Nr. 1 | 2014
Organ for Småkraftforeninga
ÅRGANG 13
Tapte ALT Tor Arild Elstad mistet livsverket Knutfoss kraftverk. Byrden ble for tung å bære, da han ikke fikk elsertifikatene som flere regjeringer hadde lovet. Side 14
www.smakraftforeninga.no
Leder
Knut Olav Tveit
Optimismen blant norske småkraft entusiaster var stor da det norsk svenske sertifikatmarkedet endelig kom på plass. Først ute med god kjenning var Kvassteinåga kraftverk. Det offisielle tildelingsbrevet (bildet) henger fortsatt i glass og ramme på kontoret til Småkraftforeningas daglige leder og er sikkert behørig utstilt andre steder i kongeriket også. Men har de grønne sertifikatene innfridd de høye forventningene? Totalt sett er det utvilsomt bygd ut en god del fornybar energi, men problemet sett med norske øyne, er at det aller meste av utbyggingen kommer i Sverige. Midtveis i fjor hadde Norge bygd ut kraft med en normalproduksjon på 0,55 TWh
De problematiske sertifikatene mens svenskene lå på formidable 4,09 TWh. Årsaken er ganske enkelt bedre rammevilkår i Sverige enn i Norge. For øyeblikket representerer sertifikatordningen flere av Små kraftforeningas største nærings politiske utfordringer: Sviket: Ca. 170 småkraftverk bygd i årene 2004-2009 fikk ikke grønne sertifikater selv om de var lovet det av flere regjeringer. En del står ved en skillevei hvor de enten må invest ere mer i selskapene eller begjære oppbud/selge. De borgerlige parti ene lovet i opposisjon før valget å forsøke å finne en løsning. Nylig gjentok stortingspolitikere fra Høyre, Frp og KrF behovet for en
løsning i avisen Nationen. Det er gledelig – ikke minst fordi de tre partiene er med på å danne det parlamentariske grunnlaget for dagens regjering. Sitter på gjerdet: Rundt tre hundre småkraftkonsesjonærer avventer i dag byggestart på verket sitt. Årsaken er stor usikkerhet. Det handler om kraftpriser, nettilgang og ikke minst sertifikatpriser. Det er avgjørende at de norske og svenske myndighetene opp mot den såkalte Kontrollstasjon 2015 gjør grep som sikrer at sertifikatene betaler seg godt nok til at de faktisk utløser utbygging av ny fornybar energi. Uten hale: Grønne sertifikater forsvinner i Norge i 2020 mens
Innhold 2 4 6 8 10 12 14 16 18 19 24 26 27
Ledere Styrets side Bransjen må ta dugnadsjobb Internkontroll og forsikring Senterpartiet vil ha nytt småkraftløft Smarte grep i Usma kraftverk Småkraftverk ble økonomisk mareritt Blågul seier i elsertifikatforhandlingene Gode utsikter for LEC-prisen Program for Småkraftdagane Kraftverk i grenseland Markedskommentar Årsmøtedokumenter
SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styre: Leiar: Styremedl.:
Trond Ryslett, Austefjorden Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Geir Magnor Olsen, Storforshei Anders Stang, Rømskog Jan Bjarne Thorsnes, Balestrand
Daglig leder: Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no
2 Småkraftnytt
Redaktør: Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmar Tilleggsabonnement for medlem: 350 kr/år Bedriftsabonnement: Antall (kr/år per blad) 1 (850,-) 2–4 (600,-) 5–8 (500,-) >10 (450,-) Annonseprisar: Etter avtale Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Layout: Bolt Communication Trykk: Aktiv Trykk Opplag: 2000 ISSN: 1504-0682 Materiellfrist neste nummer: 12. mai 2014 Forsidefoto: Knut Ivar Fiskum
s venskene trapper ned over 15 år. For mange blir det et fordyrende kappløp med tiden å rekke 2020. I og med at mange i dag sitter på gjerdet kan vi få en «ketchup-effekt» hvor alt skal skje på en gang. Det kan gi dyrere, dårligere og ikke minst færre utbygginger enn vi ellers hadde fått. Derfor bør Norge gjøre som svenskene og innføre en modell som ikke stresser utbyggere og markeder unødig. Her hjemme har sertifikatene altså ikke helt innfridd i forhold til forventningene. Heldigvis er det fortsatt tid nok til å gjøre endring ene som skal til. Småkraftforeninga vil fremover delta i de politiske prosessene rundt Kontrollstasjon 2015. Vi vil også jobbe i andre relevante fora for å sikre at sertifikatene også i Norge blir den suksessen alle hadde håpet på.
Flere medlemsfordeler Flere og flere av Småkraft foreningas medlemmer har satt sine kraftverk i drift. Det endrer medlemsbehovene. Vi ser at med lemmene etterspør flere støtte tjenester opp mot daglig drift. Det er gledelig endelig å kunne melde at vårt system for intern kontroll og vedlikehold er satt i produksjon (se side 8). Nylig ble vi med i et innkjøpssamarbeid med 25 andre interesseforeninger. Her får medlemmer rabatter på alt fra leiebil, drivstoff og dekk til hotell, kontorrekvisita og boliglån. Et annet behov som nærmest sam stemt meldes inn er en felles for sikringsløsning (se side 8). Her greier vi foreløpig ikke å levere.
Bakteppet er en småkraftbransje som de siste årene har vært i sterk vekst samtidig som skadefrekven sen sett med forsikringsgivers øyne er for høy. Mange opplever at forsikringspremiene går rett i taket og blir en tyngende post i driftsregnskapet. Vi jobber fortsatt med konkrete løsninger på forsikring, men kan bare beklage at dette tar lengre tid enn vi hadde trodd. Vi kommer tilbake med informasjon på dette viktige området så snart vi har noe konkret å fortelle. Den komplette listen over medlemsfordeler finner du på nettsidene våre under menyvalget «Om foreninga».
Kabelbane – rørgatebygging mv. AST Entreprenør AS har i 2013 anskaffet et mobilt kabelbane-/ taubanesystem. Kabelbanen kan brukes i ulike terreng, fra flate områder til bratte skråninger/ fjellsider med minimale terrenginngrep som f.eks. bygging av tilkomstveier o.l. Systemet er anvendelig til ulike arbeidsoppgaver f.eks. bygging av broer, demninger og rørgater. Systemet består av standard komponenter og kan monteres /demonteres og tilpasses til de ulike arbeidsoppgaver/anleggsområder. AST Entreprenør AS har med suksess bl.a. brukt kabelbanesystemet ved byggingen av rørgatene ved Riksheim Kraftstasjon i Sykkylven. Referanse: Brødrene Dahl avd. Ålesund.
Kontakt oss: Tlf: 63 98 10 90 E-post: firma@asten.no Mer informasjon finner du her:
www.asten.no
Nr 1 | 2014
3
Styrets side
Etter nokre år i småkraftbransjen har eg opplevd både gode og dårlige tider. Etter ein opptur i 1997/98 så stoppa det opp i 2000, utlånsrentene over på 10 % og kraftprisen låg på 10 – 12 øre/kWh, kunne nesten ikkje bli verre. I 2003 kom det ein opptur og åra i ettertid gjekk kraftprisane til himmels, langt over det forventa. Utlånsrenta gjekk rett i kjelleren, heldigvis er den blitt værande i der, det har berga småkraftnæringa fram til no. I kjølvatnet av desse gode åra har det vore ei utrulig utvikling, fra prøv og feil til gode tekniske løys inger. Tidene vi er inne i no vil gå over, det ser litt mørkt ut i hori sonten, etter tegningane som vart laga for nokre år sidan skulle hori sonten vere betydelig lysare. Vi har opplevd at bobler har sprukke, det er da ein må tenke langsiktig. Tida går og ting skjer, energien fra små kraftverk er fremdeles den rimelig aste nye e nergien i kraftmarked. Vi er inne i ei periode med tung politisk innblanding i eit tidligare velfungerende kraftmarkedet, det gjelder både Norden og store deler av Europa. Stor politisk innblanding i kraftmarkedet i kombinasjon med økonomiske nedgangstider i Europa har fått konsekvenser. Litt betenke lig at hovedmålet er å gjennomføre dei politiske målsetningane om 25,6 TWh ny kraft i Norge/ Sverige sjølv om markedet for den nye krafta er
4 Småkraftnytt
Småkraftnæringa i trongare tider – Tenk langsiktig borte vekk like etter at den politiske prosessen var ferdig. Oversubsidiert fornybar kraft ski plermarkedsmekanismene, solceller og vindkraft utløyser balanse problemer i Europa som igjen får store følger den som skal lage rein kraft av smeltevatnet i Norge.
“
Tidene vi er inne i no vil gå over. Energien fra små kraftverk er fremdeles den rimeligaste nye energien i kraftmarked.
Småkraftforeninga fekk i 2013 inn sine kjeppheste i programma til dei fleste politiske parti på Stortinget. Dei raudgrønne stod på sitt i energi politikken og enda i opposisjon, vel fortjent sett fra ein småkrafteigar sin ståstad. Småkraftnæringa vart høyrd, store viktige saker som kan bety vere eller ikkje vere for mange skal avgjerast i nær framtid. Fleire bransjer og interessegrupper har siste tida opp levd at regjeringa har oppfølgt sine valgløfter, i Småkraftforeninga arbeider vi iherdig for komme i mål med våre saker. Etter kvart som fleire og fleire av medlemmene sine kraftverk har kome drift er det behov for god informasjon og avtaler på ting rundt drift av kraftverk. Småkraft foreninga har gjort gode avtaler på dette. Ikkje det at alle medlemmene benytter seg av dei, men slike avtaler er med å sette standarden på pro senter og marginer for bransjen. Hadde ikkje Småkraftforeninga hatt slike avtaler hadde kostnaden med å
Søyla med fordeling av elsertifikat ser mest ut som ein høgreist kar i gult og blått med ei lita raud nissehue på toppen.
drifte kraftverket vore betydelig høgre, med store utslag på botnlinja for den enkelte. Det er store utfordringer i vente, kontrollstasjon 2015, Elsertifikat og 01.01.2004, Reiten utvalget sin stra tegi bli presentert i 30. april, Nasjonalbudsjett og grunn renteskatten til hausten. Regjeringa skal omsider legge fram eiga Energi melding i 2015. Tida med usikre rammevilkår skal takast knekken på seier olje- og energiminister Tord Lien. Det dukkar opp stadig meir infor masjon om tidenes argaste «Svenskehandel». Det kjem fram at Svenskane la til rette forholda for sine produsenter og Norge straffa produsentane sine når dei nasjonale overgangsreglene i elsertifikatsaka vart laga. Søyla med fordeling av elsertifikat mellom Norge og Sverige blir meir og meir komisk, ser mest ut som ein
“
I tidenes argaste «Svenskehandel» la svenskane til rette forholda for sine produsenter, mens Norge straffa produsentane sine når dei nasjonale over gangsreglene i elsertifikat saka vart laga.
høgreist kar i gult og blått med ei lita raud nissehue på toppen. Det verste med søyla er at nissehua blir nesten usynlig om nokre år. Den lange vinteren er over og det ser ut som vinnarane av valget i haust greier å gjennomføre lovnadane sine i praktisk politikk. Trond Ryslett Styreleder i Småkraftforeninga
Sertifikatprisen har fått et løft Elsertifikatpri sen har i tiden etter 11. februar flatet ut på et høyere prisnivå. Elsertifikatrap portene fra NVE og Energimyn Peter Chudi. digheten ga Foto: SKM nemlig føringer for å redusere sertifikatover skuddet. Spotprisen for elsertifi kater steg umiddelbart fra snaue 17 øre/kWh til 19 øre/kWh. Etter to uker ligger spotprisen fortsatt over 18 øre/kWh. – Hele sertifikatkurven har nå stabili sert på et nivå omlag 1,5 øre høyere enn før rapportene ble lagt fem, sier elsertifikatmegler Peter Chudi hos Svensk Kraft mäkling.
Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper www.consilio.no
Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!
APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.no · www.aps-sales.no Et selskap i Group
Nr 1 | 2014
5
Bransjen må løfte i flokk Lav kraftpris, lite lånevillige banker og stadig skjerpede miljøkrav fra NVE gjør det stadig vanskeligere å bygge nye småkraftverk, mener salgssjef Eivind Tvedt hos Energi Teknikk. – Strømprisen er det svært lite vi kan gjøre noe med. Men innstram mingen i finansiering av småkraft verk er politikerskapt, med de skjerpede kravene til egenkapital i bankene, hevder han.
– I 2005 ble rundt 70 prosent av småkraftverkene bygget av grunn eiere og 30 prosent av kraftselskap ene. Nå er det motsatt, med rundt 30 prosent grunneiere og 70 prosent profesjonelle utbyggere, sier han.
Færre nye prosjekter rammer også leverandørene. Det blir stadig tyngre å holde hodet over vann. I løpet av de siste årene har både Hydroenergi, Rovas, Kap Horn og Marintech forsvunnet.
Krever mer papir Enkelte onde tunger vil ha det til at alt som er blitt tungt og vanskelig skyldes NVE. Påstanden om at «NVE har byttet ut ingeniørene sine med naturforvaltere», er det mange som målbærer. Men Tvedt vil ikke gå god for en slik fremstilling: – Nei, det blir for flåsete.
– Hos oss har vi redusert antall ansatte fra 26 til 16. De vi mister går rett inn i offshorebransjen – og er borte for godt. Vi klarer ikke å ta opp konkurransen med lønnsnivået i Nordsjøen, sier Tvedt. Færre bønder bygger Entreprenørene i registrerer også at stadig færre grunneiere velger å bygge ut i egen regi. Ifølge Arild Klette Steinsvik, som er markeds ansvarlig hos Energi Teknikk, står det profesjonelle utbyggerne bak de fleste av dagens prosjekter.
Ni av ti utbyggere sitter på gjerdet Bare 35 av 331 små kraftprosjekter som hadde utbyggingstillatelse, var under bygging ved årsskiftet, viser NVEs årsstatistikk for 2013. Ifølge oversikten falt antall småkraftverk satt i drift fra 46 i 2012 til bare 31 i fjor. Ved inngangen til 2014 viste NVE register at det forelå 296 utbyggingstillatelser som ikke var tatt i bruk. Antallet var nøyaktig det samme som ved inngangen til 2013.
6 Småkraftnytt
Han mener slike påstander må betraktes som et uttrykk for frustra sjon, som følge av en betydelig inn stramming av rammebetingelsene for småkraftverk, opp igjennom årene. – Sånn sett har NVE bidratt til å skape en gullgruve for konsulentene. Nå er det stort sett bare konsulent bransjen som går godt, innenfor småkraftnæringen. Etter at grunn
Eivind Tvedt hos Energi Teknikk medgir at det er tøffe tider i småkraftbransjen. Foto: Energi Teknikk
eierne har brukt opp det meste av egenkapitalen sin på utredninger og rapporter, er de ikke lenger i stand til å få finansiert utbyggingen. – Utnytt kortreist strøm Eivind Tvedt mener småkraftutbyg gere må tenke nytt, sammen med andre lokale næringsdrivende, for å utnytte fordelene med nærprodusert kraft. – Bedrifter som kan nyttiggjøre seg kraften der den blir produsert, slipper linjeleie. De får strøm til halv pris – noe som kan bidra til å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser, sier Tvedt, og peker på lokal matfored ling som én mulighet.
Småkraftstatistikk 2013 Kategori
2012
2013
(endring i %)
Til behandling
859
807
(-6,1)
Gitt konsesjon eller fritak Endelig avslag Kraftverk satt i drift Under bygging Gitt tillatelse, ikke igangsatt
125 55 46 33 296
103 45 31 35 296
(-17,9) (-18,2) (-32,6) (+6,1) (uendret)
Kilde: NVE. Tallmaterialet omfatter alle saker hos NVE, fylkeskommunen og OED.
Nr 1 | 2014
7
Sikrer internkontroll og kvalitetsarbeid Slik ser første versjon av Småkraft foreningas splitter nye IK- og kvalitetssystem for medlemsverk ut. Nærmere presentasjon kommer på Småkraftdagane. Fokus vil i første omgang ligge på oppfølging av offentlige krav og påbud fra NVE, DSB og Arbeidstilsynet. Data systemet benytter servere plassert i fjell, for å sikre at opplysninger ikke går tapt. De som vil vite mer kan kontakte vår prosjektleder Terje Engvik på terje@smakraftforeninga. no eller på 975 17 111.
Forsikringen tar tid Arbeidet med å etablere en kraftverksforsikring for medlemmer i Småkraftforeninga tar mer tid enn forutsatt. Som kjent la foreninga ut rundt 100 medlemsverk på anbud i fjor høst. – Foreløpig er vi ikke kommet i mål. Vi jobber med konkrete løsninger, men dette har dessverre ennå ikke gitt konkrete resultater for medlem mene, sier daglig leder i Småkraft foreninga Knut Olav Tveit. De siste årene har veldig mange småkrafteiere opplevd formidable
8 Småkraftnytt
prisøkninger på forsikring og det er dette som er bakgrunnen for medlemsønsket om å etablere en egen forsikringsordning via foreninga. – Forsikringsselskapene opplever at skadefrekvensen er for høy sett opp mot inntjeningen. Samtidig ser vi at selskapene ikke skiller i tilstrekke lige grad mellom ulike verk og kan skje skjærer alle over en kam. Både teknisk løsning og interne kontrollog driftsrutiner har mye å si for hvor skadeutsatt et kraftverk egentlig er, sier Tveit. Han sier at arbeidet med å få på plass et medlemssystem for Intern
kontroll og kvalitet (se over) kan sees i sammenheng med forsikring. – Med gode og dokumenterbare interne rutiner vil det være enklere å argumentere for en fornuftig prising av forsikringen. Fremover tror jeg også det enkelte verk bør gjøre en vurdering av forsikringsbeløpets størrelse, egenandel og karenstid ved driftsavbrudd. Alt dette er fak torer som i stor grad vil påvirke pri sen på forsikringen. Endringer her vil selvsagt flytte risiko mellom partene så det er viktig å tenke nøye gjennom eventuelle justeringer før de iverksettes, sier han.
KRAFTSEMINARET 2014 Grette gjentar suksessen fra tidligere og har gleden av å invitere til Kraftseminaret 2014 den 8. og 9. mai. Seminaret vil blant annet gjennomgå følgende temaer: • • • • • • • • •
Status på konsesjonsbehandlinger - særlig om søknader sendt etter 2013 Nettilknytning - utfordringer i bransjen Troms Kraft-granskingen Elektromekanisk utstyr - hvilken kontrakt bør man bruke, og hva skjer med Kolemo? Fallrettserstatning og dagens utmålingsprinsipper Kontrakter med utenlandske entreprenører/leverandører - utfordringer og risiko Hvordan vil skifergassrevolusjonen i USA påvirke det europeiske kraftmarkedet? Er småkraft en klimaløsning? Nytt på energirettens område
I tillegg til Grettes egne foredragsholdere kommer blant annet Lars Haltbrekken fra Norges Naturvernforbund, Bjørn Carlsen fra Pareto Securities og Cato Zahl Pedersen.
Påmelding på grette.no/kraftseminaret
Nr 1 | 2014
Advokatfirmaet Grette DA | Filipstad Brygge 2, Oslo | tlf.: 22 34 00 00 | www.grette.no
9
Sp vil ha nytt småkraftløft Sp skulle gjerne sett at alle småkraftverkene bygd fra og med 2004 kom med i elsertifikatordningen. Nå ser det ut til at det lar seg løse. Det er stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) glad for. – Det var en stor seier for Senter partiet å få småkraften inn i elserti fikatavtalen med Sverige, til tross for at det ikke lå inne i regjerings plattformen. Vi skulle likevel ikke satt oss i den situasjonen vi gjorde med overgangsordningen, sier Senterpartiets medlem i Stortingets energi- og miljøkomité.
– Vi skulle ikke satt oss i den situasjonen vi gjorde med overgangsordningen, medgir Senterpartiets medlem av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Geir Pollestad. Foto: privat
Nå lover Frp at de utelatte småkraft verkene enten skal tas inn i elsertifi katordningen, eller få en annen kompensasjonsløsning. All småkraft skal med Pollestad tror det kommer en egen kompensasjonsordning, slik Frp har antydet. En egen, norsk løsning er det enkleste å gjennomføre, påpeker Pollestad, som likevel understreker at forhandlingsbordet må forsøkes først. – Selv om det er lite trolig at vi vil få får aksept for å ta inn produksjon som allerede er bygd, så er det helt opp til partene om de vil refor handle avtalen. Utgangspunktet må uansett være full kompensasjon, i tråd med det flertallspartiene sa i opposisjon. Må kutte fossil energibruk Norge er i ferd med å nå målet om økt fornybar kraftproduksjon. Dette, sammen med sviktende etter spørsel i Europa, har gitt lavere kraftpriser. – Det har aldri vært noe mål i seg selv å produsere mer energi. Målet har hele tiden været å legge om til mer fornybart forbruk. Økt forbruk av fornybar energi innebærer at installasjonene i Nordsjøen tar i
10 Småkraftnytt
bruk mer kraft fra land. Er det noe sted som er egnet for dette så er det Utsirahøyden, påpeker Pollestad. I tillegg til mer elektrisitet til Nord sjøen fra land, ser han transports ektoren og eksportmuligheten til Europa som de viktigste avtakerne av mer fornybar energi. Vernede vassdrag Sp åpner for småkraftutbygging i vernede vassdrag, når det kan skje i tråd med verneverdiene. – Disse mulighetene har ligget der hele tiden, men NVE har valgt de enkle søknadene først. De vernede vassdragene har havnet nederst i bunken. Vi må begynne å se på disse søknadene nå. Det er først og fremst sideelvene som er aktuelle for utbygging. Av en eller annen grunn er de pålagt ulike størrelsesbegrensninger, fra 1 til 3 MW. Pollestad tror et flertall på Stortinget kan endre dette: – Det er ikke størrelsen på kraftverket som avgjør størrelsen på inngrepet. Det
må være bedre å måle selv inngrepet mot verneverdiene. Avskrivninger og «hale» Senterpartiets medlem i Stortingets energi- og miljøkomité er åpen for å se på en endring av avskrivingssat sene for sertifikatberettiget produk sjon, slik bransjen har foreslått for vindkraft. – Vi vil forfølge saken videre. En forutsetning for dette er at vi må få en teknologinøytral ordning, noe som innebærer at sertifikatberettiget småkraft også blir inkludert, sier Pollestad, som er usikker på om det vil være riktig å innføre en sertifi kathale for verk bygd etter 2020. – Det er viktig å ha en sluttdato for å unngå at utbyggerne blir sittende på gjerdet. Vi må komme raskt i gang med mange utbygginger for at vi skal unngå en voldsom ketsjupeffekt inn mot 2020. Hvis dette viser seg å bli helt håpløst, vil Senterpartiet være åpen for å se på en endring, sier Pollestad.
Alle produkt frå ein leverandør! Benytt fordelane dine som medlem i Småkraftforeininga, og velg NEAS som din partner. Vi tilbyr avtalar innanfor følgjande område:
yr Vi tilb ! C E L å s og
• Omsetning • Elsertifikat • Opprinnelsesgarantiar/LEC NEAS hjelper deg som småkraftprodusent å utnytte moglegheitene til gode ekstrainntekter, no også innanfor LEC-ordninga. Våre profesjonelle medarbeidarar tek hand om søknadsarbeidet for deg, og følgjer deg tett i heile prosessen. Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Kontaktpersonar i Handelsavdelinga i NEAS: Turid H. Sevaldsen – tel. 992 81 504, turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem – tel. 907 91 926, borgnyt@neas.mr.no
Nr 1 | 2014
11
Millionbesparelse på smart rørgate Usma kraftverk i Selbu kommune sparte betydelige kostnader på å redusere antall vinkler i den langstrakte rørgaten ned til kraftstasjonen. – Vi brukte lang tid på å finne den beste traséen, og er veldig godt for nøyd med resultatet, sier prosjekte ringsleder Arild Høydal, hos Sweco i Trondheim.
Arild Høydals rørgatevri var svært lønnsom for Usma kraftverk. Foto: Capucine Thomas-Lepine
Usma er det småkraftverket i Norge med den lengste rørgaten. Det ned gravde røret er 5,5 kilometer langt og utgjør en tredel av kostnadene i prosjektet. Sparte på vinkelpunktene Ved å legge røret i krappere kurver enn det som har vært vanlig, ble rørgaten rimeligere enn antatt. – Vi klarte å redusere antall vinkel punkt fra 22 til 8 ved å tillate en vinkelendring på inntil 2 grader i hver muffe, og sparte dermed inn rundt én million kroner, forteller Høydal. Hvert vinkepunkt har en totalkost nad på om lag 100.000 kroner. – Ved å legge rørgaten i kurver, og i ytterste tilfelle skråkappe spissenden og bruke kortere rør, kunne vi spare inn store deler av denne kostnaden, forklarer Høydal videre. Omprosjektert inntaksdam Bygging av inntaksdammen i Usma, opprinnelig planlagt som en 8 meter høy platedam, skulle også by på utfordringer. Ettersom det var usi kre grunnforhold på den ene siden, ble det utført en seismisk undesø
12 Småkraftnytt
kelse. Den viste at det var to til fire meter ned til berg, og at det skulle være mulig å fundamentere dam men på berg langs hele profilen. Men da damarbeidet skulle ta til, viste det seg at berget tok en helt annen retning enn hva seismikken ville ha det til. – Da måtte vi brått omprosjektere den ene siden av dammen. Vi måtte komme med en ny damløsning, og hadde heldigvis erfaring fra lig nende problemstillinger tidligere, forteller Høydal. Støpte på morenerygg Inntakskonstruksjonen og den ene siden av dammen ble støpt på berg, som planlagt. På den andre siden ble det prosjek tert en fyllingsdam med tettekjerne av betong. I løsmasseryggen viste det seg å være fast og fin morene som det gikk an å støpe på. Tette
kjernen av betong ble fundamentert på jomfruelig morenemassene, og det ble fylt rundt med komprimerte morenemasser og tunnelstein. Hovedaksjonær Trønderenergi Kraft sto ansvarlig for småkraftprosjektet, som ble gjennomført innenfor investeringsrammen på 159 millio ner kroner. Med en års produksjon på 38 GWh tilsvarer det en utbyg gingspris på 4,2 kroner/kWh.
Usma kraftverk Byggeår: 2013 Fallhøyde: 288 m Turbintype: Pelton Installert effekt: 9,98 MW Årsproduksjon: 38 GWh Eiere: Trønderenergi (80 %) Usma-Gardåa elveeierlag (20 %)
Unik kunnskap gir unike resultater! Markedskraft har forvaltet LEC for Småkraftforeningas medlemmer siden 2005. Vi bruker vår unike markedskompetanse til å sørge for at kraftverkseier får maksimalt ut av hver eneste produserte kilowattime. Vi gir småkrafteiere mulighet til å opptre i markedene på en måte som ellers er forbeholdt de større aktørene i bransjen. Det gir unike resultater! I samarbeid med lokale e-verk tilbyr vi også fysisk og finansiell krafthandel. Markedskraft er blant Europas største uavhengige leverandører av energirelaterte tjenester i kraftmarkedet. Vi analyserer, prognoserer og forvalter kraftporteføljer, CO2-kvoter, elsertifikater, opprinnelsesgarantier og LECs på vegne av våre kunder. Kundene er kraftleverandører, kraftprodusenter, industri, offentlig forvaltning, krafthandlere og investorer. Selskapet har hovedkontor i Arendal, og har gjennom snart 20 år bygget opp avansert markedskompetanse som er unik og verdifull for nordiske og europeiske kraftaktører.
Føler seg sviktet av de rødgrønne:
Må ta farvel med Knutfoss Her tar bonde Tor Arild Elstad farvel med Knutfoss kraftverk. Uten inntektene fra elsertifikatene som han var lovet fra flere regjeringer, ble det umulig å beholde livsverket. For å komme videre i livet selger han også deler av slektsgården. Med over 50 millioner kroner i gjeld hadde ikke Tor Arild Elstad og de andre grunneierne noe annet valg enn å kvitte seg med Knutfoss kraftverk. Foto: Knut Ivar Fiskum
Etter nesten femten års innsats er fasiten for Knutfoss trist lesning. Verket med en årsproduksjon på 16 GWh var teknisk konkurs med over 50 millioner kroner i gjeld. Elstad og de andre grunneierne hadde ikke annet valg enn å kaste inn hånd kleet. – Vi startet vel i 1996 med å under søke mulighetene for å bygge, siden gikk det slag i slag. Det er umulig å si hvor mye arbeid som er lagt ned men det er nok mye. Meningen var å utnytte gårdens ressurser bedre samt å få flere ben å stå på, tømmer prisene begynte også å bli dårligere så nytenkning måtte til, sier han. Fikk ikke elsertifikater Optimismen ble fort snudd til for tvilelse da den rødgrønne regjerin
14 Småkraftnytt
gen valgte ikke å innfri tidligere løf ter om å gi grønne sertifikater til Knutfoss og andre småkraftverk bygd mellom 2004 og 2009. – Sertifikatene er hovedårsaken til at vi måtte selge. Per dags dato er tapet på dette rundt 10 millioner kroner. Hadde vi hatt sertifikater hadde vi ikke trengt å selge. Det hadde uan sett ikke blitt veldig stort overskudd, men vi hadde berget oss, sier han. Lav strømpris, kalde vintre og høye byggekostnader bidro også de siste to årene til dårligere resultat, påpe ker Elstad, som ikke legger skjul på at han føler seg ført bak lyset. Skuffet over Sp – Ja i høyeste grad. Det er jo venstre siden i politikken som har sviktet
her. Jeg minner om at alt i utgangs punktet var klart for sertifikat markedet da den rødgrønne regje ringen tok over men de gikk ikke for avtalen som de borgerlige hadde jobbet fram med svenskene. Jeg er nok mest skuffet over Sp, som skal være bondens parti. Elstad har selv vært politisk aktiv i Høyre og har gjort seg noen reflek sjoner i etterkant av kraftsatsningen som ble et offer for det næringslivet kaller «politisk risiko». – Tja min lærdom er at løfter ikke er verdt noen ting. Når man samtidig ser at enkelte partier gjør hva som helst bare for å komme til makten, så kan man undres, sier han med klar adresse til Senterpartiet.
Slektsgården i fare For Elstad har kraftsatsningen gitt mange negative konsekvenser. Den 400 år gamle slektsgården står i fare. Årsakene er sammensatte, men også her spiller den mislykkede Knut foss-satsningen en rolle. – Jeg trodde jo at alt skulle gå greit så jeg investerte mye i gården i mange år med tanke på at driftsinn tekter, fallrettsleie og utbytte av aksjer skulle finansiere dette. Slik gikk det ikke. Ettersom jeg nå er bortimot 100 prosent ufør og har hatt fire ryggoperasjoner de siste ni årene, er ikke inntekten høy nok til å forsvare disse investeringene. Jeg må nok selge unna deler av eller hele eiendommen. Det blir vel skatte systemet som avgjør hvordan utfal let her blir. Vi jobber med å sjekke ting ut, sier han. Om han må selge hele eller bare deler av gården Elstad er det likevel
Kraftverket skulle bidra til en trygg økonomi for slektsgården. Nå må Tor Arild Elstad kvitte seg med det som utviklet seg til å bli et gedigent tapsprosjekt. Foto: Knut Ivar Fiskum
et dramatisk utfall for ham person lig. Den gamle gården består i dag av 5500 mål med produktiv skog, mesteparten i hogstklasse 2,3 og 4. Den har også 3 kilometer laksevald i Namsen, sammen med de andre Elstadgårdene. 220 mål beite er leid ut til naboen.
– Jeg vil nok uansett ikke være noen gründer framover, sier han, selv om muligheten absolutt er til stede.
Orker ikke nytt kraftprosjekt Hvordan Tor Arild Elstads liv blir fremover vil tiden vise, men håpet er å sitte igjen med en gjeldfri gård til slutt.
– Det blir ingen utbygging i min regi. Jeg orker rett og slett ikke, sier Elstad.
Sammen med en nabo har han et kraftprosjekt på 2,3 GWh som alle rede er godkjent uten konsesjons behandling for flere år siden.
Nr 1 | 2014
15
Grelle utslag av ulike elsertifikatreglene:
Får gull i Sverige, gråstein i Norge Mens svenske kraftverk får elsertifikater for gammel kraftproduksjon pakket inn i nye klær, ser ikke norske småkrafteiere snurten av et eneste av elsertifikatene de var lovet. Svenske Jämtkraft har utsikter til å tjene over én milliard kroner på elsertifikater de neste 15 årene, etter å ha utvidet et gammelt kraftverk med 10 GWh. Småkraftprodusent Anders Kiær i Stor-Elvdal konstaterer at han ikke får noe, etter å ha bygd ut 30 GWh. Han er provosert over forskjellsbe handlingen av de norske og svenske kraftprodusentene. – Hadde vi fått benytte de svenske overgangsreglene, ville vi fått elser tifikater for en årsproduksjon på 30 GWh ny vannkraft. Det er tre gan ger så mye som økningen i Hissmo fors. Men vi får ingenting, påpeker han. Svensk genistrek Da det svenske kraftselskapet Jämt kraft utvidet vannkraftproduksjo nen sin med 10 GWh rett før jul, ble eierne belønnet med elsertifikater for 320 GWh, som er årsproduksjo nen i nye Hissmofors kraftverk. Det nye kraftverket erstatter et gam melt som produserte 310 GWh. Selv om økningen bare utgjør 10 GWh, får Jämtkraft elsertifikater for hele produksjonen i det nye anlegget – noe som er helt i tråd med de svenske overgangsreglene.
16 Småkraftnytt
Anders Kiær er vanligvis en blid mann, men smilet forsvinner raskt når han får spørsmål om politikernes behandling av småkraftbransjen. Foto: Kjell Åge Fredheim
Norsk nisselue Anders Kiær er en av nærmere 170 norske småkraftprodusenter som ble utestengt fra elsertifikatmarkedet, etter at de norske overgangsreglene ble endret i forhold til de løftene som var gitt. For hans del betyr fra vær av elsertifikater – og lave kraft priser – at han må drøye utbyggin gen av tre nye småkraftverk han har fått godkjent. – Usikkerhet i markedet kan jeg leve med. Det er en risiko som kan håndteres gjennom ulike sikringsin strumenter. Det er langt verre med den politiske risikoen, for den kan du ikke forsikre deg mot, sier Kiær. Han hadde gjerne sett at det hadde vært en bred politisk konsensus i næringspolitikken, slik at småkraft næringen kunne fått et stabilt ram meverk.
Betaler oppkjøp i Troms Etter en produksjonsutvidelse på 10 GWh I Hissmofors vil Jämtkraft vil motta elsertifikater for over én milliard kroner de neste 15 årene (med en sertifikatpris på 225 kroner/MWh eller mer). Dette tilsvarer nesten hele kjøpesummen, som det svenske selskapet måtte ut med, for en tredel av Troms Kraftforsyning og Energis års produksjon på 1,2 TWh.
– Vi er rundlurt av svenskene Overgangsreglene i Sverige har gitt langt større elsertifikat gevinst for utbyggere der, enn overgangsreglene har gjort i Norge. – Nå i ettertid ser vi at mens Sverige har lagt alt best mulig til rette for sine kraftprodusenter, har myndig hetene i Norge gjort det de kunne for at så få som mulig skulle komme med i overgangsordningen, sier Småkraftforeningas styreleder Trond Ryslett. Han stiller seg tvilende til at den rødgrønne regjeringen kan ha for stått virkningen av betingelsene i avtalen med svenskene om. Han synes det virker som den norske forhandlingsdelegasjonen
ikke har hatt begreper om hva de holdt på med. Burde vært gransket – Denne saken burde vært gransket opp mot den informasjonen som den rødgrønne regjeringen i si tid kom med til Stortinget, mener Ryslett. Han viser til at Sverige sikret seg retten til å fortsette med sin rund håndede gaveutdeling av sertifikater til oppussing av kraftverk, uten krav om levering av ny produksjon. Dette står i en grell kontrast til sitasjonen i Norge, understreker han. Vil ha sertifikathale I Sverige vil sertifikattildelingen til nye produksjonsanlegg trappes ned over en 15 årsperiode etter 2020, mens det i Norge vil være bom stopp
Svensk overskudd, norsk underskudd Sveriges IT- og energiminister Anna-Karin Hatt kan konstatere at den svenske overgangsordningen har gitt langt flere elsertifikater enn forventet, olje- og energiminister Tord Lien må fastslå at den norske overgangsordningen langt ifra har utløst så mange elsertifikater som man trodde. Etterspørselen etter elsertifikater i Norge kan derfor reduseres med 1 TWh i året, mens den svenske etterspørselen må heves med 8 TWh i året. Dette går frem av NVE og Energimyndighetens forslag til endringer i den norsk-svenske elsertifikatordningen, som skal tre i kraft 1. januar 2016. Nye estimater viser at det ligger an til et overskudd på 61 millioner elsertifikater frem til 2035. Det betyr at den samlede sertifikatetterspørselen i Norge og Sverige må økes med 7 TWh hvert år, fra 2016–2019.
for nye anlegge etter 31. desember 2020. Dette får store konsekvenser for den som skal finansiere ny energi med krav til økt egenkapital og det innebærer også større usikkerhet for leverandørindustrien, påpeker Ryslett. – 170 norske småkraftverk som fak tisk har tilført markedet ny klima vennlig kraft – attpåtil under løfte om elsertifikater – har ikke fått så mye som en øre i kompensasjon for politikernes brutte løfter. Dette er en av skjevhetene som må rettes opp, når de norske og svenske myndig hetene nå skal gå igjennom og justere elsertifikatsystemet, sier styrelederen i Småkraftforeninga.
Ta kontakt for en uforpliktende prat på Småkraftdagene
RÅDGIVER INNEN SMÅKRAFT Krafthuset Melbye gir finansielle råd til småkraftverk: • Verdivurderinger • Finansieringsråd • Kontantstrømsanalyser • Analyse, strategi og transaksjoner • Kraft- og fallrettigheter
WWW.KRAFTHUSET.NO | TELEFON 484 00 476
Nr 1 | 2014
17
LEC-prisen videre opp Markedet for opprinnelses merket strøm i Europa skuffer foreløpig, men LEC er et lyspunkt for småkraft produsenter. Opprinnelsesgarantier fra fornybar kraft i Europa synes å ha gode utsikter for prisoppgang på litt lengre sikt – på tross av et par år med skuffende priser, fremholder Markedskraft. EU vurderer blant annet å innføre et direktiv som gir de større bedriftene i EU krav om å rapportere energi forbruk og tilknyttede klimautslipp, der opprinnelsesgarantier kan bli et viktig instrument for å dokumentere at bedriftene tar samfunnsansvar. – Dersom direktivet fører til at bruk av opprinnelsesgarantier blir en del av rapporteringen for disse selskap ene, kan vi fort se en økende etter spørsel som vil slå ut i høyere priser på litt lengre sikt, sier portefølje forvalter Lars Olav Hofgaard- Espeland hos Markedskraft. I tillegg blir stadig flere land med i det europeiske systemet for opprinnelsesgarantier. Selv om dette kan slå ut i økt tilbud på kort sikt, vil det utvikle en betydelig etter spørselsvekst. Robust ordning – Småkraftprodusenter som selger LEC-sertifikater til Storbritannia kan regne med at prisene vil holde seg på den siste tids høyere nivåer og muligens komme litt opp, sier porte føljeforvalteren hos Markedskraft. Verdien av LEC-sertifikater vil uan sett opprettholdes, mener han. Den britiske LEC-ordningen har nemlig
18 Småkraftnytt
Fornybar kraft, enten den kommer fra vindkraft eller småkraft, har fremtiden for seg, mener Lars Olav Hofgaard-Espeland hos Markedskraft. Foto: Urban Eklund
en underliggende prisdriver i form av et fast skattefritak, som justeres opp hvert år i takt med inflasjonen. I tillegg har nye reformer i det britiske kraftmarkedet trukket inn nye a ktører som er interessert i å kjøpe LEC. – Kontinentale aktører som er aktive i Storbritannia tar nå posisjoner i LEC-markedet også. Dette slår positivt ut for selgere av LEC- sertifikater, påpeker Hofgaard- Espeland. Storbritannia har avgift på ikke-for nybart strømforbruk, såkalt Climate Change Levy (CCL). De som kan dokumentere at de har dekket opp strømforbruket sitt med LEC- sertifikater (Levy Exemption Certificates) slipper avgift. Det er avgiftsfradraget som gjør LEC- sertifikater attraktive for britiske strømforbrukere. Den særegne ordningen forutsetter at «LEC-kraften» blir fysisk levert inn på det britiske sentralnettet. LEC er basert på fornybar strøm fra
flere energikilder. Når det gjelder vannkraft er det bare strøm fra små kraftverk (under 10 MW) som er godkjent. Ser fortsatt høye priser – Ettersom CCL-satsen økes år for år, er det all grunn til å tro at også prisen på LEC-sertifikatene vil stige, sier porteføljeforvalteren hos Markedskraft. LEC-fortjenesten til norske små kraftprodusenter ligger nå i over kant av 15 kroner/MWh. Dersom utviklingen fortsetter er fortjenesten ventet å nå 20 kroner/MWh i løpet av noen få år. – Det ligger en viss begrensning i transportkapasiteten til Storbritan nia. Men dette er ikke en faktor som er av kritisk betydning på kort sikt, sier Hofgaard-Espeland. Småkraftforeninga har på vegne av sine medlemmer inngått en fordelsavtale med Markedskraft om salg av LEC-sertifikater.
Velkommen til Småkraftdagane 2013 I år samler vi bransjen på Rica Hell Hotel, på Værnes utenfor Trondheim fra 18. til 20. mars.
Både for utbyggere og leverandører er det er usikre, men spennende tider. Lave kraftpriser og dårlig uttelling gjennom elsertifikatordningen har lagt en demper på utbyggingen av nye småkraftverk.
NVE-dagen
Men nå varsler flertallspartiene på Stortinget at de har til hensikt å rette opp den uretten som ble begått, da nærmere 170 norske småkraftverk ble utestengt fra elsertifikatsystemet.
10.00 Velkommen
Samtidig legger myndigheten opp til å øke etterspørse len etter elsertifikater, noe som forhåpentlig vil bidra til å løfte sertifikatprisen. Da vil forhåpentlig flere utbyg gere se seg tjent med å hoppe ned fra gjerdet og sette i gang med å realisere prosjektene sine. Nettopp det å få fart på utbyggingen, blir også tema for den store småkraftdebatten onsdag ettermiddag. Småkraftmessen er også en sentral møteplass for utbyg gere og leverandører. Her står utstillerne klar til å vise frem de siste innen utstyr og teknologi, og presentere gode løsninger og tjenester for næringen.
Program tirsdag 18. mars 10.15
Turbiner – virkningsgrad og slukeevne Vannkraftlaboratoriet, NTNU
11.00
Nettutvikling – Hvor og når kan en forvente bedre kapasitet fremover? Nettseksjonen, NVE
11.30
Elsertifikater – Kontrollstasjon og fastsettelse av ny kvotekurve Seksjon for fornybar energi, NVE
12.00 Pause 12.15
Den forunderlige ålen – en vandring fra Aristoteles til Saragossohavet Eva B. Thorstad, Norsk institutt for naturforskning
13.00 Lunsj 14.00
Behandling av skred- og rasfare i konsesjonssøknaden Konsesjonsavdelingen, NVE
Vi gleder oss til engasjerende, utviklende og sosiale dager på Rica Hell Hotel!
14.30
Hvordan forebygge og reparerer skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning
Småkraftforeninga
15.15 Pause 15.45
Hydrologisk grunnlag for vannkraftverk
16.10
Konsesjon – behandling av småkraftpakker Øystein Grundt, NVE
16.35
Tilsyn og reaksjoner – NVEs praksis for reaksjoner ved brudd på konsesjonsvilkår Øyvind Leirset, NVE
17.00 Avslutning 20.00
Fellesmiddag med underholdning på Rica Hell
Nr 1 | 2014
19
Småkraftdagane på Rica Program onsdag 19. mars
Program torsdag 20. mars
Fellessesjon i Rica Hall
Parallellsesjon i Rica Hall I
09.00– 11.00 Registrering og besøk på Småkraftmessa
08.30–09.00 Nytt fra NVE Status konsesjonsbehandling og elsertifikater – seksjonssjef Øystein Grundt
11.00– 11.15 Åpning ved styreformann Trond Ryslett 11.15– 12.00 Energi og verdiskaping Muligheter for vekst og utvikling, ved oljeog energiminister Tord Lien 12.00– 12.45 Det Europeiske kraftmarkedet – på lang sikt Olav J Botnen fra Markedskraft ASA 12.45– 13.00 Norge sin fornybarpolitikk sett fra utsiden Journalist Jon Hustad 13.00– 15.00 Lunsj og besøk på Småkraftmessa 15.00– 16.30 Debatt om utbygging av små kraftverk. Hva skal til for å få fart på bransjen igjen? Debattdeltakere: Markedsanalytiker Olav J. Botnen hos Markedskraft, journalist Jon Hustad, seksjonssjef Øystein Grundt i NVE, salgssjef Eivind Tvedt hos Energi Teknikk og nestleder Geir Magnor Olsen i Småkraft foreninga. Det blir mulig å komme med spørsmål fra salen. Debattledere: Daglig leder Knut Olav Tveit og rådgiver Steinar Aasen i Småkraftforeninga 16.30– 17.30 Pause med kaffe og frukt og besøk på Småkraftmessa 17.30 – 18.30 Årsmøte i Småkraftforeninga for medlemmer i møterommet «Sal 3» i bakre del av amfiet. Etter de vanlige årsmøtesakene blir det diskusjon, etter innledning ved styreleder i Småkraftforeninga Trond Ryslett og daglig leder Knut Olav Tveit. Tema: Er Småkraftforeningas kontingentmodell tilpasset dagens struktur i næringen? 20.00– 23.00 Festmiddag med toastmaster Are Sende Osen. Her blir også Småkraftprisen 2013 utdelt.
09.00–09.30 NTNU Siste nytt på forskning og utvikling for småkraftbransjen 09.30–10.30
Pause med besøk på Småkraftmessa Utsjekking på hotellet
10.30–10.50
Usma kraftverk Småkraftverket med Norges lengste rørgate – Sweco, Arild Høydal
10.50–11.10
Ned med byggekostnaden og opp med kvaliteten Bystøl, Agnar Fosse
11.10–12.00
Pause med besøk på Småkraftmessa Utsjekking på hotellet
12.00–12.45 Verdivurdering av små kraftverk Pareto Securities AS, Bjørn Carlsen 12.45–13.00
Finansiering av små kraftverk
13.00–13.00
Forsikring av små kraftverk Daglig leder i Småkraftforeninga Knut Olav Tveit
Parallellsesjon i Rica Hall II 08.30–09.30 Småkraftforeninga sitt ITK system og kursopplegg ved Terje Engvik, Småkraftforeninga 09.30–10.30
Pause med besøk på Småkraftmessa Utsjekking på hotellet
10.30–10.50
Forsikring, typiske skadehendelser og skadeforebygging Jan Frederik Flock, Gjensidige
10.50–11.10
Vedlikehold av generatorer til små kraftverk Karsten Moholt AS
11.10–12.00
Pause med besøk på Småkraftmessa Utsjekking på hotellet
12.00–12.30 Periodisk vedlikehold av kraftverk 12.30–13.00 Utbygging og drift av eget kraftverk Gravbrøtfoss kraft AS (www.gravbrotfoss. no), Jørgen Gravbrøt 13.00–13.05
20 Småkraftnytt
Oppsummering, avslutning og informasjon om utflukter
Hell Hotel Parallellsesjon på møterom Stiklestad 08.30–08.50 Jordskiftetjenester Jordskiftekandidat Lars H Verkland 08.50–09.10 NEAS-avtalen på kraftsalg 09.10–09.30
LEC-salg til Storbritannia Markedskraft
09.30–10.30
Pause med besøk på Småkraftmessa Utsjekking på hotellet
10.30–10.50 Borring av rørgater i fjell Norhard 10.50–11.10 Borring av rørgater i fjell Entreprenørservice 11.10–12.00
Pause med besøk på Småkraftmessa Utsjekking på hotellet
12.00–12.30 Mobil kommunikasjon som databærer for fjernstyring og overvåkning av små kraftverk ICE, Ole-Petter Røstad 12.30–13.00 Godkjenning og registrering av elsertifikater NECS konto Statnett, Vibeke Borgersen 13.00–13.05
Besøk på Vannkraft- og Vassdragslaboratoriene Norsk Vannkraftsenter (NVKS) ble åpnet 10. februar av olje- og energiminister Tord Lien. Sente ret skal bidra til å sikre at Norges viktigste nasjonale fornybare energiressurs kommer samfunnet til gode, i en tid med usikkerhet omkring fremtidens klima, vær- og flomforhold. Vannkraftlaboratoriet vil være et nasjonalt sam lende senter for videreutvikling av forskning og utdanning innen vannkraftteknologi. Hovedsetet for NVKS er på NTNU, og senteret drives i samar beid med vannkraftbransjen og norske myndigheter. Vassdragslaboratorie drives i samarbeid mellom Institutt for vann- og miljøteknikk (IVM) og SIN TEF Byggforsk. Forskningssenteret CEDREN har nylig investert i nytt forskningsutstyr til hjelp i arbeidet med å forene hensyn til fornybar utbygging og naturmangfold. En ny forsøksrenne skal bidra til å finne løsninger for mer variabel vannføring og kraftproduksjon i elver. Utstyret vil gjøre det mulig for å finne de beste løsningene for det norske kraft systemet. Laboratoriet brukes aktivt i undervisning og opplæ ring av masterstudenter innen vassdragsteknikk.
Oppsummering, avslutning og informasjon om utflukter
Felles for alle sesjonene 13.00–14.00 Lunsj 14.15–17.30
Busstur til NTNU Vannkraftlaboratoriet og Vassdrags laboratoriet
Kofferter og bagasje kan tas med på bussen som etter NTNU går via Trondheim sentrum og deretter i retur, med ankomst Værnes Lufthavn senest kl. 17.30. Vannkraftlaboratoriet vil få en sentral posisjon både for forskning og utdanning innen vannkraftteknologi. Foto: Geir Mogen, NTNU
Nr 1 | 2014
21
Utstillere
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
ZRE Gdansk S.A Momek Group AS Skagerak Kraft AS Grette Small Turbine Partner AS Sinus Elektro AS LeroySomer Norden AB Karsten Moholt AS Møre Trafo AS Koncar Generators & Motors ECS Clemens Elvekraft AS Rainpower Small Hydro AS Nordmøre Energiverk AS Hydrohrom s.r.o. Norsk Grønnkraft AS TES VSETIN s.r.o Småkraft AS ICE Norge AS Småkraftforeninga
22 Småkraftnytt
24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46
Norwegian Hard Rock Drilling Indar Electric S.L. Verkis Norconsult Multiconsult Fagbladet Energiteknikk GEOTEX Engineering AS Gajek Engineering SP.Z.O.O. Bergteamet AB ABB AS - Divisjon kraft General Cable Nordic AS Energi Forlag AS Brødrene Dahl AS Gamesa Electric Minikraft AS APS Norway AS Energi-Teknikk AS Encono LTD Fjellkraft AS NVE
47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60
Sweco AS H3 Vannkraft AS Entreprenørservice AS BRP Norway AS Fadum Tekniske AS Reservert Reservert Reservert Bilfinger Tinfos AS Markedskraft ASA NTNU
HYDRO GENERATORS Rehabilitation and Repowering Services ❙ Hydro Synchronous Generators ❙ Power Range: from 1,250 KVA up to 70,000 KVA ❙ Voltage Range: from 690 V to 15,000 V ❙ For all machines up to isolation H ❙ Degree protection: from IP-23 to IP-56 ❙ Air and water cooled ❙ Generator Rehabilitation and Repowering Services
Visit us at: Småkraftdagane Trondheim 2014 #25
18-20 March
www.indar.net hydro@indar.ingeteam.com
Nr 1 | 2014
23
Kraftverk i grenseland Kraftutbygging i grenseområdene krever en god porsjon tålmodighet. Det må tas hensyn til tekniske utfordringer, særegen saksbehandling og juridiske komplikasjoner. Kraftutbygging sammen med russerne har vært langt mer teknisk krevende enn kraftutbygging i grensetraktene mot Sverige.
Russerstrøm i 50 år Øst-Finnmark har fått «russer strøm» fra kraftverket i Boris Gleb i Murmansk siden 1963. Kraftverket har to aggregater på 28 MW hver. Det ene aggregatet produserer direkte inn til Kirkenes. Pasvikelva er i dag bygd ut med to finske, tre russiske og to norske kraftverk. Byggingen av Boris Gleb-kraftverket startet i 1960. Arbeidet ble utført av norske entre prenører og det ble benyttet sovje tiske generatorer og turbiner.
lagt over på det norske nettet. En 10 kilometer lang høyspentlinje knytter kraftstasjonen direkte opp mot Kirkenes transformatorstasjon. Kraftverket Boris Gleb, som ligger helt nede ved utløpet av Pasvikelva, er eid av det russiske energiselskapet TGC-1 JSC (Territorial Generating Company No. 1, Open Joint-Stock Company). De største aksjonærene i selskapet er Gazprom (51,79 pro sent) og Fortum (25,66 prosent). Kilder: NVE, Statkraft, Norsk Grønnkraft, Spetals Verk, JSC TGC-1, pasvikelva.no
Opprinnelig var det langt fra upro blematisk å utnytte den russiske kraften. 154 kV spenning og store variasjoner i frekvensen, skapte betydelige utfordring helt frem til 1985 – da kraftverket ble bygget om. Det ene aggregatet ble tilpasset og
Boris Gleb (Borisoglebskaya HEPP) Fallhøyde: 20 meter Turbin: 2 Kaplan-turbiner Samlet effekt: 56 MW Årsproduksjon: 272 GWh Satt i drift: 1963 Eier: TGC-1 JSC Boris Gleb er en russisk enklave som går over på den norske vestbredden av Pasvikelva. Det 3,6 kvadratkilometer store området, rett sør for Kirkenes, har vært en del av Murmansk siden 1533 – med unntak av årene 1920-1944, da det var underlagt Finland.
BORIS GLEB
HAVDAL KRAFTVERK SYLSJØ KRAFTVERK Demningen i Boris Gleb ble bygget ved munningen av Pasvikelva. Det gresk-ortodokse kapellet til høyre ligger i en liten russisk på enklave inne i Norge, på vestbredden av elva. Foto: Linda Garrison
24 Småkraftnytt
Havdal kraftverk Fallhøyde: 54 meter Turbin: 2 Francis-turbiner Samlet effekt: 2,5 MW (1,0 MW + 1,5 MW) Årsproduksjon: 10 GWh Satt i drift: 2009 Eier: Norsk Grønnkraft
Måtte på nordisk høring
To Francis-aggregat med ulik størrelse bidrar til at Havdal kraftverk får en optimal utnyttelse såvel under vintervannføring som ved høy vannføring. Foto: Spetals Verk
På grunn av en 80 år gammel konvensjon mellom Norge og Sverige tok det seks år å behandle utbyggingssøknaden fra Havdal kraftverk, i Lierne kommune i Nord-Trøndelag fylke.
grensen til Sverige og ut i Kvarn bergsvattnet i Jämtland. Dette vannet er starten på Sveriges tredje største elv, Ångermanälven, som munner ut i Østersjøen. Den norsk-svenske konvensjonen av 11. mai 1929 om vassdragsrett, kom følgelig til anvendelse da småkraft søknaden ble levert.
Småkraftverket utnytter vannet i Havdalselva, som renner over riks
Havdal kraftverk fikk dermed en meget lang saksbehandlingstid.
Norsk kraft fra Sverige
dammen, som ble bygget i 1952. Prosjektet viser at det er mulig å få mer kraft ut av det samme vannet – uten nye, større inngrep.
Rett over grensen for Tydal kom mune i Sør-Trøndelag, leverer Sylsjø kraftverk svensk strøm rett inn på det norske nettet. Kraftverket som fikk endelig konse sjon fra svenske myndigheter i 2005, ble åpnet i 2009. Både kraftstasjonen og hele magasinet ligger i Sverige. All strømproduksjonen fra kraft verket går rett til Norge, via en kabel ned til Nedalsfoss kraftverk.
Sylsjø kraftverk ble bygd av Trond heim Energi Kraft. Eierskapet ble overført til Statkraft Sverige da kraftverket stod ferdig.
Ettersom utbyggingen ble vurdert til å kunne få konsekvenser for svenske miljøinteresser, krevde konven sjonen at det ble innhentet svensk godkjennelse. Det tok seks år før Kongen i statsråd kunne fatte endelig vedtak i saken. Da hadde både den Svenske regje ringen og Nordisk råd fått uttale seg om småkraftverket i Lierne.
Sylsjø kraftverk Fallhøyde: 19 meter Turbin: 1 Kaplan-turbin Samlet effekt: 3,3 MW Årsproduksjon: 8,5 GWh Satt i drift: 2009 Eier: Statkraft Sverige
Kraftstasjonen er lagt rett over ut løpet av tappetunnelen fra Sylsjø Hele produksjonen fra Sylsjø kraftverk, rett over svenskegrensa, går inn i Norge og via kabel ned til Nedalsfoss kraftverk. Foto: Statkraft
Nr 1 | 2014
25
Kilder: NVEs nettsider, SKM Syspower, seminar ang. kontrollstasjon 2015
Forwardkurve 2014
50
2015
2016
2017
2018
Stat Prognose NP close 40
30
Kilde: SKM Market Predictor
20
1
27
1
27
53
26
52
26
1
Elsert spot og systempris 500
400
250
300
200
200
150 Kilde: SKM Market Predictor
01/02/2014
01/01/2014
2017
01/12/2013
01/11/2013
01/10/2013
2016
01/09/2013
01/08/2013
01/07/2013
SKM Elsert spot Systempris
2015
01/06/2013
2014
01/05/2013
01/04/2013
300
01/03/2013
26 Småkraftnytt
01/02/2013
100
100
2018
Elsert spot NOK/MWh
300
Systempris SKM Elsert spot
01/01/2013
Kraftmarkedet fremover Forventingene til prisene vises best hvis man tar utgangspunkt i for wardkurvene. Største endring siden sist vi så på denne grafen er at avstanden mellom prognosen (blå) og NordPool har økt når vi ser utover i perioden. Prognosen har flyttet opp, mens NordPool ligger (omtrent) på samme nivå som sist. Ser vi på den nærmeste tiden så er ikke avstanden så stor. Faktorer som snømagasin og forventninger til været, generelt, er faktorer som spil
Elsertifikater Elsertifikatmarkedet (rød linje) har slitt med å finne retningen de siste månedene. Fallende priser gjennom desember ble avløst av en markert stigning i januar, for deretter å falle noe tilbake. Norske og svenske myndigheter publiserte den 11. februar sine forslag til justeringer for
kontrollstasjonen i 2015. De fore slåtte endringene medfører en bety delig oppgang i etterspørselen spesi elt i perioden 2016-2019. På grunn av endrede forventninger til bereg ningsrelevant forbruk blir den nor ske kvotekurven tatt litt ned mens den svenske blir justert opp. Disse nyhetene gav umiddelbart utslag på prisene i elsertifkatmarkedet og vi så en økning på over 20 SEK den 12. februar. Prisnivået ligger nå på ca 200 SEK pr elsertifikat.
013 © SKM
Utvikling i markedet siden sist Systemprisen var fallende gjennom desember 2013 og første del av januar som følge av mildt vær med tilhørende redusert konsum og mye produksjon, spesielt vindkraft. Gjen nomsnittlig systempris for 2013 endte på 296,63 kroner/MWh. Det er noe høyere enn for 2012 (233,58 NOK/MWh), men så må vi tilbake til 2007 for å finne en lavere system pris. Mellom prisområdene er det små forskjeller: NO1: 290,44, NO2: 292,20, NO3: 303,43, NO4: 300,69 og NO5: 292,43 (alle priser NOK/ MWh). Det som har medført de største forskjellene i områdepriser gjennom fjoråret er i først og fremst de periodene hvor det har vært redu sert overføringskapasitet mellom områdene eller utlandet. Når kapasi teten ikke er redusert ser vi små for skjeller i områdeprisene. Med en til nærmet normal hydrobalanse samt det milde været som vi har kan det ligge an til at systemprisen holdes på et lavt nivå videre fremover.
ler inn. Lengre ut så er det eventuelt forskjellige prognosemodeller som kan gi en del av forklaringen til for skjellen. Det pekes også på at de tyske prisene på de lange kontrak tene ligger ca 5€ over dagens NP priser.
Euro/MWh
Av Borgny Hatlestad Tveekrem, leder for krafthandel hos NEAS
Systempris Nok/MWh
Markedskommentar
Ligger an til lav spotpris
Til medlemmene
ÅRSMØTE 2014 Det innkalles med dette til årsmøte i Småkraftforeninga. Onsdag 19. mars 2014 kl. 17.30 på Rica Hell Værnes Lilleaker 17. februar 2014 For årsmøtet foreslås følgende dagsorden: Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Sak 7 Sak 8 Sak 9 Sak 10 Sak 11 Sak 12
Godkjenning av innkalling. Valg av møteleder og referent. Godkjenning av saksliste. Styrets beretning for virksomheten i 2013. Vedlegg 1. Regnskap 2013. Vedlegg 2. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Vedlegg 3. Valg av styrets leder og nestleder. Vedlegg 3. Valg av valgkomitéens leder. Vedlegg 3. Valg av valgkomité. Vedlegg 3. Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og varamedlemmenes godtgjørelse for 2014. Vedlegg 3. Fastsettelse av medlemsavgift for 2015. Vedlegg 4 Debatt: Er Småkraftforeningas kontingentmodell tilpasset dagens struktur i næringen?
Bare de som har betalt kontingent for 2014 til konto 3633 33 69049 før årsmøtet avholdes, har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet er en del av Småkraftdagene 2014. Småkraftdagene omfatter fagseminarer og en stor småkraftmesse hvor ca. 50 leverandører innen småskala vannkraft har stands. Vel møtt! Med hilsen SMÅKRAFTFORENINGA
Trond Ryslett Styreleder
Nr 1 | 2014
27
Vedlegg 1
Styrets årsmelding 2013 Næringspolitisk ble småkraftåret 2013 preget av stortingsvalget hvor valgkampen tydeliggjorde skillelin jene partiene i mellom. Etter åtte år med rødgrønt styre viste Småkraft nytts rangering i valgnummeret at det var de borgerlige partiene som hadde de mest fremtidsrettede tilta kene på vårt politikkområde. Ved årsskiftet hadde regjeringsskiftet foreløpig ikke gitt seg utslag i prak tisk politikk, men etter en naturlig fredningsperiode vil foreninga fort satt holde trykket opp mot de besluttende politiske organer og minne om hva som ble lovet i valg kampen. Foreningas fokus gjennom året var rettet mot næringspolitikk og valg kamp samtidig som arbeidet med tilbud til medlemmer i drift ble pri oritert høyere enn tidligere. Ut over dette ble det fornyet fokus på de 170 verkene som ble utestengt fra sertifi katmarkedet selv om de var lovet å slippe inn i ordningen fra flere regjeringer. En helt spesiell sak er også spørsmålet rundt erstatnings utmåling ved ekspropriasjon av fall rettigheter. Småkraftforeninga har sammen med grunneiere fra Setes dal gått til Menneskerettighetsdom stolen i Strasbourg for å få markeds prisbasert erstatning for tapte fall rettigheter. Næringspolitikk Det norsk/svenske sertifikatmarke det skulle virkelig sette fart på utbyggingen av fornybar energi i de to landene. Så langt ser vi at for holdsmessig mye av fornybarutbyg gingen utløst av elsertifikater skjer i Sverige. Midtveis i 2013 hadde Norge bygd ut kraft med en normal produksjon på 0,55 TWh mens svenskene lå på 4,09 TWh. Det er åpenbart at rammevilkårene er
28 Småkraftnytt
bedre i Sverige enn i Norge og dette bør det gjøres noe med slik at vi konkurrerer på likere vilkår. Forelø pig har forskjellene i stor grad gått ut over norsk vindkraft, men også på småkraft ser vi at utviklingen er i ferd med å gå tregere. På et tids punkt i 2013 var 312 gryteferdige småkraftkonsesjoner satt på vent. Det vil si at søkerne har fått konse sjon, men av ulike årsaker velger ikke å bygge ut. Bedre og mer forut sigbare rammevilkår kan gjøre noe med dette. Småkraftforeninga har i næringspo litiske arbeidet i 2013 gjennomført en rekke møter og hatt løpende kon takt med representanter for regje ring, storting og forvaltning. Blant de næringspolitiske sakene vi har målbåret både overfor disse og i media er: • Nett er flaskehals: Manglende nett gjør at prosjekter ikke blir bygd og at kraft blir innestengt. I tillegg kan kostnaden ved nettil kobling bli uforholdsmessig stor da det ikke finnes instrumenter for å finansiere overkapasitet. Småkraftforeninga mener nettet bør bygges ut raskere enn stats budsjettet legger opp til med fokus på en rimelig kostnadsfor deling. Her har vi fremmet to forslag som kan gi radikal forbe dring: - En løsning lik svenskenes med forskottering av penger til utbygging av nett. - Bedre utnyttelse av dagens nett hvor det er ledig kapasitet store deler av tiden. • Sertifikathale: Grønne sertifika ter forsvinner i Norge i 2020 mens svenskene trapper ned over 15 år. Småkraftprosjekter hoper seg opp i Norge blant annet pga
•
•
•
•
•
lang behandlingstid for konse sjon, lave priser og manglende nettilgang. For mange blir det et fordyrende kappløp med tiden å rekke 2020. Småkraftforeninga vil at Norge innfører den svenske modellen. Sertifikatpriser: Sertifikatpri sene er i dag for lave til å utløse nok utbygging av fornybar energi. Ved kontrollstasjonen for sertifikatmarkedet i 2015 er det derfor nødvendig at myndighe tene bruker markedsmekanis men til å sørge for at sertifikat prisene går opp. Heve innslagspunkt: Regjerin gen vil heve innslagspunktet for grunnrenteskatt til 10 MW. Dette vil betyr mye for de få det gjelder og neppe gir store utslag i skatteinngangen. Det vil også utløse ny fornybar kraftproduk sjon fordi mange verk er under dimensjonert for å komme under eksisterende skattegrense. Hensiktsmessig skatt: Eien domsskatten for småkraftverk slår hardest inn når verket er nytt og kapitalutgiftene er som mest tyngende. Vi ber om en mer hensiktsmessig eiendomsskatt. Kø må avvikles: Småkraftkøen er fortsatt lang. NVE, OED og fylkeskommunene har fortsatt over 800 søknader til behand ling. Småkraftforeninga mener NVE må styrkes med flere mid ler til behandling av søknader. Mindre papirmølle: Småkraftut byggere opplever at kravene til en konsesjonssøknad er svært omfattende og at behandlingsti den ofte blir svært lang. Dette bør det gjøres noe med. I tillegg er det mye å hente på forenkling av ulike rapporteringsrutiner og krav opp mot løpende drift.
• Grønne avskrivninger: Avskriv ningssatsene for fornybar kraft bør økes i startfasen. Dette vil ikke redusere den totale skatte inngangen, men bety mye for lønnsomheten i nye prosjekter. Medlemsbistand Foreninga får en jevn strøm av hen vendelser fra medlemmer og poten sielle medlemmer. Spørsmål om tek niske løsninger, juss, rettigheter, politikk og annet besvares så langt det er mulig eller henvises videre til korrekt ekspertise eller instans. Etter hvert som flere og flere av foreningas medlemmer kommer i drift er det naturlig å fokusere enda mer enn før på ordninger rettet mot denne gruppen. Siste året har det også vært høyere kostnadsfokus enn tidligere noe som forsterker ønsket om besparende fellesløsninger der hvor det er naturlig og mulig. Blant de tilbudene vi jobber med å få på plass eller forsterker fokuset på er: • Forsikring: De siste årene har mange småkraftutbyggere opp levd en formidabel prisstigning på forsikring. Småkraftforeninga la høsten 2013 ut ca. 100 med lemsverk på anbud til for sikringsbransjen. Så langt er det ikke inngått noen avtale, men administrasjonen var ved års skiftet i dialog med to konkrete tilbydere av forsikring. • IK-og kvalitetssystem: Det er engasjert en egen prosjektleder for å utvikle et felles system for internkontroll og kvalitet. Fokus vil første omgang ligge på etterle velse av offentlige krav og påbud fra etater som NVE, DSB og Arbeidstilsynet. • LEC: Salg av opprinnelsesgaran tier har med krisen i Europa etter
hvert blitt mindre lukrativt enn tidligere. Samtidig ser man sti gende priser i den britiske LEC-ordningen. Foreninga har derfor gjennomført ekstra mar kedsaktiviteter knyttet til den gode fordelsavtalen med Mar kedskraft i løpet av høsten 2013. • Fordelsprogram: Småkraftfore ninga Innkjøp er etablert. Her er det rabattavtaler for innkjøp av drivstoff, hotell, leiebil, kontorre kvisita og mye annet. I tillegg kommer eksisterende med lemstilbud innen kraftomsetning (NEAS), advokatbistand og annet hvor den fulle oversikten finnes på foreningas nettsider. De utestengte verkene Rundt 170 småkraftverk bygd i årene 2004–2009 var lovet elsertifi kater fra flere regjeringer, men fikk likevel ikke. Mange av disse verkene sliter tungt økonomisk og flere er solgt, blant annet til utlandet. Foreninga satte igjen saken på dags orden under Småkraftdagane 2013 noe som resulterte i et nytt DOK-8 forslag i Stortinget fra de borgerlige partiene om å gjøre noe med saken. Forslaget ble nedstemt av de rød grønne. Forslagstillerne har i dag flertall på Stortinget, men har ikke gjort noe konkret så langt. Små kraftforeninga vil fortsatt ha fokus på å få til en rettferdig ordning for de utestengte. Denne saken var kanskje foreningas viktigste enkeltsak i 2013 og det ble blant annet bestilt en rapport fra Thema Consulting som viser hvor dan de utestengte verkene kan slip pes inn sertifikatordningen. Til menneskerettighetsdomstolen Tre grunneiere fra Setesdal krever markedsbasert erstatning for fallret
tigheter som er ekspropriert til for del for blant andre Statkraft. Til kjent erstatning er på ca. 6 millioner kroner, mens markedsverdien er på ca. 60 millioner kroner. På grunn av sakens store prinsipielle betyd ning opp mot grunneiers rettigheter har Småkraftforeninga støttet saken gjennom det norske rettssystemet og nå til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I tomfestesaken viste domstolen at den tolker grunneier rettigheter til å være sterkere enn hva man gjør i norsk rettsvesen. Det er derfor knyttet stor spenning til utfallet for de tre fallrettseierne. Småkraftdagane Småkraftdagene ble avholdt i Bergen i mars. 64 utstillere og nærmere 450 deltagere gjorde at arrangementet igjen ble en suksess. Dette arrange mentet er svært viktig både for foreninga og for bransjen som hel het. Her møtes utstyrsleverandører, utviklere, grunneiere og tjenestey tere til felles dyst, utveksling av erfa ringer og presentasjon av ny tekno logi. Småkraftforeninga vil også i det videre legge betydelig innsats ned i at dette skal være en arena for alle småkraftinteresserte. Media/synlighet Småkraftforeninga er mye brukt som kilde i riks, regional og lokal media. I tillegg holdes det eksterne foredrag og presentasjoner på møter og konferanser. Ut over dette er foreningas viktigste kommunika sjonskanaler Småkraftnytt (firegan ger årlig) og websidene. Både bladet og nettsidene er jevnlig sitert både i riksmedia og i fagpressen. Innholdsmessig er nettsidene opp gradert med mer og bedre informa sjon for den som eier og driver kraftverk. Småkraftnytt har fått en Nr 1 | 2014
29
Vedlegg 1
tydeligere nyhetsprofil enn tidligere noe som øker synligheten til både bladet og foreninga. Organisasjon Ved utgangen av 2013 hadde foreninga 247 medlemmer i drifts fase og 284 i planfase. Småkraftforeninga har to heltidsan satte hvor begge leies inn fra NOR SKOG som man er samlokalisert med på Lilleaker i Oslo. Det kjøpes inn tjenester fra NORSKOG innen sentralbord, sekretær og regnskap. Gjennom NORSKOG får foreninga tilgang til et større næringspolitisk miljø og en rekke stordriftsfordeler på drift. I tillegg har foreninga ekstern bistand fra en webmaster og en prosjektleder innenfor IK- og kvalitetssatsningen. Styret besto frem til årsmøtet i mars av leder Trond Ryslett, nestleder
Lars Emil Berge samt medlemmene Egil Berge, Geir Magnor Olsen, Jan Bjarne Thorsnes og Anders Stang. Varamedlemmer var Kurt Djupvik, Arne Rørå og Tor Arild Elstad. På årsmøtet gikk Lars Emil Berge ut av styret og ble erstattet av Karen Anna Kiær. Geir Magnor Olsen ble valgt til nestleder. Tor Arild Elstad takket av som varamedlem og ble erstattet av Egil Kambo. Styret gjennomførte fire styremøter, i tillegg til løpende dialog om aktu elle temaer gjennom året.
urenser ikke det ytre miljø. Styret består av fem menn og en kvinne mens det er to menn ansatt i administrasjonen. Merknad fra Egil Berge Eg er ikkje samnd i formuleringa i note 1 under «Ytelser til ledende personer». Bed difor om at leiar orienterer medlemane om: «Avtale om enkeltoppdrag mellom Småkraftverkforeninga og Trond Ryslett», når det gjeld å arrangere Småkraftdagane i forbindelse med årsmøte i Småkraftforeninga.
Regnskapet viser et overskudd etter avsetninger på 236 774 som foreslås overført til egenkapitalen. Foreninga hadde ved årets slutt en egenkapital på 1 863 069 kroner. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Småkraftforeninga for
Lilleaker 23. februar 2014
Trond Ryslett Styreleder
Geir Magnor Olsen Nestleder
Karen Anna Kiær Styremedlem
Anders Stang Styremedlem
Knut Olav Tveit Daglig leder
30 Småkraftnytt
Egil Berge Styremedlem
Jan Bjarne Thorsnes Styremedlem
Vedlegg 2
Resultatregnskap 2013 Note
2013
2012
4 019 919 4 019 919
3 750 775 3 750 775
209 430 150 814 3 512 388 3 872 631
235 922 162 524 3 246 617 3 645 063
147 287
105 712
97 762 2 696 95 066
61 132 1 889 59 243
242 353
164 956
5 579
4 869
Årsresultat
236 774
160 087
Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overført
236 774 236 774
160 087 160 087
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Andre driftskostnader Sum driftskostnader
2 1 1
Driftsresultat
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter Rentekostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad
3
Nr 1 | 2014
31
Vedlegg 2
Balanse per 31.12 Note
2013
2012
161 334 47 084 208 418
121 250 41 952 163 202
Bankinnskudd, kontanter o.l
1 989 778
1 919 451
Sum omløpsmidler
2 198 196
2 082 653
Sum eiendeler
2 198 196
2 082 653
EIENDELER Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer
32 Småkraftnytt
Vedlegg 2
Balanse per 31.12 Note
2013
2012
Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital
1 863 069 1 863 069
1 626 295 1 626 295
Sum egenkapital
1 863 069
1 626 295
143 443 5 606 203 185 876 335 127
153 530 4 894 502 297 432 456 358
335 127
456 358
2 198 196
2 082 653
EGENKAPITAL OG GJELD
Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Off.avgifter, skattetrekk m.m. Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld
3
Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital
Lilleaker 23. februar 2014
Trond Ryslett Styreleder
Geir Magnor Olsen Nestleder
Karen Anna Kiær Styremedlem
Anders Stang Styremedlem
Egil Berge* Styremedlem
Jan Bjarne Thorsnes Styremedlem
Knut Olav Tveit Daglig leder * Egil Berge stemte mot formulering om konsulenthonorar i Note 1 slik den forelå. Anmerkning er tatt inn i årsmeldingen.
Nr 1 | 2014
33
Vedlegg 2
Noter 2013 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og NRS 8 - God regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balanse dagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi.
Note 1 Lønns-, revisjons- og styrehonorar Det har ikke vært ansatte i selskapet i 2013. Innleid konsulenter har forestått det nødvendige arbeid.
Styrehonorar Arbeidsgiveravgift Sum
2013 132 000 18 814 150 814
2012 142 000 20 524 162 524
Ytelser til ledende personer: I posten andre driftskostnader inngår lønnskostnader til innleid daglig leder med kr 774 300, samt provisjonsbasert konsulenthonorar til styrets leder med kr 353 000 for å arrangere Småkraftdagane. Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Godtgjørelse revisor: Honorar revisjon Honorar regnskapsteknisk bistand Sum
21 600 5 000 26 600
35 375 5 000 40 375
Note 2 Varekostnader Varekostnader omfatter direkte kostnader knyttet til prosjekter og utgivelse av medlemsblader.
Note 3 Skattekostnad Foreninga er ikke skattepliktig for overskudd, av den grunn er det ikke avsatt for skatt på resutatet i regnskapet. Skattekostnaden referer seg til skatt på formue. Avsatt formueskatt Formuesskatt for tidliger år Sum
34 Småkraftnytt
5 457 -27 5 430
4 894 -25 4 869
Vedlegg 2
Balanse - Spesifikasjon pr. 31.12.2013
Kundefordringer 1500 Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer 1700 Forskuddsbetalt kontingent 2740 Oppgjørskonto merverdiavgift Bankinnskudd, kontanter o.l 1921 Sparebanken Vest 3633 33 69049 1922 Plasseringskonto 3633 33 69073 1950 Sparebanken Vest 363 33 69057 Annen egenkapital 2050 Annen egenkapital Leverandørgjeld 2400 Leverandørgjeld Betalbar skatt 2500 Betalbar skatt, ikke utlignet Off.avgifter, skattetrekk m.m. 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift Annen kortsiktig gjeld 2170 Avsetninger 2171 Avsatt styrehonorar 2172 Avsatt AGA 2980 Avsetninger og forpliktelser
2013
2012
161 334 161 334
121 250 121 250
1 568 45 516 47 084
0 41 952 41 952
86 526 1 903 252 0 1 989 778
50 266 1 847 685 21 500 1 919 451
-1 863 069 -1 863 069
-1 626 295 -1 626 295
-143 443 -143 443
-153 530 -153 530
-5 606 -5 606
-4 894 -4 894
-203 -203
-502 -502
-9 135 -135 000 -19 035 -22 706 -185 876
-179 726 0 0 -117 706 -297 432
Nr 1 | 2014
35
Vedlegg 2
Resultatregnskap - Spesifikasjon for 2013
Driftsinntekter 3000 Medlemsskap planfase, avg.pl 3001 Støttemedlemskap, avg.pl 3002 Anonnseinntekter nettet, avg.pl 3003 Annonseinntekter Småkraftnytt, avg.pl 3005 Diverse inntekter, avg.pl 3006 Effektavgift, avg.pl 3010 Småkraftsmesse (årsmøte), avg.pl 3100 Salgsinntekt avg fri 3101 Annonseinntekter Småkraftnytt u/mva 3102 Abonement Småkraftnytt, avg.fri 3103 Andre inntektere avg.fri 3110 Småkraftmesse (årsmøte), avg.fri Varekostnad 4000 Småkraftnytt, Trykking og red. Lønnskostnad 5316 Avsatt styrehonorar 5330 Styrehonorar 5331 Honorar andre 5400 Arbeidsgiveravgift Andre driftskostnader 5950 Div sosiale kostnader 6550 Driftsmateriell 6700 Revisjonshonorar 6701 Regnskapshonorar 6702 Sekretærtjenester 6703 Honorar organisasjonskonsulent 6720 Honorarer diverse 6721 Honorar daglig leder 6723 Juridisk honorar 6750 Lokallag drift 6785 Medieovervåkning og el. media 6790 EDB driftskostnader 6800 Kontorrekvisita 6840 Aviser, tidsskrifter, bøker
36 Småkraftnytt
2013
2012
-231 200 -242 000 -111 000 -218 892 -328 948 -1 265 379 -1 439 400 0 -24 000 -118 700 -20 000 -20 400 -4 019 919
-268 507 -234 000 -114 750 -249 580 -114 637 -1 203 589 -1 144 400 -10 000 -49 975 -121 337 -25 000 -215 000 -3 750 775
209 430 209 430
235 922 235 922
0 132 000 0 18 814 150 814
47 000 90 000 5 000 20 524 162 524
3 464 4 589 26 600 199 399 0 529 269 107 500 1 196 177 270 955 0 90 770 47 368 4 783 7 373
969 15 540 40 375 166 952 40 463 457 064 49 639 1 152 518 0 14 866 116 000 43 918 10 807 10 180
Vedlegg 2
6860 6900 6940 6941 7100 7105 7140 7141 7142 7150 7295 7320 7325 7350 7360 7410 7700 7770 7830 7831
Møter,kurs,oppdatering Telefon Porto Porto - Småkraftnytt Bilgodtgjørelse, oppg.pl Øreavrunding Reisekostnader daglig leder Reisekostnader styret Reisekostnader andre Diett Provisjon nettanonseinntekt Reklame/annonser Småkraftdagane Representasjonskost. fradragsberettiget Representasjonskost. ikke-fradragsber. Kontingenter, ikke fradrag Styre og bedr møter Bank og kortgebyr Tap på fordring Tap på fordringer u/mva
Renteinntekter 8050 Annen renteinntekt Rentekostnader 8150 Annen rentekostnad Skattekostnad 8300 Betalbar skatt Avsatt til annen egenkapital 8960 Avsatt til annen egenkapital
6 892 6 737 23 175 47 081 29 499 -19 25 492 43 903 10 528 4 268 40 500 1 200 708 352 1 833 11 428 53 118 8 884 1 269 0 0 3 512 388
27 619 7 908 19 739 41 745 19 129 -35 71 836 40 523 15 772 6 444 40 785 25 372 718 568 418 3 396 49 339 10 090 7 578 1 600 19 500 3 246 617
-97 762 -97 762
-61 132 -61 132
2 696 2 696
1 889 1 889
5 579 5 579
4 869 4 869
236 774 236 774
160 087 160 087
Revisors beretning legges frem på årsmøtet 19. mars.
Nr 1 | 2014
37
Vedlegg 3
Sak 6 Valg av styremedlemmer og varamedlemmer Styret i 2013 har bestått av: • Trond Ryslett, styreleder • Geir Magnor Olsen, nestleder • Karen Anna Kiær • Anders Stang • Egil Berge • Jan B. Thorsnes Varamedlemmer: • Arne Rørå • Kurt Djupvik • Egil Kambo Valgkomitéens forslag til styremedlemmer: • Olav Skeie, Bygland, Aust-Agder Ny, på valg for 2 år • Egil Berge, Norddal, Møre og Romsdal På valg for 2 år • Karen Anna Kiær, Stor-Elvdal, Hedmark Ikke på valg • Geir Magnor Olsen, Storforshei ved Mo i Rana, Nordland Ikke på valg • Botolv Bråtalien, Hallingdal, Buskerud Ny, på valg for 2 år • Bjørn Lauritzen, Larvik, Vestfold Oppnevnt av NORSKOG Valgkomitéens forslag til varamedlemmer: • Atle Støyva, Gloppen, Sogn og Fjordane Ny, på valg for 2 år • Egil Kambo, Etne, Hordaland Ikke på valg • Arne Rørå, Vestby, Akershus Oppnevnt av NORSKOG
38 Småkraftnytt
Vedlegg 4
Sak 7 Valg av styrets leder og nestleder • Styreleder: Bjørn Lauritzen På valg for 1 år • Nestleder: Geir Magnor Olsen På valg for 1 år Sak 8 Valg av valgkomitéens leder • Tormod Dale, Oslo På valg for 1 år Sak 9 Valg av valgkomité. • Medlem: Olav Hauso, Hellesylt, Møre og Romsdal Ny, på valg for 2 år • Medlem: Anders Kiær, Grong, Nord-Trøndelag Ikke på valg Sak 10 Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og vara medlemmenes godtgjørelse Valgkomitéen foreslår følgende satser for 2014: Styreleder: Fast godtgjørelse 60 000 kr per år Styremedlemmer og varamedlemmer 3 000 kr per møte
Sak 11 Fastsettelse av medlemsavgift for 2015 Medlemsavgiften for 2015 økes med 4 prosent i forhold til satsene for 2014. Medlemsavgiften for planfase settes til 1040 kr inkludert moms. Medlemsavgiften for drift settes til 4,80 kr per kVA, beregnet for inntil 2500 kVA, pluss moms. Minsteavgiften for driftsfase settes til 1040 kr pluss moms.
KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og finansiering.
Nr 1 | 2014
39
Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo
Støttemedlemmer 2014
ENCONO RØRLEVERANDØR
www.minikraft.no
MINIKRAFT -gjør vann til vin
www.smakraftforeninga.no