OVERSATT AV GURO DIMMEN, MNO
GR ØN LA
Ala sk a
ND
Shishmaref
N CA
AD
A
U SA li Ca for nia
Los Angeles
New York
MEXICO
HAWAII CO
Mexicogolfen
AR ST
IC
A Am az
on as
BRA
SIL
B O LI V IA
CHILE
Spitsbergen
Beringhavet Sib
NO S V RG E ER IG E
ISLAND
RU
SS
LA
ir
ND
• Rotterdam KINA delh ave t
TYRKIA
A
N
KUWAIT
D
Mid
SU
SP AN
IA
Alpene
DIS AU B I A A AR
INDIA
ETIOPIA
Kilimanjaro TANZANIA MOSAMBIK
KO
Himalaya
RE
A
Fukushima
JAPAN
Cherrapunji
IN DO NE SI A MALDIVENE KIRIBATI
t 9 Egentlig burde du lese dette førs
1
Snøballer & vulkaner STO RI E O M K LI M A ETS T I D LI G E H I
Den gode, gamle jorda 12 De første 2 milliarder år 14 Snøballeffekten 16 Lenge leve karbonet 18 20 Hva tok knekken på dinosaurene Promp i havet 22
3
2
Istunger & mammuter
O M I ST I D O G SÅ N N
Velkommen til istiden 26 På bunnen av Beringhavet 28 På bunnen av Korallhavet 30 På bunnen av Nordsjøen 32 Vinter om sommeren 34 Lag din egen istid 36 Lava og solflekker 38
Luftbobler & årringer
E N D RI N G E R O M FO RS K N I N G PÅ K LI M A
På tide å forske litt 42 Steiner på flyttefot 44 46 Oppdagere av drivhuseffekten Jordas åndedrett 48 Den voksende hockeykølla 50 Fanget i isen 52 CO2-ets fingeravtrykk 54
5
Smeltevann & hetebølger
LI M A E N D RI N G E R O M K O N S E KV E N S E N E AV K
Klimaforvirring 76 Én grad varmere 78 Smeltende poler 80 Rart vann 82 Elver i havet 84 Surt hav 86 Heftig vær 88 Og så videre 90 På randen 92
4
Skorsteiner & kupromp
O M Å RSA K E N E T I L K LI M A E N D RI N G E R
Treverk 58 Dampmaskinen 60 Moste planter fra våtmarken 62 Moste sjødyr 64 Folk folk folk 66 Fra skorsteinene 68 Fra eksosrørene 70 Fra kua 72
6
Katastrofe & elendighet
E N D RI N G E R O N S E KV E N S E N E AV K LI M A O M K O N S E KV E N S E N E AV K
De gode nyhetene 96 Øyene som forsvant 98 Truede byer 100 Vi vil ha vann 102 Vinden som bringer regn 104 Flått, mygg og pollen 106 Svette 108 Mat til alle 110 Vannkamper 112
8
Hydrogen & insektburgere A E N D RI N G E R O M T I LTA K E N E M OT K LI M
OK, dette vet vi 132 Klar for fremtiden 134 Gjør det selv 136 På sporet av maten din 138 Fly på frityrfett 140 Kjøre på elektrisitet 142
10
Joda & neida
7
Ili pikaer & blekkspruter O M FØ LG E N E FO R N AT U RE N
Den plystrende ili pikaen 116 Hos bieteren 118 Mer enn isbjørnen 120 Yucca ja 122 Den siste gylne padden 124 Snurrebak & Co 126 Fargeløs Korall 128
9
Vindmøller & vannkraft O M F RE MT I D E N S E N E RG I
Kjære kull, gass og olje 146 Kandidat 1: sola 148 Kandidat 2: vind 150 Kandidat 3: vann 152 Kandidat 4: biomasse 154 Kandidat 5: jordvarme 156
Kandidat 6: kjernekraft 158 Og vinneren er … 160
E N D RI N G E R O M A LT M A S ET O M K LI M A
Isbjørnen Bogus 164 Det går bra 166 Det er deres skyld 168
Det har skjedd før 170 Det ordner seg 172 Flyet går uansett 174 Det er ingen vits 176
Klimabingo 178 Takk 180 Register 181
Egentlig burde du lese dette først En gang vokste det palmer i Arktis, i området rundt Nordpolen. Klarer du å se det for deg? De mest tropiske trærne du kan tenke deg på et sted som nå er dekket av snø og is. Og snart står de kanskje der igjen. For klimaet forandrer seg hele tiden. I istiden var det mye kaldere på jorda enn det er nå. Da dinosaurene levde, var det mye varmere. De siste årene har klimaet endret seg litt vel fort. Det er grunnen til at alle snakker om klimaendringer nå. Og de snakker om det selv om det er en ganske komplisert sak som tar for seg fysikk, kjemi, geologi, biologi, meteorologi … Hvordan kan amatører som du og jeg skjønne noe av det? For vi vil jo gjerne vite hva som skjer med isbjørnene, og hvorfor vi plutselig har så mange orkaner og oversvømmelser. Dette er grunnen til at jeg har samlet informasjon i noen år nå. Jeg har hentet den på nettet, i aviser og på TV, i bøker og fra folk som kan
8
mye om temaet. Og så har jeg prøvd å lage en oversikt til deg, og til
•
meg selv, slik at du og jeg kan klare å forstå mesteparten, selv om vi
9
kanskje ikke forstår alt. Bare husk at hvis du står fast et sted, så er det ikke noe problem. Bare les videre, så skjønner du det snart. Du kommer til å se at den store historien om klimaendringer handler om mye mer enn isbjørner og eksos. Derfor tar det også litt tid før disse tingene dukker opp i boka. Først må vi nemlig snakke om vulkaner, mammuter og skrekkslagne forskere. Deretter kan du lese alt om klimaendringene som skjer i dag. Hva kommer til å forandre seg? For hvem, hvor, hvorfor, når og hvordan kommer endringene til å skje, og er det fremdeles lov til å ta en varm dusj hver dag?
1 • Snøballer & vulkaner Der du kan lese om … at det har skjedd mye med jorda opp gjennom historien • hvor det første regnet kom fra • hvordan hele jorda kunne bli til en snøball • skremslene som krøp rundt mellom de første plantene • hvorfor dinosaurene døde ut • hvordan noen svære havpromper kunne forårsake en hetebølge. Kort sagt: Om klimaets tidlige historie.
Den gode, gamle jorda Du synes kanskje at foreldrene dine er gamle,
Pyramidene har også blitt ganske slitt i løpet av
eller pyramidene, eller dinosaurene på natur-
årene. Noen er det nesten ikke noe igjen av. Trilo-
historisk museum. Men sammenlignet med jorda
bittene har vært utdødd i lang, lang tid. Og det
er de faktisk ikke det. Jorda er mer enn 4,5 mil-
gjelder også for sabeltanntigeren.
liarder år gammel. Det er 10 ganger så gammelt
• O M K LI M A ETS T I D LI G E H I STO RI E •
som den første trilobitten som svømte i havet. 100
Som du skjønner, er heller ikke jorda det den en
ganger så gammelt som Himalaya, 1000 ganger så
gang var. Og i løpet av de mange millioner år som
gammelt som Lucy, et av de første menneskene på
er gått siden den ble til, har den hele tiden utvik-
jorda. 10 000 ganger så gammelt som sabeltann-
let seg. For 100 millioner år siden hang Amerika
tigeren. 100 000 ganger så gammelt som de første
og Europa sammen. På den tiden hadde ikke
hulemaleriene. En million ganger så gammelt
Australia blitt en øy ennå, mens India allerede
som de egyptiske pyramidene. 10 millioner gan-
var det. Fjell har oppstått og forsvunnet. På et
ger så gammelt som Mona Lisa. Og omtrent 100
tidspunkt var jorda fullstendig dekket av lava,
millioner ganger så gammelt som foreldrene dine.
en annen gang av is og snø. Havnivået har noen
Det er gammelt, det.
ganger vært høyere, andre ganger lavere enn det er i dag.
Jeg gjetter på at foreldrene dine har forandret seg litt opp gjennom årene. De ser nok litt annerledes
Heller ikke luftlaget rundt jorda har vært det sam-
ut i dag enn de gjør på barndomsbildene sine.
me. En gang fantes det mye mer oksygen i det enn det er i dag, en annen gang absolutt ingenting. Det er viktig å huske at jorda hele tiden forandrer seg. Det gjelder for landmassene, det gjelder for havet, og det gjelder for lufta. Og derfor også for klimaet.
De første 2 milliarder år Da jorda akkurat hadde blitt til, var det forferdelig varmt her. Det fantes fremdeles ikke noen termo-
nitrogen
metre eller værdamer som kunne måle temperaturen helt nøyaktig, men den lå nok på omtrent 2000 grader. Det var så varmt her at jordas ytterste lag hadde smeltet. Planeten vår var en eneste stor lavaball. CO2
metan
Rundt jorda oppsto det et tynt luftlag, atmo-
• O M K LI M A ETS T I D LI G E H I STO RI E •
sfæren. Den inneholdt ennå ikke noe oksygen,
De første årene var det ganske ville tilstander på
denne vidunderlige gassen du puster inn kanskje
planeten vår: Temperaturen lå på rundt tusen gra-
1000 ganger i løpet av en time. Men den inneholdt
der, vulkanene hadde utbrudd hele tiden, havet
nitrogen, og dessuten metan og karbondioksid.
var fylt av stinkende lava, og lufta var for giftig
Den sistnevnte gassen har så mange stavelser
til å puste i. Og verre skulle det bli. Et bombar-
og forekommer så ofte at vi bare kaller den CO2,
dement av meteoritter traff jorda. I flere hundre
akkurat som kjemikerne. Det uttales se-o-to.
millioner år smalt enorme steinblokker og isblokker inn i planeten vår. Isen smeltet og fordampet,
Metan og CO2 er skikkelig gode på å holde på var-
og på den måten kom det stadig mer vanndamp
men. Det er noe av grunnen til at det var så varmt
i lufta, altså vann i form av gass. Du kan ikke se
på jorda. Atmosfæren fungerte som et drivhus. Du
den, men du er fullstendig omgitt av den.
vet: sånne glasshus der man dyrker frem planter. Glasset slipper sollyset inn og holder på varmen, lenge. Denne drivhuseffekten gjør planeten god og varm. Men det kan bli for mye av det gode.
hydrogen
oksygen
Vannet kjølte ned jordas overflate til omtrent 200 grader. Flere steder begynte lavaen å stivne. Og stivnet lava er som stein. Slik oppsto jordskorpa vi lever på i dag. Isen fra meteorittene smeltet riktignok, men ikke alt fordampet. Flytende vann fylte havene. Og av vanndampen oppsto det første regnet.
gangen var det metanets tur. Metan fantes det nok av i atmosfæren. Når oksygen binder seg til metan, danner det CO2. Det er også en plagsom Fantes det virkelig ikke noe oksygen på jorda? Jo
drivhusgass, men ikke så ille som metan.
da, men det satt fast i vannet og i steinen. Oksygen er nemlig en innpåsliten liten rakker. Det
Altså: Oksygenet dannet CO2 sammen med
prøver hele tiden å danne forbindelser. Sammen
metanet, og bakteriene lagde oksygen av CO2-et.
med hydrogen danner det vann. Sammen med
Slik ble atmosfæren sakte, men sikkert mindre
jern og vann danner det rust. Sammen med
drivhusaktig.
14
•
metan danner det vann og CO2.
15
På et punkt oppsto det heldigvis bakterier som kunne gjøre CO2-et om til oksygen. Fotosyntese, kaller vi dette. Ved hjelp av sollys og vann spaltes CO2-et opp i ulike deler. Slik oppstår karbon (C) og oksygen (O2). Av karbonet kunne bakteriene bygge opp de bitte små kroppene sine. Og oksygenet som var igjen, klenget seg naturligvis med
CO2
en gang innpå jernet og andre metaller. Men etter en stund fikk metallene nok. Da var det ikke plass til mer oksygen. oksygen
Det eneste stedet oksygenet kunne gjøre av seg nå, var opp i lufta. Høyt oppe i atmosfæren dannet oksygenet en viktig beskyttelse mot UV-stråler fra sola, nemlig ozonlaget. Men oksygenet hang seg selvfølgelig på andre stoffer også. Og ja, denne
karbon
Snøballeffekten
• O M K LI M A ETS T I D LI G E H I STO RI E •
For omtrent 700 millioner år siden ble verdens
Snakker om å sage av greina man sitter på. For
største snøball til. Den var like stor som verden,
du må ikke tro at det er lett å overleve på en
for den var verden. Gjennomsnittstemperaturen
gjennomfrossen planet. I beste fall kunne man
på jorda hadde sunket til minus 45 grader. I flere
klamre seg til en undersjøisk vulkan
millioner år var verden nå dekket av et kilometer-
og sitte der og hutre sammen med
tykt lag med is. Man trengte ikke å være redd for å
bakteriefamilien sin. Det eneste man
gå gjennom, kan du si. Likevel var det altså ingen
kunne håpe på, var at jorda snart skulle
som gikk på skøyter.
begynne å tine.
Det eneste livet som fantes,
Men hvordan kunne en slik snøballverden oppstå?
var de bitte små urforfedrene våre: bakteriene
Det begynte selvfølgelig med en kraftig avkjøling.
som gjorde CO2 om til oksygen. På den måten
Det kan ha vært bakterienes fortjeneste, men fors-
skapte de en slags omvendt drivhuseffekt. Det ble
kerne har også andre teorier. Kanskje hadde sola
stadig mer oksygen i lufta og stadig mindre CO2.
et svakt øyeblikk, kanskje snublet jorda i sin egen
Derfor ble det også kaldere.
bane, eller kanskje en supervulkan formørket himmelen med tonnevis av støv. Det ble i alle fall kaldere på jorda. Polisene bredte seg ut.
Isen er hvit og reflekterer sola mye bedre enn landjorda gjør, eller vannet. Dermed forsvant mye av varmen ut i verdensrommet igjen, og så ble det enda kaldere. Isen vokste seg større og reflekterte enda mer sollys. På denne måten fungerte den hvite isen på sett og vis som en klimaforsterker: Kulda gjorde at det ble stadig kaldere. Over hele verden frøs havene til. Også rundt ekvator la det seg et tykt lag med snø og is. Eller som noen forskere hevder: et lag med slaps som hele tiden smeltet. I flere millioner år svirret jorda som en hvit isklode gjennom universet. De fleste bakterieartene døde ut.
16
Bare de artene som klamret seg til vulkanene, klarte
•
å overleve. Det må ha vært vulkanene som til slutt sørget for at isen smeltet også. Jordas indre var fortsatt en sydende masse av brennhet stein. Under isen knaket og freste det. Til slutt fant lavaen flere veier ut. Men det var faktisk ikke varmen som fikk isen til å smelte. Det var drivhusgassene, CO2 og metan, som vulkanene blåste opp i lufta. Dette er de gassene som holder på varmen. Sollyset som ble reflektert fra isen, forsvant ikke lenger rett ut i rommet. Og nå begynte isen å smelte flere steder. Hvitt ble erstattet med mørkere toner som holdt bedre på varmen. På den måten ble det varmere igjen på jorda, og i løpet av kort tid hadde hele snøballen smeltet.
17
Lenge leve karbonet Vi skal 500 millioner år tilbake i tid. Jorda feirer
pattedyr riktig ennå, men kjempeinsekter og and-
firemilliarderårsdagen sin og trilobittene får være
re store skremsler. Hva sier du til en én meter lang
med på festen. Det er blitt mye varmere nå som
edderkopp, en øyenstikker med et vingespenn på
jorda har sluttet å være en snøball. I havet oppstår
en halvmeter eller et tusenbein på størrelse med
det stadig nye former for liv: underlige skapnin-
et menneske?
ger med øyne på føttene, de sprøeste følehorn,
• O M K LI M A ETS T I D LI G E H I STO RI E •
pussige snabler, vemmelige pigger og innviklede
Dyr trenger karbohydrater for å vokse, og som
tentakler. Men over vannet vil de ikke være. Der er
energikilde. De spiser planter for å få i seg disse
det bare stein og lava. Det finnes ikke et leven-
karbohydratene. Så puster de inn oksygen som
de vesen å se der oppe, og ikke den aller minste
bidrar til å forbrenne maten. Ikke over ild, altså,
mosedott.
men inni kroppen, akkurat slik du også gjør. Under forbrenningen frigjøres det CO2. Dette puster
Men så skjer det noe: De aller første plantene
de ut. CO2-et kan plantene nå benytte seg av.
beveger seg opp på land. Lufta er fremdeles stappfull av CO2. Og det passer dem utmerket: Planter
På denne måten forflytter karbonet seg hele
trenger CO2 for å vokse. Akkurat som bakteriene
tiden. Det er i lufta, i plantene, i bakken og i dyra.
bruker de sollys og vann til å lage karbon av
Det blander seg med andre partikler. Sammen
CO2-et. Av dette kan de bygge blader, greiner og
med oksygenet danner det CO2. Med hydrogenet
frukter. Oksygenet som blir til overs, forsvinner
danner det metan. Og med oksygenet og hydro-
bare opp i lufta.
genet danner det karbohydrater. Det finnes ikke et levende vesen som klarer seg uten. Del vekten
På denne måten erobrer plantene litt etter litt
din på 5, så vet du hvor mange kilo karbon du har
landjorda. Snart skyter de i været som ugress.
inni deg.
Dermed blir det stadig mindre CO2 i lufta og stadig mer oksygen. Det gjør landjorda levelig også
Når mennesker, dyr eller planter dør, vender
for dyr. Det er ikke snakk om dinosaurer eller
karbonet tilbake til lufta. Det skjer ved at de
råtner: Bakterier og mugg bryter ned alt sammen.
ismasser bredte seg over
Hvis du lar et eple eller en brødskive ligge igjen
Nordpolen og Sydpolen igjen.
på tallerkenen i noen uker, kan du selv se og
Men denne gangen endte det
lukte det. Til slutt blir karbohydratene til karbon
ikke med en snøballjord. Kulda
og oksygen: CO2. For at det skal råtne, trengs det
holdt seg i nærheten av polene.
imidlertid mye oksygen. Hvis det finnes lite oksy-
Mellom dem var det varmere. Akkurat som nå fan-
gen, klarer ikke bakteriene å lage CO2. Da lager de
tes det altså mange forskjellige klimaer på jorda.
bare metan: karbon og hydrogen. Hvis det ikke finnes nok oksygen, klarer ikke bakteriene og muggen å gjøre jobben sin. For eksempel når en plante faller ned i vann. På de store skremslenes tid var dette ofte tilfellet, siden mange planter og trær vokste i sumpen. I en sånn sump rekker ikke oksygenet ned til de døde planterestene. Da råtner ikke plantene. Karbonet forsvinner i stedet ned i jorda. I flere hundre millioner år forsvant trær og planter ned i sumpen. De hadde hentet CO2 ut av lufta hele livet, og nå tok de det med seg ned i bakken. Slik forsvant det stadig mer CO2 ut av lufta, og mindre CO2 betyr lavere temperaturer. Store
Hva tok knekken på dinosaurene? For omtrent 230 millioner år siden tok dinosaurenes æra til. Dinosaurer i alle former og fasonger trampet, trippet og fløy over jorda. Inntil det for 66 millioner år siden falt en diger meteoritt ned fra himmelen. I nesten 165 millioner år hadde de holdt det gående, men nå døde de aller fleste ut. Hva det har med klimaet å gjøre? Mer enn du tror.
• O M K LI M A ETS T I D LI G E H I STO RI E •
165 millioner år er lenge. I begynnelsen hang alle verdensdelene sammen i et superkontinent som vi kaller Pangea. Her var det stort sett varmt
I utkanten av Pangea var det fuktig. Disse områ-
overalt, varmere enn det er nå. Men det fantes
dene grenset til havet, der regnet kom fra. I inn-
likevel store klimaforskjeller mellom innland og
landet var det tørrere. Der hadde de ørkenklima.
kystområdene.
Regnet nådde nesten aldri helt dit, akkurat som i innlandet i Australia i dag. Om natten og om vinteren ble det dessuten temmelig kaldt i innlandet, mens det på dagtid og om sommeren var glohett der. Nærmere havet var disse forskjellene mindre. Det er fordi det tar lengre tid for vann å kjøles ned og varmes opp enn for landmasser. Og temperaturen i havet har stor innvirkning på kystområdene. Det kan man også merke her i Norge. Fordi landet ligger ved havet, har vi ofte milde vintre, mens i Berlin og Moskva fryser det ordentlig til. Men Pangea forble ikke et hele. Det enorme området delte seg opp, og verdensdelene gled fra hverandre og ble til det verdenskartet vi kjenner i dag. På denne måten ble mange flere områder liggende ved havet. Klimaet ble fuktigere og temperaturforskjellene redusert. Til og med på Nordpolen var
det varmere enn det er i Nederland i dag. Dette
På denne tiden tok også et ustoppelig vulkan-
betydde at dinosaurene virkelig kunne erobre
utbrudd til i India. I millioner av år fortsatte
hele verden, fra Nordpolen til Sydpolen, og alt det
lavaen å strømme ut. Helt til det hadde skapt et
som fantes imellom. Og det klarte de uten verken
lag som var 2 kilometer tykt, over et område på
pels eller pelskåpe.
størrelse med Frankrike. Vulkanen pumpet en enorm mengde CO2 opp i lufta. Støvet formørket
Men du vet jo hva som skjedde: For 66 millioner
sola, og dermed ble det kaldere i et par år og
år siden døde dinosaurene ut. De fleste forsker-
plantene døde. Men så ble det tvert imot varmere
ne tror det kan ha sammenheng med en diger
på grunn av alt CO2-et fra vulkanen og de døde
stein som traff jorda. Ved Mexico er det funnet et
plantene.
krater på størrelse med Trøndelag. Det må ha blitt forårsaket av en meteoritt med en diameter på 10
Som du ser, er det mange ting som påvirker kli-
kilometer. Men dinosaurene døde ikke ut fordi de
maet. Et endret verdenskart kan gjøre det våtere
fikk en diger stein i hodet. Det vil si, kanskje et par
eller tørrere. Meteoritter, skogbranner og vulkaner
av dem var så uheldig å være på feil sted til feil
tilfører luften ekstra CO2 og ekstra støv. CO2-et var-
20
tid. Og det var kanskje like greit. De trengte i alle
mer opp jorda. Støvet kjøler den ned fordi sollyset
•
fall ikke å oppleve de fryktelige konsekvensene av
ikke klarer å trenge igjennom. Men det fører også
21
kollisjonen.
til at planter dør, og dermed at mer CO2 frigjøres.
For jammen fikk meteoritten støvet til å løfte seg.
De siste dinosaurene fikk kjenne dette på krop-
Sola var formørket i mange år etterpå. Det førte
pen. De opplevde store naturkatastrofer. Alle
til at plantene og algene slet. De trenger jo sol-
katastrofene påvirket klimaet på den tiden. Og
lyset for å overleve. Fordi plantene døde, døde de
klimaet hadde en katastrofal påvirkning på dino-
planteetende dinosaurene også. Og da de kjøtt-
saurene.
etende dinosaurene hadde spist den siste planteetende dinosauren, var det ikke noe særlig igjen til dem heller. Med rumlende mager møtte de siste dinosaurene sitt endelikt. Meteoritt-kollisjonen må ha satt i gang store skogbranner. Dermed døde mange trær, og lufta ble fylt med CO2. Og du vet jo hva dét betyr: ekstra drivhusgasser og dermed ekstra varme. Det gjorde det neppe enklere for de svekkede dinosaurene.
Promp i havet I våre dager er Nordpolen og Antarktis (Sydpolen)
I løpet av omtrent 20 000 år hadde det blitt 5
øde, tørre, iskalde områder med lite liv. Men for
grader varmere i verden. Geologer og klimatologer
55 millioner år siden vokste det masse trær der.
anser det som en vanvittig rask endring. Tem-
Det var 25 grader i lufta, og ikke engang på mørke
peraturstigningen fant sted fordi lufta plutselig
polarnetter sank temperaturen under null. Det
ble tilført en hel del CO2. Kanskje på grunn av
vokste palmer i Arktis, trær som fra naturens side
vulkanutbruddene, men dette vet de ikke helt
bare forekommer i varme strøk. På denne tiden
sikkert. Hetebølgen ble antakeligvis forverret av
fantes det nemlig ingen is på polene. Isbjørnene
flere kjempemessige promper fra havet.
og polarharene var ennå ikke oppfunnet. I stedet lusket forfedrene til krokodillene og flodhestene
Disse prompene besto først og fremst av metan-
rundt i nordpolområdet.
gass som hadde ligget trygt på havets bunn i millioner av år. Metanet var et resultat av råtnende dyre- og planterester. For du vet jo hva som skjer: Hvis det ikke finnes noe oksygen i nærheten, omdanner bakteriene det bare til metan. På grunn av den lave temperaturen på
havbunnen frøs metanet mer eller mindre fast
For omtrent 35 millioner år siden løsnet Australia
der. Til det ble varmere. Da ble metanet frigjort,
og Sør-Amerika fra Antarktis. Det betydde at det
men den hadde ikke noe sted å gjøre av seg.
kalde vannet rundt Sydpolen begynte å strømme
Trykket ble stadig større. Og du vet jo hvordan dét
i sirkler. Det varmere vannet nådde ikke lenger
kjennes. Det var ikke lenger til å holde ut. Med
frem til Antarktis. Og så ble denne verdensdelen
store eksplosjoner løsrev metanet seg fra havbun-
avkjølt. Trærne forsvant. Innlandsisen oppsto. Det
nen, steg opp mot overflaten i digre luftbobler og
kalde vannet ble enda kaldere, og nå kjølte det
smalt ut over havet. Pang, og så opp i atmosfæren.
ned resten av havet også. Planeten var klar for
Sammen med CO2-et sørget metanet for at jorda
istiden.
fortsatte å være et drivhus i mange år fremover. Så varmt har det aldri vært på jorda siden den gangen.
22
• 23
2 • Istunger & mammuter Hvor du kan lese om … hvorfor den ene istiden ikke er lik den andre • hvordan indianerne kom seg til Amerika • hvordan det store korallrevet oppsto utenfor Australia • hva menneskene på Nordsjøbunnen spiste • hvor man feirer jul i bikini • hva som er oppskriften på en god istid • at solflekker ikke har noe med det å gjøre. Kort sagt: om istid og sånn.
Velkommen til istiden
• O M I ST I D O G SÅ N N •
Nå skal jeg fortelle deg noe ikke så mange vet.
som innlandsis, da vet ikke jeg. Denne isen har
Noe du kanskje ikke blir så glad for, eller kanskje
ligget der i 2,5 millioner år allerede. Hele denne
blir du det. Kanskje får du gåsehud av det. Skal
tiden har vi befunnet oss i en istid. Samme istid
jeg bare si det? Egentlig … egentlig … egentlig
som mammutene og sabeltanntigerne fikk opp-
befinner vi oss midt i en istid akkurat nå. Helt
leve. Men de levde i en litt kaldere del av den. I
sant. Du og jeg og alle mennesker i hele verden
den delen vanlige folk, som du og jeg, kaller istid.
lever midt i en istid. Det gjorde vi i går også, og
Og det er det som står i mange bøker og på mange
det har vi gjort i hele vårt liv. Det er selvfølgelig
nettsteder. Det er sånn folk er vant til å se på det,
en varmere del av istiden, men offisielt sett er
med mindre man er geolog, da.
det istid nå. Geologene mener nemlig at det må regnes som istid så lenge det ligger innlandsis
Dermed har vi altså et lite problem. Vi kan jo ikke
et eller annet sted på kloden. Og geologer er
si at det fantes en istid i istiden. Så hva gjør vi? Er
folk som studerer jorda. Så de burde vite hva de
vi enig med geologene og sier at istiden har vart i
snakker om. Og de har jo rett. Bare se på Antarktis
2,5 millioner år? Eller skal vi bare kalle de ekstra
og Grønland. Der er isen et par kilometer tykk. På
kalde periodene for istid, slik vi er vant til? Det er
høyde med Alpene. Og hvis ikke dét kan regnes
kanskje det enkleste for hjernen vår. Ellers må vi gjøre om på alt og flytte mammut- og bjørnefeller fra den ene hjernecellen til den andre igjen. For et styr. La oss være enig om at i denne boken er en istid først en istid hvis det er mye kaldere enn nå.
I løpet av de siste 2,5 millioner årene har det vært omtrent 25 slike istider. Ekstra kalde perioder da isen ikke begrenser seg til Nord- og Sydpolen, men brer seg ut, stadig lenger. Slik at den om sommeren også dekker Canada og de nordlige delene av Skandinavia og Russland. Isen brer seg stadig lenger ut og skyver sand, leire og steiner foran seg. Åser og skoger jevnes med jorda. I enden av istungene oppstår det forhøyninger i landskapet, som vi nå synes er helt naturlige. Noen ganger brer isen seg helt ned til kontinentet, men ikke alltid. Og hver istid får enorme konsekvenser. I løpet av en istid snør det mye mer enn det regner. All snøen som havner på land eller is, blir liggende og holder vannet fast. Dermed strømmer det mye mindre vann ut i havene igjen, selv om vannet fortsetter å fordampe. Og på den måten synker vannet i havet, og mennesker og dyr kan spankulere over havbunnen. Og de lar seg ikke be to ganger.
26
• 27
På bunnen av Beringhavet Når man først er klar over det, ser man det med en gang. De tidligste innbyggerne i Amerika, indianerne og inuittene, ser litt asiatiske ut. De har mørkt hår uten krøller, og øynene og hudfargen kan ofte minne litt om for eksempel kinesiske folkeslag. Dette er ikke tilfeldig, og det har litt med istiden å gjøre. De første menneskene dukket opp i Afrika. Alle nålevende mennesker stammer fra dem. Fordi det ble stadig flere av dem, flyttet noen familier lenger vekk. Først dro de til Europa og Asia. Det tok titu• O M I ST I D O G SÅ N N •
senvis av år før de hadde spredd seg til de østligste delene av Asia. Sakte, sakte, fra mor til barn, endret utseendet seg. De fikk lysere hud. Det var praktisk i områder som lå lenger unna ekvator, der sola ikke sto så høyt. For lys hud hjelper kroppen til å lage tilstrekkelig med D-vitamin selv med bare litt sollys. Mellom Asia og Amerika ligger Beringhavet. I dag må man krysse 80 kilometer med vann. For 20 000 år siden var ikke det nødvendig. Da hang Asia og Amerika sammen. På grunn av istiden var mye av
Menneskene som beveget seg inn i Amerika, støtte
vannet lagret i innlandsisen. Såpass mye at hav-
på noen store dyr. For eksempel kjempebeveren,
nivået var 120 meter lavere i hele verden. De første
huleløven, sabeltannkatten, skrekkulven, mam-
menneskene som kom til Amerika, levde i flere
muten og megatheriumen: et dovendyr på størrel-
tusen år på det som nå er havbunnen. Forhåpent-
se med en elefant. De fleste kjempedyrene hadde
ligvis brant de bål, i det minste, for det var forfer-
bodd her i millioner av år allerede. De hadde aldri
delig kaldt der. Da isen begynte å smelte, beveget
sett et menneske før. Et par tusen år senere hadde
noen grupper seg videre og befolket den nordlige
alle kjempedyrene i Nord- og Sør-Amerika dødd
delen av Nord-Amerika. Det ble inuittene. Andre
ut. Kan det ha vært fordi menneskene jaktet på
dro sørover: Det ble indianerne.
dem? Det kan se slik ut.
28
• 29
På bunnen av Korallhavet Det største korallrevet i verden ligger i Korallhavet utenfor Australia. Det består utelukkende av koralldyr og heter Det store barriererevet. Totalt er revet 2600 kilometer langt. Det består av 900 øyer og mange flere rev, som alle ligger rett under havoverflaten. Utallige fargerike fisker og andre dyr svømmer rundt her. Fisker som ser ut som Nemo og Dory, men med mindre øyne, færre venner og mye kjedeligere liv. Klimaendringer er en alvorlig trussel for Det store barriererevet. Men det skal vi komme tilbake til • O M I ST I D O G SÅ N N •
senere. Det var imidlertid også klimaendringer
havet så lavt her at nesten alle øyene i Indonesia
som var årsaken til at revet oppsto. Dette har
hang sammen. Aboriginene kunne dermed gå fra
forskerne akkurat oppdaget. De opprinnelige
Sumatra til Java og deretter til Bali. Bare på et par
innbyggerne i området, aboriginene, har visst det
steder var det såpass dypt at de må ha brukt båter
en stund.
for å komme seg til Australia.
I likhet med de første amerikanerne kunne
De ankom for omtrent 50 000 år siden og spredte
aboriginene takket være istiden krysse over fra
seg ut over hele Australia. Yidinji-stammen slo
Asia. I dag trenger man en ferge eller et fly for å
seg ned ved kysten av Korallhavet, der det på den
få til det samme. Men på den tiden sto vannet i
tiden ikke fantes en eneste korall. I titusenvis av år bodde de på en stor slette ved havet. De sanket skjell mellom steinene, fanget fisk i havet og skremte opp havfugler fra skogen langs kysten. Det som er så kult, er at dagens aboriginer fremdeles forteller historier om forfedrene sine fra den gangen. Ved hjelp av en dans og en sang formidler folket disse historiene videre til barna og barnebarna sine. En av disse dansene forteller
30
• 31
Slik forteller aboriginene hverandre historien om da havnivået steg. En historie som stemmer fullstendig overens med de siste vitenskapelige oppdagelsene. Minus den sinte fisken, da. For 14 000 år siden begynte virkelig havet å stige. Det var på slutten av istiden, og innlandsisen var i ferd med å smelte. Litt etter litt ble sletten yidinjiene levde på satt under vann. Landet ble historien om Gunyah og den hellige fisken.
til en sump, sumpen ble til hav, og åsene ble til
Gunyah dro ut for å fiske med spydet sitt. Han
øyer. Der det før hadde vært en slette, var det nå
kastet spydet mot en glitring i overflaten. Men
et grunt, varmt hav. Perfekt for utviklingen av et
fillern, det viste seg å være en piggrokke, den hel-
stort korallrev. For i et grunt hav kan sola nå helt
lige fisken! Fisken ble sint og rettet seg opp. Med
til bunns. Og algene i korallene trenger sol for å
vingene brakte den havet i bevegelse, og vannet
vokse. På denne måten kunne altså det største
begynte å stige.
levende byggverket på jorda bli til: Det store barriererevet.
På bunnen av Nordsjøen Hvis du står på stranden i Scheveningen i Nederland eller Blankenberge i Belgia, kan du se ut over
mellom Nederland og England var i det
den endeløse vannoverflaten i Nordsjøen. Du får
store og det hele borte.
kanskje øye på noen fiskebåter og et par frakteskip som venter på å få komme inn til havnen.
Fiskerne i Nordsjøen får ofte gamle bein i garn-
Det er vanskelig å forestille seg at millioner av dyr
ene sine. Av og til finner de spor etter mennesker
lever livet sitt under disse skipene, i de grå vann-
også. Økser og gevir med små utsmykninger. For
massene. Haien jager silda. Flyndrene skjuler seg
omtrent 10 000 år siden levde folk som jegere
i sanden. Eremittkrepsen leter etter en ny bolig.
og sankere på de lavtliggende slettene mellom
Utallige naturfilmer utspiller seg like utenfor
England, Nederland og Danmark. Et område vi i
synsranden din.
dag kaller Doggerland. De lagde hytter av greiner, kanoer av trestammer og pilspisser av stein. Det
• O M I ST I D O G SÅ N N •
Enda vanskeligere er det å forestille seg hvor-
var nok av mat i området. Med litt flaks kunne de
dan det var her for flere tusen år siden. Hvis du
spise varierte måltider hver eneste kveld: hjorte-
tømmer havet, kommer du til å finne bein etter
stek på mandag, blåskjell på tirsdag, andelår på
mammuter, huleløver, hyener, hester og neshorn
onsdag, elg på torsdag, fiskesuppe på fredag, svi-
på bunnen. Det var de dyrene som bodde her for
negryte på lørdag og oterbiff på søndag. Men greit:
50 000 år siden. Denne delen av Nordsjøen var
Du og jeg vet at Doggerland ikke er et blivende
nemlig en stor gresslette. Her fantes det åser, og
sted. Isen kommer snart til å smelte, Nordsjøen er
her strømmet det elver, her vokste det blomster og
på vei.
busker. Verden befant seg midt i en istid. Vannet Smeltevannet fra innlandsisen fikk vannet til å stige med omtrent 2 meter per århundre. Først flommet vannløpene i Doggerland over, og området ble stadig fuktigere. Snart tok hjorten, elgen og svinet beina på nakken. Mens menneskene ble. Det fantes fremdeles mange steder der man ikke var plaget av vannet. De måtte riktignok tilpasse menyen litt. Det ble mer vannfugl, oter og fisk. Men vannet fortsatte bare å stige.
Om de siste innbyggerne i Doggerland klarte seg, vet vi ikke. Kanskje flyktet de opp i høyden der det var tørt, på Doggerbank, en åsrygg som litt etter litt ble til en øy. Eller kanskje dro de bare inn på fastlandet. La oss håpe det. For 8200 år siden kom det nemlig et jordskred i Norge som resulterte i en voldsom flodbølge. En ekte tsunami som skylte innover hele Nordsjøkysten og antakeligvis over Doggerbank også. Uansett: Det er ikke blitt funnet pilspisser eller andre spor av mennesker siden. På dette punktet hadde alle som bodde på havbunnen dratt.
32
• 33
Vinter om sommeren I løpet av den siste istiden var det i gjennomsnitt
er det motsatt: Da er det sommer på den sørlige
fire grader kaldere enn det er nå. Da snakker vi
halvkule, og da befinner altså jorda seg nærmere
virkelig klimaendringer. I tusenvis av år hadde
enn om vinteren. Men så mye varmere blir ikke
det vært vinter året rundt i store deler av verden.
sommeren av dette. Avstanden til sola har altså
Og for hvert 100 000 år som gikk, kom den lange
ikke så mye å si for årstidene.
vinteren tilbake. I neste avsnitt finner du en oppskrift på slike istider. Men først er det greit å vite
Nei, årstidene oppstår fordi jorda står litt skjevt.
hvordan årstidene fungerer.
Når det er sommer hos oss, er den nordlige halvkule vendt mot sola. Det merker du ved at dagene
• O M I ST I D O G SÅ N N •
Hvorfor er det varmt om sommeren og kaldt om
blir lengre og sola står høyere. Lengre dager sør-
vinteren? Mange tror det er fordi jorda befinner
ger for at sola har mer tid til å varme opp jorda.
seg nærmere sola om sommeren enn om vinteren.
Og når sola står høyere, trenger ikke solstrålene å
Men det er tøys og tull. For mens det er sommer
reise like langt gjennom atmosfæren, og dermed
på den nordlige halvkule, er det vinter på den
blir det mer varme igjen. Dessuten er solstrålene
sørlige. Et halvt år senere er det omvendt: Da er
ekstra sterke: Hvert stykke hud eller jord mottar
det vinter hos oss og sommer i Australia. Der nede
mer sol om sommeren enn om vinteren.
feirer de jula i bikini på stranden.
Man kan lett rekonstruere dette med en lommelykt eller en prosjektør.
Det er riktig at jorda ikke alltid befinner seg like
Pek lommelykten rett på veggen, slik
langt fra sola. I løpet av et år foretar jorda én
at det oppstår en fin, rund lysflekk. Sånn skinner
runde rundt sola. Det er bare det at denne run-
sola når den står høyt. Så kan du peke lomme-
den ikke er en sirkel, men en ellipse. Rundingen
lykten skrått mot veggen. Det kommer like mye
har omtrent samme form som en sammenklemt
lys ut, men lyset spres ut over et større område.
rockering. Når det er sommer på den nordlige
De ulike delene av veggen får altså mindre lys og
halvkule, befinner jorda seg 5 millioner kilometer
mindre varme. Akkurat som jorda om vinteren.
lenger fra sola enn om vinteren. Et halvt år senere
Lag din egen istid Oppskriften på en istid handler først og fremst
Send en hel masse fukt mot polene. Det er nødven-
om tid. Det viktigste er at det for hvert år som går,
dig for å få laget snø. I millioner av år hadde vi in-
faller mer snø enn det smelter. Hvordan gjør man
gen istid. Det er visstnok fordi det fantes en sprekk
det?
mellom Nord- og Sør-Amerika. Dermed kunne fisken med letthet svømme frem og tilbake mellom Stillehavet og Atlanterhavet. Vannet strømmet
Pass på at verdensdelene ligger som de skal. Ikke
også frem og tilbake. Langsomt ble imidlertid
klumpet sammen slik som i dinosaurenes tid.
Nord- og Sør-Amerika skjøvet mot hverandre, helt
For å skape en istid må store deler av landområ-
til forbindelsen mellom de to havene ble brutt. Da
dene være dekket av is. Dette får vi bare til hvis
slapp ikke en eneste fisk igjennom. Bare i det høye
det ligger store landmasser i de kalde områdene,
nord og det fjerne sør kunne vannet nå strømme
altså i nærheten av polene. Som nå, med Antark-
fra det ene havet til det andre. Strømmene i havet
tis på Sydpolen og med Alaska, Canada, Grønland,
endret seg fullstendig. Dermed ble mer fuktig luft
Skandinavia og Russland ved Nordpolen. På den
flyttet nordover, og så kom det mer snø.
måten faller ikke all snøen i havet, men oppå land, hvor den kan bli liggende.
Sørg for at vintrene er varme og somrene kjølige på den nordlige halvkule. For i dette området