto: Crown Copyright (CC BY-NC-ND 2.0)

sert, både størrelse og idriftsettings tidspunk vil spille inn. Kan bli ren EU-løsning Det er imidlertid usikkert om norske produsenter fortatt kan delta i den nye ordningen. I en høring som nå er ute, foreslås det at kun produsenter i EU-land kan delta. Dette vil bli avklart etter hvert som

britiske myndigheter kunngjør informasjon rundt detaljene i den fremtidige ordningen. – Det er dessuten stor usikkerhet rundt prisen på et slikt produkt. Vi følger tett utviklingen i denne saken, sier Lars Hofgaard-Espeland.

To hydrogenentusiaster ved landets frøste privateide hydrogenbil, bileier Jan Carsten Gjerløw til høyre og Småkraftforeningas Knut Olav Tveit til venstre. Foto: OREEC

Vil ha drivstoff rett fra bekken Hydrogenbilens inntreden åpner et interessant business case for kraftprodusenter rundt om i Norge. Ikke minst for småkraftverk, som kan produsere drivstoffet lokalt. Det hevder Jan Carsten Gjerløw i OREEC (Osloregionens næringsklynge for fornybar energi og miljø). Han har som første nordmann kjøpt hydrogenbil til privatbruk. – Lang rekkevidde, kort fylletid, god komfort, akseptabel pris og en anvendelig bil gjorde at det var naturlig for meg å velge hydrogenbil, sier Jan Carsten Gjerløw til Småkraftnytt.

Fri for rekkeviddeangst Hyundai ix35 Fuel Cell er verdens første serieproduserte brenselscellebil. Bilen drives av en elektrisk motor. Den får kraft fra en brensels celle, der hydrogengassen reagerer med oksygen og produserer elektrisitet. Det eneste som slippes ut fra bilen er rent vann. Med en rekkevidde på 594 km på én tank hydrogen, er dette også den elektriske bilen med lengst rekkevidde.

Småkraft på tanken Småkraftforeningas Knut Olav Tveit sier han betrakter hydrogenproduksjon som en mulig «attåtnæring» for småkrafteiere. – Det er allerede flere aktører som lukter på dette. Ideen er å produsere hydrogen i de periodene produksjonen er høy og kraftprisene tilsvarende lave, sier Tveit. Gjerløw tror det allerede om få år kan være behov for nokså store mengder hydrogen til transportformål, noe som vil åpne nye forretningsmuligheter: – Småkraftutbyggere kan produsere hydrogen med elektrolyse lokalt og fra fornybar strøm.

Alle produkt frå ein leverandør NEAS omset kraft og grøne verdiar frå alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning

Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris. Du er garantert raske oppgjer kvar månad.

NEAS-Elsertifikat

Vi tilbyr omsetning av elsertifikat. Det betyr at NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut ein god pris på elsertifikata dine. I tillegg kan vi også være ansvarlig for å dekke inn elsertifikatplikta.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar/ LEC

Vi tilbyr alle produsentar å få betalt for den grøne meirverdien som ligg i produksjonen. Våre profesjonelle medarbeidarar tek hand om søknadsarbeidet og følgjer deg tett i heile prosessen. Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen: tlf 71 56 55 58/ 99 28 15 04 turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem: tlf 90 79 19 26 borgnyt@neas.mr.no

N R . 3 | 2015

Henter togkraft turistfossen To småkraftverk i Norge produserer strøm med enfasespenning og «tog-frekvens.» Begge kraftstasjonene produserer rett ut på jernbanenettet.

2 0

SM Å K R A F T N Y T T

fra Turistattraksjon: Huldra i spruten fra fossen (midt på bildet) fenger turistene langt mer enn kraftstasjonen som ligger på motsatt side av Kjosfossen stasjon. Foto: Aapo Haapanen (CC BY 2.0)

Drøyt 80 prosent av togtrafikken i Norge går med elektriske tog som forbruker om lag 600 GWh i året, inkludert tap i omforming og ledningsnett. Fra de to togkraftverkene, Hakavik kraftverk i Buskerud og Kjosfoss kraftverk i Sogn og Fjordane, henter jernbanen bare 45 GWh. Meste parten av togstrømmen må kjøpes inn i det åpne markedet. Jernbaneverketets datterselskap Bane Energi kjøper inn og omfor mer vanlig 50 Hz vekselstrøm til enfaset 16 2/3 Hz, før den leveres ut på togledningene. I denne prosessen går omlag 100 GWh tapt, hvorav tre fjerdedeler i omformerstasjonen og en fjerdedel i overføringsledningene. Private baner var først Visjonen om elektriske jernbaner var med på utløse de statlige opp kjøpene av fossefall på 1890-tallet. Tanken var at jernbaner drevet av strøm fra norsk vannkraft ville redusere landets avhengighet av kullimport. Den statlige elektrifiseringen av jernbanen fikk likevel en treg start.

De første strekningene som ble elektrifisert tidlig på 1900-tallet, var alle private baner. Thamshavnbanen, som tran sporterte malm fra Løkken gruber til Trondheimsfjorden ble elektrifisert i 1908. Tinnosbanen og Rjukanbanen, eid av Norsk Hydro, ble begge elektrifisert i 1911. Men så, den 29. juli 1912, fattet Stortinget et vedtak om å elektrifi sere en offentlig jernbane, på strek ningen mellom Kristiania og Drammen. Spesialtilpasset kraftverk Det skulle bygges en kraftstasjon som var skreddersydd for jern banens behov, med leveranse av enfase vekselstrøm. Opprinnelig var det meningen at kraften skulle tas fra Kykkelsrudfossen i Glomma. Senere ble flere andre alternativer vurdert. Til slutt falt valget på Hakavikfallene i Øvre Eiker i Buskerud. Staten kjøpte fallene sommeren 1914. Det endelige stortingsvedtaket om utbyggingen ble først fattet i juni 1916. Det utløste en strid mellom

Egen stasjon på Flåmsbanen: Den eneste adkomstmuligheten til jernbanekraftverket Kjosfossen er med tog. Foto: Svein Ulvund

N R . 3 | 2015

Kraftstasjonsbygningen ved Hakavik kraftverk ligger ved innsjøen Eikeren. Foto: Stig Rune Pedersen (CC BY-SA 3.0)

NSB og Vassdragsvesenet, om hvem som skulle ha ansvaret for utbyg gingen av Hakavik kraftverk. Vassdragsdirektøren gikk til slutt av med seieren. Helnorsk prosjekt Anleggsarbeidene startet for fullt i 1917. Staten satset utelukkende på norske leverandører. Utbyggingen som tok nesten seks år, sysselsatte på det meste 500 mann. Prosjektet var planlagt fullført sommeren 1920, men åpningen av landets første offentlige elektriske jernbane måtte utsettes i to år. Det skyldes blant annet en lang anleggs arbeiderstreik, høsten og vinteren 1920-21. Da kraftstasjonen stod klar våren 1922, var den utstyrt med tre 2 2

SM Å K R A F T N Y T T

enfaseaggregater fra AS Norske Elektrisk & Brown Boveri. Turbinene kom fra Myrens Mek. Verksted, mens AS Per Kure var leverandør av det elektriske materiellet til selve jernbanen. Politikerne reagerte særlig på kost nadene, som til slutt kom opp i 16,3 millioner kroner, isteden for 4 milli oner som det var kalkulert med. Det var utgifter om ble veltet over på NSB, som de første årene måtte betale tre ganger så mye for kraften fra Hakavik som det ville ha kostet å drive videre med kull. I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg elektrifisert.

Postkort: Bildet «Kjosfoss kraftverk, Flåmsdalen» er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling fra postkortforlaget Mittet & Co. Fotograf er ukjent. Bildet skal det være tatt mellom 1945 og 1950.

Hakavik kraftverk er i dag eid av Statkraft. Fossekraft fra huldra Det andre togkraftverket ligger helt inntil Kjosfossen i Flåmselvi, i Aurland i Sogn og Fjordane. Kjosfoss kraftverk er eid av Bane Energi. Småkraftverket som har sin egen jernbanestasjon, ble i sin tid bygget av NSB for å elektrifisere Flåmsbana.

s kinnegangen for å gjøre det lettere å frakte materialer inn og ut av anlegget, ettersom den eneste adkomsten til anlegget er med tog. I dag er Kjosfossen er blitt en av Norges mest besøkte attraksjoner. Turistene strømmer til for å få et lite glimt av huldra i fossen. De færreste enser bygningen med det helt spesielle kraftverket, på den andre siden av skinnegangen.

Da kraftstasjonen ble satt i drift 27. oktober 1944, erstattet den et lite kraftverk fra 1898, Det opprinnelige kraftverket, som ble bygget i forbindelse med Bergensbanens anlegg, hadde en fallhøyde på 80 meter. Den nye kraftstasjonen, litt lenger ned i Flåmselvi, utnytter en fall høyde på 97 meter. Gulvet i stasjonen er lagt på høyde med

Hakavik kraftverk Sted: Hakavikfallene i Øvre Eiker Eier: Statkraft Fallhøyde: 389 meter Installert effekt: 7 MW Årsproduksjon: 21 GWh Idriftsatt: 1922

Kjosfoss kraftverk Sted: Flåmselvi i Aurland Eier: Bane Energi (Jernbaneverket) Fallhøyde: 97 m Installert effekt: 3,5 MW Årsproduksjon: 24 GWh Idriftsatt: 1944

Kilder: Jernbaneverket, Statkraft, Norges vassdrags- og energidirektorat, Øvre Eiker Kulturminneråd

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

N R . 3 | 2015

www.dahl.no

Bilde fra tunnelen ved inntaket til Kvitno kraftverk. Foto: Helge Hansen

Idyll i fjellet OBOS åpnet i sommer sitt første småkraftverk, Kvitno kraftverk, i Odda. En stolt konsernsjef, grunneiere, entreprenører, leverandører og ordførerne fra Ullensvang og Odda deltok under innvielsesfesten 2. juli.

SM Å K R A F T N Y T T

– OBOS har ambisjon om å være en miljøledende virksomhet. Satsing på fornybar kraft gjennom småkraft verk er viktig for å oppfylle målset tingen vår, sa konsernsjefen i OBOS, Martin Mæland. Anlegget har vært i prøvedrift siden april i år. Fornøyd med utbyggingen Byggingen av Kvitno kraftverk som startet høsten 2013, har gått etter planen. Småkraftverket ble levert til avtalt tid – og til en lavere kostnad enn budsjettert. De to inviterte ordførerne var begge full av lovord om utbyggingen av Kvitno kraftverk. – Odda kommune er og har vært en kraftkommune siden 1906. Vi setter pris på at lokale aktører har vært med på byggingen., sa Odda- ordfører John Opdahl. Grunneierne kan være stolte av det de har vært med på, la han til.

Det kommer mye mer OBOS har en portefølje bestående av 18 utviklingsprosjekter. Samlet representerer de en årsproduksjon på 300 GWh. Det pågår for tiden detaljprosjektering av fire prosjekter på Veitastrond i Luster, med forven tet byggestart høsten 2015. Prosjek tering av Espeelvi i Hordaland er på gang, med forventet byggestart våren 2016. I tillegg regner OBOS med å starte detaljprosjektering av ytterligere tre prosjekter i Fjærland i løpet av året. OBOS har ambisjoner om en årlig produksjon på 650 GWh. – Vi har foretatt to nyansettelser. Begge kommer fra bransjen og har lang erfaring med utbygging og drift av småkraftverk. De vil tilføre OBOS kompetanse og kapasitet som vil sikre god og rask fremdrift for vannkraftsatsningen i OBOS, sier Marius Asheim, forretningsutvikler innen vannkraft i OBOS.

– Vannkraft er Hardangers olje. Vi håper dette kraftverket vil gi inntekt til store og små, sa ordføreren i Ullensvang, Solfrid Borge.

Konsernsjef i OBOS Martin Mæland åpnet Kvitno Kraftverk. Foto: Helge Hansen

Kvitno kraftverk Installert effekt: 9 MW (Peltonturbin) Årsproduksjon: 32 GWh Fallhøyde: 400 meter Rørgate: 1700 meter

N R . 3 | 2015

400

Foreward-kurve

M AR KEDS KOM M EN TAR

Av Gunn Eva O. Naas. kraftanalytiker hos NEAS

Euro/MWh

350

Historisk Prognose NordPool

300 250

Rikelig tilgang på kraft 200

Kilde: SKM Market Predictor

150

Sommeren har vært preget av lave priser. En forsinket snøsmelting sammen med mye nedbør og en del vind har ført til høy kraftproduk sjon gjennom sommeren. Sammen med et redusert forbruk har dette gitt et press på prisene.

2014 Markedet er2013 i dag preget av våte varsel, og prisnivået er lavt med forventning om et lavt prisnivå fremover.

Til tross for skjevfordelingen av snø spotpriser i Norge i Utvikling vinter, så har det vært liten forskjell Foreward-kurve i områdeprisene gjennom somme ren. Snøsmeltingen har foregått over en lengre periode, magasinene er delvis godt regulerte, og prisene har vært relativt stabile.

spørselen frem i tid. Noen kjerne 200 er tatt ut av drift på grunn kraftverk 300 av den150 lave kraftprisen.

Mye vann i magasinene Det generelle prisnivået på kraft for ventes å holde seg relativt lav også mye vann i magasi NYfremover. SpotprisDet ogerElsertifikatpris nene. Det er fortsatt noe snø igjen i høyfjellet, og med mye nedbør vil tilsiget være høyt også fremover. Det er imidlertid usikkert om snøen vil smelte før vinteren, eller om den blir liggende. 26

SM Å K R A F T N Y T T

Den lave kraftprisen medfører at det tas få investeringsbeslutninger. Det støtter opp om en oppgang i prisen.

Euro/MWh NOK/MWh

Myndighetene i Sverige vedtar sannsynligvis en høyning av k votekurven, noe som vil redusere 250 overskuddet av sertifikater i 100 markedet. Disse beslutningene kan Løft for 50 elsertifikater Kilde: SKM Market Predictor Prisen200 på elsertifikater har fått et få betydning for prisutviklingen i 0 Kilde:om SKM Market 8. september 2014markedet, – 8. september spesielt 2015 detPredictor tas andre løft den siste tiden. Etterspørselen 150 enn det som har økt etter2013 sommeren. Det2014 er fort beslutninger 2015 2016 er forventet. satt et stort overskudd av elsertifi UTVIKLING SPOTPRISER I NORGE 2015 400 350 300

SPOTNO3 SPOTNO4 SPOTNO5

250 200 150 100 50 Kilde: SKM Market Predictor

8. september 2014 – 8. september 2015

UTVIKLING AV SPOTPRIS OG ELSERTIFIKATPRIS 2015 250

500 Spotpris SKM Elsert spot 400

200

300 200

150 100 100

13. september 2015 – 23. mai 2015

NOK/MWh

Utvikling spotpriser i Norge

Vedlikehold på nettet har også ført til begrenset kapasitet mot Danmark og Nederland fra Sør-Norge, og kraftflyten har gått mot Sverige. Disse begrensningene har gitt kraftoverskudd i Sør-Norge, og er årsaken til økte prisforskjeller mellom prisområdene.

SPOTNO3holder seg også Olje- og kullprisene 350 400 SPOTNO4 SPOTNO5 lave, og det er Historisk uro i store økonomier 300 Prognose som Kina. Det vil påvirke etter NordPool 350 250

NOK/MWh

Begrenset eksport Siden midten på august har vi hatt større forskjell i områdeprisene. På grunn av vedlikehold på nettet har det vært begrenset kapasitet på linjene inn til Midt-Norge, og prisene har blitt høyere som følge av dette.

400

2016 velger å kater.2015 Flere produsenter beholde sine sertifikat med forvent ning om at prisene vil stige.

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

N R . 3 | 2015

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2015

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

ENCONO RØRLEVERANDØR

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO