Småkraftnytt-1-12 by Småkraftforeninga

Sma˚ kraftnytt Nr. 1 | 2012

Organ for Småkraftforeninga

Årgang 11

www.smakraftforeninga.no

Redaktørens spalte Du held no i hendene den aller første utgåva av «nye» Småkraftnytt. I sam band med at redaktør Olav Skeie takka av etter ti års formidabel inn sats for småkraftforeninga, valde me å legge om drifta heilt, og det første resultatet ser du altså her. Du kan lese intervju med Olav Skeie her i bladet, og er du interessert er det og ei utlysing av stillinga som redaktør/ informasjonsmedarbeidar i bladet. No skal bladet bli eit enno betre tilbod til medlemmer og ei enno skarpare spydspiss i kampen for langsiktige og gode rammevilkår for næringa. Fram til me har fått på plass ny redaktør er det dagleg leiar som fungerar som redaktør og som med hjelp av innleigde krefter sørger for å gje ut bladet.

Nytt, nyare, nyast Småkraftnytt skal no innehalde meir eige materiale, fleire artiklar om medlemmene våre og kva som skjer i næringa, samstundes som me fort satt skal ha mange gode fagartiklar om turbinar, røyr og alle aspekt ved å planlegge, bygge og drifte små kraftverk. Nytt er og spalta «Medlemsverket» kor me i kvar utgåve skal presentere eit kraftverk som er eigd og utvikla av medlemmer.. Den første stafett pinnen var det Tryggestad Kraft som fekk æra av å springe med. Dette er eit særs flott kraftverk som underteikna nærast snubla over på ein køyretur. Når eg såg dette flotte bygget, måtte eg straks kaste meg på telefonen for å finne ut kven som eigde dette. Satsinga dei har lagt ned på at kraftverket skal vere flott å sjå

til, er til inspirasjon og glede. Slik tryggar ein eit enno betre omdømme. I denne utgåva kan ein og lese intervju med den nye NVE-direktøren Per Sanderud, lese om at naturhestekraft metoden er erklært rettshistorisk og førebu seg til årsmøte og Småkraft dagane 2012. Arild Vaage frå Suldal deler og ei smart løysing han har laga på kraftverket sitt. Om du og har nokre slike løysingar, send oss eit tips, gjerne med bilete. Ros, ris og tips kan sendast til red@smakraftforeninga.no God lesnad, Henrik Mellombels dobbeltarbeidande redaktør og dagleg leiar

Innhold 2 5 6 8 11 14 25 27 32 34 36 38 42 44 45 46 48 50

Redaktørens spalte Leder Styreleder har ordet Medlemsverket, Tryggestad Kraft NVE-direktør Per Sanderud Årsmøte 2012 Finansdepartementet på kraftbesøk Småkraftdagane 2012 Naturhestekraft er rettshistorie Ein ekte småkraftentusiast Enklere og rimeligere løsning Synkrone generatorer Låge prisar på elsertifikat Vern om fallretten Uakseptabelt med regelbrot Småskala vindkraft –en ny bransje Markedskommentar Smarte løysingar

2 Småkraftnytt

SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styre: Leiar: Trond Ryslett, Austefjorden Styremedl.: Rune Nydal, Førde Egil Berge, Eidsdal Lars Emil Berge, Åkrafjorden Bjørn Toverud, Aurskog Geir Magnor Olsen, Storforshei

Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmar Tillegsabonnement for medlem: 250 kr/år Bedriftsabonnement: Antall (kr/år per blad) 1 (850,-) 2–4 (600,-) 5–8 (500,-) >10 (450,-) Daglig leder / fungerende redaktør: Henrik Glette Mobil: 932 33 010 E-post: henrik@smakraftforeninga.no Annonseprisar: Etter avtale Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Design/trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 2500 x Manusfrist: Nr. 2, 1. juni Framsidefoto: Litlebø kraftverk, fotograf Olav Hauso

Småkraftforeninga representerer de private eierinteressene innen småskala fornybar energiproduksjon, og har i dag 600 medlemmer, hvorav mer enn 220 er kraftverk i drift. Kraftverkene er primært grunneiereide vannkraftverk, men også vindkraft. Foreninga driver en aktiv næringspolitikk og er en tydelig stemme i energidebatten. I tillegg gir foreninga ut medlemsbladet Småkraftnytt fire ganger i året, drifter nettsida småkraftforeninga.no og arrangerer årlig verdens største småkraftmesse med nærmere 500 deltagere og 60 utstillere. Foreninga er samlokalisert med NORSKOG på Lilleaker.

Foreninga legger nå om layout og drift av både medlemsbladet og nettsidene, og søker etter en:

Redaktør/informasjonsmedarbeider i 100% stilling Stillingen er en prosjektstilling på ett år med mulighet for forlengelse. Vil du jobbe med en av distrikts-Norges mest framtidsrettede næringer? Småkraftforeninga representerer private produsenter av fornybar energi, og en næring som skal investere 30 milliarder de neste åtte årene. Med 600 medlemmer og mer enn 220 kraftverk i drift, fra de minste gårdsprodusentene til kraftverk som leverer strøm til mer enn 3.000 husstander, er vi en kraft å regne med i klimakampen og kampen for levedyktige bygder. Nå legger vi om både nettsider og medlemsbladet Småkraftnytt til en mer moderne layout og større grad av egenprodusert materiale. Da trenger vi en redaktør og informasjonsmedarbeider som er skrivekyndig, interessert i teknologi og nysgjerrig på ny kunnskap. Du skal produsere et medlemsblad som distribueres i 1500 eksemplarer fire ganger i året, selge annonser til dette, produsere eget innhold og bestille fagkronikker. Du må kunne sette deg inn i nytt materiale, være interessert i politikk og grønn næringsutvikling og ha evnen til å sette deg inn i medlemmenes interesser. Du skal også publisere nyheter og oppdatere innholdet på våre nettsider, som er et naturlig referansepunkt for alle som er interessert i småkraftnæringen. Du skal også bistå daglig leder i arbeidet med å sikre best mulige rammevilkår for næringen, med å skrive kronikker, innlegg og strategiske dokumenter. I tillegg vil du bistå der det trengs. Stillingen har ansvar for å: • Produsere og hente inn redaksjonelt stoff til medlemsblad og nettsider • Planlegge og koordinere utgivelser, herunder salg av annonser • Delta i planlegging og gjennomføring av Småkraftforeningas arrangementer • Bistå daglig leder i politisk arbeid og formidlingsvirksomhet • Skrive og bearbeide rapporter og informasjonsmateriell • Bistå i forefallende organisasjonsarbeid • Drive medieovervåkning og -rapportering

Ønskede kvalifikasjoner: • Journalistisk erfaring, fotokyndig • Gjerne erfaring med ombrekking, redigering og planlegging • Teknisk forståelse • Selvstendig og engasjert • God språkforståelse og gode skriveferdigheter, gjerne på nynorsk • Organisasjonserfaring en fordel • Interesse for energipolitikk og entrepenørskap er en forutsetning

Vi tilbyr: • En spennende og sentral stilling i en bransje i utvikling og med betydelige framtidsutsikter • Lønn etter avtale • Gode pensjons og personalforsikringer • Fleksibel arbeidssituasjon

Stillingen innebærer noe reisevirksomhet og kvelds- og helgearbeid. Stillingen vil rapportere til daglig leder i Småkraftforeninga. Har du spørsmål,kontakt Henrik Glette på 22 51 89 00/932 33 010 eller på henrik@smakraftforeninga.no Søknad med CV og arbeidsprøver sendes kristina.moen@norskog.no senest 25. mars

Nr 1 | 2012

WKV_Geno_186x125_4c_E

03.03.11 18:51 Seite 1

Customized Synchronous Alternators for Hydro Power Systems

T u r b i n e s

G e n e r a t o r s

w o r l d w i d e

Ratings up to 25 MVA, depending on rpm Low voltage alternators up to about 5 kA Medium voltage alternators up to 15 kV For all kinds of hydro turbines and other prime movers Flexible layout for your application 100% “Made in Germany”

WKV is looking for an area representative for Scandinavia.

4 Småkraftnytt

Am Stollen 13 · D - 79261 Gutach Tel. + 49 7685 9106 - 0 · Fax - 10 Mail: sales.geno@wkv-ag.com Internet: www.wkv-ag.com

Leder Norge er et lite land i verden, sa statsminister Korvald en gang. Likevel er vi blitt rike og mektige i dag. Rike på energi og velstand og med en inn flytelse langt ut over det våre fem millioner innbyggere, et kaldt klima og vanskelige geografiske forhold skulle tilsi. Av Henrik Glette, daglig leder Men hva skjer når oljen en dag tar slutt? Vil vi at oljen skal ta slutt? Eller er vår eksistens nærmest avhengig av å pumpe ut hver minste dråpe av det klimaødeleggende fossile fra under sjøbunnen? Den engelske sentralbanken advarte nylig om at selskapene som var registrerte på børsen i London var overeksponerte innen fossildrevne selskaper, og advarte mot en «karbon-boble». En nyhet som stort sett bare ga særlig gjenklang blant klimaaktivister her hjemme, tross det faktum at få vestlige økonomier er mer avhengige av olje enn den norske. Hva kommer til å skje med norsk økonomi den dagen vi virkelig får gjennomslag for fornybar samfunnet? Er vi så låst i fossil investering at økonomien vå da står for fall?

I et lite hjørne i verden Forhåpentligvis ikke. Med sertifikat systemet i gang og et altfor lenge oversett investeringsbehov for nett endelig i gang, kan vi se positive tegn i tiden. Samtidig er det noe galt i måten Norge håndterer framtidsutsiktene. Nylig meldte WWF at oljenæringen mottar 25 milliarder i årlige subsidier. Politikere har svart at dette slett ikke dreier seg om subsidier, men sam tidig er signalet klart. Uansett behovet for en rask overgang fra fossil til fornybar energi, vil det økonomiske motivet styre og norske myndigheter vil fortsatt stimulere til økt utvinning i Nordsjøen. Samtidig flommer norske elver over av boblende fornybar vannkraft, vindkraften suser rundt norske hushjørner og bølgekraften slår inn over norske svaberg. Ønsker du å utnytte noe av denne kraften? -Vær så god, det skal vi vurdere om du får lov til, svarer norske myndigheter og legger søknaden din i en skuff. Etter fem år kan du være heldig å få et svar. Er du heldig og får klarsignal, kan det hende noen er uenig i det. Og anker, noe som er deres klare demokratiske rettighet. Så blir anken liggende hos departe mentet en stund. Er du skikkelig heldig og får klarsignal igjen, er det bare å håpe at prosjektet ditt frem

deles er lønnsomt, og at nettselskapet står klart.

”

Det lille landet øverst på kartet, i en avkrok av Europa, kan bidra

Er dette et samfunn som forbereder seg på den største omveltningen økonomien har sett siden den industrielle revolusjon? Eller er dette et samfunn som egentlig er mest fornøyd med tingenes tilstand, slik det er? Det lille landet øverst på kartet, i en avkrok av Europa, kan bidra. Våre energiressurser ligger ikke bare under havets bunn, men sildrer ned langs fjellsidene våre. Og den er fornybar. Og uutømmelig. Alt vi ber om, er fornuftige rammevilkår og god tilgang på markedet. Det betyr nett. Og kabler fra vår lille krok og ned til de store markedene i Europa. På Småkraftdagane i Ålesund i mars vil politikere og fagfolk diskutere hvordan vi, små private kraftprodusenter i lille Norge, faktisk kan bidra til en bedre framtid. Ikke bare for vårt lille land i verden, men i verden. Vi sees i Ålesund.

Nr 1 | 2012

Styreleder har ordet... Av styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga ser ikkje ut til å bli arbeidslaus i 2012 heller, og den som trur siste kjeppen i hjulet er vekk med ei løysing på den svensk/ norske el.sertifikat avtalen tek feil. Det strøymer på med nye utfordringer kvar dag og mange store oppgåver ligg framføre oss. Småkraftforeninga er ein sentral aktør for betre rammevilkår og resultata overgår foreninga sin størrelse. Grunnen til det er aktive medlemmer som støtter oss og gode saker som samfunnet treng gode løysingar på. Våre grunneigarmøter som vi har hatt sammen med Bondelaget, Småkraftnytt, nettsider med opp daterte nyheiter og informasjon. For ikkje å gløyme ein småkraftbransje som på leverandørsida har komme seg i v erdensklassa, og som skal hjelpe grunneigarane til å utnytte fallrettane sine på beste måte. Kunnskap og informasjon i utvikling og drift av små kraftverk har realisert store verdiar i bygde-Norge dei siste åra, og meir blir det framover. For at regjeringa skal lukkast med si fornybarsatsing og få sine rettmes sige andeler av elsertifikatmarkedet må konsesjonskøen avviklast, sentralnettet og det lokale distribu sjonsnettet må opprustast og ikkje minst må ei storsatsing på kabler til utlandet på plass.

6 Småkraftnytt

Nytt år og nye utfordringar NVE har gjort tiltak for å minske konsesjonskøen, på sentralnettet er det gjort tiltak med mange nye konsesjonar og det er berre arbeidet som står igjen for å få på plass mer fornybar kraft mange plasser. NVE stakk heile handa ned i honning krukka når dei berre trengde å sleike litt på eine fingeren og skal ha kr 30 000.- i behandlingsgebyr for dei som vil søke om godkjent anlegg for elsertifkat. Skal bli spanade å sjå timelista, eller skal gebyret dekke inn 10 års arbeid att og fram, da er vel kr 30 000.- litt i minste laget, kanskje? I Sverige er dette gratis. På distrubusjonsnettet er det store utfordringar, det er alt for mange nettselskap der hovedformålet er å fylle opp tomme kommunekasser og det er altfor lite fokus på kjerne virksomheita, drift og utvikling. Dette er øydeleggande for nett bransjen og landet Ola i OED har sett det, NVE ser det, Småkraftforeninga har tatt det opp i mange år og ting er på gang. Fusjoner av nettselskap kan gi eigarane betre økonomisk utbytte gjennom industriell og rasjonell drift og kundane får sikrare og betre nett. Dette er vinn, vinn for alle parter. På Sunnmøre hadde vi ei jul vi seint gløymer, vi var straumlause heile romjula på grunn av slurv med skogryddinga.

Manglande skogrydding trugar forsynings tryggleiken

Det er utilgiveleg å ikkje passe på skogen som ikkje har vore så stor og høg sidan elektrisiteten vart opp funnen. Høgre blir han, det er berre for nett selskapa å ordne seg avtaler med grunneigarane og leite fram motor saga. Småkraftforeninga har store forhåp ninger om å få til endringer i grunn rentebeskatninga for å unngå sub optimalisering av utbyggingar og å få på plass ein meir rettferdig eigedomsskatt for små kraftverk. Småkraftforeninga melde seg i 2011 inn i den europeiske småkraft foreninga ESHA, og der får vi vere med og påvirke i saker som Vanndirektivet og betre innsyn i saker som foregår i vår nærområde som Europa er blitt. Får til slutt berre sitere han Ivar fra Hovdebygda: ”Han skal grave djupt, som vil bygge høgt”

Vi bygger... BLOCK BERGE BYGG AS 320 ansatte 960 mill. omsetning i 2009 Hovedkontor: Klepp i Rogaland Anleggskontor: Sand i Ryfylke Eier: Veidekke ASA - Block Berge Bygg AS - en pålitelig samarbeidspartner på kompliserte prosjekt. - Vi har spesialkompetanse på mange fagområder, og kan være til hjelp med vurdering av prosjekter allerede før kontakt med NVE. - Vi har kompetanse innen beskrivelse, prosjektering og alternativ-vurderinger, samt gode samarbeidspartnere på mer kompliserte prosjekter. - Med en av Norges største betongelementfabrikker stiller vi i en litt spesiell posisjon i småkraftmarkedet. Dette har flere prosjekt fått merke synergieffekten av, ved at vi eksempelvis produserer overbygget parallelt med fundamentet på kraftstasjoner.

ENERGI Vi har bygget følgende

kraftverk Brekkestøl Kraftverk, Kleivane Kraftverk, Tveiteåno Kraftverk, Tjøstheim Kraftverk, Bøen Kraftverk, Fossmark Kraftverk, Gryte Kraftverk, Rehab. Dam Ternevatn, Mosbakka Kraftverk, Landa Kraftverk. Til sammen utgjør disse en årlig produksjon av ren energi på 65 GWh, det vil si nok til 3100 husstander.

- Vi er også en av regionens største totalentreprenører, og har gjennom 40 år hatt totalentreprisen på en rekke anerkjente næringsbygg i regionen. Bedriftsveien 6 - 4353 Klepp stasjon tlf. 51 78 99 00 - post@blockberge.no

www.blockberge.no

KRAFTKONTROLL

KONTROLLANLEGG FOR SMÅKRAFTVERK ·FOR GENERATORSTØRRELSAR 10 kW til 10 MW ·FOR ALLE TYPAR SMÅKRAFTURBINAR ·SPENNINGSKOMPENSERING I SVAKE NETT ·NYE ANLEGG OG OPPGRADERINGAR ·ENKELT OG ROBUST DESIGN ·SERVICEAVTALE ·FJERNSTYRAST OG OVERVAKAST VIA GSM ELLER PC ·SPØR OSS OM LØYSINGAR!

Tlf: 413 04 447 - 476 67 700, gbr@hellenes.as, www.hellenes.as Nr 1 | 2012

Medlemsverket

Tekst og foto: Olav Hauso Det var i 2003 at det vart sett fart i planane om å bygge småkraftverk i Tryggestad-grenda. Vi hadde sysla med tankane nokre år, og «små kraftklynga» som allereie då eksisterte på Sunnmøre var til inspirasjon. Men det mangla heller ikkje på åtvaringar, særleg då frå såkalla profesjonelle aktørar. Vi sette imidlertid i gang som eit heileigd selskap av fallrettshavarane i grenda. Etter kvart som ulike planalternativ utkrystalliserte seg, vart det mest omfattande valt. Det vil seie utbygging av to elvar, med maskinene samlokalisert i eitt bygg omlag der elvane flyt saman. I høve til andre verk på Sunnmøre, er vårt lite typisk: Hjå oss er det lite fall og forholdsvis mykje vatn. Ein innleigd konsulent utarbeidde konsesjonssøknad, og denne vart send til NVE våren 2006. Sakshand saminga der gjekk etter det som no er vanleg relativt raskt, og i januar 2008 fekk vi konsesjon. Det hadde vore særs liten lokal motstand mot utbygginga, men nokon er jo mot all vasskraftutbygging på prinsipielt grunnlag. Fylkeslaget av Norges Naturvernforbund og Norsk Ornitologisk Foreining anka såleis konsesjonsvedtaket inn til OED. For Naturvernforbundet sin del vart det for det meste nytta generelle argument mot vasskraftutbygging. Dei var mellom anna redde for den i

8 Småkraftnytt

Litlebø Kraftverk 6218 Hellesylt

andre samanhengar miljøøydeleg gande masseturismen sine kår. Anlegget ligg ved porten av, men heldigvis utanfor, verdsarvområdet som inkluderer den vidkjende Geirangerfjorden. Ornitologane var på si side var mest uroa for fosse kallen sin lagnad i elvane. Departementet gav oss medhald i at miljøverknadene var moderate, og anken vart forkasta i desember 2009. I og med at stasjonen ligg i «folke auget» nær ein mykje nytta turistveg vart det bestemt å nytte arkitekt til utforminga. Å sameine estetikk og funksjon er ikkje lett, og ingeniørar og arkitektar kommuniserer ikkje alltid like godt. Resultatet vart eit nokså særmerkt, men i våre auge vellukka, bygg. Bygginga av verket tok til i november 2009, i god tid etter datoen som småkraftfolket kjenner så godt: 7. september. Såleis kan det hende vi skal vere dei som anka konsesjons vedtaket stor takk skuldig. Byggefasen har vore problematisk. For det første fall den saman med

dei to strengaste vintrane i manns minne. Og med stadig overopti mistiske framdriftsplanar, vart det mykje stress og kav. At ein bekk stal seg ned i den opne grøfta etter at røyra var lagde, er vel ein gjengangar i bygging av småkraftverk. 300 meter røyr måtte gravast opp og erstattast med nye, men heldigvis vart det ikkje større skade i stasjonen. Sidan skulle det vise seg at sving massen i generatorane var for liten, og svinghjul måtte ettermonterast. Dette har vore ein omfattande jobb, som har utsett oppstarten med mange månader. I «glansdagane» våren 2011, med mykje vatn og gode prisar var det leitt å konstatere dei store vassmengdene som passerte forbi unytta. Eit anna velkjent problem for små kraftfolket er svakt nett. Vi har diverre få kundar i nærleiken, og marginaltapa nærmar seg på det verste 20 % i distribusjonsnettet som vi matar inn på. For dei tre småkraftverka i området tyder dette tap på om lag 10 GWh, og det ser diverre ikkje ut til å bli noko betring i situasjonen med det første.

Faktaboks Langedalselva Fallhøgd: 82 m Middelvassføring: 5,6 m3/s Slukeevne: 7,9 m3/s Røyrgate lengd: 1455 meter Røyrgate diameter: 1800 mm Turbinar: Francis 1,5/3,0 MW Årsproduksjon: 22 GWh

Faktaboks Nibbedalselva Fallhøgd: 62 m Middelvassføring: 1,9 m3/s Slukeevne: 3,0 m3/s Røyrgate lengd: 760 meter Røyrgate diameter: 1200 mm Turbin: Francis 1,7 MW Årsproduksjon: 4,9 GWh

Men med nokre kroner i el-sertifikat og eit ikkje altfor stort kraftoverskot i Norden i tida framover, vonar og trur vi at prosjektet har livets rett.

Nr 1 | 2012

PE-Rør til vannkraft Våre produkter: • HDPE-100 rør i dimensjoner fra 20 – 900 mm • Rørdeler i alle dimensjoner • Polarcirkel båter og flytebrygger i mange varianter

Helgeland Plast AS – kvalitetsrør til vannkraft Helgeland Plast AS er et heleid datterselskap av det børsnoterte selskapet AKVA group ASA. Vi holder til i Mo i Rana, nærmere bestemt i Båsmosjyen 4, med umiddelbar nærhet til Ranafjorden. Vi har gjennom 35 år produsert og solgt plastrør, rørdeler og båter til kunder i hele Norge og i verden for øvrig. Vårt firma er ISO-EN 9001: 2000 og NSEN 12201 sertifisert. Våre prosesser i alle ledd er bygget opp for å gi kunden

den trygghet som er mulig gjennom et godt og levende kvalitetssikringssystem. Helgeland Plast AS har levert PE – rør til en rekke minikraftanlegg over hele landet.

“Vi arbeider etter en filosofi som sier at det meste er mulig å løse i et tett samarbeid med kunden. Ta derfor kontakt med oss, så skal vi finne en løsning! ”

I løpet av 2012 kommer vi til å forsterke vår satsning mot eksisterende og nye markeder og vi ser gjerne at dere velger oss som deres foretrukne samarbeidspartner! Vi ser frem til nye felles prosjekter med våre samarbeidspartnere i 2012!

Hvordan kontakte oss? Vi treffes 07-16 på vårt hovednummer 751 43 750 Noen av våre nøkkelpersoner: Kjell-Arne Corneliussen John Atle Figenschau Roger Nykmark, Marcel Vermeulen, Roger Ågheim, Yngvar Tønder,

97019830, kacorneliussen@akvagroup.com 90048140, jafigenschau@akvagroup.com 97789869, rnykmark@akvagroup.com 95286392, mvermeulen@akvagroup.com 91313249, raagheim@akvagroup.com 99100494, ytonder@akvagroup.com

Rør og rørdeler i alle dimensjoner fra 20 mm til 800 mm.

Helgeland Plast AS, Båsmosjyen 4, 8616 Mo i Rana, telefon 75 14 37 50, Fax 75 14 37 51

10 Småkraftnytt

NVE-direktør

Per Sanderud Av Hans Andreas Starheim Ved første augekast er det ikkje lett å sjå at det snart femti år gamle NVEhuset har vore gjennom ei omfat tande oppussing. Framleis er det grå granitt og brun teak som møter ein når ein kjem inn i den karakteristiske bygget på Majorstua. Men under huda er det gjort store endringar. NVE-bygget er no ei moderne arbeidsplass, med moderne trygg leik og ikkje minst ein moderne energistandard. Og då dei over 400 tilsette i direkto ratet kunne flytte tilbake etter to år i mellombels kontor i Drammens veien, var det også med ein ny sjef. Nye kostar i nyoppussa hus. Er Per Sanderud komen hit for å endre eller for å bevare? - NVE var ein bra organisasjon å kome til, her er det mykje godt å ta vare på. Men verda endrar seg. No har vi fått eit veldig fokus på klima. Det kjem kanskje til å bli tydelegare at det vi gjer her er å vege ulike miljømål mot kvarandre, seier den nye NVE-sjefen. Og den endringa blei gjort tydeleg for nokre veker sidan, då det første norske kraftverket vart godkjend for elsertifikat. Slike godkjenningar er ei ny arbeidsoppgåve på direktoratet sitt bord, og søknadane strøymer på. Men kjem dei nye elsertifikata til å faktisk utløyse dei 13,2 TWh ny fornybar energi i Noreg som vi er førespegla? - Det er ingen regel som seier det. Det er ein regel som seier at Noreg

Foto: Erik Due

skal finansiere 13,2 TWh, men om det blir bygd i Noreg eller Sverige veit eg ikkje, og det er viktig å understreke at det heller ikkje er opp til NVE å avgjere. Det er det marknaden som avgjer. Vår jobb er å fort få fram dei prosjekta vi har til handsaming, slik at dei kan vere med å kjempe om å bli realisert. Om resultatet då blir meir enn 13,2 TWh i Noreg eller mindre, det veit vi ikkje på førehand, men eg håpar og trur at mykje vil bli bygd ut her.

Vil fjerne konsesjonskøen I bransjen er det ikkje alle som delar Sanderud sin optimisme. Administrerande direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth, gjekk i haust hardt ut mot konsesjonsprosessen i NVE. Han hevda at treg konsesjons handsaming kan føre til at vi taper mange gode prosjekt, og med det mykje norsk verdiskaping, til Sverige.

Nr 1 | 2012

- Vår ambisjon er å motbevise Ulseth, seier Per Sanderud. – Det er vårt mål at det ikkje skal vere konse sjonshandsaminga som står i vegen for at prosjekt blir realisert i Noreg. Og vi meiner og at det er viktig å få fram småkraft.

verkeleg trur på, ikkje berre skyte i blinde. Det er nok ein del dømer på prosjekt som aldri burde vore sett i gong, eller som er så dårleg føre budde at vi må gå mange rundar for å få dei i ein stand som gjer at vi kan starte sjølve handsaminga. Eg seier ikkje at dette er regelen, og det har vorte betre over tid, men det er nok noko bransjen kan gå i seg sjølv på.

f ornybarpolitikk. Det er ein regel produksjon som er veldig innretta mot at EU skal nå fornybarmålet i 2020, og det vil jo slå inn over Noreg gjennom at vi må følgje desse reglane.

- Det andre som er viktig er at frå - Du har i møte med småkraft 2014 skal det vere ein fungerande bransjen sagt at det er eit mål å få indre marknad for straum i Europa, rydda opp i konsesjonskøen innan og det gjer at vi får ei uunngåeleg 2017. Er det eit realistisk mål? Sanderud vekte også merksemd i integrering med den europeiske bransjen då han på eit pressemøte energimarknaden. No har vi ein - No fekk vi inn rundt hundre saker tidlegare i år sa at dei beste og minst nordisk straummarknad, men det i fjor, og kor mange vi får inn i 2016 kontroversielle småkraftprosjekta går no føre seg ei posisjonering mot er umogleg å vete. Og så er det no er utbygd, og at fleire søkjarar at vi får ein europeisk straum faktisk slik at det skal ta litt tid. derfor må vente å få søknadane sine marknad. Hindringar for at straum Dette er jo naturinngrep som gjer avviste i framtida. omsetjast over landegrenser blir at ein skal vere litt tenksame. Men fjerna. Det er eigentleg akkurat som eg håpar at dei 620 sakene vi har - Ja, dette er jo litt dei store tals lov. på telemarknaden – kvifor skal inne no skal vere handsama innan plutseleg ein sms koste tre gongar Vi er ikkje blitt strengare. Vi følgjer den tid. meir når den passerer ei landegrense? Det same gjeld Sjølv om konsesjons Det er vårt mål at det ikkje skal vere konsesjons- for straum, energi skal kunne systemet har vore flyte dit etterspurnaden reelt handsaminga som står i vegen for at prosjekt under åtak frå fleire sett er høgast. blir realisert i Noreg hald i det siste, meiner den nye NVE-sjefen at Medan det frå politisk hald å endre på reglane ikkje er hans har vore ein del diskusjon om det er dei same retningslinene som før. bord. Men ofte vil det vere slik at dei beste riktig å byggje fleire kablar for å kople den norsk straummarknaden prosjekta vil komme først. Vi har - Eg fokuserer veldig mykje på at tettare til kontinentet, så meiner hatt over tusen prosjekt inne hos NVE skal gjere sin jobb, og så får Sanderud at dette eigentleg ikkje oss, 400 er handsama. Det er ikkje politikarane bestemme prosessane. treng vere noko politisk spørsmål. unaturleg å tru at mange av dei Vi har kome fram til retningsliner å beste prosjekta då allereie har fått jobbe etter saman med Direktoratet konsesjon. Men akkurat kor stor - Straumkablane bør kome når det er samfunnsmessig lønsamt, og slik for Naturforvaltning, og dei prøver avslagsprosenten vil bli vil eg ikkje det ser ut no, så meiner Statnett at vi å følgje. Vårt siktemål er å hand spekulere i. det er riktig å bygge ut nokre slike same så mange saker som mogleg prosjekt. Vi som er opptekne av innanfor retningslinene. Sterkare integrasjon med Europa forsyningstryggleik meiner også at Sanderud kjem direkte frå jobben dette er veldig viktig. Dei to forrige Sanderud er også tydeleg på at som sjef for ESA-domstolen, og tek åra har vi hatt dramatisk import av bransjen sjølv kan betre seg. med seg mykje Europakunnskap Konsesjonsprosessen går raskare inn i sin nye jobb. Han meiner at det straum som har berga oss gjennom vintrane, og utan det hadde vi hatt når søknadane som kjem inn er er særleg to område kor EU sin problem. Men det kablane først og godt gjennomarbeida, og nokre energipolitikk vil påverke norske fremst gjev oss, er handelsmogleg søkjarar tek kanskje for lett på det, tilhøve. heiter, avsluttar ein framtids meiner han. optimistisk Sanderud. - Det eine er EU sitt fornybarmål, - Søkjarane må setje seg godt inn i om 20 prosent fornybardel i 2020. reglane og gjere eit skikkeleg arbeid, Eg trur det er viktig å vere klar og dei må satse på dei prosjekta dei over at EU meiner alvor med sin

”

12 Småkraftnytt

Foto: Hans Andreas Starheim

Nr 1 | 2012â&#x20AC;&#x192;

Til medlemmene Til medlemmene

ÅRSMØTE 2012

Det innkalles med dette til årsmøte i Småkraftforeninga.

Onsdag den 21. mars 2011 kl 17.30 Det innkalles dette tilHotell årsmøteÅlesund i Småkraftforeninga. på Ricamed Parken Onsdag den 21. mars 2012 kl 17.30 på Rica Parken Hotell Ålesund

Lilleaker 2. februar 2012

For årsmøtet foreslås følgende dagsorden: Sak 1

Lilleaker 2. februar 2012

Godkjenning av innkalling

Sak 2 foreslås Valg av møteleder og referent For årsmøtet følgende dagsorden: Sak 3

Godkjenning av saksliste

Sak 11

Fastsettelse av medlemsavgift. Vedlegg 4

Sak 12

Debatt:

Sak 1 Godkjenning av innkalling Styrets beretning for virksomheten i 2011. Vedlegg 1. Sak 2 Sak 4Valg av møteleder og referent Regnskap 2011. Vedlegg 2. Sak 3 Sak 5Godkjenning av saksliste Sak 4 Sak 6Styrets beretning for virksomhetenogi 2011. Vedlegg 1. Vedlegg 3. Valg av styremedlemmer varamedlemmer. Sak 5 Regnskap 2011. Vedlegg 2. Valg av styrets leder og nestleder. Vedlegg 3. 3. Sak 6 Sak 7Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Vedlegg Sak 7 Sak 8Valg av styrets leder og nestleder.leder. Vedlegg 3. 3 Valg av valgkomitéens Vedlegg Sak 8 Valg av valgkomitéens leder. Vedlegg 3 Sak 9 Valg av valgkomité. Vedlegg 3. Sak 9 Valg av valgkomité. Vedlegg 3. Sak 10 Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og varamedlemmenes godtgjørelse. Sak 10 Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og varamedlemmenes godtgjørelse. Vedlegg 3. Sak 11 Fastsettelse av medlemsavgift. Vedlegg 4 Vedlegg 3. Sak 12 Debatt: Bare de som har betalt kontingent for 2012 til konto, 2890 11 11466 før årsmøtet avholdes, har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet er en del av Småkraftdagene 2012. Småkraftdagene omfatter fagseminarer og en stor småkraftmesse hvor ca. 60 leverandører innen småskala vannkraft har stands. Bare de som har betalt kontingent for 2012 til konto, 2890 11 11466 før årsmøtet avholdes, har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet er en del av Småkraftdagene 2012. Småkraftdagene omfatter Vel møtt! fagseminarer og en stor småkraftmesse hvor ca. 60 leverandører innen småskala vannkraft har stands. Vel møtt!

Med hilsen

Med hilsen SMÅKRAFTFORENINGA SMÅKRAFTFORENINGA

Trond Ryslett Ryslett Trond Styreleder Styreleder

14 Småkraftnytt

Vedlegg 1

Årsmelding 2011 2011 var jubileumsåret for Små kraftforeninga. Et jubileum som først og fremst ble markert med hardt arbeid og store framtids visjoner. Heldigvis munnet også jubileumsåret ut i etableringen av det lenge etterlengtede norsk- svenske elsertifikatmarkedet. Elsertifikatene ble etablert som en følge av avtalen mellom norske og svenske myndigheter 9. september 2009. Likevel var det usikkert ved inngangen til 2011 hvorvidt disse faktisk ville bli innført til 2012, slik planen var. Statsbudsjettet for 2011 satte an tonen når det fremdeles ikke var tydelig på at ordningen skulle komme på plass, men i det minste etablerte skatteordningen for sertifikatinntekter fra et mulig framtidig sertifikatmarked. Når OED kalte inn til presse konferanse 8. desember var det duket for lansering av et felles marked med Sverige og presse konferanser i begge hovedstedene. Lovforslaget ble umiddelbart sendt på høring med frist til 1. februar. Selv om ordningen er god og det ikke var mange negative skuffelser i selve forslaget og jubelen sto i taket hos Småkraftforeninga i likhet med hos andre fornybarorganisasjoner, var det et åpenbart skår i gleden. Det var fremdeles ikke funnet rom for at pionerene fra 2004 som hele tiden uomtvistelig var lovet del tagelse i ordningen. Det var kun kraftverk med en installert effekt på

inntil 1 MW med byggestart mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 som blir sertifikatberettiget. Dette fikk selvsagt foreninga til å mobilisere alt av nettverk, og mer enn 70 kommuner skrev i tillegg til andre interesserte og rammede tydelige høringsuttalelser og ba regjeringen holde sine løfter og gi pionerene sertifikater også for anlegg bygget mellom januar 2004 og september 2009. Signalene fra regjeringshold var hele tiden entydige – dette var bortkastet energi. Kampen var tapt internt i regjeringen. Så steg plutselig stemningen igjen, når det ble kjent at Riis-Johansen skulle gå av allerede i mars, og før sertifikatloven var vedtatt. Når det ble kjent at etterfølgeren var Ola Borten Moe, kjent for småkraft vennlighet og gjennomføringskraft, steg forventningene noen hakk. Så annonserte han at ikke bare skulle han ha sin første offisielle opptreden på Småkraftdagene på Hell, her skulle han svare småkraft folket. Dessverre ble det et mageplask for alle som hadde håpet at noe skulle endre seg. Kompromisset i regjerin gen var tydeligvis urokkelig og Borten Moe var tydelig. Det var ingen gode nyheter til pionerene. Forslaget sto fast. Usikkerheten fulgte sertifikatene gjennom hele året, tross at loven

etter hvert ble vedtatt i Stortinget. Spenningen steg også noen hakk da det i tolvte time ble klart at ingen av de tradisjonelle svenske opposisjons partiene vill støtte lovforslaget i Riksdagen, etter at Socialdemokrat erna sa nei til regjeringens forslag. Løsningen ble da at det høyre populistiske Sverigedemokraterna sikret flertall. Når så både forskrift og godkjenning av EØS-komiteen til slutt falt på plass, var det i desember klart for at sertifikatene er i gang fra januar 2012. Nett 2011 ble et år i nettets tegn. Massive protester mot utbyggingen av ny 420kv-linje i Hardanger dominerte media, og skapte svært negativ stemning for fornybarfeltet. Statnett og OED klarte i liten grad å håndtere dette slik at klimaeffekten og nød vendigheten av forsyningssikkerhet ble de sentrale temaene. Mot slutten av året ble det også klart at konsesjonene til den svært viktige utbyggingen av ny 420kv-forbindelse mellom Ørskog og Sogndal fikk konsesjon. Ved årets slutt er det fremdeles kontroverser rundt noen av trasévalgene og det er uklart hvordan dette påvirker framdriften. Fraværet av kapasitet på dette strekket har medført betydelige utfordringer for forsyningssikker heten i Midt-Norge, men også tap i mangemillionersklassen for små kraftutbyggere som ikke har fått investert og som har opplevd både innntektsbortfall og betydelig fordyring av enkeltprosjekter.

Nr 1 | 2012

Vedlegg 1

Konsesjonsbehandling Etter et svært positivt år i 2010 med mer enn 100 behandlede konsesjons søknader i NVE, viste 2011 seg å bli en skuffelse. Selv med samme takt som året før vil det være vanskelig å få unna køen i en takt som sikrer at flest mulig får muligheten til å delta i sertifikatordningen innen utgangen av 2020. Den nyansatte direktøren Per Sanderud i NVE har vist svært positive signaler og kalte høsten 2011 inn til en positiv og konstruk tiv dialog med en samlet småkraft bransje for å finne en vei ut av dette uføret. Ved utgangen av året hadde NVE behandlet 63 småkraftsøknader, mot 101 året før. Småkraftdagene Småkraftdagene ble som vanlig avholdt i mars, denne gangen på Hell i Nord-Trøndelag. 60 utstillere og nærmere 450 deltagere gjorde at arrangementet ble en ubetinget suksess. Salen kokte under debattene, utstillere meldte om interesserte og kompetente besøkende på stands i alle pauser, og festen var en suksess. Dette arrangementet er svært viktig både for foreninga og for bransjen som helhet. Her møtes utstyrs leverandører, utviklere, grunneiere og tjenesteytere til felles dyst, utveksling av erfaringer og presenta sjon av nye teknologi. Småkraft foreninga vil også i det videre legge betydelig innsats på at dette skal være en en arena for alle interesserte.

16 Småkraftnytt

Medlemsbistand Daglig leder og frivillige får en jevn strøm av henvendelser fra medlemmer og potensielle medlemmer. Spørsmål om tekniske løsninger, juss, rettig heter, politikk og annet besvares så langt det er mulig eller henvises videre til korrekt ekspertise eller instans. Det er verdt å merke seg at med et svært begrenset sekretariat er det ikke mulig for foreningen å være en fullservice-organisasjon. Det har vært et bevisst valg fra styre og daglig leder at det er innen politikk og rammevilkår man opp når mest for flest mulig medlemmer, og at det er der man utvikler mest ekspertise og ressurser innenfor de begrensningene man har. Det er også et potensiale for å videre utvikle medlemstilbudet ytterligere, med flere områder og flere medlems avtaler med tjenestetilbydere. Avtalen med NEAS om kraftomset ning for medlemmer fungerer meget godt, og foreninga mottar stadig positive tilbakemeldinger. Denne avtalen er svært god, og har også gjennom sine åpne vilkår bidratt til at mange har kunnet forhandle gode vilkår hos en rekke tilbydere. Slik har foreninga bidratt til at de gene relle vilkårene for omsetning av kraft fra småkraftanlegg har blitt bedre for utbyggerne. Avtalen passerte også i 2011 et nivå som gjorde at vilkårene ble enda bedre, og det er ved årsskiftet 52 medlems verk som benytter seg av den. Synlighet og kommunikasjon Synlighet, informasjon og kommu nikasjon både med medlemmer,

bransjen og omverdenen er en vesentlig del av foreningas mandat. Småkraftnytt har side starten utviklet seg til å bli et blad som bidrar betydelig til utvikling av kompe tanse og kunnskap i bransjen. Medlemmer venter i spenning på hvert nummer og det er rask til bakemelding dersom noe mangler eller uteblir. Dessverre valgte redaktør Olav Skeie å takke av etter ti års arbeid for foreninga ved utgangen av året, og foreninga må nå reetablere bladet i ny drakt og finne en erstatter for Skeie. Sekretariatet har satt i gang arbeidet med å utforme nye nettsider og en ny bladbunad for Småkraftnytt. Begge er svært viktige kanaler for å nå både medlemmer, interesserte og myndigheter. Det er derfor viktig at disse framstår som tidsmessige og hensiktsmessige virkemidler. Foreninga har også hatt en god synlighet i media gjennom året. Både fagmedier og almenne medier har omtalt foreningas virksomhet gjennom året. Størst oppmerksomhet vakte selvsagt arbeidet med å få reversert løftebruddet om sertifikat ene, men også andre forhold ble behørig dekket. Det har også vært betydelig interesse fra organisasjoner og andre for å få besøk av Småkraftforeninga, og daglig leder har holdt en rekke foredrag gjennom året.

I november arrangerte foreninga sammen med Bondelaget en rekke grunneiermøter i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Rogaland. Til sammen var det mer enn 250 grunneiere og interesserte som kom for å lære om mulighetene til å bygge ut kraftverk i egen regi. NEAS og Småkraftkonsult støttet møtene og deltok med informasjon. Organisasjon Ved utgangen av 2011 hadde foreninga 586 medlemmer, hvorav 215 kraftverk i drift. Daglig leder Henrik Glette er fortsatt eneste fulltidssysselsatte i foreninga, leid inn gjennom NORSKOG, hvor foreninga også har kontor. Det kjøpes også inn tjenester for sentralbord, sekretær og regn skap hos NORSKOG. Dette er en ordning som er svært fordelaktig for foreninga, som da får tilgang til et større miljø og en rekke stordrifts fordeler.

Styret besluttet å melde foreninga inn i den europeiske småkraft forenings European Small Hydro Association, ESHA. En stadig større andel av småkraftens rammevilkår fastsettes i EU, noe man tydelig ser i utformingen av for eksempel Vann direktivet, hvor forholdene i norske elver ikke er tatt hensyn til, selv om direktivet også blir gjeldende i Norge. Det gjør at det er svært viktig for norske småkraftutbyggere at deres stemme også bæres fram i euro peiske fora. Henrik Glette ble på ESHAs siste møte i 2011 valgt inn som medlem i organisasjonens styrende råd. Styret besto fram til årsmøtet i mars av leder Trond Ryslett, nestleder Rune Nydal, medlemmene Egil Berge, Lars Emil Berge, Isak Liland og Bjørn Toverud. Varamedlemmer var Kurt Djupvik, Arne Rørå og Egil Bertheussen.

Styreleder Ryslett tok gjenvalg på årsmøtet på Hell, mens Lars Emil Berge tok over som nestleder. Rune Nydal ble gjenvalgt som styre medlem, sammen med Bjørn Toverud og Egil Berge som ikke sto på valg. Isak Liland takket for seg etter mange års hardt arbeid for næringa og ble behørig takket. Han ble etterfulgt som styremedlem av Geir Magnor Olsen. Styret gjen nomførte fire styremøter, i tillegg til en løpende dialog om aktuelle temaer. Regnskapet viser et overskudd etter avsetninger på 226 302 som foreslås overført til egenkapitalen. Foreninga hadde ved årets slutt en egenkapital på 1.466.209 kroner.

Lilleaker, 2. februar. 2012

Trond Ryslett Lars Emil Berge Egil Berge Styreleder Nestleder Styremedlem

Geir Magnor Olsen Rune Nydal Bjørn Toverud Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Henrik Glette Daglig leder

Nr 1 | 2012

Vedlegg 2

Resultatregnskap for 2011

Note

2011

2010

3 450 372 3 450 372

3 059 148 3 059 148

3 2 2, 4

493 995 100 408 2 630 174

298 943 100 408 2 238 354

3 224 577

2 637 705

225 795

421 443

4 901 11 4 890

3 417 58 3 359

230 684

424 801

4 382

3 702

Arsresultat

226 302

421 099

Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overført

226 302 226 302

421 099 421 099

Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m. Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter Rentekostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad

18 Småkraftnytt

Balanse pr. 31.12.2011

Note

2011

2010

332 709 81 515 414 224

116 658 79 070 195 728

Bankinnskudd, kontanter o.l.

1 938 391

1 535 599

Sum omløpsmidler

2 352 615

1 731 327

Sum eiendeler

2 352 615

1 731 327

Egenkapital og gjeld Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

1 466 209 1 466 209

1 239 906 1 239 906

Sum egenkapital

1 466 209

1 239 906

538 017 4 412 343 978

381 593 3 731 106 097

886 407

491 421

Sum gjeld

886 407

491 421

Sum gjeld og egenkapital

2 352 615

1 731 327

Eiendeler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer

Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

Oslo, den 14. februar 2012

Trond Ryslett Styreleder (sign.)

Lars Emil Berge Rune Nydal Nestleder Styremedlem (sign.) (sign.)

Egil Berge Styremedlem (sign.)

Bjørn Toverud Geir Magnor Olsen Styremedlem Styremedlem (sign.) (sign.)

Henrik Glette Daglig leder (sign.)

Nr 1 | 2012

Vedlegg 2 Noter til Årsregnskapet 2011 Spesifikasjon av resultatregnskapet for 2011

Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi.

Note 2 Lønns-, revisjons- og styrehonorar Det har ikke vært ansatte i selskapet i 2011. Innleide konsulenter har forestått det nødvendige arbeid.

Styrehonorar Arbeidsgiveravgift Sum Godtgjørelse revisor: Honorar revisjon Honorar regnskapsteknisk bistand Honorar radgivning Sum

2011 88 000 12 408 100 408

16 200 3 200 1 100 20 500

2010 88 000 12 408 100 408

7 100 4 800 1 600 13 500

Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

2011 Driftsinntekter 3000 Medlemsskap planfase, avg.pl. 3001 Støttemedlemskap, avg.pl. 3002 Anonnseinntekter nettet, avg.pl. 3003 Annonseinntekter Småkraftnytt, avg.pl. 3005 Diverse inntekter, avg.pl. 3006 Effektavgift, avg.pl. 3010 Småkraftmesse (årsmøte), avg.pl. 31 00 Sa1gsinntekt avg.fri 3101 Annonseinntekter Småkraftnytt u/mva 3102 Abonement Småkraftnytt, avg.fri 3103 Andre inntektere avg.fri 3110 Småkrafmesse (årsmte), avg.fri 3500 Periodisert inntekt 3910 Portoinntekter

Varekostnader 4000 Småkraftnytt, trykking og red. 4300 Kostnader viderefakturert 4301 Motkonto kostnader viderefakturert

Note 3 Varekostnader Varekostnader omfatter direkte kostnader knyttet tiI prosjekter og utgivelse av medlemsblader.

Note 4 Andre driftskostnader Av andre driftskostnader utgjør honorar til daglig ledelse av selskapet kr. 1 055 000.

Note 5 Skattekostnad Foreninga er ikke skattepliktig for overskudd, av den grunn er det ikke avsatt for skatt pa resutatet i regnskapet. Skattekostnaden referer seg til skatt på formue. Avsatt formuesskatt Formuesskatt for tidligere år Sum

20 Småkraftnytt

4 412 -30 4 382

3 731 -29 3 702

Lønnskostnader m.m. 5316 Avsatt styrehonorar 5330 Styrehonorar 5400 Arbeidsgiveravgift

Andre driftskostnader 6550 Driftsmateriell 6700 Revisjonshonorar 6701 Regnskapshonorar 6702 Sekretærtjenester 6720 Honorarer diverse 6721 Honorar daglig Ieder 6750 Lokallag drift

2010

-296 000,00 -303 400,00 -240 000,00 -244 000,00 -151 600,00 -131 784,00 -414 870,00 -188 500,00 -106 590,00 -5 555,00 -925 769,00 -874 341 ,00 -696 500,00 -773 000,00 -26 255,90 -11 031,00

-62 864,65 -7 000,00

-126 400,00 -130 500,00 -11 056,00 -12 436,00 -444 300,00 -348 100,00 0,00 22 812,70 0,00 -480,00 -3 450 371,90 -3 059 147,95

493 995,00

298 942,80

4 604,00 -4 604,00

41 965,00 -41 965,00

493 995,00

298 942,80

0,00 88 000,00 88 000,00 0,00 12 408,00 12 408,00 100 408,00 100 408,00

1 463,20 0,00 16 200,00 13 500,00 136 698,00 83 357,60 36 803,60 66 616,00 43 082,40 91 915,90 1 055 001,60 1 089 995,20 0,00 20 000,00

Spesifikasjon av balansen pr. 31.12.2011

6780 Medieovervåkning og el.media 6785 MMedieovervåkning og el.media 6790 EOB driftskostnader 6800 Kontorrekvisita 6840 Aviser, tidsskrifter, bøker 6860 Moter, kurs, oppdatering 6890 Andre kostnader 6940 Porto 6941 Porto – Småkraftnytt 7100 Bilgodtgjørelse, oppg.pl 7105 Øreavrunding 7140 Reisekostnader daglig Ieder 7141 Reisekostnader styret 7142 Reisekostnader andre 7150 Diett 7295 Provisjon nettoannsseinntekt 7320 Reklame/annonser 7330 Kampanje overgangsordning 7360 Representasjonskost. ikke-fradragsber. 7700 Styre og bedr.møter 7710 Åsrmøte/småkraftmesse 7770 Bank og kortgebyr

Renteinntekter 8050 Annen renteinntekt

Rentekostnader 8150 Annen rentekostnad

Skattekostnad 8300 Betalbar skatt

Avsatt til annen egenkapital 8960 Avsatt til annen egenkapital

250 000,00

0,00

44 554,00

0,00

40 828,60 5 254,40 9 348,00 84 673,80 0,00 11 012,45 54 346,81 13 215,80 -3,50 83 180,82

40 801,80 11 192,40 5 880,00 46 053,20 11 164,64 14 684,80 40 697,95 12 408,40 0,17 63 427,99

44 678,25 3 662,59 10 747,00 40 860,00

35 080,01 0,00 0,00 39 730,20

105 444,20 32 000,00

19 928,40 0,00

685,00

0,00

15 976,18 23 720,16 488 311,15 506 454,39 2 150,00 I 745.00 2 630 174,35 2 238 354,21

-4 900,61 -4 900,61

-3 416,54 -3 416,54

11,00 11,00

58,00 58,00

4 382,00 4 382,00

3 702,00 3 702,00

226 302,16

421 099,48

226 302,16

421 099,48

Kundefordringer 1500 Kundefordringer

Andre fordringer 1700 Forskuddsbetah kontingent 2740 Oppgjørskonto merverdiavgift

Bankinnskudd, kontanter o.l 1920 Valle Sparebank 2890. 11 .11466 drift

Annen egenkapital 2050 Annen egenkapital

Leverandørgjeld 2400 LeverandørgjeId

Betalbar skatt 2500 Betalbar skatt, ikke utlignet

Annen kortsiktig gjeld 2170 Avsetninger 2980 Avsetninger og forpliktelser

2011

2010

332 709,00 332 709,00

116 658,00 116 658,00

11 630,00

0,00

69 885,00

79 070,00

81 515,00

79 070,00

I 938 391,45

I 535 599,44

1 938 391,45

1 535 599,44

-I 466 208,64 -1 239 906,48 -1 466 208,64 -1 239 906,48

-538 016,81 -538 016,81

-381 592,96 -381 592,96

-4 412.00

3 731 ,00

-4 412,00

-3 731,00

-137 575,60 - 100 408,00 -206 402,40 -5 689,00 -343 978,00

-106 097,00

Nr 1 | 2012

Vedlegg 2

Til Årsmøtet i Smakraftforeninga

REVISORS BERETNING FOR 2011 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for foreningen Småkraftforeninga som viser et overskudd på kr 226 302. Arsregnskapet består av balanse per 31. desember 2011 og resuttatregnskap for regnskapsaret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskaps lovens regler om god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å mulig gjøre utarbeidelsen av et årsregnskap sam ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og pllkter Var oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at arsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foreningens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjons handlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foren ingens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter var oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for var konklusjon. Konklusjon Etter var mening er arsregnskapet avgitt i samsvar med loy og farskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til foreningen Småkraftforeninga per 31. desember 2011 og av resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler om god regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskudd er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig I henhold til internasjonal standard for attestasjonsstandard (ISAE) 3000 ”Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisjons kontroll av historisk finansiell Informasjon”, mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foreningens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Oslo, 14. februar 2012 BD0 AS

Kjell Storeide Statsautorisert revisor

22 Småkraftnytt

Vedlegg 23 Sak 6 Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Styret i 2011 har bestått av: • Trond Ryslett, styreleder • Lars Emil Berge, nestleder • Rune Nydal • Bjørn Toverud • Egil Berge • Geir Magnar Olsen Varamedlemmer: • Arne Rørå • Kurt Djupvik • Tor Arild Elstad Valgkomitéens forslag til styremedlemmer: • Anders Stang, Rømskog, Østfold Oppnevnt av NORSKOG • Egil Berge, Norddal, Møre og Romsdal På valg for 2 år • Lars Emil Berge, Åkrafjorden, Hordaland Ikke på valg • Trond Ryslett, Austefjorden, Møre og Romsdal På valg for 2 år • Geir Magnor Olsen, Storforshei ved Mo i Rana, NordlandIkke på valg • Jan B. Thorsnes, Balestrand, Sogn og Fjordane Ny, på valg for 2 år

Vedlegg 4 Sak 7 Valg av styrets leder og nestleder. • Styreleder: Trond Ryslett På valg for 1 år • Nestleder: Lars Emil Berge På valg for 1 år Sak 8 Valg av valgkomitéens leder.

• Fredrik Lindemann, Oslo På valg for 1 år

Sak 11 Fastsettelse av medlemsavgift for 2013 Medlemsavgiften for planfase settes til 1000 inkludert moms. Medlemsavgift for drift settes til 4,60 kr per kVA, beregnet for inntil 2500 kVA, pluss moms. Minsteavgiften for driftsfase settes til kroner 1000 pluss moms.

Sak 9 Valg av valgkomité.

• Medlem: Arvid Staven, Åfjord, S ør-Trøndelag På valg for 2 år • Medlem: Isak Liland, Tonstad, Vest-Agder Ikke på valg

Sak 10 Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og varamedlemmenes godtgjørelse Valgkomitéen foreslår følgende satser for 2012: Styreleder: Fast godtgjørelse 60 000 kr per år Styremedlemmer og varamedlemmer: 3 000 kr per møte

Valgkomitéens forslag til varamedlemmer: • Arne Rørå, Vestby, Akershus Oppnevnt av NORSKOG • Kurt Djupvik, Hyen, Sogn og Fjordane På valg for 2 år • Tor Arild Elstad, Grong, Nord-Trøndelag Ikke på valg

Nr 1 | 2012

EIENDOMSMEGLER VEST

FRENDE FORSIKRING

NORNE SECURITIES

BRAGE FINANS

KYTE NÆRINGSMEGLING

Foto: Getty Images

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

Er du på jakt etter en finansiell leverandør med kompetanse på småkraftverk? Sparebanken Vest har lang erfaring med kraftverk og dermed god kompetanse på småkraftfinansiering. Ta gjerne kontakt med en av våre kontaktpersoner. Jon Arild Hellebust Banksjef Bransjeansvarlig Fornybar energi Tlf. 412 35 878 jon.hellebust@spv.no

Geir Flatjord Senior bedriftsrådgiver Tlf. 57 82 81 55/971 56 568 geir.flatjord@spv.no

Vi setter sammen et godt kundeteam for deres kraftverk!

24 Småkraftnytt

Njål Skår Regiondirektør Rogaland Tlf. 51 56 92 13/482 64 909 njal.skar@spv.no

Finansdepartementet på kraftverksbesøk Statssekretær Kjetil Lund fra Finansdepartementet var fredag 26. januar på besøk i Sogn og Fjordane. Her fikk han mellom anna sjå fleire småkraftverk som var bygde mindre enn dei kunne vore for å til passast grunnrenteskatten.

Av Henrik Glette På besøk hos Jens Skjerdal fekk han sjå eit flott kraftverk som er med på å sikre at det nå bor tre generasjonar i den veglause bygda Skjerdalen i Gloppen. Likevel er ikkje kraftverket optimalt bygd. Verten kunne fortelje den ivrig lyttande og spørrande statssekretæren at det var ressursar i elva og konsesjonen til å bygge eit kraftverk med opptil sju megawatt installert effekt, men at han rekna på det og det var betre økonomi i å byggje under grunnrentegrensa på fem megawatt.

Lund var på besøk saman med dag leg leiar Henrik Glette i Småkraft foreninga for å besøke kraftverk og lære meir om kva desse betyr for lokalsamfunna, samstundes som han ønske å få innspel til arbeidet med skattesystemet for kraftverk.

Statssekretæren var og på besøk hjå Byrkjelo Kraft, som tidlegare har hatt møte med han i departementet i Oslo. Dei vart landskjende når Nationen kunne fortelje at dei eit år betalde 141% skatt.

I statsbudsjettet for 2012 varsla regjeringa ein gjennomgang av systemet med innslagspunkt for grunnrenteskatt. Slik den er i dag, legg systemet til rette for at det vert bygd ut suboptimale kraftverk, kor

Statssekretær Kjetil Lund får en innføring i småkraftverk av grunneier Jens Skjerdal.

det same naturinngrepet produserer mindre fornybar energi enn det kunne ha gjort. I samband med dette ville og departementet ha ein open og god dialog med næringa. Det er nedsett ei gruppe med med lemmar frå Finansdepartementet, OED og NVE som skal sjå på denne utfordringa, og eit høringsdokument er varsla nærare sommaren.

Retting Når Småkraftnytt i jubileumsutgåva 4/2011 intervjua Kjetil Negarden, kom vi i fare for å skrive på side 57 at han kontakta stortingsmann Bjørn Tore Godal frå Ap. Rett skulle sjølvsagt vere Ingvald Godal, som var stortingsrepresentant for Høgre for Telemark på denne tida. Småkraftnytt beklagar feilen.

Nr 1 | 2012

VI UTFØRER: - Sjaktboring for alle typer kraftverk - Boring for kommunaltekniske anlegg - Kjerneboring for geologiske undersøkelser - Grunnundersøkelser på land og fra ﬂåte - Fundamentering - Fjellsikring - Betongrehabilitering

www.entrepenorservice.no Rudsletta 24, Postboks 4, 1309 Rud ● Tlf 67 17 30 00 ● Fax 67 17 30 01 ● E-post: firmapost@entreprenorservice.no

swedeninfo.ials@emerson.com

26 Småkraftnytt

Velkommen til Småkraftdagane 2012 20.–22. mars er det igjen klart for småkraftdagar i regi av Småkraftforeninga og NVE. Med sertifikater, for venta byggeboom og store utfordringar for næringa, vert dette meir spanande enn nokon gong.

Meir enn 40 foredrag og presentasjonar er eit unikt høve til å løfte og vedlikehalde kompetansen i det som utan tvil er verdas mest levande og mangfaldige små kraftmiljø.

60 utstillarar står klare til å syne fram det nyaste innan utstyr og teknologi, presentere løysingar og tenester og hjelpe deg som småkraftentusiast, om du planlegger å byggje, er utstyrs- eller tenesteleverandør, har bygd ut kraftverk eller berre er interessert.

At me og har det triveleg saman, får ein sjå som rein bonus. Me gler oss, Småkraftforeninga

NVE småkraftseminar, Rica Parken Hotell Ålesund Program tirsdag 20. mars 0900: 1000: 10:15:

10:50: 11:10: 11:30: 1200: 1300: 1325: 1350: 1425:

Oppmøte og registrering Velkomen v/Håvard Hamnaberg, fungerande seksjonssjef, Ressursseksjonen, NVE NVE si godkjenning av anlegg for elsertifikat produksjon v/Torodd Jensen, Seksjon for fornybar energi, NVE Statnett sitt register v/Bjørn Åge Holmen, Statnett Utvikling av marknaden v/Hans Petter Kildal, Bergen Energi Lånemoglegheiter i bank med sikring i elsertifikat v/Jon Arild Hellebust, Sparebanken Vest Lunsj Krav til innhald i søknadar v/Konsesjonsavdelinga, NVE Krav til innhald i undersøkingar av biologisk mangfald v/Konsesjonsavdelinga, NVE NVE si vurdering i nokre saker – konkrete eksempel v/Konsesjonsavdelinga, NVE Kaffi

1445:

Konkurranse mellom store og små prosjekt v/Carsten Jensen, seksjonssjef, seksjon for Vassdragskonsesjon, NVE 1515: Lavvasskartet og hydrologisk analyse v/Thomas Væringstad, Hydrologisk avdeling, NVE 1545: Skader på småkraftverk i ekstremvér v/Kjetil Vaskinn, Sweco 1615: Ny inntakskonstruksjon i Viddal kraftverk v/Terje Myklebust, Tussa Energi og Torgeir Johnson, Norconsult 1645: Eventuelle spørsmål 1700: Avslutning 20.00– Fellesmiddag på Teaterfabrikken www.teaterfabrikken.no med serveringsteater som underholdning Meny: Bacalao. Den som ønsker gryterett gir beskjed på hotellet ved innsjekking

Nr 1 | 2012

Småkraftdagane, Rica Parken Hotell Ålesund Program onsdag 21. mars

Program torsdag 22. mars:

09.00–11.00 Registrering og besøk på Småkraftmessa 11.00–11.15 Åpning ved styreformann Trond Ryslett 11.15–11.45 NVE-direktør Per Sanderud 11.45–12.30 El.sertifikat NVE og Statnett 12.30–12.50 Statnett sine planer for utbygging av utenlandskabler – Statnett v/programdirektør Ingard Moen 12.50–13.10 NorthConnect – kabel til Storbritannia v/prosjektleder Jo Viljam Drivdal 12.40–13.00 Innfasing av store mengder ny uregulert kraft og energibalansen i Norden v/Arndt von Schemde, Thema Consulting Group 13.10–15.10 Lunsj og besøk på Småkraftmessa 15.10–17.00 Debatt: Norge sine fornybare resurser i ein europeisk marknad Debattleder: Henrik Glette, Småkraftforeninga Ingard Moen – Statnett, programdirektør Jo Viljam Drivdal – NortConnect Arndt von Schemde – Thema Consulting Group Geir Vollsæther – direktør i Green World Advisors Oskar Grimstad – FRP og medlem i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget Erling Sande – SP og leiar av Energi- og miljø komiteen på Stortinget Det blir anledning for å delta med spørsmål fra salen. 17.00– Pause med kaffe og frukt og besøk på Småkraftmessa 17.30–19.00 Årsmøte i Småkraftforeninga for medlemmer på møterom Amfi Etter at vanlige årsmøtesaker er over blir det diskusjon etter innledning ved daglig leder Henrik Glette 20.00– Festmiddag med underholdning med bla. Kjell «Kjellen» Bigset, www.klypa.no

Hovedsesjon i Bankettsalen på Rica Parken Hotell 08.30–09.00 Nytt fra NVE - Status for konsesjonssøknader v/Øystein Grundt, NVE 09.00–09.30 Miljøtilsynet sine oppgave v/Magne Maurset, NVE 09.30–10.30 Pause med besøk på Småkraftmessa og utsjekking på hotellet 10.30–10.50 NTNU – Forskning og utvikling for småkraftbransjen v/Leif Lia 10.50–11.10 NTNU - Forankring av rørgater i bratt terreng v/stud. Erlend Bårsgard og Håkon Bergsager 11.10–12.00 Pause med besøk på Småkraftmessa og utsjekking på hotellet 12.00–12.20 Nettilknytning – inntektsrammer – vedlikehold og investeringer distribusjonsnettet v/Torfinn Jonassen - NVE 12.20–12,50 Utbygging av eige kraftverk–Tryggestad kraft AS www.tryggestadkraft.no v/dagleg leiar Olav Hauso 12.50–13.00 Oppsummering, avslutning og informasjon om utflukter v/daglig leder i Småkraftforeninga Henrik Glette 13.00–14.00 Lunsj 13.00–17.30 Anledning til å delta på busstur til lokale kraftverk (lunsj på bussen og kaffe i kraftverket).

Busstur 1 til Valgermo/Giskemo kraftverk og Brattvåg kraftverk AS Valgermo/Giskemo kraftverk: Spiral Kaplan turbin på 500 kW med 30 meters fall og byggeår 2008 Brattvåg kraftverk: Francis 400 kW og 80 meters fall og byggeår 1918

Sparebanken Møre - nær, kompetent og solid samarbeidspartnar for Småkraftforeninga. Velkomen til vår stand på Småkraftmessa.

Valgermo/Giskemo kraftverk – 8 lokale eigarar Fall: 26 meter Diameter: 1500 mm Rørgate: 240 meter Slukeevne: 4500 l/sek Global Hydro Energy – Spiral Kaplan på 980 kW og 3 GWh årsproduksjon. Byggeår: 2011

28 Småkraftnytt

Parallellsesjon i Gange Rolf C på Rica Parken Hotell 08.30–09.00 Utvikling av småkraftverk i egen regi – fra ide til konsesjonssøknad v/Terje Engvik, Bondelaget 09.00–09.20 Verdsetting og finansiering av små kraftverk v/Sparebanken Møre 09.20–09.45 Søknad på utbygging av vasskraft v/Småkraftconsult 09.45–10.30 Pause med besøk på Småkraftmessa og utsjekking på hotellet 10.30–10.50 Salg av kraft og grønne verdier v/NEAS 10.50–11.10 Valg av elektromekanisk utstyr og leverandør v/Geir Brænd, Sweco 11.10–12.00 Pause med besøk på Småkraftmessa og utsjekking på hotellet 12.00–12.15 Caonda inntak på Dyrkorn kraftverk v/Tafjord kraft AS 12.15–12.30 Entrepriserettslige utfordringer ved småkraftutbygging v/advokat Marius S. Langnes 12.30–12.45 Virkningsgradsmåling – dokumentasjon av produksjonsøkning for å oppnå el.sertifikat ved oppgradering av kraftverk v/Jørgen Ramdal, Gauldal Consult 12.45–13.00 Kostoptimalt vedlikehold av vannkraftverk uten å gå på kompromiss med kvalitet og pålitelighet v/Linn Moholt–Karsten Moholt AS 13.00–13.05 Informasjon om utflukter 13.00–14.00 Lunsj 13.00–17.30 Anledning til å delta på busstur til lokale kraftverk (lunsj på bussen og kaffe i kraftverket)

Parallellsesjon i Amfi på Rica Parken Hotell – Vindkraft 08.30–08.40 Åpning av Småkraftdagane sin første vindsesjon 08.40–09.20 Muligheiter for etablering ev eget vindkraftverk 09.20–10.00 Vindkraft – muligheiter og utfordringer for grunneigaren v/ Terje Engvik – Bondelaget 10.10–10.30 Pause 10.30–10.50 Presentasjon av vindmøller fra Scanwatt 10.50–11.10 Presentasjon av vindmølle fra Enercon GmbH 11.10–11.30 Presentasjon av vindmølle fra WEN 11.10–12.00 Pause 12.00–12.30 Utfordringer med småskala vindkraft – Solvind Prosjekt AS v/ Jan Thiessen 12.30–13.00 Erfaringer fra 12 års drift av vindpark v/Svein Sandøy - Sandøy Vindkraft AS 13.00–14.00 Lunsj 14.00–16.00 Leverandører av teknisk utstyr har utstilling i Amfi på Rica Parken hotell

Busstur 2 til Dyrkorn kraftverk – Tafjord kraftproduksjon Brattvåg kraftverk – Lokal aksjeselskap Fall: 83 meter Diameter: 900–700 mm Rørgate: 950 meter 2 magasin på til sammen 4,7 mill m3 Kverner Francis fra 1940 på 350 kVa 230 V og Kverner Francis fra 1953 på 460 kVa 230 V og 3 GWh års produksjon.

Fall: Diameter: Rørgate: Slukeevne:

225 meter 800 mm 1100 meter 1500 l/sek

Energi-Teknikk 6 stråler Pelton turbin på 2800 kW og 10 GWh årsproduksjon Coandainntak som er eit forskingsprosjekt i samarbeid med NTNU. Byggeår: 2011 Kofferter og bagasje kan takast med på bussen som etter turen går til Ålesund Lufthavn Vigra og er der seinast kl 17.30. Korresponderer med fly til Oslo kl 18.30 og kl 20.30 – Bergen og Stavanger kl 20.05

Nr 1 | 2012

Utstillere

Stand 2 x 1 m = 2 m²

Stand

Fagpresse

Stand

Solgt - Sold

Solgt

Stand nr Stand nr 01 Stand nr 02 Stand nr 03 Stand nr 04 Stand nr 05 Stand nr 06 Stand nr 07

Firma Small Turbine Partner AS Sinus Elektro AS LeroySomer Norden AB Møre Trafo AS Molea Landkreditt Bank AS Koncar Generators & Motors Inc Stand nr 08 Entreprenørservice AS Stand nr 09 Energi Forlag AS Stand nr 10 Hrt Vannkraft AS Stand nr 11 Hallingplast Stand nr 12 Hydrohrom Stand nr 13 Folketurbinen AS Stand nr 14 Norconsult Stand nr 15 Rainpower Small Hydro AS Stand nr 16 OneCo Solution Stand nr 17 Mavel Stand nr 18 PAM Norge Stand nr 19 Hrt Vannkraft AS Stand nr 20 Mesta Stand nr 21 Grette

30 Småkraftnytt

Stand nr Stand nr 22 Stand nr 23 Stand nr 24 Stabd nr 25 Stand nr 26 Stand nr 27 Stand nr 28 Stand nr 29 Stand nr 30 Stand nr 31 Stand nr 32 Stand nr 33 Stand nr 34 Stand nr 35 Stand nr 36 Stand nr 37 Stand nr 38 Stand nr 39 Stand nr 40 Stand nr 40 Stand nr 41

Firma Energi-Teknikk AS Elvekraft AS Fjellkraft AS BN Turbin AS Fadum Tekniske AS HM Elektro Automatikk AS Brødrene Dahl AS Brødrene Dahl AS Norhard Karsten Moholt AS ABB AS - Divisjon kraft Minikraft AS General Cable Nordic AS Global Hydro Energy / Bekk og Strøm AS NVE - Statnett Småkraftkonsult AS APS Norway AS Norsk fagpresse Ing.Ivar Pettersen AS James Leffel Company Encono LTD

Stand nr Stand nr 42 Stand nr 43 Stand nr 44 Stand nr 45 Stand nr 46 Stand nr 47 Stand nr 48 Stand nr 49 Stand nr 50 Stand nr 51 Stand nr 52 Stand nr 53 Stand nr 54 Stand nr 55 Stand nr 56 Stand nr 57 Stand nr 58 Stand nr 59 Stand nr 60 Stand nr 61 Stand nr 62

Stand 3 x 2 m = 6 m²

Stand

Firma Sweco AS Siemens Small Hydro NTNU – Trondheim ledig Verkis Bergen Energi TES VSETIN s.r.o Sparebank 1 - SMN Småkraftforeninga Bondelaget Hobas Hydro AS Nordmøre Energiverk AS Ryfylke Elektro AS LÖNNE SCANDINAVIA AS Sparebanken Møre Hydroenergi AS Mannvit ledig EGL Nordic AS Scanmatic AS Statkraft Energi AS

Mesta Drift satser på Kraft og Småkraft

Ta g jerne kontakt for en prat om ditt prosjekt og hva vi kan g jøre sammen: • Randi Ystanes

Mesta Drift har g jennomført flere småkraftprosjekt, og småkraft er et av våre satsingsområder.

Regiondirektør Sørvest Tlf: 951 91 887 randi.ystanes@mesta.no

Vår styrke ligger i at vi er en seriøs og solid samarbeidspartner med lokal forankring. Vi er tilstede over store deler av landet , og nærhet til markedet kombinert med lokalkunnskap styrker oss. Mesta Drift har kompetanse og erfaring med bygging av småkraftverk som er svært verdifull for utbyggere med strenge krav til prosjektstyring og overholdelse av stramme tidsrammer. HMS og kvalitetssikring er sentralt i alle deler av prosjektg jennomføringen og våre kunder skal føle seg trygg på at vi leverer produkt og kvalitet som avtalt.

• Anja Sivertsen Markedssjef Tlf: 958 27 125 anja.sivertsen@mesta.no

Les mer på www.mesta.no

Mesta Drift ønsker å være en engasjert og løsningsorientert samarbeidspartner.

www.mesta.no

Nr 1 | 2012

Naturhestekraftmetoden er rettshistorie Høyesterett har tidligere bl.a. i Uleberg-dommen slått fast at separat utbyggbare fall har krav på erstatning etter markedsverdi, ikke naturhestekraftmetoden. De tidligere avgjørelser holdt det åpent om naturhestekraftmetoden også må fravikes i andre tilfelle. Høyesterett har nå talt: Også fall som ikke er utbyggbare alene, skal erstattes etter markedsmetoden. Slik vi ser det, er naturhestekraft metoden med dette for alle praktiske formål rettshistorie. Av Caroline Lund og Ulf Larsen Høyesteretts dom av 14. desember 2011 avklarer spørsmålet som har oppstått i kjølvannet av Høyesteretts tidligere avgjørelser om at fall som er separat utbyggbare har krav på erstatning etter markedsverdi. Også fall som ikke er separat utbyggbare skal erstattes etter samme prinsipper, nærmere bestemt etter gjennom snittlig markedsverdi for samlet utbygging. De faktiske forhold Kløvtveit kraftverk, som eies av BKK, ligger i Kløvtveitvassdraget og utnytter fallet mellom Kløvtveit vannet og Austgulfjorden. Fallret tighetene her tilhørte BKK før utbyg gingen. I tillegg til å bruke vannet fra Kløvtveitvannet utnytter kraft verket også vannressursene fra to vann i et annet vassdrag, Yndesdals vassdraget. Vannet fra de to andre vannene ble overført til Kløvtveit vannet som ledd i utbyggingen, noe som medførte redusert vannføring i Yndesdalsvassdraget. Gulating lagmannsretts overskjønn Ved overskjønnet kom et flertall i lagmannsretten til at det var påreg nelig at grunneierne ville ha deltatt i en tilsvarende utbygging som den som var gjennomført, dvs. at de ville utnyttet fallet mellom Kløvtveit vannet og Austgulfjorden. Flertallet mente at man på den måten ville få en langt bedre utnyttelse av energi ressursene enn ved å bygge små kraftverk uten å etablere magasin i

32 Småkraftnytt

”Caroline Lund og Ulf Larsen er advokater ved Høyesterett og partnere i Advokatfirmaet Lund & Co DA. Firmaets advokater har i en årrekke arbeidet med saker om ekspropriasjon av fallrettigheter og småkraftutbygginger. Firmaet representerte grunneier interessene både i Uleberg-dommen og Kløvtveitdommen for Høyesterett.”

de separat utbyggbare fallene i Yndesdalsvassdraget. Flertallet tok ikke stilling til om det var påregnelig med utbygging av småkraftverk i Yndesdalsvassdraget, slik tingretten hadde lagt til grunn ved erstatnings utmålingen. Konsekvensen av at ”(...) flertallet legger en slik samarbeidsmodell til grunn er at alle fallene i vassdragene … blir likestilt ved erstat ningsavgjørelsen og gjennomført etter markedsmetoden. Videre vil alle fall i hovedvassdraget fra samløpet av de to elvene og ned til sjøen blir erstattet tilsvarende. For samtlige fall vil dette gjelde uavhengig av om separat utbygging er økonomisk påregnelig, ettersom vannet i samtlige fall vil ha samme verdi i et samlet prosjekt.”. Når det gjaldt den konkrete utmål ingen av erstatningen la flertallet i lagmannsretten følgende til grunn: ”I overskjønnet vedrørende Nedre Bersåvatn (GL-07-146016SKJ) og Saudefaldene (GL-07-176723SKJ) ble erstatningsfastsettelsen basert på en standardavtale utarbeidet av Fjellkraft AS. I henhold til denne modellene fikk falleierne en nærmere angitt prosent av årlig avkastning etter følgende formel: Totalproduksjon x kraftpris x % = årlig erstatning.

Denne beregningsmåten er oversiktlig og sikrer dessuten falleierne erstatning fra det tidspunkt kraftproduksjonen kommer i gang, i motsetning til overskuddsdeling, slik det fremlagte avtale utkast fra Småkraft er basert på. Prosentsatsen vil særlig avhenge av lønnsomheten i prosjektet, og ligger vanligvis på mellom 8–10%. For vår sak legger flertallet etter en skjønnsmessig vurdering av hele Kløvtveitprosjektet til grunn 8 % avkastning. Avløpene fra Transdalsvatnet og Austgulvatnet representerer ved et samlet prosjekt et produksjonsvolum på hhv 11 GWh og 13,4 GWh, 59,1 % av det totale volum.” Den samlede erstatningssummen ble om lag det dobbelte (20 millioner kroner) av det tingretten hadde kommet til. Høyesteretts dom av 14. desember 2011 Høyesterett kom enstemmig til at det ikke var feil rettsanvendelse å legge til grunn som påregnelig et samarbeid mellom rettshaverne der også BKKs rettigheter ble tatt med. Høyesterett opphevet overskjønnet som følge av mangelfulle skjønns grunner, men slo enstemmig fast at Høyesterett er ”.. enig med

l agmannsrettens flertall i at det som er omtalt som «samarbeidsmodellen», kan anvendes i saker som dette.”. Høyesterett påpeker at ”Samarbeid mellom de berørte grunneiere om vassdragsutbygging er noe som lovgivningen for øvrig legger til rette for”. Høyesterett slår videre fast at ”Utgangspunktet for fastsettelse av den tapte salgsverdien må være det som ville være påregnelig utnyttelse av eiendommene dersom eksproprianten ikke hadde hatt sitt prosjekt. Dette kan tenkes å være akkurat det samme prosjektet, inkludert den eiendom eller de rettigheter den aktuelle eksproprianten selv måtte sitte på.”. Videre uttaler Høyesterett ”At utbygging av småkraftverk nå er blitt økonomisk lønnsomt, betyr imidlertid ikke at større utbygginger basert på reguleringsmagasiner har utspilt sin rolle. Tilgangen på jevn vannføring året gjennom betyr tvert om, at slike utbygginger kan være enda mer lønnsomme – og det er nettopp dette som har vært den grunnleggende premiss for lagmannsrettens flertall i denne saken.” Høyesterett slår deretter fast at markedsmetoden må legges til grunn også for fall som ikke er separat utbyggbare: ”Som denne saken illustrerer, vil et slik samlet prosjekt også kunne omfatte rettighetshavere med fall som ikke er separat utbyggbare, nettopp fordi det prosjektet som fremstår som påregnelig, vil utnytte også den fallhøyden som deres eiendommer representerer, (...) Etter mitt syn er dette godt forenlig med Uleberg og Otra. Slik jeg ser det, bygger disse dommene på den tanke at når det finnes et reelt marked for de aktuelle rettighetene, er det prisene som kan oppnås i dette markedet som skal legges til grunn som den tapte salgsverdi – slik som man gjør ved ekspropriasjon ellers. Dette innebærer at salgsverdien vil være den som kan oppnås for de samlede fallrettigheter, og at erstatningen da må

fordeles etter den forholdsmessige verdien av den enkeltes rettighet.” Siste setning viser at for alle prak tiske formål vil den tradisjonelle metoden å utmåle erstatning ved ekspropriasjon av fallrettigheter være rettshistorie. Høyesteretts uttalelse om at erstatningen skal fordeles forholdsmessig ut fra fall meter, innebærer at det det ikke er rom for en naturhestekraftmodell for rettigheter som man ellers ville kunne anta har en lavere eller høyere verdi enn gjennomsnittlig erstatning. Mangelfulle skjønnsgrunner Kløvtveit-dommen er omtalt av flere advokater i Energi 1/2012, bl.a av advokatene Naas-Bibow og Ellingsen på side 24–25. Det hevdes der at ”Høyesterett opphevet lagmanns rettens overskjønn fordi et slikt samarbeid ikke var tilstrekkelig begrunnet”. Dette er etter vårt syn en uriktig utlegning av Høyesteretts dom. Høyesterett sluttet seg som nevnt ovenfor enstemmig til lagmannsrettens anvendelse av ”samarbeidsmodellen”, og slo fast at denne kan anvendes i saker som dette. Høyesteretts begrunnelse for å oppheve overskjønnet fremgår av avsnitt 36-39, og det fremgår klart av premissene at årsaken til at Høyesterett opphevet overskjønnet var at det ikke fremgikk av over skjønnet at det var tilstrekkelig vur dert om konsesjonsspørsmålet ville stått i en annen stilling i 2006 (tids punktet for tiltredelse av fallene) enn i 2000 (når BKK fikk konsesjon). Høyesterett påpekte i avsnitt 37: ”Det er altså ikke situasjonen i 2000, da BKK fikk sin konsesjon, som skal legges til grunn. Denne forskjellen i tidspunkt kan tenkes å ha betydning. De ankende parter har som tidligere nevnt fremholdt at vernespørsmålet stod i en annen stilling i 2006 fordi forsyningssituasjonen for kraft i regionen da ikke lenger var bekymringsfull. De hevder at når verne

interessene ikke lenger ville måtte veies mot kraftforsyningshensynet, er det usannsynlig at myndighetene ville ha tillatt en utbygging med redusert vannføring i Yndesdals vassdraget.” Høyesterett slo deretter i forlengelsen av dette fast i avsnitt 38 ”Det tilligger ikke Høyesterett å ta stilling til hva som her ville være sannsynlig. Det fremgår imidlertid ikke av skjønnsgrunnene at lagmannsrettens flertall har foretatt en vurdering av dette spørsmålet. Flertallet synes snarere uten videre å legge det prosjektet som BKK faktisk har gjennomført, til grunn for erstatningsutmålingen.”. Høyesteretts påpekning av hva lag mannsrettens flertall ”uten videre” la til grunn, refererer seg til spørsmålet om hvilket prosjekt som ville fått konsesjon, ikke ”samarbeidsmodellen” som flertallet la til grunn, og som Høyesterett sluttet seg til. Samlet prosjekt og mulige småkraftutbygginger Det kan tenkes at det også foreligger alternative påregnelige småkraft utbygginger innenfor et slikt ”samlet prosjekt” som i Kløvtveit-saken. Høyesterett tar ikke stilling til hvor ledes erstatningsutmålingen nærmere skal skje i slike tilfeller, jf. avsnitt 34 i Høyesteretts dom ”Jeg går ikke inn på de spørsmål som kan oppstå der et samlet prosjekt legges til grunn, og det foreligger fall som ville ha vært separat utbyggbare.” Er situasjonen at utbygger har rettigheter tilsvarende 40 % av produksjonen, 30 % tilhører grunneiere uten separat utbyggbare fall og 30 % tilhører grunneiere av fall som er separat utbyggbare, er det etter vår vurdering i samsvar med både Høyesteretts dom og ekspropriasjonserstatningsloven at ulike erstatningsprinsipper kombi neres. Av ekspropriasjonserstat ningsloven § 4 følger at grunneier skal ha erstattet bruksverdien der som denne er høyere enn salgs verdien. Nr 1 | 2012

Ein ekte

småkraftentusiast Nesten femten år etter at han produserte første utgåve av Småkraft-Nytt på si eiga kopimaskin, har Olav Skeie no takka for seg som redaktør for bransjetidsskriftet. Men den glødande entusiasmen for næringa har han framleis.

Av Hans Andreas Starheim - Visste du at det i mellomskrigstida var over 1500 små kraftverk i Noreg? Det er slik landet blei bygd. Dette var før vi fekk dei store kraft verka og før vi hadde eit nasjonalt og regionalt nett for overføring av straum. Kvar grend hadde sitt kraft verk. Det er ikkje gjort på fem minutt å intervjue Olav Skeie. Den tidlegare dagleg leiaren av foreininga er eit enormt oppkome av kunnskap om norsk krafthistorie og kraftpolitikk,

og samtalen sklir gjerne over i heilt andre retningar enn journalisten hadde sett føre seg. Engasjementet for dei små kraftprodusentane er stort og ekte. - For min del starta det med at eg hadde eit vassdrag på eigen grunn og eg var interessert i moglegheitene for å bygge det ut. På den tida blei det bygd ut veldig få små kraftverk i Noreg. Skeie kom fort i kontakt med andre som alt hadde bygd ut eller vurderte å bygge ut små vassdrag i Rogaland

Olav Skeie syner fram to av lidenskapane sine, kraftproduksjon og Småkraftnytt.

34 Småkraftnytt

og Agder. På sørvestlandet var det helst ganske små prosjekt det var snakk om – det som i dag blir definert som mini- og mikrokraftverk. Samstundes fekk han raskt nyss i at det andre stader i landet blei bygd ut større prosjekt som også passa inn under paraplyen småkraftverk, og han blei etterkvart også eit binde ledd mellom dei ulike miljøa av små kraftutbyggjarar. Småkraft-Nytt på kopimaskin Allereie i 1997, nesten fem år før foreininga blei stifta, produserte Skeie den første utgåva av SmåkraftNytt på eiga kopimaskin, og sende ho ut til sitt vesle nettverk av 20–30 menneske spreidd over heile landet. - Dei som svært ofte først tok initia tivet til å bygge små kraftverk utover etterkrigstida var skogeigarar. Dei hadde gjerne allereie røynsle med regulering av vassdrag i samband med tømmerflôting, og dei hadde hatt vassdrivne sager som var natur lege utgangspunkt for bygging av kraftverk. Når lønsemda i tresliperi gjekk ned i takt med høgare inter nasjonal konkurranse og høgare arbeidskostnadar i Noreg blei «slipe steinen» bytta ut med ein generator. Utover 1980-90 åra byrja struktur endringane i landbruket og behovet for å styrke økonomien med ei attåt næring. Innføringa av Energilova i 1991 opna opp for ein fri kraft marknad og dermed også for kraft utbygging i privat regi. Olav Skeie var sjølv ein skogsmann, og var på det tidspunktet disponent i Rogaland Skogeiarlag. Norskog,

medlemsorganisasjonen for skog eigarar, blei ein katalysator for det som etterkvart skulle utvikle seg til Småkraftforeninga. I 2000 fekk prosjektet ”Småkraftverkene – betydning og muligheter i distri buert elkraftproduksjon” tildelt eit millionbeløp frå OED – eit omfattande prosjekt, delt inn i ni ulike delprosjekt som dekka alt frå ei kartlegging av eksisterande små kraftverk, til spørsmål om sertifi sering og arkitektur for standard bygg. Eitt av desse delprosjekta var nettverksbygging og organisering av eigarar og utbyggjarar av små kraft verk, og 15. november 2001 blei Småkraftforeninga konstituert. - Derfrå gjekk det slag i slag. Vi fekk kontorplass hos Norskog. I byrjinga var vi ein gjeng entusiastar utan pengar. Norskog lånte oss pengar for å få drifta i gang. Den tette kontakta med ulike små kraftmiljø over heile landet gjode Olav til ein naturleg dagleg leiar frå oppstarten. Men snart måtte han gje den jobben vidare, då kona hans flytta til Budapest for å studere medisin. - Og eg blei med for å passe ungar. Ein kan vel seie at vegen til Brüssel blei ein del kortare, men til gjengjeld blei vegen til Stortinget veldig lang, så eg måtte gje meg som dagleg leiar. Men Småkraft-Nytt tok han med seg til Sentral-Europa, og i 6 år blei bladet produsert ved Donau sine breidder. - Det er artig å tenkje på at eg sat og kika ut på det nest største vassdraget i Europa og skreiv om småkraft i Noreg, kommenterer han leande. Ei forening for dei små Skeie har sett seg lei på at debatten om småkraft for ofte endar opp med å bli berre ein diskusjon om konsesjonsprosessar og handsamings tider for søknader. For han er det

avgjerande at ein også hevar blikket og ser næringa i ein større saman heng. Skeie er særleg oppteken av den rolla småkrafta har i bygde utvikling og lokal verdiskaping. - Å bygge eit kraftverk er å investere i ein næringsveg for fleire genera sjonar framover. Eit kraftverk kan vere ei mjølkeku som gjev den ekstra økonomiske tryggleiken som gjer det interessant for den neste generasjonen å ta over drifta på garden, i staden for å legge ned og flytte vekk frå bygda. Og Skeie meiner at det er her sjølve sjela til Småkraftforeninga ligg – i det å vere foreninga for dei små, lokale utbyggarane som bidreg til å skape lokale verdiar. Dei store og pengesterke aktørane som driv kraftutvikling på profesjonell basis meiner han kan klare seg godt utan foreninga si støtte.

a dvokatutgifter etter å ha vunne eit prinsipp som betyr så mykje for falleigarane. Her burde Småkraft foreininga stille opp og ta initiativ til å opprette eit fond som på gitte vilkår kan hjelpe dei som tek dei viktige prinsipielle sakene heile den tunge vegen gjennom rettssystemet. Gullalderen er no Ti år etter at han var med å starte opp Småkraftforeninga legg han dette arbeidet bak seg, for å få litt meir tid med familien, med kone og tre små barn som nok gler seg til å få sjå meir av han. Men han ligg ikkje på latsida av den grunn. Det blir å gå ned frå 150 til 120 prosent jobb, seier han sjølv.

- Småkraftforeninga vart tufta på å vere ei hand til dei som aldri har gjort dette før, seier Olav Skeie.

Og sjølv om han takkar for seg som redaktør i Småkraft-Nytt, så kuttar han heller ikkje kontakten med bransjen. Han kjem til å halde fram med å rådgje og hjelpe fram nye småkraftprosjekt, og han er opti mistisk for framtida og forretnings moglegheitene som ligg på vegen mot eit grønnare samfunn.

Opprett fond for rettstvistar - La meg kome med eit hjartesukk før vi gjev oss! Ein av dei største sigrane for fallrettseigarane i mi tid var at vi fekk gjort noko med retts praksisen når det gjeld utmålings prinsippa for fallverdiar. Natur hestekraftmetoden har hamna på historiens skraphaug – det var «verktøykassa» for å reikne seg fram til verdien på fall ved oreigning og vassdragsskjøn, og med det har vi fått slutt på det sjablongmessige ranet av vassdragsverdiar som føre gjekk før. No er praksis at ein nyttar marknadspris for fallretten, og det er takka vere at Magne Møllen frå Hornnes i Setesdal tok si sak heilt til Høgsterett, der han vann prinsippet om marknadspris, men tapte si eiga sak.

- Det var ein genistrek for bransjen at vi fekk fram eit teknologinøytralt støttesystem med dei grøne sertifi kata. For å vår bransje er det veldig bra – ei støtteordning som er god nok til å utløyse mange ulike former for fornybar energi, er gullkanta for vasskrafta, og det kjem til å kome eit voldsomt trykk på utbyggingar av vasskraft fram mot 2020. Mitt råd er å vere tidleg ute med å få på plass avtalar med leverandørar og entre prenørar no, for når det nærmar seg fristen 31. desember 2020, så blir dei eit rotterace, og då blir det ingen rabattar å hente – og ei heller nokon leverandørar. Så gullalderen for bygging av små kraftverk, den er no – og det er tidenes sjanse for norsk ingeniørkunst og norskbygd utstyr til å ta marknadsandelar. Bruk den!

- Det er forsmedeleg for han som sit att med småpengar og store Nr 1 | 2012

Enklere og rimeligere løsning for telemetriog GSM/GPRS-overføring av vannstands- og minstevannsføringsdata Tradisjonelt har overføring av selv enkle vannstandsdata med GSM/GPRS krevd solcellepanel og batteribanker ute i felt, for å forsyne data loggere med strøm. Nå har de nye små, men kraftige Lithium batteriene tatt over. Dette gir en langt enklere og mindre plasskrevende installasjon. Når også kostnadene på selve instrumenteringen er rimeligere enn før – ja da er det også interessant for småkraftverk!

Av Dag Thorstensen, Salgsingeniør – Prosess, Instrumentering & kalibrering, Tormatic A/S

Tidligere måtte man mange steder i Norge benytte store batteribanker fordi det vinterstid er lite sol, mye snøfall og is. Dette gjorde solcelle panelene ute av stand til å lade opp batteriene i perioder. Man kunne også gå tom for strøm og miste verdifulle data. Den nye teknologien gir derfor både sikrere datalogging og -overføring. Når man ser på batteriene som for eksempel Tormatic kan levere med sine dataloggere, kan disse ved logging en gang pr. time og over føring av data en gang om dagen, ha en batterilevetid på opptil 7 år! Og man kan enkelt skifte batterier selv. En annen fordel er innpakningen – loggerne trenger ikke lenger å stå i store skap, elektronikken er pakket inn i små robuste kapslinger som tåler vær og vind. De er lite plass krevende, størrelsen kan sammen lignes med en melkekartong, og

36 Småkraftnytt

både modem, antenne, datalogger og batteri er inkludert i enheten. I tillegg til langt enklere installasjon og drift er kostnadene på slike løsninger nå blitt svært tiltrek kende. Modemene har også blitt bedre mht. til de lave temperaturene vi kan ha i Norge, og dataloggerne er nå spesifisert til å fungere ned til -40graderC. Elektronikken er så godt innpakket at den tåler over svømmelse i korte perioder. Det anbefales allikevel å kjøpe et ekstra beskyttelseshus for ytterligere ly mot vær og vind og for å hindre hærverk på utstyret. Dataoverføringen kan foregå på en rekke forskjellige måter. Overføring til en webserver blir stadig mer vanlig, og dette er en svært bra løsning for mange. Du logger deg ganske enkelt inn på en webadresse på internett med brukernavn og passord, så får du en oversikt over dataloggerne dine på et kart. Her kan du se på data, laste ned data og

En robust datalogger hvor både modem, antenne og batteri er integrert i den kompakte enheten.

som mange naturlig nok liker svært godt – du kan sitte på kontoret og endre hele oppsettet på din data logger som står ute i felt. Dermed slipper du å reise ut for å gjøre endringer. Videre kan du få alarmer tilsendt pr. epost eller på mobilen som SMS. De som allerede har egne systemer for innsamling av data, kan fortsatt benytte disse. De fleste nye GSM/ GPRS dataloggere kan kommuni sere inn til en eksisterende inn samlingsdatabase. Som regel leveres dataloggerne uten SIM-kort. Selve

konfigureringen gjøres på kontoret før loggeren plasseres ut i felt. Mange loggere tar 4-20mA, SDI-12 eller puls/frekvens. Og de fleste loggere kan ta en sensor eller flere (opptil 8stk.). Trykksensorer er tradisjonelt mest brukt til måling av vannstandsdata. Måten å produsere disse på har gjennomgått en stor endring de siste par årene, og prisene har falt i takt med den nye produksjonstekno logien. På markedet har det også kommet en helt ny og kostnads besparende teknologi for de aller mest nøyaktige trykksensorene. Den såkalte TERPS teknologien (Trench Etched Resonant Pressure Sensor) gjør at du bl.a. kan få nedsenkbare trykksensorer med en nøyaktighet på 0.01% FS over hele det kompen serte temperaturområdet. I tillegg til overføring av vannstands data kan dataloggerne også benyttes til andre applikasjoner som vann kvalitet (pH konduktivitet osv), nedbørsmåling, grunnvannsmåling, flow måling, turbidetsmåling, minstevannsføring, dam/vann og reservoar måling, trykkmåling, temperaturmåling – vindretning og vindhastighet – kameraovervåking/ observasjonskamera. Så mulighetene er mange med denne nye genera sjonen GSM/GPRS dataloggere.

Slik vil løsningen se ut der et ekstra hus beskytter sensor og datalogger ute i felt. En løs logger ligger på toppen for å illustrere størrelsen.

tormatic telemetri_tormatic 04/08 03.02.12 10.17 Side 1

Telemetri- og GSM/GPRS-overføring av vannstandsdata etc. FROG RX: • Robust, kompakt datalogger med modem, antenne og batteri inkludert i enheten • Lithium batteri, levetid på opptil 7 år • Tåler temperaturer ned til -40°C • Flere ulike måter å overføre data på, f.eks. til webserver eller eksisterende innsamlingsdatabase • Enkel konfigurering, endringer kan gjøres remote • Inntil 8 sensorer kan tilknyttes Vi leverer også et komplett spekter med trykksensorer! Tlf: 33 16 50 20 Fax: 33 16 50 45

Epost: info@tormatic.no

www.tormatic.no Skreppestad Næringspark, 3261 LARVIK

Nr 1 | 2012

Synkrone generatorer – hva skyldes kvalitetsforskjellen? For det første: Det finnes ingen ”dårlige” generatorer i vesteuropeiske markeder, i hvertfall ikke levert av veletablerte produsenter. Markedet vil nemlig oppdage dårlig kvalitet veldig raskt og reagere tilsvarende. I det lange løp vil det derfor ikke selges ”sekunda vare”, selv om prisene ligger langt under vanlig produksjonskostnad. Av Eberhard Vogler, WKV AG Skillet mellom en funksjonell og en fremragende generator ligger i detaljene:

• Er maskinens bestemte bruks

område virkelig vurdert i tilbudet, og i hvor sterk grad er konstruk sjons- og produksjonsforhold hensyntatt?

• Er produsenten grundig og

tholdende nok til å insistere på u en solid konstruksjon som sikrer langvarig og problemfri drift, selv i lys av det globale prispresset?

Generell utforming, utholdenhet:

• Ved produksjon av kapitalvarer

som skal levere pålitelig drift i mange tiår er det ikke fornuftig å spare noen få prosent på materi aler eller arbeidstimer.

• Solide innkapslinger og lagerskjold

med monterings- og festepunkter nær lagrene bidrar til driftsforhold med minimale vibrasjoner

• Laminerte rotorer der rotorhuset,

polskoene og polene ofte er gjen nomhullet, i kombinasjon med høytmonterte viklinger (se bilde 2), sikrer glimrende magnetiske for hold og samtidig høy overhastighets kapasitet.

• Bruken av høykvalitets stator

lamineringssegmenter og optima lisert ventilasjon gjør det mulig å oppnå effektivitet på over 98 %, avhengig av størrelse og hastighet. Hver ”tidels” prosent i effektivitets økning innebærer profittoptimali sering når kraftanlegget skal drives i flere tiår!

• En profesjonell og moderne

impregnering (VPI- eller harpiks

Slitesterk konstruksjon for WKV hydroelektriske dynamoer.

38 Småkraftnytt

rik teknologi) er meget viktig for elektrisk og mekanisk stabilitet i viklinger og viklingshoder, og derfor av vesentlig betydning for hele maskinens lange driftstid og levetid. Bruk av lagre: Blir lagrene – de eneste slitedelene i børstefrie dynamoer – valgt med utgangspunkt i den bestemte virke måten til primære kraftmaskinen og de stedsspesifikke kravene og drifts forholdene?

• Ved overhengende montering av

turbinløpehjul på dynamoakselen bør det for eksempel ikke brukes noen antifriksjonslagre som begrenser driftslevetiden, spesielt fordi utskifting av denne typen lagre vanligvis krever demonte ring av hele generatoren. Ved bruk av de mer ekspande rende hylselagrene kan lagerskåler

Drift av en stor rotorviklingmaskin hos WKV AG.

Avansert impregneringsanlegg med horisontale og vertikale impregneringstanker ved WKV AG i Gutach/Tyskland.

Bruk av statorlaminering med høykvalitets laminatorsegmenter.

og trykklagerbraketter enkelt skiftes ut ved behov.

• Med vertikale maskiner må det

brukes en egnet rotorløfteenhet for å forenkle vedlikehold eller utskifting av lagre.

• Sikker kjøling av lagrene og et

egnet oljeforsyningssystem bør inngå i leveransen fra dynamo produsenten for å ivareta dette ansvarsområdet.

Type innkapsling: Tar typen innkapsling og kjøling hensyn til drifts- og sikkerhets kravene?

• Ikke alle konstruksjoner som for

melt oppfyller reglene i IEC- standardene for innkapsling IP44, er også helt i tråd med det opera tøren hadde i tankene. Hvis en utvidet type innkapsling blir angitt, forventes det vanligvis en lukket kjøleluftkrets og en toppeller sidemontert varmeveksler for den elektriske maskinen.

• Leverer dynamoprodusenten en

rimelig ettrørs vannkjøler der enhver form for lekkasjeoppdagelse bare kan gjennomføres ved hjelp

av tvilsomme nødløsninger, og der hver lekkasje med uunngåelighet forårsaker ikke-planlagt drifts stans, eller monteres det generelt dobbeltveggede kjølere med lekkasjeoppdagelse som tilbyr tilstrekkelig sikkerhet for at vann ikke trenger inn i maskinen, og der utskifting av kjølerelementene enkelt kan planlegges?

• Valg av kjølermateriale må ta

ensyn til sammensetningen av h det primære kjølemediet, som bør underkastes kjemisk analyse i tvilstilfeller.

Elektrisk opplegg: Samspillet mellom konfigurasjonen av dynamo-eksitasjon-kontrollsystem og maskinopplegget med hensyn til dynamiske verdier er meget kom plekst, spesielt ved isolert drift og vedrørende effektivitetsspørsmål.

• En god del av kraftanleggene kan

betjenes forsvarlig med dynamoer som er enkelt optimalisert for god effektivitet. Vennligst merk at produsentenes oppgitte effektivitet virkelig må ta hensyn til alle tap. Ventilasjonstapene blir for eksempel noen ganger ikke hensyntatt ved

beregning av effektiviteten til elektriske maskiner.

• Hvis dynamoer skal stabilisere

ustabil nettstrømforsyning, er det meget viktig med et høy kortslut ningsforhold på kc=0,75 eller enda mer.

• For noen kraftanlegg – spesielt

ved isolert drift – er den statiske og dynamiske spenningsfluktua sjonen begrenset. Ved andre anlegg og steder legges det større vekt på et bredt spennings- og frekvensbånd (nøkkelord ”Grid Code”). Ikke alle produsenter er erfarne og nøyaktige nok til å håndtere disse kravene forsvarlig.

• Spenningsregulering: Også her er

det verdt å investere noen euro ekstra for å oppnå en pålitelig og universelt nyttig kontrollenhet som er god på spennings- og strømfaktorkontroll samt på over våking og beskyttelse av eksitasjons systemet. Ved det vanligvis ekstremt lave vibrasjonsnivået til hydroelektrisk maskineri bør kontrollenheten være plassert direkte på dynamoen, i en ekstra koblingsboks, for å unngå lange måleavstander og for å samle Nr 1 | 2012

t ilgjengelig deksel. Denne kon struksjonen er selvfølgelig dyrere, men i en nødsituasjon kan denne tilleggsinvesteringen vise seg lønnsom i tid og penger.

• Romslige terminalbokser forenkler kabeltilkoblingen og tillater montering av ekstra strøm- og/ eller spenningstransformatorer for beskyttelse og måling.

• En godt organisert ekstra koblings

boks samler alle signal- og målings tilkoblinger og har også nok plass til montering av spennings- og strømfaktorkontrollenheten.

• Tilbyr produsenten – i tillegg til

standard driftsinstruksjoner – sjekklister for igangsetting og vedlikehold som gjør det enkelt for operatøren å bygge opp en samlet levetidsdokumentasjon for den elektriske maskinen?

WKV generator som testes fullstendig sammen med oljeforsyningssystemet. På venstre side: Smøreoljepumpe, roterende dioder og brems plassert utenfor hovedhuset.

ansvaret for systemet hos dynamo produsenten. Vedlikeholdsmuligheter og tilgjengelighet til kritiske komponenter: • En ”god” dynamo i dag vil sann synligvis selges som ”praktisk talt vedlikeholdsfri”. Operatøren bør imidlertid ikke glemme at bare regelmessig vedlikehold av lagrene, sjekking av en rekke funksjons elementer og eventuelt profesjonell rengjøring av maskinen og/eller varmevekslerne vil gjøre det mulig

å oppnå forventet pålitelig drift av maskineriet over flere tiår.

• Videre kan det aldri utelukkes at

ekstern påvirkning som spennings støt og krevende miljøforhold kan forårsake skade på den elektriske maskinen. Hvis en operatør noen gang, for eksempel etter et lyn nedslag, har tatt arbeidet med å rette ut og skifte de roterende diodene i et maskinkabinett, vil han virkelig sette pris på at diodene er plassert utenfor hovedhuset, innenfor et separat og enkelt

Igjen ser vi at det er detaljene som teller. I tillegg til faktaene ovenfor kan det selvfølgelig finnes flere detaljer som bør være vurdert når det tilbys dynamoer til generatorens konstruktør eller operatør. Ved valg av leverandør eller produsent til ”sin egen” dynamo bør brukeren altså legge vekt på egnethet og erfaring knyttet til sitt spesielle bruksområde.

Brukte turbiner og generatorer til salgs www.kiar-mykleby.no Kontakt Anders Kiær, tlf. 976 93 570 anders@kiar-mykleby.no

40 Småkraftnytt

Små kraftverk

Vi tilbyr komplette elektromekaniske leveranser, ny installasjon eller rehabilitering.

Turbiner • Pelton • Turgo • Francis • Hamann

Styresystemer • PLS system • Modul system • Elektroniske omformere

Generatorer • Asynkron • Synkron • DC

Nett tilknytning - aktiv front end frekvensomformere • Gjør det mulig med netttilknytning uten levering til nett • Forenkler innfasing mot nett • Øker virkningsgraden på små kraftverk

Dere finner oss på stand 40 under Småkraftdagene

Ingeniør Ivar Pettersen AS Automasjon og elektroentreprenør

THE JAMES LEFFEL & CO. Manufactures of HYDRAULIC TURBINES

Gode idéer gir effektive løsninger

Hans Dynge mobil: 908 53 593 www.leffelcompany.com

Harald Myhre mobil: 917 51 091 www.pettersen.no/småkraft Nr 1 | 2012 41

Låge prisar på elsertifikat gjer småkraft til vinnaren av fornybar utbygging Av Nils Petter Bere, Sparebanken Vest

Fornybar energi og småkraft er eit satsingsom råde for Spare banken Vest, og banken har eit eige Team Energi beståande av fem personar som har spesialisert seg innan bransjen. I tillegg har banken regionale rådgjevarar med kompe tanse innan energi. Med fokus på fornybar energi vil me med denne artikkelen presentera nokre tankar knytt til elsertifikatordninga, og samstundes gjera nokre slutningar vedrørande prisutvikling på sertifi kata og implikasjonar det kan få for utbygging av fornybar energi. Nytt av året er innføringa av elsertifi katordninga med oppstart frå 1. januar 2012. Dette er som kjent ein marknadsbasert støtteordning for utbygging av meir fornybar energi, og totalt forventast 26,4 TWh å være ferdig utbygd i Noreg og Sverige som fylgje av ordninga innan 2020. Kvart land finansierar kvar 50 prosent av kvotene, men marknaden bestem mer kvar investeringa vert gjort. Støtta vert gjeven over maksimalt 15 år, og bestemte krav lyt oppfyllast for å verta godkjend for elsertifikat. Det er NVE som står for godkjenning og kontroll av anlegg, medan Statnett har rollen som utstedar

42 Småkraftnytt

og registeransvarlig. Marknaden er konstruert slik at etterspurnaden etter sertifikat er tilstades. Elsertifikat skal fritt kunne seljast mellom aktørar i Noreg og Sverige. Sverige innførte eigen elsertifikat ordning allereie i 2002, men på grunn av lite volum har det ikkje vore grunnlag for eigen marknads plass. Sertifikata har anten vorte omsett bilateralt eller via meklar. Om ein felles marknad i Noreg og Sverige gjev nok volum for etablering av ein marknadsplass gjenstår å sjå. Elsertifikat kan utstedast for produk sjon av elektrisk energi basert på fornybare energikjelder. Ei rekkje energikjelder er godkjende for å kunne få elsertifikat. Likevel er det tre energikjelder som ligg ann til å stå for storparten av utbygginga. I all hovudsak forventar ein at det vert utbygd vasskraft og onshore vindkraft i Noreg, medan det i Sverige i all hovudsak vil verta utbygd bio energi og onshore vindkraft. Det er forventa at vindkraft grovt sett vil stå for om lag halvparten av potensi alet, medan vasskraft og bioenergi vil stå for om lag ein fjerdedel kvar. Også teknologiar som nyttar andre energikjelder er forventa utbygd, men då i relativt liten skala. Som illustrert i figuren varierer kostnadsnivået mellom dei ulike energikjeldene. Utbygging av småskala vasskraft produksjon har på snittet det lågaste kostnadsnivået, deretter fylgjer

ioenergi og vindkraft. Basert på b potensialet forventar me at marknads klareringa i 2020 vil gå på svensk onshore vindkraft. Andre konkur rerande energikjelder har på snittet eit høgare kostnadsnivå. Elsertifikatordninga som trotte i kraft frå 1. januar i år vert samanføydd med den allereie eksisterande svenske ordninga. Det betyr at sertifikat frå den eldre svenske ordninga kan nyttast til å dekkje kvoteplikta etter den nye ordninga, og vica versa. I Sverige vert kvoteplikta som fylgjer av den nye ordninga lagt på toppen av den gamle. Det svenske tilbodet og etterspurnaden etter sertifikat er altså betydeleg større enn i Noreg, og vil soleis dominera marknaden dei fyrste åra. Dette gjev viktige implikasjonar for ordninga, spesielt når det over lengre tid er bygd opp eit overskot av sertifikat i Sverige. Akkumulert antar ein at overskotet per i dag dekkjer rundt 8 000 GWh, og overskotet er forventa å stiga ytterligare gjennom 2012. Til sam anlikning vil den norske kvoteplikta i 2012 vera på om lag 2200 GWh. Overskotet av sertifikat i Sverige har skapt eit nedgåande prispress i marknaden, og prisen har falt betydeleg gjennom 2011. I skrivande stund vert sertifikat omsett til om lag 150 svenske kroner per MWh, noko som er ein nedgang på om lag 40 prosent frå same tidspunkt i fjor. Til samanlikning har gjennomsnitts

prisen på sertifikata i den svenske marknaden vore på 245 svenske kroner per MWh i perioden 2003 til 2011. Trass i fallande prisnivå siste år forventar marknaden likevel ein prisoppgang på lengre sikt. Dette er i tråd med kva Sparebanken Vest forventar, med eit prisnivå i området 180 – 200 norske kroner per MWh frå 2015. Sjølv om ein har forvent ningar om eit høgare prisnivå må ein nok innsjå at det historiske svenske prisnivået ligg eit godt stykke unna. Det er viktig å merka seg at ordninga skal reviderast kvart femte år, fyrste gong i 2015. Eventuelle justeringar i kvoteplikt og andre rammevilkår vil kunne påverka prisnivået. Dagens prisnivå på elsertifikat er klart lågare enn kva som var forventa, noko som kan få fylgjer for ei rekkje nye prosjekt. Dette gjeld spesielt dei marginale prosjekta, som i hovud sak ser ut til å vera knytt til onshore vindkraft. Spesielt utsett er nok den svenske delen av vindkraftpotensi alet, då utbyggingskostnaden på snittet er noko høgare der enn i Noreg. Ein konsekvens av eit lågt prisnivå på elsertifikat kan soleis verta at norske og svenske myndig heiter ikkje oppnår målsetninga om totalt 26,4 TWh ny fornybar energi

innan 2020. Dersom ikkje inntenings nivået er høgt nok vil det kunne føre til at investorar vel å ikkje byggje ut. Det er plausibelt å tenkje at norske og svenske myndigheitene har lagt til grunn eit høgare prisnivå enn kva me ser i dagens marknad ved berekning av naudsynt kvoteplikt for å nå målsetjinga om 26,4 TWh ny fornybar produksjon.

svenske overskotet med sertifikat er oppete, samt kor kjapt ny produksjon kjem i gang. Dersom marginale prosjekt ikkje vert bygd ut som f ylgje av låge sertifikatprisar dei kommande åra, kan dette føra til ekstra høge sertifikatprisar etter 2020 til glede for dei som turte å investera. I den samanheng er det viktig å hugse at etter 2020 er toget med elsertifikata gått. Samstundes ligg der til grunn ei kvoteplikt basert på ein høgare produksjon enn kva som kanskje vert tilfelle.

Dersom målet om 26,4 TWh ny forny bar energi innan 2020 skal nåast, må det difor komme ein betydeleg auke i innteningsnivået. Ein slik nødvendig auke i innteningsnivå må anten komma gjennom høgare kraftpris eller gjennom høgare elsertifikatpris. Ein slik auke vil vera naudsynt for at tilstrekkeleg ny forny bar energi skal byggast ut. Logikken er enkel og svaret finst i mikro økonomien. Den langsiktige marginal kostnaden må tangerast av ei naud synt inntening. Det er gamalt nytt at eit naudsynt innteningsnivå er ein nøkkelfaktor i ei kvar rasjonell investeringsavgjersle.

Uansett er det ei energikjelde som skil seg særskilt ut. Småskala vass kraft er på snittet den billigaste av dei store fornybare energikjelda å utnytta. I eit investeringsunivers av ulike energikjelder vil volatile og usikre elsertifikatprisar soleis vera mindre utslagsgjevande for vass kraft enn for andre potensielle energikjelder. Det er akkurat dette som vil gjera småkraft til vinnaren av fornybar utbygging. Team Energi

Eit anna poeng å merka seg er at prisen på sertifikata kan stiga raskt dersom det i framtida ikkje vert til bode tilstrekkeleg med kvotar i mark naden. Det store spørsmålet er kor lang tid det tar før det akkumulerte

Historisk pris i Sverige

https://www.spv.no/kontakt-oss/ bedriftsavdelinger/bergen-energi Kilde: NVE, Statnett, SKM Market Predictor AS

Antatt markedsklarering i 2020

350

P/C

300

SEK/MWh

250 S 200

Vindkraft SE Vindkraft NO

150 Bio

100 Småskala hydro

50 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

2010

2011

Nr 1 | 2012

Vern om fallretten Firda meldte lørdag 18. februar at Sunnfjord Energi ikke fikk tilslaget på fallrettene til en større kraftutbygging i Jølster. Grunneierne valgte heller å selge fallrettene til Fjellkraft. Denne saken viser hvor viktig det er at grunneiere sørger for å verne om verdiene sine. Av Henrik Glette Det har i en rekke erstatningssaker for ekspropriasjon av fallretter blitt slått fast at slike retter skal erstattes etter den såkalte småkraftmodellen. Det innebærer at grunneierne skal ha erstatning som om de selv hadde bygd ut fallet.

NYH END E Laurdag

18.02.

LAURDAG 18.02 . 2012

Nyhende

Store og små hendinga

Til Askvo ll ASKVOLL: Anne-Karin tilsett som delprosjektMisje er stilling i Askvoll. Ho leiar omkjem frå Gulen, og byrjar i stillinga 1. april.

Selde fallrett til r frå heile distriktet

JØLSTER: Då Sunnfjord Energi ikkje ville betale marknads pris for fallrettane, sette 37 grunneigarar foten ned og fann ein ny kjøpar.

Når Sunnfjord Energi sier at slik erstatning ville blitt for dyrt, viser de tydelig at rettstilstanden ikke helt har sunket inn hos alle landets energiselskap. Det viser også tydelig hvor viktig det er at grunn eierne er oppmerksomme og sørger for å sikre den til dels betydelige verdien i fallrettene sine.

LAURDAG 18.02 . 2012 Misten kjer fyllek

NYH END E

øyring

FLORA: To personbilar var natt til fredag te i eit mindre trafikkuhell involveri Stavang. Politiet tenkjer at den eine misskal ha køyrt i rusa ein mann i 40-åra måtte ta blodprøve. tilstand, og

Kultu rmønstringa

ASKVOLL:

2012

Vegard Leite starta si karriere på scena på kulturmøns tringa i Askvoll. No for andre også. 4. er det sjanse mars går årets mønstring stabelen, og påmeldings av fristen er 27. februar.

Nord-Norge

NÆRIN GSLIV

IVAR MYKLEBUST LONGVASTØL ivar@firda.no 91149813

Jølstringane har selt dei verdfulle fallrettane langs store elva Jølstra til Fjellkraft delar av hovudkontor i Narvik AS, med Narvik kommune, og eigd av Hålogaland Kraft og Troms Kraft.

Olav Osvoll.

ALF STØFRING,

– Vi klarte ikkje å rekne heim prosjektet etter krav som grunneigaradei ne stilte, og då stoppa forhandlingane opp.

GRUNNEIGAR

Fallretter er en stor og langsiktig verdi som skaper grunnlaget for langsiktig verdiskaping for utbyg geren av større kraftprosjekter. Da er det svært viktig at grunneierne sørger for at en stor nok del av denne verdiskapingen blir igjen i lokalsamfunnet.

ning etter småkraftmo dellen er for høgt då det er eit heilt anna skatteregime for dei falla det her er tale om. Vi var innstilte på ein balansert avtale, men vi kom aldri så langt.

– Bør ha 15 millionar i året

Energi. Vi stilte nokre konkrete krav som vi ikkje fekk og kom ikkje vidare. gehør for Sunnfjord Energi la gamle modellar til grunn. Det verka ikkje som om dei hadde fått med seg mar i Høgsterett slår at to domfast at marknadspris skal telje. Dei gav også uttrykk av at det ikkje var andre alternativ for oss, seier Støfring. Grunneigarane

Løseth

– Vi fekk ein Det seier Olav Osvoll, avtale med sjonssjef i Sunnfjord produk- grunneigarane i KjøsnesfjorEnergi og den, prosjektansvarleg og for planane i nande vi tok sikte på ein likJølstra. avtale i Jølstra, legg han til. Han opplyser at selskapet tilSunnfjord Energi baud fallretteigara var onsdag ne eigarskap i forhandlingsmøte med inntil ein tredjedel med Fjellav ak- kraft AS. sjane, som er det maksimale – Vi ønskjer å få lovverket gir høve til ei samartil for større beid kraftverk. Sunnfjord om ei stor utbygging Energi var arbeid i samogså innstilte på med Fjellkraft, så å tilby får vi betaling for fallrettane, ei god sjå om vi lykkast, seier Osvoll. ifølgje Administrerande Osvoll. Klaus Henrik Hvassingdirektør – Dei ønskte erstatning i Fjellje med ei småkraftutb på lin- kraft seier at dei tek sikte på å ygging, ha kraftverket medan vi meinte ferdig at erstatninga før fristen for grøne i god tid burde liggje mellom sertifikat naturhes- går ut tekraftmetoden i 2020. Han stadfester og at modellen. Vi meiner småkraft dei er i dialog med Sunnfjord at erstat- Energi om ei større utbygging.

Det verka ikkje som om dei hadde fått med seg at to dommar i Høgsterett slår fast marknadspris skalat telje. Dei gav også uttrykk av at det ikkje var andre alternati v for oss

Støfring har vore forhandlingsleiar og talsmann for dei 37 som LITT SÅRT: Alf eigde fallrettane Støfring syfrå Hjellbrekke nest det er litt sår i aust til Grimsbø at han og dei i vest. andre grunneigaran Då fallrettseigarane e ikkje 24. januar klarte å komme i sat på Eikås ungdomshus mål med forog sighandlingane med nerte avtalen med Sunnfjord Fjellkraft, var Energi. Her ved utløpet det slutten på ein av lang prosess Kvamsfossen, langt der målet heilt fram oppe i til oktober i Jølstra. Foto: Bent fjor var å få til eit Are Iversen samarbeid med Sunnfjord Energi. Fjellkraft har varsla to moglege No kan Sunnfjord utbyggingar i elva, Energi på eller 165 GWh, begge 108 GWh te fall håpe på eit samarbeidi besblant dei Fjellkraft med største i Norge som om det framleis gingsalterna det største utbyger rom for i Samla plan for vass- Stakaldefosstivet, som omfattar drag. en kraftverk der Sunnfjord Energi Sunnfjord Energi sit på fallretAS er plas- tane sert på sidelina. Det gjennom sine eigarkommu hjelper ikkje nar. at det lokale selskapet om to år kan markere 100 års jubileum Intense som kraftverksei forhandlingar gar i Jølstra – Vi (Brulandsfossen hadde mange møte kraftverk). og intense forhandlingar med Sunnfjord

Arkivfoto: Sigurd

– Krava vart for høge for oss

–Sat langt inne

– Dette sat langt inne, og det er litt sårt at vi ikkje skal kunne utvikle eit prosjekt i Sunnfjord. Å ta steget vekk frå eit lokalt selskap er ikkje det lettaste eg og det gjeld nok dei har gjort, fleste av oss, seier Alf Støfring.

tok kontakt

med Fjellkraft i slutten ber. Dei kom til Jølster av oktopå synfaring og allereie i midten av desember presenterte dingane ein komplett nordlenavtale. – Vi gjekk nokre rundar til med Fjellkraft og har brukt jurist og økonom til å kvalitetssikr e avtalen. Eg sat på det siste møtet i ungdomshuset og såg folk signere, og vakna dagen etter og spurde meg sjølv kva som skjed-

de i går. Det var ei god kjensle etter at nokre av oss hadde jobba med dette i over ti år, seier Støfring.

Årleg utbetaling

Han vil ikkje snakke om kroner i avtalen, men karakteriser er den som ei «grei inntektskjeld e», med skilnader ut frå kor stor del av fallretten kvart bruk eigde (sjå faktaboks side 4).

magasinering, med god produksjon vår og sommar og mindre om vinteren. Med grøne sertifikat er prisen vel 50 øre/kWh, og då bør grunneigarane ha 13–15 prosent Han meiner at ein av toppliavtale gir den største utbyggingasom na i rekneskapen kvart år. Då på endar ein på 160–170 GWh, bør rundt 15 millionar, ha ein verdi seier på 13–15 millionar Skorpen. kroner i året Han meiner det var for dei som sit på fornuftig fallrettane. å forhandle med Skorpen er ansvarleg fleire enn for kraft Sunnfjord og fornybar energi Energi. i Pareto og – Og vert rekna som ein av dei frem- kraft det finst fleire enn Fjellste i bransjen. i marknaden. Grunneigarane burde forhandla – Føresett at utbygginga med trefår fire selskap grønt sertifikat har til, seier analytikaden ein ver- ren, di på mellom fire opphavleg frå Leirvik. og fem kroner per kilowattime. Så må kje frå utbyggingsk ein trekostnaden. Dette er eit elvekraftver Meir om saka k utan på

– Ei slik utbygging er gull, seier kraftanalyt ikar Lars Ove Skorpen i Pareto Securities.

– Det vert utbetalt eit årleg vesjonen, og at alle derlag, med eit basisgrunnla andre g og skjer ei rasering av tar til elva framleis bruksretein sum ut frå brutto elva. høyrer til produksjon ratet for naturforvalt Direktogrunneigarane. i kraftverket. Verdiane ning og NVE vil fastsetje – Når vil kraftverket eit gardsbruk er noko knytt til minstevassføstå ferdig? kvar genering, og planen er – Eg håper på eit rasjon har til låns, å føre vatnet i samarbeid og det skal tunnel i fjellet heilt slik at Sunnfjord Energi overførast til neste frå Tongahøgenerasjon. vert med len og ned til på den største utbygginga, Det var full semje Movatnet der om og ein byggjer kraftverket det krev rask framdrift avtale, seier Støfring. den type i forhandinne i fjellet. Det einaste lingane mellom selskapa. Han understreka synlege vert r at salet av Dei må eit inntak og eit utløp jobbe for ein skånsam fallrettar er knytt og ein port til den delen av utbygging inn og velje ein modell til kraftverket, seier vassføringa som vert gitt i konseslik Alf Støfring. ikkje går av hengslene. at folk Ingen øn-

neste side ▶

Det påhviler også energiselskapene et betydelig ansvar for at grunn eierne får sin rettmessige andel av denne verdiskapingen. Ikke alle er klar over hvilken verdi som ligger i fallretten, og mange vil anta at et større energiselskap følger gjeldene normer. Da må energiselskapene selv sørge for at de tilbyr vederlag for fallretten som er i tråd med slike normer.

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.com · www.aps-sales.no

Et selskap i

44 Småkraftnytt

Group

www.consilio.no

Gode hydrauliske egenskaper

Uakseptabelt med regelbrot I samband med godkjenning av anlegg for elsertifikat er det vorte avdekka at fleire av anlegga ikkje er bygde etter løyva dei har fått, melder NVE. Regelbrot skadar omdømet til bransjen og skal ikkje skje, seier Småkraftforeninga.

Av Hans Andreas Starheim I forskrift om elsertifikat stillast det konkrete krav til kraftverk som ønskjer elsertifikat, og eitt av krava er at anlegga må vere bygd i samsvar med gjeven konsesjon eller etter føresetnadane for fritak for konse sjonsplikt. Under søknadshand saminga kontrollerer NVE kraft anlegga opp mot dei løyvene dei har fått. NVE melder at det gjennom dette arbeidet har kome fram avvik mellom det som er bygd og det som er gjeve løyve til ved fleire kraftverk. Dette gjeld både kraftverk som har fått konsesjon og kraftverk som har fått fritak frå konsesjonsplikt. Ein av konsekvensane av dette til vere at handsaminga av søknandane for EnergiTeknikk_185x55.pdf 1 anlegga dette gjeld tek lengre tid enn føresett.

nikk_185x55.pdf 1 15-02-2010 18:50:21

Det er ikkje klart kva omfang desse avvika har eller kor alvorlege dei er, og Småkraftforeninga har kontakta NVE for å få klarheit i dette. Dagleg leiar Henrik Glette er likevel klar på at regelbrot er noko som ikkje kan aksepterast, utan omsyn til omfang. - Uansett kor utbreidt dette problemet er, har foreninga og bransjen ein jobb å gjere for å sikre at alle aktørar følgjer spelereglane, seier Glette.

- Småkraftnæringa er ei viktig brikke i arbeidet med å skaffe nok fornybar energi, samstundes som den tilfører viktig verdiskaping til distrikta. For at næringa skal få dei rammevilkåra og det rommet den fortener, er vi avhengige av at alle aktørane spelar på lag og etter reglane. Då er det ein grunn leggande føresetnad at reglar og vilkår i løyver blir følgde. Glette seier at dette er ei problem stilling som kjem til å bli teken grundig opp i foreninga, og at det heilt sikkert blir eit tema på Småkraftdagane 20.–22. mars. - På Småkraftdagane i Ålesund samlast heile bransjen. Det kjem heilt sikkert til å bli ein interessant diskusjon om dette temaet der, seier Glette.

Glette meiner at kraftbransjen er avhengig av tillit og forståing frå samfunnet. Omdømet tuftar på ei Kraftverk som er bygd i tråd med tydeleg rolleforståing og audmjuk gjeldande løyver vil bli godkjende heit i høve til samfunnet og styres EnergiTeknikk_185x55.pdf 1 15-02-2010 melder 18:50:21 fortløpande, NVE. Dei har makter. Men det er ikkje berre til no motteke over 140 søknadar omdømet til bransjen sjølv som om godkjenning av kraftverk til står på spel, men også gjennom 15-02-2010 18:50:21 EnergiTeknikk_185x55.pdf 1 15-02-2010 18:50:21 slaget for ei svært viktig fornybar elsertifikatordninga sidan oppstart 1. januar 2012. satsing, seier han.

EnergiTeknikk_185x55.pdf 1 15-02-2010 18:50:21

EnergiTeknikk_185x55.pdf 1 15-02-2010 18:50:21 EnergiTeknikk_185x55.pdf 1 15-02-2010 18:50:21 EnergiTeknikk_185x55.pdf 1 15-02-2010 18:50:21

EnergiTeknikk_185x55.pdf 1 15-02-2010 18:50:21

Totalleverandør av småkraftverk www.energi-teknikk.no

Vi spiller på lag med naturen Oppgradering av eldre anlegg

Produksjonstap grunnet enkle reguleringssystemer kan være store. Vi tilbyr oppgradering av eksisterende anlegg med optimalisering av styre- og kontrollanlegg.

Serviceavtale – Vi tilbyr kraftverkseiere en flerårig serviceavtale.

• • • •

Årlig ettersyn av elektromekanisk utstyr Døgnåpen vakttelefon Reduserte priser på arbeid og deler Prioritet fremfor kunder uten avtale

Kontakt oss for pristilbud – e-post oddbjorn.kroka@energi-teknikk.no

Nr 1 | 2012

Småskala vindkraft – en ny bransje Tenker du på å bygge småskala vind? Her er noen momenter du må ha med deg på veien

Av Jan Thiessen, Solvind AS 1. januar var datoen som endelig gjorde vindkraft til et tema for annet enn festtaler og fremsynte, kapitalsterke prosjektutviklere. Med sertifikatmarkedet på plass har vi fått økonomiske rammebetingelser som gir alle interesserte like forhold og mulighet til å høste vinden. Der det før var kortvarige ordninger, vil kårlig satte grenser eller beinhard kamp om støttekronene, har vi nå fått et system som gjelder stor eller liten like mye og som alle kan for holde seg til. Forutsigbarheten av inntektene er det så som så med, men det er vi jo vant med ifra strømprisen. Teknologinøytral og markedsbasert er mantraet som gjelder – det kan vi som ønsker å utnytte vinden (selv) leve med! Fortsatt er det mange utfordringer foran oss; en ny bransje skal lære å gå. Den som vil satse bør være klar over det! Det må samles erfaringer med teknologien, vinden, finansi eringen og drift – alt i alt betydelig med fallgruver som bør unngås for at prosjektene skal bli vellykkede. Med denne veien å gå er det godt å se hva

46 Småkraftnytt

småkraftbransjen har fått til de siste ti årene, et forbilde og en god men tor å ha med seg! Hittil har vindmålerne stått der store aktører med betydelig kapital innsats har sett potensialet, store prosjekter i hopetall har blitt skis sert opp på norgeskartet! Klondyke steming kunne en kalt det. Den som ville ta saken i egne hender måtte være idealist og litt blåøyd. Lite var og er tilrettelagt for „små skala vindkraft“:

• Politisk har utnyttelsen av vinden

i liten skala vært sett på med skeptisk blikk. Store prosjekter gjennomført av store aktører har vært alfa og omega. Oppfattelsen av at ”miljø og sammfunnskostna der” skulle bli uforholdsvis høye har vært dominerende. Mulighe ter for smart plassering samt for delene ved å basere satsingen på engasjement ifra roten har etter vår vurdering blitt satt helt til side. Men nettopp slik kan man sikre vindkraften aksept og at den kom mer mange tilgode! Fremtiden kan se lysere ut; en energiminister som, riktignok i valgkampen, ytret seg ”pro småskala” og opp start av arbeid hos OED for en

veileder betyr fremskritt i Oslo. Erik Solheim har også i januar i år understreket betydningen av en godt forankret satsing:”Vi må ha folk med oss. Elles får vi det ikke til”, sier han.

• Administrasjonen har stort sett

hatt fokus på å håndtere de store utbyggingsplanene og er derfor enda lite effektive og samstemt i å behandle småskala vind. Prosjekter av lokal betydning må behandles i Oslo, og flere prosjekter har vært liggende der i opp til 6,5 år. Slike tidshorisonter står selvføl gelig ikke i forhold til til takets omfang. Høyre ved Siri Meling har nå vært ute (TU, 15.02.)og fremmet forslag om delegering til lokale myndigheter for min dre prosjekter. Et bra initiativ!

På fylkesnivå er det ulik behandling av prosjektene. Fylkesdelplaner er sterke intstrumenter som kan inne holde varierende tolkninger av sentrale føringer (retningslinjer for planlegging og lokalisering av vind kraftanlegg, av MD). Dermed kan småskala vindkraft i et fylke være nærmest være ”forbudt” mens man i andre fylker ser nøkternt på sakene. Kommunene kan ofte ha en kon struktiv og jordnær holdning til tiltak vi her snakker om, selv om ”vindmøller” fortsatt kan være et skremmende ord for mange kom munestyremedlemmer. Lærdom menom om at dette gagner lokal miljøet og vanedanning vil tiden gi – men vi som bransje må komme opp med gode løsninger og prosjekter!

• Bankvesenet

har samlet noe kompetanse om vind, eller den finnes hos de internasjonale bankaktørene. Hittil vil ikke disse bankene med kunnskapen hånd tere mindre prosjekter. Lokal til stedeværelse av vind-kompetanse finnes ikke enda. Krav til sikker het ifra bankene er stor i dag siden de ikke kjenner risikoen. Finansi ering med sikkerhet i prosjektet og lav egenkapitalandel er det våre lokale banker bør tilby oss på sikt.

• Teknisk har vi fordelen av at

Norge kommer sent i gang. Teknologiutviklingen har pågått i lang tid og i mange land. Dermed er mange typer vindmøller blitt ”hyllevare”. Imidlertid må en differensiere innen småskala; hus, gårds og bygdemøller har vari erende med fartstid, både leveran

dører og tekniske løsninger bør vurderes nøye. Det anbefales å søke til produkter som har track record, og som har leverandør som også om ti år vil være tilstede.

• Vind er vi kjent for å ha masse av i

Norge. Og etterhvert har det fak tisk blitt gjort en omfattende kart legging av denne ressursen. Hos NVE finnes et vindatlas for hele Norges land som man kan orien tere seg i. Men jo mindre prosjekt ene blir, jo større blir ”men’net”. Lokale forhold spiller en stor rolle og blir desto større når høyden på anlegget går ned. For sikker kunnskap om de lokale forholdene bør en følgelig utrede og måle til strekkelig. Siden den totale øko nomiske rammen gir mindre rom for langvarige og høyverdige målinger kan en fort risikere et (for) svakt beslutningsgrunnlag. De verste tabbene på dette feltet har i Europa medføret at vind parker rett og slett måtte bygges ned igjen! Men også bl.a. for lav navhøyde har medført at utbyg gere gikk konkurs. Viktigheten av både vindhastigheten, men også kvaliteten som måles i en turbulensfaktor kan en ikke understreke nok!

Ved siden av å ha de lokale forhold med i planleggingen må ma legge inn realistiske driftskostnader og være klar over at både hoved komponentene, generator, lager, gear og vinger ofte må byttes ut innen forventet levetid. Som en teknisk driftskostnad kan verdier mellom 8 og 20 øre/kWh brukes, dette gjelder anlegg ifra fullskala (800 eller mer) ned til gårdsmøller, (husmøller er enda usikre). Egen innsats kan være effektiv, men også en risiko. Listen ser ut til å være lang, men med god jobbing er det absolutt mulig å bli eier til et vellykket vind kraftprosjekt. Bevisstheten om utfordringene er grunnlaget for å komme i mål. Vi mener det vil være viktig i denne fasen at bransjen og „utbyggerne“ viser klokskap slik at småskala vindkraft sikrer seg den naturlige plassen innen norsk energiforsyning. Småkraftbransjens erfaringer bør vi ta med oss, hva er det dere vil gi oss med på veien videre?

• Drift og slitasje bestemmer i stor grad hvor vellykket prosjektet blir. Vi må huske at vindmøller er maskiner som eksponeres for svært tøffe forhold. Orkaner og korrosive miljøer krever sitt til at utstyret holder ut sin levetid på 20 år.

Nr 1 | 2012

Markedskommentar Av Roar Hoset Ansnes, NEAS Med en usedvanlig mild og våt førjulsvinter bak oss, ble det en noe mer moderat, men fremdeles mild og våt januar. Så fikk vi den første smaken av streng vinterkulde i begynnelsen av februar. I skrivende stund er vi tilbake til mildere og våtere værvarsle enn det som er normalt for årstiden igjen. Disse varslene dekker tiden frem til utgangen av februar, og går dermed ut over den perioden av året som har historikk til å understøtte frykt for sprengkulde. Det er med andre ord ikke mye grunn til å tro at vi kommer til å huske inneværende vinter som en av de virkelig strenge når status endelig gjøres opp i vår. Dette har en del implikasjoner som det er verdt å merke seg. Dagens

Spotpris under press gode hydrologiske situasjon med god magasinfylling og etter hvert bra med snø i fjellet vil sannsynligvis vedvare og antakelig styrke seg. Dette fordi mild vinter gir mindre oppvarmingsbehov og således mindre strømforbruk. Samtidig er det våte scenarioet enten årsak til mer snø i fjellet og noe direkteprodusert kraft av regnvann i uregulerte vassdrag. Værtypen leverer dessuten gjerne mer vindkraft enn en sprengkald vinter vil gjøre. Regnvannet vil gi økt produksjon og lavere priser i nuet, mens snøen vil være med å sette prisen skikkelig under press til våren. Frem til da, vil også kjøre viljen i regulerte vassdrag være betydelig, da man lett frykter vann tap med god fylling og mye smelte vann i vente. Med dette i bakhodet skulle man tro at prisbevegelsen er gitt fremover; prisen vil senkes. Men det er mot

krefter i øyeblikket fra gode makro økonomiske nyheter i en verden, som lenge har vært rystet av den ene nedslående økonominyheten etter den andre. Det er også en motkraft i bekymringer rundt Irans kjerne fysiske agenda, og hvilke sanksjoner og forstyrrelser av oljeleveranser, som vil komme som en konsekvens av denne internasjonale bekymringen. Mens de nærmeste kraftkontraktene vil være veldig avhengige av hydro logi og klima vil kontraktene lengre ut i tid påvirkes av økonomi og globale forhold. Dette fordi hydrologien virker mest direkte på prisene her hjemme, men lengre frem i tid – er det lite annet enn historikk å forholde seg til når det gjelder nedbør og temperatur. Langt nok frem, må man forutsette normal vær, og da slår endringer i andre faktorer mer ut enn hydrologien. Som for eksempel brenselsprisene.

Prisutvikling Elsertiﬁkat (spot og termin mars 12) 400 350

Spot

mars.12

300

SEK

250 200 150 100 50

Jan Jan04. 2 Fe 19. 010 b 20 Fe 02. 10 b 2 M 16. 010 ar 2 M 02 010 a . M r 16. 2010 ar 2 Ap 30. 010 r 2 Ap 15. 010 r 2 M 29. 010 a 2 M y 14 010 ay . 2 Ju 28. 010 n 2 Ju 14. 010 n 20 Ju 29. 2 10 l1 0 Ju 3. 2 10 l 0 Au 27. 10 g 20 Au 10. 10 g 2 Se 24. 010 p 2 Se 07. 010 p 2 O 21. 010 ct 2 O 05 010 c . No t 21 2010 v .2 No 04 010 . De v 18 2010 c .2 De 02 010 c .2 Jan 16. 010 20 Jan03. 10 2 Fe 18. 011 b 20 Fe 01. 11 b 2 M 15. 011 ar 20 M 01. 11 a 2 M r 16. 011 ar 2 Ap 30. 011 r 2 Ap 13. 011 r 2 M 29. 011 a 2 M y 13 011 ay . 2 Ju 30. 011 n 2 Ju 16. 2011 l0 0 Ju 1. 2 11 l 0 Ju 15. 2 11 l 0 Au 29. 11 g 2 Au 12. 011 g 2 20 Se 6 11 p .2 Se 09. 011 p 2 O 23. 011 ct 2 O 07. 011 c 2 No t 21 011 v .2 No 04 011 . De v 18 2011 c 0 . 20 De 2 11 c .2 Jan 16. 011 0 2 Jan 2. 011 20 Jan 17. 2 12 0 3 Fe 1. 2 12 b 0 14 12 .2 01 2

48 Småkraftnytt

Områdepriser

/MWh

Det felles svensk-norske elsertifikatmarkedet startet som planlagt ved nyttår, men har foreløpig vært preget av lav aktivitet. Med den høye produksjonen og milde vinteren er det naturlig å se for seg at prisene dempes i dette markedet, hvilket samsvarer godt med at prisene i skrivende stund ligger helt nede ved bunnivåene på ca 140 SEK/sertifikat.

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

er uteblitt denne vinteren, da romslige hydrologiske vilkår har begrenset kapasitetsbelastningen i systemet. Men i kuldeperioden fikk vi se noen dager med store forskjeller.

Den helt store priseffekten av opp splittingen i fire svenske prisområder

Slik det ser ut fremover våren blir både priser og forskjeller mellom

01 .10 .1 08 1 .10 .11 15 .10 .11 22 .10 .11 29 .10 .11 05 .11. 11 12 .11. 11 19. 11.1 1 26 .11. 11 03 .12 .11 10 .12 .11 17. 12 .11 24 .12 .11 31. 12 .1 07 1 .0 1.12 14 .0 1.12 21 .0 1.12 28 .0 1. 0 4 12 .0 2.1 2 11. 02 .12 18 .0 2.1 2

De svenske kjernekraftverkene har trøblet igjen denne vinteren, og besynderlig nok sammenfalt den perioden med mest trøbbel, med den kaldeste perioden også denne vinteren. Dette gav noen dager med spotpriser som smakte av fjorårs årgang, og gav vann på mølla til k ritikerne av svensk kjernekraft og deres eierstruktur.

SPOTNO3:

SPOTNO1

SPOTNO2

SPOTNO4

SPOTNO5

prisområdene moderate mot hva vi har sett kan være tilfelle. Men det som er så spennende med denne bransjen, er at ting kan snu fort….

ENERGI fra vannkraft VI KAN SMÅKRAFT

Energi fra vår vannkraftskrue kan brukes også ved små vannfall og lave vannmengder som gir en ren og fornybar energi. Selv med dagens energipriser er denne løsningen svært effektiv.

Grettes tverrfaglige småkraftgruppe består av advokater med bransjekunnskap og spisskompetanse. Som totalleverandør av juridiske tjenester til småkraftbransjen ser Grette viktigheten av å være i forkant!

Vannkraftskruen har i tillegg til sin optimale funksjonalitet også en økologisk relevans, da både flytende gjenstander og fisk kan forsere vannkraftskruen uten skader.

Vi gjentar suksessen fra i fjor – Grettes Småkraftseminar 2012 avholdes 10. og 11. mai.

For mer informasjon står vi gjerne til disposisjon. Du treffer oss på telefon: Bjørn Wold: 908 60 649 | Eigil Thorberg: 900 23 090

Se for øvrig www.grette.no

Advokatfirmaet Grette DA | tlf: +47 22 34 00 00

Grønn Energi Thorberg Nils Collett Vogts vei 70 B 0766 OSLO Tlf.:22 14 86 13

grønn energi

Nr 1 | 2012

Smarte løysingar Aril Vaage kontakta nyleg redaksjo nen og ville dele erfaringar han har hatt med store mengder lauv og anna som tettar til inntaket på kraftverket sitt. -I oktober/ november er det veldig mykje avfallslauv i nedslagsfeltet/

Inntaksrister elva som lagar problem både på inn taksrista og nede på spjeldventilane på turbinen, skriv Vaage. Allereie for fleire år sidan utarbeidde han ei løysing. - Den første rista fungerete godt, men vart for liten, og var ikkje sjølvrenskande. Nå har

me laga rist over heile inntaksdam men. Den fungerar veldig godt, og er heilt sjølvrenskande sidan den går bort til overløpet. Ristene er 1 x 2 meter med 10 mm hull, og ligg på eit kraftig bjelkalag med dragarar og søyler festa godt til sidene og botn.

Har du funne løysingar på problem i ditt kraftverk som andre kunne ha nytte av? Ta kontakt med Småkraftnytt på epost: red@smakraftforeninga.no

50 Småkraftnytt

Norsk spes ialist på sm åk r aftve r k www.turbinepartn e r. n o Nr 1 | 2012

N ors k s p e si a list på småkraftverk Ønsker du et skreddersydd, driftssikkert og lønnsomt småkraftverk? Small Turbine Partner har løsningen!

Small Turbine Partner AS (STP) utvikler og konstruerer patenterte turbiner til småkraftverk. Løsningene skreddersys til hvert enkelt prosjekt og leveres med komplett elektromekanisk utstyr. Våre turbiner produseres i Norge, og har de siste årene vist sin styrke gjennom positive tilbakemeldinger og erfaringer fra en rekke anlegg over hele landet. Small Turbine Partner AS (STP) ble etablert i år 2000 med en gruppe fra Institutt for termisk energi og vannkraft som gründere. Sentralt i utviklingsarbeidet de første årene var Professor Hermod Brekke og førsteamanuensis Ole Dahlhaug. Forretningsideen var å produsere og markedsføre en patentert turbin som var spesielt egnet for småkraftverk. Det var behov for en billig, enkel og driftsikker turbin med en akseptabel virkningsgrad. Resultatet ble STPs patenterte Plateturbin som enkelt sagt er en forenklet Francis turbin med rette skovler. Senere fulgte den patenterte Pelton eksenterturbinen som har vært en betydelig salgssuksess for STP. Da en småkraftturbin ikke er noe masseprodukt, der en beregning og konstruksjon gjelder for er stort antall, har vi utviklet et avansert beregningsprogram som optimaliserer og gir alle turbinens dimensjoner når vannmengde og fallhøyde er gitt. I løpet av 2011 har vi utvidet produktporteføljen med en Pelton ringledning og Francis turbin. STP har i dag 5 fast ansatte med bred tverrfaglig kompetanse som holder til i Trondheim. I samarbeid med spesielt utvalgte leverandører, tar vi hånd om hele prosessen - fra design og produksjon, til installasjon og igangkjøring av kraftverket. STP eies i dag av Tinfos AS. Dette gir oss ikke bare stor trygghet og gjennomføringskraft, men også gode muligheter til å operere ut fra et langsiktig perspektiv. På den måten fremstår vi som en solid, fremtidsrettet og foretrukket samarbeidspartner til våre kunder.

”Grunnen til at vi valte STP turbinar, var at vi kom i kontakt med Hermod Brekke og fekk forståing av kor viktig det er med virkningsgrad og at turbinane produserer det dei er utgitt for. Dessutan er det enklare å ha med ein seriøs norsktalande forhandlar og produsent å gjere, som kan skaffe reservedeler på kort varsel. STP turbinane våre har ikkje skuffa, dei gjev lite støy og mykje kraft,og servicen er god. Egil Berge, Dagleg leiar, Eidsdal Kraft AS (Eidsdal KV, Pelton & Plate turbin, 6.8 MW, 188m)”

52 Småkraftnytt

Vi le ve r e r a l l e k om p o n en t en e i et små k r af t v er k STP konstruerer, produserer og selger egenutviklede turbiner med dokumentert høy virkningsgrad og høy driftsikkerhet. I våre turbin design har vi lagt vår samlede erfaring fra vannkraft og turbinkonstruksjon, og kombinert dette med bruk av moderne design verktøy og metoder. Dette er med på å sikre en optimalisert og sikker turbin for det enkelte prosjekt. STP gir virkningsgradsgaranti på sine turbiner. Vi fokuserer på; - En «Alt inkludert» leveranse uten overraskelser. - Høy virkningsgrad. - Høy driftssikkerhet. Kvalitet i alle ledd. - Skreddersøm; et optimalt anlegg tilpasset fallhøyde og volumstrøm. - Få og enkle grensesnitt. - Kort montasjetid og effektiv systemutprøving/igangkjøring (2-3 dager). - Anerkjente og erfarne underleverandører. - Alltid lukket kjølesystem/aggregat. - Moderne montasjeverktøy (hydraulisk). - Tett koordinering og oppfølging, pro aktiv holdning og HMS. - Opplæring og dokumentasjon. Hovedkomponenter i leveransen; • Turbin • Generator med kjølevannsanlegg • Kontroll- og apparatanlegg • Transformator • Ventil • Hydraulikk I tillegg utfører vi; • Montasjearbeidet • Systemutprøving/ igangkjøringen • Serviceoppdrag

”Vi oppfatter STP som en meget seriøs aktør for leveranser av elektromekanisk utstyr. STP ble valgt ut til å levere en komplett el-mek. pakke til Torsnes Kraftverk på bakgrunn av konkurransedyktig pris (levetidskostnader), godt gjennomarbeidet leveranse, gode tekniske løsninger, referanser på tidligere anlegg levert til oss, og ryddighet rundt det kontraktsmessige.” Jan Terje Solhaug, Prosjektansvarlig El-Mek.,Fjellkraft AS (Torsnes KV, Pelton ringledning, 9.2 MW, 284m)”

Nr 1 | 2012

Bed re yt e lse S t ø rre e f f e k t STP produserer egenutviklede Francisturbiner og Peltonturbiner med dokumentert høy virkningsgrad og driftssikkerhet.

Våre løsninger er spesielt utviklet for kraftverk innenfor effektområdet 0,5 MW til 30 MW. Design av turbinene er et resultat av lang erfaring innen konstruksjon av vannkraftturbiner, kombinert med bruk av moderne analyse og programmeringsverktøy. I denne prosessen bruker vi strømningsanalyser (CFD) og spenningsberegninger (FEM) for å sikre at den ferdige løsningen gir et godt sluttresultat. I tillegg utføres rotordynamisk analyse på nye prosjekter. Generelt for STP leveransene; • Få og enkle grensesnitt. (Fra ende tilløpsrør mot rørgate og til terminering 22kV jordkabel) • Vi står for all transport og innløfting av vår leveranse fra produksjonssted og inn på fundamentet (inkl. mobilkran). • Benytter lokale ressurser under montasjen. • Har moderne montasjeutstyr som sikrer kvaliteten på utførelsen. • Vi leverer ”alt i stasjonsbygget” samt kommunikasjonen til og målinger ved inntaket. EKSENTERTURBIN/ PELTONTURBIN STP viktigste produkt er den patentert Pelton Eksenterturbinen. Her er den tradisjonelle ringledningen erstattet av 2 eksentriske sylindre som sikrer lik fordeling av vannet på dysene. Dette er markedets enkleste turbin å montere da turbinen er 95% ferdigstilt fra fabrikk og ferdigtestet. Turbinen settes på fundamentplaten, rettes opp og sveises fast. Dette medfører minimalt med betongarbeid da turbinen ikke støpes inn. Generatoren kan derfor ankomme anlegget 3 dager etter at turbinen løftes inn. Eksenterturbinen leveres med 4,5 eller 6 dyser og er spesielt egnet for fallhøyder i området 200-700 m ved relative lave vannføringer. Effektområdet fra 1-8 MW. Pelton turbinen er ofte en god løsning i elvekraftverk med stor variasjon i vannføringen. Virkningsgraden på vår Pelton turbin har blitt målt og ligger på over 91%. STP’s

”STP ble valgt som leverandør av elmek utstyr til Fjellkraft Torsnes AS. Valget falt på STP etter en evaluering av ulike tilbydere. I tillegg fester Fjellkraft Torsnes stor tillit til STP sin kompetanse generelt, samt ryddig og profesjonell fremtreden i prosessen.” Henning Grønhaug, Prosjektleder Fjellkraft Torsnes AS (Torsnes KV, Pelton ringledning, 9.2 MW, 284m)”

Pelton turbiner kan leveres med og uten deflektor. Løpehjulet er enten boltet eller helsmidd avhengig av fallhøyde i prosjektet. Løsningen medfører enkelt vedlikehold da både dyser og topplokk kan skrues av. RINGLEDNING/ PELTONTURBIN STP har i 2011 utviklet en Pelton turbin med ringledning som et supplement til Pelton Eksenterturbin. Peltonturbin med ringledning vil være aktuell for fallhøyder mellom 120 - 1000 meter. Den vil være den foretrukne løsningen for kraftverk i området 5 - 30 MW. Turbinen leveres med 4,5 eller 6 dyser og er optimalisert for det spesifikke prosjektet. Vi vil ut fra prosjektdataene for hvert spesifikt anlegg foreslå den best tilpassede og mest kostnadseffektive løsningen.

54 Småkraftnytt

M er lø n n so mt E n ke l m o n t a sje PLATETURBIN Plateturbinen var STPs første patenterte produkt. Enkelt sagt er Plateturbinen en forenklet Francisturbin med plane lokk som erstatter spiral trommen. Den er svært enkel å montere og generatoren kan løftes på plass 3 dager etter turbinmontasjen starter. Turbinen plasseres på stasjongulvet og sveises fast i en forhåndsmontert fundament ramme. Plateturbinen lages med og uten ledeapparat avhengig av hvor mye vannføringen varierer i vassdraget. Virkningsgraden for plateturbinen er målt til 90%. En uregulert Plateturbin egner seg meget godt i kombinasjon med en Peltonturbin. Plateturbinen vil enten gå på bestpunkt eller stå iro; all regulering utføres av Peltonturbinen. FRANCIS TURBIN STP har i 2011 utviklet en Francis turbin med høy virkningsgrad for Venna Kraftverk i Snillfjord. Anlegget skal settes i drift i løpet av 2012. Francisturbinen egner seg for fall under 200m. Spenningsberegning STP bruker programvaren ”Ansys” for å; - Kontrollere spenninger • Ift. sikkerhet • Ift. optimalt design (tykkelse) - Rotordynamisk analyse • For å unngå uønsket generatorvibrasjon

”Rendalselva Kraftverk er et småkraftverk som ligger i ei veiløs lita grend på sørsiden av Glomfjorden i Meløy kommune. Når man gir seg ut på å bygge småkraftverk på slike utilgjengelige steder uten veiforbindelse, så ble lista lagt høyere enn normalt med spesiell vekt på; • Leverandøren måtte ha den nødvendige kompetanse og erfaring for å imøtekomme alle krav i forespørselen. • Kunne dokumentere at tilsvarende leveranser hadde vært gjennomført med vellykket resultat • Teknisk godt konsept til konkurransedyktig pris STP leverte et tilbud som imøtekom alle våre krav og leveransen av elektromekanisk utstyr til Rendalselva Kraftverk har vært gjennomført til vår fulle tilfredshet. Helge Hamnevol, Prosjektleder Meløy Energi AS (Rendalselva KV, Pelton, 2.9 MW, 242m)”

Nr 1 | 2012

Kri n g utru s tn i n g Like viktig som valg av turbin er valg av generator, kontroll- og apparatanlegg og hovedtrafo.

Et småkraftverk består av mange enkeltkomponenter som skal fungere godt i lag. De fleste av oss leverandører av småkraftverk har vår hovedbakgrunn fra maskin og da spesielt turbiner. Det kan være lett å glemme at de andre komponentene er vel så viktige for resultatet som selve turbinen. Det blir ofte fokusert for ensidig på virkningsgrad på turbiner, det veies og sammenlignes og regnes nåverdier. Det en imidlertid må huske er at virkningsgraden på generator, transformator og falltap i ventiler er like viktig. Ved valg av utstyrskomponenter er det derfor visse faktorer en skal være spesielt oppmerksom på. Generator I et marked med mange generatorleverandører er det særdeles viktig at en velger riktig generator tilpasset prosjektet størrelse og økonomi. Når det gjelder valg av generatorer, er det første valget en må ta om en ønsker vannkjølt eller luftkjølt og hvilken type lager generatoren skal utrustes med. En vannkjølt generator gir ikke ekstra i forhold til virkningsgrad, men er mindre utsatt for støv / forurensning samt at den støyer mindre. En generator med glidelagre skal i utgangspunktet ha vesentlig lengre levetid. Utfordringen er den ekstra kostnad et glidelager samt kjøleaggregat gir. Andre faktorer som er viktige ved valg av generator er: • Virkningsgrader • Stabilitet / vekt generator / svingmasse • Spenningsnivå, lavspent eller høyspent • Arbeidsområde til generatoren, eller cos • Type isolasjon, F/B eller H/F • Overvåkningsutstyr Det er svært viktig at turbinleverandøren lager en detaljert spesifikasjon / krav til generatorleverandøren med henvisning til internasjonale standarder og tidligere erfaringer fra andre anlegg. Vår erfaring er at en må legge vekt på testprosedyrer / dokumentasjon og tilstedeværelse under systemutprøvingen / testingen av generatoren. Kontroll – og apparatanlegg Kontroll – og apparatanlegg består hovedsakelig av to deler; • Et kontrollanlegg med PLS for turbinstyring / regulering / overvåkning og alarmfunksjon av kraftverket. • Et høyspent apparatanlegg (bryteranlegg) for tilkobling mot netteier. I forhold til valg av leverandører er det viktig med godt utprøvde systemer og gode referanser. Det finnes alt for mange dårlige eksempler på spesifikasjoner som ikke har blitt skalert ned fra utbygging av store maskiner fra tidligere vannkraftepoke. Parametere en skal være oppmerksomme på er hvilke vern- funksjoner som er nødvendige, hvilken type brytere, overvåkningssystem, funksjonalitet og ikke minst service og responstid ved feil / mangler. Det er også viktig at grensesnitt mot andre leverandører er klart og ivaretatt, ikke minst mot lokalt E-verk. Hovedtransformator Hovedtransformator bør som minimum velges med 10 % mer ytelse enn generator. I dag leveres det to typer transformatorer, oljeisolert og tørrisolert. En oljeisolert transformator vil kreve en oljegrube for alt over 100 liter olje, men har lave belastnings – og tomgangstap. En tørrisolert krever ingen oljegrube, men større installasjonsplass samt at den har noe større belastningstap. Trenden i dag er at fler og fler velger tørrisolerte transformatorer.

56 Småkraftnytt

Fra s t a r t til m å l Small Turbine Partner er med hele veien!

Tilbud og kontrakt Når du henvender deg til oss, gir vi deg en rask tilbakemelding på hvorvidt våre turbiner passer til ditt prosjekt. Om ønskelig, gir vi deg en uforpliktende pris eller et bindende tilbud på en komplett elektromekanisk pakke. Design Optimal utforming sikres ved å kombinere vår lange erfaring med bruk av moderne designverktøy og metoder. Gjennom kontinuerlig utvikling av ny teknologi, sikrer vi i stadig større grad å kunne tilby ulike turbiner med et skreddersydd og optimalt design for hvert enkelt kraftverk. Prosjektstyring – prosjektoppfølging Ved starten av et prosjekt blir leveransen brutt ned i sine enkelte komponenter, og en fremdriftsplan med avhengigheter og milepæler blir generert. Denne fremdriftsplanen blir så overlevert kunden og fulgt opp kontinuerlig gjennom prosjektet. STP har også erfaring med bruk av felles web basert prosjektstyringsverktøy. Produksjon og testing STP produserer og tester sine turbiner hos AS Delprodukt tre mil sør for Trondheim. Den korte avstanden til vårt produksjonsverksted sikrer god oppfølging og kontroll av produksjonen. Overflatebehandling av turbiner foretas etter “Malingsspesifikasjon for maskinteknisk vannkraft-utstyr” Enfo Publikasjon nr.: 277-1998. Overflatebehandlingen forgår også i AS Delprodukt sin nye turbinhall med eget avluke for lakkering. Transport Via dyktige underleverandører tar vi oss av transporten i inn- og utland. STP tar alt ansvar for frakten fra underleverandør til anlegg. Montasje og igangkjøring STP har egen montasjeleder som påser at montasjen gjennomføres iht. fastsatte prosedyrer. En viktig del av dette er HMS-planen. Tett kommunikasjon mellom montør/konstruktør og kunde både før og under installasjon er derfor svært viktig. Systemtesting av hele leveransen gjennomføres før idriftsettelse. Opplæring av driftsansvarlige er en del av dette. Service og oppgradering Vi utfører også service på eller oppgradering av anlegg som er i drift. Arbeidet utføres med full fokus på å gjenopprette eller forbedre kraftverkets opprinnelige kvalitet og funksjonalitet. STP holder et reservedelslager av enkelte komponenter. Kvalitetssikring og HMS For å sikre at alle forhold blir ivaretatt så blir det utarbeidet en kvalitetsplan på hvert prosjekt. Denne planen sikrer at omfang, kvalitet, tid, spesifikasjoner, HMS krav og lignende blir ivaretatt ift. signert kontrakt og lover & regler. Sikkerhet er alltid første prioritet hos STP. Ingen snarveier. Ingen kutting av hjørner. Ingen ”bare denne ene gangen”. Det utarbeides derfor en egen HMS plan på hvert prosjekt

Nr 1 | 2012

O r g a n isa sjo n

Refer anser Anlegg under produksjon, overtakelse/ igangkjøring

Daglig leder

Torsnes Kraftverk Venna Kraftverk

Reinert Sannerud Siv.ing/Siv.øk

Anlegg overlevert

Teknisk sjef Roar Vennatrø Dr. Ing. maskinteknikk

Salg & Marked Frode Heksem Siv.ing. El-kraft

Konstruksjon/ tegning Eivind Hovind Ingeniør maskin

Montasjeleder Runar Jordansen Industrimekaniker

Turbin

Effekt

Fallhøyde

Pelton Francis

9,2 MW 2,8 MW

284 m 176 m

Pelton Pelton Pelton Francis Francis Pelton 2 x Francis Pelton Pelton Pelton Pelton Pelton Pelton Pelton Pelton Pelton Pelton Pelton & Francis Pelton Pelton Pelton Pelton & Plate Pelton Pelton Pelton Pelton Pelton Plate Plate Plate Plate Plate Plate

2,9 MW 7,3 MW 5,0 MW 3,1 MW 1,1 MW 2,7 MW 10 MW 2,9 MW 3,1 MW 5,3 MW 4,9 MW 2,5 MW 4,0 MW 1,6 MW 2,2 MW 4,1 MW 3,8 MW 5,4 MW 2,4 MW 4,0 MW 2,0 MW 6,8 MW 2,0 MW 1,8 MW 3,5 MW 3,0 MW 3,3 MW 0,7 MW 0,6 MW 0,5 MW 0,2 MW 0,6 MW 0,08 MW

328 m 278 m 593 m 106 m 42 m 298 m 168 m 242 m 228 m 400 m 370 m 278 m 302 m 343 m 192 m 388 m 285 m 177 m 275 m 445 m 153 m 188 m 201 m 159 m 265 m 250 m 193 m 122 m 125 m 149 m 46 m 58 m 12 m

Grøvla Kraftverk Seimsdal Kraftverk Nydalselva Kraftverk Kobbholm Kraftverk Valvatn Kraftverk Lappvikelva Kraftverk Manipi HEPP Rendalselva Kraftverk Kangsliåga Kraftverk Råssåfoss Kraftverk Kaupanger3 Kraftverk Skromma Kraftverk Åvella Kraftverk Vesleåni Kraftverk Gire Kraftverk Vikaelva Kraftverk Valen Kraftverk Lya Kraftverk Kvernstad Kraftverk Stråpaåno Kraftverk Kittelsviken Kraftverk Eidsdal Kraftverk Ryssdal Kraftverk Fossåno Kraftverk Ytre Matre Kraftverk Dale Kraftverk Rivedal Kraftverk Erdal Kraftverk Hogstad Kraftverk Sakrisåga Kraftverk Sagelva Kraftvek Rauberfossen Kraftvek Fossum Mølle

”Grunnen til at vi valgte STP som leverandør var en profesjonell håndtering av vår forespørsel og gode referanser. Pris, høy virkningsgrad og kvalitet er elementer vi tilla stor vekt ved valg av utstyr sammen med et tillitsvekkende inntrykk av selskapet.I tillegg var det viktig for oss å få en norsk leverandør hvor store deler av leveransen hovedsakelig er produsert i Norge. Nils Joachim Knagenhjelm, Kaupanger Energi AS (Kaupanger 3 KV, 4.9 MW, 370 m)”

58 Småkraftnytt

Small Turbine Partner AS Vestre Rosten 81, 7075 Tiller Tlf: +47 92 40 63 00 turbinepartner@turbinepartner.no www.turbinepartner.no

Ins_90x130_4-4c_Nov10_Englisch:Layout 1

09.11.2010

HYDROELECTRIC POWER TECHNOLOGY

15:51 Uhr

Seite 1

Vannkraft, Småkraft & Infrastruktur

turn key solution Austria´s best Quality

GLOBAL HYDRO ENERGY GmbH 4085 Niederranna 41 - Austria Telefon: +43 7285 514 - 0 info@hydro-energy.com www.hydro-energy.com

Skreddersydd for grønn energi! Velkommen til Stand 55!

Mannvit,

Islands

største

konsulentfirma,

etablert i 1963, har nå også etablert seg i Norge. Selskapet tilbyr omfattende konsulent- og ingeniørtjenester, i tillegg til EPCM tjenester. Rundt 400 erfarne sivilingeniører og ingeniører har deltatt i mange ulike offentlige og private prosjekter, inklusiv infrastruktur og samferdsel, bygg, vannkraft, kraftoverføring, IT og industri.

Keeps your machinery running! Tel: +47 55 39 10 00 www.lonne.com

Mannvit AS I www.mannvit.no I mannvit@mannvit.com

B-blad Returadresse: Småkraftforeningen, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2012

ENCONO RØRLEVERANDØR