Småkraftnytt nr 4 - 2014 by Småkraftforeninga

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 4 | 2014 ÅRGAN G 13

Redningsmennene – «Valgflesket» er levert, gliser Oskar Grimstad (Frp) og Bjørn Lødemel (H) etter å ha klart det umulige – å få de utestengte småkraftverkene inn i elsertifikatordningen. Knut Olav Tveit og Bjørn Lauritzen feiret Småkraft foreningas seier med å servere jubelkake på Stortinget. Side 12–15

INNHOLD

2 4 6 8 10 12 16 18 20 21 22 24 25 26

Leder Styrets side Knute på tråden i Bremanger Solge rett før elsertifikatløsning Medlemsverket Syversætre Foss Elsertifikatløftet innfridd Smartinntak hos Kambo Energi Småkraftverk feirer 100 år Bare én søknad om småkraftverk Rør til Sverige Småkraftdagane til Ålesund Verksnytt Småkraft og prissikring Markedskommentar

SMÅKR AF TFORENINGA BE SØ KSADR E SSE : Lilleakerveien 31 POSTADR E SSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 Oslo TELEFO N : 22 51 89 00 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder: Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

DAG LIG LEDER :

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no R EDAK TØ R :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no ABO N N EM ENT:

Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450) KO NTAK T FO R AN N O N SE :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1500 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : FO R SIDEFOTO: Steinar Aasen

SM Å K R A F T N Y T T

9. februar

L ED ER

Av Knut Olav Tveit

Mot normalt Like før jul kom nyheten om at regjeringen vil inkludere de ute stengte småkraftverkene i sertifikat markedet. Bakgrunnen er kjent. Den rødgrønne regjeringen valgte å bryte sertifikatløftene som ble gitt til de mange som bygde småkraftverk mellom 2004 og 2009. Resultatet var blodrøde tall mens den ene grunn eieren etter den andre måtte kaste inn kortene og selge verket. Det har vært en lang og seig kamp for Småkraftforeninga å få gjort noe med denne uretten. Her har det vært mye oppoverbakke. Så lenge de rødgrønne satt ved makten var det utenkelig å gjøre noe med saken. Vi fikk høre at løpet var kjørt og at det var liten grunn til å jobbe videre. Motargumentene kom som perler på en snor: Det blir for dyrt. Det vil ødelegge sertifikatmarkedet. Svenskene vil ikke. Argumentene ble møysommelig til bakevist ett for ett, samtidig som folk i den daværende opposisjonen ville ting annerledes enn de rød grønnes Jens Stoltenberg og Ola Borten Moe. Sistnevnte kvitterte med å kalle oss «lettvinte og popu listiske» fordi vi ikke gav opp.

En nøkkel til dagens løsning er Dok-8 forslaget som ble lagt frem i Stortinget våren 2013. Der ber Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre daværende regjering om å gjøre noe for de ute stengte. Forslaget ble selvsagt ned stemt, men kimen til et konstruktivt og langsiktig arbeid i posisjon var sådd. Nå, halvannet år senere, høs ter vi fruktene av dette. Den blå-blå regjeringen leverer ved første mulig het – Kontrollstasjon 2015 i sertifikatmarkedet. Saken skal selvsagt først vedtas i Stortinget og så koordineres med svenskene, men det er liten grunn til å tro annet enn at dette ordner seg. Også fordi Senterpartiet etter valget valgte å snu i saken som Ola Borten Moe la så mye prestisje i. Mange i Småkraftforeninga har gjort en solid jobb for de utestengte – ingen nevnt, ingen glemt. Samti dig har vi vært helt avhengige av eksterne støttespillere. I regjerings partiene på Stortinget er det to navn som må nevnes fremfor noen: Bjørn Lødemel (H) og Oskar Grimstad (Frp). De har stått på for å holde saken varm og så å si løpt ballen i

Godt politisk håndverk: Frps Oskar Grimstad (foran t.v.) og Høyres Bjørn Lødemel (foran t.h.) sørget for at flere hundre småkrafteiere ble kvitt en stor bekymring ved inngangen til julemåneden. Daglig leder Knut Olav Tveit (midt bak) og styreleder Bjørn Lauritzen (t.h.) i Småkraftforeninga er også lettet. Foto: Steinar Aasen

mål på vegne av småkrafteiere på kanten av stupet. En annen som virkelig viste engasjement er Kjell Ingolf Ropstad (Krf). I småkraftbransjen er det også grunn til å trekke frem administre rende direktør Rein Husebø i Små kraft AS. Han og selskapet har vært en viktig samarbeidspartner for foreninga det siste halvannet år – både når det gjelder strategisk og faglig innsikt, og økonomiske ressurser til utredninger og annet. Denne lederen har fått tittelen «Mot normalt». Hvorfor det? Jo, fordi en sak som dette dessverre fort kan få et annet utfall enn denne. Løftene var brutt av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. De ville uansett få

skylden selv om de blå-blå ikke skulle ta belastningen med å finne en løsning. Tungen på vektskålen kan ha vært at dette for politikere som Lødemel, Grimstad og Robstad til syvende og sist ble et moralsk spørsmål – altså forskjellen mellom rett og galt. Og det igjen ført altså til at flere hundre småkrafteiere trolig kan puste lettet ut og feire jul med en stor bekymring mindre.

Nr. 1 | 2014

Organ for Småkraftforeninga

ÅRGANG 13

Tapte ALT Tor Arild Elstad mistet livsverket Knutfoss kraftverk. Byrden ble for tung å bære, da han ikke fikk elsertifikatene som flere regjeringer hadde lovet. Side 14

www.smakraftforeninga.no

Uten elsertifikater måtte Tor Arild Elstad gi slipp på Knutfoss kraftverk (Faksimile av Småkraftnytt nr. 1 – 2014).

N R . 4 | 2014

ST YR E T S SI D E

Av Geir Magnor Olsen, styremedlem i Småkraftforeninga

Ser vi slutten for grunneierne? Det forrige tiåret går over i historien som en gullalder for norsk små kraftutbygging. Men tidene endrer seg og mange spør seg nå om det i det hele tatt er plass til selvstendige grunneiere i dette markedet. Svaret på dette er nok både nei, tja og ja. I dag ser både de som har bygd og de som skal bygge ut at bildet er langt mer nyansert enn man trodde inntil bare for noen få år siden. Lave kraft- og sertifikatpriser gjør at små kraft kan er blitt et høyrisiko område. Mange eksisterende verk sliter med økonomien mens plan lagte utbygginger settes på vent. I dette spillet er grunneiere er mer utsatt. Ofte mangler de både kapital og nødvendig kompetanse som skal til for å håndtere usikkerheten som preger bransjen. Samtidig skal vi huske at også profesjonelle utbyg gere har slitt med lønnsomheten i mer eller mindre havarerte prosjekt og inngått falleieavtaler som viser seg å være null verdt i møtet med dagens prisbilde. Men hva slags hva slags risiko møter utbyggeren og er den håndterbar for grunneieren? Det er ikke småtterier akkurat: • Nettilgang. Mange steder kan det virke som om det er enten umu lig eller uoverkommelig dyrt å komme på nett med kraften. 4

SM Å K R A F T N Y T T

Ei framtid for småkraftnæringa?

•

Opp mot et vanskelig nettselskap kan en grunneier føle seg som en trost i tranedans. Utbygging. Byggekostnader og økte konsesjonskrav gjør utbyg gingene langt mer dyre enn for få år siden. Lave kraftpriser gjør marginene små slik at relativt små byggeoverskridelser kan torpedere lønnsomheten full stendig. Dette stiller krav til høy kompetent planlegging og gjennomføring Kraftpris. Prisene er lave og vil trolig være det i mange år frem over selv om man aldri vet i et råvaremarked som den nordiske kraftbørsen. Selv folk som jobber daglig med er ikke i nærheten av å treffe 100 prosent om de prøver å se inn i glasskula. Produksjon. Veldig mange av de som i dag sliter med verkene sine opplever at de hydrologiske rapportene var vel optimistiske eller at større deler av produksjo nen kommer i lavprisperioder enn det man trodde i starten. Finansiering. Bankene stiller helt andre egenkapitalkrav i dag enn i gullalderen da 100.000 kroner og en konsesjon var nok til å få låne 50-60-70 millioner kroner. I til legg til å fremskaffe egenkapital må grunneieren også ta stilling til ulike renteinstrumenter som det for en legmann kan være nesten umulig å se rekkevidden av.

Det nok også an å si at det å drifte småkraft kan fremstå som en ganske kompleks forretning. Rentesikring? Kraftprissikring? HMS? Internkon troll? Miljøkrav? Konsesjonskrav? Minstevannføring? Her skal mange spørsmål håndteres og helst på en god måte. Spissformulert skal en småkrafteier helst vær ekspert på nett, utbygging, forvaltning, finans, kraftmarked, innkjøp, drift og så videre. Er det i det hele tatt rom for grunn eiere i et spill som dette? Ja, men det finnes noen forbehold. Vi vil helt sikkert seg betydelig færre utbyggin ger i egen regi i årene som kommer. Spredningen i måter å gjøre det på blir større. Dette er til syvende og sist falleierens egen valg og her er noen av modellene han/hun kan velge: • Sette ut alt – kun motta falleie. • Søke konsesjon selv – så selge prosjektet. Trolig den mest risikofrie verdiøkningen en grunneier kan få til på egen hånd. • Ulike partnerskap hvor grunn eier i større eller mindre grad deltar hele veien. • Bygge i egen regi • La fallet ligge til fremtidige generasjoner Jeg tror vi vil se flere samarbeids prosjekter samtidig som mange fall

vil bli liggende for utbygging langt frem i tid. Grunneiere vil likevel fortsatt kunne bygge selv, men da primært mindre prosjekter som ikke slår ut på radaren for de profesjo nelle utbyggerne. Da tenker jeg på mikro- og minikraftverk samt noen småkraftverk. Oppskriften for en typisk grunn eierutbygging de kommende årene kan kanskje se ut som dette her: • Kjøpe kompetanse (prosjekte ring, utbygging, hydrologi, finans, marked osv.) • Gjøre deler av jobben selv. Egeninnsats kan gå inn som egenkapital. Rydde rørtrase, bruke egne anleggsmaskiner eller bruke annen kompetanse som man har selv i prosjektet. • Selge aksjer (minoritet) i prosjek tet for å møte bankens egen kapitalkrav. • Utsette falleie – dette vil gjøre det lettere å få finansiering.

Geir Magnor Olsen – som her foretar vibrasjonsmåling av en generator på Smolten kraftstasjon i Mørsvikbotn i Nordland – ser konturene av et nytt utbyggingsmønster i småkraftbransjen, der aktive grunneiere i større grad bygger ut i partnerskap med profesjonelle utbyggingsselskaper. Foto: Alf Arne Eide, Minikraft

Men har ikke grunneieren noen for deler sett opp mot utbyggere med mange års erfaring? Jo, de fleste grunneiere har et voldsomt engasje ment for å utvikle egen gård og

grunn. Dette i kombinasjon med kloke valg og lokalkunnskap gjør at vi vil se grunneiere som bygger småkraft i egen regi også i årene fremover.

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

www.springpr.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag! Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

N R . 4 | 2014

Stillstand i Bremanger: Statnett sliter med å få tilgang på eiendommene i Myklebustdalen. Foto: Rune Nydal

Utålmodig: – Vi kan ikke vente lenger, sier Rune Nydal.

– Nå må linja bygges – Dette haster. Hvis ikke Statnett og grunneierne i Bremanger klarer å bli enige, må Olje- og energidepartementet gripe inn og sørge for å få på plass en minnelig løsning. Det sier lederen av Småkraft foreninga i Sogn og Fjordane, Rune Nydal. Han er oppgitt over situa sjonen.

Dette er den siste strekningen som må på plass for å koble sammen 420 kV-nettet i Midt-Norge og SørNorge.

Krangelen mellom Statnett og grunneierne i Myklebustdalen i Bremanger medfører også at det er helt uvisst når småkraftutbyggerne i området skal få mulighet til å koble seg på strømnettet.

Vil ikke gjøre unntak Statnetts kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson har tidlig ere fastholdt at det ikke er aktuelt å gi grunneierne i Myklebustdalen noen spesialbehandling i forhold til den fremforhandlede rammeavtalen for de berørte grunneierne langs den nye høyspenttraseen.

Småkraftverk må vente Som følge av at anleggsarbeidet i Myklebustdalen stanset i sommer, har det ikke vært mulig å fullføre kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal. Dermed ryker også tids skjemaet for Høyanger-Sogndal, som etter planen skulle stå ferdig i 2016. Ferdigstillelsen av Ørskog-Sogndal vil fjerne den største flaskehalsen for kraftprodusentene i Indre Sogn. Et stort antall småkraftutbyggere er helt avhengige av den nye kraftlinja for å kunne starte opp. Det er planer om å bygge ut over 1 TWh vann kraft i området. 6

SM Å K R A F T N Y T T

Rune Nydal som leder Småkraft foreninga i Sogn og Fjordane, stiller seg uforstående til dette. – Når du har tatt deg til rette og gjennomført ulovlige tiltak for 100 millioner kroner på annen manns eiendom, så er det en helt spesiell situasjon. Så vidt jeg vet har ikke Statnett gjort noe tilsvarende noe annet sted på linja, sier han. Står i stampe Nydal viser til at Statnett stanset arbeidet etter dommen i Gulating

lagmannsrett og at dommen aldri ble anket. Dermed er det en retts kraftig dom som slår fast at det opp rinnelige konsesjonsvedtaket var ugyldig. – Nå står hele saken i stampe. Den virker å være helt fastlåst. Men det var dårlig håndverk i OED, under Ola Borten Moes ledelse, som førte Statnett opp i dette uføre. I og med at OED skapte problemet og rotete det til, er det også rett og rimelig at OED hjelper Statnett med å rydde opp, mener Nydal. Venter på tilbud Ifølge advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, er det forhandlingsvilje hos grunneierne: – Hvis Statnett kommer med et tilbud så må vi v urdere det, sa advokat Bjørn Tore Steffensen hos advokatfirmaet til Småkraftforeninga, i begynnelsen av oktober. Ifølge advokaten har ikke Statnett kommet med noe tilbud. – Vi er litt overrasket over at Stat nett ikke har tatt noe reelt initiativ til å løse saken utenfor retts systemet, sier Steffensen til NRK Sogn og Fjordane.

elsertifikatvarmen. Men til slutt hadde de ikke mulighet til å vente lenger. – Vi drøyde dette langt inn i den tolvte timen, i håp om at det skulle komme en løsning med den nye regjeringen. Til slutt kunne vi ikke vente lenger, forklarer Skåden. Likevel understreker han at det har vært en positiv opplevelse – helt ifra planfasen – både å bygge og gjennomføre et slikt prosjekt. Uten inntekter fra elsertifikater klarte ikke grunneierne å holde på småkraftverket i Sværelvi. Foto: Sværen Kraft

Måtte selge Sværen Kraft I november måtte seks grunneiere i Balestrand selge småkraft verket sitt. De klarte ikke å drive Sværen kraftverk uten elsertifikater.

Nå er småkraftverket, som ble bygd i 2010, solgt til Sogn og Fjordane Energi (SFE). – Det er utrolig bittert at vi måtte la anlegget fare. Hadde vi fått elsertifi kater ville vi ikke vært nødt til å selge, sier styreleder Vidar Skåden i Sværen Kraft. Grunneierne fikk nei til elsertifi kater, fordi det ble utført kraft relatert arbeid i elva før skjærings datoen den 7. september 2009. Uten inntekter fra elsertifikater ble den økonomiske motbakken altfor bratt. Felt av utløpskanal – Vi ble nektet elsertifikater som følge av etablering av utløpskanal 8

SM Å K R A F T N Y T T

gjennom plastring og under til komstvei i samband med utbe dringsarbeid av elveleiet, etter en naturskade, forteller Skåden. NVE tolket dette som en forbere dende oppstart til byggingen av småkraftverket. Det ble dermed bruk som grunnlag for oppstarts tidspunkt. – Klagen vår ble heller ikke tatt til følge, til tross for at vi faktisk startet opp med selve bygging av anlegget etter 7. september, påpeker han. Timeglasset fullt Grunneierne hadde i det lengste håpet at myndighetene ville ta de utestengte småkraftverkene inn i

– Jeg føler vi har gjort det beste vi kunne ut fra den kunnskapen vi hadde. Det har vært ting utenfor vår kontroll som gjorde at vi måtte gi oss, sier han. Fikk beste kjøper Når det gikk som det gikk, mener grunneierne de i hvert fall fant frem til den beste kjøperen – SFE. – Vi har fått inn en ny eier med lokal tilhørighet. Kraftverket vil bli drevet videre av folk vi kjenner, sier Skåden. SFE overtok kraftverket 1. desember, med avtale om å leie fallrettene i 60 år. SFEs produksjonsdirektør Ola Lingaas, er fornøyd med tilveksten i kraftporteføljen. – Med kjøpet av Sværen Kraft får SFE tilgang til et nytt og solid kraft verk, som vil gi en ytterligere økning av vannkraftproduksjon vår i Sogn og Fjordane, sier han. Krafthuset Melbye har vært megler i prosessen. DLA Piper har vært juri disk rådgiver for Sværen Kraft, mens Wiersholm har bistått SFE.

Sværen kraftverk Fallhøyde: 229 meter Installert effekt: 3 MW Årsproduksjon: 10 GWh

33 småkraftverk fikk tyske eiere Aquila Capital har overtatt 100 prosent av aksjene Norsk Grønnkraft. Det Hamburgbaserte investeringsselskapet har tidligere kjøpt 33,3 prosent i Tinfos og 33,3 prosent i Jørpeland kraft. Kjøpet av Norsk Grønnkraft omfat ter 33 småkraftverk med en samlet årsproduksjon på 230 GWh. De fleste ansatte, inkludert alt drifts personell, blir værende i selskapet – Overdragelsen vil heller ikke med føre endringer for grunneierne eller noen av våre leverandører, sier økonomisjef Anders Diep-Lynne i Norsk Grønnkraft.

I forbindelse med salget av Norsk Grønnkraft, ble daglig leder og utbyggingsstaben overført til nyopp rettede NGK Utbygging. Dette utbyggingsselskapet fikk tidligere i år overført hele prosjektporteføljen til Norsk Grønnkraft. De tidligere eierne av Norsk Grønn kraft – E-CO, EB, Akershus Energi og Østfold Energi – vil videreføre sitt eierskap gjennom NGK Utbyg ging. I forbindelse med Norsk Grønn kraft-transaksjonen fikk selgerne bistand fra Swedbank og BA-HR, mens Pareto Securities og Thom messen bistod Aquila.

Bildet viser inntaket til nybygde Tossevikelva kraftverk, nord for Hønefoss, som ble satt i drift i oktober. Foto: Norsk Grønnkraft

N R . 4 | 2014

Bygde ny fiskepassasje Etter vel 55 år er elvekraften igjen blitt tøylet i Flisaelva. Det sju meter høye fallet i Syversætre foss gir nå en årsproduksjon på 10,5 GWh, samtidig som trivselen for fisken i elva er blitt opprettholdt så godt som overhodet mulig.

Syversætre Foss Kraftverk i Åsnes kommune i Hedmark, ble åpnet i april 2012. Også fra gammelt av var det kraftverk i elva. Det ble satt i drift i 1891. Flisaelva som har vært demmet opp siden 1846, har drevet både sagbruk, mølle og steinsliperi. Men alt brant ned til grunnen i 1956.

Levende elv: – I hele vinter skal det gå minimum 250 liter per sekund i fisketrappa, forteller Ole Albert Eig. Foto: Mona Wiik

Ole Albert Eig er hovedaksjonær og primus motor bak småkraftutbyg gingen i elva. Han har lenge arbeidet for å få realisert et nytt kraftverk i fossen. – Det har vært utrolig moro å få det til, sier han. Driver fem turbiner Det nye småkraftverket har fem kaplanturbiner fra svenske Cargo & Kraft, med en samlet installert effekt på 2,6 MW.

Turbin-oppsettet gjør at kraftverket kan kjøres med en bra virknings grad, både ved lav vannføring ned mot 2 kubikkmeter/sekund og når vannføringen i Flisaelva er tjue gan ger større. Syversætre er det eneste småkraft verk av denne typen i Norge. For å ivareta fiskevandring forbi kraftver ket er det dessuten bygget en unik fisketrapp, som av begeistrede biolo ger er blitt betegnet som en fauna passasje. I konsesjonen til kraftverket ble det nemlig stilt krav om at utbygger måtte opprettholde fri vandring av fisk. Det fins 11 ulike fiskeslag i elva. Bygde naturlig bekk Seniorforsker i økologi, Morten Kraabøl, hos Nina på Lillehammer, er begeistret for den naturlige fiske

Syversætre Foss kraftverk Ørret og lake: Ørreten i dette karet må være naturlig reprodusert i elva. Fisken som settes ut er større. Foto: Ole Albert Eig

1 0

SM Å K R A F T N Y T T

Fornøyd mink: Denne luringen bosatte seg i fiske trappa i fjor vinter. Foto: Ole Albert Eig

Fallhøyde: 7 meter Slukeevne: 46 kubikkmeter/sekund Installert effekt: 2,6 MW Årsproduksjon: 10,5 GWh Utbyggingskostnad: 42,5 millioner kroner (4 kr/kWh)

passasjen i tilknytning til kraftverket. Den er belagt med naturlig elvegrus og stein, og fører vann hele året. Dette er fremtiden, mener han. – En slik naturlig fiskepassasje er langt å foretrekke framfor en ren betongkonstruksjon. Den er et kjempestort sprang fra den tradisjonelle lakse trappen, fordi den ivaretar livsmiljøet for et langt bredere spekter av arter, sier Kraabøl. Billig og genialt Kraabøl understreker at en naturlig fiskepassasje dessuten er billigere å bygge - ja, ofte mye billigere, enn en tradisjonell laksetrapp. – I mange tilfeller vil det være nok å grave en grøft og så steinsette den ved hjelp av enklere betong konstruksjoner, påpeker han. Fiskepassasjen kan nærmest betraktes som en naturlig bekk, med de samme funksjonene som i naturen ellers, selv om den er anlagt på et støpt fundament. At det er fanget naturlig reprodusert fisk i trappa, tar han som et meget godt tegn på dette. Ole Albert Eig er både stolt og glad over at utbyg gingen har lykkes med å ivareta livet i elva. – Vi har fått positive tilbakemeldinger fra fiskere. Noe bedre skussmål kunne vi ikke drømme om å få, sier

Godt merket: Hele minstevannføringen i Syversætre Foss Kraftverk går rett i fisketrappa. Foto: Ole Albert Eig

Holdt løftet til småkraften 240 småkraftverk bygd etter 2004 har vært holdt utenfor elsertifikatmarkedet. Bjørn Lødemel (H) og Oskar Grimstad (Frp) sørget for at de blir tatt inn i varmen. Smaker godt: Små kraftforeningas Knut Olav Tveit (t.v.), stor tingsrepresentantene Bjørn Lødemel (H) og Oskar Grimstad (Frp) nyter kaken som Småkraftforeningas styreleder Bjørn Lauritzen hadde med. Foto: Steinar Aasen

– De fortjener kake, mente styre leder Bjørn Lauritzen og daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraft foreninga. Og som sagt, så gjort.

flere år. Et sterkt lag i Småkraft foreninga, med mange bidragsytere, har jobbet i over fem år for å få snudd dette, sier han.

Kaka kom på bordet i Stortinget, straks det ble klart at alle småkraft verk bygd i 2004 eller senere skal få elsertifikater.

Gjorde det umulige – At dette nå går i orden skyldes at det fortsatt finnes politikere med ryggrad til å velge det rette. Mange utbyggere kan nå feire jul med en stor bekymring mindre, sier Knut Olav Tveit.

– Å få elsertifikatene på plass er ekstremt viktig for mange utsatte småkraftverk, påpeker Bjørn Lauritzen. Han berømmer de sittende regje ringspartiene for å ha tatt ansvar for å rydde opp, til tross for at det var den rød-grønne regjeringen som forårsaket dette uføret.

Stoltenberg-regjeringens olje- og energiminister, Ola Borten Moe (Sp), var sterkt kritisk da de borger lige partiene i fjor vår forslo at de utestengte småkraftverkene skulle innlemmes i overgangsordningen for elsertifikater.

– Denne saken viser at nesten alt er mulig med målrettet arbeid over

Da forslaget ble diskutert i Stortin get i mai i fjor kalte han forslaget

SM Å K R A F T N Y T T

«valgflesk av verste sort». At opposi sjonen tok opp spørsmål som var avklart for mange år siden, ville bare bidra til å skape ny usikkerhet, hevdet Borten Moe. – Vi holdt det vi lovet. Nå er «valg flesket» levert, konstaterer Lødemel og Grimstad. Ros fra Tord Lien Olje- og energiministeren stoppet et øyeblikk, da han passerte Småkraft foreningas styreleder og de to stor tingsrepresentene, rett etter at lov forslaget var blitt kjent på Stortinget. – Denne saken skal disse tok karene ha æren for, sa Tord Lien til Små kraftforeninga. Lødemel medgir at det har vært mange skuffelser underveis: – Men

jeg har aldri gitt opp håpet om at rettferdigheten skulle seire til slutt, sier han.

Får sertifikater fra 1. januar 2016

For Grimstad har dette vært en kamp for de som sliter: – Mange av de som har vært rammet av denne urimeligheten har stått i fare for å måtte gå fra gård og grunn.

I praksis innebærer endringen i den norske overgangsordningen at grensen for tildeling av elsertifikater heves fra 1 til 10 MW. Det betyr at alle vannkraftverk med en installert effekt inntil 10 MW – som hadde byggestart etter 1. januar 2004 – vil kunne få elsertifikater.

Mange som skal takkes I tillegg til Lødemel og Grimstad, har også stortingsrepresentant Kjell Ingolf Robstad i KrF vist et stort engasjement som pådriver for den løsningen som nå ligger på bordet. – For meg har dette handlet om å stå på det vi har sagt. Det er det saken dreier seg om, sier Robstad.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) tar sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget våren 2015, slik at lovendringen kan tre i kraft fra 1. januar 2016.

Løfter må holdes: – For meg handlet dette om å stå på det vi har sagt, sier Kjell Ingolf Robstad (KrF). Foto: Gunnhild Sørås

Tveit er opptatt av at statsråden selv, Tord Lien, heller ikke må glemmes: – Han fortjener en stor takk på en dag som denne.

Ved fastsettelse av tildelings perioden for anlegg som inngår i overgangsordningen, skal tiden mellom idriftsettelse og lovens ikrafttredelse (1. januar 2012) trekkes fra 15-årsperioden.

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

N R . 4 | 2014

www.dahl.no

– Er veldig takknemlig – Dette er som jul, påske, pinse og bursdag på én dag. Det gjorde veldig godt. Det var den spontane reaksjonen fra Småkraftforeningas første styre leder, Anders Kiær, rett etter at han fikk vite at regjeringen vil fjerne det som lenge har vært en verkebyll i småkraftbransjen. – Jeg er veldig takknemlig overfor regjeringen, Høyre og Fremskritts partiet. Det er fantastisk at det blir levert på valgløfter, etter at vi opp levde et så stort politisk svik fra den forrige regjeringen, sier han. Kiær som var med å dra igang Små kraftforeninga, har mange ganger angret på at han rådet folk til å bygge ut, på bakgrunn av løftene om elsertifikater som ble gitt av tidligere olje- og energiminister Einar Steens næs og Bondevik II-regjeringen.

Endelig i mål: Tidligere olje- og energimi nister Einar Steensnæs (KrF) er svært glad for at dagens regjerning leverer på det løftet han ga for ti år siden. Foto: Oslo senteret Glad nå: – Det har vært tøft. Jeg vet hvor hardt det har vært for mange av utbyggerne som ble stengt ute fra elsertifikatordningen, sier tidli gere styreleder i Småkraftforeninga, Anders Kiær. Foto: Kjell Åge Fredheim

– Jeg sa til mange utbyggere at dette var løfter de kunne stole på. I årene etter har jeg hatt vondt av alle de jeg rådet til å bygge. Jeg vet hvor tøft det har vært for mange av dem. Nå blir det heldigvis en helt annen situa sjon. Dette vil bidra til å skape en positiv utvikling for hele bransjen fremover, mener Kiær.

Lettet og glad – Jeg er veldig glad på vegne av alle utbyggerne som stolte på det løftet jeg ga, sier tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs (KrF). Med store verdier på spill har alvoret i saken bare økt på med stadig lavere kraftpriser, påpeker Steensnæs, som også er person lig lettet over at elsertifikatløftet endelig er innfridd. – Det har vært svært ubehagelig at dette løftet ble bragt i tvil, sier Steensnæs som er glad for at det endelig kan bli ro rundt denne saken. Som statsråd så Steensnæs store muligheter i at småkraftnærin gen kunne skape optimisme og distriktsutbygging. Som et ledd ei dette la han også frem en handlingsplan for utbygging av småkraftverk.

God løsning: Etter at forslaget om å gi elsertifikater til de utstengte småkraftverkene var lagt frem, dro Bjørn Lødemel fra Stortinget til Kviven kraftverk for å besøke tidligere styreleder i Småkraftforeninga, Trond Ryslett. Foto: privat

SM Å K R A F T N Y T T

– Vi ville strømlinjeforme pro sedyrene, slik at NVE kunne bruke kortere tid på å gi bygge tillatelser, sier han.

Gir ros: Småkraftforeninga har vært en pådriver i elsertifi katsaken, mener Rein Husebø i Småkraft AS. Foto: Energiteknikk

– Fallrettseierne våre jubler også At elsertifikatordningen kommer på plass slik den opprinnelig ble varslet, vil også ha stor betydning for de mange grunneierne som Småkraft AS samarbeider med. – Dette er positivt for alle grunneierne, enten de har bygd ut selv eller har leid ut fallet sitt, sier administrerende direktør Rein Husebø i Småkraft. Selv en stor aktør som Småkraft har hatt beskjedne overskudd å dele på de siste årene. Med salg av elsertifikater vil grunneierne kunne få mye mer. Husebø gir Småkraft foreninga en stor del av æren for at det har skjedd. – Grunneierne våre har ikke fått noe i nær heten av det de trodde de skulle få i leie for fall rettene sine, forteller han. Husebø er strålende fornøyd med den innsatsen om Småkraftforeninga har lagt for dagen, og det gode samarbeidet som er utviklet.

Alle produkt frå ein leverandør NEAS omset kraft og grøne verdiar frå alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning

Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris. Du er garantert raske oppgjer kvar månad.

NEAS-Elsertifikat

Vi tilbyr omsetning av elsertifikat. Det betyr at NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut ein god pris på elsertifikata dine. I tillegg kan vi også være ansvarlig for å dekke inn elsertifikatplikta.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar/ LEC

Vi tilbyr alle produsentar å få betalt for den grøne meirverdien som ligg i produksjonen. Våre profesjonelle medarbeidarar tek hand om søknadsarbeidet og følgjer deg tett i heile prosessen. Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen: tlf 71 56 55 58/ 99 28 15 04 turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem: tlf 90 79 19 26 borgnyt@neas.mr.no

– Småkraftforeninga har vært en pådriver og har hengt på denne saken som en klegg. Trond Ryslett fortjener mye ros for dette. Det samme gjør Knut Olav Tveit og Bjørn Lauritzen, som har tatt stafettpinnen videre og helt i mål, sier Husebø. N R . 4 | 2014

Coandainntaket tar inn vann gjennom ørsmå åpninger, uten at rusk og rask blir med. Minstevannføringen slippes gjennom V-overløpet over damtoppen og fungerer som en fisketrapp, forklarer Egil Kambo. Foto: Jon Edvardsen, Grannar

Minstevannføring uten bekymring Vaka kraftverk i Vindafjord i Rogaland er det første småkraftverket i landet som er godkjent av NVE uten logging av minstevannføring.

SM Å K R A F T N Y T T

Det gir effektiv drift uten de problemene som vanligvis følger med det elektroniske måleutstyret, forklarer mannen bak nyvinningen, småkraftgründer Egil Kambo, som også er prosjektleder i Kambo Energi. Mange småkraftverk har problemer med utstyret for logging og måling av minstevannføring. Det er her Kambo har funnet en løsning – inspirert av tilsvarende anlegg i Alpene. Følges via webkamera – For å gjøre dette må du ha et coandainntak. Poenget er å slippe minstevannføringen over damtoppen. På den måten får naturen sitt – før turbinen. Vi oppfyller alle krav fra NVE samtidig som løsningen er tilnærmet ved likeholdsfri. I det hele tatt er dette et bekymringsfritt opplegg hvor du etter byggeperioden egentlig ikke trenger å tenke på noe som helst, sier Kambo til Småkraftnytt. Det eneste kravet som ligger der er at minstevann føringen periodisk skal inspiseres visuelt. Det er løst ved å installere et webkamera som overfører bilder til driftsansvarlig døgnet rundt.

Minstevassføringskravet er enkelt å oppfylle også når tilsiget er mindre enn den pålagte mengden. Her blir hele tilsiget automatisk sluppet forbi, damnivået holdes konstant og kraftverket står. Foto: Egil Kambo

Vaka Kraftverk Fallhøyde: 260 meter Installert effekt: 1095 kW Årsproduksjon: 4,65 GWh

Minstevannføring som fisketrapp Kambos løsning gir flere interessante tilleggseffekter. – Minstevannføringen vil på denne måten variere naturlig med vannføringen ellers i vassdraget. Selve løpet for minstevannføringen fungerer som en slags fisketrapp. Egil Kambo synes det er positivt, både praktisk og visuelt, at inntaksdammen ikke tømmes helt selv om turbinen står stille.

Taper du penger på at vannet renner forbi? Er småkraftverket ditt pålagt å kjøre med redusert produksjon på grunn av svakt nett? Har småkraftprosjektet ditt utfordringer med kapasitet i nettet?

Renner vannet forbi mens du venter på at andre utbyggere i samme nett skal bestemme seg?

Magtech har utviklet robuste løsninger for mer kraft i eksisterende nett som muliggjør tidligere oppstart av prosjekter i påvente av andre aktører og permanent linjeoppgradering. Løsningene er utviklet og levert i nært samarbeid med norske nettselskap og kraftutbyggere. Kontakt Magtech for nærmere informasjon og møte.

Høydenivået til renna for minstevannføringen ligger 30 centimeter under koandaristene, og er utstyrt med V-overløp for enkel visuell kontroll. Foto: Egil Kambo

Magtech AS Vålerveien 159 NO–1599 Moss

+47 69 27 92 00 sales@magtech.no www.magtech.no

N R . 4 | 2014

Det opprinnelige kraftverket ble bygget i 1914. Foto: A. E. Røvde/Rosendal Elektrisitetsverk

Lys og varme i 100 år Rosendal Elektrisitetsverk har rundet et sekel. Hundreårsdagen for småkraftverket ble markert med fakkeltog og lysfest i Rosendal Samfunnshus fredag 14. november. Grunneierne langs Melselva i Rosendal var tidlig ute med elektri sitetsproduksjon. Rosendal Elektri sitetsverk eller Skålaverket som det også kalles, er et av landets aller eldste privateide småkraftverk. Eirik Skåla som nå er daglig leder i Rosendal Elektrisitetsverk, er 4.-generasjon med eierskap i kraft verket. Oldefaren hans, Knut Eriks son Skåle, var én av de 24 grunn eierne som samlet seg og stiftet selskapet i januar i 1914. 1 8

SM Å K R A F T N Y T T

Bygde magasinverk Kraftstasjonen skulle gi alle hjem mene i bygda strøm og lys.– Alle rede i november samme året hadde de fått strøm, forteller Eirik Skåla. De opprinnelige aksjonærene tok stor personlig risiko da de stiftet elektrisitetsverket, med en andel på 1000 kroner hver, som var en bety delig sum i 1914. Fallet var om lag 25 meter. Inntaket var i Skansaholo, og kraftstasjonen

stod i Kalvatre, som er litt lenger opp enn dagens stasjon. Rasmussen & Racine i Stavanger leverte turbin og to dynamoer, rørledning og kraftledning. Rørgata som ble bygd i klinket stål, kom til bygda i lengder på 8 meter Rosendal Elektrisitetsverk har hele tiden vært et magasinkraftverk, matet av Myrdalsvatnet som har vært regulert siden 1905.

– Magasinet er på 1,6 millioner kubikkmeter, som holder til om lag to måneders drift, forteller Eirik Skåla. Ny kraftstasjon Natt til 16. oktober 1936 var det slutt for den opprinnelige kraftstasjonen. Den ble totalskadet etter et lyn nedslag. Det tok to år å bygge opp igjen kraftverket – og det er fortsatt i drift den dag i dag. Det nye kraftverket fikk forlenget rørgaten slik at fallhøyden økte med 15 meter og det ble installert ny maskin med en ytelse på 200 kW. Etter en ny ombygging i 1958 ble effekten økt ytterligere til 370 kW.

Sentrale personer: Medeier og styreleder gjennom flere tiår, Harald Mehl (t.v.) og Johan Eidsvik som var en dyktig mekaniker, likte seg best i arbeidsklær. Foto: Rosendal Elektrisitetsverk

Verket leverte 440 volt likestrøm helt fram til 1958. Det begynte å levere ut på det ordinære nettet først i 1980. Før ble produksjonen sendt ut på et eget, isolert nett med egne abonnenter. Den siste oppgraderingen skjedde i 1999, da effekten ble utvidet til 510 kW. Etter dette har Rosendal Elektrisitetsverk generert en års produksjon på 4,2 GWh. Ga gevinst til slutt Selskapet har i dag 22 aksjonærer. Aksjene er ikke fritt omsettelige, men følger de opprinnelige gårds brukene som var knyttet til små kraftverket. I motsetning til dagens eiere fikk de opprinnelige eierne aldri oppleve noen økonomisk gevinst på investe ringen sin. Men de to siste tiårene har kraftverket gått med overskudd. Eirik Skåla ser ikke mørkt på det i år heller, tross elendige kraftpriser. – Vi skal nok klare å knekke oss til et lite overskudd i år også, sier han.

Daglig leder Eirik Skåla i den nye kraftstasjonen, som ble bygd i 1939. Foto: Rosendal Elektrisitetsverk

Kraftverket i 100 år Årstall:

1914

1936

1958

1999

Fallhøyde:

25 m

40 m

76 m

Effekt:

100 kW

200 kW

370 kW

510 kW

Årsproduksjon:

ukjent

3 GWh

4,2 GWh

N R . 4 | 2014

Én småkraftsøker på tre måneder

NVE mottok bare én søknad om konsesjon for småkraftverk i 3. kvartal. Foto: Steinar Aasen

Strømmen av nye småkraftsøknader er i ferd med å tørke ut. I tredje kvartal mottok NVE bare én søknad om konsesjon for småkraftverk. Dermed minker også køen av søk nader om små vannkraftverk. I løpet av det siste året er «småkraft køen» redusert med nesten 12 pro sent, viser NVE-rapporten «Ny kraft: Endelige tillatelser og utbyg ging 3. kvartal 2014».

Småkraftstatistikken 3. kvartal 2014 Kategori

3. kv. 2014

3. kv. 2013

(endring i %)

735

832

(-11,7)

Gitt konsesjon eller fritak

(+45,5)

Endelig avslag

(+600,0)

Kraftverk satt i drift

(+16,7)

(-12,5)

275

296

(-7,1)

Til behandling

Under bygging Gitt tillatelse, ikke igangsatt

Kilde: NVE. Tallmaterialet omfatter alle saker hos Norges vassdrags- og energi direktorat, fylkeskommunen og Olje- og energidepartementet.

Tord Lien går for supermiljø Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) mener at eksport av norsk strøm kan karakteriseres som miljøpolitikk i super klassen. Tord Lien øyner bedre klima. Foto: Mikkel Aanderaa

2 0

SM Å K R A F T N Y T T

– Dette er et ekstremt lønnsomt klimatiltak. Slike muligheter må vi gripe, dersom vi skal videreutvikle et fornybart Europa og et lavut slippssamfunn, sier Frp-statsråden til Teknisk Ukeblad.

Salgssjef for det svenske markedet Markus Janson (t.v.) og admi nistrerende direktør Jarle Hausberg i Amiantit Norway har sikret en av de største kontraktene på GRP-rør til vannforsyning i Europa. Foto: Amiantit Norway

Kjempekontrakt i Sverige Amiantit Norway har inngått en kontrakt verdt 115 millioner svenske kroner, for levering av 25 kilometer Flowtite GRP-rør til Sydvatten ABs nye råvannsledning fra Äktaboden til Ringsjöverket. Storkontrakten kommer kort tid etter at Amiantit investerte mer enn 10 millioner dollar i sitt norske forskningssenter på glassfiberarmerte kompositt- rør, Flowtite Technology AS. – Flowtite Technology i Sandefjord er nå verdens største kompetansesenter på GRP. Strategien med å bygge ekspertise og videreutvikle teknologi på rør i komposittmaterialer på høyt nivå er viktig for våre kunder, sier administrerende direktør Jarle Haus berg i Amiantit Norway. Selskapet er også en betydelig leverandør av GRPrør til kraftmarkedet. Flowtite-rørene som er av norsk opprinnelse, var opprinnelig eid av Jotun i Sandefjord. Jotun solgte etter et langt teknologi samarbeid videre til amerikanske Owens Corning i 1993, som igjen solgte videre til Saudi-Arabiske Amiantit Group i 2001.

N R . 4 | 2014

I mars vil Småkraftdagane nok en gang bli arrangert i Ålesund. Foto: Per Eide/Visitnorway.com

Klart for Småkraftdagane Neste år samles småkraftbransjen på Rica Parken Hotel i Ålesund. Småkraftdagane arrangeres fra 17. til 19. mars.

2 2

SM Å K R A F T N Y T T

Ruller ut løperen: Konferansesjef Bente Knotten (t.v.) og salgssjef Trude Nybø hos Rica Parken Hotel og salgsleder Randi Tomren Farstad hos Berg-Hansen er i full gang med å forberede neste års innrykk av små kraftaktører til Ålesund. Foto: Steinar Aasen

Det politiske langtidsvarselet fra Stortinget og regjerningen tyder på at småkraften går bedre tider i møte. Det trengs, etter at lave kraftpriser og misnøye med elsertifikatordnin gen har lagt en demper på bransjen. Både fjerningen av grunnrente skatten for småkraftverk og en løsning som vil innlemme de ute stengte verkene i elsertifikatordnin gen, synes å utløse en gryende opti misme blant småkraftaktørene. Både utbyggere og leverandører har opplevd stor usikkerhet de siste årene. Nå håper Småkraftforeninga at flere utbyggere vil se seg tjent med å hoppe ned fra gjerdet og sette i gang med å realisere prosjektene sine. Det vil hele bransjen tjene på.

Frykter opphoping Mange som allerede har fått konse sjon, venter med å sette i gang. Ved utgangen av tredje kvartal var det fortsatt 275 utbyggere som ennå ikke hadde satt spaden i jorda. Med så mange på vent er det en reell fare for at utbyggingskøen skal hope seg opp frem mot 2020.

Hos Rica Parken Hotel og Berg-Hansen er staben allerede godt i gang med det praktiske opplegget for Småkraftdagane.

Både leverandørene og fremtidige småkraftutbyggere som håper på konsesjon i tide for elsertifikat fristen, er urolige for at det skal skje. Da kan det bygge seg opp et vold somt utbyggingspress, som vil utløse et svarteperspill om å rekke sertifikatfristen i tide.

Det idylliske Brosundet deler Ålesund sentrum i to. Foto: Marte Kopperud/Visitnorway.com

Småkraftforeninga ønsker alle vel kommen til engasjerende, utviklende og sosiale dager i Ålesund!

Sentral møteplass Nettopp det å få fart på utbyggingen blir et sentralt tema på Småkraft dagane. Småkraftmessa er også en sentral møteplass for utbyggere og leveran dører. Her står utstillerne klare til å vise det siste innen utstyr og tekno logi, og presentere gode løsninger og tjenester for næringen. Lunsj på stand Denne gang blir det stående lunsj buffet ute i messeområdet, slik at alle deltakerne skal få mer tid til å gjøre seg bedre kjent med utstillerne.

Småkraftdagane på smakraftforeninga.no Informasjon om påmelding, organi sering av arrangementet og program for Småkraftdagane legges ut på smakraftforeninga.no på nyåret. Utstillere på Småkraftmessa kan ta direkte kontakt med Olav Skeie på 901 51 150 eller olav.skeie@smakraft foreninga.no for bestilling av stand og bistand med praktiske spørsmål.

N R . 4 | 2014

Høytrykkanlegg til Clemens Kraft Energi Teknikk er tildelt kontrakt fra Clemens Kraft AS om levering av elektromekanisk utrustning til Sleveåne kraftverk, i Odda kommune i Hordaland fylke. Kontrakten innebærer leveranse av ET Brekketurbin med effekt på 5,3 MW med tilhørende generator og kontrollanlegg. Anlegget som bygges for en netto fallhøyde på 731 meter vil gi en for ventet årsproduksjon på 15,1 GWh. Utsikt fra platået ved det planlagte inntaket til Sleveåne kraftverk. Foto: Linn Eilertsen, Rådgivende Biologer AS

Fossbråten kraftverk i full drift Fossbråten kraftverk ved Fagernes i Nord-Aurdal kommune i Oppland ble satt i drift av Valdres Energi i uke 44.

Tossevikelva kraftverk i Ringerike kommune i Buskerud ble satt i drift av Norsk Grønnkraft i midten av oktober.

– Vi har vært i full produksjon siden 28. oktober, forteller prosjektlederen for småkraft i Valdres Energi, Kjell Erik Eggen. Energiverket leier fallrettene i Leira elva av gunneierne Steinar Fossbrå ten, Svein Ole Lappen og Arne Månum. Valdres Energiverk eier 55 prosent av småkraftverket. De tre gunneiernes familier eier resten. Spetals Verk som har utført det elektromekaniske arbeidet, har levert en Pelton-turbinen med 6-stråler med en ytelse på 3,1 MW fra en effektiv fallhøyde på 232 meter. Brødrene Dahl har levert rør, rørgate og inntakskomponenter, mens Valdresbygg AS har stått for det bygningstekniske.

SM Å K R A F T N Y T T

Tossevikelva åpnet – og solgt

Utbyggingen av kraftverket i Leiraelva ble holdt innenfor kostnadsrammen på 35 millio ner kroner. Foto: Valdres Energi

Fossbråten kraftverk vil gi en års produksjon på 7 GWh. Det har kos tet 35 millioner kroner å bygge, noe som gir en utbyggingspris på 5 k roner/kWh. – Vi har holdt kostnadsrammen og har fått et godt anlegg. Men med dagens kostnadsnivå og prisutsikter ville utbyggingen neppe blitt reali sert uten grønne sertifikater, sier Kjell Erik Eggen.

Kraftverkets peltonturbin på 2,7 MW, som utnytter et fall på 304 meter, vil gi en årlig produksjon på 7,1 GWh. Fjellbygg har vært hovedentrepre nør for prosjektet. Elektromekanisk utstyr er levert av Spetals Verk. Brø drene Dahl har levert vannveisut styret. Tossevikelva kraftverk er et av de 33 småkraftverkene som Norsk Grønn kraft har solgt til investeringsfond forvaltet av tyske Aquila Capital.

Nytt om små kraftverk? Send nyhetstips (og gjerne nøkkelopplys ninger som fallhøyde, effekt, års produksjon, eiere og leverandører) til steinar@smakraftforeninga.no

Prissikring av småkraft Det første snøfallet har kommet og vinteren er over oss. Mange kraftprodusenter går inn i en periode med høye priser og høy inntjening, men det gjelder dessverre ikke alle. roduksjonsprofil har med andre p ord en negativ verdi på 18,32 NOK/ MWh i forhold til grunnkraft.

Av Bjørn Skogtrø og Lars Haavik, Axpo Nordic Småkraftproduksjon er i sin natur sesongavhengig. Det er ikke uvanlig at under 10 prosent av totalproduk sjonen ligger i vintermånedene desember til mars, hvor prisene er høyest. Formen på produksjonsprofilen har stor innvirkning på hvilken pris man oppnår. Dersom vi sammenlig ner en småkraftprodusent med en kraftprodusent som kan produsere like mye kraft hver time, hvordan vil det slå ut i oppnådd pris? Grafen under viser produksjonen til en typisk småkraftprodusent (med stolper) og grunnkraft (med stiplet linje) på venstre akse. Snittprisen for perioden 2008–2012 (en periode som inneholder både tørr- og våtår) er vist på høyreaksen. Vi ser at produksjonen er høyest når prisen er lavest. I dette eksempelet vil en flat produksjon gi 344,01 NOK/MWh, mens småkraftprodusenten får enn oppnådd pris på 325,69 NOK/ MWh. Småkraftprodusentens

Jan Strømpris (NOK/MWh)

Feb

Mar

Konsekvensen er at ved prissikring i det finansielle markedet for termin kontrakter må man regne med et avdrag på 2 EUR/MWh (ca. 17,50 NOK/MWh) ved denne produk sjonsprofilen. I skrivende stund handles årskontrakten for 2015 på 32,60 EUR/MWh, og småkraft produsenten kan da forvente at levert pris vil ligge rundt 30,60 EUR/MWh. En annen usikkerhet er knyttet til produksjonsvolum. Den store varia sjonen i nedbør kan gjøre at produksjonen endrer seg med 25 prosent, både opp og ned fra forven tet volum. Dette trenger ikke ha stor betydning for levert pris. Men det vil ha stor betydning for inntjenin gen dersom produksjonsvolumet er lavt. Vi anbefaler alle å sikre produksjo nen, gjerne tre år om gangen, for å øke stabiliteten i inntektene. En bra periode å tenke på dette er fram mot slutten av det hydrologiske året i september, og det vanligste er da å selge hele eller deler av produksjo

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

nen til fast pris. Vindkraft produsentene er flinke til dette. De sprer også sikringene ut over tid, for å unngå å bomme på timingen. Dette er de vanligste sikrings alternativene: 1. PPA (Power Purchase Agreement): Fast pris på all produsert og levert kraft 2. Månedsprofil: Sikring av grunn kraft på månedsnivå 3. Gulv og/eller tak: Sikring med prisgulv for produksjon på månedsnivå

Økt sikring av produksjon gir mer stabile inntekter. Foto: Axpo Nordic

Okt

Nov

377,25 414,62 337,43 320,13 301,82 319,03 299,45 337,67 342,52 327,88 351,3

Des

Oppnådd pris

399,03

Grunnkraft (%) 8,33

8,33

344,01 NOK/MWh

Småkraft (%)

2,09

5,15

10,16

20,03 19,97

8,19

7,4

8,77

9,26

4,84

1,98

325,69 NOK/MWh

2,15

N R . 4 | 2014

Av Gunn Eva O. Naas. kraftanalytiker hos NEAS

Utvikling i kraftmarkedet siden sist Etter en høst med jevn stigning i prisen, har den falt igjen i september og oktober. Grafen over utviklingen i områdeprisen hittil i år viser at laveste systempris var 142,67 NOK/ MWh, i sommer. I høst hadde 2. november den laveste system Foreward-kurve prisen, med 157,8 NOK/MWh. Den lave prisen høytForeward-kurve tilsig i vassdragene, lavt forbruk som følge av mildvær, samt høy vindkraftproduksjon.

Spotprisen løftes av høyere forbruk svak oljepris er også et moment som trekker ned. Det er relativt stor enighet mellom prisene på børsen og prognosene for 400 2015. For 2016Historisk og 2017 ser vi at Prognose prognosen ligger over omsetnings 400 NordPool 350 Historisk prisen på børsen. Prognosene er Prognose NordPool 350 basert300 på de samme normalene og forventet vann-, vind- og kjerne 300 250 kraftproduksjon som markedet også ser på, men priseffekten av dette 250 200 vurderes forskjellig. Euro/MWh Euro/MWh

M AR KEDS KOM M EN TAR

Kilde: SKM Market Predictor

Kraftmarkedet fremover Kjernekraften som virker å gå klar av produksjonsproblemer, ut til å kling av Spotpris og Elsertifikatpris ser 2014 være en stabiliserende faktor denne kling av Spotpris ogNormal Elsertifikatpris 2014 vinteren. nedbør og tempe raturer over normalt i langtids varslene kan trekke prisene noe ned igjen. Utsikter til en vedvarende

Kilde: SKM Market Predictor

2015

450

NOK/MWh NOK/MWh

UTVIKLING SPOTPRISER I NORGE 2014 SPOTNO4 400 450 350 400 300 350 250 300 200 250 150 200 100 150 50 100

SYSTEM SPOTNO5 SPOTNO4 SYSTEM SPOTNO5

Kilde: SKM Market Predictor

1. januar 2014 - 1. november 2014 Kilde: SKM Market Predictor

50 1. januar 2014 - 1. november 2014

UTVIKLING AV SPOTPRIS OG ELSERTIFIKATPRIS 2014 250 250 200

500

Spotpris SKM Elsert spot

500 400

Spotpris SKM Elsert spot

400 300

200 150

300 200

150 Kilde: SKM Market Predictor

100 1. januar 2013 - 1. november 2014 100 1. januar 2013 - 1. november 2014

SM Å K R A F T N Y T T

2016

200 100

Kilde: SKM Market Predictor

100

NOK/MWh NOK/MWh

Nå er ikke natteprisen så lav lenger og det forklarer mye av økningen i døgnprisen den siste tiden. Når i til legg nedbøren avtar, temperaturene går ned, og forbruket øker, så følger prisen etter.

2013 2014 El sertifikater Grafen150viser utviklingen av prisen 2013 2014 på el sertifikater mot utviklingen i

NOK/MWh NOK/MWh

Områdene NO1, NO2 og NO5 har hatt de laveste prisene, særlig i månedsskiftet oktober/november. Laveste pris var 51,24 NOK/MWh den 28. oktober. Forskjellen i områdeprisen skyldes store forskjel ler i nedbørsmengder, som har gitt priser helt ned mot 4 øre/kWh i enkelte nattetimer. Det har slått ut i kling spotpriser i Norge 2014 - NOK/MW lave områdepriser. I tillegg har prisene generelt vært- lavere enn på kling spotpriser i Norge 2014 NOK/MW samme tid i 2013, særlig for NO1, NO2 og NO5.

200 150

01/01/2014 01/01/2014

spottprisen. Prisen på elsertifikater har holdt seg stabil hele høsten. Elsertifikatmarkedet bærer preg av lav aktivitet. Elsertifikatstatistikken for oktober viste en noe høyere sertifkattilgang enn forventet, noe som ga en kortvarig nedgang i prisene. Da kom imidlertid kjøperne på banen og prisene var raskt til bake på tidligere nivå. Prisene det siste halvåret stort sett beveget seg innenfor et bånd på 160 til 170 NOK/MWh. Det ser ut til at det skal sterke signaler til for å bryte utenfor 2015 2016 disse grensene.

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

N R . 4 | 2014

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2014

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

ENCONO RØRLEVERANDØR

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO