Marie Curie

1903 – Fysikk & 1911 – kjemi

aria Salomea Skłodowska ble født 7. november 1867 i den M polske byen Warszawa, som på denne tiden var en del av keiserdømmet

Russland. Faren, som var lærer, syntes at det var viktig med utdanning, og sørget for at Maria og søstrene hennes fikk gå på skolen. Dessuten underviste han dem hjemme på kjøkkenet om kvelden. Jentene hadde en tøff oppvekst, for moren og en søster døde tidlig, og faren var alene om å både forsørge og ta hånd om barna. Maria måtte derfor begynne å jobbe som lærer da hun bare var 15 år gammel. Gjennom tenårene drømte hun om å få studere. Søsteren Bronia forsto hvor viktig dette var for Maria, og hjalp henne med penger slik at hun kunne flytte til Paris. Her lå noen av de beste universitetene på denne tiden, og de slapp til kvinner også. I Paris skiftet Maria til det mer franske navnet Marie og begynte å jobbe som privatlærer hos rike familier ved siden av studiene. Etter noen år hadde hun tjent nok til å hjelpe sin søster Bronia med å flytte til Paris og begynne å studere medisin. Da Marie var 21 år gammel, gikk en drøm i oppfyllelse, og hun begynte å studere fysikk og matematikk ved det tradisjonsrike universitetet Sorbonne. Her traff hun forskeren Pierre Curie, som hun omtrent et år senere giftet seg med. I 1896 oppdaget en annen viktig forsker, Henri Becquerel, det Marie senere kom til å kalle radioaktivitet. Inspirert av den oppdagelsen begynte Marie og Pierre Curie å forske på radioaktive materialer. Å være forsker er ikke noe enkelt liv. Bak hvert lille framskritt ligger oftest flere år med mislykkede forsøk og skuffelser. På denne tiden var det dessuten enda tøffere enn det er i dag. Da Marie gjorde sine eksperimenter, var det tross alt

bare tjue år siden Thomas Edison hadde oppfunnet glødelampen, og det var ikke alle som hadd elektrisk lys hjemme. Marie og Pierre strevde med forskningen sin samtidig som de jobbet heltid som lærere for å ha noe å leve av. Men til tross for at livet var veldig hardt i noen år, ga de ikke opp, men fortsatte å forske sammen – det var jo så spennende. Til slutt ga alt sli" vær ikke redd for noe i livet. forsøk å forstå det. tet resultater, og i 1903 fikk de, sammen med Henri Becquerel, nobelprisen i fysikk for sine oppdagelser av radioaktiv stråling. I første omgang var det ikke aktuelt at Marie skulle være med og dele prisen. Mange hadde aldri hørt om noe slikt som en kvinnelig forsker. Først etter at Pierre hadde skrevet et brev til nominasjonskomiteen og forklart hvor viktig arbeidet hennes hadde vært for oppdagelsene, ble hun anerkjent som medforsker. Dermed ble Marie Curie den første kvinnen som fikk en nobelpris. Da Pierre tre år senere døde i en trafikkulykke, fortsatte Marie forskningen på egen hånd. Hun fikk snart hans stilling ved Sorbonne og ble da det franske universitetets første kvinnelige lærer. Ytterligere noen år senere ble hun også universitetets første kvinnelige professor. Åtte år etter at paret Curie hadde mottatt nobelprisen i fysikk, ble Marie også den første kvinnen som fikk en nobelpris i kjemi. Denne gangen var det for oppdagelsen av to nye grunnstoffer: polonium, som hun ga navn etter hjemlandet Polen, og radium, som hun hadde klart å isolere og utvinne som metall. Marie Curie ble ikke bare den første som fikk nobelprisen to ganger, men også den første som fikk prisen i to ulike kategorier. Foreløpig er hun eneste kvinne som har klart det. Under første verdenskrig (1914–1918) utviklet Marie en spesiell type røntgenapparat som hun sammen med sin datter, Iréne, reiste rundt med til ulike franske sykehus for å hjelpe sårede soldater. I 1934 døde Marie Curie, 66 år gammel, av en svært uvanlig blodsykdom som hun antagelig hadde fått av all strålingen hun hadde blitt utsatt for. For selv om man nå hadde oppdaget radioaktiv stråling, var det fortsatt ingen som visste hvor farlig den var. I dag bruker forskere spesialutstyr når

de arbeider med radioaktive stoffer, men Marie utførte nesten alle eksperimentene sine hjemme. Notatbøkene er bevart, låst ned i tykke, forseglede blykasser siden de fremdeles avgir så mye stråling at det kan være farlig å ha dem fremme. Det sies at til og med kokebøkene hennes er farlige!

Her skulle man kunne tro at den strålende beretningen om verdens første kvinnelige nobelprisvinner er slutt, men det er faktisk litt igjen å fortelle: Året etter at Marie Curie døde, fikk nemlig datteren hennes, Iréne Joliot-Curie, nobelprisen i kjemi. Sammen med sin mann hadde hun funnet en måte å skape kunstig radioaktivitet på.

Radioaktiv stråling

Et fysisk fenomen der atomkjerner på egen hånd blir til andre typer samtidig som de avgir ioniserende stråling. Radioaktivitet måles i enheten becquerel (Bq) og angir antall kjernehenfall per sekund. Man kan også bruke enheten curie (Ci), men da måles ikke hvilken type sammenbrudd det handler om, men bare det totale antallet per sekund. Radium (Ra) har nummer 88 i det periodiske systemet, det skjemaet som deler inn og klassifiserer alle de grunnstoffene man foreløpig har oppdaget. Siden radium har vist seg å være veldig farlig for mennesker, har det ikke så mange bruksområder. Tidligere var det derimot i vanlig bruk i selvlysende klokker. Polunium (Po) har nummer 84 i det periodiske systemet og er et ekstremt radioaktivt grunnstoff – det er faktisk så giftig at det har vært brukt til snikmord. Marie Curie har fått grunnstoffet curium oppkalt etter seg.