ALLE TIDERS
DINOSAURER
JOHAN EGERKR ANS O v e r s a t t a v Ø y v i n d Ly s e b o E ke l u n d
HVA ER EN DINOSAUR?
Du ser dinosaurer hver dag selv om du ikke tenker over det. Skjæren på uteserveringen som snapper til seg pommes frites, den lille kjøttmeisen ved fuglebordet og kanadagåsen som bæsjer ned badestranden, er alle sammen dinosaurer. Men hvordan kan det ha seg? Dinosaurer er vel kjempestore utdødde monstre? Fullt så enkelt er det ikke. En del dinosaurer var virkelig ufattelig store. Titanosaurene kunne for eksempel bli 40 meter lange og veie nesten 80 tonn! Men langt fra alle var kjemper. Parvicursor, en liten alvarezsaurid fra Mongolia, var faktisk ikke særlig større enn en svarttrost.
2
I sin tid på jorden spredte dinosaurene seg til alle kontinenter og tilpasset seg alle tenkbare miljøer. En del levde i jungelen, en del i ørkenen og andre blant snø og is. De fantes i en rekke ulike, iblant smått bisarre former. Noen dinosaurer så ut som vandrende panservogner med spikerklubber på halen. Mange hadde kammer, horn eller andre rare utvekster på hodet. Det har også vist seg at flere dinosaurer enn det forskerne tidligere har trodd, var dekket av dun, fjær eller noe som liknet på pels. Noen småvokste fjærkledde dinosaurer fikk vinger og lærte seg å fly. De utviklet seg til alle fuglene som fremdeles lever blant oss.
3
At fugler faktisk er dinosaurer, er en viktig innsikt. De er altså ikke bare fjerne etterkommere av dinosaurene, men en grein på deres store slektstre. Det betyr dels at vi må slutte å regne dinosaurene som utdødde, og dels at de fremdeles er en ekstremt framtredende dyregruppe. Av de mellom 25 000 og 30 000 artene landlevende virveldyr (amfibier, reptiler, pattedyr og fugler) som finnes på jorden i dag, er 10 000 fugler.
DINOSAURENES OPPHAV Navnet dinosaur betyr «fryktelig øgle». Men dinosaurene er egentlig ikke i spesielt nær familie med øgler – de tilhører en gruppe reptiler som kalles arkosaurer, eller «herskerøgler». De eneste arkosaurene som lever i dag, er krokodillene og fuglene, men gruppen inneholder også en rekke utdødde vesener. Deriblant crurotarsiene, som besto av krokodillene og deres nærmeste slektninger, pterosaurene, som dominerte luften i dinosaurenes tidsalder, og flere andre, mer eller mindre dinosaurliknende dyregrupper. Dinosaurene utviklet seg i midten av perioden trias, for 230 millioner år siden, fra dyr som minnet litt om små tobeinte krokodiller. De delte seg tidlig opp i tre tydelige grupper. For øyeblikket er forskerne litt uenige om hvilke av disse tre gruppene som ligger nærmest hverandre.
O R N I T H I S C H I E R – de planteetende dinosaurene. De hadde nebb og gikk ofte på fire bein (selv om flere var tobeint). THE ROP ODE R – de tobeinte kjøttetende dinosaurene. Til denne gruppen regnes ikke bare fryktede rovdyr som Tyrannosaurus rex og Allosaurus, men også fuglene. S A U R O P O D E R – de langhalsede dinosaurene som spiste planter og kunne bli ufattelig store. Trias var en varm og tørr periode, og dinosaurene var perfekt tilpasset dette klimaet. I andre halvdel av trias rensket en stor masseutryddelse unna mange av de crurotarsiene og synapsidene (pattedyrliknende reptiler) som hadde konkurrert med dinosaurene. Det betydde at dinosaurene kunne bre seg og utvikles i en rekke ulike retninger. De ble de dominerende landdyrene de følgende 150 millionene årene.
5
HVILKE DYR VAR IKKE DINOSAURER?
CRUROTARSIER
P TEROS AURER For 150 millioner år siden fantes det ingen fugler. I luften hersket i stedet pterosaurene, eller «flyveøglene» som de ofte kalles. Pterosaurene var dinosaurenes nærmeste slektninger blant arkosaurene. Det betyr ikke at de var dinosaurer, de var snarere en helt egen gruppe dyr som ikke likner noen nå levende vesener. De hadde ikke fjær – vingene deres besto i stedet av en stiv hudmembran som ble spent ut ved hjelp av en forlenget finger. En del pterosaurer ble over 10 meter mellom vingetuppene og var de største flyvende dyrene noensinne.
I første halvdelen av trias levde dinosaurene i skyggen av andre arkosaurer. Mange var i nær familie med dagens krokodiller, og disse «krokodille-arkosaurene» kalles med en samlebetegnelse for crurotarsier. Det fantes flere typer crurotarsier. Poposaurus så ut som en tobeint krysning mellom en krokodille og en varan. Den merkelige Lotosaurus hadde nebb og et seil på r yggen. Aetosaurene var en annen gruppe planteetere som var minst like merkelige – de var pansrede planteetere med griseliknende tryner. De største og farligste var rauisuchier som Postosuchus. Det var en fryktinngytende kjøtteter med en lengde på opptil 8 meter. Med sin store kjeft proppfull av skarpe tenner, kan den regnes som trias’ motstykke til Tyrannosaurus rex.
PLE SIOS AURER (OG ANDRE HAVREP TILER)
SYNAPSIDER Dimetrodon er med sitt karakteristiske ryggseil et forhistorisk rovdyr som mange kjenner igjen, og den regnes ofte feilaktig for å være en dinosaur. Men Dimetrodon tilhør te en helt annen gruppe dyr som kalles synapsider. De var de mest framgangsrike land dyrene i løpet av perm, tidsperioden før trias. Mange av synapsidene døde etter hvert ut. Men en gruppe med små, pelskledde synapsider som kalles cynodonter, klarte seg og utviklet seg etter hvert til pattedyrene. Dimetrodon er altså i nærmere familie med moderne pattedyr som deg selv enn med dinosaurer.
Dinosaurene hersket på land i millioner av år, og da de utviklet seg til fugler, ble de også de dominerende dyrene i luften. Derimot flyttet aldri noen dinosaurer ned under vannoverflaten. Den rollen fylte i stedet andre dyregrupper. Hav, elver og sjøer vrimlet av ulike typer vannlevende reptiler, som delfinliknende ichthyosaurer, storkjeftede mosasaurer og enorme havskilpadder. Plesiosaurene, som Seeleyosaurus på bildet under, kalles iblant for «svaneøgler». Mange hadde lang hals og spiste fisk, men det fantes også korthalsede varianter som kunne bli like store som hvaler. Kjempeplesiosaurene jaktet på de andre havreptilene.
TRIAS 252–201 MILLIONER ÅR SIDEN I trias så verden veldig annerledes ut enn den gjør i dag. Alle kontinentene var forent i en eneste gigantisk landmasse som strakte seg fra pol til pol – superkontinentet Pangea. Pangea hadde formen til en halvmåne og ble omgitt av det verdensomspennende havet Panthalassa. Pangea omsluttet i sin tur det runde Tethyshavet. Klimaet i trias var varmt og tørt. På mange steder bredte store ørkener seg ut, siden regnskyene ikke kunne nå så langt inn over land. Der det var fuktigere, vokste store skoger. De besto av tidlige bartrær, konglepalmer, sneller og bregner. Siden det var så varmt, var ikke noe av vannet bundet opp i polaris, så havoverflaten var langt høyere enn i dag.
8
På bildet (fra venstre): Smok, en kjøttetende arkosaur. Austriadraco, en pterosaur. Placerias, en synapsid. Aetosaurus, en aetosaur. Plateosaurus, en tidlig dinosaur.
Jorden i trias
I slutten av perm, perioden før trias, skjedde den største masseutryddelsen i jordens historie. Mer enn 90 prosent av alle arter døde ut, deriblant de fleste synapsidene – de pattedyrliknende reptilene som hadde vært dominerende blant landdyrene. Det gjorde at andre vesener kunne ta over. I luften flakset tidlige pterosaurer. Crurotarsier, en livlig gruppe dyr som blant annet inkluderte krokodillene, spredte seg på land. I sjøer og vassdrag lurte store kjøttetende amfibier. For 230 millioner år siden, i løpet av sentrias, dukket de første urdinosaurene opp. Fra begynnelsen av var de små, men de vokste seg gradvis større og utviklet seg til både planteetere og kjøttetere. Like etter dem kom de første ordentlige pattedyrene.
9
ASILISAURUS [A-SILI-SAU-RUSS]
«Forfaderøgle» T Y PE A R T: Asilisaurus kongwe NÅ R : Mellomtrias, for 245 millioner år siden H VOR : Tanzania
B E T Y DN I NG :
L E NG DE :
1–3 meter V E K T: 10–30 kilo
A
silisaurus var en planteeter med lang, smal hals og tynne bein. Størrelsen deres varierte veldig, så i en og samme flokk kunne noen voksne dyr bli 3 meter lange, mens andre bare ble 1 meter. Asilisaurus var egentlig ikke en ekte dinosaur, men en silesaur – en nær slektning av dyrene som var forfedre til dinosaurene. Man kan si at slektskapet mellom silesaurer og dinosaurer likner det mellom mennesker og sjimpanser. Før oppdagelsen av Asilisaurus i 2010 trodde man at de første dinosaurene utviklet seg fra tobeinte kjøttetere. Men Asilisaurus, som altså var planteeter (eller i det minste alteter) og dessuten firbeint, tyder på at de kan ha sett helt annerledes ut. Det tok 30 millioner år fra dinosaurene dukket opp til de ble de gigantiske vesenene vi tenker på når vi hører navnet deres. Det skyldtes at krokodillenes tidlige slektninger, crurotarsiene, var konger på haugen på denne tiden. De små urdinosaurene kunne umulig konkurrere med disse kjempene. Men mot slutten av trias forsvant mange av crurotarsiene. Tilbake var bare krokodillene. Nå var feltet åpent for at dinosaurene kunne ta over.
11
HERRERASAURUS [HE-RERRA-SAU-RUSS]
«Herreras øgle» T Y PE A R T: Herrerasaurus ischigualastensis NÅ R : Sentrias, for 228 millioner år siden H VOR : Argentina
B E T Y DN I NG :
L E NG DE :
6 meter V E K T: 350 kilo
D
e aller første dinosaurene som utviklet seg, var små, sky vesener. De var sjeldne og levde trolig mest av insekter og andre smådyr. Herrerasaurus var derimot noe helt annet. Den var en kraftig bygget jeger som neppe nøyde seg med å spise småkryp. Med en halvmeterlang, rektangulær skalle, kjever fulle av skarpe huggtenner, skarpe klør og en total kroppslengde på nesten 6 meter var den et fryktet rovdyr.
Herrerasaurus var blant de første rovdinosaurene – theropodene (eller i hvert fall i nær slekt med dem). Den er også en av de eldste ekte dinosaurene som forskerne har funnet. I likhet med senere theropoder gikk den på to bein. Men til forskjell fra mer avanserte rovdinosaurer hadde den fremdeles fem tær på føttene og fem fingre på hendene, selv om to av disse allerede hadde begynt tilbakegangen til små stumper. Herrerasaurus jaktet på små og mellomstore planteetere – både andre dinosaurer og cynodonter, som var en type pattedyrliknende reptiler.
13
PLATEOSAURUS [PLATTE-O-SAU-RUSS]
«Bred øgle» T Y PE A R T: Plateosaurus engelhardti NÅ R : Sentrias, for 210 millioner år siden H VOR : Europa (bl.a. Sveits, Tyskland, Frankrike, Sverige, Norge og Grønland) B E T Y DN I NG :
L E NG DE :
5–10 meter V E K T: 600–4 000 kilo
S
auropodene var de største dyrene som noensinne har gått på land. De utviklet seg fra en gruppe betydelig mindre dinosaurer som kalles sauropodomorpher [sau-ro-pod-o-mårf]. De aller tidligste sauropodomorphene, som for eksempel Eoraptor, skilte seg tydelig fra de senere ekte sauropodene. Den var en liten (1,5 meter lang) tobeint kjøtteter som iblant supplerte dietten sin med blader og røtter. Med tiden spesialiserte sauropodomorphene seg mer og mer på å spise planter, og de ble også stadig større. Mot slutten av trias hadde de vokst seg store og dessuten spredt seg over jorden. Plateosaurus var en av de første store artene og blant de vanligste dinosaurene i Europa mot slutten av trias. De fantes også her i Skandinavia. I Skåne i Sverige har man funnet fossiliserte fotspor fra det som ser ut til å være en Plateosaurus. I likhet med sine gigantiske etterkommere i jura og krittid var den en planteeter med lang, kraftig hale, lang hals og et lite hode. Men til forskjell fra sauropodene, som alle var firbeinte, gikk og sprang Plateosaurus fremdeles på to bein. På den måten var den mer lik Eoraptor. Plateosaurus’ armer var korte, og de merkelige hendene hadde fem fingre, hvorav tre sluttet i noen kraftige, krumme klør. Den brukte antagelig klør for å gripe tak i greiner når den gresset, men også til forsvar. Mye tyder på at Plateosaurus dro rundt i store flokker for bedre å beskytte seg mot rovdyr.
15
COELOPHYSIS [SELLO-FY-SISS]
«Hul kroppsform» T Y PE A R T: Coelophysis bauri NÅ R : Sentrias, for 210 millioner år siden H VOR : USA
B E T Y DN I NG :
L E NG DE :
3 meter V E K T: 20 kilo
I
likhet med sin forgjenger Herrerasaurus var Coelophysis en tidlig rovdinosaur, om enn noe mer avansert. Den var et lite, spinkelt vesen med lange, smale bakbein, lang hale og hals. Munnen var proppfull av små, skarpe tenner. Den hadde like skarpt syn som en rovfugl og jaktet antagelig på øgler og andre smådyr. Navnet, som betyr «hul kroppsform», kommer av at dyrets bein var hult akkurat som en fugls. Hendene hadde fire fingre, som er et tydelig tegn på at Coelophysis var en tidlig dinosaur. Dens kjøttetende slektninger i jura og krittid hadde bare tre, og tyrannosaurene nøyde seg med to. Vanligvis er en dinosaur bare kjent fra ett eller et par ufullstendige skjelett, og iblant bare fra noen biter av et ødelagt bein. Da må forskerne gjette seg fram til hvordan det levende dyret så ut. Coelophysis er spesiell fordi man har funnet så mange hele fossiler av den. Siden man har funnet hundrevis av fossiliserte skjelett begravd på samme sted, tror vi at Coelophysis var et sosialt dyr som levde sammen i store grupper. Kanskje jaktet de i flokk og slo seg sammen for å felle større byttedyr. Skjelettfunnene peker også mot at hann- og hunndyrene hadde ulik størrelse. At kjønnene oppfører seg forskjellig eller ser ulike ut, kalles med et fint ord for «kjønnsdimorfisme». Det er vanlig blant fugler i dag, der hanndyrene ofte er større og har andre farger enn hunnene.
17