Småkraftnytt nr. 4 2012

Page 1

Sma˚ kraftnytt Nr. 4 | 2012

Organ for Småkraftforeninga

Årgang 11

GRUNNRENTESKATTEN - et skritt nærmere høyere innslagspunkt Krever langsiktig nettstrategi Hva mener Turist­ foreningen om småkraftnæringen?

www.smakraftforeninga.no


Styrets side 2012 vart eit uår for småkraftprodusentane etter mange gode år, mykje nedbør i Norden kombinert med manglande høgspentnett innanlands og knapt med eksportkapasitet fekk kraftprisen til å kollapse. Europa ligg nede for teljing og ser ut å bli seigpinte ei stund, dette vil påverke kraftprisen og CO2-prisen. Lyspunktet er at landa nord om Alpane er dei som kjem seg på beina lende først, og der er det vi handlar krafta vår. Nye kablar til våre naboar i Europa vil gi oss betre rammevilkår, Statnett sitt monopol slik det blir praktisert no er ein bremsekloss for handelen med elektrisk energi, når regjeringa i tillegg held igjen. Småkrafteigarane kan få utfordringar dei neste åra, mange vart lurt trill rundt av den raudgrøne regjeringa i el-sertifikatsaka, og med lave kraftpriser kan det bli raude tall for mange. Banker og finansierings­ selskap som er i denne marknaden må sjå langsiktig, her har dei kundar som kan levere Europas rimeligaste energi. Det er opp og fram inn i evigheita for slike kundar, men av og til tar det litt tid. Meir kablar til Europa er av dei sakene Småkraftforeninga vil prioritere saman med stadig aukane innmatingskostnader kombinert med høge nettap, uoversiktlige anleggs­ bidrag, dårlige overgangsordning for el-sertifikat i 2020 og eit betre forhold til finansdepartementet. I tillegg kjem alle andre viktige saker som sprett opp fortløpande gjennom året.

2  Småkraftnytt

Eit uår for småkraftfolket og venter på rein energi Nettstrukturen – Anleggsbidrag – Innmatingskostnader – Nettap Det er no politisk vilje til å endre nettstrukturen, 133 nettselskap med kvart sin forholdsvis tunge admini­ strasjon og lette tekniske apparat er ikkje framtidsretta. Rammevilkåra er i endring for å få ein betre struktur, det er politisk vilje, men prosessen går seint, berre to selskap har fusjonert dette året. Norske kommunar og andre offentlige eig mykje kraftaksjar, vil dei føredra den jamne kontantstraumen frå nettselskapet og heller sele aksjar i kraftproduksjonen som er inne i ein lav konjunktur? Etter mange år i ”Luksusfella” der desse offentlige selskapa har satsa på ulønnsame sidevirksomheiter som gjer blakke kommunar og fylkeskommunar, har dei kome i ei økonomisk knipe og det kan vere behov for friske pengar i bransjen. Kva blir prioritert, den evigvarande kraftproduksjonen som har mest verdi på lang sikt eller det stabile jamne overskotet frå nettselskapet som passer best til tomme kommune­ kasser. Strukturrasjonaliseringa av nettbransjen går ikkje fort nok, eigarane sine muligheiter for økonomisk utbytte i urasjonell nettselskap ­hindrar dette. Kva med å fusjonere, eige aksjar eit rasjonelt selskap med liten administrasjon og tungt teknisk apparat, det kan gi utbytte det også, kanskje meir utbytte.

Er dette også tida for å splitte det tette hopehavet mellom netteigarar og kraftprodusentar som heller ikkje samfunnet er tent med. Nettapa våre medlemmer betaler er alt for høge, intensiver i rammevilkår sett av NVE er altfor svake for å få fram investeringar for å få desse ned. Nettap på 10 – 20 % og liten vilje til å ta affære viser at det er noko funda­ mentalt gale i denne bransjen. Nettselskap som driv i øydrift, som er for små til å ha råd til godt teknisk utstyr, fleire i administrasjonen enn ute i felten kan det ikkje fortsette med. Industriell drift, topp moderne utstyr, muligheiter for samordning av komponentar, spesialutdanna folk er vegen å gå. Innmatingstariffane har auka vesentlig i 2012, dette er no ein ­betydelig kostnad for småkraft­ produsentane og vi forventar at ­nettapa også går ned når inntektene aukar. El-sertifikatordninga og torsdag 31. desember 2020 At regjeringa har gått med på ein avtale med Sverige der kraftverk skal vere i drift innan torsdag 31. desember 2020 for å delta i elsertifikatmarknaden, er ei katastrofe for heile småkraftbransjen. Småkraftutbyggaren, nettutbyggaren, konsulentbransjen, leverandører av teknisk utstyr, entreprenører, heile samfunnet er taparen når denne avtalen blir inngått av regjeringa.


– men verden ligg framfør oss Grunneigarane som vil realisere sine kraftverk i egen regi blir feia av bana av fossekjøparane, kven vil finansiere kraftverk med liten eigenkapital i 2017–2018 når 30–40 % av inntekta kan felle vekk. Ei forseinking i bygge­ perioden, der torsdag 30. desember 2020 blir passert utan drift i kraftverket vil vere ei økonomisk katastrofe for utbyggaren. Dette vedtaket gjer at inntektene med el-sertifikat blir etne opp av kostnadsauke i bygg­ perioden, dette er ingen tent med. Romjula 2020 kan gå inn i historia som den mest hektiske for småkraft-

tida no er forbi etter valet hausten 2013. Mange parti har flagga si holdning.

folket dersom Småkraftforeninga ikkje når fram med sine krav når ordninga skal evaluerast i 2015. Norge skal ha same rammevilkår som i Sverige. Kraftprodusentar i Sverige misser eit år med el-sertifikat for kvart år dei kjem i drift etter 2020, det er slik vi vil ha det her på berget også. Grunnrenteskatten og andre skatter Trusselen om grunnrenteskatt har hengt over småkraftbransjen i dei siste 7–8 åra og ein får håpe denne

Vi har også utfordringa med eigedomsskatten, avskrivingsregler med meir. 2013 er eit valgår, det er lettvint å sele valflesk utan garanti i Norge, mange er også flinke i teori men har liten gjennomføringsevne, det er det verste. Helsing Trond Ryslett Styreleder i Småkraftforeninga

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie

www.consilio.no

Gode hydrauliske egenskaper

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.com · www.aps-sales.no

Et selskap i

Group

Nr 4 | 2012

3


Redaktørens spalte

Av Esben Svendsen Velkommen til årets siste utgave av Småkraftnytt. I dette nummeret ser vi nærmere på flere viktige saker for næringen. Grunnrenteskatten er til hodebry for mange, og det lave innslagspunktet har ført til at kraftverk har blitt bygd med mindre effekt enn vannmengden skulle tilsi. Nå har både Høyre og FrP satt dette på dagsorden, og foreslår å heve innslagspunktet i sine alternative statsbudsjetter. Dette lover godt for fremtiden, og er en seier for både bransjen og foreninga.

Nettet er også en viktig sak, og hvis vi skal få åpnet opp slik at norsk fornybar energi finner veien til et europeisk marked, så krever det infrastruktur. Vi ser nærmere på de politiske utfordringene rundt dette, med bakgrunn i en ny rapport fra Zero.

Vi begynner også å nærme oss ­verdens viktigste småkraftmesse med stormskritt. Planleggingen til Småkraftdagane 2013 i Bergen er godt i gang, og vi tror dette blir et høydepunkt på vårparten. Jeg håper å se mange av dere på Bryggen.

Dette er også det siste nummeret som gis ut mens Henrik Glette sitter som daglig leder. Henrik har gjort en flott innsats for foreninga, og han deler noen tanker om utviklingen de siste årene i sin leder på neste side. Du får også møte Knut Olav Tveit, som tar over stafettpinnen, lenger ut i bladet.

Til sist minner jeg igjen om at vi gjerne tar i mot alle former for til­ bakemeldinger, og hvis du har ideer til artikler eller kronikker, så ikke nøl med å ta kontakt. esben@smakraftforeninga.no

Innhold 2 4 5 6 10 14 16 18 20 22 23 24 25 26 29 30 32 34

Styrets side Redaktørens spalte Leder Grunnrenteskatten Zero nettrapport Trær feller nettet Høstens debatt om klima og miljø Turistforeningen og småkrafta Smarte løysingar Markedskommentar Ny daglig leder ansatt Elsertifikat kommentar Coanda i vintervær Smånytt NVE Skatt Småkraftdagane Medlemsverket: Kvannevann ­kraftverk

4  Småkraftnytt

SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styre: Leiar: Trond Ryslett, Austefjorden Styremedl.: Egil Berge, Eidsdal Lars Emil Berge, Åkrafjorden Geir Magnor Olsen, Storforshei Anders Stang, Rømskog Jan Bjarne Thorsnes, Balestrand

Redaktør: Esben Svendsen Mobil: 40 20 61 30 E-post: esben@smakraftforeninga.no Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmar Tillegsabonnement for medlem: 250 kr/år Bedriftsabonnement: Antall (kr/år per blad) 1 (850,-)  2–4 (600,-)  5–8 (500,-)  >10 (450,-) Annonseprisar: Etter avtale Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Design/trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 1800 Manusfrist: Nr. 1/2013 – 15. februar 2013

Daglig leder: Henrik Glette Mobil: 932 33 010 E-post: henrik@smakraftforeninga.no

Framsidefoto: Esben Svendsen


Leder

Av Henrik Glette, daglig leder De siste årene har Småkraftforeninga tatt stadige skritt framover og blitt en enda mer synlig og tydelig aktør i energidebatten i Norge. Endelig er elsertifikatene på plass, og satsingen på fornybar energi har tatt skrittet ut fra politiske festtaler og inn i politikkens og forvaltningens hverdag. Det betyr at også småkraften går ­stadig mer spennende tider i møte. NVE tar grep og får nå fart på ­konsesjonsbehandlingen. De har også tatt tydelige grep om dialogen med bransjen. Det er bra og viktig. Samtidig må foreninga og bransjen bidra til at dette presset holdes opp helt frem til 2017. For å nå målsetningen om å fjerne køen innen utgangen av 2017, slik Ola Borten Moe lovde fra talerstolen på Småkraftdagene 2011, må NVE behandle 130-150 søknader hvert eneste år fram til det. Da må vi hjelpe politikerne med å holde oppe presset på dette målet. I sine alternative statsbudsjettforslag for 2013, har både Høyre og Frp ­prioritert å fjerne grunnrenteskatten for småkraftverk, gjennom å heve innslagspunktet til 10 000 kVA. Det er et riktig og viktig tiltak som vil sørge for bedre utnyttelse av naturressursene. Her må vi følge godt opp, så dette blir realiteten ved et eventuelt regjeringsskifte.

Stadig større gjennom­ slags­kraft for småkraften Nettutbyggingen er også i vinden, både på godt og vondt. Ørskog-­ Fardal er forhåpentligvis godt på vei, og Statnett har offensive planer, både for sentralnett og utenlandsforbindelser. Her må næringa passe godt på så denne utbyggingen blir smidig og med god kostnadskontroll. De regionale og lokale nettselskap­ ene har enda større utfordringer. Her skal det bygges og utbedres nett for 70 milliarder på åtte år. I selskaper som allerede nå sliter med kapital­ tilgangen og som knapt har bygget nye linjer de siste tjue årene. Da trengs det styrking av kompetanse, bedre rammevilkår og eiere som er villige til å prioritere det industrielle perspektivet i eierskapet sitt.

har bidratt til å bringe næringen dit den er i dag. Det er derfor med tungt hjerte jeg takker for meg som daglig leder, men i visshet om at jeg har vært med på en eventyrlig reise i mine to og et halvt år i foreninga. Foreninga oppnår resultater, er synlig og blir oppfattet som en seriøs og solid bidragsyter i energidebatten. Det skal og må foreninga også gjøre i årene som kommer, med en klimautfordringer som det haster med å løse, og med en omverden som trenger vår hjelp til å løse dette. Takk for meg og lykke til videre.

I denne debatten har Småkraftforeninga tatt en rolle ingen andre har. Vi har ingen universalsvar på om selskapene skal bli større, eller om små selskaper er hyggeligere enn større. Derimot er vi opptatt av at de selskapene som finnes, skal drifte nettet effektivt og nøytralt. Da ­krever det eiere som ikke tapper ­selskapene og kompetent ledelse som prioriterer investering og fornuftig drift. I alle disse sakene og enda flere, har Småkraftforeninga bidratt til å løfte sakene fram i lyset og å øke politikere og embetsverkets kunnskapsnivå og forståelse for problemstillingene. Et utrettelig arbeid fra styre, sekretariat og medlemmer over foreningas ti år

Nr 4 | 2012

5


Borgerlige grunnrenteløfter Grunnrenteskatten har vært et stort irritasjonsmoment for mange småkraftprodusenter. Nå kan det være god grunn til å være optimister. Høyre og FrP har begge hevet innslags­ punktet for skatten i sine ­alternative statsbudsjetter.

Av Esben Svendsen - Vi har sett at det er for mange eksempler på at nye småkraftverk ikke utnytter vannressursene til fulle, ved at de installerer mindre turbiner enn vannmengden tilsier. Det skjer ikke på grunn av ressurs­ tilgang, men på grunn av skatte­ regler, og det er en situasjon vi bør unngå. Finanspolitisk talsmann Ketil Solvik Olsen fra Fremskrittspartiet er helt tydelig i sin tale når vi treffer ham på Stortinget. For ham er grunn­ renteskatten for småkraftverk et problem som rett og slett fører til at nye prosjekter blir for små i forhold til vannmengden, og da mener han at det er skattereglene det er noe feil med, ikke kraftverkene. - Vi er positive til å høste mer av vannressursene i store og små kraftverk. Nå er det lettere å få på plass småkraft, og da vil vi legge til rette for det. Når man først gjør et inngrep i naturen er det ingen grunn til å sløse med vannet, bare fordi finans­departementet har vært ­firkantet når det gjelder hvor skattegrensene skal gå.

6  Småkraftnytt

Finanspolitisk talsmann i FrP, Ketil Solvik Olsen.

Lønnsomhet og rammevilkår I sitt alternative statsbudsjett legger nå FrP og Høyre opp til å heve innslagspunktet for grunnrenteskatten til 10 MVA, slik at småkraftverk ikke lenger kommer i grunnrenteposisjon. Dette vil lette situasjonen for mange kraftverk, og kommer ikke minst til å føre til at mange nye prosjekter kan bygges med riktig størrelse på turbinene. Siri Meling er energipolitisk talsperson i Høyre, og hun sier at bak­ grunnen for å heve innslagspunktet

er et ønske om å la småkraftverk være lønnsomme. - Det henger sammen med å styrke lønnsomheten i småkraften, det er en utvikling vi ønsker. Det er en viktig ressurs for grunneiere, for distriktene og for å få på plass ny fornybarproduksjon. Når du først har gjort en inngrep er det viktig å ta ut det potensialet du kan av ­produksjon, og ikke få et kunstig skille i forhold til skattemessige spørsmål, sier Meling.


rørene. For oss handler det om å høste på en mer fornuftig måte. Investeringstempoet skal opp Dersom det blir gjennomslag for å heve innslagspunktet for grunn­ renteskatten, så kan det gjøre det mer attraktivt å bygge flere småkraftverk, og flere kan altså bli mer korrekt tilpasset vannressursene. For politikerne er det et klart ønske å gjøre småkraften enda mer relevant i Norge. - Jeg håper at vi får flere til å velge å investere, sier Siri Meling. - Det er mange i kø for konsesjonsbehandling, mange som har fått som velger å ikke bygge ut, og lønnsomhetsspørsmål kan avgjøre om de bygger ut. For oss er det viktig å styrke inntektsgrunnlaget, det gir arbeidsplasser i hele Norge, og vi mener det er viktig for å sikre bo­setting og utnytte det store vannkraftpotensialet vi har. Og vi trenger energi.

Energipolitisk talsperson i Høyre, Siri Meling.

Høyrepolitikeren mener at grunnrenteskatten har vært en bremsekloss, og at det da er helt naturlig å tilpasse reglene til hvordan situa­ sjonen faktisk er, og at dette handler om smidighet, ikke ideologi. - Det er ikke snakk om en generell motstand mot grunnrenteskatt, å ta inn rente til storsamfunnet på en sånn ressurs som vann er ålreit – men det må ikke være til hinder for lønn­ somhet for småkraftprodusentene.

Ketil Solvik Olsen er enig med Meling. Han mener at småkraften er svært viktig i det norske energilandskapet, men har vært underlagt problematiske rammer. - Vi så jo hvordan det var når det var snakk om at småkraft ikke skulle kom inn under el-sertifikatordningen, da folk bestilte turbiner med effekt på 999 kw, det er jo helt meningsløst. Inngrepet i naturen blir ikke større fordi du sørger for å utnytte vannet bedre når du først har bygd den garasjen og lagt de

Ketil Solvik Olsen er enig. - Dette er jo både klima- og nærings­ politikk. For oss er det viktig næringspolitikk, så klart, men vi synes også det er viktig å stimulere på klima- og energisiden. Norge trenger energi, Europa trenger energi, og hvis vi kan produsere det uten co2-utslipp og få det inn i markedet, så er det selvsagt best, og bedre enn at andre land bruker fossil energi. - Uansett om du er veldig redd for klimaendringer eller ikke er så bekymret, så er det jo bedre for lokalmiljøet at man har vannkraft i stikkontakten enn kullkraft, sier Solvik Olsen.

Nr 4 | 2012

7


Ikke problemfritt I høst har vi sett en tidvis opphetet debatt om satsingen på fornybar energi og effekten av ny fornybar på klimaet. Sterke stemmer har hevdet at el-sertifikatene ikke gir den ønskede virkningen, og at miljø­ konsekvensene ikke veier opp for klimaeffekten av ny småkraft. Det har til og med blitt ytret ønske om å fjerne alt fritak fra grunnrenteskatt for småkraftverk. I dette spørsmålet er representantene fra Høyre og FrP samstemte. - Jeg har registrert debatten og i­nnspill fra blant annet Heidi ­Sørensen og Naturvernforbundet, sier Siri Meling. - Jeg synes egentlig det virker som at når de ikke klarer å stogge småkraftutbygging med miljøargu­ menter, så ønsker de å straffe dem økonomisk og gjøre det mindre attraktivt å bygge ut. Det har jeg lite sans for, jeg mener at miljøhensyn og hensyn til biologisk mangfold skal tas i konsesjonsprosessen, og at de mindre gode prosjektene skal siles ut der. Ketil Solvik Olsen ser også en trend der motstandere av småkraft fort-

setter å kjempe mot nye utbygginger med alle midler. - Dette er snakk om folk som alltid har vært skeptiske til vannkraft­ utbygginger, og kritiske til å øke ­tilgangen på energi i markedet. De har som politikk å få høyere priser for å få ned forbruket. Jeg tror at med SV, og politikere som Sørensen, i­­regjeringen, så har det gjort det­ ­vanskelig å levere forutsigbare ­rammebetingelser. Kan vi få en garanti? For småkraftnæringen så er det en gledelig nyhet at innslagspunktet for grunnrenteskatten kan bli hevet, men samtidig føler mange i bransjen at man ikke skal ta seirene på forskudd. Mange husker med gru saken med tilbakevirkende kraft i el-sertifikatmarkedet, som skuffet mange produsenter. - Småkraftnæringen har nok hatt litt negativ erfaring med politiske signaler tidligere, for eksempel med akkurat den saken, sier Siri Meling. - Men jeg vil få si at vi og de andre borgerlige vil ha så mye fornybar­ produksjon som mulig under ­el-sertifikatmarkedet. Vår tilnærming er å legge forholdene til rette

for en vekst i denne utviklingen, ikke gjøre det verre. Det tror jeg en eventuell borgerlig regjering kommer til å holde fast ved.

- Så du gir ingen garanti, men hvor sterkt signal er dette? - Når vi legger dette i alternativt statsbudsjett så er det et signal på vår politikk – og det er en klar ­indikator. Ketil Solvik Olsen mener også at næringen har god grunn til å være optimister. - Småkraften vil ha en statsråd på sin side med FrP eller Høyre i ­regjering, en som sørger for at næringen blir bedre behandlet. Jeg tror jo Senterpartiet ønsker småkraften vel, men de har ikke klart å vinne frem i regjeringen. Det skal vi klare.

- Kan du garantere at med en ­borgerlig regjering så vil innslagspunktet heves? - Der er det bred enighet, så det må vi få til. Det handler jo om at ressursene må brukes mest mulig effektiv.

Fakta om grunnrenteskatt Grunnrenteskatt er en delvis overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks ­produksjon, time for time, multiplisert med spotprisen i tilhørende time.

Grunnrenten, altså inntekt som tilfaller jorden, beskattes av staten, siden grunneierne gjennom grunnrenten får en stadig økende inntekt, som det ikke er gjort noen motytelse for.

Skattesatsen er 30 % av netto grunnrenteinntekt på det enkelte kraftverk. Småkraftverk under 5,5 MVA slipper å betale grunnrenteskatt.

Det var amerikaneren Henry George som på 1800-tallet bygde prinsippene for grunnrenteskatt, og hans ideer fikk stor utbredelse mange steder, blant annet i Norge. Arne Garborg er blant dem som støttet Henry George-­ bevegelsen.

Skatt på grunnrente er en gammel agrarsosialistisk konstruksjon, som bunner i et ønske om at samfunnet skal få sin andel av inntektene som kommer fra utnyttelse av naturressurser, som vann, skog og malmleier.

8  Småkraftnytt


Positivt frå komiteen Miljø- og energikomiteens til­ råding om statsbudsjettet for 2013 er til tider svært positiv lesing for oss i småkraftnæringa. Politikarane viser at dei forstår våre spesielle utfordringar.

I tilrådinga blir ei rekkje av dei sakane som Småkraftforeninga har satt fokus på, behandla på ein skikkeleg måte. Sjølvsagt skil politikarane lag på ein del punkter, men vi er godt nøgde med at ein samla komité seier dette:

Komiteen viser til at det er eit stort potensial for småkraftproduksjon i Noreg, og at desse ressursane er viktige verkemiddel for verdiskaping i store delar av landet. Komiteen peikar på at småskala vasskraft ofte er skånsame utbyggingar med små naturinngrep. Komiteen vil i tillegg peike på at ny teknologi gjer at vasskraft kan byggjast ut langt meir skånsamt enn tidlegare. Dei to store sakane for vår næring som diskuterast i tilrådinga er konsesjonshandsaming og nett. I tillegg vil FrP og Høyre heve innslagspunktet for grunnrenteskatten, som vi veit. I tillegg meiner òg representanten frå KrF at det bør opnast opp for konsesjonshandsaming av småskala vasskraft opp til 3 MW i verna vassdrag.

Konsesjonar Eit av dei spørsmåla som tydelegst opptar komitémedlemmane er ­konsesjonshandsaminga hos NVE. På raudgrøn side kan vi lese at;

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at lang kø for ­konsesjonsbehandling av småkraftverk er en utfordring. Flertallet er fornøyd med at NVE har tatt grep for å auke tempoet i konsesjonshandsaminga. Dei borgarlege politikarane går ­lengre i sine kommentarar, og seier rett ut:

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg ­Folkeparti meiner lang hand­ samingstid på konsesjonssøknader hos NVE er ein alvorleg flaskehals i forhold til å utløyse potensialet i småkraftproduksjon. Desse medlemene meiner at det er stort behov for systematisk gjennomgang av rutinane slik at handsamingstida går ned, og at fleire kraftprosjekt og nettutbyggingar kan realiserast raskare. Det må ­leggast til rette for enklare bruk av konfliktdempande tiltak og tidleg medverking i planarbeidet ved nettutbygging. Dette kan igjen føre til raskare utbygging.

Komiteen seier at auka fokus på ­fornybar energi i Europa gjev store moglegheiter for norsk energi­ produksjon, og meiner at norsk vasskraft vil få auka verdi. Komiteen peiker på at me kan forsyne Europa med meir fornybar energi, òg i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsinga på vindkraft i resten av Europa. Dei borgarlege medlemmene av komiteen seier i tilrådinga at det er naudsynt med ei kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Noreg og resten av Europa, og ­avgjerande at auka norsk kraft­ produksjon ikkje blir «innelåst» i Noreg, men bidreg til reduserte klimagassutslepp og styrka for­ syningstryggleik i Europa:

Dette gjev gode forretningsmogelegheiter for norske selskap. Ei styrking av overføringskapasiteten til ­utlandet er viktig både for å styrke vår eigen forsyningstryggleik og for å gje ­norske energiprodusentar tilgang til ein større marknad i ein situasjon der vi ventar ei kraftig auke i produk­sjon av ny fornybar energi både i Noreg og Sverige, som følgje av elsertifikatmarknaden og tilslutning til EU sitt fornybar­direktiv. Desse medlemene meiner difor at arbeidet med å byggje ut ny over­ føringskapasitet for elektrisk kraft til resten av Europa bør ­styrkjast.

Kablar til utlandet Utveksling av kraft med utlandet løftas òg fram som eit viktig verkemiddel i den norske kraftnæringa.

Nr 4 | 2012

9


Kraften må frem! Vi kan få til en solid satsing på utveksling av kraft med utlandet, men det trengs en bevisst, politisk satsing. Det går frem av en bred rapport fra miljøorganisasjonen Zero, der nettopp satsing på mellom­ landsforbindelser belyses fra flere sider.

MARTE BAKK EN SIRI HALL ARNØ Y HELENE MOEN EINAR WILHEL MSEN

Av Esben Svendsen - Alle aktørene jeg har intervjuet mener at dagens gjeldende politikk på mellomlandsforbindelser er uklar, utydelig og kortsiktig. Det sier Marte Bakken, rådgiver innen fornybar energi i Zero. Hun har hatt hovedansvaret for utarbeidelsen av rapporten «Kommer Norge på nett med Europa?», der en rekke aktører og interessenter i det norske kraftmarkedet er intervjuet. Bakken ­tegner et bilde av en situasjon som er preget av mangel på planlegging. - De jeg har intervjuet beskriver dagens utbyggingsplaner ikke som et resultat av en politisk strategi, men som et resultat av sterke ­aktørinteresser, og da særlig kraftprodusenter og industri, forteller Bakken. Hun sier at det virker som om dagens planer er en gylden ­middelvei. - Flere sier at dagens planer, med fire mellomlandsforbindelser, er et slags politisk kompromiss som tilfredsstiller kraftprodusenter og industri og ikke krever for mye av dem, så begge bransjene godtar det. I tillegg mener mange at planene tilfreds­ stiller forsyningssikkerheten.

10  Småkraftnytt

KOMMER N ORGE PÅ N ETT MED EU ROPA?

- Høres det ikke greit ut med et kompromiss? - Det er jo bra at vi har fått utbyggingsplanene, og bra vi noenlunde dekker næringsinteresser. Men vi mener at viktige politiske avgjørelser ikke skal tas slik. Det skal ligge en strategi bak det hele. Vi mener at vi må begynne å tenke på hva som skal skje etter 2020, definere Norges rolle i energiomleggingen, både i Norden og på kontinentet. Tenke globalt Utviklingen av strømnettet er av stor betydning for kraftnæringen, og spiller en viktig rolle i arbeidet med å skape en fornybar, elektrisk fremtid. Og skal vi få fullt utbytte av all den nye fornybare energi­

produksjonen, så fremstår utenlandsforbindelser som sentralt. Men et vanskeligere spørsmål er hvor mange kabler vi trenger, og heller ikke Zero har et klart svar på det. - Det er vanskelig å si et konkret antall kabler. Vi tenkte at hvis vi setter et antall for hva som er nødvendig for å optimalisere all den nye fornybare energien, så sier vi et for lavt antall i dag, det er for vanskelig å vite hva som trengs i fremtiden, sier Marte Bakken. For klimaorganisasjonen er det ­uansett ikke antallet kabler som er det viktigste, men å bygge en infrastruktur og en energimiks som


Marte Bakken, rådgiver fornybar energi i Zero.

f­ aktisk virker, og er med på å fase ut fossile energikilder. Bakken sier at det er viktig å få på plass en bred politisk strategi. - Vi i Zero har jo lov til å tenke litt stort, og vi tenker at når hele det europeiske kraftsystemet skal være utslippsfritt i 2050, så må man sette seg delmål på veien dit, da kan man ikke bare ha det norske fokuset. Derfor mener vi at et mer inter­ nasjonalt fokus på fornybar energi og klima må inn i norsk energi­ politikk, men også inn i Statnetts mandat for mellomlandsforbindelser. De aktørene jeg har snakket med sier at med mandatet Statnett har i dag, med fokus på forsyningssikkerhet, så får vi rett og slett ikke nye forbindelser etter 2020. Finansieringen en nøtt Det er ingen hemmelighet at alle vil ha bedre infrastruktur, men ingen vil betale. Det fremgår også tydelig i rapporten at finansieringen kan bli et vanskelig punkt. Her kjemper de forskjellige interessene for forskjellige løsninger. - Det de jeg har intervjuet er enige om er det politiske bildet i dag, der er de samstemte. De er også enige om at kraften skal brukes. Men de er mer uenige om hvordan, sier Bakken. - Spørsmålet om finansiering er ­derimot en veldig viktig ting, og der er ikke alle enige. Måten dagens nett finansieres på ser ut til å være hovedproblemet for industrien, og det skjønner jeg jo godt. Nr 4 | 2012

11


Fakta Forbindelser til utlandet må bygges for å få til en etablering av utstrakt salg av norsk ­balansekraft til Europa. Statnett planlegger to nye ­mellomlandsforbindelser, til Tyskland og Storbritannia, som skal stå klare innen 2020. Sterke røster hevder at vi trenger flere utenlandskabler for å oppfylle potensialet til norsk kraft. Statnett åpner for flere kabler etter 2020, men har ingen ­konkrete planer, og peker på vansker i forhold til blant annet kapasiteten i Norge og investeringskostnadene. Regjeringen ønsker å gi Statnett monopol på mellomlands­ forbindelser, mens nettaktører mener at de kan bygge ut mer effektivt og billigere.

Statnett ivrer for å endre tariff for neste periode, og det kan komme til å bety at mer av utgiftene faller på kraftprodusentene og mindre på industrien. Det er selvsagt industrien for, mens kraftbransjen er litt kjølig­ ere. Et annet, og vesentlig punkt er manglende forutsigbarhet, forteller Bakken.

12  Småkraftnytt

- Det kan være klokt om OED ­utvider handlingsrommet til ­Statnett, for på en eller annen måte å unngå risikoen for at prosjektene skal koste mer enn budsjettert. Vi ser jo at investeringsplanene til statens nettselskap har økt med mange milliarder, og da blir det usikkerhet om hvordan nettleien kommer til å se ut. Et annet viktig poeng er selvsagt også den mulige motstanden mot utbygging av nye mellomlands­ forbindelser. Det henger nøye sammen med kostnadene, sier ­Bakken. - Selv om bare industriaktørene mener at dagens finansieringsordning er et kjempeproblem som forsinker utbygginger i nettet, så mener de fleste andre gruppene at mot­standen mot nettutbygging vil øke i takt med investeringskostnadene. Alle aktørene er klar over problemet. Og motstanden retter seg mest mot utenlandskablene, som anses som minst nødvendige.

- Hva mener dere er løsningen? - Vi sier at staten må inn direkte på mellomlandsforbindelser og ta investeringskostnadene, enten dekke overskridelser eller deler av investeringen. Hvor inntektene skal gå er ikke så viktig for oss, om de skal gå til staten eller Statnett. Det er kostnadene som er problemet.

Naturinngrep en øm tå Det er ikke bare kraftkrevende industri, kraftprodusenter og nett­ aktører som er intervjuet i forbindelse med rapporten. Også miljø­ organisasjonene har fått komme med sine innspill. De har kommet med gode innspill, sier Marte ­Bakken. - Miljøorganisasjonene er interessante. Alle mener at en av de største hindringene for nye utenlands­ forbindelser er de nasjonale nettoppgraderingene som må til for å styrke nettet. Det handler både om kostnader og om motstand mot naturinngrep. Vi har sett at alle aktørgruppene mener at motstand mot nettutbygginger er et kjempeproblem som kan føre til forsinkelser, i både Norge og til utlandet. - Utbyggere av kraft og nett sier at vi må bedre kommunikasjonen, involvere partene, snakke sammen. Men de som driver med naturvern sier at motstanden ikke er problemet, det er det selve inngrepet som er. Altså mener de at utbyggerne må ta et større ansvar for å skåne ­naturen og sikre biologisk mangfold enn i dag.

- Men naturhensyn er da godt ivaretatt i dagens konsesjonsregler? - Ja, mange hevder det er strenge miljøkrav i dag, blant annet dere i småkrafta. Men vi mener at man må prioritere de konsesjonene som er aller best når det kommer til biomangfold og naturlandskapsvern. Vi ser også eksempler på at dette er ting som ikke prioriteres høyt nok hos NVE og utbyggere, for eksempel på traseen gjennom Ytre Valer nasjonalpark eller Mongstad-­ Kollsnes. Hvis vi skal få til nye ­utenlandsforbindelser, så er det helt nødvendig å skape aksept for det, og da må man blant annet ta disse hensynene.


Bilde: Hanelsavdelingen, NEAS

NEAS har sidan 2007 hatt avtale med Småkraftforeininga om omsetning av kraft. Vi handterer alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi jobbar for å gje kundane våre optimal verdi på produksjonen og får mange positive tilbakemeldingar på jobben vi gjer. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris, der NEAS tek all volumrisiko på begge produkta. Vi er ansvarleg for innsamling av måleverdiar, prognostisering og sal av produksjonen til Nord Pool.

NEAS-Elsertifikat NEAS tilbyr deg å handtere omsetninga av elsertifikat for alle anlegg som er ein del av elsertifikatordninga. NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut verdien frå elsertifikat på ein optimal måte.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar Opprinnelsesgarantiar er eit verdipapir som viser at krafta er produsert med fornybare energikjelder. Vi samarbeider med ECOHZ og tilbyr alle produsentar å få betalt for den meirverdien som ligg i opprinnelsesgarantiar. Vi hjelper deg gjennom søknadsprosessen og er ansvarleg for alle oppgjer.

Alle produkt frå ein leverandør!

Meir informasjon om produkta våre finn du på: www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen tlf 71 56 55 58 / 99 28 15 04 eller e-post turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem tlf 90 79 19 26 eller e-post borgnyt@neas.mr.no

Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: 71565500 E-post: neas@neas.mr.no - www.neas.mr.no


Når et tre faller i skogen En fersk rapport viser at hvert fjerde strømbrudd skyldes trefall over kraftlinjene. Dette er et problem som i stor grad kan avhjelpes ved bedre samarbeid mellom nettselskapene og skog­ bransjen, i følge rapporten. Forsyningssikkerhet er viktig for oss i dag, svarer Defo. Av Esben Svendsen - Det er bra med fokus på dette, når vi får tall på bordet er det lettere å ta tak i problemet, sier Knut Lockert, daglig leder i Defo, Distriktenes energiforening. - Vi ønsker selvsagt å begrense problemer som skyldes trefall så mye som mulig, men det er nok vanskelig å forhindre det fullstendig. Samarbeid Rapporten fra Nettskog viser at 25 % av alle strømbrudd skyldes trefall ved kraftlinjene. Rapporten ble bestilt av NVE etter stormen Dagmars herjinger, som førte til at 1.5 millioner nordmenn mistet strømmen i ­romjula 2011, og skapte en ny debatt om forsyningssikkerhet. Rapporten peker på at trefallproblemet kan bli

mindre, men fremhever behovet for bedre kommunikasjon mellom nettselskapene og skogbransjen. - Jeg tror at dette er noe bransjen tar på alvor i dag, og tilbakemeldingene jeg får er at samarbeidet med skogbransjen fungerer godt, sier Knut Lockert. - Verkene har ofte stor kompetanse selv, men mitt inntrykk er at de har blitt flinkere til å leie inn ekspertise når det trengs. Før var det tidvis ­k ritikk mot bransjen for lite hogst, nå opplever jeg at det er bedre.

- Men er det nok? - Når ett av fire strømbrudd skyldes trefall, så er det opplagt et problem som bransjen må se om den har hånd­ tert godt nok. Samtidig er det slik at det er én ting med trær som velter over linjer, men noe helt annet når orkaner kaster trær gjennom luften. Der føler jeg at det er vanskelig å sikre seg hundre prosent, ler Lockert.

Slik så det ut etter Dagmars herjinger. Foto: Stryn Energi.

Kost mot nytte Det finnes løsninger som kan begrense trefallproblemet, for eksempel å hugge bredere gater eller legge jordkabel. Defo mener at dette absolutt kan være nyttig, men samtidig er det et viktig moment som spiller inn, sier Lockert. - Et sted må jo kostnadsforholdet gå. Kost må settes opp mot nytte, for dette er dyrt arbeid. Jeg er ikke sikker på at det er mulig å forsvare store grep, dersom de blir altfor kostbare.

- Hva med flere jordkabler? - Det kan nok absolutt være inter­ essant i flere områder, men også her er det et stort kostnadsproblem. Når vi ser at været blir mer ekstremt, så er jordkabler selv­ følgelig klokt. Men det er dyrt, kke minst siden vi har så mange ­steder der kablene går gjennom skog­områder med dårlig adgang. Beredskapsforskriften Tallene viser altså at trefall er et vesentlig problem, og det er også myndighetene klar over. Ny beredskapsforskrift fra NVE kommer over nyttår, og der vil kravene til nettselskapene bli skjerpet. - Vi ser en generell skjerpelse på alle nivåer for selskapene, sier Lockert. - Den nye forskriften krever blant annet årlige ROS-analyser og har større fokus på forebygging. Det synes vi er bra, og stiller oss bak. Det blir mye detaljer og rapportering, men vi er helt med på den tilnærmingen. Vi må forebygge utfall så godt som mulig, sier Knut Lockert.

14  Småkraftnytt


Svensk løsning Stormen Gudrun skapte enorme problemer i Sverige. Hundretusenvis av husholdninger mistet strømmen, og det ble tydelig at det var behov for å gjøre noe med nettet for å unngå en lignende situasjon. Jordkabler og kompetanseheving ble løsningen. Det var i januar 2005 at Gudrun rammet Europa, og førte til store ødeleggelser i flere land. I Sverige mistet på det meste 341.000 ­husholdninger strømmen, og fire dager etter stormen var fremdeles 100.000 strømløse. For myndighetene og nettselskapene var det klart at dette var en umulig situasjon, og at ­forsyningssikkerheten måtte bedres. Kraftgiganten e.on, som har ansvar for 126.000 km kraftnett og 42.000 nettstasjoner i Sverige, var tvunget til å ta ansvar. Det skyldtes ikke minst de såkalte Gudrun-lovene, som slo fast at kundene skulle få erstatning etter 12 timer strømbrudd, og krevde at ingen brudd skulle vare lengre enn 24 timer. e.on gjennomførte en analyse, og fant at satsing på jordkabel var den beste løsningen for å hindre at trefall skulle slå ut nettet. For å få til en overgang fra luft- til jordkabel gjorde organisasjonen flere tiltak, blant annet disse: - sikre 17.000 km uisolert luftkabel - 200-300 nye ansatte i anleggsavdeling - oppstart av anleggsskole for å få nye ansatte raskt på plass - definere tekniske retningslinjer for kabling - økt samarbeid med skogeiere Arbeidet gikk raskt, i høysesongen ble 600 km kabel gravd ned i måneden, og i alt er 25.000 stolper sendt til oppflising for fjernvarme­ produksjon. I dag har e.on tall som viser at strømbrudd som følge av vind og snø har falt med 60 %.

Nr 4 | 2012

15


Høstens debatt I høst har debatten tidvis gått høyt om miljøkonsekvenser av kraftutbygging, biomangfold, ­kvotehandel, klimatiltak og grunnrenteskatt. Foreninga har vært en aktiv deltager i debatten, og vi har møtt sterke motstemmer.

Av Esben Svendsen

• Manglende sjangerforståelse

Ut i naturen Foreninga mener at et av de største presseetiske overtrampene som er begått i denne debatten i år ble gjort av NRK-programmet Ut i naturen. Der viet man en hel sending til ­k ritikk av elsertifikater og utbygging av småkraft, vindkraft og bioenergi. Det skjedde helt uten at vi på vår side fikk komme til orde, og det ble gjort med svært tendensiøs bildebruk. Vi reagerte så sterkt at vi valgte å klage programmet inn for Kringkastingsrådet. I klagen skrev vi blant annet dette:

Vi er av den oppfatning at Ut i Naturen i dette tilfellet har begått et alvorlig overtramp mot grunn­ leggende journalistisk tenkning og mot NRKs ansvar som allmennkringkaster. Vi håper at denne ­k lagen kan lede til en debatt om hvilke redaksjonelle retningslinjer

Når vi velger å be Kringkastings­ rådet om å vurdere denne saken, så skyldes det at vi mener Ut i Naturen svikter på flere grunnleggende punkter, og har laget et program som ikke er en allmennkringkaster verdig. De viktigste punktene er disse:

• Manglende tilsvar fra tilhengere og utbyggere av fornybar energi

• Manglende tilsvar fra NVE som fagmyndighet

• Manglende tilsvar fra OED som klageinstans

• Manglende kildekritikk • Manglende faktasjekk og research • Tendensiøs bildebruk og ­kommentar

16  Småkraftnytt

som bør ligge til grunn for NRKs journalistikk, og hvordan man håndterer redaksjoner og journa­ lister som, bevisst eller ubevisst, bedriver politisk agitasjon i beste sendetid. Vi har ennå ikke fått høre redak­ sjonens tilsvar på klagen eller fått vite om kringkastingsrådet tar


­ rogrammet opp til debatt. Det vil i p så fall mest sannsynlig skje i januar.

renteskatten. Småkraften er allerede mer enn lønnsom nok.

Grunnrenteskatten i spill Som man kan lese annet sted i ­bladet, så har grunnrenteskatten kommet på banen i høst. Foreninga er glade for at Høyre og FrP har tatt med en heving av innslagspunktet for skatten i sine alternative statsbudsjett. Vi ser på dette som et sterkt og viktig signal.

– Dagens skatteregler gir en sub­ optimal utbygging. Det kan føre til at det velges løsninger som samlet sett har større negative konse­kvenser for miljøet fordi det deles opp prosjekter for å komme under 5,5 MVA.

Samtidig har det kommet krav om å senke innslagspunktet til null fra naturvernere. Heidi Sørensen hadde et utspill om nettopp dette i Teknisk Ukeblad, der argumenterte hun slik:

– Det er ingen grunn til at små­ kraften skal få unntak for grunn­

Også Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken støtter denne ­tanken. Han sa dette:

- Hvorfor i all verden skal vi hive millioner etter allerede lønnsomme utbygginger. Småkraftverkene er svært lønnsomme. At de i tillegg til subsidiene fra grønne sertifikater skal bli subsidiert gjennom økt ­skattefritak, er meningsløst.

Foreninga mener at dette er feil vei å gå, og daglig leder Henrik Glette hadde denne kommentaren:

– Både skattefilosofien og realitetsorienteringen vi ser her bærer preg av en manglende respekt for investering og privat eiendom. Våre medlemmer investerer i fornybar energi på egen grunn, og har slett ingen grunn til å straffes med å skattlegges dobbelt så hardt som om de hadde bygget en bensinstasjon eller pølsekiosk. Nett og kabler Det har vært andre diskusjoner som har gjort seg gjeldende i høst, ikke minst gjelder det diskusjonen om nettet. Regjeringens kabeltrøbbel i Sogn og Fjordane, der Ola Borten Moe ble beskyldt for å ha hjulpet venner fra Sp ved å flytte kabeltraseen på Ørskog-Fardal-linja skapte uro i våre kontorer. Foreninga uttalte i sakens anledning at «vi har ingen mening om trasevalget, men er dypt uroet over forsinkelser. Store investeringer blir satt på vent og inn­ tekter går tapt». Foreninga har også kritisert Agder energi, etter et oppslag der en r­epresentant for selskapet sa at småkraftverkene på Sørlandet er problematiske for det store selskapet. I sakens anledning angrep Henrik Glette ­selskapet og sa til Fædrelandsvennen at :

- Agder Energi Nett har flere ganger vist seg som en av de verste i klassen når det gjelder å bygge ut og investere for å kunne ta imot ny kraft­ produksjon. Selskapets praksis ­minner mest om 50-tallets systemtenking.

Nr 4 | 2012

17


Turistforeningen og småkrafta For mange småkraftutbyggere kan Den Norske Turistforening fremstå som et irritasjons­ moment eller til og med en mektig motstander som kan sette en stopper for utbygging. Småkraftnytt har snakket med foreningen, for å finne ut hvor de egentlig står.

Av Esben Svendsen - Vi er jo åpenbart ikke motstandere av all småkraftutbygging. Det sier Oddvin Lund, som er fagsjef i DNT. - Hvis man går inn og ser på det vi er engasjert i rundt i landet, så viser det seg at vi langt i fra sier nei til alt. Vi er nok ganske pragmatiske, og en saksbehandler forteller at han kanskje sier nei i 25 % av sakene.

- Men vi opplever jo mye støy fra deres lokallag? - Mange steder i landet er det jo umulig å uttale seg i alle høringer, det er for mange og vi er for små. Det innebærer at lokalforeningene må velge hvilke saker de skal engasjere seg i, og da er det naturlig at det blir de sakene de oppfatter som verst. Skjønnhet og begreper DNT er høringsinstans på saker om kraftutbygging, og har absolutt noe å si for utfallet av konsesjons­ behandling. Ofte vil det handle om at viktige turområder blir berørt av en utbygging. Samtidig er det altså ikke slik at DNT konsekvent sier nei, eller at alle negative hørings­ uttalelser fører til avslag. - For vår del er jo turområder ­viktige, og utbygginger i mye brukte områder synes vi ofte er problematiske, forteller Lund. - Og da må jeg si at vi ofte har opplevd at våre innspill ikke har ført til avslag men til endringer i prosjektet, som vi mener er til det bedre. Vi har mange eksempler på at det kan være

18  Småkraftnytt

Oddvin Lund, fagsjef DNT.

fornuftig å bygge småkraft – når det er lite inngrep. Det handler mye om hvordan alt rundt løses, sånn som permanente veier og lignende.

- Handler det om øyet som ser? - Vi er jo opptatt av det estetiske og visuelle, noen må være det. Så får man kalle det følelser, vi mener likevel det er viktig. Skånsom utbygging ser vi også at det blir en del diskusjoner om. Våre folk kan kalle noe for rasering, mens utbyggere kaller det skånsomt, og mye av konflikt­ nivået ligger kanskje i begrepene. Det blir lett å komme med karakteristikker som går for langt, på begge sider. Jeg skjønner jo at utbyggere


DNT på småkraftbefaring.

kan bli provosert, og håper på forståelse for at vi også kan reagere på en del tilfeller av det som blir kalt skånsom utbygging, ler Lund. For mye, for fort Turistforeningen har altså ikke bare vondt å si om småkrafta, og mener at utbyggingene til tider kan være helt riktige. Mer dialog mellom bransje og verneinteresser er heller ikke en fremmed tanke. Men på ett punkt er Oddvin Lund krystallklar; bransjen vår må vise magemål. - Inntrykket vårt er at det som er mulig å søke på blir søkt på. De kommer på rekke og rad. Vi tolker bransjen slik at aktørene vil bygge

mest mulig, men alle skjønner at ikke alle søknadene får konsesjon, og avslagsprosenten er økende. Jeg ser gjerne at bransjen tar grep om dette.

- Mener du det er mye useriøst? - Ikke useriøst kanskje, men litt voldsomt, og i overkant av hva vi mener er fornuftig. Vi savner vel at NVE tar et større grep og ser søk­ nader i sammenheng. Det gjør det etter hvert nå, og det mener vi er bra; at hele områder sees under ett. Vi vet at det er mye miljøkompetanse i vannkraftsektoren, så det er mye bra og fornuftige folk. Men vi synes det tipper over på volumet.

- Hva skulle du ønske deg fra ­bransjen? - Vi skulle gjerne sett regioner i sammenheng, fått på plass planer og vurdert det som er utbygd i den sammenhengen. Når vi ser på fjord­ armer så må det som allerede er der tas med i behandlingen av nye søknader. Økt samarbeid kan være en god ide. Hvis bransjen kan være med på å kartlegge hele regioner, legge seg på et fornuftig nivå for utbygging, så er vi selvsagt med på det.

Nr 4 | 2012

19


Smarte løysingar

Vasslås som lydfelle for avløp i kraftverk med Peltonturbin

Av Trond Ryslett Det kan vere store problem med støy frå Peltonturbiner. Spesielt ved små vassmengder i kombinasjon med kaldt vinterver ber lyden langt. Dette kan irritere naboar og turfolk. Å få vekk denne lyden er ei smal sak, når ein først har kome på løysinga. Det er mange vis å gjere dette på, gummimatter fram for avløpet er ei løysing. Vasslås er ei anna løysing som ­fungerer 100 %, og den er vedlikeholdsfri. Det virker på samme måten som på eit vassklosett – vasspeilet tettar.

Vasslås utan vatten.

For å minke falltapet etter at vatnet fell ned frå Peltonturbinen er det viktig med breitt avløp eller terskel, og brei avløpsgrøft. Dette gjer at ­vatnet stig lite på innsida og avløpet etter vasslåsen renn godt unna utan at vasstanden blir høg.

Vasslås med full vassføring.

20  Småkraftnytt


Coanda Inntaks rist

NYHEIT

Ha dette i tankane når du prosjekterer ditt inntak: • • • • • •

HMS Miljøinngrep / hensyn til allmenne interesser Areal bruk (minst mulig inngrep) Drift / Vedlikehald Konsekvenser ved feil type inntak (kostnad) Levetid og slitasje på turbin

Inntak med Coanda rist har følgende fordeler: • • • • • • • KONTAKT Brødrene Dahl AS Bjarte Skår bjarte.skar@dahl.no Nils Andreas Eikrem - nils.andreas.eikrem@dahl.no vasskraft@dahl.no - tlf 22725500

• • •

Sjølvrensande, alltid full produksjon Kan leveres som modulbasert system Kan leveres med beskyttelse som hindrer skade ved is og steinsprang God funksjon ved lave temperaturer (-25) Beskytter fisk, ål og biologiske arter som lever i vassdraget God erfaring med minstevannføring Mijøomsyn: Lov 19 juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold EU`s vanndirektiv, sikrer helhetlig forvaltning av vann fra fjell til fjord Forlenger levetid på rørgater Forlenger levetid på dyser og løpehjul

Ta kontakt med en av våre spesialister for et optimalt valg til ditt anlegg. www.dahl.no

WKV_Geno_186x125_4c_EN6 Annonse_Bjarte_Skaar_24_mai2012.indd 13.11.12 1

25.05.12 10:27

Customized Synchronous Alternators for Hydro Power Systems

n!

esig d t a s t r sta Quality

T u r b i n e s

&

G e n e r a t o r s

w o r l d w i d e

Ratings up to 25 MVA, depending on rpm

LV alternators up to about 5 kA, MV alternators up to 15 kV For all kinds of hydro turbines and other prime movers Flexible layout for your application

Only 1st class components used 100% “Made in Germany”

Am Stollen 13 · D - 79261 Gutach Tel. + 49 7685 9106 - 0 · Fax - 10 Mail: sales.geno@wkv-ag.com Internet: www.wkv-ag.com

Nr 4 | 2012

21


Markedskommentar

Av Roar Hoset Ansnes, krafthandler/analytiker NEAS I skrivende stund er snart halv­ parten av lukene i adventskalenderen åpnet, og året 2012 skal snart arkiv­ eres i sin helhet i statistikken. Det gjenstår dog enda noen produksjons­ timer for de fleste produsenter, og det spørs om det ikke finnes en og annen småkraftprodusent som er fornøyd med at det tross alt er blitt litt bedre priser på kraft de siste ukene. Den finansielle desemberkontrakten på kraftbørsen var oppe i 44,75 €/ MWh den 13. august. Dette forble den høyeste noteringen i kontrakt­ens levetid før den gikk til levering den 30. november. Da var prisen kommet ned til 40,5 €/MWh. I mellomtiden – så sent som 8. november ble ­bunnoteringen satt; 38,00 €/MWh. En uke inn i desember er foreløpig gjennomsnitt på systemprisen 47,94 €/MWh, altså godt over prisene for kontrakten i termin­markedet, men så har vi høytiden i enden av måneden som vil dra s­nittet ned igjen når julefreden ­senker seg over landet. Et tilbakeblikk på året som har gått gir ingen erindringer om store prisbevegelser. I kraftmarkedet, hvor man er kjent med svært store pris­ svingninger, har det i år vært relativt lite action. Likevel vil man nok lett vil finne langsomme markeder som også i år får kraftgrafene til å fremstå som tverrsnittet av grov sjø.

22  Småkraftnytt

Kraftåret 2012 uvanlig rolig, men bjørnen våknet til julestria Selv om de store markedsbevegelsene uteble, og markedet slik sett har vært litt kjedelig, har det blitt tilført en ekstra dimensjon gjennom ­Norges inntreden i det svensk-­norske samarbeidet om El-sertifikater. Etter sommeren begynte dette markedet å bevege seg oppover, og har bidratt med en kjærkommen ekstrainntekt for de som er så heldige å være ­sertifikatberettiget, og samtidig fått ferdigbehandlet sin søknad. Det prisløftet vi ser på tampen av året, kommer etter 11 mnd. som har lagt grunnlaget for at 2012 blir det billigste kraftåret siden 2007. Neste år er priset ca 10 euro høyere enn det 2012 ser ut til å ende opp på. Skulle det bli i nærheten av fasit­ svaret, kan produsentene forvente drøyt 30 % mer betalt for kilowat­ timen i gjennomsnitt. Det vil isolert sett kunne hjelpe mye, men inn­ tjeningen er som kjent avhengig av flere faktorer, og småkraftverkene er spesielt utsatt for råvareknapphet når prisene løftes. Skjønt årsaks­ forholdet går delvis motsatt veg – mindre uregulert produksjon fra småkraftverkene er med på å presse prisene oppover. Prisøkningen vi ser nå er kuldestyrt og er kommet i forbindelse med at den våte og milde værtypen vi har hatt en god stund ble avløst av noen uker med kjøligere vær enn normalt for årstiden. I skrivende stund kan det se ut som dette skal normalisere

seg i midten av det foreliggende ­varselet, men ingen lar seg vel lenger overraske over nye vendinger. Før prisoppsvinget i desember, har den relativt stabile svenske kjernekraften, den gode hydrologien, og den pågående økonomiske krisen i Europa til sammen vært nok til å holde prisene i stabilt sideleie. Hva neste år vil bringe? Ja, si det…. Eurokrisen kommer neppe til å få en snarlig ende. Hvor mye bråk blir det av kutt og innstrammings­pakker i året som kommer, og hvor smertefull blir denne prosessen for stemme­ sankerne? Greier den svenske kjerne­ kraften å videreføre årets brukbare driftstidsstatistikk? Det er jo ikke vanskelig å finne perioder der utnyttelsesgraden er halvert ift i dag i de senere år. Det er lett å tenke at evt endringer går i negativ retning nå når det går så bra, men de kan jo ha knekt koden, og man skal heller ikke glemme at mye av trøbbelet de senere årene har vært knyttet til omfattende vedlikeholds- og ombyggings­ prosjekter. Når det gjelder værtype, så er det jo slik at statistikken ­sjelden kan skilte med for mange «like» værår på rad. Oppsummert er det lett å forstå at neste år er priset over det året i år er levert på. Så får vi se om vi kommer på andre tanker etter hvert som tiden skrider frem, og gir oss ny informasjon.


Ny daglig leder ansatt Foreningas nye daglige leder heter Knut Olv Tveit, og tar over for Henrik Glette 1. mars. Det betyr at han så vidt rekker å gjøre kontorstolen varm før det er tid for Småkraftdagane 2013.

-Småkraftdagane i Bergen blir ­veldig viktig for meg, da får jeg treffe både leverandører, politikere og våre egne medlemmer, sier Tveit. -Jeg satser på at det blir en brakstart på min karriere i foreninga. Bred erfaring Knut Olav Tveit kommer til ­Småkraftforeninga fra ukeavisen Mandag Morgen, der han i dag er journalist. Tveit har en allsidig bakgrunn, med utdanning som sivil­ økonom fra NHH og journalist­ utdanning ved Høgskolesenteret i Rogaland. Han har arbeidet som journalist i NRK og VG, og har vært informasjonsdirektør i Akershus Energi og kommunikasjonsdirektør i NHO-foreningen Fiskeri- og ­havbruksnæringens landsforening. -Jeg er ikke helt fremmed for kraftnæringen, jeg har jo blant annet vært i Akershus Energi i en årrekke. Men småkraftnæringen har sine helt egne utfordringer som jeg nå skal sette meg inn i, sier Tveit. Gleder seg -Jeg gleder meg til å ta fatt på ­jobben, sier Knut Olav Tveit.

-Læringskurven blir nok bratt, men det er en utrolig spennende næring, med store muligheter, så dette blir gøy.

- Hvorfor synes du Småkraft­ foreninga virker som et spennende sted å jobbe?

Norge og i verden, og jeg mener at norsk fornybar energi er midt i ­blinken. Hvis jeg kan være med på å sikre en fornybar verdiskaping i distriktene samtidig som vi bekjemper klimakrisen, så gjør jeg noe jeg kan være stolt av.

-For meg handler dette om å sikre en bærekraftig utvikling både i

Nr 4 | 2012

23


Markedskommentar elssertifikat Av Mats Larsson, Axpo Norge 2012 har vært ett godt år for elsertifikater. Året startet med veldig lave priser på kun 124 NOK/MWh for spotkontrakten. Markedsprisene lå i en fallende trend fra 2011 og det var store selgere på banen. I begynnelsen av februar i år bunnet markedet ut på 117 NOK/MWh for spotkontrakten. Overskuddet av elsertifikater satte ny rekord og dette la også et betydelig press på prisene. Kost­naden på utbygging av vindkraft ansees å være marginalkostnaden i elsertifikat markedet og prisene må opp mot det nivået for at Norge og Sverige skal nå sine mål om 26,4 TWh fornybar energiproduksjon innen 2020. Under sommermånedene kom flere norske kjøpere inn i markedet samtidig med at de norske selgerne som skulle komme inn via overgangs­ ordningen var fraværende. Dette kombinert med at de lave prisene ikke gjorde det økonomisk rasjonelt å bygge vindkraft, skapte en rekyl i markedet som begynte å stige betydelig. Generelt antas marginalkostnaden til vindkraft til å ligge i intervallet 550-575 NOK/MWh avhengig av lokalisering, vindhastighet, etc. I takt med at prisene for elsertifi­ kater steg, så har kraftmarkedet hatt en svakere prisutvikling. Det viktigste for en fornybarprodusent er summen av inntekter fra elsertifi­kater og kraftproduksjon, og ikke bare elsertifikatinntektene alene. I slutten av februar 2012 lå en 5 års elsertifikat­ kontrakt på 136,50 NOK/MWh. Kraftprisen på samme tid var 347,50 NOK/MWh noe som ville gitt en

24  Småkraftnytt

Elsertifikatmarkedet ved utgangen av november 2012 samlet inntekt på 484,00 NOK/MWh. Dette er betydelig under antatt ­marginalkostnad for utbygging av ny vindkraft­produksjon. Gjør vi samme kalkyle ved månedsskiftet november/desember, er den fem­årige sertifikatprisen 206,50 NOK/ MWh og kraftprisen på 301,75 NOK/ MWh. Dette gir en samlet inntekt på 508,25 NOK/MWh. Endringen på fem års prisen fra februar til nå, har kun vært pluss 24,25 NOK/MWh. Store deler av oppgangen på elsertifikater har altså forsvunnet som følge av en lavere kraftpris. Dette gir ett tydelig signal på hvor elsertifikat­ markedet skal i tiden fremover. Det akkumulerte overskuddet av elsertifikater har utviklet seg noe under våre prognoser så langt i 2012. Ut fra våre beregninger har markedet akkumulert 1,4 TWh elsertifikater mellom januar og oktober 2012. Dette er 0,4 TWh under våre prognoser. Produksjonstallene for november og desember kommer til å bli utslags­ givende på prisutviklingen i tiden som kommer. Totalt sett bør samlet akkumulert overskudd ende på ca 11,5 TWh når vi går inn i 2013. Det er ulike årsaker til at akkumulert

overskudd ikke øker mer i år. Framfor alt har den norske overgangs­ ordningen generert mye mindre pro­ duksjon, samt at noen større svenske vindparker har blitt forsinket eller ­kommer i produksjon mot slutten av året. I slutten av desember 2012 kom­mer store deler av den svenske bio­energien som mottar elsertifikat til å fases ut av systemet. Disse anleggene var allerede bygget da systemet startet opp i Sverige. Der­ med har de mottatt elsertifikat i 10 år. Samtidig går den svenske kvote­plikten noe ned for å regulere for den reduserte produksjonen. Den norske kvote­ plikten går opp fra 3,0% til 4,9%. Våre analyser viser at 2013 kommer til å bli ett år der det store akkumulerte overskuddet vil minske. Noe som igjen bør bidra til en forventet oppgang i prisene på elsertifikater. Vi ser for tiden at nyinvesteringene ikke er like store som tidligere. Det er først og fremst vindkraften som har utsatt eller redusert investering­ ene på grunn av lønnsomhet eller andre forhold slik som forsinket nett­ tilknytning. Dette medfører at vi har en klar tro på at elsertifikatmarkedet fortsatt er underpriset og at det finnes potensiale for en videre prisoppgang.

146 kraftverk med el-sertifikat Kraftverkene som er godkjent har en samlet effekt på rett over 488 MW, og det betyr en anslått produksjon på 745 GWh. Det er altså er et stykke frem til 2020-målet om ny fornybar energiproduksjon på 13.2 TWh. Av de godkjente kraftverkene er 144 vannkraftverk og 2 vindkraftverk. Ingen biokraftanlegg er godkjent for el-sertifikater i år. 15 kraftverk har fått avslag. Det er snakk om relativt små anlegg, med en samlet effekt på 16 MW.


Coanda i vintervær Da Dyrkorn Kraftverk var det første kraftverket til å installere en selvrensende coandarist, så vakte det stor interesse i næringen. Et av spørsmålene har vært hvordan coanda­ inntaket håndterer norsk ­vintervær. Av Esben Svendsen For å undersøke hvor egnet coandainntak er i kaldt klima, så har NTNU-studenten Henrik Opaker skrevet en masteroppgave om emnet. Han har fulgt med gjennom den ­første vinteren på Dyrkorn, 2011/ 2012, og dokumentert tilfrysning og inntakets håndtering av den. Coandainntak er et selvrensende overfallsinntak, hvor åpningen

­ ellom grindstavene vanligvis er m en millimeter. Det har vært en del usikkerhet knyttet til hvordan inn­ taket går sammen med frost. Isete inntak Oppgaven dokumenterer at til­ frysning skyldes flere ulike prosesser. Rista kan bli underkjølt, og underkjølt vann tyder på sarrproduksjon. Gjenfrysning grunnet snøfall på åpent inntaksmagasin og elv forekom også. Oppgaven viser at isen bygger seg opp til 30 cm tykkelse på rista, men bare på utsiden. Små partikler kan legge seg mellom stavene, men det legger seg ikke et tykt islag på bak­ siden. Det var flere tilfeller av til­ frysning på kraftverket, men ingenting ble gjort for å åpne opp inntaket. Ved alle tilfellene var det vannet selv som åpnet opp inntaket ved å lage et fritt innløp under islaget på rista.

Konklusjon Dyrkorn Kraftverk har fungert bra gjennom vinteren, og det er ikke gjort vedlikehold av inntaket. Det pekes også på at beliggenheten ved Storfjorden på Sunmøre gir mange fryseprosesser, og at et mer stabilt innlandsklima sannsynligvis ville gitt færre problemer med tilfrysning. Masteroppgaven til Henrik Opaker konkluderer med at coandainntaket fungerer godt under norske vinterforhold.

Nr 4 | 2012

25


Smånytt Neste generasjon EU-mål EU har begynt arbeidet med å se på hvordan fornybarsatsingen etter 2020 skal se ut. Kommisjonen har fått mandat av unionens energiministre til å starte på en plan for fortsatt satsing og stabilitet i fornybarindustriens rammevilkår. Det Europeiske fornybarrådet (EREC) mener anledningen er rett til å bli enige om bindende fornybarmål for 2030. EREC har bedt om at det utarbeides mål om 45% fornybarandel i Europa innen 2030.

Enklere vind på høring Olje- og energiminister Ola Borten Moe har fulgt opp sitt løfte fra tidligere i høst, om å gjøre det enklere å sette opp mindre vind­ møller. Når har OED sendt på høring et forslag som innebærer at små vindkraftverk, som i dag konsesjonsbehandles etter energiloven, kan behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. I høringsforslaget foreslås konsesjonsgrensen satt til 500 kW. Mindre anlegg enn dette skal nå behandles av kommunene. Departementet foreslår også å begrense antall vindturbiner til to innenfor hvert prosjekt for å ha kontroll med omfanget av konsesjonsfrie anlegg.

26  Småkraftnytt

Samisk kraftverk under planlegging Samiske interesser i Norge og Sverige planlegger å bygge et gigantisk vannkraftverk øst for Fauske, basert på svenske vannressurser. Vann fra grense­ vassdrag skal føres til det planlagte Lappland kraftverk i Sulitjelma i Fauske kommune. Kraftverket er planlagt med en installert effekt på 611 MW og en årsproduksjon på rundt 2 TWh. Utbyggingskostnad beregnes til cirka 4,8 mil­ liarder kroner. I de offensive planene beregnes byggetiden til drøyt to år, og målet er å være i drift i 2016.

Tysk avtale på plass Statnett har signert avtalen om utvikling, bygging og drift av den nye sjøkabelen ­mellom Norge og Tyskland. Avtalen ­mellom Statnett i Norge og den statseide banken KfW og nettselskapet TenneT TSO GmbH i Tyskland innebærer et 50/50 ­partnerskap mellom Norge og Tyskland. Den nye likestrøms-mellomlandsforbindelsen på 1400 MW skal brukes til kraftutveksling mellom Norge og Tyskland og bidra til å forbedre distribusjonen av strøm mellom de to landene, spesielt fra fornybare kilder, heter det i en pressemelding fra Statnett. Kabelprosjektet har et investeringsvolum på mellom 1,5 og 2 milliarder euro.


Melhusfossen til salgs En eiendom med unike utviklingsmuligheter for småskala vannkraft er nå til salgs i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Det er snakk om eien­ dommen Melhusfossen i Sør-Audnedal, med stor tomt og utarbeidede planer for gjenopp­ bygging av kraftverk. Melhusfossen, 4520 Sør-Audnedal Eier: OBOS, Tyngdekraft AS Tomt: ca. 8.500 kvm eiet tomt. Utarbeidet planer for gjenoppbygging av minikraftverk ­foreligger. Skisseplaner med 3D-modellering. Nærmere informasjon får du fra OBOS.

Hvis du er interessert i eiendommen eller turbinen, kontakt OBOS: Øystein Worren OBOS Divisjon Investering og ­forretningsutvikling Telefon: 22 86 57 09/934 33 374

Turbin til salgs Pelton turbin (1-stråle), fra omkring 1960 og ­brukstid ca. 30 år Fabrikat: Escher Wyss H= 230 mVs Q= 210 l/s P= 400 kW v= ca. 1000 o/min


EIENDOMSMEGLER VEST

|

FRENDE FORSIKRING

|

NORNE SECURITIES

|

BRAGE FINANS

|

KYTE NÆRINGSMEGLING

Foto: Getty Images

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

Er du på jakt etter en finansiell leverandør med kompetanse på småkraftverk? Sparebanken Vest har lang erfaring med kraftverk og dermed god kompetanse på småkraftfinansiering. Ta gjerne kontakt med en av våre kontaktpersoner. Jon Arild Hellebust Banksjef Bransjeansvarlig Fornybar energi Tlf. 412 35 878 jon.hellebust@spv.no

Geir Flatjord Senior bedriftsrådgiver Tlf. 57 82 81 55/971 56 568 geir.flatjord@spv.no

Vi setter sammen et godt kundeteam for deres kraftverk!

28  Småkraftnytt

Njål Skår Regiondirektør Rogaland Tlf. 51 56 92 13/482 64 909 njal.skar@spv.no


Alle tjent med ryddighet NVEs konsesjonsarbeid og vår oppfølging av de mange avvikene i småkraftbransjen blir avlagt en visitt i lederen i sist nummer av Småkraftnytt. Vi takker for ros, og lytter når vi får kritikk.

Rune Flatby, Avdelingsdirektør konsesjon, NVE Det er hyggelig at Småkraftforeninga setter pris på innsatsen NVE har lagt ned for å effektivisere og for­bedre behandlingen av konsesjonssaker. Foreningen har da også bidratt til at vi har fått en ordning som ser ut til å fungere godt. Gjennom å behandle småkraft-sakene gruppevis, kan vi prioritere områder der det er nettkapasitet, og gjøre en helhetlig ­v urdering av de miljømessige ­konsekvensene av enkeltsakene. Småkraftforeningas leder er ikke like begeistret for NVEs behandling av de 70 avvikene som ble avdekket i om lag 140 elsertifikatsøknader tidligere i år. Mye skrik og lite ull, ser ut til å være Glettes konklusjon. NVEs oppgave er å påpeke og følge opp mulige brudd på regler og til­ latelser. Størrelsene på avvikene som ble oppdaget varierer, fra relativt små avvik til større avvik – nesten alle utelukkende til utbyggers gunst. NVE har prioritert de med små av­ vik først for å sikre at færrest mulig skal behøve å vente på godkjenning av sertifikater. Vi har prøvd å ha en praktisk og pragmatisk tilnærming til avvikene som ble oppdaget. NVE har god dialog med Småkraftforeninga, og vi registrerer stor vilje til å rydde opp. Det at vi er opptatt av å finne praktiske løsninger, må

ikke forklundre det grunnleggende i denne saken: Halvparten kraft­ verkene som søkte om elsertifikater var ikke bygget i henhold til regelverk og gitte tillatelser. Det er og blir uakseptabelt. Kraftverkene NVE avklarte etter en grundigere gjennomgang, var ikke feilfrie og i henhold til regelverket. Til tross for påviste avvik har NVE besluttet at overskridelsene er til å leve med. Det betyr altså ikke at NVE tok feil da vi påpekte avvikene. Det er derimot beklagelig at NVEs saksbehandlere har måttet bruke mye tid på å hjelpe kraftverkseierne med å få papirene i orden.

å endre på rutiner. Fremover vil vi utforme konsesjonen slik at det blir tydelig hva som er absolutte krav, og på hvilke punkt det er mulig å gjøre justeringer. Tiltakshaver må på sin side presisere tydelig i detaljplanen hvilke endringer som er planlagt. Vi tror det vil bidra til større samsvar mellom gitte tillatelser og det som faktisk bygges, noe som er nødvendig om NVE skal kunne ta sin tilsynsoppgave på alvor. Alle er tjent med en stor grad av fleksibilitet i saksbehandlings­ prosessen, men dette må håndteres på en ryddig måte som både NVE og bransjen er tjent med.

For at ikke praksisen med å bygge for stort skal fortsette, ønsker NVE Nr 4 | 2012

29


Oversikt over skatt for småkraftverk Vannkraften spiller en spesiell rolle i norsk elforsyning, økonomi og distriktspolitikk. Norsk vannkraftproduksjon er derfor underlagt en rekke særregler om skatt som i større eller mindre grad også kommer til anvendelse for småkraftverk. I det følgende vil vi gi en kort oversikt over ulike aktuelle skatter og avgifter som ­småkraftutbyggere bør være kjent med. Av Advokatfirmaet Thommessen Alminnelig inntektsskatt Inntekter fra salg av produsert kraft, elsertifikater, opprinnelsesgarantier mv med fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve inntektene, er – som all annen virksomhet i Norge – gjenstand for alminnelig inntektsskatt til staten. Skattesatsen er for tiden 28 % (men rundt 50 % dersom kraftverket eies av en privatperson eller av et ansvarlig selskapet med privatpersoner som deltagere). Den alminnelige inntekten fastsettes i utgangspunktet etter de samme regler som alminnelig inntekt fra annen virksomhet. Skatteloven har imidlertid enkelte spesialregler for vannkraftverk som modifiserer og supplerer de vanlige reglene:

• Etter ordinære regler skal varige

og betydelige driftsmidler fradras gjennom saldoavskrivninger. Det innebærer størst avskrivninger de første årene og mindre etter hvert. De sentrale driftsmidlene i vannkraftverk (såkalte ”særskilte driftsmidler i kraftanlegg”) skal i stedet avskrives lineært over svært lang tid. Dammer, tunneler, rørgater (unntatt rør) og kraftstasjonen med tilhørende adkomsttunnel avskrives lineært over 67 år, dvs 1,5 % årlig avskrivning.

30  Småkraftnytt

Maskinteknisk utrustning i kraftstasjonen, generatorer, rør, foringer i sjakter og tunneler, luker rister etc avskrives lineært over 40 år, dvs 2,5 % årlig avskrivning. Reglene fremgår av skatteloven § 18-6.

• Blant annet på grunn av de lange

avskrivningstidene (jf over) oppstår det innelåsningseffekter som forhindrer ellers ønskelige kjøp/ salg av vannkraftverk. I 2004 ble det derfor innført skattefritak for samlet realisasjon av fallrettigheter og særskilte driftsmidler i kraftanlegg, jf skatteloven § 9-3 (7). Fritaket gjelder ikke andre driftsmidler enn fallrettigheter og driftsmidler som avskrives lineært i henhold til skatteloven § 18-6.

• Elsertifikater beskattes i to trinn: –– Først inntektsføres elsertifikatene på det tidspunktet sertifikatene tildeles produsentene fra Statnett, dvs hver 14. dag. Verdien av de tildelte sertifikatene settes lik markedsverdi på tildelingstidspunktet, selv om de ikke selges videre. Det er pr i dag ingen offisiell markedsplass for omsetning av elsertifikater – som Nord Pool Spot –

og det er derfor ikke avklart hvordan denne markedsprisen skal settes. Verdsettelsen må derfor skje basert skjønn og i den forbindelse vil det være nærliggende å se hen til verdsettelsen hos uavhengige sertifikatmeglere som Skandinavisk Kraftmäkling (SKM) mv. >> Når sertifikatene senere omsettes, foretas det et gevinst-/tapsoppgjør tilsvarende salgssummen minus det som er inntektsført ved tildelingstidspunktet. Gevinst inntektsføres og tap fradragsføres. Ovennevnte innebærer at inntekter fra elsertifikater som selges samme inntektsår som de tildeles i realiteten beskattes basert på salgssummen. Samtidig innebærer dette at verdien av tildelte elsertifikater som ikke solgt innen utløpet av året skattlegges selv om de ikke er solgt. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Den enkelte kommune bestemmer om det skal skrives ut eiendomsskatt og bestemmer størrelsen på skattesatsen (innenfor en nedre grense på 2 promille og en øvre grense på 7 promille av eiendomsskattegrunnlaget). Eiendomsskatt er fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk settes lik kraftverkets ligningsverdi året før skatteåret, jf eiendomsskatteloven § 8 (kun i kraft for vannkraftverk). Ligningsverdien


for vannkraftverk fastsettes imidlertid på forskjellig måte, avhengig av om påstemplet merkeytelse på generatorene i kraftverket er over eller under 10 000 kVA. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk med påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, settes til skattemessig verdi 1. januar året før skattåret, jf skatteloven § 18-5 femte ledd. Skattemessig verdi vil si eierens skattemessige inngangsverdi fratrukket skattemessige avskrivninger frem til verdsettelsestidspunktet. Verdsettelsen av anlegget vil gjennom disse reglene ta utgangspunkt i anleggets byggekostnader. Verdsettelsesmetoden for små kraftverk innebærer at eiendomskatten vil bli størst rett etter bygging og deretter reduseres gradvis. Siden den likviditetsmessige situasjonen til eieren av kraftverket ofte er dårligst rett etter bygging av kraftverket, er denne fordelingen av skattekostnaden over levetiden lite gunstig for skattyter. Kraftverk med generatorer med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA, skal for eiendomsskatteformål verdsettes til antatt salgsverdi 1. januar i året før skattåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over ubegrenset tid. I skatteloven § 18-5 er det relativt kompliserte regler om hvordan antatt salgsverdi skal beregnes. Etter disse reglene skal det foretas en kapitalisering av brutto salgsinntekter fratrukket nærmere regulerte kostnader. Vi behandler ikke verdsettelsen av store vannkraftverk for eiendomsskatteformål nærmere her. Grunnrenteskatt I tillegg til den alminnelige inntektsskatten, er også eier av vannkraftverk med generatorer som i inntektsåret har en påstemplet merkeytelse på 5 500 kVA (tilsvarer ca 5 MW disponibel effekt) eller mer forpliktet til å betale grunnrenteskatt

til staten, jf skatteloven § 18-3. Lovgivers anførte formål med grunnrenteskatten er å fange opp til beskatning den ekstra kapitalavkastning som er en konsekvens av at kraftforetakene har tilgang til en begrenset naturressurs. Skatten beregnes særskilt for hvert enkelt kraftverk. Siden grensen gjelder hvert kraftverk, kan det ved vurderingen av om grensen er overskredet oppstå spørsmål om hva som er ett og hva som er flere kraftverk. I forskrift er det fastsatt at generatorer tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre samme kraftverk. Det sentrale for avgrensningen mellom ett og flere kraftverk er altså om samme vannfall og fallhøyde utnyttes og ikke antall turbiner eller lignende. Skattesatsen på grunnrenteinntekt er 30 %. Grunnrentesskatt er ikke fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Grunnrenteinntekten fastsettes ved beregning av en normert bruttoinntekt hvor det deretter gjøres en rekke fradrag. Skatteloven har i § 18-3 med tilhørende forskriftsbestemmelser detaljerte regler om hvordan brutto¬inntekten og fradragene skal fastsettes. Den mest sentrale komponenten i bruttoinntekten er en beregnet brutto salgsinntekt for kraften produsert i kraftverket om fremkommer ved å multiplisere kraftproduksjonen time for time med spotmarkedsprisen i den aktuelle timen (uavhengig av hva kraften rent faktisk blir solgt for). Eventuell konsesjonskraft verdsettes til oppnådd pris. Inntekter fra elsertifikater settes tilsvarende verdien på tildelingstidspunktet (se nærmere om dette under alminnelig inntekt ovenfor) men uten at det foretas noe gevinst-/tapsoppgjør når sertifikat­ ene senere blir solgt.

Fradragene i bruttoinntekten består av nærmere oppregnede kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen i kraftverket, avskrivninger av driftsmidlene i kraftverket og friinntekt. Hensikten med friinntekten er å skjerme en vanlig normalavkastning mot den ekstraskatt som grunnrenteskatten representerer. Friinntekten tilsvarer er den gjennomsnittelige skattemessige verdien av driftsmidlene knyttet til kraftproduksjonen multiplisert med en normrente som for tiden er en normert risikofri rente. Naturressursskatt Naturressursskatten er en kommunal og fylkeskommunal skatt som gjelder vannkraftverk. Formålet med skatten er å sikre at kommunene og fylkeskommunene der vannkraftverkene er lokalisert får en andel av de totale skattene. Skattyter kan kreve naturressursskatten fratrukket i utlignet skatt på alminnelig inntekt til staten. Naturressursskatten vil derfor normalt ikke være en ekstrabelastning for skattyter. Det er eierne av kraftverkene som skal svare naturressursskatt. Skatten beregnes særskilt for hvert kraftverk. I likhet med grunnrenteskatten utlignes det ikke naturressursskatt av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en påstemplet merkeytelse på under 5 500 kVA. Kraftverk som overstiger de nedre grensene, skal betale 1,3 øre per ­produsert kWh i naturressursskatt, hvorav 1,1 øre/kWh går til kommunen og 0,2 øre/kWh til fylkeskommunen. Skattegrunnlaget er kraftverkets gjennomsnittlige årlige ­produksjon siste syv år.

Nr 4 | 2012

31


SMÅKRAFT­ DAGANE 2013  Bergen 19.–21. mars

Dag 1 – 19. mars: NVEs fagdag

Verdas kanskje største småkraftmesse begynner å ta form, og delar av programmet er allereie klart. Vi gler oss til det som blir ein flott møtestad for alle aktørar i næringa, frå produsentar og byggherrar, til leverandørar og finansliv.

Som vanlig gjer NVE oss eit rikt program på fag­ dagen. Ei lang rekkje tema skal diskuterast.

• Miljø. Mellom anna om krav til kraftverkeigarar,

analyser av minstevassføring, miljøkonsekvensar av utbyggingar.

• Elsertifikater. Marknaden, handel og oppfølging av avvik.

• Konsesjon. Juridiske aspektar, samla plan, ­konsesjonsfritak og klagehandsaming.

• Teknologi. Til dømes om konsekvensar av over­ belasting, utvikling av av nettkapasitet og ­liknande.

Dagen skal avsluttast med ein felles middag på Fløyen, for dei som ynskjer det.

32  Småkraftnytt


Dag 2 – 20. mars:

Dag 3 – 21. mars:

Hovedtema: Utnytting av Norges fornybare ­ressursar – og økt verdiskaping

På konferansens siste dag skal tre emnar tas opp.

Som vanleg kan deltakarane sjå fram til ein ­spennande dag, der sentrale aktørar deltek. Hovudtalaren vil vi ikkje namngje enno, men vi kan love at det blir eit ­spennande – og viktig – innlegg. Dei beste fagfolka i Norden vil holde foredrag, og delta som kommentatorar når politikarane viser fram val­flesket i den store politiske debatten. ­Energitoppane frå alle politiske parti på Stortinget er invitert til å delta. Tema for debatten og foredragane blir mellom anna:

• Skal den fornybare energien bli ei handelsvare på lik linje med andre former for energi?

• Det skal skje ei massiv utbygging av ny energi i

­ orden som eit betalingsvillig Europa har bruk N for, skal dei få kjøpe det dei har bruk for?

• Nettutbygging – For store oppgåver, for lite ­pengar?

• El-sertifikat og prisane framover – også ­erfaringer fra Sverige

Dagen blir avslutta med årsmøte i Småkraft­ foreninga og festmiddag med underhaldning om kvelden.

• Teknisk sesjon med hovudvekt på nyheiter frå

NVE og NTNU. Mellom anna berekning av anleggsbidrag og nettap, kva påverkar størrelsen på innmatingstariffer og tap i nettet, og korleis kontrollere avrekningar fra nettselskapet. ­Avsluttas med p ­ resentasjon av kraftverk bygd av grunneigarar i Hordaland

• Praktisk sesjon, med tema som grunneigar­

samarbeid, søknadsprosess, finansiering av eiget kraftverk, utbygging, kraftsal og el-sertifikat­ handel

• Vindsesjon, tar for seg prosessen med konsesjonssøknad, muligheiter og utfordringar i Noreg, erfaringar frå Sverige, teknologi og vindtilhøve og møte med ein som nett har sett opp si eiga vingmølle

Dagen blir avslutta til lunsj. Det blir anledning til å delta på busstur til ­generator­verkstaden til Karsten Moholt og eit lokalt kraftverk etter lunsj. Bussen går direkte til Flesland etterpå og deretter til Radisson Blu Hotell på B ­ ryggen i Bergen.

Småkraftforeninga håpar å sjå deg på Småkraftdagane 2013! Meir informasjon om messa og kontaktinformasjon finn du på www.småkraftforeninga.no Nr 4 | 2012

33


Medlemsverket

Kvannevann kraftverk AS 8630 Storforshei

Kvannevann kraftverk er blant utbyggingene som kom til verden uten store problemer. Beliggenheten i Storforshei i Mo i Rana var ikke problematisk, hverken av hensyn til nettilkobling eller spesielle vernehensyn, og folkene bak hadde ­erfaring med småkraft fra før. - Vi hadde satt opp to små kraftverk i elva allerede i 2000, forteller daglig leder Geir Magnor Olsen. - Det tok ikke lang tid før vi skjønte at de var for små, og at potensialet i elva var større. Dermed begynte arbeidet med å få konsesjon, som forelå i 2006. Deretter tok det ikke lang tid før prosjekteringen var klar, og byggestart var våren 2007. Et drøyt år etter, sommeren 2008, var kraftverket i drift. - Det gikk fort, ja, ler Olsen. - Livet er for kort til å vente. Men vi hadde jo noen fordeler. Mo i Rana er preget av mye gammel industri, og kraftverket står i nærheten av et industriområde, så nettilkobling var ikke noe problem for oss. Vi hadde lave kostnader med tilknytningen. Ikke var det noe særlig med protester

mot prosjektet heller, så vi gikk greit gjennom prosessene. Ansvarlig for hele konsesjons­ prosessen, turbin og byggeledelse var den lokale bedriften Minikraft, der Geir Magnor Olsen også jobber. Kraftverket har leieavtale med grunn­eiere, mens det er Statskog som s­ itter på fallrettighetene, så ­fallrettsleien går dit. Kvannevann kraftverk har vist til gode resultater, men som alle andre merker selskapet presset i 2012, med spotprisavtale har prisene blitt lave. Det er også et annet problem, ­forteller Olsen. - Vi er et av de kraftverkene som bygde på feil årstid. Når vi startet byggingen, så var det fordi vi trodde på løftene om at vi skulle komme inn under el-sertifikatordningen. Det gjorde vi jo ikke, og det er litt leit. Daglig leder Geir Magnor Olsen, i kontroll­ rommet.

34  Småkraftnytt

- Når det er sagt, så er vi godt fornøyd med Kvannevann – det fungerer veldig godt, med lite nedetid, og har god økonomi.

Fakta Installert effekt 4 MW Produksjon 16-19 GWh Byggestart i mars 2007 I produksjon juni 2008 Fem lokale eiere Daglig leder Geir Magnor Olsen


Småkraftgruppa i Statkraft ønsker alle våre kunder

God Jul og et Godt Nytt År Velk o til Sm mmen sem åkraftinar 2013

Henvendelser kan rettes til Camilla Stang-Lund: csl@statkraft.com • tlf: 24 06 74 02


Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2012

ENCONO RØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

www.smakraftforeninga.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.