Ian Wright : Atlas for nysgjerrige sjeler by Forente Forlag

ATLAS FOR NYSGJERRIGE SJELER

IAN WRIG HT ILLUSTRERT AV INFOGRAPHIC.LY OVERSATT AV Ã&#x2DC;YVIND LYSEBO EKELUND

Atlas for nysgjerrige sjeler Opprinnelig utgitt på engelsk av Granta Publications med tittelen Brilliant Maps Copyright kart © Granta Books, 2019 Copyright introduksjon © Ian Wright, 2019 Krediteringene på s. 215–224 utgjør en utvidelse av denne copyright-informasjonen. Ian Wright asserts the moral right to be identified as the author of this Work. Norsk utgave: © Spartacus Forlag AS, 2019 Illustrasjoner og bokdesign: Infographic.ly Omslagsdesign: Dan Mogford, basert på kart fra Infographic.ly. Tilpasset av Punktum forlagstjenester Sats basert på bokens originalutgave: Punktum forlagstjenester Satt med Lato Regular 10,5/15 Papir: Maestro Print 120 g Trykk: UAB Balto print Printed in Lithuania ISBN 978-82-430-1248-6

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR. SPARTACUS FORLAG AS Pb. 6673 St. Olavs plass 0129 OSLO

INNHOLD

Innledning

Folk og befolkninger 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15.

Mer enn halvparten av Australias befolkning bor her Hvordan Nord-Amerikas befolkning passer inn i Europa Hvordan Nord-Amerikas befolkning passer inn i Afrika Hvordan USAs og Canadas befolkning passer inn i Den arabiske liga Europeiske land plassert over områder i Amerika med samme innbyggertall Amerikanske stater plassert over områder i Europa med samme innbyggertall Det forbløffende fallet i global fruktbarhet mellom 1970 og 2015 Nest største nasjonalitet som bor i hvert europeiske land 50 % av alle kanadiere bor sør for den røde linjen Land og oversjøiske territorier som har lavere innbyggertall enn Stortokyo Verdens medianaldere Gjennomsnittlig høyde for kvinner globalt Gjennomsnittlig høyde for menn globalt Landene med de største innvandrerbefolkningene Prosentandel av mennesker født i Europa som bor utenlands

25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 36 38 40 42 44

Religion og politikk 16. 17. 18. 19. 20.

Forenklet kart over Afrikas religioner Land som har en statsreligion Den raskest voksende religionen i hvert land jorden rundt Fødestedene til religiøse ledere 64 land har hatt et kvinnelig statsoverhode i løpet av de siste 50 årene

47 48 50 52 54

Makt 21. 22. 23. 24. 25. 26.

Land som har en større økonomi enn California Største importkilde etter land Hvert lands mest verdifulle eksportvare Verdens gullreserver i gram per person Verden delt i to basert på militært forbruk Land med kjernekraft og land uten kjernekraft

58 60 62 64 66 68

Kultur 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33.

Europas mest suksessrike fotballag «Fotball» eller «soccer» Antall heavy metal-band per 100 000 innbyggere Land som ikke har McDonald’s Land med flest Miss World-vinnere Stedsnavn med mer enn 20 bokstaver De mest populære cola-merkene i Tyskland

73 74 76 78 80 82 84

Tradisjoner 34. 35. 36. 37. 38. 39.

Julegave-bringere i Europa Seksuell lavalder for heteroseksuell sex Skilletegn for desimaltall: punktum, komma og andre brukte tegn Hvordan datoer skrives i forskjellige land Mannlig omskjæring. Én ting som forener USA og Midtøsten Moderne utbredelse av keltiske språk i det 21. århundre

87 88 90 92 94 96

40. Hvem er verdens råkjørere? De høyeste fartsgrensene verden rundt 41. Hvem kjører på feil side av veien? 42. Verdenskart over støpsler og stikkontakter 43. Ukedagen valg vanligvis avholdes

98 100 102 104

Venner og fiender 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54. 55.

Europeiske land som har invadert Polen 22 land Storbritannia ikke har invadert Land som offisielt anerkjenner Staten Palestina Land som offisielt anerkjenner staten Israel Hyppigst gjentatte ord på hvert lands engelske Wikipedia-side Verdens åpne grenser Land USA er forpliktet til å gå til krig for (per i dag) Land der Nord-Korea har ambassader Land som har ambassader i Nord-Korea Hvem amerikanere regner som sine allierte, venner og fiender Land som ble plyndret eller bosatt av vikingene Tidligere og nåværende kommunistiske land

109 110 112 114 116 118 120 122 124 126 128 130

Geografi 56. 57. 58. 59. 60. 61. 62. 63. 64. 65. 66. 67. 68. 69.

Chile er et latterlig langt land Verdens tidssoner England, hele Storbritannia og øya Storbritannia Luxembourg er ikke en mikrostat Det bor flere mennesker innenfor denne sirkelen enn utenfor Alle veier fører til Rom Sammenlikning av verdens 20 største øyer Stillehavet er større enn alle jordens landområder Den panamerikanske hovedveien: verdens lengste vei Afrikas sanne størrelse Verden speilvendt Reisetider fra London i 1914 og 2016 Verdens fem lengste innenlands flyreiser uten mellomlandinger Antipode-verdenskart – eller hvorfor du ikke kan grave et hull til Kina

135 136 138 139 140 142 143 144 146 147 148 150 154 156

Historie 70. Det koloniale Afrika ved utbruddet av første verdenskrig 71. Doggerland 72. Det katastrofale fallet i Irlands befolkningstall i 1841–51, etter den store hungersnøden 73. Land som mistet innbyggere i 9/11-angrepet 74. Europeisk kart over den uoppdagede verden (1881) 75. Kart over hele internett i desember 1969 76. Det første foreslåtte kartet over Pakistan og delingen av India 77. Hvis Romerriket ble gjenforent 78. Hvis Mongolriket ble gjenforent 79. Antikkens syv underverker 80. Omkomne under første verdenskrig som prosentandel av befolkningen før krigen 81. Omkomne under andre verdenskrig som prosentandel av befolkningen før krigen 82. Zone Rouge: området av Frankrike som ble så kraftig ødelagt under første verdenskrig at det var forbudt å bo der

161 162 163 164 166 168 169 170 172 173 174 176 178

Nasjonal identitet 83. Hvis europeiske grenser ble tegnet etter DNA i stedet for etnisitet 84. Farger på pass 85. Land med flagg som inneholder rødt og/eller blått 86. Verdens flagg 87. Hva mener vi når vi sier «asiatisk»? 88. «Indisk» er ikke et språk

181 182 184 186 188 190

Forbrytelse og straff 89. 90. 91. 92.

Antall drap: Europa kontra USA Verdens lover om dødsstraff Fengselsinnsatte per 100 000 mennesker Hvert registrerte terrorangrep (med eller uten dødsfall, vellykket eller ikke) mellom 1970 og 2015 93. Antall henrettelser i USA siden 1976

193 194 196 198 200

Natur 94. 95. 96. 97. 98. 99. 100.

Historisk og nåværende geografisk utbredelse av løver Land som ikke har elver Landene med flest giftige dyr Haier mot mennesker: Hvem dreper hvem? Årlig antall timer med solskinn: USA mot Europa Hvor mange amerikanere tror at klimaendringer vil påvirke dem? Sannsynligheten for hvit jul i Europa Kreditering

203 204 206 208 210 212 213 215

innledning

vis du elsker kart, trivia eller rett og slett å lære mer om verden, tror jeg du vil elske denne boken. Den springer ut av min populære Brilliant Maps-nettside, som kuraterer, samler og kontekstualiserer kart fra rundt omkring på internett. Siden den ble lansert mot slutten av 2014, har jeg publisert nesten 350 kart, som er blitt sett av nesten 15 millioner mennesker – det er flere enn befolkningen i Somalia, Cuba, Belgia eller Hellas. Det som kanskje er enda mer fantastisk, er den virkelig globale rekkevidden kartene har. Nettsiden har hatt besøkende fra 241 land og territorier, som er imponerende med tanke på at FN kun har 193 medlemsstater. Folk har besøkt siden fra fjerntliggende steder som Antarktis, Nord-Korea, Vest-Sahara, Christmasøya og Det britiske territoriet i Indiahavet (en øygruppe halvveis mellom Tanzania og Indonesia som ikke har fastboende). Flere besøkende kommer fra London enn noen annen by, men folk har logget på fra 34 262 byer og tettsteder verden over, inkludert Washington (England), Ottawa (Illinois i USA) og Sydney (Nova Scotia i Canada). All denne statistikken viser at nysgjerrighet for verden rundt oss er noe vi alle har til felles. Jeg er verken geograf eller kartograf, noe som gjør meg til en heller usannsynlig kandidat til å skape en kartblogg. Men jeg har alltid vært interessert i kart og de overraskende tingene de kan lære oss. I likhet med mange andre barn som vokser opp, hadde jeg et verdenskart på soveromsveggen min, og var fascinert av hvor stor verden faktisk er. På skolen elsket jeg å fordype meg i atlasene for å lære mer. Det var ikke først og fremst den fysiske geografien som fanget interessen min, men heller hva kartene fortalte meg om menneskene og økonomien i fjerne områder. På University of Toronto tok jeg en mastergrad i historie og statsvitenskap med spesiell vekt på økonomi, som bidro til å gi meg kontekst og et rammeverk for å forstå hvordan verden fungerer, og, like viktig, hvordan vi kom oss hit. Kart ble et nødvendig verktøy for å forsøke å visualisere hendelser. Da min kone Laura og jeg giftet oss for 11

ti år siden, ga hun meg et nydelig tidlig attenhundtretalls Nicolas de Fer-verdenskart som bryllupsgave. Et år senere forlot vi Canada for å bo i London (men kartet er fremdeles hjemme i Canada). Selv om interessen min for kart ikke har kommet ingensteds fra, tror jeg ikke den skiller seg så mye fra interessen til millioner av andre mennesker. Så hvorfor tok jeg det videre og laget Brilliant Maps-nettsiden? For å forstå hvor det begynte, må vi tilbake til 2012, da jeg bestemte meg for å begi meg ut på en helt annen kartrelatert utfordring: å gå hele Londons undergrunnsbane, over bakken. Jeg og kona mi hadde flyttet til London i 2010, og jeg falt umiddelbart for byen. Jeg brukte utallige helger på å vandre målløst hit og dit, fra byens smale gater og skjulte smug, Londons handelssentrum som noen ganger omtales som «Square Mile», til de vidåpne grønne områdene og vakre parkene London er så kjent for (rundt 47 prosent av Stor-London er grøntområder). Det finnes et stort antall skiltede gåturer i London. Noen av de mest velkjente er Capital Ring (en rundtur i Londons indre forsteder), London Loop (en rundtur i Londons ytre forsteder), Jubilee Walkway (en gåtur gjennom det sentrale London som passerer store turistattraksjoner), Jubilee Greenway (en annen gåtur i det sentrale London som går innom de store parkene og grøntområdene) og Thames Path (en gåtur langs Themsen som kan gjøres både på nord- og sørsiden). Transport for London (TfL), som har ansvaret for transportsystemet i byen, har til og med en hel nettside tilegnet disse og andre turveier med kart og guider, som jeg anbefaler sterkt til alle som er interessert i London og liker å gå tur. Langsomt bygde jeg opp mitt eget mentale kart over hovedstaden, men for det meste holdt jeg meg til det sentrale London, med sporadiske lengre vandringer av gårde langs Thames Path, Regent’s Canal og Grand Union Canal. Etter å ha gjort dette i to år følte jeg at gåturene mine ble rutinepregede, og jeg begynte å se etter en mer systematisk vandreutfordring. Kartet over Londons undergrunnsbane (eller «the Tube», som Londons underjordiske jernbanesystem er kjent som) er et av verdens mest ikoniske transportkart. Det viser undergrunnsbanen som rette linjer med prikker som markerer stasjoner med mer eller mindre lik avstand fra hverandre, noe som forvrenger Londons geografi, men forenkler lesbarheten. Den tekniske tegneren Harry Beck designet det i 1931, da det erstattet en geografisk nøyaktig, men overfylt, komplisert og uleselig original. Men i tillegg til at det er et praktfullt stykke kartografi- og designarbeid, er undergrunnskartet også en flott mal for å utforske London. Å bruke det som utgangspunkt for en vandreutfordring fremsto som en interessant og unik måte å se mer av byen på. Jeg er ikke den første som har påtatt meg denne utfordringen. Faktisk mistenker jeg at mange har gått London-undergrunnen, selv om det ikke finnes noe særlig 12

dokumentasjon på nettet. Mark Moxon vandret hele undergrunnsbanenettet i 2008 og dokumenterte det på sin fantastiske og utrolig nyttige nettside Tubewalker (https://www.tubewalker.com). I 2011 publiserte Mark Mason sin egen beretning om å gå nett verket i sin bok Walk the Lines: The London Underground, Overground. Disse kildene inspirerte meg og ga meg praktisk informasjon, og gjorde meg godt forberedt. Så, i august 2012, la jeg ut på min første vandring langs undergrunnskartet, med mål om å gå hele greia på et år, inkludert å besøke hver enkelt stasjon underveis. Og selv om jeg ikke ville bli den første som gikk ruten, ville jeg bli den første kanadieren til å gjøre det (i hvert fall så langt jeg vet). Som jeg nevnte, er undergrunnskartet langt fra geografisk korrekt. Det er nyttig for å komme seg rundt i London, men er nesten ubrukelig for å planlegge vandringer. Heldigvis hadde jeg nettopp kjøpt min første smarttelefon, med Google Maps-appen. Nå er det vanskelig å huske akkurat hvor revolusjonerende det var å få tilgang til Google Maps, noe som jo betydde at aldri noen noensinne ville gå seg vill igjen (i hvert fall ikke så lenge de ikke ønsket). Slik jeg så det, elimenerte det behovet for forberedelser. Det eneste jeg trengte å gjøre, var å taste inn neste stopp, og så ville Google finne den raskeste gåruten og vise meg kartet! Jeg opplevde det som spesielt nyttig når jeg gikk rundt i forstedene, der all husene og gatene begynner å se like ut. Google Maps er nå et så utbredt verktøy for å finne veien at «Google Maps» blir søkt etter oftere (på Google og Bing) enn det mer generiske begrepet «kart». Det har endret måten vi samhandler med kart og verden rundt oss på. Selv om det er ulemper med denne forandringen (personvernshensyn og vår evne til å lese kart er to av dem), tror jeg det alt i alt er svært gunstig. Ironisk nok, nå som jeg aldri trenger å bekymre meg for å gå meg vill, opplever jeg at jeg er lykkeligere når jeg forsøker å gå meg vill på steder jeg aldri har vært før. Så med hjelp av Google Maps vandret jeg i løpet av året rundt Heathrow, ruslet ut til Chesham, spaserte til Epping og trasket til Morden, mens jeg besøkte alle stedene på veien. Totalt gikk jeg 634,56 km (som nesten er like langt som fra London til Edinburgh) i løpet av totalt 151 timer og 16 minutter. I august 2013, ett år etter at jeg startet, fullførte jeg min siste gåtur. Oppildnet av suksessen min ville jeg fortsette eventyret ved også å gå alle ikkeundergrunnslinjene (Overground, DLR, TFL Rail og London cable car) som vises på undergrunnskartet, og våren 2014 startet jeg den andre delen av mitt vandreoppdrag. Jeg fullførte i august 2015, og ble med det den første personen til å gå hele 2015-versjonen av undergrunnsbanekartet (jeg har ennå ikke gått noen tillegg til kartet siden den gang, som trikkenettverket, TFL Rail-utvidelser med mer). Totalt hadde jeg gått 1017,82 kilometer (lenger enn fra Land’s End til John o’Groats, de to 13

punktene lengst fra hverandre i luftlinje i Storbritannia) over 229 timer og 47 minutter. Men hva har alt dette å gjøre med Brilliant Maps-nettsiden? Tidlig i 2012, før jeg begynte å gå undergrunnen, startet jeg en blogg som het Randomly London, som hadde til hensikt å vise frem interessante ting om London, fra bilder jeg hadde tatt til utdrag av historie eller kortfilmer. I hovedsak var det fattigmannversjonen av Londonist-nettsiden (https://londonist.com). Da jeg startet vandringen min, ble det hovedtemaet på bloggen min. Det er alltid tøft å finne et publikum på det overfylte internettet, men jeg begynte langsomt å bygge en liten gruppe følgere på Twitter og Reddit. Da jeg var ferdig med å gå undergrunnen, var jeg uheldigvis langt på etterskudd i bloggingen, og da jeg kom til den andre utfordringen min, hadde jeg gitt helt opp. Jeg følte det også begrenset meg at bloggen bare handlet om London, og var ivrig på å se utover undergrunnskartet og utover London. Fire separate hendelser inntraff, som førte til at jeg bestemte meg for å legge om nettsiden til utelukkende å ta for seg kart. For det første hadde vi på den ordentlige jobben min opplevd en viss suksess med å publisere innhold med kart. Men det som ble avgjørende for meg, var at det allerede var flere Twitter-kontoer som tok for seg kart, som hadde et stort antall følgere (over 100 000), men ingen av disse krediterte de opprinnelige kartskaperne. Jeg ville være en del av et fellesskap, men jeg visste at jeg ville kreditere skaperne. Jeg bestemte meg for at at kontoen jeg skulle sette opp, skulle skille seg ut ved å gi disse kartografene den plattformen de fortjente. Den fjerde og siste biten av puslespillet kom fra Reddit, mer presist fra subredditen med (det heller uheldige) navnet MapPorn. Reddit er for øyeblikket et av verdens 20 mest populære nettsteder, men er fortsatt et mysterium for mange mennesker. Det beskriver seg selv som «forsiden av internett», men er i virkeligheten en samling av titusenvis av diskusjonsforum av varierende størrelse kalt «subreddits», hvorav MapPorn er ett (om enn et stort et med sine nesten 600 000 følgere). Konseptet med Reddit er faktisk ganske enkelt. Brukere legger ut tekst, videoer eller bilder, eller enda oftere lenker (enten til eksterne nettsider eller til interne innlegg) og deretter stemmer andre brukere innleggene opp eller ned. Jo flere som stemmer opp innlegget ditt, jo mer synlighet får det. En slik «upvote» kan sammenliknes med en Twitter-retweet eller en Facebook-like. I tillegg får brukere en «karma»-poengsum basert på hvor godt bidragene deres gjør det. Denne poengsummen er egentlig oppdiktede internettpoeng, men har den nyttige bieffekten at den oppmuntrer folk til å sende inn interessant innhold. MapPorn-fellesskapet oppfordrer aktivt originalt innhold – som faktisk er forbudt på noen subredditer – så i tillegg til at det lenkes til interessante kart fra hele internett der, er det en fantastisk kilde til originale og engasjerende kart laget av 14

Reddit-brukere. Jeg kan ærlig si at Brilliant Maps-nettsiden, slik den eksisterer i dag, ikke kunne ha blitt til uten MapPorn-fellesskapet. Jeg står i stor gjeld til hver og en av de originale bidragsyterne. Det opprinnelige konseptet til Brilliant Maps var latterlig enkelt. I august 2014 opprettet jeg Twitter-kontoen @BrilliantMaps. Jeg begynte å poste de mest populære kartene fra Reddit hver dag med en lenke til originalkilden, for å ære den som æres bør. Utover det hadde jeg egentlig ikke noen spesiell plan for å få kontoen til å vokse, bortsett fra å følge relevante mennesker i håp om at noen få ville følge meg tilbake og til slutt dele innholdet jeg publiserte. Som med alle ting var djevelen i detaljene. Det finnes automatiserte verktøy som både kan følge og avfølge Twitter-kontoer for deg, og som kan instrueres til å poste alt innhold fra en gitt subreddit. Men det var ikke sånn jeg ønsket å gjøre det – jeg var oppriktig interessert i temaet, og ville derfor kun legge ut kart jeg syntes var spesielt overbevisende. Jeg ble besatt og begynte å bruke to til tre timer om dagen på å tråle gjennom kart på MapPorn og deretter legge dem ut på Twitter. Gjennom en blanding av nøye kuratering, strategiske følginger og flaks begynte kontoen å vokse raskt, og nådde 3000 følgere innen utgangen av september 2014 (en måned etter lanseringen), og nesten 20 000 innen utgangen av året. Jeg var hekta, men følte også at jeg kunne tilby mer av verdi til mine nye følgere. Jeg kom på ideen om å gjøre Twitter-kontoen til en hel blogg. Da ville jeg ikke bare kunne kuratere kartene, jeg kunne også prøve å kuratere innhold knyttet til dem og gi mer kontekst, basert på Reddit-kommentarer og mine egne undersøkelser. Dette ga meg også den ekstra innsikten det innebar å se akkurat hvor populære bestemte kart og emner var. De siste fem årene har vært interessante for alle som driver nettsteder som på en eller annen måte berører politikk (og siden Brilliant Maps handler om verden, berører den i stor grad dette omstridte temaet). Da jeg startet bloggen, var det en enklere tid: Barack Obama var fremdeles i Det hvite hus, og det var få som tok Brexit eller Donald Trump seriøst. Men her befinner vi oss altså. Av de ti mest sette kartene på nettsiden er to direkte forbundet med presidentvalget i USA i 2016, og ytterligere tre handler om europeisk nasjonal identitet og immigrasjon. Resten er en blanding av faktabaserte, historiske og fiktive kart. De som får flest kommentarer, handler nesten alle om nasjonal identitet og politikk. Og la oss bare fastslå at folk har veldig sterke meninger om disse temaene. For å illustrere poenget er det verdt å se på noen av de populære og kontroversielle kartene fra nettsiden. Det mest populære kartet både etter besøkstall og kommentarer er «Nest største nasjonalitet som bor i hvert europeiske land», som du også kan se i denne boken, 15

og som viser akkurat det det sier. Ved første øyekast er det ingen grunn til at dette kartet skulle være spesielt populært, foruten at det ser ganske fint ut (det bruker flagg i stedet for landnavn for å presentere dataene). Jeg tror imidlertid populariteten kan tilskrives noen få årsaker. Den første er ekte overraskelse (hvem visste for eksempel at den nest største nasjonaliteten i Portugal var brasilianere, heller enn innbyggere fra noen av de europeiske nabolandene?). Men en annen grunn er at folk er uenige om hva som bør være den nest største nasjonaliteten. Noen ganger er det uenighet basert på informasjonskilden (vår versjon henter informasjon fra FNs avdeling for økonomiske og sosiale spørsmål) og noen ganger passer det ikke med folks mentale modell for hvordan de tror verden eller landet deres fungerer. Den tredje og mest dystre grunnen til at kartet viste seg å være populært, er at det viser nasjonaliteter fra flere hovedsakelig muslimske land som nest største nasjonalitet i en rekke ikke-muslimske land (for eksempel tyrkere i Tyskland og marokkanere i Frankrike). Dette spiller på ytre høyres frykt for at Europa er oversvømt av muslimer, når muslimer faktisk bare utgjør seks prosent av europeere og fire prosent av EU. Denne frykten betyr også at innlegget blir delt bredt på ytre høyre-Facebook-grupper (ikke noe jeg på noen måte er glad for, men som jeg egentlig ikke kan forhindre). To av de andre mest populære kartene tar for seg valget i USA i 2016, men er populære av nesten helt motsatte grunner. Det mest populære av de to er «Hvis ‘stemte ikke’ hadde vært en kandidat i presidentvalget i USA i 2016, ville det vunnet suverent». Kartet viser statene der det var flere folk som ikke stemte enn som avga stemmer for enten Donald Trump eller Hilary Clinton. Totalt ville Trump fått 16 Valgmannskollegiet-stemmer, Clinton ville fått 51 og «stemte ikke» ville fått så mange som 471. Dette kartet var spesielt populært blant venstreorienterte velgere som var forferdet av Trumps uventede seier. Jeg tror dets popularitet handlet om et behov for å forsøke å få resultatet til å gi mening. Kart ble brukt som bevis på at Trump egentlig ikke var spesielt populær – amerikanske velgere hadde ganske enkelt blitt gjort apatiske. Imidlertid kan et kart som dette bli laget for hvert presidentvalg flere tiår bakover i tid. Faktisk kan et liknende kart lages for å stille spørsmål ved Obamas popularitet. Det andre er kartet med den heller kjedelige tittelen «Presidentvalget i USA i 2016 etter fylke og stemmeandel». Deler av populariteten er åpenbar: Folk vil se hvilke fylker som stemte på Trump og Clinton. Imidlertid var en ganske interessant annen gruppe også opptatt av å dele kartet på sosiale medier. Dette var menneskene som bestred det faktum at Clinton totalt sett fikk 3 millioner flere stemmer enn Trump. Hvis du ser på kartet, ser det ut til å antyde at Trump fikk klart flest stemmer totalt. Men dette er bare en av måtene kart kan overraske på, og en av grunnene til at det alltid er bra å ha kontekst. Alt i alt vant Trump omtrent 2600 fylker mot Clintons 16

500, eller rundt 84 prosent av det geografiske USA. Clinton vant imidlertid 88 av de 100 mest folkerike fylkene, noe som ga henne flest stemmer, om enn ikke seieren i Valgmannskollegiet. Ytterligere to kart er blitt populære ikke fordi de er delt bredt på sosiale medier, men fordi de dekker temaer folk søker etter jevnlig. Det første er «England, hele Storbritannia og øya Storbritannia», som ganske enkelt viser forskjellen mellom hele Storbritannia, øya Storbritannia, Irland og England.* Mer enn 500 mennesker besøker siden hver dag for å forsøke å forstå disse forskjellene. Det andre er en grundig kikk på «Hva hvis Nazi-Tyskland vant andre verdenskrig? Fiksjonelle og historiske scenarier». Det er en de mest kommenterte postene på siden, og det viser den vedvarende fascinasjonen for nazistene mer enn 70 år etter andre verdenskrigs slutt. Artikkelen er over fire år gammel, men alarmerende nok har det de siste to årene vært en økning i Holocaust-benektere som prøver å poste kommentarer på dette kartet. Selv om jeg har stor tro på ytringsfrihet, har jeg begynt å moderere mer aktivt fordi jeg ikke vil at det skal virke som om nettsiden legitimerer dette synspunktet. Med tanke på nivået på diskusjonen i kommentarfeltet har jeg ofte lekt med tanken om å slå kommentarfunksjonen helt av, men har alltid bestemt meg for å la være. Selv om det finnes troll og ekstremister, gir andre mennesker ofte verdifull innsikt. Det er en balansegang. For å omskrive finnes det «løgn, forbannet løgn og kart». Eller for å si det på en annen måte: Kart kan enkelt villede. De fleste kartene jeg deler på siden, sammenlikner land basert på et enkelt trekk. Dette betyr at det ofte ikke bare er nyttig med en viss kontekst, men helt nødvendig for å forstå kartet. Hvis noen er overbevist om at Trump fikk flest stemmer, vil det å se et kart som viser resultatet etter fylke, bekrefte den troen, uansett om det er «fake news» eller ikke. På samme måte vil ethvert kart som handler om genetikk, nesten garantert tiltrekke seg rasister som vil hevde sin egen gruppes overlegenhet over andre. Folk ser det de vil se. For meg skaper dette selvfølgelig et dilemma. På den ene siden kunne jeg valgt ikke å dele disse kartene og unngå all form for kontrovers. På den andre siden blir disse kartene laget og delt uansett – ved å gi kontekst kan jeg forhåpentligvis hjelpe med å forme debatten. Til syvende og sist har jeg valgt å ta med noen av disse kartene, men blande dem med andre typer kart. Noen ganger legger jeg ut humoristiske kart som utforsker disse inndelingene og forskjellene på en langt mer lettbeint måte. Disse har inkludert «Europas mange motbydelige retter og kulinariske mareritt», «Hvordan nordlondonere * Oversetters note: Det engelske stedsnavnet Great Britain (her oversatt som «øya Storbritannia») omfatter øya som består av England, Skottland og Wales, mens United Kingdom (her oversatt som «hele Storbritannia») i tillegg inkluderer Nord-Irland. Her i Norge gjør vi det enkelt: Vi omtaler det like godt som Storbritannia uavhengig av om Nord-Irland er med eller ikke.

ser på resten av Storbritannia, eller hvorfor resten av Storbritannia hater London» og «Europeisk mat ifølge italienere». Etter å ha publisert 350 kart har jeg en relativt god forestilling om hva som vil ende opp med å bli populært. Alt som er vinklet mot politikk eller nasjonal identitet, har en langt større sjanse for å gå viralt enn et kart om den gjennomsnittlige fargen til hvert lands flagg, fordi vi har en grenseløs apetitt for å lære mer om oss selv og verden. Det er veldig vanskelig å velge personlige favoritter, siden hvert kart har noe ved seg som jeg synes er interessant. Likevel er det to slags kart jeg liker spesielt godt: de som er overraskende, og/eller de som forteller en interessant historie. Blant disse er kart over befolkninger, som de jeg har tatt med i boka over Canada og Australia. Når du ser på et av disse landene på kartet, er det tydelig at de har mye geografisk rom – etter areal er de verdens henholdsvis nest og sjette største land. Men som begge disse kartene viser, samler de fleste mennesker seg i små områder av hvert land. Størstedelen av disse landene er ubebodd eller veldig tynt befolket. Hvis du noen gang besøker de sentrale delene av Australia eller de nordlige områdene av Canada, vil du raskt forstå hvorfor. På tilsvarende måte treffer «Land som har en større økonomi enn California» meg virkelig. Hvis California løsrev seg fra USA, ville det ikke bare vært det 35. mest folkerike landet på jorden, men også hatt verdens femte største økonomi. Jeg har også tatt med to kart over fysisk geografi som avslører noen uventede sannheter. «Chile er et latterlig langt land» endrer virkelig perspektivet vårt på Chiles størrelse – sammenliknet med Europas landområder blir det tydelig hvor langt landet faktisk er, og hvor stort Sør-Amerika faktisk må være for å få plass til det. «Land som ikke har elver» lover også et skifte i måten vi ser på ressurser og geografi: Selv om vi kanskje forventer at noen få små land ikke har elver, er det faktisk noen virkelig store som ikke har en eneste elv. Når det gjelder interessante historier, er det flere jeg har tatt med som jeg liker spesielt godt. De første er «Reisetider fra London i 1914» og «Reisetider fra London i 2016», to isokronkart som viser hvor lang tid det tar å reise til andre deler av verden fra London. Det er en fantastisk visualisering av hvordan flyreiser har endret mulighetene våre til å nå andre steder av verden og utvide horisontene våre. Du kan nå nesten ethvert punkt av verden fra London på rundt 36 timer, mens det for et århundre siden lett kunne tatt 36 dager å komme seg til enkelte av de fjerntliggende stedene. De neste er et nytt sett med kart, som forteller en svært tankevekkende historie: «Land der Nord-Korea har ambassader» og «Land som har ambassader i Nord-Korea». Utvalget av land spenner fra det forventede (det kommunistiske Kina, Nord-Koreas 18

fremste allierte, og Russland) til det uventede (som Storbritannia og Sverige). Men hvis du studerer kartene nøye, vil du se at ikke alle landene som har en nordkoreansk ambassade, selv har en i Pyongyang. «Kart over hele internett i desember 1969» er en av mine absolutte favoritter, spesielt siden denne boken ikke ville eksistert uten internett. Det interessante er ikke først og fremst hvordan internett har vokst, men hvor lang tid det har tatt. Det var ikke før i 1989 at World Wide Web (en av måtene vi kan få tilgang til nettet på) ble født, to tiår etter dette kartet. I løpet av de påfølgende 20 årene ble alle internettgigantene grunnlagt, fra Amazon til Facebook til Google. Det er en god påminnelse om at virkelig revolusjonerende endring kan bruke lang tid på å komme i gang, men deretter ta av veldig raskt. Jeg har også noen få favoritter som ikke er inkludert her. En av dem heter «Alt landområdet i solsystemet vårt», og er hentet fra Randall Munroes nettegneserie XKCD. I motsetning til hva man skulle trodd, viser kartet at jordens kontinenter faktisk utgjør en betydelig andel av landområdene i solsystemet vårt. Visste du for eksempel at Russland kun er marginalt mindre enn hele Pluto? Eller at Venus er mer enn tre ganger så stor som Mars? Et annet kart jeg syns er interessant, er «Resultatet av de norske og svenske EU-folkeavstemningene i 1994 etter kommune» – nok en gang på grunn av historien, som ble skrevet for Brilliant Maps av min far, David Wright. I 1994 holdt Norge og Sverige folkeavstemninger for å avgjøre om de skulle bli med i EU. Avstemningene fant sted samtidig, i to land som likner på hverandre, men ga nesten motsatte resultater. Sverige ble med i EU med 53 % for og 47 % mot, mens Norge stemte mot å bli med med 52 % stemmer mot og 48 % for. Marginene og stemmemønsteret var i seg selv nesten identisk som i folkeavstemningen om Brexit. Det fascinerende er hvordan Norge håndterte å ikke bli med. Landet valgte et kompromiss som tok hensyn til begge siders synspunkter, og de ble med i EØS-avtalen og Schengenområdet (26 europeiske land som har avskaffet passkontroll mellom grensene de deler) selv om de forble utenfor EU. Siden den tid har likevel støtten for å bli med i EU falt jevnt og trutt, og to av tre nordmenn er nå imot å bli medlem. Det vil bli interessant å se hvordan Theresa Mays strategi om å ignorere 48 % vil utspille seg i Storbritannia. Ikke like vellykket som Norges tilnærming, mistenker jeg. Favorittkartet mitt fra nettsiden gjennom alle tider er imidlertid «Østtysk kart fra 1988 over Vest-Berlin». Grunnen til at jeg synes dette kartet er så fantastisk, er at det enkelt og greit viser en stor hvit flekk der Vest-Berlin skulle vært. Ved første øyekast er kartet latterlig og ubrukelig, og kunne åpenbart ikke lurt noen. Tenker man nærmere over det, er det imidlertid ikke så tåpelig som det først ser ut. For de fleste østtyskere ville det å vise Vest-Berlin på et kart vært like nyttig som å vise månen. 19

De kunne ikke reise dit, så hvorfor vise det? Det kartet faktisk viser oss, er hvor østtyske innbyggere hadde mulighet til å reise. Det finnes også et liknende kart som viser Øst-Berlins U-Bahn- og S-Bahn-nettverk, som fullstendig utelater Vest-Berlin (selv om det ikke vises som en stor hvit flekk her). Etter min mening er dette kartet fra 1988 nesten perfekt. Det er et nøyaktig kart, som viser historiske faktum samtidig som det er komplett absurd på samme tid. Det var relativt enkelt å starte en kartbasert nettside eller blogg. Det som er vanskeligere, er å holde det gående. Og det som har vært en skikkelig utfordring, har vært å oversette en nettside til bok. Den 21. juni 2016 (bare to dager før Brexitfolkeavstemningen) mottok jeg en e-post fra Laura Barber hos Granta Books med spørsmål om jeg hadde planer å lage en bok. Jeg hadde blitt kontaktet av forlag tidligere, men hver gang jeg forklarte at jeg ikke hadde alle rettighetene til designet av kartene, hadde de trukket seg. Laura, og det skal hun ha evig ære for, kom med en genial løsning. I stedet for å publisere de mest populære kartene på nettsiden slik de var, skulle vi tenke ut kartene og tegne dem ut på nytt, med en gjennomført stil og oppdatert info. Granta skulle kontakte alle de originale kartografene – hvis biografier du kan lese bakerst i denne boken – for å være sikre på at alle var fornøyde. De ville også inkludere noen helt nye kart, slik at også nettsidens største fans ville få noe ferskt innhold. Det å skape 100 kart fra bunnen av er en stor oppgave, og siden jeg ikke er grafisk designer, var jeg ikke rett person til å gjøre det. Det er derfor vi har brukt teamet fra Inforgraphic.ly. De har laget noen fantastiske kart med et stilig, særegent utseende. Æren for å lede prosessen med å lage kartene går til Ka Bradley, Sinéad O’Callaghan og Jay Bhadricha i Granta, som også ga store menger nyttig tilbakemelding på utformingen av hvert kart. Denne boken kunne ikke blitt til uten dem. Spesielt fortjener Ka en stor mengde ære siden hun ikke bare bidro med å lede designprosessen, men også ledet meg. Bare en siste ting. Vi har gjort vårt beste for å fikse eventuelle feil som dukket opp på de opprinnelige kartene, men skal vi stole på tilbakemeldingene på nettsiden, er det mulig at det kanskje finnes noen få feil. Selv om det har vært et samarbeid å sette sammen boken, har jeg hatt siste ord på hvert kart, så eventuelle feil er mine og mine alene. Jeg håper du setter pris på denne boken, og hvis du ikke har sjekket ut Brilliant Mapsnettsiden ennå, håper jeg å se deg og andre nysgjerrige sjeler der for enda flere kart. Ian Wright London, mars 2019

ATLAS FOR NYSGJERRIGE SJELER

folk og befolkninger

Mer enn halvparten av Australias befolkning bor her

BRISBANE 10 %

PERTH SYDNEY

21 %

ADELAIDE 5% MELBOURNE 20 %

Hvordan Nord-Amerikas befolkning passer inn i Europa USAs innbyggertall: 326 204 292

Mexicos innbyggertall: 130 558 054

Canadas innbyggertall: 36 912 135

Hvordan Nord-Amerikas befolkning passer inn i Afrika USAs innbyggertall: 326 204 292

Mexicos innbyggertall: 130 558 054

Canadas innbyggertall: 36 912 135

Hvordan USAs og Canadas befolkning passer inn i Den arabiske liga Den arabiske liga er en regional organisasjon med arabisktalende stater i og rundt Afrika og Den arabiske halvĂ¸y, dannet i Kairo i 1945. Den arabiske liga

USAs innbyggertall: 326 204 292

Canadas innbyggertall: 36 912 135

Europeiske land plassert over omrĂĽder i Amerika med samme innbyggertall

Kypros

Polen

Irland

Storbritannia

Nederland

Italia

Tyskland

Frankrike Romania Makedonia Malta

Russland

Island Sveits

Danmark Ă&#x2DC;sterrike

Georgia

Kroatia Hellas Estland Liechtenstein Spania Andorra Portugal Slovakia Norge Ukraina BosniaKosovo Herzegovina Finland Ungarn Tsjekkia Albania Latvia Serbia Belgia

Bulgaria Litauen Hviterussland Armenia Luxembourg Montenegro

Sverige

Slovenia

Moldova

Amerikanske stater* plassert over områder i Europa med samme innbyggertall

Nebraska Florida Maine

Sør-Dakota

Arkansas Nord-Dakota Vermont Alaska

Vest-Virginia Virginia Utah

California

Washington D.C.

Maryland

Iowa

Oklahoma

Kansas

New Mexico

Missouri

Oregon Wyoming Montana

Puerto Rico Pennsylvania Colorado

Massachusetts

Mississippi

Michigan

New York Texas

Delaware

Minnesota

Illinois Ohio

Connecticut Rhode Alabama Island Indiana Nord-Carolina Washington Nevada

Wisconsin

Sør-Carolina

Hawaii

Louisiana Georgia New Hampshire

New Jersey

Tennessee Idaho

Arizona

* Pluss Washington D.C.

Det forbløffende fallet i global fruktbarhet mellom 1970 og 2015 Gjennomsnittlig antall barn født per kvinne 8–9

7–8

6–7

5–6

4–5

3–4

2–3

1–2

0–1

Ingen info

1970

2015

Nest største nasjonalitet som bor i hvert europeiske land* Ingen info

* per 2017, inkludert Russland

5–9 %

10–19 %

20–29 %

30–39 %

40–49 %

50 % av alle kanadiere bor sør for den røde linjen Selv om mange tenker at den 49. breddegrad utgjør grensen mellom USA og Canada, bor faktisk de aller fleste kanadiere (omtrent 68 %) nedenfor den, og mer enn 50 % av alle kanadiere bor sør for 2’ N (den røde linjen).

Toronto ( 3 2’ N) og Montreal ( 30’ N), Canadas henholdsvis største og nest største by, ligger begge like under linjen. Det samme gjør Ottawa ( 2 ’ N), som er hovedstad og den fjerde største byen.

NT YT

CANADA BC

AB SK

MB NL

QC ON

PE NS

USA

Land og oversjĂ¸iske territorier som har lavere innbyggertall enn Stortokyo*

* 37,8 millioner

Tokyo

128

Land som ble plyndret eller bosatt av vikingene*

129

Plyndret av norrĂ¸ne vikinger Norske vikingplyndringer og bosetninger Danske vikingplyndringer og bosetninger Svenske vikingplyndringer og bosetninger

* Basert pĂĽ moderne grenser

206

Landene med flest giftige dyr

Hvilket land har flest giftige dyr? Overraskende nok er det ikke Australia, men Mexico med sine 80, etterfulgt av Brasil med 7 , og deretter Australia med kun (de er bare tilfeldigvis mer potente). Hvis du stusser over Frankrikes hĂ¸ye rangering, er det fordi Frankrike inkluderer Fransk Guyana, som er regnet som et fransk oversjĂ¸isk departement.

207

Antall giftige dyr 10 10–20 20–30 30– 0 0– 0 0 Ingen info