Syv av ti nordmenn er overvektige. Lenge har norske kostholdsråd basert seg på en enkel teori: spis mindre og mosjoner mer. Men hvorfor fungerer det så dårlig i praksis? I denne boka forklarer lege Øyvind Torp hvordan du effektivt kan gå ned i vekt og få bedre helse ved å spise riktig med hormonmetoden. Nyere internasjonal forskning viser at hormoner har en langt større innvirkning på vektregulering enn vi tidligere har antatt. Når du kjenner vekthormonenes hemmeligheter, kan du enkelt gi kroppen din riktige signaler med rett mat slik at fettforbrenningen øker og vekten blir normal igjen.
SELVFORSVAR MOT OVERVEKT
– Dr. Sofie Hexeberg
FRISK OG SLANK MED HORMONMETODEN
”
«Denne boken anbefales til alle som er opptatt av helse.»
Torp deler både sine egne og pasientenes erfaringer med metoden. Ved å følge legens ti enkle grep kan du bli frisk og slank – én gang for alle. Hormonmetoden er særlig nyttig mot overvekt, diabetes type 2, høyt blodtrykk, kroniske smerter, PCOS, irritabel tarm, betennelser og hjerte- og karsykdommer.
Foto: Tor Simen Ulstein
isbn 978-82-430-1302-5
9 788243 013025
www.spartacus.no
2020
Øyvind Torp
Øyvind Torp, f.1977, er spesialist i allmennmedisin med sideutdanning i psykiatri og kognitiv terapi. Han er særlig opptatt av effektene av kosthold og fysisk aktivitet. Torp har tidligere utgitt Selvforsvar mot kreft (Spartacus 2019).
SELVFORSVAR
MOT OVERVEKT FRISK OG SLANK MED HORMONMETODEN TI ENKLE GREP SOM VIRKER Av lege Øyvind Torp
Ă˜yvind Torp
Selvforsvar mot overvekt
Selvforsvar mot overvekt © Spartacus Forlag AS, 2020 Omslagsdesign: Kjetil Waren Johnsen / Wisuell Design Sats: Punktum forlagstjenester Satt med Garamond Premier Pro 11/15 Papir: Munken Print Cream 100 g Trykk: Sweden Printed in Scandbook ISBN 978-82-430-1302-5
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.
SPARTACUS FORLAG AS Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO spartacus.no
Innhold Legens spørsmål Tidsmaskin tilbake til 70-tallet
9
Del 1: Sannheten om overvekt og livsstilssykdom De gjør ikke som vi sier
12
Tsunami av sykdom
15
Ekko fra historien
21
En kalori er ikke en kalori
31
Hormoner: Lær deg et språk kroppen forstår
39
Drivstoffet
59
Tidens tann – om resistens
67
Genetisk lotteri
77
På lag med tarmen
81
Århundrets største bløff
89
Del 2: Ti grep for bedre helse Grep 1: Sett deg et mål og lag en plan
115
Grep 2: Velg rett
121
Grep 3: Velg bort
131
Grep 4: Lytt til kroppen
137
Grep 5: Drikke
141
Grep 6: Smart skifte
145
Grep 7: Smart timing
149
Grep 8: Stress ned, sov godt
153
Grep 9: Periodisk faste – en bonusmulighet
157
Grep 10: Fysisk aktivitet
163
Del 3: Din nye hverdag Utfordringer
171
Kunnskap er nøkkelen
173
Personlig oppfølging av legen
177
Endre vaner
183
Spis deg frisk fra diagnosen
191
«Koster det mye?»
197
«Hva med klimaet?»
205
Svarene legen fant
217 Del 4: Rent praktisk
Enkle oppskrifter og handleliste
220
Sluttnoter
237
Register
245
?
? ?? ?
Legens spørsmål TIDSMASKIN TILBAKE TIL 70-TALLET
Jeg blar gjennom et gammelt, slitt album. På Jyllands kritthvite sandstrand kan jeg se meg selv som ettåring tumle rundt i vannkanten med bleien tung av sjøvann, lykkelig som bare et lite barn kan være. I det falmede bildet trer min mor og far frem i bakgrunnen, solbrune og slanke. Det blå albumet fra sommeren 78 knitrer for hver side som blas om, og jeg legger merke til at de solfylte danske strendene kryr av vakre mennesker som kunne vært tatt ut av en reklamefilm. Jeg finner ikke ett unntak da jeg blar meg fremover: turister og dansker, gamle og unge. De har ett til felles: De er slanke. Senere kikker jeg nysgjerrig på internett og finner utallige liknende bilder fra tidsperioden. Det er nesten ikke til å tro – kan vår kroppsfasong ha endret seg så dramatisk på tre–fire tiår? Statistikken setter to streker under svaret. Andelen overvektige på verdensbasis har doblet seg i dette tidsrommet. Den dystre statistikken bringer også med seg en annen katastrofe: Forekomsten av livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft har eksplodert i perioden. Vi har gjort utrolige teknologiske fremskritt de siste 40 årene, men denne floken har vi ikke 9
?
? ?? ? klart å løse. Fotoene i familiealbumet fra den nære fortiden setter i gang tankestrømmen: Hvordan kan vi finne tilbake til den fine 70-tallsfasongen? På kontoret mitt har jeg ofte sittet med en oppgitt følelse bak pulten. I årene som fastlege har jeg forsøkt å hjelpe. Likevel har rådene mine fungert ytterst sjelden: «Spis mindre og beveg deg mer.» Budskapet mitt var logisk, det burde fungere. Men igjen og igjen ble lege og pasient skuffet. Hjemme i godstolen min lukket jeg det slitte albumet. «Forunderlig», tenkte jeg. «Foreldregenerasjonen min gjorde noe riktig på den tiden som jeg har gått glipp av.» Tiden var inne for å se meg selv i kortene og innrømme: Jeg hadde feilet med mine råd, fra nå av var jeg nødt til å tenke annerledes.
10
Del 1 Sannheten om overvekt og livsstilssykdom
12
1 DE GJØR IKKE SOM VI SIER
«Det er ganske enkelt», sa professoren med et lurt smil foran et fullsatt auditorium på Rikshospitalet, «det er slett ingen komplisert vitenskap. Det handler kun om kalorier inn og kalorier ut. Spiser du flere kalorier enn du forbrenner, blir du tykk.» Ernæringslære ble betraktet som et hvileskjær mellom tunge teoretiske fag på medisinstudiet, og interessen var deretter hos de fleste av oss. Det var knapt mulig å stryke på eksamen – teorien var jo så enkel. Likevel, av og til fikk vi ikke logikken til å stemme. Hvorfor ble flere og flere mennesker overvektige når teorien var så enkel? En student dristet seg til å utfordre ernæringsprofessoren da han hevdet at man ikke kunne bli fet av sukker. «Sukker kan ikke bli til fett!» smalt det fra den irriterte professoren, og han tegnet energisk biokjemiske formler på tavlen som viste hvordan energien fra mat ble omdannet i kroppen. Det fantes tilsynelatende ingen måte sukker kunne omgjøres til fett på. For første gang snek tvilen seg inn: Var alt vi lærte riktig? «Alle» hadde jo mer eller mindre personlig erfaring med at smågodt, kaker og brus ikke var bra for idealvekten. Jeg bestemte meg for å gjøre et 13
helhjertet forsøk med egen kropp. Den 23 år gamle studentkroppen hadde allerede fått noen overflødige kilo på magen. Tiden var inne for å kutte ut smør på brødskivene, skifte til ekstra lett melk og steke mat i lettmargarin, tenkte jeg. Handleposene ble fylt opp med det som med tiden ble bedre kjent som nøkkelhullsprodukter og lånekassestipendet strukket til det ytterste. Hard fysisk trening fire ganger per uke skulle være spikeren i kista for de overflødige kiloene. Treningen gjorde meg riktignok mer sulten, men jeg sørget for å spise mer av det som var regnet som det «sunneste av det sunne»: fullkornspasta, grovbrød og havregrøt. Fettet i maten var historie, men fettet på kroppen nektet å forsvinne. Jeg holdt det gående med streng selvdisiplin i ett år. Badevekten nektet å samarbeide, kroppsvekten minket ikke ett eneste gram. Følelsen av å være mislykket ble sterkere da jeg forstod hva de ledende forskerne på ernæringsfeltet mente om årsaken til fedmeepidemien: «Folk hører ikke på rådene våre. De spiser for mye og beveger seg for lite!» Den logiske bristen ble snart åpenbar, ikke minst da vi lærte at fedmeepidemien også rammet spedbarn. Hvis den rådende teorien stemte, skulle altså spedbarn bli overvektige fordi de spiser for mye og forbruker for lite. Mente fagfolkene på alvor at en tre måneder gammel baby overspiste og beveget seg for lite? Sjokkert innså jeg en dag at morsmelkerstatning inneholdt store mengder sukker. Kunne overvektsøkningen skyldes noe helt annet enn at folk var så glupske og late som det ble hevdet?
14
2 TSUNAMI AV SYKDOM
Jeg griper koppen med rykende fersk svart kaffe og tar dagens første slurk. Ennå hviler det en ro over legekontoret en times tid før pasientene strømmer inn på venterommet. En travel dag venter meg, timelisten avslører at nitten pasienter trenger fastlegen sin i dag. «Kontroller» dominerer kalenderen min: diabeteskontroller, blodtrykkskontroller, nyresviktkontroller, hjertekontroller. Jeg sukker og tar en ny slurk av kaffen, og en tanke slår meg: Lenge har jeg hatt et inderlig ønske om å hjelpe pasientene til å bli friskere, men når dagen er omme, har jeg som oftest ikke gjort annet enn å kontrollere om de blir sykere. Jeg rekker å kikke på nettavisene før den første pasienten banker på. Det er juli, og avisene inneholder ikke de store nyhetene. Tilsynelatende går samfunnet på lavgir i sommervarmen, og det virker som om det meste er i orden i vårt rike lille land. På overflaten er det meste idyll, men til tross for overflod av penger i statskassen og et moderne helsevesen lider vi av sykdom som aldri før. Ofte kan nyhetene gi inntrykk av at vi kan løse alle problemer bare det bevilges nok penger, at kuren mot kreft er like rundt hjørnet, at nye 15
Én av fem nordmenn bruker blodtrykksmedisiner. Én av ti nordmenn bruker kolesterolsenkende medisin. Fem av hundre nordmenn bruker blodsukkersenkende medisin.
medisiner, vaksiner og behandlingsmetoder endelig skal frelse oss fra sykdom. I virkeligheten øker forekomsten av sykdommer i vårt moderne samfunn. Og selv om gjennomsnittlig levealder har økt mye de siste tiårene, betyr ikke det at vi har blitt friskere.1 Ny medisin og moderne behandling gjør at vi ikke nødvendigvis dør av sykdommene, men vi må oftere leve med sykdom eller følgene av den. Mer og mer tyder på at riktig mat er veien til god helse. Undersøkelser viser tydelig at de største helseproblemene i våre moderne samfunn kan knyttes til feil og ugunstig ernæring. Overvekt og fedme er selve lokomotivet i utviklingen av dårligere helse og øker risikoen dramatisk for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, nyresykdommer, Alzheimer og kreft. Tallene er skremmende: I Norge har antallet mennesker med fedme økt med 44 prosent siden år 2000. Antallet overvektige nærmer seg syv av ti nordmenn. Forbruket av medisiner øker også jevnt og trutt. 16
Overvekt og fedme regnes ut som et forhold mellom høyde og vekt, såkalt kroppsmasseindeks (KMI). KMI over 25 regnes som overvekt og KMI over 30 regnes som fedme. En person som er 175 centimeter høy og har en kroppsvekt på 90 kilo, vil være definert overvektig med en KMI på litt over 29. Med et par ekstra kilo vil KMI være over 30, som defineres som fedme. En person som er 165 centimeter høy og veier 66 kilo, har en normal kroppsmasseindeks på 24. Regn ut KMI ved å dele din vekt med din høyde opphøyd i annen. Det finnes også KMI-kalkulatorer på nettet.
Økonomer har regnet ut hva fedmeepidemien (KMI over 30) koster det norske samfunnet, og kommet fram til at samfunnskostnadene beløper seg til 68 milliarder kroner årlig. Tar vi med problemer knyttet til overvekt generelt (KMI over 25), overstiger kostnadene 100 milliarder kroner årlig.2 Det er vanskelig å forstå hvordan statsbudsjettene skal kunne tåle de økte kostnadene knyttet til en stadig sykere befolkning i årene som kommer.
DEN SYVENDE LANDEPLAGE Livsstilssykdommene herjer i siviliserte samfunn. Disse sykdommene har tidligere vært kjent som «sivilisasjonssykdommer» eller «vestlige» sykdommer, fordi de nesten aldri forekom i tiden før vi ble «velsignet» med vår sivilisasjon i tiden etter jordbruksrevolusjonen. Det er 17
forbløffende hvor raskt enkelte av disse sykdommene har økt i forekomst fra jeg ble født på 1970-tallet og frem til i dag.
DIABETES TYPE 2 – EN GLOBAL EPIDEMI Diabetes type 2 regnes som en livsstilssykdom som er tett knyttet til overvekt. I verdenssammenheng ser vi nærmest en eksplosjon av sykdommen. De siste 30 årene har tilstanden økt formidabelt, fra rundt 30 millioner mennesker i 1984 til over 350 millioner i dag. I kjølvannet av diabetesepidemien følger andre helseproblemer, som høyt blodtrykk, nyresvikt, øyesykdommer, nevrologiske sykdommer og kreft.
HJERTE- OG KARSYKDOMMER De siste 20 årene er gledelig nok dødeligheten av hjerteinfarkt og andre hjertesykdommer mer enn halvert, først og fremst fordi mange færre røyker nå enn tidligere, men også på grunn av effektive medisiner og annen behandling. Det er særlig røyking, ugunstig kosthold, høyt blodtrykk, stress og høy alder som gir risiko for hjerte- og karsykdommer. Forskere regner med at både andelen og antallet som lever med hjerte- og karsykdommer vil øke. En femtedel av hele befolkningen lever allerede i dag med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom.3 Omtrent 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle disse sykdommene.
18
KREFT Samtidig er vår tids mest fryktede sykdom på fremmarsj. Kreft har overtatt førsteplassen på listen over vanligste dødsårsak i Norge (2018). I USA nærmer kreft seg å bli den hyppigste dødsårsaken. Én av to menn og én av tre kvinner i USA forventes å bli rammet i løpet av livet. Norske tall er heller ikke oppløftende. 36 prosent av alle menn og 30 prosent av alle kvinner blir sannsynligvis rammet av kreft innen de har fylt 75 år.4 Nest etter røyking er ugunstig kosthold den største risikofaktoren for kreft, og kan forklare 20–30 prosent av krefttilfellene.
ALZHEIMER-DEMENS Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Forskere regner med at antallet personer med demens vil mer enn dobles innen 2050 på grunn av økningen i levealder. Nyere forskning tyder på at et ugunstig kosthold er en av hovedårsakene til Alzheimers sykdom, og enkelte forskere har kalt Alzheimer for diabetes type 3 fordi utviklingen av sykdommen har så mange fellestrekk med utvikling av diabetes.5
*
Dagens første diabetespasient kommer inn døren. Vi kjenner hverandre godt etter flere år med kontroller. Tross mine velmente råd til henne har blodsukkeret sakte, men sikkert steget gjennom mange år. Nå viser nyrene tegn på å svikte, et alvorlig varsel om at sukkersyken tærer på kroppen. Jeg lener meg tilbake, ser henne inn i øynene og spør: «Vil du være med på et prosjekt der du kan spise deg friskere fra sukkersyken?» 19
Det tar tid før hun svarer: «Jeg hadde håpet du skulle spørre om det.» Det påfølgende året kommer vi til å samarbeide om dette kostholdsprosjektet som til slutt skulle vise seg å gi utrolige resultater.
20
3 EKKO FRA HISTORIEN
«Is there a doctor on the plane?» Jeg ble brått rykket opp av søvnen på rad 32 av American Airlines ettermiddagsavgang fra New York til Las Vegas denne varme septemberdagen. Det hadde vært en lang reise fra Oslo, og vi lengtet etter et klimaavkjølt hotellrom og noen timers søvn. Endeløse sikkerhetskontrollkøer på Newark-flyplassen sørget for at vi mistet det planlagte flyet til Vegas, men nå satt vi endelig på et annet fly. «This is a medical emergency!» En kvinne lenger fremme i flyet hadde fått pustevansker, og det var ingen andre leger som meldte seg. En time senere gled jeg ned i setet igjen, utmattet. Den engelske kvinnen var heldigvis ikke alvorlig syk, men flyskrekken hennes hadde utløst et kraftig panikkanfall. Ut av flyvinduet kunne jeg skimte ørken- og fjellandskap i solnedgang da flyet gikk inn for landing ved McCarran internasjonale lufthavn. Staten Nevada ligger øst for den vakre Sierra Nevada-fjellkjeden som har sitt navn etter snøen som dekker fjelltoppene vinterstid. Da europeere i jakt på verdifulle mineraler og pelsdyr begynte å flomme inn i 21
«The Silver State» på 1700-tallet, var området befolket av indianere fra Paiute-Shoshone- og Washoe-stammene. For ikke lenge siden hadde jeg lest om den amerikanske urbefolkningens dårlige helse i moderne tid. Hvis du føler deg nedfor etter å ha lest om tsunamien av sykdom her hjemme, ta en titt på tallene for den amerikanske urbefolkningen, og du vil straks føle deg enda mer bedrøvet. Sammenliknet med den hvite befolkningen blir urbefolkningen dobbelt så ofte rammet av diabetes, fem ganger så ofte av nyresvikt, og fedme er snarere en regel enn et unntak.6 Tankene mine kretset rundt en dokumentar jeg nylig hadde sett hjemme i Norge. Filmdokumentaren «My Big Fat Diet» følger en gruppe fra urbefolkningen i Alaska når de skifter fra dagens kosthold til maten forfedrene deres spiste for to–tre generasjoner siden. Resultatene var oppsiktsvekkende. I løpet av noen måneder oppnådde de vektnedgang, de ble friske fra diabetes, og de fikk lavere blodtrykk: Ingen medisin i verden kunne ha oppnådd så forbløffende resultater på så kort tid. Jeg var dødstrett, men klarte likevel ikke sovne i den brede sengen min i trettende etasje på hotell Cosmopolitan. Tankene på hvordan indianerne fra «First Nations»-folket i Alaska hadde blitt alvorlig syke på bare to generasjoner, plaget meg. Jeg søkte på internett og fant forskning som var gjort for litt over 100 år siden, nettopp i denne delen av USA. Mellom 1898 og 1905 ble det gjort en stor helseundersøkelse av urbefolkningen i Nord-Amerika. Fremdeles livnærte de fleste seg av jakt og fiske. Forskeren som ledet studiene, Ales Hrdlicka, nevnte i sine observasjoner hvor slående det var at de fleste virket å ha spektakulært god helse og levde til de ble veldig gamle. I indianerbefolkningen levde 224 hundreåringer per million menn og 254 hundreåringer per million kvinner. Til sammenligning var tallene for den «hvite» befolkningen i USA på det tidspunktet tre hundreåringer per million menn og seks hundreåringer per million kvinner. 22
Forskningsrapporten forteller også om hvor spreke de gamle virket, og om det totale fraværet av kroniske sykdommer, de såkalte «sivilisasjonssykdommene». «Kreftsykdom, hvis det eksisterer i det hele tatt – at det gjør det, er vel vanskelig å tvile på – må være ekstremt sjeldent», kommenterte Hrdlicka. Han fikk riktignok se noen «svulster», men alle viste seg å være godartede varianter. Forskeren kom faktisk ikke over én eneste ondartet svulst i løpet av tiden studiene ble gjennomført. Det er ingen underdrivelse å hevde at år 1900-versjonen av urbefolkningskroppen var langt mer vellykket enn den moderne, syke og overvektige versjon 2.0. I det britiske koloniveldet gjorde man liknende observasjoner på samme tid. Forskere beskrev et samfunn med innbyggere som har klart det vi ikke klarer: å holde seg friske og samtidig bli gamle. Robert McCarrison, lederen for britisk ernæringsforskning i India på begynnelsen av 1900-tallet, var en av de mest innflytelsesrike stemmene på temaet ernæringsforskning i samtiden. Han var «dypt imponert over helsen til noen av folkegruppene i India (…) Sikhene og Hunza-folket er ikke plaget av noen av de sykdommene vi har i Vesten – inkludert kreftsykdommer». Han beskrev forskjell i kostholdet mellom de friske folkegruppene og andre folkegrupper lenger sør i India der sykdom florerte.
HVORFOR ER DET SLIK? Spørsmålet om hvordan helsetilstanden kunne forverres såpass mye i en folkegruppe i løpet av så kort tid fortsatte å plage meg. Det var som om svaret lå rett foran øynene våre. De eldgamle, friske jegerne og sankerne holdt fasiten i hånd og pekte ut veien mot løsningen på vår tids enorme sykdomsplager. 23
Likevel nektet vi å godta at disse «usiviliserte» folkene kunne lære oss noe viktig. Det var umulig å legge skylden på genene våre, de hadde ikke rukket å endre seg på noen tiår. Gener som sørget for friske kropper i år 1900, er nøyaktig de samme 100 år senere. For lite bevegelse kunne heller ikke være årsaken, for så mye mindre beveger vi oss tross alt ikke.7 Dessuten synker forbruket av alkohol og tobakk, og likevel øker sykdomsforekomstene. Det har ikke vært mangel på opplysning. Rådene om å spise mager mat, lettprodukter, fullkornsprodukter og søt frukt, finner du i media hver dag. Det er bare ett problem: De moderne rådene fungerer ikke. Prosjektet er dessuten forsøkt før, for 3500 år siden, med like dårlig resultat.
EGYPT ÅR 1458 F.KR. Dronning Hapshetsut ble gravlagt i Kongenes dal etter 20 års regjeringstid, omtrent femti år gammel. Ingen annen kvinne i noe egyptisk dynasti hadde regjert så lenge. Med ordene til egyptologen James Henry Breasted var hun «den første store kvinnen i historien» vi har kunnskap om. Det siste stemmer til og med i overført betydning: Dronningen var stor også i fysisk målestokk. Hun var sterkt overvektig og led av diabetes, ikke ulikt mange kvinner på rundt femti år i våre dager. Hvorfor led de gamle egypterne av «våre» sykdommer? Det virker ulogisk. Kostholdet i det gamle Egypt var nemlig selve idealkostholdet de fleste ernæringseksperter anbefaler i dag: fullkornsprodukter, lite fet mat, frukt og grønt og minimalt med kjøttmat. Nysgjerrige forskere har avdekket nøyaktig hvor syke de gamle egypterne var: Tusenvis av mumier har blitt grundig undersøkt ved obduksjon, og hundrevis er scannet i MR-maskiner. De stakkars egypterne var slett 24
ikke friske. Når mumiene granskes nøye, finner forskerne åreforkalkning og hjertesykdommer, tannhelseproblemer, diabetes og kreft. Dette til tross for at egypterne hadde flere helsefordeler enn oss: De røkte ikke, var sannsynligvis mye mer fysisk aktive og var ikke utsatt for miljøforurensning. De ble syke, til tross for at de – enten de ville eller ikke – fulgte «superkostholdet» vi anbefales i dag. Hundre og femti mil lenger øst har antropologer studert menneskelige levninger fra sivilisasjonens vugge, det gamle Mesopotamia. Skjelettene er vitnesbyrd om en stor endring som må ha skjedd omtrent 10 000 år før Kristus. I løpet av kort tid gikk menneskene i området over fra jakt, fiske og sanking til jordbruk og husdyrhold. Dette gjorde det mulig å fø flere mennesker og førte til bystatenes fremvekst. Men skjelettene forteller sin dystre historie: Overgangen fra jegersamfunn til korndyrkende jordbrukssamfunn med et helt nytt, uprøvd kosthold hadde en svært høy pris. De moderne menneskene var nødt til å betale for sin sivilisasjon med sykdom. Elendig tannhelse, langt kortere lengdevekst og andre tegn til at sykdom florerte, forteller at sivilisasjonen mennesket skapte på den tid, også hadde sine svakheter.
HVA HENDTE MED KOSTHOLDET VÅRT? Sivilisasjonens fødsel førte med seg dårligere helse, men virkelig ille ble situasjonen først for noen få tiår siden. I Europa og USA klarte vi oss tross alt ganske bra frem til omtrent 1980. Etter den tid tok det helt av med fedme, diabetes og kreft. Endringene i kostholdet vårt på denne tiden kan kanskje bidra til å kaste lys over gåten? Statistikken fra 1970-tallet lyver ikke. Teakbordet i 1979 var dekket med en helt annen type mat enn spisebordet i børstet eik anno 2019. 25
For det første var 1979-tallerkenen fylt med mat laget fra bunnen av – det var ikke vanlig å kjøpe ferdigmat i butikken. På den måten unngikk våre mødre og fedre ganske mye tilsatt sukker, salt og konserveringsmidler. For det andre: Flesk var inn. I det moderne designkjøkkenet er flesk definitivt ut; pasta er inn. Med andre ord har inntaket av fett gått drastisk ned. Fra å utgjøre i overkant av 40 prosent av næringsstoffene vi spiste på 70-tallet, til litt mer enn 30 prosent i dag. For det tredje har vi satt oss oftere til bords. På 1970-tallet var det normalt å spise tre måltider per dag, i dag er normalen fire til seks måltider.
Naturens legoklosser Alle levende vesener er bygget opp av tre ulike byggeklosser: fett, sukkermolekyler og aminosyrer. Byggeklossene kan settes sammen og bli til avanserte byggverk. Enkle sukkermolekyler satt sammen i kjeder er kjent som stivelse, som vi finner i brød, ris, pasta og poteter, eller kostfiber som vi finner i planteføde. Sukkermolekylene brukes som drivstoff for cellene våre, eller de lagres som glykogen eller fett. Samlebetegnelsen for sukker, stivelse og kostfiber er karbohydrater. Aminosyrer satt sammen blir til proteiner og er byggesteiner i muskler, bindevev og skjelett. Andre proteiner utfører bestemte oppgaver i og mellom cellene. Fett er en uunnværlig del av celleveggene våre og fungerer som energilageret vårt.
26
SMAKEN AV PAPP Vi har økset ned på fettforbruket fordi vi frykter hjerte- og karsykdommer. Tante Vera har ikke latt en eneste sjanse gå fra seg til å kommentere at du må skjære vekk fettranden på sommerkoteletten din hvis du vil leve lenger enn din onkel Herbert, som stupte død om 49 år gammel. Du undertrykker trangen til å påpeke at Herbert også drakk som en svamp og røkte som en skorstein, for helsemyndighetene skremmer med det samme budskapet: Fett er farlig og tetter igjen blodårene. Dermed skjærer du vekk fettranden, og ti år senere gjør barna dine det samme. Fettet i ferdigmaten måtte bort, ellers ville ikke de fettskremte kundene kjøpe mer av produktene. Problemet er at ferdigmat fratatt fettet smaker som papp. Ferdigpizzaen ble i stedet tilsatt sukker og salt. I fraværet av fett begynte vi å spise mer og mer karbohydrater, det vil si stivelse og sukker, i uendelige varianter. All statistikk viser at jo mindre fett vi spiser, jo fetere blir vi.8
FETT NOK Karbohydrater er næringsstoffer som består av de samme byggesteinene; karbon, hydrogen og oksygen. For enkelthets skyld kan du tenke at karbohydrater er det samme som sukker. Stivelse er karbohydrater der sukkermolekylene er satt sammen til lange kjeder. Når stivelsen fra for eksempel en potet er brutt ned til enkle sukkermolekyler igjen, kan sukkeret brukes til energi eller lagres. Det litt kinkige med karbohydratene er at de alltid får kroppen til å skille ut hormonet insulin, som blant annet sørger for fettlagring i kroppen. 27
Det litt kinkige med karbohydratene er at de alltid får kroppen til å skille ut hormonet insulin, som blant annet sørger for fettlagring i kroppen.
At karbohydrater gir insulinstigning som igjen gir fedme, er ikke ny kunnskap. I hundre år gamle lærerbøker i medisin finner du råd om hvordan du best kan øke kroppsvekten: Rådet er å spise karbohydratrik kost. I en folkegruppe i Vest-Afrika praktiserer de et ritual der konfirmanter i en periode på 40 dager skal legge på seg mest mulig, som en slags omvendt variant av «Tjukkholmen» på TV. Oppskriften er å spise svært karbohydratrik mat hver tredje time, noe som sikrer regelmessig høy utskillelse av insulinhormon, som altså er selve fettlagringshormonet vårt. Karbohydrat-orgien virker supert, og konfirmantene legger raskt på seg mange kilo i løpet av de 40 dagene ritualet varer. Hjemme i Norge driver vi med akkurat samme øvelse som de afrikanske konfirmantene, bortsett fra den lille detaljen at vi egentlig ikke ønsker å bli overvektige for å bevise at vi har blitt voksne. Helt uten å tenke over det spiser vi konfirmasjonsmat hele livet. Hvis du av en eller annen grunn vil gjøre ditt beste for å forstyrre hormonsystemet ditt slik at kroppen ikke lenger klarer å beregne sult og energibehov på en god måte – og dermed blir overvektig og syk – kan du ganske enkelt følge denne oppskriften: Spis karbohydrater. Ofte. 28
Vi har mistet kontrollen over insulin fordi vi har spist stadig mer karbohydrater.
Aldri tidligere i menneskenes historie har det vært utført et så risikabelt eksperiment med kostholdet. Aldri tidligere har myndighetene påvirket befolkningen til å kutte ut ett livsnødvendig næringsstoff (fett) og bytte det ut med et annet (karbohydrater), som dessuten ikke er livsnødvendig. Eksperimentet har pågått i over 40 år, og resultatene i form av sykdom og en epidemi av fedme taler for seg selv. Som lege var jeg flasket opp med å stole på og lytte til moderne, kunnskapsbasert forskning. Alt annet ble avfeid som useriøst kvakksalveri. Var likevel tiden inne for å se om det lå noe verdifullt i gammel visdom? Var det på tide å gjøre som «First Nations»-folket i Alaska, og vende tilbake til forfedrenes kosthold for å bli friske? I ankomsthallen på McCarran-flyplassen kom den engelske kvinnen fra flyet bort til meg og takket varmt for hjelpen. Jeg vet ikke om hun forstod det, men det gjorde meg virkelig glad. Når alt kom til alt, var muligheten til å kunne hjelpe andre mennesker selve grunnen til at jeg ville bli lege. Hvordan kunne jeg leve med meg selv om jeg fortsatte å gi pasientene mine livsstilsråd som åpenbart ikke virket?
29